Bymisjonsnytt, julen 2016

Page 1

Nr. 2 - 2016

BYMISJONSNYTT

JULEAKSJON:

NORGES VARMESTE SKJERF SYKKELDROSJER I

FREDRIKSTAD

Ã…PNING AV

MYRSNIPA UNGDOMSPROSJEKTET

I HALDEN

Bymisjonsnytt 2 | 2016 1 www.facebook.com/KirkensBymisjonOstfold/


Vil du støtte Kirkens Bymisjon og har behov for våre tjenester til: • Rydding av hus, leilighet, garasje, lager, byggeplass • • • • •

Bortkjøring av avfall Flyttejobb Rengjøring Hagearbeid og beskjæring/trefelling Vedlikeholdsoppgaver

• Snømåking Vær vennlig å ta kontakt med en av våre ansvarlige i området henvendelsen gjelder: Fredrikstad: Eyolf Blom – tlf. 459 74 439 – e-mail: jeb@bymisjon.no Moss: Odd Kjetil Valen – tlf. 995 25 171 – e-mail: odd.kjetil.valen@bymisjon.no Sarpsborg: Bjørnar Opsund – tlf. 474 86 605 – e-mail: bjornar.oppsund@bymisjon.no Mysen: Cathrine Myhre – tlf. 451 39 134 – e-mail: cathrine.myhre@bymisjon.no Fakturering skjer i etterkant av utført arbeid.

INNHOLD Juleaksjon i gang: Norges varmeste skjerf SIDE 4 | Skrivekonkurranse Overdose SIDE 6 | Jul i Kirkens Bymisjon SIDE 7 | Sykkeldrosjer i Fredrikstad SIDE 8 | Ingen murer er for høye SIDE 11 | Klippet snora for ny kafé i Mysen SIDE 11 | Åpning av Myrsnipa i Østfold SIDE 12 | Stemningsrapport fra bryggepromenaden SIDE 13 | Bymisjon og brukte møbler ble til Bybrukt! SIDE 14 | Romleir på Kiæråsen i Fredrikstad SIDE 15 I Å gi folk en mulighet SIDE 16 | Julekonsert Hydrogenfabrikken SIDE 18 I Gaver med mening SIDE 20 | Ungdomsprosjektet i Halden SIDE 23 | Samarbeid mellom OBOS og Kirkens Bymisjon SIDE 23 2 Bymisjonsnytt 2 | 2016


LEDER

BEKJEMPELSE AV BARNEFATTIGDOM D KIRKENS BYMISJON ØSTFOLD Storgaten 11, 1607 Fredrikstad PB. 441, 1601 Fredrikstad Telefon: 69 61 01 19 Hjemmeside www.bymisjon.no/ostfold Facebook https://www.facebook.com/ KirkensBymisjonOstfold/ I redaksjonen Alice Eriksen Helen Mollatt Lasse Imrik lasse.imrik@bymisjon.no Per Christian Skauen (Ansvarlig redaktør) per.christian.skauen@bymisjon.no Foto forside Øyvind H. Edvardsen Tekst bakside Margrete Kvalbein Layout Jeanette Aa. Høydahl, Snikkarboden AS Trykkeri Krona Trykk, Moss

e siste 10 årene har Norge opplevd en negativ utvikling hvor flere barn lever under fattigdomsgrensen. Barnefattigdom er en økende utfordring, bare Oslo har større utfordring på dette området enn Østfold. Fattigdom rammer barn hardt, og de har få muligheter til å endre sin levekårssituasjon. Spesielt alvorlig er det at mange barn vokser opp uten å få oppleve gleder som er selvsagte for nordmenn flest. I mange av familiene vi møter må barna avstå fra vanlige fritidsaktiviteter. Noen mangler vinterklær, og må derfor holdes hjemme fra barnehagen når det er kaldt. Gaver og god mat i julen er i en del tilfeller helt utenfor rekkevidde. Årsakene til barnefattigdom er komplekse og krever en rekke virkemidler for å komme til livs. Det er behov for å styrke koordineringen og samarbeidet. Kirkens Bymisjon i Østfold ønsker å være en samarbeidsaktør i bekjempelsen av barnefattigdom. Vi skal i årene som kommer ha en større innsats rettet mot tiltak som skal nå barn og ungdom i Østfold. Etableringen av utlånssentralen Skattkammeret i flere av Østfoldbyene er et ledd i å bidra til at alle barn og unge kan delta i fysisk og sosial aktivitet. På Skattkammeret kan barn og unge låne alt fra ski, skøyter og snowboard, fiskeutstyr, til fotballer, redningsvester og skateboard. Dette innebærer at Skattkammeret og fritidsguidene arbeider for å gjøre det enkelt for barn og unge å ha en aktiv hverdag, uten en prislapp som ekskluderer fra deltakelse. Tiltaket vil forhåpentligvis også bidra til redusere sosiale helseforskjeller hos barn og unge, samt tilrettelegge for at flere opplever glede ved aktivitet. Ved å oppfordre til gjenbruk av sportsutstyr, har prosjektet også et miljøvennlig perspektiv. Et annet viktig tiltak som vi nettopp har åpnet er Myrsnipa som skal legge til rette for gode og trygge samvær mellom barn og deres foreldre. Samværene foregår i hyggelige og barnevennlige leiligheter som vi har pusset opp i Skoggata i Moss. I disse leilighetene kan barn og foreldre være sammen om ulike aktiviteter som å lage

mat, spille spill, tegne, se barne-TV eller gjøre lekser. Myrsnipa samarbeider med foreldre, barn og barneverntjenesten om planlegging og gjennomføring av samværene. I denne utgaven av Bymisjonsnytt kan dere også lese om vårt nye ungdomstiltak i Halden som ledes av Trond Henriksen. Kafeen vår på jernbanestasjonen i Halden er et møtested for ungdom som ønsker et uformelt samlingspunkt og tilhørighet. «Møtestedet» er åpent mandag og onsdag fra 17–20. Vi ønsker sammen med ungdommen å skape en attraktiv og trygg møteplass som bidrar til entusiasme og selvutvikling. Også i år samarbeider Kirkens Bymisjon med Gjensidigestiftelsen for å bidra til at vanskeligstilte barn skal få oppleve enn litt bedre jul enn ellers. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen ønsker vi å bidra til at flere barn kan oppleve en spennende aktivitet sammen med sine foreldre i julen. Vi ønsker å takke alle våre frivillige, støttespillere og samarbeidspartnere for verdifull innsats i 2016. Dere bidrar til at Kirkens Bymisjon i Østfold når flere mennesker som har behov for omsorg og fellesskap i en sårbar fase. Med ønske om en velsignet jul.

Per Christian Skauen Leder/Gateprest Kirkens Bymisjon Østfold

Bymisjonsnytt 2 | 2016 3


JULEAKSJON I GANG

NORGES VARMESTE SKJERF Med nærmere 800 hjemmestrikkede oransje skjerf i Østfold, og 10.000 nasjonalt, markerte vi 1. november starten på juleaksjonen «GLED EN som gruer seg til jul».

