Origo - om vitenskap, skapelse og etikk. Nr 138, mai 2016

Page 1

Origo 138 | mai 2016 | kr. 100,- i løssalg

an m Te um er m

O R I GO om vitenskap, skapelse og etikk

Tom Woodward besøker Norden En fortelling om to teorier DNA'ets DNA www.origonorge.no


O R I GO om videnskab, skabelse og etik

Indhold

ORIGO Tidsskrift om videnskab, skabelse og etik

ORIGOs web-adresser: www.skabelse.dk

http://origonorge.no

Layout og sats: Layout: Mathias Helmuth Pedersen, www.MathiasPedersen.com Sats:

Flemming Karlsmose, flemming@skabelse.dk

Tryk:

Øko-Tryk, Videbæk

Redaktionskomité i Danmark Knud Aa. Back, fhv. overlærer back@skabelse.dk Finn L. N. Boelsmand, cand.polyt. finn@datering.dk

4

For og imot Darwins teori / Discovery Institute

Holger Daugaard, rektor, cand.scient. holger@skabelse.dk

5

En samtale over Atlanterhavet

Henrik Friis, cand.oecon. abonnement@skabelse.dk

/ Knut Sagafos

Søren Holm, professor, CSEP, School of Law, University of Manchester, soren@skabelse.dk

8

Woodward anbefaler

10

TV-serien Livets mysterium

12 14 17 18 20 30

Flemming Karlsmose, PR-medarbejder, multimediedesigner flemming@skabelse.dk

Woodward: Tre viktige ID hendelser i USA / Knut Sagafos

Arne Kiilerich, rådgivende ingeniør arne@skabelse.dk Emil Rasmussen, studerende, IT-medarbejder, emil@skabelse.dk Andreas Vedel, cand.scient. andreas@skabelse.dk Bent Vogel, cand.scient. bent@skabelse.dk

En fortelling om to teorier

Peter Øhrstrøm, professor, dr.scient. peter@skabelse.dk

/ Thomas E. Woodward

Sjimpanse/menneske 1 % forskjell

Kristian Bánkuti Østergaard, cand.scient. kristian@skabelse.dk

Redaksjonsråd i Norge

/ David Coppedge

Genomet styres af epigenomet

Rune Espelid, konsulent, cand.scient. rune.espelid@online.no

/ Thomas E. Woodward

Asbjørn Lund asbjlund@gmail.com

FORNUFT og Kosmos

Vidar Pettersen, lærer, master i teologi. vidarpe@gmail.com Knut Sagafos, lektor knu-saga@online.no

/ Thomas E. Woodward

Gloseliste til epigenetikken

Steinar Thorvaldsen, professor, dr.scient. steinar.thorvaldsen@uit.no

Redaktion på dette nummer:

Steinar Thorvaldsen, Knut Sagafos og Knud Aa. Back

© ORIGO Materiale må kun gengives efter aftale med redaktionen. ORIGO følger Dansk Sprognævns anbefalinger og Norsk Språkråds anvisninger for tegnsætning.

Forsidefoto: iStockPhoto

maj 2016

SE/CVR-nummer: 3037 6390

Abonnement og bestillinger:

2

Norge:

Danmark:

Knut Sagafos, Glaservegen 65, N-3727 Skien. Bestil per sms: +47 45 25 58 78 Bestil per e-mail: knu-saga@online.no

Henrik Friis, Agervænget 16, DK-7400 Herning. Tlf. +45 2168 7086 E-mail: abonnement@skabelse.dk


da Re

Den norske nasjonalsangen inneholder mange friske og spenstige formuleringer. En av disse hyller den gamle kong Sverre som “talte Roma midt imot”. Opp gjennom årene er det mange som har innehatt denne viktige rollen. Ikke bare fra Norge. Og endelig ser det ut som noe begynner å få konsekvenser. Den nye pave Frans i Roma virker som å være en lydhør person. Å tale for design, og dermed mot darwinisme, har på mange måter vært som å tale mot den kompakte majoritet av paver innen vitenskap og samfunn. Det er som å måtte utfordre grunnleggende holdninger hos de mange, ikke bare utfordre til debatt. Reaksjonene har ofte også blitt deretter. Å endre følelsesmessige holdninger er ingen enkel sak. Det krever mye av både avsender og mottaker. I mai i år er vi så heldige å få besøk i Danmark og Norge av en framstående kjenner av debatten om skapelse og utvikling. Professor Thomas E. Woodward kjenner denne debatten ut og inn – og deltar selv i den både gjennom forskning og massemedia. Dette nummer av Origo har derfor blitt et spesialnummer knyttet til Woodward og hans besøk. Woodward arbeider som forskningsprofessor ved Trinity College i Florida der han også er leder for C.S. Lewis Society. Han har i tillegg skrevet en rekke artikler og bøker, og vi er så heldige å få presentere noe av hans materiale i dette nummer av Origo. Det er nemlig flere forbløffende biologiske nyheter som har kommet frem i lyset det siste tiåret. Drømmen om en fullskala darwinistisk biologi fungerer ikke. Beviset som er

lt ne io kt

Å tale Roma midt imot

møysommelig samlet opp omkring vårt DNA, har vist oss at den store majoriteten av det blir brukt likevel. Kanskje mesteparten av det. Dette visket effektivt ut det populære “SøppelDNA-argumentet” som hadde blitt benyttet av evolusjonister i tiår som et trumfkort for darwinismens tilfeldige lotteri. Genomet styres av det vi nå kaller epigenomet. Epigenetikken kan kort beskrives som “DNA’ets DNA”. Dette er altså en oppdagelse av noe som kan betegnes som naturens dype design. Før var vi på en måte i steinalderen i forståelsen av vårt DNA, nå er vi i bronsealderen, muligens jernalderen. Informasjonsbegrepet og ID er inn igjen i biovitenskapene, der darwinismens mekanismer kun har rollen som mikrofenomener (mikroevolusjon). I dette nummer av Origo kan du lese mer om disse forbausende oppdagelser. I tillegg bringer vi nyheter, bokomtaler og presentasjon av TV programmer. God lesning! Noe av stoffet vil kreve litt innsats, men det er mer enn verd strevet (da.: umagen værd). Og vel møtt på møtene med Woodward, både i Norge og Danmark. En stor takk går til Knut Sagafos som har vært vår kontaktperson med Woodward, og til Knud Aa. Back og Jostein Andreassen som har oversatt materialet. Knud fant også mange illustrasjoner. Takk også til Flemming Karlsmose som har designet bladet med god hjelp av programvaren InDesign. Slike produkter blir ikke til av seg selv, vet du. Steinar Thorvaldsen Hovedredaktør på dette nummer

Hvad er din mailadresse? For at lette kommunikationen med vores abonnenter på Origo vil vi gerne have mailadresse på alle abonnenter. Vi kan samtidig også spare forsendelseomkostninger ved at bruge mail i stedet for brev.

Du bedes således sende en mail til abonnement@skabelse.dk, hvor du oplyser navn og mailadresse. På forhånd tak. Henrik Friis, Abonnementsansvarlig

Om Origos hjemmesider Tidsskriftet Origo har to hjemmesider tilknyttet. Det danske side www.skabelse.dk er oprettet for at give faglige kompetente svar på de mange spørgsmål der bliver stillet omkring skabelse/evolution. Her findes over 200 danske artikler, FAQ, ordbog og mulighed for at stille spørgsmål. Siden er bygget og designet af Origos webmaster Emil Rasmussen i samarbejde med Kristian

Bánkuti Østergaard (cand.scient., biologi) der står for den faglige linie. På samme måde som evolutionister ikke er indbyrdes enige om alt, er skabelsestilhængere det heller ikke. Derfor er der brug for at de mange forskellige aspekter bliver belyst, og at argumenterne bliver sat op mod fakta. Bemærk at www.skabelse.dk kun behandler den del af Bibelen der er relevant for skabelsesberetningen. Religiøse emner vil ikke blive behandlet. Vi henviser vi til kristne hjemmesider.

Origo Norge har tilsvarende sitt nettsted, opprettet i 2003 på initiativ av Willy Fjeldskaar og nå redigert av Asbjørn Lund. Finn det på http://origonorge.no. Her finnes henvisninger til de nyeste relevante artikler fra den vitenskabelige verden i relasjon til evolusjon/skapelseproblematikken. Da disse henvisninger ofte fører frem til engelskspråklige tekster, tas noen av emnene av og til opp i Origo i norsk eller dansk oversettelse.

3


Origo

USA, Evolution News & Views February 1, 2016: Rett før Darwins fødselsdag viser en større undersøkelse en bred støtte til å undervise i bevis for og imot Darwins teori.

For og imot Darwins teori Discovery Institute

Akkurat i tide til Charles Darwins fødselsdag 12. februar viser en nasjonal undersøkelse i USA at 81 prosent av voksne amerikanere mener at «når man underviser i Darwins evolusjonsteori, så bør lærere både dekke vitenskapelige bevis som støtter teorien og vitenskapelige bevis som er kritiske til teorien.» Bare 19 prosent av amerikanere mener at «biologilærere kun bør dekke bevis som støtter teorien.» «Amerikanere er med en overveldende margin enig i at studenter bør lære om alle de vitenskapelige bevis som knyttes til darwinistisk evolusjon, både for og imot», sier dr. John West, visepresident ved Discovery Institute. «Dette er en fornuftig tilnærming. De fleste skjønner at det ikke er god undervisning å presentere en ensidig oversikt over dataene, særlig ikke i vitenskapsfag.» «Det finnes en voksende fagfellevurdert forskning som stiller spørsmål ved den darwinistiske mekanismen, tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg», tilføyer Discovery Institutes biolog Ann Gauger. Gauger har en ph.d. i utviklingsbiologi fra Washington Universitet, og hun har tidligere tjenestegjort som post-doktor fellow ved Harvard-universitet.

Støtten for å undervise i vitenskapelige bevis for og imot Darwins teori er overveldende uansett alder, kjønn, religiøs tilknytning, geografi, partitilhørighet eller husholdningsinntekt. • 79 prosent av mennene og 83 prosent av kvinnene støtter undervisning av bevis for og imot Darwins teori. • 85 prosent av teister, 65 prosent av ateister, og 79 prosent av agnostikere støtter også denne tilnærmingen. • 79 prosent av demokratene støtter undervisning av bevis for og imot Darwins teori, det samme gjør 82 prosent av de uavhengige og 85 prosent av republikanerne. • 85 prosent av de middelaldrende amerikanere (45–59 år) støtter undervisning av bevis for og imot Darwins teori; det samme gjør 81 prosent av unge voksne (18–29 år) og seniorborgerne (60 år og eldre). Undersøkelsene ble gjennomført av Discovery Institute som brukte SurveyMonkeyAudience som tilfeldig hentet voksne fra et representativt panel på mer enn 6 millioner US-borgere. Svarene på undersøkelsen ble samlet inn 5.–9. januar 2016, og undersøkelsen inkluderte 2117 fullstendige svar på dette spørsmålet. n

Artikkelen er hentet fra nettsiden “Evolution and News” som er en del av Discovery Institutes arbeid. Der gis siste nytt fra både evolusjons- og intelligent design-forskning. http://www.evolutionnews.org er nettadressen.

4

ORIGO 138 maj 2016

For og imot Darwins teori


ORIGO

En samtale over Atlanterhavet om løst og fast Knut Sagafos

Dr. Thomas E. Woodward

I forbindelse med Origos besøk av dr. Thomas E. Woodward i mai 2016, så ønsket vi å finne ut litt mer om ham og dele dette med våre lesere. Vi inviterte Tom Woodward og hans kone, Normandy, til en skypesamtale om løst og fast. På spørsmålet om hvorvidt han faktisk kommer fra Florida hvor han nå bor, så svarer han benektende. Tom kom opprinnelig fra Midtvesten, nærmere bestemt St. Louis-området nær

Mississippi-elven. Han forteller videre at han vokste opp og trodde på en Gud, men at han i ungdomsårene fant at denne troen ikke stemte med det han lærte om evolusjonens historie. Da han nærmet seg avslutning på High School (i Norge: videregående skole), så han seg selv som agnostiker med kurs for ateismen. Men det skjedde noe da han begynte på det prestisjetunge Princeton University. Han møtte skarpe medstudenter som var kristne. De fortalte ham om en studiegruppe hvor de så på argumentene for en skapelse og fant at evolusjonsteorien var i trøbbel. Tom reagerte først med vantro, men måtte etter hvert innrømme argumentenes gyldighet. Han gikk igjennom en periode med angst (her bruker han ordet “angst” og henviser til eksistensialisten Søren Kirkegaard), og stilte spørsmål som: Hva skjer når man dør? Hva er den ultimate meningen med livet? Gjennom en skarp, kristen medstudent fant han etter hvert svar på sine spørsmål og endte opp som en kristen. Toms første bønn var noe sånt som «Gud, hold meg unna den kristne gjengen som tror på skapelsen». Tom trodde nemlig fullt og fast på evolusjonsteorien fortsatt. Han innså imidlertid snart at disse skapelsestroende var jo også hans brødre og søstre, og tre måneder senere innså han at fossilene ikke var noe godt bevis for evolusjonsteorien. Det var denne mangelen på mellomformer som overbeviste Woodward. Han hadde ikke engang hørt om det problemet tidligere. Makroevolusjonens problemer ble dermed starten på Tom Woodwards reise.

