Årsrapport 2013 for Aust-Agder fylkeskommune by Aust-Agder fylkeskommune

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

BesĂ¸ksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

Ă&#x2026;rsrapport 2013

Politisk oppbygging

Fylkestinget Utdannings- og helsekomiteen

Samferdsels- og miljøkomiteen

Fylkesutvalget

Kultur- og næringskomiteen

Kontrollutvalget

Administrasjonsutvalget

Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsleder

Fylkestinget

Tellef Inge Mørland (Ap) Inger Haldis Løite (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Line Vennesland (Ap) Dag Eide (Ap) Anne Kari Mentzoni (Ap) Ole Mikalsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Kjell Olav Skarheim (Ap) Bente Olsen (Ap) Eyolf Aleksander Bakke (FrP) Ingrid Dorthea Skårmo (FrP) Arne Austenå (Frp) Odd Gunnar Tveit (FrP) Grethe Hellerud (FrP) Arne Thomassen (H) Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Maiken Messel (H)

Omslagsfoto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune

Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Jon-Olav Strand (KrF) Tellef Inge Mørland (Ap)

Torunn Ostad (H) Stein Rune Hagestrand (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Siri K. Bertelsen (H) May Britt Topland (H) Olav K. Vaaje (H) Irene Henriksen Aune (H) Jon-Olav Strand (KrF) Elizabeth Sveen Kjølsrud (KrF) Tone Helene Strat (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) John Tellmann Tjuslia (Pp) Kåre Gunnar Fløystad (Sp) Knut A. Austad (Sp) Torbjørn Urfjell (SV) Øystein Haga (V) Marianne E. S. Lyngvi (V)

Årsrapport 2013

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning ................................................................................ 1.1 Utviklingstrekk .................................................................. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 1.3 Utdanningsvirksomhetene ..................................................... 1.4 SMI-skolen ....................................................................... 1.5 Arendal videregående skole................................................... 1.6 Dahlske videregående skole................................................... 1.7 Møglestu videregående skole ................................................. 1.8 Risør videregående skole ...................................................... 1.9 Sam Eyde videregående skole ................................................ 1.10 Setesdal vidaregåande skule ................................................ 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole ..................................

1 1 2 15 16 18 20 22 24 26 29 31

2. Folkehelse og tannhelse ............................................................... 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ............................ 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse .............................

33 33 33 34 34

3. Kultur ..................................................................................... 3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ...................................

37 37 38 42

4. Samferdsel ............................................................................... 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ..................................................... 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv .............................. 4.3 Investeringer - kollektiv ....................................................... 4.4 Utviklingstrekk - veg ........................................................... 4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg .................................... 4.6 Investeringer - veg .............................................................

45 45 45 49 49 49 52

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ............................................. 5.1 Utviklingstrekk .................................................................. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder .......................................... 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ....................................

61 61 61 63 67

Innhold

Årsrapport 2013

6. Plan og miljø ............................................................................. 71 6.1 Utviklingstrekk .................................................................. 71 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 71 7. Sentrale styringsorganer .............................................................. 7.1 Politisk virksomhet ............................................................. 7.1.1 Fylkestinget ......................................................... 7.1.2 Fylkesutvalget ...................................................... 7.1.3 Administrasjonsutvalget ........................................... 7.1.4 Klagenemnda ........................................................ 7.2 Andre råd og utvalg ............................................................ 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning ........................... 7.2.2 Eldrerådet ........................................................... 7.2.3 Elev- og lærligombud .............................................. 7.2.4 Fylkeselevrådet ..................................................... 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker .................................. 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting ................................... 7.3 Kontrollorganer ................................................................. 7.3.1 Kontrollutvalget .................................................... 7.3.2 Fylkesrevisjonen .................................................... 7.4 Sentraladministrasjonen....................................................... 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor ......................................... 7.4.2 Internservice ........................................................ 7.4.3 Fylkeskassa .......................................................... 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten ....................................

76 76 76 76 76 76 77 77 77 77 77 78 78 78 78 78 79 79 80 81 82

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold ............................................... 84 8.1 Utviklingstrekk .................................................................. 84 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 84 9. Økonomi .................................................................................. 9.1 Den økonomiske situasjonen .................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ............................................ 9.3 Investeringsregnskapet ........................................................ 9.4 Balansen ......................................................................... 9.5 Finansforvaltning og likviditet ................................................

Innhold

91 91 93 97 98 99

Årsrapport 2013

Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1

Utviklingstrekk

1.1.1 Videregående opplæring i skole Elevtallet i videregående skoler i Aust-Agder øker fortsatt. Skolene økte både i antall klasser og antall elever og en har en høy kapasitetsutnyttelse. Antall privatister gikk ned med nærmere 300 etter flere år med økning. Oppfølgingstjenesten (OT) fanger opp elever som har rett til videregående opplæring, men som er utenfor både utdanning og arbeid. De fleste får tilbud om skoleplass eller arbeid eller er i løpende oppfølging av tjenesten. Det er kun 5 % i OTs gruppe som per 31.12.2013 har ukjent status. Landsgjennomsnittet er 9 %. Andelen ungdom registrert i OT to år på rad er gått betydelig ned. Antall voksne søkere er omtrent som forrige år. Karrieresentrenes aktivitet er økende og gir omfattende informasjon, rådgivning og veiledning til voksne i tillegg til realkompetansevurdering. I august 2013 en ny fløy på Sam Eyde videregående skole for elever som tidligere fikk sin undervisning på Blakstad videregående skole. Det er kun praksisundervisning igjen på Skarsbru og gamle Blakstad videregående skole, Neset. Fylkestinget behandlet i oktober 2013 en utredning om skolestruktur og utfordringer. Det ble gjort en rekke vedtak som vil bli fulgt opp i 2014. NTNU i Trondheim offentliggjorde høsten 2013 en undersøkelse om kvaliteten i videregående skoler i landet. Oslo kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune kom best ut i sammenligningen med samtlige fylkeskommuner i landet. 1.1.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring skjer normalt med to år i skole og to år som læretid i bedrift. Det er en svak nedgang i antall løpende lærekontrakter i 2013. Det er også en svak nedgang i antall nye lærekontrakter. Det skyldes blant annet at det var 9 % færre søkere til læreplass i 2013 enn i 2012. Andelen lærekontrakter som heves har økt noe. Det er avlagt noe Utdanning 1

Årsrapport 2013

færre fag- og svenneprøver i 2013 sammenlignet med fjoråret. Samtidig er også andelen ikke beståtte fagprøver økt betydelig. Gjennom formidlingsprosjektet har fylkeskommunen lykkes med å skaffe en rekke nye lærebedrifter og bidratt til at flere elever som er vanskelig å formidle, har fått læreplass eller avtale som lærekandidat. 1.1.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I medhold av opplæringsloven har fylkeskommunen et stort ansvar knyttet til kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom et overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, årlige elev- og lærerundersøkelser, analyse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, styringsdialogmøter med skolene, årlige tilstandsrapporter og for øvrig oppfølging av enkeltvedtak, hendelser og også gjennom både statlige og regionale prosjekter. Statlige prosjekter som Ny GIV, Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og EVU (etter- og videreutdanning) er alle omfattende kvalitetsprosjekter. Regionale prosjekter som pedagogisk bruk av IKT og kompetansetiltak fokuserer spesielt på kvalitetsutvikling. 1.1.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Tjenesten har i 2013 hatt en nedgang i antall nye henvisninger. Dette skyldes primært nye regler for innsøking. Tilmeldinger av lærlinger har imidlertid økt. 1.1.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en økning i antall søkere til tekniske fag og omtrent samme søkning til helsefag. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med aktivitetsomfanget i hovedtrekk, noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering av resultater og nøkkeltall vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren som blir fremlagt samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 883 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2013. Av disse søkte 205 plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 210 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 36 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 174 flere søkere til videregående skoler. Det var en økning med 54 søkere med ungdomsrett til Vg1.

Utdanning 2

Årsrapport 2013

1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans, drama Studiespesialisering Sum studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell prod. Sum yrkesforberedende Påbygg., gen. studiekomp. Hverdags/arbeidslivstrening Sum

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

7 4,5 62 73,5 23,5 13 10 32,5 15 6 10 18 23,5 151,5 9

210 121 1 857 2 188 338 202 151 494 222 81 141 270 317 2 216 279 74 4 757

159 106 1 748 2 013 326 173 148 484 215 66 124 249 296 2 081 267 74 4 435

51 15 109 175 12 29 3 10 7 15 17 21 21 135 12 0 322

234

Kapasitetsutnyttelse 76 % 88 % 94 % 92 % 96 % 86 % 98 % 98 % 97 % 81 % 88 % 92 % 93 % 94 % 96 % 100 % 93 %

Jenteandel 46 % 75 % 53 % 54 % 2% 87 % 5% 86 % 52 % 58 % 48 % 35 % 8% 43 % 63 % 38 % 49 %

Det er en økning innen idrettsfag pga etablering av Vg2-tilbud ved Sam Eyde videregående skole. I tillegg er det noe økning innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk- og industriell produksjon. Samtidig er det noe reduksjon innen medier og kommunikasjon. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. I forhold til forrige år er det en økning med to klasser innen studieforberedende utdanningsprogram og en klasse innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Totalt er det en økning med tre klasser og 69 elever sammenlignet med forrige skoleår. Jentene dominerer både innenfor musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Utdanning 3

Årsrapport 2013

Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole Plasser Arendal 879 Dahlske 797 Møglestu 557 Risør 268 Setesdal 421 Sam Eyde/Blakstad 1 270 Tvedestrand og Åmli 542 Totalt 4 734

Skoleåret 2012/13 KapasitetsElever Ledige utnyttelse Plasser 847 32 96 % 872 769 28 96 % 797 500 57 90 % 545 241 27 90 % 286 365 56 87 % 413 1 179 91 93 % 1 314 465 77 86 % 530 4 366 368 92 % 4 757

Skoleåret 2013/14 KapasitetsElever Ledige utnyttelse 822 50 94 % 774 23 97 % 502 43 92 % 270 16 94 % 389 24 94 % 1 236 78 94 % 442 88 83 % 4 435 322 93 %

Kapasitetsutnyttelsen er økt fra 92 % til 93 %, og det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder også inneværende år. Oversikten viser at Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse, og at kapasitetsutnyttelsen ved de fleste skolene er over 90 %. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener.

Lokalt gitt eksamen Sentralt gitt eksamen Sum ordinære privatister Sentralt gitt skriftlig for praksiskandidater og lærlinger Sum privatistoppmeldinger

2009

2010

2011

2012

2013

725 710 1 435

924 815 1 739

974 1 259 2 233

1 153 1 151 2 304

1 071 937 2 008

277

433

355

395

590

1 712

2 172

2 588

2 699

2 598

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 2013 har det vært en reduksjon på 296 privatisteksamener i forhold til 2012. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen fra yrkesfaglig utdanningsprogram, har imidlertid økt med 195 privatisteksamener. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i Utdanning 4

Årsrapport 2013

samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner).

Langemyr skole Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private Spesialundervisning i videregående skole Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker

2009 7,5

2010 6,8

2011 5,1

2012 4,8

2013 4,2

2,7 36,7 46,9

2,3 39,8 48,9

1,8 46,9 53,8

2,5 48,3 55,6

3,0 50,5 57,7

0,8 2,6

1,4 4,8

1,4 4,7

1,4 3,5

1,5 3,4

Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Inntektene for elever fra andre fylker er omtrent som forrige år. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige. I tillegg er det også en klasse Vg1 helse- og oppvekstfag for minoritetsspråklige ved Sam Eyde videregående skole og en klasse Vg1 studiespesialisering over to år for minoritetsspråklige ved Arendal videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

Hele landet Aust-Agder

Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8. – 10. trinn 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 10,3 11,0 11,3 11,2 10,8 12,8 14,5 14,7 14,3 11,1

Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Det er en betydelig reduksjon i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til forrige år. Andelen i Aust-Agder er nå omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet.

Utdanning 5

Årsrapport 2013

Tabellen nedenfor viser antall elever med melding om behov for spesialundervisning i videregående skole og antall enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2013/14 fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår).

Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum

Antall søkere/melding om behov for spesialundervisning 27 (25) 50 (59) 55 (84) 9 (27) 182 (263) 19 (30) 42 (71) 384 (559)

% av totalt elevtall 3 6 11 3 15 5 10 9

Antall enkeltvedtak 1.2.14

(3) (8) (17) (11) (22) (8) (15) (13)

6 18 38 4 150 10 36 262

(13) (20) (64) (35) (186) (6) (30) (353)

% av totalt elevtall 1 2 8 1 12 3 8 6

(2) (3) (13) (15) (15) (2) (6) (8)

Det er 6 % av elevene i videregående skole som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er reduksjon med 2 % i forhold til forrige år. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skole har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et spesielt ansvar for de svakeste elevene. Fra 1.8.2013 heter det i opplæringsloven: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Fylkeskommunen endret inntaksprosedyrene til skoleåret 2013/14 i tråd med ovennevnte endring. Denne endringen gjør at det ikke er helt relevant å sammenligne tall fra tidligere år. En ser imidlertid at andel søkere med melding om behov for spesialundervisning er redusert fra 13 % til 9 % av totalt elevtall. Samtidig har en vesentlig andel av disse søkerne isteden fått tilpasset opplæring og andelen elever med enkeltvedtak er redusert fra 8 % til 6 %. 1.2.1.3 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OTs målgruppe. NAV er en av OTs viktigste samarbeidspartnere. Med bakgrunn i oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet angående Ny GIV har fylkeskommunen startet opp et nytt tiltak, ”Kompetansemål for ungdom”. Tiltaket er rettet mot ungdom som er i en praksisplass i Utdanning 6

Årsrapport 2013

regi av NAV, men som har behov for ekstraoppfølging for å komme tilbake til skole/ut i lære eller arbeid. Fra tidligere har fylkeskommunen igangsatt to omfattende opplæringsprogram; ”Byggfag for ungdom” ved Sam Eyde videregående skole og ”Kontor, salg og logistikk for ungdom” ved Dahlske videregående skole. Det er viktige tiltak som gir noen ungdommer nye muligheter. Det var totalt 901 ungdommer tilmeldt OT skoleåret 2012/13, ca. 100 færre enn i 2012.  459 av disse var ikke i OT sin målgruppe, de var feilaktig tilmeldt OT fordi o de var i opplæring, arbeid eller flyttet o de var elev ved en privat skole og ikke hadde søkt fylkeskommunal skole o treghet i registreringssystemet gjorde at inngått lærekontakt ikke var godkjent  Av de resterende 442 (i 2012 var tallet 579) var o 182 i en aktivitet ved hjelp av OT, praksisplass via NAV, ordinær jobb, tilbake i skole/lære med mer o 110 var fortsatt under oppfølging/veiledning av OT og o 150 var ikke under aktiv oppfølging fra OT da de f.eks hadde omsorg for barn, var på folkehøgskole, i militære med mer. Et satsingsområde for Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV var å få ned antall ungdommer med ukjent aktivitet og antall ungdommer som er registrert i OT to år på rad. Ved skoleslutt 2013 var andelen ukjente på 5 % mot 9 % på landsbasis. Ett annet satsingsområde er andel ungdommer registrert i OT to år på rad. Her har en hatt en nedgang på 8 prosentenheter, fra 45 % i 2012, til 37 % i 2013. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. En årsak kan være at fokuset på kompetanse i fellestiltak med NAV, også i ordinære praksisplasser, har resultert i at flere søker seg tilbake i skole. Se tabell nedenfor (kilde: Utdanningsdirektoratet).

Utdanning 7

Årsrapport 2013

1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2013: Arendal videregående skole: Arendal videregående skole:

Studiekompetansefag Studiekompetansefag – toårig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider Møglestu videregående skole: Opplæring innen helseservicefag Tvedestrand og Åmli videregående skole: Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Sam Eyde, Dahlske og Risør videregående skoler har stillinger på karrieresentrene for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannen det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag, det veiledes på karrieresentrene. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering

2009

2010

360

422

2011 490

2012

2013

504

499

De aller fleste voksne søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2013. Enkelte voksne som søker opplæring i fag med mangel på læreplasser, må imidlertid selv skaffe læreplass i bedrift før det gis tilbud om teoriopplæring. Dette gjelder i hovedsak søkere til bilfagene og IKT-servicefagene. Det ble plass til mange søkere uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Karrieresentre Karrieresentrene var i 2013 lokalisert til Arendal, Evje, Grimstad og Risør og dekket alle fylkets kommuner. Karrieresentrene drives i partnerskap med NAV. Det gis omfattende informasjon, rådgivning eller veiledning til alle voksne som henvender seg. Karrieresentrene har i 2013 gjennomført  

760 individuelle veiledningssamtaler 60 realkompetansevurderinger, hovedsakelig innenfor yrkesfag.

I tillegg har sentrene utført informasjonsarbeid og generell rådgivning. Sentrene er i hovedsak bemannet med lærere/rådgivere fra henholdsvis Arendal, Sam Eyde, Dahlske, Setesdal og Risør videregående skoler. Til sammen utgjorde dette 2,2 stillinger og ble organisert som frikjøp fra de nevnte skolene. NAV supplerer med bemanningsressurser i

Utdanning 8

Årsrapport 2013

varierende grad på de ulike karrieresentrene. Fylkestinget vedtok i april 2013 ny organisasjonsmodell av karrieresentervirksomheten gjeldende fra januar 2014. Karrieresenteret i Arendal, i samarbeid med Arendal voksenopplæring og NAV Aust-Agder, søkte VOX/Utdanningsdirektoratet om prosjektmidler sommeren 2013 hvor fokusområdet var å utarbeide modeller for veiledning av minoritetsspråklige. Dette prosjektet ble tildelt 200 000 kroner, som ett av fem prosjekt på landsbasis. Prosjektet skal være ferdig sommeren 2014. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel innenfor gitte økonomiske rammer. En har gode rutiner på at elever som består hele fag eller noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det gis opplæring innen studiespesialisering, restaurant- og matfag, treteknikk, bygg- og anleggsteknikk. Det er den enkelte elevs behov som danner utgangspunkt for opplæringstilbudet. Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Det tilbys kurs og opplæring fra ulike programområder, samt opplæring i ikt og i flere fellesfag etter behov. I tillegg gis det kortere kompetansegivende kurs, veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (i 2013: 119 949 kroner) og for lærlinger uten rett (i 2013: 36 781 kroner). Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2011 48,6

2012 50,5

2013 50,3

I 2013 ble det utbetalt 50,3 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. Løpende kontrakter per 31.12. *) Inngått i Aust-Agder + gjestelærlinger i andre fylker - gjestelærlinger i Aust-Agder Sum totalt

2011 874 190 - 41 1 023

2012 858 227 -42 1 043

2013 855 218 -46 1 027

*) Kontrakter som er Aust-Agder fylkeskommunes økonomiske ansvar

Oversikten viser kontrakter med og uten ungdomsrett som Aust-Agder fylkeskommune har et økonomisk ansvar for. Det er en reduksjon i antall kontrakter fra 2012 til 2013. I tillegg er det 33 elever som har takket ja til tilbud om Vg3 fagopplæring i skole.