Tekst: Lasse Imrik Kirkens Bymisjon omtaler dette som årets varmeste dag, og Norges varmeste skjerf. Når du tar det på deg blir du både fysisk varm og signaliserer samtidig at du er for et varmere samfunn. Skjerfene er strikket av og for mennesker som ønsker varme og inkludering i en førjulstid som er tung for mange. Bare i fjor oppga 125.000 personer at de gruet seg til jul. Førjulen og julehøytiden kan være en smertelig påminnelse om ensomhet, brutte familierelasjoner, fattigdom og følelsen av å «stå utenfor». Derfor er fokuset til Kirkens Bymisjon å spre glede og varme – gjennom fellesskap, måltider og aktiviteter. Selve skjerfene har blitt et viktig symbol. Folk fra alle samfunnslag benytter dem, og

4 Bymisjonsnytt 2 | 2016

bidrar til at dette blir en massiv solidaritetshandling. Engasjementet vi har sett i strikkedugnaden er virkelig stort. Alt fra enkeltpersoner til strikkegrupper privat og i arbeidslivet har bidratt. Ingen nevnt, ingen glemt. Tusen takk! Synlighet ut mot publikum er viktig for oss. I år har vi, med begrensede midler, vært heldige å få mange nye plasseringer av budskapet. Plakater blir hengt opp på alle bussene i Østfold, gjennom samarbeidet med Østfold kollektivtrafikk. Halvsides annonse settes inn i menighetsbladene i Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Eidsberg. Kaffekopplokkene på flere bensinstasjoner i fylket har fått klistremerke med juleaksjonen på. I tillegg får vi inntekt pr. solgte kaffekopp på Deli de Luca (Esso). Videre har vi utplassert hele 136 pakkelapp-

stativ i butikker over hele fylket, hvor man kan kjøpe pakkelapper til julegavene og støtte Kirkens Bymisjon. «GLED EN som gruer seg til jul» er også en SMS-innsamling hvor pengene som kommer inn blir brukt på våre møtesteder. Her står fellesskap og gode måltider sentralt. I tillegg bruker vi midler på ulike tiltak som bidrar til økt deltagelse i samfunnet gjennom arbeidstrening og sysselsetting. Ved å sende GLEDE til 2490 gir man kr. 80,- i støtte til dette arbeidet via SMS. Café Britannia i hjertet av Fredrikstad har tradisjonen tro gjestebud med gratis julemiddag tidlig i desember, og åpent juleselskap på julaften.


GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL

Gi 2 MIDDAGER

SEND SMS

GLEDE TIL 2490 (80 kr)

kirkensbymisjon.no Bymisjonsnytt 1 | 2016 5


RETTSKRIVING HAR INGENTING MED FØLELSER Å GJØRE! Dennis Storhøi skjærer igjennom en språklig diskusjon og leser videre. På den andre siden av glassruta i lydstudio sitter forfatteren av teksten og lytter til hva skuespilleren gjør med hans fortelling om et ungt menneske som mister mora si i overdose.

Tekst: Margrete Kvalbein

N

ed Konjhodzic ble fylkesvinner i Kirkens Bymisjon Østfolds skrivekonkurranse; Overdose. Han brukte en pause i lærerstudiene for å sette seg inn hvordan det kan være å få et alvorlig budskap midt i en skolehverdag. Hans fiksjonstekst tok tak i jurymedlemmene som var opptatt av at han i et godt og direkte språk fanger inn både noe av det som er spesielt for overdosedødsfall, men også svært allmenne reaksjoner på sorg og tap. Også Storhøi lot seg gripe: – Når man leser sånne sterke historier må man liksom skille mellom følelsene og tanken, sier han etter innspillingen. Det er ikke lang vei til engasjementet for saken heller. – Så lenge rus er en sykdom som ikke er akseptabel, på en måte, er det et viktig arbeid å slippe fram stemmene som veit hva det handler om. Tekniker bryter inn: – Å forebygge overdoser er vel noe som begynner fra barneårene av. Når en først har blitt heroinist, virker det som det er ekstremt vanskelig å gjøre noe. For skribenten er det viktig å bli en lærer

6 Bymisjonsnytt 2 | 2016

som utsatte elever kan komme til. – Som lærer kan en jo bli en slags tredje forelder for den som ikke får den støtten som trengs hjemme. I skriveprosessen gjorde Ned et lite skuespiller-arbeid. "Hvis jeg var ei jente på 13 år som fikk beskjed om mors overdose, hva ville jeg gjort?" Jeg ville at teksten skulle være kjønnsfri, og fjernet det som gjorde det tydelig at ei jente er hovedpersonen. Det er en lærer i teksten, men selv om jeg studerer til å bli lærer var det den unge jentas følelser jeg ville sette meg inn i. For Storhøi var alder og kjønn på hovedpersonen uvesentlig for lesningen, men på spørsmål om det var lett å tro på jegpersonen i teksten, utbryter han: – Ja absolutt! Det er jobben min å gå inn i disse følelsene og alle kjenner jo noen som har eller har hatt rusproblemer. Når rusen blir viktigere enn de nærmeste så handler det om krefter som er nesten umulige å kjempe med. Storhøi forteller om arbeidet med "Meg eier ingen" som portretterer ei jente som forlater en alkoholisert far. – Det er så grusomt å se et menneske gå til grunne, en som du er glad i. Til dette teaterstykket måtte jeg inn i

mange slike problemstillinger. Fra en avhengighetssentral i Oslo fikk vi lære noe om at det er fellestrekk i all slags avhengighet, enten det er narkotika, alkohol, sex, gambling, eller noe av det andre vi kan bli hekta på – kanskje kan det også være jobb, religion, trening – eller adrenalinavhengighet som kan være en fare for oss skuespillere. Vi er ganske utsatt for rusproblemer som yrkesgruppe. Vi mennesker vil alltid ha de lastene i en eller annen form. Bare se på Pokemón-bølgen! For meg som jobber så mye med sansene, med å være åpen for verden, er det sprøtt å se folk kobler helt ut på grunn av den lille mobiljævelen. Teknikeren bryter inn igjen. – Jeg har forstått det som at det store flertallet av dem som får rusproblemer ofte har hatt problemer i oppveksten. Ned nikker – Jeg ville jo blant annet forberede meg på hva jeg kan møte som lærer ved å skrive denne teksten. Kanskje skal vi gratulere elevene som får Ned som lærer i framtiden? Ned ble nemlig behørig feiret som fylkesvinner av skrivekonkurransen under markeringen Verdens overdosedag i Kulåsparken 31. august.


JUL I KIRKENS BYMISJON

Historien er gammel. Deler av den har gjentatt seg tusenvis av ganger. Myndighetene hadde bestemt at de måtte ut på reise. Det passet veldig dårlig. Det var farlig nok å være ung og førstegangsfødende, om man ikke på toppen av det hele risikerte å føde i grøfta ved siden av eselet. Eller i en båt på vei over Svartehavet.