En af Tom Woodwards første bønner til Gud var: »Fri mig for de kristne der tror på skabelsen!« Modelfoto. iStockPhoto.com

Atlanter En samtale over Atlanterhavet om løst og fast

skabelse.dk

5


Origo En C.S. Lewis-reise En reise som kan minne om C.S. Lewis sin reise. Kan hende var det slik Tom Woodward også så det da han i 1988 bestemte seg for å la “The C.S. Lewis Society” bli relansert. Lewis var opptatt av at det var intellektuelt forsvarlig, ja, faktisk mest rasjonelt å tro på Gud og på en virkelighet utover den materielle. Lewis hadde jo selv lenge vært skeptiker. Han hadde til og med vært ateist i mer enn 20 år, fra han var rundt 11 til han var 31 år.

Tom Woodward har siden 1988 vært både direktør og president i C.S. Lewis Society. – «Vi prøver å etterlikne Lewis’ modell – å være apostel rettet mot skeptikere og de velutdannede.»

På Universitetet hvor Tom Woodward ble uteksaminert i 1972, var det en gruppe som kalte seg “The C.S. Lewis Society”. Dette var kristne som inviterte talere, viste filmer og hadde mange ulike evenementer som viste at man ikke behøver å gjemme bort sitt intellekt fordi man er kristen. Snarere tvert imot, kristendommen er sterk og robust i møte med mange ulike problemstillinger. Tom hadde også vært med på disse møtene dengang, og i 1988 ble han så president for C.S. Lewis Society og har vært det siden. Tom forteller at de har arrangert turer annethvert år til Oxford Universitetet i England hvor de også har hatt seminarer i huset hvor Lewis bodde. «Vi prøver å etterlikne Lewis’ modell – å være apostel rettet mot skeptikere og de velutdannede», sier Woodward.

Tom Woodwards bøker

Darwinism under the Microscope Tom Woodwards første bok er “Darwinism under the Microscope” (2002). Vi ber ham forklare denne tittelen nærmere. Den har to betydninger. Når man setter noe under et mikroskop, så analyserer man det i detalj. «Så når vi setter darwinismen under et mikroskop, er det for å undersøke om den er gyldig, om den er san», sier han. Han bruker uttrykket for å se «om det holder vann», og hvis det ikke gjør det, så er det en nyhet, en vitenskapelig nyhet. Og for det andre, når man ser under mikroskopet på livets celler, DNA, proteiner og liknende, oppdager man at darwinismen har et stort problem, forteller Woodward. Boken viser at darwinismen ikke holder vann, og at den viktigste grunnen til det er det vi faktisk kan se under mikroskopet. Tom Woodward tok sin doktorgrad i kommunikasjon ved University of South Florida. Hans forsknings fokus var

6

ORIGO 138 maj 2016

historien om den vitenskapelige uenigheten mellom Intelligent design og Darwins evolusjon. En av opponentene ved hans disputas foreslo privat for ham at hans avhandling burde gis ut som bok. “Doubts about Darwin” (Tvil om Darwin) (2003) ble tittelen på denne boka som altså er historien om Intelligent design. Boka inneholder dessuten enkeltkapitler skrevet av kjente Intelligent design-forskerne. Denne boken sammen

med oppfølgeren “Darwin Strikes Back” (2006) er på mange måter historien om Intelligent design i nyere tid. Når jeg forteller ham at han regnes som den fremste ID-historieskriveren vi har ifølge Michael Behe, så må han smile og sier at det finnes kanskje ikke så mange andre … Boka “Doubts about Darwin” vant i 2004 en nasjonal pris i kategorien “Kristendom og kultur” av USAs største kristne magasin, Christianity Today. The Empire Strikes Back Tom Woodward har ikke doktorgrad i retorikk og kommunikasjon for ingenting. Tittelen “Darwin Strikes Back” (Darwin slår tilbake) henspiller på Star Wars filmen “Emperiet slår tilbake” forteller Tom og smiler. I filmen ble Emperiet nærmest gale pga. at Luke Skywalker med venner hadde ødelagt Death Star. Dermed slår emperiet nådeløst tilbake med alt de har av ulike skyts. Det var slik det føltes 2003/2004, sier Tom Woodward. Det ble spydd ut allverdens eder og galle mot Intelligent design. Opphetede debatter og kronikker ga uttrykk for at Intelligent design ikke bare ødelegger vitenskapen i USA, men i hele verden. Det betydde slutten på, ikke bare vitenskapen, men hele vår vestlige kultur. ID-folk var virkelig de onde menneskene. «Når jeg leste om dette, tenkte jeg, disse menneskene har mistet kontrollen over hva som er virkelig», sier Woodward. Dette var så ekstremt at det tiltrakk seg oppmerksomhet En samtale over Atlanterhavet om løst og fast


ORIGO i seg selv. Woodward bestemte seg derfor å undersøke hvert enkelt argument, hvert et enkeltangrep på ID og undersøke dette i ro og mak. Når tåka så hadde lettet, kunne man gjøre en rolig og fornuftig vurdering. Som følge av dette foretok Tom Woodward en grundig analyse av hver av de store ID-frontfigurene og holdt det opp mot motargumentene disse fikk. Analysen viste at hver og en av disse ID-fortalerne (Wells, Behe, Dembski, Meyer m.fl.) holdt stand mot de ulike motargumentene. Tom forteller at han mot slutten av boka gir en forutsigelse, nemlig at innen 25 år (dvs. 2031) vil ID ha passert darwinismen i annerkjennelse, men ID vil antakelig til den tid kjempe side om side med en ikke-darwinistisk idé om evolusjon, forklarer Woodward. The Mysteriuos Epigenome Tom Woodwards siste bok om det mystiske epigenomet vil danne grunnlaget for halvdagsseminaret i Kragerø, Norge, lørdag 21. mai (se annonse annet sted i bladet). Tom forteller at han mer enn gjerne går i dybden her, og han har også med seg flotte powerpoints med animasjoner for å synliggjøre dette. Epigenomet handler om det siste vi har tillegnet oss av kunnskap om DNAet. Lenge trodde man at siden kun en mindre del av DNA kodet for proteiner, livets ulike maskiner, så måtte minst 90 prosent av DNA være søppel. Det var nærmest et bevis for evolusjonen. Evolusjonen er jo tilfeldig, med mye prøving og feiling. Mange av tidligere “feiltrykk” ble liggende igjen, mente man. På den annen side så fantes det Intelligent design-forskere som stilte seg kritiske til dette. De som

var overbevist om at DNA ikke kunne dannes tilfeldig, mente også at “junk-DNA” derfor var der for en hensikt. Dette har forskning senere bekreftet. I dag har ID-forskerne fått rett i sine prediksjoner. [Red. mrk: å kunne forutsi senere vitenskapelige funn er et av kjennetegnene på naturvitenskapen slik den er definert i dag.] EpiTom Woodwards nyeste bok “The Mysteriuos Epigenome” fra 2012 tar for seg hvorfor såkalt søppel-DNA (da.: “junk-DNA”) ikke er søppel, men blant annet spiller en viktig rolle i dannelsen av proteiner, en rolle som vanskeliggjør darwinistisk tankegang.

genomet kalles det som forskerne mener styrer utviklingen av ulike celletyper, kontrollerer oversettingsarbeidet fra DNA til RNA med mer. Disse spennende resultatene vil Woodward dele med oss under sitt besøk både i Danmark og Norge. Vi gleder oss. n

Normandy Woodward Normandy Woodward er ofte med på Toms reiser rundt i verden. Normandy giftet seg med Tom i 1978 og tjenestegjorde i mange år sammen med Tom som misjonærer i Den dominikanske republikk. For tiden så er Normandy Woodward Project/Event Coordinator for the C.S. Lewis Society. Hun hjelper til med organisering av konferanser, banketter og tjenestereise-evenementer. Hun håndterer også all korrespondanse for stiftelsen. Normandy bistår Tom på reiser ved blant annet å holde taler for barn eller kvinnegrupper. Hun har gjerne med seg fossiler og viser dem fram (se bildet). Normandy hadde med seg 3 barn inn i ekteskapet med Tom. Hun opplevde en vanskelig periode da barnas far døde i kreft bare 29 år gammel. Tom og Normandy fikk en jente i sammen og har idag flere barnebarn og hele tre oldebarn. I tillegg til å bistå Tom vil Normandy besøke skoler under besøket i Norge og Danmark siste halvdelen av mai. Hun har lovet å ta med fossiler, til og med noen dinosaurekskrementer(!) … n Normandy viser fram fossiler for en gruppe ungdommer under et besøk på en skole i Japan.

En samtale over Atlanterhavet om løst og fast

skabelse.dk

7


Origo

Woodward anbefaler universet? Denne DVD-en finnes bare i engelsk utgave foreløpig, men den kan skaffes fra Illustramedia.org.

“Darwin’s Dilemma”, DVD, 2009. Darwins dilemma er på mange måter en filmparallell til boka “Darwin’s Doubt” av Stephen Meyer. [Se ORIGO nr. 132, side 40, red.] Det handler altså om den kambriske eksplosjonen: I løpet av en kort periode (relativt sett) så dukket det

“Unlocking the Mystery of Life”, DVD, 2002. Kanskje er dette den beste DVD-en som er laget om Intelligent design. I 2012 kom den også ut med norske stemmer og norsk tekst. «Gåten om livets opprinnelse» kan du kjøpe via credoakademin.nu. Filmen behandler en rekke fascinerende emner: makroevolusjon og cellens kompleksitet og dens informasjonsinnehold.

opp en mengde ulike dyr av helt ulik karakter, man snakker om ulike kroppsplanløsninger. Det finnes ingen forhistorie til disse. De dukker opp som troll i eske. Plutselig er de der. Hva er den beste forklaringen på dette? Denne DVD-en finnes bare i engelsk utgave foreløpig, men den kan skaffes fra Illustramedia.org.

“The Privileged Planet”, DVD, 2005. “Den priviligerte planeten” handler om forskning som påviser at vår planet er helt spesiell i universet mht. beliggenhet og de lover som gjelder i fysikken. Videre så blir det påvist at vår planet er spesielt gunstig med tanke på å undersøke universets hemligheter. Kan det være at det ikke er tilfeldig at livet ble til på vår jord, og at det var meningen at vi skulle kunne utforske

8

ORIGO 138 maj 2016

Woodward anbefaler


ORIGO Foruten sine egne bøker så anbefaler Woodward “The Icons of Evolution” av Jonathan Wells. Noen av darwinismens bevis er blitt gjengangere ettersom de er gjentatt og gjentatt, de er nærmest blitt til ikoner. Slike ikoniske bevis er det Wells tar for seg i tur og orden i denne boka. Du husker kanskje Darwins finker, hestens utvikling, bananfluene og kanskje også Haeckells tegninger av ulike dyr og mennesker og deres påståtte likhetstrekk i fosterutvikling? Wells tar for seg dem alle og viser både humbug, lureri, fordreininger eller feilslutninger i dem alle. Denne boka er oversatt til dansk, men er dessverre utsolgt fra forlaget. Kanskje den kan lånes på biblioteket. [Den danske redaktion oplyser:] Bogen Evolutionens Ikoner har fået en meget ublid medfart ved lanceringen af den engelske udgave, og derfor er der også rejst kritik af Wells behandling af emnet. Se henvisningen til Jonathan Wells’ egne svar (oversat til dansk) på kritikken herunder:

Fra ORIGOs Facebookside:

Mathias Mogensen Brosbøl skriver: Hej. Jeg har været ved at undersøge hvor jeg kunne finde Evolutions Ikoner, og stødte på denne beskrivelse af bogen på Wiki, som på mange måder er uvidenskabelig. Et forslag herfra er at få det rettet, få et CV af Jonathan, et billede og en rettelse af de afsluttende påstande. https://da.wikipedia.org/wiki/Evolutionens_ikoner Hvortil ORIGO har svaret: Tak for påpegningen af at Wikipedia (stadig) er meget fordomsfuld over for EVOLUTIONENS IKONER. Jeg er bange for at et forsøg på gendrivelse dér vil vise sig frugtesløs da der til stadighed findes meget rabiate folk som vil rette artiklen tilbage – også efter forsøg på rettelse til en mindre fordomsfuld omtale. Svar på tiltale har vi da heldigvis (stadig) på lager. Se her: http://canute.dk/EVikoner.html hvor Wells’ egne svar på kritikken af bogen findes i dansk oversættelse. .kb

Den firvingede bananflue. Jonathan Wells’ anke i Evolutions Ikoner mod hvordan man bruger ikonet med bananfluen i biologibøgerne, får yderligere støtte fra helt ny forskning i fosterudviklingen. Det korte af den lange historie er: De mutationer der virkelig kan ændre på et dyrs anatomi, er samtidig så skadelige at det uvægerligt ender med to udgange: 1) Enten dør fosteret, eller også 2) kommer dyret så forkrøblet til verden at Den naturlige Selektion er over det med sin le inden det når at sætte afkom i verden.

