Maridalens Venner - Årsskrift 1994

% ;¢__ gt

|§%$2/_m

,/

E;

E 5 E H __ _il

___=______=_

M kg j

___________

Q

H K __ 1m

__Y‘ ME _P_ W _

’

E _____ “H

?_____w _‘ :11; ‘Eta:

3Y

iiigi_ ‘___

IX

%$ \__Wv}\}/ 4

é,

/

j\P?‘7\

J’/1&0 2%

kl h ?_ M __ itf

/M1/V 1%

/7/

W/7 U//WM é

L

______ gs‘ I‘_ _ >

K

IH

\__‘_h_\_ _ V

__1

///‘/

gm Tg___m :9, I MmV__EI_mW’

i

iii

a_§__;_

_______=5§______=___§__=_____E____2%_______E____§_;__E=___§_E_g__§

Q

_ _‘”__’_H _$____=_ * I______=_l£ ___ %%k.m@, U_%_§_.|‘

Z

P__“'__‘_____ h%__._H_u

w___w______‘__________w _______ ____

E _ MM, PM T; __* H4 W a‘H N n 5 ‘,\ I‘KM1“ MM

M » 1 \\Z

Am W‘

‘A__m m_ M’

WY“WH€u_m~‘]]‘,‘ HM__mmH" M"“__mHH"HvN__§W_____ __

51; ‘ EVE

‘n/”””T)‘_

\n"w_W"p; _L””” ygv _Y__T_®£m_r_ ___ /1: _ _% _ _&"_“ q&W“m_%m_"v _N____\_ ___W'_’ _ l“?

0‘ __v_ )_

Q f\

‘/_ ‘__ vi‘//V Mi_

‘_u

h

_

_

_&W>* rt,“ “#3 Pg :1‘: \_‘ _ >nu \\'1 V__$ ‘Q? __q\ ’%M/"Z _v“_#__ F3 Av _\___ w, _up! \’“F__ J“ ‘Q’ ‘an “A _ j‘\ia‘w J‘

f YIZfZ‘

__‘:__H_*w/A ____>\_"i"__“ __

2_% L I

h_mm_ _$__‘__k_' __'_" _

J) ‘J), _‘ 4 ‘_ ‘_T bk‘ L,J_

“&_%¥§_\ ‘égwv _____>‘_$“~_ I£J,//_ _;M_"_ _

$6» H‘ All my /Q M: ‘E 0__$_ ‘/‘ ifT'_‘_L: p‘ \“N: A ,'3 /‘Q qw); '_4

'\

H"2W_ __X_“__N‘_

_é_a ‘g U7 _

__w”/g_”m _‘_AM‘“‘%:_v_“_ _MN§__\_ __NGL_5 y;_&_

___ >__i_ ‘_“_ d_ _ __

____”%:___%___“___ ___h_m,FZ __ 1 Y

my ,_

%Z‘@L_ “_U\%\ M "Wu ____m'U_ _ Mm 3} H”_’__‘V_"”_’_w"__"%_w_p_“_L_“,,u4 _‘__v_V

d_qw‘u “kw $$~“__ \_v___\~ \\_ _‘_7w_“__f

W “S “Q3 (_

‘x

_m“_:; L@‘L__ I__

A’ Q 7 ‘U‘

9 J

3W

____sMm1__#_%, _n%_::__

5

__é f“_’_

"”?__‘___'>_~_%Mé_€'22:: V

of

w__%N 1

“ '‘ WM“ m “ *“M\

,“ZNanm_?mV%M"“%Ibh___

FJJJUW“ é__%_ lap: £__ _

3_

>_2 h‘_\\‘_\ _H__>_ H___“____

g A

Q_\W‘“})“

_;,__

_

V

_

§_____§____

FORORD Maridalens Vemier gir med dette ut iirsskriftet for 1994.

Nok en gang vil vi framheve Maridalens kvaliteter som boomrz?1de og som et verdifullt naeromrde for Oslos irmbyggere.

Samtidig forsraker vi 5 vise aktivitetene til foreningen Maridalens Venner. I intervjuet med lederen fiéir vi ogsii fram tanker om verdiene i et landskap, naturbegrep og betydningen av et samspill mellom memeske og natur.

Maridalen er et bevart bygdesamfunn til glede for mange.

Dette innebaerer ogs et ansvar for 5 bevare dalens verdier.

Forutsetningen for 5 kunne ta dette ansvaret alvoylig, er at vi har en mening med arbeidet viirt.

I dette irsskriet

fOI'Sl(€I‘

vi ogs

5

f fram

kulturlandskapets historic i dalen. Vi méi kjenne vre historiske 1"0’['E6I' for p en best mulig mite ivareta verdiene mndt oss.

En spesiell takk til Tom Stensaker som i hast har tegnet en rekke girder 0g plasser i Maridalen,- til bruk i dette éirsskriet.

Sten Yngve Solberg redakter

_Z :8‘ N_ i _4T'o_

‘G¢MmmmV__m|_ _

__ E ___

Mu» x

__%_€__4_1 %____§%

___”_im_" L _

II'3 tiI $3;

wk __ ____ _

”_____g_ ____?m____“____% éiwwé _e (__ _(

‘.‘$1 Q? _ Y5 up \N ,_

__m___*__‘"_ A_

_i_§_‘__‘___“__ e/)Q\b__.__ ___ée ‘ x

;$‘W§_ _____k_ __

“aw

vwgmgwxcvw

%_“__' wm“_W5_W ?_%g_yn 1% _ x‘ H “:___ __‘ _

_ ‘F

at 3J

_

_

3

(‘b__, iR‘:

A ____E'V ,__m_\u_ w__:____ }\n‘__V_“_‘__ ‘_"_‘§___" _‘__ __U _

_ 2: I; :2

__’W_1__‘£ _“_’Jv__)__§ %£‘_N___v Q§_%h%y_~ U“_Md3’_

g____H €i_W__ ,“_:_ M__

_%§\MnH“F_>_?_

_kI j _ W kw MW‘ _________§___

(_ _ 1|‘

;:i

\*

\§ ‘F,F;A in

)J_\ ‘iv _‘\

‘$~§“~‘~“““\\_§$“T

‘

WM Q‘’ 1_‘__“,‘N‘5’\‘ \_

_/‘___;_ A ‘__“_'_ ___ _ >

wn)_>H V

‘xi V\I § ff‘ / R _ § §‘§

x\ _ R' 5%“ $5v _$§_\ __\ ’ ’ I_ 4

5“Mm§__§_%wm__

§_w§§ §£\\\M _e _ _‘ _“ 1“ __ \_>_ m Q __ _\

g

‘_’ \1% _: _ “mi $9‘ mu“: Q? gm

_h‘_m“_ __ >_§_ __ ____‘___‘.' >_‘_

s‘ ‘m _‘ 3

MmW_$_M>_w“»_M _”m___m§-“§_;_"m$ ___\°_\\“Mm““

__‘h _J_ "Rm __‘ __ v _§§ _v

““___H__“§"__

\\

‘__%§“_< _W _

A_W_§_“___§§_“_m§_“_mN

_W

“\__‘_~_\

gm1H‘WE“miE?‘m%_WmMw_&““

\_\‘ __ JQ_“&gx‘ _&\\_\

__

_

M ‘

_‘_“__“§h __““__w_ ____“‘_ ‘__v__ ___> ‘____ ___ :__ _: ___> _“ >_ ___ V‘ _ v _ ;_w_%__‘__“_{__“__ “_____________ ‘______ _

\\__\ ‘Q _\ Ix \“_

__.________v___“_____“

__

m__—__\_&“__“N“m__“_\_““__“§v__ _q___$f__m“_m_Mnm_£_§ "_"“_§_W_i§%mm$_“__

‘£\" RE? M1 \_

‘_

__;_§_$_>__:__§

__M§§___“m_§_U_E_%_____m“__““__m“_mmN“m_‘_:__gm“

Qt‘ k_"_ “"§“_“‘ §_ £5

‘_““£“M“___“Mm_“

§iM;m____m“__“§_wm_M":__““W V

‘_\_ _

A

U_IJit gm \\“\\\\\\\\\ 3\ {'_(51 "‘_v"“m_ _ ___ __w§____“___ __

‘pa W

__n _

K3 1 “mw xx

‘§§$“““\M ___§\““‘=_i“_\ \\\\\ \‘\\\“=\‘:\ I‘\\_ 'N ‘_\\\“\\\\

mm

_

%!r?)¢_ ___

_MM}‘___u)"M’ __’_hg_ _._i__ %__

‘UM :1 ‘S. Ms Q‘ 9\_

_@£___Na _w_ ’Uw\x“_

:‘W"’\__Ww"a‘______ ___@L,€QQp" m___‘_:___m

__

INNHOLD Norges Natur

side

Intewju med lederen

side

Hilsen fra Maridalen

side

Fra en msletur gjennom Maridalen for tyve r siden

side

Kulturlandskapets historie

side

Etter brannen

side

Sandermosen stasjon

side

Markakoret tilblivelse og utvikling

side

Arsmateinnkallelse

side

Arsmelding 1994

side

1

Protokoll fra

§.fS1T1Qâ&#x20AC;&#x2122;Eâ&#x201A;Ź

1993

side

Regnskap 1993

side

Andelsbrev i Maridalen velhus

side

_in &_ “ST _

IQmg _ __ __ :__ _ __ ___ ____ __N ___‘__ _____ _

______v__~__ _a_o_A_N,>mmV_N__v_

__________

___________‘“*_____m__

1““_ ?_

wmmmmmv_MEmWm“x%mw_manM“mm”“mmgiggmmgmmmmg““mm_§mmm%“mmmmmmnmwmwmgmWmmM__§Wmguma“gmmm“"Mm“mgmmmwmmuw“

__“_ __m __0

___J(____

_‘_"__“___m__m_____

_____*________”__mE__E______'___"________q__"__w__

_________“_ ‘_"___mE___”___ _w____a_ _______ ___1____w .______::_____ ____A_m___ h___

_i__“_ \J__L ___ __ _ __ _ __m________‘___"_ ________“__ ___:____

‘“__ _“_ ‘ii F‘ _ €-‘ D= ,§___ _“__" __ __? m__ ___ ‘___ ______ ‘_"‘L __._ = air i:__=_‘

______‘__n_

______“__“_j_______:_n__\ §‘____________~_=

_»____n________

_____am;2:“___~___&________é____________“

"~\__"_g_:______ ______

_

___ >__, J___ ___ __ =___ k) _‘ ’_ g ‘__ __

EZ_ ‘*__

__m____ _____ ________ _

gnu‘“§_§_m%_§__$___%m_wHE_"W__“_%_"mm_““_mm%____"_M““"%___‘"HMM“"mummigmmg“Anmug“MEamWMM“%mmm_

__

"HaEm%__"_§_n%_____%§“"§_“_€“_m%_"_m_“%M__h_“_:_M“_m“mWMmmg_§m_mmum“%_“_“_mw___

‘H ~__. _"_

__ __ ___ __> _ _\___“_____ _________ ______&_

“j

_ _J

xi.‘

§___ __ WK“ V} \_f___¥__§_¥ __ ‘W _,

_>’

_____>_ _d§_>w___M_$V _ __MF W __ _h___"__‘_V___/

M

E

2:

W _£5M1A7W___;:_Wg

%5__)3m

E________=________§___7 _:__W_W

Ru Ir!‘ ‘I. TIIE2

“ME _§ A ’_

A

__§= ______ WWW5%__________%=_%__________________=_,_

Hm

“;_Z_ ‘_i____ (

i_____WWM_w,mM@H_gH ‘J

i

gm‘

v___§‘>

\\\\§\ ‘M k‘ I4by ‘ \“‘\._

J5qm__£_:__“_

_

_

‘_‘_h’H_w__

*_mU\\m_WW\“h‘_u_y

‘

__‘ $h_5_V 5

xx?

)

J\‘g

6?

N3

"h{_E%__

1

NORGES NATUR (DALVISE) Det er min Sjel en frydlll Trang at gjaeste Norgcs Dale

Den gamle Fjeldkoll elsker Sang den glade Hjertets Tale

Kom til den fagre Maridal

!

til Kleivens svimlende Portal

l

Kom hvorsomhelst, og Norge skal dig i sin favn husvale

Henrik Wergeland 1841

!

2

INTERVJU MED LEDEREN Hva er det som féir en tmnder til Maridalen 0g Nordmarka?

2°!

engasjere seg i

Det som forundret meg nér jeg kom hit til Oslo i 1980, var at Maridalen og Nordmarka ikke var bedre vemet.

Maridalen burde ha fétt et bedre formelt vern. Det arbeides né med en verneplan som vil legge gmnnlaget for framtidig bruk. Det samme gjelder for Nordmarka hvor det ogsé burde v&rt vurden vern for 51 sikre en levende kultur og en baerekraftig natur.

Samtidig tror jeg det er lettere for en som komrner utenfra 51 se den samfunnsmessige nytten av et landskap, naermest se det i fugleperspektiv. Nordmarka med Maridalen 0g Ssarkedalen er Norges viktigste friluftsomréde. Det gikk ogsé lang tid fer rsarosingene forsto at bergstaden sto pix FNs liste over verneverdige kulturminner. Mange tror at en verneplan vil hindre folk i 5 b0 i 0g i 51 drive bygda.

TVCI'tiI1’lOt. Ei verna bygd innebaerer ei levende bygd med rikholdig kulturliv, 0g at den tar vare pé mttene i landskapet, et kulturlandskap, nettopp slik Maridalen er i dag. Vi skal fé fram samspillet mellom menneske og natur pé en

n méte.

Oslo har et unikt kulturlandskap. Maridalens historie viser hvordan byen har v&rt avhengig av bygdene rundt. Vi kan trekke en linje fra byen, opp langs Akerselva, inn Maridalen, opp Trzimtekleiva 0g inn i Nordmarka. Her nnes det kultureile og historiske linjer som binder by og

: ,

‘vs

F

rm .1

~>

\ - E’? .

,

1,013; ,5 5»

.

H.

,

A I

, \ ,4;

-

.~~.

1-}

_

;

.

1

K ;

-

7

»_.-1

Q5

f

,.:”.i__._t__

____4 _;__

_

.

1/ ¥-&~{-%_€_

‘_I,\_-5

.

_

__€‘_if____

».».;_._

n-.

*1 .t¥f+—“~‘*"’ __2 »

V

I

7:":-"== ,.._.:-e-I; ,==.E%s,9¢e —

<.

-

jJ

///'w /7 _~—

7

*'

‘$-5‘-1‘_-;b ,

>-’

my

_

.

"‘-‘-_-.

-

2

‘A

1

_-

)

,

~

<

~

:.

I

L‘ +

_

nil, § i;

i

.-.-1-_-.--__

L

’

_

~.

-1-_-._ -1-_ -..I sat Q11 I II-51"’: Ii

"iii

'-.-'5-:-'='

L\'i1'q‘Z nip‘: -1\KT -a_-.1-“_.. {#222221-= - ---—w_v~.~i .:‘.';‘="i==-_=;'

'..-

§‘

5.‘

i

:_,,:

; :~ —;’ JP?-‘$5:-¢=:§=.':=-.=:1! _vQ<nvm_1—h=Q\eIII. —

<

1

.,

’e-

_

_

\

V

9’

§

1

§Y

$4

7;"

'.'=-

I—

-.

"'l"¥-"'\?i;9l¥%”-‘E ____“_'

"§'§’>'-'*"' -»~=.a--‘wig-I»-—@ ::3:;_.-=‘=}:'-21::-...'.'-'::-~ avg‘---/=-‘=:‘=-—_-1' i=94: ‘A is‘.-v-1: 9:-

~ —i;';'_ H

gg

1

»_

7

=-

u.,. .3 ' '%\-_]§'\J:l

I

.1:-_'.\_.; _ U1-1.‘-mi

- :-a1:.-- =': -.2.-.'=;: - -Q-\-4-5.------4 -.‘g;i.\_4-A--it _ AA ;‘=*:::=.::-.-.-:=.-._. " t ' .‘=—.E:?-i‘7’i'}’r:F4==': slntq -——-‘_ <u___-.4-——\-4—\— 6:‘:-‘_;__'1’;:-‘ —_fa Laiicuvm 1%; '1.-_----.'--_._-._. " "_ '-§5b:%“‘-'—'F:'_"-"-%=': vqgw-I5-n!_m_-_/;w‘= L*4ZIi.!

4:1‘‘ ---—

;

<0

1

_

.4 -_.._.-.-

-‘

..

"

-_\_-»,._

,.....=!:::e_—=, --—.. @-—u-Y-1 |I:v. ¢_v-Q~m\—_I—

»

1

\

4——@

.. ~*; -..lI_e.

'-_ -_ ._.. ‘ “"~'

(,_>

(»'.§§§i .