Tekst: Anne-Marie Kvarme Foto: Tove Arntzen

N

å skulle det vise seg at faren var ikke over da barnet vel var født. Noen følte seg så truet av dette barnet, at han gav ordre om en nedslakting av guttebarn som verden ikke har opplevd maken til. Flukten med den nyfødte var et faktum. De flyktet til Egypt. Der ble de tatt imot, og far fikk jobb. Men fremmede var de. Hele tiden hadde de en lengsel mot det landet de kom fra, og hvor de hørte hjemme. Dette var faktisk starten på Guds nytenkende forsøk på å komme i kontakt med menneskene på en måte som ikke skremte dem. En liten baby, tenkte han. Hvis jeg kommer som en baby, så blir de ikke redde. Han sa fra på forhånd. Noen måtte jo få vite hva som skulle skje slik at de skulle forstå. Da sendte han engler. Masse engler. Gjeterne ble jo

vettskremt. – Frykt ikke! Sa englene. Frykt ikke! Hør hva vi har å si. Dette er kjempegode nyheter. Hør etter! Tenk at det første og viktigste Gud sa til menneskene da han skulle sende sønnen sin var ”frykt ikke”! Han sa ikke sitt stille, dekk til håret, bøy kne, ta fingeren ut av nesa, se i bakken eller vis meg legitimasjonen din. Nei, han sa ”frykt ikke”. Tenk om vi kunne lære bare dette ene av Ham. Når vi møter mennesker vi ikke kjenner. Mennesker som kanskje ikke ligner på oss. Når vi møter barn som ikke ligner på våre barn. Frykt ikke. Jeg har fått treffe nye nordmenn i kaféen. Noen har kommet som flyktninger. Vi har hatt fine samtaler selv om historiene våre er helt forskjellige. Noen av dem kommer også

i kaféen vår på julaften. Alle er velkomne dit. Du også. Vi åpner kl. 15.30 på julaften og holder åpent så lenge folk vil være der. I romjulen er det åpent fra 10.00–15.00. Vi trenger jo å møtes. Så slipper vi å sitte alene. Frykt ikke! Det er rom for alle! Og så kom han som flyktning. I dag vet vi dessverre hva det kan innebære. Man blir mistenkeliggjort. Har du rett til å være i landet vårt? Er du snill eller slem? Er du offer eller skurk? Vi forventer det verste. Det er best å ikke snakke til, ikke se på. Prøve å late som om du ikke er her hos oss. Men nå er det jul, dere. Han vi feirer levde barndommen sin som flyktning.

Bymisjonsnytt 2 | 2016 7


SYKKEDROSJER I FREDRIKSTAD!

Ni knalloransje sykler ble delt ut til ni omsorgssentre i Fredrikstad kommune. Kirkens Bymisjon Østfold håper at flere byer i fylket får samme tilbud. Tekst: NRK Østfold Foto: Per Christian Skauen

8 Bymisjonsnytt 2 | 2016


KLIPPET SYKKELKJEDE: Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, klippet et sykkelkjede og prøvesyklet de nye syklene.

– Sykkelturene har vært et veldig populært tilbud, forteller virksomhetsleder for omsorgssenter syd i Fredrikstad kommune, Judit Horvath Svendsen. Solliheimen sykehjem har hatt en rickshawsykkel i ett år. Torsdag ble ytterlige ni sykler delt ut til andre sykehjem i Fredrikstad. – Dette er et veldig spennende prosjekt. Det handler om å få eldre ut på tur med spesielle sykler. I fjor startet vi på Solliheimen, der har beboerne hatt stor glede av sykkelen, sier daglig leder i Kirkens Bymisjon Østfold, Per Christian Skauen. Mange av de eldre beboerne på sykehjemmene i Fredrikstad har begrensede muligheter til å komme seg ut. Asta Pettersen (93) ser frem til å kunne ta i bruk den nye sykkelen på Fjeldberg sykehjem. – Jeg har sett byen mange ganger, men det er koselig å komme seg ut med denne sykkelen. Her sitter vi under tak så det kan til og med komme en regndråpe uten at det gjør noe, det er verre for den som sykler, ler Pettersen.

Ønsker å gjøre det samme i flere byer – Vi ser på det som et spennende prosjekt å kunne gi de eldre på institusjonene våre et nytt tilbud. Opplevelser rett og slett, det å kunne komme seg ut i by og natur. Det er et prosjekt hvor veldig mange skal ha æren for at det har kommet i stand, forteller ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård (Ap). Det er Fredrikstad kommune i samarbeid med Kirkens Bymisjon Fredrikstad sentrum frivilligsentral og Syklistenes Landsforening som står bak tiltaket. Det er stiftelsen Fredrikstad Tuberkoloseforening som har finansiert syklene, som eies og skal vedlikeholdes av Kirkens Bymisjon. – Det er veldig i vinden dette med sykling med eldre i hele landet. Kirkens Bymisjon har tilsvarende prosjekt i Oslo. Drømmen er få til dette i andre i byer i Østfold, men det er avhengig av finansiering, sier Skauen. Avhengig av frivillige Syklene har motor og er designet så det er plass til to passasjer som kan sitte på uten å

bidra fysisk. For at de nye oransje syklene skal bli tatt i bruk, er man avhengige av frivillige. – Forhåpentligvis klarer man å rekruttere nok frivillige til at dette kan bli et fast tilbud, sier Nygård. Det er frivilligsentralen i Fredrikstad som har ansvaret for å organisere de frivillige. Nesten hvem som helst kan bidra. – Man må nok være litt fysisk sterk for å kunne sykle. De frivillige må gå gjennom et kurs for å bli kjent med syklene og hvordan de fungerer, før man registrerer seg som frivillig. Målsettingen er å få til faste, regelmessige turer ved alle sykehjemmene i Fredrikstad, forteller Skauen. Asta Pettersen har allerede fått en prøvetur i en sykkel og gleder seg til å komme seg ut ORANSJE: igjen. – Jeg synes det er veldigDe godt gjort av skinnende syklene er de frivillige, at de gidder! Jegnye kunne gjerne knalloransje. Foto: Per tenkt meg en tur rundt på Leie og Glemmen. Christian Skauen.

Bymisjonsnytt 2 | 2016 9


INGEN MURER ER FOR HØYE Litteraturhuset i Fredrikstad samarbeider med Kirkens Bymisjon om programserien ”Himmel og Jord”. Her tar vi opp små og store spørsmål som er av interesse for de fleste av oss, på tvers av religioner og etniske skiller. Formatene varierer fra paneldebatter til samtaler og bokbad. Tekst: Lasse Imrik Foto: Kristoffer Høidal

F

oran full sal gjennomførte vi den 28. november i år en spennende samtale med utgangspunkt i Trond Henriksens selvbiografiske bok, "Ingen murer er for høye – mitt liv med dop, kriminalitet og politikk", utgitt på Aschehoug Forlag. I seansen på Litteraturhuset fikk vi innblikk i hvor viktig relasjoner og fengselspolitikk er, gjennom den langvarige kontakten og etter hvert vennskapet mellom fengselsdirektør Are Høidal i Halden Fengsel og Trond Henriksen. Det ble også en reise gjennom rushelvete, tung kriminalitet, gode og dårlige valg i livet, tilfeldigheter, politikk og forebyggende arbeid, samt oppturer og

10 Bymisjonsnytt 2 | 2016

veien tilbake til samfunnet. Selv om boka byr på sterke inntrykk, så sitter man igjen med følgende: Det er håp. Samtalen ble ledet av undertegnede. Etter flere oppsiktsvekkende ran og en dramatisk episode som involverte kidnapping av en politimann, ble Trond utropt til ”Norges farligste” kriminelle i 1991. Slik er det definitivt ikke lenger. Nå jobber han som miljøarbeider for oss i Kirkens Bymisjon. Stedet er Halden og målgruppa er selvfølgelig ungdom. Vi anbefaler alle å kjøpe boka, som har fått solide kritikker, blant annet en femmer på terningen av ikke ukjente Ingvar Ambjørnsen.


