10 001 navn av Gulbrand Alhaug by Cappelen Damm AS

Gulbrand Alhaug

10 001 navn Norsk fornavnleksikon

Omslagsportretter. Fullt navn og fødested/oppvekststed for personene som er avbildet på omslaget: Anka Anne-Sultana Smilla Tana Vendil Vårild Vårin

Anka Ryall, Bergen Anne-Sultana Douvlos, Løten Smilla Glad Myrbakk, Tromsø Tana Pind Braut, Tromsø Vendil Wøien Alhaug, Lunner Vårild Gillund, Rissa Vårin Hofsøy, Reinøya (Troms)

Lars Palmar Soland Sylfest Tidemand Toke Vestar Wilbjørn

Lars Palmar Breivik, Harøya (Sunnmøre) Soland Glad Myrbakk, Tromsø Sylfest Lomheim, Hafslo Tidemand Myrbakk, Tromsø Toke Pind Braut, Longyearbyen Vestar Almeland Stub, Bergen Wilbjørn Hind Sandbakk, Tana

Vestar står ikke i dette navneleksikonet, og grunnen er at det er svært få (under fire) som har navnet.

© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-24184-1 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Jesper Egemar Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk: Livonia Print, Latvia 2011 Navnedager er gjengitt etter tillatelse fra Almanakkforlaget as. Forfatteren har mottatt stipend fra Det faglitterære fond. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no

Innhold

Forord .......................................................................................... INNLEDNING ............................................................................ Fagord i boka .............................................................................. Forkortelser og spesialtegn ......................................................... Materiale ..................................................................................... Utvalget av navn ......................................................................... Forklaringer til opplysninger i leksikonet ................................... • Statistiske opplysninger om navnet ....................................... • Rekkefølgen for navneopplysninger ..................................... • Mer om de fem punktene .....................................................

7 9 9 10 11 11 13 13 13 14

NAVNELEKSIKON ...................................................................

Navnesærpreg for de enkelte fylkene − Valgerd fra Hordaland og Hermod fra Troms ......................... Lag et nytt navn! ......................................................................... Norrøne navn − hva betyr leddene? ............................................ Sjeldne navn ................................................................................ Navn og kjønn ............................................................................. Navnetrender ............................................................................... • Nordiske og bibelske navn ................................................... • Navn fra oldeforeldregenerasjonen ...................................... Dobbeltnavn ................................................................................. De mest populære navnene fra 1900 til i dag .............................. Navnedager................................................................................... Baklengssortert navneliste ........................................................... Litteratur.......................................................................................

393 401 405 408 413 418 418 419 421 424 436 446 481

Forord

Dette navneleksikonet gir opplysninger om 10 001 fornavn, noe som er atskillig mer enn det som har vært vanlig i norske navneleksika og navnebøker. Således inneholder «Norsk personnamnleksikon» (1995) omtrent 6500 navn og Jørgen Ourens «Den store norske navneboka» (2009) litt over 3000 navn. Det er særlig tilsiget av utenlandske navn de siste 50 åra som har bidratt til at dette leksikonet har så mange som 10 001 navn, men verket innholder også en god del nordiske navn (særlig nylagede navn) som tidligere ikke har stått i navneleksika. Den som skal skrive om fornavn i Norge, kan ikke unngå å ta hensyn til opplysninger i det grundige og solide «Norsk personnamnleksikon» (2. utg. 1995 ved Kristoffer Kruken). Ikke bare i Norge, men også i andre nordiske land er dette leksikonet høyt verdsatt i det navnefaglige miljøet. Som forfatter av «10 001 navn» står jeg i stor gjeld til Krukens innsiktsfulle navnekommentarer, og dette gjelder særlig tolkningene hans av nordiske navn. Jeg har i de fleste tilfeller sluttet meg til Krukens navnetolkninger. «Norsk personnamnleksikon» har et klart vitenskapelig preg. Ved mange navn er det vist til annen faglitteratur, og en leser som søker mer detaljerte opplysninger om et navn, kan da gå videre til artikler og bøker som i større bredde tar for seg det aktuelle navnet. I «10 001 navn» er det ikke oppgitt faglitteratur i tilknytning til de enkelte navneoppslagene, og mer allment kan en si at dette leksikonet har et mer populærvitenskapelig siktemål enn «Norsk personnamnleksikon». Det er mitt håp at «Norsk personnamnleksikon» og «10 001 navn» kan utfylle hverandre. Et tysk navneleksikon har også vært en viktig kilde under arbeidet med «10 001 navn»: det imponerende firebindsverket «Historisches Deutsches Namenbuch» (1996–2003) av Wilfried Seibicke. Jeg har i mange tilfeller fulgt hans tolkninger av navn som har et annet opphav enn de nordiske. Når det gjelder annen faglitteratur som jeg har brukt, viser jeg til litteraturoversikten til slutt i leksikonet. Sammenlignet med andre navneleksika i Norden har «10 001 navn» en ekstra kulturhistorisk dimensjon: I mange tilfeller får leseren vite hvem som var først ute med det aktuelle navnet på 1800-tallet. Således var lærer, cand. theol. Brage Høyem den første som fikk navnet Brage. Han var født i Trondheim i 1874 og bosatt i Volda under folketellingen i 1900. Et viktig siktemål med «10 001 navn» har vært å gjøre greie for endringer i navnemønsteret siden år 1900. I denne sammenhengen er bl.a. termene oldemorsnavn og oldefarsnavn introdusert. Dette er navn som var en del brukt rundt 1900, og som nå har begynt å bli populære igjen, f.eks. Amanda og Theodor. 7

Forord

For hvert navn er det oppgitt hvor mange personer som har det aktuelle navnet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har tilrettelagt en navnebase der en bl.a. kan få opplysninger om hvor mange personer som har et bestemt navn. Her kan vi bruke Ann Kristin og Ann Tove Kristin som eksempler. SSBs statistikk omfatter ikke hvor mange som har Kristin som det andre eller tredje fornavnet, bare dem som har Kristin som det eneste navnet eller som det første av flere. Heller ikke navnebøker som bygger på SSB gjør dette, f.eks. «Fornavn. Norsk navneleksikon» (2003) av Birger Sivertsen og «Den store norske navneboka» (2009) av Jørgen Ouren. I «10 001 navn» derimot omfatter tallene også Kristin som det andre og tredje fornavnet. I noen tilfeller kan det bli stor forskjell mellom SSB og «10 001 navn». Et eksempel på dette er Synnøve – med 6839 kvinner i SSB mot 31 035 i «10 001 navn». Det er altså mange som har Synnøve som det andre eller tredje fornavnet. Under arbeidet med dette navneleksikonet har jeg fått nyttige opplysninger fra kolleger ved Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur (Universitetet i Tromsø). Jeg har også fått verdifull informasjon fra nordiske navneforskere, og i den sammenhengen vil jeg særlig takke disse to for opplysninger om henholdsvis finske og samiske navn: docent Minna Saarelma, Helsingfors universitet, og Håkan Rydving, Universitetet i Bergen. Ellers har Kari Skodvin i Cappelen Damm og Astrid Skår bidratt med opplysninger om kjente personer med det aktuelle navnet. Slike opplysninger har jeg også fått fra tidligere førstebibliotekar Jan Brodal (Universitetsbiblioteket i Tromsø). Til slutt vil jeg takke datakonsulentene Holger Hagan og Frank Efraimsen som har hjulpet til med å løse datatekniske problem under tilretteleggingen av navnematerialet. Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening ga meg et arbeidsstipend på fire måneder. Det var til god hjelp i startfasen på boka. En takk til alle som har bidratt til at dette navneleksikonet ble fullført! Hvis leserne oppdager feil eller har spørsmål og kommentarer, kan de gjerne kontakte meg via e-post: gulbrand.alhaug@uit.no. Tromsø i april 2011 Gulbrand Alhaug

Innledning

Før du begynner å slå opp på navn i leksikondelen, kan det være nyttig å lese om noen fagord og spesialtegn som er brukt senere i boka.

Fagord i boka Fordi dette leksikonet har et populærvitenskapelig siktemål, har det vært nødvendig å unngå faguttrykk som ikke er kjent blant folk flest. I språkvitenskapelig fagspråk vil en f.eks. si at «Gaut er apokopert form av Gaute», men i dette leksikonet vil uttrykket «e-løs form» bli brukt om Gaut. Her kommer det en alfabetisk oversikt over de viktigste faguttrykkene i leksikonet. a-form a-utvidelse Diminutiv

e-form e-løs form e-utvidelse Endelse

Etterledd Forledd Hankjønnsform

Benta er a-form av Bente. Fordi mange kvinnenavn ender på -a, kan Bente ved mønsteroverføring (analogi) få varianten Benta. Gunnhilda er en a-utvidelse av Gunnhild. Evita er diminutiv (i spansk) av Eva. Her er det endelsen -ita som betyr ’liten’. Tilsvarende kan vi si at Ingerlill – med endelsen -lill – er diminutiv («liten-form») av Inger. Diminutiv betegner noe som er lite, og derfor er liten-form satt i parentes bak fagordet diminutiv i leksikonet. Lise er e-form av Lisa. I norsk er endringen fra -a til -e nokså vanlig i trykksvak stavelse. Gaut er e-løs form av Gaute. Faguttrykket for dette er apokopert form. Alfhilde er en e-utvidelse av Alfhild. -ine er en endelse i Hans-ine (i fagspråket kalt suffiks). I navn har endelser ofte som oppgave å gjøre et mannsnavn til kvinnenavn (som Hans til Hansine med endelsen -ine) eller omvendt – et kvinnenavn til mannsnavn (Karen til Karenus med endelsen -us). -unn er etterledd i Tor-unn. Dag- er forledd i Dag-finn. Marelius er hankjønnsform av kvinnenavnet Marie. Her er altså hankjønnsform brukt på en litt annen måte enn i grammatikken.

Innledning

Hunkjønnsform

Hansine er hunkjønnsform av mannsnavnet Hans. I navnevitenskapen er movering en fellesbetegnelse for det som her er kalt hunkjønnsform og hankjønnsform. Kjæleform Bibbi er kjæleform av Birgit. Kjæleformer har ofte oppstått i barnespråket, og de har gjerne «barnespråksstruktur» som i Bibbi. Kortform Gitte er kortform av Birgitte og Magda av Magdalena. I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom kortformer og kjæleformer. I kjæleformer vil det ligge en nyanse av intimitet og nærhet. Sammendratt form Sevrine er sammendratt form av Severine. Her har en trykklett vokal, e, falt bort inne i navnet. I faglitteraturen vil en kalle Sevrine synkopert form av Severine. For å vise hvilke språklige prosesser som ligger bak varianter av et navn, vil leksikonet av og til oppgi språklige forklaringer til endringene. Et eksempel på dette er Magrete av Margrete (bortfall av den ene av de tre etterfølgende konsonantene rgr) –. Navnet er enklere å uttale med færre konsonanter.

Forkortelser og spesialtegn GT = Det gamle testamente NT = Det nye testamente For å spare plass er betydningen for et navn som kan staves på flere ulike måter, bare ført opp ved hovedoppslagsnavnet, f.eks. Vibeke. Ved stavevarianter står det en peker til hovedoppslagsnavnet, f.eks. fra Vibeche til Vibeke. * Dette tegnet er i leksikondelen brukt på navn som ikke er dokumentert i skriftlige kilder, f.eks. *Svartgeirr. Svartgeir er en såkalt rekonstruert form som må ha eksistert, og som ligger til grunn for det norrøne navnet Sverkir. I tabellene etter leksikondelen er dette tegnet brukt for å vise at det oppførte navnet inkluderer navnevarianter, f.eks. Jorunn* (som også omfatter Jorun). # Dette tegnet er ofte brukt på navn som ikke er oppslagsnavn i dette leksikonet, f.eks. #Nansine. (Nansine er ikke brukt etter 1900, men derimot på 1800-tallet.) Navnet er nevnt fordi det illustrerer et poeng ved omtalen av et annet navn, fornavnet Nansen. Fridtjof Nansen var så populær at en på 1800-tallet også laget kvinnenavnet #Nansine til etternavnet hans. Ellers brukes dette tegnet når vi skal forklare «utviklingshistorien» til et navn. Dette gjelder f.eks. Kanutta som går tilbake til latiniseringen #Canutta (hunkjønnsform av Knut). Det latiniserte #Canutta er altså ikke blant de 10 001 navnene i leksikonet, men det er tatt med for å forklare utviklingen fra Knut via #Canutta til Kanutta. ð Det norrøne ð (Gyða = Gyda) blir uttalt som engelsk the. Þ Det norrøne Þ (Þórr = Tor) blir uttalt som engelsk thing. o˛ Det norrøne o˛ (Bj˛orn = Bjørn) blir uttalt med å-lyd. í Strek over vokal markerer lang vokal i norrønt: Gísli (= Gisle).

Innledning

Materiale Materialet som ligger til grunn for dette leksikonet, kommer fra Sentralkontoret for folkeregistrering. Det omfatter de som er registrert i folkeregisteret på tre forskjellige tidspunkt: 1. januar 1960, 1998 og 2008. En som er født i f.eks. 1930 og lever i dag, vil være registrert tre ganger, men det er sørget for at ingen er «dobbeltregistrert» i det tallmaterialet som inngår i navneleksikonet. Materialet omfatter ikke alle som er født mellom 1900 og 2008. En som ble født i f.eks. 1910, men døde før 1960, vil ikke inngå i det materialet som leksikonet bygger på. Som nevnt i forordet gir ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) – i motsetning til dette leksikonet – statistiske opplysninger for navn i andre og tredje posisjon, f.eks. Synnøve i dobbeltnavnet Anne Synnøve. Dette betyr at «10 001 navn» bygger på et mye større navnemateriale enn SSB – 7 970 159 navneforekomster mot ca. 4 920 000 i SSB. (Ettersom SSBs navnestatistikk bare omfatter Synnøve som det eneste navnet eller som det første av flere navn, vil tallet på navneforekomster i SSB være det samme som tallet på innbyggere i Norge pr. 1.1.2011, dvs. ca. 4 920 000.) Dobbeltnavn blir i Norge skrevet med mellomrom eller med bindestrek, f.eks. Kari Anne eller Kari-Anne. I tillegg kommer de som skriver navnet sitt i ett, Karianne. I dette leksikonet er bindestreken i Kari-Anne erstattet med mellomrom, og navnet kommer dermed på linje med Kari Anne. De inngår altså i frekvensene for Kari og Anne. Derimot er Karianne regnet som et eget navn (i likhet med f.eks. Karen og Karoline). I materialet fins det en del navn med apostrof, f.eks. Linnéa. I de fleste tilfeller er slike apostrofer fjernet; frekvensen for Linnéa inngår i Linnea. I noen få tilfeller er varianten med apostrof valgt som oppslagsnavn, f.eks. André. Dette gjelder navn som oftest blir skrevet med apostrof. Utenlandske navn kan bli skrevet med spesielle bokstaver som folkeregisteret ikke bruker i Norge. I leksikonet er slike navn gjengitt slik de står i folkeregisteret, f.eks. Gudjon (ikke Guðjón som i islandsk). I forklaringen til navnet er det derimot brukt islandske bokstaver.

Utvalget av navn Statistisk sentralbyrå (SSB) praktiserer den regelen at de ikke oppgir hvor mange som har et navn dersom færre enn fire personer har navnet. Da kommer denne meldingen på nettsiden: «Det er 3, 2, 1 eller 0 kvinner som har Sessel som første fornavn.» Tanken bak dette er at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres. Også i dette leksikonet er denne regelen fulgt. Om vi skulle ha tatt med alle navn som minst fire personer har, ville leksikonet ha inneholdt langt mer enn 10 001 navn. Det har derfor vært nødvendig å kutte ut en god del, og dette har særlig gått ut over navn fra ikke-europeiske navnekulturer. Den som skal skrive et navneleksikon, bør kunne vurdere ulike tolkningsmuligheter for et navn, f.eks. om Reginald har sammenheng med det latinske regina (’dronning’), som «Oxford Dictionary of First Names» oppgir, eller om det har tysk opphav, slik «Historisches Deutsches Namenbuch» anfører. Med kunnskaper i europeiske språk kan en navneforsker her vurdere hvilken tolkning som er mest fornuftig. Derimot er det problematisk å ta stilling til 11

Innledning

forskjellige tolkningsalternativ for f.eks. arabiske navn om en ikke har kunnskaper i arabisk. Det er likevel en del muslimske navn i dette leksikonet, men om en ikke finner det navnet en leter etter, kan det være hjelp å få i et muslimsk navneleksikon som den danske navneforskeren Eva Villarsen Meldgaard har lagt ut på nettet: http://navneforskning.ku.dk/navnepaanettet/muslimske navne/ Et norsk navneleksikon kunne ha vært basert på navnestatistikk fra et materiale som bare omfattet personer født i Norge. I det materialet som var levert av Sentralkontoret for folkeregistrering, var det en kolonne som markerte personer født i utlandet. Data for disse personene er ikke inkludert i f.eks. navnestatistikken. Nå viser det seg likevel at det i en del tilfeller mangler markering for om en person er født i utlandet. Et eksempel på dette er det finske mannsnavnet Kari. En nærmere undersøkelse av materialet viste at de fleste menn som het Kari, etter all sannsynlighet var født i Finland, men dette var altså ikke markert i materialet. Dermed ble frekvensen for dette navnet høyere enn den ville ha vært om materialet bare hadde omfattet personer født i Norge. At et navn står i dette leksikonet, gir ikke uten videre noen garanti for at det vil bli godtatt av norske navnemyndigheter. Ved en rekke navn er det – bl.a. av navnehistoriske grunner – oppgitt at navnet stod på ei «forbudsliste» som Justisdepartementet hadde utarbeidet i 1970. I leksikonet gjelder dette hovedsakelig navn som også er brukt som etternavn. Godkjenningspraksisen har nå blitt liberalisert, og flere av de navnene som stod på «forbudslista» i 1970, er i dag godkjent, f.eks. Storm. Det er ikke alltid nevnt i leksikonet om et navn av denne typen har blitt tillatt igjen som fornavn. For å få vite dette kan du f.eks. ta kontakt med det lokale folkeregisteret. Sjansene for å få godtatt et navn av denne typen som fornavn er større om det kan påvises at det aktuelle navnet kan føres tilbake til et fornavn. Dette gjelder f.eks. Vinjar som – i tillegg til å være et etternavn – er et fornavn som kan føres tilbake til Vinsents. Om du er misfornøyd med navnet ditt (fornavn, mellomnavn eller etternavn), kan du søke om navneendring. Skjemaet finner du på nettet. Går du inn på Google og skriver «Meldingsskjema for navneendring», kommer det opp en nettside for Justisdepartementet, og der kan du velge om du vil ha skjema på bokmål, nynorsk eller samisk. Språkrådet kritiserte i 2004 Justisdepartementet for at den nye navneloven ble praktisert for liberalt. Eksempler på navn som har blitt godkjent (som fornavn eller mellomnavn), er Bånnski, Usjyldi, Keikoburger, Kolaautomat, Filibom-bom-bom, Batman, Gudergod, Halleluja, Tog og Hværsaagod-Takkskalduha. I det siste har godkjenningspraksisen blitt strammet inn. Heldigvis, vil nok mange si.

Innledning

Forklaringer til opplysninger i leksikonet Statistiske opplysninger om navnet For hvert navn står disse opplysningene i første linje: Norena BJØRGE

17 597

76 % 1908–72 51 % 1902 ¯

• Små bokstaver er brukt på kvinnenavn, store på mannsnavn. • Det er til sammen 17 som heter Norena, 597 Bjørge. • 76 % av de som heter Norena, har navnet som det andre fornavnet, ev. tredje fornavnet. Dette innebærer samtidig at 24 % av disse kvinnene har Norena som det eneste navnet eller som det første av flere fornavn. • Den første med navnet Norena på 1900-tallet er født i 1908, den siste i 1972. • Spesialtegnet ¯ i opplysningen 1902 ¯ betyr at den siste som har fått navnet Bjørge, er født i år 2000 eller senere. Når bare fire til ni personer har det aktuelle navnet, er det nøyaktige tallet på personer med navnet byttet ut med markeringen < 10 (= under 10), f.eks.: Iselilja

< 10

57 %

Det er altså mellom fire og ni kvinner som heter Iselilja. I slike tilfeller er det ikke oppgitt når navnet er brukt første og siste gang. Som tidligere nevnt, oppgir ikke Statistisk sentralbyrå antall navnebærere om de er færre enn fire. Dette er gjort for å unngå at enkeltpersoner skal kunne identifiseres. Dette leksikonet praktiserer altså denne regelen litt strengere i og med at nøyaktig antall navnebærere ikke er oppgitt når mellom fire og ni personer har navnet. I slike tilfeller blir det heller ikke opplyst første og siste år navnet er brukt. I dette leksikonet er det til sammen 1317 kvinnenavn og 1332 mannsnavn med mellom fire og ni navnebærere. Rekkefølgen for navneopplysninger Navneopplysningene kommer i denne rekkefølgen: 1. Betydning 2. Popularitet (i femårsperioder etter år 1900) 3. Kjente personer med navnet 4. Navnet brukt i skjønnlitteratur, film o.l. 5. Den første med navnet på 1800-tallet Disse fem opplysningstypene forekommer ikke ved hvert eneste navn. Det ville være urasjonelt å føre opp den samme betydningen under hver stavevariant, f.eks. for de åtte stavevariantene av Vibeke. I slike tilfeller blir det vist fra varianten, f.eks. Vibeche, til Vibeke der betydningen er oppgitt. Ellers gjelder det generelt for navnevariantene at opplysninger av type 2–4 står under navnevarianten: Thor Heyerdahl er nevnt under Thor, ikke under Tor. Når det gjelder den 13

