Oslo Business Memo | Magasin Q3 | 2015 | Årgang 6 by http://obm.no

2015 | tredje kvartal | 6. årg | nok 100

Eks-monopolet som BLE PENGEMASKIN

Næringslivsmannen SOM BLE POLITIKER – IGJEN

• STABEIS: Marius Andresen • FIRMANAVNET: Romlaboratoriet • PÅ BRETTET: Shahzad Rana • KRONIKK: Geir Terje Ruud • URBIZ: Thomas Høie

Nye oslobyer på fremmarsj

Ingen ringer om

KORRUPSJON

Salg av Oslo:

TUTTA, TROLL & VIKINGER

ANNONSE

NOK 5

000 000

fra Innovasjon Norge til Cupp Computing.

Nysgjerrig på hvordan pengene fra det norske virkemiddelapparatet brukes? Følg pengene i oslonæringslivet. Bruk obm.no

www.oslobusinessmemo.no www.oslobusinessmemo.no

LEDER

Du store kineser for en by Oslo kan bli! Den politikeren som sier at det byråkratisk sett må bli like enkelt å være gründer som å være lønnsmottaker, vil få oppmerksomhet. Ikke minst i en av de raskest voksende byøkonomier i verden – Oslo. Når næringsdrivende er villige til å satse og stå an av gjennom byens nødvendige infrastrukturelle oppussing, bør ikke mangel på vilje til problemløsning i lokalbyråkratiet legge sten til byrden.

TEKST MAGNE OTTERDAL FOTO GORM K. GAARE

iverse rystelser på verdens børser og fall i oljeprisen synes ikke umiddelbart å dempe aktiviteten i Oslo. Også sommeren 2015 har kinesiske turister med velfylte lommebøker valfartet hit for å kjøpe luksusklokker og juveler i de gylne handlegatene i sentrum. Når kinesere og andre reisende går av lyntoget fra Gardermoen, møter de et mangfoldig skue fra Bjørvika og inn i Kvadraturen. Det graves og bygges. De vil nikke bekreftende til hva som skjer når de haster rundt med selfiestenger for å feste seg selv til mobilfotominner hele veien fra Operaen og opp til Vigelandsanlegget. Noen får med seg anleggsarbeider bak sitt egen kontrafei, som i Prinsensgate – rett rundt hjørnet for Oslo Media House (hvor Oslo Business Memo holder hus). Kineserne tar nok all gravingen og byggingen i byen som et krystallklart tegn på at det stadig er vekst og velstand i Norge. En indikator på den voldsomme veksten i Oslo-økonomien er antall nye foretak som etableres her. I følge SSB ble det etablert knappe 12 000 nye foretak i hovedstaden i 2014, som er 22 prosent av samtlige nyetableringer i hele Norge. Statistikken viser også en fortsatt oppblomstring av selvstendig næringsdrivende, og at enkeltmannsforetak har økende popularitet som etableringsform. Det tyder på at stadig flere ønsker å prøve lykken med egne forretningsidéer uten å være ansatt i en større virksomhet. For politikerne burde den store etableringslysten være et signal som ble fanget mye sterkere enn det vi kanskje ser i den valgkampen som har pågått i Oslo og omegn sommeren 2015. Å spå at spørsmålet om eiendomsskatt ble det store valgtemaet her, var ingen stor analytisk bragd. Skattetrykk er alltid et viktig spørsmål, også for næringslivet. Men for den voksende skare av gründere og selvstendig næringsdrivende tror vi selve skatte-

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

systemet og byråkratiet er et enda større spørsmål - fortsatt. Den byråkratiske byrden for gründere er enorm, sammenlignet med det å være alminnelig ansatt i en alminnelig bedrift. Mange får det ikke til å gå rundt simpelthen fordi forretningsidéen viste seg å være for dårlig. Slik skal det være i økonomiens renovasjonssystem. Likevel tror vi at nokså mange gir opp før forretningsidéen er prøvd ordentlig ut i markedet, rett og slett fordi byråkratiet ble for krevende. Hvis man fordeler hele Oljefondet, ville Oslos befolkning alene ha ”rett på” samlet rundt 850 millliarder kroner av kaken. Men det er peanøtter sammenlignet med den verdiskapningen som pågår i eksisterende veldrevne virksomheter og ikke minst i de mange startups som sysler med fremtidens forretningsideer. Den politikeren som er modig nok til å si at det må bli like enkelt å være selvstendig næringsdrivende som å være lønnsmotaker i en stor bedrift, vil få oppmerksomhet fra en voksende velgerskare. Forenklingene som vekslende regjeringer går i bresjen for må ikke bare loves, men hastigheten på iverksettelse av enklere regler må øke rasker enn veksten i nyetableringer. Det må bli tydelig også på lokalt nivå. Her i Kvadraturen er vi mange som undres over at de unge, hardtarbeidende italienske gründerne av en vaskeekte pizzeria fortsatt ikke har fått vinbevilling, tre år etter oppstart. Hva den byråkratiske møllen og manglende vinsalg til pizzaen beløper seg til, har vi ikke fått regnet på – ennå. For å ikke snakke om belastningen de næringsdrivende påføres ved at gaten utenfor restauraten i en årelang periode er ufremkommelig. Når næringsdrivende er villige til å satse og stå an av gjennom byens nødvendige infrastrukturelle oppussing, bør ikke mangel på vilje til problemløsning i lokalbyråkratiet legge sten til byrden. Mange gründere opplever at alt for mye energi går med til å tilfredsstille kontrollørenes behov. Om også oslobyråkratiet raskt blir bedre kjent for å være gode rådgivere og tilretteleggere for de som starter opp, da kan vi stemme i og si: Du store kineser, for en by!

INNHOLD Oslo Business News ...............................................................................................6 Korrupsjonstelefonen i Rådhuset ............................................................ 8 Bedre rustet enn resten av landet ..........................................................12 Politikken møter næringslivet ................................................................... 14 Kronikk: Morten Steenstrup ......................................................................... 17 Valgbodbedømming ........................................................................................... 18 Tuttas forretningsplaner m.v. .................................................................. 20 Heilnorske klisjéer ergrer ............................................................................... 28 Satser på omtale i utlandet .........................................................................36 Midt i blinken ........................................................................................................... 38 Firmanavnet vedtatt i heisen .................................................................... 42 De nye superpunktene ..................................................................................... 44 Historien om en stasjon i skogen .......................................................... 54 Skildrer de mørke sidene ............................................................................... 56 Kommentar: Trond Vernegg ........................................................................ 57 Stabeis: Motiveres av motgang .............................................................. 58 Sett på nett: Unge designere .....................................................................63 Digitale pengemaskiner .................................................................................. 64 Oslo Business News ........................................................................................... 66 Kronikk: Geir Terje Ruud ................................................................................ 68 På brettet: Smartere enn mobilen .........................................................70 Tegneserie: 9INE 2 5IVE ................................................................................... 71 Urbiz: Thomas Høie ................................................................... SISTESIDEN 38

UTGIVER Oslo Business Memo AS Org. nr. 985208301 Adr.: Skippergata 26 0154 OSLO SJEFREDAKTØR MAGNE OTTERDAL REDAKTØRER TELLEF ØGRIM GORM K. GAARE JOURNALISTISKE BIDRAGSYTERE SVERRE VIDAR BJØRNHOLT sverre@obm.no AMALIE S. NÆRØ amalie@obm.no EILIN LINDVOLL eilin@obm.no GURO ISTAD guro@obm.no SILJE M. SOLNØRDAL silje@obm.no GORM K. GAARE (foto) gorm@obm.no TELLEF ØGRIM tellef@obm.no MAGNE OTTERDAL magne@obm.no KRONIKKER & KOMMENTARER THOMAS HØIE GEIR TERJE RUUD MORTEN STEENSTRUP TROND VERNEGG LAYOUT OG PRODUKSJON KRISTIN LEVY kristin@ideverkstedet.no GRAFIKK/ILLUSTRASJON ADRIAN FJELLBERG adrian@fjellberg.no Kollektivet DOKK

9INE 2 5IVE Sveen & Emberland sleivdal@sleivdal.com SALG CHRISTIAN T. JØRGENSEN christian@obm.no FINN EIRIK LARSEN fel@obm.no TRYKK FJELLBERG AS www.fjellberg.no Papiropplag: 10 000 eksemplarer PDF-DISTRIBUSJON: www.issuu.com/businessmemo

www.oslobusinessmemo.no

Andre kvartal | Ă&#x2026;rg 6 | 2015

Government monopoly turns money-spinner The former government owned vaccine monopoly Veso AS, headquartered in Oslo, has become a gold mine for aquaculture entrepreneurs Arne Gulbrand Ruud and Bjørn Skjævestad. TEKST TELLEF ØGRIM / PHOTO BJØRN TORE NESS

n July, the aquaculture genetics and research company Akvaforsk Genetics Center AS (AFGC) and American based Spring Genetics were sold to Benchmark Holdings PLC. Benchmark paid a combined total of NOK 140m for the two businesses – a natural consequence of Benchmark’s taking over SalmoBreed, where AFGC was a part-owner, in November last year (this acquisition also included Icelandic Stofnfiskur). A significant part of the NOK 140m will subsequently find its way to the owners of VESO AS, on top of an accumulated dividend of NOK 131.8m (more below). With one third of the shares in VESO, the Norwegian government is also a receiver of a cut. Research licenses According to a report in Blue Frontier Magazine Benchmark Holdings’ acquisition of AFGC especially shows the value of free research licenses, issued by the Norwegian government to selected companies in the aquaculture field.

Benchmark is not alone in putting high values on individual aquaculture businesses. The other big example was American animal feed giant Cargill’s acquisition in August 2015 of the salmon feed maker EWOS for EUR 1.35 billion. Only two years earlier, the Norwegian government sold the same company to private equity funds Altor and Bain for half the amount. The research licences that to such an extent attracted Benchmark’s interest in Akvaforsk Genetics Center AS is handed out by Norwegian fishing authorities to selected companies to stimulate the Norwegian fish farming industry. The arrangement aims primarily at research institutions at universities or university colleges. In particular instances, where a farming plant is an integral part of a research project, a research licence can be granted to a private company (like AFGC). From the government directorate (Fiskeridirektoratet) that administers the research licences, Blue Frontier Magazine is told that such licences have been known to increase a company’s valuation. Apart from stating this fact Fiskeridirektoratet is not willing to comment on Benchmark’s evaluation of AFGCs license. Skjævestad and Ruud Benchmark acquired AFGC from AFGC’s owner VESO. Veso’s primary stakeholders are Aquanova Invest (61%) and the Norwegian Ministry of Agriculture (34%). In its turn, Aquanova is owned by Altavida (Bjørn Skjævestad) and Futuro (Arne Gulbrand Ruud). Ruud is the CEO and Skjævestad the COB of VESO AS. Until the mid 1980-ties, VESO was the monopoly provider of vaccines to the Norwegian aquaculture market. (Key figures in NOK below.) From 2008 to 2014, the VESO-owners have accumulated a dividend of NOK 131,8 million. In a statement for Blue Frontier Magazine following the Benchmark take-over, Skjævestad and Ruud explain how the ongoing structuring of the industry makes it difficult for AFGC to stand alone. ”With Benchmark’s commitment to both salmon and tilapia genetics, it was a natural solution to combine the biggest independent competence milieu within these two species and one of the breeding companies together.” The research licences have, according to Ruud and Skjævestad, first of all, been significant to document the advances in the breeding and to test new solutions in larger scales. ”We have felt a rising interest for breeding and genetics from both Norwegian and foreign actors. When we at last decided to open up for a sale of AFGC it was important to find Veso AS (NOK 1000) Sales

2014

2013

548 097

540 729

Earnings before taxes

40 341

35 836

Dividend

22 500

7 500

Aquaculture entrepreneurs Bjørn Skjævestad and Arne Gulbrand Ruud selling off genetics companies, adding to the dividends.

www.oslobusinessmemo.no

an environment that best secured a further development of the company’s existing organisation and competence”, write the two investors. Deja vu The acquisition of AFGC gives Paul Midtlyng, who researched for VESO 1995–2008, and who now heads Aquamedic AS, a feeling of deja vu.”In my view it follows a well-known pattern where upstarts, in which the government has a dominating

stake, after a while is taken over by private companies, who in their turn gilds their assets 5–10 times when they sell it on to financial investors. Economically and politically spoken the same happened with Cermaq and with EWOS”, writes Midtlyng in an E-mail to Blue Frontier Magazine.

More oslo stories in english at: www.oslobusinessnews.com

Easy listing at Oslo Børs

Bente Landsnes, Oslo Børs CEO: Will improve the visibility of companies’ shares and the opportunity to raise equity capital, and to give access to simple and transparent share trading at Merkur Market. Picture: Oslo Børs

Significant stock market volatility characterized the second quarter of 2015, according to the profitable Oslo Børs VPS. An alternative marketplace called Merkur Market opens in 2016, enabling access to simple and transparent trading.

he market volatility has led to high levels of activity in the secondary market, the stock exchange company reports. It’s a profitable business; NOK 82 million for the second quarter, NOK 15 million higher than the same period in 2014. Oslo Børs VPS is seeing continued interest in the listing and registration of both shares and fixed income issues. Revenue from continuing operations for the second quarter of 2015 was NOK 234 million, which is NOK 13 million higher than in the same period in 2014. Revenue related to listing and registration increased by NOK 9 million. Revenue related to market data and income from the mutual funds area both increased by NOK 2 million.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Oslo Børs is to open a new marketplace, Merkur Market, which will offer listing and electronic trading of shares and equity certificates for both small and large companies as a supplement to the regulated Oslo Børs marketplaces. The new market will open in January 2016. “It is important for many businesses to be able to improve the visibility of their shares and have the opportunity to raise equity capital, as well as to have access to simple and transparent share trading, but without having to take the major step involved in seeking a listing on a regulated market or stock exchange and taking on all the obligations that this involves. For many companies, this will represent a first step in accessing the capital market. We want to help to make this possible by establishing Merkur Market”, explains Bente A. Landsnes, President and CEO of Oslo Børs, in a press release.

MARINE INNOVATION DAY 2015 13. oktober, Forskningsparken i Oslo

I kjelleretasjen på Rådhuset er internrevisjonssjef Ellen Cecilie Braathen og seniorrådgiver Sissel Kristiseter klar til å ta i mot varsler på kommunens tjeneste for varsling av korrupsjon og misligheter, en ordning som har vart siden 2007. Men varsler om kurropsjon har uteblitt.

Korrupsjonstelefonen i Oslo rådhus ble varslingsmottak for trakassering og mobbing 8

www.oslobusinessmemo.no

Andre kvartal | Ă&#x2026;rg 6 | 2015

Siden Oslo kommune i 2007 opprettet en varslingstjeneste for korrupsjon, misligheter og andre lovbrudd har ingen varsler resultert i funn av korrupsjon. Samtidig mener Økokrim at det er naivt å tro at det ikke foregår korrupsjon i Oslo kommune.

TEKST AMALIE S. NÆRØ & SILJE M. SOLNØRDAL FOTO GORM K. GAARE

et var i kjølvannet av Undervisningbyggsaken at Oslo kommune opprettet varslingstjenesten. Formålet var å skape en lav terskel for å varsle om korrupsjon og økonomiske misligheter, og dermed øke tilliten til at kommunen tar slike saker på alvor. Via telefon, brev, personlig oppmøte eller tjenestens webløsning kan alle som har mistanker ta kontakt. Varslene blir håndtert av det eksterne revisjonsfirmaet KPMG, som gir råd til varsleren og gjennomfører en granskning. Videre kan varselet bli overført til en gruppe kommunaldirektører som beslutter hvordan det skal behandles videre. Tjenesten legger lovens definisjon av korrupsjon til grunn. Varslingstjenesten tar også i mot andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som mobbing og dårlig ledelse. Og det er nettopp disse sakene tjenesten får flest varslinger om. Siden oppstarten for åtte år siden har varslingstjenesten mottatt totalt 593 varsler. Av disse er det blitt gjort funn i 40 saker som gjelder arbeidsmiljø, mens det ble gjort funn i 16 saker i kategorien økonomiske misligheter. Ingen av dem avslørte korrupsjon. – ALDRI KOMMET MANGE KORRUPSJONSVARSLER Oslo Business Memo møtte internrevisjonssjef Ellen Cecilie Braathen og seniorrådgiver Sissel Kristiseter på Rådhuset. Braathen og Kristiseter arbeider for varlingstjenestens sekretariat, og opplyser at det aldri har kommet mange varlser om korrupsjon.

Ingen varsler som har kommet inn til Oslo kommunes korrupsjonstelefon har resultert i funn av korrupsjon.

VARSLINGSTJENESTEN TAR OGSÅ I MOT ANDRE KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN, SOM MOBBING OG DÅRLIG LEDELSE. – Fra tid til annen kommer det noen på økonomiske misligheter, men de er i en vid forstand som for eksempel timelister på jobb. Det hender at varsleren bruker ordet korrupsjon, men stort sett er det feil bruk av begrepet, sier Braathen. Hun understreker at varslingstjenesten ikke har en egen kategori som heter korrupsjon. Et eventuelt korrupsjonsvarsel vil altså inngå i kategorien «økonomiske misligheter», sammen med mer vanligere varsler som juks med timelister, privat bruk av kommunale biler og medikamentsvinn. I 2014 fikk varslingstjenesten åtte varsler i denne kategorien, av 66 varsler totalt. Det ble gjort delvis funn i tre av dem. Det vil si at hovedpåstandene ikke var riktige selv om mindre forhold stemte. MENER DET FOREGÅR KORRUPSJON Men vil det si at det ikke foregår korrupsjon i Oslo kommune? Teamleder i Økokrim, Trude Stanghelle, tror ikke korrupsjonsnivået i kommunen har blitt lavere, til tross for få varsler.

www.oslobusinessmemo.no

– Basert på erfaring fra tidligere saker, og makten kommunen har overfor enkeltpersoner og selskaper, mener Økokrim det er naivt å tro at det ikke foregår korrupsjon i kommunene i Norge, sier hun. Om de få varslene skyldes lite korrupsjon i Oslo kommune, eller at de som begår korrupsjon har blitt flinkere til å skjule sine spor, er vanskelig å vite, men Stanghelle avviser likevel at korrupsjonsnivået har blitt mindre de siste årene. I Økokrims trusselrapport fra juli i år vises det til muligheten for at korrupsjon utnyttes i kommunesektoren, og at gjennom offentlige anskaffelser, byggetillatelser og tilgang til å utnytte naturressurser vil muligheten for korrupsjon sannsynligvis vil øke. AKSJESELSKAPENE UTGÅR De store korrupsjonssakene har ikke blitt avdekket gjennom Oslo kommunes varslingstjeneste. Tjenesten tar kun i mot varsler for kommunens bydeler, etater, foretak og byrådsavdelinger. Braathen nevner Unibusssaken, og sier at aksjeselskaper ikke regnes inn under kommunen når det kommer til varsingstjenesten. – Selskapene har eget styre, og selv om kommunen eier aksjene og er i generalforsamlingen er de ikke inkludert i sakene vi behandler, sier Braathen. Stanghelle sier at Økokrim forutsetter at varslingstjenesten vil gå videre til politiet med opplysninger som gjelder mistanke om korrupsjon selv om et aksjeselskap ikke går under kommunen. – Men så lenge kommunen eier aksjer og er i generalforsamlingen i et selskap, vil det i allmenheten uansett fort forbindes med vedkommende kommune, sier hun. FOKUS PÅ FOREBYGGING Braathen mener tidligere korrupsjonsskandaler som nettopp Unibuss har bidratt til god forebygging, og at det kan være forklaringen på lite varsling om korrupsjon. – Etter de sakene har det vært mye arbeid både med systemer og menneskers holdninger. Det jobbes det

OM DE FÅR VARSLENE SKYLDES LITE KORRUPSJON I OSLO KOMMUNE, ELLER AT DE SOM BEGÅR KORRUPSJON HAR BLITT FLINKERE TIL Å SKJULE SINE SPOR ER VANSKELIG Å VITE. Teamleder i Økokrim, Trude Stanghelle med kontinuerlig. Det bygges barrierer der man ser at det er en risiko for korrupsjon. Hun forklarer at byrådet har arbeidet med flere tiltak mot arbeidslivskriminalitet. – Vi får håpe og tro at det fungerer. En kan ikke lage hundre prosent vanntette systemer, og korrupsjon er vanskelig å oppdage. Men vi prøver i alle fall å redusere mulighetene og gjøre det vi kan for å forhindre det, sier Braathen.

