SINDRE LEGANGER OG JOHNNY BRENNA
60 METEREN KAMPEN MOT KLOKKA
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-48396-8 1. utgave, 1. opplag 2015 Omslagsdesign: Miriam Edmunds Foto: Fredrik Varfjell Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Satt i 9,5/11,5 pkt. Sabon og trykt på 100 g Amber Graphic 1,25. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Innhold Kapittel 1. Den første økten . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2. Distansen som forsvant . . . . . . . . . . Kapittel 3. En alfahanns fall . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4. «The big T» . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5. Tilbake på banen. . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6. Da Leif Olav ble Gud . . . . . . . . . . . Kapittel 7. De små marginers idrett . . . . . . . . . Kapittel 8. Folkesprinten . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9. Rekordholderen . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 10. Per vs. Johnny . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 11. Selvbedragets distanse . . . . . . . . . . . Kapittel 12. Johnnys akilleshæl. . . . . . . . . . . . . . Kapittel 13. Generalprøven. . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 14. Druetråkking. . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 15. 60-metersmerket . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 16. Finalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9 15 22 30 38 50 56 72 76 84 88 95 103 108 113 117 125 128
60-meteren Verdensrekorder Kvinner Irina Privalova 6.92 Menn Maurice Greene 6.39
(Russland, 1993) (USA, 1998)
Olympiske rekorder Kvinner Ingen Menn Alvin Kraenzlein 7.0 Archie Hahn 7.0
(USA, 1900) (USA, 1904)
Norgesrekorder Kvinner Ezinne Okparaebo 7.10 (2015) Menn Jaysuma Saidy Ndure 6.55 (2008) Veteran 50–54 år Kvinner Anny Undheim 8.70 Menn Per Sletholt 7.68 Johnny Brenna *.**
(2010) (1996) (2015)
7
Kapittel 1
Den første økten 30. november 2014. Et tynt lag frost dekker idrettsbanen på Jessheim. Gjennom tåken skimtes en ensom bil utenfor den nybygde flerbrukshallen. Det er tidlig morgen den siste søndagen før advent, i husene rundt omkring er det akkurat tent lys i vinduene. Barn sitter foran TV-er og nettbrett, foreldre er i gang med frokosten. Hjemme hos familien Brenna har far allerede forlatt hiet. Inne i hallen løper Johnny Brenna rolig fram og tilbake langs langveggen, der kommunen har investert i et nylagt grønt dekke. 60 meter, helt nøyaktig. Johnny er 189 cm, veier 91 kilo. Tidligere spaner i Oslo-politiets enhet for organisert kriminalitet, i dag selvforsvarsguru og machomann. Det er hvert fall sånn han ønsker å framstå. Født 14. august 1964. Noen måneder inn i sitt femtiende år. Han veiver med armene for å få i gang blodsirkulasjonen, stopper opp ved enden og rister på beina. Svart treningstights og hettegenser, grå piggsko, håret ser sølvfarget ut. Johnny griper høyrefoten og tøyer framsiden av låret, slipper og rister litt. Genseren vrenges av før han tar oppstilling på startstreken. Johnny ser ned i bakken, litt svikt i knærne, han trekker pusten. Det er ingen andre i hallen, de første lekelystne ungene kommer ikke 9
før om noen timer. Perfekte forhold for mental demonutdrivelse. KJØR! De første stegene treffer utenfor de gulmalte linjene på banen, så samler han kroppen, blir mer kompakt. Han løfter hodet, på hvert steg presses luft ut gjennom sammenknepne lepper. Bam! Bam! Bam! Lyden slenges ut i hallen. Farten øker hele veien. Så ljomer det i en tjukkas. Johnny hiver etter pusten. Det er den jævla starten. Han kommer ikke ordentlig ut, får liksom ikke skyv. Sikkert to–tre tideler å hente bare der. I hånden holder han en stoppeklokke, for å vite omtrent hvor landet ligger. Metoden er å starte ved første løpesteg, stoppe idet han tror målstreken passeres. Nå viser den 7.5. Raskt. Men ikke raskt nok. Alle må løpe 60-meteren. Vi vet sjelden akkurat når og hvor, men plutselig står vi der på startstreken og må gjøre det beste ut av det. Vi setter den ene foten foran den andre, klare til å spenne ifra, og kikker opp for å se hva som venter ved målstreken. Slutten av en skolegård, kortveggen i en idrettshall, noen ganger en tjukkas å krasje i. Når de fleste av oss løper vår første 60-meter, gjør vi det på ordre. Da står gymlæreren vår ved målstreken, han som snart skal føre tiden inn i en notatbok. Tall som setter seg fast i hukommelsen og preger oss i årevis etterpå. 7.9 «Verden ligger åpen for mine føtter.» 9.4 «Med hardt arbeid kan jeg klare alt.» 12.8 «Veien er et mål i seg selv.»
