MERLIN P. MANN JAN KJÆR
mestertyven · rottene
Dette er en COMIX-bok nivå 5. Les mer om COMIX bakerst i boka.
Dette er en COMIX-bok nivå 5. Les mer om COMIX bakerst i boka.
MERLIN P. MANN JAN KJÆR
mestertyven rottene
Oversatt av Fredrik Bjerke Strand
KNomeskoGen
Æsj!
Jeg skulle blitt med karavanen.
«Men tre sølvmynter er for dyrt for en tur til Klanaka. Så mye har ikke mor og far råd til å betale.»
Koto var på vei gjennom Knomeskogen. Han visste godt at det var farlig, men han hadde dårlig tid. Hvis man gikk, var raskeste vei til Klanaka rett gjennom skogen.
14
Koto stoppet for å tørke svetten av panna.
Hv-hva?!
Puh! Jeg trodde det sto noen der.
Men frykten satt fortsatt i ham. Hvem hadde hengt masken der? Koto hadde hørt mange historier om de rare, tyvaktige knomene som holdt til her i skogen. Kanskje det bare var overtro? Hadde noen egentlig sett dem?
15
J!
SVOS
De kommer for å TA tingene mine!
Koto presset seg helt inn mot treet. Han tok raskt fram en liten pakke fra sekken. «Deg skal de ikke få fingrene i», tenkte han og stakk pakken inn under tunikaen.
Bare ta denne, småkryp!
Sekken landet med et dump, og knomene kastet seg over den som grådige hyener. «Jeg håper den holder dem opptatt en stund», tenkte Koto og løp over mot den tette skogen på den andre siden av lysningen.
16
NIKKU!
NIKKU!
Men knomene var tydeligvis ikke fornøyd med fangsten.
Koto var bare halvveis over lysningen da den ene av dem begynte å peke vilt på ham. Nå måtte han være rask!
Bare jeg kommer
meg inn i skyggen! Jeg har alltid vært god i gjemsel.
17
Koto kastet seg inn blant de mørke trærne og unngikk så vidt å bli truffet. Men knomene var på vei. Kotos hjerte banket som aldri før. Han var flink til å gjemme seg i skyggene, men nå var det alvor. Det så ikke ut som om knomene ville leke!
Akkurat idet de tre knomene var på vei inn gjennom krattet, fikk Koto øye på et stort tre. Han sprang inn i skyggen av treet, og det var som om mørket kastet en kappe over ham! Koto hoppet og tok tak i to av de nederste grenene med hendene. Han brukte all sin kraft til å trekke seg opp, og plutselig var han bare en del av skyggen. Nikku?
Nikk-Nikk!
To av knomene gikk videre, men den største ble stående rett under Koto. Koto holdt pusten så godt han kunne, men – å nei – en stor svettedråpe var på vei nedover panna hans. Hva nå? Hvis han slapp taket med den ene hånda, ville han falle ned. Koto bet tenna sammen og håpte på det beste. Men nei ...
DRYPP
«Ni–?» sa knomen forbauset og så opp ...
19
Knomen sloknet som et lys. Koto reiste seg fortumlet. Nå kunne han se de to andre knomene komme løpende mot ham.
Koto skulle akkurat til å løpe sin vei da han oppdaget at litt av skyggen fra treet hadde klistret seg fast til tøyet hans. «Hva i all verden?» tenkte Koto, og rev den merkelige skyggen av ermet. Så fikk han en idé ...
20
Dette VIL nok forsinke dem!
Ni! Nikku!
Nå var det om å gjøre å komme seg vekk mens de små fjolsene lå nede. Koto spurtet av sted – og la ikke merke til den mystiske skikkelsen som sto mellom trærne litt lenger borte.
Argh! Hva skjer?!
Dendra! Zoota Zazani!
21
Fokus!
KonsentraSJon! Fokus!
For pokker!
AU!
Skyggekraften kan gjøre deg til mester, men så lenge
den skapes av frykt, gjør den deg bare til slave.
Skyggekraften skal skapes av viljen din!
75
TENE-SA … SE … Søøhh
Skyggepisk, Koto!
TENE-SORA!
TENEFALANX!
HU-HUUU!
Kjempe-eeken trampet ut i hulen med tunga hengende ut av munnen. Den snudde seg mot Bølla og gikk med tunge skritt i retning av klippesprekken. Det var som om den kunne lukte redselen hans. Koto måtte gjøre noe!