Ingen varsler som har kommet inn til Oslo kommunes korrupsjonstelefon har resultert i funn av korrupsjon.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

POLITIKK & NÆRINGSLIV

Allsidige Oslo bedre rustet enn resten av landet Oslo har mest å tilby til flest og er dermed bedre forberedt på både befolkningsvekst og oljesmell. – Oslo har plass til mange fler, sier Rolf Røtnes, TEKST & FOTO TELLEF ØGRIM

øtnes leder konsulentselskapet Damvads norske avdeling. Han understreker at han snakker om Oslo-området som en økonomisk enhet når han vurderer mulighetene vi har for å takle både befolkningsøkning og oljeprisfallet. -Politiske grenser er historiske og faller ikke sammen med økonomiske grenser. I følge økonomen, som har faglig erfaring fra industri, innovasjon og næringspolitikk, er Oslo-området den regionen i Norge som tilbyr flest muligheter til flest mennesker. Siden regionen har et mer differensiert næringsliv, vil den merke oljeprisfallet, og investeringsnedgangen som følger, mindre enn andre deler av landet. - Men vi må huske at dette er en smell for hele landet. Det postive bytteforholdet vi har hatt mot utlandet de siste 15 årene, endres nå. Også her har vi bedrifter som retter seg inn mot olje, enten de er leverandørbedrifter, banker eller rederier, men selvsagt er det de regionene som spesialieserer seg mest mot olje og gass som merker smellet best. I følge Røtnes er det ingen tvil om at Oslo er den regionen i landet med mest differensiert næringsliv. Da vil muligheten ofte være større for å finne jobb her når ledigheten øker. DERFOR VIL FLERE SATSE I OSLO Det vil igjen bidra til å opprettholde etterspørselen etter boliger i Oslo, og til at prisene vil holde seg høyere her enn i andre deler av landet. Røtnes peker også på at det ikke er mer enn 25-30 prosent som arbeider i konkurransutsatte næringer. - De fleste jobber sørger for å få det norske maskineriet til å fungere, enten det er offentlig sektor eller servicebedrifter, som jo hoper seg opp i Oslo. Samtidig minner han om at flytting oftest skjer i oppgangstider. - Så jeg tror ikke vi kommer til å få noen flukt til Oslo selv om vi får en oppbremsing. Tilstrømningen til Stavanger vil avta litt, og holde seg litt bedre i Oslo. FLASKEHALSESYKE Hvis det bygges høyt og tett nok, livet på bakken rundt husene blir godt og kollektivflaskehalsene kureres, er

Røtnes overbevist om at Osloområdet vil bli i stand til å fordøye befolkningsveksten som kommer. - Oslo er vel det eneste stedet i Norge hvor flertallet reiser kollektivt. Det er få andre steder du møter direktørene på toget. Han skryter av kollektivsystemet i byen, med ett viktig forbehold. - Vi har en alvorlig flaskehals øst-vest, som gjør det tungvint for mange. Det er tiden som er knapphetsfaktoren her. Det er veldig dyrt å løse, men det er veldig viktig å få løst det så fort som mulig. Selv om det blir både tog- og t-banetunell innen rimelig tid, har Oslo et alvorlig strukturproblem. Konsentrasjonen av kunnskapsbedrifter sentralt i Oslo er ensidig, og gjør det veldig vanskelig å få en god utnyttelse av samferdelssystem. - Mange andre byer i Europa, for eksempel Stockholm, har flere kunnskaps-sentre, som gjør at kapasiteten i kollektivtrafikken utnyttes bedre, med flere passasjerer i begge retninger, ikke bare i en retning av gangen, som i her. Vi trenger med andre ord flere såkalte “kunnskapsøyer”. Røtnes peker på Lillestrøm, som jo allerede har kunnskapsnæringer å bygge på. - Det er ingen grunn til å tvangsflytte noen ut av Oslo, men man kunne legge til rette for at andre steder også kan utvikle seg til kunnskapsøyer. GOD PLASS Oslo-området har god plass til mange flere innbyggere, og det kommer ikke til å bli nødvendig å forsyne seg i noen særlig grad av dyrket mark, i følge Røtnes. Nøkkelen ligger i å bygge tett og høyt og samtidig sørge for at det blir trivelig for folk å møtes på bakken, mellom husene. Utfordringen har vært, og er, at “bondekulturen vi kommer fra” gjør at folk helst vil bo i eget hus med hage rundt. - Da lager du en liten vei fra hovedveien og så lager du et boligfelt. Sånn har vi bygget veldig mye. Det er det slutt på nå, sier Røtnes. Han applauderer viljen til å lage gode planer, ikke minst på tvers av fylkes- og kommunegrenser. - Vi kan få plass til mange flere mennesker enn de vi har. For folk flest vil det være mest å vinne på at vi bygger høyere og tettere. Det betyr ikke at vi skal glemme

www.oslobusinessmemo.no

Rolf Røtnes: Det er ingen tvil om at Oslo er den regionen med mest differensiert næringsliv. Da vil muligheten ofte være større for å finne jobb her når ledigheten øker.

bakkeplanet. All erfaring viser jo at det er på bakken mennesker møtes. Byer som lykkes legger til rette for at mennesker møtes nede på bakkeplanet. Bygger du høyt, må du også bygge steder vi kan gå og sykle. - Der er jo ikke nok med de som kommer hit av seg selv. Alle ambisiøse kommuner i regionen vil lokke til seg ungt, internasjonalt talent. Det snakkes om hard internasjonal konkurranse mellom storbyregioner. Er den viktig for Oslo? - Den er reell, men ute i marginene. En hver region er avhengig av å bygge konkurranseutsatt virksomhet, som skaper mer verdier enn gjennomsnittet gjør. Da må du ha virksomheter som profilerer seg i internasjonal konkurranse, og disse bedriftene trenger kompetansen. I marginene vil det være inn- og utflytning av høy kompetanse, og skal vi få til det så må jo Oslo bli en spennende by å oppholde seg i. Uansett hvor fine, høye bygg vi bygger så vil ingen være her hvis det ikke skjer noe, i følge Røtnes, som nevner Øyafestivalen som eksempel. - Derfor er ikke Øyafestivalen bare musikk og miljø, det er også et kompetansetiltak som bidrar til å gjøre Oslo til en spennende by.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Alle pendler inn: De grønne strømmene går inn til Oslo, de grå ut og de tynne, blå går andre steder.

POLITIKK & NÆRINGSLIV

Og så samles næringslivet på valen RAYMOND & RØSLAND - Oslo kommune har vært under Høyres ledelse i 18 år. Det er lenger enn Putin har styrt Russland. Den lange regjeringstiden er det som kan frata Stian Berger Røsland nøkkelen til byrådslederkontoret i rådhuset 14. september, til fordel for Raymond Johansen. AV TELLEF ØGRIM & MAGNE OTTERDAL / FOTO GORM K. GAARE

ett i fugleperspektiv er skillelinjene mellom de politiske hovedmotstanderne i hovedstaden nesten ikke å få øye på. Det som kunne blitt en dørgende kjedelig valgkamp, sprites likevel opp av at Arbeiderpartiet har satt en av sine elitespillere inn i kampen om Rådhuset. Til tross for at han går til valg med løfte om å innføre eiendomsskatt og lage et forsinkende stoppested i Follobanen, er det visse muligheter for at byrådslederen etter 14. september heter Raymond og ikke Stian. Uten sammenligning forøvrig har Vladimir Putin styrt Russland i 16 år, to år mindre enn Høyre har sittet med byregjeringen i Oslo. For ganske mange velgere kan det være et argument for skifte i seg selv.

Oslos næringsliv speeddater politikerne i Gamle losjen.

NÆRINGSLIVETS VALGKAMP Et lokalt næringslivstriumvirat bestående av NHO Oslo og Akershus, Oslo Handelsstands Forening og Oslo Håndverk og Industriforening kaller hvert valgår til ”næringslivets valgkampstart”. I Gamle Logen, i salen oppkalt etter den legendariske høyreordføreren Rolf Stranger, var det sånn passe fremmøte torsdag 28. mai 2015. Når byrådslederkandidatene kommer inn i lokalet, gir Raymond et kameratslig klapp på motstander Røslands skulder. Tospannet har allerede kjørt sine dueller i en rekke møter rundt om i byen. Før duoen går i gang, har fremmøtte næringslivsfolk fått speed-date kommunepolitikerne en times tid. Med tanke på at dette handler om et av de mest kjøpekraftige norske ”konsern”; Oslo kommune har et innkjøpsbudsjett på 17 milliarder kroner, er fremmøtet mildt sagt beskjedent. Det var hele tiden ledige plasser under datingseansen.

FØR DUOEN GÅR I GANG, HAR FREMMØTTE NÆRINGSLIVSFOLK FÅTT SPEED-DATE KOMMUNEPOLITIKERNE EN TIMES TID. www.oslobusinessmemo.no

Stranger-salen i Gamle Logen er symboltung når næringsinteressene møter oslopolitikerne i oppløpet til lokalvalget. FABIAN PÅ PLASS Oslos svar på en ”president” eller en ”kongelig”, ordfører Fabian Stang tar ordet etter at et jazzband fra Foss videregående har myket opp stemningen med et par låter. Det var her i Gamle Logen at Django Reinhardt hadde sin konsert i 1939. Fabian bretter ut sitt vinnende smil: - Det er hyggelig å være sammen med dere i næringslivet. Det er dere som lager de penga vi i offentlig sektor bruker opp! Så trekker han ansiktsuttrykket litt sammen og snakker om den nye bølgen flyktninger som er på vei. Han mener at debatten fokuserer altfor sterkt på tallet 10 000. - Vi må være mer opptatt av de personlige skjebnene. Vi skal sørge for at enkeltindividene som kommer får jobb og blir integrert i samfunnet. Vi ønsker at flere enkeltindivider kommer inn hos dere og får jobb, sier Fabian, etter et besøk på flyktningemottak tidligere på dagen. NY TUNNEL ER NORGES BESTE PROSJEKT Så bærer det løs med duellen mellom Raymond og Røsland. Journalisten og kommentatoren Aslak Bonde er hyret inn som utspørrer, og utfordrer straks kamphanene på om de egentlig er uenige om så særlig mye. Oslo går tross alt så det suser. Kommunens inntekter er revidert opp med over 420 millioner kroner fem måneder inn i 2015. Vi snakker om den raskest voksende hovedstaden i Europa. Statisk Sentralbyrå har kalkulert at veksten går enda raskere enn tidligere beregnet. Med andre ord: Om det blir Raymond Johansen som overtar eller om Stian Berger Røsland får fortsett som sjef for byregjeringen, snakker vi om en vanvittig byggeperiode fremover. Mens hele Osloregionens transport- og arealplan er i sluttspurten, verserer det anslag på 100 milliarder kroner i infrastrukturinvesteringer her de neste ti-femten årene.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Først på listen til Raymond Johansen er en splitter ny jernbane- og t-banetunnel under Oslo. Og han vil at regjeringen skal utrede en ekstra stasjon på Follobanen, i skogen ved Åsland. Så er det Fornebubane, Lørenbane, Ahusbane, Ringeriksbane og opprustning av eksisterende infrastruktur. De virker ikke uenige i det hele tatt, sett litt på avstand, de to duellantene. Nyanser i prioritering av rekkefølgen for milliardprosjektene er det riktignok. Men spørsmålet er om antall tunneler og stoppesteder er sexy nok valgstoff å terpe på. Røsland virker litt resignert når han nevner nok et stort infrastrukturprosjekt, nytt signalsystem til to milliarder kroner: - Det er vel det minst tabloide vi har å by på. Selv om det er en enorm investering som vil dramatisk øke antall passeringer, sier Stian Berger Røsland. Gode resultater med konkurranseutsetting av eldreomsorg til private aktører, som med barnehagene, gir lav støyfaktor mellom duellantene. Røsland skryter av Unicares resultater på Manglerudhjemmet, mens Raymond peker på at kommunens folk på Økernhjemmet ikke er helt borte de heller. MOT SKATTEKRIG I OSLOREGIONEN? Raymond Johansens mest kontroversielle valgkampløfte er nettopp eiendomsskatt på boliger og næringseiendom, og han anslår at kommunen vil få tre milliarder kroner ekstra å rutte med. Han vil ”øremerke” pengene til eldreomsorg (”stokk-omsorgen”) og barnehager. - Oslo er eneste hovedstaden i Europa som ikke har innført eiendomsskatt, konstaterer Raymond. Røsland er sterkt bekymret på vegne av næringslivet: Den alminnelige oslobedriften er liten med rundt fire ansatte. Eiendomsskatten tar ikke hensyn til om virksomheten går godt eller dårlig.

Duoen Raymond & Røsland turnerer hovedstaden med kampen om nøkkel til byrådskontorene de neste fire årene.

DUELLANTENE UTVISER OGSÅ HER BARE NYANSEUENIGHET. Byrådslederen fra Høyre bemerker at eiendomsskatt vil påføre næringslivet i Oslo enda en konkurransesvekkelse. Det er dyrt å drive virksomhet i Oslo sammenlignet med resten av landet. Innføring av eiendomsskatt vil medføre en tilleggsdimensjon. Oslobedrifter kan bli fristet til å flytte til de omkringliggende kommunene som står med åpne armer og rikelig næringsareal. Næringsparkene fortsetter å skyte opp som paddehatter i hovedstadsnære sentra. Askers ordfører Lene Conradi (H) har uttalt at hun tror oslobedrifter vil flytte til hennes kommune dersom eiendomsskatten innføres i hovedstaden. Asker, Bærum, Oppegård, Ullensaker, Ski og en rekke andre kommuner - særlig på vestsiden av Oslofjorden - er uten eiendomsskatt. EIENDOMSSKATT 2014-2015 KART Før duellantene forlater næringslivets valgkampstart blir det en kjapp runde om utfordringene i Oslo sentrum, hvor konfliktene mellom bilister, syklister, fotgjengere, pendlere, handelsnæring og transportnæring bølger frem og tilbake. Duellantene utviser også her bare nyanseuenighet. Raymond lover velgerne et nærmest bilfritt sentrum, mens Røsland også mener at ”fremover må alle innstille seg på å bruke privatbilene mindre” i sentrum. Uansett hvem som vinner til høsten blir det satset på en ny bykjernepolitikk hvor de ulike ”trafikkartene” blir vurdert og hørt. Raymond peker på konfliktene knyttet til alle som skal inn og ut av Oslo daglig. Folk vil komme seg raskt inn til byen, parkere og gå på jobb. Utvidelse av E18 presser seg på og er helt nødvendig. - Men det ville være et trist regnskap hvis vi etter de fire-fem neste årene bare har bygget E18 og ikke klart å bygge ut for mer kollektivtrafikk, sier byrådsutfordreren.

KJELTRINGENE SKAL RENSKES UT Når duellantene har kommet seg ut av Strangersalen for å rekke neste forestilling et annet sted i byen, er det tid for å diskutere kommunal business. Det er symptomatisk at diskusjon om Oslo kommune som innkjøper etter kort tid penser inn på kjeltringstreker og fiffel. - Vi har nulltolereanse for kjeltringer, sier finansbyråden og forteller om bestrebelsen på å sikre at det bare er seriøse leverandører som konkurrerer om kontrakter med Oslo kommune. Og så er det igang et storstilt program for å kreve at leverandører har lærlinger. Mangel på fagkompetanse innenfor de håndverksdisiplinene kan fort gå over i krisetilstander. Skrekkscenariet for Oslo er et kraftig økonomisk oppsving i Polen og andre østeuropeiske land. Venstreveteran Odd Einar Dørum slår til: - Vi må stoppe hyenekapitalismen, de som elsker svart arbeid uten faglige kvalifikasjoner. Vi må ha ærlige eiere og arbeidstagere så ikke hyenene overtar. Pensjonert murer og styremedlem i Oslo Håndverk og Industriforening, Knut Fjeld, husker hvor kult det var å begynne som murerlærling i 1960-årene. De siste tiårene har det gått utforbakke med den yrkesfaglige utdanningen. Nå er det god grunn til kritikk av skolepolitikken. Eivind Andersen, daglig leder i Oslo Håndverk og Industriforening, mener det er en skandale at det er over 80 prosent bom på yrkesfaglig utdanning. - Det er ingen god grunn til å sluse alle som ikke har noe fundament fra grunnskolen inn i yrkesfagene, sier Andersen. Nå driver pensjonerte murere og inspirerer unge til å satse på faget. ALDRI MER THERESES GATE Så over til transport og mobilitet i Osloregionen. Fjerning av parkering i Thereses gate til fordel for trikken er dømt nord og ned som et katastrofeprosjekt. Tiltaket skapte sjokk, vantro og sviktende salg blant butikkene nedover mot Bislett. Venstres byråd Guri Melby har beklaget den politiske og byråkratiske prosessen, og har måtte legge seg flat - blant annet på et folkemøte på St. Hanshaugen. - Næringslivet ble ikke hørt, beboerne ble ikke hørt. Dette er et godt eksempel på en katastrofe. Dette var veldig dårlig planlagt, kommenterer Arbeiderpartiets Abdullah Alsabeehg. Nå utvikles Thorvald Meyers gate med erfaringer fra Thereses gate-prossessen. - Gatene er bygd for hest og kjerre og ikke trikk. Bygningen kan ikke flyttes. Flere interesser skal leve side om side, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen. - Alle må bli hørt når byen skal ombygges, sier Jon Anders Aa. Henriksen i Oslo Handelsstands Forening. OHF-sjef Gunnar Larsen mener valgkampen dokumenterer at det er store felles interesser mellom alle involverte: - Osloregionen er et fantastisk område, alle vil vi utvikle regionen. Den vokser raskere og raskere, noen voksesmerter er det, og de må vi lindre i fellesskap, sier Larsen. Han er spent på hvem næringslivet i Oslo skal samarbeide med når valgsedlene 14. september er talt opp. Bare det ikke blir helt umulig å parkere, om så bare noen minutter av gangen, i nærheten av butikkene i sentrum.

www.oslobusinessmemo.no

POLITIKKEN TRENGER NÆRINGSLIVSERFARING:

– Derfor måtte jeg si JA I fjor høst dumpet det en epost i innboksen min. Fra Oslo Høyre. Ville jeg konkurrere om en plass på bystyrelisten? Jeg var kjapp til å trykke på svarknappen: Dessverre det har jeg ikke tid til… Akkurat idet jeg skulle trykke på sendknappet stoppet jeg.

AV MORTEN STEENSTRUP ADVOKAT OG KANDIDAT NR. 17 PÅ HØYRES LISTE TIL OSLO BYSTYRE

å sa jeg til meg selv: Morten, ikke så kjapp nå! Det fristet å være med på Fabian og Stians lag for å gjøre Oslo til en enda bedre by å bo og arbeide i. Jeg lot svaret bli liggende. Det var 25 år siden jeg gikk ut av Stortinget etter 8 år som stortingsrepresentant for Høyre, og som statssekretær for finansminister Rolf Presthus og statsminister Kåre Willoch. Rett ut fra Stortinget startet jeg advokatfirmaet Steenstrup, jeg har fått oppleve gründerdrømmen bli til et av landets fremste og største advokatfirmaer Steenstrup Stordrange. Jeg har prosedert saker i alle instanser, jeg har sittet i så mange forhandlinger og møter. Jeg har sett næringslivet fra alle sider. Jeg har lært så mye, jeg har fått en fantastisk erfaring som jeg tror jeg kan dra nytte av i politikken. Politikken trenger næringslivserfaring og næringslivet ønsker at folk med erfaring fra private sektor skal engasjere seg. Jeg svarte på eposten fra Oslo Høyre. Jeg sa ja til å konkurrere om en plass på listen. Og nå står jeg på 17. plass på Oslo Høyres bystyreliste. På såkalt usikker plass. Det er velgerne som bestemmer om jeg kommer inn. Antall personstemmer kryss jeg får foran navnet mitt i god konkurranse med 55 gode kandidater avgjør. (De 10 første på listen har dobbeltstemme og alle fra nr. 11 til 65 stiller likt. De med flest kryss vinner!) Kommer jeg inn skal jeg kombinere fortsatt advokatvirksomhet med politisk innsats.

OSLO BLE OGSÅ KÅRET TIL EN 3. PLASS BLANT VERDENS MEST KREATIVE BYER I EN KÅRING FRA UNIVERSITET I TORONTO. Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Oslo skårer høyt på flere internasjonale rangeringer som vurderer klimaet for å drive næringsutvikling i byen. I den årlige Cities in Motion (ICIM) undersøkelsen ble Oslo nylig kåret til verdens 10. «smarteste by». Oslo ble også kåret til en 3. plass blant verdens mest kreative byer i en kåring fra universitet i Toronto. Oslo scorer høyt på økonomi, urban planlegging, sosialt samhold og miljø, teknologi og stimulering av gründermiljøer. Oslo er fortsatt for lite kjent ute i verden. Vi har mye uutnyttet potensial når det gjelder å skape verdier og arbeidsplasser basert på kommersialisering av forskningsresultater. Som politikere skal vi ikke peke ut vinnere eller bestemme hvilke klynger eller miljøer som skal etableres. Men skal vi lykkes, må kommunen støtte opp under initiativene som kommer fra næringslivet selv. Vi skal sørge for at Oslo blir talentenes by. Kreative og dyktige folk fra hele verden skal ønske å komme hit. Og det er derfor byrådet i Oslo arbeider for å gjøre det enklere å komme hit, etablere seg og lykkes her. Vi skal sørge for at Oslo skal være attraktiv for kunnskapsarbeidere, investeringer og nyetableringer. Og Høyre vil arbeide både nasjonalt og lokalt for et mer konkurransedyktig skattenivå som underbygger vekstkraften. Derfor sier jeg nei til de rødgrønnes forslag om eiendomsskatt. Finansdepartementet har akkurat fått en rapport fra Menon som konkluderer med at lavere skatt gir økte investeringer. Men i Oslo vil Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne utskrive den medisinen som gir lavere vekst. De vil innføre eiendomsskatt som for bedriftene utleier og leietaker fungerer som en økt skatt på toppen av en allerede for høy selskapsskatt. OBOS har analysert forslagene fra de rødgrønne og konkluderer: «Med økte kostnader til eiendomsskatt, vil næringseiendom i Oslo, i alle fall midlertidig, oppleve et kraftig verdifall.» NHO advarer slik mot Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt i Oslo: «Dagens eiendomsskatt er uheldig utformet og kommer på toppen av andre skatter og kan dermed hemme økonomisk vekst. Når næringslivet samtidig står foran store omstillinger, er det et ekstra dårlig tidspunkt for å innføre økte skatter.» For den som vil at politikerne skal legge grunnlaget for en fortsatt god næringsutvikling i hovedstaden; bør ikke høstens valg i Oslo være vanskelig. De siste meningsmålingene viser at valget i Oslo blir en thriller. Evnen til å få folk ut av kontorene og inn i valglokalene avgjør. Og så får jeg se om noen har bruk for en næringslivsperson og listekandidat nr. 17 på Høyres liste. Det er Oslo-borgerne som bestemmer! Godt valg!

valgstand: rødt Knallhard hverdag og beste bod: Vår anmelder sjarmeres av Rødts resirkulerte planker og kulehull-logo og gir terningkast 5.