KLIPPET SNORA FOR NY KAFÉ I MYSEN Nærmere 100 personer mellom 0 og 90 år deltok på åpningen av Kirkens Bymisjons kafé på Velferdssentralen. FOLKSOMT: Mange møtte opp under åpningen. Bak disken: Irene Stangeby Rendon og Malin Abrahamsen

FRISTET MED KAKER: Frivillige og ansatte i Kirkens Bymisjon. Fra venstre: Cathrine Myhre, Irene Sandtorp Randon, Ann Kristin Rangøy, Christine Biramkagaye og Malin Abrahamsen. (Foto: Erik Unaas) Tekst: John Petter Nordbø Publisert: Smaalene avis 15. oktober 2016

K

aféen skal ha åpent to dager i uken, mandager og torsdager, og er lokalisert i Velferdssentralen i Kløverveien. Den er et lavterskeltilbud i regi av Kirkens Bymisjon i nært samarbeid med Eidsberg kommune. Kaféen er et supplement til Krystallen dagsenter. – Her er alle hjertelig velkomne. Vi byr på kaffe, vafler og innimellom dagens suppe til veldig hyggelige priser, sier Ann Kristin Rangøy, prosjektansvarlig for Kirkens Bymisjon i Eidsberg. Stappfullt under åpningen Hun er strålende fornøyd med oppmøtet

STØTTESPILLERE: Fra venstre: Erik Unaas, Unni Gangnæs, prost Elisabeth Yrwing Guthus, kommunalsjef Øivind Olafsrud, virksomhetsleder Hege Bakke og Lars Ketil Froholt. (Foto: Privat)

under åpningen, der nesten 100 møtte opp. – Det var stappfullt i kaféen. Vi fikk også mange gaver, sier Rangøy, og forteller at matlageret nå er fylt opp etter flere sjenerøse gaver.

kort tid. Det er et prosjekt som er rettet mot mennesker som er ute av arbeidslivet. Brukere av tilbudet møter opp på kaféen om morgenen, utfører småjobber, og får lønn for arbeidet.

Kirkens Bymisjon er allerede etablert i byene i Ytre Østfold. Mysen er den første småbyen i fylket der organisasjonen etablerer seg. – Kaféen er viktig fordi den er en møteplass. Vi bruker den til å legge til rette for samtaler og aktiviteter. Etter hvert vil vi nok starte opp med en del aktiviteter, som språkkafé og leksehjelp. Det er allerede aktive sygrupper på huset, forklarer Rangøy.

Ordføreren i Eidsberg, Erik Unaas, er full av lovord. Han klippet snora under den offisielle åpningen fredag ettermiddag. – Dette kommer til å bli en fantastisk møteplass med plass for mennesker i alle aldre, med alle bakgrunner. Jeg er sikker på – som jeg sa i åpningstalen – at dette kommer til å bli et svært sentralt bidrag til et tryggere og bedre lokalsamfunn, fastslår Unaas.

Starter jobbprosjekt Kirkens Bymisjon har dessuten planer om å starte et «I jobb»-prosjekt i Mysen i løpet av

Bymisjonsnytt 2 | 2016 11


ÅPNING AV MYRSNIPA I ØSTFOLD Myrsnipa Samværssted ble offisielt åpnet i Moss mandag 21. november. Tilbudet tilrettelegger for samvær mellom foreldre og barn, i situasjoner der foreldrene ikke har den daglige omsorgen for barna.

Tekst og foto: Per Christian Skauen

L

eder for Myrsnipa Lars Ketil Froholt ønsket alle fremmøtte velkommen.

– Denne dagen har vi gledet oss til! Vi åpner et tiltak som er viktig for de utsatte barna i vår region som tilrettelagte samvær med sine foreldre. Takket være støtten fra Gjensidigestiftelsen på 1,75 millioner kroner, har Myrsnipa blitt en realitet i Østfold. Vi ser at behovet for dette tiltaket er stort fordi de andre Myrsnipene har fullt belegg på sine samværsarenaer, fortalte Lars Ketil. Viktige samarbeidspartnere som var tilstede på åpningen var Bufetat, kriminalomsorgen, barnevernstjenesten og familievernet i Østfold. Alle ønsker tilbudet velkommen og har ventet på at dette skulle åpne i Østfold. Tilbudet finnes allerede i Trondheim, Bergen, Drammen, Tønsberg og Oslo. Det var i Oslo det hele startet, og derfor var det ekstra stas å ha med Bjørnar Bakker fra Myrsnipa Oslo på åpningen. Bjørnar forteller at hovedformålet til Myrsnipa blir repetert på nesten

12 Bymisjonsnytt 2 | 2016

samtlige internmøter: Myrsnipa skal tilrettelegge for gode, trygge og forutsigbare samvær mellom barn og deres foreldre. – Forarbeidet er en viktig del av Myrsnipas arbeid. Barna får en brosjyre som informerer om leilighetene og hva man kan gjøre der, og en presentasjon av tilsynsførerne med bilde. Dette er med på å gi trygge og gode rammer før møtene. Foreldre blir på samme vis gitt en fyldig presentasjon av Myrsnipa, hvordan samværet skal finne sted, hvem som skal være tilsynsfører etc. Foreldre må møte en halvtime tidligere enn barna, for å gå gjennom rammene rundt samværet og være på plass før barna kommer, informerte Bjørnar. Etter presentasjonen ble de fremmøte fra ulike samarbeidspartnere vist rundt i leilighetene av Lars Ketil Froholt og tilsynsfører Vibeke Aanerød. Leilighetene er moderne og barnevennlige. På Myrsnipa kan barn og foreldre være sammen og utføre ulike aktiviteter som blant annet å lage mat, spille spill, tegne, se barne-TV eller gjøre lekser.


Stemningsrapport fra bryggepromenaden

BRYGGEKAPELLET

Tekst: Olav Sande Imrik Sammen med Turid, Jan, Else og Øyvind var jeg med på Kirkens Bymisjons nattevakt ved bryggekapellet i Fredrikstad. For å starte med begynnelsen (for min del), når vi så de gjentatte oppfordringer til å melde seg på dette prosjektet i menighetsblad og i nyhetsbrev på nett, og Eva Lisbet ymtet frempå, så tenkte jeg at å være med på dette nok passet bedre for litt yngre folk. Men – som de sier i reklamebransjen – gjentakelsens effekt virker for det meste, ikke bare for Freia sjokolade og annet godt og fint. Når vi så fikk snusen i at Turid og Jan hadde vært med før, ble vi enige om å snakke med dem, om vi kunne ta en kveld. Som de gode venner de er, sa de ja, og det samme gjorde Øyvind – og da var jo saken klar. På grunn av et særoppdrag i familien, måtte Eva Lisbet trekke seg, men jeg tror nok hun blir med neste gang. I stedet meldte Else seg på, og det var jo fint, for selv om vi synes vi er veldig gode til å gjøre oss forstått på engelsk, har jo Else engelsk som morsmål, og norsk som farsmål. I tillegg var hun en representant for den yngre garde. Alt dette kom godt med langs bryggepromenaden den kvelden og natta. Vaffelpressa gikk kontinuerlig fra klokka 10 til klokka 02 på natta. Jeg må jo berømme damene, som sto for det meste av jobben med vaffelrøre, steking og ordning. Et grovt overslag kommer til at det har vært innom ca 200 personer – en fargerik samling i flere betydninger; Mange unge, endel voksne og

noen godt voksne. Mange fra Fredrikstad, noen fra Sarpsborg, Moss, Halden og Oslo, og til og med noen fra USA Mange var hvite, men det var også andre fine hudfarger, fra lys brun til ibenholt. Mange var beruset, og noen var veldig beruset mens andre var edru. Noen var natteravner, noen var securitasvakter og noen var politi. Og vet dere hva? ALLE var blide, vennlige og ikke minst takknemlige! Jeg lurte på om det gikk an å være SÅ glad og takknemlig for en vaffel og kanskje en kaffekopp i tillegg? Men jeg har kommet til at, nei – det var ikke bare gratis vaffel og kaffe som gledet og overrasket. Det var faktisk det å bli sett, det å føle at noen ser meg og bryr seg, slår av en prat. Noen som ville gi deg en oppmuntring. Du vet; ”Ingen er bare det du ser”, som de sier i Kirkens Bymisjon. Bakenfor festing, bakenfor latter og smil, kort sagt bakenfor fasaden, er den enkelte alene i stormfulle og mørke dager, såvel som i solskinnsdager!