“iii >

»

E2-§.;;'=.‘—-=—e.—=--=‘

~

I

.-

-'~_=~~—_1_|I:§§=$Zi§_\—_Avn_~m-Q'4I—w.¢ -1 ..,_ -D~1'-v--4w_»-n-vJ-\~;§:E»‘,=;=_‘-:=¥T-‘-Q-P."--;a=.:-:“' 3.: —-—§~:+:v;::=.:="=*a~._—I= -._ -.::==..._-._.__,,. ~ . _ V--—--='=5.='.'_~

W L»

é

F.‘-A

*9 _-,__=~'__.-=‘:;=:.=:.-:@ 1—~2§::=.-:=:-—;:.?.= ,,._:;

E" -7: Q

v"‘~¢25"»Z’»*~;’>%~

.-K‘

's.:= 27-" Q’-==* ==;_--:_.._.:.-.4-.A=

r-

x

1

#.=.?=‘%s5~if="='§'_ "- .-£5:-J-==:.==;=::_

J

,.

’

~~.§§_=:='<7 : _'_==v:_mI—w. .7-~ .<_ B-w_-,-.‘= =‘ 1-gm--m e=,_u-\-.- —'=.$:$

_;

'

,

E»; __:;

_

7

::j~'€=§==-55!‘-E5--= III-Qor-tram-5 '-.3, ‘E135.-'42!‘-?{='!'

Ivn vln -"“_~.-‘Q-9-an -- -EA;-;-nw Q , ;-\ * - ""'~"'--=>nv--=?i =§'= ?~===“_:===;=~.-:9 5 ‘Q * J ~‘<-‘Y ~\w -.5-=:‘»-=s:f='-== ~ ,__-=. .3-a=5\_l==v;\a-=--i-=

Z‘

0\

-_‘ -_v:£-

,

*_= '

“

O

Y

~

—~

-

L_4-V’,

_

—

1:

_" e_ V. ¢=

<

.=

~

" u\/r

.

-

n"¥-§==;':=-a §k=_'~“£*:*'3¢‘Z£2.s

1' q

w_

~

I

/L

‘‘

~.-.'

’{%;Z I /5

,~../

‘ Q“g.

.

°

.7' --.=‘

€_=_-_ ;___-r_ 1 -1

'“—

'_"

xi

r'

/1

,.

‘ii

-

-....

4.

A -':'5“=Q:i'=i'.%='i':. "lg,-§—;vnw-Q-!@ 7 .. , 1*"-=§.=‘=‘._:===E&.. ’~ ‘ “=-g‘.s==*_':=:.':"=;:.

-. w w

'4

. ~

‘_'_i__~“

,

‘1

\‘ _ \@ "illi ‘§.-':P:%'-:_

_

—

N'~‘ad

'

-

*4“" -_

=;="§Y?5£éF_~=:=

i

_

.»

iv... —'” §:=_9%!‘1}"'ii=£€ 5.-'._=.n _

..

~

L

~———-—~

/// ‘

V

7

>

///

~ ~

.'

I

-?“¥

/<»/

/V

-,,

~'

§ ,;_

.m

‘

~

' .

T;

P

9, .1

"

:a-=.=:==e:_»--_--1-—i$ v_4"‘eiw= 4- |i-—.;r=';_.-=_=\.3-=-.= - #1 ' —v . =.=:_—:=L?4= ' §:=:-_='= 1" ‘*-22 _.__-..g..=~

._

/éx ////'1 1,74

'

.—"'~-'_-L}

'

,

3;-a, ;=.|

,3

_

Z4/X "-.r /-

»,,'_—_-

-E

:7

,

‘_,

.

<

¥<.,,

__

I

W

__ >»5 ;931' __

v

-_ *r “‘_— €I“"‘1§‘|.ui-cur.135:=‘.-.-='=.\.'='.¢.=7= Y

__

4

land sammen. Samtidig endrer landskapet seg fra et gammclt industrilandskap gjennom en skogsbygd opp Tramtekleivene som skjaerer gjennom et naturskogresen/at inn til Nordmarksamfunnet med Tsamte, Liggern og Géslungen. Her far vi en n kobling mellom kultur- 0g naturarven i landskapet.

Vern er viktig for sikre en god bruk som ogs ivaretar et mangfold av ressurser, men hva vil dette 2°:

koste?

Maridalen har kulturhistoriske I‘Q'['[6I‘ som gar ere tusen ar tilbake. Et landsskapsvernomrade vil kunne gi en styrt bruk. For 5 oppnéi dette malet er det viktig ikke bare a verne, men ogsé 5 '[ilfQII‘6 ressurser.

Maridalen 0g Marka har vaert ravareleverandrarer til byen i éirhundrer, byen har vaert avhengig av bygdene rundt.

Eksemplene er mange, teirnmer, vann, bergverksdrift, landbruksdrift m.m. Det er na pa tide at Maridalen far tilzsrt ressurser tilbake fra storsamfunnet. Det er ikke verdig en kulturnasjon 5 ikke ivareta sine kulturelle verdier. En investering i Maridalen er en investering i kultur og opplevelse. J eg er overbevist om at folk i Norge vil betale for dette.

Vil du denere ditt naturbegrep?

Min provoserende péstand er at all natur i Norge er kultur inntil det motsatte er bevist. Dette innebaerer konsekvenser for framtidig forvaltning av naturen.

5

Et eksempel er lyngheiene pa Vestlandet, som er blitt formet gjennom avskoging, brenning og beite siden jernalderen, er et godt eksempel pa dette. Idag er lyngheiene en truet naturtype gjemiom kraftig gjengroing.

Slatte- og blomsterengene i Marka er et annet godt eksempel. Orkidemyrene i Maridalen er gamle slattemyrer og trenger pleie for ii bevare sin egenart.

Samtidig er denne pastanden et tilleggsargument for 5 vi har av natur som har et tilnaermet opprinnelig preg eller er urnatur. Denne tilnzenningen gir et godt grunnlag for a vise samspillet mellom mennske 0g natur, noe som vil bedre kommunikasjonen med de som i fon/alter landskapet vart, grunneierne.

Verne det

En forutsetning for a verne om og anvende landskapet pa en baerekraftig mate, er at gmnneierne er positivt innstilt til kultur-0g naturvem. Norsk vaeremate er a bruke naturessursene pa en hannonisk mate i pakt med naturen.

Vi lever i og av naturen.

Norge er et av verdens rikeste land. Forbruket av forbmksgoder er hzyt nok. I framtida ma vi dreie forbruket i retning av forbruk av opplevelser og kultur.

Idag har vi kunnskaper om hvordan vi skal ta vare pa historia var og hvordan vi skal fonne landskapet idag 0g for framtida. Landskapet i Maridalen viser spor av var historie lag pa lag gjennom arhundrer helt fram til i dag.

Vi ma laere av historia var. J eg Qsnsker ikke at naturen skal brukes pa en slik mate at framtidige generasj oner ikke far glede av den

.

x»

'

.~_q;;\)_= J

~

ll

~14‘ -T ‘D:

\

f\‘ \‘(‘r R,»-g,J' ?*1"? ' 1' .

J

" >-WI; 5*‘? "’;‘~; ‘

~

’

.

L‘

.

‘

M,

,

1

,,-;;;/,;-f

*‘

'

'

O

—-<-

L

<9

2.-.--\-

‘

-

-»

.

_

we

W7’{--'.-

- -‘ --w Q ='==:a*e.==:‘Q-—!:!gn-.._-_»w Q :¥1:l'l!

-‘_B-2% -‘-E

ER?-"2": ‘v/.—a'-T-‘@_7:~='!>*",_ n.Qw -

4“

,

%' w—

__ ' »’

.v:£.'._:=,_

1

,

3;

9

~

I

~ j.

_

X

-

..

~.».-,

-+-

‘

=2

:<';é*

,

-

<_ ~~

I,,5

.1‘_ -I-& E

§

-

\

~

~;>\\

Ԥ

'

-~ '

~

--=»- 4-1.-2-;c-.~.---_-3:

\

\ E

~ ' v.

-'-:-:

> .~_=

""'-I'?€"'1‘:§' "‘;'iT;"I'L'1.J-T-..'~' .

~

:

:5.

" .'-'»x‘.'.'.'-‘1“"~‘-§"‘.‘T‘I*I ,.‘\>_._....-V.-.-.~ ,-> ‘_\f’_‘ .

Y.

_.

.

1

‘

.

\|

_

.

__

"3 A

_

_

‘

-g-.5;

R _

_'.=:;\.E

i-_

Q=."Z~'.?§‘-IE.-= 9%?

-f-\_-._\w —2\'_ii'\§ —._. %_-...‘-,.-A*w'aZ"..:.:. ==‘='§‘=v=v:_¢_\= _i-.-E5‘;

_-“_ ‘3' ?? ._-_-_:=..-"~—~'1—-—4—\‘nu-rm

avit -iv

\—

a

W; i Ii

sa___

_

1

23:4 =51 3-

"1;1&1‘__.

.—-

~_¢,_ 1

-:J .:»

iii

_ 3<_\n—?.‘%!=' ._‘_-=9..---a"._.

D:-o‘¢.¢=:v$"""'4— _._.._ _.='.:—~--..,.~=-,_=‘:__"i==.e egg;!,=_---= _z="-=‘=»==='-'=~_._-2;-.:='.

‘Q 1"=9-=‘,!Il‘

“

, v. ti; 3;?

%‘

_

1a.r_=‘— vats

=

~

'

'1;

_

‘am

?*

\

I 'Tit

vwnq _v_@ W

'7

.

,—_

if

v mi _~ ._.'-_ ~§3 e :¢===E‘-.&‘=‘~'=; Q.-%'3-'Af:--“\¢ ‘

°

.__

.

v

-.

-_._ Q

8*

0 _—

‘

I

...\,

_a'=."Y=:-;.

°

—

.

-

3,

L)

Q

~c

\

a,

-__i»—-I Y‘ mqn

'

.

§

,1 _________ / i

.

J

‘Wk

"

I,,>;j,;;;!’;1;i§ti' 5’:,’if

<>

.3:

=.;:-;

4!/I -:_-_j-j_.':‘="

rm

¢ -

,_r~<*~

-

_ .»4.!

-_?€ Q_-¢_-_-,--— 1- _'.—.-..w.--4--4--nq 1:2‘-52:‘!-"*-'

_—1.\_-ii!-' =.._..- ziviuu ‘Q-iv.-;— E‘---q E-%1-¢_i==Y'-*_:-:__"

_

' =-“-.-:.'=.=a‘ta—\a:!""=

-’:_v-1I1\a—ni—-r-v; hm -,.-M»;-9.-_-'=\r;'-=.v.. s--=?<=====.'=\*

=-_‘-_.,_~,_»-...-_ u--~=w.c|--_i-via‘

niq

-¢—_v__-Z1 -._QII; ‘no =‘v=:-1: -—_.q5-_‘_ -= --..__..-.__--.\ 4 -Q wi-—_ --ni-'->.\—£_--.@ ll}t4..-,C*— ------=9--_-_..-_¢.

-nn\w_-.—;_|>n . 4-@ 11 -_@v u->-_‘%;=v:§:;.-t4Z~.

‘Q:-_ w4wn‘v @1- ‘_

-Q "2 __-—' =-?.-.-'-“N..‘4...,..,..-'€‘-‘.=“' '!""‘ ,

ei-

‘TA

_.¢ Q\I 151.2 -Qv-r.~_.

1i|i">*.II4'\4§9 "?-T-Q-‘£2: _ Y .4 -cn— _ -1--niv\w~—‘.¢-Q;-“_-'g_i

ii

_..--._~_ ¢.._.-.-p-__-Q.-__ __.___' "~\‘-'=‘;-_-'-'=.=:='=v _\____,_

.1; izilbitz n|—>4i-’-_ '="~=.-:.:::=‘::.:e_—..-.-.-2.: i\Vjiljtl-1 '=__i:%=-a=:.--=15‘ ...__._-

._._.. up - _\.

-'-*-:-:=':.=:.-"-': =.-....__.____.....

-

i\‘§CjI1I\_'AW4lV—1‘ ‘.:=~.=;1-'=‘.:+:.:.':1=*:...:;= _

7

Husmannsvesenets utpining av landskapet gjennom for hardt beite og slatt er eksempel pa en driftsform jeg ikke QHSKGIâ&#x20AC;&#x2DC; meg tilbake til. Andre eksempler er uthogginga av Nordmarka under bergverkstida for 150 at sida. Dagens store atehogster og monokulturer er eksempler pa driftsformer som ikke er baerekraftige.

Hvordan skal Maridalens Venner ivareta rollen som koordinator for sikre samspillet mellom menneske 0g natur 0g som gir et kulturelt 0g biologisk mangfold?

2°:

Maridalens Venner ma sikre god kontakt mellom dalens befolking, grumieiere, offentlige instanser m.. En god kontakt med innbyggeme i dalen er en forutsetning for det kulturelle mangfold 0g den forvaltingen av landskapet som vi Qmsker. Vi sikrer da kulturarven samtidig som vi verner landskapet.

Kulturarven gjennom en levende bygdekultur og bevaring av et landskap, legger rammen rundt et levende bygdesamfunn. Vi ma sikre at vi ikke skaper splid mellom de forskjellige interessene, men legger gmnnlaget for entusiasme og initiativ.

Maridalens Venner er i gang med konkrete tiltak som bevarer deler av landskapet, kan du gi en kort orientering om noen av tiltakene?

Vi har satt i gang med slatt og kultivering av utvalgte omrader. Hensikten er ÂŁ1 vise hvordan landskapsbilder kan ivaretas blant annen aktivitet i dalen. Oslo kommune som

8

grunneier har fulgt opp ved 51 tilbakefare tilplantet areal beitemark eller slĂŠtteng. Det skal bli mulig ii oppleve Gerhard Munthes Landskap uten ĂŠ beseke Nasjonalgalleriet.

til

Sandermosen stasj on er vernet bide som jernbanestasj on og kultursentrum. Dette er konkrete tiltak som viser hvordan mangfoldet kan ivaretas.

mg gm

:Ҥ_m_n$ rp_,_Tw_o__O_ zmxvim

_“__GE“_w锓___u“m__5h_Emm"__“m“mm“mm_“_“w£TLn

__

__f__“_" .__:‘ __' ____ L‘

Em __ =_ ____ “_ _u _'_ gm” “M “_ ______ __“__

_‘_

____

___w“_a____;_’___~ n___Z“_“__‘_

“____“_%_"“____im_m__“g_w€__w“E_u_%¢£_“_”m"§"_E:__m%__“_"____~wm_Mvn__mM___nw_“"

“V

m_m_®_m

“m___N____£_____“§“v________ ____“___%___ _“__“___“___“m_____u_”_§__vU__w__

ms“

_

_‘_“_ __

&_‘

rtv

_‘_

_

\__ ___

___\/ __ €_ ____ ___ __; __ ___~_________V_ ______ ____ ‘__ _____

__Mm_“ “_ E_ H __3“_‘_ .

_

>m:_ _____ __~__ ___ _ _m______

___M_ _____ ___ __‘ ___"_ _> ,___ _,_

_ __; _ gi

_§ :2

{WW _____ P; Z ____ _‘_ ax ”__ _‘___ ‘ ___ ____v

_ __H?____rg_._ ‘____ Q "v_w___::___k__

K

F

%_

)

‘_

\:

P w __ \_ Le _F “

_3_____ ___\_FJ ‘ _5$wg____§£_m_ _ L7AA_

5 __

w // ‘_

\

‘__ V_I 1 ___

I

H >_‘

M My AJ_ \ _ _‘\_v“_ __ \\‘_~

‘k

Fl

(\_ “““\\,>_\

K

_ ‘_J'

_

\

_

_J_n_§

N;

__

w___\_

_

_ I __’___

_

_:__ A‘ K 7

‘kw“; __ gym ‘_v JAE L ___ Q" ___ _is_' ____ __!_ __ W __ I:_

IQ wm 5‘

\__ 3 'M“ VJwe‘ "NS __ '__ \I (

\___‘\HN_A _ x V7, _ _ {JM\\__‘_\“\_M_

_“__‘

A)____v___'_ \HH_f_____m

‘_“_H_i___>_~_w_m_____ ____H__"_R_____H§_“__"__§__

igimmgi§??Mm,>__g é___\_ V

_;fa\‘7/

_:_\' _‘__ T /’

_g /

__ { _

_

>

%

‘L

___“__ “_L__ ___ ____ __>

?_£_”l__?____"__ __1“____;;‘“ m_,__\h___ ____ _

_“>__'____ _

Mmga_§%__%m_”““MgmmmmmmmmmwwE?4%Q?_M_§m’_§§M”5?%

A5_8____J‘_‘§____¢__““_E_€é____d{‘yg___Em§‘_“n_kt__§_§€“r__‘¥h“__§W___

___‘_‘_ ‘

_

_

10

HILSEN FRA MARIDALEN Ole Svendsen, Maridalen 24. oktober 1994

Det ligger en naturperle ved storbyens grense mot nord.

Med Maridalsvannet som hjerte omkranset av skoger og jord.

Med byen som nabo og marka omkring, 0g skogkledte ser som danner en ring.

Der girder 0g hus ligger velstelt og lunt 0g vidner om sans for de nzere ting.

Ref: J a, kom til den fagre Maridal med gérder og skoger 0g vann.