DESIGNDOMMEN OVER VALGBODENE 2015:

”KOSELIG, ORDINÆRT OG KNALLHARDT” DESIGN: Hva sier partienes design og arkitektur? Produktdesigner Martin Høgh Olsen er vår valgbodanmelder. Karakterer fra 1 til 6. TEKST MARTIN HØGH OLSEN / FOTO OBM

Høyre: Et megaprint av Fabians smilehull er alltid kos. Ellers konservativt, rigid og selvsikkert.Litt vel hyggelig er det, men de får pluss for nøkternhet og en fin blåtone på containeren. Terningkast: 4

Arbeiderpartiet: Veldig kjølig og fryktelig ordinært. Overraskende hardt til å skulle kommunisere APs verdier. Metallprofilene gir meg assosiasjoner til busskur og militæret. Raymond og Tone blir nødt til å dele ut nystekte brød i hver sin panda-drakt for å tilføre det her nok varme. Terningkast: 3

Senterpartiet: Jeg regner med at det bugner av Hardangerepler, folkedans og lokalprodusert ost inni denne kapselen. Fin liten vogn og en sober logo, men ellers er det lite identitet å sette fingeren på. Garantert praktisk i høstregnet. Terningkast: 4

www.oslobusinessmemo.no

Fremskrittspartiet: Campinglivet igjen. Sikkert en praktisk innrettet sak. FrP bruker en type blåfarge som du ellers kun finner på svenske grilldresser eller i hyllene hos Fretex. Meningen er kanskje at man skal være førkrigs for å bli tiltrukket. Pluss for at de har sikret seg et synlig budskap, også etter stengetid. Terningkast: 3

Venstre: Henvender seg i alle retninger. Lyst, inkluderende og optimistisk. Svøper oss inn i nærmat-estetikk og tidsriktig finér. Venstre-paletten er likevel nitrist, og jeg skulle gjerne ha sett en mer spennende fargebruk. Terningkast: 4

Kristelig Folkeparti: Jeg har aldri helt forstått den gule fargebruken til KrF. Her var det mye av den. Bua med vinduene gir meg en hyttefølelse som mange nok synes er inviterende og hyggelig. Jeg kommer såpass mye i påskestemning at jeg synes det blir forstyrrende. Terningkast: 3

Miljøpartiet de grønne: Lyst treverk i en tilpasset torgkone-estetikk med sykkelhjul på. Man har i hvert fall bakt inn nok av symbolikk, og gjort det anvendelig. Estetisk sterkt er det kanskje ikke, og bua er merkelig nok blottet for grafiske elementer. Terningkast: 3

Feministisk initiativ: Her går jeg ut fra at flyers og en prat i farta teller alt. Feministisk initiativ har virkelig ikke pyntet seg, og de kommuniserer minimalt. Terningkast: 1

De Kristne: De har det sikkert fint der inne, men før de åpner skalkene er dette dessverre kun en redskapsbod, i en gammelrosa farge som jeg ikke skjønner mye av. Merkelig bevisstløst. Terningkast: 2

SV: Denne dukket opp i 2011, lansert med egen Youtube-video. Den trenger kanskje en kjærlig hånd etter hvert, men man har i hvert fall prøvd seg med både litt form og litt håndverk. Selv om det visuelt blir noe tungt. Terningkast: 4

Liberalistene: Her går man for komplett anonymitet. Containeren ser flunkende ny ut, og fungerer kanskje med et par ivrige partimedlemmer foran. Men dette kunne like gjerne ha vært Vegvesenet sin, og signalverdien blir lik null. Terningkast: 2

Rødt: Knallhardt. Rødt smeller til med resirkulerte plankebord og et kulehull av en logo. Nesten i overkant gjennomført til dem å være, men designmessig dyktig og fint å hvile øynene på. Noen har brukt både hodet og blikket. Terningkast: 5

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

GRĂ&#x153;NDERTUTTA Suzann Pettersen og manager Geir-Olav Killingstad har forretningsplanene klare nĂĽr golfesset fra Oslo om noen ĂĽr har spilt sin avskjedsturnering. Les historien om mannen som ofrer alt for golfspilleren, og om hvordan erfaringen fra golfsirkuset skal utvikles til ny forretning med utgangspunkt i Oslo. 20

www.oslobusinessmemo.no

Torsdag 27. august 2015 var Suzann Pettersen på plass i Oslo for å arrangere urbant golfshow på Aker Brygge. Her dirigerer manager Geir Ove Killlingstad golfstjernen på plass foran pressen på Hotel Bristol.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

TEKST SVERRE VIDAR BJØRNHOLT FOTO GORM K. GAARE

eir-Olav Killingstad var ikke spesielt interessert i golf. Nei, for han dreide sport seg om fotball og bandy. Først og fremst det laget han akslet trøye for i sin ungdom. Han har blødd mye for den brune trøya til Mjøndalen. Golfen kom imidlertid brått og uventet på ham for et par år siden. Supermentor Erik Bertrand Larssen ringte. Han var påfallende hemmelighetsfull. Bertrand Larssen stilte et enkelt og greit spørsmål: – Kan du tenke deg å skifte jobb? Killingstad fikk etterhvert vite såpass at det dreide seg om managerjobben for en profilert norsk idrettsutøver. Ja, en som var helt i toppen i verden i sin idrett. Da må det være noe innen sykling eller ski, tenkte Killingstad. Det var de to idrettene han hadde jobbet mest med de siste syv årene som markedsdirektør i Intersport, verdens største sportsbutikkjede. Men det var noe helt annet, en idrettsstjerne han absolutt ikke hadde i tankene. – Jeg tente på de mange utfordringene som lå i en slik rolle. Jeg kunne dra veksler på tidligere erfaringer, samtidig som det representerte noe nytt. Når man har passert 50 år, så er det ikke sikkert at man får en slik sjanse en gang til, sier han. Siden har Kilingstad gitt alt for hele Norges golfdronning – Suzann «Tutta» Pettersen. Før ansettelsen var i havn, ble det noen runder med 34-åringens foreldre. De er sentrale støttespillere og samtalepartnere for oslojenta. Så møtte han Suzann i New York. De delte samme syn på en rekke av de utfordringene som følger driften av en idrettsutøver i verdenstoppen. Avtale ble utarbeidet og til slutt underskrevet. 1.mai 2013 ble Killingstad ansatt som Tuttas manager. – Det fascinerte meg at hun som var så god ville bli enda bedre. Utfordringene er mange. Sportslig dreier det seg om kampen om å bli nr. 1 i verden, Solheim Cup 2015, OL i Rio 2016 og kanskje Solheim Cup i Norge i 2019. Men det venter også store forretningsmessige utfordringer.

Med Intersport, Nintendo og Leiv Vidar på merittlisten driver Geir Olav Killingstad fra kontoret på Vindern ett av Norges viktigste merkevarer. Foto: Gorm K. Gaare

www.oslobusinessmemo.no

Andre kvartal | Ă&#x2026;rg 6 | 2015

ETABLERER INTERNASJONALT MANAGEMENTSELSKAP Ikke minst Suzanns forventninger og ønsker om livet etter hennes sportskarriere. Hun sikter høyt også der. Med utgangspunkt i hennes og min bakgrunn vil hun etablere og utvikle et internasjonalt managementselskap innen sport og kultur, sier Killingstad. Det er allerede utviklet et utkast til struktur for og innhold av et slikt selskapet. Egentlig var alt klart for lansering. Men teamet Tutta og Geir-Olav valgte å fokusere på hennes sportslige karriere. Derfor er lanseringen utsatt på ubestemt tid. Samtidig konsentrerer Killingstad seg om å bygge merkevaren Tutta, både nasjonalt og internasjonalt. Målet er naturligvis å øke golfessets kommersielle verdi gjennom selskapet Suzann Pettersen Management AS. – Min hovedoppgave er å tilrettelegge alt utenfor banen slik at det blir minst mulig energilekkasje for henne. Heller tilføre energi, slik at hun får best mulig sportslige resultater. Mitt arbeide er avhengig av at hun presterer godt. Jo bedre resultater, desto større markedsverdi, forklarer Killingstad. FRA SPILL OG PØLSER – NÅ BARE TUTTA Bakgrunnen hans er mangfoldig, men det går en rød tråd der og den heter markedsføring og merkevarebygging. Han har lansert Nintendo og Playstation i Norge, han har vært med på å løfte wienerpølsene fra Leiv Vidar i Hønefoss fra en årlig omsetning på 50 millioner til ca. 250 millioner på 4 år. Før Tutta var han markedsdirektør i Intersport med ansvar for Norge og satt også sentralt ved hovedkontoret i Sveits. Intersport har over 5000 butikker i 38 land. Nå sitter han alene på et kontor på Vinderen i Oslo med fokus på et «produkt». – Jeg har jobbet med Tutta ut fra min erfaring med andre merkevarer jeg har jobbet med. Jeg har identifisert hennes verdigrunnlag og hvor hun står i markedet. Merkevaren må jo bygges på hennes personlighet. Det nytter ikke for meg å få frem den perfekt Tutta uten at hun selv er med på det. – Hun ble beskyldt for å være noe sur og tverr ute på banen. Var hun klar over det selv? – Det er tøft å være idrettsutøver i verdensklasse, og det er ikke alltid så enkelt å styre følelsene når man går inn i en «konkurranseboble»i forbindelse med turneringer. Det mener vi er greit. Men det er viktig at hun «slår om» når den siste putten er satt. Da er det viktig at hun henter fram andre sider av personligheten – den blide, utadvendte og smilende Tutta, den sprudlende jenta med karakteristisk glimt i øyet. Hun forsto at hvis hun ikke fikk fram alle sider av seg selv, så kunne det få konsekvenser for henne kommersielt, sier Killingstad. Å FORHANDLE MED DE STORE En av hans første store oppgaver etter ansettelsen var å reforhandle Suzanns sponsoravtale med Nike, verdens største merkvare innenfor sport. Nike-stallen er imponerende full av verdenstopper. Det sier seg selv at å forhandle med et storselskap som Nike, et selskap som oppfattes som det kuleste innen sportsverden, ikke er noen enkel oppgave. Det tar tid, det krever dokumentasjon og argumentasjon og det krever juridisk forståelse. Kontrakten er meget omfattende og Killingstad har sammen med Wasser-

SUZANNS VERDI SOM AMBASSADØR FOR NORGE ER RETT OG SLETT IKKE MÅLBAR. HUN ER STOR I GOLFVERDEN OG HENNES ANSIKT KJENT.

man – Tuttas managementpartner i USA – forhandlet med representanter for Nike flere steder i verden. Hele tiden ble Tutta holdt orientert og etter bortimot et halvt års forhandlinger kunne kontrakten signeres og Suzann legge fram detaljene på en pressekonferanse i Oslo. Kontrakten inneholder en finess utover en normal treårskontrakt med forpliktelser og økonomi. Etter forslag fra sin nyansatte manager ble Tutta livslang ambassadør for Nike. Hun er altså resten av livet knyttet til de beste av de beste innen idrettsverden. Hun skal representere Nike verden over også etter at hun har avsluttet sin egen karriere og hun vil være med på produktutvikling og testing av Nikes golfutstyr. ”NORGES-TREKKPLASTER” Dette er ikke den eneste ambassadørrollen Suzann har. Også Innovasjon Norge har omfavnet vårt golfess som samarbeidspartner og nå er Tutta en viktig selger av turistlandet Norge rundt om i verden. Senest i slutten av mai var hun i Lofoten med CNN og seks-syv av verdens ledende golfblader på slep. Med midnattsol, fantastiske, naturskjønne omgivelser og en spektakulær og unik golfbane, Lofoten Links, som kulisse sto Tutta smilende sentralt i bildene – en solid selger av Norge som turistmål enten du liker golf eller om det holder med vakre Lofoten, eller landet forøvrig. – Innovasjon Norge og andre samarbeidspartnere vil jo at hun skal være en verdiskapende ambassadør. De blir jo ikke med om de ikke føler at vi bidrar med noe og at Tutta løfter deres merkevare. Derfor er det viktig at Suzann og samarbeidspartnerne deler verdier. At de føler hun er en god ambassadør og målbærer et felles verdisett, sier Killingstad. Suzann er stolt av at hun er norsk og hennes posisjon i golfverden har ført til at hun i flere år har invitert kvinnegolfens superstjerner til Oslo og Bogstad for en uhøytidelig golfturnering, der inntektene går til den humanitære organisasjonen Right to Play. Turneringen på Bogstad har fått behørig mediadekning blant annet gjennom Golf Channel, verdens ledende TV-kanal for golf. Ytterligere et bidrag fra Tutta til salg av Norge som turistdestinasjon. Vakre bilder av Oslos severdigheter og Bogstadvannet har rullet over TV-skjermene i mange

www.oslobusinessmemo.no

Geir Olav Killingstad og Suzanne Pettersen jobber for å få Solheim Cup til Oslo – et prosjekt som krever store investeringer. Foto: Gorm K. Gaare

land etter Oslojentas uhøytidelige turnering på den banen der hennes karriere startet. – Turneringene har samlet inn ca. 3 millioner kroner til Right to Play. For Tuttas del er det et ekte engasjement for fattige og vanskeligstilte. Dette brenner hun for og det så vi tydelig under hennes besøk i Mosambik i 2012. Det samme gjelder hennes engasjement for barne– og ungdomsgolfen i Norge. I 10 år har hun hatt sin egen turnering rettet mot de unge og lovende golferne, sier Killingstad og sier at den årvisse ungdomssatsingen fra Tutta nå skal ytterligere bli styrket. KJEMPER OM SOLHEIM CUP Også denne sommeren skal Tutta holde golfshow i hovedstaden. Denne gangen skjer det på Aker Brygge i slutten av august sammen med Team Norway, det norske landslaget i golf, og en bråte med norske kjendiser. Suzann skal ta golfen ut til folket og også der vil hun være være frontfigur. På brygga skal Norges Golfforbund arrangere «Golfens dag», der det bli lek og moro med golf. Killingstad håper på flusst av folk og at både Tutta og golfen får vist seg fram på en fin måte.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

– Jeg mener at Suzanns verdi som ambassadør for Norge rett og slett ikke er målbar. Hun er stor i golfverden og hennes ansikt velkjent. Hun setter både golfen og Norge på kartet og gjør en storartet ambassadørjobb både for Nike og Norge, sier Killingstad. 34-åringen har en stund vært plaget av skader og ramlet fra 2.plass på verdensstatistikken og til nesten å forsvinne ut av ti-på-topp-listen. Nå føler hun at kroppen er på stell igjen. Derfor er hun tilbake til sitt opprinnelige mål: Havne øverst på verdenslisten. Men det er bare et av mange mål framover. Vi nevner i fleng: Solheim Cup i Heidelberg i Tyskland i høst, Olympiske leker i Rio i 2016, Solheim Cup i Des Moines i Iowa i USA i 2017, en lang rekke Major-turneringer og kanskje avslutter hun karrieren med Solheim Cup i Norge. Selv om statsminister Erna Solberg tirsdag 11. august 2015 sa nei til 35 millioner kroner statlig støtte til kampen om å arrangere Solheim Cup i Oslo i 2019, har ikke Norges Golfforbund gitt opp drømmen om prestisjearrangementet hvor Europas beste kvinnelige golfspillere kjemper i en lagturneringen mot USAs beste. Og for de som ikke vet det har den cupen norske aner, ettersom den ble innstiftet av Karsten Solheim,

opprinnelig fra et lite sted nord for Bergen. Han emigrerte til Seattle og der laget han golfputteren «Ping» i garasjen sin. Idag er Ping et verdensledende golfmerke. PEKER PÅ BOGSTAD Høstens Solheim Cup i Tyskland er det største idrettsarrangementet der i landet i 2015. Det er ventet godt over 100 000 tilskuere. 80 prosent er tilreisende, også mange kommer fra USA for å heie på sitt lag, hevder den tyske Solheim Cup-arrangøren i en pressemelding. Konkurransen vises verden over på TV og arrangementene går med solide overskudd. Sist gang cupen var i Europa, på Killeen Castle i Meath i Irland, ble det økonomiske resultatet på rundt 200 millioner kroner, viser tall fra kvinnenes europeiske golftour. Dette vil gjerne det Norske Golfforbundet være med på. Derfor ble det søkt om støtte både fra staten og Oslo kommune – 35 millioner fra Oslo og 45 millioner fra staten – og Bogstad Golfklubb var utpekt som arena. Søknaden om offentlig støtte på 80 millioner kroner utgjør omtrent halvparten av budsjettet. Resten er ment å bli dekke blant annet gjennom næringsliv, TV-inntekter og stadioninntekter, sa det norske golfforbundet da arbeidet med den norske søknaden ble lagt frem. Neste mulighet nå er å få Solheim Cup til Oslo i 2023. LITT PETTER NORTHUG For første gang siden 1904 står golf på programmet under de olympiske lekene. Det er ingen tvil om at 34-åringen fra Holmendammen i Oslo er blant favoritene til gullmedaljen. Onsdag 17. august 2016 er første utslag på kvinnenes individuelle turnering på en nylagt bane utenfor Rio i Brasil. – Dette gleder Tutta seg til. En gullmedalje fra OL henger for henne meget høyt. Dessuten mener jeg at Suzann er en av de som den norske olympiske idrettsbevegelsen bør vurdere sterkt som flaggbærer, sier Killingstad. – Hvor lenge holder hun ut kjøret som verdensstjerne og jaget mot å bli best i verden? – Det er vanskelig å si. Men jeg tror mye avhenger av om hun klarer å holde seg skadefri og at hun trives med den hun holder på med. Nå er det full satsing fram mot OL i Rio. Så får vi vurdere status etter det, sier Killingstad. I forkant av de olympiske leker kommer det en stor TV-serie om Tutta. I to år har et TV2-team fulgt 34-åringen på turneringer, under trening, på reiser og i privatlivet. Killingstad tror dette skal bli et spennende innblikk i den helt spesielle tilværelsen en verdenstjerne innen golfen lever. Dessuten vil serien også vise Tuttas mange sider. I følge hennes manager vil vi i denne serien få bekreftet hennes målrettethet og viljestyrke, vise det strukturerte livet hun må leve og hvilken kraftfullhet som kreves for å nå toppen. Men serien som skal gå på TV2 våren 2016 vil også vise hennes mer private sider, der Tuttas sjarme, munterhet og sosialt engasjement tydelig vil komme fram. -Hvis du skulle sammenlikne henne med noen annen norsk idrettsutøver, hvem vil du peke på da? – Tja, jeg synes jo hun har noe av Petter Northug i seg. Ganske frittalende og kommentaren sitter løst. Samtidig er hun hundre prosent profesjonell og seriøs. Men også Tutta har behov for å gjemme seg bort. Krype

sammen i sofaen og være sammen med dem hun setter pris på, sier Killingstad. Men både Tutta og Killingstad er klar over at det kommer er dag da turneringseventyret er over. Da er planen å hente fram igjen skissen over det som skal bli Tuttas videre karriere. – Ja, det er Tuttas målsetning å etablere et managementselskap. I et slikt selskap vil hun selv ha en viktig rolle bygget på de erfaringene hun har høstet gjennom topplivet i den store internasjonale golfverden. Det er klart at hun har skaffet seg en unik kompetanse, en kompetanse hun tar med seg når hun engang legger klubbene på hylla. Men det tar vi når tiden er inne for det, avslutter Killingstad. Dette er Suzann Pettersens selskap SP Management som ble stiftet i 2013. Det går ikke frem av tallene i dette AS-et at hun har vunnet tilsammen rundt 100 millioner kroner så langt i golfkarrieren.

SP Management AS (NOK 1000)

2014

2013

Driftsinntekter

4 296

2 953

-1 922

Resultat før skatt

om journalisten Sverre Vidar Bjørnholt har tilsammen over 40 år erfaring fra VG og TV2 som reporter, korrespondent og redaksjonell leder. Nå er han frittstående journalist.

Erna sa nei til kvinnelig toppgolf i Oslo Drømmen om å arrangere verdens største golfturnering for kvinner, Solheim Cup, i Oslo i 2019 ble solid knust av Solberg-regjeringen. Dette til tross for at regjeringen i sin målsetning har understreket at den vil arbeide for å få store idrettsarrangementer til Norge. Regjeringen har også vist vilje til det overfor andre sportsgreners store begivenheter. Men når Norsk Golfforbund med president Finn H. Andreassen ønsket å kjempe for å få verdens største kvinnelige golfarrangement, Solheim Cup, til golfbanen på Bogstad i Oslo, hadde ikke regjeringen en krone å bidra med. Dette til tross for at cupens grunnlegger, Karsten Solheim, opprinelig kom fra et lite sted nord for Bergen.