Woodward anbefaler

skabelse.dk

9


Origo

Nyhet

TV-serien Livets mysterium basert på Kjell Tveters bok med samme navn er nå fritt tilgjengelig på webTV, visjonnorge.no. Dette betyr at både norske og danske origolesere (og andre interesserte) nå kan se alle de 15 episodene når det måtte passe dem via pc. Progammene varer ca. 25 minutter og er spekket med mye informasjon om de mange underlige forhold ved livet sett fra et vitenskapelig ståsted. Programmene er laget som en dialog mellom Knut Sagafos fra Origo Norge og dr.med. Kjell Tveter. Professor Tveter er flink til å forklare vanskelige ord og begreper, og Sagafos kommer gjerne med vanskelige spørsmål og innvendinger som mange kjenner seg igjen i. Et stort pluss ved denne serien er at man har fått bruke nydelige naturfilmer, intervjuer av kjente Intelligent designforskere samt animasjoner produsert av Illustra Media eller Discovery Institute. Flere klipp er hentet fra Tom Woodwards DVD-anbefalinger (se et annet sted i bladet). Episodene i TV-serien kan utmerket godt sees hver for seg, men det vil nok være en fordel å følge progresjonen som episoderekkefølgen gir:

10

ORIGO 138 maj 2016

1. Naturalismen og vitenskapen 2. Universets årsak 3. Det finstemte universet 4. Multivers eller unik jord? 5. Hva er liv? 6. Livets informasjon 7. Cellen som fabrikk 8. Mer om biologisk informasjon 9. Ikke-reduserbar kompleksitet 10. Livets opprinnelse og utvikling 11. Darwins evolusjonslære 12. Evolusjonens beste beviser 13. Darwins tvil og den kambriske eksplosjonen 14. Menneskets opprinnelse 15. Oppsummering og progressiv skapelse

TV-serien Livets mysterium


ORIGO

Origo Norge presenterer halvdagsseminar med :

L¿rdag 21. mai 2016 pŒ Krager¿ Resort

1200  1300  1345 1630

Nytt fra ID forskningen:

Epigenetikk og junk-DNA Del 1 Lunsj

Nytt fra ID forskningen: Epigenetikk og junk-DNA Del 2 Slutt PŒmeldingsfrist 1. mai Bilde: EpigenetikkResort

Årsm¿tet Origo Norge avholdes kl 11.00 Kragerø Resort

Årsm¿tet avholdes kl 11.00

Stabbestadveien 1, 3788 Stabbestad Telefon +47 35 97 11 00 Booking +47 35 97 11 50 booking@krageroresort.no

Ved bestilling av rom: Oppgi ”Origo Norge konf.” Innsjekk/utsjekk:

Rommene vil være klare for innsjekking kl. 15.00 ankomstdag, og utsjekk avreisedag er kl. 11.00. Søndager er utsjekk kl. 12.00.

KK, Kurs og konferansepakke Standard dobbeltrom 1 person Standard dobbeltrom 2 personer Dagpakke (ikke boende): Priser er pr. person pr. dag Innhold i pakke: En overnatting med frokost

Kr. 1.730,Kr. 1.530,Kr. 545,KKpakke X

Dagpakke

Inngang til Kragerø Spa - velvære (badeområde) og trening

X

3-retters middag eller middagsbuffé med kaffe/te*

X

Lunsjbuffé eller 2-retters varm lunsj med kaffe/te*

X

X

Kaffe/te hele dagen - frukt/grønt buffé

X

X

Leie av møterom. Oppsett ved møtestart etter avtale.

X

X

Kursvertinne/vert tilgjengelig

X

X

Fri innendørs og utendørs parkering

X

X

(*Serveres i restauranten. Kjøkkenets valg av meny.)

TV-serien Livets mysterium

skabelse.dk

11


Origo

Woodward: Tre viktige ID hendelser i USA Knut Sagafos

No.1: I 1986 kom boken “Evolution: A Theory in Crisis” av Michael Denton. Boka hadde kommet i England året før, og den skapte en kjedereaksjon i USA. Boka er skrevet av en agnostisk professor i biologi og fikk noen seriøse omtaler, men den forandret også personer som f.eks. Michael Behe. Han ble opprørt over at han ikke hadde fått kjennskap til disse fakta i studietiden. Behe forandret seg fra avslappet evolusjonist til utforsker av ID. – Philip Johnson ble overbevist. Nesten alle de viktigste navnene i den nåværende ID-bevegelsen ble preget av denne hendelsen. I disse dager (februar 2016) kommer Denton ut med en fullstendig revidert utgave av boka med tittelen Evolution: Still A Theory in Crisis. Altså evolusjonsteorien er fremdeles en teori i krise! Michael Denton samarbeider i dag med Discovery Institute hvor man også planlegger en DVD/YouTube-film om Denton og denne boka hans.

No.2: 1989: Phillip Johnsons debatt med eliten på Berkely Universitetet. Etter å ha lest Dentons bok om evolusjonen i krise dro professor Phillip E. Johnson til England for å finne de gode bevisene for makroevolusjon. I 1989 kommer han tilbake til Berkely fra England og holder forelesninger. Han møter også 20 av de fremste evolusjonsforskerne til debatt. Han forteller om sin forskning i England. Johnson forteller en sjokkert forsamling at han fant null bevis for makroevolusjon; han måtte komme tomhendt tilbake etter et års søking i England. Hva var det viktigste motargumentet til disse professorene mot Johnson? Han var jo ikke biolog, han var kun advokat … Men Phillip Johnson hadde rådgivere av ypperste klasse, Colin Patterson i England og David Raup i USA. Etter kun to års studier holdt Phillip Johnson den berømte Stephen J. Gould på tå hev (da.: på tæerne) i en 45 minutters debatt. Debatten ble erklært uavgjort. Johnson hadde bevist tvilen slik en advokat kan best. Dette var nettopp Johnsons poeng. Han hadde ingen intensjoner om å vinne debattene, men vise at det var tvil knyttet til de såkalte faktaene i evolusjonsteorien. Debatten var derfor legitim. Les mer om denne historiske debatten i Doubts about Darwin.

12

ORIGO 138 maj 2016

Woodward: Tre viktige ID hendelser i USA


ORIGO No.3 I 1996 brøt demningen. Biokjemiker Michael Behe kom med boka “Darwin’s Black Box” New York Times belønnet boka hans med en åtter på en poengskala fra 1 til 10. Behe ble invitert tre år på rad til å skrive artikler i New York Times. «New York Times! Det er som et bibelsk mirakel», sier Woodward. New York Times regnes som journalistisk ledende i verden med hensyn til seriøsitet og nøyaktighet. Dette ble lagt merke til. Debatten måtte erkjennes. Senere avdekkinger av den kambriske eksplosjonen er selvsagt viktig. (Se Woodward anbefaler annet sted i bladet). Woodward hevder at den kambriske eksplosjonen kanskje bør være det som man først berører når man snakker om makroevolusjon. I kambrium dukker det opp en rekke ulike phyla [singularis: phylum] eller rekker på norsk (se tabell). Dette er ulike planløsninger for vesenene [da.: skabeningerne]. Vi snakker ikke om ulike arter eller ulike familier, men om helt forskjellige overkategorier kalt rekker. Disse oppstår uten noen forbindelse til forfedre overhode. Dette er uhørt. Det burde være utallige overganger til disse ulike rekker. Woodward: «Dette er dødsstøtet til darwinismen, slik jeg ser det.» n

Jogging fossil area Nova Scotia betyr egentlig nye Skottland, og Joggins area er et område med mye kull. Fossilene man finner her, er altså fra karbontiden (ca. 310 millioner år siden iflg. nettsiden til Joggins fossil area (http://jogginsfossilcliffs.net)) Her finner man fossiler fra sumpskog. Man finner de eldste fossiler av reptiler her som dermed regnes som forløper til dinosaurene. Man finner også store trestammer som går gjennom mange ulike lag av sediment, såkalte polystratafossiler. Forklaringen på disses tilstedeværelse kan være vanskelig ettersom man regner med at de ulike sedimentlagene skilles med millioner av år. n KnS.

Woodward: Tre viktige ID hendelser i USA

På privateksursjon til Joggins Area, Nova Scotia, Østkysten av Canada.

skabelse.dk

13


Origo

En fortelling om to teorier Av professor Thomas E. Woodward Trinity College of Florida

«Det var den beste av alle tider; det var den verste av alle tider.»

Da den britiske forfatteren Charles Dickens skrev disse nå så berømte ordene i 1859 som den første setningen i En historie om to byer, hadde han ingen anelse om at han skrev litteraturhistorie. De berømte ordene fanger inn Frankrikes paradoks ved slutten av Den franske revolusjon. Aristokratiet skrøt av sitt liv i overdådig luksus (den beste av alle tider) like i ansiktet på dem som skled stadig dypere ned i desperat fattigdom (den verste av alle tider). Jeg ser på “den beste av alle tider – den verste av alle tider” som en passende beskrivelse av et annet mektig paradoks som vi har rett foran oss. Bare se tilbake på året 2009 da vitenskapsfolk og lærere verden over feiret Darwins 200. fødselsdag. Ironisk nok, på samme tid som de spratt champagneflasker og forsynte seg av kaker, syntes hans gamle teori å bli fliset opp med en stadig økende fart i lys av brutale vitenskapelige bevis. Har denne oppflisende prosessen avtatt siden 2009? Ikke i det hele tatt. I virkeligheten akselererer den. I oktober 2014 stilte det ledende britiske vitenskapelige tidsskriftet Nature det frustrerende spørsmålet: «Trenger den darwinistiske teorien et større “tenk på nytt”?» En gruppe toppvitenskapsfolk som valgte en av sidene i denne debatten, sa rett ut: «Ja – det trenger den virkelig.» Bare to år før utløste et massivt forskningsprogram, ENCODE, dusinvis av studier på en gang som sjokkerte den vitenskapelige verden. Beviset som er møysommelig samlet opp omkring vårt DNA, viste at den store majoriteten av det ble brukt likevel ... kanskje mesteparten av det! Dette visket effektivt ut det populære “Søppel-DNA-argumentet” som hadde blitt benyttet av evolusjonister i tiår som en verbal slegge (da.: forhammer). Resultatet var at vitenskapsfolk hadde undervist en hel generasjon av biologistudenter om at den delen av DNAet som faktisk blir brukt i levende celler, var godt under 5 %. Darwinister insisterte på at minst halvdelen av DNAbiblioteket var avkuttede eller muterte segmenter – genetisk søppel som var blitt igjen fra mange millioner års evolusjon på avveie. Deretter ble den rette, autoriserte oppfatning som følger: «Der kan dere selv se ... ingen vis designer ville først skape en hel masse DNA og designe det med bare bitte grann av det i bruk! Dette beviser at nesten alt vårt DNA er en tilfeldig samling av avkappede, ubrukelige sekvenser som har blitt igjen fra endeløs molekylær evolusjon.» Nå, med en antatt del på 80-90 % av vårt genom som likevel har en funksjon, har dette “Søppel-DNA-argumentet” selv blitt kastet ned i en “haug med avfall” av moderne forkastede vitenskapelige ideer. Vi kan tilføye nokså mye annen frustrerende utvikling i genetisk og epigenetisk forskning (om dette, se boken The Mysterious Epigenome: What Lies Beyond DNA som jeg har skrevet sammen med dr. James Gills).

14

ORIGO 138 maj 2016

To Byer. Omslag fra 1859 til Dickens’ berømte roman. Som det var almindeligt engang, også i Danmark, blev bøger tit udgivet som en slags følgeton, ét hæfte ad gangen; de fik således et stort publikum, lidt i stil med nutidens tv-serier, for hvad mon næste spændende afsnit ville bringe? Senere kunne man så anskaffe sig et omslag til de indkøbte hæfter, så man på denne måde til sidst stod med en “bog”. Billedet her er af et sådant omslag. – Engelsk Wikipedia. By Chapman & Hall - Christies Auction House, Public Domain, https://commons. wikimedia.org/w/index. php?curid=7248633

To byer

Charles Dickens’ klassiske roman (med den engelske titel A Tale of Two Cities) begynder med denne meget prægnante ophobning af modstillinger: It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way – in short, the period was so far like the present period, that some of its noisiest authorities insisted on its being received, for good or for evil, in the superlative degree of comparison only. I ORIGOs danske oversættelse af denne prolog lyder den sådan: »Tiden var den bedst tænkelige; og Tiden var den værst tænkelige; det var visdommens tidsalder, det var tåbelighedens tidsalder; det var troens epoke, det var vantroens epoke; det var Lysets årstid, det var Mørkets årstid; det var håbets forår, det var desperationens vinter; alt lå foran os, intet lå foran os; vi var alle på den direkte vej til Himlen, vi var alle på vej den direkte modsatte vej – kort sagt, tiden var så vidt lig med nutiden derved at nogle af dens mest højtråbende fortalere insisterede på at den alene blev hilst velkommen, på godt og på ondt, i de mest positive vendinger.« .kaab En fortelling om to teorier


ORIGO For å si det kort, darwinistisk evolusjon som en troverdig og all-omfattende teori om artenes opprinnelse, er i dyp krise. Den sklir nedover en skrent, et dramatisk og nedverdigende fall nedoverbakke. En kollaps av kjernedoktrinene til Charles Darwin og hans moderne etterfølgere synes uunngåelig i løpet av de neste ti år. Når vi lager et overblikk over de kulturelle jordskjelvene som markerer historien til moderne vitenskap, vil denne klart bli “det store”.