Her nner du r0, her mier du fred, i pakt med naturen du omgir deg med.

Men husk at du farer med lempe, tré varsomt 0g sett ikke spor.

Ha sans og respekt for naturens mangfold, for alt det som lever og gror.

I véirlyse, stille kvelder kan storbyens stray og larm, hares som ém i det erne, som byens forlengede ami.

Men snur du deg unna og lytter mot nord, der orrhanen buldrer sitt vryre kor, sé hsarer du bruset fra omstore elver med isvann fra marka p vei til ditt bord.

11

En hestkveld ved Kirkeruinen syns lyset fra byen i sar.

Det farver den merklagte himmel 0g minner om nordlysets slsar.

Du aner nok trykket fra storbyens jag, men dypt i ditt indre du kj enner behag, at ved 51 fĂŠ eie den stemning du fsaler av frihet og fred fra din stressende dag.

Vi kk

denne dalen som gave, en arv ifra fedrenes tid.

Men nĂŠ er det vi som skal trygge dens framtid i hverdagens strid.

Vi gr til vĂŠr gjerning med glede 0g tro og satser pĂŠ at det kan bygges en bro, der de som skal styre 0g ferdes i dalen kan enes med de som skal leve og bo.

-

l2

FRA EN RUSLETUR GJENNOM MARIDALEN FOR TYVE AR SIDEN

Margarethakirken Turen starter fra kirkeminen. Kirken ble bygget omkring midten av 1200 arene. Kirken er oppkalt etter St. Margaretha - helgenen for de gifte kvinner som led martyrdaden. Siste gudstjeneste i kirken var 3. pinsedag 1643, etter det ma forfallet av kirken ha begynt. Det antas at lynnedslag har vaert med pa a adelegge kirken. Ruinen ble restaurert av arkitekt Gerhard Fischer i 1934.

Kirkeby Turen gar langs den gamle veien til venstre om kirkebygardene og videre gjennom gammel slatteng mot Greveveien.

Kirkeby-gardenes naere tilknytning til denne gamle kirken gjer at de star i en saerstilling blant gardene i Maridalen.

Kirkeby er sansynligvis ryddet og bygget samtidig med kirken. Vi kan iallfall med sikkerhet sla fast at garden har eksisten far 1350. Gardsnavnet var i gammelnorsk tid Kirkjubyr, dvs. kirkegarden og viser gardens naere tilknytning til kirken. Sannsynligvis har Kirkeby vaert prestegard for St. Margaretha-kirken, Maridalens gamle kirke i Middelalderen.

Kirkeby star ogsa i en saerstilling i Maridalen fordi den

2“wIE],

__ ___ _ __:_=_

T_g__w

Mmzzmum

=

_z___+w______"__ _____ ____

___ ___“___ ___i____“ i____:_ ___ __“

__________'_____m_’ _m____“____:___:___

___ %.‘

?_ “LE”?

__'___ ___m __ _

v_"" $___‘“_

____w__a___ ___“=__~ ______

_R___~_~“_m_~___“_______"_____%w

L\

_____________ _““”“____m_% “_m__“§___“____nE__nu" “_“____"__m§

=__i___ =%___ ___ '_“_ L_______‘_4‘ “___“__"___mM ______ __

g§m“_Rwm“%_$

mg“mm”g_m%§im__m”gmww_“wmmm__&__§%_£_%g__§w

__‘____’ ‘_?v__ ____= ____:

_v_______,\__"_v_‘

%_“__€_m_h“*___=%_:m_r_HmH____3_“““_%m“_mm_%£:__§__m_E'mm:L““_u_mm__m“_%m_m“__§mnaégmnuvME§mw_uF”mmm_mm£mm_m_“m%WP

_i__ __ _;_L_ _

ax

&_M___ _____=___1_;___“_____“___ ____e ,%=_______§_"“_______

:__\__ _g______

J

_ _ _

_

M?_M_M$__§F“__H,__VJ__l_

_‘

r_w_,___'L__'£__ __“ __

hm?“ ”_“>‘_‘n ____‘

'‘ 3 ‘ g

Vv§_m$W_'_C_uU__$>H_F__L?F§m____

_

m*_h_m“%5"__"‘ __L_€v____$_'___£F ____

_Ii éE

\y

if;

AXW“H

xymwwmwwndg

9

:2 3I ¢

W_f Hm _

1?I

‘_m__% \_$‘NM%A__|"W __m__‘vJ_m_l __\

'_“W __J_’_ :__ nw L _

_

‘\

k.

J3?. _

__ ___f__AMm‘Yy‘ __:___A_

/k

xiégaia \gh&\&_ V

\ __ _P

,_‘_‘“’YW“_‘ ____

\I\

R‘

5/__2 %_' ___'_

“Ax 43 L‘

>“%)C5\$~___j 71$.‘ >_>

_“_W_____ ')v__/I/“r ‘_,;_v Jn_W_ ’v_ ___‘

'_

A: ‘A k__

__’_ O_ _‘

i £g gt K55 _ _

Q

3

hW

_\\mH¥_H

H_> I‘

___“in“mm"Mia§w_w“"M_hD__N__m_“_U;

l4 eldste skriftlige kilde om dalen omhandler denne gérden. I biskop Eysteins jordebok fra r 1400 - den sékalte Rade Bok - stir det bl.a.:

"I 1395 bygslet biskop Eystein bod prestegérden i Maridalen til Ogmund pd Grefsen for livstid, p51 de vilkér at han skal gjcare ny stue pé de gamle laftesteinene, slik at forstuen skal vwre 5 alen bred og med innkove og ram (dvs. loft) over. Han skal videre gjnre to buer, to lraegolv og en léve i mellom og et es. Han skal ha sé meget som prestebolet eier av rydningen i skogen (Rudstaden), avgiftsfritt i 6 ér, 0g siden skal han betale en are penger av det hvert ér, sélenge han lever. Men selve prestegérden skal han ha avgiftsfritt $5 lenge han lever, mot 5 holde husene vedlike etter 51 ha bygget dem."

Dokumentets riktighet blir bekreftet av tre prester; sire Peter, sira Olav 0g sire Arvid 0g re bemder fra girder som helt Opp til vre dager har vaen av de stnrste i Akerbygda; Jon p2°1 Linderen, Guttorm pé Aker, Clemens psi Ullevéil og Tore pé Sogn, og til sist "ere gode menn".

Greveveien Langt tilbake i middelalderen gikk den gamle pilegrimsveien mellom Oslo og Nidaros gjennom Maridalen, 0g St. Margaretha-kirken var arste stopp veien. Senere gikk den vanlige handelsveien mellom Hadeland 0g Oslo gjennom Maridalen.

pi

15

Peder Ankers svigersszann, grev Herman Wedel, bygget Ankerveien fra Maridalshammeren til Hakedals Verk.

Den ble bygget litt etter 1800, 0g anlegget kostet 8000 spesidaler. Greveveien var i mange r en hovedadkomst til Kristiania for brandene fra Hadeland og Hakedalen.

Veiavgiften var 14 skilling pr. lass. Veien gjorde Ankers 0g Wedels skoger lcttere tilgjengelige enn noen andre skogsdistrikter i landet 0g épnet for frarste gang det Qrstlige Nordmarka for litt starre alminnelig trakk.

Ankerveien kan vi dag fsalge fra Vettakollen over Sognsvann til Hammeren. Etter at stangjernshammeren ble nedlagt i 1874 har veien hatt sin starste betydning for skogbruket, men né er den ikke i bmk lenger.

Greveveien er forsvunnet mellom Hammeren og Heinefoten ved Maridalen skole. Fra Hanefoten er den fullt kjarbar forbi Kallerud og kapellet, 0g videre gjennom tunet pé Nes gérd og ned i Nesbukta. Der tar den opp Verkensbakken til Brenners. Herfra gikk veien diagonalt over jordet mot nordest, men den er desverre plmyet opp her. Fra den andre siden av jordet gér den i en sving som en sti ned til brua over Dausj saelva 0g opp til Berntsberg pé estsiden. Derfra er den i gj en kjrarbar opp til Sanderberget og nordover forbi Sandermosen, Bomstua, Snippen og Movatn og over Qrrske til Hakedal.

I de ferste 50-60 éirene var Greveveien for det meste en vei for malm- og ruj ernskjrarerne. Da masovnene sloknet og hammerene stanset tok plankekjareme over Greveveien med trelast fra Hakedal

til Brekke. Omkring

_m ___ _l

IE It Q Mmmpzmmm

___n_m_ __ ___ _® __w __“_ __"___ __A

_ '_ F; _

_i ‘J;__ __

__v____m__ ______“%_

___v_______“___“__,“M“__J“__”__M?n_“__”___m>__"u__m“_“_____“?___“_

_‘A

_”__"“___“__W_

_m_______”__#_______“_$m_“_“_“___““_“,m__§“"m:_“_“_h___?

,_ __' _ _= 2 _V“?

_“_'______ ____ _“_?m____ ____ _ _____F___ -_“_n___E=_D__ ______v _.___ :__ ____ _:__-_

__”

W_“_'__-6% M___3_"__“r _é__ _“_”_“_w_ _______~ m_:___v_w_ Jm“_m_______~_“ :__

__ __

_“_%mwmm__mg

E1

W_%_Mwu“__§_E__§_““W

gW__m%___gmxiImMn“_mmm_m_m___g_____5%_“m_m_%mMWm“MmW%MmM“mg?”

______M_ __m"______?“__m_“u _____“___ _____mm_?>_____§ _________w_~___”_m__“_

_ __\ __ __ _" cg" A ____

if‘

_é_n_\$__““__"_§_“__g :_"____M_Mm_m§__n“_§%$£m__”_: ____?_k___?

+

__ '_U__ __"_ __‘ "_ E3 ___"_ 0’ __:U_ its _£_ ‘MW‘ ‘_ _ I

3; 5 5 Q _ 1;_ r7}; __ 3?

3; J,\ W3::

_:__"nV__1__

u>_$_‘J>U____w_V_‘dv _

_1J_)Er ____; ___¢;____ V__ _ ,_, wM\§g ___ ___>_ _

_w_(___A V_ _‘ __ _:VJJ_“ ‘J3; _‘ _

___wM A‘__nLmw_J W v_J___ Nv4

_____§__w_mv_g__%wH__

L__ j_wW§m

(_E_>H“_H___H&_A>m~H_‘mNkM _%w__§MM?_i2%__“::__U___

L

‘W

m;_~§h UN __

___‘___ Lgxvi MW“ KN J_ N “UK A

j“\\a_H_'_ w_L‘_%“, Mm 1K\_% M"W‘

5% Hg Jim pa mg)‘: Q H‘ w\ N in by E $3 iv‘ !) ifT1 )V \“ _ ‘bv WW 1]My

%MW_H%%Wm%//j________§ )N /V I l

I _‘

1"/5” ‘__ V /Y‘

HF fwd g ,%\M Q: Lf/VI”_(_ JJQW H‘ ‘VW X”, /L,V_ I5 d_ k

mi///X/kw Q ll Uk

)&v;_‘_J__wV > _’J__ _Y~ V__w"__ _ IV

'kQ_g§> WW“ £7 p

bi

@‘_W__KU‘W_u v_M____Vmd_M1

3% $3,: “N? av lg ¢

__%JV?f H_4

T\

“_;__1 A?‘ ____ __ _

‘__ QM2%

__%w_'_L__ WY ILv_(_u_ _'_> __\

‘Y _

_

_ VW

_ ___Hd_n%_”&_A:QHW_NM >

xv)

P; 5% \J\¥\':_¢f|_“

:I\__q _‘

G ‘A W V

$1)”, _;>_ kmif _1

$§6“kMP_ gm

/_,

J) V NV ‘

y

‘J _

V

_

I

17

1900 ble det slutt pé plankekjeringen. Men sé ble Greveveien anleggsvei under byggingen av Gj Qvikbanen og delvis ombygd, saarlig ved Snippen. Da banen ble épnet ble det igjen stilt pé veien. Men sé ble det liv og rare pi Greveveien da dammen ved Qrrske og drikkevannstunnelen til Almedalen ble bygget. Nye ombygginger var nedvendig, smrlig i Almedalen. Senere har Greveveien vaert brukt som skogsbilveg, en mest som turvei. Et morsomt trekk ved veien er de gamle milestolpene som det enné er bevart noen av.

Kallerud

Vi alger Greveveien til Kallerud. Kallerud ligger nord for Kirkeby-gérdene og kloss ved den gamle Greveveien.

Sansynligvis ble Kallerud skilt ut som husmannsplass under Kirkeby en gang i forrige éirhundre. Stua péi Kallerud er gammel, men den er senere péibygget og modernisert. Opprinnelig var det bakerovn i stua her.

Liven péi Kallerud er ikke mer enn tyve r gammel.

Navnet Kallerud vet vi ikke opprimielsen av. Kanskje bodde det en gang en som het Karl eller Kalle her? I biskop Eysteins J ordebok fra r 1400 er det under prestegérden i Maridalen nevnt en plass ved navn Rudstaen, som vi ellers ikke vet noen ting om. Kan Kallerud ligge pé den gamle Rudstaens grumi.

Etter Kallerud passerer vi Maridalen kapell som er innviet 1. mai 1900, kapellet ble restaurert i 1958.

18

Qdcgarden Srar mist for Maridalen kapell ligger Gdegarden. Garden het opprinelig Tramte, men dette navnet synes 5 ha gatt av bmk i dalen i dag. Muligens har dette forbindelse med at man har villet unnga forveksling med plassen Tramte bak Mellomkollen nord for Maridalen. Da ma navneendring ha skjedd i lepet av de siste hundre ar, ikke som en plutselig forandring men som en overgang til det nye

navn.

Mye tyder pa at grunnene til navneforandringen ligger mye lenger tilbake og i safall kan det som har skjedd med gardsnavnet fortelle oss mye om gardens historie.

Garden er en av de aller eldste i dalen. Navnet Tsamte er avledet av tuptir som betyr tomtene eller tuftene. Det tyder pa at garden ble reist pa et sted hvor det var merker etter en tidligere boplass. Nar vi sa vet at garden eksisterte under navnet Tramte allerede fer Svartedauen i 1350 skj Qsnner vi at garden har en anselig alder. Tamte kan altsĂŠi ha vaert ryddet, forlatt 0g ryddet igj en allerede far 1350. I likhet med nesten samtlige av gardene i dalen blir Termte lagt Qde av Svartedauen og da den sa gjenoppstar er det nettopp som en rzidegard.

Nes

Videre langs Greveveien ligger Nes gard. Nes grd, en av de starste og vakreste og samtidig eldste gardene i Maridalen, liggcr ved Greveveien Qst for Maridalen

_ 3 'H

i "___ __>V

_:__ _u

__"_m_mm__"_____mm___"__“_m%_w_

mm___m"“_qim____m__m®_im§__E_m___i_i__?__m__€mM__Q_TA _m“____im_mM_mH_“éi___m

_

_______ ______ m______ ______"m_" ____W_ _ ____

:0

‘___ __=__ _V___ __ __L________

'_A_d_____ y___,_____“__________ ___:_“___ _i _I_ m_“__u_______“ ___________ ’____ __ i_%%w~_§___m_%_n“m*i§_ __________"_____V_ _n_q_________“___________gt}

3 7f IV T£2 ;_A_

_%_m“___“_m_J“»___"__&_w”m__m_“$

____h"__‘_“_§__._“_”_mF?___\_______J§__1?____n%__‘_~§____V_‘i

“KT; Z__

_:_:___;__::__§ _i_/W___:__Z2_ :_:_2______;_ _v______i_L“_ H__

M___§_ ___;_; __

:_*;_l__*_____€ ___:_T:N___;€__ ;;*______W/ ____~_:__‘ _A_;__

_W_ll§_ii"_ “W_A___:__’ ___E’_T_§:

wl__/____’v_i_’__\l___:__Wg_}

__ u_ 0 ___ W_ _( __ L“ n

i5Z _ ifT , _’__ _

_,A

it

LN; ;Uh _§ W Ijg{Ir

“_ A' '__

_bp&__ _L__ ____’____ U5WVv_N1_' _P?