Les hele saken på: www.oslobusinessmemo.no

www.oslobusinessmemo.no

ANNONSE

NOK 17

000 000 000

Det Oslo kommune kjøper inn varer og tjenester for hvert år.

Nysgjerrig på hva som skjer i dette store leverandørmarkedet? Følg pengene i oslonæringslivet. Bruk obm.no

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

www.oslobusinessmemo.no 27

HEILNORSKE KLISJEER Fjell, fjorder, troll og vikingklisjeer er ikke bare til liten hjelp, men til direkte hinder for startup-miljĂ¸ene i Norge, mener leder i Oslo Business Region, Fredrik Winther.

www.oslobusinessmemo.no

Andre kvartal | Ă&#x2026;rg 6 | 2015

TEKST GURO ISTAD FOTO GORM K. GAARE

reg, byråkratisk, snever, irrelevant, ikke ekte. Det er ord som blir brukt om den såkalte startupscenen i Oslo: prosessen, systemet og miljøet som skal hjelpe innovative sjeler som ønsker å skape noe nytt her til lands – og for så vidt utenlands. Ordene kommer fra gründerne selv. Ofte tegnes det et bilde av en nasjon som har sittet litt for lenge og hvilt på oljen. Som har havnet bakpå. Som bare rett og slett ikke klarer å få ut fingeren. Men nå skal også vi satse. På fremtiden. På de innovative, kreative. De som skal sikre Norges fremtid. Det har både regjeringen og forståsegpåere sagt. Det gir håp til blant andre Anders Mjåset, som selv har startet et samlingssted for nettopp gründere. Mesh er et kreativt møtested, en hub, hvor gründere kan leie plass, og møte andre som er i samme situasjon. Der de kan jobbe og knytte kontakter, både nasjonale og internasjonale. – Jeg er håpefull fordi det virker som at media, næringsliv og politikere har fått opp øynene for vekst-entreprenørskap. Og det er viktig at alle forstår viktigheten av dette. Litt holder ikke, sier Mjåset.

Et steinkast unna Jernbanetorget kan turister kjøpe sinnataggen-figurer. – Hvorfor er det så viktig? – Fordi alle mennesker er skapende. Innovasjon er en grunnegenskap som alle sunne kulturer har. Usunne kulturer blir apatiske når det går nedover. Innovasjon handler ikke bare om bedrifter. Det er vitenskap og kultur. Også på det personlige plan, sier Mjåset, og fortsetter: – Dette er en viktig bit av en kultur jeg vil være en del av. Jeg er redd for hva som skjer hvis vi ikke har en skapende, innovativ kultur i Norge. Men det har tatt tid før Oslo lot ballen rulle. Kanskje litt for lang tid. Så nå haster det. Byen halser bak Stockholm og Helsinki. – Vi ligger etter. Stockholm er blant de beste i verden på dette, og lanserte seg nylig som ”creative capital of the world”. Det viser ambisjonsnivået. De har bedre politiske grunnrammer, og et bedre nettverk. Vi mangler fremdeles et proft innovasjonsøkosystem. Vi har noe, men mye gjenstår. Nå trenger vi politiske

En av trollbutikkene, Oslo By Shop, er under konkursbehandling. Virksomheten er registrert som NUF, og hadde i 2011, siste registrerte regnskapsår, en omsetning på 3,5 millioner kroner.

www.oslobusinessmemo.no

Interessen for fjorder, fjell og troll dabber av, skal vi tro leder i Oslo Business Region, Fredrik Winther.

JEG ER REDD FOR HVA SOM SKJER HVIS VI IKKE HAR EN SKAPENDE, INNOVATIV KULTUR I NORGE. Anders Mjåset, grunnlegger av Mesh virkemidler som sikrer investorer og kobling mellom næringsliv og gründere, mener Mjåset. Helst i går, skal vi tro Mesh-skaperen. – Hvis vi fortsetter i det tempoet vi gjør, kommer vi til å fortsette å ligge bak. Det må gjøres noen drastiske tiltak for å tørre. Det holder ikke å gjøre litt, når de andre gjør mer. MÅ SYNLIGGJØRE DE URBANE KVALITETENE Så, hva kan gjøres? Et av tiltakene er å gjøre Oslo til en attraktiv by. Både for norske og utenlandske innovatører, men også for norsk og utenlandsk kapital som vil satse på disse. Hva har da Norge og hovedstaden å skilte med? Høye fjell og dype daler, skogens ro og turer i skog og mark. Tilgjengelig rett utenfor stuevinduet. Det er og har vært kanskje Norges første og største salgsargument overfor utlendinger. Til og med hovedstaden har det. Aldri mer enn en trikketur unna. Men ifølge målinger det ett år gamle kommunale selskapet Oslo Business Region har gjort, er de utenlandske samarbeidspartnere – både fagpersoner, selskaper og investorer – svært lite opptatt av norske fjorder, fjell og troll. For disse er mat, konserter, utstillinger, design, arkitektur og sosiale møteplasser viktigere, opplyser lederen i Oslo Business Region, Fredrik Winther. Deres oppgave er å profilere og synliggjøre norsk næring internasjonalt, og å bidra til å tilrettelegge for startup-scenen – gründerne. Fremtidshåpet. Det vi skal leve av når oljen og gassen ikke lenger er en skattekiste som stadig kaster av seg.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

– Når vi måler Oslo på attraktivitet og internasjonal konkurranseevne, scorer vi høyt internasjonalt på utdanningsnivå, produktivitet, teknologibruk og generell levestandard og livskvalitet. Men måler vi kjennskap, er Oslo ukjent. Vi må satse mer på profilering og synlighet. Norgesprofileringen så langt, som har vektlagt natur, fjord, fjell og troll, er direkte destruktiv når vi ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft og tiltrekke investeringer. Vi må synliggjøre Norges – Oslos – urbane kvaliteter, sier Fredrik Winther. – Men kan vi i det hele tatt konkurrere med andre byer om å være ”urban”? – Ja, det kan vi! Se på utviklingen i Oslo de siste ti årene. Matscenen med topp restauranter, musikkscenen – Oslo har 5000 livekonserter i året, mer enn dobbelt så mange som Stockholm og København – arkitektur og byutvikling , og sånn kan man fortsette. Det har vært en kjemperask utvikling - kvalitetsmessig høy og solid - de siste årene. Men for det store utland er denne utviklingen ukjent. Kvaliteten er der, men synes ikke. Du blir ikke invitert på den internasjonale festen – eller på festen i det hele tatt – hvis ingen vet hvem du er. Forfatter og trendforsker, Ståle Økland, tror derimot ikke trollene skremmer gründere og investorer, all den tid slik markedsføring er rettet mot turister. Han mener det er opp til byråkratene i byene å legge til rette for gründerne.

– Vi har noen spennende byer i Norge. Både Oslo og Bergen har et interessant miljø. Viktigst av alt er at de har et byråkratisk system som fungerer, og som vil ha og verdsetter grundere, og som gjør det lett å komme i gang. Da jeg var med å skrive boken ”Bykamp”, reiste jeg rundt i hele Norge og snakket mye med rådmenn. De er mest opptatt av skole, helse og sosiale spørsmål. Vi har en stor jobb å gjøre i det offentlige Norge for å ønske gründervirksomhet velkommen. Det står ikke øverst på listen, men det er ingen tvil om at potensialet er stort, og det aller viktigste er å skape arbeidsplasser. Men det trengs et offentlig holdningsskifte. Økland har selv vært gründer, og har kjent på hvor skoen trykker. – For å si det enkelt, handler det om å holde kostnadene nede og humøret oppe. Det trengs streng kostnadskontroll. Byene kan bidra med tilgang til billige kontorlokaler. Mange sitter mye på kafeer, som blir arenaer der folk har møter, skriver og jobber. For eksempel er Kulturhuset i Oslo er blitt et spennende sted. Der er det tilrettelagt for det, du kan betale for en kaffe og sitte der og jobbe. Slike møteplasser er viktig. Særlig for folk i kreative yrker. Det er stadig mer vanlig med et frilansersamfunn. Da er møteplasser viktig. Pris er viktig – ikke bare image. – Hvor godt klarer å Oslo å tilrettelegge for gründerne sine? – Slett ikke verst. Det er politisk vilje her, og et gründermiljø – særlig for de mer kreative yrkene. Jeg synes det er mye bra.

– Du nevnte Oslo og Bergen som særlig spennende byer som kan og bør tiltrekke seg de nyskapende. Hvorfor? – Oslo er en tettbygd by, med rom for at folk kan treffes – naturlige møteplasser. Dessuten er det god kollektivtrafikk. Og det finnes en forståelse for at vi trenger et næringsliv. Bergen har noe av det samme, men er ikke like bra på kollektivtrafikk. Den har et godt studentmiljø og et jevnt tilsig av unge talenter. Puls, energi og kultur viser at har noe å fare med. Men det finnes flere faktorer som må være til stede for at de innovative skal ville etablere seg et sted. - Grønland kunne blitt et spennende miljø, men da er det viktig at kriminalitet bekjempes. En kvinnelig gründer jeg snakket med, ville ikke etablere seg der fordi det ikke føltes trygt på kveldstid. Kriminaliteten må være lav, det er helt sentralt for å lykkes, mener Økland.

DU BLIR IKKE INVITERT PÅ DEN INTERNASJONALE FESTEN – ELLER PÅ FESTEN I DET HELE TATT – HVIS INGEN VET HVEM DU ER. Fredrik Winther, leder i Oslo Business Region

Fredrik Winther, leder i Oslo Business Region.

www.oslobusinessmemo.no

VIKTIGST AV ALT ER AT DE HAR ET BYRÅKRATISK SYSTEM SOM FUNGERER, OG SOM VIL HA OG VERDSETTER GRÜNDERE, OG SOM GJØR DET LETT Å KOMME I GANG. Forfatter Ståle Økland – Hvorfor tror du Oslo og Norge ligger bak Stockholm og Helsinki i å tilrettelegge for gründere? – Stockholm har satset på clustere, vi har ikke samme tradisjon. Men jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen i at Stockholm er en bedre gründerby. Berlin, ja. Men det har mye med pris å gjøre. Du kan holde samme levestandard der som i Oslo for under en tredjedel av prisen. Men Stockholm… Galleriscenen er for eksempel mye mer spennende i Oslo. – Er Oslo en hipp by? – Det positive med Oslo er at den vokser mye, raskest i Europa, og har velstandsutvikling. Byen har en spennende restaurantscene, gallerimiljø og utemiljø. Den har tatt et stort skritt frem de siste årene. Jeg har tro på de langsiktige, slitesterke kvalitetene i byen. Byer som satser på å bli ”in” blir ofte heller ”ut”. Heller det slitesterke kvaliteter i byen. Jeg ser ingen motsetning mellom norsk natur og urbanitet. Tvert i mot. At vi kan ta med oss skiene på t-banen og gå på ski midt i byen, er en spennende kombinasjon, synes Økland. STOR VEKST I FYSISKE MILJØER Fredrik Winther er derimot enig med Anders Mjåset i at Norge ligger bak de øvrige nordiske landene. Både i Stockholm og Helsinki finnes det bedre kompetanse på,

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

og mer erfaring med entreprenørskap. Det har lenge hatt høyere politisk prioritet. Høyere økonomisk prioritet. Det har vært en naturlig del av næringsstrukturen. – Er vi sjanseløse? For sent på banen? – Nei, det er nå vi skal på banen. Sporet er gått opp av andre byer. Det er ikke til hinder, men vi må øke tempo på nye områder for å holde tritt, sier Winther. – Hvorfor er det egentlig så viktig å hive seg på toget? – Det er viktig for den norske økonomien. Vi er en omstillingsfase, og da finnes det ingen vei utenom entreprenørskap. For 30 år siden visste vi ikke at vi skulle leve av oljen. I dag vet vi enda mindre om hva vi skal leve av i fremtiden. Men vi vet at entreprenørskap er en avgjørende del av svaret. Det er særlig én ting som er bedre nå enn for ti år siden. De fysiske miljøene, fastslår Winther. Oslo har begynt å etablere et miljø for startup-scenen. – Inkubator- og coworkingmiljøene har dukket opp de to-tre siste årene. Som Mesh, 657, StartupLab, Gründergarasjen, Sentralen og andre. Vi ser at de fysiske miljøene gjør at nettverkene får en raskere utvikling. De tiltrekker seg og bygger internasjonale relasjoner, bygger kompetanse og erfaringsutveksling for selskaper i oppstartsfasen.

Våren 2015 er det blitt stor stemning i startupkretser for å legge til rette for en ny gründerlandsby på Tøyen, i forbindelse med det store ”Tøyenløftet”. I tillegg er Winther glad for å se at gründervirksomhet er mer ”godtatt” nå. – For ti år siden syntes ca. halvparten av befolkningen at det var særlig status å være gründer. Nå er tallet over åtti prosent nasjonalt, og sannsynligvis enda høyere i Oslo. Vi må snu selve kulturen. Å være gründer er ikke bare sært, og populært på BI. Gründeren er den nye DJ-en. Det er noe som er hipt og kult og har status. Samtidig må kvalitetsnivået opp, og det kommer stadig nye, gode rollemodeller. PÅ GRÜNDERNES PREMISSER – På hvilken måte bør politikerne bidra til at det blir lettere å være gründer? – Det er alltid viktig med tilgang på kapital tidlig i oppstartsfasen. Det bør utvikles matchingordninger, mener Winther. Det vil si ordninger der private går inn med en viss størrelse kapital, og staten svarer med å matche innsatsen. – Dette vil redusere den store investeringsrisikoen, få flere investorer på banen, og bygge flere investormiljøer som fokuserer på oppstart. Jo færre ordninger som er avhengig av tilfeldig kompetanse hos saksbehandlere, desto bedre. Staten kan da forutsette at de private investorene allerede har tatt vurderingen av prosjektets kvalitet og risiko i sin bedrift, sier Winther. Det er et syn han deler med Anders Mjåset. – Det finnes hundre forskjellige måter staten kan tilrettelegge på for å oppfordre til investering i skapende bedrifter. Det bør finnes insentiver som gjør det enklere for bedrifter og personer som vil investere i startup fremfor for eksempel eiendom. Det er mye morsommere, mer verdiskapende og mer interessant. Men det virker kanskje ikke så økonomisk fornuftig for mange ennå, sier Mesh-grunnleggeren.

KLARER IKKE Å UTNYTTE CROSS-SECTOR INNOVASJONER MELLOM KREATIV NÆRING OG ØVRIG NÆRINGSLIV. Margit Klingen Daams, Innovasjon Norge Winther tror også at crowdfunding vil bli større og større i Norge. – Har en gründer fått crowdfunding, har de gjennom det også bevist at mange tror på prosjektet. Da kan det offentlige matche eller ”booste” prosjektet, og får på den måten bedre kvalitetssikring av de offentlige midlene. Oslo Business Region-lederen mener man må lage ordninger som er mer på gründernes premisser og tilpasset deres behov. – Offentlige søknadsprosesser er blitt en egen profesjon. Enten må du bruke tid på å lære deg sjangeren, eller så må du bruke proffe søknadsskrivere. Men det er jo ikke det vi vil at gründerne skal bruke tiden sin på. Hva skal så Oslo Business Region gjøre for å pynte Oslo for både nordmenn og utlendinger som ønsker å skape nye bedrifter og næringer? – Vi skal profilere og synliggjøre. Oslo har mange kvaliteter som er lite kjent og synlig. Vi tar Oslo-selskaper ut i verden, og bringer verden til Oslo. For eksempel gjennom Oslo Innovation Embassy i London, Oslo Lounge på South by South West-festivalen i Texas, og mange andre møteplasser av denne typen gjennom året. Her hjemme sørger vi for lavterskeltilbud for alle som vil starte opp selv, med Oslo Startup Days annenhver uke. – Hvor mange gründere er det plass til i Oslo? – Det kan aldri bli for mange gode gründere. Utviklingen er rask nå, og kommer til å akselerere enda mer, men det er plass til flere miljøer, flere gründere og et bedre apparat rundt, sier Winther.

Anders Mjåset (t.h) har besøk av co-forfatter av bestselgeren Start Up Nation.

www.oslobusinessmemo.no

Vikingsymbolikk og trollmystikk oppleves som en plage for startupmiljøene – men turistene fyller kofferter og hoder med Oslos signatureffekter.

Statseide Innovasjon Norge er sentrale i denne utviklingen, og viser særlig til storsatsingen ”Drømmeløftet” på spørsmål om hvordan Norge skal styrke sin innsats for innovasjonen. Satsingen er en mobilisering av næringsliv og andre sentrale aktører fra alle regioner i Norge, som gjennom diskusjoner rundt utfordringer og muligheter rundt innovasjon, fremmer konkrete forslag til innovasjonspolitiske tiltak. – Vi har et betydelig kulturelt og kreativt potensiale i Norge, med mange kunstnere, kreative profesjoner og bedrifter. Likevel klarer Norge ikke å utnytte cross-sector innovasjoner mellom kreativ næring og øvrig næringsliv. Norsk merkevare er også i ferd med å styrkes og norsk arkitektur, litteratur, musikk og design blant flere bidrar til det. Det er likevel betydelig å gå på når det gjelder å benytte kulturell og kreativ næring i profileringsarbeidet, sier Margit Klingen Daams, seniorrådgiver kulturelle og kreative næringer i Innovasjon Norge. – Vi har fått mange innspill underveis gjennom Drømmeløfteprosessen. Norge har et velutviklet og pengesterkt virkemiddelapparat, men mange setter spørsmålstegn ved om pengene brukes riktig og om innovasjonssystemet tar nok risiko slik at det løfter fremtidens suksesshistorier. Det er stort behov for økt forretningskompetanse, risikokapital og oppfølging over tid. Dessuten må vi begynne med begynnelsen og satse på kunst og kreativitet tidlig i læringsprosessen. Undersøkelser UNESCO har gjort viser at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet, selvtillit og trivsel i skolen. Dette er noen av de strategiske valg vi må gjøre for fremtiden, sier Daams.

om journalisten Journalist Guro Istad er 37 år gammel og kommer fra Harstad i Troms. Der startet hun sin journalistiske karriere i ungdomsradioen, Radio Harstad. I 1997 flyttet hun til Bergen, der hun har bodd mer eller mindre sammenhengende til januar i år, kun avbrutt av halvannet år i Oslo. Guro har jobbet for BA, VG og Bergens Tidende. I sistnevnte avis var hun nyhetsleder for kulturavdelingen i fire år, og ledet siden livsstilssatsingen Bergens Slappeste. Hun er nå frilanser i Oslo.

Anders Mjåset mener det er håp for Oslo og Norge for å bli med på den innovative driven som Norden har, men er klinkende klar på at det haster. – Vi MÅ klare det på de tre neste årene. Hvis vi bare blir litt bedre, blir de andre enda bedre på den samme tiden, fastslår han. – Det positive er at vi har mange av grunnegenskapene som skal til for å lykkes. Alle aktørene for et godt innovasjons-økosystem er til stede. Og vi har smarte, høyt utdannede folk som er dyktige, strukturerte og pålitelige. Nå må vi også ha ønske om og fokus på å bli en innovasjonshovedstad, konkluderer Anders Mjåset.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

DESTINASJON OSLO:

Satser stort på omtale ute De offentlige og halvoffentlige markedsførerne av Oslo pleier utenlandske journalister og publikasjoner for millionbeløp for å få omtale av byen.

TEKST EILIN LINDVOLL FOTO GORM K. GAARE

dministrerende direktør Bente Bratland Holm i VisitOslo legger ikke skjul på at journalistene brukes aktivt. Visit Oslo samarbeider tett med Oslo Business Region og Osloregionen om å utvikle klare strategier og år for år-tiltak, for å nå verdiskapningsmålet på 17,6 milliarder kroner innen 2019. I denne samarbeidsalliansen er det svært viktig å få reisende til Oslo hele året, ikke bare i sommersesongen, ifølge administrerende direktør i Visit Oslo Bente Bratland Holm. – Oslos reiseliv er mest lønnsomt i perioden 1. september til 1. juli. Vi jobber aktivt med å markedsføre Oslo som en by for internasjonale møter, kongresser og konferanser, sier Bratland Holm. Bratland Holm mener at arrangementer og opplevelser hele året er nøkkelen for å få flere reisende til Oslo og omegn. Det fokuseres hovedsakelig på idrettsarrangementer, konserter, arkitektur og byutvikling. MED MONOCLE SOM REFERANSE Det er særlig byutvikling som interesserer journalister som kommer for å skrive om Oslo. I 2014 var det 200 flere journalister innom Oslo enn året før, og det er

viktig for Visit Oslo å spille videre på det som opptar journalistene i sin markedsføring. Dette lå også til grunn når Visit Oslo skulle bidra til innstikket om Oslo i Monocle City Survey. Kontrakten med Monocle var på to millioner kroner. – Vi plukket ut attraksjoner i tett samarbeid med Monocles journalister. Det var viktig å ikke isolere det som kun går på turisme, men å vise Oslo som en by i utvikling, sier Bratland Holm. Monocle-innstikket har ikke alene bidratt til noen betydelig utvikling i trafikken til Oslo, men Bratland Holm kan fortelle at flere deltakere på ei turoperatørmesse i regi av Innovasjon Norge i Asia hadde med seg Monocle som en informasjonskilde om Oslo. DESTINASJON OSLO Andre uka i juni 2015 hadde visitoslo.com 400 000 sidevisninger og 90 000 unike brukere, noe som er 46 prosent flere enn på samme tid i fjor. Visit Oslo har sett en jevn økning i turisme de siste årene. Bratland Holm trekker fram Oslo Lufthavns (OSL) satsning på direkteruter som et viktig bidrag til utviklingen. – Avinor og OSLs innføring av flere internasjonale direkteflyvninger gjør Oslo til en destinasjon, ikke bare et stopp på veien. Dette er til stor hjelp i markedsføringen av Oslo og gjør det lettere å selge byen og regionen til besøkende, spesielt det som går på konserter og kulturliv, sier Bratland Holm. Direkterutene er også et nyttig hjelpemiddel for å skape helårsturismen Visit Oslo sikter mot, og videre for å nå målene innen verdiskapning.