Utdanning 9

Årsrapport 2013

Formidling til læreplass Det var i 2012 tatt inn 835 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder og som ville være klar for opplæring i bedrift fra 2013. Dette er en nedgang på 41 elever fra 2011. En del fag (helsesekretær, gull- og sølvsmedfaget, kjole- og draktsyerfaget, medier/kommunikasjonsfag, naturbruk) får yrkes- eller studiekompetanse etter gjennomført tre år i skole. Det er registrert en reduksjon på 9 % primærsøkere til læreplass fra 2012 til 2013. Aust-Agder har en formidlingsprosent på 66 % av primærsøkere i 2013 i eget og andre fylker. 74 % av søkerne med ungdomsrett er formidlet til læreplass i 2013. Til sammen er 370 av 562 formidlet. Bygg- og anleggsteknikk er det mest populære utdanningsprogrammet i fylket, etterfulgt av helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. I skoleåret 2013/14 har 33 søkere takket ja til en slik plass. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke får læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Det er i år opprettet en Vg3-klasse i enkelte lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon ved Risør videregående skole, et tilbud for bygg- og anleggsteknikk ved Sam Eyde videregående skole og et tilbud innen programområde helse- og oppvekstfag ved Tvedestrand og Åmli videregående skole. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som kan gi en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser til distriktene. I enkelte fag har det vært underskudd på kvalifiserte søkere (ikt-servicefag og kokk/institusjonskokkfagene). Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Nye kontrakter

2011 448

2012 451

2013 425

Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

Av ovennevnte kontrakter kommer 26 lærlinger/lærekandidater fra andre fylker. Inngåtte kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker utgjorde 104 i 2013 og kommer i tillegg til ovennevnte tall. I 2012 ble det inngått 130 kontrakter i andre fylker. Reduksjonen i antall nye kontrakter skyldes i hovedsak:  reduksjon i søkertallet til læreplass  konjunkturnedgang i deler av næringslivet som tradisjonelt tar i mot mange lærlinger (bygg- og anleggsbransjen, mekanisk industri).  manglende oppfylling av målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser blant annet i offentlig sektor.

Utdanning 10

Årsrapport 2013

Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. Det ble inngått 29 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2013 mot 27 i 2012. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet disponerer gjennom årlige bevilgninger. Hevinger Hevinger

2011 81

2012 58

2013 64

Antall hevinger er vesentlig redusert fra 2011 til 2012, men økte litt til 2013. Ca. 6 prosent av de løpende kontraktene blir hevet før læretiden er slutt. Den vanligste årsaken til heving er sykdom eller ”personlige årsaker”. Andre årsaker er brudd på arbeidslivets regler og feilvalg. Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor)

2011 623 118 434 71 11 % 16 105

2012 617 179 387 51 8% 22 109

2013 590 120 397 73 12 % 21 120

Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter ”antall avlagte prøver” med fratrekk av ”prøver for kandidater fra andre fylker” og med tillegg av ”prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker”. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i følge læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2013 var det 27 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav 12 dekker både Aust- og VestAgder. I tillegg er det etablert ni opplæringskontor som er landsdekkende eller dekker en større region. 95 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer svært bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til læreUtdanning 11

Årsrapport 2013

bedriftene i de to fylkene. I 2012 ble det utarbeidet en veileder for lærebedrifter godkjent i Agder. Denne er videreutviklet i 2013. I tillegg er det utviklet et helhetlig kvalitetssystem for fagopplæring som anses for å dekke kravene i opplæringsloven § 13-10. Fylkeskommunen opplever at en har et godt samarbeid med opplæringskontorene og det er gjennomført samarbeidssamtaler med alle. For opplæringskontor som er felles på Agder gjennomføres samtalene i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt åtte møter i 2013. Nemnda avgir innstilling til godkjenning av lærebedrifter og avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker på utdanningsområdet. Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift (Formidlingsprosjektet) Prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget våren 2011. Årlig ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner. Prosjektet ble avsluttet 31.12.2013. Tiltakene i prosjektet ble vedtatt videreført fra 2014 som en del av den ordinære virksomhet. Følgende tiltak er spesielt vektlagt i 2013:          

PTF gjennomføring og kvaliteten på dette faget i tett samarbeid med skole/arbeidsliv. Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole/instruktører i bedrift. Lærekandidater og veien til kontrakt/opplæringskontrakt. Dekke informasjons- og veiledningsbehov overfor arbeidslivet/skole/elever og lærlinger/lærekandidater. Stimulere til økt deltakelse i skole-/lærlingkonkurranser innen yrkesfag. Oppfølging av informasjonsrunden som har vært gjennomført i 2013 med formål å påvirke, spesielt statlig virksomhet, til å øke inntaket av lærlinger/lærekandidater. Videreføre og videreutvikle Vg3 som gjennomføres i skole for søkere utenlæreplass. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass. Vurdere tiltak i henhold til punkt 4 i tiltaksområdene fra sak 31/2011 – stimuleringstiltak for økt inntak av lærlinger. Gjennomføre jobbsøker kurset ”Bedre forberedt” samt vurdere effekten dette har hatt for formidlingen av søkere til læreplass.

Aktiviteter i prosjektet sammen med øvrige aktiviteter i utdanningsavdelingen sikret i 2013 at alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om læreplass eller annen opplæring i skole. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke forskjellige bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ”Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder”, utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Utdanning 12

Årsrapport 2013

Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:        

elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år, personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år, skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets ”skoleporten.no”, alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS, lærlingundersøkelsen som gjennomføres hvert år, styringsdialogmøter med alle skoler hvert år, årsrapport og tilstandsrapport innen utdanning, øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak.

Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy, mener man at en har imøtekommet, i det alt vesentligste, krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Kvalitetssystemet har vært med på å bidra til at både trivsel og læringsmotivasjon hos elever har økt og at læringstrykk hos pedagogisk personale har økt. Dette bidrar i sin tur til at frafall i skolen reduseres og elevers skoleprestasjoner bedrer seg. Disse resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2013 som legges frem samtidig med årsrapporten. 1.2.3.1 Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Ny GIV Ny GIV ble avsluttet 31. desember 2013. I november 2013 inviterte imidlertid Kunnskapsdepartementet alle landets fylkeskommuner til en videreføring av Ny GIV for tre nye år; herunder Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans). I prosjektperioden 2011–2013 har fylkeskommunen lykkes godt med innhold og tiltak i Ny GIV. Gjennomføringstallene ligger fremdeles noe lavt, men har økt markant. Overgangsresultatene mellom nivåene har økt og nærmer seg de nasjonale målene. I Oppfølgingsprosjektet har nytt avtaleverk med NAV blitt utviklet, nye utdannings- og praksisnære tiltaksprosjekter er kommet i gang, og det er registrert færre skolesluttere og ukjente i OT. Det vises til tilstandsrapporten for utfyllende informasjon om resultater. Vurdering for læring Den statlige satsingen Vurdering for læring ble avsluttet sommeren 2012. Aust-Agder fylkeskommune videreførte imidlertid satsingen innen Vurdering for læring i 2013 med fokus på klasseromsnære tiltak, basert på internasjonal forskning. Dette for å styrke elevenes grunnlag for læring og for å utvikle elevenes egen kompetanse i fagene. Som en spin-off effekt av et internasjonaliseringsprosjekt, Comenius Regio VENN, er det etablert kontakt med skoler i Norfolk County Council i England hvor fokus er rettet inn mot Vurdering for læring. Dette har gitt et positivt bidrag inn mot våre videregående skoler når det gjelder å bygge en felles vurderingspraksis og å ta i bruk enkle grep/tiltak i klasserommet for bedre å kunne møte de fire prinsippene for underveisvurdering. Bedre læringsmiljø Staten har initiert en nasjonal satsing kalt ”Bedre læringsmiljø” hvor to av fylkeskommunens videregående skoler deltar. Deltakende skoler er Arendal videregående skole og Møglestu videregående skole. Dette er et omfattende prosjekt som retter seg mot elevenes læringsmiljø, elevmedvirkning, klasseledelse og tilpasset opplæring. Prosjektet Utdanning 13

Årsrapport 2013

er et 4-årig program som avsluttes sommeren 2014. Begge skolene opplever positive effekter av prosjektdeltakelse. Internasjonalisering Comenius Regio VENN-prosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Prosjektet har gitt fylkeskommunen kunnskap om nye undervisningsopplegg knyttet til klimaundervisning, alternative læringsarenaer og internasjonal samhandling mellom lærere og elever. Fylkeskommunen er engasjert i et Leonardo da Vinci-prosjekt som retter seg mot lærlingutveksling med England innen bygg- og anleggsteknikk (BAT) og restaurant- og matfag (RM). Høsten 2013 var to instruktører og åtte lærlinger, hhv fire innen BAT og fire på RM, på utveksling hos den engelske partneren. Lærlingene gir svært positive tilbakemeldinger etter oppholdet. Deltakelse i EU-programmene tilfører elever, lærere, lærlinger og instruktører ny og spennende kompetanse innen utvalgte fag og pedagogisk metode. Pedagogisk bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene benytter egne bærbare PCer i læringsarbeidet. Dette utfordrer skolene i ulik grad. Innenfor enkelte utdanningsprogram og fag synes bruken av digitale verktøy å være mer utbredt enn i andre. Dette skyldes delvis utdanningsprogrammenes og fagenes egenart, delvis faglærers kompetanse og delvis hva som er tilgjengelig av nettbaserte læringsressurser. Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et felles fylkeskommunalt innkjøpssamarbeid for 18 fylkeskommuner for digitale læringsressurser. Per dato tilbyr NDLA 35 såkalte bærende læremidler innen fellesfag og programfag. Besøkstallene for Aust-Agder høsten 2013 viser en tilbakegang på ca. 10 % på bruk av NDLAs nettbaserte læringsressurser. Dette er en uheldig utvikling, og en vil iverksette tiltak for å snu denne trenden. Fra skolestart høsten 2014 vil det foreligge en ny strategi for pedagogisk bruk av IKT i de videregående skolene og SMI-skolen. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT og ansvar for SMI-skolen, Drottningborg vgs og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæring. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning av lærere og elever. Elever som søker videregående opplæring med fortrinnsrett blir vurdert i forhold til inntak og behov for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever skal ivaretas av skolen gjennom tilpasset opplæring så lenge de følger kompetansemålene. Hvis skolen ikke klarer å ivareta elevens behov innenfor egne rammer eller eleven avviker fra kompetansemålene skal eleven tilmeldes PPT. Skoleåret 2013/14 ble det etter endringer i opplæringsloven iverksatt nye innsøkingskriterier for elever til videregående opplæring. Dette har medført at antall nye tilmeldinger til PPT har hatt en betydelig nedgang. Tjenesten har likevel prioritert å være mer tilstede i skolemiljøet. Tilmelding av systemrettet arbeid har hatt noe økning, og en ser at det gir en effekt å være mer tilstede i miljøet. Tjenesten har i 2013 hatt testverktøy og utredninger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid.

Utdanning 14

Årsrapport 2013

Tjenesten har klart å nå aktivitetsmålene i 2013. Ved tilmelding av nye elever skulle PPT gjerne ha igangsatt utredning noe raskere og klart å følge sakene tettere opp til det er avlevert en sakkyndig vurdering. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til observasjoner og å være tettere på i læringsmiljøet over tid. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye tilmeldinger de fem siste årene. 600 500 400 300 200 100

0 2009

2010

2011

2012

2013

1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 2013/14 følgende studenttilbud: Tekniske fag:  Byggfag, 1. og 2. studieår.  Klima, energi, miljø, 1. og 2. studieår.  Elkraft, 1. år og 2. studieår.  Elkraft, deltid, 3. studieår. Helsefag:  Tverrfaglig miljøarbeid, 2. år.  Psykisk helsearbeid, 1. år. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd, forvaltet i regi av Helsedirektoratet. Finansiering av tekniske fag ligger i fylkeskommunens rammetilskudd. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. Tekniske fag Helsefag Sum

1.3

2009/10 81 51 132

2010/11 83 57 140

2011/12 75 25 100

2012/13 105 32 137

2013/14 118 31 149

Utdanningsvirksomhetene

Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten. Utdanning 15

Årsrapport 2013

1.4

SMI-skolen

Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter § 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter § 8. Det samme gjelder i forbindelse med det regionale helseforetaket. SMI-skolen skal sørge for at barn og unge i sosiale og medisinske institusjoner får det undervisningstilbudet de har krav på. Satsingsområder Et stort og viktig satsningsområde har vært å bygge opp ulik fagkompetanse. To lærere har tatt avsluttende eksamen ved universitetet i Agder og tre lærere holder på med masteroppgaver i ulike fag. I tillegg har flere av lærerne våre deltatt i skolering i Ny GIVpedagogikk. Det har også vært gjennomført felleskursing i ulike psykiatriske diagnoser, som OCD-tvang og Tourettes. De ansatte har også fått selvforsvarskurs, livredningskurs og førstehjelpskurs. Målet med å bruke grupper som base for det meste av undervisningen, har bydd på en del utfordringer, da enkeltelever må skjermes. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Nesten alle elevene har individuelle opplæringsplaner, og en prøver så langt en kan å gi fulltidsopplæring for elevene på barne- og ungdomstrinnet. På grunn av funksjonsnivå vil helse sette noen begrensninger på dette. Elevene på videregående tar enkeltfag på skolen, i tett samarbeid med de videregående skolene. Her har en oppnådd mange gode mestringsopplevelser i 2013. Det har vært viktig å skape et godt elevmiljø, men det har til tider vært utfordrende. Totalt er det gitt undervisning til 307 elever (i 2012 var elevtallet 276). Av disse har 46 elever vært i videregående skoles alder. Andre nøkkeltall: Langtidselever > 3 mnd. Kortidselever Kjøp av tjenester fulltid Oppfølgende virksomhet Antall stillinger

89 196 (elever fra Sykehusskolen og Ungdomsklinikken) 11 11 23,6

Utdanning 16

Årsrapport 2013

Økonomi: SMI-skolen Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013 292 Grunnskoleundervisning

15 337

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett 15 826

16 560

104,6 %

Det har vært gitt tilbud til nær samme antall langtidselever som i 2012, og flere av disse har vært svært ressurskrevende. Noen av elevene har også hatt dyre tjenester ute i vanlig skole. I tillegg betaler SMI-skolen for grunnskoleelever fra Aust-Agder som er plassert på institusjoner i andre fylker. Regnskapet for 2013 viser et merforbruk på 734 000 kroner. Fylkesutvalget vedtok i sak 1/2014 vedrørende regnskapsavslutningen for 2013 å ettergi dette beløpet. Merforbruket skyldes i hovedsak inntak av elever som skolen ikke har innflytelse på, da det er det statlige barnevern som skriver inn på institusjonene. Det har også vært en omlegging av BUF-etat og nedlegging av akuttinstitusjonen i Aust-Agder som har ført til økte kostnader for SMI-skolen ved at flere elever er plassert i andre fylker.

Utdanning 17

Årsrapport 2013

1.5

Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: International Baccalaureate Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i denne er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, men utfordringer når det gjelder det fysiske miljøet. På bakgrunn av dette har skolen planlagt og iverksatt et større innvendig renoveringsarbeid. Flere klasserom er totalrenovert og det er anskaffet nytt klasseromsutstyr til flere rom. Ny elevkantine vil stå ferdig i 2014, og det vil også bli etablert ca 30 nye lærerarbeidsplasser. På sikt vil dette bety mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Skolen har videreført samarbeidet med nasjonale og internasjonale videregående skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og lokalt næringsliv. Dette samarbeidet har bl.a. resultert i økt rekruttering til realfagene, samt etablering av den første ”forskerlinjen” på Sørlandet. Satsingsområder Satsingsområdene i 2013 har vært i tråd med skolens virksomhetsplan som omfatter følgende tre områder: Bedre læringsmiljø Prosjektet, som har hatt fokus på elevenes læringsmiljø, er nå i avslutningsfasen. Gjennom prosjektet har skolen hatt økt oppmerksomhet på områder som vurderingskultur, forebyggende arbeid mot rus og mobbing og felles regelhåndtering. Internasjonalisering Skolen har i 2013 vært engasjert i flere Comeniusprosjekter. Samarbeidspartnere har blant annet vært skoler i Tyskland, Nederland, Polen, Spania, Ungarn, Storbritannia og Frankrike. Høsten 2013 ble det ved skolen etablert en Internasjonal klasse på Vg1. Videreutvikling av IB Diploma Programme Skolen arbeider for økt rekruttering til IB-programmet og har det siste året markedsført tilbudet i sterkere grad og på ny arenaer. Både 2IB og 3IB har fortsatt sitt engasjement i forhold til Pamba Secondary School i Mwanza (del av MIC prosjektet), hvor Aust-Agder fylkeskommune er partner sammen med Arendal kommune. I tillegg har skolen hatt spesielt fokus på følgende:  Fremmedspråk nivå III. Skolen har deltatt i det fylkeskommunale samarbeidet om å øke rekrutteringen til fremmedspråk nivå III gjennom kombinasjon av fjernundervisning og lokale lærerkrefter.