92
«Hallo! Se hit, din stinkende møkkahaug!» ropte Koto og kastet et par store steiner etter den enorme kroppen. Steinene prellet av som småstein mot en mur, men Koto hadde i det minste fått kjempe-eekens oppmerksomhet. Den lot Bølla være og vendte seg i stedet mot Koto. Det så nesten ut som det motbydelige ansiktet smilte.
«Ops!» sa Koto. «Hva nå?»
«ZEEEEK!» hveste kjempe-eeken og åpnet gapet. Det rant gult slim fra de sylspisse tennene. Plutselig begynte den å løpe mot Koto.
PASs PÅ!
Bølla hadde rett! Kjempe-eeken stanset et par skritt fra Koto og sendte en tykk, gul stråle fra spissen av den ekle tunga og ut i luften. Koto var ferdig hvis han ble truffet av syrestrålen!
93
Den spytter syre!
«TENE-FALANX!» Akkurat idet strålen var over Kotos hode, fikk han skapt et skyggeskjold – og det virket! Syren prellet av mot skjoldet. Kjempe-eeken stirret forbløffet mot det flimrende mørket rundt Koto.
«Kom igjen, ditt skadedyr», ropte Koto, som nettopp hadde fått en idé. «Prøv syreangrepet ditt én gang til.» ZZEEEEK! Kjempe-eeken spyttet etter Koto, men denne gangen fikk han ikke bare parert syren med skjoldet – han fikk også sendt den farlige væsken tilbake mot dyrets egne øyne!
Jeg er på vei, Bølla!
94
ZEEK! ZEEK! Kjempe-eeken var blendet, men den hadde ikke tenkt å la byttet sitt stikke av! Den utstøtte en rekke høye, skjærende skrik – og plutselig var det akkurat som om den visste hvor Koto var!
Den bruker skrikene sine til å finne veien!
«Akkurat som flaggermusene hjemme i Korse!» tenkte Koto. Kjempe-eeken hadde kurs rett mot Koto mens den fortsatte å skrike. Den gjorde seg klar til å angripe, nå med de enorme klørne, som sikkert ville trenge enkelt gjennom skyggeskjoldet.
«Jeg må flykte!» tenkte Koto. Men hvor? Han så seg fortvilet rundt, og først nå fikk han øye på alle dryppsteinene som hang ned fra takhvelvingen. Det var kanskje tre–fire meter opp til de som hang lengst ned.
Kunne han få fatt i dem og heise seg opp? Da måtte han bruke skyggepisken, som Gekko hadde jobbet så hardt for å lære ham å bruke.
Hvis jeg bare hadde husket ordene ...
95
Koto er vokset op og mor i den lille Korse, som ligger
Sarratum-
Bli med på en utrolig
og farefylt
reise i et magisk univers!
«Tror du jeg kan få 300 daler for den?» spurte Koto. «Til moren og faren min, altså.»
Gekko sendte Koto et steinhardt blikk. «Vil du selge den? Det tror jeg ikke du får deg til å gjøre!»
fattige, og Koto drage til Klanaka for at til familien.
eventyrlysten Han er smidig utrolig evne til at skyggerne. lige så godt om om dagen. hverken har arvet eller far ...
Koto skulle til å si noe, men kanskje hadde Gekko rett. Taynikmaen satt helt perfekt rundt håndleddet hans, og den ga ham en så sterk kraft. «Det er min skjebne å bære den», tenkte Koto og så opp på Gekko. «Du har rett. Jeg må beholde den.»
Mørke krefter har tatt over landet Tayklania, og Koto må skaffe penger for at ikke han og familien skal miste hjemmet sitt. Det skal han gjøre ved å selge en mystisk gjenstand, en såkalt nikma. Men den blir stjålet, og Koto må ta i bruk sine spesielle skyggekrefter for å vinne den tilbake. Kan han klare det – og redde familien sin?
9
redde moren og faren min!
TAYNIKMA er en actionfylt serie for alle mellom 7 og 12 år. Bøkene kombinerer mangainspirerte tegninger og fantasyfortelling på en unik måte. Hver bok består av to historier.
8 sider Tegneskole
«Det er ikke bare dem du skal redde», sa Gekko. «Din oppgave er mye, mye større.»
SERIEJOURNALEN
BERLINGSKE TIDENDE
COMIX er utvalgte tegneseriebøker med tilpassede lesenivåer.
Nivå 5: For dem som vil lese gode fortellinger der mye av handlingen ligger i teksten.
111
«Effektiv og lettlest blanding av actionfylt tegneserie og roman!»
«Taynikma er suveren underholdning ...»