I 1881 var Darwin blevet en berømt mand der fortsat arbejdede på sit bidrag til den evolutionære tanke. Den havde nu fået en enorm virkning på mange områder inden for videnskaben. Portrættet malt af John Collier. Engelsk Wikipedia. By John Collier – National Portrait Gallery: Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index. php?curid=6363689

Den beste av alle tider La oss, for å forstå den historiske sammenhengen til den nåværende nedturen, snu tilbake klokka til denne tiden – 2009 – da ivrige tilhengere av Charles Darwin feiret hans triumf. For dem var dette “den beste av alle tider” siden helten ble født 200 år tidligere. Darwinismen ble ikke bare undervist da som et bevist faktum på offentlige læresteder, men vidt og bredt. Ved en pussig eiendommelighet i historien deler Darwin samme fødselsdato som Abraham Lincoln: 12. februar 1809. Darwins forkjempere laget mye ut av denne forbindelsen mellom disse to kjempene i historien. En amerikaner, Robert Stephens, godtet seg over at Darwin var den største av de to, i det han argumenterte: «Lincoln frigjorde slavene, mens Darwin frigjorde sinnet.» Han tilføyde En fortelling om to teorier

at Darwin har frigjort vitenskapen fra grepet til den gamle overtroen om en Skaper som var ansvarlig for livet og menneskeligheten. For eksempel tilstod den tidligere Oxford-professoren Richard Dawkins at evolusjonsteorien hadde fridd ham fra engstelsen over at naturen kunne inneholde vitnesbyrd som pekte på at det fantes en Gud. Som Dawkins sa: «Darwin har gjort det mulig å være en intellektuelt tilfreds ateist.» Slike entusiaster i Darwin-selskapet nøt også en annen runde med toast (og kake) den 24. i november samme år da hans berømte bok Om artenes opprinnelse nådde en stor milepæl, dens 150-årsjubileum. Hvorfor alle gratulasjonene da – som gir gjenlyd til og med nå? Evolusjonister som hevder at deres teori er “overveldende bevist av vitenskapelige fakta”, hamrer også på deres mest fryktende trussel: Den konkurrerende teorien om Intelligent Design (ID). De ønsker ikke at moderne vitenskap skal bli en “fortelling om to teorier”, i alle fall ikke i likeverdig konkurranse. Dusinvis av bøker, hundrevis av artikler og vitenskapsfolks opptreden i media har forsøkt å fortelle historien om evolusjonens sammenstøt med Intelligent Design. Denne debatten øker stadig i omfang til et avgjørende sammenstøt mellom en Goliat (Neo-darwinismen) og en David som kommer (ID-teorien). Dette reiser spørsmålet: Hvor sunn er Darwins teori nå – noen år etter disse sentrale jubileene? For å kunne svare på dette spørsmålet, blir vi minnet om at Darwins teori er bygget på kraften av Det naturlige utvalg – den best tilpassede overlever. Men tenk over dette: Er Darwins teori om artene, bygd på tilfeldig variasjon og Det naturlige utvalg, en robust teori i dag? Er den i stand til å overleve? Eller er Design-teorien slik at den tar innersvingen (da.: får overtaget) og “utkonkurrerer” den gamle teorien? En del av Darwins teori synes solid og blir sjelden (hvis noen gang) stilt spørsmål ved, heller ikke av kreasjonistforfattere eller -forkjempere. Darwinistiske prosesser, nemlig Det naturlige utvalg som omhandler genetiske variasjoner og mutasjoner, synes å arbeide på mikroevolusjons-planet. Med dette mener vi at det er bygget inn i naturen som en utviskende prosess, og denne leder til en finjustert eller mindre optimering av kroppene og systemene til levende vesener. Denne delen av evolusjonsteorien er ikke kontroversiell i det hele tatt. Til og med folk som tar Bibelen helt bokstavelig, ser en sannhet her. Det dette virkelig handler om, er makroevolusjonen: Utviklingen av levende vesener fra enkle encellete forfedre, og ideen om at dette blir drevet fram utelukkende ved uintelligent og ikke-ledede prosesser i naturen. Den verste av alle tider Det er riktig på dette punktet å få fram at vi ser stadig stigende illevarslende tegn på om den darwinistiske teori vil overleve særlig lenger. Vi har allerede sett hvordan argumentet om “Søppel-DNA” har kollapset, men utenom dette vil vi sitere fem raske punkter: 1. Til og med ledende vitenskapsfolk som ikke er knyttet til ID-teorien, innrømmer at Darwins teori kan forklare det at de best tilpassede overlever (survival of the fittest), men ikke hvordan de best tilpassede har oppstått (arrival of the fittest). En gruppe som jeg beskriver som “OOF-vitenskapsfolkene” i min bok Darwin strikes back (OOF kommer fra MIT skabelse.dk

15


Origo Press-boka de publiserte, Origination of Organismal Form), lager stadig større bølger nå. 16 av disse opprørske vitenskapsfolkene, ved navnet “The Altenberg sixteen”, samlet seg om å se etter en ny teori som kunne forklare på en tilfredsstillende måte hvordan nye kroppsformer oppstår. Disse er evolusjonister på bred basis, men de har ikke gjort noen hemmelighet av at Darwins mekanisme – som skaper av nye kroppsformer, har spilt fallitt etter 150 år med testing. 2. Darwinister er blitt veldig dogmatiske nå og har forkastet Darwins sterke innrømmelse om at en må snakke fritt i sin Om artenes opprinnelse. Der sier han: «For jeg er helt og fullt klar over at det knapt finnes et eneste punkt som er drøftet i denne boken, hvor det ikke er mulig å anføre fakta som ofte kan synes å støtte konklusjoner som står i direkte motstrid med dem jeg har nådd fram til. Et tilfredsstillende resultat kan bare oppnås ved at fakta og argumenter som taler for og imot hvert spørsmål, fremlegges og veies mot hverandre i hele sin bredde, og dette lar seg overhodet ikke gjøre her” [fra Darwins innledning i boken]. Merk den delikate moderne ironi her: I disse tider er Darwins disipler nå fryktelig anti-darwinistiske. De går mot en åpen presentasjon av “fakta ... som leder til konklusjoner som står i direkte motstrid” ... til Darwins egne konklusjoner. 3. Darwins favorittbilde av “felles opphav” – det eneste livstreet som forener alt liv i et stort familietre – kommer under et voldsomt angrep fra lærde innenfor Darwins telt. Noen har innrømmet at hele skikkelsen av et tre må bli «lagt stille til hvile» nå som nye og merkelige komplekse kjensgjerninger viser seg ved studier av DNA-mønstre. 4. En annen linje av bevis gjør at vitenskapsfolk som lodder dybdene i cellenes kompleksitet, rister stadig mer på hodene over den virkelighet de finner fram til. Denne nye verden med nano-teknologi trosser enhver form for et bitte små “trinn for trinn-scenario” innen evolusjonen. Biokjemikeren Fazale Rana, i The Cell´s Design, konkluderer: «Når jeg tenker over disse forbløffende systemene inni cellen, kan jeg ikke hjelpe for at jeg undres på om Darwin ville ha lagt fram sin evolusjonsteori dersom han hadde visst da det vi vet nå om biokjemi.» Midt i denne diskusjonen ligger en stor og oversett utvikling innen historien om menneskenes oppståen fra de store apene. DNA-analyse har ført til det populære “DNA-sammenlikningsbeviset mellom chimpanse og menneske” visner (se egen artikkel, Sjimpanse/ menneske 1 % forskjell).

5. Mange forskningsprosjekter i laboratorier er på gang rundt om i verden, og disse tester det som Designteorien har forutsagt. Forbløffende resultater som godkjenner Designteorien har dukket opp fra denne laboratorieforskningen. Jeg liker godt å dele med andre historien om eksperimentene til dr. Ralph Seelke. Han trekker ut DNAet fra millioner av E.coli-bakterier i laboratoriet på University of WisconsinSuperior. Jeg fortalte om dr. Seelkes arbeid i Darwin Strikes Back og understreket hans sjokkerende oppdagelse av hvor utrolig svake evolusjonsprosesser viser seg å være, med en gang de blir satt på prøve. Mulighetens tid For Darwins teori – og arven etter ham – har årene etter 200års jubileet vist seg å være en fortelling om ikke én teori, men om to konkurrerende teorier. Noen forkjempere for Darwin, for eksempel ateist-evangelisten Richard Dawkins, prøver å få teorien hans til å lyde seierrik (og således nyter de “beste av alle tider”), men når en ser ut over alle områder med vitenskapelige bevis, synes det, for ham, å være den absolutt verste av alle tider. Vi ser en vedvarende oppstykking av hans makroevolusjonsteori – hans “favoritt-skapelsesberetning”. Hvordan skal vi svare? Jeg foreslår at vi skjærer ut tiden i tidsskjemaet vårt for å studere omhyggelig dette emnet og presenterer, i enhver nøyaktig detalj, den fascinerende historien om Charles Darwin og hans teori. Vi bør strebe etter å balansere både hans gode poenger (spesielt mikroevolusjon) og de massive problemene med makroevolusjon. Husk å vise de utmerkede DVD-ene som dokumenterer debatten: Unlocking the Mystery of Life, The Privileged Planet og Darwin´s Dilemma. Her er et vindu av muligheter i vitenskapens historie. Vi skulle alle fokusere på denne “fortellingen om to teorier” og tenke over den stadig voksende bevismengde om en fantastisk Skaper som skapte oss til en makeløs oppgave. Dersom “livet har en bestemt mening” innenfor den skapelsen, så åpner det opp bildet av å kjenne denne Skaperen i et svært nært forhold. Ja, dette drar oss til ... den beste av alle tider som skal fortsette til evig tid. n Thomas E. Woodward er forskningsprofessor og underviser i vitenskapshistorie, apologetikk og teologi ved Trinity College of Florida. Han er direktør ved the C.S. Lewis Society og er forfatter av tre bøker, Doubts about Darwin, Darwin Strikes Back og The Mysterious Epigenome: What Lies Beyond DNA. Jostein Andreassen har oversatt artikkelen.

55 foredrag i Australia I 2007 dro Tom og Normandy Woodward til Australia for holde foredrag. I løpet av 2 ½ uke så holdt de til sammen 55 foredrag. To meget slitsomme uker, forteller Tom, men han trivdes fantastisk godt. På en typisk dag ble det skolebesøk om morgenen, universitet på ettermiddagen og seminar i kirker på kvelden. Aktive mennesker dette. n KnS. Undersøkelser av detaljer ved fossiler. På en av mange skolebesøk i Australia, 2007

16

ORIGO 138 maj 2016

En fortelling om to teorier


ORIGO

En nyttig løgn

Sjimpanse/menneske 1 % forskjell David Coppedge

Dr. David Coppedge jobbet tidligere ved Jet Propulsion Laboratory med NASA’s prosjekt Cassini til planeten Saturn. Han har grunnlagt og jobber nå som redaktør for nettstedet Creation-Evolution Headlines, se: http://crev.info/. Artikkelen er oversatt av Jostein Andreassen. David Coppedge

Jon Cohen har gjort en bemerkelsesverdig innrømmelse i tidsskriftet Science.1 Den populære forestillingen om at mennesker og sjimpanser er 99 % genetisk like, er en myte og burde bli forkastet. Siden 1975 har lærebøker, media og museer poengtert denne nære likheten, men nå har Cohen sitert et stort antall vitenskapsfolk som sier at dette tallet ikke kan være så lite som det, og at likheten sannsynligvis heller ikke kan bli tallfestet [da.: udtrykt i tal/sat tal på]. Siden statistiske vurderinger har gjort verdien betydningsløs, burde den nå legges bort. Den opprinnelige påstanden til Allan Wilson i 1975 kom fra studier av base-erstatninger når gener ble sammenliknet side om side. Menneske- og sjimpanse-genomer er markert forskjellige ved: • Deler av manglende DNA • Ekstra gener • Et visst antall av kromosomer og kromosomstruktur – særlig Y-kromosomet • Forandrede interaksjoner i nettverk av gener • “Indels” (innsetting og sletting) • Antallet av genekopier • “Coexpressed genes” – gener som uttrykkes samtidig I denne siste målingen ble det for eksempel funnet en 17,4 %-forskjell i gener i hjernebarken. Cohen fant fram igjen

Livet defineret

Det karakteristiske ved livet er at det opretholdes og videreføres ved kulstofbaserede informationssystmer.

Sjimpanse/menneske 1 % forskjell

en artikkel fra desember 2006 fra PloS One hvor Matthew Hahn fant en “krystallklar 6,4 %”-forskjell i antallet av genkopier som ledet ham til å si at «genduplikasjon og -tap må ha spilt en større rolle enn nukleotid-erstatning i evolusjonen av unike menneskelige fenotyper og sikkert en større rolle enn det vanligvis har blitt satt pris på.» Men til og med det antallet er misledende. Forskjellige målinger er årsak til ulike resultater; det er sannsynligvis umulig å komme fram til en prosentforskjell som ikke ville mistolke bildet. Vitenskapsfolkene er ikke sikre på hvordan de skal vekte de ulike målingene fordi «det forblir en uoverkommelig oppgave å binde genotype til fenotype.» Å sortere ut forskjellen av slikt er «ganske vanskelig», sa en genetiker. En streng av DNA som synes meningsløs, kan faktisk være vital for genreguleringen. Det som er mest bemerkelsesverdig ved denne innrømmelsen, er hvor sikkert evolusjonsbiologer har vurdert kravet i etterpåklokskapen lys. På 1970-tallet ble det sett på som et “kjettersk” syn på saken at våre genomer kunne være så like, men Cohen kommenterer: «Konklusjonen av de følgende studier var tydelige, og i dag tar vi det som gitt at de to artene er 99 % genetisk like.» Men «om vi skal si sannheten», slik begynner han neste setning, unøyaktigheten var kjent fra begynnelsen av: «Men om vi skal si sannheten, Wilson og King fant også ut at den 1 %-forskjellen var ikke hele historien. De forutsa at der måtte være dype forskjeller utenfor genene – de fokuserte på gen-regulering – som skulle gjøre rede for de forskjellene i anatomi og oppførsel mellom våre “langarmede fettere” og oss. Flere nylige studier har på nytt vist dette klart, og dette reiser spørsmålet om ikke den 1 %-sannheten bør trekkes tilbake.» «I mange, mange år hjalp den 1 %-forskjellen oss godt fordi det ikke ble satt pris på hvor like vi var», sier Pascal Gagneux, zoolog ved UC San Diego. «Nå er det fullstendig klart at dette er mer en hindring enn en hjelp.» Cohen siterte Svante Paabo i slutten av artikkelen. Han sa noe som var enda mer opplysende: Etter å ha innrømmet at han ikke trodde der var noen måte å kalkulere ut et prosenttall i det hele tatt, sa han: «Egentlig er det en politisk, sosial og kulturell ting dette, hvordan vi ser på forskjellene mellom sjimpanser og mennesker.» n 1 Jon Cohen: New Focus on Evolutionary Biology, Relative Differences: The

Myth of 1 %, Science, 29. Juni 2007: Vol. 316. No. 5833, side 1836, DOI: 10.1126/science.316.5833.1836.