__ V

_‘KK TI’

J:5 7\_"'_ __ _

H N ‘_ K ___> _

\|__ ___ _ ,.0_‘ ~

‘W _ H_

"¢J_)____

_l F \

C

ql‘ fq; uh \_‘_ __ V,

___’___M_ __ _

__A“?_" _> __ I

vi J_“ __ N

L _W;A__ \ 5

UH_w/4.“ m__v__h__w _

_“ __ _

waif‘, _>","‘,",’ 3?: ___ W

‘UR ’_ _,

v%____“__ laage

t

"I“? _ ____

2_vZ3‘ _W___ II

_“W _____ __

u

_‘ mz

Z \__I

Y_

‘

_ _ _ ___

AW

_ __

>Emm> _$w_O_

_'__m“m___“v____“__h

_____ __“H___ ___

:2 ‘£1 .W _ 7__ _

YE‘ _m __

_

____ ‘___ _-:___ _

20

kapell. Gardsnavnet er et naturnavn, etter neset ut i Maridalsvannet, 0g naturnavn er som kj ent den aller eldste stedsnavngruppen vi har. Nar vi sa pa begge sider av Nes gard har vin navn, Skj erven mot vest og Sander mot est, og vi samtidig vet at vin-gardene er fra far r 800 e.Kr., sa blir Nes en svaz gammel gard. Den gamle beretning om kongegraven pa Nes, med den ne restammede ek som fremdeles mver i bakken ned mot V8.I11"1€'[, tyder ogséi pa en svzert gammel bosetning. Garden nevnes allerede i middelalderen. I fzlge biskop Eysteins Jordebok fra at 1400, eide Domkapitlet i Oslo (Sikeland praebende) 2 haefsaeldesbol i Nes. (Gamle eiendomsforhold ble beregnet ut fra en rekke stedsegne verdienheter, red. anm.) Garden ble lagt Qid av Svartedauen og pa 1400 tallet synes den 51 ha ligget under Sandaker og ha tilhart Erkepresten i Oslo.

Allerede pa dette tidspunktet synes garden £1 ha vaert delt i to bruk. I jordeboken over geistlig jordegode i 1574 er Akers prestebol oppfsan som eier av en liten del av Nes; denne del benevnes i 1617 som "Nes Qdegaard". Gardens starste del synes imidlertid 51 ha vzert i privat eie sarmsynligvis helt fra middelalderen.

Garden har to hovedbygninger og den minste mot Qxst, er visstnok ogsa den eldste, fra slutten av 1700 tallet. Den strarste hovedbygningen er imidlenid rent bygningshistorisk den mest interessante. Den har en vakker have mot syd, med utsikt over Maridalsvannet.

Nordsiden vender mot tunet. De eldste detalj er i bygningen I11'1€I‘ vi som darer med bukkehornsbeslag i

21

annen etasje. Selv om disse detalj er kan tyde pa enda heyere alder vil ikke bygningshistorikeren Arno Berg datere bygningen lenger tilbake enn til ca. 1850. Det vil si at den sansynligvis ble bygget av Christian Olesran, som overtok garden etter sin far i 1835.

Arno Berg mener at bygningen var den mest interessante i sveitserstil i Aker inntil den i begynnelsen av 1950 arene ble ribbet for en del av sitt fasadeutstyr, vindusomramminger osv. Noe er fremdeles bevart, som den apne, elegante sval utenfor hovedinngangen og de krage bukker under det utskytende tak pa gavlene.

Bygningen har morsomt utstyite frontespicer bade mot tunet og haven. Det er liggende panel pa forvandring og staende i gavlene. Deter svaert synd at det gamle utstyr 0g det gamle enkupete tegltak ikke er blitt beholdt. Da Nes lwrte til Nordmarkens gods i forrige arhundre, var det lranningskontor i denne bygningen. Mange mener videre at det var her pa Nes Henrik Wergeland skrev verslinj en "Kom til den fagre Maridal". Visstnok satt han da i kvistvaerelset i annen etasje ut mot Maridalsvannet. Hvis dette er riktig, ma bygningen vaere adskillig eldre enn fra 1850. Stabburet pa Nes er gammelt, men laven med es er forholdsvis nytt.

Brenners Frarste plass er Brenners. Brenners er egentlig et

yrkesnavn og plassen het opprinnelig Teglbrennerstua.

Innerst i Nesbukta la det nemlig et teglverk i forrige arhundre, men det ma vaere nedlagt far arhundreskiftt. Vi

EEW

__“

?“_"_ E __'____“ _ _

‘_____ __ ___ ____

“__“___“_h_K__‘_m___2__“____

___ _

?__ ____

_____H_m__“_______¢_______“ ____g___ ________‘____ A

_

__m_“__?_m___w______a____Rm“___m_m__“_m__“_m__m“ IN_u“_“"__%_m__“m____%_"__MinsM“__%“m__”_m_mw__mmmn1

\__ _w__ v_A __ ___ V _ _“_____ ‘_“_‘_______m_

_§__ >_ __

Em"mum?gHm$1___WMymm_%§“mwww_muE_ M%_____mm_%__““_____“_%____w____§“m__mm

"__“_________ _____ ____k_"_““H__ _"__“"___*___"______m_ __“_“_“__ '__:_ ____ _

m"T__:_______“__"__w___E________“__“_“§__

___ _“

E____‘5___’_______=u__§_m___“________

__;__ <__" _______~_ __

;____T__'_‘_.__>','_+i_____________W _

f:__ _

;;__j\__

__;Q35%%g%1$__M:_W_£2

_:i__:___E;_ "_w;é5 i __

1 I 1_n

>__F____:_W__l\?“_m_\_U____3 __

ii _ I

_ _

‘

__

____V _ _

NJ WAN l‘ZW

__L

I

Z

~L_g_F;__;____; _V_’

‘M

_N’_>K__w’>!§( H ___ “V NL____A_ A A

if 3 :

__

:7 i 1\‘EX ‘‘

M5: __ _ __

\_H__ __ _ _V \_ \U’u_ Y m_?

‘AW |_ _‘E_ w__V_Ui_‘p_\_ kwunm __ _ _V

“J k“\\__M\‘“\‘“‘‘\\‘‘\“_‘ ‘:__ L_

V!\~‘\_‘F __ V__ ____

‘EX4 _

““§s‘ -51 \\_\\

_m&€_ %_ \_W_ _%_ ’_ \‘~\““_\‘“‘\‘=\\\\\

“‘\“““\““\w\§_\N““““_““““_M“\\m“\§\

_,_ 1%‘ _

~\\“\‘*“\““““|WmR‘\ _ ‘

_1_ yI 3‘g‘Md in 3}!

F 1 E T ______ 'V__ ___\_

“F4 _,<__A“*

___ __ ggf? _r __ l_

at*_ a__I

V_ __V __

__’_

\‘ i

V“

E

___w , __

_m_______i _

x___ sari S__Q E T A H 5v __ J) _l Wm; Q; A b) 9‘ J ___A H __$“___ __ __

__~_

__©3_%_'_m_?w_%__m__w> £___T____ 4

y_r‘_" :_ __ ___ _

"__‘____,_ ‘_\___W_

__

\p§,%_‘_Y_{ ?_'___ _w,__,__ _ C

1A

¥’L____ ,V“% __7

Lu; A‘

\___ _______ ___V __ 3'___ __ ________

“NH

v$¥wW?_hw

_

_2

HH1 _l

__ y’

_Q

23

kan enna rme restene av det som ma ha vwrt grunnmuren til den store teglovnen, men ellers er tuftene fra teglverket nesten helt gjengrodd. Bare store mengder smabiter av tegl i vammkanten vitner om tidligere industri pa dette sted.

Teglstein av forskjellig slag er forresten brukt som fyllmasse i mange gardsveier rundt i dalen, og vi kjenner lett igjen den rade fargen. Pa mange hustak rundt i dalen ligger fremdeles takstein laget pa Nes teglverk og dâ&#x201A;ŹI11â&#x20AC;&#x2122;16 takstein er merket med en N pa undersiden. Leira til teglverket ble gravet ut i ere hull pa jordene omkring. Et annet mirme om teglverket er navnet pa bakkekneika fra Nesbukta opp mot Brenners, som enna idag heter Verkensbakken. En havnehage her heter fremdeles Verkenshagen.

Pa Brenners bodde altsa teglbrermeren pa verket, han som

hadde ansvaret for teglovnen. Den siste teglbrenneren var bestefar til den navaerende oppsitter pa Brenners. Stua pa Brenners har akkurat den samme grunnplan som Bakken, nemlig stue kjmkken og kammers. Huset ble bygget en gang i forrige arhundre. da teglverket ble nedlagt, kk husmannsplassen pa Brenners ogsa arbeidsplikt pa Sander i slatten, selv om plassen egentlig heme til Nes. I dag er plassen enestaende pa grunn av s-en i navnet som er blitt hengende igj en etter at Teglbremierstua ble forkortet til Brenners.

Sittpa Sittpa ligger est for Vestby. I husmarmsregisteret fra 1771 er husmannsplassen "Sittpaa" nevnt under Nes Gard. Stua

24 pé Sittpé er bygget pé en helt annen méte enn de andre plassene i Neskroken, og kjernen i denne stua mé vare svazrt gammel. Temmerets dimensj oner og byggeméten tyder i denne retning. P5 Sittpé er det ogsé et gammelt stabbur, hvor takets maneretning gér pé tvers av det

vanlige.

Hvor har

dette stedet féitt det merkelige navnet Sittpé fra? Den gamle vinterveien fra Kristiania til Nordmarka 0g Hadeland gikk forbi her og over D21llSj(5€l1 og opp Movannsbekken. Enten karene kom fra byen med lass eller var péi vei til byen med lass, hadde de en lang slak bakke opp fra enten Maridalsvannet eller DE1L1SjG€1"1. Men her ved Sittpé kunne de sette seg péi lasset igjen, 0g derav kommer husmannsplassens navn. Navnet er forravrig ikke enestéende for vi har det samme navnet mellom Hadeland séi

og Toten ved toppen av en lang, seig bakke.

Like nord for Sittpé ligger Neskrokens eget vannreservoar, hvortil vannet pumpes opp fra Dausjeen.

Nordby 0g Viirnhus

Vi felgcr Greveveien innover Neskroken helt inn til Nordby 0g Vérnhus. Deretter felges den gamle stien til Maridalen Velhus i Maridalsveien.

Nordby og Vémhus er cle to nordligste husmamisplassene i Neskroken, Maridalens virkelige perle. Maken til idyll skal en lete lenge etter. Vi tar en smal kjerrevei nordover fra Sittpéi. Veien gér noen hundre meter gjennom skog slik at vi feler oss langt utenfor allfarvei nér vi kommer til

3 ET

_;g?i:€:£€§§%j_%:OTJ»_?N >wA1o2”H€§§%%:m”w“f&?$%€w%§=$wwmx§£E&%:§rm%%£%:E%wmw£3m%w=

i

g ‘ N

Kl‘ “El._\‘_2‘i

:III,‘ ,_3_ 5| VJII IRS _'__"_; Vlujy F‘ u‘ K“ L, _‘N ,_ “NW ) “vJv_H__ |_‘h__H"_\“__\___yv __' \_J___\ __'n_ :1J

'__’_J __H

PJJWIJ \‘_nN_/__l~/My

~‘~‘-§\‘§§s‘\-§g§_J)anr'h_hh_M__

$_m‘u,vh

‘~Nm““§__$“““__““a““_a\N‘__““““ “w:_W_4_“W\

Q t

_%__ ~§“$i_\ “ha _r__v_§w

4RAH,‘ an §‘\‘ \I

_‘\J_"Iv4 _%_‘A_"__“' F____1_”‘ I_____¥'_w_'¢\| Y,“

A

‘N? '____*_ “$6 “MM ha‘ (__ A‘ A__M,NJ£_

‘_Hr‘>_NWu\\‘k_\wM%\

‘

7__J;_'__» __ 1} _

3;” ‘N J? W3‘ f\> “

_‘JWH>mw“§m$, M¢_h_47_:

\\H$“$"\q_‘H_"w‘H@_J_$i :_‘_‘NW\F‘MumUMw

_’ _M ‘_E_“‘ ’J$__’J "__ N

an J“M

‘Mg )__ E5 “M? v_ H_ _> I'I

Z DI a

nW_\V”J°'V _V___M>_,>h;__ __V__"_ P___\__' _____‘_

__ m_U_ H$__‘,_“v1H) _Il,_‘ H‘ >€“\ Q __>__ K___ )_____ ~_‘

W‘ {Wyv;

___@_‘_| W_m_i_g€____,__! _L_1u’

wmwg _§_%wr_“_m ‘q_H_“_H_ N_ ww‘ “W W‘ A1 N \_k _¢ ,1 3 _ ‘W’: L‘ I_‘ __'®'rH_% _? __m_R__ Q1

I

_>J_"¥_ ___v:_ __p___)_

__?__’Hv_H>‘_,‘ _‘_£

'Wl____Hvm*"%\‘h__Hv >_ _

’_ 3

7_Ir_h_H_'_" _H__v_A_ \_‘_“m%r__‘ |_’MA"_p_d_H_|>LA _

_‘HvA_/_v___;v_“__v‘H4_Hv__V_T

/’

I

é’ ‘I? 1'‘ q§___. n“ x‘ _I\’> u_IA {I \_'1_‘ ‘nI‘ é_

£5A \

_>4_\__"_4 V

__w__y__H\ ____ __ __ _T_H__£“M_>___,M3

V/H__ \v\__,M'_:_ V

v“v_\_‘>_%_ _,_

_,_

iv

TV kg S, ‘”_ t

_H\|__J _A

m”mmm|_3V\i“__hn

hr“I_ __ _

W 0 W __v _r_ _____ __,

_§__' ___ 1’ _

‘L

\____

rP_’_ i>

5_‘ W V _

_

___%

_§§§

__’r_’___“_in_v_§_"m___m__umm__“"_“:2_imu_m_mm_%_“?”E_m§_umWEE_m__wg______“mwm£m__m“m_“mmmm__E A

%k§§_Li€;%€§§?f?_Er:?PéF;g

I’

___n_“____"?'"_____W_<m“_"_n_"‘__W_wwm‘_____mm____"m V

A‘

_'%_______ ‘“___

2f ‘__ W, __

_

_m_m“_____

_ _»/

___A___“__%:i_%§£__M __

___ ___§ i_;__§ W,_ A5

$?_§§€%g%§__% _W__;_____§__,

26

Nordby og Varnhus oppe ved Dausj zen. Kj erreveien er lite egnet for biler 0g kun ved barfrost eller terrvmr om sommeren kan man oppleve 5 se biler her oppe. Veien blir heller ikke brnytet om vinteren. Bilismens ulemper har derfor folk sluppet og det er kanskje nettopp dette som har gjort at idyllen ikke er blitt Qidelagt. Pa Nordby og Vérnhus er ingen stravete bilspor, men gressbevokste tun hvor kun fotstier mellom husene lager striper i det grsarme.

Rundt de to plassene ligger pene grnnne jorder.

Pa grurm av mangelen pa bilvei drar ikke folket her oppe mot syd over Sittpé nar de skal til byen. Nei, de vandrer heller et kvarter pa skogsti mot vest gjennom Haugennarka til bussholdeplassen ved Vellet pa Maridalsveien. Om vinteren brukes ski eller truger eller man V&SS€I' 1 SIIQEII.

Avstanden mellom Nordby og Varnhus er ikke mer erm 40-50 meter, med Nordby mot vest 0g Véimhus mot est.

Pa begge steder rmer vi en lavebygning og en stuebygning. Stuebygningene er fra midt i forrige arhundre og er vel verdt titte naermere pa. Best bevart er den pé Nordby. Det er den vanlige sekslaftede typen med stue, kammers og kjakken og med stoft bislag pa vestgavlen utenfor kjerkkenet. Her synlige takbj elker i rommene. De gamle velplasserte vinduene er bevaite, men med nye rammer. Veggene har vekselpanel utvendig. Det er svaert lavt under taket i stua pa Nordby. Oppsitteren forklarer det med at Nordby visstnok var den siste plassen som ble bygget av de seks plassene i Neskroken. Man slapp kanskje opp for byggematerialer zsr stua hadde fétt full hrayde og dermed matte det bli lavt under taket. :31

27

KULTURLANDSKAPETS HISTORIE FRAM TIL ARHUNDRESKIFTET -

Lise Qkland, utdrag av hovedoppgave ved NLH

For fé satt Maridalens kulturlandskap i et historisk perspektiv er det niadvendig 5 kjenne til hvordan landskapet har utviklet seg gjennom tidene. Forut for dagens kulturlandskap ligger en lang utvikling. Det opprimlelige naturlandskapet ble gjemom menneskenes virksomhet gradvis forandret til et kulturlandskap.

Kj ennskap til denne utviklingen vil i stor grad kunne belyse ere trekk ved dagens landskap.

51

Fra et landskapsmessig synspunkt er det imidlertid sparsomt med opplysninger fra selve Maridalen.

Utviklingen var her samrsynligvis i tréd med utviklingen i resten av Oslo-omréidet, 0g derfor presenteres en del generelle utvilclingstrekk i tillegg til spesielle trekk i Maridalen.

Funn tyder p51 at Maridalen har vaert bebodd siden yngre steinalder, fra ca. r 4000 f.l<r. P5 Vaggestein 0g Skar er det gjort furm som tyder péi at det her har vaert et fabrikksentrum for de grianne groruditt-Qaksene. P51 dennc tiden var Oslo omrédet ll’111€ i en sékalt hesyvarmetid med varmt 0g fuktig veer, og or, alm 0g lind var de dominerende treslagene.

Klimaet ble etterhvert tmrere. Eik 0g ask vant stadig starre innpass, 0g det utviklet seg en rik

3

SI m

_LE[|g_o;

J” 2%?