Administrerende direktør Bente Bratland Holm i VisitOslo.

www.oslobusinessmemo.no

ANNONSE

11 998

nye selskaper etablert.

Oslo bobler over av nye idéer og prosjekter. Nysgjerrig på hvordan de som lykkes gjør det?

Følg idéene og pågangsmotet i oslonæringslivet. Bruk obm.no

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

www.oslobusinessmemo.no 37

FOTO: GORM K. GAARE

Oslo Business Memo runder fem år høsten 2015. Her er noen glimt fra hverdag og fest i Oslos næringsliv. Dette blinkskuddet er fra næringsklyngen Subsea Valleys opptakt til konferanse på Astrup Fearnley-museet i 2014. Silya Nymoen slår an tonen.

www.oslobusinessmemo.no

Andre kvartal | Ă&#x2026;rg 6 | 2015

www.oslobusinessmemo.no

6 7

Oslonæringslivet er mer variert og spennende enn man skulle tro. Siden 2010 har fotograf Gorm K. Gaare begått tusenvis av bilder av næringslivsfolk, politikere, unge og eldre på kontorer, skoler, industrilokaler, konferanser og anleggsplasser. I 2010 inntok kupongselskapet Groupon Oslo. Vi dekket et noe eksotisk produkt; helikoptertur over hovedstaden (4). Fra Stålfjæra skyter oslofirmaet Stingray lakselus med laser (3). Oslo er hjem for stadig flere næringsklynger, som Oslo Medtech med bl.a. Erik Fosse (8) på Intervensjonssenteret – i 2015 avansert til NCE-status. Det er over 100 konferanser i byen årlig; i 2015 er Marine Innovation Day (9) tilbake i Oslo etter to år i Bergen. I 2014 var Anita Krohn Traaseth (6) den store stjernen på stormønstringen Oslo Innovation Week, hvor eksempelvis Makerbevegelsen har appell særlig til de yngste (1). Gründermiljøene har vokst frem i raskt tempo, og mang en nattetime har gått i StartupLab (7). Den første halvdelen av 2010-årene blir husket for fremveksten av Barcode i Bjørvika (2). Astrup Fearnly-museet (5) er et yndet sted for mingling, mat og drikke blant kunstinstallasjoner med flytende lik i basseng og halv ku med kalv på formalin.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Firmanavnet vedtatt i heisen Interiørarkitektene skulle starte eget firma i 2008. Men hva skulle det hete? Så tok de heisen fra 13. etasje. TEKST MAGNE OTTERDAL / FOTO ROMLABORATORIET

firmanavnet Firmanavnet: Romlaboratoriet Gründere: Bente Opdal NMIL, Henriette Wold MNAL Daglig leder: Kjersti Hoel Gazzola MNIL Søkeord: Romlaboratoriet

ROMLABORATORIET, HVORDAN I ALL VERDEN KOM DERE PÅ DET NAVNET? Det var kort frist til registrering av firmanavnet. Alt som kunne tenkes var prøvd - men ingenting føltes riktig. Så ble gründerne Bente og Henriette stående i heisen på det

det daværende arbeidsstedet. Det var oppussing der, og heisen var dekket med papplater. Plutselig var vi tilbake i barndommen, minnet om gode gamle skoledager med lek og romutforskning. ”Romlaboratoriet”. Det måtte det bli. Et sted for fri form og romlig utfoldelse. LANG DISKUSJON? Nei! Det ble vedtatt på stedet, før heisen nådde bakkenivå – på en reise fra trettende etasje. NOEN SOM FRARÅDET DERE Å BRUKE NAVNET? Nei. Vi fikk bare positive kommentarer, som regel; ”spennende”.

HVA ER RASJONALET BAK NAVNET? Rom; som i rom vi utformer. Laboratoriet; et sted for eksperimentering. Dessuten er vi to litt alternative grundere med felles interesse for det som rører seg i det ytre rom. «ROMLABORATORIET» GIR 1930 TREFF PÅ GOOGLE, HVILKEN EFFEKT HAR DET FOR BEDRIFTEN? Det er vi usikker på. HVILKE SØKEORD ØNSKER DU HELST Å BLI TRUFFET PÅ? Arkitektur, interiørarkitektur, kvalitet. KONKLUSJON? Vi jobber hele tiden for at navnet skal uttrykke våre ambisjoner, som blant annet er å være en bidragsyter til gode og inspirerende opplevelser av rom. NESTE FIRMA UT? Vi utfordrer Kubik interiørarkitekter.

Daglig leder Kjersti Hoel Gazzola (tv) og gründer Bente Opdal i Romlaboratoriet.

En rampete sammenkomst

Firmanavn: Kahoot! Gründere: Morten Versvik, Jamie Brooker, Åsmund Furuseth, Alf Inge Wang, Johan Brand Søkeord: læringspill, digitalt pedagogik, sosial læring, sammhandling.

Les hele saken på: www.oslobusinessmemo.no

Navnet dukket opp på grafitti

Firmanavn: Soleis AS Gründere: Eir M. Husby og Sigrid Lillebråten Søkeord: utdanning, interaksjon, pedagogikk, innhold, forståelse, mental logistikk.

Les hele saken på: www.oslobusinessmemo.no

www.oslobusinessmemo.no

Hotell med bloggerklientell Suitene på Clarion Hotel Royal Christiania har blitt tatt over av Norges mest leste rosabloggere. Der bor de gratis mot omtale av hotellet. God markedsføring, sier hotelldirektør André Schreiner – gratis reklame, mener Trond Blindheim. TEKST AMALIE S. NÆRØ FOTO GORM K. GAARE

år flere av de største rosabloggerne er på tur til hovedstaden sjekker de gjerne inn på Clarion Hotel Royal Christiania. Der får de boltre seg i to-etasjes suiter. Blogglesere som klikker seg inn på bloggene møtes av stilrene bilder og rosende ord: Betalingen for oppholdet gjøres nemlig ikke i resepsjonen under utsjekk, men i form av blogginnlegg om oppholdet. Hotelldirektør André Schreiner bekrefter at hotellet samarbeider med flere av toppbloggerne. - Vi har egne avtaler med hver enkelt blogger. De har eget ansvar for å følge generelle regler om å merke innlegget som annonse, men vi stiller ingen krav om hva de skal skrive, sier Schreiner. Hotellet har kuttet ut markedsføring via trykte medier og fokuserer nå fullt på digital markedsføring. Schreiner forklarer at de er opptatt av å finne de kanalene og mediene der publikum i dag finner informasjon. - Da er sosiale medier og bloggere viktig. Vi tar et valg om hva som passer for oss, også velger vi bloggerne etter hvem som har en profil som stemmer med våre gjestegrupper. Han understreker at bloggerne er en innfallsvinkel de benytter seg av, men at de ikke har kontroll på dem på samme måte som sosiale medier. I følge hotelldirektøren er det som regel bloggerne selv som tar kontakt for å få til et samarbeid. GIR IKKE NEGATIVT OMDØMME Royal Christiania er et konferansehotell og forbindes gjerne med businessreisende. Schreiner tror ikke hotellets omdømme blir påvirket, til tross for en relativt voldsom strøm av blogginnlegg fra rosabloggerne. - Jeg ser ikke noe negativt i det. Vi har ingen problemer med å bli assosiert med unge, aktive bloggere, sier han. Han trekker frem måten markedsføringen forandres med tiden, og at hotellet er opptatt av å tilpasse seg de forandringene og møte målgruppen der de er. GRATIS REKLAME Bloggerne som stadig sjekker inn på Royal Christiania har alle flere titalls tusen lesere daglig. Trond Blindheim fra Markedshøyskolen mener samarbeid med bloggere er enkel og billig reklame for hotellet. - Å lage en annonse koster mye mer enn å gi en gratis overnatting til en blogger. Det er billig reklame, som i realiteten er bytte av tjenester, sier Blindheim. Han mener at objektiviteten forsvinner med en gang det er snakk om slike blogginnlegg. Han sammenligner det med reiselivsjournalistikk. I stedet for å komme uanmeldt og bo på hotellet over en periode for å teste ut alle fasilitetene, tror han at en blogger blir subjektiv og uansett vil skrive en positiv omtale som betaling for å bo der.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Rosabloggere sjekker inn på Clarion Hotel Royal Christiania i bytte mot blogginnlegg om oppholdet - og det er særlig en suite bloggerne rapporterer fra. - Alle som har bodd på hotell vet at det alltid er noe å sette fingeren på. I dette tilfellet blir det ren skryt for hotellet som egentlig er verre enn vanlig reklame. En reklame vet du prøver å selge deg noe, sier han. Blindheim synes det er overraskende at et hotell benytter seg av rosabloggere, siden Oslo-hoteller ofte besøkes av mange jobbreisende som ikke hører til bloggernes målgruppe. Men han tror bloggerne når ut til en gruppe mennesker som ellers ikke ville lagt merke til hotellet. - Det koster jo ikke hotellet noe at bloggerne skriver om dem, og de når ut til et annet publikum. Kanskje det gir dem flere weekend-gjester, sier han. VERKEN JOURNALISTIKK ELLER REKLAME Reglene for hvordan bloggerne skal håndtere sponsing og annonser uten å bedrive skjult reklame har lenge vært uklare. En rekke bloggere har fått smekk på fingrene fordi de skriver tilsynelatende personlige tips om produkter, selv om de har fått betalt for å gjøre det. Blindheim peker på at publikum er vant med ren reklame og skjønner det straks når en utsettes for det. Bloggernes retningslinjer er deimot mer difus, og det er ikke alltid like klart hva som er hva. - Bloggerne står i spagaten mellom journalistikk og reklame. Det gjør det farlig, sier han.

OSLOS SUPERSENTRA Areal og transportplanen, som skal takle den ville osloveksten,har skapt enorme forventninger i Oslos ”ytre rom” – vi har besøkt noen av områdene hvor fly og tog bidrar med vekst i lyntogsfart.

www.oslobusinessmemo.no

Forventningene på ordførerkontoret i Ski er store. Her viser ordfører Anne Kristine Linnestad (H) det store kartet. Hun kraftig oppsving i utbygging og økonomi når togreisen Oslo - Ski kommer ned i 12 minutter høsten 2021. FOTO: Gorm K. Gaare

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

AREAL- OG TRANSPORTPLANEN:

Har vi en plan? Planen for hvordan Oslo og Akershus skal takle den kommende befolkningseksplosjon og transportvekst får mye skryt. Djevelen sitter imidlertid som kjent i detaljene. Areal- og transportplanens mål om å bygge på dyrket mark ved de “regionale byene” fikk et kraftig skudd for baugen da Skis politikere nylig snudde og valgte vern av 200 mål i Ski øst. ikke vært noen samlet innsats på politisk nivå mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med sikte på felles grep rundt overordnet regional planlegging innen areal og transport,” som det sto å lese i Hovedstadsmeldingen (Stortingsmelding 31 fra 2006). TEKST TELLEF ØGRIM FOTO GORM K. GAARE

ård Folke Fredriksen svinger seg gjerne høyt når han snakker om den store planen. Det er lett å høre at Oslos byutviklingsbyråd trives med å ha vært på å tegne ut hvordan regionens vekst skal administreres, håndteres og stimuleres i årene som kommer. Stikkord er, ikke overraskende, kompromissløs fortetting både i Oslos indre by og i stasjonsbyene utover i Akershus. For Folke Fredriksen har planen, som har vært til høring i vår, og som skal vedtas i høst, blitt en mulighet til å styre i stort, å få gjort noe som betyr noe for mange lenge. Den erfarne høyrepolitikeren gjentar gjerne at han syns “politikere styrer for mye i smått og for lite i stort”. VIL DE IKKE, SÅ SKAL DE Planen springer ut av et direkte pålegg fra sentrale myndigheter om at Oslo og Akershus måtte finne felles løsninger på de helt store utfordringene. “Til tross for flere samarbeidsinitiativ og -tiltak innen areal og transport i hovedstadsområdet, har det til nå

FUSJONSRISET BAK SPEILET Og hvis det ikke lykkes? Hvis også dette samarbeidsprosjektet strander, slik mange har gjort før, hva skjer da? Da Oslo Business Memo hørte Folke Fredriksen snakke om planen for årskonferansen til NHO Oslo og Akershus bare et par uker etter at høringsforslaget var lagt frem, la han ikke skjul på at noen (les: hans partikolleger i Regjeringen) kommer til å sette kommunesammenslåing-tommeskruene på hvis planen havarerer. Han sa at selve “arealplanarbeidet har ikke noe med kommunereformene å gjøre. Men lykkes vi ikke med dette må kommunereformene komme,” og viste til den skrikende mangel på baneløsning for Fornebu. “Banen hadde vært der hvis vi ikke hadde vært to kommuner og i tillegg to fylkeskommuner på topp.” INNENFRA OG UT Planen slår i korthet fast at det må bli tettere konsentrasjon i Oslo og enkelte byer i Akershus. Fortetningen skal gå “innenfra og ut”. I vekstsonene (byene og de regionale byene) skal vekst gå foran vern, slik at matjord må vike. Og for å komme i nærheten av å lykkes med dette må “sektorinteressene bremses” (byrådens ord).

BANEN HADDE VÆRT DER HVIS VI IKKE HADDE VÆRT TO KOMMUNER OG I TILLEGG TO FYLKESKOMMUNER PÅ TOPP. 46

www.oslobusinessmemo.no

For Bård Folke Fredriksen har arealplanen for Oslo og Akershus blitt en mulighet til å styre i stort. (Foto: Wikimedia Commons)

JESSHEIM

Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) regner med storinnrykk når togreisen Oslo - Ski kommer ned i 12 minutter høsten 2021.

NITTEDAL

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

SKI:

Bønder eller by i Ski? Dyrket mark lar seg ikke uten videre bebygge, selv om forslaget til arealplan for Oslo og Akershus krever vekst foran vern i pressområder. TEKST TELLEF ØGRIM / FOTO GORM K. GAARE

a kommunestyret for 4 år siden bestemte seg for å la Ski vokse ut på dyrket mark på østsiden av byen, var Anne Kristine Linnestad (H) veldig skeptisk. - Vi sa at det ikke var bra å kjøre denne planen for fort frem og vi fikk kritikk for standpunktet vårt. Før sommeren i år kom spørsmålet opp igjen i kommunestyret, men denne gangen var rollene snudd. Linnestad, nå som ordfører og møteleder, hadde tenkt at saken var avgjort i 2011, men måtte etter møtet erkjenne at de 208 målene med dyrket mark, som skulle avsettes til utbygging av Ski, blir liggende som dyrkbar mark. I den nye areal- og transportplanen for Oslo og Akershus er Ski et av et av fortetningsområdene, med tre godbiter i en pakke: Ski er både en såkalt regional by (rød sirkel), har arbeidsplassintensive virksomheter (blå sirkel) og er et regionalt kollektivknutepunkt (sort prikk i midten). Full pott, med andre ord. Men Ski er som kjent omgitt av jorder. Derfor ble kommunestyrets behandling også en test av areal-planleggernes prinsipp om at vekst skal gå foran vern i pressområder som Ski. Det vil komme flere slike tester. For det er lett å planlegge, men når noe så følsomt som å ofre dyrket mark til fordel for hus og vei skal gjennomføres i praksis, møter planverket politiske realiteter. Da kan det bli blodig. RETT VEST I ØST Da Oslo Business Memo møtte ordfører Linnestad dagen før kommunestyremøtet i juni, var hun forberedt på at hun var havnet i politisk motvind. - Helt til for 14 dager siden trodde jeg at vi hadde et stort flertall for forslaget, men så hadde vi ikke det lenger. Jeg er enig med de som sier at dyrket mark er veldig viktig. Samtidig ser jeg at arealet kan være vår fremtidige boligreserve. Nå ønsker sterke krefter å ta det ut.

Etter møtet oppsummerer hun konsekvensene av vedtaket slik i en epost til OBM. Hei, Vedtaket om Ski Øst ble dessverre at arealet for boligbygging ble redusert med 208 da (men så skal nødvendig infrastruktur legges til så da blir det vel ca 180da totalt). Dette betyr enten en reduksjon på ca 1000-1300 boliger, dvs ca 3-4000 innbyggere, eller at det må bygges enda høyere og tettere på det arealet som står igjen i planen. (....) Vedtaket vil medføre at infrastruktur, som kostnadene for å opparbeide vei inn i området, gang- og sykkelveier , vann og avløp osv må fordeles på 10001300 færre boliger, noe som kan bety økte priser på de boligene som skal bygges. Skolen det var planlagt for vil måtte planlegges for færre elever enn opprinnelig og i tillegg er det sterke signaler om at den gjerne kan bygges på en annen tomt enn planlagt, noe som også kan bli et fordyrende element for kommunen. Det er ingen som ønsker å redusere antallet dekar dyrket mark mer enn nødvendig men i plansamarbeidet har man så langt slått fast at når man skal utvikle knutepunktene skal de utvikles innenfra og ut og i disse områdene skal vest gå foran vern av dyrket mark. Dette vedtaket viser at flertallet i Ski mener at de ca 180da dyrket mark i Ski Øst ikke er nødvendig for en god knutepunktutvikling i Ski selv om flere uttalte at dette arealet kan bli foreslått tatt inn igjen i kommuneplanrulleringen om 3-4 år. Den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus er foreløpig ikke vedtatt. Det skal bli satt på kartet i Oslo og Akershus etter valget så det kan kanskje komme endringer når den endelig blir vedtatt, selv om jeg ikke har fått signaler om dette.

www.oslobusinessmemo.no

PÅ SJEKKER’N I ÅS Vedtaket kan ikke hindre at det blir det heisekraner, sementblandere og anleggsbrakker som kommer til å prege Ski i årene som fremover. Ski kan komme til å få så mye som 7500 nye innbyggere om noen år. Men ordførereren legger ikke skjul på at et mer tiltalende urbant uteområde, det såkalte bygulvet, er en av mange ting som må på plass for å øke tiltrekningskraften. - Vi åpner for at vi skal kunne bygge mye høyere her. Planen for Ski sentrum er å bygge et levende bygulv. I dag har vi mye aktivitet inne på storsenteret, men dårlig forbindelse derfra og ut i øvre og nedre torg og i gågata. Vi har ikke gjort gågatearealet tiltalende nok, sier Linnestad, som slett ikke vil ha noen “rullatorby”. - Det må bli sånn at også barnefamilier med barn får plass her. - Hvor skal de nye Ski-borgerne komme fra? - Jeg satser på at folk skal bli boende, at mine egne barn og barnebarn for eksempel vil bo her. Men da er vi avhengige av et godt næringsliv i Ski. - Hvilket næringsliv blir det? - Langs vestsiden av jernbanen har vi for eksempel Rom eiendom, Jernbaneverket og Skeidar. Der er det et enormt potensiale for gode arbeidsplasser og for gründervirksomhet og, ikke minst, for godt samarbeid med NMBU i Ås. Linnestad sier hun er “veldig spent” på hva som skal til for å få spin-offs fra NMBU i Ås til å etablere seg i Ski. - Jeg vil gjerne spørre NMBU hva som skal til. Hva trenger NMBU for at studenter som uteksamineres skal finne det formålstjenlig å jobbe i en bedrift her, eller starte sin egen virksomhet her? NMBU har gode resultater og flinke studenter, men hvorfor blir de ikke her? Når hun får spørsmål om hvordan Ski skal lokke til seg ny, kunnskapsorientert gründervirksomhet, kommer samtalen fort inn på Follobanen, som etter planen skal stå klar i 2021 og som skal bruke bruke 12 små minutter fra Oslo S til Ski.

- Da blir det totalt 25 minutter med tog fra Gardermoen til Oslo S og videre med Follobanen til Ski. Det er ikke verst for den bedriften som for eksempel får besøk fra utlandet. URBANT, MEN LITT PÅ LANDET - Med Follobanen vil det bli ganske mange fra Oslo som ønsker å beholde det urbane men likevel bo litt på landet, sier Linnestad med håp i stemmen. Hun innrømmer at det kan bli utfordrende hvis kommunen ikke får bygd litt større boenheter i randsonen i tillegg til høyt og tett i sentrum. Etter at vern trumfet vest i Ski kommunestyre i juni har ikke den ambisjonen blitt lettere å gjennomføre.