A Definition of Life

Life is characterized by the fact that it is sustained and brought forward by carbon based information systems. Knud Aa. Back

skabelse.dk

17


Origo

DNA’ets DNA. Hvad kan vi lære af de forbavsende opdagelser der på det seneste er gjort inden for epigenetikken?

Genomet styres af epigenomet Af Thomas Woodward, Ph.D., Research Professor ved Trinity College i Florida, USA

Jeg indrømmer det gerne: Det er lidt mærkeligt at skulle vedgå så lidt jeg har vidst om epigenetikken for blot 10 år siden; i betragtning af at jeg er videnskabsforfatter og professor. I begyndelsen af 2007 spurgte den berømte øjenkirurg dr. James Gills (med speciale i grå stær) mig lettere henkastet: »Hvad synes du om den nyeste forskning i epigenomet?« Jeg burde have sagt: »Epi-hvad-for-noget?« I stedet tror jeg jeg fik fremstammet noget om at på dét punkt var jeg vist … så han fortsatte med give mig nogle nyttige oplysninger. Jeg var fascineret, ja, chokeret over hans beretning om de seneste opdagelser inden for denne mærkelige verden der så at sige “ligger på toppen af vores DNA”. Især blev jeg overrasket over at erfare at vores DNA-lager, hvoraf det meste ligger krøllet sammen i kernen af vores trillioner af celler som en kugleformet computer-harddisk, kun udgør toppen af et informations-isbjerg der er indlejret i hver eneste celle i vores krop. Det er nemlig sådan at oven på det lag af information der ligger i vores DNA, ligger endnu et lag, oven på dét endnu et lag, og oven på dét et tredje lag. Da jeg begyndte at studere denne mærkelige ny verden i biologien, var jeg ved at blive helt rundtosset, men jeg besluttede at tiden for mig var kommet til “at springe på hovedet ud i det!” Så jeg gik i gang med at læse alt jeg kunne finde om epigenomet – den altafgørende dirigent af vores “DNA-orkester”. Lynkursus En af de mærkelige ting jeg fik afdækket, blev også rapporteret på forsiden af Time Magazine med overskriften »DNA’et er ikke din skæbne!« Det handler om epigenomet, og det går på at det lillebitte bibliotek af kodede instruktioner der ligger i vores DNA, er “under kommando”: Dvs. at det i høj grad er styret af den epigenetiske kode der ligger sammenvævet med DNA’et. Hvad mere er, selv om vores genetiske opskrift ligger temmelig fast som bogstaver skrevet i granit, så er epigenomet mere fleksibelt; det kan faktisk ændres. Det består delvis af millioner af små kemiske “tags & flags” som er knyttet til vores DNA, og som fortæller generne hvornår de skal holde sig i ro og tage sig en lur, eller hvornår de (som når “tag-lige-en-pause-tags’ene” er fjernet) skal sætte fut i tingene og begynde at arbejde. Dette landskab af “tags & flags” er påvirkeligt, formbart, plastisk. Hvordan finder denne ændring så sted? Et eksempel: I et eksperiment i Tyskland for ikke så længe siden blev 80 voksne der alle var stillesiddende kontoransatte, sendt i et træningscenter til en times kraftig motion. Denne voldsomme motionsforøgelse havde den virkning at den nulstillede de “til-og-fra-kontakter” der sidder på visse stofskifte-relaterede gener i muskelcellerne hos disse kontorarbejdere. Turen til motionscentret fik bogstaveligt talt ændret den måde hvorpå disse kontorfolks DNA kom til udtryk!

18

ORIGO 138 maj 2016

Resultaterne fra lignende eksperimenter kommer væltende ind fra laboratorier rundt om i verden. Og én ting står lysende klart: Mønstret i de epigenetiske kontakter der er placeret “oven på” vores DNA, kan ændres ved den måde vi behandler vores helbred; og her betyder kost, motion, påvirkning af kemiske stoffer og stresshåndtering en del. Hvad der er endnu mere forbløffende, er at denne “forbedrede genom-funktion” (der kan bygges op i vores tidlige leveår) ovenikøbet kan videregives som en gave til næste generation. Vores ændring af vaner synes at være arvelig i kraft af epigenetikken. Så nu fem år efter dr. Gills’ afgørende spørgsmål og mit noget tøvende svar har vi to haft det privilegium at kunne tilbyde alverden et lynkursus i dette emne i form af en lille bog med titlen The Mysterious Epigenome. What Lies Beyond DNA [Det mystiske epigenom. Hvad der ligger ud over DNA’et?] Udover at skrive en bog med denne titel har vi også lavet en elleve minutter lang YouTube-video om emnet; den kan ses via hjemmesiden “apologetics.org”. Endvidere har vi påbegyndt en global foredragsrække om emnet hvor vi har været rundt på universiteter i USA (fx Dartmouth College) samt til universiteter og konferencer i Ungarn, England, Peru, Colombia, Sydafrika, Japan, New Zealand og Australien. [Og i 2016 i hhv. Norge og Danmark, red.] Noget at lære Når jeg taler om dette emne, prøver jeg at fremhæve to sæt praktiske resultater inden for epigenetikken. Da den epigenetiske forskning er så intens, og vi ser en springflod af forsøgsresultater blive offentliggjort og det videnskabelige landskab forandret af nye opdagelser nærmest fra dag til dag, foretrækker jeg at bruge betegnelsen “hints”. Det første sæt opdagelser kalder jeg “sundhedshints”, og det andet “verdensbillede-hints”. Når det gælder emnet sundhedshints, er det første vi kan sætte på vores liste, følgende konstatering: Vores “DNA-dirigent” er stærkt hjulpet af at vi afstår fra 1. at ryge 2. at vi overholder en solid epigenetisk-smart kost (se vores bog der indeholder flere forslag) 3. og hvis vi gør regelmæssig motion til en god vane. DNA-ændringer er nøglebegreber her, og det gælder når små methyl-tags enten fastgøres til eller fjernes fra vores DNAstreng. (“Methyl-tags” er betegnelsen for en proces hvor et kulstofatom sammen med tre brintatomer sættes på DNA-strengen. Se illustrationen hvor DNA’et har tre lyserøde “methyler” vedhæftet.) Den velfungerende methyl-påsætning og -fjernelse kan forbedres over tid, og disse ændringer kan bidrage til at forebygge kræft og diabetes, og epigenetiske-venlige sundhedsvaner har stor indflydelse på vores levetid. Forskere har endda fremstillet visse “designer-drugs” der er rettet mod det epigenetiske kontrolapparat fordi det synes at blive beskadiget på grund af visse blod-relaterede cancerformer. Genomet styres af epigenomet


ORIGO Verdensbillede-hints Derimod passer nogle af de teistiske verdensbilleder, som fx Vi kan konstatere at der er kontroversielle aspekter ved epige- det jødisk-kristne der blev forsvaret af C.S. Lewis, vidundernetikken (i hvert fald når vi taler om den herskende mening i ligt med den tsunami af nyopdagelser vi i dag oplever i inforuniversitetsmiljøer). Den viden om den epigenetiske-kontrol- mationsalderen. Det ikke blot himlen der forkynder Skabeinformation der nu åbner sig for os som en ny verden, rejser rens herlighed, som Kong David skrev for 3000 år siden; epien række alvorlige spørgsmål til den “på bjerget” herskende genetikkens mikro-verden slutter sig til koret … lære; nemlig teorien om “neodarwinisme” med dens forsøg på at forklare den biologiske kompleksitets oprindelse. Så det spændende ved epigenetikken viser sig på to planer: Adskillige hints dukker op her: Darwin understregede i For det første den rent fysiske forbedring af vores sundhed, sin tid at hele evolutionen af arter, herunder deres stofskifte og for det andet en genåbning af en meget gammel debat, og reproduktion, er foregået ved hjælp af tilfældige naturmen alligevel en der på det seneste er forsynet med ny energi kræfter – hovedsagelig den naturlige udvælgelse/selektion. om “den ultimative oprindelse”. Spørgsmål: Er det muligt at Denne “skabelseserstatning” for selektionen er nødt til at der fra vores laboratorier i dag kommer det stærkeste tænarbejde med DNA-mutationer som sit råmateriale. (Darwins kelige videnskabelige bevis nogensinde for Guds eksistens? I moderne efterfølgere har indsat “DNA-mutationer” i stedet dag hvor der i rasende fart finder en optrevling af den “epigefor hans idé om “arvelige variationer”.) netiske kode” sted. Problemet som epigenetikken stiller os over for, er klart: Jeg ved at meget få vil tage stilling til dette det største Det fokus der er på DNA-selektionen, viser sig at være en spørgsmål når det gælder verdenssyn – muligheden for et teimeget mere indviklet sag fordi der ligger endnu et lag af ITstisk univers – blot på grundlag af biologien. Men mens vi kodning “oven på” DNA’et. Cellen er ikke bare nødt til at få sin indviklede DNA-kode forbedret og omskrevet med de rene tilfældigheders hjælp; den skal også have sin epigenetisk kode omarrangeret i hele sin subtile præcision (den epigenetiske kode har faktisk to niveauer hvoraf det ene er “histonkoden” – og dette forhold intensiverer blot den darwinske hovedpine). For det andet indeholder hver af disse små “tags” (eller kontakter) der sidder på DNA et, et system af proteiner der fungerer som små rumskibe. Disse “rumskibe” er forsynet med præcist udformede fordybninger som griber om tags’ene for enten at sætte dem i eller plukke dem op – vel at mærke på de helt rigtige steder på DNA’et. Hver eneste af dette utal af maskiner (vi kalder “rumskibene” for methyl-transferase-proteiner) er et vidunder af teknisk design. Dette bittelille maskinværktøj En sund livsstil kan påvirke vores gener. Om de små lyserøde “methyler” skal er nok til at forøge den darwinistiske hovedpine så den ryger op på migræne- sættes på DNA-strengen, kan vi selv være med til at afgøre. iStockPhoto.com. niveau. Men det bliver værre endnu: Alle disse epigenetiske hører højlydte proklamationer fra en Richard Dawkins om maskinrobotter indgår i hele hold der er nøje koordineret: Et at videnskaben viser at “Gud næsten helt sikkert ikke eksistehold kan nemlig ikke fungere før hver enkelt medlem er på rer," har vi en matematikprofessor fra Oxford, John Lennox, plads. Darwins evolution har ingen mulighed for at “forudse der svarer med uafviselige argumenter der viser at “videnskaog planlægge” fremtidige muligheder for en sådan hold-funk- ben ikke har begravet Gud”. I virkeligheden, siger Lennox, tion fordi den arbejder i blinde, trin for trin og uden nogen er det sådan at videnskaben i dag faktisk forsyner os med den form for vejledning. Det er faktisk sådan at disse systemer mest kraftfulde evidens for at vores univers ikke skyldes en tilfælaldrig vil kunne bygges op lidt efter lidt, sådan som det stadighed, og at vi ikke er meningsløse produkter af et kosmisk lotdig påstås i biologibøgerne. teri: Vi har fra første begyndelse været planlagt; ja, mere end det, Det darwinistiske verdenssyn, rodfæstet som det er i det vores DNA og de systemer som styrer vores DNA, er alle blevet 19. århundredes mekaniske videnskab, står på ingen måde programmeret på den mest fantastiske måde af software-designemål med den bizarre verden af højteknologi som er blevet ren selv. n blotlagt i det 21. århundredes biologi; en verden af nanocomputere og cellekoder proppet med digital information. [Oversættelse: .kaab] Genomet styres af epigenomet

skabelse.dk

19


Origo

En boganmeldelse af Thomas Nagels bog

FORNUFT og Kosmos Det materialistiske, neodarwinistiske syn på naturen er højst sandsynligt forkert … Thomas E. Woodward

Om at se realiteterne i øjnene. Eller om at klamre sig til et teleologisk strå. Da jeg fik læst Thomas Nagels bog [fra 2012] FORNUFT & Kosmos, røg jeg lige lukt tilbage i min erindring til en dybt bevægende telefonsamtale jeg engang har haft med nobelprisvinderen George Wald, professor emeritus ved Harvard Universityi. For nu at give læseren et godt billede af Nagels ideer, lad mig fortælle nærmere om denne oplevelse. Formålet med mit telefonopkald tilbage i 1988 var at få bekræftet om George Wald stod ved sit bemærkelsesværdige skift af standpunkt da han gjorde sig til talsmand for at begrebet FORNUFT må spille en afgørende rolle i vores forståelse af kosmos. Jeg fandt at George Wald var meget begejstret over at han dengang havde skiftet mening, og han var virkelig oplivet da vi diskuterede den artikel han skrev i 1984, “Life and Mind in the Universe”ii, hvori han i sandhed lagde kursen om mht. at være forkæmper for det materialistiske syn på livets oprindelse. Mange husker George Wald for hans “Origin of Life” i majudgaven af Scientific American fra 1954. Heri giver Wald udtryk for at det ikke har været noget problem for naturen at bygge den første celle op af primitive kemiske stoffer: »Tiden er fortællingens helt«, og han mente at blot der er tid nok, bliver det umulige muligt og det mulige sandsynligt.iii I løbet af de næste 30 år har andre ideer sneget sig ind i George Walds tankeverden; og det har fået ham til helt anderledes at tage begrebet “FORNUFT” i betragtning som et nøglebegreb til beskrivelse af virkeligheden. Hør blot hvad han siger i sin opsummering fra 1984: »Bevidsthed forekommer mig at være et helt uigennemtrængeligt begreb for videnskaben. Det ligger ikke som et ufordøjeligt element i naturvidenskaben, det er lige modsat: Videnskaben er et letfordøjeligt element i bevidstheden, og sidstnævnte medtager naturvidenskaben som et begrænset, men smukt definerbart område inden for en meget bredere virkelighed hvis eksistens vi alle er bevidste om.« George Wald vender sig derefter mod et springende punkt, nemlig “universets finjustering” og peger på den rolle begrebet FORNUFT også spiller her: »Hvordan kan det være at vi befinder os i et univers der besidder lige netop den ejendommelige sammenkædning af egenskaber der frembringer liv – når der nu findes så mange andre muligheder der ligger lige for? På det sidste har det forekommet mig – tilstået med noget af et chok i forhold til min videnskabelige følsomhed – at begge spørgsmål [bevidstheden