For en ferdig utvokst sprinter består 60-meteren av mellom 35 og 40 løpesteg. De første fem er de viktigste. Ut10
fordringen er å få opp farten raskt. Med så få meter til disposisjon vil feilskjær i starten alltid ødelegge løpet. Så gjelder det å holde hele veien inn til målstreken uten å trå feil underveis. Det høres kanskje lett ut, men er faktisk ganske vrient. Man må lære av hvert steg, holde momentet oppe og ta med seg farten videre. Druetråkking leder ingen vei. Hvorfor løper vi akkurat 60 meter? Det er et fint tall. Vi finner det igjen i sekundenes løp rundt urskiven, i minuttenes gange, nedarvet til oss fra det gamle babylonske tallsystemet. Det gjelder å gjøre de rette tingene underveis, for sprint er en ensom øvelse. Ingen lagkamerater kan redde deg hvis du snubler. Trenerens brøl får deg ikke til å løpe raskere. Farten må skapes av løperen alene. En fot foran den andre. Skyv ifra. Gjenta til du er i mål. Blant toppidrettsutøvere konkurreres det sjelden på 60-meteren i dag. Det er for kort, man rekker knapt å komme i gang. Det finnes ingen premiepenger å snakke om på 60-meteren i Norge, ingen stor prestisje blant proffene. De løper den bare inne og bare fordi de må, mens den lengre banen utenfor gjerne er dekket av snø. Blant dagens sprintere er 60-meteren en treningsdistanse, forbeholdt de spesielt interesserte. Den har likevel en stolt fortid, hvor de store linjene i det siste århundrets friidrettshistorie i Norge kan spores. To ganger har den vært olympisk distanse. Blant ungdom og amatører er den fortsatt målestokken. For Johnny Brenna leder 60-meteren tilbake til ungdommen, da han fortsatt hadde mulighetene foran seg. 7.68 er norgesrekorden for menn i aldersgruppen 50–54, satt 11
av skoselgeren Per Sletholt i 1996. Målet er at rekorden ikke overlever vinteren. I hele høst har Johnny fulgt et egenkomponert treningsprogram, utviklet spesifikt for å øke kroppens produksjon av testosteron. Tre ukentlige økter, i tillegg til de vanlige timene med selvforsvar. Tirsdag: Styrketrening, særlig knebøy. Onsdag: Løpe ti 150-meters intervaller mens datteren er på turn. Lørdag: Eksplosiv styrke med spensthopp og frivendinger, der han røsker en vektstang fra gulvet opp til brystet.
Målet har vært å bli best mulig forberedt til i dag, for nå begynner den viktigste delen av reisen. Hver søndag morgen framover skal tilbringes på det grønne dekket i Jessheimhallen, med ti 60-metersintervaller for fulle mugger. Farten må opp, tiden ned. Johnny har kjent noe ligge og gnage lenge. Først kunne han ikke sette fingeren på det, men i løpet av noen måneder har følelsen konkretisert seg. 50 år, han er jo middelaldrende! Foran ham venter livets høst med alt det innebærer av kroppslig forfall. Hele Johnnys personlighet er basert på fysikk og maskulinitet – hvem er han hvis det forsvinner? Johnny vet ikke sikkert lenger. Gjennom alle årene i politiet hadde han forsøkt å framstå som alfahannen i en ulveflokk, men nå kjentes det som om valpene pustet ham i nakken. De første 20 meterne, fokuset må ligge der. Han vil aldri kunne hente inn mer på siste halvdel.
12
Johnny går tilbake mot startstreken. Borte i bagen ligger et nettbrett, han vil filme et løp så han kan se hva han må jobbe med. Mens kameraet innstilles gnir han seg på baksiden av låret – etter bare et par drag har muskulaturen begynt å bli sår. Det er risikoen med en gammel kropp. En skade og han er ferdig. Johnny vil ikke gi opp alfaposisjonen uten kamp. Derfor har den litt skrudde ideen om 60-meteren som åpenbarte seg sommeren før, etter hvert blitt viktig for ham. Alle som tvilte, ikke minst han selv, skal få se: Det er fortsatt kraft i den gamle kroppen. 7. mars 2015 er det NM i friidrett for veteraner. Han har tre måneder på seg. Venstrefoten på startstreken, høyrefoten spent bakover. Johnny bøyer nakken, trekker pusten. Et pip høres fra stoppeklokka, beina spenner ifra, drag nummer tre er i gang.