Innledning

første med navnet på 1800-tallet (type 5), har det oftest vist seg å være mest fornuftig å plassere en eventuell navnevariant under hovedoppslagsnavnet. På 1800-tallet var nemlig stavemåten nokså tilfeldig, og ei som het Laila, kunne i folketellingen få stavet navnet sitt Layla. Den første med dette navnet i Norge er oppført som Layla Hansen i folketellingen, men opplysningen om dette står altså under Laila i leksikonet, ikke under varianten Layla. For at leserne skal slippe å bla for mye fram og tilbake når de skal gå fra variant til oppslagsform for å finne betydningen til et navn, f.eks. fra Thyra til Tyra, er det i begynnelsen av navnet gjort disse justeringene i alfabetiseringen: – Th kommer rett etter T. Thyra står altså rett etter Tyra. – W kommer rett etter V, f.eks. Wilhelm rett etter Vilhelm. En slik samalfabetisering av V og W kan en finne i svenske leksika og ordbøker, f.eks. «Bonniers svenska ordbok». Ellers følger Aa rett etter Å, f.eks. Åse – Aase. I de få tilfellene Aa blir uttalt med a-lyd, f.eks. i Aaron, står slike navn under A. Mer om de fem punktene 1. Betydning En god del navn har opphav i norrønt, og de fleste av disse består av to ledd. For slike toleddete navn er betydningen oppgitt på en kompakt måte for å spare plass. Samtidig skulle denne måten å gjøre det på være tydelig nok til å få betydningen klart fram: Norrøn form var Her-fríðr = ’hær + vakker’ Forleddet betyr altså ’hær’, etterleddet ’vakker’. Også toleddete navn fra andre germanske språk har samme oppføringsmåte, f.eks. det tyske Gerhard og det engelske Edgar: Ger-hard = ’spyd + hard’; Ed-gar = ’rikdom + spyd’. Her har vi altså samme betydning (’spyd’) i det tyske Ger- og det engelske -gar. Og vi ser slektskapet med det norske Geir som har samme betydning. Det er viktig å understreke at vi i de fleste tilfeller ikke kan utlede en meningsfull betydning av navnet som helhet når vi har å gjøre med et toleddet navn. Herfrid betyr altså ikke ’hærvakker’. I toleddete ord kan vi derimot finne en meningsfull betydning, f.eks. hærtokt som kan omskrives med ’tokt med hæren’. Likevel kan vi i enkelte navnebøker finne «meningsfulle» forklaringer av toleddete navn. Således kan Herfrid være forklart som ’vakker kvinne i hæren’, men dette er ikke en korrekt forklaring av betydningen. Også i Aftenpostens navnespalte kan vi finne betydninger av denne typen, f.eks. Herbjørn forklart som ’stridsbjørn’ (Aftenposten 14.1.11). Nordmenn på 1000-tallet – og tidligere – kombinerte ledd nokså fritt, og et navn som Ørnulf kunne framstå som en sterk navnekombinasjon. Men som helhet gir ikke Ørnulf meningsfull betydning. Det måtte i så fall være et slags fabeldyr (blanding av ørn og ulv). Et annet eksempel på slike navn som ikke gir meningsfull betydning som helhet, er Gunnhild der både Gunn- og -hild betyr ’strid’. I enkelte tilfeller kan en riktignok finne en meningsfull betydning i navnet som helhet, og dette gjelder bl.a. når navnet opprinnelig har vært et tilnavn, f.eks. Kolbrun. Navnet har betydd ’hun med svarte øyenbryn’. Også noen toleddete navn fra gresk kan gi mening som helhet, f.eks. Filip (’hestevenn’) og Kristoffer (’Kristus-bærer’). 14

Innledning

I noen tilfeller kan det være interessant å vite når navnet ble brukt for første gang. Dette gjelder særlig navn som er laget i Norge på 1800-tallet og senere. I slike tilfeller er ofte året for førstegangsbruken oppgitt. Det er hovedsakelig folketellingene for 1865, 1875 og 1900 som har vært kildene for disse opplysningene. Når navnet er tatt i bruk etter 1910, og under 10 personer har det aktuelle navnet, er det ikke oppgitt nøyaktig år, men den tiårsperioden da navnet først ble tatt i bruk, f.eks. 1920–30. Grunnen til dette er at enkeltpersoner ikke skal identifiseres. Når det fins varianter av samme navn, er betydningen vanligvis oppført under den mest vanlige varianten. Dette gjelder f.eks. Modolf (115 menn), og det er vist til dette navnet fra Modolv (22), Modulf (93) og Modulv (25). 2. Popularitet Navnepopulariteten varierer, og et navn som var svært populært på et visst tidspunkt, kan nesten forsvinne senere. Hege var et svært populært navn på 1970-tallet og lå på 2. plass både i 1971 og 1972. I perioden 1970–75 var det så mange som 4440 som fikk navnet Hege, mens det i perioden 2000–05 bare var 104 som fikk dette navnet. Om vi slår sammen tallene for dette navnet i de to periodene, var det bare 2,3 % av jentene som fikk navnet Hege i den siste perioden. For alle navn som har minst 50 bærere, er det gjort en inndeling i femårsperioder (ut fra hvor ofte navnet forekom i forhold til totalen i den enkelte perioden). Når spesielle perioder peker seg ut med høy popularitet, er dette nevnt under det aktuelle navnet. Et eksempel er Brynjar som var et særlig populært navn i perioden 1995–2000 (eller mer presist fra 1.1. 1995 til 1.1. 2000). De siste åra har vi kunnet observere et spesielt navnefenomen: Navn som var en del brukt omkring år 1900, har kommet tilbake omtrent 100 år senere, f.eks. Amanda og Ludvig. Slike navn er i leksikonet kalt oldermorsnavn og oldefarsnavn. Til sammen er det 140 oldermorsnavn og 104 oldefarsnavn i dette leksikonet. Vi kommer nærmere inn på slike navn på s. 417. I noen tilfeller ser det ut til å være en sammenheng mellom populariteten for navnet og en populær person i samtida, og dette vil da være nevnt under det aktuelle navnet. Dette gjelder f.eks. Vebjørn som ble et populært navn i perioden 1995–2000, tydeligvis pga. Vebjørn Rodal som tok OL-gull på 800 meter i Atlanta i 1996. 3. Kjente personer med navnet Det vil til en viss grad være subjektivt hvilke personer som skal regnes som kjente. Jo nærmere vi kommer vår egen tid, desto vanskeligere blir dette, og særlig problematisk er det når forholdsvis mange har det samme navnet, f.eks. Gunnar. «Store norske leksikon» oppgir godt over hundre personer med dette navnet. Skal en da nevne tidligere statsråd Gunnar Berge eller en av forfatterne Gunnar Reiss-Andersen og Gunnar Staalesen? Ved vanlige navn kan det være vanskelig å avgjøre hvem som skal nevnes, og løsningen har ofte vært at ingen er nevnt. Dermed er tidligere statsråd Gunnar Berge ikke nevnt – i motsetning til f.eks. tidligere statsråd Karita Bekkemellem som har et mer sjeldent navn. Noen vil kanskje reagere på at det er oppført så mange idrettsutøvere. Grunnen til dette er at mange av dem – i motsetning til f.eks. politikere – har blitt utsatt for såkalt idoloppkalling. Da Sonja Henie imponerte på isen i mellomkrigstida, bl.a. med tre OL-gull, ble navnet Sonja populært. Det samme hendte med Hallgeir på 1950-tallet (Hallgeir Bren15

Innledning

den) og Gjermund på 1960-tallet (Gjermund Eggen). På 2000-tallet har Ole Einar blitt et populært dobbeltnavn, og foreldrene har tydeligvis likt skiskytteren Ole Einar Bjørndalen. Om en idrettshelt har et vanlig fornavn, som Bjørn Borg, er det mindre fristende å gi sønnen navnet Bjørn. Men da sønnen til Bjørn Borg fikk det sjeldne navnet Robin i 1985, ble det straks et svært populært navn. I leksikonet finner du flere eksempler på særpregete navn på kjendisbarn. 4. Navn fra litteraturen Det er relevant å ha med opplysninger om navn fra litteraturen, for en del foreldre har fått idéen til navnet derifra, f.eks. Iselin fra Hamsuns «Pan». I denne sammenhengen vil jeg nevne det sjeldne kvinnenavnet Eialin. Hun som har dette navnet, fortalte meg at foreldrene hadde funnet Eialin i boka «Den blå kyst» av den islandske forfatteren Kristmann Guðmundsson. Et interessant eksempel på at populariteten til et skjønnlitterært navn kan avhenge av publiseringsmåten, er Erlend. Dette navnet begynte for alvor å stige etter at «Kristin Lavransdatter» hadde kommet i Den norske bokklubben (1961–63), og navnet nådde en foreløpig topp i 1981. Mest populært var navnet like før år 2000. Det var altså utgivelsen i denne bokklubben, ikke førsteutgivelsen i 1920–22 som førte til dette løftet for navnet Erlend. Dette navnet er ellers egnet til å kaste lys over et annet trekk ved navngivningen: Kvinnene har vært i klar majoritet i Den norske bokklubben med omtrent 75 % av medlemmene, noe som kan tyde på at mødrene ofte er mer aktive enn menn i navngivningsprosessen. I tillegg til skjønnlitteratur har barnelitteratur spilt en viktig rolle for populariteten til navn. Et godt eksempel er det nye navnet Ronja fra Astrid Lindgrens forfatterskap. Her har også radio og TV bidratt til populariteten. Fra norsk barnelitteratur kan Aurora og Guro nevnes (i bøker av Anne-Cath. Vestly). En av skikkelsene i bøkene hennes, Ole Aleksander Filibom-bom-bom, inspirerte forresten eventyreren og fjellklatreren Aleksander Gamme til å søke om navneendring til Aleksander Filibom-bom-bom Gamme, og det fikk han merkelig nok godkjent i 2005. Norsk språkråd har med rette kritisert slike «tullenavn» (jf. skriv til Justisdepartementet i 2004). 5. Den første med navnet på 1800-tallet På 1800-tallet ble det tatt i bruk mange nye navn. Blant annet førte den nordiske navnerenessansen til et stort tilsig av navn. Dette var til dels navn som ikke hadde vært brukt siden norrøn tid, f.eks. Brage, til dels nye navn som ble laget med nordiske ledd som byggesteiner, f.eks. Herstein. Også en rekke andre navnetyper ble tatt i bruk på 1800-tallet, som kvinnenavn på -ine laget til mannsnavn, f.eks. Oskarine. I leksikonet er den første som hadde et nytt fornavn, ført opp med fullstendig navn, ev. yrke, fødselsår og fødselskommune, f.eks. lagerarbeider Audfinn Pedersen f. 1876 i Bergen. Om en person under folketellingen (1865 eller 1900) bodde i en annen kommune enn fødselskommunen, er også denne kommunen nevnt. Som kjent kan preposisjonsbruken variere mellom i og på i forbindelse med stedsnavn, f.eks. på Eidsvoll, i Eidsvoll. I leksikonet er det i slike tilfelle tale om kommunenavn, og som oftest er preposisjonen i brukt (underforstått «født i Eidsvoll kommune»). Det er til sammen 1587 kvinner og menn som er oppført som «navnepionerer» i dette leksikonet. Enda flere kunne ha vært ført opp, bl.a. fordi jeg av andre kilder vet at enkelte 16

Innledning

navn er tatt i bruk tidligere enn det som framgår av folketellingene. I slike tilfeller ville det kreve mye tid å lete seg fram til disse personene, f.eks. i kirkebøker. En skal dessuten være klar over at det var mye større barnedødelighet på 1800-tallet enn i vår tid. Et barn som fikk et nytt navn i 1860, men som døde før folketellingen i 1865, ville dermed ikke bli registrert med det nye navnet i denne folketellingen. Leksikonet bruker denne formuleringen om dem som var først ute med et nytt navn: «Den første med navnet var ...» I og med at det knytter seg en viss usikkerhet til opplysningen, kunne en mer forsiktig formulering ha vært: «Den første med dette navnet kan ha vært ...» Noen vil nok synes det er stas å ha en slektning som var først ute med et nytt navn i Norge. På grunnlag av opplysningene i leksikonet skulle det i mange tilfeller være mulig for slektningene å identifisere navnepioneren – på grunnlag av fullstendig navn, fødselsår, fødested og ev. yrke.

A AARO 11 Aaro er finsk form av Aron.

27 %

1911–59

AARON 155 31 % 1922 ¯ Aaron er en stavevariant av Aron. Navnet var mest brukt 2005–08. Aaron Copland (1900–90), amerikansk komponist.

navn, og de har vært populære rundt år 2000. Abraham var grunnleggeren av israelittenes tro i Bibelen (GT) og patriark både i jødedommen, kristendommen og islam. President Abraham Lincoln, USA (1809–65). Abraham Berge (1851–1936), norsk statsminister. ABRAHIM

< 10

20 %

< 10

50 %

19 %

Abraham.

AARRE 10 Dette finske navnet betyr ’skatt’.

40 %

1901–58 ABRAM Abraham.

AART Ard.

30 %

1925 ¯ ABREHAM

1901 ¯

Abraham.

Abel 12 Abel er kortform av Abelone.

33 %

1902–72

ABEL 226 42 % 1900 ¯ Navn fra Det gamle testamente (GT) er vanligvis hebraiske, og dette gjelder også Abel. Navnet betyr ’forgjengelighet’; ’vindpust’. Abel kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Dette er dessuten et bibelsk navn, og de har vært populære rundt år 2000. Abel var yngste sønn av Adam og Eva. Han ble slått i hjel av broren Kain. Etternavnet til matematikeren Nils Henrik Abel har ikke noe med fornavnet Abel å gjøre, men skriver seg trolig fra det danske sognenavnet Abild. Abelona Abelone.

< 10

75 %

Abelone 65 58 % 1901 ¯ Abelone er et dansk navn som kommer av latin Apollonia = ’som tilhører Apollo’. Apollo var sønn av Zeus i gresk mytologi, bl.a. gud for krig og musikk. Abigael 89 57 % 1900 ¯ Dette hebraiske navnet (GT) betyr ’far fryder seg’. Abigail 42 40 % 1907 ¯ Abigael. I Bibelen (GT) er Abigail gift med storsjeiken Nabal. Etter hans død ble hun gift med David. Abigal Abigael.

< 10

ABSALON 22 45 % 1905–94 Dette hebraiske navnet betyr ’fredens far’. På dansk grunn har det fått varianten Aksel. Absalon var sønn av kong David (Bibelen, GT). Absalon, dansk erkebiskop (1128–1201). Absalon Pederssøn Beyer, Bergen (1528–75), skrev bl.a. «Om Norgis Rige». Ada 2080 9% 1900 ¯ Ada kan være et hebraisk navn (med betydningen ’pryd’) eller kortform av navn på Adel-, som betyr ’edel’ (av slekt), f.eks. Adelheid. Navnet var mest brukt 2000–08. I Bibelen (GT) er Ada Esaus hustru. Ada Kramm (1899–1981), skuespiller; Ada-Brita Haug Grythe (f. 1934), sjef for barneavdelingen i NRK. Den første med navnet var Ada Andersen f. 1845 i Hurdal (Akershus), bosatt på Røros i 1900. ADALBERT < 10 13 % Dette er et toleddet tysk navn: Adal-bert = ’edel’ (av slekt) + lysende’. ADAM 711 16 % 1904 ¯ Dette hebraiske navnet (GT) betyr ’jord’ eller ’menneske’. Navnet var mest brukt 1950–55 og 2005–08. Adam er ifølge Bibelen det første mennesket som Gud skapte. Adam av Bremen (1040–85), tysk geistlig og historieskriver, viktig kilde til Nordens eldre historie. Den danske forfatteren Adam Oehlenschläger (1779–1850). «Adams dagbok» (f. 1978) av Knut Faldbakken.

33 %

ABNER 13 31 % 1903 ¯ Dette hebraiske navnet betyr ’lysets far’. Abner var en slektning av kong Saul (Bibelen, GT) og ledet hæren hans. ABRAHAM 517 29 % 1900 ¯ Dette hebraiske navnet (GT) betyr ’far til mange’. Arabisk variant er Ibrahim. Abraham kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Dette er dessuten et bibelsk

Adama < 10 38 % Adama er hunkjønnsform av Adam. Den første med navnet var Christine Adama Bryn f. 1851 på Kongsberg. ADAR 10 50 % 1911 ¯ Adar er hankjønnsform av Ada. Den første med navnet var smed og gårdsarbeider Adar Hermansen f. 1877 i Våler (Hedmark), bosatt i Stor-Elvdal i 1900. Adda Ada.

< 10

13 %

Addi Addi Addy.

< 10

Adelheide 19 63 % Adelheide er en e-utvidelse av Adelheid.

33 %

Addy 10 10 % 1910–71 Addy er engelsk kortform av Adele og Adelaide. Den første med navnet var Addy Bøe f. 1889 i Kristiansund. ADEL 74 42 % 1905 ¯ Adel er kortform av Adelstein og Adelsten. Navnet var mest brukt 2000–08. Adela 43 Adela er a-form av Adele.

44 %

Adelaine 11 64 % 1947 ¯ Adelaine er en variant av Adeleine. Diftongen ai (istedenfor ei) skyldes trolig påvirkning fra det lydlike Adelaide. Adele 1539 59 % 1900 ¯ Adele er tysk og fransk kortform av Adelheid. Navnet var mest brukt 1900–30 og 2000–08. Adele synger den berømte latterarien i operetten «Flaggermusen» (1874) av Johann Strauss. Den første med navnet var Adele Ottilie Rynning (f. Harris) f. 1840 i Hurdal (Akershus), bosatt i Drammen i 1900. Adeleid 15 67 % Adeleid er e-løs form av Adeleide.

1901–98

Adeleide Adelheid.

1900 ¯

159

68 %

Adelein < 10 17 % Adelein er e-løs form av Adeleine. Adeleine 13 31 % 1973 ¯ Adeleine er kanskje en blandingsform av Adelene og Madeleine. Den første med navnet var Emmy Adeleine Marie Endresen f. 1886 i Fredrikstad. Adelen 68 29 % Adelen er trolig e-løs form av Adelene.

1961 ¯

Adelene 20 55 % 1919 ¯ Navnet kan være avledet av Adele (med endelsesvarianten -ene, jf. -ine) eller en sammenskrivning av dobbeltnavnet Adel Lene. Adelgunde < 10 44 % Dette er et toleddet tysk navn: Adel-gunde = ’edel (av slekt) + strid’. Adelheid 514 52 % 1900 ¯ Dette er et tysk navn: Adel-heid = ’edel (av slekt) + glans’. Navnet var mest populært 1915–25. Navnet ble brukt i det danske kongehus i middelalderen.

Adelia 14 50 % 1902 ¯ Adelia er en variant av Adele. Den første med navnet var husmor Adelia Hofgaard f. 1876 i USA, bosatt i Halden i 1900. Adelie 10 70 % 1903 ¯ Adelie er en variant av Adele. Den første med navnet var Adelie O. Christiansen f. 1857 på Hvaler (Øsfold).

1901 ¯

Adelaide 139 65 % 1900 ¯ Dette franske navnet går tilbake til Adelheid. Navnet var mest brukt 1900–15. Den første med navnet var Alette Adelaide Nielsen f. 1819 i Trondheim, bosatt i Kristiania i 1900.

1902 ¯

Adelin 43 Adelin er e-løs form av Adeline.

33 %

1954 ¯

Adelina Adeline.

26 %

1923 ¯

Adeline 89 44 % 1900 ¯ Adeline er en avledning av Adele. Navnet var mest brukt 1990–2008. Adella Adela.

< 10

43 %

ADELSTEIN 33 82 % 1902–84 Adelsten. Håkon den gode (900-tallet) fikk tilnavnet Adelsteinsfostre fordi han hadde blitt oppfostret hos kong Adelstein i England. ADELSTEN 156 88 % 1900 ¯ Navnet ser norsk ut, men det har engelsk opphav: Adel-sten = ’edel’ (av slekt) + stein’. Navnet var mest brukt 1905–10. ADIL 74 22 % 1939 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’ærlig, rettferdig’. Navnet var mest brukt 2000–08. Den første med navnet var Adil Jakobsen f. 1888 på Lillehammer. Fornavnet hans har neppe arabisk bakgrunn, men kan kanskje være en variant av Adel. Adina 124 39 % 1900 ¯ Navnet kan være en avledning av Ada eller hunkjønnsform av Adrian og andre mannsnavn på Ad-. Adina er også et hebraisk navn laget til ordet adin = ’spinkel’. Navnet var mest brukt 2000–08. Adine 128 33 % 1900 ¯ Navnet kan være avledet av Ada eller være hunkjønnsform av Adrian og andre mannsnavn på Ad-. Navnet var mest brukt 2000–08. Den første med navnet var Adine Andreasdatter f. 1845 i Mandal, bosatt i Halse og Harkmark i 1865. Adleide 11 73 % Adleide er sammendratt form av Adeleide.

1900–81

ADLER 300 75 % 1900 ¯ Dette tyske navnet betyr ’ørn’, jf. det tyske ordet Adler med samme betydning. Adler er også et slektsnavn, og det er trolig dette som ligger bak den utbredte bruken av Adler som det andre fornavnet (75 %). Også det tilsvarende norske navnet Ørn er brukt både

AGDAR som fornavn og slektsnavn. Navnet var mest populært 1910–20.

Navnet var mest brukt 1925–40 og 2005–08 (15. plass i den siste perioden).

Adly < 10 33 % Rundt 1900 kom navn på -ly inn som alternativ til navn på -laug, f.eks. Torly – Torlaug. Dette gjelder også Adly (1910) som kom i tillegg til Adlaug (1819).

Adriana 145 30 % 1908 ¯ Adriana er hunkjønnsform av Adrian. Navnet var mest brukt 1995–2008.

ADNAN 116 15 % 1940 ¯ Adnan er et førmuslimsk navn, og det betyr trolig ’å sette bo’. Navnet var mest brukt 2000–05. Ifølge tradisjonen nedstammet Adnan direkte fra Ismail. Han var stamfar til nordarabiske stammer som kalte seg «Adnans sønner». ADOLF 3239 60 % 1900 ¯ Adolf er et tysk navn som går tilbake til gammelhøytysk Adal-wolf = ’edel (av slekt) + ulv’. Navnet var mest brukt 1900–05. Adolf er et svensk kongenavn, og det er særlig brukt som det andre navnet, f.eks. Gustav Adolf. Som i den svenske kongefamilien er det i Norge mest vanlig som det andre navnet (60 %). Adolf Hitler (1889–1945) er en av de få som så å si har tatt livet av et navn. Det gikk sterkt tilbake under krigen i Norge, fra 47 gutter (1935–39) til 13 (1940–44). Navneundersøkelser i Tyskland viser at navnet også der gikk sterkt tilbake. I samfunn som har vært totalitære, kan således navnefrekvenser brukes som en slags «popularitetsgallup» i ettertid. Adolfa 12 50 % 1900–35 Adolfa er hunkjønnsform av Adolf. Den første med navnet var Adolfa Solum f. 1863 i Rygge (Østfold). Adolfine 43 70 % Adolfine er hunkjønnsform av Adolf.

1900–45

41 %

1900 ¯

Adrianna 10 30 % Adrianna er hunkjønnsform av Adrian.

1929 ¯

Adrianne 39 41 % Adrianne er hunkjønnsform av Adrian.

1903 ¯

ADRIANO 24 33 % Adriano er italiensk form av Adrian.

1935 ¯

ADRIANUS 27 19 % 1904 ¯ Navnet kommer av det latinske Hadrianus (se Adrian). ADRIEN 16 Adrien er fransk form av Adrian.

25 %

1938 ¯

Adrienne 20 40 % 1927 ¯ Dette franske kvinnenavnet er hunkjønnsform av Adrien. Agata 13 Agata er a-form av Agate.

62 %

1902 ¯

Agate 247 67 % 1900 ¯ Navnet kommer av gresk agathe = ’den gode’. Navnet var mest brukt 1900–30. Agatha 23 48 % Agata. Kriminalforfatteren Agatha Christie (1890–1976).

ADOLFO < 10 89 % Adolfo er italiensk og spansk form av Adolf. ADOLPH Adolf.

Adriane 67 24 % Adriane er hunkjønnsform av Adrian.

1908 ¯

1900–98 1104 64 % 1900 ¯ Agathe kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), komponist. Agathe

Agate.

ADOLV

50 %

1900–39

Adolf.

ADONIS < 10 25 % Adonis går tilbake til semittisk adon = ’herre’. I gresk mytologi er Adonis en ung og vakker mann som ble elsket av Afrodite, kjærlighetens gudinne. Adria < 10 40 % Navnet kan være hunkjønnsform av Adrian eller kortform av Adriana. ADRIAAN 22 41 % Adriaan er nederlandsk form av Adrian.