Utdanning 18

Årsrapport 2013

  



Som eneste skole i landet startet en høsten 2013 programfag i Portugisisk 1, et samarbeidsprosjekt med Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Høgskolen i Østfold). Skolen har hatt om lag 20 ungdomsbedrifter i virksomhet høsten 2013. Flere av disse markerer seg fordelaktig i konkurranse med andre skoler. Skolens samarbeid med høyskoler og universitet har blant annet resultert i at det er etablert nettverk med andre videregående skoler i Agder og Telemark. Som et resultat av dette samarbeidet har en kunne tilby elevene prøveforelesninger fra BI på et høyt faglig nivå. Skolen er etablert som fokusskole for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring).

1.5.2  

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

Antall stillinger budsjett 2013: 103,6 Elevtall per 1.9.2013: 822 (ex. voksenopplæring)

Arendal videregående skole har tilbud for minoritetsspråklige elever som tar Vg1 over to år. Skolen gir omfattende voksenopplæring innenfor seks teorifag og i tillegg spesielle opplegg for minoritetsspråklige voksne. Fylkeskommunens eksamenskontor er lagt til skolen og en koordinerer alle privatisteksamener her. Elevene ved skolens IB Diploma Programme oppnådde våren 2013 eksamensresultater tilsvarende det globale gjennomsnittet. Arendal videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013 200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett

72 367

75 535

72 653

96,2 %

2 388

3 041

2 650

87,1 %

221 Teoriopplæring lærlinger

255

418

163,9 %

231 Voksenopplæring

1 680

3 048

2 465

80,9 %

294 Privatister

3 135

2 987

2 825

94,6 %

79 570

84 866

81 010

95,5 %

Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap for 2013 viser innsparing på 3 856 000 kroner, som resultat av kostnadskontroll, bedre oppfylling i programfaggrupper, begrenset vikarbruk og vakanser i administrasjon og ledelse.

Utdanning 19

Årsrapport 2013

1.6

Dahlske videregående skole

Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Sørlandets fagskole (helsefag og tekniske fag) 1.6.1 Utviklingstrekk Skolen feiret høsten 2013 10-årsjubileum som sammenslått kombinert skole. Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon, læringstrykk og innsats har økt jevnt de siste åra. Skolen arbeider videre med fokus på ytterligere økning her. Skolens ansatte oppgir skolen som en svært attraktiv og god arbeidsplass, med en stadig positiv utvikling. Det kollegiale fellesskapet er godt, og det er enighet om felles mål og avklarte roller. Sykefraværet har en nedadgående tendens og var i 2013 på 4,74 %. Skolens arbeidsmiljøutvalg hadde i 2013 12 møter og behandlet 20 saker. Skolen har for andre år tilbud i påbygning til generell studiekompetanse. Kurset har til nå hatt svært gode resultater. For fjerde år på rad tilbys Vg1-kurs (engelsk fellesfag og matematikk 1T) for 10. klassinger. Skolens kurs- og ressurssenter er tildelt to fulltidskurs gjennom NAV, ett kvalifiseringskurs til helse- og oppvekstfag for flerspråklige og ett i salg, kontor og logistikk for ungdom som ikke er i ordinær videregående opplæring. Andre kurs som tilbys: Båtførerprøven, datakortet, bildebehandling, hydraulikk og pneumatikk, kurs for elektrolærlinger og våtromsertifisering, totalt ca 250 kursdeltakere. Satsingsområde Satsingsområde: Læreren som klasseleder og eleven som aktør. Satsningsområdet omfatter fokus på vurdering, elevmedvirkning og klasseromsledelse. Tiltakene er organisert i henhold til fylkeskommunens vedtatte styringsområder. Status ut fra analyse av elev- og personalundersøkelsene: Læringsmiljø: - Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, får god faglig støtte og opplever mestring. - Læringsfokus, motivasjon og innsats hos elevene kan fremdeles bli bedre. Skolen har derfor flere tiltak innenfor undervisningsledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever. - Elevdemokratiet fungerer godt. - Skoleutvalget har vedtatt konkretisering av trivselsreglene både for elever og lærere, som er tatt i bruk ved skolestart 2013. Gjennomføring: - De siste årene har antall skolesluttere stadig gått ned, og er nå svært lavt (1,6 % skoleåret 2012/13). Disse er godt dokumentert og fulgt opp. - Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. - Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT). Utdanning 20

Årsrapport 2013

Læringsutbytte: - Skolen scorer over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer og standpunkt. - Skolebidragsindeksen er høy. - Elevene er fornøyd med bruk av digitale læremidler. - Skolen har forbedret score på vurdering for læring og underveisvurdering. - Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned. Elever ivaretas gjennom tilpasset opplæring. Ledelse og kompetanse: - Skolen har utarbeidet strategi for kompetanseutvikling og setter av egne midler til etter- og videreutdanning. Flere lærere er i gang med både bredde- og dybdeutdanning (enkeltfag og masterutdanning). - Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode relasjonsbyggere og ledere av læringsarbeidet. - Skolen har etablert mentorordning for nytilsatte lærere. - Ledelsen gjennomfører «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse. - Ledelsen får gode tilbakemeldinger, men kan være enda mer synlig der den enkelte arbeider. 1.6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger budsjett 2013: 128,5.  Elevtall videregående skole per 1.9.2013: 774 (ex. voksenopplæring).  Sørlandets fagskole: 149 studenter (130 heltidsekvivalenter), 118 på tekniske fag og 31 på helsefag. Økning på 18 heltidsekvivalenter siden fjoråret.  Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 37 elever – over 10 % av 10.-klassingene i Grimstad kommune.  Kursvirksomhet: 27 heltidselever på NAV-kursene. Dahlske videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013 200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett

87 223

91 724

91 026

99,2 %

2 050

3 403

3 165

93,0 %

212 Oppfølgingstjeneste

766

839

778

92,7 %

231 Voksenopplæring

646

1 659

1 359

81,9 %

-223

300

-134,5 %

90 685

97 402

96 628

99,2 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Skolen har ved utgangen av 2013 en innsparing på 774 000 kroner. Resultatet er som forventet. Skolen har som målsetning å opprettholde et lite økonomisk handlingsrom til blant annet kompetanseheving og utskifting/oppdatering av utstyr og inventar.

Utdanning 21

Årsrapport 2013

1.7

Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.7.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. I forhold til målbare data i PULS (pedagogisk analysesystem), ligger skolen litt under landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer og gjennomføring, mens elevenes tilstedeværelse er som landsgjennomsnittet. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Skolen har voksne elever innen helse- og oppvekstfag. Bygningsmessig har skolen først og fremst behov for utvidet kantine og grupperom. Oppvarming har bedret seg betraktelig etter igangsetting av nytt anlegg, og nytt ventilasjonsanlegg er påbegynt og ventet ferdigstilt i løpet av 2014. Satsingsområder ”Bedre læringsmiljø” i regi av Utdanningsdirektoratet: Skolen er med i det nasjonale prosjektet ”Bedre læringsmiljø”, der skolens prosjektgruppe lager handlingsplan og setter forpliktelser. Prosjektet startet opp med fokus på klasseledelse, for deretter å dreie over mot relasjonsjobbing. I 2013 har fokus vært tilpasset opplæring. Skolen har også gått inn i et nettverksarbeid sammen med fire andre prosjektskoler. Internasjonalisering: Skolen har vektlagt arbeidet med å få i gang økt internasjonalisering, og dette arbeidet har skolen lykkes med både gjennom Commenius (europeiske samarbeidsprosjekter), et solidaritetsprosjekt og gjennom språkreiser. Ny GIV: Skolen har vært med i fase tre av Ny-GIV, der skolens ressurspersoner har deltatt aktivt i utvikling, informasjon og skolering. Skolen har gode målbare resultater på Ny-GIV-satsingen. Skolen har engasjert seg i arbeidet med FYR – (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans). Annet: Skolen har i 2013 igangsatt et nytt utviklingsarbeid innen vurdering i PTF (prosjekt til fordypning). Skolens ledergruppe arbeider aktivt i forhold til å utvikle PULS til å bli et godt Utdanning 22

Årsrapport 2013

styringsverktøy. Innen læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte og ledelse og kompetanse har skolen definert 16 tiltak i PULS. 1.7.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger budsjett 2013: 82,9.  Elevtall per 1.9.2013: 502. Møglestu videregående skole har de siste fem årene jobbet spesielt med å skaffe seg handlingsrom i forhold til økonomien. Møglestu videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett

200 Ordinær undervisning

50 928

54 810

54 798

100,0 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

10 659

11 659

11 757

100,8 %

503

556

524

94,2 %

62 090

67 025

67 078

100,1 %

231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Ved utgangen av 2013 har skolen et mindre merforbruk på 53 000 kroner.

Utdanning 23

Årsrapport 2013

1.8

Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.8.1 Utviklingstrekk Skolens positive utvikling har fortsatt også gjennom 2013 og det er oppnådd svært gode resultater, både når det gjelder læringsmiljø, trivsel, eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. I løpet av 2013 har skolen utarbeidet en ny visjon: “Levende kunnskap – din framtid”. Skolen har også et godt og aktivt elevråd, som er viktige bidragsytere i forhold til å nå skolens mål. Høsten 2013 ble det startet opp et nytt programområde – Vg2 Elenergi, og dette har bidratt til en styrking av det faglige miljøet innen elektrofag og opprustning av verksteder og utstyr. I tillegg er nå de aller fleste fellesområder på skolen rustet opp og det er lagt nytt gulv i gymnastikksalen. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen hadde som mål å øke elevenes sosiale trivsel og redusere mobbing ytterligere. Målinger viser at målet er nådd, og resultater fra elevundersøkelsen for Vg1 høsten 2013 viser at den positive utviklingen fortsetter. I denne undersøkelsen gir også elevene i mye større grad uttrykk for at lærerne reagerer og følger opp skolens reglement på samme måte hvis noen bryter reglene, hvilket har vært et resultatmål i virksomhetsplanen. 2. Gjennomføring 97,5 % av skolens elever gjennomførte skoleåret 2012/13. Gjennomsnittlig elevfravær er omtrent tilsvarende gjennomsnittet for fylket. Skolen har hatt som mål å redusere elevfraværet, men det målet er dessverre ikke nådd. Skolen har med godt resultat utarbeidet og iverksatt en egen strategiplan for karriereveiledning, og fortsetter arbeidet med å heve kvaliteten på samarbeidet med foresatte. 3. Læringsutbytte Skolens andel fullført og bestått skoleår ligger på cirka 80 %, hvilket må anses som et svært godt resultat. Det er i denne sammenheng grunn til å nevne svært gode eksamensresultater på tverrfaglige eksamener innen Vg2-yrkesfag. 4. Ledelse og kompetanse Skolen har over tid hatt fokus på felles regelhåndtering og har i den sammenheng utarbeidet en håndbok for arbeid med elever. Det har vært gjennomført personaltur med fokus på læringsmiljø og det arbeides videre med å utvikle skolekontakten fra denne turen til et mer forpliktende, internasjonalt samarbeid. Personalundersøkelsen har indikert at Utdanning 24

Årsrapport 2013

skolen bør satse mer på lærersamarbeid og fra og med høsten 2013 er det satt av mer tid spesielt dedikert til dette i skolens årsplan. 1.8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger budsjett 2013: 48,6.  Elevtall per 1.9.2013: 270. Risør videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013 200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett

31 276

36 902

37 257

101,0 %

1 055

1 284

1 301

101,3 %

231 Voksenopplæring

191

192

100,7 %

235 Kursvirksomhet

-812

-1 650

203,2 %

32 331

37 565

37 100

98,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

Netto driftsutgifter i alt

Risør videregående skole har ved utgangen av 2013 et regnskapsmessig overskudd på 465 000 kroner. For samtlige tjenester er det lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2013.

Utdanning 25

Årsrapport 2013

1.9

Sam Eyde videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Landslinjer innen: Vg2 anleggsteknikk, Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget og yrkessjåføropplæring Fengselsundervisning Vg3 fagopplæring i skole 1.9.1 Utviklingstrekk Sam Eyde videregående skole har gjennomført sitt første år som sammenslått skole med Blakstad videregående skole. Sommeren 2013 stod H-bygget ferdig og ble tatt i bruk fra skolestart samme høst. Dette innebærer at alle ansatte ved skolen nå har sine kontorplasser på Myra og at alle elever har sin teoriundervisning og sine garderobefasiliteter her. Imidlertid foregår det fortsatt praksisopplæring på Skarsbru, på Reiersøl, Blakstadheia og Krøgenes. Resultater fra elev- og personalundersøkelsene viser at elever og ansatte trives godt i et fantastisk og godt fungerende skolebygg. Resultatene fra elevundersøkelsen på Vg3 høsten 2013 viser gjennomgående positiv utvikling innen mange områder i forhold til våren 2013. Når det gjelder elevomfanget så vil dette øke til ca 1 400 elever når en høsten 2014 får etablert opplæring også på Vg3 nivå innen Idrettsfag. Skolen har noe kursaktivitet. Fengselsundervisningen gjennomføres i henhold til planlagt aktivitet. Satsingsområder 2013 var et spesielt år for Sam Eyde videregående skole. Skolens viktigste innsatsområde var naturligvis gjennomføring av sammenslåingsprosessen med Blakstad videregående skole, herunder å få ny organisasjonsstruktur operativ, samt planlegging av og gjennomføring av innflytting i H-bygget ved skolen. Skolens største utfordring er at en meget stor andel av elevene som tas inn til Sam Eyde videregående skole, har svært lav inntakspoengsum og er i faresonen for ikke å klare å gjennomføre videregående opplæring. Læringsmiljø For å bidra til å nå skolens målsetning om å gi elever det beste grunnlaget for et læringsfremmende, meningsfylt, trygt og trivelig lærings- og arbeidsmiljø, så ble det i 2013 iverksatt flere tiltak som har bidratt til god måloppnåelse: Fire miljøkontakter har siden oppstart inneværende skoleår vært ute i elevmiljøet hvor to av disse er fast ansatt, miljøpatruljering i storefri, inspeksjon hvor alle ansatte deltar i øvrige friminutter og før skolestart, felles regelhåndtering og stort fokus på HMS hvor også elevene er aktive aktører. Skolen har satt i gang med et omfattende rusforebyggende arbeid for å ivareta elevers og ansatte sikkerhet, og for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring. Utdanning 26

Årsrapport 2013

Gjennomføring I 2013 har en hatt særlig fokus på å opprettholde og forbedre skolens gode resultater innen gjennomføring og elevfravær. Dette innebærer bl.a. identifisering og tett oppfølging av svakt presterende elever og elever som står i fare for å slutte, eventuelt knytte disse opp mot rådgiver, OT, PPT, m.fl. Læringsutbytte Skolen har gjennom flere år hatt et positivt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater, og har som mål å bedre dette. Elever med faglige utfordringer kartlegges og undervisningen tilpasses deres faglige forutsetninger. Skolens vurderingspraksis som er et viktig fokus område, skal bidra til et positivt læringsbidrag. Ny Giv metodikken videreføres og FYR prosjektet (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans) gjennomføres med tydeligere involvering og samarbeid mellom fellesfaglærere i aktuelle fellesfag og programfaglærere i alle programfag. Lærerne gjennomfører undervisningsvurdering i egne fag i sine klasser. Ledelse og kompetanse Skolen har som målsetning å gjøre Sam Eyde videregående skole til en lærende organisasjon. I dag har skolen et godt fungerende kollegialt fellesskap med stort læringstrykk. En har fokus på at skolens lærere skal fremstå som tydelige klasseledere og skolens ledergruppe står for et kompetent, tydelig og involverende lederskap. I 2013 har en bl.a. etablert struktur for regelmessig oppfølging av teamene i skolen på teamorganisering, teamprosesser, m.m. og avdelingslederne gjennomfører også klassevandring. Hele skolens ledergruppe har i samarbeid med sentraladministrasjonen gjennomført et ledertreningsprogram som ble avsluttet høsten 2013. Deretter forsetter skolen med formell lederutdanning av hele ledergruppen som avsluttes med eksamen/sertifisering som coach i løpet av 2015. 1.9.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger budsjett 2013: 252  Elevtall per 1.9.2013: 1 236 Sam Eyde vgs Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett

200 Ordinær undervisning

154 738

158 294

161 063

1 772

1 804

1 548

25 930

29 597

25 807

87,2 %

1 218

1 235

1 297

105,0 %

517

339

65,5 %

878

2 189

1 894

86,5 %

235 Kursvirksomhet

290 Fengselsundervisning

100,0 %

294 Privatister

209

99,8 %

184 536

193 909

192 232

99,1 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger 231 Voksenopplæring

Netto driftsutgifter i alt

Regnskapet for 2013 viser en innsparing på 1 677 000 kroner. Utdanning 27

101,7 %

Årsrapport 2013

Sam Eyde videregående skole har i flere år hatt merforbruk. Skolen hadde med seg et trekk i rammen for 2013 på 4,0 mill. kroner. Det har vært tett oppfølging av skolen som i løpet av 2012 snudde den negative utviklingen. I løpet av 2013 er hele merforbruket tatt inn. Ved utgangen av 2013 har skolen en innsparing tilsvarende 0,9 % av budsjetterte netto driftsutgifter. Skolen skal ha honnør for at man nå har klart å komme i balanse ett år tidligere enn det innsparingsplanen la opp til.