___S__ ________§____j__‘ __:___v

____ 1__m_ w _H_‘_ as

_“q_____w_m_mM______ _w“____}___nm_m

w

Egééiggii§€%&i§%5%§%%%?§i§%§%§§%%%%§£

_

_Wmmmmm_“_wm_m___awn“%mmm_mm__WmM"_mm___"__§%__M

§?a$#€r;Y%}€E¢25%£+§i?j%£_§iE;?iEk€%i}{L

F ge

iugwmmm_%_m_Mgm“Mym__m_mmm_mm___§_mm_%_w%mm_“

_3_ _ $ _= _e __ __ _____ =__ ______

__£_______?____4_____

2gé§%;?§%%§€§§%gig§g%%§§%g%§€§%§§?E§%%%

__”___"________%_ §__“___M

‘Q W: __ Z_F

V___“%____““'_k_m___v_ ____w‘_w_________"__m___“m_________m

__‘_

‘&____“__‘__‘_‘ir____‘ __e______v I _

____z___ ___ _ _

_______”__m ________"_i__“¢__ v___%____€_'“_]_

i

;é i

W

Z”;T;_W_W€fH_

;M_H: __: _»_ _ W 2 __ :7 :_; 1_;_:__:_ __;:

1;”___tW_N_;_,_,_W7ifi_:_€_::lm”‘_u:W:_;i_ii“_€W:n W‘:Ifw“_‘1“_§__‘_:_“____{ ___M_?_“_e__mi=“_“__~___,TA;E

h5_"_ %__:

J_______; _mn_d€

_U__§__fn_T_/i___A:_::”j_£____W_N____JT12W_JW__i_T_€T7:2:

__ __,_l_ I/_____ ”>_Tw:W_:_ :’_;,__; ;_,__,__’ __/_______d_::;:J:_ H_f__,_:__ :_i__;__:__

j

%_:__ E___ ,___v_W;____ _‘_% ___________

______v_"__;lv__V_____ _:;:>__H“_____j_ ;_____€___;___qM_ _‘;W__\_w::___»_£_W___i:

__j :____p? _?£___n ____;? _:___ 1;__;_ __

7k6_,_‘__h____;_“»:___> __,__ __w___?;___ h_<vH‘I“_1_M”J~MM(W2:2

itJ_Z‘NH )€_ EV mg: 1": 7if“i{cg " _1“‘i::w T

_

7

11/

11‘‘I ‘kI!

__<<_ ZZ 3 ___UA_

“_N_r_H _

f

_/_ "v 5>_;_ _Q ,3?

W

'§§*_a‘a‘_3J

Q __L _‘_~___ ‘ _ _w‘T_U_ ‘1Y‘1pg_ ‘_&_/_’ __§__ >

gr \

K“? $_ \__\\ >\_ \\ _‘ W

\_\\_\\____\_>_ >K

s

I H_>

_ _M_:__§m““_" A___\\_\_\ \\\\___“_\_\\\§§_W_§ \_\\LA\\\§\\i\i_$X“>____§“gum; ___‘___M__m_E_>_">

E Z _

_’

V_

__>__n

_

A

'

29

eikeblandingsskog. De eldste navn i Maridalen skriver seg fra den perioden, naermere bestemt fra rundt ar 2000 f.kr., ved overgangen til bronsealderen. Dette er de usammensatte rene naturnavn, f.eks. Brekke, Hauger, Turter, Skar og Nes. Generelt for hele Oslo-omradet var pa clenne tiden at de zsrste boplassene ble ryddet, 0 g omformingen av landskapet startet for fullt med ekspansj on i jordbruket.

Pollenanalyser og trekullrester tyder pa at store deler av Oslo-omradet pa denne tiden var preget av jordbrukskulturer. Disse var ferst basert pa husdyrhold, deretter pa svedj ebruk med korndyrking. Den utpinte marka ble lagt ut til beite. Landskapet ble etter hvert preget av jordbrukskulturen med svedjing, beitemark 0g gjengroing. Etter hvert utviklet svedjebruket seg til et primitivt akerbruk, 0g gjennom hele bronsealderen, fra at 1500-500 kr., var ĂŠikerbruket svmrt utbredt.

Omkring 500 f.Kr., ved inngangen til eldre jernalder, fant en kraftig klimaforverring sted. Granen rykket voldsomt frem, og Oslo-ornradet ble dekket av nesten sammenhengende granskog. Klimaet var kjsalig og fuktig.

Som falge av klimaforverringenble de farste "urgardene" dannet. Dette var ikke garder i egentlig forstand, men store topograske enheter. Noe senere ble de sakalte Vin-gardene ryddet. Skjerven og Sander (Sandvin) i Maridalen er representanter for disse.

Vin-gardene var de arste gardene som ble skilt ut fra urgardene, og de ligger ofte pa de beste jordbruksarealene.

Dette er tilfelle ogsa i Maridalen.

30

I Vikingetiden (yngre jernalder) frem til ar 1000 e.Kr. var det ikke noen nyrydding av betydning i Maridalen.

Grunnen til dette kan vaere de noe darligere jordbruksforhold her oppe i forhold til omradene nede ved fjorden.

Frarst

i middelalderen ble det ryddet nye garder i

Maridalen. Gardene med Rud-navn, de nye rydningsbrukene, ble sansynligvis mellom r 1050 0g Svartedauen i ar 1350. I Maridalen nnes re slike garder: Astarud (nord for Brekke), Rudstaden (ved Kirkeby), PQiSOI‘L1Cl (ser for Vaggestein) 0g Arnarud (ser for Kjelséis). Dalens gamle prestegérd, Kirkeby ved Margarethakirken er nok ogsa fra denne tiden. Rudgardene var ofte marginale enheter, ryddet pa smé jordstykker 0g slqinne, bakkete steder.

Etter Svartedauen ble 17 av dalens 18 girder liggende Qde. Bare Brekke, den sydligste garden, ble fortsatt drevet. Dalen ble sa liggende ede i minst 200 r, og ferst i lerpet av siste halvdel av 1500 tallet ble de farste gardene gjenryddet. Skjerven, Sander 0g Kirkeby var sannsynligvis de tre arste gardene som ble ryddet pa nytt.

Jordbrukslandskapet pa Qstlandet frem mot ar 1700 var i feilge Asheim (1972) et hiastingslandskap i primitivt stadium. Gardsdriften var desentralisert, og kulturlandskapet var preget av en naturlig mosaikk av vassdrag, myrer, fuktige bekkedaler, terre bakker og skrinne rabber.

tE

_“_ ___

_

zmkwmggmxmz o_"T_v_°_(:

_“__“_nm“__w__§“__r““___m

%m_“$“m“_M”_muw__“_mMu_mm_%__m“m__?__n_"_m_“Hm __________”E__$__m“_"b_”

_‘

“__"_ ____ ___ __ _*______ __;__ =_ _: _1_ ___w I__ ‘-j____

____m_M_““___“:_"m___ _____n‘m§___”______m__w_“_

€T___‘D_‘___ _

_

Q5: Q U

___$__“___“____%_§__§m__“_% atE“gmx?_§“_%_““$3

__*"_“‘___ __°QW‘__ ___ A_h_ ___‘___4 _

___:__"“_,_$%"%w“““__“_>__w5___m“__g?w__$““_“_m_€“____

:

‘

_w‘__“_“m___

i

_r _

IA vi‘? '"' ‘\L

_

__£__f“_ _‘_v:_4_m_ “V _

"__ Lw 5Qm_ ‘‘Km M“?

P“ _“ _“_“ my '_ _" __r L5 Y“ H

V

'WwMmiv"_"uH_LHn"__Hw_"“Wn‘_ V"_Wm_mH_"%__)H‘_M__“m_h¥_O_in“ __

'___a‘_

;>_“‘>__wA_““"m ‘___‘_mn_v_"m__“ "“I_"__.mh _

_-_H“U“m“%mm"__h"“h_A"mn___""““_m_v

_4

5_' J‘, éh ‘.ru‘U

‘ML __ A_ _____ _“ ‘uh: > __ _ _ ___|‘ __ _ I1ha“ _ _v _I .J~_:Jvv '_?___

‘W; Va“ 1‘? ‘_‘ _\ ‘E _T_ '‘T _ |‘*‘ :4 “_ ‘__ Z! \‘ A‘_,._ "__‘$\‘_ _A_ _d:|*_

$__vEM__i_\_,¢%%_nHw%H§Mm»v$¥_wmW_"__H‘mmvg_mm__vm€mt§Ww_‘_ _“_~W0I”Mm_E@"K’1w"H_mW(H_mMuEE_¢Hm”wnwqévi"€__“"“__£m__hm"_w_m€P_?‘gmE€w_

;m—m“_?~“"_v_¢T"m“_“ M_mwG'__A_MWw n__v_3I"vfM“__vu_J",____‘v_h;_ gm‘,\n“_~“_w"vu‘u____H_ "_W';Hwh "_d"_'W_m_“_,_ww¥_"u‘hmw§~>$w_“W__¢_N"_;__Lm§u"_“_mmF"“g_ ‘___m"4“"_'w_'"_»hHH_M““hd"mWNF“m___"_“:"i__

M_‘m"___vmq1“‘w""‘___I_F _m"_r_____r_“%___£W;M?mN__w_>m_m_mhmm_:__M“w£____hv _”_gvnw‘Mm"_"'_““N\_ __"%______ \_"g__v__w‘_“ M_?H£H,_“§ NE‘_y%Av"i"“_\_"_mNifummH_g“UIv_w“)"Nr‘_m“_“"g_’_g___:

I gal

_,_*“___

__'__J_“1_G;“M?___m;_““v' ‘_‘mm_‘Z"__“w__uKw£M¥$_d"H ____wm‘__m__"_“v“_CV“_“w '““_'_’_"“__:_v_u”_L;_; _‘“_““_Mm_h_M___"__h‘__hHm““v“’"“>?I“"r”_‘"“MWNl"__“'_M"H“‘mr"wmmI§"

"__$_~ ___' ___%_§_§ ‘H____ ___"_ _h__ ‘L “)_‘___‘Mmp_|"__\“__u_"_‘_”\g_;_ ____"m_€J_‘_$""wm__w">

£_M__“_ __

_h_ h_ ___U ldfwn _h_ ‘H ____ I __ _H ~ __ _ "_ ‘_I _“H__é_‘| >“|__”>__ _A _

infJ‘n

__ __

“'_‘a_%H%““"ml\ __ _

___UIJ“gv_m¥_”X_wn“$>“NL,h"m%__ww___) >"m_,__"‘r_“h‘_l“__wm_U_

H’ >_ _k_ __ ___v‘ _UH_W H A_ W_v_Vn_H n” _ >_ _m_m1""' __

_‘M__“*_mw__‘“__‘AH>_ __

__ V’ _

w__i Y

M3?"‘i_v“?I___2%“__mM"m_wm_3“ Pi£_~“"_§_”m$'“?ME__m;__“Mrug“?_$E_U_u_ ‘____¢T_‘u_“_“_}?

xv

__ 5_ M_ _,_

Y

____w

32

Innmarka la i naerheten av bebyggelsen 0g bestod av akrer, apne enger, lavenger og havnehager. Akrene spilte en underordnet rolle. Her ble det dyrket korn og gransaker. Pa levenga som utgj orde mesteparten av l111'lITlE1Iâ&#x20AC;&#x2DC;l(8., ble det slatt hay og skaret lravkvister til vinterfor. Havnehagen hadde et mindre frodig utseende og et sterre innslag av stein og knauser.

0

Utmarka besto av ekstensivt utnyttede beiter, skoger, myrer 0g tilfeldig svedj emark. Beitetrykket ble regulert ved sommerbeite pa setre.

I Maridalen var husdyrbruk med fordyrking den viktigste driftsformen pa gardene.

Midt pa 1700 tallet utviklet husmannsvesenet seg i Maridalen. Denne eiendomsstrukturen preget etter hvert Maridalens jordbrukslandskap. De store gardene la pa den beste jordbruksmarka, og en rekke sma husmannsplasser kk fotfeste pa mer marginal mark hvor det var mulig a dyrke opp en akerlapp. De mange sma husmannsplassene ma ha satt et spesielt preg pa landskapsbildet.

Ar 1700-1850 forteller Asheim (1975)

at det primitive hestingslandskapet utviklet seg til et hrastingslandskap preget av rovdrift. Den frodige trevegetasj onen ble trengt tilbake. Kulturlandskapet besto i starre grad av uthogd skog, karrige skogsbeiter, hagemarkskog, det vil si skog med beitepreg, og strzsrre jorder. Akrene var utpinte, og lsavengene uthogd og lagt ut til beiteland eller aker.

Skogbruket var preget av ren rovhogst, ingenting ble gjort

33

for

51

eke tilveksten.

Til tross for den sterke utpiningen og rovdriften hadde landskapet fremdeles et preg som ga inspirasjon til det ville og trolske hos vére tidligste landskapsmalere. Det virket som ble stéende etter at alle brukbare traer over et visst minsteméil var tatt ut, var sméiskog, kratt, buskegraner, krokfuruer, tantraer og vindfall. Dette ga ofte et "villere" og mer romantisk inntrykk enn storskogen som siden vokste opp. Den skamhogde skogen kunne likne en haytliggende LlI‘QI"[ ellskog. Nettopp slike motiver var sveert populaere blant landskapsmalerne omkring midten av 1800-tallet.

At denne landskapsutviklingenfant sted ogséi i Maridalen forteller J .C. Dahls maleri "Maridalen" fra 1844. Dahl lot seg inspirere av landskapets "ville" 0g "utemmede" karakter, men skogen baerer tydelig preg av langvarig rovhogst uten Sl(jQiIS6l.

I zxrste halvdel av 1900-tallet kk landskapsbildet det "tradisj0nelle" preget som fremdeles er karekteristisk i Maridalen. Landskapet kk en ny frodighet - det var ikke lenger "vilt" 0g "utemmet". Akerarealene ble utvidet og samlet i sammensuatende jorder. Denne prosessen ble pébegynt ved utstrakt grafting pit 1800-tallet. Det ble utviklet et l'lQypI‘OClL1l(tlVt kulturlandskap med vekselbruk.

Vekselbruket var vanligste driftsform i Maridalen. Med jevne mellomrom ble ékeren lagt ut til eng, noe som skapte variasjon i landskapet. Rundt étrhundreskiftet skal

Jits :_

__> ___m: __ v___u _ ___________m___ §_:_"___“_h

PWkg%W%W§__m_Wm_%mwmMW“? _____‘ __ $%_;___

1m_

__ _ u :_____ ___"_

3.

_ _._

I__;M“r

“____~__ _€"____%_ F4_____>_

__"

__‘7__ ___v

__m§_“ 5',

_,_____Y >__7_ T

_

___4______1_“______‘

,_!

_%§hW MNUQ ’_/Q N§?

_______%_mW____H¢__u_

_

*____ ‘ ____j 7

:_______

»_

5;2_?“*___;___‘

M‘

£2)‘_

._‘“"__V

’ *E-E :1 H‘P __9“__:__;__ Y

_

_V__>“_§__‘__"__'_3

__

,__ __~_B ____h§_“_?__v_H'

"9?5_Hp {kl

_' _"‘_4 ’_

I

>_‘_“@_§_:_

lxwg

\Q 1I‘ 7 N.-_ Y“ mu‘ ‘N?

_Q _v AWWWM’

\

N_

_ A01 \_)g_

g T __

(J) __(

MJ_’w__ ‘W 7%

Hg g!

Li‘ Y _ ‘_

_>__;_:_;

M_;__

U"___ _ ’_M)_u"£“"__l_

‘

2 _g*5

__

‘

1 IL‘ \“_‘w_V€Y_\\_w_“pM'wv\

morbj ’ “_\‘“Nw“““\ _;_iE___£_mm_H‘_mmH_H_"__mm£

_

_hM? \\ Y i8 ‘e SEQ E‘ "__9“ _“_ ix: N uN) H f J’ “‘ta V

_J_ 1‘"1 _

__)""v __‘__#\_;_~ ‘H1

_‘A"")|‘"_"~N“__.‘“..v

xx; éuu }__"H§’

J

_“"“‘h__‘“€‘“M"“_n“h‘__n_(_'v_"_F

L?_v _' ‘__k"‘_?

“_\_m"£_"H

W_“__ _

\>$3

s5:I?)x: Mv‘_"W >__Mv%UHH>““_>M‘_ wmw “V"‘._'N“““ :_"_ >“H“

__

:‘_‘:_A

duwuwmlwnmm_£_‘“‘""i_M

WM j

ka

_

R&

_\(L%Q_f_8_ _Q%>£

H _j _ __

_ _%€€_§§v/rmju

M

_r_\_MH\\

8L m_JD%3 I ‘v

_____ _

if

Mwhwv in3%’. §£“w@NN

mg NW;

‘\\“\\“\ QR \\\\\\\

_¢_‘_"'h__4_

‘\\\\\‘\\“““N\S

.35

4\_k"~___'"U___"__-hT"_\$%"_A_

___

\‘““%‘_‘M_TC_%“_u VF“m_n__H"H""_Nh__wmHUM

\_]_ z_

ZFQQQ? \\\ Q €_ \“\\\\\§§A _ Y_M_Hvn“_U

>_

2

\

_l

_

V

I

_

'_f__§_ Q V" ‘_ __ I

I_' C 9%;V

rl;_‘_v___z_“’_

\_'J“_v) _€_A_m2_’“m _ _ vn__§”_‘_$_$H, é__W£“_ _ 0""mF_m"3_m

E; _ H>_ I

L

_\ \_

__

Tr_O__P

|D3MmwMwm_“%_

35

det ha vznft en dyrebestand i dalen péi over 100 hester 0g 3000 kuer. Sauer, geiter, gris og haner var almimielig overalt. Jordbruk, skogsdrift og melkelevering var den inntekten gérdbrukerne hadde.