Så når presten spurte hva jeg synes om å delta i dette bymisjonsprosjektet, må jeg si at dette blir jeg gjerne med på fremover, sammen med kona og gode venner. Og når en gjør andre glad, så får det den merkelige og flotte konsekvensen at en blir glad selv! Ta en økt ved bryggekapellet du også – du vil bli overrasket – og glad!

Bymisjonsnytt 2 | 2016 13


PORTRETT

BYMISJON OG BRUKTE MØBLER BLE TIL BYBRUKT! Amir Mrakovic er en av våre nyansatte i Østfold og jobber til daglig som prosjektleder for to nye piloter i Sarpsborg; Bybrukt og Skattkammeret. En tirsdag i midten av november var det offisiell åpning for de to nye prosjektene , som holder til i nyoppussede lokaler i Nansens gate.

Tekst: Helen Mollatt

B

ybrukt er et nasjonalt pilotprosjekt som har som mål og bygge språk- og kulturforståelse gjennom arbeid og aktivitet for unge innvandrermenn. Prosjektet er finansiert av midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. – Vi har to prosjekter under samme tak. Bybrukt er et prosjekt hvor unge menn fra Introduksjonsprogrammet hos NAV og Norsksenteret som er bosatt i kommunen kommer hit, pusser opp og selger brukte møbler. Gjennom arbeidet skal vi jobbe med å lære språk og kultur, forteller prosjektleder Amir Mrakovic. Folk og møbler Det har vært en spennende tid for prosjektet. Et "rålokale" har blitt totalforandret, og spørsmålene rundt om tilbudet vil bli godt mottatt i befolkningen, begynner å bli besvart. Lokalet fremstår som nytt etter at Amir og deltakerne har brukt tre måneder på oppussingen. Veggene er malt i Kirkens Bymisjons farger, det er enkelt og ryddig på utsiden – varmt og tilgjengelig på innsiden. Akkurat slik de ønsker at det skal være. Prosjektleder Amir er fornøyd; – Det ble litt mer arbeid enn vi først så for oss. Samtidig har det å pusse opp og sammen bygge lokalene gjort at deltakerne har fått en enorm tilhørighet og eierskap til prosjektet. Det er vårt nå. I øyeblikket har han fem deltakere på kontrakt, men regner med å få inn flere etter hvert. – De skal være hos meg to dager i uka, i tillegg til å gå på skole tre dager. De har i utgangspunktet kontrakter på tre måneder, så får vi se om vi forlenger. Målet er å få dem ut i arbeidslivet, i ordinære bedrifter, sier Mrakovic. Folk kan komme og levere fra seg brukte

14 Bymisjonsnytt 2 | 2016

møbler, og de kan kjøpe. – Etter hvert vil vi lage en Facebook-side og vi vil lansere møblene på www.finn.no. Alt sammen er gode arbeidsoppgaver for å lære språk. Siste tilskudd i lokalene er et gammelt kjøkken, også det kjøpt på www.finn.no. Nå er det malt i oransje og grått, og fremstår som om det alltid har stått i lokalene. På kjøkkenet putrer kaffetrakteren og bordet rommer gode samtaler. – Som i alle våre tiltak ønsker vi å tilrettelegge for gode møter mellom mennesker med fokus på å bygge relasjoner og at den enkelte opplever deltagelse i fellesskapet. Nå har det gått noen måneder og hva er din erfaring med oppstart i Sarpsborg? – Det at vi startet to forskjellige prosjekter under samme tak og at prosjektene så å si henger ikke sammen har bydd på utfordringer, men med god hjelp av andre prosjektledere og deltagere klarte vi å lande på et resultat alle er stolte av. Vi brukte mange timer på å få det som vi vil og alle var med på å bestemme. Jeg er lagt sjela mi i prosjektene og i selve oppussinga, og tilbakemeldingene jeg får gjør det lett å glemme alle timer med slit og stress. Du har selv bakgrunn fra et annet land enn Norge, hvordan føler du det kommer til nytte i prosjektet? – Det å flytte til et nytt land kan virke veldig skremmende for de fleste, man er revet bort fra familie og venner og språk er en stor barriere. Man mister mye av sin identitet og rollene blir litt "snudd på hodet." Jeg er fra Bosnia, og som kjent opplevde landet krig tidlig på 90-tallet. Dette gjør at jeg kan forstå og lettere sette meg i historier og opplevelsene til mine deltagere. Av og til er det ikke nok å bare vise empati, det må mer til og jeg tror at bakgrunnen min gjør at jeg mer effektivt kan bidra til en lettere overgang.

Nå har oppstarten gått bra. Hvis du skal nevne tre ting som du ser på grunnlag for suksess, hva vil det være? – Først og fremst gode samarbeidspartnere. Her må jeg fremheve NAV og Norsksenteret, og spesielt Monica Gretland. De har vist en enorm interesse og støtte for prosjektet og gitt meg troen på at vi vil lykkes. Tiltaket er per i dag statlig finansiert, og et treårig prosjekt. Økonomisk forutsigbarhet er en stor forutsetning for å lykkes. Til slutt vil jeg nevne støtte fra Sarpsborgs innbyggere, politikere og administrasjonen i kommunen, sammen lykkes vi! Velkommen innom om du vil slå av en prat, være frivillig, kjøpe eller donere møbler.

BAKGRUNN FOR TILTAKET

Per 1. januar 2015 hadde Sarpsborg 8.971 innvandrere, som utgjør 16,6 prosent av befolkningen, mens landsgjennomsnittet ligger på 15,6 prosent. Dessuten er arbeidsledigheten blant innvandrere i Sarpsborg er nesten fem ganger større enn blant etniske nordmenn i kommunen. Bybrukt vil derfor være et tilbud om arbeids-, språk- og sosial trening som skal gi den enkelte en meningsfylt hverdag, og med et ønske om å gjøre deltakerne bedre rustet og kvalifisert til å møte hverdagens mange krav gjennom drift av en gjenbruksstasjon med primærfokus på brukte møbler. Arbeidsmiljøet vil ha fokus på mestring og felleskap, samt språk og kulturutveksling. Målsettingen med tiltaket er at man gjennom arbeidstreningen bidrar til å bygge opp ny tilhørighet, og økt sosial -og kulturell kompetanse og med muligheter for et springbrett ut i skolegang eller ordinært arbeidsliv.