Utdanning 28

Årsrapport 2013

1.10

Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Design og håndverk (gull- og sølvarbeid) Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon 1.10.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august 2013 etter inntaket. Elevtalet har auka samanlikna med tidlegare år. På avdeling Hornnes har det aldri vore så mange elevar nokon gong. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både i Valle og på Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling og dette arbeidet vil halde fram også i 2014. Tidlegare elevar med gode nasjonale og internasjonale resultat på ski, har også gjort sitt til å auke søkjartala på Hovden. Utanlandsopphald, gode resultat på sveineprøva og opptak kvar haust gjer sitt til at rekrutteringa til Vg3 gull og sølv i Valle er bra. Det går også føre seg ei oppgradering av bygningane på avdelinga på Hornnes. Satsingsområde Læringsmiljø - Relasjon med lærarane og motivasjon for læring i elevgruppa - Mobbing på skulen og oppfølging av mobbeplanen - Fagleg rettleiing med satsing på betre studieteknikk og fagleg motivasjon - Meistring/motivasjon gjennom tilretteleggje for å betre samarbeidet mellom lærarane i klassane - Fagleg utfordring og betre refleksjonen i samband med læreplanmåla Gjennomføring - Vidareføre høg kvalitet på resultat Læringsutbytte - Resultat (eksamen – standpunkt), betre og sikre kvaliteten på resultata - Vurdering, større fokus på vurdering for læring - Pedagogisk bruk av IKT, fokus på betre bruk av læringsteknologi i ein digital kvardag - Tilpassa opplæring, betre lærarane sin refleksjon rundt tilrettelegging - Spesialundervisning, sikre etablert og kvalitativt god praksis Leiing og kompetanse - Læraren som leiar, trygg og tydeleg klasseleiing - Fagleg/didaktisk kompetanse, heve den profesjonelle faglege og didaktiske kompetansen - Kollegasamarbeid gjennom å betre delingskulturen - Pedagogisk leiing med mål om å styrke læraren sin rolle som pedagog Utdanning 29

Årsrapport 2013

1.10.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger budsjett 2013: 62,9.  Elevtall per 1.9.2013: 389. I tillegg til den ordinære opplæringa har også skulen følgjande samarbeidsprosjekt:    

Distriktsvennleg sjukepleieutdanning i Valle – UiA/Setesdal regionråd Distriktsvennleg lærarutdanning på Hornnes – HiT/Setesdal regionråd VOX – basiskompetanse i arbeidslivet – Setesdal regionråd/kommunane Fengselsundervisning på Evjemoen

Internasjonalisering/SiU midlar:   

Elevutveksling 3. semester i Valle – Finland, Nederland, Tyskland Comenius-prosjekt på Hornnes – Belgia og Tyrkia Comenius- prosjekt på Hornnes – Sverige, Spania og Italia

Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013 200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett

39 641

43 914

43 532

99,1 %

629

669

775

115,8 %

1 764

3 045

2 659

87,3 %

317

315

99,5 %

231 Voksenopplæring

0,1 %

290 Fengselsundervisning

100,0 %

293 Annen opplæring

-51

-282,9 %

42 351

48 055

47 282

98,4 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

Netto driftsutgifter i alt

Rekneskapsresultatet for 2013 viser eit mindreforbruk på 773 000 kroner.

Utdanning 30

Årsrapport 2013

1.11

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.11.1 Utviklingstrekk I løpet av 2013 har skolen hatt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid og på felles strukturer og rutiner for alle skolens avdelinger. Det har vært viktig å skape en felles skolekultur og forståelse uavhengig av arbeidssted. Våren 2013 lagde skolen en konkret virksomhetsplan utformet som 21 tiltak i PULS. En del av tiltakene ble iverksatt ved skolestart og resten vil bli iverksatt gjennom de neste tre årene. Elevundersøkelsen våren 2013 viste en fremgang på 11 punkter i PULS og en tilbakegang på to punkter. Samleindeksen er stigende og elevene gjorde det svært godt i flere fag til eksamen. Snittet økte med 0,3 for alle eksamener, og med 0,24 for alle skriftlige eksamener. Strykprosenten gikk kraftig ned fra 11 % til 4,6 %. Skolens elever har i 2013 fått bedre snitt enn på fylkesnivå i fagene - engelsk på Vg1 studiespesialiserende og på Vg2 yrkesfag, fysikk 2, matematikk R1, S1 og 2PY. Satsingsområder Skolen har skissert fire hovedsatsningsområder for 2013: Økt læringsutbytte Faggrupper for alle pedagoger ble iverksatt høsten 2013 med et oppdragsbrev. Målet er å få faglig pedagogiske diskusjoner, erfaringsutveksling, bruke kompetansemål og læringsmål aktivt i undervisningen og ha klare, kjente og forståelige vurderingskriterier for elevene. Ledelsen er på klasseromsvandring til alle pedagoger og vurderer nye tiltak knyttet til funn i klasserommet. Skolen er del av lektor 2 ordningen og har vært en pådriver for å opprette kontakt med næringen lokalt. Fokus på dette satsingsområdet er for øvrig: 

   

Økt “add on value”: Denne faktoren viser bedring i elevundersøkelsen og skolen regner nå dette ut individuelt per elev per halvår for å oppnå målrettet veiledning. Vårens eksamenskarakterer viser også svært gode resultater innen kjernefag som engelsk og matematikk. Bedring innen elevundersøkelsen, spesielt innen miljø/motivasjon. Bedre samsvar mellom standpunkt og eksamen: Når alle enkeltelevene vurderes er det stort samsvar mellom standpunkt og eksamen og resultatene divergerer vanligvis ikke mer enn en karakter. Lavt frafall: Skolen hadde økt frafall, men en bedret gjennomføringsprosent på de som gikk på skolen i 2013. Gi elevene tro på at de kan lykkes.

Utdanning 31

Årsrapport 2013

Ledelse og organisasjon: Skolen har fått på plass mange tiltak i 2013. Både personalperm, Elevperm og HMS rutiner på Fronter gir ansatte/elever alle oppdaterte rutiner. Elever, ansatte, tillitsvalgte og ledelsen har diskutert mange problemstillinger knyttet til å skape felles kultur, ha like rutiner, lage møteplaner, timeplaner og transportløsninger som legger til rette for god undervisning på fire lokasjoner. Internasjonalisering: Det ble avholdt studieturer dette skoleåret til Tsjekkia, Tenerife, Tyskland og Danmark innen programfagene studieforberedende, idrettsfag og naturbruk. Opprettholde og styrke skolens fagtilbud. 1.11.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger budsjett 2013: 85,5.  Elevtall per 1.9.2013: 442. Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2013 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2013 200 Ordinær undervisning 203 Botilbud

54 997

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2013 2013 budsjett 58 217

55 847

95,9 %

870

1 013

1 450

143,1 %

11 028

12 334

12 588

102,1 %

212 Oppfølgingstjeneste

638

674

814

120,8 %

231 Voksenopplæring

194

197

295

149,6 %

67 727

72 435

70 994

98,0 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

Netto driftsutgifter i alt

Årets resultat ligger på 1 441 000 kroner.

Utdanning 32

Årsrapport 2013

Folkehelse og tannhelse

2.1 Utviklingstrekk - folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Regionplan Agder 2020, felles plan folkehelse 2010-2013 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Folk flest har god helse og lever lenge. Økende levealder og flere eldre i befolkningen fører til at flere lever med kroniske sykdommer. I dag er det kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. Det finnes lite data på trivselsfaktorer, livsstil, selvopplevd helse og livskvalitet. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse Hvordan samfunnet utvikles har betydning for folks helse. Det er i kommunene folk bor og hvor folkehelsearbeidet i hovedsak drives. Fylkeskommunen ga tilsammen 800 000 kroner tilskudd til kommunenes arbeid med folkehelse i 2013. Mange av kommunene gir tilbakemelding om at det er behov for flere møteplasser for erfaringsutveksling og opplæring/kompetanseheving for arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det er spesifisert et ønske om tolkning og bruk av data i plansammenheng. De tre kommunene; Iveland, Lillesand og Arendal, fylkeskommunen og Universitetet i Agder er involvert i et kompetanseprogram om folkehelse og nærmiljøkvaliteter i regi av Helsedirektoratet. Programmets overordnede mål er å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom folkehelse og ulike faktorene i nærmiljøet, samt bidra til kompetanseoppbygging om hvordan nærmiljø kan fremme helse og trivsel. Siden 2010 er det gitt tilskudd til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene til folkehelsetiltak for elevene for å skape et godt skolemiljø. Det ble fordelt 330 000 kroner til skolene i 2013. Det er gitt tilskudd til to større prosjekt i regi av Aust-Agder idrettskrets, prosjektet ”Aktiv på Dagtid” og prosjektet ”Aktiv skole 365.” Begge prosjektene handler om fysisk aktivitet. Fylkeskommunen forvalter tilskuddsordningen fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv på vegne av Helsedirektoratet. 819 000 kroner ble i 2013 tildelt denne ordningen. Tilskuddet skal stimulere frivillige organisasjoner til tilrettelegging av fysisk aktivitet lokalt blant grupper som er lite fysisk aktive, herunder også barn og unge som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene.

Folkehelse og tannhelse 33

Årsrapport 2013

2.3

Utviklingstrekk - tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør til egne aktiviteter. I tannhelseplan 2010–2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang. Femåringer ligger over landsgjennomsnittet i 2012. Særlig blant 18-åringene har den positive utviklingen vært markant hvor en for denne gruppe nærmer seg landsgjennomsnittet. Tannhelsetjenesten har fortsatt en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Brukere av hjemmesykepleien og rusmiddelavhengige krever stadig større ressurser. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Det er inngått samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i fylket om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorg, barnevern, helsestasjoner og rusomsorgen. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 2013 ble det sendt 37 bekymringsmeldinger til barnevernet og 55 varslinger til foreldre/ foresatte. 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse Tannhelsen er svært god blant barn og unge generelt. 81,6 prosent av femåringene har feilfrie tenner. 12-åringene har i gjennomsnitt 1,1 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18-åringene er 4,3 tenner. Videre har 55 prosent av 12åringene har feilfrie tenner og 18 prosent av 18-åringene er uten fyllinger eller karies. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 11 prosent av 18åringene har 10 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent.

Folkehelse og tannhelse 34

Årsrapport 2013

90 80 70

60 50

Landsgj.sn.

Aust-Agder

30 20

10 0 2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Tabellen nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer. 6 5 4

Landsgj.sn.

Aust-Agder

1 0

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2013. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet Antall

A. Barn 0-2 år A. Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie D. Ungdom i alderen 19 til 20 år E. Rusavhengige Sum prioritert klientell hele fylket F. Øvrige (voksne) Sum alle grupper hele fylket

Klientell planlagt ikke innkalt

Andel %

4 055

Klientell under tilsyn

4 055

Antall 4 055

Andel % 100

23 366

15 697

67,0

6 954

22 651

96,9

378

308

81,5

343

90,7

894

880

98,4

883

98,8

1 800

844

46,9

898

49,9

3 063

1 516

49,5

504

2 020

65,9

295

195 19 440 6 321 25 761

66,1

229

77,6

57,4

11 639

31 079

91,8

8,0

1 044

7 365

9,3

22,8

12 683

38 444

34,1

33 851 78 921 112 772

Folkehelse og tannhelse 35

Årsrapport 2013

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2012 til 2013, målt i antall ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B C1 C2 D (19–20år) E (rusavhengige) Sum prioritert klientell F (betalende) Sum alle grupper

Ferdigbehandlet i Ferdigbehandlet i 2012 2013 16 224 15 697 332 308 881* 880* 741 844 1 708 1 516 268* 195*

Endring fra 2012 til 2013 -527 16 -1 103 -192 -73

Prosentvis endring -3,2 -7,2 -0,1 13,9 -11,2 -27,2

20 154

19 440

-714

-3,5

6 245 26 399

6 321 25 761

76 -638

1,2 -2,4

* Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er ferdigbehandlet 638 færre personer enn i 2012. Dette tilsvarer en reduksjon på 2,4 %. I gruppe C 2 (brukere av hjemmesykepleien) er antall ferdigbehandlede økt med 103 personer (13,9 %) siden 2012. Dette er i samsvar med intensjonene i tannhelseplanen om å gi denne gruppen høy prioritet. Antall rusmiddelavhengige (gruppe E) under tilsyn er redusert med 73 personer. Det knytter seg usikkerhet til denne endringen, siden det fra 2011 til 2012 ble registrert en økning på 108 personer under tilsyn i denne gruppen. Også i gruppe D (19- og 20-åringer) er antall ferdigbehandlede redusert. 49,5 % av denne gruppen er ferdigbehandlet i 2013. Resultatet er under tannhelseplanens målsettinger på 55 %, men vurderes å være innenfor rammen av naturlige svingninger. Det ble ferdigbehandlet 76 flere voksne betalende enn året før. Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Vedtatt budsjett 2013 49 699

Regulert budsjett 2013 48 588

Regnskap 2013 48 483

Regnskap i % av reg. budsjett 99,8 %

Tannhelsetjenesten har i flere år hatt merforbruk og hadde med seg et trekk i rammen for 2013 på 2,2 mill. kroner. I 2013 er det lagt ned et betydelig arbeid for å komme i økonomisk balanse. Regnskapet for 2013 viser en liten innsparing.

Folkehelse og tannhelse 36

Årsrapport 2013

Kultur

Kultur omfatter bibliotek, kunst – og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet, kulturarenaer og integrering. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder generelt er i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010–2013 ”Et godt varp” og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Den offisielle åpningen av bygningsvernsentert ble foretatt i mai 2013. To personer er ansatt. Dette er et treårig prosjekt med avdelinger ved Setesdalsmuseet og ved Sam Eyde videregående skole. Uthavnsamarbeid med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 2013. Årets uthavnseminar ble avholdt over to dager på henholdsvis Søgne gamle prestegård og i Ny Hellesund. Andre viktige oppgaver innenfor kulturminnevern har vært arkeologiske forundersøkelser i forbindelse med planlegging av ny E18 Arendal-Tvedestrand, formidling av arkeologi og bidrag i prosjektet ”Raet nasjonalpark”. Det ble også meldt oppstart av ny fredningssak på Eikelands verk. Etter initiativ fra Kulturdepartementet arbeides det med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til en organisatorisk enhet. Næs jernverksmuseum har valgt ikke å være med i denne konsolideringsprosessen. Fylkeskommunen deltar sammen med museene i dette arbeidet som sluttføres i 2014. Det legges opp til at en ny samlet institusjon er på plass fra 1.7.2014. Det ligger en klar forventning om økt statsstøtte utover dagens nivå. Aust-Agder kulturhistoriske senter er under utbygging og bygget forutsettes ferdigstilt i mars 2014. En arbeidsgruppe, etablert av Grimstad bys museer, er i gang med å utrede etablering av egen sjøfartsavdeling for Aust-Agder med base i Grimstad. Fylkeskommunen deltar i dette arbeidet som ventes avsluttet i løpet av 2014. Åpning forventes å skje i 2015. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014 – 2017 – ”Aktive Austegder” ble vedtatt i desember 2013.

Kultur 37

Årsrapport 2013

I tilknytning til Sam Eyde videregående skole har Arendal kommune etablert Sør Amfi, som er et omfattende idrettsanlegg med til sammen 24 nærmiljøanlegg. Fylkeskommunen er en viktig bidragsyter og en betydelig leietaker. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer. Fylkeskommunen gir tilskudd til noen festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen ble tildelt Birger Smith-Sørensen. Forfatter Bård Nannestad ble tildelt kulturstipendet. Bygningsvernprisen ble tildelt Bjarne Bjorvatn. 3.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

3.2.1. Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2013 avgitt 131 uttalelser, mot 140 året før. I tillegg ble det i 2013 gitt 90 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. I 2012 var tallet 79. Fylkesutvalget har i 2013 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert til spesialområde bevaring. Det samme var tilfellet i 2012. Det ble i 2013 ikke fremmet innsigelse til reguleringsplan med begrunnelse i at planforslaget var i strid med verneinteresser. I 2012 ble det fremmet en slik innsigelse. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1 850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2013 ble det avgitt ti uttalelser i slike saker, mot 31 uttalelser i 2012. I 2013 kom det inn 35 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 36 året før. Samlet søknadssum var ca 6 mill. kroner, mot 3,9 mill. kroner året før. Det ble fordelt 2,5 mill. kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2013 i alt seks søknader, mot elleve søknader året før. Samlet søknadssum var 690 000 kroner. Det ble fordelt 205 000 kroner. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a i 15 saker. Alle søknadene ble innvilget. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 66 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9. Tilsvarende tall for 2012 var 45. Arkeologiske forundersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal omfattet ca 5,3 årsverk i felt og 0,5 årsverk i etterarbeid, i tillegg til en heltidsansatt prosjektleder hele året. Statens vegvesen dekker kostnadene ved dette arbeidet. For arkeologiske oppdrag utover arbeidet med ny E18 ble det i 2013 utført ca 1,9 årsverk mot betaling.

Kultur 38

Årsrapport 2013

3.2.2 Idrett, kulturarenaer og integrering Totalt ble det i 2013 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 25,9 mill. kroner. Dette er tilnærmet 1,5 mill. kroner lavere enn i 2012. I 2013 ble det gitt tilskudd til nærmiljøanlegg på 2,2 mill. kroner. Tilsvarende beløp for 2012 var 1,5 mill. kroner. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 4,45 mill. kroner til kulturarenaer i 2013, dette var 1,0 mill. kroner mer enn i 2012. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2013 et tilskudd på 1 210 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 2013 var det registrert 177 idrettslag med 40 494 medlemmer, og 147 bedriftsidrettslag med 9 915 medlemmer. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2013 et tilskudd på 426 000 kroner til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 432 000 kroner i tilskudd i 2013, fordelt med hhv. 354 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 78 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Aust-Agder fylkeskommune ga skyttersamlagene til sammen 25 000 kroner i 2013, fordelt med 8 500 kroner til Agder Skyttersamlag og 16 500 kroner til Aust-Agder skyttersamlag. Det ble gitt 60 000 kroner til fem tiltak for personer med funksjonsnedsettelser 2013. I 2013 ble det gitt 35 000 kroner til søknader om drift fra fire lokale innvandrerorganisasjoner. Det ble i tillegg gitt 202 000 kroner til søknader om frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 2013:  ØIF Arendal elite, håndball herrer, 100 000 kroner, samt 50 000 kroner for Europacupspill.  Amazon Grimstad, fotball damer , 100 000 kroner.  Arendal Turn TeamGym, 70 000 kroner.  Ni unge idrettstalenter, 90 000 kroner.

Kultur 39

Årsrapport 2013

3.2.3 Museer og samlinger I tabellen nedenfor vises det oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene

2011

2012

2013

Aust-Agder-kulturhistoriske senter Antall objekter i samlingen

43 023

43 133

43 251

Antall permanente utstillinger

Antall tidsavgrensede utstillinger

Antall vandreutstillinger

7 687

8 004

8 087

Ikke reg.