20

ORIGO 138 maj 2016

Thomas Nagels bog: Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature Is Almost Certainly False, udgivet 2012 Oversætterens kommentar: I denne bogomtale bruges det yderst flertydige engelske ord “mind”. Min gamle ordbog af B. Kjærulff Nielsen (som var den mest omfattende engelskdanske ordbog i kongeriget i 1960’erne) bruger næsten en hel side på ordet “mind”. Kjærulff Nielsen lægger ud med at konstatere at ordet kan oversættes på ikke mindre end 14 (fjorten!) forskellige måder: sind, sjæl, ånd, gemyt, sindelag, indstilling, mentalitet, tankegang, psyke, forstand, personlighed, mening, lyst/hensigt og erindring. Hertil kommer et utal af andre variationer i forskellig kontekst. Det vil altså sige, lige gyldigt hvilket ord man vælger at oversætte mind med, vil det i løbet af teksten før eller siden blive mere eller mindre “skævt” i forhold til forfatterens intention, netop på grund af dets mangetydighed på engelsk. Men hvorfor så ikke bare bruge forskellige danske ord i oversættelsen? Fordi en væsentlig pointe i artiklen derved går tabt; det er faktisk vigtigt at læseren kan se hvor ordet mind er brugt, hver gang. Jeg har så (for at det ikke skal være løgn) valgt at bruge et helt andet ord end de af K. Nielsen foreslåede, nemlig FORNUFT. Og det er bevidst skrevet med stort, så det er tydeligt at det er begrebet “mind” vi har med at gøre. (At nogle læsere kan se en sammenhæng til GToversættelsen fra 1931, gør så heller ikke noget.) K. Aa. Back

og den kosmiske oprindelse] kan bringes til en vis grad af overensstemmelse med hinanden. Men altså med den antagelse at FORNUFTEN altid har eksisteret frem for at den fremstår som en sen tilvækst i livets udvikling. Den er som “the matrix”, som kilden til og beskaffenheden af den fysiske virkelighed. – Det stof den fysiske virkelighed er sammensat af, er FORNUFT-stof. Det er FORNUFTEN der har komponeret et fysisk univers der frembringer liv, og som til sidst udvikler sig til væsner der både rummer kundskaber og kreativitet: Skabninger der skaber videnskab, kunst og teknologi. I kraft af dem begynder universet at kende sig selv. FORNUFT og FORNUFT og Kosmos Kosmos


ORIGO

sagen kort Nobelprisvinder udtaler:

»Fornuften har komponeret universet« Nobelprisvinderen George Wald gjorde sig i 1984 til talsmand for at begrebet “FORNUFT” må spille en afgørende rolle i vores forståelse af kosmos. Han var kommet til den konklusion at FORNUFTEN altid har eksisteret: Det er FORNUFTEN der har komponeret et fysisk univers der frembringer liv, og i sidste ende udvikler skabninger der skaber videnskab, kunst og teknologi. »Det er i kraft af dem universet begynder at kende sig selv,« har George Wald sagt. I 2012 lader Thomas Nagel en bombe springe, han som er en højt respekteret filosof, kommer med et forslag om at forskerne går over til et nyt forklarings-system, et helt nyt “FORNUFTS-venligt” paradigme som giver plads til principper der har med formålsbestemthed at gøre. Chokket forstærkedes af at denne berømte filosof der fastholder at hans ateisme er så stærk som nogensinde, så åbenlyst tør sætte spørgsmålstegn ved noget “alle” anser for en sandhed der ikke kan diskuteres: Nemlig at den videnskabelige materialisme og neodarwinismen giver holdbare forklaringer på livets oprindelse og mangfoldighed. Med til chokket hører også at Thomas Nagel sætter stor pris på ID-forskningen som sådan, selvom han ikke kan følge tanken med at henvise til en Intelligens. Han mener til gengæld at de empiriske argumenter IDforskerne fremfører, i sig selv er meget interessante: Nemlig at det er ret usandsynligt at livets oprindelse og dens evolutionære historie fuldt ud kan forklares med henvisning til fysik og kemi alene. Og hvad mere er, de svar som darwinisterne kommer med, finder han meget lidt overbevisende.

Vi må derfor lægge arm med hvad Thomas Nagel kalder “korrekte svar” på en række nøgleproblemer, nemlig 1) en troværdig forklaring på livets opståen, 2) begrebet bevidsthed og 3) hvad kilden til fornuft & erkendelse er. Thomas Woodward, som skriver denne boganmeldelse, kommer i den grad til at tænke på C.S. Lewis’ overvejelser i de første kapitler af bogen Miracles når han læser Thomas Nagel. Der er så store forklaringsmæssige ligheder at Woodward fornemmer at to paradigmer står over for hinanden: det jødiskkristne verdensbillede på den ene side, og Wald-Nagels ditto på den anden. Men Thomas Woodward stiller samtidig spørgsmålstegn ved Nagels brug af begrebet FORNUFT: For hvis en effektiv FORNUFT kan gå ind og påvirke valget af et ideelt sæt kemiske bogstaver sådan at de danner en sammenhængende genetisk information (og dermed får skabt liv) – hvorfor skulle en sådan FORNUFT da overhovedet vælge at kravle op gennem en besværlig, gradvis evolution for at frembringe den variation som livet i dag udfolder sig med lige for næsen af os? Men hvorom alting er, så mener Woodward at Nagels lille skrift bør sætte en bred diskussion i gang i både filosofiens og naturvidenskabens hellige haller. – »Mind & Cosmos bør være obligatorisk læsning for alle der ønsker at forstå hvorfor darwinismen nu er stærkt på vej til at have udtømt sin forklaringsbeføjelse,« slutter Thomas Woodward. n

teleologisk – formålsrettet

kognitiv tænkning – erkendelse, begrebet har siden 1960’erne været under forvandling, således man i dag taler om en mental informationsbehandling (se http://denstoredanske.dk/Natur_ og_milj%C3%B8/Biologi_generelt/Begreber_m.m./kognitionsforskning)

teleologiske principper – principper der har med formålsbestemthed at gøre paradigme – normalvidenskaben udfolder sig gerne inden for visse rammer (et paradigme) der grundlæggende ikke stilles spørgsmålstegn ved – og slet ikke “til daglig”. Det klassiske paradigmeskifte skete med Galileo oa. da man gik over fra at betragte Jorden som solsystemets centrum til at anbringe Solen i midten. – Det vil være et tilsvarende voldsomt paradigmeskifte om man af den nyeste forskning (i epigenetikken) bliver nødt til at forkaste neodarwinismen som altforklarende tese inden for biologien. ikonoklaster – billedstormere; begrebet bruges om enhver der bryder med veletablerede dogmer eller konventioner (her: de dele af neodarwinismen der handler om makroevolutionen).

FORNUFT Kosmos FORNUFT ogog Kosmos

transcendens – Den Store Danske skriver bla.: »[…] sædvanligvis tilskrives det guddommelige en transcendens både i forhold til verden […] og i forhold til bevidstheden.« reduktionismen – en videnskabsfilosofisk retning der går ind for at alt i universet kan reduceres til fysisk-kemiske reaktioner. Den i offentligheden mest brugte reduktionistiske forklaring er den der siger at livet opstår af sig selv blot der er de rette fysiske betingelser til stede. Man springer dermed let & elegant over informationsproblemet, som det fremgår af følgende definition på livet: Det karakteristiske ved livet er at det opretholdes og videreføres ved kulstofbaserede informationssystmer.

skabelse.dk

21


Origo

kraft af dem [skabningerne] “ “Ibegynder universet at kende sig selv. Nobelpristageren George Wald

Så Wald har fastholdt et evolutionært udviklings-scenario på afgørende punkter, samtidig med at han har ladet sine veje skilles fra Darwins. Han har tildelt en uafhængigt eksisterende “FORNUFT” en afgørende, men mystisk (vag) rolle bag det hele. Der var ingen antydning af at han havde omfavnet teismen; men han indrømmede dog at være påvirket af østlig religiøs filosofi.iv Walds tese vokser i styrke hos Nagel Vi iler tilbage til juni 2012. Internettet gløder fordi Thomas Nagel, der er en højt respekteret filosof, velbevandret i så forskellige fag som jura og dyrs bevidsthed, lader en bombe springe. Det drejer sig om bogen Mind and Cosmos, som i dén grad minder om Walds ideer. Bogen indeholder et forslag om at forskerne går over til et nyt forklarings-system, et helt nyt “FORNUFTS-venligt” paradigme, som giver plads til målrettede “teleologiske principper” og dermed tager højde for de mange fænomener som neodarwinismen ikke har kunnet forklare. Disse uafklarede spørgsmål omfatter de biologiske

realiteter der ligger i livets oprindelse (herunder oprindelsen af den avancerede diversitet og kompleksitet vi finder i dyreriget). Endvidere rummer listen fænomener der hører til Thomas Nagels speciale: bevidsthed, kognition og menneskeværd. Thomas Nagels åbenhjertige holdning kommer nu ikke som den store overraskelse. Han har tidligere udsendt nogle anti-darwinistiske signaler, herunder en artikel med titlen “Public Education & Intelligent Design”. Nu var det så heldigt at den kritik han fik for sine pro-ID-kommentarer, ikke kunne afholde ham fra at konkretisere sin tænkning og lave en længere udredning af emnet i en bog.v Det er en ganske tynd bog, på blot 126 sider, og man var modig nok på Oxford University Press til at give den en titel som direkte oversat lyder sådan: FORNUFT & Kosmos: Årsagen til at det materialistiske, neodarwinistiske syn på naturen efter al sandsynlighed er falsk. Det chok som denne titel har forårsaget, forstærkes af at en berømt filosof der fastholder at hans ateisme er så stærk som nogensinde, så åbenlyst tør sætte spørgsmålstegn ved om den videnskabelige materialisme og neodarwinismen virkelig giver nogle robuste forklaringer på livets oprindelse og mangfoldighed. I sin bogs forord lader Thomas Nagel skinne igennem at han ser med sympati på den kritik af “reduktionismen” som kommer til udtryk hos ledende ID-forskere. Som ateist kan han ikke acceptere den løsning som ID-folk kommer med – en intelligent årsag – men ikke desto mindre sætter han stor pris på ID-forskningen som sådan. Og hvad mere er, han har

Er der en F ORNUFT bag universets tilblivelse og indretning? iStockPhoto.com

22

ORIGO 138 maj 2016

FORNUFT og Kosmos Kosmos FORNUFT og


ORIGO set på de svar som darwinisterne kommer med, og fundet dem meget lidt overbevisende. Følgende kommentar er typisk for Nagel: »Når jeg tænker på disse spørgsmål, må jeg indrømme at jeg er blevet inspireret af den kritik af det herskende videnskabelige verdensbillede fra en helt anden retning: Nemlig de angreb på darwinismen som er tiltaget i styrke i de senere år [...] af fortalere for Intelligent Design. Selvom forfattere som Michael Behe og Stephen Meyer er motiverede, i det mindste delvist, af deres religiøse overbevisning, er de empiriske argumenter de fremfører, i sig selv meget interessante; nemlig at det er ret usandsynligt at livets oprindelse og dens evolutionære historie fuldt ud kan forklares med henvisning til fysik og kemi alene. […] Selv hvis man ikke tiltrækkes af deres alternative forklaring med inddragelse af en designers handlinger, bør de problemer som disse “ikonoklaster” udgør for den ortodokse videnskabelige konsensus, tages alvorligt. De fortjener ikke den foragt som de er almindeligvis mødes med. Det er åbenbart urimeligt,« udtaler Thomas Nagel.

fortjener ikke den “ “[Design-forskerne] foragt som de er almindeligvis mødes med. Det er åbenbart urimeligt. Thomas Nagel Vi står således med kæmpeproblemer som ikke bare kan fejes ind under det akademiske gulvtæppe; altafgørende realiteter der altså ikke lader sig forklare ved simpel henvisning til fysiske og kemiske love o.l. Vi har at gøre med en erkendelse af og en armlægning med hvad Thomas Nagel kalder “korrekte svar” på en række nøgleproblemer som (atter engang) omfatter, som Nagel ser det: 1. en troværdig forklaring på livets opståen (hvor man passende kunne tage stilling til problemet med hver eneste celles frygtindgydende kompleksitet), 2. bevidsthed og 3. fornuft & erkendelse. Det er på dette punkt at Thomas Nagel er bedst, når han argumenterer for den transcendente virkelighed i kognitiv tænkning. I sit kapitel “Cognition” når han frem til følgende konklusion: »Dette er altså hvad en teori om alting skal kunne forklare: Ikke blot at der af et livløst univers dukker reproducerende organismer op, og at de ved evolutionen udvikler sig til større og større funktionel kompleksitet; ikke kun at nogle af disse organismer opnår en bevidsthed og den centrale rolle den spiller i deres liv; men også udviklingen af denne bevidsthed til et instrument med en transcendens der kan fatte den objektive virkelighed og ting af objektiv værdi.« Et C.S. Lewis-deja-vu At læse Thomas Nagels diskussion af den reduktionistiske videnskabs evne til at forklare disse forhold i naturen er som en deja-vu-oplevelse der sender en tilbage til C.S. Lewis’ overvejelser i de første kapitler af bogen Miracles. De henviser til FORNUFT Kosmos FORNUFT ogog Kosmos