ROMLEIR PÅ KIÆRÅSEN I FREDRIKSTAD På sensommeren oppgraderte Fredrikstad kommune romleiren på Kiæråsen med to nye containerbrakker som rommer sanitæranlegg, oppholdsrom, samt kjøkken. Anlegget er koblet til en septiktank, som må tømmes med jevne mellomrom. Tekst og foto: Per Christian Skauen

Kirkens Bymisjons rolle i leiren er først og fremst å ha sosial oppfølging for å bidra til bedre integrering i et samfunnsnyttig perspektiv. Kirkens Bymisjon har lenge ønsket å styrke sitt engasjement for denne nye, synlige gruppen i vårt bymiljø. Den overordnede målsettingen med oppfølgingen vil være å forebygge diskriminering av målgruppen og stigmatisering i samfunnet. I tillegg vil vi utrede egnede sosialfaglige tiltak for målgruppen og iverksette slike tiltak. Vi ser at dette er blant de mest "trengende" i vårt samfunn, og vi må sammen med målgruppen vurdere oppstart av spesifikke hjelpetiltak. Prosjektet organiseres med en ressursgruppe ledet av Kirkens Bymisjon. I tillegg

sitter representanter fra Blå Kors og andre frivillige medarbeidere i gruppen. Rumensktalende sosialarbeider deltar også. Vi ønsker å utrede og prøve ut muligheter for annet inntektsgivende arbeid for Romfolket. Den nye fattigdommen sør i Europa kan tyde på at flere nasjonaliteter framover vil være representert som fattige grupper på gata i Fredrikstad. Fram til juni 2012 har borgere fra Bulgaria og Romania vært uten de samme rettigheter til arbeid i Europa som borgere fra andre land har. En overgangsordning for folk fra disse to landene har hindret dem i å komme til Norge som ordinære arbeidsinnvandrere. Nå har borgere fra Bulgaria og Romania fått den samme tilgang til det norske arbeidsmarkedet som andre EU-borgere har.

Tilreisende Rom-folk vil neppe bli i stand til å lykkes på det ordinære, norske arbeidsmarkedet. Språk og formell kompetanse er hindre for å lykkes her. I tillegg viser erfaring fra både Romania og andre europeiske land at denne gruppen også blir diskriminert i forhold til arbeidslivet. Derfor er alternative arbeidsmuligheter viktig å utvikle i kontakt med personene selv. Det kan dreie seg om å formidle arbeidsoppdrag innenfor for eksempel renhold/ bygg/vedlikehold eller andre inntektsgivende aktiviteter. Om oppfølgingen også oppnår å skape muligheter for alternativer til tigging, mener vi tiltaket vil forebygge diskriminering og stigmatisering ved at Romfolkets ressurser (og ikke bare deres problemer) kommer i fokus.

Bymisjonsnytt 2 | 2016 15


Å GI FOLK EN MULIGHET Det er en vanlig søndag ettermiddag i Mai, et vanlig år, på et vanlig sted i Norge. To nesten vanlige mennesker sitter i en bil på vei hjem. Om noen sekunder er ingenting vanlig lenger. For resten av livet vil det uvanlige ha skjedd. For resten av livet vil det uvanlige hale og dra i dem som en masete 2-åring. Tekst: Kathrine M. Skjellin Etter sekunder med sjokk og skader sitter en av dem fastklemt med rattet i brystet. Den andre får løsnet bilbeltet og krabber ut på asfalten. Der ligger hun med lavt blodtrykk fordi milten har sprukket og hun kjenner livet forsvinne. Den merkeligste opplevelsen i hennes liv bærer hun med seg i etterfølgende år når hun står i køen på Kiwi, venter på bussen og ligger i senga om kvelden og prøver å få sove. Et stakkars menneske har problemer med å glemme synet av en Mercedes SL på vei rett inn i deg i hundre kilometer i timen. Det nå evig-tapetserte bildet hun har inne i hodet er ikke av vraket av en bil eller den kalde asfalten. Det er det øyeblikket hun ser bilen og forstår at det finnes ingen utvei. "Nå kræsjer vi." "Kommer jeg til å overleve?" Det varer ikke lenge, men tristheten virker uendelig. Så er et menneske plutselig ute av dansen. Livet alle lever leves rundt deg, mens du er blitt en tilskuer. De eneste som vil snakke med deg er sykepleiere på sykehus og rehabiliteringssenteret. Venner og familie lever i sin egen boble og besøkslista blir fort kortere.

Hilde Mork

16 Bymisjonsnytt 2 | 2016

Det er rart å tenke tilbake på dette her jeg sitter på kontoret i Metodistkirken i Sarpsborg. Flere år etter ulykken kom jeg til Kirkens Bymisjon i Sarpsborg som skulle hjelpe meg videre. De har avtale med forskjellige bedrifter hvor mennesker på tiltak kan prøve seg i en praksisplass. Jeg har vært så heldig å få praksisplass som kontormedarbeider hos Torgeir Tveter som er prest i Metodistkirken her i byen. Han har lang erfaring med mennesker i vanskelige situasjoner og viser stor forståelse for det å ikke fungere optimalt eller på "normal" måte. Det er helt avgjørende hvis mennesker med fysisk og psykiske vanskeligheter skal slippe inn på arbeidsmarkedet at noen slipper dem inn. En annen som har gjort det er Hilde Mork. I 2013 startet hun sin egen butikk i gågata hvor hun selger klær til


superflotte damer. Butikken heter Yppig og det var en drøm hun hadde gått med i flere år. Hun ønsket å tilby klær for norske damer som det går an å få på seg og som har et vakkert design. Jeg var på besøk i den smakfulle butikken med alle fristelsene og fikk høre om hennes erfaringer med det å ha folk i praksis. Det startet litt som en tilfeldighet hvor hun kom i kontakt med en ung kvinne som var på tiltak hos Kirkens Bymisjon og skulle lete etter praksisplass. På grunn av den gode kjemien de hadde seg imellom og begges behov for hjelp, slo Hilde til og fikk en ny medhjelper.

Det er viktig å gå inn i samarbeidet med en etisk bevissthet om at praksisplassen er et gjensidig prosjekt. Begge parter gir og begge parter får. Når man driver sin egen virksomhet er det mer enn vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Mork forteller at hun ikke hadde klart seg uten hjelp fra sin kjære mann som er en stor støtte for henne i det praktiske på hjemmebane og en rådgiver i forhold til butikken. Det å ha folk i praksis er på samme tid en stor hjelp, men også noe en bedriftsleder må ha ekstra tid til. Det er individer med forskjellige utfordringer – og hvis det skal fungere må man ha plass til samtaler og tilrettelegging. Det er viktig å gå inn i samarbeidet med en etisk bevissthet om at praksisplassen er et gjensidig prosjekt. Begge parter gir og begge parter får. Hilde forteller hvor viktig det har vært å bli en mentor for praktikanten. Hun har ikke