28,5

31,7

30,8

6 886

6 911

7 000

Antall stasjonære utstillinger

Vandreutstillinger

10 085

13 520

13066

6,4

5,1

30 000

Vandreutstillinger

Antall stasjonære utstillinger

18 681

16 144

11 694

4,7

3,8

5,1

32 888

32 122

33 484

12 700

13 538

13 682

7,0

9,0

10,2

1 382

1 391

1452

19 397

17 494

22 757

Arkivet - hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk Grimstad bys museer Antall objekter i samlingen

Besøkende Årsverk Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk Sørlandets kunstmuseum Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

Stiftelsen Arkivet har hatt 10 000 besøk i to faste utstillinger og tre vandreutstillinger. Det er ca 320 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 80 kurs og seminar i 2013. Budsjettet var på 11,6 mill. kroner hvorav egeninntekten var 2,5 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 128 000 kroner. Kultur 40

Årsrapport 2013

Agder folkemusikkarkiv har ca 29 000 musikk-kutt i samlingen og har en tilvekst på 1 500 i 2013. En mottar stadig nytt materiale, som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner av flere kunstnere som henter sitt stoff fra arkivet. Det er produsert en serie digitale fortellinger om kvinnelige ”spelemenn” og sangere. Arkivet er aktiv i digital formidling. Fylkeskommunens tilskudd var på 444 000 kroner. 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest ble gjennomført med 34 konserter på til sammen fem visningssteder. 8 400 publikummere var til stede. Fylkeskommunens tilskudd var på 602 000 kroner. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 26. gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Festivalen hadde i 2013 en omsetning på 4,7 mill. kroner. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 31 filmprosjekt med utviklings og produksjonsstøtte med til sammen 4 mill. kroner. Hovedtyngden av tilskudd er gitt til prosjekter i Vest-Agder og Kristiansand. I tillegg er det gjennomført fem filmfaglige kurs. Fylkeskommunens tilskudd var på 226 000 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, og fire samlinger og åtte konserter for Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). I tillegg ble det gjennomført en egen ungdomsmønstring sammen med andre jazzsentra, der fire band fra Aust-Agder deltok. Fylkeskommunens tilskudd var på 105 000 kroner. Sørnorsk kompetansesenter for rytmisk musikk gjennomførte mange kurs og Sørveiv 2013 som er musikkbransjetreff for Sørlandet. Senteret hadde en omsetning på 1,5 mill. kroner og egeninntekt på167 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 180 000 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte sju ulike prosjekter. Budsjettet var på 2,3 mill. kroner og egeninntekten var på 1,4 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 379 000 kroner. Norges musikkorpsforbund Sør har gjennomført 18 ulike prosjekter, to noteutstillinger og har forberedt masterclass for dirigenter. Budsjettet var 3,7 mill. kroner og egeninntekten var på 2,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 100 000 kroner. Canal Street hadde 12 000 tilskuere på til sammen 32 arrangement i 2013. 300 frivillige deltok i dugnadsarbeidet. Regnskapet viser et lite overskudd på kroner på ca 50 000 kroner. Det arbeides aktivt med sikte på å styrke økonomien og gjenskape egenkapitalen. Fylkeskommunens tilskudd var på 285 000 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført to kurs, fem arrangement og deltatt i sju prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2013 var på 1,8 mill. kroner, og egeninntektene var på 475 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 266 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 161 arrangement og 131 kurs og lignende i 2013. Aktiviteten er noe høyere enn i 2012. Fylkeskommunens tilskudd var på 517 000 kroner. Kultur 41

Årsrapport 2013

3.3

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Virksomheten har utviklet og gjennomført nye tiltak, som oppstart av e-bokutlån i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og har markert Stemmerettsjubileet 2013 med konferanse og flere aktiviteter. Jubileet har preget programtilbudet innenfor turnevirksomheten, både i DKS og i bibliotekene. Satsingsområder Bibliotekutvikling:  Oppfølging av tiltak i strategiplan for bibliotekområdet 2013-2016.  Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkeskommune.  Samarbeid med kommuner og tilrettelegging i forhold til digitale tjenester, rådgivning.  Litteraturprosjekter og andre utviklingsprosjekter. Kunst og kunstformidling:  Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken.  Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og Kulturkort for ungdom.  Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris.  Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen  Stimulere til økt formidlingsaktivitet i kommunene gjennom prosjektet Bedre arrangører. 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkeskommune har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen har det blitt avviklet 20 kurs- og møtedager der ansatte i bibliotek fra Aust-Agder har deltatt. I tillegg har AAbk deltatt i planlegging og gjennomføring av en litteraturformidlingskonferanse for ansatte i fylkesbibliotek på Lillehammer i mai 2013. Konferansen var et samarbeid mellom fylkesbibliotekene i Østfold, Buskerud og Aust-Agder. AAbk deltar i prosjektutvikling innenfor biblioteksektoren i fire kommuner, og har bidratt på møter og med bibliotekfaglig rådgivning til kommunene. Utlån av e-bøker i Agderbibliotekene hadde oppstart 1. november 2013. I løpet av tjenestens to første måneder har det blitt lånt ut 1 200 e-bøker, og folkebibliotek, universitetsbibliotek og bibliotek i videregående skoler i begge Agderfylkene samarbeider om ordningen. Kultur 42

Årsrapport 2013

AAbk har organisert og tilbudt fire turneer til bibliotekene i 2013. Andre litteraturformidlingstiltak som kan nevnes er Barnas Fjellbibliotek. Nå er alle hyttene til Turistforeningen i Aust-Agder utstyrt med en samling bøker. Bibliotektransport og Agder samsøk videreutvikles og er fellessatsninger for bibliotekene i begge Agderfylkene der fylkesbiblioteket bidrar med mye ressurser. Bruken av transportordningen øker fremdeles. I tillegg er elektroniske digitale ressurser gjort tilgjengelig for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Felles markedsføringskampanjer som Sommerles og Høst kunnskap - markedsføring av digitale kunnskapsdatabaser i bibliotekene, ble gjennomført henholdsvis vår og høst. Prosjektet Formidlingskompetanse i norske bibliotek er ferdigstilt i 2013. Sørlandets litteraturpris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) viser en endring fra fjorårets tall. I grunnskolen har aktiviteten økt en del, mens den er noe lavere i videregående skole. I DKS til videregående skole gis også tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal og Grimstad kommune. Det gis også tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Aktiviteten i skolekonsertordningen er stabil. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over aktiviteter innenfor DKS, skole- og barnehagekonserter samt Den kulturelle bæremeisen for 2013 (2012). Ordning DKS Skolekonserter Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Sum

Antall turneer 52 (48) 10 (10) 3 (3) 3 (3) 68 (64)

Enkeltarrangement 908 (632) 192 (210) 68 32

Grunnskole Turneer 35 (30) 10 (10)

Arrangement per elev 2,5 (1,6) 2,0 (2,0)

(68)

Alle kommuner

(31)

37 (42) barnehager i 12 (10) kommuner

Videregående skole Arrangement Turneer per elev 23 (18) 1,7 (2,1)

1 200 (941)

Ungdommens kulturmønstring (UKM) er gjennomført med over 600 ungdommer på åtte kommunale mønstringer, og herav om lag 150 deltakere fra hele fylket på fylkesmønstring i Arendal. 22 ungdommer fra Aust-Agder fikk reise til landsfestivalen for UKM i Larvik. Kulturkort for ungdom (KulturRota) har hatt avtale med 17 enkeltarrangører (inklusive festivaler og kinoer) og fem kommuner. Totalt er det solgt/utdelt ca 5 470 billetter. I tillegg kommer generelle avtaler med de regionale kunst- og kulturhistoriske museene (uten telling/refusjon). Nivået på aktiviteten er på samme nivå som året før. Aust-Agder barne- og ungdomsråd (AAbur) ble vedtatt nedlagt ved årsmøtet 23. mai 2013. Nedleggelsen er en konsekvens av manglende aktivitet og nedgang i antall aktive medlemsorganisasjoner.

Kultur 43

Årsrapport 2013

Fylkeskommunens offisielle markering av stemmerettsjubileet hadde to hovedsatsinger: Korverket 100 år – 100 stemmer, og jubileumskonferansen Retten til å ha en stemme. Konferansen ble avviklet i Arendal kulturhus 11. juni med et omfattende program, og med eget program ute, kalt Stemmene på Sam Eydes plass. Korverket var et bestillingsverk, komponert av Anna Jastzrebska. Kulturkonferansen ble avviklet i februar, med tittel Kunst, demokrati og ytringsfrihet. Konferansen har gjennom kort tid oppnådd et omdømme for kvalitet, og er godt besøkt av kulturansatte, kunstnere og andre, hovedsakelig fra Aust-Agder. Det treårige prosjektet Bedre arrangører (Arrangørkompetanseutvikling) er igangsatt. Hovedintensjonen med prosjektet er å kartlegge og samordne ressurser og utvikle arrangørkompetanse i kommunene. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

410 432 439

Fylkesbibliotektjenester Kunst og kulturformidling Øvrige kulturaktiviteter

Netto driftsutgifter i alt

Vedtatt budsjett 2013 5 291 5 946 2 565 13 802

Regulert budsjett 2013 6 073 5 847 2 872 14 792

Regnskap 2013 5 654 5 400 2 629 13 684

Regnskap i % av reg. budsjett

93,1 % 92,4 % 91,5 % 92,5 %

Regnskapet viser en innsparing på 1 108 000 kroner. 383 000 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 725 000 kroner er overført til bruk i 2014.

Kultur 44

Årsrapport 2013

Samferdsel

4.1 Utviklingstrekk - kollektiv I gjennomsnitt foretas det 3,37 daglige reiser per person i Aust-Agder. Andelen som reiser med kollektivtransport utgjør 3 % av de daglige reisene. I Arendal er kollektivtransportandelen 5 %. Det er størst andel reiser med kollektivtransport blant aldersgruppen 13-17 år, enslige med barn, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav inntekt, personer uten førerkort og husholdninger som ikke disponerer bil. I Aust-Agder er det 9 % av husholdningene som ikke disponerer bil. I Arendal er andelen 12 %. En viktig funksjon for kollektivtrafikken er å sikre innbyggerne mobilitet. 142 000 mennesker vil bo i Aust-Agder i 2030 i følge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger. En vekst på om lag 30 000 personer fram til 2030, vil gi et betydelig antall nye reiser hver dag. Dersom kollektiv-, sykkel og gange skal dekke veksten i byene, må tallet på kollektivreiser økes hvert år de neste 20 årene. Dette vil kreve en betydelig økning i behovet for driftstilskudd til kollektivtransporten. Dette vil medføre et tilsvarende behov for økning i fylkeskommunens inntekter. 4.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv

4.2.1. Passasjerstatistikk Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i Nettbuss Sørs ruteområde og Setesdal Bilruters rute Evje-Kristiansand fra 2010 til 2013. 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 2010

200 000

2011

100 000

2012

2013

Samferdsel 45

Årsrapport 2013

Linje 1 Eydehavn-Grimstad og linje 5 Arendal–Kristiansand er de to hovedrutene i AustAgder med desidert flest passasjerer. Passasjerstatistikken er inkludert skoleelever. 4.2.2. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser dagens avtaler med selskapene. Transportør

Område

Utløp av avtale

Nettbuss Sør AS

Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad

L/L Setesdal Bilruter

Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Froland

1.1.2017

Birkeland Busser

Birkenes, Iveland

1.1.2017

Frolandsruta

Froland

1.1.2017

Telemark Bilruter

Åmli

1.1.2017

1.1.2015

4.2.3. Kjøp av busstjenester Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og skoleskyss. Tabellen nedenfor viser utviklingen i overføringene til rutebilselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss. Overføringer til rutebilselskapene (beløp i hele 1000 kroner) Overføringer Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole Sum overføringer fra fylkeskommunen

2011

2012

2013

104 977

110 818

116 257

21 463

22 536

23 278

126 440

133 354

139 535

Overføringene fra fylkeskommunen til rutebilselskapene økte med 4,6 % fra 2012 til 2013. 4.2.4 Fri skoleskyss Antall elever i grunnskolen som har rett på fri skoleskyss har hatt en nedgang fra 4 358 i skoleåret 2012/13 til 4 089 i skoleåret 2013/14. Antall elever i videregående skole med rett på fri skoleskyss har økt fra 2 288 til 2 309 i samme periode. Nedgangen i antall grunnskoleelever medfører mindre betaling fra kommunene. Siden det meste av skoleskyssen må opprettholdes selv om antallet reduseres noe, medfører det at manglende inntekter fra kommunene må kompenseres med økte tilskudd. 4.2.5 Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss Sør AS om forståelse av gjeldende avtale når det gjelder kompensasjon for skyss av varig skadde elever. Det har medført at selskapet har stevnet fylkeskommunen inn for domstolen. Saken var berammet til mars 2014, men er nå utsatt på ubestemt tid, da det fra domstolens side ønskes en avgjørelse i statsstøttesaken omtalt i pkt. 4.2.6 før nytt tidspunkt for hovedforhandling berammes. Samferdsel 46

Årsrapport 2013

4.2.6 ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Fylkeskommunens nåværende avtaler med rutebilselskapene er fra 2009. ESA har vurdert disse avtalene, noe som førte til at ESA opprettet sak mot den norske stat. ESA mener at fylkeskommunen skulle ha kunngjort i EU-området at en hadde til hensikt å inngå disse avtalene, slik at også andre selskaper kunne ha meldt sin interesse. Dette ble ikke gjort. Samferdselsdepartementet har innrømmet brudd på de grunnleggende prinsippene i EØSavtalen om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. ESA har bedt om at den norske stat (og fylkeskommunen) iverksetter avbøtende tiltak. Norge har besvart ESAs krav og en avventer nå ESAs konklusjon i saken. ESA har også åpnet en sak hvor det vurderes om ruteselskapene i Aust-Agder er tildelt ulovlig statsstøtte. ESA har antydet at det kan komme en konklusjon i begge saker før sommeren 2014. 4.2.7 KID-prosjektene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2013 tildelt 675 000 kroner fra samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”Kollektivtransport i distriktene” (KID). Beløpet var betydelig lavere enn omsøkt, men grunnet ubenyttede midler fra 2012 kunne en fortsette allerede igangsatte prosjekter som planlagt. Beløpene er fordelt som følger:       

Bestillingstransport mellom Risør og Gjerstad stasjon (50 000 kroner) Bestillingstransport mellom Fie/Hope og Risør sentrum (30 000 kroner) Bedre kollektivtilbud i Valle kommunesenter (175 000 kroner) Økt frekvens Evje–Kristiansand (309 000 kroner) Økt frekvens Evje–Bygland (98 000 kroner) Bestillingstransport Kilsund/Flosta (13 000 kroner) Togtaxi Vegårshei

Bestillingstransportprosjektene i Risør startet opp på sommeren. Prosjektet i Valle ble ikke startet opp i 2013, men er søkt overført til 2014. De øvrige prosjektene er videreført fra 2012. 4.2.8 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:    

Båtruten til Merdø i Arendal kommune (Olaf Knudsen & Co) Båtruten til Åkerøya i Lillesand kommune (Blindleia Charter AS) Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS

Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var behovet for fornyelse av båtmateriellet. To nye hurtiggående båter ble satt i drift i 2012. Båtruten til Åkerøya i Lillesand ble midlertidig stanset sommeren 2011. Ruten ble i samarbeid med Lillesand kommune satt i gang igjen fra august 2012, som følge av behov for elevskyss, men avsluttet i juni 2013 som følge av at skyssbehovet sluttet. Båtruten til Merdø er sagt opp med bakgrunn i at det ikke lenger er elever som trenger skyss på Merdø. Avtalen med Olaf Knudsen & Co løper ut 2014. I tillegg gis det et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør Samferdsel 47

Årsrapport 2013

og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) får betalt for elevskyss basert på enkeltbillett per elev som benytter tilbudet. Et eventuelt fylkeskommunalt engasjement i båtrutene i Arendal vil bli utredet i 2014. 4.2.9 Takster og betalingsmåter Fra 1.1.2012 ble prisene på periodekort forenklet. 1.2.2013 ble studentrabatten på enkeltbilletter fjernet. I tillegg ble enkeltbilletter kjøpt kontant på buss økt med 13 %. Dette ble kompensert med økt rabatt på verdikort fra 20 til 30 %. Verdikortrabatten ble samtidig utvidet til å gjelde for barn/honnør. Dette har ført til stor økning av verdikort som betalingsmiddel. 4.2.10 Holdeplassendringer 10 holdeplasser på linje 1 mellom Krøgenes og Arendal sentrum og 4 holdeplasser mellom Vollekjær og Vik ble oppgradert til universell standard i løpet av 2013. 4.2.11 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Ruteløyvene ble forlenget til kontraktsperiodens slutt for det enkelte selskap. Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2013. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2013. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av syketransport en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. 4.2.12 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transportordningen for funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter Sum kostnader Antall brukere

2011 4 513 438 4 951 2 818

2012 4 790 468 5 258 2 834

Samferdsel 48

2013

5 183 485 5 668 2 889

Årsrapport 2013

4.3 Investeringer - kollektiv Fylkeskommunen gikk inn som medeier i Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) fra 1.7.2013, med en eierandel på 40 %. Selskapet vil få ansvar for driften av kollektivtrafikken i Aust-Agder ved overgang til nye kontrakter. For å kunne utvikle et helhetlig kollektivtilbud i Agder ansees det som tjenlig at tilbudet planlegges og driftes av ett felles administrasjonsselskap. 4.4 Utviklingstrekk - veg Fylkeskommunen har ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg, og har som vegeier det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen utgjør en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. 4.5

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg

4.5.1 Trafikksikkerhet Nullvisjonen, en visjon om et transportsystem uten drepte og hardt skadde, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Aust-Agder er inne i en rullering av sin ”Strategiplan for trafikksikkerhet - Agder 2010-13”. Planen, som gjelder perioden 2014-17, vil bli politisk behandlet første halvår 2014. Planen er et samarbeidsprosjekt mellom de to Agderfylkene og tar utgangspunkt i ”Nasjonal transportplan 2014-17” og ”Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-17”. Antall drepte og hardt skadde har på landsbasis vist en klart nedadgående tendens de siste årene. I 2013 økte imidlertid antall drepte fra 145 til 188 (foreløpig tall). I Aust-Agder har en hatt en nedgang i antall drepte fra 6 i 2012 til 4 i 2013. Antall hardt skadde økte imidlertid fra 13 til 22 (foreløpig). 9 personer er hardt skadet i MC-ulykker. Ser vi på antall hardt skadde i Aust-Agder i femårsperioden 2004-2008 var snittet 26,2 per år. I femårsperioden 2009-2013 er snittet redusert til 20,4. I perioden 2004-2008 var snittet for drepte 8,0 per år. I perioden 2009-2013 er tallet redusert til 5 drepte per år. Fylkesveg 410 er blant de vegene i regionen med flest dødsulykker i perioden 2005-12.(5) Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker i Aust-Agder i perioden 2004–2013: År

Drept

Hardt skadd

2004 2005 2006 2007 2008 2009

10 9 4 10 7 5

25 38 30 18 20 30

2010 2011

7 3

21 16

2012

2013

Tall for hardt skadde i 2013 er foreløpige. Samferdsel 49

Årsrapport 2013

Møteulykkene utgjør 43 % av dødsulykkene i perioden 2005-13. 30 % av dødsulykkene i samme periode er utforkjøringsulykker. Dette tilsier et fortsatt sterkt fokus på midtdelere, forsterket midtoppmerking, samt sideterrengutbedringer/rekkverk. Det er først og fremst veger med årsdøgntrafikk over 6 000 som prioriteres, men nevnte tiltak er også aktuelle på ulykkesutsatte veger med lavere trafikktall. Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Kanalisering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. 4.5.2 Bompengeprosjekt E18 Utvidelsen av Aust-Agderpakka med 200 mill. kroner ble vedtatt av Stortinget i 2011 ved behandling av St.prop. nr. 106 S (2012-2011). Økte inntekter kommer ved å utvide innkrevingstiden og etablere ny bomstasjon på E18 vest for Lillesand. De økte inntektene i Aust-Agderpakka skal finansiere disse tre prosjektene:   

Planleggingsmidler til E18 Tvedestrand-Arendal, inntil 50 mill. kroner. Midlene er brukt i 2012 og 2013. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg fv 402 Storemyr–Birkeland, inntil 100 mill. kroner. Reguleringsplan er ferdig, det arbeides med byggeplan og tilbudsgrunnlag, planlagt utlysning juni 2014 med ferdigstillelse i 2016. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg E18 Tvedestrand grense–Lillevåje, inntil 40 mill. kroner. Store deler av gang- og sykkelvegen ble ferdig og tatt i bruk høsten 2013. Hele prosjektet er planlagt ferdig sommeren 2014.