1918 ¯

ADRIAN 6357 12 % 1900 ¯ Adrian kommer av det latinske navnet Hadrianus. Det betydde opprinnelig ’person fra byen Hadria’ (Nord-Italia). Familien til den romerske keiseren Hadrian (76–138) kom fra denne byen. Adrian var navn på seks paver. Adrian har kommet til Norden via Nederland. Adrian i «Jan van Huysums blomsterstykke» (1840) av Henrik Wergeland.

AGATHON 36 64 % 1909 ¯ Agaton. En frisørkjede i Norge heter Agathon Sax. AGATON 21 71 % 1905 ¯ Dette greske navnet betyr ’god’. Privatdetektiven Agaton Sax i krimbøker for barn (1955–78) av Nils-Olof Franzén. Agda 198 11 % 1900 ¯ Agda er svensk form av Agata. Navnet var mest brukt 1900–25. Den første med navnet var Agda Marie Alstad f. 1862 i Trondheim. AGDAR 35 34 % 1907–80 Agdar er hankjønnsform av Agda. Den første med navnet var Agdar Jørgensen f. 1896 i Bø i Vesterålen (Nordland). Både Agdar og Agder ble først tatt i bruk i Bø i Vesterålen.

AGDER AGDER 18 28 % 1902–54 Agder er trolig en variant av Agdar. Den første med navnet var Agder Christensen f. 1899 i Bø i Vesterålen. Agdis 46 17 % 1900–55 Navnet er nylaget (1896): Ag-dis, med Ag- fra f.eks. Agnes og -dis fra f.eks. Tordis. Den første med navnet var Agdis Eiterstraum f. 1896 i Vefsn (Nordland). Agga 17 6% 1901–46 Agga er dansk kjæleform av Agata. Den første med navnet var Agga Josefine Tobiassen f. 1882 i Oddernes (Vest-Agder). Aggi 63 10 % 1900 ¯ Aggi er engelsk kjæleform av Agnes og Agate. Den første med navnet var Aggie Lundh f. 1875 i Farsund, bosatt i Kristiania i 1900. Aggie 27 4% 1901 ¯ Aggie er engelsk kjæleform av Agnes og Agate. AGMUND 24 54 % 1903 ¯ Norrøn form var Og-mundr ˛ = ’(sverd)egg + vern, beskytter’. Jf. Ogmund. Agna 106 15 % 1900–84 Agna er kortform av Agnes og Agnete. Navnet var mest brukt 1910–20. Den første med navnet var butikkjomfru Agna Mathilde Bentzen f. 1845 i Hølen (Akershus), bosatt i Moss i 1900. AGNAR 2887 39 % 1900 ¯ Norrøn form var Agn-arr = ’(sverd)egg + kriger’. Navnet var mest brukt 1930–40. Agnar er et sagnhistorisk navn. Det inngår i den nordiske navnerenessansen i og med at det gikk i dvale etter middelalderen og ble gjenfødt under den nasjonale oppblomstringen på 1800-tallet. Forfatteren Agnar Mykle (1915–94). Den første med navnet var kontorist Agnar Salvesen f. 1867 i Stavanger, bosatt i Bergen i 1900. Agne < 10 0% Dette navnet er e-form av Agna. Agne er både mannsog kvinnenavn. Kvinnenavnet er lite brukt. AGNE 40 53 % 1902–95 Agne er kortform av sammensatte navn på Agn-, f.eks. Agnar. Ifølge tradisjonen var Agne en konge av Ynglingeætta. I likhet med Agnar ble Agne tatt i bruk igjen under den nordiske navnerenessansen i siste halvdel av 1800-tallet. Agne svarer til det tyske Egon. Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld (1905–61), FNs generalsekretær. Den første med navnet var Agne Lunde f. 1883 i Molde. AGNER 19 32 % 1909–95 Agnar. Den første med navnet var Agner Andersen f. 1899 i Sulitjelma, Fauske (Nordland). Agnes 11432 11 % 1900 ¯ Agnes kommer av gresk (h)agnos = ’ren, kysk’. Det har

senere blitt assosiert med det latinske substantivet agnus = ’lam’. Agnes kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet (19. plass 2000–05). Den hellige Agnes (†303), romersk martyr; Agnes Mowinckel (1875–1963), skuespiller. Agnes i Henrik Ibsens «Brand» (1866). Agnesa 12 8% Agnesa er en a-utvidelse av Agnes. Agnet < 10 Agnet er e-løs form av Agnete.

40 %

Agneta Agnete.

44 %

120

1943 ¯

1908 ¯

Agnete 1623 58 % 1900 ¯ Agnete (og Agneta) er latiniserte former av gresk Agnes av (h)agnos = ’ren, kysk’. Navnet var mest brukt 1905–20 og 1975–85. Agnetha 60 23 % 1910 ¯ Agneta. Agnetha Fältskog (f. 1950) i ABBA. Agnethe 1383 56 % 1900 ¯ Agnete. Agnethe var mest brukt 1900–15 og 1975–85. Agnette Agnete.

78 %

1900–97

Agnhild 27 15 % 1903–99 Navnet er nylaget (1903): Agn-hild. Forleddet er tatt fra f.eks. Agnar eller Agnes. Likheten med Ragnhild kan ha bidratt til lagingen av Agnhild. Agnis Agnes.

< 10

11 %

AGNOR 31 68 % 1901 ¯ Navnet, som er nylaget (1882), kan oppfattes på to måter: 1. Ag-nor (med Ag- fra f.eks. Ag-vald og -nor fra f.eks. Regnor. 2. Hankjønnsform av Agnes og Agnete med endelsen -or. Den første med navnet var smedlærling Agnor Kristiansen f. 1882 i Kristiania, bosatt i Sørum i 1900. AGNUS < 10 33 % Navnet kommer av det latinske substantivet agnus som betyr ’lam’. «Agnus Dei» (’Guds lam’) har i kirkehistorien vært et tilnavn på Jesus. Den første med navnet var trådfabrikkbestyrer Agnus Stoltz f. 1858 i Bergen. AGNVALD < 10 50 % Navnet er nylaget (1885): Agn-vald. Agn- kan være tatt fra f.eks. Agnar, Agnes eller Agnete, og -vald fra f.eks. Ragnvald. Den første med navnet var Agnvald Johansen f. 1885 i Lødingen (Nordland). Agny 85 15 % Agny (1850) er kjæleform av Agnes.

1900–96

Aimée AGRIM < 10 29 % Navnet går kanskje tilbake til norrønt Auð-grímr = ’rikdom + maske, hjelm’. AGUR 13 62 % 1903–86 Dette hebraiske navnet betyr ’samler’. Den første med navnet var Agur Arntsen f. 1855 i Evenes (Nordland). AGUST 15 53 % 1900 ¯ Dette navnet er utviklet av August. Islandsk stavemåte av navnet er Ágúst.

Aila 106 5% 1920 ¯ Aila er finsk og samisk form av Helga. Det har vært foreslått at det er Aila som ligger til grunn for Laila. Navnet var mest brukt 2000–08. Aila Meriluoto (f. 1924), finsk lyriker. Aile 26 Dette navnet er e-form av Aila.

23 %

1904 ¯

Aileen 252 40 % 1918 ¯ Aileen er en variant av Eileen som er engelsk form av irsk #Eibhlín av Evelyn. Navnet var mest brukt 2000–08.

Agusta < 10 38 % Agusta er hunkjønnsform av Agust. AGUSTIN 14 71 % Agustin er spansk form av Augustin.

«Veiviseren» (1987) regissert av Nils Gaup, nominert til Oscar i 1988.

1927 ¯ Ailen

39 %

1927 ¯

Aileen.

AGVALD 38 50 % 1900 ¯ Norrøn form var Ag-valdr = ’(sverd)egg + hersker’. Den første med navnet var murersvenn Agvald Karlsen f. 1878 i Bergen, bosatt i Steinkjer i 1900. AHMAD 238 49 % Ahmed. Ahmad var mest brukt 2000–08.

1931 ¯

AHMED 691 44 % 1911 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’den mest lovpriste’. Navnet var mest brukt 2000–08. AHMET 122 11 % Ahmed. Ahmet var mest brukt 2000–08.

1915 ¯

AHSAN 26 46 % Dette arabiske navnet betyr ’høyerestående’.

1950 ¯

Aid 67 Aid er a-løs form av Aida.

1914 ¯

Aida 319 15 % 1902 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’den som kommer tilbake’. I Verdis opera (1871) er navnet trolig en fri nylaging. Her skal Ai- ikke uttales som diftong, men som to vokaler a + i. Derfor vil en også se operanavnet skrevet Aïda. Navnet var mest brukt 2000–08. Aïda er en etiopisk slavinne i operaen «Aïda» (1871) av Guiseppe Verdi. Den første med navnet var Aida Jacobsdatter f. 1891 i USA, bosatt på Byneset i 1900. AIDAN 34 29 % 1946 ¯ Aidan er engelsk form av et gælisk navn som lengst bak stammer fra navnet Aodh = ’ild’. Flere tidlige irske helgener heter Aidan. AIDEN 21 19 % Aiden er trolig en variant av Aidan.

1938 ¯

AIGIN 15 60 % 1991 ¯ Det samiske Aigin går trolig tilbake til et tilnavn laget av áigi som betyr ’tid’. Det opprinnelige tilnavnet Aigin kan da ha betydd ’somlete, som bruker lang tid’. Slektsnavnet Aikio (norsk form av navnet) er relatert til Aigin. Aigin er den unge hovedpersonen i den samiske filmen

Aili 74 11 % 1914 ¯ Dette finske og samiske navnet er en variant av Aila. Aili Keskitalo (f. 1968), president i Sametinget. Den første med navnet var Aili Feiring f. 1889 i Finland, bosatt i Frol i 1900. Ettersom Aili er et finsk navn, er det ikke overraskende at den første med dette navnet i Norge, var født i Finland. Ailin 415 27 % 1926 ¯ Ailin er en norsk stavemåte av Aileen. Navnet var mest brukt 1975–2008. Ailine < 10 Ailine er en e-utvidelse av Ailin.

Ailinn Ailin.

1975 ¯

AILO 92 50 % 1947 ¯ Ailo er et samisk navn som kommer av Aslak. Navnet var mest brukt 2000–05. Ailo Gaup, samisk forfatter (f. 1944); Ailo (Mikkelsen) Gaup (f. 1979), flere ganger VM-mester i freestyle motocross (som bl.a. innebærer «motorsykkelhopping»). AILU Ailo.

75 %

1955 ¯

AIMAR 176 51 % 1900 ¯ Navnet har kanskje tysk opphav: Ai-mar = ’(sverd)egg + berømt’. Ai- svarer til det norske ordet egg. Navnet var mest brukt 1900–25. Den første med navnet var gårdbruker, cand.jur. og stortingsmann Aimar Sørensen f. 1823 i Kristiania. Aime Aimée.

60 %

1952 ¯

Aimée 253 48 % 1904 ¯ Aimée er fransk perfektum partisipp av verbet aimer = ’elske’. Navnet betyr altså ’(som er) elsket’. Forfatteren Aimée Sommerfelt (1892–1975). Den første med navnet var Aimée Thaulow Frølich f. 1873 i Bærum (Akershus), bosatt i Kristiania i 1900.

AIMO AIMO 29 14 % 1931–89 Dette tyske navnet er kortform av sammensatte navn på Agi- (= ’sverdegg’), f.eks. Agi-mar. Aina 4531 9% 1900 ¯ Dette finske navnet er kanskje laget til Aino. Navnet var mest brukt 1970–80. Aina Edelmann (nå Bartmann), f. 1959, leder av Småbrukarlaget. Den første med navnet var Aina Gerda Hilma Olsen f. 1873 i Sverige, bosatt i Kristiania i 1900. Aine 10 30 % 1912 ¯ Aine er trolig e-form av det mye mer vanlige Aina. Aino 227 22 % 1904 ¯ Dette finske navnet betyr trolig ’den eneste’. Navnet var mest brukt 1940–50. Aino Kallas (1878–1956), finsk forfatter. Aino er en vakker kvinne i det finske nasjonaleposet «Kalevala». AINO 16 81 % 1911 ¯ Dette finske navnet har samme betydning som kvinnenavnet: ’den eneste’. Mannsnavnet Aino er lite brukt i Norge, og i Finland er det strenge restriksjoner mot bruk av tvekjønnede navn. Således er Aino som mannsnavn så å si ikke brukt etter 1960 i Finland. Aira 15 0% 1927 ¯ Aira går tilbake til et finsk slektsnavn som kan være laget til Erik. Airen Airin.

31 %

1938 ¯

Airin 61 25 % 1928 ¯ Airin er norsk stavemåte av det engelske Irene. Aisha 302 7% 1945 ¯ Dette arabisk-tyrkiske navnet betyr ’liv’. Navnet var mest brukt 2000–08. Aisha var Muhammeds favoritthustru (612–678). Ajla Aila.

1975 ¯

Ajna

1955 ¯

Aina.

AKIM < 10 75 % Dette tyske navnet er kortform av Joakim. Den første med navnet var Kjeld Akim Andreasen f. 1821 i Malangen (Troms). AKKIM Akim.

< 10

Akselia 10 70 % Akselia er hunkjønnsform av Aksel.

1900–34

Akselie 20 85 % Akselie er hunkjønnsform av Aksel.

1900 ¯

Akseline 23 65 % Akseline er hunkjønnsform av Aksel.

1900 ¯

ALADDIN < 10 0% Dette arabiske navnet betyr ’opphøyethet’. Aladdin er hovedperson i eventyr fra «Tusen og én natt» og helt i Adam Oehlenschlägers lystspill «Aladdin eller Den forunderlige lampe» (1805). ALAIN 109 20 % 1924 ¯ Alain er fransk form av Allan. Navnet var mest brukt 1940–55. ALAN 670 38 % 1908 ¯ Alan er et keltisk navn som har kommet til oss via engelsk. Betydningen er usikker. Alan og Allan er varianter. Navnet var mest brukt 1945–50 og 2005–08. ALARIK 10 60 % 1918 ¯ Navnet kommer fra tysk Adal-rich = ’edel (av slekt) + mektig; hersker’. ALASDAIR Alistair.

< 10

60 %

ALASTAIR

20 %

1933 ¯

Alistair.

Alba 66 6% 1900 ¯ Navnet kommer av det latinske alb-us/a = ’hvit’. Den første med navnet var Alba Olsdatter f. 1860 i Våler (Østfold), bosatt i Vestby i 1865. ALBAN 44 18 % 1922 ¯ Navnet kommer av det latinske Albanus = person fra byen Alba. Dette er altså opprinnelig et innbyggernavn. Alban den hellige (halshogd 303), Englands første martyr; Alban Berg (1885–1935), østerriksk komponist. Albana 10 10 % Albana er hunkjønnsform av Alban.

1989 ¯

67 %

AKSEL 6416 26 % 1900 ¯ Aksel er dansk form av det bibelske Absalon. Aksel kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Forfatteren Aksel Sandemose (1899–1965).

AKSELI < 10 71 % Akseli er finsk form av Aksel. Innlånte navn i finsk får ofte endelsen -i. Det innlånte navnet kan også beholde sin opprinnelig form i finsk, og det fører til par av typen Oskari – Oskar.

ALBERT 4773 47 % 1900 ¯ Det tyske Albert går tilbake til det eldre Adal-bert = ’edel’ (av slekt) + lysende’. Albert ble motenavn i Europa på 1800–tallet etter den tyskfødte prins Albert, gift med dronning Victoria av Storbritannia og Irland. Konsertsalen Royal Albert Hall i London er oppkalt etter ham. Albert Einstein (1879–1955), tysk-sveitsisk-amerikansk fysiker; Albert Schweitzer (1875–1965), fransk teolog; Albert Camus (1913–60), fransk filosof; Albert Nordengen

ALDO (1923–2004), ordfører i Oslo. Albert kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Alberta 192 73 % 1900–98 Alberta er hunkjønnsform av Albert. Navnet var mest brukt 1900–10. Alberte 50 66 % 1900 ¯ Alberte er hunkjønnsform av Albert eller e-form av Alberta. Alberte-trilogien (1926–39) av Cora Sandel. Navnet Alberte inngår i tittelen i hver av disse tre bøkene. ALBERTH Albert.

65 %

1900–99

Albertha

54 %

1900–50

< 10

43 %

Alberta.

Alberthe

< 10

ALBJØRN < 10 0% Navnet er nylaget (1930–40): Al-bjørn. Forleddet Al- er tatt fra andre navn på Al-, f.eks. Albert eller Alfred. Alborga < 10 44 % Det nylagede Alborga (1895) kan være en blandingsform av navn som Valborg og Ingeborga.

33 %

Albertine.

Albertina

ALBION 13 0% 1901 ¯ Albion er kanskje et før-keltisk navn på Britannia (uten Irland). Albion er satt i sammenheng med latin albus = ’hvit’. Den første med navnet var dampskipsfører Albion Eriksen f. 1851 i Hammerfest, bosatt i Tønsberg i 1900.

ALBRECHT 28 71 % 1900 ¯ Albrekt. Maleren Albrecht Dürer (1471–1528).

Alberte.

Alberthine

ALBINUS 11 64 % 1901–57 Navnet går tilbake til det romerske slektsnavnet Albinus av albus = ’hvit’, jf. ordet albino. Den første med navnet var gårdbruker Albinus Strøm f. 1843 i Skogn (Nord-Trøndelag), bosatt i Åsen i 1900.

60 %

1900 ¯

ALBREKT 22 64 % 1903 ¯ Albrekt er et toleddet tysk navn som kommer av det eldre Adal-bert = ’edel’ (av slekt) + lysende’ (jf. Albert).

Albertine.

Albertine 499 63 % 1900 ¯ Albertine er hunkjønnsform av Albert. Albertine kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Christian Krohg er kunstneren både bak boka «Albertine» (1886) og maleriet «Albertine i politilægens venteværelse» (1887).

ALBRET Albrekt.

15 %

1902–78

ALBRIGT 59 53 % 1901 ¯ Det tyske Albrigt kommer av Adal-bert = ’edel’ (av slekt) + lysende’ (jf. Albert). ALBRIKT

65 %

1903 ¯

Albrigt.

ALBERTO 95 59 % 1908 ¯ Alberto er italiensk form av Albert. Alberto Tomba (f. 1966), italiensk alpinist med mange slalåmseire på 1990-tallet. ALBERTUS 13 Albertus er lærd form av Albert.

23 %

1916–90

ALBIN 448 55 % 1900 ¯ Navnet går tilbake til det romerske slektsnavnet Albinus av albus = ’hvit’, jf. ordet albino. Navnet var mest brukt 1900–25 og 2000–05. Per Albin Hansson (1885–1946), svensk statsminister 1932–46. Den første med navnet var teglverksarbeider Albin Danielson f. 1839 i Sverige, bosatt i Tune i 1900. Albina Albine.

1901 ¯

Albine 47 72 % 1900 ¯ Navnet kan være hunkjønnsform av Albin eller kortform av Albertine. Den første med navnet var Albine Nilsen f. 1824 i Hadsel (Nordland), bosatt i Gildeskål i 1900. ALBINIUS < 10 100 % Den første med navnet var isbruksarbeider Albinius Klausen f. 1875 i Skåtøy (Telemark). Albinus.

Alda 34 26 % 1900 ¯ Navnet kan være tysk kortform av navn på Adel- (= ’edel av slekt’) eller kortform av Haralda. ALDIN 33 33 % 1900 ¯ Aldin er kanskje hankjønnsform av Aldine, jf. mannsnavn som Randin og Gurin som er laget til Randine og Gurine. Den første med navnet var Aldin Emil Hervig f. 1898 i Barbu (Aust-Agder). Aldine 14 Aldine er en avledning av Alda.

29 %

1902 ¯

Aldis 55 16 % 1900 ¯ Aldis (1879) kan være et nylaget navn: Al-dis, med Al- fra f.eks. Albertine og -dis fra Tordis. Norrønt hadde navnet Aldís av Alf-dís = ’alv (underjordisk vesen) + gudinne’, men det er usikkert om det er dette norrøne navnet som er tatt opp igjen i 1879. ALDO 27 19 % 1918 ¯ Aldo er italiensk kortform av navn på Aldo-, f.eks. Aldobrando. Aldo- tilsvarer gammelhøytysk adal- = ’edel’ (av slekt). Den italienske politikeren Aldo Moro (1916–78) ble myrdet av terrorister.

ALDON ALDON < 10 67 % Navnet er nylaget (1878): Al-don. Al- kommer fra f.eks. Albert, og etterleddet -don fra f.eks. Mardon. Den første med navnet var lensmannsbetjent Alfred Beier Aldon Andersen f. 1878 i Værøy (Nordland), bosatt i Salangen i 1900. ALDOR 62 58 % 1901–74 Navnet er nylaget (1864): Al-dor. Al- kan være tatt fra f.eks. Alfred, og -dor fra f.eks. Teodor. Aldor Ingebrigtsen (1888–1952) fra Lyfjord ved Tromsø var stortingsmann og bl.a. kjent for sine friske replikker på Stortinget. Den første med navnet var husmann og fisker Aldor Knudsen f. 1864 i Lødingen (Nordland). ALDRIK Alrik.

< 10

38 %

ALEC 26 35 % Alec er engelsk kortform av Alexander.

1912 ¯

1956–82

ALEJANDRO 78 82 % 1932 ¯ Alejandro er spansk form av Alexander. Navnet var mest brukt 2000–08. ALEK 12 50 % 1913 ¯ Alek er kortform av Aleksander (jf. engelsk Alec). ALEKS 34 Aleks er kortform av Aleksander.

53 %

1904 ¯

ALEKSANDAR 43 7% 1937 ¯ Aleksandar er sørslavisk form av Aleksander. ALEKSANDER 10034 45 % 1900 ¯ Aleksander er opprinnelig et gresk navn: Aléx-andros = ’forsvare + menneske, mann’. Navnet har fått mange varianter i ulike språk. Navnet var mest brukt 1900–35 og 1990–2008. Dette navnet, som ofte er brukt som det andre fornavnet (45 %), lå på 1. plass i perioden 2000–08. (Da inngår også varianten Alexander.) Aleksander den store (356–323 f.Kr.), spredte gresk kultur til det vestlige Asia og Egypt. Byen Alexandria i Egypt ble grunnlagt av ham (332 f.Kr.). Navnet har vært populært blant konger, keisere, tsarer og fyrster. Bøkene av Anne-Cath. Vestly om Ole Aleksander (også i barneprogrammer i NRK). ALEKSANDR < 10 0% Aleksandr er russisk form av Aleksander. Aleksandra 667 49 % 1900 ¯ Aleksandra er hunkjønnsform av Aleksander. Navnet var mest brukt 1930–35 og 1995–2008. Aleksandra Kollontaj (1872–1952) var verdens første kvinnelige ambassadør (Sovjet–ambassaden i Oslo 1922–26). Den første med navnet var Aleksandra Pedersdatter f. 1817 i Tromsøysund (Troms).

ALEKSI 13 77 % Aleksi er finsk form av Aleksander.

1934 ¯

ALEN 28 Alen er trolig en variant av Allen.