Heisekraner, sementblandere og anleggsbrakker vil prege bybildet i Ski i årene som kommer.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

NITTEDAL:

Frykter å bli Oslos bakgård Kommunene på Nedre Romerike slår på stortromma i sin karakteristikk av forslaget til ny arealplan for Osloregionen, anført av Nittedals ordfører Hilde Thorkildsen. De frykter å ende opp som Oslos bakgård. TEKST TELLEF ØGRIM / FOTO GORM K. GAARE

et tok intet mindre enn seks år fra Stortinget kom med marsjordren til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune klarte å lage en felles plan for areal og transport i den kraftig voksende hovestadsregionen. Planen som ble lagt frem i 2014 skal gå frem til 2030. Den skal styrke Oslo i konkurransen med andre europeiske regioner, sikre arealeffektiv utbygging og sørge for effektiv og miljøvennlig transport. Budskapet fra utviklingsbyråden i Oslo, Bård Folke Fredriksen er krystallklart: – Lykkes vi ikke med dette må kommunereformene komme! På årskonferansen i Oslo og Akershus NHO 6. mars 2015, ga Fredriksen klart uttrykk for at planen er en forutsetning for at uønskede kommunesammenslåinger skal påtvinges Oslos nabokommuner.

SKAL HINDRE TVANGSEKTESKAP Fredriksen er bare en av mange som mener at Fornebu hadde hatt t-bane dersom “vi ikke hadde vært to kommuner og til tillegg fylkeskommune på topp”. Med andre ord er en vellykket gjennomføring av arealplanen det som skal til for å hindre tvangsekteskap mellom Oslo, Bærum og andre kommunenaboer, skal vi tro høyrebyrådet i Oslo. Det skremmer imidlertid ikke Nittedals Ap-ordfører fra å kjempe for en plass i solen. Hilde Thorkildsen understreker at hun støtter hovedstrategien i planen. Samtidig er det sider ved planen som får henne, og hennes politikerkolleger i de andre Romerike-kommunene, til å bruke sin politisk utestemme for å bli hørt. – Nedre Romerike må ha en bevisst tilnærming til næringsutvikling slik at vi ikke blir Oslos bakgård, sier Thorkildsen.

www.oslobusinessmemo.no

– Det er områder her hvor det ikke er plass til flere folk fordi det er fullt på tog og buss. Hvis du da ikke prioriterer vekst på i kollektivtransporten, blir det heller ikke vekst. Da blir det kaos, og det er det vi prøver å unngå. Det legges store planer for utbygging av Nittedal sentrum, blant annet med kulturhus og 1600 nye boliger. I tråd med forslaget til arealplan tenker man også i Nittedal sentralisering. – Før strødde vi utbyggingene utover uten noe særlig styring i forhold til kommuneplanen. SENTRALISERING OGSÅ I NITTEDAL Nå tenkes det 70 prosent utbygging sentralt (Rotnes) mindre i Hakadal og enda mindre sør i kommunen. Men sentraliseringen er vel og merke lokal. For Thorkildsen er det en forutsetning at den ikke kommer på Bislet, Grønland og Torshov. – Vi må forsterke sentrumsområdene i regionen, som vi planlegger her, og samtidig utvikle kollektivtransporten, slik at ikke alt havner i Oslo sentrum, for der er det jo ikke plass lenger. – Vi vil unngå at vi blir sovebyer til Oslo, sier hun, og ber samtidig om at Nittedals fremtidige bedriftseretablieringer ikke blir plasskrevende logistikkvirksomhet som Oslo kaster ut, som for eksempel godsterminalen på Alnabru i Groruddalen. Som alle andre ordførere vil også Thorkildsen nemlig også ha kunnskapsbedrifter til kommunen sin. – Men du kan vel ikke vedta at et internasjonalt it-konsern skal legge en utviklingsavdeling til Nittedal hvis det er i Oslo de helst vil være? – Nei, men du kan gjøre deg så lekker at det blir vanskelig å avslå. Arcus valgte jo Nittedal fordi vi var næringsvennlige, hadde kollektivtilbudet og kunne skaffe flinke medarbeidere. EN BRUN PRIKK Nittedal faller ikke inn under arealplanens prioriterte områder for vekst og næringsutvikling. Kommunen er ikke en del av det såkalte bybåndet (Oslo-Lillestrøm, Oslo-Asker, Oslo-Kolbotn) og er heller ikke merket av som regional by, område for arbeidsplassintensiv virksomhet eller særlig innsatsområde. Til gjengjeld havner Nittedal lenger nede på listen, under lokale byer og tettsteder. Ordfører Thorkildsen kjenner kartet godt. – Vi ble en brun prikk, sier hun. Det kan hun leve med bare det ikke blir en brun prikk i en glemt bakgård. ADVARER MOT MONO-OSLO Ordførerne i Aurskog-Høland, Lørenskog, Fet, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum peker i sin felles-uttalelse til arealplanen på en helt sentral forutsetning for bedre planlegging av osloregionens utfordringer: I dag har kommunene på Nedre Romerike til sammen 170 000 innbyggere. I 2040 vil de, i følge beregninger fra SSB, ha 230 000. Prognosene for andre deler av regionen, inkludert hovedstaden, er ikke mer beskjedne når det gjelder forventet befolkningsvekst. Romerike-ordførerne advarer mot nedprioritering av kollektivtransporten på Nedre Romerike og frykter konkret at prioriteringen av t-bane fra Fornebu til Majorstua og ny tunnel under Oslo sentrum vil forsterke ubalansen i næringsstrukturen.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

De skriver at planen “fremmer tiltak som først og fremst vil bygge opp om en monostentrisk utvikling i Oslo” og at Romerike-kommunene ikke kan akseptere transportprioriteringer som “i stor grad legger opp til at sentrumsnære samferdselstiltak gjennomføres først”.

JESSHEIM: NITTEDAL:

Klondyke i Gardermobyen Han startet sin lokalpolitiske karriere som medlem av tannrøktnemden og endte som ordfører for en av Norges raskest voksende kommuner. – Gardermobyen vil bli en av landets ti største byer, konstaterer Jessheimpatrioten Harald Espelund. TEKST TELLEF ØGRIM / FOTO GORM K. GAARE

ølelsen av å være på landet setter seg like etter at E6 har brakt oss forbi Karihaugen, og forlater oss ikke før vi sitter klemt sammen inne på Frp-ordfører Espelunds minikontor i Ullensaker rådhus. Hele kjøreturen er motorvei, jorder, bølgende åser og en og annen lagerbygning.

BØNDER I BYEN Men i det den snart pensjonerte ordføreren, som har styrt kommunen siden 2003, åpner sin verbale mitraljøse av et snakketøy handler alt om storbyvisjoner. Om det var bønder her oppe opprinnelig, så blir de definitivt bønder i byen til slutt. – Ser vi 40 år frem i tid så tipper jeg at det er over 50 000 arbeidsplasser som er generert av flyplassen og næringsparken vår. Derfor sier jeg at Jessheim kommer til å bli en av Norges ti største byer.

Relatert til fordelingen av innbyggere i norske byer anno 2015 vil utviklingen i så fall plassere Jessheim mellom Drammen og Sarpsborg. – Går du opp i tårnet på flyplassen om noen tiår, så vil du se en sammenhengende by derfra til Jessheim sentrum. Vi må med en gang innrømme at en av tingene som fikk oss til å dra på reportasjetur til Jessheim var oppdagelsen av en helt ny by. VI FANT EN BY I Ullensakers egne planer oppdaget vi nemlig navnet Gardermobyen. Det foreslås at Jessheims langsiktige utviklingsretning skal være mot nord. En slik utviklingsretning vil styrke sammenbindingen av Gardermobyen: Jessheim – Gardermoen næringspark – hovedflyplassen. (Fra kommuneplan, 2012).

www.oslobusinessmemo.no

Terminologien er med andre ord tredelt: • Kommunen heter Ullensaker. • Tettstedet, som fikk bystatus for bare noen få år siden, heter Jessheim. • I tillegg har det sneket seg inn et nytt navn i planer og dokumenter, et navn som på ærlig vis forklarer hvor den eksplosive veksten her oppe kommer fra – Gardermobyen. Navnet brukes ikke ute blant innbyggerne foreløpig, men Espelund avviser ikke at det vil komme i bruk ved eventuelle fremtidige kommunesammenslåinger. EN GANG BEFAL... Harald Espelund kom til området som soldat på 1960-tallet. Etter tre år som befal i Garden på Trandum leir, giftet stryningen seg og ble værende på konas bondegård. Etter hvert ble han en av områdets første aktive i Anders Langes parti, som svigerfaren hans hadde vært med på å starte. Uansett kommunenavn er han overbevist om at det er Jessheim som blir sentrum i den nye storbyen. – Jessheim blir sentrum. Selve byen Jessheim kommer til å vokse fra de cirka 18 000 innbyggerne som bor her i dag med tusen nye hvert år tror jeg. Om ti år er det da 28 000 innbyggere på Jessheim. de kommer til å jobbe i næringsparken, på flyplassen eller næringer i tilknytning til den. OSLO-PRISER Allerede i dag er Jessheim blitt et eldorado for eiendomsinvestorer, skal vil tro Espelund. – Vi har fått Oslo-priser. 60 kvadratmeter utleiebolig får for 15–20 tusen kroner per måned, det er helt vanvittige priser. Han forteller at blokkene gjerne skifter eier både en og to ganger før de er bygget, og at kvadratmeterprisen siger med 20 000 kroner fra det første prospektet blir solgt til eierne som skal bo der flyter inn. STORSYKEHUS PÅ VEI INN Og det er her mye av veksten kommer. Ordføreren tror på 7-800 nye arbeidsplasser for hver ny million passasjerer flyplassen får. Han har spesielt store forventninger til den nye næringsparken. Den rommer riktignok ikke mer enn en håndfull bedrifter. Men nå, når regjeringen har gått med på et kompromiss om finansiering av transportløsningene rundt parken, er det duket for at LHL (Landsforeningen for Hjerte– og Lungesyke) med det aller første skal vedta å legge sitt nye, store sykehus hit. – Både nasjonale og internasjonale selskaper er på vei inn. Jeg ser for meg 30 000 arbeidsplasser i næringsparken når vi rundt 2040-50, sier Espelund. Parkens område omfatter fem tusen dekar (fem kvadratkilometer), med mulighet til utvidelse. – Det blir dobbelt av den som er på Fornebu, sier Espelund med en kompetitiv mine. Kommunen har i tillegg ytterligere fem kvadratkilometer som kan frigjøres for ytterligere utvidelser etter 2050. Det blir omtrent da Espelund regner med at flyplassen kommer til å ha behov for å bygge en tredje rullebane, som vil skape nye arbeidsplasser, som vil kreve nye veier, filer på motorveien, flere og høyere hus og alt som hører en storby i vekst til.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

GJENOPPDAGELSEN Før dette besøket hadde ikke journalisten i Oslo Business Memos reportasjeteam kjørt gjennom Jessheim sentrum siden en biltur med familien på begynnelsen av 1970-tallet. Han hadde nesten glemt at stedet (unnskyld, byen) eksisterte. Får Espelund rett i sine breiale vyer, blir faren for at noen igjen glemmer Jessheim veldig liten.

Anbydere med stor prisforskjell på Sognsvannbelysning Bygging av lys rundt Sognsvann kom med blant kommunens innkjøp i 2015. Den valgte leverandøren lå 32 prosent under dyreste tilbud i anbudskonkurransen. Les hele saken på: www.oslobusinessmemo.no

FOLLOBANEN:

En stasjon i skogen? En busstur fra Mortensrud T til endestasjonen på Bjørndal er det nærmeste en kommer skogen som mange håper kan romme Åsland stasjon. Striden står om tre minutter og noen milliarder kroner ekstra på toppen av de 24 milliardene som går med til å føre Follobanen direkte fra Ski til Oslo S.

TEKST & FOTO AMALIE S. NÆRØ

elt på kanten av et boligstrøk på Bjørndal står rørlegger Arild Jahren fra Oslo og peker ut mot Klemetsrud, der han har familie. Hans mor eier tomt der, og Jahren legger ikke skjul på at en realisering av Åsland stasjon vil gjøre morens tomt mer attraktiv og lettere å selge. Men at en stasjon på Åsland vil gagne mange er ikke Jahren i tvil om. På bakken legger han ut en bunke med kart over området og peker på hvor Follobanen skal gå. Rett forbi både Bjørndal, Tårnåsen og nye Gjersrud/ Stensrud - uten å ta med seg de titalls tusen passasjerene som eiendomsutviklerne i området har anslått vil kunne benytte seg av stasjonen. – Det har noe med å kunne bruke de mulighetene som er der når man likevel skal bygge ut en hel bydel i Oslo, også får man en toglinje som går rett ved siden av. Det virker litt dårlig planlagt, sier Jahren. MÅ TRANSPORTERE FOLK TIL BYEN UANSETT Åsland stasjon har vært mye diskutert de siste månedene. Arbeiderpartiet, med blant andre Jan Bøhler i spissen, har flere ganger forespurt utredninger for en mulig stasjon. Samtlige forespørsler har blitt avvist av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Motargumentene har hatt bakgrunn i Jernbaneverkets beregninger om at Åsland stasjon ikke bare vil forsinke Follobanen; det blir også hevdet at det vil koste åtte milliarder ekstra. Jahren bestrider denne summen, og mener at det vil koste mindre å bygge stasjonen enn å forlenge t-banen. – De må jo lage noe uansett. Det må finnes en mulighet til å transportere folk inn til byen på en eller annen måte. Busser, slik det er nå, virker ikke når køen står stille.

BEDRE KOLLEKTIVLØSNINGER Terje Rønning, daglig leder i ØstPlan, har lenge vært på banen under diskusjonene om Åsland stasjon. Østplan arbeider for grunneiernes interesser i området, og utbyggingen av Gjersrud/Stensrud har vært et av Rønnings argumenter. Stasjonen kan gi den nye bydelen en god kollektivløsning. – I tillegg bor det i dag mange mennesker på Bjørndal og i Oppegård som ikke har god kollektivbetjening, mener Rønning. Han peker også på køen som hver dag går på E-6 fra Åsland og inn til Oslo. – En stasjon på Åsland kunne organiseres til at det ble lagt til rette for en stor pendlerparkering, slik at arbeidsreisende kunne tatt toget inn til Oslo. Rønning mener dette også ville gitt reduksjonen av Co2-utslipp en stor fordel, fordi hovedstaden unngår alle bilene i byen. MENINGSLØS BRUK AV PENGER Prislappen på Follo-banen er satt på nesten 24 milliarder kroner. Det tidligere pukkverket på Åsland blir benyttet som rigg- og industriområde for utbyggingen av Follo-banen, der tunneller og fjellhaller blir sprengt. Rønning mener det er innlysende at disse tunnellene kan benyttes som adkomst til en ny stasjon for de framtidige beboerne i området, og at byggingen av Åsland stasjon kan foregå samtidig som resten av Follobanen slik at ferdigstillingen ikke blir forsinket. – Det virker meningsløst å bruke milliarder på å bygge en bane mellom Oslo og Ski, som viser seg å være ulønnsom, og som ingen mellom de to byene kan bruke, når vi vet at disse områdene får kraftig befolkningsvekst. Rønning avviser også argumentet om at Åsland stasjon vil forsinke reisetiden til den framtidige banen. I følge Rønning vil en rute som også går gjennom Åsland kun bruke tre minutter mer. – Jeg kan ikke se at den økte reisetiden skulle være argumentet som hindrer utbygging, dersom man ser alle de positive argumentene en stasjon vil gi, sier han.

www.oslobusinessmemo.no

Midt i denne skogen vil tilhengerne av et ekstra stoppested på Follobanen legge Åsland stasjon. MILLIARDER MINDRE ENN TIDLIGERE ANSLÅTT Tidligere i år bestilte Rønning en studie fra Norconsult som viste at en stasjon på Åsland vil koste mye mindre enn åtte milliarder, slik Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet sier. Studien viste at stasjonen kun vil koste 1,4 milliarder. Til tross for flere nei fra Solvik-Olsen ønsker ikke Rønning å gi seg. – En slik stasjon bygges for å møte framtidens kollektivbehov for den veksten som vil komme syd/øst for Oslo. Om 20 år tror jeg ikke kartet ser ut som i dag, sier han. OPPEGÅRD-ORDFØRER I MOT Til tross for argumentene om kollektivtrafikk for beboerne rundt Åsland er ordføreren i Oppegård kommune imot prosjektet. Ildri Eidem Løvaas mener at en utbygging av stasjonen vil være forstyrrende. – Vi ønsker ingen elementer som gjør det dyrere, forsinker og i verste fall forpurrer ferdigstillelsen av Follobanen, sier Løvaas. Hun trekker frem at Jerbaneverket allerede har forlatt ideen om flere stopp mellom Ski og Oslo. Tidligere ble blant annet Kolbotn vurdert som et eventuelt stopp, men Jernbaneverket så ikke på dette som gunstig verken økonomisk eller for antall passasjerer. Løvaas mener at dersom det ikke er lønnsomt å legge inn et stopp på Kolbotn, der det allerede er infrastruktur, er det vanskelig å se at det blir noe lettere i det hun kaller «ingenmannsland». – Også gjenstår uansett det at begynnelsen på en høyhastigetsbane ikke bli høyhastighet med et ekstra stopp mellom Ski og Oslo. EN STASJON I SKOGEN For man kan kanskje kalle området for ingenmannsland. Fra boligområdet på Bjørndal setter Arild Jahren seg tilbake i bilen og kjører til idrettsparken på Meklenborg. Han kjører så langt bilen går, forbi fotballbanen og ned en humpete og nesten usynlig vei under gresset. Der, helt på kanten av både boligområder og fotballbaner begynner en sti inn i en ganske så tett skog. Det er noen hundre meter inn at stasjonen ønskes bygd, et godt stykke fra dagens bebyggelse.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Ordfører Ildri Eidem Løvaas (H) i Oppegaard kommune. Foto: Høyre

Kartet viser hvor Åsland stasjon kan plasseres. Jahren ser at det er nødvendig å bygge busser, veier og eventuelt tunneller for at passasjerene skal komme seg til stasjonen, men understreker hvor viktig prosjektet er. Han er redd området vil ende opp som Fornebu, et nytt stort boligområde med flere tusen innflyttere – men med manglende kollektivtilbud. – Det er ikke jobber i området her, så alle må uansett inn til Oslo. De må ha transport. Hvis ikke Åsland stasjon blir bygget, hvordan skal de komme seg inn til byen da? Det må bygges et eller annet uansett, sier han.

LITTERATUR:

Skildrer byens mørke sider THRILLER: I september kommer Sidsel Dalens tredje bok om journalist Mia Mikkelsen. Nok en gang arbeider Mikkelsen for å avsløre korrupsjon og skittent spill, denne gangen i Oslo. Vi møtte forfatteren på Lorry i Parkveien for å høre hvor hun får inspirasjonen til bøkene fra. AV SILJE MANGSET SOLNØRDAL OG AMALIE S. NÆRØ Hva handler «Nødhjelp» om? Norge er på randen av krig. I et fiktivt land i Nord-Afrika, Magrebia, er demokratiet truet. Folket trenger hjelp, og det er nødvendig å gripe inn med millitærmakt med én gang. Boka tar for seg spillet som pågår bak kulissene og hvordan man prøver å få ja til krig i Stortinget. Hva er Mia Mikkelsens rolle? Som journalist er det lite svar å få fra Forsvaret, som lett kan avvise spørsmål av hensyn til rikets sikkerhet. Etter tips om ulovlig våpensalg, åler Mia seg inn i Forsvarsdepartementet som PR-rådgiver, for å jobbe undercover. Du har tidligere skrevet om olje: Er det lett å skrive en thriller om korrupsjon og kriminalitet i oljebransjen? Det er lett å finne inspirasjon. I Norge er det en liten gjeng som bestemmer hvem som får oljelisenser på oljefelt. Ingen kan titte i kortene, verken journalister eller politikere. Det er kun Riksrevisjonen som har innsyn i denne prosessen og de går aldri inn i slike saker. Da er det naivt å tro at ingen jukser med oljelisenser i Norge. Jeg spurte en tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet hvordan det kan være mulig å ta imot bestikkelser uten at noen finner det ut. Og da fikk jeg til svar: ’hør her, i Norge har vi ingen kultur for korrupsjon’. Det er klart at sånt gir en forfatterhjerne mye inspirasjon. Hvorfor har du valgt å skrive om olje, våpen og korrupsjon i bøkene dine? En gang jeg var på verdens største våpenmesse i London, snakket jeg med en agent som sa at den største trusselen mot våpenbransjen er fred. Det finnes altså mennesker som ønsker krig. Også her mener jeg nordmenn er naive. Vi oppfatter utelukkende Norge som fredsnasjon og fredsmekler, men glemmer at Norge er også en svær våpeneksportør. På enkelte felt, som styringssystemer, sjømissiler og ammunisjon, er Norge blant verdens fremste. Det som inspirerer meg, er at ting ikke er som det ser ut. I hvert fall ikke når det gjelder krig og fred.