Den nye bomstasjonen på E18 ved Kviksdalen vest i Lillesand kommune ble satt i drift i mai 2012. Den gamle bomstasjonen på rv 420 (tidligere E18) ved Svennevig, ble tilbakeført i 2013. 4.5.3 Driftsbudsjettet Regnskapet for 2013 viser en innsparing på 0,1 mill. kroner. Forbruket er fordelt på drift, vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt 5 års varighet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro Arendal Indre

Startdato 1.9.2010 1.9.2010 1.9.2011 1.9.2012 1.9.2013 1.9.2014

Driftskontrakter – løpetid Sluttdato Entreprenør 31.8.2014 Lemminkainen Norge AS 31.8.2015 Risa AS 31.8.2016 Mesta Drift AS 31.8.2018 Diverse entreprenører, forsøkskontrakt 31.8.2018 Mesta AS 31.8.2019 Konkurranseutsatt Samferdsel 50

Årsrapport 2013

1.9.2013 startet ny elektrokontrakt med samme entreprenør som i forrige periode. Kontrakten dekker hele fylket. Det er i 2013 arbeidet med ny driftskontrakt Arendal indre, kontrakten er lyst ut med tilbudsfrist 16.1.2014. Forsøkskontrakten for drift og vedlikehold i driftsområde Setesdal er inne i sitt andre år. I 2013 ble de resterende enkeltkontraktene inngått. Driftsområdet har nå til sammen 41 kontrakter, hvor av 36 omhandler vinterdrift. Alle kontraktene løper fram til 1.9.2018. I denne forsøkskontrakten er det vegvesenansatte som kontrollerer forholdene på vegene og bestiller tiltak fra de inngåtte kontraktene. I de vanlige driftskontraktene har hovedentreprenøren et funksjonsansvar og skal registrere og iverksette nødvendige tiltak på egenhånd. I de øvrige driftsområdene, Arendal øst, Arendal vest og Arendal indre løper de ordinære driftskontraktene videre. I 2013 har det gått flere skred/ras på fylkesvegnettet. Høsten har vært utfordrende med storm som førte til mye trefall og påfølgende oppryddingsarbeider. Videre har det i store deler av fylket, litt inn fra kysten, vært vekslende temperaturer rundt 0 0C, noe som medførte mange tiltak med brøyting og spesielt strøtiltak. Dekkelegging I 2013 har en reasfaltert 70,2 km av fylkesvegnettet, mot 52,1 km i 2012. Dette utgjør 5,1 % av det totale fylkesvegnettet med fast dekke. Det er 140 km med grusdekke. I tillegg til å benytte årlige spor- og jevnhetsmålinger velges parseller som skal asfalteres ut ved befaringer og kjennskap til vegnettet. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med normal varighet på tre år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Bruvedlikehold Det er 497 bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 8 269 meter. Det gjennomføres årlig en enkel inspeksjon av bruene og en omfattende inspeksjon hvert femte år. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad. Resultatet fra inspeksjonene gir prioriteringen av tiltak. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårige kontrakter for både riks- og fylkesveger i begge Agderfylkene. I 2013 er det gjennomført en rekke vedlikeholdsoppgaver som betongrehabilitering, fuktisolering, reparasjoner, utskifting av rekkverk mm på forskjellige bruer. I forbindelse med byggingen av gang- og sykkelbane på Tromøybrua, ble det parallelt utført en del vedlikeholdsoppgaver i entreprisen for investeringstiltaket. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak I vedtatt budsjett ble det avsatt 1,13 mill. kroner til trafikksikkerhets- og miljøtiltak. I tillegg kommer overførte midler fra 2012. Midlene ble fordelt til Trygg Trafikk og trafikksikkerhetstiltak i kommunal/privat regi. Ved avslutningen av regnskapet ble i underkant av 1,7 mill. kroner overført til 2014. Overføringen skyldes at midler til tiltak i kommunal/privat regi ikke blir utbetalt før tiltaket er gjennomført.

Samferdsel 51

Årsrapport 2013

4.6

Investeringer – veg

Flere av fylkesvegprosjektene har betydelige overskridelser. Dette beklager fylkesrådmannen. En vil i 2014 følge opp leveranseavtalen med Statens vegvesen tettere enn tidligere i den hensikt å få bedre kostnadsstyring. 4.6.1 Budsjett I budsjett 2013 var det avsatt 81 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Tar en hensyn til ubrukte midler fra tidligere år og endringer gjort i løpet av året var det i underkant av 121 mill. kroner til disposisjon. Samlet er det regnskapsført 68,4 mill. kroner i 2013. Hovedårsaken til mindreforbruket er forsinkelser i gjennomføringen av flere prosjekter, bl.a. Risøybrua, Tunnelsikring Grimstad, Tonjesbråt og Auslandsvegen. I forbindelse med overføring av veger fra staten til fylkeskommunene i 2010, overtok også fylkeskommunen flere pågående vegprosjekter. Til disse prosjektene ble det overført 28,7 mill. kroner. Flere av prosjektene vil få merforbruk. Dette gjelder i hovedsak tunnelsikring fv 410 Blødekjær (Arendal) og sykkelfelt fv 420 Strømmen–His (Arendal). Det vil bli lagt fram egen sak med forslag til dekning av merforbruk, når prosjektene er ferdigstilt. Totalt merforbruk for prosjektene anslås å bli mellom 9 og 10 mill. kroner. 4.6.2 Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Mindre utbedringer (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

Etterslep veger, tunneler m.m. Fv 260 Herefoss - Øynastua Fv 420 Torsbudalen Fv 415 Stormo - Bunæs Fv 410 Blødekjær tunellsikring Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Fv 42 Kartemyr Fv 103 Risøy bru Fv 73 Tonjesbråt Fv 411 utbedr. pkt. (Bergendal-Tv.str.) Fv 80 Auslandsveien, utbedring Sum mindre utbedringer

470 4 300 8 200 23 213 5 000 6 500 3 500 15 000 3 400 2 300 1 500

19 4 514 7 097 21 164 2 343 939 3 676 665 417 336 74

451 -214 1 103 2 049 2 657 5 561 -176 14 335 2 983 1 964 1 426

73 383

41 243

32 140

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Årets bevilgning er i hovedsak omfordelt til andre prosjekter i løpet av året.

Samferdsel 52

Gjenstående

Årsrapport 2013

Fv 260 Herefoss–Øynaheia (Birkenes), utbedring Prosjektet er ferdig. Avsluttet byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune. Første del av prosjektet mellom Nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 2012. Opparbeidelse av sykkelfelt inkl. oppgradering av rekkverk, belysning og fortau på strekningen Gunnhildsboveien – Langsækrysset avhenger av at kommunen først gjennomfører sine arbeider, men planlegges gjennomført i 2014. Fv 415 Stormo–Bunæs (Tvedestrand), utbedring Prosjektet ble ferdigstilt i 2012. I forbindelse med konkurransen ble billigste tilbyder avvist pga. mangler ved tilbudet. Denne tilbyderen har klaget avgjørelsen inn for KOFA. Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA, avsa 16. april 2013 avgjørelse i saken. KOFA ga klager, Trafikk & Anlegg AS, delvis medhold. Det vil ikke bli lagt fram byggeregnskap for prosjektet før saken med Veidekke AS, som Trafikk & Anlegg AS nå er en del av, er avklart. Fv 410 Blødekjær (Arendal) tunnelsikring I 2011 ble det gjennomført utskifting av elektronikk og kommunikasjon i Blødekjærtunnelen. Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Arbeidet forventes gjennomført i 2014. Kostnadene til ny ventilasjon er foreløpig anslått til 5 mill. kroner. Det vil derfor bli et merforbruk på prosjektet. Prosjektet er finansiert av overførte riksvegmidler i 2010. Det vil bli lagt fram egen melding når alle prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010 er ferdigstilt. Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Den 40 meter lange tunnelen i Grimstad sentrum skal oppgraderes. Samtidig er det planlagt å etablere sykkelfelt gjennom tunnelen og fram til rundkjøringene før tunnelen i begge retninger. Det er blitt noen forsinkelser med teknisk godkjenning av betongkonstruksjonene i begge ender av tunnelen. Entreprisen vil bli lyst ut tidlig i 2014. Fv 42 Kartemyr (Froland), utbedring Prosjektet er ferdig. Det vil bli utarbeidet byggeregnskap for prosjektet. Fv 103 Risøya bru (Tvedestrand), oppgradering Brua skal forsterkes til bruksklasse Bk10 - 50 tonn. Sommeren 2013 ble det avdekket rustdannelse innvendig i en av hengekablene, hvilket medfører at også disse må skiftes. Dette medfører en kostnadsøkning i prosjektet. På bakgrunn av endringene er prosjektet blitt forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. I samarbeid med skolen på Risøya er det besluttet at stengingen av brua utsettes til etter sommerferien i 2014. Entreprisen vil bli lyst ut tidlig i 2014. Fv 73 Tonjesbråt (Gjerstad), utbedring Prosjektet omfatter utbedring og forsterking av vegen fra Prestefoss bru til Kveim, en strekning på ca 400 meter. Anleggsarbeidene pågår. Ferdigstillelse er ventet sommeren 2014.

Samferdsel 53

Årsrapport 2013

Fv 411 Bergendal–Tvedestrand (Tvedestrand), utbedring punkter Prosjektet omfatter utbedring av smale og trafikkfarlige punkter. Det er avholdt befaring med kommunen og andre aktuelle instanser, og enkelte punkt er valgt ut. Planlegging pågår. Inngrep i område for klippeblåvinge (sommerfugl) må avklares. Oppstartmelding vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av våren 2014. Fv 80 Auslandsvegen (Gjerstad), utbedring Arbeidene vil i hovedsak bestå av masseutskifting, grøfting, drenering samt asfaltering. Arbeidene ble utlyst i samme kontrakt som fv 73 Tonjesbråt. Arbeidene vil starte opp til våren når Tonjesbråt er ferdig og skal etter planen være ferdig sommeren 2014. 4.6.3 Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Tiltak for gående og syklende (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

GS-inspeksjoner Fv 192 Færvik - Sandum Sykkelby Fv 420 Strømmen - His Fv 409 Tromøybrua Fv 410 Fjærekleivene fortau Fv 420 Parkveien sykkelfelt/fortau Fv 416 Frydendal - Østebø Fv 35 Sømsveien

500 38 132 1 316 11 700 30 000 1 000 8 800 2 300 3 500

Sum tiltak for gående og syklende

97 248

Gjenstående

2 681

500 -9 289 1 081 -5 821 3 015 434 2 016 2 300 819

102 194

-4 945

47 421 235 17 521 26 985 566 6 784

GS-inspeksjoner Statens vegvesen gjennomfører inspeksjoner av eksisterende gang- og sykkelveger og skriver rapporter over mangler og behov for tiltak. Midlene er satt av til gjennomføring av tiltak etter slike inspeksjoner. I fylkesutvalgssak 72/2013 ”Fv 420 Parkveien – fullfinansiering av gang- og sykkelveg og mur” ble det besluttet å omdisponere 2,3 mill. kroner fra denne posten til finansiering av fv 420 Parkveien (Arendal) sykkelfelt/fortau. Det ble i 2013 ikke gjennomført andre tiltak etter gs-inspeksjoner langs fylkesveger. Fv 192 Færvik–Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg Gang- og sykkelvegen ble åpnet i desember 2012. Arbeider i Færvikkrysset ble utført i 2013. Kostnadene i Færvikkrysset ble belastet posten for TS-tiltak, slik oppstartsmeldingen beskriver. Det er gjennomført skjønn for grunnervervet på en del eiendommer, en grunneier har anket og det vil bli overskjønn. Det ble også ervervet en eiendom i forbindelse med anlegget som er lagt ut for salg. Når eiendommen er solgt og grunnerstatningene avklart vil byggeregnskap bli lagt frem. Det vil bli et samlet merforbruk knyttet til prosjektet, foreløpig anslått til 5-7 mill. kroner. Sykkelby Arendal og Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner. Det ble i 2013 ikke gjennomført noen større prosjekter.

Samferdsel 54

Årsrapport 2013

Fv 420 Strømmen–His (Arendal), sykkelfelt Det ble overført riksvegmidler til dette prosjektet i 2010. Veganlegget med sykkelfelt og fortau ble åpnet før sommerferien i 2010. De omfattende tiltakene på tilstøtende eiendommer ble utført i ettertid og ble ferdig i 2012. Det vil bli lagt fram egen melding når alle prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010 er ferdigstilt. Fv 409 Tromøybrua (Arendal), gang- og sykkelveg Gang- og sykkelbanen over Tromøybrua ble åpnet i desember 2012. En del arbeider på hovedbrua,også vedlikeholdstiltak, ble utført første halvår 2013. Arbeidene er ferdige. Byggeregnskap vil bli utarbeidet og fremmet til politisk behandling. Fv 410 Fjærkleivene (Tvedestrand), fortau I rapport for 2. tertial 2012 ble prosjektet definert til å omfatte rekkverk på utsiden i Fjærkleivene samt opparbeidelse av fortau på deler av strekningen. Rekkverk ble ferdig i 2013, arbeidene med fortau ble utsatt til 2014. Prosjektet ventes ferdigstilt våren 2014. Avsluttet byggeregnskap vil bli utarbeidet og fremmet til politisk behandling. Fv 420 Parkveien (Arendal), sykkelfelt Fylkesutvalget godkjente i sak 72/2013 fullfinansiering av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 8,8 mill. kroner. Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune som legger ny trasé for VA-anlegg under framtidig fortau. Sprengningsarbeidene ble utført før ferien i 2012. Det er et nært samarbeid med museumsutbygger, løsning med fjellsikring og mur mot museumsparken ble ferdig sent i 2013. Ferdigstillelse av fortau og sykkelfelt er planlagt utført våren 2014. Fv 416 Frydendal–Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Det skal bygges gang- og sykkelveg langs fv 416 fra Frydendal til kryss ved Rema 1000 ved Østebø. Reguleringsplan for prosjektet er oversendt kommunen til behandling. Vedtak ventes tidlig i 2014. Forberedende arbeider med byggeplan, grunnerverv og tilbudsgrunnlag er påbegynt. Oppstartsmelding vil bli fremmet for politisk behandling med en foreslått ramme på 68 mill. kroner. Fv 35 Sømsvegen GS/fortau Det skal anlegges tilbud for gående og syklende langs fv 35 mellom Trondalsveien og Haugeneskrysset. Det blir vekslende fortau og gang-og sykkelveg på strekningen. Entreprisen ble lyst ut i 2013 med tilbudsåpning i januar 2014. Ferdigstillelse er planlagt i desember 2014, med noe etterarbeider i 2015. Prosjektet har en totalramme på 22,1 mill. kroner.