Beiting og forhsasting foregikk for det meste pé fulldyrket mark. Fremdeles ble noe hay slétt pé gammel natureng, og beite i havnehager var fortsatt vanlig. Béde sléttenger og hagemarkskog var vesentlige innslag i Maridalens landskapsbilde.

Skogbruket ble omlagt fra ren hrzisting til ogsé 51 omfatte kulturtiltak. Bestandskogbruket med atehogst 0g bruk av store maskiner s10 gjemiom for fullt etter annen verdenskrig.

36

ETTER BRANNEN Geir Hofsaeth, hentet fra Nordberg rnenighetsblad 1993.

I ijor var mai og forsommeren varm 0 g tesrr. Faren for skogbrann over Qstlandet var overhengende. S51 plutselig den 26. juni steg det rayk opp inne i Maridalen. Det var begynt é brenne i Turter.2°1sen ovenfor Maridalen skolel I re dager pégikk slukkingen, far brannen var under kontroll. Men fzrst etter tre uker og sommerens f§Z11‘S'[6 regnvaer var skogbrannen helt slukket. Hvordan ser omrdet ut i dag - eft ér etter brannen?

Naturen er vant med branner, men vi moderne mennesker ser ofte meget bekymret pé denne og lignende omveltninger i naturen. Den nordiske naturen har siden siste istid gjennomlevd periodiske store skogbranner, ca. hven 200 r, sé biologisk sett var ikke Maridalsbrannen noe nyn. Det er skogsjef Ragnar Andreassen som sier dette.

Skadene, slik skogsjefen ser det, ble totale. Etter bramien, sier han, hadde vi to alternativer; enten serge for raskest mulig gjenvekst ved nyplanting, eller la omrédet ligge i ro. Vi valgte det siste altemativet. P5 denne méten har Maridalsbrannen blitt spesiell. Biologosk fakultet ved Universitetet i Oslo er kommet inn for fullt i et vitenskapelig prosj ekt.

Skogvesenet og Universitet har gétt sammen for se pé virkningene av skogbrannen. Maridalsbrannen, som :21

I

V My

E 5

%£QF_£'m_£€F

1 g%

MW‘[ ”;i_L_:_:i’_;

5

Q?3%w__W_H__¢5% ;M _% __m W HTJ

>___

_ gq_§ __________’J

_wy____W%___Mm_m

A%§_:M:W_%__ U1____#_W_ M W=__=_=_________=M %>

wk’ H

A______/VI“ ______________~_____ __________:_______~ _V

I_L_

__ __ _

H__m_mm‘H£__HV“__EQ_j$__\ V

mu

_____w_ “_WF____“M_W ,

__H3~ __‘___

N

_W___q?_$_m_*_§¥§\ A w__L\q__§___H_C__"MM’_Um_W¥_H&_Uh_‘wWH““Q‘

__ ___ _\ __

_“‘_“H___m|‘_w___"h__\_ _‘>__T____>_“h__|____@'__Mz__MTH_i€N“_'_

‘N; ___ H\ >\

__“‘ ,

Jv____

_\_m§_m‘_in“$P\\%R\H“~“>$“H“H”“_‘_J_L___‘\

I__

:H_M_§“__\_““__\L_“__UW“

I \

_

M3__:__ '

__

I>v,_ V4 __ ‘V

7h_E_¥ __L

‘V _V

gw@HH__mw_A,%_______;g_ j_kE 2

iiml \__‘ why; ‘___

L5:W?:___§%___ “____;_:_ _k_j_>‘_4ji ____H_J

_

>_

HiA_;_\__%___7__A ___r%___Z

My

__:W____a_H Nm___“__ v{_’___ ,_ > _ ‘ ____

L‘Vl_‘ _

E_______

_

‘VVJ , 1'/ll ‘1

‘E___>‘

_

___ I _/ /___

‘_ LRJ;

%£:_i__:w;_ _> A_ ;_’ _, ;__ 1 __ _

(

___

_

%

38

omfattet hele 375 dekar, er blitt unik.

Maridalsbrannen, fortsetter skogsj efen, var liten i nasjional sammenheng, men spesiell fordi den skjedde sa nmr bebyggelsen. Det spesielle er at forskere fra Universitetet her har fzrsteklasses tilgjengelighet og i tillegg kort avstand fra sin institusj on. Den vitenskapelige oppfalging av gjenvekst og "gjenoppliving" av naturen blir derfor rasj onell og effektiv. Ved Universitetet har Biologisk fakultet seks hovedfagstudenter som allerede er i full gang med undersekelser, forskning 0g analyser. Hele det brente omradet er i tillegg blitt fredet.

ble observert 1. august (i fjor), bare to uker etter at brannslokkingen var avsluttet. En skalsopp i full vekst ble da obsewert inne i brannfeltet. Senere er ospen, bringebaerbuskene 0g andre rotskuddvekster kommet i tur og orden. Allerede neste sommer kan det forventes rade 0g ne bringebmr.

De

fQIfS'[â&#x201A;Ź livstegn

Aske og trekull er gjizsdsel for skogen, og det interessante for forskerne er 5 undersrake hvorledes gjenveksten skj er i omradet. Noen steder har det ulmet langt nedover i jordlagene, mens brannen andre steder har fan raskt over.

Fra ere steder i brannomradet er det tatt jordprever for 51 se hvor utbrent jorda er og nne ut hvilket liv som har overlevet. Fra og sporer har irmebyggede overlevingsmekanismer, i tillegg til at steiner og ellsprekker har virket beskyttende mot ammene og den intense varmen.

39

Professor Leif Ryvarden ved Biologisk institutt har sammen med hovedfagstudentene merket og analysert brannomradet ved hj elp av Qkonomiske (f0t0)kart og undersekelser i brannomradet.

Det er ikke bare vekstene, forteller Ryvarden, men ogsa dyrelivet som inngar i forskiningsprosjektet. Maur, smakryp, gnagere og biller har alle overlevet eller yttet inn i det "nye" omradet. Den brente skogen er et spiskammer for mange ere enn de este turgaere kanskje tror.

I hundre ar, til ar 2092, har Universitetet fatt adgang til ÂŁ1 forvalte omradet som ble nedbrent. I tillegg til det vitenskapelige arbeidet er branntomtene ogsa tenkt benyttet til undervisning for bl.a. skoler i Oslo-omrĂŠidet. I tillegg er det gjennom deler av omrĂŠdet planlagt naturstier for publikum. Skogvesenet har i sommer gjort ferclig et oppslag til infonnasjon til publikum. Dette er na til godkjenning 0g ventes deretter satt opp i omradet hvor brannen oppsto - ved foten av stigningen til Turterasen fra Maridalen skole. I lcapet av hasten er det dessuten meningen at Biologisk fakultet skal skrive i Aftenposten om brannen i Maridalen, 0g spesielt om hva som har skj edd i omriidet i den etterfsalgende tiden.

Det er med andre 0rd sannhet i ordene; "av aske gror det

liv...".

E

gm igg _

_%D__lL211T;i€Vi_‘_i_€_LWdiJiliiizgu__

¢

'

‘ RH '\_

It

_______»‘

E 5n

1%“ “ANN ‘ K

'4_‘l/xi], _M__““WM“

Aw %_, I

H)“

_£

‘(L _\W_\_ “" _

____g____!‘ _ "_‘§3a__d_M_\,_

_€3"7,; Y .___Mé'/__i _h/_‘___ E‘____ _______ Q

5 ’

__T; A

1

$1 h’44 £’_ “““_g_u _ __ 1_ A

IfEl ht’\AI '

_________é______ _

I

__"/\/ I”/I_

/m"!W,'j‘~___$%mWq

l4""? \

Wwm%__M__€VHMw__w“W$”l’_,,,,

_:__

_“4D4?v'_| “m“_W”'w___Wu‘_|____mMm"%1'”“"JE" _”W____¢“_h§_>

‘AQ ‘Q, _>

__.__ ,>_v(_____ $_v_‘_‘__

I_L\__ ;_‘_"'v\" __ '_‘

._ _

hlw&__p__Pu__q_?___“*7‘_____

_

‘_H__N__£_ M‘_‘H_l__ ___“_‘vIh_'_U"a___v> ,____\_‘_"_(__.‘__ _v________‘ __°__

_{w_ .‘_""

‘:‘__ _4 __I__ _

_ ii“ U_ ____\

"‘__’___/>__H___ ____H\__vI.M‘_M‘.‘V‘V__‘Wr_'_V_.__')‘\ .__H___¢__'

9;,Iti é

“_‘_

__hu§__“__‘km__“_§_______‘_M’_‘_

h>___\_u:__A_>_“_hmA___'“\

E

"_‘_~““__“v_mvT“U__'_NW" Lw&_QM&__£__W“wuM"_H§“\___U“V

__“K kn.

_____ __~\\_3‘_ _ku“_ _> ___‘|_h_“_'__

\

H$"Wm_Whmv_w“w““uM““___vW&" q___“m_"_”“_M_\w_‘__W___u»"_M’__,_wW_“‘\

5" U___ \J? Um?” ._

W “_ F Hin

_‘“___ ‘___:>_““?_‘_______ _

J“W4 1? h_»

A_Akm"M_*y__J_>_

“V

_'_(g"A__':____‘__"h___ _V_““_}_!“I__>_‘_A'_V ___

“____W_u__“f__§mJ_£W_“

‘_

___"_ __ _\_____ ;__l______4"

__“‘v_._I__“_"m______"‘”"'H“_

A

L:H__‘Uf\“J‘3;m

uM__X__H|___4_"_U>_£W_“H“_J_‘ §)_m“’_Jv__““_“_\m

A

__b__’q__F“am?g“gagm_'H_M“Wm$ahvp\“_nt“‘_____

5

Mm 1% _‘

_wMM_'li”1__wn“

‘___.|§ _,_f_'h_‘u_$__ ___'__u“__

‘

__“_’____'\“\\___M_v_w“'_

$_wM §_'£___

'_ J7_“

9", g_“ ‘Ivy’ ‘ Z“ Q / Am __ K

_"\__'_\_"':I_V "___v_‘_?_V__ '_~__‘__:_‘____‘__u__ __t__\___\

‘__'A_\_: > ___‘__v

_____ ‘__: _‘_‘ ‘___€_) _>:__ _

;

_7__ __"_“_m_“__‘y_“u_ '1_'__H__"__'_(__~_M~“.

rv

‘“G ‘Mk

__v“_____x__v“v“_‘_.n‘y'q|"H“_'_

S

‘§§V__ mh__“_ _ ‘_"____:“_’_ UQ“ _H _>

__

_____‘w_v__._

_

_

’,

_ _ w

_“‘ _"_

‘_ _

__‘_ E. _ ____

‘

___l_

_

____‘___€H_

V’

kl(_

F

___" ____ _§J 7 I

‘_ v_\_ _,_ N _,‘\\» _'/)___,r__€m_W

1

_‘_

_

_(

V

_

41

SANDERMOSEN STASJON Oslo 15. august 1994, Tore Frisell Haagensen

En rivningsserknad, en avisanikkel og et engasjement fra Maridalens V€I11‘161‘ gjorde undertegnede oppmerksom pa mulighetene for 5 utvikle Sandermosen stasj on til en kulturinstitusj on. Resultatet kan oppsummeres i forslag til etablering av kulturPUNKTET Sandermosen stasj on.

Maridalens- og Lillomarkas Venner, byantikvaren m.. har engasj ert seg for 5 fa frem aktive interesser til en form for drift pa Sandermosen stasjon. Dette i hap om at stedet skal bli bevart og utviklet for bruk i fremtiden. J eg har siden november 1993 hatt positiv kontakt med bl.a. NSB for 5 fa til en etablering.

i gang drift péi Sahdermosen til beste for markatravere og byens mangfoldige og aktive kulturliv.

For a fa dette i gang, ma ere forhold vedmrende publikumssikring, leie/kjep, sakonomi m.m avklares.‘Det opprettes en stiftelse med navnet "kulturPUNKTET J eg Qmsker 5 sette

Sandermosen stasjon".

Stiftelsen skal arbeide for etablering 0g senere sta ideologisk bak driften av arrangementene pa Sandermosen stasj on. J eg vil selv delta som daglig leder og bosette meg i tillegg til at etablere et kontor for utgivelse av

kulturPLAKATEN pa Sandermosen.

Jeg er 42 r og

utdannet Cand.Mag. med pedagogikk mellomfag. I l2 ar arbeidet jeg som leder i kommunalt ungdomsarbeid og

42

utgir na (siden november 1990) kulturPLAKATEN, et ukentlig informasj onsorgan lI1I1€hOlCl€I1Cl€ hva som skjer i Oslo - alt fra konserter med Filharmonien til konserter pa Blitz, lmomtale for kinolmene, teatrcne m.m. kulturPLAKATEN distribueres ukentlig til 650 steder (opplag 6500) i Oslo sentrum. l<ulturPLAKATEN har etablert seg 0g utviklingsmulighetene er mange. kulturPUNKTET Sandermosen stasjon sees som en viderefnrin g av mitt engasj ement.

Sandermosen, historikk 0g natid; Gjevikbanen apnet i 1902. Maridalens befolkning kk sin stasj on bl.a. pa grunn av et politisk QHSRG om tilretteleggelse for bruk av Nordmarka til rekreasjon for industriarbeiderfamilier pa Qsstkanten. Sandermosen stasj on ble bygget i 1904 0g er néi blitt til holdeplass med stopp ved behov.

Stasj onsbygningen star na tom.

Det er antakelig fremdeles et politisk Q1'lSl{6 om 51 bedre tilbudet for rekreasjon i Marka og det er kulturPUN KTETs anske om 5 fa drift pa Sandermosen for dette formal. En sterk akning av sykkelbruk i Marka i tillegg til en generell Ql(6'['[llS'[1‘(5II1l’ll1’1g viser klart en ny trend som lbrtjener en miljszsmessig respons ogsa pa Sandermosen.

Stasjonsbygningens 0g tomtas tilstand; Befaring viser forholdsvis godt utvendig vedlikehold. Estimerte renoveringskostnader kr 300.000.- I tillegg ma det vurderes lesninger vedrerende sanitzeranlegg.

i

9"‘

' -as

{E

7--15 1 —’T -

=5-"-~’\‘£'§“'-“-‘-*5':._:.’a‘_ -§§3g_?‘_\--"*-_

.'§~'-'-%==:%':::;=:=\' -E}I\!Iuu_-u->—_.-- .= _§\",'-,_‘,_~;_<ti\\B 1 -qall-iv‘-=i7r:‘i'-“-" * Q E‘ ‘Q7-49%\'Ag$ n_ _"' -‘@§:.!s'=-2‘.-._='.=:' Ills‘; :q=___l=jciIn¢w— 524' €‘9*='.-w'~~*.._=.‘;r-:_ , =_§!!. _i__,, »

~

_

Ly @-

.

‘

éi hr:

\I 1L1 Yl=SIII *":r-.<==(;=—_:*i'..—-'= -i, ‘L -,2. -ma_nva "9.

4.1a Q“

‘ - e;_.?__'=?‘&-i.Q‘:---.~-Ir;in Li’)! *_ ';?_§ :i=s-IQ -"-935%‘-' “5_ ‘II’ \‘:""" -51%‘?

‘Q ' “W0-n§ P \-r:A\4!.~‘:% “gear T“-=,‘}-§=§-:?:.=»: L """"

1:.-~..

-*5"! _

_x.__--=1;

ajjf -1--_ -_.._d:1%;1

.;\

1

1

~

1| F.

.__.

_%

.5-_-1_

.*

Q

_

“

'

L

\-

-.

7.)‘: -

'

I ~ /1%! .

K_ V’, Q

'

,

. \\> <1

~

»

..

‘E E

—

'

I

3‘.-‘-2

/ '=

35:

‘9

J

I: _

\ |

~

‘sf A \X

‘

3

3.

'

J

\-

.

‘

;

L

-

_

1_

A

I

.

E

4-E .

~

/5

"-‘’ ;-§ Q‘;

i .’vi§,l'_| 1

C’-—' A

' l'm §2 -‘ Q\':¢."._Q ill?

Y9‘!'_ ._‘_cr

z__.jinn -

‘gs?

,

n§\.q\v -=:\::€1-QCIQQ-in _ _—=>-45;’ 5 .

‘

avg‘;-3*’ ""

y

h

=*-*'~=5-.-'.-:==~—~':'=~=_

.