Sidsel Dalen med ny bok. Hvordan da? Når man skal argumentere for at det er nødvendig å gå til krig, er det ingen nyanser. Det er svart og hvitt, good and bad. Det er ingen mellomting, og budskapene blir klekket ut og kjørt knallhardt. Det er dette Mia jobber med i denne boken: sannheten som manipuleres. I Nødhjelp er ingenting som det ser ut. Hvor langt unna virkeligheten er det bildet du tegner av Norge og Oslo som korrupt? Folk som er i bransjen og kjenner miljøene godt har sagt at de to første bøkene er temmelig troverdige. Mange vil også bidra, lette på lokket. Sånn har jeg funnet ut at det er mange nyanser mellom korrupt og ikke korrupt. Mange føler ikke at de gjør noe galt selv om de bryter eller omgår loven. De gjør bare det som er nødvendig for å lykkes. Det er to år mellom hver bok du har utgitt. Bruker du så lang tid på research? Det går over i hverandre. Jeg researcher til siste slutt. Det er viktig at ting stemmer. Jeg vil ikke at folk skal falle ut av handlingen fordi de finner en dum faktafeil. Så jeg er nøye med å sjekke og dobbeltsjekke alt. Så alt som skjer i boka, kan skje i virkeligheten? Jeg mener det. Tror du det foregår på samme måte i virkeligheten? Jeg tror det skjer veldig mye som vi ikke vet, og at kreativiteten til enkelte næringslivsfolk overgår min villeste fantasi. Men noe vil komme frem: Det ligger nok mange saker foran oss som kommer til å knuse nordmenns naivitet.

www.oslobusinessmemo.no

KOMMENTAR:

La bibliotekene få spille sin viktige rolle At tradisjonelle biblioteker blir til bibliotek og litteraturhus, kan være et steg i riktig retning, skriver Trond Vernegg. TEKST TROND VERNEGG

ed den strategien som Regjeringen og Nasjonalbiblioteket nå har fremlagt for bibliotekene, vil disse også bli mer som litteraturhus, med et bredt spekter av tilbud og oppdatert teknologi. En slik modernisering i takt med tidens krav vil styrke bibliotekene. Enkelte stemmer har hevet seg for å bruke enda mindre ressurser på bibliotekene, nedlegge enda flere av dem. I perioden 2001-2010 gikk kommunenes bevilgninger til folkebibliotekene ned med mer enn 35 kroner per innbygger. Vi håper og tror at den nye bibliotekstrategien fra Kulturdepartementet vil skape et brennende engasjement for å styrke denne kulturarenaen og snu utviklingen. Den enkelte kommune må føle sitt ansvar for å følge opp signalet fra Kulturdepartementet og bidra med sin andel. Styrk bibliotekene! MELLOMTITTEL? Bibliotekene spiller en viktig rolle når det gjelder å skape leselyst og leseglede, og gjennom det også språkinteresse og språkglede. Den som leser mye, er gjerne glad i språk – uavhengig av hvilket og uavhengig av målform. Som tidligere kulturminister Lars Roar Langslet skrev i vårt kvartalstidsskrift Ordet: «Et solid lokalt biblioteksystem er uunnværlig i kulturformidlingen”. Vi er mange som er ledet inn i bøkenes verden av kyndige bibliotekarer, og som er blitt interessert i norsk språk og i kultur i det hele gjennom de bøkene vi som barn lånte på biblioteket. Ofte kom vel bibliotekbøkene som et tillegg til «Hardyguttene», «Bobseybarna» og mangt annet i den genren, som ikke fantes i hyllene, og som vi skaffet oss selv. Bibliotekene forsøkte – kanskje litt for ivrig – å bestemme hva som var bra for barn å lese. MELLOMTITTEL? Ideen om at befolkningen skal ha gratis adgang til kunnskap og kultur, er flere hundre år gammel, med røtter i den amerikanske folkeopplysningstanken. I Norge stilte Henrik Wergeland og Eilert Sundt seg i spissen for folkebokarbeidet i bygd og by. De lokale bibliotekene er ikke mindre viktige for kulturformidlingen i dag enn de var på Wergelands og Sundts tid. Men behovet for formidling og kravet til hva og hvordan bibliotekene skal formidle, er mer omfattende enn den gang. Rollen i kulturformidlingen har endret karakter. Det er viktig at bibliotekene til enhver tid varetar sin viktige rolle i kulturformidlingen. At tradisjonelle biblioteker blir til bibliotek og litteraturhus, kan være

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

et steg i riktig retning. Bibliotekene har fra før både brukere og infrastruktur som lokaler og personale. Riksmålsforbundet har flyttet utdelingen av sin litteraturpris og sin barne- og ungdomsbokpris ut av Oslo. Barne- og ungdomsbokprisen utdeles nå på Gjøvik bibliotek og litteraturhus. Der har vi fått se hvordan biblioteket moderniserer sin rolle i kulturformidlingen, gjennom aktiviteter som blant annet barnebokdager. Så vi hilser den nye bibliotekpolitikken velkommen: Styrk bibliotekene, la dem få ressurser og anledning til å spille sin viktige rolle i kulturformidlingen! Trond Vernegg er formann i Riksmålsforbundet og partner i advokatfirma Arntzen de Besche.

ANNONSE

Med sms-betaling trenger jeg ikke hacke for å lese obm.no 57

Møt den prisvinnende designeren Marius Andresen: – Jeg er nok en ekte stabeis ja, på godt og vondt. Har jeg først bestemt meg skal det mye til før jeg gir opp den tanken på grunn av litt motgang. Motgang virker nesten motsatt. Det kan være ren motivasjon.

Jeg blir motivert av motgang #STABEIS. Marius Andresen er en ekte stabeis. Eier og daglig leder i K8 Industridesign har fulgt sine ideer og drømmer. Les hvordan den prisvinnende gründeren tenker og handler. TEKST MAGNE OTTERDAL / FOTO/VIDEO GORM K. GAARE HVORFOR MÅ EN GRUNDER VÆRE STABEIS? Staheten er god å ha fordi det som regel tar noen år med usikkerhet og tvil (hos andre) før man klarer å transformere ideer og visjoner til noe som er håndfast, troverdig og salgbart. ER DU SELV EN STABEIS? Jeg er nok en ekte stabeis ja, på godt og vondt. Har jeg først bestemt meg skal det mye til før jeg gir opp den tanken på grunn av litt motgang. Motgang virker nesten motsatt. Det kan være ren motivasjon. HVA ER VIKTIGST NÅR DU BYGGER OPP EN VIRKSOMHET? I tillegg til selv ha troen på det, så må jeg ha konas samtykke og støtte. Det neste er å finne andre mennesker som har samme troen på det som meg, men helt andre egenskaper. Da går det bra.

HVA ER REAKSJONENE NÅR DU INVOLVERER DEG I NYE, RISIKABLE PROSJEKTER? Spørs hvem du spør og når på døgnet. Det kan være slitsomt å være gift med en gründer og jobbe i en gründerbedrift. Alle synes det er gøy med folk som tar riskio, men få vil gjøre det selv. Jeg kommer fra en gründerfamilie, og har en kone som kommer fra en gründerfamilie, så vi har fått det inn med morsmjølka, er vant til å klare å tenke langsiktig samtidig som vi koser oss over de små ting i nuet. Vi lever nøkternt og tilpasser livet og forbruket etter hva som kreves for å få til det vi ønsker å få til. De fleste som drømmer om å være gründere gir det opp fordi det det blir for tøft, og er ofte for godt vant med høye lønninger og høyt forbruk. Man skal huske at de fleste mennesker søker trygghet og stabilitet, det gjør også jeg, men på en litt annen måte.

www.oslobusinessmemo.no

Jeg har blitt vant til å prøve å finne balanse og harmoni i en hverdag som er i forandring, hvor ting kan gå skikkelig galt om man ikke gir 100%, og hvor man må ta utfordringer på strak arm. Noen driver med fallskjermhopping, og andre gyver løs på gründerprosjekter Utfordringen er å drive ansvarlig samtidig som man tar risiko. Klarer men å skape en følelse av trygghet og ro gruppa er det utrolig hva man får til med flinke folk rund rundt seg. HVILKET RÅD HAR DU TIL DEM SOM GÅR SVANGER MED EN IDÉ? Det første de må gjøre er å stille seg spørsmålet om de vil satse 100% for å realisere drømmen. Det neste spørsmålet er om du (og familen) tåler å feile økonomisk og emosjonelt, selv etter mange år med hardt arbeid. Er svaret nei, så blir det aldri noe fart på sakene. Hvis ja, må du begynne å finne folk med kompetanse og penger som

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

kan bidra til å løfte prosjektet i riktig retning. Det finnes mange gode støtteordninger hos Innovasjon Norge og andre steder for den som ønsker å satse, men det viktigste er din egen innsats og tro på prosjektet. DU HAR VÆRT MED Å STARTE FLERE BEDRIFTER. HVOR VIKTIG ER DET Å HA EIERSKAP I VIRKSOMHET OG PROSJEKTER? Når man har startet noe så er det greit å ha eierskap nok til å påvirke viktige beslutninger, men ikke bli så gjerrig på å dele at prosjektet dør på rot. Det er ikke til å legge skjul på at ting man har vært med å starte selv, og man har et følelsesmessig og økonomisk eierskap til, utløser ekstra mye energi og moro på alle plan. Det er naturligvis også mer krevende å bidra med noe fornuftig til de forskjellige bedriftene i de forskjellige fasene de skal igjennom, og døgnet har bare 24 timer.

Motgang kan være ren motivasjon for Marius Andresen i K8 Industridesign.

Marius Andresen er ikke den som gir seg så lett.

Over: Sunbell har fått internasjonalt gjennombrudd. Venstre: Marius Andresen og teamet opplevde prisdryss på Designdagen 2015. Her jubles det for Bright Products og Sunbell. Foto: Norsk Designråd.

www.oslobusinessmemo.no

HVORDAN TAKLER DU BYRÅKRATIET SOM FØLGER MED DET Å DRIVE EN VIRKSOMHET? Jeg synes ikke det er så mye byråkrati. De fleste ting er der av en grunn, bortsett fra eiendomsskatten, som er kommunenes svar på fotobokser, kun en melkeku for å få penger i kassa. HVOR VIKTIG ER DET Å SATSE PÅ IDEER SOM HAR INTERNASJONALT POTENSIALE? Norge er et lite land, en liten og fantastisk boble i verden, og blir ikke noen god målestokk for om en idé har livets rett eller ikke. Med alle mulighetene som finnes i dag for å kommunisere med stort sett hele verden hele tiden, så ligger jo også alt til rette for å kunne utnytte et internasjonalt potensiale. Dessuten er det fortsatt så mange store globale utfordringer som krever en løsning, at det er litt synd å bruke mer energi enn nødvendig på Norge, hvor vi har alt vi trenger og litt til. DU HAR GÅTT GJENNOM ILD OG VANN FOR Å FÅ GJENNOMSLAG FOR STADIG NYE PROSJEKTER, HVA BETYR DET Å LYKKES OG FÅ PRISER FOR EN STABEIS? Selv en stabeis har følelser! For meg er priser og anerkjennelse en hyllest til teamet hjemme og på jobben som er med på å dele visjonen og gjøre det som trengs for at vi når våre mål hver dag.

HVA KAN OSLO GJØRE FOR Å BEDRE FORHOLDENE FOR GRÜNDERSTABEISER? Vet sannelig ikke. Jeg tror stabeiser klarer seg uansett om de har evnen til å samarbeide med andre, og benytte de virkemidlene som finnes der ute, eller ikke. Akurat nå er jeg mest opptatt av å ikke bli drept av en syklist på vei ut døra om morgenen, så om Oslo fikk laget egne sykkeltrasseer, ville kanskje kommende generasjoner med gründere og stabeiser kunne vokse opp.

#stabeis Navn: Marius Andresen Selskap: K8 Industridesign Fag: Designer Prosjekter: Bright Products, Conceptomed Priser: International Design Awards, Green Dot, The Common Pitch, Most Innovative, Off Grid Experts, Alliance for Rural Electrification, UX Design Award, Usability Award, 2014, IF Award, Merket for God design, Miljøprisen, Design for Alle.

Dette sier andre om Marius Andresen VIBEKE HEGG (KONE), KONSULENT/PRODUSENT VISUELL KUNST I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE: Marius er en JA-person! Energisk og positiv, konkret og fokusert. Opptatt av kvalitet og veldig omsorgsfull. Direkte og ikke redd for å stille spørsmål. En ekte lidenskaplig nysgjerrigper som liker å lære. Han er litt sta, kommer ofte for sent – han er en tidsoptimist. Et prosjektmenneske! Jepp! CHRISTIAN MIDE, CONCEPTOMED: ”Du finner ikke mange som Marius. Modig, nysgjerrig, generøs og ansvarsfull. Søker utfordringer og velger ikke alltid den bredeste stien til målet. Han kunne valgt en trygg sten-på-sten forretningsmodell i sin bransje, men tar istedet risiko og medansvar for å drive innovasjon og produktutvikling til nye høyder. I tillegg er han en samfunnsstøtte og bruker tid på sosialt medansvar på flere nivå. Hel ved – en god venn og et komplett menneske!” PEDER ISTAD, KUNSTNER: ”Marius Andresen er 100 prosent profesjonell i sin virksomhet som industridesigner. Han søker alltid å levere på høyeste nivå. Marius har en imponerende energi, stå-påvilje og gjennomføringskraft. Han lever og ånder for sitt fag. Det er ingen tilfeldighet og heller ikke ufortjent at det lykkes for ham. Et resultat av hardt-kjempet erfaring fra karrieren som designer og gründer.”

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

PROMO/ANNONSE

Vi møtes i Oslo Media House Oslo Media House i Skippergata samler gründere og veteraner fra digitale miljøer og mediebransjen. Kontorfellesskapet huser alt fra forfattere og journalister til webutviklere og strategieksperter. KONTORPLASSER Oslo Media House har kontorplasser på fulltid og deltid, i åpent landskap og med mulighet for å lukke en dør. Hvis du har behov for et kontor når du er i Oslo noen dager, tilbyr vi også korttidsløsninger. Vi har møterom og konferanselokaler som passer fra 2 til 50 personer og en av Oslos beste by-terrasser! MØTELOKALER Oslo Media House er et samlingssted for etablerte aktører. Forlag, mediebedrifter, organisasjoner og netteverk velger å bruke våre lokaler for møter, konferanser, lanseringer, seminarer og sosiale arrangementer. Oslo Media House ligger i Skippergata, 200 meter fra Flytoget og 50 meter fra Karl Johan.

Interessert i kontorplass og/eller møtelokale supersentralt i kompetent miljø? Les mer og finn kontaktinformasjon her: oslomediahouse.no

Lær om duft og smak

Tekno-damene!

• DuftogSmak arrangerer skreddersydde øl- og vinkurs for bedrifter og andre grupper.

– Du kan være god på teknologi, og du kan like kunst og mote. Du kan være en programmerer, og du kan være en mamma. Det sier digital kommunikatør Louise Fuchs i Schibsted. Kvinne-nettverket TENK har ambisjonen klar, sier gründer Isabelle Ringnes: Å få yngre kvinner til å interessere seg for, og å utdanne seg innenfor teknologi.

• Vi tilbyr kurs for nybegynnere, kurs om de forskjellige vinregionene, de forskjellige øltypene og andre spennende temaer knyttet til drikke og mat. • Våre forelesere har lang erfaring fra vin- og ølbransjen, blant annet som vin- og øl-spaltister. • Kurs arrangeres i bedriftens lokaler, eller på våre lokaler i Oslo. Vi kan også arrangere kurs andre steder i landet etter nærmere avtale. Kontakt oss for nærmer opplysninger og tilbud: Tel. +47 221 43 000 eller kurs@duftogsmak.no

DuftogSmak.no Kurs om øl og vin.

Tallenes tale er klar: Én av fem teknologiarbeidere eller techleder er kvinner. 20 prosent av datastudentene er kvinner. Men ifølge statistikken leverer kvinnestyret selskaper mer salg, høyere omsetning – og bedre produkter. LES MER om teknodamene og andre nyheter om medier, komunikasjon og teknologi på Medier24.com

Sett på nett

Unge klokkedesignere til topps med prototyper 160 unge gründerspirer konkurrerte om å lage beste protoype under Forskningsdagene i Oslo. Les intervjuet med to fornøyde vinnere, begge med nokså klare planer for fremtiden. TEKST & FOTO OLAV JOHAN ØYE, HIOA Med hver sine klokker vant Magne og Susanne prototypekonkurransen på Forskningsdagene. De laget hver sin prototype, fremgår det av intervjuet som Oslo Business Memo gjengir etter tillatelse fra Høyskolen i Oslo og Akershus. – Jeg laget en klokketelefon, sier Magne Semb (12). – Hvordan fungerer den? – Det var bare sånn at du trykker på en liten knapp, og så kommer det opp et lite lys. – Hvor lang tid brukte du på det? – Det tok ikke så lang tid, men det var litt vanskelig å få ting til å henge sammen. Susanne (14) laget mye av det samme, en klokke. – Som fungerer hvordan? – Det er litt som en Apple Watch, som skal være lett å bruke. – Var det overraskende å vinne? – Jeg var veldig overrasket, men veldig glad, sier Susanne. De fikk hver sin iPad som premie. LEGO ble mye brukt i prototypekonkurransen, og det kjenner de jo til fra før. – Er det noen av dere som vil ta datautdanning senere? – Jeg har tenkt på ingeniørutdanning, eller et eller annet innen matte, i alle fall, sier Susanne, og medgir at det er matte hun liker best. – Jeg vet ikke, men tenker å satse på noe innen naturfag, sier Magne.

Susanne Wiese og Magne Semb designet hver sin klokke. Susanne Wieses klokke er ispirert av Apple Watch.

Magne Sembs vinnerklokke er en klokketelefon.

Student i anvendt datateknologi på HiOA, Saja Sandra Kristina Andersson, forteller at hun og andre studenter har kommet med idéer om hva som skulle være på Forskningsdagene. En av idéene var prototypekonkurransen. KRITERIENE Stipendiat George Anthony Giannoumis forteller at prototypene ble vurdert etter grad av innovasjon, estetisk kvalitet, mulighet til realisering, funksjonalitet og nytte, produksjonseffektivitet og emosjonelt innhold ved konseptet. Juryen vurderte ti innleverte prototyper i klassen for deltakere 13 år og yngre, og ti i klassen 14 til 20 år. De to prototypene som fikk flest stemmer vant. I alt ble det levert inn 160 prototyper.

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Domenebutikken bare øker og øker 500 nye toppdomener medfører forvirring i markedet for webadresser, men også et enormt potensiale for den oslobaserte nettadressebutikken Domeneshop – en pengemaskin av en butikk som i 2014 fikk nok en omsetningsrekord. TEKST TELLEF ØGRIM / FOTO GORM K. GAARE

e to gründerne var 24 år da de etablerte Hypnotech AS i 1996. Den første millionen ble passert i 2000, og etter navneskifte til Domeneshop i 2003 har det gått jevnt og trutt oppover. Øien og Schumacher eier fortsatt selskapet med 50 prosent hver. Etterhvert har driften gitt grunnlag for utbytte, og de to eierne har de siste 11 årene kunnet ta ut i overkant av 50 millioner kroner i utbytte i tillegg til lønn. NÅ PLANLEGGES ÅPNING AV FLERE LOKALE AVLEGGERE LANDET RUNDT. Som tallene viser er det foreløpig lite som tyder på at de sosiale mediene er i ferd med å ta livet av hjemmesiden, slik mange guruer har spådd. Virksomhetens administrerende direktør Ståle Schumacher krever å bli trodd når han uttrykker glede for at tallene ikke øker enda mer enn de gjør.

- Vi har vokst jevnt og trutt de siste årene. Det er vi godt fornøyd med, og egentlig er det greit at økningen ikke er for stor. Da unngår vi voksesmerter, og kan fremdeles fokusere på kvalitet, både i de produktene vi leverer og den servicen vi gir til kundene våre. - Hvordan går det med butikken? – 2014-regnskapet er ikke ferdig revidert ennå, men resultatet ser ut til å havne på ca. 16 millioner. Omsetningen var 53,6 millioner. Schumacher forteller om etableringen av avdelingskontor i Kristiansand for halvannet år siden: Domeneshop AS (NOK 1000)

2014

2013

Driftsinntekter

54 242

46 989

Resultat før skatt

16 401

13 675

Utbytte

19 970

9 840

www.oslobusinessmemo.no

– Vi var litt spente på hvordan det skulle gå når vi ikke lenger var samlet alle sammen i Oslo. Men det har fungert veldig bra, og du skal ikke se bort fra at det kan poppe opp Domeneshop-avdelinger i flere byer etter hvert. –Selv om nyheter fra domenemarkedet sjelden når toppen av kveldsnyhetene, skjer det faktisk ting der også? – 2014 har vært et veldig spennende år i domenemarkedet, med introduksjon av mer enn 500 nye generiske toppnivådomener. Tidligere hadde man bare 22 slike (.com, .org, .net, .biz, .info og noen få til), ved siden av de nasjonale landskodedomenene (.no, .se, .dk, osv.). Men denne situasjonen har nå endret seg radikalt, og hvem som helst kan nå registrere sitt eget domene under f.eks. .club, .zone, .space, .email, .photo, .beer, .software, .science, .media, .fashion, .tattoo, .life, .church, .house, .fitness og en hel drøss med andre alternativer. - Tro du den nye valgfriheten kan skape annet enn forvirring? - For den som er på jakt etter et kort og beskrivende domene til sin nettside, blogg eller epost-adresse, så åpner dette for en enorm valgfrihet. Men samtidig skaper det litt forvirring. Folk er jo etter hvert blitt så vant til at et domene slutter på enten .no eller .com, og plutselig kommer disse nye variantene. Gjenkjennelseseffekten om at noe faktisk er et domenenavn blir

domeneshop as Butikken: Domeneshop AS - registrering av domenenavn og hosting av epost og websider. Eiere: Ståle Schumacher og Dag Fredrik Øien Etablert: 1996 Ansatte: 12 Hvordan går butikken? Ny rekord i 2014 med driftsinntekter på 54,2 millioner kroner og driftsresultat 16 millioner. mindre når det kan stå nærmest hva som helst etter ”dotten”. Vi ser jo også på salgstallene at dette fremdeles er litt nytt og kanskje ikke har tatt helt av ennå, men potensialet er enormt. - Hva tenker du om profileringen av Oslo som en ung, hipp “talentby” i motsening til fjell, fjord og lutefisk? - Det synes vi er et prisverdig initiativ. For vår del har det nok mindre betydning, da vi nå som sagt ikke er bundet til Oslo på samme måte som tidligere. Men når vi utlyser nye stillinger ved vårt hovedkontor på Grønland, så er nærhet til ”Løkka” og sentrum med kafeer, uteliv og kulturtilbud en viktig faktor. De som jobber hos oss er unge, høyt utdannede, med høy nerdefaktor og lav dressfaktor, sier Schumacher. Han har selvsagt sikret seg domenet staleschumacher.com - sjekk der hva han svarer på spørsmålet han ofte blir stilt: Er du i familie med Michael Schumacher, Formel 1-kjøreren?