Samferdsel 55

Årsrapport 2013

4.6.4 Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Trafikksikkerhetstiltak (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

Diverse TS-tiltak Fv 42/176 Bråstad kryss og Myra rundkj. Fv 291 Bygdeheim kryssombygging Fv 337 Brokke-Suleskardsvegen Fv 311 Dåsnes Fv 409 Rundkjøring Marisberg Sum trafikksikkerhetstiltak

Gjenstående

3 937 12 685 600 3 400 2 800

3 679 13 920 930 62 3 048 1 045

258 -1 234 -330 3 338 -248 -1 045

23 423

22 684

739

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført:  Fv 409 Færvikkrysset, Tromøy (Arendal), TS-tiltak  Fv 211 Rennebakken, Hisøy (Arendal), rekkverk utført, fortau bygges 2014.  Fv 211 Vikaveien 74, Hisøy (Arendal), trapp  Fv 418 Akland (Risør), betongkant og trafikkøy  Fv 34 x fv 33 Fjære kirke (Grimstad), fortau og sikring av sikt  Fv 122 Arnevik (Arendal), kantstopp, ferdigstillelse. Fv 42/176 Bråstad og Myra (Arendal), rundkjøringer Fylkesutvalget godkjente i sak 118/2010 og sak 119/2010 oppstartmelding for prosjektene “rundkjøring Bråstad” og ”rundkjøring Myra”. Prosjektene ble lyst ut som en entreprise og rapporteres som ett prosjekt. Prosjektet er ferdig med unntak av et mindre tiltak på en tilstøtende eiendom som var planlagt utført i 2013. Det er imidlertid ikke kommet til enighet med en grunneier. Det er en overskridelse på prosjektet. Ved avleggelse av byggeregnskap vil en komme tilbake til inndekking av merforbruket. Fv 291 Bygdeheim (Iveland), kryssombygging Prosjektet omfatter forskyvning av fv 291 for å gi tilfredsstillende sikt- og stigningsforhold i krysset til bygdeheimen. Prosjektet ble ferdigstilt i 2013. Avsluttet byggeregnskap vil bli utarbeidet og fremmet til politisk behandling. Fv 337 Brokke-Suleskardsvegen (Valle), utbedringer Prosjektet omfatter bygging av gs-veg langs fv 337 fra kryss med rv 9, Nomeland til kryss med fv 334, Holtesvingen, samt breddeutvidelse av fv 337. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Valle kommune. Valle kommune har den økonomiske risikoen i prosjektet. Statens vegvesen har i samarbeid med kommunen prosjektert anlegget. Det er inngått avtale mellom kommunen og fylkeskommunen om prosjektrisiko og fakturaflyt. Statens vegvesen skal være byggherre. Entreprisen er lyst ut. Det vil bli inngått kontrakt tidlig i 2014. Oppstart kan da forventes i vinter med ferdigstillelse sommeren 2014. Fv 311/302 Dåsnes (Evje og Hornnes), trafikksikkerhetstiltak Prosjektet omfatter rundkjøring på rv 9 i kryss med fv 302, omlegging av fv 311 samt gsveger og fortau i Dåsnesområdet. Dette er et samarbeidsprosjekt med staten som bygger rundkjøring på rv 9. Prosjektet er på det nærmeste ferdig. Riksvegprosjektet fikk et betydelig merforbruk bl.a. grunnet uavklarte grunnforhold. Fylkesprosjektet er blitt påført Samferdsel 56

Årsrapport 2013

et mindre merforbruk. Avsluttet byggeregnskap vil bli utarbeidet og fremmet til politisk behandling. Fv 409 Marisberg (Arendal), rundkjøring Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring for adkomstveg til nytt boligfelt og Nedre Tybakken. Det er i fylkestingssak 7/2014 inngått avtale mellom fylkeskommunen og utbygger, Arendal Eiendom KF om at prosjektet gjennomføres som et fylkesvegprosjekt, men bekostes av utbygger. Statens vegvesen skal være byggherre for prosjektet. Prosjektet vil bli gjennomført i 2014. 4.6.5 Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Miljø- og servicetiltak (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 416 Risør sentrum Fv 312 Evje sentrum Fv 420 Grimstad sentrum

632 2 000 2 000 400 200

Sum miljø- og servicetiltak

5 232

385 2 001 30 2 415

Gjenstående

248 2 000 -1 370 200 2 817

Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 2013:  Fv 402, tidligere fv 239 Øvre Tingsaker – Møglestu. Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland) Midlene er tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Froland kommune ønsker å benytte midlene til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia, som inngangsport til Osedalen fra nord/vest. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2014. Fv 416 Risør sentrum Miljøgateprosjektet er gjennomført etappevis. Risør kommune har vært byggherre. Siste etappe er langs sjøen fram til rundkjøring ved tidligere tollbod/politistasjon. Arbeidene ble startet i 2012 og ble på det nærmeste ferdige høsten 2012. Utbetaling av tilskuddet til Risør kommune ble først gjort i 2013. Fv 312 Evje sentrum Reguleringsplan for Evje sentrum er vedtatt. Det er dialog mellom Statens vegvesen og Evje og Hornnes kommune om prosjektering og gjennomføringen. Prosjektet planlegges startet i 2014. Fv 420 Grimstad sentrum Resterende midler på dette prosjektet vil bli sett i sammenheng med sykkelbyprosjektet.

Samferdsel 57

Årsrapport 2013

4.6.6 Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Kollektivtrafikk (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

Nye holdeplasser, utbedringer

6 023

9 059

Gjenstående

-3 036

Samleprosjekt ”Kollektivtiltak” I 2013 er fire bussholdeplasser på fv 420 mellom Vollekjær og Vik (Grimstad) blitt oppgradert til universell standard. I forbindelse med disse holdeplassene er det også gjennomført tiltak for å sikre adkomsten til holdeplassene. I kontrakten som ble inngått med entreprenør, ble utbedring av resterende holdeplasser på strekningen Vollekjær - Vik lagt inn som en opsjon. Opsjonen er planlagt effektuert i 2014. Avviket skyldes utestående BRA-midler (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). 4.6.7 Planlegging Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Planlegging (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

Diverse planlegging Fv 416 Frydendal-Østebø Hovedvegnett Arendal Fv 405 GS Vatnestrøm Sum planlegging

Gjenstående

6 487 500 200 200

2 447 3 171 233

4 040 -2 671 -33 200

7 387

5 851

1 536

Diverse planlegging Det er til nå i år utført planlegging på prosjektene:  Fv 410 Neskil bru (Arendal), gang- og sykkelveg. Regulering av busslommer til universell utforming, krysningspunkt (gangfelt), fortau og sideareal. Reguleringsplanen forventes vedtatt vinteren 2014.  Fv 420 Biesletta (Grimstad) sykkel, TS og kollektiv reguleres for fremtidig sykkelfelt, avkjørselssanering og oppgradering av busslommen til universell utforming. Reguleringsplan ble vedtatt med forbehold og måtte derfor opp til ny behandling/vedtak. Nytt vedtak ble gjort i oktober 2013 av Grimstad kommunestyre.  Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelvei/fortau. Reguleringsplanen er vedtatt av Grimstad kommunestyre i mars 2013.  Fv 420 Feviktoppen-Strand (Grimstad). Det gjennomføres et planarbeid for å se på muligheten for å bedre forholdene for gående og syklende på strekningen.  Fv 48 Lillesandsveien (Grimstad). Det gjennomføres et planarbeid for å etablere sykkelfelt/fortau på strekningen Kiwi-Dahlske-Øygardsdalen.  Fv 409 Krøgenes–Tromøybrua. Det er igangsatt reguleringsplanarbeid på strekningen fra ny rundkjøring som vil bli bygget på Krøgenes i forbindelse med E18 Tvedestrand–Arendal-prosjektet. Traseen går gjennom industriområdet.  Fv 42 Myrene-Stoa-Strømmen. Det er satt i gang arbeid med områderegulering. Høsten 2013 ble det gjort utredninger i forhold til naturmiljø. Det er bestilt Samferdsel 58

Årsrapport 2013

trafikkanalyse. Planprogram forventes ferdig vinteren 2014 og melding om planarbeid sendes ut våren 2014. Fv 416 Frydendal-Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Reguleringsplan har vært på høring. Arkeologiske funn har forsinket prosessen. Det arbeides med reguleringsplan for massedeponi på Blautmyr for å ha plass til å deponere overskuddsmasser fra GS-prosjektet. Merforbruk til planlegging dekkes av midlene satt av til ”diverse planlegging”. Hovedvegnett Arendal Forprosjektet er ferdig. Prosjektet er i samarbeid med Arendal kommune. Arendal kommune er etter avtale fakturert med 50 % av prosjektets kostnad. Fv 405 Vatnestrøm (Birkenes), gang- og sykkelveg Det er satt av 200 000 kroner til planlegging. Birkenes kommune har meldt oppstart av reguleringsplan for Vatnestrøm. Planarbeidet er kommet godt i gang, men reguleringsplanarbeidet ble ikke ferdigstilt i 2013. Tilskuddet forventes utbetalt i 2014. Videre arbeides det med følgende prosjekter som berører fylkesveg, men som føres som riksvegprosjekt:  Kollektivterminal Nedenes (Arendal)  Kollektivterminal Øygardsdalen (Grimstad)  Holdeplasser Gaupemyr (Lillesand)  GS-veg Stølen–Torsbudalen (Arendal). 4.6.8 Grunnerverv Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv. Grunnerverv (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2013

2013

Diverse grunnerverv

1 293

2 497

Gjenstående

-1 204

Diverse grunnerverv Det er i 2013 gjennomført grunnerverv knyttet til:  Fv 420 Strømsbu, kjøp av bolighus ved Strømbrua (Arendal).  Man har arbeidet med å ta igjen etterslep på oppmåling på eldre prosjekter, bl.a. fv 407 Strømmen – Bjorbekk, utsetting og innmåling av grenser på et eldre GSanlegg. Overforbruket i 2013 medfører tilsvarende mindre til disposisjon i 2014. Eventuelle ytterligere behov for midler til grunnerverv i 2014 vil bli vurdert ved fremleggelse av nytt handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017. 4.6.9 Samferdselspakka for Kristiansandsregionen Fra samferdselspakka for Kristiansandsregionen for perioden 2008-2017 (St. prop. nr. 98) er det bevilget 54 mill. kroner av bompenger til ”myk pakke Aust-Agder”. Aust-Agder fylkeskommune har en samlet forpliktelse i ”myk pakke Aust-Agder” på 18 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner i perioden 2010 – 2013 og 8 mill. kroner i perioden 2014 – 2017. Fylkeskommunen har gjennom årlige bevilgninger innfridd forpliktelsene for perioden 2010– 2013. Samferdsel 59

Årsrapport 2013

I 2013 forskotterte fylkeskommunen 7,5 mill. kroner til gjennomføringen av det siste store prosjektet i ”myk pakke Aust-Agder”, fv 402 GS-veg Møglestu – Storemyr. Ved utgangen av 2013 var 7,2 mill. kroner av disse forbrukt. Med forskotteringen på 7,5 mill. kroner har fylkeskommunen innfridd forpliktelsene for perioden 2014-2017. Følgende prosjekter er tidligere gjennomført:  Fv 236 Solheimsveien–Bergstø–Tingsaker (Lillesand)  Fv 402 Storgaten–Viadukten (Lillesand) (redusert i forhold til opprinnelig prosjekt)  Fv 401 Høvåg–Indre Årsnes (Lillesand)  Fv 402 Møglestu–Stormyr (Lillesand)  Rv 41 Flaksvann–Gamle Mollestad bru (Birkenes)  Fv 402 Speiderfeltet–Kalvåsen (Birkenes) (ble ikke bygget grunnet kostnadsoverskridelser på rv 41).

Samferdsel 60

Årsrapport 2013

Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består både av kommuner og regionale partnere som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. Foto: Flumill

5.1 Utviklingstrekk Næringslivet på Agder hadde en samlet omsetning på ca 176 mrd. kroner i 2013. Basert på SSB´s bransjeinndeling står industrien for ca 40 prosent av verdiskapingen på Agder, mens varehandel og personlig tjenesteyting som nest største bransje utgjør ca 25 prosent. Bedriftsundersøkelsen gjennomført av Oxford Research i tilknytning til utarbeidelsen av Konjunkturbarometeret for Agder 2014 viser at næringslivet uttrykker litt mindre optimisme for 2014 enn for 2013. Bedriftslederne i Agder forventer en dempet vekst i året som kommer som følge av noe lavere investeringer i olje og gass sektoren og utflating i boligmarkedet. Norsk økonomi fortsetter å trosse svake internasjonale konjunkturer. Europa er fortsatt preget av økonomisk krise med svært høy statsgjeld og en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 12 prosent. I mange europeiske land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn i 2008, selv om internasjonale børser har tatt seg kraftig opp i 2013. Aust-Agder har en forholdsvis stor andel eksportrettet leverandørindustri relatert til olje- og gass som går meget bra, hvor mangel på kompetent arbeidskraft er en av hovedutfordringene. Samtidig påvirker den økonomiske krisen i Europa deler av fylkets tradisjonelle industri og fører til svikt i etterspørselen og økt konkurranse fra lavkostland. Denne todelte økonomien kan føre til en del utfordringer for landsdelen. Regionale satsinger som bidrar til økt FoU og innovasjon står sentralt for å legge til rette for en bærekraftig vekst og positiv utvikling i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2013 er det lagt til rette for aktiviteter og programmer som både har bidratt til å fremme innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv og til fornying av næringsstrukturen gjennom en økning i antall nyetableringer. Midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KRD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2013 var ca 106 mill. kroner, hvorav 30,4 mill. kroner fra KRD og 73,1 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter.

Næring og regionalt utviklingsprogram 61

Årsrapport 2013

Tabellen nedenfor viser ramme for de økonomiske virkemidlene i 2013. Vedtatt budsjett

Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner)

2013

Regnskap 2013

KRD

30 510

30 440

Konsesjonskraftinntekter

73 100

73 127

Tidligere indratte KRD midler

2 487

Midler fra kommunene

552

103 610

106 606

Sum inntekter

I tillegg til midler fra KRD og konsesjonskraftinntekter tildelt for 2013 har en hatt ca 2,5 mill. kroner til disposisjon av tidligere inndratte KRD midler grunnet aktivitetssvikt. Tabellen nedenfor viser disponering av de økonomiske virkemidlene i 2013. Midler disponert (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2013

Til bufferfond RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme

7 310 19 207 66 156 10 937

7 313 19 063 66 156 6 220

103 610

98 752

Sum utgifter

Regnskap 2013

I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter vedtatt av fylkestinget i sak 26/2009 ble 7,3 mill. kroner av inntektene for 2013 avsatt til bufferfond. Videre følger det av vedtaket at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 2013 ble det avsatt i 7,4 mill. kroner til bufferfond. Dette beløpet består av inndratte bevilgninger fra tidligere år på 2 mill. kroner og udisponerte konsesjonskraftmidler fra 2013 på 5,4 mill. kroner. Etter dette er bufferfondet på 38,1 mill. kroner ved utgangen av 2013. Videre overføres det 2,4 mill. kroner av tidligere inndratte KRD midler til disposisjon i 2014. Det ble i 2013 brukt 15,9 mill. kroner av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. 10 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,2 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. 25,7 mill. kroner av KRD midler ble overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge, Aust-Agder Næringsselskap A/S og regionråd/regionale næringsfond. Videre ble det brukt om lag 1,7 mill. kroner av KRD midler til dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av KRD midler. LUK – lokal samfunnsutvikling i kommunene/Bolyst Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til samfunnsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og

Næring og regionalt utviklingsprogram 62

Årsrapport 2013

utearealer. Både LUK-satsing og Bolyst-midler er to ordninger som KRD forvalter sentralt hvor fylkeskommunen har fått en sentral rolle som regional utviklingsaktør. Aust-Agder fylkeskommune er faglig ansvarlig for gjennomføringen av et kompetanseutviklingsprogram for virkemiddelapparatet i kommunene og regionråd/næringshager finansiert av LUK-midler. Kommunenes nærings-, jord- og skogbruksrådgivere, samt representanter fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge, har deltatt i programmet. UiA er faglig leverandør. Kompetanseprogrammets målsetting er å etablere et felles rammeverk og verktøy for de utviklingsoppgaver en jobber med i kommunene og regionene, på tvers av forvaltningsnivå (lokalt og regional), med spesiell fokus på innovasjon og entreprenøskap. Kompetanseutviklingsprogrammet skal bidra til å bygge faglige nettverk og styrke samarbeidet mellom lokale og regionale utviklingsaktører. Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder (Aust- og VestAgder). I 2013 ble det bevilget 2,3 mill. kroner til ett bedriftsprosjekt og 15 mill. kroner til kompetansebyggingsprosjekter rettet mot fremtidige nasjonale forskningssentre lokalisert på Agder (SFF/SFI). I tillegg ble det bevilget 1,5 mill. kroner til store regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter). For utlysninger med løpende behandling ble det bevilget 2,4 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter og 400 000 kroner til posisjoneringsstøtte. Fra den nasjonale 15 prosentpotten var det i 2013 utlyst 60 mill. kroner, hvorav 10,5 mill. kroner gikk til Agder der Risør kommune fikk tildelt 6 mill. kroner til et forskningsprosjekt om implementering av velferdsteknologi i kommunal helseomsorg. Samarbeidspartnere i prosjektet er bl.a. Arena Helseinnovasjon, Høgskolen i Buskrud, UiA og flere andre kommuner. Agderforskning fikk tildelt 4,5 mill. kroner til prosjektet ”Reason to return!”; et forskningsprosjekt som ser på hvordan Norge kan styrke internasjonal konkurransekraft gjennom økt kunnskap om innovasjonspraksis. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med bl.a. Hurtigruten og VisitSørlandet. I oktober 2013 ble det utlyst 9 mill. kroner til utdanningsforskning og en tematisk åpen utlysning rettet mot innovasjon i offentlig sektor. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020 som vist i tabellen nedenfor. Vedtatt budsjett 2013