1920 ¯

18 %

Alena 18 22 % 1933 ¯ Navnet kan være tsjekkisk kortform av Magdalena eller russisk kjæleform av Aleksandra. ALERT Allert.

59 %

1905–92

Ales Alis.

27 %

1903–85

Alessandra 25 36 % Alessandra er italiensk form av Alexandra.

Aleide < 10 60 % Aleide er en variant av det tyske Adelheid. Aleidis 14 21 % Aleidis er latinisert form av Aleide.

ALEKSEJ < 10 71 % Aleksej er russisk form av gresk #Alexios, som er laget til et verb som betyr ’forsvare’.

1925 ¯

ALESSANDRO 56 34 % 1927 ¯ Alessandro er italiensk form av Alexander. Navnet var mest brukt 2005–08. Alet 18 Alet er e-løs form av Alette.

22 %

1901 ¯

Alethe Alette.

59 %

1900 ¯

Aletta 76 Aletta er a-form av Alette.

61 %

1900 ¯

Alette 1660 70 % 1900 ¯ Alette er fransk kjæleform av Adelheid. Alette kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet. ALEX 476 37 % 1900 ¯ Alex er kortform av Alexander. Navnet var mest brukt 1905–40 og 2000–08. Alex Brinchmann (1888–1978), forfatter; Alex Johnson, biskop (1910–89). Alexa < 10 33 % Navnet kan være kortform av Alexandra eller hunkjønnsform av Alex. ALEXANDER 15765 49 % 1900 ¯ Aleksander. Alexander var mest brukt 1900–05 og 1985–2008. Alexander Kielland (1849–1906), forfatter; Alexander Dubçek (1921–92), tsjekkoslovakisk statsminister under Praha-våren i 1968. Filmen «Fanny og Alexander» (1982) av Ingmar Bergman kan ha bidratt til populariteten på slutten av 1900-tallet. 2103 45 % 1900 ¯ Alexandra var mest brukt 1995–2008. Ingrid Alexandra (2004), norsk tronfølger, oppkalt etter bestefaren, kong Olav, som hadde Alexander som et av sine fire fornavn før han kom til Norge. Ingrid Alexandra

Aleksandra.

ALFONS Alexandra har nok bidratt til populariteten de siste åra. ALEXANDRE 56 48 % Alexandre er fransk form av Alexander.

1915 ¯

Alexandria 41 59 % 1911 ¯ Alexandria er hunkjønnsform av Alexander. Alexandrine < 10 80 % Alexandrine er hunkjønnsform av Alexander. ALEXANDRO 15 47 % 1917 ¯ Navnet kan oppfattes som en blandingsform av italiensk Alessandro og Alexander. ALEXANDROS 15 13 % 1980 ¯ Alexandros er opprinnelig gresk form som Aleksander og andre varianter går tilbake til. ALEXEI Aleksej.

< 10

33 %

navn, og Prøysen kommer av kongeriket Preussen (Tyskland). Alfa 155 11 % 1900 ¯ Alfa kan være kortform av kvinnenavn på Alf-, f.eks. Alfhild, eller hunkjønnsform av Alf. I enkelte tilfeller kan det ha blitt tatt i bruk som såkalt nummernavn, dvs. den første i søskenflokken (jf. bokstaven alfa i det greske alfabetet). Det er få sikre belegg på dette på 1800-tallet. En helt spesiell forekomst er Alfa Jenny Omega, f. 1898 i Nordland (jf. uttrykket «alfa og omega»). Den første med navnet var gårdbrukerkone Alfa Augusta Johnsen (f. Bergvik) f. 1850 i Vadsø, bosatt i Hægebostad (Vest-Agder) i 1900. Alfhild 5535 17 % 1900 ¯ Norrøn form var Alf-hildr = ’alv (underjordisk vesen) + strid’. Navnet var mest brukt 1900–20. Alfhild var kona til Sigurd Ring, en norrøn sagnkonge. Alfhild Hovdan (1904–82), mangeårig turistsjef i Oslo. Den første med navnet var Alfhild Fugllie f. 1844 i Kristiania, bosatt i Kristiansand i 1865.

Alexia 25 52 % 1901 ¯ Navnet kan være kortform (bl.a. i engelsk og tysk) av Alexandra eller hunkjønnsform av mannsnavnet Alexis.

Alfhilda 11 82 % Alfhilda er en a-utvidelse av Alfhild.

Alexie < 10 Dette navnet er e-form av Alexia.

Alfhilde 34 85 % 1901–73 Alfhilde er en e-utvidelse av Alfhild. Den første med navnet var Alfhilde Theodore Adelheid Mechlenburg f. 1831 i København, bosatt i Kristiania i 1865.

50 %

Alexis < 10 38 % Alexis var opprinnelig et mannsnavn, men er nå også brukt som kvinnenavn. Kvinnenavnet er lite brukt i Norge (i motsetning til i engelskspråklige land). Alexis er «heksa» i såpeoperaen «Dynastiet» som ble produsert 1981–89. ALEXIS 42 62 % 1901 ¯ Navnet er laget til det eldre Alexius. Alexis Kivi (1834–72), finsk forfatter. ALEXIUS 11 64 % 1908 ¯ Alexius er latinsk form av det greske Alexios, som er laget til et verb som betyr ’forsvare’. St. Alexius, en helgen på 400-tallet, har særlig vært tilbedt i den ortodokse kirke. ALEXSANDER 171 60 % 1900 ¯ Aleksander. Alexsander var mest brukt 2000–08. Alexsandra

38 %

1901 ¯

70 %

1948 ¯

Aleksandra.

ALEXZANDER Aleksander.

ALF 21600 6% 1900 ¯ Alf, og varianten Alv, kommer av norrønt Alfr = ’alv’. Alvene var mytiske underjordiske vesener i nordisk folketro. Alf kan også oppfattes som en sammendragning av et eldre navn som tilsvarer Adolf. Navnet var mest brukt 1910–15 (19. plass). Den mest kjente Alf er nok den folkekjære Alf Prøysen (1914–70). Han hadde etternavnet sitt fra husmannsplassen Prøysen i Ringsaker. Husmannsplasser kunne få spesielle

1900–21

Alfi 10 Alfi er hunkjønnsform av Alf.

10 %

1901–42

Alfie 23 Alfie er hunkjønnsform av Alf.

83 %

1901–43

Alfild

23 %

1901–54

Alfhild.

ALFIN

35 51 % 1900–58 Den første med navnet var dekorasjonsmaler Alfin Grønvold f. 1863 i Sandefjord, bosatt i Aker i 1900.

Alfinn.

Alfine 51 76 % 1900 ¯ Alfine er hunkjønnsform av Alf. Den første med navnet var Alfine Olsen (f. Dahl), f. 1837 i Bergen. ALFINN 60 40 % 1900–87 Navnet (1893) kan tolkes på to måter: 1. Det er et nylaget navn, Al-finn, med Al- fra f.eks. Albert og -finn fra f.eks. Dagfinn. 2. Det kommer av norrønt Alf-finnr = ’alv + same’. Navnet var mest brukt 1905–20. Den første med navnet var Alfinn Mathisen f. 1893 i Idd (Østfold). ALFON 240 37 % 1900 ¯ Alfons. Alfon var mest brukt 1905–20. Alfon Kræmer (f. 1913), forretningsmann i Tromsø. Den første med navnet var skipper Carl Alfon Jacobsen f. 1860 i Alta (Finnmark), bosatt i Kristiansund i 1900. ALFONS 118 50 % 1900 ¯ Alfons er et navn av germansk opprinnelse brukt i Spania.

ALFONSO Det går tilbake til Adal-funs = ’edel (av slekt) + ivrig, fus’. Det er opprinnelig et vestgotisk navn som kom til Spania med goterne på 400-tallet. Navnet var mest brukt 1905–10. Ordet alfons har blitt tatt i bruk i betydningen ’hallik’ (mann som formidler kvinner til seksuelle tjenester), noe som kan forklare at navnet er brukt svært lite etter 1950 i Norge. Den første med navnet var konditordreng Alfons Rose f. 1847 i Halden.

person fra Götaland’ (i Sverige). Etterleddet -got i Algot har samme språklige opphav som Gaute og Göte. Navnet var mest brukt 1900–25. ALGOTH

< 10

63 %

< 10

88 %

Algot.

ALGOTT Algot.

ALFONSO 16 75 % Alfonso er italiensk form av Alfons.

1908 ¯

ALFRED 9529 39 % 1900 ¯ Dette er et toleddet engelsk navn: Alf-red = ’alv + råd’. Alfred kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet (25. plass 1900–05) og kom tilbake på 2000-tallet. Kong Alfred den store av England (849–99), Alfred Nobel (1833–96), Alfred Dreyfus (1859–1935). Navnet var svært populært i Norge (og flere andre land) på slutten av 1800–tallet, og dette kan henge sammen med at folk sympatiserte med offiseren Alfred Dreyfus (dømt for landsforræderi i Frankrike 1894, frikjent 1906).

Alhed 10 30 % Alhed går via #Alheid tilbake til Adelheid.

1900–74

ALI 1220 48 % 1920 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’opphøyet, enestående’. Navnet var mest brukt 2000–05. Ali Ibn Abi Talib, som var fetter av profeten Muhammed og islams fjerde kalif, ble myrdet av en rival i 661. Tilhengerne hans kalles shia-muslimer. Bokseren Cassius Clay (f. 1942) endret navn til Muhammad Ali da han ble muslim. Ali Baba er hovedperson i flere eventyr fra «Tusen og én natt».

Alfreda 25 84 % 1902 ¯ Alfreda er hunkjønnsform av Alfred. Den første med navnet var presserske og strykerske Alfreda Krogh f. 1860 i Danmark, bosatt i Kristiania i 1900.

Alia 25 20 % 1946 ¯ Navnet kan være en variant av Alja som er slavisk kortform av navn på Al-, f.eks. Aleksandra. Alia kan også være kortform av Natalia. Den første med navnet var husmor Alia Solløs (f. Toresdatter) f. 1854 i Nedre Eiker (Buskerud).

ALFREDO 39 49 % 1909 ¯ Alfredo er italiensk og spansk form av Alfred.

Alic Alice.

71 %

1900 ¯

Alfrid 83 33 % 1902–71 Navnet er nylaget (1847): Al-frid eller Alf-frid. Fordi etterleddet begynner på f (-frid), kan forleddet også være Alf-.

Alica Alica er a-form av Alice.

50 %

1909 ¯

Alfrida 967 72 % 1900 ¯ Alfrida (1851) er en a-utvidelse av Alfrid. Mot slutten av 1800-tallet var Alfrida mye mer brukt enn Alfrid. Navnet var mest populært 1900–25. Den første med navnet var Hilda Alfrida Rostad f. 1851 i Trondheim. Alfrun < 10 20 % Norrøn form var Alf-rún = ’alv (underjordisk vesen) + hemmelig kunnskap’ (jf. Alvrun). Dette var et mytologisk navn i norrønt. Det ble tatt i bruk igjen i 1860 (første gang skrevet Alferun). Den første med navnet var Alferun Halland f. 1860 i Horten, bosatt i Bergen i 1865. Alfryda 36 69 % 1900–91 Alfryda er en variant av Alfrida. Den første med navnet var Alfryda Henriette Lovise Andreasdatter f. 1883 i Vikna (Nord-Trøndelag). ALGEIR < 10 29 % Algeir er trolig en variant av Alvgeir. ALGODT Algot.

< 10

Alicia 137 41 % 1913 ¯ Alicia er spansk form av Alice. Navnet var mest brukt 2005–08. Alicia Keys (f. 1981), amerikansk sanger og musiker. Alida 1458 58 % 1900 ¯ Alida er nederlandsk form av Adelheid. Alida kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Alide 10 Dette navnet er e-form av Alida.

70 %

ALIKS < 10 Aliks er norsk stavemåte av Alix.

20 %

Alin 14 Alin er e-løs form av Aline.

21 %

1913–99

44 %

ALGOT 126 45 % 1900 ¯ Norrøn form var Al-gautr = ’alv (underjordisk vesen) +

Alice 4447 62 % 1900 ¯ Alice er engelsk form av gammelfransk Aliz som lenger bak har opphav i en gammelhøytysk form som svarer til Adelheid. Navnet var mest brukt 1910–20. Alice Babs (f. 1924), svensk popsangerinne. «Alice i eventyrland» (1865) av den engelske forfatteren Lewis Carroll (pseudonym).

1917 ¯

Almine ALIN 13 77 % 1935 ¯ Alin er kanskje hankjønnsform av Aline, jf. f.eks. mannsnavnet Randin av Randine. Alina 217 16 % 1900 ¯ Alina kan være kortform av Adelina eller en avledning av navn på Al-, f.eks. Aleksandra. Alina kan også være slavisk form av Helena. Navnet var mest brukt 2005–08. Alinda < 10 78 % Navnet kommer av det tyske Adelinda, egentlig Adel-linda = ’edel (av slekt) + mild’. Alinde < 10 Dette navnet er e-form av Alinda.

Alis 331 27 % 1900 ¯ Alis er norsk form av et gammelhøytysk navn som svarer til tysk Adel-heid = ’edel (av slekt) + skjønnhet’. 87

21 %

1906 ¯

Alise 2947 80 % 1900 ¯ Navnet kan være norsk form av Alice eller en e-utvidelse av Alis. Navnet var mest brukt 1940–55. Alison 117 28 % 1900 ¯ Alison er engelsk og fransk kjæleform av Alice. Navnet var mest brukt 1950–60. Alison Krauss (f. 1971), amerikansk countryartist. ALISTAIR 22 36 % 1933 ¯ Alistair er en skotsk-gælisk variant av Aleksander. ALISTER Alistair.

< 10

22 %

Alix < 10 40 % Alix er normannisk-fransk kortform av Adelheid. ALIX < 10 80 % Alix er en engelsk variant av Alex. Aliza Alisa.

ALLEN 159 73 % 1911 ¯ Allen er en engelsk variant av Allan. Navnet var mest brukt 1940–60. ALLERT 27 33 % 1900–95 Allert går tilbake til det tyske Adal-hard = ’edel’ (av slekt) + hard’. Allette Alette.

72 %

1900 ¯

Alli Ally.

1904–98

60 %

Aline 140 49 % 1901 ¯ Navnet kan være kortform av to navn: Adeline og Mikaline. Aline i «Byggmester Solness» (1892) av Henrik Ibsen.

Alisa Alisa er a-form av Alise.

usikkert, kanskje Arn- (jf. Arnlaug). Etterleddet er -laug = ’lovd til, viet til’.

1998 ¯

ALLAN 1164 50 % 1900 ¯ Allan er opprinnelig et keltisk navn (Alan) som har kommet til oss via engelsk. Betydningen er usikker. Navnet var mest brukt 1955–60. Allan Edwall (1924–97), svensk skuespiller. Den danske fotballspilleren Allan Simonsen (f. 1952) spilte bl.a. for Barcelona. Den første med navnet var dampskipsekspeditør Robert Allan Dal f. 1851 i Kristiansund. Allaug 24 13 % 1901–78 Navnet forekommer første gang ca. 1500. Forleddet er

Allice Alice.

< 10

22 %

Allie Ally.

< 10

57 %

Allis 306 21 % 1901 ¯ Alis. Allis var mest brukt 1920–30. Allis Helleland (f. 1953), dansk kunstkritiker, direktør for Nasjonalmuseet i Oslo (2007–08). Allison Alison.

45 %

1901–93

Ally 126 16 % 1902–96 Ally er kjæleform av navn på Al-, f.eks. Alice, Alison og Aleksandra. Navnet var mest brukt 1915–25. Alma 3111 10 % 1900 ¯ Alma kan være kortform av navn på Amal-, f.eks. Amalie. Alma kan også være et italiensk og spansk navn som går tilbake til latin alma = ’den nærende (mor)’. Alma kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Alma Mahler (1879–1964), komponist og kunstner, gift med en annen komponist, Gustav Mahler. Alma Mater har vært brukt som en betegnelse på universitetet. Den første med navnet var tjenestepike Alma Sofie Jakobsen f. 1822 i Kristiansand. ALMAR 538 40 % 1900 ¯ Navnet (norrønt Alm-arr) kan tolkes på to måter: 1. Alm-arr = ’alm’ (treslaget) + kriger’. 2. Al-marr = ’edel’ (av slekt) + berømt’. Navnet var brukt på Island i middelalderen. I Norge har det vært mest vanlig i Nordland og Troms. Navnet var mest populært 1925–30. ALMER 30 Almer er en variant av Almar.

60 %

1901 ¯

Almine 15 47 % 1900 ¯ Navnet kan være hunkjønnsform av Almar eller en avledning av Alma. Den første med navnet var gårdbrukerkone Almine Henrikke Andreasdatter f. 1833 i Høland (Akershus), bosatt i Aurskog i 1900.

ALOIS ALOIS 37 49 % 1907 ¯ Alois er italiensk kortform av Aloysius som er en latinisering av en provençalsk variant av det tyske Ludwig. Jesuitten Aloisius Gonzaga var aktiv i motreformasjonen (1500-tallet). Alois ble særlig brukt i det sørlige Tyskland og Østerrike. Den nåværende paven, Benedikt den 16. (f. 1927), het tidligere Alois Ratzinger. Den første med navnet var kvegrøkter Alois Meyenberg f. 1833 i Sveits, bosatt i Fet (Akershus) i 1900. Sveitsere kom til Norge som lærere i fjøsstell midt på 1800-tallet. Som en følge av dette fikk vi et nytt ord, sveiser, som betyr ’fjøsrøkter’. Aloisia < 10 67 % Aloisia er hunkjønnsform av Alois. Den første med navnet var lærerinne ved den katolske skole i Tromsø, Gudrun Maria Aloysia Simonsen f. 1880 i Lillesand. Denne kvinnen, som var katolikk, hadde et passende navn (Aloysia) for en katolikk (jf. Aloisius Gonzaga som var aktiv i motreformasjonen på 1500-tallet). ALONSO 17 59 % Alonso er en spansk variant av Alfonso. Aloysia Aloisia.

< 10

1913 ¯

50 %

ALOYSIUS 14 36 % 1901–91 Aloysius er lærd form på -us av Alois. Den første med navnet var sogneprest Aloysius Crul f. 1846 i Holland, bosatt i Halden i 1900. Denne presten var katolikk, og Aloysius var et vanlig navn blant katolikker (se også under Alois). ALPHONS Alfons.

< 10

40 %

ALRIK 43 42 % 1901 ¯ Navnet kan være nordisk Al-rik = ’alv + hersker’ eller gå tilbake til gammelhøytysk Adal-ric = ’edel’ (av slekt) + hersker’. Alsine 33 70 % 1900 ¯ Alsine er et nyere navn som kan være hunkjønnsform av f.eks. Alsing = ’mann fra Als’ (Danmark). ALSING 36 44 % 1902 ¯ Alsing kommer kanskje av alsing, dvs. innbygger i Als i Danmark. Alsing Andersen (1893–1962), dansk statsråd. Den første med navnet var gårdbruker og fisker Alsing Hansen f. 1855 i Buksnes (Nordland). ALSTEIN 14 36 % 1900–72 Navnet er nylaget (1896): Al-stein. Forleddet Al- kan være tatt fra navn som Albert og Alfred, og -stein fra f.eks.

ALSTRUP 15 87 % 1900–88 Alstrup kan føres tilbake til det danske stedsnavnet Als-trup der -trup svarer til det norske -torp. Forleddet Als- kan tolkes på flere måter, bl.a. at det kommer av genitiven Alfs av fornavnet Alf. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. ALTON 19 37 % 1910–58 Alton går tilbake til et engelsk slektsnavn (av forskjellig opphav). ALV 875 10 % 1900 ¯ Alv, og varianten Alf, kommer av norrønt Alfr = ’alv’. Alvene var mytiske underjordiske vesener i nordisk folketro. Navnet kan dessuten ha bakgrunn i norrønt Álfr som går tilbake til et toleddet navn der forleddet betyr ’edel (av slekt) og etterleddet ’ulv’. Álfr svarer dermed til det tyske Adolf. Navnet var mest brukt 1910–35. Skøytesprinteren Alv Gjestvang (f. 1937), OL-sølv 1964. Alva 448 4% 1903 ¯ Navnet kan være kortform av navn på Alv-, f.eks. Alvhild eller hunkjønnsform av Alv. Navnet var mest brukt 2005–08. Alva Myrdal (1902–86), svensk politiker. Den første med navnet var Alva Hansen f. 1845 i Stockholm, bosatt på Østre Toten i 1900. Ifølge «Förnamn i Sverige» av Eva Brylla er den første Alva i Sverige født i 1845. Dette er jo samme fødselsår som for «vår» Alva (fra Sverige), og dette kan være samme kvinne. Alva har vært mye mer vanlig i Sverige enn i Norge.

20 %

ALPHONSE < 10 80 % Alphonse er fransk form av Alfons. Hovedperson i komedien «Monsieur Alphonse» (1874) av Alexandre Dumas. ALREK Alrik.

Torstein. Navnet kan også ha blitt laget i tilknytning til det lydlike Adelstein.

ALVAR 130 38 % 1903 ¯ Norrøn form var Alf-arr = ’alv (underjordisk vesen) + kriger’. Navnet var mest brukt 2005–08. Den finske arkitekten Alvar Aalto (1898–1976). Den første med navnet var mekaniker Alvar August Nagel f. 1865 i Kristiania. ALVARO 18 50 % 1927 ¯ Alvaro er et spansk navn av germansk opphav, trolig et navn som tilsvarer det nordiske Alvar. Alvaro er en mann fra Peru i «Skjebnens makt» (1862) av Guiseppe Verdi. Det er trolig operaen som har gjort navnet kjent. Alvdis 42 36 % 1906–86 Norrøn form var Alf-dís = ’alv (underjordisk vesen) + gudinne’. ALVE 42 40 % 1901 ¯ Alve kan være en e-utvidelse av Alv på samme måte som Jarle, Karle og Knute er e-utvidelser av Jarl, Karl og Knut. I svenske kilder fins Alve i 1408. ALVER Alvar.

55 %

1900 ¯

ALVFINN < 10 14 % Norrøn form var Alf-finnr = ’alv (underjordisk vesen) + same’.

Amanda Alvfrid < 10 38 % Navnet er nylaget (1910–20): Alv-frid. Begge ledd var vanlige i andre navn da det ble laget. ALVGEIR < 10 60 % Norrøn form var Alf-geirr = ’alv (underjordisk vesen) + spyd’. I nyere tid er navnet tatt i bruk igjen i 1904. Alvhild 1488 19 % 1900 ¯ Norrøn form var Alf-hildr = ’alv (underjordisk vesen) + strid’. Navnet var mest brukt 1915–35. Alvhilda 44 68 % Alvhilda er en a-utvidelse av Alvhild.

Alvida 36 58 % 1900 ¯ Dette nylagede navnet (1858) kan være en variant av Alvilda. Det kan også ha oppstått som en blandingsform av f.eks. Alv + Davida. Den første med navnet var Petra Alvida Sandvik f. 1856 i Brønnøy (Nordland), bosatt i Trondheim i 1900. 20

75 %

Alvrun 14 43 % 1901–99 Norrøn form var Alf-rún = ’alv + hemmelig kunnskap’. Dette var et mytologisk navn i norrønt. ALWIN Alvin.

