Glimt fra magasinet – bli kjent med Bergen byarkiv!
En liten utstilling om byarkivets magasiner og arkiver.
Produsert av Bergen byarkiv august 2019, basert pĂĽ en serie laget for byarkivets Facebook-side sommeren 2019.
«Sesam, sesam, lukk deg opp!» Bak de røde dørene, i de gamle fjellhallene til Hansa bryggerier, ligger byarkivets magasiner. Tusenvis av hyllemeter med Bergens historie. Her finnes skatter og rariteter, små og store arkiver, reoler og magasiner. La oss ta turen inn i fjellet!
Magasinene våre følger alfabetet. A-magasinet er det første vi kommer til – og det største. Her inne er det 80 meter med reoler. Reolene går over to etasjer, så trykker man på knappen nede flyttes også reolene i etasjen over. Tenk at vi har over 37 000 hyllemeter med arkivmateriale i magasinene våre! Setter du de etter hverandre kan du fylle hele veien fra Åsane til Flesland og vel så det. Setter du de oppå hverandre tilsvarer de over 110 Eiffeltårn i høyden! Det som står her er altså bare en liten del av alt vi har!
Det aller første som møter oss på vei inn i fjellet er disse kartotekskuffene som en gang tilhørte ligningsvesenet. De inneholder kartotekkort over skatteytere i Bergen fra 1920-tallet og frem til tidlig på 1950-tallet, og oppgir personenes fødselsdato, yrke og ligningsadresse. Det finnes også en eldre del med kort fra tidlig på 1900-tallet og fremover, men den eldste delen har en del mangler. Adresseoversikten på kortene kan være nyttig i mange sammenhenger, bl.a. for slektsforskere, så disse bruker vi ganske mye.
Er ikke denne protokollen flott? Ikke bare utenpå, men inni også. Den er ikke akkurat noe å ta under armen, for den veier rundt 20 kilo og er en av de største og tyngste protokollene våre. Protokollen er et nordfaruttrekk fra arkivet etter nordlandshandler Johan Didrik Sinning på Bryggen, og ble brukt fra 1730 til 1783. I et nordfaruttrekk finner vi overføringen av den enkelte kundes totalbeløp for debet og kredit for hvert stevne, som ble holdt to ganger i året. Slike protokoller gir derfor god oversikt over gjeldsutviklingen over tid.
Visste du at vi kjører sparkesykkel på jobb? De er kjekke å ha når vi skal langt av gårde, og ha med oss en del arkivmateriale. De har sin egen parkeringsplass rett innenfor døren, og derfra suser vi av gårde innover i fjellet!
Meter på meter med arkivbokser ser kanskje ikke så spenstig ut, selv om innholdet kan være spennende. Men det kan være fargerikt i hyllene våre også! Kemnerregnskapene fra midten av 1800-tallet, i magistratens arkiv, er bundet inn med flott marmorert papir i ulike varianter. I de eligerte menns arkiv finnes derimot blomster i blått og rosa. Den ene inneholder en oversikt over Hilbrandt Meyers dokumentsamling, og den andre bl.a. tukt- og manufakturhusets formue på slutten av 1700-tallet.
I storformatmagasinet finner vi arkivmateriale med ymse format, büde kart og tegninger, men ogsü helt andre ting. Noe av det som er plassert der er arkitekturmodeller fra konkurranser og prosjekter. Den ene av den nye hovedbrannstasjonen, den andre fra arkitektene Lindstrøm.
Drar du kjensel på disse? Du har kanskje ikke sett dem i akkurat denne varianten, men de fleste av oss har gått forbi dem mange ganger. Snart skal de byttes ut med nye. Det er rett og slett modeller til Bård Breiviks søyler på Torgallmenningen, som skapte masse debatt da de ble reist.
Denne lille boksen inneholder en av de mer kuriøse arkivsakene våre – en nøkkel! Nøkkelen er til Hans Tanks gravsted på St. Jacobs kirkegård, og finnes i arkivet etter Hans Tanks legat. Gravstedet ligger fortsatt på kirkegården ved Kong Oscars gate, men der er ingen port. En gang har nok gravstedet vært gjerdet inn, og når gjerde og port senere ble fjernet havnet nøkkelen i legatets arkiv.
Innbundne klasseprotokoller fra Nordnes skole, der vi finner både fravær og karakterer for elevene. En gang notert ned for å holde oversikt over elevene i den enkelte klasse, slik det gjøres også i dagens skole. I dag ofte brukt av slektsforskere, kanskje på jakt etter oldemødre eller tippoldefedre. Legg merke til den påtrykte P på ryggen, pikeklasser. Protokollene er fra den gang gutter og jenter gikk i separate klasser, og på gutteklassenes protokoller står det G.