For tidlig ute for Innovasjon Norge: – Ingen skjønte hva vi drev med! Erik Brataas

Da Phonofile startet opp i 1999, fikk de raskt inntrykk av de bare kunne se langt etter innovasjonspenger fra det offentlige. I år er selskapet gasellebedrift for femte gang.

2014

2013

88 526

72 545

Selskapet tilbyr distribusjon av musikk til digitale musikkbutikker som Spotify, iTunes og Tidal, tidligere Wimp. I dag er de godt etablerte, men i starten måtte de føle seg frem. Som gründere flest. - Vi fikk raskt inntrykk av at Innovasjon Norge ikke var riktig sted for oss. Vi var verken kvinner, fra distriktet, eller drev med håndarbeid. Da ramlet vi utenfor. Det er fælt å si det sånn, men det var sånn det var, sier Brataas. Han medgir at de kanskje ikke prøvde veldig hardt heller. Ett avslag var nok for dem. Da kjørte de heller på egen hånd. – Vi måtte bevege oss langsommere, så vi har måttet vokse veldig organisk. Vi begynte på et område uten marked. Men vi hadde en tålmodig eierstruktur, bransjen selv gikk i bresjen, fordi de hadde langsiktig interesse i at dette skulle gå bra, forteller han, og legger til at det i begynnelsen var Fono (bransjeorganisasjonen for norske, uavhengige plateselskaper) og TV 2 som var eierne. Hensikten var å lage et musikkarkiv for norsk musikk, som TV 2 kunne bruke, og som senere kunne være til kommersiell bruk.

1 903

2 195

Les hele saken på: www.oslobusinessmemo.no

TEKST GURO ISTAD

ründerne av Phonofile hadde en idé som skulle vise seg å være både fremtidsrettet og nokså lukrativ. Men det skulle ta noen år før resten av Norge skjønte det. Derfor måtte de gjøre alt selv. Uten drahjelp fra verken stat eller kommune. Og uten å være en del av et startup-miljø. – Vi var jo tidlig ute med å knytte musikk og teknologi. Ikke mange skjønte hva vi drev med. Det var ingen voldsom begeistring å spore, og kanskje var vi heller ikke ute etter det. Vi var så sikre på at dette var lurt, sier Erik Brataas. Han har vært med fra starten, og er direktør i selskapet, som er kåret til gaselle-bedrift på Dagens Næringslivs rangering hele fire ganger.Ikke nok med det; selskapet bykser for femte gang inn på gasellelisten. I 2014 passerte driftsinntektene 88 millioner kroner, se tall nedenfor. Phonofile AS (NOK 1000) Driftsinntekter Resultat før skatt

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Hackney offers Tøyen its tech-hand Tøyen, at the eastern edge of central Oslo, is set to be the new innovation hub of Norway’s Capital. In order to help Oslo’s young entrepreneurs out in the world, Hackney, London is called for as tug boat. Britain’s Ambassador to Norway, Sarah Gillett, strongly supports the exchange of talents between the two. TEXT & PHOTO EILIN LINDVOLL

t a meeting on Tøyen in Oslo June 15, attended by the British Ambassador Sarah Gillett and The Trampery´s CEO Charles Armstrong, the tech organization ICT Norway voiced high hopes to recruit new entrepreneurs to the Oslo Innovation Embassy in Hackney, London, while expecting new young talent to flock to a future tech village in Tøyen. The event at the music club Postkontoret at Tøyen gathered young men and women in the hope of being recruited to the Oslo Innovation Embassy´s staff. Other attendants were the British Ambassador in Oslo Sarah Gillett and the CEO and founder of The Trampery Charles Armstrong.

Hear the Ambassadors introduction speech: – Today was the start of the discussion about the neighbourhood of Tøyen, and how it can become a home for creative industries, technology and the start-ups that are flourishing in Oslo at the moment. There are a lot of different voices here; architects, property owners and entrepreneurs, says Armstrong. Hear why Armstrong thinks ICT Norway´s event is important: Fredrik Syvertsen of ICT Norway and the Vice Major of Oslo Hallstein Bjercke spoke about the importance of new entrepreneurship, and the opportunities the Oslo Innovation Embassy at The Trampery represents. Oslo Innovation Embassy is an office space at The Trampery, one of London’s most innovative working environments and a trailblazer for the creative scene in Hackney. It helps hundreds of talented innovators to set up, co-work and advance towards realising their business ideas. An outsider might ask if there is space in the somewhat small entrepreneurial milieu of Oslo for yet another startup initiative. Manager of one of the first, Oslotech at Forskningsparken (by the University), does not feel any real competition from a startup enterprise such as Tøyen Startup Village. - We have room for all, says Karl-Christian Agerup. As long as the Oslotech builds on what Agerup calls ”hardcore research” he sees no danger of conflicts with newer initiatives.

The British Ambassador Sarah Gillett, The Trampery´s CEO Charles Armstrong and Vice Major of Oslo Hallstein Bjercke.

Sleeping bags? Not here! – Our StartupLab hardcore technology oriented. Here we do not develop sleeping bags or golf bags. Various activities with unlike focus is great, says Agerup. He points out that Oslo already has several innovation centers that complement each other. – As long as Tøyen does not get a new hospital or university, what happens there will not change our position. He points to the city’s need to develop Oslo and how that makes it sensible to stimulate more innovation in a part of the city like Tøyen. – There is already a lot of entrepreneurial spirit at Tøyen, not least among the many immigrants who live there. Regardless of who does what from where in the city, all the different startup initiatives unite in October for the yearly Oslo Innovation Week. The convention, that markets itself as ”the preferred innovation arena in Europe”, will this year include 60 events from keynote talks to pitching competitions to investor meetings.

Kahoot! is the Norwegian Startup of the Year 2015 Kahoot! and co-founder Johan Brand in the limelight as the Norwegian Startup of the Year. Listen to Mr. Brand’s keynote speach at the NOAH15 conference in Berlin.

Scan & read:

www.oslobusinessmemo.no

An opening for SOUP Daniel Karlsson and Lise Marie Morfjord build their soup business on his managerial experience, her studies in economics, and a lot of hard work. TEXT & PHOTO TELLEF ØGRIM

hy did you establish the Café? There are several reasons; First of all, we both had a dream of running our own business. We met each other when Lise returned from England where she conducted a masters degree in Entrepreneurship and Innovation. When she told me about her dream of starting a soup bar, I said: Let´s do it! Because of my work experience as a manager, and Lise’s academic background in economics, marketing and business, we thought we would make a great team. Secondly; we love food and especially soup. Serving soup is the perfect way to make the vegetables play the main role in the dish. Last but not least we started Whatsoup because we observed a gap in the market. We could not find a similar concept in Norway. Healthy, fresh, nutritious and honest fastfood, or as we like to call it:» slow-food served as fast-food». What is your experience with the project so far? We always hear business owners say that the start-up is exhausting, almost impossible, that you have to be engaged 100%, and that you have to work 24 hours in periods. We thought they exaggerated a bit. They didn’t! There have been challenges all the way, setback in the building process, delayed deliveries of essential equipment, people issues, money issues, legal issues. The list is long! Entrepreneurs have to dive into unknown territory. There is so much you need to know, and no one to make you a list of what you need. We struggle every day with the dilemma: we cannot be control-freaks if we want to maintain our mental health. At the same time, we need to have control. But still, you continue with the project? Definitely! The feedback from our customers is fantastic. When you launch something completely new and different, you will always have a fear that the market is not ready. But the market was more than ready. Everyday customers tell us that they love the concept. Several times each day we hear people saying: this is the best soup I´ve ever had. This makes everything worthwhile, and it motivates us to work even harder. When and where do you plan to open the next Whatsoup? Our goal is to open within a year or two. We have learned so much from this process, and we believe that this knowledge will be beneficial in our next establishment. We have faith in what we do, and therefore ambitions to grow. First a few places in Norway, and then Sweden. »Then we take Berlin» ;)

Andre kvartal | Årg 6 | 2015

Lise Marie Morfjord (left) with husband and business partner Daniel Karlsson in the first What’Soup in Steen & Strøm.

Winds of change at Oslo Media Meeting MEDIA: The first annual, exploring, media conference was held in late august 2015 at the down-town coworking space Oslo Media House.

ormer minister of culture and vice president of the Norwegian Labour party, Hadia Tajik, was maybe not the most prominent person in the room during Oslo Media Meeting late august, when she came to discuss media business development. Among the speakers at the first conference in Oslo Media House was a person who has done a lot to change our lives. Sophie Wilson was a part of a group who, we might say, by accident created the first ARM processor in the 80s. Today, in a much smaller version, the processor is in almost every single device we use or carry around. This year 5 billion smart phones, computers, apple TVs and so on are sold with the processor. Also on stage was Allan Beaufour from the New York startup scene, the only person in the room with an impressive CV on Crunchbase, and strong media leaders like Naja Nielsen from Danish Broadcasting and Liv-Jorunn Håker Ottesen from Sunnmørsposten. The audience was about as impressive as the speakers, in there to honour those who dare to try, dare to fail and show the ability to move forward from idea. Because execution is everything. And, to quote Allan Beaufour; Failure is not an option, it’s a must.

KRONIKK:

Kanskje er det ikke et bedre produkt, men en helt annen løsning vi skal se etter? Mediebransjen opplever sin vanskeligste tid noensinne, samtidig som vi aldri i historien har har sett bedre journalistisk arbeid. TEKST GEIR TERJE RUUD / ILLUSTRASJON DOKK

vis vi ser forbi sommerens plagiat-skandale i Dagens Næringsliv og hjernedødt klikkhoreri, det som de beste digitale medier begynte å vokse fra for mer enn 15 år siden, er det god grunn til å være stolt over journalistikken. Det avsløres, det fortelles historier, det skapes nye fortellerformer, det underholdes og det foregår med grafikk, bilder, tekst og video. Ingeniører med journalistisk forståelse, designere og journalister jobber sammen og skaper digitale produkt som vi aldri har sett tidligere. De beste papirproduktene er bedre og strammere redigert enn de var før, og det er kjælet mer med de lange fortellingene, kanskje inspirert av måten longreads fungerer på digitalt. Flere mennesker har aldri vært mer opplyst enn de er i dag. Det har aldri vært vanskeligere å være korrupt politiker. En næringslivstopp med dårlig sans for etikk og regnskapsførsel har aldri hatt mindre sjanse for å slippe unna med sine handlinger. Men selv om det fortsatt er en ganske god forretning å publisere innhold, er det kuttet utgifter i så mange år at det snart vil være en del medier som nedbemanner for siste gang. Skulle de generøse støtteordninger som har holdt liv i norske medier bli endret, vil mange dø. NOEN VIL BLI ERSTATTET AV NYETABLERINGER. Men selv gründere og entreprenører som utfordrer bransjen med nye journalistiske produkter, sliter. Jeg har møtt mange av dem i arbeidet med boken ”Journalistiske entreprenører. Mediene krise - din mulighet”, en bok som egentlig er en hyllest til de som tør å satse. Mange har gode ideer, noen vil klare seg, mens de fleste etter en stund må innse at de må ta med seg verdifull erfaring til nye forsøk. I verste fall går vi inn i en tid der enkelte nisjer og geografiske områder vil mangle en sterk medieaktør. Hva er svaret på utfordringen, så vi sikrer at det også i fremtiden blir vanskelig å være korrupt politiker eller forretningsmann som tømmer ulovlig avfall i naturen? Skal vi bygge nye støtteordninger for mediene, eller skal vi forsøke å komme til bunns i hva utfordringen virkelig er? PR- og kommunikasjonsbransjen opplever enorm etterspørsel. De har klart å skape stor betalingsvilje og et

imponerende antall arbeidsplasser med produkter som minner om journalistikk og som ofte er samfunnsnyttig, men som ikke har som oppgave å avdekke ulovligheter eller bedrive noe i nærheten av objektiv undersøkelse av samfunnsforhold. Det er ennå ikke funnet gode finansieringsformer for journalistikk digitalt, hvis ikke det er for enorme brukergrupper eller verdifulle nisjer. Annonser og betalt innhold alene er ikke nok til å finansiere store redaksjoner. Dermed er styrkede mediestøtteordninger den enkleste måte å videreføre journalistenes arbeid på, hvis vi skal fortsette som vi har holdt på i lang tid. Det støtter ikke nyetableringer og nytenking i stor grad, men er inntil videre gull verdt for de med en lang historie. Alternativet er å diskutere om det er andre måter å løse oppgavene på. Jeg mener tiden er inne til å se nærmere på hva som er det viktigste vi har fått ut av journalistisk arbeid de siste tiår, og se etter nye ideer til hvordan vi løser oppgavene. For kanskje er det ikke et bedre produkt, men en helt annen løsning vi skal se etter. Hvis noe forsvinner, erstattes det normalt av noe bedre. Hvis det oppstår et behov, skapes det en løsning. Sånn er innovasjonskulturen bygget gjennom historien. Hvis det er viktig for samfunnet å hindre korrupsjon og kameraderi, men ikke en samfunnsoppgave å holde liv i mediene, må vi se etter andre løsninger. Kanskje kan en bedre offentlighetslov, med vesentlig mer gjennomsiktighet, være et skritt på veien. Det kan åpne for at flere på en enklere måte kan delta i det vi i dag kjenner som journalistiske oppgaver. Ettersom innbyggerne i en norsk kommune sammen har et vel så godt kildegrunnlag som den beste journalist, kan det komme noe godt ut av forsøket. Jeg er sikker på at det finnes flere og bedre ideer, som vil dukke opp hvis vi bestemmer oss for at medienes krise ikke er samfunnets problem. For samfunnet får et problem hvis vi ikke begynner å se etter en ny og bedre måte å løse medienes oppgave på. Geir Terje Ruud der daglig leder i Ruud & Company og co-founder av Oslo Media House.

www.oslobusinessmemo.no

PÅ BRETTET:

Smartere enn smarttelefonen Selv om Shahzad Rana bruker telefonen til store deler av sine daglige arbeidsoppgaver, mener han likevel at det er han som gjør telefonen smart i praksis. YNDLINGSAPPER FOR TIDEN? Jeg må innrømme at jeg ikke har noen bestemte apper som er mer favoritt enn andre. Alle de appene jeg bruker har en praktisk funksjon. HVILKEN APP HAR DU MEST EFFEKT AV? Skal man ta dem fra jobbfronten, så er e-post, kalender, SMS og Onenote de jeg har mest effekt av. På privatfronten er det WhatsApp, NYTimes, Translator og HERE Maps jeg har mest effekt av. HVILKEN APP HAR DU MEST GLEDE AV? iCircuit har jeg mest glede av med hensyn til hobbysysler.

på brettet Navn: Shahzad Rana Tittel: Daglig leder i Saganox AS og innehaver av SA Rana Fag: IKT Bruker: Telefon...

DE KALLER DET SMARTTELEFON. HAR DU FUNNET NOE VIRKELIG NYTTIG? Det er som med alt annet, smarttelefonen er foreløpig ikke smartere enn brukeren. Men i den grad det er” smartness” kan jeg bruke telefonen til å gjøre 80 til 90 prosent av det jeg måtte bruke PC-en til før. HVA STÅR ØVERST PÅ APP-ØNSKELISTEN? Mindre og bedre strømforbruk fra alle appene, og ikke minst fra det underliggende telefonsystemet. HVEM ER NESTEMANN UT? Per Morten Hoff fra IKT Norge.

Har stor nytteverdi av yndlingsappen

Uber er favoritten!

Har parkert nettbrettet

på brettet

Navn: Monica Mæland. Tittel: Næringsminister. Fag: Egentlig jurist, nå politiker. yndlings-app nå: Jeg setter stor pris på Facetime som gjør at jeg kan snakke med barna mine hjemme i Bergen, og avis-appene bruker jeg hele tiden.

Navn: Jon (o El Gr) Andreas Håtun Tittel: Kreativ leder / Komponist Fag: Design/kommunikasjon/musikk yndlings-app nå: Uber, etter et lite i app-limbo fra å ha blitt vant til alle jeg har. Jeg lastet ned Uber i avgangshallen på Schönefelt, fant bil da jeg sto rett utenfor og gikk mot taxiene for deretter å ringe sjåføren direkte. Han dukket opp med...

Navn: Jo Christian Oterhals Tittel: Strategisk rådgiver Fag: Medier og teknologi yndlings-app nå: Det er artig å bli spurt om hva jeg har «på brettet», for etter at jeg fikk en mobiltelefon med 5,5 tommer stor skjerm, er brettet mer eller mindre parkert. Nå bruker jeg mobiltelefonen til alt – alle appene jeg snakker om er...

Les mer: www.oslobusinessmemo.no

www.oslobusinessmemo.no

Andre kvartal | Ă&#x2026;rg 6 | 2015

SISTESIDEN

Å lære hvem Michael Laudrup er TEKST THOMAS HØIE FOTO WIKIMEDIA COMMONS

homas Høie sluttet i Finansavisen, tok spranget og flyttet til ny jobb som finansredaktør i den danske næringslivsavisen Børsen. Her skriver han om livet i nabohovedstaden. ”VET DU IKKE HVEM MICHAEL LAUDRUP ER?” I april stemplet jeg inn hos den danske avisen Børsen som finansredaktør, en jobb jeg fikk til tross for at jeg hverken kunne skrive dansk, snakke språket flytende eller hadde inngående kjennskap til hvem som er ’hot or not’ i dansk næringsliv. Etter fire måneder var de fleste store selskaper og toppsjefer på radaren, og jeg tippet at Michael Laudrup kanskje var en konserndirektør i en pensjonskasse. Han er åpenbart en tidligere fotballspiller, mens min interesse for den sporten forsvant med Starts skuffende nedrykk i 1996 og salget av Erik Mykland til en østerriksk klubb. Fordelen med å flytte til København som nordmann er at kulturforskjellene ikke er avskrekkende, noe som delvis kan forklares med at vi har hatt samme konge i over 400 år og at mange forfattere har utlevd sine bohemliv i den danske hovedstaden. “Jeg ælsker Danmark fordi dets sag opflammer min kærlighed, dets dannelse adler og styrker den, den folkelige retning i kirke og skole begejstrer den,” skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et brev fra 1865. I dag har norske CBS-studenter inntatt Frederiksberg og i helgene drikker foreldrene deres bort hjemlengselen ved å kjøpe øl til Oslo-priser i Nyhavn. Også i toppen av en dansk bank, et dansk rederi og en københavnsk fotballstolthet er det personer med norsk pass. DET FINNES IMIDLERTID NOEN ULIKHETER. For eksempel er tilbakemeldingene mer direkte, motsatt den norske modellen hvor ting pakkes inn så knapt avsenderen forstår hvem eller hva som egentlig kritiseres. De bruker også mer tid på å bearbeide kriser og skandaler, enten de heter IT Factory, OW Bunker eller finanskrisen. Alle steiner skal vendes før man går videre, så ikke de samme feilene gjentar seg.

Michael Laudrup (50) tjener gode penger som manager for fotballklubben Lekhwiya SC i Qatar. Basic kunnskap i Danmark, altså.

Mens det meste i Norge kretser rundt olje og laks, har Danmark et næringsliv som spenner fra melkeog svineprodusenter på Jylland til store eksportsuksesser som Lego og Novo Nordisk. Der vi er avhengige av hva råvarer selges for, er danskene gode til å forhandle priser og markedsføre sine produkter internasjonalt. ”De Rød-Hvide” er for øvrig høyere oppe på FIFAs verdensranking enn Norge, til tross for at Michael Laudrup spilte sin siste landslagskamp i 1998. Thomas Høie er finansredaktør i den danske næringslivsavisen Børsen.

Les flere spennende artikler på: www.oslobusinessmemo.no Kontakt oss på: redaksjonen@oslobusinessmemo.no