45 %

1908 ¯

1900–67

Alvhilde 250 80 % 1900–98 Alvhilde er en e-utvidelse av Alvhild. Navnet var mest brukt 1905–20. Den første med navnet var Alvhilde Fredrichsen f. 1823 i Tveit (Vest-Agder), bosatt i Lillesand i 1865.

Alvild

Alvira 36 64 % 1901 ¯ Alvira (1865) kan være laget med utgangspunkt i det lydlike Elvira (ved utskifting av Elv- med Alv-, f.eks. fra Alvilde). Den første med navnet var Alvira Osiasdatter f. 1865 i Lista (Vest-Agder).

1904–55

Alvhild. Den første med navnet var Alvild Mari Olsdatter

f. 1850 i Lødingen (Nordland). Alvilda 274 65 % 1900 ¯ Alvilda er en a-utvidelse av Alvild. Navnet var mest brukt 1900–15. Alvilde 4017 76 % 1900 ¯ Alvilde er en e-utvidelse av Alvild. Navnet var mest brukt 1900–15. Alvilde er hovedperson i «Den store barnedåpen» (1925) av Oskar Braaten. Den første med navnet var Alvilde Vaklid Deinball f. 1814 i Drammen. ALVIN 611 46 % 1900 ¯ Alvin er et toleddet navn som kan forklares på to måter: 1. (nordisk) Alv-vin = ’alv + venn’. 2. (gammelhøytysk) Adal-win = ’edel’ (av slekt) + venn’. Navnet svarer til det engelske Elwin. Navnet var mest brukt 1930–40 og 2005–08. Den første med navnet var sjauer Alvin Kidelsen f. 1849 i Kristiansand. Alvina Alvine.

50 %

1909 ¯

ALVIND Alvin.

56 %

1912 ¯

Alvine 53 72 % 1900 ¯ Alvine kan være hunkjønnsform Alvin og Alv. ALVINIUS < 10 83 % Navnet kan være hankjønnsform av Alvine eller lærd form av Alvin.

Alyda 11 55 % 1900–98 Alida. Den første med navnet var husjomfru Alyda Vebenstad f. 1841 i Kristiansund, bosatt i Gildeskål i 1865. Alyson

< 10

43 %

Alison.

AMADEUS 142 68 % 1913 ¯ Amadeus er et toleddet latinsk navn: Ama-deus = ’elsk + gud’. Samme betydning (men med omvendt leddrekkefølge) har det greske Theo-philos og det tyske Gott-lieb. Navnet var mest brukt 2000–08. Wolfgang Amadeus Mozart (1756–91) hadde opprinnelig Theophilos som det siste navnet sitt, men fikk det oversatt til latin (Amadeus). Sønnen til musikkartisten Carola (Häggkvist) og Runar Sørgaard fikk det musikalske navnet Amadeus (f. 1998). Amal 77 4% Amal kan være kortform av Amalie. Amali < 10 Amali er e-løs form av Amalie.

1946 ¯

63 %

Amalia 244 68 % 1900 ¯ Amalie. Amalia kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Amalia var det fjerde fornavnet til den svenske prinsessen Charlotte Eugenia Augusta Amalia Albertina (1830–89). Amalie 8865 45 % 1900 ¯ Amalie er romanisert kortform av sammensatte navn på Amal-. Dette opprinnelig gotiske forleddet betyr kanskje ’flittig, aktiv’. Amalie kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet (14. plass 2005–08). Amalie er et dansk dronningnavn, f.eks. Sofie Amalie (1628–85), gift med kong Frederik III. Amalienborg slott i København er oppkalt etter henne. Amalie Skram (1846–1905), forfatter. Amanda 4940 43 % 1900 ¯ Navnet går tilbake til latin amanda = ’den som bør elskes’, jf. Amandus. Amanda kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet. Sangen «Amanda fra Haugesund». Den første med navnet var apotekerfrue Amanda Gøtzsche f. 1822 i Drammen, bosatt i Hønefoss i 1865.

AMANDER AMANDER < 10 80 % Amander kan være hankjønnsform av Amanda. Den første med navnet var fisker Amander Nilsen f. 1885 i Lødingen (Nordland). AMANDIUS Amandus.

82 %

1900–46

AMANDUS 762 80 % 1900 ¯ Amandus er laget til det latinske verbet amare (= ’elske’) og betyr ’den som bør elskes’. Amanda har samme betydning. Navnet er mest brukt som det andre navnet (80 %). Amandus kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Amandus Schibsted (1849–1913), redaktør i Aftenposten. Sangen «Amandus dokkemann» av Thorbjørn Egner. AMAR 64 28 % Ammar. Amar var mest brukt 2005–08.

1923 ¯

Therese Amelie Josephine. Maria Amelie (egentlig Madina Salamova), f. 1985 i Nord-Ossetia i Kaukasus, forfatter. Hun ble kjent pga. en asylsak vinteren 2011. AMERICO < 10 0% Americo er spansk form av italiensk Amerigo med opphav i det tyske Amal-rich. Betydningen av forleddet er usikker. Etterleddet betyr ’mektig’. Amerigo Vespucci (1451–1512) var en italiensk oppdager. Det nye kontinentet Amerika fikk navn etter ham. Ami

13 %

1944 ¯

23 %

1926 ¯

Amy.

Amie Amy.

Amilie 38 42 % 1913 ¯ Navnet kan oppfattes som en blandingsform av Amalie og Emilie.

Amber 41 22 % 1946 ¯ Det engelske kvinnenavnet Amber går tilbake til ordet amber = ’rav’.

AMIN 149 43 % 1932 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’redelig, troverdig’. Navnet var mest brukt 2000–08.

Ambjør Arnbjørg.

Amina 343 12 % 1901 ¯ Amina er hunkjønnsform av Amin. Navnet var mest brukt 2000–08. Amina var mor til profeten Muhammed.

Ambjørg Arnbjørg.

< 10

29 %

526 24 % 1900 ¯ Ambjørg var mest brukt 1910–30.

AMBJØRN Arnbjørn.

56 %

1903 ¯

Amborg

1900–98

Arnborg.

AMBROS 73 23 % 1901 ¯ Ambros er kortform av Ambrosius. Navnet var mest brukt 1910–15. Ambrosia 24 79 % 1900 ¯ Ambrosia er hunkjønnsform av latin Ambrosius. Ambrosia Tønnesen (1859–1948), billedhogger. AMBROSIUS 41 100 % 1903 ¯ Ambrosius er latinsk form av et opprinnelig gresk navn laget til ordet ambrósios = ’udødelig’. Kirkefaderen Ambrosius (339–397). Ameli 24 Ameli er e-løs form av Amelie.

33 %

1941 ¯

Amelia 236 22 % 1914 ¯ Amelia er en variant av Amalia. I eldre tid var ikke Amelia klart skilt fra Aemilia og Emilia. Navnet var mest brukt 2000–08. Amelia Earhart (1897–1937) var den første kvinnen som fløy alene over Atlanteren (1932). Amelie 122 38 % 1908 ¯ Dette navnet er e-form av Amelia. Navnet var mest brukt 2000–08. Den svenske prinsessen Madeleine (f. 1982) har Amelie som det tredje fornavnet sitt: Madeleine

Aminda 400 63 % 1900 ¯ Aminda kan være en såkalt differensiasjonsform av Amanda: For å unngå tre a-er etter hverandre i Amanda er vokalen i brukt i midten. Navnet er tatt i bruk i esperanto med betydningen ’elskelig’. Navnet var mest brukt 1900–25. Aminde 10 60 % Dette navnet er e-form av Aminda.

1908 ¯

Amine 62 40 % Amina. Amine var mest brukt 2000–08.

1900 ¯

AMIR 202 25 % 1938 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’hersker, fyrste’. Navnet var mest brukt 2005–08. AMMAR 41 17 % Dette arabiske navnet betyr ’from’.

1959 ¯

AMMUND Amund.

10 %

1904–73

Ammy Amy.

20 %

1900–98

AMOR < 10 38 % Navnet kommer av det latinske ordet amor som betyr ’kjærlighet’. AMOS 17 29 % 1901 ¯ Dette hebraiske navnet betyr ’den bærende’. Profeten Amos har gitt navn til «Amos’ bok» i Bibelen (GT).

ANDAR Den første med navnet var Amos Martinsen f. 1892 i Strømmen (Vestfold). AMUND 3349 19 % 1900 ¯ Dette navnet (norrønt Amundi) kan forklares på to måter: 1. Á-mundi = ’svært + vern, beskytter’. 2. Og-mundr ˛ = ’(sverd)egg’ + vern, beskytter’. Åmund er en variant av dette navnet. Skøyteløperen Amund Sjøbrend (f. 1952) vant både EM og VM i 1981. Han var en publikumsyndling, og navnet steg i popularitet under hans skøytekarriere. Amunda 35 51 % Amunda er hunkjønnsform av Amund.

Anastacia

Amy 328 13 % 1900 ¯ Dette engelske navnet går tilbake til fransk Aimée = ’elsket’. Navnet var mest brukt 1915–35 og 2000–08. Amy Irving (f. 1953), amerikansk filmskuespiller. Den første med navnet var Amy Louisa Lough f. 1863 i Kristiania.

Anabell Annabel.

< 10

1900 ¯

1921 ¯

ANASTASIOS < 10 11 % Anastasios er et gresk navn som betyr ’oppstandelse’. Anastazja

< 10

1926 ¯

Anastasia 88 34 % 1904 ¯ Dette navnet kommer av gresk anástasis = ’oppstandelse’. Navnet var mest brukt 2000–08. Anastasia (1901–18) var datter av den siste tsaren, Nikolai II. Den første med navnet var Anastasia Lasson f. 1858 i Kristiania, og fornavnet hennes kan forklares på bakgrunn av at mora (Alexandra Morgenstierne) var født i Russland. Anastasia Lasson var ei eldre søster av Oda Lasson (gift med Christian Krohg). Anastasija Anastasia.

AMUNDUS < 10 100 % Amundus (1849) er lærd form på -us av Amund. Når dette nordiske navnet har fått -us-form, kan det ha sammenheng med det mye vanligere – og lydlike – Amandus.

Anabel Annabel.

30 %

1900–99

AMUNDER < 10 20 % Amunder er norrønpåvirket form av Amund. Endelsen -er viser her til den opprinnelige norrøne kasusendelsen -r (nominativ).

Ana 142 15 % Anna. Ana var mest brukt 2000–08.

Anastasia.

< 10

33 %

Anastasia.

ANATHON 77 81 % 1900 ¯ Navnet kan være en variant av Anton eller hankjønnsform av Anna, jf. Bergeton av kvinnenavnet Berget (variant av Bergit). Navnet var mest brukt 1900–35. Den første med navnet var adjunkt ved latinskolen, Jens Annathon Holmboe Killeng, f. 1838 i Tromsø. ANATOL < 10 78 % Navnet går via senlatin Anatolius tilbake til det greske ordet anatole = ’soloppgang’ (jf. kvinnenavnet Aurora med samme betydning). Anatole France (1844–1924), fransk forfatter. Han hadde altså den franske varianten av Anatol.

43 % ANATOLI Anatolij.

< 10

50 %

Anabelle 14 14 % Anabelle er fransk form av Annabel.

1977 ¯

ANALIUS 37 89 % 1901–45 Analius (1868) er laget ved oppkalling etter Anna og andre navn som begynner på An-, f.eks. Anders. På samme måte som i Marelius (av Marie) er det satt inn en l for å unngå vokalsammenstøt: Ana-l-ius. Den første med navnet var lærer ved Stavanger offentlige skole, Analius Gotaas, f. 1868 i Borge i Lofoten. ANANIAS 28 79 % 1900 ¯ Ananias er gresk form av det hebraiske Chananja = ’Gud er nådig’. Det er tre personer i Bibelen (NT) som heter Ananias. Skipskonstruktøren og skipsrederen Ananias Hansen Dekke (1832–92). ANAS 75 7% 1982 ¯ Navnet kan være en variant av Annas eller spansk kortform av gresk Ananias. Navnet var mest brukt 2005–08.

ANATOLIJ < 10 0% Anatolij er russisk form av Anatol. Navnet har vært en del brukt i den ortodokse kirke. Anbjørg 786 24 % Arnbjørg. Anbjørg var mest brukt 1925–45.

1900 ¯

ANBJØRN 132 22 % Anbjørn var mest brukt 1935–40.

1900 ¯

Anborg

1900–66

Arnbjørn.

24 %

Arnborg.

ANCHER < 10 75 % Anker. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. Anda 11 18 % 1901 ¯ Navnet kan være kortform av navn på -anda, f.eks. Amanda eller engelsk kortform av Andrea. ANDAR < 10 29 % Navnet er nylaget (1850): And-ar, med And- fra f.eks. Anders og -ar fra f.eks. Einar. Den første med navnet

Andbjørg var Andar Pedersen, f. 1850 i Sørum (Akershus), arbeidsformann på ølbryggeriet i Bodø i 1900.

Andra < 10 67 % Navnet kan være kortform av Aleksandra eller Andrea.

Andbjørg Arnbjørg.

ANDE 26 Ande er samisk form av Anders.

1909–52

ANDRAS 16 44 % Andras er ungarsk form av Andreas.

77 %

1958 ¯

ANDRÉ 37525 84 % 1900 ¯ André er fransk form av Andreas. Navnet var mest populært 1980–90 (2. plass). Navnet har vært mest brukt som det andre fornavnet (84 %). Lyrikeren André Bjerke (1918–85). Per Olof Sundman skrev «Ingeniør Andrés luftferd» (1967) om svensken Salomon August André som prøvde å komme til Nordpolen i luftballong. Her er André vel å merke etternavn. Den første med navnet var gårdeier André Aslesen f. 1862 i Kristiania.

ANDER 26 69 % 1900 ¯ Ander kan være en variant av Andor eller kortform av Aleksander. ANDERAS < 10 40 % Anderas er en variant av Andreas. Her unngår en tre konsonanter etter hverandre (ndr) ved denne justeringen: Andreas > Anderas. Anderine < 10 88 % Anderine er en variant av Andrine. ANDERS 30951 21 % 1900 ¯ Anders er nordisk form av Andreas. Alt på 1300-tallet ble Andreas til Anders i Norden. Navnet var mest brukt 1900–05 og 1980–85 (5. plass i den siste perioden). Anders var en dansk prest og en folkehelgen (†1205) som helbredet halte og blinde. Andi 36 6% 1903 ¯ Andi – og Andy – er kanskje kjæleformer av Andrea. Andine 58 78 % 1900 ¯ Navnet kan være hunkjønnsform av f.eks. Anders og Andreas. Andlaug Arnlaug.

40 %

1906–60

ANDOLF < 10 33 % Navnet er nylaget (1841): And-olf. And- kan være tatt fra det vanlige Anders, og -olf fra f.eks. Rudolf. Den første med navnet var møbelsnekker Peter Andolf Kristiansen f. 1841 i Kristiania, bosatt i Trondheim i 1900. ANDOR 837 48 % 1900 ¯ Andor er yngre form av norrønt Arn-þórr = ’ørn’ + Tor’ (gudenavnet). Andor er også et ungarsk navn, men likheten med det norske navnet er tilfeldig. (Det samme gjelder det norske og ungarske Endre.) Navnet var mest brukt 1900–35. Andor Birkeland (f. 1923), medarbeider i NRK. Andora 244 77 % 1900 ¯ Andora er hunkjønnsform av Andor. Dette navnet har altså ikke noe med minilandet Andorra å gjøre. Navnet var mest brukt 1900–20. Den første med navnet var fiskerkone Andora Eleseussen f. 1845 i Nord-Varanger (Finnmark). ANDORF 10 80 % 1902–62 Dette sjeldne navnet er en variant av Andor.

1902 ¯

50 %

Andrea 11324 47 % 1900 ¯ Andrea er hunkjønnsform av Andreas. Andrea kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet (17. plass 1995–2000). ANDREA 28 61 % 1903 ¯ I noen land, f.eks. Italia, er Andrea et mannsnavn. Det går tilbake til Andreas. Det italienske passasjerskipet «Andrea Doria» kolliderte med «Stockholm» i tett tåke utenfor østkysten av USA i 1956 og sank. 51 personer omkom. Dette skipet var oppkalt etter en italiensk sjøhelt og statsmann som levde på 1500-tallet. ANDREAS 46122 53 % 1900 ¯ Andreas er et gresk navn laget til andreíos = ’mandig, tapper’. Andreas kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet (2. plass 1995–2000). Apostelen Andreas var bror av Peter. Han led martyrdøden på et X-formet kors (jf. Andreas-korset i Skottlands flagg). Andreas er Russlands apostel, og han har også en spesiell stilling i Hellas. 38 %

1903 ¯

ANDREJ 28 25 % Andrej er russisk form av Andreas.

1903 ¯

ANDREI Andrej.

ANDRES 608 42 % 1900 ¯ Andres er norsk form av Andreas, brukt fra 1300-tallet. Andres som variant av Andreas fins også i noen andre språk. Navnet var mest brukt 1905–30 og 1990–95. Andresmesse 30. november. Den spanske gitaristen Andrés Segovia (1893–1987). ANDREV 26 77 % Andrev er norsk stavemåte av Andrew.

1902–94

ANDREW 725 57 % 1900 ¯ Andrew er engelsk form av Andreas. Navnet var mest brukt 1950–55. Andrew (jf. Andreas) er Skottlands skytshelgen. Andrew Furuseth (1854–1938) var en norsk–amerikansk fagforeningsleder som særlig arbeidet for sjømenns rettigheter. Den britiske musikalkomponisten Andrew Lloyd Webber (f. 1948).

Anfrid ANDREY Andrej.

< 10

40 %

Andria 14 57 % Andria er en engelsk variant av Andrea.

1900–99

Andriane < 10 60 % Navnet kan være hunkjønnsform av Andreas eller en omlaging av Andrine. ANDRIAS 50 50 % 1901–95 Andrias (Sogn og Fjordane) er en variant av Andreas. Andrid < 10 17 % Dette nylagede navnet (1920–30) kan forklares på flere måter, bl.a.: 1. And- fra f.eks. Andrea og -rid fra f.eks. Turid. 2. Utgangspunktet har vært Arnfrid. Deretter har det fått denne utviklingen: Annfrid > Annrid (jf. bortfall av f i andre navn med -frid) > Andrid (jf. nr > ndr i f.eks. Henriette > Hendriette). ANDRIES 10 60 % Andries er nedertysk form av Andreas.

1917 ¯

ANDRIN 10 70 % 1910 ¯ Dette navnet kan være hankjønnsform av Andrine på samme måte som f.eks. Randin av Randine. Andrina Andrine.

57 %

1901 ¯

Andrine 1948 30 % 1900 ¯ Navnet kan være hunkjønnsform av Andreas eller kortform av Aleksandrine. Andrine kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet. Andrine er hovedperson i en romanserie (1929–55) av Gisken Wildenvey, f.eks. i «Andrine og Kjell» (1934).

tegneseriefigur. Handlingen foregår i arbeiderklassemiljø. Den første med navnet var Andy Andersen f. 1858 i Kristiania. Faren til Andy het Christofer Andersen, og Andy kan være oppkalling etter farfaren Anders. Ane 4007 4% 1900 ¯ Navnet kan være en variant av Anna, ev. Anne, eller kortform av kvinnenavn som ender på -ane, f.eks. Kristiane. Navnet var mest brukt 1900–10 og 1980–2008. Ane Dahl Torp (f. 1975), skuespiller. Anemone 13 31 % 1934 ¯ Navnet Anemone går tilbake til gresk ánemos = ’vind’. Anemone er som noen andre kvinnenavn også et blomsternavn, f.eks. Iris, Sjasmin, Lilje, Linnea, Rose, Myrt, Symre, Viola og Norna. Aneta Anetta.

< 10

33 %

Anete Anette.

87 %

1905–77

Aneth Anett.

41 %

1948–96

Anethe Anette.

65 %

1902 ¯

Anett 1279 62 % 1910 ¯ Anett er en variant av det franske Annette. I fransk uttale av Annette høres ikke -e i utlyd, og dette gjenspeiles her i den norske stavemåten -ett. Navnet var mest brukt 1970–90. Anetta 11 Anetta er a-form av Anette.

55 %

1901–48

ANDRIS 123 15 % 1900 ¯ Andris er norsk form av Andreas (jf. Andres). Navnet var mest brukt 1900–30 og 2005–08.

Anette 12285 29 % 1900 ¯ Annette. Det franske Annette er laget til Anna, og derfor er stavemåten Annette språkhistorisk mer korrekt enn Anette. Anette (inklusive Annette) lå på 15. plass 1980–85.

ANDRY < 10 17 % Dette sjeldne navnet ble tatt i bruk i 1892. Det kan enten tolkes som en fornorsking av Andrew eller som et -y-navn laget til Andreas. Den første med navnet var Andry Dorff Petrus Mikkal Tøsti Bakke f. 1892 i Kristiania.

ANFELDT 38 63 % 1900 ¯ Navnet går kanskje tilbake til det svenske slektsnavnet Anfeldt.

ANDRZEJ 59 19 % 1930 ¯ Andrzej er polsk form av Andreas. Andrzej Wajda (f. 1926), polsk filmregissør.

ANFELT Anfeldt. ANFIN Arnfinn.

Andy 14 36 % 1900–64 Andy er en variant av Andi. Andy er både mannsog kvinnenavn. Kvinnenavnet er lite brukt. Den første med navnet var lærerinne Andy Marie Weydahl f. 1875 i Kristiania. ANDY 74 23 % 1914 ¯ Andy er engelsk kortform av Andrew. Navnet var mest brukt 2000–08. Den amerikanske multikunstneren Andy Warhol (1928–87). Andy Capp er en britisk

66 %

196 46 % Anfin var mest brukt 1900–20.

1900 ¯ 1900–80

ANFINN 848 39 % Arnfinn. Anfinn var mest brukt 1915–30.

1900 ¯

ANFRED Arnfred.

47 %

1907–63

Anfrid 134 31 % Arnfrid. Anfrid var mest brukt 1935–45.

1900–84

Anfryd Anfryd Arnfryd.

< 10

ANGEIR Arngeir.

Angeline

40 %

57 %

1901 ¯

Angelina.

1906–67

Angelique 52 56 % 1901 ¯ Angelique er fransk form av det italienske Angelica.

Angel 24 67 % 1901 ¯ Angel er engelsk form av Angela. Angel er både mannsog kvinnenavn. Kvinnenavnet er lite brukt.

Angelita 16 44 % 1926 ¯ Angelita er spansk diminutiv («liten-form») på -ita av Angela. Den første med navnet var ledende offiser i Frelsesarméen, Betty Angelitta Rosarios, f. 1872 i Argentina, bosatt i Tromsø i 1900.