Dette billede, Darwins første skitse fra 1837 af “evolutionstræet”, bekræftes ikke af fossilerne på række -niveau. By Charles Darwin - [1], Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=36638808

menneskets fornuft som et stærkt indicium for et teistisk verdenssyn [paradigme, red.] – i et perspektiv hvor “natur” sidestilles med “overnatur” – hvor Fornuften udspringer af den uskabte Skaber af naturen. C.S. Lewis har i sin tid kritiseret naturalismen ud fra det faktum at vi mennesker er i stand til at tænke rationelt/fornuftigt. Vi ser faktisk en slående lighed mellem den kritik af naturalismen som Lewis fremfører og Thomas Nagels kritik af naturalismen næsten 70 år senere. Samtidigt er den forskel hvormed de to forfattere ser på den foreslåede løsning, lige så slående. På den ene side peger Lewis på en mægtig oprindelig kilde til Fornuften – det overnaturliges Gud – fra hvem vores mindre (og noget svingende) menneskelige ræsonnements-evne stammer. På den anden står Thomas Nagel med sin stærke aversion mod teisme, og som derfor foretrækker tanken om at »FORNUFTEN skabelse.dk

23


Origo ikke bare er en naturens efterrationalisering, en tilfældighed ved naturen eller en naturens “efternøler”, men FORNUFTEN er et grundlæggende aspekt ved samme natur.« Med andre ord, FORNUFTEN er en del af en nyere, radikalt udvidet forestilling om naturen. Det er når jeg læser sådanne linjer, at jeg føler den stærke tilknytning til Walds virkelig aparte videnskabelige kætteri, udtrykt i 1980'erne; han som ligeledes kunne få øje på den fyrstelige rolle som FORNUFTEN spiller i naturens hierarki, men som alligevel stejlede over for de teistiske hints. To paradigmer Det er faktisk sådan at selvom Thomas Nagel har forkastet begrebet en personlig designer og hersker over naturen, søger samme Nagel at indsætte et nyt filosofisk-videnskabeligt program der skal afdække den nøjagtige karakter af denne allestedsnærværende FORNUFT. Når det gælder hans afvisning af teisme, når han aldrig frem til at sætte ord på sine grunde, men man kan læse noget mellem linjerne ved at se nærmere på hans udtrykte “frygt” for Guds eksistens, som findes i hans bog fra 1997 “The Last Word”. Hans søgen efter en samlet struktur for naturen minder om visionen hos Wald, med FORNUFT & stof på en eller anden måde vævet sammen som en del af en større forståelig enhed – og dette skridt er forståeligt. På samme tid vil kristne filosoffer kunne hævde at et bibelsk verdenssyn kan give os en lige så elegant forklaring – en hierarkisk enhed der omfatter “Skaberen med sit skabte kosmos”. Så her står vi over for et forklaringsmæssigt dødvande, med det jødisk-kristne

verdensbillede på den ene side, og Wald-Nagels ditto på den anden. Men dødvandet er brudt på to måder. For det første kan man spørge: Hvor er Thomas Nagels nøje vurdering af den teistiske mulighed? Den vurdering lader sig desværre ikke opdrive, på samme måde som Wald har afvist at drøfte emnet. For det andet brydes dødvandet af den manglende sammenhæng i det af Nagel skitserede system af FORNUFTS-principper. I hvilken forstand vil sådanne indlejrede FORNUFTS-lignende principper overhovedet fortjene etiketten “FORNUFT”? Han mener at der eksisterer noget allestedsnærværende ikke-materielt “FORNUFTS-noget” (ånd?). Og hvis noget sådant eksisterer, hvad er dets teistiske og ikke-teistiske egenskaber da? Når det kommer til stykket, hvad er det så ved denne mystiske begrebsverden som reelt fortjener betegnelsen “FORNUFT”? Et naturhistorisk synspunkt Lad os betragte det hele ud fra et naturhistorisk synspunkt: Hvis der nu skulle findes en sådan hypotetisk effektiv FORNUFT der (som Thomas Nagel siger) kan gå ind og påvirke valget af et ideelt sæt kemiske bogstaver sådan at de danner en sammenhængende genetisk information (og dermed får skabt liv og de højere dyrs komplekse hjerner) – hvorfor skulle en sådan FORNUFT da overhovedet vælge at kravle op gennem den besværlige proces med gradvis evolution for at frembringe den variation som livet er udstyret med? Og tilsvarende, hvorfor skulle Thomas Nagel fastholde et sådant “afstamning-med-modifikations-scenario”, noget som fossilerne ret

Hvilken vej skal forskeren vælge i mødet med det nye årtusindes opdagelser? Den gammeldags materialisme eller de empiriske (“bevis-bårne”) argumenter fra ID-forskningen? spørger nobelpristageren (og ateisten) George Wald. iStockPhoto.com

24

ORIGO 138 maj 2016

FORNUFT FORNUFT og Kosmos


ORIGO

Er der en evig F ORNUFT bag altet? – Vi savner troværdige forklaringer på livets opståen, på begrebet bevidsthed og på hvad kilden til fornuft & erkendelse er, ifølge Thomas Nagel. iStockPhoto.com

så bemærkelsesværdigt undlader at dokumentere på de højere taksonomiske niveauer – på række- eller phyla-niveau? På trods af disse forbehold over for Thomas Nagels løsningsforslag opstiller hans bog et kraftfuldt og uforglemmeligt sæt argumenter. Han dækker op til en veritabel lækker FORNUFTS-festmiddag der bør sætte en bred diskussion i gang, i såvel filosofiens og naturvidenskabens akademiske tårne som i teologiens, apologetikkens og etikkens hellige haller. “Mind & Cosmos” bør være obligatorisk læsning for alle der ønsker at forstå hvorfor darwinismen nu er stærkt på vej til at have udtømt sin forklaringsbeføjelse. Bogen gør sit til at “vække enhver af dén dogmatiske slummer” der går ud fra at alt er godt i Darwin-land. Vi er vidne til en genopvækkelse – og videreudvikling – af George Walds kætteri; et kætteri man bare ikke kan få rammet en pæl igennem. n Biografi: Thomas E. Woodward, forskningsprofessor ved Trinity College of Florida i Tampa Bay, er forfatter til bøgerne Doubts about Darwin og Darwin Strikes Back. Han er grundlægger og direktør for C.S. Lewis Society (apologetics.org), og er vært for det ugentlige radioprogram “The Universe Next Door”. Kandidat fra Princeton University og Dallas Seminary; har taget sin Ph.D. fra University of South Florida i Rhetoric of Science.

FORNUFT Kosmos FORNUFT ogog Kosmos

Noter: i

Walds forskning har givet ham Nobelprisen i medicin fordi den belyser den vidunderligt komplekse “syns-kaskade” der gør det muligt for en staveller en tap-celle i øjet at forvandle en foton til et elektrisk signal der kan sendes til hjernen. (Dette fantastiske system er beskrevet i “Dawin’s Black Box” af Michael Behe, og i Origos udgivelse for børn & barnelige sjæle “Humlebien kan ikke flyve …” Se de instruktive tegninger på siderne 19 og 23. ii Artiklen blev trykt i 1984 i International Journal of Quantum Chemistry.; en kopi kan fås ved henvendelse på information@apologetics.org iii Citatet lyder i sin helhed: »Time is in fact the hero of the plot. The time with which we have to deal is of the order of two billion years. What we regard as impossible on the basis of human experience is meaningless here. Given so much time, the ‘impossible’ becomes possible, the possible probable, and the probable virtually certain. One has only to wait: time itself performs the miracles.« iv Da Wald i 1986 diskuterede sine synspunkter ved et foredrag på Marinebiologisk Laboratorium i Woods Hole, var der mange af de fremmøde forskere der trak på smilebåndet, men nogle var ikke helt uimodtagelige. Jeg har en kopi af et brev fra biologen Jay Roth til Michael Denton hvori han fortæller at også han var til stede ved Walds foredrag og fremfører sin fornemmelse af publikums reaktion. Roth selv var positiv over for Wald, hvorimod flertallet gav udtryk for en yderst begrænset begejstring for hans tese. v At Nagel ville provokere den videnskabelige verden på denne måde, kom ikke som det store chok for dem der har fulgt hans “Public Education & Intelligent Design” fra 1998, et essay der ikke bare viser sympati over for ID-forskningen, men som også er stærkt kritisk over for dommer John E. Jones dom fra december 2005 i Kitzmiller-sagen fra Dover i Pennsylvania. Endvidere var det Nagels stærke anbefaling der bragte Stephen Meyers “Signature of the Cell” i topposition som en af årets bøger (“Books of the Year”) i 2009 i Times’ Literary Supplement i London.

skabelse.dk

25


Origo

BOGEN den kristne familie med børn i skolealderen ikke kan undvære

Videnskaben har bevist at humlebien ikke kan flyve … det véd den bare ikke selv, så den gør det alligevel. Bogen Humlebien kan ikke flyve … tager denne meget udbredte sludderhistorie ved vingebenet. Samtidig fortælles levende om de biologiske systemer der holder fx humlebien i gang. Vel at mærke på en måde så det er til at forstå. Mange børn i konfirmationsalderen får at vide at kirken fortæller sandt om troen og skolen sandt om videnskaben. Men hvad nu hvis skolen fortæller noget forkert? Hvad nu hvis skolen ikke er helt opdateret på den seneste viden? Hvad fx med den IT-dimension som livet er afhængigt af. ORIGOs påstand er at der ingen konflikt er mellem sand tro og sand viden. Når der tales om at Guds skaberkraft er til stede i verden, er det ikke blot en poetisk omskrivning af virkeligheden; den biologiske forskning vil have rigtig godt af at inddrage det bibelske LOGOS-begreb i sin tænkning. For liv er information; ikke blot tilfældig stofsammenklumpning. Citater fra bogen: »Vi véd efterhånden for meget om naturens fantastiske maskiner til at vi tør tro alle “Darwins forklaringer” længere.« – »Denne bog beskæftiger sig kun med det vi véd med sikkerhed.« Bogen er udgivet i 2009, men er stadig højaktuel og handler om hvordan børn (og vi andre) kan forholde sig til den massive ateisme som af & til – og totalt uberettiget – presses ned over biologien. Kritiske spørgsmål bydes i høj grad velkommen i Humlebien kan ikke flyve … Læs bogen med dine børn. Sammen vil I kunne finde svar på nogle af livets små og store spørgsmål, herunder hvorfor en humlebi i det hele taget kan flyve. »Det’ (også) et spørgsmål om fysik …«

150,- DKK

Forlaget ORIGO www.skabelse.dk / origonorge.no

MØD også ORIGO på Facebook – skabelse.dk viser vej. Thomas Woodward-besøg i Danmark Origo i Norge og Danmark planlægger besøg af Thomas Woodward i 2016. Her er det foreløbige program for besøget i Danmark: • 24. maj Center for Kristen Apologetik (Århus) aftenmøde. • 25. maj Mariager Højskole. Formiddag – eftermiddag. • 26. maj Dansk Bibel Institut – København – sen eftermiddag og tidlig aften.

26

ORIGO 138 maj 2016

• 27. maj Aftenmøde i Det Kristne Kulturcenter i København • 28. maj Workshops i Højnæskirken Rødovre + offentligt aftenmøde • 29. maj Gudstjeneste i Højnæskirken – med naturvidenskabelig ”twist”. • 30. maj Foreningen af Kristne Friskoler – møde i Skovlunde (Thomasskolen) • 31. maj Foreningen af Kristne Friskoler – møde et sted i Jylland Thomas Woodward-besøg i Danmark


ORIGO

Origo Norge inviterer: Dr. Tom Woodward til Norge, mai 2016 Tom Woodward er en anerkjent kristen apologet. Han har de senere årene stått fram som en uredd talsmann for «Intelligent Design», og har blant annet publisert bøkene «Doubts About Darwin» (hans doktorarbeid fra 2003), «Darwin Strikes Back» (2006) og «The Mysterious Epigenome: What Lies Beyond DNA» (2011). Woodward er utdannet teolog og arbeider i dag som forskningsprofessor ved Trinity College i Florida, der han er leder for teologi-avdelingen. Han har også vært leder for C.S. Lewis-stiftelsen, som holder til samme sted. Gjennom en årrekke har han også opprettholdt et sterkt engasjement knyttet til evangelisk forkynnelse.

Onsdag 18. mai: Stabæk, HLT Oslo, Filadelfia Torsdag 19. mai: Campus Ås, ID-Seminar

kl 1200 kl 1900 kl 1200-1500

Fredag 20. mai: Kristiansand,

kl 1900 kl 1900

T. Woodward/K. J. Tveter Fredrikstad, Zoekirken

Sødal bedehus Lørdag 21. mai: Kragerø, Stabbestad, kl 1200-1600 Seminar: Epigenetikk Søndag 22. mai: Skien, Kjørbekk, Troens liv kl 1100 Stathelle, Livets Vann, Bamble vid sk. Kl 1700 Se www.origonorge.no for eventuelle endringer og oppdateringer Mer informasjon om Tom Woodward: http://www.apologetics.org/about-us/dr-tom-woodward/

Thomas Woodward i Norge

skabelse.dk

27


Origo «Universe next door» Tom Woodward har et ukentlig program som heter “The Universe Next Door”. Tittelen henspiller på en bok med samme tittel skrevet av James W. Sire. Boka behandler ulike verdensanskuelser og sammenholder dem med den kristne verdensanskuelsen. Radioprogrammets tittel har en dobbel betydning, det bokstavlige universet som vitenskapen undersøker, og den verdensanskuelsen som vi har på virkeligheten. Er det et univers rett utenfor vår materielle virkelighet? Ved å gå inn på nettsiden kan man høre tidligere programmer. n KnS. Tom Woodward på The Universe Next Door Radio Stations (web: http://www.apologetics.org/the-universe-next-doorradio-stations/)

Tom Woodward på en av USAs største nasjonale TV-kanaler.