I

'y

\

- _.~:.=%== ‘"-'" :__

'

)\

.--=

3

9%‘

s~.»—,.===;—.==;?;=-_j?'

*

=

'

_

‘4'-*T5*"':"E‘=':5%%'—‘:E'?=7=._‘-‘?'--

,

=~

'~

-I

;-_:‘2‘ “"-'If?"'-Q

‘ :3‘Q ‘ . =-.';§‘;§_-.-2:-::':.-$3:--= ‘ -'A§—'--

M

J)

/1

=<,

,5

‘

0"“;-

‘

k

1

1-‘=—'=

V,

—

..

w

."gf:.“'_-__Q\‘ D WC,‘ \w ‘‘__5'.; qr.-43c _-, m5$-J‘ ___'_%._.-ai-

Q

v--_ ‘,==-

~11‘

P.%\7‘5’l-E-e---'5

-4‘§g?‘?iI§| H22-I-;é‘:';é-=:'~" -'\_?\f\ z==§51 _-._ \ ;:£5i";§=‘-=7-=3

)~

14"? ~ M

é’.~~

iv

e-"__

_n

é ‘?‘

~

.

’ —‘“-' -3:“ "aw.

\£'£§€}=§e'—==§>I _~=—3\v¢#-1“?-'%:2 '3-=:~'-‘T-_'-‘=:::=A=:.= .-Q_JBII 1; ‘=3-?-_?__.:__:-1

,3

=

‘

'

~

A~__¢+';"=A='===s=-

==_.1;‘ \

I

“ii’

_

-. ,III—rtx “ ,_ ~q-i‘.."-¢— Q L‘u:;nng—Q-L-v'§‘-

Planar ‘__-_‘

/

-

_.

.

-‘ -=" -a

11;‘,

>1, W‘.

Y:

‘Z

_

\”-—_

\

_

_

3'0!" .+., \ lulz .

___‘|

'

..=~—

5 j . --

1

JI

d;-_.

Q

~

____-2 -_,

5‘

Q

‘ ¢-EH1 =..:"

.;'"#~‘— yi \

-

>

' “ __‘2 -is-__v:A

1-

I-\Q_—p

Q

.

¢.»_.

.

7

__

’

\

.=-1

1-1|;I.I:l=,'Z.I'§ / .

~v "'' ~Jl 10.

- at'k g-;-¢____g\_u-Y. , I1s=."§§'-a§X§_‘.§5="a‘i~5!

E \ 34‘ g“: Kmr.‘-1-.-.-“Q;

0 ‘»

L4 Q

-

._

‘

'

.

,

,

<==-i

2% 1;:

4,'_

-

‘

‘M wigs‘ .

~*::=='*-‘-5"~<\="‘“ I351’-}111’J"'\'—*\"

—;§!—vi$q{= ti=‘=:=~-~—.=~=‘—*=*—-*; -nI{$iA>»5 ' lb-Ir \w;_1_imwu'n.‘I mtg‘ (,_,;\Yl-\5t'J|I.'_¢__ — .-

.a' ’

\'=\""'- =:='.=:':=.~v v il7J§?wQYA -1 QQ tin:--2|;‘=: _ _

-

-Q:

<

H.

,.

>1!

..

IQ:

v

3"-2*-'3-**="‘= ,_:_iQ_;-1.-»—,‘~_ = -

-_

"=-.'=~

-

'

_ I7|':i\

'.. QQ 3'1-L

"-

-12¢,

'

-

9‘=‘§!'_'1C - .

‘Q15-11=._:

M51 1

/.4

1

I .

.-xv .. ~ -\~=—.!1_ S2QQAI_ —

D“ ’§5_ \_?__3'.-‘=-——wg Jimw.‘ v-!§*.&'—z--— ".

Q5 --.1-Q‘:-_~,_1 1 '~_<-nv-Q’.-<5 \.-'@$¢uu -I¢;w-g -‘mt

$56‘

_-iu R--.

Q.-:.-_-.2.r=§_=..e-L:-.i'“*1'.9_‘ ’

44

Stiftclsen kulturPUNKTETs formal:

kulturPUNKTET skal vaere en aktiv deltaker i et bredest mulig samarbeid om tilrettelegge for sunn bruk av Marka som rekreasj0ns- og opplevelsesomrade.

1.

ÂŁ1

kulturPUNKTET skal vaare en stettespiller for det eksisterende kulturliv og delta i nyskaping gjennom selv a 2.

arrangere og a samarbeide om gjennomfszsring av arrangementer/prosj ekter pa Sandermosen, i Maridalen og i byen.

3.

kulturPUNKTET skal i

strarst

mulig grad ta vare pa og

videreare tradisj oner ved Sandemosen stasj on spesielt og togkultur generelt.

kulturPUNKTET skal vaere et samlingspunkt; et mmtested for forskj ellige uttryksformer innen musikk, dans, teater, litteratur, maling, tegning m.m. 0g stimulere kulturell kreativitet pa tvers av nasj onale og kunstneriske 4.

barrierer, klassiske og avantgarde side om side.

utviklingsfomm for interesser som de nevnte uttrykksfonner samt fauna, ora, geologi, mat/ernaering, teknologi m.m.

5. Stedet skal vaere et seriast og lekende

kulturPUNKTET skal vektlegge ct erkulturelt, samlende fellesskap og arrangementer med tema fremfor ren underholdning.

6.

7. Stiftelsens

midler forvaltes til beste for stiftelsens

45

formal.

for igangsetting av drift; kulturPUNKTET Q11Sl(6Iâ&#x20AC;&#x2DC; a samarbeide med aktive brukere av Marka og est mulige kulturarrangrarer, NSB og Oslo Vedrszirende avtale

kommune. Det er Qnskelig ĂŠ fa partnere som statter stiftelsens formal. Disse ma ogsa delta i det Ql(O1â&#x20AC;&#x2122;lO1'I1lSl(6 ansvar for vedlikehold, leie eller kjep av stasjonen. Det legges opp til en leieavtale med lang varighet hvor Haagensen/kulturPUNKTET tar ansvar for bygninger, tomt 0g drift.

Vedrrarende nansiering 0g budsjett; F orutsetningen for virksomheten er at den daglige driften av serveringsstedet er selvbazrende. Arrangementsdelen vil derimot trenge statte. Dette vil evt. kunne vaere lsann til daglig leder 0g dekning av utgifter til sivilarbeiderhjelp m.m

Om fremtidig aktivitet og drift; Langt ere turfolk skal kunne komme ut i Marka med offentlig transport.

Aktivitetene pa Sandcrmosen vil rettes mot turfolk og kulturinteresseite i et bredt spekter 0g forsake bidra til lettere tilgang til friluftsomradene. kulturPUNKTET vil delta i markedsziring av f.eks. NSB's sykkeltog og tilrettelegging av turveier, stier, lsziyper m.m. Det er Qsnskelig 51 oppna helgeapent hcle aret. Slik vil det alltid vaere muli g 5 bessake stedet enten for 5 oppna en hvil pa turen eller for a delta i et mer offentlig preg ved f.eks. feiring av l7. mai eller julaften, konsert, soppkurs eller Togets Dag m.v. I kirkeruinene like ved Sandermosen er Maridalens Venner med i arrangeringen av kirkespill 0g

i

Z” M mm} £N E_?

La H_ ___ __ LL _ T“ L __ Zh

i

I‘

2%“ "___ _H’ _:W"__

_

m___£_“m_2%EH_m__§&_mm“W_§§_gwm5égn

_F_ ___ __"“_"_"m H__H _m3___ aw __ v ______"____ ______ _ _

m___Y__A_“__m_'_____“___m_‘:

___“ _V___: ___

__N_§“_______ :__hi____m ___ ___4__:_______n___________

"i____n_‘___w_:_~ ______,__“ __‘_ i_u__" _““___ $__:_ _"V_ ~____ __ ___“__ ___ £_v

E F

‘€____\___“;_"H__“_hH_

___“___w __‘____ _>vv _

J__?_____"_‘_"__““____£____ ‘_"____ _“_»___’ __

_M; _" _>v ___M _‘_" _> __“ _

____€_m __m____ ___ T__“‘__“g_____" ___A __"m"W____¥__"_ ______"__w

I

_u

___MM_“_m__W_'_Eg“mm”3%“"WM___N§_méug__§£_§‘gm?mhwnmwmMian§_§ggu_§__Wm

___ _m

_7_“_r_“__4_‘___gM“§__‘___ H____§" m_”___“_§"_m_ ___":_§ _____"_i"____n__$_‘__m_"MJ_ 4___\L__‘;H__ ““___“_k __> _>

_m_m_§_r__““_I_“$”_h_Mu___u__J______|____““>__?__gn__“

A“

___m>_____,__ >_____>_ __\___x _:__‘___

“__"k_m__E‘_$p“__“__H_n__ “_H“___>H___VmH__w_u'_ >__.___I___“_“_m_"___‘__

uA m __“‘ v_

__. an _

‘l_v_‘_~w ““__""" “___ ___ __ “\‘_n'\ R_‘>__ _,__4_‘“ _‘__.___‘__’“____L_ _‘1____“_w_c_u_'__w

_‘___’_5____é€._3“,"__“_"

_‘_N‘_~__‘____&___h_Ar'_£“_~_W34____H_W_“__€__7:“__‘M_‘»_Q3‘. ?_(_"_“~_>>“__H_h___n_>_____;;________

m_,'"v___~_“_" _""__‘_;li___ _ %__H>rm___“_Hw‘>€_m_,_'__'_$?_ i____mu_“ {"01_"_M\_®_JN_v\“_“‘§w§

q itIf

I“: _“ Nu; _\ 'J, H

__H_ W __\_ _‘ _ ___| ___,_! v__ _hr _) _:_ ‘J_ , AV‘ ‘QWQ5 ‘__ I _}__

__“_l_‘qL‘ \“,___ __k___ _,_‘

_H U__'_

5_2QHHvy)MmJiHm__§B£T'_HTwgH w_“_'__“H__u“__"_UlnMu:\(__?A_Q_W_9%_i£Mm_

any ‘"365 ,__]\_‘J_ )31,U '‘_,_,_T _

‘

_'.J‘h)?

_d _: ))' 37

5mkmqd_Q_&d_m£%m%xwh(°_JIw_Jumlrgnwnwgw_%g“mmNM¥:V

v—'“‘-"7 ___‘\___v_‘ __'__ >_ ‘_

_P_MH_€ whvwlwpm

__)h_”4_¥u_1JHJ__),J’ _»w_HMm§%_m_‘ mH_}¢_¥m__WH _‘’_____hwHv

i

A_ ‘B _ H H _ it _\

__J|‘m\____uH_v_|X (§n‘v__r‘, “f__“___ _' ‘___h___vh_m_____“___‘__T_§v_h_n_”"___H

:i;____)‘__ ‘_?U _‘___ _ _

___E_H__m__"____‘____‘H___~__U“__J" __h_“}__“_“_J___H__W__H_

M it

>H H N _»4\€ \> M _W‘I‘I

g__1 __

__

U__\_U_v_ _ J’V_H_‘___~L_ _____“_______ ____“u____;__,u____vu_"_‘“____*3 ___"“_ ____

_§_L_“_

H_§__>_$__w_h ____x___ >

>_\‘,’__\‘_;_,_‘_1>_&_‘___ _‘______(’_h_>_“__F__“IM__“

5i JMI __

H__ _

_‘_H_m___““_'\_h'W$_MmH_____m"‘_L_Wv“Uw__‘"m____m______

k_ hx 3w

H

WWW _LV“_ _V I

d_N‘I

___1 _|__ ___ _" _ _ ____‘ v___ ______ ____ _ _V_, _ _ A___ _

__v

_______>__ “__'_>___>__________’____

“T "1;'____IHH‘ "I"__i___ >_ _ _

.________v___'_“?'_v: “._v______________’_'

iZ_“_ 1. ‘_ _ y_ I‘

___\_‘ __“__

________::____;_\ M__"_“'_-__v':________ __

_ _v_____'_

__

x__:__:_______:__=_ __:___'_.___'

Y

"__Y v_:__ _

______ _4 4

_____>__§__W_Hh53______"""""E______

_'~

_____“_ _u_

_v__'____'______________“____

________v___

____ ____‘ __; ___:__ __ _v __________:________‘___'_______‘__

(5M? __\ _‘__ ____ ___“__H ___ _ _ __‘:____‘

_"_i___v_;___________‘___‘__‘_:_§__"_"§_u(_§\

L

__"__€ ,_ '4___V‘

_'J___;__vH“E35M“__¥ME;_£:g§g_

__ _“ n{‘

H___£_f_ _“___m:__‘.:—:= W>__J_"“__2___" ‘v‘_"_h__w‘|“__:_K_ _,__“T__' _ _

_’ _‘_ ."];‘_|‘_ _.__

___N____'P_______“_“____“q““_nH\_____“

_M J“ I“ m_ my 3‘_

_

_;___,__‘ _ _

$ _M gt

f____ _ Nt

_u_

1_____v%‘ :_m_“_h___J_?_m__%_ _

Q

__H '_

Mmm

IN

____M _._‘H' V

lag >

_\ >-"A, ;__ _

A _E _*u1_% \Jl‘__&¥__J_‘:JY‘_H

W

__

h_ Mi‘

V_‘h__>_____“_HV

i

V

___ $1 my _b m_ anuhU__wAh_3m%mMmmMW%_mW_W___E;_€_

A

Y

47

gudstjenester. De legger opp til érlige arrangementer, men trenger et SUJITG apparat til gjennomfzringen. Det er kulturPUNKTETs intensj on bidra ved slike arrangementer.

E1

Oslo kommune har startet behandling av denne saken og 12. oktober fra Byréd Terje

vi sakser fra brev datert

Kalheim til Byutviklingskomiteen: "Plan- 0g bygningsetaten anmodes om é forberede sak om bygge- og deleforbud for Sandermosen stasjon med sikte pé omregulering til spesialomréde bevaring.“ Tore Frisell Haagensen har etter avtale med NSB yttet Sandermosen og startet arbeidet med utviklingen av stedet.

red.

til

48

MARKAKORET, TILBLIVELSE OG UTVIKLING 25. oktober 1994, Tori Bakke leder av Markakoret

Etter at Maridalskoret mistet sin dirigent i 1986, var det en aktiv kj erne pa 5-6 stykker som gjerne ville fosette med sang og musikk. De forsrakte seg ogsa pa egenhand, uten dirigent med egne viser, gjragling og sprell, og kalte seg "N0rdmarkstraverne".

Men det ble behov for en dirigent til 51 styre det hele, og i begymelsen av 1987 ble det dannet en sang- 0g visegruppe med navnet "Marihsanene" med en svensk musikkstudent som dirigent. Det kom ere sangere til etterhvert. Gruppen trivdes 0g vokste gjennom ere rs aktivitet og ble til et kor.

Koret kk ny dirigent 0g var inne i en positiv utvikling.

Men ere av deltakerne var misforniayde med navnet, og det ble til at koret kalte seg "Maridalen Sangkor". Heller ikke dette navnet fant skikkelig gehelr og klang i medlemmenes arer, 0g allerede pa neste arsmaite ble navnesaken tatt opp i gjen 0g "Markakoret" var et navn som alle kunne samle seg om.

"Markakoret" er i dag et levende og aktivt blandet kor med ca 20 medlemmer. Vi patar oss div. oppdrag i naermiljraet fra pensjonistforeninger, eldresentre og andre foreninger. Vi underholder ved lokale arrangementer i Maridalen og har ogsa underholdt ved serveringssted i Marka.

/

50

Koret har arrangert egen kulturkveld med variert program, og har deltatt ved Julemesse i Maridalen kapell i ere r. I r er det ogséi planer om 51 fé til en julekonscrt eller Lysmesse i kapellet.

Koret har planer om 51 utvide sitt tilbud med diktlesing, spill og dans der slike innslag méitte passe inn. Vi er ute for 5 markedsfare oss og tar gjerne oppdrag der clet méitte v&re interesse for vére aktiviteter.

51

ARSMGTEINNKALLELSE

Til medlemmene, innkalling til

ĂŠirsmete 1994.

Tid: l. desember, kl. 19.00.

Sted: Maridalen Velhus, krysset Kasaveien/Maridalsveien.

Forslag til dagsordcn p 2°1rsm0tet: 1.

Valg av dirigent 0g referent.

2.

Godkjenning av innkalling.

3.

Godkjenning av dagsorden.

4. Arsberetning.

5. Regnskap.

6. Innkomne forslag.

7. Fastsettelse av 8.

kontigent for 1995.

Valg

Servering av kaffe og kaker, kulturinnslag ved Markakoret og Ole Svendsen som forteller om Maridalen i gamle dager.

Vel mertt, hilsen styrct.

52

'

ARSMELDING 1994 1.

Styret i 1994.