45 %

ANGEL 617 76 % 1900 ¯ Angel går via slektsnavnet Angel tilbake til landskapsnavnet Angel i Slesvig (på tysk side av grensa mellom Danmark og Tyskland). I dag kan fornavnet Angel bli assosiert med det engelske angel = ’engel’. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over forbudte fornavn. Navnet var mest brukt 1900–25. Navnet er mest vanlig som det andre navnet (76 %), og dette kan forklares på bakgrunn av at navnet opprinnelig er et stedsnavn. Angela 381 45 % 1901 ¯ Angela er et italiensk navn som lengst bak har opphav i gresk ággelos = ’budbringer; engel’. Navnet var mest brukt 1945–50 og 2000–08. Angela Davis (f. 1944, amerikansk forkjemper for borgerrettigheter. Angela Merkel (f. 1954), tysk forbundskansler. Angele 11 64 % 1900 ¯ Dette navnet er e-form av Angela. Den første med navnet var Palmyre Angele Boully f. 1859 i Bergen. Faren var født i Frankrike, mora i Bergen. Angelia 11 64 % 1914 ¯ Angelia er en variant av Angela. Den første med navnet var Julia Angelia Margrete Edvardsdatter f. 1847 i Egersund.

ANGELL 357 71 % 1900 ¯ Angell er en variant av mannsnavnet Angel. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over forbudte fornavn. Navnet var mest brukt 1900–20. ANGELO 103 50 % 1902 ¯ Dette italienske navnet går tilbake til gresk ággelos = ’sendebud, engel’. Navnet var mest brukt 2005–08. ANGELOS < 10 20 % Angelos er et gresk navn som betyr ’sendebud, engel’. Angerd Arngerd.

16 %

1904–58

Angjerd Arngerd.

12 %

1901–97

ANGRIM Arngrim.

26 %

1907–77

Angunn

1937 ¯

18 %

1902–58

Arngunn.

Angunna Angelica 829 43 % 1901 ¯ Det italienske Angelica går tilbake til det latinske adjektivet angelicus = ’engleaktig’. Navnet var mest brukt 2000–08. Maud Angelica (2003), datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. Hun har sikkert bidratt til at dette navnet har vært populært på 2000-tallet. Angelicka Angelica.

< 10

Angelie < 10 Angelie er en variant av Angela.

Arngunna.

ANGUS 43 49 % 1901 ¯ Angus er engelsk form av et gælisk navn med betydningen ’utvalgt’. Den første med navnet var kjøregutt Angus Moland f. 1879 i Meland (Hordaland), bosatt i Bergen i 1900.

60 % ANGVALD < 10 60 % Angvald er trolig en variant av Agnvald, jf. at bokstavkombinasjonen gn (som i Agnes) kan uttales både ng og gn. Den første med navnet var Angvald Knudsen f. 1898 i Austre Moland (Aust-Agder).

83 %

Angelika 173 36 % 1906 ¯ Angelika er en stavevariant av det italienske Angelica. Navnet var mest brukt 2005–08. Den første med navnet var butikkinnehaverske Angelika Eriksen f. 1826 i Kristiania. Angelin 10 40 % Angelin er e-løs form av Angeline.

1968 ¯

Angelina 166 34 % 1921 ¯ Angelina er italiensk kjæleform av Angela. Angelina Jolie (f. 1975), amerikansk filmskuespiller.

Anhild Arnhild.

31 %

1904–60

Ani Anny.

36 %

1917 ¯

Ania Anja.

1968 ¯

Anica

15 %

1913 ¯

Annika.

Annabel Anicken Anniken.

< 10

Anitta

14 %

Aniela 11 Aniela er polsk form av Angela.

45 %

1902 ¯

Anika Annika.

24 %

1913 ¯

Aniken Anniken.

< 10

17 %

Anikka Annika.

< 10

40 %

Anikke Annike.

< 10

17 %

Anikken 91 22 % Anniken. Anikken var mest brukt 1970–80.

45 %

1948 ¯

Anina 63 27 % Anine. Anina var mest brukt 1990–2008.

Anja 3308 3% 1922 ¯ Anja er slavisk kjæleform av Anna. Navnet var mest brukt 1970–95. Anja Breien (f. 1940), filmregissør; Anja Andersen (f. 1969), dansk håndballspiller og trener. Anka 32 22 % 1902–92 Navnet kan være kortform av et dobbeltnavn, f.eks. Anne Katrine, eller kjæleform av Anna (bl.a. i nedertysk og flere slaviske språk). Anka Borch (1899–1971), forfatter. Fornavnet hennes var opprinnelig Anna. Anka Ryall (f. 1949), forfatter og litteraturforsker. Den første med navnet var Anka Holmboe f. 1857 i Vadsø. Hun var i 1900 lærerinne ved privat forberedelsesskole i Tromsø.

1912 ¯

ANIL 18 28 % 1932 ¯ Det er mulig at Anil går tilbake til det tyske Arn-wald = ’ørn + hersker’. 1901 ¯

Anine 1096 25 % 1900 ¯ Anine kan være avledet av et av de vanlige kvinnenavnene Anna, Anne og Ane. ANIS 18 17 % 1945 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’vennlig, elskverdig’. Det har ikke sammenheng med krydderbetegnelsen anis som har gresk opphav.

ANKAR 23 Ankar er en variant av Anker.

87 %

1906–98

Anke 13 15 % Anke er nedertysk kjæleform av Anne.

1908–98

ANKER 2926 64 % 1900 ¯ Som fornavn har Anker trolig dansk bakgrunn: An-ker = ’onne-kar’. Forleddet An- svarer til det norske ordet onn, og etterleddet -ker til ordet kar. Navnet har opprinnelig vært et tilnavn. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. Den danske statsministeren Anker Jørgensen (f. 1922). ANKJELL Arnkjell. Anlaug Arnlaug.

Anisa 70 1% 1933 ¯ Anisa er hunkjønnsform av det arabiske mannsnavnet Anis. Anita 24003 40 % 1900 ¯ Anita er et spansk navn. Det kan være diminutiv («liten-form») på -ita av Anna. Dessuten kan Anita være kortform av Juanita som er diminutiv av #Juana (= Johanna). Navnet var mest brukt 1970–75 (3. plass). Anita Ekberg (f. 1931), svensk filmskuespiller. Den første med navnet var Anitta Petersdatter f. 1858 i Eidsberg (Østfold), bosatt i Skiptvet i 1865. Anitha

Anita.

36 %

1903 ¯

Anita.

Anitra 63 44 % 1904 ¯ Dette navnet introduserte Henrik Ibsen i «Peer Gynt» (1867) som navn en på egyptisk kvinne. Det er mulig at Henrik Ibsen under sitt Italia-opphold fikk idéen til navnet fra det italienske ordet anitra som betyr ’and’. Anitra (1895–1987), har vært en av våre mest leste kvinnelige forfattere. Hun het egentlig Aslaug Jevanord og tok forfatternavnet Anitra etter råd fra en venn. Hun var utdannet som danselærer, og da passet Anitra bra, jf. «Anitras dans» i «Peer Gynt» (musikk av Edvard Grieg).

< 10

67 %

999 21 % Anlaug var mest brukt 1910–40.

1900 ¯

Anly < 10 25 % Rundt 1900 kom navn på -ly inn som alternativ til navn på -laug, f.eks. Torly – Torlaug. Dette gjelder også Anly (1908) som kom i tillegg til An(n)laug. Ann 24942 19 % 1900 ¯ Ann er en engelsk variant av Anne. Navnet var mest brukt 1965–70 (7. plass). Anna 37159 10 % 1900 ¯ Anna er gresk form av det hebraiske Hanna som betyr ’nåde’. Navnet lå på 2. plass i hver femårsperiode fra 1900 til 1915. Anna kan karakteriseres som et oldemorsnavn i og med at det ble populært igjen på 1990-tallet. Den hellige Anna, jomfru Marias mor, har ofte blitt avbildet med jomfru Maria og Jesusbarnet. Hun ble spesielt dyrket i senmiddelalderen, noe som også førte til at navnet ble populært. Anna har vært mye brukt i europeiske kongehus. Anna Karenina er hovedperson i Leo Tolstojs roman av samme navn (1873–77), «Anna i ødemarka» (1972), bestselger av Dagfinn Grønoset. Annabel 90 24 % 1900 ¯ Det engelske Annabel er trolig en omtolking av #Amabel

Annabell fra latin amabilis = ’elskelig’. Navnet var mest brukt 2005–08. Annabell 61 31 % Annabel. Annabell var mest brukt 2005–08.

1901 ¯

Annabella < 10 33 % Annabella er en a-utvidelse av Annabel, med tilknytning til italiensk -bella = ’vakker’. Annabelle 43 21 % Annabelle er fransk form av Annabel.

Anne 95688 8% 1900 ¯ Anne, som er e-form av Anna, er også brukt i andre språk enn norsk, bl.a. dansk, fransk og engelsk. Navnet lå på 1. plass i hver femårsperiode fra 1945 til 1970. To av Henrik VIIIs hustruer i det engelske kongehus het Anne. Anne (f. 1950), britisk prinsesse. «Anne Franks dagbok» (1947). Annea < 10 Annea er en a-utvidelse av Anne.

17 %

1953 ¯

Annabeth 18 28 % 1921 ¯ Navnet kan oppfattes som en blandingsform av Anna og Elisabeth. Annalisa < 10 0% Annalisa er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anna Lisa.

Annebeth 22 0% 1949–98 Navnet kan oppfattes som en blandingsform av Anne og Elisabeth. Annebjørg < 10 11 % Annebjørg er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Bjørg. Annecken Anneken.

1920 ¯

Annalise 22 18 % 1911–86 Annalise er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anna Lise.

Annegret 13 31 % Annegret er e-løs form av Annegrete.

Annamaria < 10 0% Annamaria er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Maria.

Annegrete 10 10 % 1936–72 Annegrete er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Grete.

ANNANIAS 76 51 % 1900–47 Ananias. Annanias var mest brukt 1900–10.

Annegrethe Annegrete.

ANNAR 867 48 % 1900 ¯ Norrøn form var Ann-arr = ’forfader + kriger’. Annar kan dessuten tolkes som hankjønnsform (med endelsen -ar) av Anna. Navnet var mest brukt 1935–45. I norrøn mytologi er Annar navnet på en dverg. Den første med navnet var sakfører Annar Kristian Strøm f. 1852 i Grue (Hedmark), bosatt i Åfjord i 1900.

Anneke 30 13 % Anneke er nedertysk kjæleform av Anna.

1915 ¯

Anneken 17 6% Anneken er nedertysk kjæleform av Anna.

1908 ¯

Annelen 42 2% Annelen er e-løs form av Annelene.

1940 ¯

ANNAS 26 35 % 1901 ¯ Dette sjeldne navnet er hankjønnsform (på norsk grunn) av Anna (jf. f.eks. Saras av Sara). Den første med navnet var gårdbruker Annas Furuholmen f. 1837 i Høle (Rogaland). ANNATHON Anaton.

71 %

1900 ¯

Annbjørg 1240 14 % 1903 ¯ Navnet kan være en variant av Arnbjørg eller en sammenskrivning av dobbeltnavnet Ann Bjørg. Navnet var mest brukt 1935–50. Annbjørg Lien (f. 1971), folkemusiker. ANNBJØRN

35 %

< 10

25 %

1920–92

Arnbjørn.

Annborg Arnborg.

Annbritt < 10 20 % Annbritt er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Ann Britt.

< 10

1934–58

Annelene 35 6% 1916 ¯ Annelene er en sammenskrivning av Anne Lene. Anneli 676 33 % 1918 ¯ Dette tyske navnet er kortform av Anneliese. Navnet var mest brukt 1980–2008. Anneli Drecker (f. 1969), sanger. Annelie Anneli.

24 %

1935 ¯

Annelies < 10 11 % Det tyske Annelies er e-løs form av Anneliese. Anneliese 27 7% 1900–52 Anneliese er en sammenskrivning av det tyske dobbeltnavnet Anne Liese. Annelill 10 0% 1946 ¯ Annelill (1946) er diminutiv («liten-form») av Anne. Andre eksempler på slike navn er Ingerlill, Åselill og Elselill.

Annicken Annelin 190 1% 1945 ¯ Annelin er e-løs form av Anneline. Navnet var mest brukt 1980–90.

ANNEUS 18 72 % 1900–30 Anneus – og varianten Annæus – kan karakteriseres som lærde hankjønnsformer av Anna.

Anneline 90 2% 1919 ¯ Anneline er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Line. Navnet var mest brukt 1985–90.

ANNFIN Arnfinn.

Annelinn 16 0% 1956 ¯ Navnet kan være en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Linn eller en variant av Annelin. Annelis < 10 50 % Annelis er e-løs form av Annelise. Annelise 529 9% 1907 ¯ Annelise er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Lise. Navnet var mest brukt 1935–45. Annemari 27 0% 1917 ¯ Annemari er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Mari. Annemarie 59 24 % 1910–94 Annemarie er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Marie.

73 %

ANNFINN 154 42 % Arnfinn. Annfinn var mest brukt 1935–40.

Annfrid 260 16 % 1917 ¯ Navnet kan være en variant av Arnfrid eller en sammenskrivning av dobbeltnavnet Ann Frid. Navnet var mest brukt 1930–40. Anngerd < 10 11 % Navnet kan være en variant av Arngerd eller (på et senere tidspunkt) en sammenskrivning av dobbeltnavnet Ann Gerd. Anngjerd Arngerd.

15 %

ANNGRIM Arngrim.

< 10

20 %

Anngun

< 10

29 %

Annemor 39 13 % 1911–95 Annemor er kjæleform av Anne. Ellers er -mor bare brukt i Lillemor. Fornavn med etterleddet -mor er altså kjæleformer der -mor har mistet sin opprinnelige betydning. Noe lignende gjelder kjæleformer med etterleddet -mann brukt på gutter, f.eks. Arnemann og Olemann, der -mann har fått en annen betydningsnyanse. Annemor Møst, forfatter og journalist.

Arngunn.

Annet Annett.

Annete Annette.

Anneth Annett.

Annethe Annette.

25 % 47 % 82 % 56 % 42 %

1903 ¯

ANNFRED 13 38 % 1926–66 Arnfred. Den første med navnet var Anfred Nilsen f. 1889 i Kvinnherad (Hordaland).

Annemette 14 0% 1947 ¯ Annemette er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anne Mette.

ANNERS Anders.

1917–66

1933–82

Anngunn 31 13 % 1939–92 Navnet kan være en variant av Arngunn eller (på et senere tidspunkt) en sammenskrivning av dobbeltnavnet Ann Gunn. Annhild Arnhild.

17 %

1900 ¯

1916–99

Anni 1046 24 % Anny. Anni var mest brukt 1930–55.

1900 ¯

Annica Annika.

1950 ¯

Annichen Anniken.

1900 ¯

Annick Annik.

14 %

1931–89

Annicka Annika.

13 %

1954 ¯

Annicke Annike.

14 %

1947–94

1950 ¯ 1908–69 1915–95 1901 ¯

Annett 252 51 % 1939 ¯ I fransk uttale av Annette høres ikke -e i utlyd, og dette gjenspeiles her i den norske stavemåten -ett. Navnet var mest brukt 1970–80. Annette 3243 28 % 1900 ¯ Annette er fransk kjæleform av Anne. Navnet var mest brukt 1970–80.

Annicken 160 4% 1902 ¯ Anniken. Annicken var mest brukt 1980–90.

Annie Annie 6175 61 % 1900 ¯ Anny. Annie var mest brukt 1925–55. Den skotske folkesangen «Annie Laurie». Den amerikanske mesterskytteren Annie Oakley inspirerte Irving Berlin til musikalen «Annie Get Your Gun» (1946). Annifrid < 10 17 % Annifrid er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Anni Frid. Anni-Frid Lyngstad (f. 1945), også kjent som Frida i ABBA. Annik 88 16 % Annik er tysk kjæleform av Anna.

1905 ¯

Annika 716 7% 1902 ¯ Annika er tysk og svensk kjæleform av Anna. Navnet var mest brukt 2000–08. Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe (også TV-serie). Annika (og broren Tommy) er nabobarn til Pippi og hennes beste venner. Annike 81 11 % Annike er tysk kjæleform av Anna.

< 10

33 %

Annikken Anniken.

190

10 %

30 %

1900 ¯

1933–95

Annine 54 35 % Annine er avledet av Anna og Anne.

1900 ¯

Annita Anita.

1941 ¯

Annja

1958 ¯

67 %

1910–61

49 %

Arnkjell.

Annlaug Arnlaug.

Annvår Annvor.

ANNSTEIN Arnstein.

38 %

< 10

Anny 5824 18 % 1900 ¯ Anny er engelsk kjæleform av Ann og Anne. Navnet var mest brukt 1920–40. Den første med navnet var Anny Magrethe Larsdatter f. 1858 i Fjelberg (Hordaland). ANNÆUS 31 90 % 1902–92 Annæus (1832) er hankjønnsform av Anna. Både Annæus og Annas er hankjønnsformer av Anna. Annæus er den «lærde» varianten. Annæus Schjødt (f. 1920), jurist. Den første med navnet var kjøpmann Hans Annæus Lindseth f. 1832 i Molde, bosatt i Tønsberg i 1900. 11

64 %

1910 ¯

ANSAR < 10 0% Når tre konsonanter følger etter hverandre, kan én av dem falle bort, og det er nok det som har skjedd her: Ansgar > Ansar. ANSELM 55 75 % 1900 ¯ Anselm går tilbake til det tyske Anshelm. I etterledd som begynner på -h, som i Ans-helm, kan h-en falle bort, jf. variantene Ragnild og Torild (med opprinnelig -hild). Den hellige Anselm (1033–1109) var erkebiskop av Canterbury.

ANSGAR 1816 47 % 1900 ¯ Dette er et toleddet tysk navn: Ans-gar = ’gud + spyd’. Dette svarer til det nordiske Asgeir. Navnet var mest brukt 1900–40. Ansgar av Bremen, Nordens apostel (801–865). 21

52 %

1909 ¯

1904 ¯ ANSHELM < 10 80 % Dette er et toleddet tysk navn: Ans-helm = ’gud + hjelm’.

Annmari 12 8% 1924–93 Annmari er en sammenskrivning av dobbeltnavnet Ann Mari.

Annvor 69 10 % 1931 ¯ Annvor (1931) er tatt i bruk senere enn varianten Anvor (1830). Ann- og An- kan være tatt fra f.eks. An(n)laug, og -vor fra f.eks. Gun(n)vor.

ANSGARD Ansgar. 800 18 % Annlaug var mest brukt 1935–55.

1941–97

ANSELMI < 10 88 % Anselmi er finsk form av Anselm.

Anja.

ANNKJELL

Annveig 89 15 % 1911 ¯ Annveig (1911) er – som Arnveig (1908) – et nylaget navn. Ann- kan være tatt fra f.eks. Annlaug, og -veig fra f.eks. Solveig.

ANON Anund.

Annikki 113 89 % 1914 ¯ Annikki er finsk kjæleform av Anna. Navnet var mest brukt 1945–50. Annina Annine.

1942 ¯

Anniken 2617 3% 1900 ¯ Anniken er nedertysk kjæleform av Anna. Navnet var mest brukt 1985–2000. Anniken Huitfeldt (f. 1969), statsråd. «Anniken Præstgaren» (1900) av Dikken Zwilgmeyer. Annikka Annika.

Annvei Annveig.

1927–94

ANSJØN 11 36 % 1900–68 Fornavnet Ansjøn ble første gang (1866) gitt til Ansjøn Johansen (senere gårdbruker), Lødingen i Nordland. Ansjøn, som også er et slektsnavn, går tilbake til innsjønavnet Andsjøen (’sjøen med and’) i Namdalen. Det

Antonia er mulig at det lydlike Eugen har medvirket til overgangen fra slektsnavn til fornavn. ANSKAR 191 64 % Ansgar. Anskar var mest brukt 1900–40.

1900 ¯

ANSSI < 10 43 % Dette navnet er finsk diminutiv («liten-form») av Anselmi. ANSTEEN Arnstein.

< 10

Anthony Eden (1897–1977), britisk statsminister; Anthony Quinn (1915–2001), amerikansk filmskuespiller. Anthony Burgess (1917–93), britisk forfatter, skrev «A Clockwork Orange». ANTIN < 10 80 % Antin er hankjønnsform av Antine. Den første med navnet var Antin Erga f. 1886 i Klepp (Rogaland). Antine < 10 60 % Antine er hunkjønnsform av Anton.

67 % 1901 ¯

Antje 31 13 % Antje er nedertysk kjæleform av Anna.

1932–97

ANSTEIN 340 36 % Arnstein. Anstein var mest brukt 1935–40.

1900 ¯

ANTOINE 42 Antoine er fransk form av Anton.

1922 ¯

ANSTEN 120 48 % Arnstein. Ansten var mest brukt 1905–35.

ANTE 134 43 % 1930 ¯ Navnet kan være samisk form av Andreas og Anton eller kroatisk form av Anton. Navnet var mest brukt 1975–80 og 2005–08. TV-serien om Ante (1975), en samisk gutt som hadde problemer med å passe inn på en norsk skole. Anthea 11 27 % 1907 ¯ Navnet kommer av gresk ánthos = ’blomst’, jf. latin Flora med samme betydning. ANTHON 120 53 % 1900 ¯ Anton. Stavemåten Anthon (med h) har kommet inn ved en feil fordi en har trodd at navnet stammet fra det greske ordet anthos = ’blomst’, men Anthon (og Anton) er tyske former av det latinske Antonius. Anthon var mest brukt 1900–30. < 10

83 %

Anthonette Antonette.

< 10

56 %

ANTHONI Antoni.

55 %

1900 ¯

Anthonia Antonia.

50 %

1909 ¯

Anthonie

67 %

1900 ¯

< 10

88 %

Antonie.

ANTHONIUS

55 %

Antoinette 118 75 % 1900 ¯ Antoinette er fransk hunkjønnsform av Antoine. Marie Antoinette (1755–93), fransk dronning, gift med Ludvig XVI. ANTON 7994 48 % 1900 ¯ Anton er tysk form av Antonius. Anton kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Antonsmesse 17. jan. til minne om eneboeren Antonius fra Egypt. Anton Bruckner (1824–96), østerriksk komponist; Anton Tsjekhov (1860–1904), russisk dramatiker. Antona 220 73 % 1900 ¯ Antona er hunkjønnsform av Anton. Navnet var mest brukt 1905–15. Ruth Antona Olsen (f. 1970), politiker fra Finnmark. Antone 136 82 % 1900 ¯ Antone er hunkjønnsform (med endelsen -e) av Anton. Navnet var mest brukt 1915–20.

Anthone Antone.

ANTHONIO Antonio.

57 %

1900–57

Antonett 11 73 % 1907 ¯ I fransk uttale av Antonette (variant av Antoinette) høres ikke -e i utlyd, og dette gjenspeiles her i den norske stavemåten -ett. Antonetta < 10 38 % Navnet kan være hunkjønnsform av Anton eller italiensk kjæleform av Antonia. Antonette 563 78 % 1900 ¯ Navnet kan være hunkjønnsform av Anton eller en variant av Antoinette. Navnet var mest brukt 1900–15. ANTONI 362 82 % 1900 ¯ Antoni er italiensk form av Antonius. Navnet var mest brukt 1900–25 og 2000–08.

Antonius.

ANTHONY 719 53 % 1901 ¯ Anthony er engelsk form av Antonius. Stavemåten med h bygger på en feilaktig tolkning av navnet (at det skulle ha sammenheng med det greske anthos som betyr ’blomst’). Navnet var mest brukt 1940–50 og 2000–08.