bare blitt en veileder i butikkarbeidets oppgaver og forventninger, men også en samtalepartner i forhold til personlige forhold. En tidligere praktikant har bare rosende ord å komme med om sitt opphold på Yppig. Hun forteller hvordan hun har lært å fokusere annerledes. Hele opplevelsen med å jobbe i butikken har i stor grad vært positiv og hjulpet henne med egne følelser. Hun har fått verdifull erfaring og en positiv opplevelse med kunder og andre arbeidsoppgaver. Hun opplever mestring og gleden av å være en ressurs for arbeidsplassen. Kirkens Bymisjon har også et samarbeid med Coop X-tra på Grålum. De har hatt flere forskjellige personer i arbeidspraksis og kommer til å fortsette med det. Arbeidslivet har hatt enorme forandringer i Norge de siste 40 årene. Fra å være en del av et europeisk etterkrigsprosjekt med økonomiske innsprøytninger fra de forente stater hvor industri ble utbygget og man hadde mye manuell fysisk arbeidskraft, har vi nå gått over i en ny epoke som muligens kunne blitt kalt "sitte på en stol og stirre på en skjerm mens man skribler på tastaturet" -alderen. Forkortet "data-alderen". En ny tidsalder gir nye muligheter for utvikling. Nye oppfinnelser og ny teknologi som skal oppdages. Men mange av oss er bare helt vanlige homo sapiens. Vi klarer ikke engang å tegne en sykkel. Vi har vondt i ryggen og tåler ikke gluten. Vi mister hårbørster ned i do og glemmer å stille klokka fremover (eller er det tilbake) og tropper derfor opp 1 time for sent (eller for tidlig) på skolen. Vi takler ikke særlig godt å bli mobbet i ti år av de fleste vi omgås. Vi blir deprimerte av å se andre ha ting vi selv ikke har. Vi takler ikke tap og setter ikke pris på seiere. Vi er redde. Vi er mennesker. Så i

denne verden er vi alle stort sett vanlige mennesker full av feil og mangler. Men vi ønsker likevel å gjøre noe, bidra med oss selv, og være en del av noe større. Jeg kan med hånden på hjertet sverge at ingen egentlig vil sitte hjemme på sofaen og se på Dr. Phil hver formiddag. Jeg vil påstå at latskap ikke finnes. Det handler om ødelagt selvfølelse, elendig selvtillit og angst. Det er ikke så lett å finne stedet, og jobben og menneskene man føler seg trygg sammen med. Det føles uoverkommelig for mange å klare dette alene. Derfor er det faktisk veldig bra at vi har et system som er der for å hjelpe oss. Mange opplever at de ikke får den hjelpen, men vi har i det minste systemet. Og har du en bedrift eller er leder, så har du alle muligheter til å få en betydning for folk og gjøre det norske arbeidslivet mer åpent ved å legge til rette for en praksisplass. Det kan snu et menneskeliv fylt av ensomhet og fortvilelse til isteden å være fylt av virketrang og håp. Selv om en praksisplass ikke nødvendigvis går over i et lønnet arbeidsforhold, bidrar man til å åpne porten for de som står utenfor. Praktikanten får merke hva det er å være en del av et fellesskap. Man får forhåpentligvis nye gode erfaringer som kan motbevise gamle dårlige erfaringer og gi pågangsmot i søken etter ny jobb. Bedriften og dens ansatte kan også gripe sjansen til å fokusere på mer enn bare måltall. Det kan bedre et arbeidsmiljø å lære toleranse og respekt for de som er annerledes. Vi er alle påvirket av den kulturen vi vokser opp i og er dermed forbundet og har ansvar for hverandre. Selv om det økonomiske aspektet er det essensielle i en bedrift kan man alltid velge å også gi plass til det medmenneskelige.

Bymisjonsnytt 2 | 2016 17


JULEKONSERT PÅ HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL! Lørdag 3. desember gikk Kirkens Bymisjons julekonsert av stabelen. Denne konserten er et bidrag inn i juleaksjonen ”GLED EN som gruer seg til jul”.

18 Bymisjonsnytt 2 | 2016


Tekst: Lasse Imrik Foto: Øyvind H. Edvardsen Det ble en stor opplevelse med forrykende musikk og sang, foran et fullsatt publikum. Ikke minst gledet vi oss over den gode blandingen av ulike personer og miljøer som på en eller flere måter er engasjert i Kirkens Bymisjons arbeid. Omtrent hele Østfold fylke var representert – vi stod sammen opp for et varmere samfunn hvor det er rom for alle.

En stor takk til Onkel Tuka, Solfrid Molland og Gjertruds sigøynerorkester. Et av flere høydepunkter var når Costica og en samling kvinner fra romleiren i Fredrikstad entret scenen med trekkspill og sang. Sprudlende livsglede, dans og musikalitet. Ingen er bare det du ser. Takket være rause samarbeidspartnere var konserten gratis. Tusen takk til Nor Engros, Backe Østfold, Solid Entreprenør, Stene Stål Produkter og Fredrikstad Blad. Hydrogenfabrikken og Innovasjonsparken skal også takkes for velvillig samarbeid.

Tekst: Helen Mollatt

Bymisjonsnytt 2 | 2016 19


GAVER MED MENING Kirkens Bymisjon i Østfold arbeider for å gjøre hverdagen litt bedre for de som trenger vår bistand. Vi vet at ”ingen er bare det du ser” og vi jobber for at det skal være rom for alle.

BRØDFJØLER Fjølene våre finnes i to størrelser er i heltre eik.

Tekst: Helen Mollatt Siden 2004 har vi gjennom våre virksomheter hjulpet deltakere med å skaffe inntekt gjennom arbeid, føle mestring gjennom nye utfordringer og muligheten til å oppleve et meningsfullt fellesskap. På Byverkstedene i Halden og Sarpsborg utvikler og produserer vi kvalitetsprodukter med sjel og mening. Alle produktene er laget av deltakere i Halden og Sarpsborg. Vi er opptatt av miljøet og benytter derfor gjenbruksmaterialer i alle våre produkter. Når man kjøper våre produkter er man med på å støtte Kirkens Bymisjon sitt arbeid og bidrar til at flere folk i byen har en jobb å gå til. Vi håper våre produkter kan være akkurat den gaven man ønsker å gi –til seg selv eller noen andre. Til venninner, kolleger, som jule -eller firmagaver. Ved store bestillinger er det mulig å få tilpasset emballasje i forhold til tekst, farger og logo.

TENNBRIKETTER Tennbriketter er laget av gamle aviser, hamptråd fra kaffesekker og rester av stearinlys.

ARMBÅND OG NØKKELRINGER Armbånd og nøkkelringer er laget av gjenbruksskinn fra en nedlagt skofabrikk. Skinnremmen er preget med sitatet ”ingen er bare det du ser”. Nøkkelknippet har en handlepolett preget med Kirkens Bymisjons logo. Leveres i egendesignet eske.

20 Bymisjonsnytt 2 | 2016


NOTATBØKER Notatbøkene er innbundet i gjenbruksmaterialer og har et bokmerke laget av gamle sykkelslanger fra vårt eget sykkelverksted Pedalen.

K

irkens Bymisjon drømmer om et samfunn med rom for alle. Alle mennesker har en egenverdi, alle har behov for å bli sett, og alle skal ha en plass i samfunnet.

GLASSENGEL Engelen er laget av knust glass. Den representerer håpet om at alt som er knust eller ødelagt kan bli til noe vakkert . Du kan velge mellom hengende og stående. Leveres i en fin eske med egen tekst.

Bymisjonsnytt 2 | 2016 21


UNGDOMSPROSJEKTET I HALDEN Det er en sitrende spenning som farer gjennom kroppen denne onsdagen. Hele natta har vært en urolig affære hvor en haug av tanker har surret rundt i hodet. Jeg skal endelig åpne ungdomsprosjektet i Halden, og det er en mektig følelse.