Hvis du eier et hus i Bergen har du kanskje logget deg inn på kommunens nettside og tatt en titt på den digitaliserte byggesaken på huset ditt? Dokumentene du finner der, ser slik ut i det opprinnelige byggesaksarkivet i magasinet. Byggesakene på hver eiendom er pakket i legg og mapper, plassert i arkivbokser. De eldste byggesakene er fra 1899, da en ny bygningslov det året krevde at man måtte sende inn tegninger til kommunen i forbindelse med byggesøknad. Her finnes byggesaker frem til 2006, da man fikk et digitalt byggesaksarkiv.
Rull på rull på rull, noen store og noen små. Mange kart og tegninger oppbevares i ruller, og ganske mange av dem er samlet i E-magasinet, der reolene er ekstra dype med plass til ruller. De har vært brukt, og brukes fortsatt, i mange sammenhenger, og finnes i mange ulike arkiver. Her ligger kart og tegninger etter blant andre oppmålingsvesenet, kommuneingeniøren i Laksevåg, Bergen gassverk, Fana formannskap, havnestyret, havnefogden og Bergen kirkelige fellesråd.
Kart og tegninger finnes ikke bare i ruller. Mange oppbevares i store arkivesker i arkivheisen v책r, Tornadoen. Den g책r over flere etasjer, og materialet ligger i store skuffer, som enkelt kan hentes frem n책r vi trenger det. Gjennom et lite vindu kan du ta en titt inn i Tornadoen og se hva som skjer n책r vi sender tilbake skuffen vi hadde hentet frem.
Åpner du en av skuffene i arkivheisen vår der vi oppbevarer kart og tegninger finner du flotte biler, elegante damer og menn i hatt og frakk! Detaljene er fra et av utkastene sendt inn til arkitektkonkurransen om utformingen av Danmarksplass. Målet var at plassen skulle få en harmonisk, monumental og representativ bebyggelse. Dette er utkastet som fikk 2. plass, «Piazza», av arkitekt Jens Munthe Bull, og det ligger i arkivet etter 4. rådmann.
Hva har byarkivet og elefanter til felles? Elefantføtter, selvfølgelig! Ikke helt de samme, riktignok - våre er av plast og i flere farger. De finnes i alle magasiner så vi kommer til på de øverste hyllene, og vi er ganske avhengige av dem. Det hender også vi trenger en stige, men de fleste steder holder det med elefantføttene.
Vi er glade i borgerboken vår, og vi har vist den frem før. Den hører likevel med på en magasin-tur! Det er den eldste protokollen vi har og Norges eldste borgerbok – og den eneste protokollen fra byens arkiver som ble reddet ut av rådhuset under den store bybrannen i 1702! Den er innbundet med vakkert preget skinnbind, og i magasinet ligger den i en egen, spesiallaget eske. Protokollen er sortert alfabetisk etter fornavn og under hver bokstav er en kronologisk oversikt over de som tok borgerskap i Bergen fra 1551 og frem til 1751. I den andre esken du ser på bildet ligger borgerboken fra 1752 til 1865. De eldste innførslene inneholder ofte bare navn, men etter hvert ble det også ført inn opplysninger om fødested, senere også yrke. Her ser dere de eldste innførslene under bokstaven A, og innførsler under H fra 163536, med borgere født i både Rostock, Lübeck, København, Horsens, Ystad – og i Bergen.
Vi avslutter besøket i magasinet med å vise frem en av de fineste protokollene i hyllene våre, nemlig borgermester Hilbrandt Meyers Bergensbeskrivelse fra 1764 – eller «Bidrag til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel stad Bergens Beskrivelse», som den egentlig heter. Meyer (1723-85) var kjøpmann i Bergen, og fra 1763 borgermester i byen. Han brukte mye tid på historiske studier og innsamling av kilder, og samlingen hans besto til slutt av 10 bind. Etter hans død ble den kjøpt inn av 42 av borgere og skjenket til byen, og i dag er den en del av arkivet etter De eligerte menn. I Bergensbeskrivelsen samlet Meyer en rekke kilder som forteller om Bergens historie, bl.a. om flere av byens bygninger, som kirker, skoler og stiftelser. For 255 år siden satt han altså et sted her i byen, med fjærpenn og blekk, og skrev flere hundre sider byhistorie med vakker, sirlig håndskrift! Boken ble illustrert med 22 tegninger av stadsbyggmester Reichborn. To av dem ser du her, av Bryggen og Nykirken. Og vil du lese boken så finnes den i en trykt versjon, utgitt av Bergens historiske forening i 1904. Opplysninger om Hilbrandt Meyer er hentet fra artikkel om ham i Norsk Biografisk Leksikon, skrevet av Knut L. Espelid.
For en del av arkivene våre finner du nå arkivlister på www.arkivportalen.no, men ennå er ikke alt vi har publisert der. Vi har en lesesal der du kan komme å se på arkivmateriale, og det er også mulig å bestille digitalisering av arkivmateriale. Lurer du på om vi har noe som kan være interessant for deg, så send oss en e-post til post.byarkivet@bergen.kommune.no