Antonia 199 64 % 1900 ¯ Antonia er hunkjønnsform av Anton. Antonia kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet. Antonia Fraser (f. 1932), britisk forfatter.

Antonie Antonie 1460 84 % 1900 ¯ Antonie er hunkjønnsform (med endelsen -ie) av Anton. Antonie kan karakteriseres som et oldemorsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet. ANTONIN 13 46 % 1924 ¯ Antonin er tsjekkisk form av Antonius. Antonin Dvořak (1841–1904), tsjekkisk komponist. Den første med navnet var skomakersvenn Torval Antonin Rønning f. 1849 i Trondheim. Antonina 17 29 % Antonina er hunkjønnsform av Anton.

1906 ¯

ANTONIO 544 58 % 1901 ¯ Antonio er italiensk og spansk form av Antonius. Navnet var mest brukt 1945–50 og 2000–08. Antonio Vivaldi (1678–1741), italiensk komponist. ANTONIOS < 10 25 % Her er den greske endelsen -os brukt i stedet for den opprinnelige latinske -us. ANTONIUS 371 89 % 1900 ¯ Navnet går tilbake til det romerske slektsnavnet Antonius som har usikkert, kanskje etruskisk, opphav. Antonius kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Marcus Antonius (83–30 f.Kr.) var en yngre slektning av Cæsar og en framstående romersk politiker og støttespiller for Cæsar. Den hellige Antonius, eneboer i Egypt 251–356, ga bort alt han eide og levde som eneboer i ørkenen. Han grunnla klostervesenet. ANTONY Anthony.

106

61 %

1900 ¯

Antora < 10 63 % Antora (særlig Nord-Norge) kan være en variant av det mer vanlige Andora. Den første med navnet var Antora Moss (f. Nilsdatter), f. 1830 i Steigen (Nordland), bosatt på Hamarøy i 1900. ANTTI 55 35 % 1913 ¯ Antti er finsk kjæleform av Antero (som svarer til nordisk Anders). ANTUN 14 0% 1921–74 Antun er serbisk og kroatisk form av Anton. ANUN Anund.

40 %

ANVE Arnvid.

< 10

40 %

12 %

13 %

1901–91

Anveig

24 %

1902–98

Annveig.

Anvor 81 11 % 1905–88 Anvor (1830) er brukt før Annvor (1931). An- kan her være tatt fra f.eks. Anlaug der forleddet går tilbake til Arn- (jf. Arnlaug). Etterleddet -vor fins i mange navn, f.eks. Solvor. ANWAR 50 38 % 1940 ¯ Dette arabiske navnet betyr ’lysstråler’. Anwar Sadat (1918–81), president i Egypt. Any Anny.

< 10

Anya Anja.

50 % 5%

1946 ¯

APOLLONIUS < 10 20 % Dette latinske navnet, som er en avledning av Apollo, betyr ’viet til guden Apollo’. April 46 50 % 1939 ¯ Månedsnavn brukt som kvinnenavn er et nyere fenomen. I Storbritannia ble April tatt i bruk i 1917. Arabella < 10 43 % Arabella er kanskje en skotsk omlaging av Annabella. Operaen «Arabella» (1933) av Richard Strauss. ARAM 33 21 % 1924 ¯ Aram er et armensk navn som trolig er beslektet med det bibelske Aram (GT) som kommer av et hebraisk ord som betyr ’opphøyet’. Aram Khatsjaturjan (1903–78), armensk komponist. ARCHIBALD 20 30 % 1901 ¯ Dette er et skotsk navn: Archi-bald = ’ren; hellig + djerv’. ARCTANDER Arktander.

90 %

1902 ¯

ARD 21 5% 1923 ¯ Ard er nederlandsk kortform av f.eks. Eduard. Ard Schenk (f. 1944), nederlandsk skøyteløper som dominerte skøytesporten rundt 1970. Han hadde egentlig fornavnet Adrianus.

1900–79

ANUND 164 20 % 1900 ¯ Norrøn form var An-undr = ’forfader + seierherre’ (jf. Ånund). Navnet var mest brukt 1900–20. ANVAR Anwar.

ANVED Arnvid.

1916 ¯

Arda 11 27 % 1901–90 Arda kan være kortform av navn på -arda, f.eks. Leonarda. Den første med navnet var Arda Olsen f. 1890 på Tjøme (Vestfold). ARDIAN 32 3% 1991 ¯ Ardian er et albansk navn. Det er trolig en variant av Adrian, dvs. med omsnudd lydrekkefølge for konsonantene: Adrian > Ardian. Fotballspilleren Ardian Gashi (f. 1981) er født i Kosovo og har albansk bakgrunn.

Arina Ariane 73 30 % 1921 ¯ Ariane er e-form av Ariana. Navnet var mest brukt 2000–08.

Ardiana < 10 0% Ardiana kan være hunkjønnsform av Ardian. Ardis 87 17 % 1900–90 Navnet er nylaget: Ar-dis (1899). Etterleddet -dis er tatt fra navn som Vigdis, Haldis, Hjørdis og Frøydis. Den første med dette navnet hadde etternavnet Arnesen, noe som signaliserer at faren, ev. en av bestefedrene, hadde fornavnet Arne. Dermed kan kanskje Ar- i Arne ligge bak Ar- i det nylagede Ardis. Den første med navnet var Augusta Olaug Ardis Arnesen f. 1899 i Kristiania. Ardita 11 0% 1987 ¯ Ardita er et toleddet albansk navn: Ar-dita = ’gyllen dag’. ARE 5082 53 % 1900 ¯ Navnet (norrønt Ari) betyr ’ørn’. Navnet var mest brukt 1970–80. Are Frode (1067–1148), islandsk historieskriver. AREND Arent.

< 10

11 %

ARENT

32 %

1900 ¯

Arianna Ariana.

30 %

1966 ¯

Arianne 21 14 % 1947 ¯ Arianne er e-form av Arianna eller en variant av Ariane. ARIE 21 24 % Arie er nederlandsk kortform av Adrian.

1914–95

Ariel 164 18 % 1905 ¯ Ariel er både et kvinne- og mannsnavn (med samme betydning), se mannsnavnet Ariel. Navnet var mest brukt 2000–08. ARIEL 103 42 % 1901 ¯ Dette hebraiske navnet betyr ’Guds løve’. I Bibelen (GT) er det også brukt som et poetisk navn på Jerusalem. Navnet var mest vanlig 1980–95. Ariel Sharon (f. 1928), statsminister i Israel.

Arnt. I navn med to eller flere konsonanter etter hverandre

kan det bli satt inn en e for å «lette» uttalen, f.eks. Arnt til Arent (som her). Andre eksempler er Hedvig til Hedevig og Fredrik til Frederik. Arent var mest brukt 1915–35. Arentine < 10 67 % Arentine er hunkjønnsform av Arent. ARENTZ 18 94 % 1901 ¯ Arentz er egentlig et etternavn laget til det nedertyske fornavnet Arnt (og Arendt) med tillegg av -z, som svarer til -sen i norske etternavn. At navnet opprinnelig er et etternavn gjenspeiles i at det som fornavn oftest står som det andre fornavnet (94 %). ARFINN < 10 17 % Når tre konsonanter følger etter hverandre, kan én av dem falle bort, og det har skjedd her: Arnfinn > Arfinn. ARI 150 24 % 1926 ¯ Navnet kan forklares på flere måter: 1. Islandsk (og norrønt) ari = ’ørn’, 2. Hebraisk navn = ’løve’, 3. Nederlandsk kortform av Arian, 4. Finsk kjæleform av Adrian. Navnet var mest brukt 2000–05. Ari Behn (f. 1972), gift med prinsesse Märtha Louise. Han har nok bidratt til at navnet har vært populært like etter år 2000. Ariadne < 10 44 % Ariadne er et gresk navn som betyr ’den herlig strålende’. Ariadne er i gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta. ARIAN 201 13 % 1908 ¯ Arian er en nederlandsk variant av Adrian. Navnet var mest brukt 2005–08. Ariana 122 10 % 1985 ¯ Navnet kan være hunkjønnsform av Arian eller en variant av Adriana. Navnet var mest brukt 2005–08.

Ariela < 10 33 % Ariela er hunkjønnsform av Ariel. Ariell Ariel (kvinnenavnet).

37 %

1993 ¯

Arielle 29 34 % 1989 ¯ Arielle er hunkjønnsform av mannsnavnet Ariel. ARIF 30 37 % Arif er et arabisk navn som betyr ’lærd’.

1934 ¯

ARIL 206 36 % Arild. Aril var mest brukt 1950–95.

1916 ¯

ARILD 20473 40 % 1900 ¯ Navnet kan være en variant av Harald eller dansk form av Arnold. Navnet var mest brukt 1950–65 (21. plass i den første og siste av disse tre femårsperiodene). Uttrykket «fra arilds tid» (= ’fra gammelt av’) har ikke noe med navnet Arild å gjøre, men kommer av «fra urolds tid», dvs. eldgammel. Arild er også brukt som slektsnavn. Arild Haaland (f. 1919), bergensk filosof og livskunstner. «Arild Asnes, 1970» (1971), roman av Dag Solstad. Arilda < 10 67 % Arilda er hunkjønnsform av Arild. ARILL Arild.

30 %

1919–97

ARIN 71 24 % 1923 ¯ Arin kan være kortform av f.eks. Arinbjørn. Arin kan bety ’ørn’ eller ’åre, ildsted’. Navnet var mest brukt 2005–08. Arina 38 13 % 1954 ¯ Arina kan være en variant av Ariana eller av det russiske Irina. I noen tilfeller kan Arina også

ARINBJØRN være hunkjønnsform av Arin eller det nederlandske Arie. ARINBJØRN < 10 0% Norrøn form var Arin-bj˛orn = ’ørn + bjørn’. Forleddet kan også betyr ’åre, ildsted’. Egil Skallagrimsson diktet «Arinbjarnarkvíða» til vennen Arinbjørn som reddet ham i Jorvik (dagens York). Arine < 10 57 % Navnet kan være en variant av Ariane eller hunkjønnsform av det nederlandske Arie. ARION 22 14 % 1923 ¯ Det er usikkert hva dette greske navnet betyr. Arion var en dikter på øya Lesbos ca. 600 f.Kr.

Arlene 58 47 % 1916 ¯ Navnet går trolig tilbake til irsk arlen = ’barn’. Det er også foreslått at Arlene er laget til Charlene eller Marlene. Arlene Frances Wilkes (f. 1964), norsk danser født i Trinidad. Arlin

24 29 % 1917–97 blir på engelsk uttalt med i, og stavemåten Arlin (første gang 1917) kan tolkes som norsk stavemåte på grunnlag av den engelske uttalen.

Arleen

Arly 13 54 % 1903–72 Kvinnenavnet Arly er nylaget (1895). Ar- kan være tatt fra f.eks. Arna. -ly ble tatt i bruk i nye kvinnenavn rundt 1900, f.eks. i Oddly og Torly. Den første med navnet var Arli Follo f. 1895 i Levanger. Her er Arli en variant av Arly.

ARIS 13 54 % 1941 ¯ Dette sjeldne navnet kan enten være nygresk form av krigsguden Ares eller nederlandsk kortform av Arianis av Adrianus.

ARLY 31 52 % 1900–88 Mannsnavnet Arly er nylaget (i 1890 skrevet Arli). Arkan komme fra f.eks. Arne og -ly fra f.eks. Charly.

ARIT < 10 40 % Det er mulig at Arit er en variant av Arent.

Armand.

ARMAN

Arita < 10 13 % Arita kan være kortform av navn på -arita, f.eks. Margarita. Arja 105 2% 1935 ¯ Dette navnet kommer fra Finland der det er forholdsvis nytt. Det er laget etter mønster av navn som Marja og Tarja. Arja Saijonmaa (f. 1944), finsk sanger. ARJAN 29 10 % Arjan er en nederlandsk variant av Arian.

1974 ¯

ARKTANDER 31 90 % 1900 ¯ Arktander er et lærd navn. Det var opprinnelig et slektsnavn (Arctander) i Trondheim (ca. 1600). Arktander er en oversettelse til gresk av ordet nordmann: Arktos + ander = ’nord + mann’. Språklig er Arkt- i Arktander i slekt med f.eks. arktisk. Den første med navnet var fisker Peder Olai Arktander Monsen f. 1817 i Vesterålen (Nordland). Arla 12 8% 1908 ¯ Arla (1875) er kanskje kjæleform av Arnlaug. En svensk meierikjede heter Arla. I likhet med den norske meierikjeden Tine kan altså Arla assosieres med et kvinnenavn. Den første med navnet var Arla Hauge f. 1875 i Stockholm, bosatt i Kristiansund i 1900. Arla har vært mer vanlig i Sverige (første belegg i 1846) enn i Norge. ARLE 28 43 % Opphavet til dette mannsnavnet er usikkert.

1924–95

Arleen 31 Arleen er en variant av Arlene.

52 %

1931 ¯

Arlen 73 Arlen er en variant av Arlene.

67 %

1949 ¯

171 40 % Arman var mest brukt 2005–08.

1901 ¯

ARMAND 714 68 % 1900 ¯ Armand er fransk form av det tyske Hermann. Navnet var mest brukt 1920–40. Armand Carlsen (1905–69), verdensrekord 10 000 m. skøyter. Armand i «Kameliadamen» (1848) av Alexandre Dumas. Denne romanen ble senere filmatisert med Robert Taylor som Armand og Greta Garbo som Kameliadamen. Den første med navnet var gårdbruker og fisker Johan Armand Berger f. 1855 i Tromsøysund (Troms). ARMANDO 37 51 % 1902 ¯ Armando er italiensk form av det franske Armand. ARMANN 221 76 % 1900 ¯ Armand. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over forbudte fornavn. Armann var mest brukt 1930–35. ARMAS 45 84 % 1909 ¯ Dette finske navnet betyr ’elskelig, trofast’. Armas Järnefelt (1869–1958), finsk-svensk komponist. Armida 19 79 % 1900–98 Armida er et italiensk navn med usikker betydning. Tora Armida Dahl (1886–1982), svensk forfatter. Den første med navnet var Armida Hildora Jacobsen f. 1863 i Tune (Østfold), bosatt i Halden i 1865. ARMIN 85 16 % 1914 ¯ Navnet går tilbake til et eldre germansk ord som betyr ’altomfattende’. Navnet var mest brukt 2000–08. Den romerske historikeren Tacitus nevner den germanske høvdingen Arminius som påførte romerne et stort nederlag i år 9 f.Kr. Romerne stoppet etter dette ekspansjonen øst for Rhinen. Dette kan være den historiske bakgrunnen for populariteten til Armin i Tyskland under nazi-tida. Armin Kogler (f. 1959), østerriksk skihopper, VM-gull i Oslo 1982. Den første med navnet var skipsfyrbøter

Arngerd Armin Sødermand f. 1873 i Finland, bosatt i Tønsberg i 1900. ARN 66 12 % 1904 ¯ Arn er kortform av sammensatte navn på Arn-, f.eks. Arnfinn. Navnet var mest brukt 2005–08, noe som kan skyldes Arn i Arn-trilogien (1998–2000) av Jan Guillou (også TV-serie). Handlingen foregår på 1100-tallet. Arna 1584 21 % 1900 ¯ Arna er et norrønt navn som er kortform av navn på Arn= ’ørn’. Arna kan også være hunkjønnsform av Arne. Navnet var mest brukt 1925–40. Den første med navnet var Arna Storheim f. 1836 i Manger (Hordaland). ARNALDO < 10 20 % Arnaldo er italiensk form av Arnold. ARNAR 163 39 % 1902 ¯ Navnet er nylaget (1902): Arn-ar. Arn- kan være tatt fra f.eks. Arnfinn, og -ar fra f.eks. Einar. Arnar kan i noen tilfeller også være hankjønnsform av Arna (som Hildar av Hilda). Navnet var mest brukt 1935–45. Arnbjørg 157 17 % 1900–93 Norrøn form var Arn-bj˛org = ’ørn + berging’. Navnet var mest brukt 1920–30. ARNBJØRN 50 34 % 1902 ¯ Norrøn form var Arn-bj˛orn = ’ørn + bjørn’. En rovfugl og et rovdyr i samme navn er en sterk kombinasjon (jf. også Arnulf og Ørnulf = ’ørn + ulv’). Den første med navnet på 1800-tallet var jordbruksarbeider Arnbjørn Kvalvaag f. 1885 i Strand (Rogaland). Arnborg 14 14 % 1909–98 Arnbjørg. Navn på -bjørg og -borg har samme betydning (’berging’). Etterleddet -borg ble tatt i bruk senere (1300-tallet) enn -bjørg. Den første med navnet var elev Arnborg Refsum f. 1890 i Kråkstad (Akershus). Arndis 29 41 % 1900–81 Norrøn form var Arn-dís = ’ørn + gudinne’. Navnet ble tatt i bruk igjen på 1800-tallet, og den første med navnet var Arndis Bolstad f. 1889 i Stor-Elvdal (Hedmark), bosatt i Kristiania i 1900. ARNDT

50 %

1908–90

Arnt.

ARNE 81920 37 % 1900 ¯ Norrøn form var Arni. Navnet er kortform av navn på Arn- (= ’ørn’) i norrønt, f.eks. Arnfinnr. Arne har vært det desidert mest brukte mannsnavnet i perioden 1900–2008. Det lå som nr. 1 (noen ganger som nr. 2) helt fra 1910 til 1965. Fortellingen «Arne» (1859) av Bjørnstjerne Bjørnson. Navnet økte i popularitet i siste halvdel av 1800-tallet, trolig som en følge av Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling. ARNEMANN < 10 100 % Arnemann er kjæleform av Arne (jf. navn som Oddmann, Permann og Olemann). Den første med navnet var Leo

Thomas Arnemann Offenberg f. 1894 på Gjøvik, bosatt på Ås (Akershus) i 1900. ARNER

< 10

57 %

Arnar.

ARNET 35 63 % 1901–97 Navnet kan være en variant av Arent (ent > net) eller en variant av Arnold. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. Arnette < 10 67 % På samme måte som Jonette er hunkjønnsform av Jon, er Arnette trolig hunkjønnsform av Arne. ARNFELDT 37 81 % 1900–81 Anfeldt. Ettersom en del navn varierer mellom Arnog An(n)- i forleddet, f.eks. Arn-finn/An(n)finn, kan det opprinnelige An- i Anfeldt ha blitt skiftet ut med Arn-. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. ARNFELT 18 83 % 1900–51 Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes.

Anfeldt.

ARNFIN Arnfinn.

167 47 % Arnfin var mest brukt 1910–20.

1900–76

ARNFINN 5891 33 % 1900 ¯ Norrøn form var Arn-finnr = ’ørn + same’. Betydningen av finnr var altså ’same’ i norrønt. Navnet var mest brukt 1930–60. Arnfinn Bergmann (1928–2011), OL-gull i hopp 1952. ARNFRED 141 41 % 1900 ¯ Navnet er nylaget (1883): Arn-fred. Arn- kan være tatt fra Arnfinn, og -fred fra Alfred. Navnet var mest brukt 1915–35. Den første med navnet var Jens Arnfred Olsen f. 1883 i Fitjar (Hordaland), bosatt i Bergen i 1900. Arnfrid 197 31 % 1901–93 Norrøn form var Arn-fríðr = ’ørn + vakker’. Navnet ble tatt i bruk igjen i 1881. Navnet var mest brukt 1920–50. Den første med navnet var sypike Arnfrid Olsdatter f. 1881 i Stjørdal (Nord-Trøndelag). Arnfryd < 10 25 % Arnfrid. Etterleddet -fryd kan gi assosiasjoner til ordet fryd. ARNGEIR 21 24 % 1911–85 Navnet er nylaget (1891): Arn-geir. Arn- kan være tatt fra f.eks. Arnfinn, og -geir fra f.eks. Torgeir. Den første med navnet var Arngeir Berg f. 1891 på Røros (Sør-Trøndelag). Arngerd < 10 17 % Norrøn form var Arn-gerðr = ’ørn + gjerde, vern’. Navnet ble tatt i bruk igjen i 1900. Den første med navnet var Dina Arngerd Christiansen f. 1900 i Kristiania.

ARNGRIM ARNGRIM 23 35 % 1914 ¯ Norrøn form var Arn-grímr = ’ørn + maske, hjelm’. Navnet ble tatt i bruk igjen i 1852. En Arngrim er omtalt i det norrøne heltesagnet Hervarar saga. Den første med navnet var tjenestekar Arngrim Arntsen f. 1852 i Rennebu (Sør-Trøndelag).

-ljot er litt usikker. Navnet var mest brukt 1925–35. Kjell Arnljot Wig (f. 1924), NRK-medarbeider. Bjørnstjerne Bjørnsons helteepos «Arnljot Gelline» (1870) handler om en fredløs mann (fra Jemtland) som ifølge Snorre var på Olav den helliges side i slaget på Stiklestad. Arnljot falt i slaget.

Arngunn < 10 25 % Norrøn form var Arn-gunnr = ’ørn + strid’. Arngunn ble tatt i bruk igjen på et sent tidspunkt (1940–50), men varianter av navnet, bl.a. Anngunn, var brukt tidligere.

ARNMOD < 10 33 % Arnmod er et nylaget navn (1930–40). Arn- er tatt fra navn som begynner på Arn-, f.eks. Arnfinn, mens -mod kan komme fra f.eks. Tormod.

Arngunna 10 0% Arngunna er en a-utvidelse av Arngunn.

Arnhild 2446 21 % 1900 ¯ Norrøn form var Arn-hildr = ’ørn + strid’. Navnet var mest brukt 1930–55.

ARNO 95 39 % 1902–97 Navnet kan være lærd form laget til Arne i middelalderen. Arno kan også være kortform av sammensetninger på Arn-, f.eks. Arnold. Elvenavnet Arno i Italia har ingen sammenheng med fornavnet Arno. Navnet var mest brukt 1935–45.

Arnhill Arnhild.

ARNODD 41 22 % 1906–96 Norrøn form var Arn-oddr = ’ørn + odd; spyd’.

< 10

1900–67

ARNHOLDT 41 61 % 1901 ¯ Arnold. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. ARNHOLT Arnold. Arni Arny.

88 %

< 10

40 %

ARNI 28 29 % Dette islandske navnet svarer til Arne.

1901–58

Arnolda 269 69 % 1900 ¯ Arnolda er hunkjønnsform av Arnold. Navnet var mest brukt 1900–10. 1932 ¯

ARNKJELL 66 21 % 1911–92 Norrøn form var Arn-kell = ’ørn + hjelm; offerkjele’. Arnlaug 253 28 % 1900–93 Norrøn form var Arn-laug = ’ørn + lovd til, viet til’. Navnet var mest brukt 1930–40. ARNLEIF 48 33 % 1900–84 Norrøn form var Arn-leifr = ’ørn + arving, etterkommer’. Navnet ble tatt i bruk på nytt på 1800-tallet, og den første med navnet var Olaf Arnleif Stangeland f. 1893 i Farsund. ARNLEIK < 10 25 % Navnet er nylaget (1910–20): Arn-leik. Arn- er tatt fra f.eks. Arnfinn, og -leik fra f.eks. Vigleik. ARNLEIV Arnleif.