Leder Tor Oystein Olsen Grefsenvn. 66 0487 Oslo

Nestleder Anne Hestdalen Qvre Vaggestein Gérd 0890 Oslo

Kasserer Ronny Melle Sorbrétvn. 23 0891 Oslo Sekretzer Oivind Oiestad Nedre Stabburvn. 6B 0873 Oslo Styremedlem Sten Yngve Solberg Ammerudgrenda 172 0960 Oslo

Styremedlem Inger Thaugland Sorbrétvn. 70B 0891 Oslo

Styremedlem Geir Erik Berge Havnabakken 18B 0874 Oslo

Varamedlem Hanne Berg Lovenskioldsgt. 19B 0260 Oslo

Varamedlem Jens Erik Skjerven Lofotgt. 1 0458 Oslo

53

Varamedlem Ole Svendsen Nordmarksvn. 10 0890 Oslo Varamedlem Grethe Wiens Nordbergvn. 25 0875 Oslo 2.

Andre tillitsverv.

Revisor for Maridalens Venner er Tore Brodin og Inger J ohanne Kasa.

Valgkomiteen bestr av Reidar Otto Ullevaalsseter, Johan Stang 0g Ivar Bakke.

3. Hovedoppgaver

for foreningen dette ret.

Foreningen skal ta vare pi og vise fram vére kulturelle ratter i landskapet. Maridalens Venner har fortsatt skj QtS€1€I1 av sléttengene rundt Kirkeruinen og Lékeberget. Maridalens kvaliteter oppleves gjennom arrangementene péi Kirkeruinen 2. pinsedag og Olsok i samarbeid med Vestre Aker prosti, Nordberg menighet og Maridalen menighetsréd. Dessuten kommer kulturen i bygda og i landskapet nt fram gjennom store presseoppslag i Aenposten og i Akersposten.

4.Styret.

Det er avholdt 4 St}/I‘CII10I6I‘ dette éret.

54 5.

Maridalsspillet.

A drive et Maridalsspill er svzert rcssurskrevende for foreningen og for bygda. I fir hadde vi behov for en pause.

Vi kommer sterkere tilbake sencre.

6.

Arsskriftet.

Vi fortsetter tréiden fra i or

0g gir leserne mye stoff om kulturlandskapstenkning - en ny méte ii forsté og oppleve lanclskapet i dalen pi. Stcn Yngve Solberg er redaktzr.

7.

Andre pinsedag.

600 matte til prostigudstjenste, foredrag 0g rusletur 2. pinsedag. Prost Tor Grasta Hake prekte og messingblsere og korgruppe fra Vestre Aker kirke deltok i gudstjenesten.

Tor Qystein Olsen holdt foredrag og leclet rusletur til Blésés og Hammeren. Bjmnholt serverte mat. Aftenposten gleclet leserne ved £1 gi arrangcmenlel hovedoppslaget i aftenutgaven dagen etterpél.

Vestre Aker prosti, Maridalen meighetsréd og Maridalens Venner samarbeidet om arrangcmentet.

8.

Olsok

Maridalen menighetsréd, Nordbcrg menighet 0g Maridalens Venner feiret Olsok i ruinene ogsé i r.

Sogneprest Jesrgen Karlsen prcktc, Kére Limseth og Hans

55

Petter Hansen fra Svingomen pé SQiI‘bI‘§.'[81'1 ledet allsang.

Tor Oystein Olsen holdt kseri om Alf Prraysens natur- 0g kulturskildringer. Skjennungstua serverte elgburgere og nydelige kaker og Ivar Bakke fra Skjerven gérd stilte med hester og hrayvogn og ledet rakingen etter slétten pi enga rundt Kirkeruinen. 200 deltok pé arrangementet.

9.

Samarbeid med Markakulturen.

Skj ennungstua 0g Bj ernholt serverte under arrangementene pé Kirkeruinen. Maridalens Venner deltok péi jlllCIT1£3t€t til Nordmarken Velforening 0g pi et velnwte 19. mai hvor ordferer Saebsanes, skogsjef Hatlinghus og Markautvalgsleder Kristoffersen deltok.

Her ble Nordmarksbygdas framtid diskute.

Maridalsspillet ble diskute

péi et

mete i Markautvalget

18. desember 1993. Maridalens Venner er konsulent under

restaureringen av sléittengene pé Bj QI‘DhOl'[. Dessuten knytter vi béind mellom Maridalen 0g Nordmarka ved 5 leite opp de gamle ferdselsveien i Marka.

Rusletur p5 gamle ferdselsveier gjennom Nordmarka til Maridalen.

10.

25. september ledet Tor Qystein Olsen i samarbeid Kikutstua en vandring pi ganle ferdselsveier fra Hakadal til Skar via Gruvéisen, Finnvollen og Tiamtekleivene. 75 var med pi turen. 30. oktober ledet Tor Oystein Olsen en liknende tur fra Skar opp til Tamtekleivene til Temtehytta i forbindelse med Oslo og omegn Turistforenings

I56 ofsielle ipning av hytta, 300 deltok. Begge arrangementene kk helsides forhéndsomtale Aftenpostens Weekendutgave.

11. 17.

i

maitog fra Hammeren til Kikut.

I samarbeid med Kikutstua ledet Maridalens Venner et sykkeltog til Kikut.

12.

Skjtsel

i dalen.

Slétt 0g raking ble gjennomfesrt pé sléttenga rundt Kirkeruinen péi Olsok. S1511: og raking (intensiv pleie) fortsatte utover hasten pé Kirkeruinen og pé Lékeberget.

Kvisthaugen pé Léikeberget ble ogsé brent.

Enga rundt ruinen framstér né som en nyrestaurert sléeng som rammer inn ruinen péi en historisk korrekt mite. Den er snart en fullgod blomstereng som viser levende spor av vére kulturelle mtter frarn mot kunstgjzdslas inntreden i landbruket etter 2. verdenskrig.

Blomsterenga har et sto kulturelt og biologisk mangfold som varierer vakkert gjennom alle éirstidene.

Pé Lkeberget vil restaureringen ta lengre tid. Her hadde forfallet géitt lengre. Men allerede i ér blomstret kvitveis

om véren og skogstorkenebb om forsommeren, i mengder Utover ettersommeren grodde omrédet imidlertid igjen med kratt (tennung), bringebaer og geiterams. Etter intensiv pleie (rydding, slétt, raking og brenning av kvisthaug) vil enga allerede neste r naenne seg en ott

57

blomstereng, med artsmangfold av blomster, innsekter og dyr, en vakker forgmnn til et-av Maridalsvannets otteste utsiktspunkter.

13. Sandermosen stasjon.

Maridalens Venner protesteite i Aftenposten mot riving av Sandennosen stasjon. Byutviklingskomiteen i Oslo kommune har vedtatt ikke rive bygningen. Tore Frisell Haagensen i Kulturplakaten har tatt initiativ til opprettelse av stiftelsen KulturPUNKTET Sandermosen stasjon. Vi viser her til egen altikkel i arsskriftet.

51

14. Samarbeid med Grefsen Videregaende skole og Maridalens skoler.

Maridalens Venner einsker at skolene i og nmdt bygda skal utvikle seg til 5 bli kompetansesentre for forstaelse og opplevelse av Maridalens kvaliteter. Undervisningen vil bli tilpasset, men likeverdig med annen undewisning ved 5 ta utgangspunkt i Maridalen. Maridalens Venner hjelper til med utformingen av undervisningen pa skolene.

15. Medieoppslag.

Akersposten hadde helsider far pinse og Olsokmarkering.

Dessuten hadde avisen midtsidereportasje om Maridalen.

Aenposten viet hovedoppslaget etter pinsa til

58

pinsegudstjenesten. Dessuten var det helsider i Weekendutgaven i forbindelse med rusleturene gjennom Nordmarka. Restaureringen av engene i regi av Nordmarka skole (N ordmarksprosjektet) og Bjrarnholt med Maridalens venner som konsulent, er lovet mediadekning.

16.

Andre arrangementer.

Under irsmztet i Oslo og omland frilusrid 21. mars holdt Tor Qystein Olsen ipningsforedraget under tittelen "Farr og naturopplevelse ?".

Kristi Iâ&#x20AC;&#x201D;Iin1melfartsdag holdt lederen foredrag etter Lilleborg menighets gudstjeneste i Kirkeminen, 150 deltok.

13. august informerte Tor Qystein Olsen om kulturlandskapet pi Bondelagets Apen gird pi Sandbriten gird i Srarkedalen.

59

PROTOKOLL FRA ARSMQTET I NIARIDALENS VENNER 1993 Arsmetet til Maridalens Venner ble holdt 30,. november i Kirkestuen pé Nordberg Menighetshus. Tor Qystein Olsen éipnet metet. Sten Solberg ble valgt til ordstyrer og Ragnild Noer til referent.

1.

Godkjenning av innkallingen

lnnkalling til éirsmetet og dagsorden ble godkjent.

2. Arsberetningen

for Maridalens Venner.

Sten Solberg gikk gjennom Eirsberetningen for Maridalens Venner. Det var deretter spersméil og diskusjon, blant annet om medlemskontigenten i Oslo og omegn friluftsrd, om bmk av Sandermosen stasjon og om urnelund i Maridalen.

/irsberetningen ble godkjent uten endringer.

3.

Arsberetning for Maridalsspillet.

Leder i spillstyret, Hanne Berg, la fram iirsberetningen for Maridalsspillet. Arsberetningen ble vedtatt uten endringer.

60 4. Regnskap.

Kasserer Ronny Melle gikk igj ennom regnskapet for Maridalens Venner og Maxidalsspillet. Revisjonsrappoen manglet, men revisor hadde gitt muntlig beskjed om at han hadde sett regnskapene og at de ville bli godkjent.

Regnskapene ble godkjent med forbehold om endelig

revisorgodkjenning.

5.

Innkomne forslag.

a.

Kjop av andelsbrev i Maridalen Velhus

Maridalens Venner er bedt om 5 kjope andelsbrev i Maridalen Velhus. Det ble vedtatt 5 stotte velhuset med 5 kjope andelsbrev for kr 2.500.-

for Maridalsspillet. endre vedtektene for Maridalsspillet p5

b. Endring av vedtektene

Det ble foresl5tt 5 bakgmnn av at samarbeidet med Bondeungdomslaget n5 er avsluttet. Dette beyr at pkt 3 i vedtektene f5r samme ordlyd som tidligere. Forslaget til endring av vedtektene ble vedtatt.

6.

Kontigent.

Hanne Berg foreslo 5 §5l(â&#x201A;Ź kontigenten til kr 50.-. Grethe Flood foreslo 5 eke kontigenten til kr 60.-. Det ble vedtatt med 14 mot 10 stemmer 5 sette kontigenten til kr 50.-.

61

Det ble foresléitt 5 eke kontigenten for organisasjoner fra kr 90,- til kr 100.-. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Det ble foresléitt 5 endre utsending av kontigentkrav fra hast til vr. N5 sendes kontigentkrav ferst pi slutten av ret, etter at érsskriet er sendt til nedlemmene. Det var enighet pi matet om at utsending burde skje tidligere.

Styret ble bedt om 5 ta seg av dette.

7. Valg.

Leder av valgkomiteen, Reidar Otto Ullevaalsseter, la fram valgkomiteens forslag. Valgkomiteen foreslo at felgende medlemrner av styret i Maridalens VGHHCI‘ ble gjenvalgt: - Tor Qystein Olsen, leder - Sten Yngve Solberg - Ronny Melle - Qivind Qiestad

Vara: - Grethe Wiens - Hanne Berg

Varamedlemmene Trond Herland og Inger Lise Lerenskogen stilte ikke til gjenvalg. Som nye vararepresentanter foreslo valgkomiteen: - Ole Svendsen

62 - Jens

Erik Skjerven

Valgkomiteen foreslo gjenvalg av de to revisorene: - Tore

Brodin

- Inger Johanne Kasa

Valgkomiteen foreslo gjenvalg av de tre medlemmene av valgkomiteen: - Reidar Otto Ullevaalsseter - Johan Stang -

Ivar Bakke

Valgkomiteens forslag ble vedtatt.

Det var deretter servering av kaffe og kaker. Olav Momyr holdt lysbildeforedrag om "Tilgr0ing av p1asseriMarka".

25. januar 1994, Ragnild Noer, referent.

1993.

MARIDALEHS VBNNER

REGNSKAPSARET 5.NOVBMBER 1992

-

31.0KTOBER 1993.

UTGIFTER

INHTBKTBR

Kontingenter

Renter div Bank cg Postgiro

Kr. 31.090,Kr. 5,457.20

Arsskrift Tidsskrifter

Porco,rekvisita,Hedl.service Gaver, blomster 0.1 B1drag,stotte

Kt. 31.26S.84 Kr. 10.858,Kr. 7.862.9O Kr. 1.724.50 Kr. .500,-

Diverse

Kr.

Mote: og

tilstelninger

861.70

997,-

Underskudd 1992/93

Sum

Kr. 36.547.20 Kr. 2l.52S.74

Kr. 58.072.94

Sum

Kr. S8.072,94

Kr. S8.072.94

Spesifikasjon

av

beholdning:

Kasse

Postgiro

Postsparebanken

Kreditkassen

Sparebanken Nor Sum

Beholdning

Maridalen ‘5/11-1993

.-n..

€i‘!,

}“i~

(K=ss '=

_,¢=~—__

5

ll-92

Kr. 2.552,80 Kr. 2.065,44 Kr. 354,47 Kr. 283,37\ Kr. 60.453,4O

Kr. 65.709,48

=====S=====S==

30

10-93

Kr. l.698,l0 Kr. 5.7l9,lO Kr. 366,53 Kr. 142,45 Kr. 36.257‘56 Kr. 44.183,74

=======3==B=$====$

c%»‘3§E]§§¢v

maaaqg

@

’

‘W

' ‘

Cc

¢-

.13‘

..

KL

~

.

--r-S

'.

I )1,/)

._|;

.

.-.

'

-'

)

5

»

*'@&

4|

"'*""»=>"1':'l-

‘

"N

'"_

31-

-

'4. _~

4' ~

\

§J$€1~£1:;;};?!?s§|

~"_

>*=~'~

~

1 aw‘

.

'2 1"“ '

1

_

""‘ 2-.71’ ~"“"*’ f Wgfiiz '|.A‘|A |w

~~r‘1 3 ';'-1;‘ ‘~

21-3;-3*‘

.

4

4

';-11@f‘§:1@’%:>‘s’|.****+**1*' )-*1"L=lT{Fj3

.

".'1 r ;".vu‘#-'1} ~~¢Q-:=: , r

- =-.i~'{!'<»f{i_j§5'.‘¢-‘K, -J. -'‘Q ' ~' =

5;?

W'.i!i?2é;§' j» =;=.5Z§ ~ .- .'5"l_-i.i,;1~'E W I.

Y?

\ ~'

.l:|m.

‘“'

.

\

~

1..

-91¢»;

"_)‘;:'?‘“‘ ‘ll;-’:9'¢§;»:‘ W

-».=?~=1"‘ »-"J5 .1’ -

"

I

_

I ....

$01" .......

Qlev-’

Q

T(i§a¢El¢:-

6Z’v‘.K855“‘°"’

......

5gr¢u§@\¢‘m.»

§>Q1v¢tv?i‘¢@1_->

..IrPa:Ya1ma.?1§..1Z1W¢.

Wmmflzm

"0amul¢m.

/I

C-post Returadresse: c/0 Tor Qystein Olsen Grefsenvn. 66 0487 Oslo

Kg?‘ ‘

“

-'1»-' Salorm bra’/en

-

'

~

;1(

Storm

‘"1'"°““

u _B;:;‘M

/11/Q

i“/'

$""°":/"»~#-

.

I/aggexfnn

ppl

Vaggex/an

muse:

sh» _.

'

'

;-!¢.,9=

_

-

/1090:/ya

'1

’-=».=-"~‘ marku'_/ary€i:hmmen

*

*‘

u/1; a "

rm

\

B [fa-/92/'

M

‘

$0"

Dlla.

\

3

I 0,‘ '.

\\\

,,h_e,-an

~Mosnn

W lnbaz

,.

|‘:,M

_

|

elm

'-, 1'

,,,,,,,,,,, ~,

ml»-.4‘

'

nrmonn

*7’ -—{

.

1

our

unrperm

ran

.

.

db

Vdm/ms V

1

1' “Pm .f?,/ML. /-1:7‘:

Kfr-hQy

B16551

N

-

|

5"" -'

.

D°"‘4°""

M

P"'nba_ S}/‘lddtr

\

~l

5! -'

P

,- .r.,~" -'

\

*3,

“,1 ,/ware!»

\~~

S'”Pd

'5,»/vxbr/-9

.

<1: .’~

.$=>"4"

“'9

Ddrydrde/I

i

=

"r‘M’ ;

Y

k

,

Sand:

(' Q

-1.

I"

“J”

.

0

ldhkryel A"

3

-

'

.

_

/u:

M-or'\Ao\\vow\r\!.\ ,

G

O

Sohsdernl

y

1.5.

\

944”,

M%EN

..£

Ann

1!.sm-ma s°°‘”' ‘

'

=

3 1"

~9=r-'4

"oi

Whm

/

‘~, K

.

I L

8

rvd

0/bn