Tekst: Trond Henriksen

D

et er sjelden at suksessfaktoren er mest fremtredende når man setter i gang et nytt prosjekt. Det er nok heller angsten for alt som kan gå gal som gjelder; – Hva gjør du hvis det ikke kommer noen? Absolutt det kjipeste spørsmålet å stille seg selv, men da blir det i hvert fall veldig mye pølse og pizza på undertegnede. Nå er det mange fine målsettinger med et slikt prosjekt, en liten trøst hvis det skulle gå galt. Siktemålet er å gi ungdom i alderen 13–19 år en mulighet for positiv aktivitet i sin fritid. Møtestedet skal drive et miljø- og holdningsskapende arbeid og skal utvikle ungdommens evne til å samarbeide og respektere andre og seg selv. Vi skal også bidra til å utvikle demokratiske holdninger ved å gi medbestemmelsesrett. Et av målene er også det forebyggende arbeid mot rus, med mål om å utsette debuten blant ungdom. Selv med min bakgrunn som narkoman og

22 Bymisjonsnytt 2 | 2016

kriminell, vet jeg at det ikke finnes noen fasit. Det er ofte de små tingene i livet som utgjør en forskjell for mange. Små ting som trygghet og omsorg, da er det ofte nok å bare være sammen. En person som har tid til å lytte, som innehar erfaring og ikke er redd for å by på seg selv, er nok veldig viktig. Nå kan jeg avsløre at ungdomsprosjektet går over all forventning. Den første noiakvelden ble avsluttet med en glede som er vanskelig å formidle. Følelsen når jeg stuper i seng kan sikkert minne om en stor gevinst i lotto og seier på fem-mila i Kollen, på en og samme gang. 10 ungdommer fra 14-16 år inntok Møtestedet den første kvelden. Her satt vi opp tre ting vi likte å gjøre. Felles for alle var tiden med venner. Så bestemte vi oss for to lover som ikke kunne diskuteres. Rus og ingen form for vold er akseptert på Møtestedet. En uke senere er det 18 forskjellige ung-

dommer som har tatt i bruk det nye ungdomstilbudet, og flere er på trappene. Frykten før oppstart var ubegrunnet og behovet er større enn jeg trodde. Nesten daglig får jeg henvendelser fra bekymrede mødre som har ungdommer som ikke finner seg til rette i de etablerte miljøene. Det er ingen tvil om at dette er et viktig satsningsområde. Mottakelsen fra Haldens innbyggere har bare vært enestående. Hockeylaget Comet mener Møtestedet i Halden er så viktig at de har besluttet å gi årets ”Kronekamp” til oss. Det er bare helt fantastisk! Nå hadde det vært vanskelig å drive ungdomsprosjektet uten den frivillige innsatsen til Anki og Bodil. De er med på å drive Møtestedet fremover med sitt gode humør og innsatsvilje. Jeg gleder meg til fortsettelsen og håper vi kan skape et magisk sted med mange vakre øyeblikk. Trond Henriksen – Aldri for gammel til å leke!


SAMARBEID MELLOM OBOS OG KIRKENS BYMISJON Kirkens Bymisjon Østfold inngikk en samarbeidsavtale for 2016 med OBOS Østfold. Hvilke muligheter ligger det i en samarbeidsavtale med næringslivet?

Vil du bli frivillig hos oss? Frivillige medarbeidere er svært viktige for oss. Denne gruppen engasjerte personer bidrar med både sin tid og kompetanse, og utgjør en stor ressurs i Kirkens Bymisjons arbeidsfellesskap og gjestefellesskap. Selv om vi har mange dedikerte frivillige, trenger vi flere! Kanskje vi ser deg en dag? • Café Britannia i Fredrikstad • Pedalen sykkelverksted i Fredrikstad og Halden • Byverkstedet i Sarpsborg • Kafé og Byverksted i Halden • «I jobb» i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss • Skattekammeret i Halden, Moss og Sarpsborg • Litteraturgruppa • Bryggekapellet i Fredrikstad: Åpent lørdag kveld/natt og ulike messer

Tekst: Tor Herman Haaland

A

vtalen inneholdt flere gjensidige ytelser og tjenester. Noen av tjenestene har gitt arbeiderne på tiltakene våre, frivillige og ansatte i Kirkens Bymisjon mulighet til å delta på forskjellige typer sports- og kulturarrangementer. Dette har for mange vært en flott anledning til å delta selv, men også gitt muligheten til å ta med seg barn og andre familiemedlemmer. Det har gitt oss muligheten til å overvære to FFK- kamper på stadion, hvor vi har startet med å innta et godt måltid mat i restauranten, å sitte og hygge oss sammen i god tid før kampen. Vi fikk også besøk av FFK-spillere i restauranten som har fortalt om forberedelsene til kampen og om hvilke muligheter laget har mot dagens motstander. Dette har alle opplevd som moro og noe som en vanligvis ikke får oppleve – så fremt en ikke er på VIP’n da som vi var. Vår tilstedeværelse resulterte i hvertfall i at FFK ikke tapte de kampene vi var på. Et annet arrangement som vi fikk være med på var Månefestivalen. Her kom vi også til dekket bord. Det var reserverte plasser til oss, og også her var det servering av mat og drikke. Veldig hyggelig. I tillegg viste været seg også fra sin beste side.

Ytelsene fra Kirkens Bymisjon til OBOS har vært gode tilbud på service og reparasjoner på Pedalen. Her har OBOS-medlemmene muligheter til å vinterlagre og få vårservice på sykkelen til en fast pris. I tillegg har de fått muligheten til å benytte arbeidere fra "I Jobb" i sine borettslag der de har hatt behov for det. Produkter fra byverkstedene til Kirkens Bymisjon har også inngått som en del av avtalen. En evaluering av avtalen viser at det totalt sett er opplevd som positivt for både OBOS og Kirkens Bymisjon. Vi vil reforhandle avtalen for neste år med mange av de samme elementene, og for begge parter vil vi fokusere på at flest mulig skal kunne ta del i disse flotte arrangementene som blir tilbudt oss. For 2017 ser vi store muligheter for å kunne gi arbeiderene våre, frivillige og ansatte i Kirkens Bymisjon opplevelsen av fellesskapet som er så viktig. Vi skal bestrebe oss på å legge forholdene til rette slik at alle skal kunne få delta. Vi opplever at OBOS Østfold og Kirkens Bymisjon har et felles mål og syn på det at flest mulig skal kunne oppleve deltagelse i samfunnet og at vi sammen bidrar til gode møteplasser og opplevelser for alle.

Har du lyst å gjøre en forskjell for andre? Ta kontakt med oss ved å fylle ut skjemaet på bymisjon.no/byer/ostfold/ bli-frivillig.

Bymisjonsnytt 2 | 2016 23


ORANSJE SALME TEKST MARGRETE KVALBEIN (FRITT ETTER ERIK BYES «BLÅ SALME»)

Jeg synger meg en knall oransje salme i dunkle dager i et slitent år for alle dem som ikke finner varme og som må ensomt slikke sine sår Jeg ber om åpne hender, som strekker seg mot dem som hvileløst må vandre rundt, og ikke finner hjem

Jeg synger meg en knall oransje salme og takker for de føttene som går trofast i Vårherres myke fotspor og blikk som kjærlig venter og forstår For dem som vokter ilden fra Jesu varme bål og veit at håp som tennes er blant livets fremste mål

Jeg synger meg en knall oransje salme for deg som trosser stormvinder og vær som ikke lar deg ta av kalde hjerter men alltid søker mot å være nær som øser ut din signing på vår belasta jord og ønsker barn velkommen inn i lyset rundt ditt bord

Da synger jeg min salme

Nå synger jeg min salme

Så synger vi vår salme

www.bymisjon.no/ostfold | Gavekonto: 7011.05.18593


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.