36 %

1907–69

ARNLIOT Arnljot.

89 %

1903–67

< 10

40 %

ARNLIOTH Arnljot.

ARNLJOT 984 55 % 1900 ¯ Norrøn form var Arn-ljótr = ’ørn + lys’. Betydningen av

ARNOLD 5839 53 % 1900 ¯ Dette er et toleddet tysk navn: Arn-old = ’ørn + hersker’. Etterleddet -old går tilbake til -wald. Navnet var mest brukt 1920–35. Arnold Schönberg (1874–1951), komponist; Arnold Schwarzenegger (f. 1947), filmskuespiller og deretter guvernør i California.

ARNOLDUS 73 60 % 1900–52 Arnoldus er lærd form på -us av Arnold. Navnet var mest brukt 1900–05. ARNOLF 141 41 % 1901–64 Arnulf. Arnolf var mest brukt 1910–20. Den første med navnet var steinhogger Arnolf Andersen f. 1860 i Aker (Akershus), bosatt i Glemmen i 1900. ARNOLL Arnold.

45 %

1906–86

ARNOLV Arnulf.

41 %

1913–48

ARNOR 83 36 % 1901 ¯ Norrøn form var Arn-þórr = ’ørn + gudenavnet Tor’. Arnor har samme bakgrunn som Andor. Arnor ble tatt i bruk igjen i 1889. Navnet var mest brukt 1935–40. Den første med navnet var Øivind Arnor Gundersen f. 1889 i Holt (Aust-Agder), bosatt på Jeløy (Østfold) i 1900. ARNSTEIN 1605 23 % 1900 ¯ Norrøn form var Arn-steinn = ’ørn + stein’. Arnstein ble tatt i bruk igjen i 1860. Navnet var mest brukt 1955–60. Arnstein Arneberg (1882–1961), arkitekt, kjent for bl.a. Oslo rådhus, Skaugum og Sikkerhetsrådets sal i FN. Arni Arnstein kan være tatt fra Arne- i slektsnavnet hans, Arneberg. Den første med navnet var Einar Arnstein Klewe f. 1860 på Kongsberg.

ARTURO ARNSTEN 13 38 % 1919–70 Arnstein. Den første med navnet var tjenestekar Olaus Arnsten f. 1844 på Kongsberg. (Folketellingen oppgir ikke etternavnet til denne tjenestekaren.)

Arny 82 24 % 1906–97 Navnet kan være kjæleform av Arna eller av navn på Arn-, f.eks. Arnhild. Den første med navnet var Arny Lund f. 1875 i Kristiania.

ARNT 7018 25 % 1900 ¯ Arnt er nedertysk kortform av Arnold. Navnet var mest brukt 1900–10 og 1950–70. Johann Arndt (1555–1621) var en tysk teolog og forfatter av religiøse skrifter. Disse ble lest over hele Europa, og i Norge finner vi flere eksempler på dobbeltnavnet Johan Arnt (og varianter). Her er altså etternavnet hans tatt i bruk som fornavn.

AROLD 10 60 % 1912–99 Dette sjeldne navnet (første gang brukt i 1883) er kanskje en variant av Arnold.

ARNTH Arnt.

50 %

Arnthine Arntine.

< 10

67 %

Arntine 73 70 % Arntine er hunkjønnsform av Arnt.

1921–73

Aronia < 10 80 % Aronia er hunkjønnsform av Aron. 1900 ¯

ARNULF 2106 37 % 1900 ¯ Norrøn form var Arn-ulfr = ’ørn + ulv’. Navnet har samme betydning som Ørnulf. Arnulf ble tatt i bruk igjen i 1837. Navnet var mest populært 1930–35. Lyrikeren Arnulf Øverland (1889–1968). Den første med navnet var apoteker Arnulf Schøyen f. 1837 på Kongsvinger, bosatt i Kristiania i 1900. Navn på -ulf er allment tatt i bruk før navn på -ulv, og dette gjelder også her: Arnulf 1837, Arnulv 1891. ARNULV 127 28 % 1900 ¯ Arnulv var mest brukt 1925–35. Dirigenten Arnulv Hegstad (f. 1926). Den første med navnet var Arnulv Mauseth f. 1891 i Trondheim. Arnulf.

ARNUNG < 10 20 % Arnung er et nytt navn (1910–20) som er laget til lendmannsætta arnungene. De første opplysningene om personer som hørte til denne ætta, stammer fra rundt år 1000, bl.a. Arne Arnmodsson. Han var svigerfar til Hårek på Tjøtta. ARNVALD 12 33 % 1902–50 Navnet er nylaget (1892): Arn + vald. Arn- er tatt fra f.eks. Arnfinn, og -vald fra f.eks. Ragnvald. Navnet har samme språklige bakgrunn som det tyske Arnold. Den første med navnet var Arnvald Hylsæt f. 1892 i Ytre Holmedal (Sogn og Fjordane). Arnvald hadde også søstre med sjeldne nordiske navn: Oddborg og Jofrid. ARNVED Arnvid.

< 10

ARON 1024 29 % 1900 ¯ Aron er et hebraisk navn som trolig har egyptisk opphav. Betydningen er usikker. Aron kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 2000-tallet. Aron var en eldre bror av Moses. I mange språk blir navnet skrevet Aaron.

Aronie < 10 67 % Aronie er hunkjønnsform av Aron. ARSLAN 32 Dette tyrkiske navnet betyr ’løve’.

19 %

1941 ¯

ARSTEIN < 10 33 % Når fire konsonanter følger etter hverandre, kan én av dem falle bort: Arnstein > Arstein. Artemis < 10 33 % Navnet har usikkert opphav. Artemis er månegudinnen, senere jaktgudinnen, i gresk mytologi. ARTHUR 9573 38 % 1900 ¯ Arthur kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Arthur (og varianten Artur) var en del brukt tidlig på 1900-tallet (26. plass 1900–05) og kom tilbake på 2000-tallet. Sagnet om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Sagnet har keltisk bakgrunn (ca. år 500). Arthur Omre (1887–1967), forfatter; Arthur Rubinstein (1887–1982), polsk–amerikansk pianist; Arthur Honegger (1892–1955), fransk–sveitsisk komponist. Den amerikanske dramatikeren Arthur Miller (1915–2005) var gift med Marilyn Monroe.

Artur.

Arthura < 10 67 % Arthura er hunkjønnsform av Arthur. Den første med navnet var Arthura Johnni Chalotte Jacobsen f. 1896 i Skien. ARTON < 10 17 % Opphavet til dette navnet er ikke kjent.

29 %

Arnveig 23 35 % 1908–56 Navnet er nylaget (1908): Arn-veig. Arn- kan være tatt fra f.eks. Arnhild, og -veig fra f.eks. Solveig. ARNVID 264 33 % 1901 ¯ Norrøn form var Arn-viðr = ’ørn + ved ’ (tre). Arvid er en senere utvikling av Arnvid. Navnet var mest brukt 1935–45.

ARTUR 517 42 % 1900 ¯ Det er omdiskutert hva navnet betyr. Det kan komme av det keltiske artos = ’bjørn’, men kan også ha oppstått av det romerske slektsnavnet Artorius. Videre er det foreslått at det kan ha nordisk bakgrunn: Arn-tor som utviklet seg videre til Andor. Navnet var mest brukt 1905–20. ARTURO 10 Arturo er italiensk form av Artur.

30 %

1908 ¯

ARVE ARVE 9429 36 % 1900 ¯ Arve kommer av Arvid. Arve Opsahl (1921–2007), komiker; Arve Tellefsen (f. 1936), fiolinist. ARVID 16619 33 % 1900 ¯ Arvid er yngre form av Arnvid. Mens det mindre brukte Arnvid har godt samsvar med norrønt, er dette samsvaret mindre tydelig i Arvid fordi n har falt bort i den opprinnelige konsonantgruppa rnv. Navnet var mest brukt 1935–45 (30. plass). Arvid Hanssen (1932–98), nordnorsk forfatter. Den første med navnet var husmann Uno Arvid Davidson f. 1846 i Sverige, bosatt i Saltdal i 1900. Arvida 44 77 % 1900–98 Arvida er hunkjønnsform av Arvid. Den første med navnet var oppvartningspike ved sportsstue Arvida Andersen f. 1880 i Halden, bosatt i Aker i 1900. ARVILL < 10 71 % Navnet, som er nylaget (1930–40), er kanskje en blandingsform av Arvid og Torvill. ARVIN 72 14 % 1911 ¯ Arvin kan være et nylaget norsk navn Ar-vin (1880) der Ar- er tatt fra f.eks. Arvid, og -vin fra f.eks. Øyvin(d). Arvin kan også ha tysk bakgrunn: Ar-win = ’ørn + venn’. I noen tilfeller kan Arvin også være en variant av Ervin. Navnet var mest brukt 2005–08. Den første med navnet var Arvin Jørgensen f. 1880 i Vågan (Nordland). ARVIND Arvin.

11 %

ARVINN

< 10

40 %

1918 ¯

ARVO 41 37 % 1911 ¯ Dette finske navnet kan tolkes på to måter: 1. Det er laget til det finske ordet arvo som betyr ’anseelse’. 2. Det går tilbake til det nordiske Arvid. Arvo Pärt (f. 1935), estisk komponist. 11 %

1950 ¯

Asbjørg 3304 16 % 1900 ¯ Norrøn form var Ás-bj˛org = ’gud + berging’. Navnet var mest brukt 1920–40. ASBJØRN 19249 25 % 1900 ¯ Norrøn form var Ás-bj˛orn = ’gud + bjørn’. I Sverige er varianten Esbjørn mest vanlig. I Danmark ble Esbjørn til Esben, og senere til Espen. Asbjørn var mest brukt 1930–35 (26. plass). Asbjørn fra Medalhus (Melhus i Sør-Trøndelag) krevde ifølge Snorre å få lov til å fortsette med den hedenske skikken å blote. Asbjørn Selsbane (1000-tallet) fra Trondenes drepte Tore Sel. Skihopperen Asbjørn Ruud (1919–89) vant VM i 1938. Asborg 320 15 % 1900 ¯ Asbjørg. Navn med etterledd på -bjørg og -borg har samme betydning (’berging’). Etterleddet -borg ble tatt

Asdis 13 23 % 1903 ¯ Norrøn form var Ás-dís = ’gud + gudinne’. Den første med navnet på 1800-tallet var Asdis Wathne f. 1867 i Reykjavik, bosatt i Stavanger i 1900. Asdis er et islandsk navn. Ettersom Asdis var født i Reykjavik, er det ikke uventet at hun fikk et islandsk navn. Aseline Asseline.

< 10

89 %

Asfrid 22 18 % 1900–55 Navnet er nylaget (1899): As-frid. As- og -frid er vanlige ledd i andre navn. Det nylagede Asfrid samsvarer for øvrig godt med det norrøne Ás-fríðr som utviklet seg til Astrid. Den første med navnet var Asfrid Drivdal, f. 1899 i Kristiania. ASGAUT 78 18 % 1901 ¯ Norrøn form var Ás-gautr = ’gud + mann fra Götaland’. Også Gaute og Gøte har samme bakgrunn som -gaut i Asgaut. Navnet var mest brukt 1955–65. Asgaut Steinnes (1892–1973), riksarkivar. ASGEIR 1483 17 % 1902 ¯ Norrøn form var Ás-geirr = ’gud + spyd’. Dette er samme navn som det tyske Ansgar. Artisten Asgeir Borgemoen (f. 1971). ASGER 20 45 % Asger er trolig en variant av Asgeir.

1907 ¯

Asgerd 142 23 % 1900 ¯ Norrøn form var Ás-gerðr = ’gud + gjerde, vern’.

Arvin.

ASAD 44 Dette arabiske navnet betyr ’løve’.

i bruk senere (1300-tallet) enn -bjørg. Navnet var mest brukt 1900–30.

ASGHAR 21 71 % Dette arabiske navnet betyr ’yngre’.

1926 ¯

Asgjerd Asgerd.

1900 ¯

131

23 %

ASGRIM 11 9% 1904 ¯ Norrøn form var Ás-grímr = ’gud + maske, hjelm’. Ashild < 10 38 % Ashild er en variant av det mer vanlige Åshild (norrønt Ás-hildr = ’gud + strid’). Mange navn kan ha både Asog Ås- som forledd, f.eks. Aslaug og Åslaug. Ashley 16 31 % 1993 ¯ Det engelske Ashley går tilbake til stedsnavnet Ash-ley = ’ask (treslaget) + lysning i skog’. ASHLEY 13 62 % 1928 ¯ Mannsnavnet Ashley har samme betydning som kvinnenavnet Ashley. Asia 18 6% 1974 ¯ Navnet kan være kortform av det russiske Anastasia. I noen tilfeller kan Asia gå tilbake til verdensdelen Asia. Eksempler på andre geografiske navn som

Asora bl.a. kjent for Aslak Bolts jordebok (en fortegnelse over jordeiendommer). Aslak, tjenestegutten på Granlien i Bjørnstjerne Bjørnsons «Synnøve Solbakken» (1857).

er tatt i bruk som kvinnenavn er Germania og Bavaria. ASIF 33 42 % Dette arabiske navnet betyr = ’tilgivelse’.

1977 ¯

ASIM 38 21 % Dette arabiske navnet betyr = ’beskytter’.

1943 ¯

Asjerd Asgjerd.

< 10

ASK 575 10 % 1907 ¯ Dette navnet (norrønt Askr) går tilbake til treslaget ask. Navnet var mest brukt 2005–08. I norrøn mytologi er Ask og Embla de første menneskene på jorda. De ble laget av to trær (en ask og en alm) som gudene fant på stranda. Navnet Embla er altså laget av ordet alm. På Island har en de siste tiåra laget nye kvinnenavn med utgangspunkt i treslag, f.eks. Björk og Ösp (’asp’). Ask Burlefot i «Lasso rundt fru Luna» (1954) og «Sangen om den røde rubin» (1956) av Agnar Mykle. ASKEL

13 %

ASLEIF < 10 43 % Norrøn form var Ás-leifr = ’gud + arving, etterkommer’. Navnet ble tatt i bruk igjen i 1897. Den første med navnet var Odin Asleif Lindrup f. 1897 i Vadsø. ASLEIV Asleif. Asli Asly.

< 10

ASKER < 10 40 % Asker er trolig en variant av Asgeir. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over fornavn som ikke kunne brukes. Askhild < 10 0% Navnet er nylaget (1875): Ask-hild. I noen tilfeller kan det ha tilknytning til det lydlike mannsnavnet Askild, f.eks. ved oppkalling. ASKIL 70 6% Askild. Askil var mest brukt 2005–08.

1958 ¯

ASKILD 173 21 % 1900 ¯ Askild er en variant av Askjell. Askild kan se dansk ut (med -ld istedenfor ll som i Askjell), men Askild er ikke brukt i dansk. Det er derimot varianten Eskild. 22

< 10

50 %

1909 ¯

11 %

Askjell.

ASKILL

ASLE 3091 28 % 1900 ¯ Asle er østlandsk form av Atle. Navnet var mest brukt 1970–75.

1905 ¯

Askjell.

ASKELL

Aslaug 15093 12 % 1900 ¯ Aslaug (fra 1300-tallet) er en variant av Åslaug som kommer av norrønt Ás-laug = ’gud + lovd til, viet til’. Navnet var mest brukt 1910–15 (13. plass). Aslaug er en germansk sagnfigur. Ifølge Ragnar Lodbroks saga er hun datter av Sigurd Fåvnesbane og Brynhild. Hun hadde tilknytning til Spangereid ved Lindesnes.

1927 ¯

Askild.

ASKJELL 43 19 % 1918–93 Norrøn form var Ás-kell = ’gud + hjelm; offerkjele’. Navnet svarer til svensk Eskil og dansk Eskild. ASLAG 11 18 % Aslag er trolig en variant av Aslak.

1903 ¯

ASLAK 2165 24 % 1900 ¯ Norrøn form var Ás-lákr = ’gud + kamp’. Navnet er mye brukt blant samer. Ailo og Ailu er samiske former av Aslak. Aslak kan karakteriseres som et oldefarsnavn: Det var en del brukt tidlig på 1900-tallet og kom tilbake på 1990-tallet. Aslak Bolt (1375–1450), erkebiskop i Nidaros,

Asly < 10 20 % Rundt 1900 kom navn på -ly inn som alternativ til navn på -laug, f.eks. Torly – Torlaug. Dette gjelder også Asly (1910–20) som kom i tillegg til Aslaug. ASLØV 28 29 % 1900–79 Asløv (og varianten Asløf, Hamarøy, 1853) kan oppfattes som et nylaget navn, med As- f.eks. fra Asbjørn og -løv fra f.eks. Ditløv (av Ditlev). Men Asløv kan også være en senere form av Asleiv. Den første med navnet var husmann og fisker Asløv Andreasen f. 1853 på Hamarøy (Nordland), bosatt i Vågan i 1900. ASMUND 1035 27 % 1900 ¯ Norrøn form var Ás-mundr = ’gud + vern, beskytter’ (jf. Åsmund). Navnet var mest brukt 1910–20. ASMUNN

33 %

1922–88

Asmund.

ASMUS < 10 57 % Asmus er sørjysk form av Rasmus. Asny 16 13 % 1903–69 Asny (1888) er en variant av Åsny som kommer av norrønt Ás-ný = ’gud + ny’. Den første med navnet var Asny Styren f. 1888 i Kristiania. Foreldrene Inga og Martin Styren (kasserer i Christiania Glasmagasin) ga barna nordiske navn, og to av dem, Asny og Øyvor, ble først tatt i bruk i denne familien. Asora 318 77 % 1900 ¯ Asora er hunkjønnsform av #Azor, som er en latinisering av det danske Asser. Navnet var mest brukt 1905–15.

Asrun Asrun 31 16 % 1908–64 Navnet er nylaget (1892): As-run (jf. Åsrun). As- kan være tatt fra f.eks. Asbjørg, og -run fra f.eks. Sigrun. Den første med navnet var Asrun Havik f. 1892 i Vemundvik (Nord-Trøndelag). Asrunn Asrun.

1908–80

Assa < 10 14 % Assa er kjæleform av navn på As-, f.eks. Astrid. Den første med navnet var Assa Finne (f. Kielland), f. 1838 i Stavanger. ASSAD

39 %

1929 ¯

Asad.

ASSAR 16 25 % 1909 ¯ Assar kommer av norrønt Ozurr ˛ = ’en som gir svar’ eller ’en som står til svars’. Det er opprinnelig et tilnavn. Assar Rönnlund (1935–2011), svensk langrennsløper. Asselina Asseline.

42 %

1900–97

Asseline 20 35 % 1902 ¯ Asseline er nederlandsk og tysk avledning av kvinnenavnet Assel, der Ass- går tilbake til as- (= ’gud’) eller ask(treslaget ask). ASSER 34 47 % 1909 ¯ Asser er brukt i Danmark, og i Norge særlig på Vestlandet. Det kan være en variant av Assar eller gå tilbake til et hebraisk ord, aser, som betyr ’lykkelig’. Assora Asora.

83 %

1902–32

Asta 3049 9% 1900 ¯ Asta er en variant av Åsta av norrønt Ásta som er kortform av Ás-fríðr = ’gud + vakker’. Asta ble tatt i bruk etter reformasjonen. Navnet var mest brukt 1900–15. ASTON 12 58 % 1904 ¯ Aston går tilbake til et stedsnavn i gammelengelsk: East-tun som kan oversettes med ’Østgård’. Det engelske -ton har samme språklige bakgrunn som det norske -tun. Betydningen i engelsk kan variere noe, bl.a. ’landsby’, ’gård’. Den første med navnet var Sigvard Aston Martinsen f. 1896 på Dyrøy (Troms). ASTOR 434 50 % 1901 ¯ Astor (1885 og varianten Asthor, 1830) kan forklares på to måter: 1. Det kan gå tilbake til det engelsk-amerikanske slektsnavnet Astor (som hotellnavnet Astoria er laget til). Forleddet Ast- kommer av engelsk east (= ’øst’), mens -tor har samme opphav som det norske tun. 2. Et nylaget navn As-tor der As- er tatt fra f.eks. Asbjørn og -tor fra f.eks. Bergtor. Navnet var mest brukt 1915–40. Astor Furseth (f. 1940), forfatter. Den første med navnet var Astor Stabenfeldt f. 1885 i Kristiania.

Astra < 10 20 % Navnet kan gå tilbake til gresk aster = ’stjerne’. Astra kan også være laget til Astrid. Astri 3663 7% 1900 ¯ Astrid. Astri var mest brukt 1900–15. Visa «Astri, mi Astri» av Hans Hanson. Han gjendiktet den latinske originalen skrevet av den romerske dikteren Horats. Astrid 35999 8% 1900 ¯ Vanlig tolkning av Astrid er at navnet går tilbake til norrønt Ástríðr av Ás-fríðr = ’gud + vakker’. Etter bortfall av f (i -fríðr) kunne Asrid være en mulig mellomform, men fordi konsonantkombinasjonen sr ikke forekom i norrønt, er t satt inn som en slags «hjelpekonsonant» mellom s og r. Navnet var mest brukt 1900–15, og navnet (inklusive varianten Astri) lå på 3. plass i perioden 1900–10. Deretter gikk det nedover med navnet til det igjen begynte å få ny popularitet på 1930-tallet. Det er utvilsomt prinsesse Astrid (f. 1932) som kan få «æren» for dette. Dronning Astrid (1000-tallet) var Olav den helliges hustru. Astrid er brukt i flere kongehus. Den svenske prinsesse Astrid (1905–35) ble i 1934 dronning av Belgia. Astrid Lindgren, barnebokforfatter (1907–2002). Astrun < 10 20 % Navnet er nylaget (1910): Ast-run. Ast- kan være tatt fra f.eks. Astrid, og -run fra f.eks. Sigrun. ASTRUP 111 52 % 1900–64 Astrup kan føres tilbake til et dansk stedsnavn. Etterleddet -trup svarer til norsk -torp. Det er flere steder i Danmark som heter Astrup, og forleddet As- har ulik bakgrunn på forskjellige steder, bl.a. ask og ås. Fordi navnet også er et slektsnavn, stod det på Justisdepartementets liste (1970) over forbudte fornavn. Navnet var mest brukt 1910–20. ASVALD < 10 44 % Norrøn form var Ás-valdr = ’gud + hersker’. Jf. Åsvald. ASVAR Asvard.

< 10

ASVARD < 10 40 % Norrøn form var Ás-varðr = ’gud + vokter’. Åsvard er en variant av dette navnet. Asveig 123 20 % 1900–88 Navnet er nylaget (1899): As-veig. As- kan være tatt fra f.eks. Aslaug, og -veig fra f.eks. Solveig. Den første med navnet var Asveig Enger f. 1899 i Åmot (Hedmark). Atalie < 10 67 % Dette navnet fra Bibelen (GT) betyr ’Jahve har kunngjort sin opphøyethet’. Atalie var datter av Israels konge Ahab. Den første med navnet var håndgjerningslærerinne Athalie Falck f. 1821 i Larvik. ATGEIR < 10 0% Navnet er nytt (1940–50). Det kan kanskje være en senere variant av Asgeir eller av det lite brukte Jatgeir med norrøn bakgrunn (med bortfall av J).