Kære abonnent i Danmark! Vi har brug for DIN hjælp!

Vores indtægter har over de seneste år været faldende som følge af faldende abonnementstal. Samtidig er vores udgifter steget, primært som følge af de stigende portoudgifter. Arbejdet drives næsten kun via frivilligt arbejde, så der er ikke rigtigt nogen steder at reducere omkostningerne, og vi vil helst undgå at hæve prisen på et abonnement. Det er her du kommer ind i billedet; du kender bladet og kan derfor være med til at skaffe os nye abonnenter. Du kan for eksempel foreslå det lokale bibliotek at tegne at abonnement, du kan give et abonnement som gave til en du tænker kan være interesseret i det, du kan henvise til www.skabelse. dk i din mailsignatur eller andre steder. Du kan sikkert selv komme på flere ideer. Du kan også vælge at give en gave til Origos arbejde. Vi har udvidet betalingsmulighederne med både Swipp og MobilePay det seneste år. Samtidig bedes du betale dit abonnement for 2016 hurtigst muligt, så vi ikke skal bruge tid og ressourcer på at udsende påmindelser i løbet af året. Abonnementsprisen for 2016 er på kr. 200,Vi minder lige om at et Origoabonnement løber indtil det opsiges. Du kan selv vælge hvilken måde du finder lettest at betale på:

28

ORIGO 138 maj 2016

Femminutters debatt Tom Woodward hadde en gang en femminutters debatt med en ateist på CNBC. Tom forteller at det var et skremmende øyeblikk, han hadde vært syk dagen før og mye kan gå galt på direkten i løpet av fem minutter. Men det korte innslaget ble en stor suksess, noe som viser det gjennomslagspotensialet som ligger i argumentene til Intelligent design. Her kan det passe å minne om Arne Haugestad fra EU-debatten på 70-tallet i Norge. Haugestad hevdet med rette at presentasjonen av NEI og JA sidene ble skjevfordelt i media, kanskje så mye som kun 25 % avsatt tid til NEI og 75 % JA. Haugestad sa flere år senere at «det holder med 25 % hvis argumentene er gode nok.» (NRK TV, “70-tallet, 1972”) n KnS. • Swipp til Origo på nummer: 52 65 17 55. • MobilePay til Origo på nummer: 52 65 17 55 • Overføre pengene til Origos konto i Nykredit Bank: 81171855683 • Bruge IBAN nr. DK6681170001855683 og Swift-BIC: NYKBDKKK • Betaling på indbetalingskort, med FI-kreditornummer +73< +87640809<, som har været indlagt i tidligere blade • Sende pengene kontant Flere at jer har spurgt til betalingsservice. Dette er ikke en mulighed, da det grundet vores abonnementstal er for dyrt. I stedet kan du via din bank eller netbank lave en fast årlig overførsel til den 15. januar hvert år, så fungerer det på samme måde som betalingsservice. Hvis du mangler en bog til en gave, eller hvis der skulle være et eller flere af de tidligere numre som du mangler eller ønsker, så fortvivl ikke, vi sælger dem for fra 50,- kroner pr. stk. Du kan se nærmere om dem på www.skabelse.dk. Vi håber at du får stor glæde af dit abonnement i 2016. Venlig hilsen Henrik Friis Økonomi- og abonnementsansvarlig for Origo E-mail: abonnement@skabelse.dk Thomas Woodward-besøg i Danmark


ORIGO

Er du mellom 20-35 år og student?

USA-stipend, sommeren 2017 fra Origo Norge Origo Norges unge, dyktige og engasjerte Sigve Brekke døde fra oss 2. februar 2012. Origo Norge har opprettet et minnefond i hans navn. Minnefondet har et eget kontonummer, og hver eneste krone fra denne kontoen skal brukes til å støtte unge, lovende studenter som har interesse for Intelligent Design (ID). Sigve Brekke deltok, som den første fra Origo Norge, i 2010 på Discovery Institute’s Summer Seminars i Seattle, USA. Der samles hver sommer noen av IDs beste foredragsholdere og flere av de fremste ID-forskerne i USA. Slik kan unge, lovende studenter fra hele verden presenteres for det aller nyeste innen Intelligent design-forskningen. Dessuten kan de der knytte verdifulle kontakter for framtiden. Ønsker du å delta på Discovery Institute’s Summer Seminars i 2017? Søk i dag. Søknadsfrist 1. februar 2017. Send oss en søknad via epost. Se mer på www.orignorge.no Er du over 35 år, men kjenner noen som kan være interessert i dette stipendet?

Ødelegge spansk vitenskap I Spania skulle det vise seg at Tom Woodwards besøk ble avlyst flere steder. Årsaken var at de lokale evolusjonistene var så rasende at de sendte brev til to-tre universitet hvor de krevde at de planlagte seminarene ble avlyst. Disse amerikanerne som er kommet over, vil ødelegge spansk vitenskap, påsto de. Dette til tross for at det verken ble tatt opp kreasjonisme eller intelligent design på noen av foredragene. Her ble det kun påvist svakheter ved darwinismen. Ifølge Darwin selv så skal man se saken fra begge sider; det må man dersom man skal kunne vurdere saken riktig, mente han. På en måte kan du si at disse folka derfor ikke er særlig “darwinske”, i betydningen å følge Darwins egne anbefalinger. n KnS.

USA-stipend, sommeren 2017 fra Origo Norge

Tips interesserte unge studenter om dette unike tilbudet. Til alle som ser verdien av vårt arbeide: Støtt unge, norske Intelligent design-studenter ved å betale inn et selvvalgt beløp til konto nummer: 1503.02.66150 n

Slapp til på spansk TV, men måtte kansellere flere universitetsbesøk.

skabelse.dk

29


Origo

Gloseliste til epigenetikken [Til brug ved Tom Woodwarrds foredrag] baton – dirigentstok cell compartments – betegner i biologien de forskellige, men nogenlunde ens afdelinger som en celle er opdelt i. I modsætning til begrebet organel. centrioles – to cylindriske organeller der befinder sig lige uden for kernemembranen, kaldes centriolerne. De består af mikrotubuli [se microtubules] og har en vigtig funktion ved celledelingen. De trækker nemlig de dublikerede kromosomer fra hinanden inden den ene celler bliver til to ved mitosen. centromere – centromér, vigtige styringspunkt i celledelingen, befinder sig der hvor kromosomsparet krydses; fejl i c. kan medføre kromosomfejl. centrosome – centrosom, et ankerpunkt der styrer cytoskelettet, er bygget op af to hinanden vinkelrette centrioler. CG Factor/Creator-God Factor – en skabende & opretholdende Gud-faktor chromatin – kromatinet er et komplekst molekyle i cellen som består af DNA, protein og RNA. Dets vigtigste funktion er vha. histoner at pakke DNA’et sammen. chromatin regulators – kromatinregulatorer kan fx være de enzymer der er vitale i fosterudviklingen; optræder som en slags “security agents”. cilia, (sign.: cilium) – flimmerhår/fimrehår er organeller der findes i alle eukaryotiske celler, fx i luftvejene hvor de fører bakterier, partikler og lign. op i svælget.

epigenetics – epigenetikken beskæftiger sig med hvordan DNA’et aflæses og udtrykkes; flere forskellige mekanismer kan “tænde” og “slukke” gener (i den såkaldte gen-ekspression); epigenetiske ændringer kan have betydning for helbredet. epigenome – epigenomet; IT-koden over DNA’et; e. er involveret i regulering af gen-ekspressionen, individets udvikling, vævsdifferentiering osv. eukaryote – eukaryoter er celler med kerne + en del organeller. evidence – evidens (“beviser” hører matematikken og logikken til)

cortex – yderste lag på et organ

fetus – foster fra embryo-stadiet til fødsel

cortical inheritance – strukturel arv, eller “yderlagsarv”, er en overførsel af en epigenetisk egenskab i levende organismer

flagellum – flagellen er det piskelignende vedhæng på visse celler.

chromosomes – kromosomer, sæde for generne

fruit fly – bananflue

cytoplasm – cytoplasmaet er alt inden for cellevæggen på nær cellekernen, nucleus

gene – gen, arveegenskab; et af arvelighedslærens ældste begreber; senere har man fundet ud af at et gen svarer til et enzym.

cytoskeleton – cytoskjelett/cytoskelettet; cellens “paraplyskelet”, en struktur der “slås op” når sædcellen trænger ind i ægcellen

genome – genom, DNA-biblioteket

dobble helix – dobbeltspiral(en i DNA’et)

histone – histon, “DNA-spoler”

Drosophila melanogaster, se fruit fly

junk DNA – ikke-kodende DNA (også kalt søppel-DNA; “på dansk” junk-DNA) er de delene av DNA i en celle som ikke koder for protein-sekvenser (iflg. norsk Wikipedia)

embryo – det menneskelige foster kaldes et embryo/embryon mellem 2. og 8. graviditetsuge

30

ORIGO 138 maj 2016

helix, dobble – dobbelspiral (DNA-vindeltrappen)

kinesin – kinesin kan man kalde for piccolo- eller 3*34-proteinet da det står for transportopgaver Gloseliste til TW-foredrag


ORIGO Lyell, Charles – geologiens fader, se uniformitarianism methyl – methyl findes i mange organiske forbindelse og har formlen -CH3 methyl tag – “methyl-mærkeseddel”, se næste methylated cytosine, the taged C-letter, the 5th letter – methyleret cytosin; “det femte bogstav” i DNA-koden, bogstavet C forsynet med mærkeseddel/tag methyltransferace – methyltransferase er en stor gruppe af enzymer der “methyliserer” kemiske stoffer, se methyl tag microtubules – mikrotubuli (sing.: mikrotubulus). Som vores legemer er afhængige af et skelet, er cellerne af en tilsvarende konstruktion. Ud over at holde på cellens form medvirker m. også til materialetransporten i cellen samt koordinering af celledelingen. M. ses i elektronmikroskopet som tynde fibre. Se de grønne striber på illustrationen herunder. Fra engelsk Wikipedia.

nucleosome – nukleosomet er (iflg. nynorsk Wiki) en sammensætning af DNA og histoner hvor DNA’et er snoet 2 gange rundt om et kompleks af 8 histoner. nucleus – cellekjernen/cellekernen. Den blå klat på illustrationen. organelle – organelle/organel (betyder “et lille organ”), vitale bio-maskiner i cellen som fx mitokondriet, cellens batteri Polychaos dubium eller Amoeba dubi – en ferskvandsamøbe proteomics – (protein mapping) Iflg. norsk Wikipedia er proteomikk læren om hvordan proteiner dannes fra gener til ferdige proteiner protofilaments – protofilamenter = “før-filamenter”; et filament kan være en tekstilfiber (uden ende) og en trådformet struktur i cellen. Se illustrationen hvor filamenterne er angivet i rødt. purple sea urchin – purpursøpindsvin ribosomes – ribosomer, cellens “protein-maskiner” sea urchin – sjøpiggsvin/søpindsvin transcription – transkripsjon/tran(s)skription; den proces hvor et bestemt stykke DNA kopieres til mRNA

mind (Thomas Nagels og TW’s brug af ordet) – FORNUFT mitochondria, sing.: mitokondrium – mitokondriet er et organel der fungerer som cellens kraftværk mitosis – mitose, celledeling mRNA – messinger RNA; “budbærer-RNA/budbringer-RNA” mutant – en mutant er en organisme der har været udsat for en mutation mutation – mutasjon/mutation; fejl i DNA-koden; mutationer medfører altid tab af fitness. nanorobot/nanobot – biologisk maskine i nanoformat, se næste nanoscale – nanoformat/nanoskala; en nanometer er en milliardtedel af en meter. nerf-like chains – “skum-kæder”; nerf-skum er fremstillet af et porøst materiale der er let og blødt; bruges i vid udstrækning til fremstilling af legetøjsvåben. nucleolus – kjernelegemet/kernelegemet, en del af cellekernen, se også nucleus. Gloseliste til TW-foredrag

transcription factors – “nøgle-pedeller” der lukker DNA-spoler op; norsk Wikipedia skriver: En transkripsjonsfaktor er et protein som binder til visse DNA-sekvenser og dermed styrer hvorvidt et gen blir transkribert. tRNA, transfer-RNA – tRNA; et molekyle der oversætter den genetiske kode til proteiner uniformitarianism – “the present is the key to the past”; u. “oversat til ID”: If, in our experience today, we only see coded language and information-packed strings of letters arise from intelligent causes, then it seems to make sense that the same effect in the past (DNA’s informational digital database) arose from the same kind of cause (intelligence). – Hvis vores erfaring i dag siger os at vi alene løber ind i en bogstaverække der giver mening (altså i en kodet sprog- og informations-opstillingen) når der står en intelligens bag – synes det meningsfuldt at påstå at sådan har det også været i fortiden; altså at en tilsvarende årsag (intelligens) har gjort at DNA’ets digitale informations-database er opstået. TW ZP3 protein eller sperm receptor – et enzym der er vitalt ved begyndelsen af befrugtningen zygote – zygoten er den befrugtede ægcelle, det nye livs start [Denne liste er redigeret af kaab efter Thomas Woodwards bog The Mysterious Epigenome.]

skabelse.dk

31


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.