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Agder

2 185 492 1 640 14 330 200 360 19 207

Næring og regionalt utviklingsprogram 63

Bevilget i 2013 2 185 472 1 640 14 206 200 360 19 063

Årsrapport 2013

I fortsettelsen har en gitt en omtale av noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder. Klimapartnere Klimapartnere ble etablert i 2010 og er i dag landets største regionale nettverk med fokus på reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av grønnere varer og tjenester. Nettverket består av over 43 offentlige og private virksomheter med over 22 000 ansatte. Virksomhetene i nettverket samarbeider om å formidle klimakunnskap, utvikle og fremme grønne forretningsideer og skape møteplasser for klimadebatt. Gjennom produksjon og publisering av klimagassregnskap synliggjøres effekten av Klimapartneres arbeid. Høsten 2013 ble det innvilget EU-midler til forprosjektet CO2RE - Collaborate to Renew gjennom Interreg IV A ØKS programmet. Forprosjektet er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Klimapartnere og Alexandersoninstitutet i Regiona Halland i Sverige. Klimapartnere har fått nasjonal oppmerksomhet og har i 2013 bistått miljøer i Hordaland, Buskerud og Vestfold med etablering av tilsvarende nettverk. E-helsealliansen Satsing på e-helse skal stimulere til utvikling av IKT som gir nye muligheter for helse-, rehabiliterings- og omsorgssektoren. Målet er at befolkningen skal klare hverdagen bedre på egenhånd og kunne være tilstede i samfunnet tross sykdom og funksjonstap. E-helsealliansen bidrar til økt erfaringsutveksling, kobler FoU og privat næringsliv, styrker forskningsallianser, initierer samarbeidsprosjekter og formidler forskningsbasert dokumentasjon. Fra 2013 er E-helsealliansen med i det internasjonale nettverk European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing. Dette vil ytterligere styrke samarbeidet og løfte regionens satsing opp blant de fremste miljøene i Europa. Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft ble etablert i 2008 og er Agderregionens 10-årssatsing for likestilling. Prosjektet er et av flere tiltak for å nå målene om likestilling i Agder. I 2013 har prosjektleder bidratt inn i arbeidet med planprogrammet for Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM). Denne koblingen skal sikre at prosjektarbeidet og likestillingsarbeidet i planverk og tjenesteyting utfyller hverandre og trekker i samme retning. Likestilling som regional kraft skal strekke seg over både privat og offentlig sektor både i strategier og i konkret rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikk. Oppfølging av samarbeidsavtalen med Senter for likestilling ved UiA og nettverket Agder for Alle, inngår i denne satsingen. Internasjonal strategi Internasjonal strategi for Agder ble vedtatt i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i 2012. Formålet med strategien er å øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, samt styrke allerede eksisterende samarbeid. Det er etablert et internasjonalt fagråd som skal bidra til å implementere strategien og legge til rette for bedre samordning av regionens internasjonale engasjement. Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Samarbeid om marin forskning i Agder I 2012 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttet i Arendal, UiA og senter for fremragende forskning i Oslo (CEES). Målet med prosjektet er å styrke den marine forsknings- og undervisningskompetansen på Næring og regionalt utviklingsprogram 64

Årsrapport 2013

Agder gjennom å etablere mastergradsprogram innen biologiske fag ved UiA hvor forskere fra ulike institusjoner i Agder bidrar i undervisning og veiledning. Det er etablert flere post.doc. stillinger som et direkte resultat av prosjektet. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet åpnet i desember 2012 i Arendal kunnskapspark som landsdelens første regionale vitensenter. Målet er økt lærelyst for barn og unge gjennom aktiv lek og eksperimentering. Det første driftsåret har 22 000 besøkende deltatt på ulike aktiviteter. I tillegg kommer deltakelse på diverse aktiviteter i regionen, og mange VitenShow. I løpet av 2013 har det blitt utviklet undervisningsopplegg for alle trinn i hele utdanningsløpet som er forankret i læreplaner, organisasjonen har blitt utvidet og i september fikk vitensenteret regional status. Vitensenteret Sørlandet er Agderfylkenes regionale vitensenter og får fra og med 2014 årlig statlig driftstøtte. I løpet av året har innhold i neste byggetrinn blitt utviklet og vitensenteret utvides i mai 2014. VRI Agder Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og ved å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge. Målene for VRI Agder er å bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet, øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet og analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskaping på Agder. Målene skal realiseres gjennom utvikling og utprøving av virkemidler innenfor de tre innsatsområdene IKT, Energi og teknologi og Kulturnæringer. Lokal mat fra Agder Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge Agderfylkene og behovet for både økt samhandling og kunnskap er stort. Prosjekter som Lokal matforedling Agder, ”Naturligvis – Landbrukets dag” og interregprosjektet ”Det nordiske måltid” har som målsetting å bidra til økt verdiskaping, tilgjengelighet og mangfold innen lokal mat og matspesialiteter fra Agder. FoU inkubatorprogram Innovasjonsselskapene Coventure AS i Grimstad og Innoventus AS i Kristiansand, er begge operatører for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuerte løsninger. Dette innebærer å være pådriver og tilrettelegger for etablering og utvikling av innovative virksomheter med vekstpotensial. Coventure har siden oppstarten i 1998/99 bidratt til etablering og utvikling av 59 nye bedrifter på Sørlandet med en overlevelsesgrad på ca 60 prosent, som i dag har en samlet omsetning på ca 320 mill. kroner. Ved utgangen av 2013 hadde Coventure 22 bedrifter under inkubasjon. Innoventus har i 2013 bistått ca 20 virksomheter og mange av disse er gått over i en postinkubasjonsfase og jakt på eller samarbeid med investorer for å realisere sin ide. Man

Næring og regionalt utviklingsprogram 65

Årsrapport 2013

har også evaluert og rådgitt svært mange andre ideer og idehavere, uten at de er tatt opp i inkubatoren. Industriinkubator NODE Inkubator AS er en industriinkubator i SIVAs industriinkubatorprogram. Inkubatoren retter seg både mot nyetablerte bedrifter og etablerte bedrifter som trenger hjelp til omstilling og/eller videre vekst. Restrukturering av inkubatortilbudet i regi av SIVA og fylkeskommunene Drift av inkubator er en betydelig del av driften til de tre innovasjonsselskapene Innoventus AS, Coventure AS og NODE Inkubator. Høsten 2013 ble det satt i gang en prosess for å restrukturere og samordne virksomhetene til de tre selskapene. Ungt Entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig grep for å oppnå økt verdiskaping både for den enkelte og for samfunnet som helhet. De ulike entreprenørskapsprogrammer i grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Satsing på etablering av Ungdomsbedrifter som en del av undervisningen i videregående skole har vært meget vellykket på Agder. I 2013 var det til sammen 10 053 elev- og studentaktiviteter, som er en økning fra 9 885 året før. Antall elever i elevbedrifter er gått opp fra 554 elever i 2012 til 632 elever i 2013. Agder har en forholdsvis høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap i forhold til elevtall sammenlignet med landet for øvrig. Beyond Risør Beyond Risør er et utviklingsprosjekt drevet av Risør kommune hvor målet er å inspirere og motivere bedrifter til innovasjon gjennom satsing på design. Beyond Risør har inngått et strategisk samarbeid med INDEX: Design to Improve Life® i København. Samarbeidet ble avsluttet i 2013. Resultatrapport vil foreligge våren 2014. Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger har vist seg å være en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder: NCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineeringklyngen (NODE), oppnådde status som Arena prosjekt i 2006 og som Norwegian Centre of Expertise i 2009. Denne olje- og gassklyngen består av 61 medlemsbedrifter. Det pågår en rekke felles utviklingsprosjekter. Målet er en verdensledende olje og gassnæring på Sørlandet. Innen drilling har NODE-bedriftene mer enn 80 prosent global markedsandel. Det arbeides med å kvalifisere NCE NODE til å få status som Global Centre of Expertise (GCE) fra og med 2014. Arena Eyde Eyde-nettverket ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007. Fra 2010 er Eyde-nettverket deltaker i klyngeprogrammet Arena. Medlemmene produserer spesialiserte produkter til verdensmarkedet, og er eid av noen av verdens største globale konserner. Bedriftene eksporterer ca 90 % av produksjonen. Samlet årlig omsetning er omkring 10 mrd. kroner, de driver FoU-virksomhet for ca 270 mill. kroner årlig, og har investert for 9,4 mrd. kroner de siste ti årene. Klyngen består av ni bedrifter Næring og regionalt utviklingsprogram 66

Årsrapport 2013

med til sammen ca 2 500 ansatte. Arena Eyde har som mål å søke opptak i NCE programmet fra 2015. Arena Digin Nettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som treårig Arena prosjekt. Arena Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. 61 bedrifter med til sammen 1 000 ansatte deltar i klyngen. Klyngen har ambisjoner om å bli verdensledende innen sine områder, og er allerede en viktig leverandør til mange av bedriftene i de andre klyngene. Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet og i Telemark. Gjennom fokus på eksisterende kunder skal bedriftene jobbe med å styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne og bli best på gjenkjøp. 93 bedrifter deltar i nettverket. Unge rollemodeller NHO Agder har satt i gang et prosjekt som skal få flere jenter til å velge teknologifag. Prosjektet har gjennom synliggjøring av unge forbilder i media, gjennom ungdomsarrangementer som UNG TEKNO bidratt til en stor endring i den kjønnsmessige sammensetning i disse programområdene. Prosjektet har blant annet bidratt til økt rekruttering av jenter til teknologifagene ved UiA og har høstet nasjonal anerkjennelse. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene, RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020 som vist i tabellen nedenfor. Vedtatt budsjett 2013

37 023 1 000 2 250 12 880 500 12 503 66 156

Bevilget i 2013 37 023 1 000 2 250 12 880 500 12 503 66 156

I fortsettelsen har en gitt en omtale av noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP AustAgder. Regionale næringsfond Det er bevilget 8,6 mill. kroner til fire regionale næringsfond i Aust-Agder. Samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. På møter i regionale næringsfond deltar sentrale regionale partnere som Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og NAV i tillegg til fylkeskommunen. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene med fokus på finansiering av lokale og regionale utviklingsprosjekter. Resultatrapporter fra fondene foreligger våren 2014. Næring og regionalt utviklingsprogram 67

Årsrapport 2013

Etablererstipend og bedriftsrettet støtte tildelt gjennom Innovasjon Norge Agder Innovasjon Norge Agder er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering. Fylkeskommunen bevilget 3 mill. kroner til etablererstipend og 7 mill. kroner til bedriftsutvikling i distriktene i 2013. Disponibel årsramme for Innovasjon Norge er en funksjon av ny rammetildeling, eventuell overføring fra foregående år og årets annulleringer av tidligere års tilsagn. I tabellen nedenfor vises rammeregnskapet for 2013 for disse to rammene. Distriktsutviklingstilskudd 1 535 357

Overført fra 2012 Ny rammetildeling 2013 Årets annulleringer av tidligere års tilsagn Samlet disponibel ramme 2013

Etablerertilskudd 1 388 238

7 000 000

3 000 000

288 397

201 500

8 823 754

4 589 738

Netto innvilget 2013

10 555 000

2 300 000

Overført til 2014

-1 731 246

2 289 738

Tabellen nedenfor viser bevilgningene i 2013. Virkemiddel

Antall bevilgninger

Tilskudd til bedriftsutvikling Tilskudd til investeringer Risikolån (tapsfondsavsetning) Sum belastet rammen for bedriftsutvikling distrikt Etablerertilskudd Sum bevilgninger

Sum bevilget

14 3 5 22 7 29

6 290 000 2 000 000 2 265 000 10 555 000 2 300 000 12 855 000

Når det gjelder etablerertilskudd fordeler Innovasjon Norges bevilgninger seg på landsdekkende etablerertilskudd (med ramme fra Nærings- og fiskeridepartementet) og regionale etablerertilskudd (med ramme fra KRD via fylkeskommunen). Innovasjon Norge Agder har prioritert å belaste de landsdekkende rammene så langt som mulig og har i 2013 bevilget til sammen 2,5 mill. kroner fra denne ordningen fordelt på åtte bevilgninger. Tabellen nedenfor viser de regionale etablerertilskuddene i 2013. Antall

Sum bevilget % av bevilget beløp beløp 300 000 13

Kvinner

Menn

1 700 000

Tilretteleggende (Connect Sørlandet)

300 000

Resultatrapport for 2013 fra Innovasjon Norge Agder foreligger våren 2014.

Næring og regionalt utviklingsprogram 68

Årsrapport 2013

Entreprenørskap Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde for å bidra til bærekraftig verdiskaping i regionen. Tall fra SSB og Brønnøysundregistrene viser at antall etableringer har økt fra 1 120 etableringer i 2012 til 1 173 etableringer i 2013. Diagram nedenfor viser antall etableringer per 1 000 innbyggere Aust-Agder i 2013 fordelt på kommuner. 20,0

18,5

18,0 16,0 14,1 14,0 14,0 12,0

12,2 11,9 11,8

11,4 11,3 11,1

10,7 10,6 10,4

10,0 8,0 8,0 6,4

6,0 4,0 4,0 2,0 0,0

Fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. For å mobilisere til økt entreprenørskapssatsing i regionen ble det avsatt 1 mill. kroner til mobiliseringsprosjekter i 2013. I desember ble det bevilget et tilskudd på 934 000 kroner til Risør kommune til utvikling av verktøy og gjennomføring av aktiviteter i Aust-Agder knyttet til entreprenørskapsmobilisering. Satsingen ses i sammenheng med utvikling av felles næringsplan i Østre Agder. Prosjektet ledes av Risør kommune i samarbeid med Arendal kommune. Prosjektstart mars 2014. Arena Fritidsbåt Arenaprogrammet legger til rette for at bedriftene styrkes gjennom et samspill mellom båtprodusenter, underleverandører og andre aktører for å utvikle en innovativ og bærekraftig bransje. Gjennom Arena Fritidsbåt ble det i perioden 2010 til 2012 initiert en rekke FoU-prosjekter, mens man i 2013 høstet resultater fra en del av disse. Markedet er fortsatt meget tøft for denne bransjen. Den globale markedssvikten har preget prosjektperioden og prosjektets utvikling. Markedssvikten i bransjen inntraff like etter at søknaden om Arena-prosjekt ble sendt i 2008, og har per februar 2014 vært på om lag 60Næring og regionalt utviklingsprogram 69

Årsrapport 2013

70 prosent. Bedriftene har nedskalert virksomheten, enkelte bedrifter er avviklet og flere bedrifter har flyttet produksjonen ut av landet. Markedet har utviklet seg mer negativt enn forutsett, og 2013 var det mest utfordrende året for bransjen siden oppstarten av Arenaprosjektet. Bransjen har siktet mot å komme styrket ut av krisen når markedet tok seg opp igjen. Imidlertid kan man konstatere at den ventede oppturen for bransjen ikke har inntruffet. Til tross for nedgangen kan Arena-prosjektet sies å ha oppfylt sin funksjon, ettersom nettverket og samarbeidstankegangen i bransjen er etablert og forankret.

Næring og regionalt utviklingsprogram 70

Årsrapport 2013

Plan og miljø

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på planog miljøsiden knyttet til planog bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 2013 spesielt fokus på å ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og myndighetsutøver knyttet til planog bygningsloven og å oppfylle nasjonale forventninger til regional planlegging. 6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

6.2.1 Regional planlegging Planstrategien som ble vedtatt i 2012 avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2012–2016 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. I 2013 ble planprogrammet for Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold fastsatt, arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping og Regional transportplan ble igangsatt. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokal og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014–2017 ble vedtatt. I tillegg ble Forvaltningsplanen for statlig sikrede friluftslivsområder i skjærgården 20132018 vedtatt. Statistikk- og analyseportalen for Agder ble videreført og videreutviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er lovfestet i planog bygningsloven, og arrangeres av fylkeskommunen ca hver 14. dag. Saksbehandlere fra kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen deltar fast på møtene. Andre statsetater som Kystverket, Fiskeridirektoratet, Kartverket og Husbanken deltar når deres saksområde blir berørt. På planforum drøftes i all hovedsak reguleringsplaner og kommunedelplaner ved melding om oppstart av planarbeid eller ved offentlig høring. Ved oppstart av revisjon av kommuneplan avholdes egne planforummøter i den enkelte kommune. Det ble avholdt fem planforummøter i forbindelse med kommuneplaner i 2013. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2013 ga fylkeskommunen uttalelse til fem kommunedelplaner og fem planprogram i forbindelse med revidering av kommuneplaner. Videre ble det gitt uttalelser til 163 reguleringsplaner og ca 550 dispensasjonssaker. Dette er omtrent på samme nivå som 2012. 6.2.4 Planfaglig nettverk Som en del av veilederrollen samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til planog bygningsloven, og mottar årlig inntil 200 000 kroner fra Miljøverndepartementet til dette arbeidet. Det arrangeres årlige Plan og miljø 71

Årsrapport 2013

samlinger for ”planfaglig nettverk Aust-Agder” som består av deltakere fra kommunene og regional stat, samt private aktører. I 2013 ble samarbeidet om å arrangere samlingene utvidet med Statens vegvesen og ulike vertskommuner. I 2013 hadde samlingene fokus på blant annet boligfortetting, trafikkvurderinger og byggegrenser i forhold til veg og trafikk, gode uterom, vindkraft, jordvern, byomforming og strandsoneplanlegging langs vann og vassdrag. 6.2.5 Stedsutvikling I 2013 har det vært samarbeidet med 12 av 15 kommuner med prosjekter som har fått midler fra departementet. I tillegg har fylkeskommunen satt av midler til nettverket ”Historiske bysentra”. Historiske bysentra Fylkesutvalget har bevilget 800 000 kroner til arbeidet med historiske bysentra. De fem kystbyene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand har fått 100 000 kroner hver til å utvikle den historiske bydelen og øke kunnskapen om utvikling og vern i Sørlandsbyene. I tillegg til å bygge dette nettverket mellom kommunene/byene er det også opprettet samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune på samme tema om strategi og videre arbeid for utvikling av Sørlandsbyene. LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene Sju kommuner har fått LUK-tilskudd: Arendal (”Løft Saltrød”), Birkenes (Strøget sendtrumsplan), Froland (sentrumsplan for Langåsen), Grimstad (”Tiltrekkende historier Midt i Byen”, den historiske del av byen), Iveland (mulighetsstudie for sentrumsplan), Lillesand (sentrumsplan) og Valle(sentrumsplan), til sammen 1,0 mill. kroner. Fylkeskommunen følger opp disse prosjektene med råd og veiledning. Bolyst Tvedestrand kommune hadde sitt andre år med Bolystprosjektet, som går over en treårs periode. Fylkeskommunen deltar med faglige råd og veiledning. Evje og Hornnes kommune fikk 400 000 kroner til sitt bibliotekprosjekt. Birkenes kommune har fått 600 000 kroner til prosjekt ”Engeslandstunet”, et sentrumsprosjekt, som pilot i det nasjonale prosjektet Fremtidens Bygder. Småkommuneprogrammet Tre kommuner har deltatt i småkommuneprogrammet (Bygland, Valle og Vegårshei), og tildelt 366 000 kroner hver for samfunnsutviklingsprosjekter i egen kommune. Disse midlene har kommunene selv bestemt hvordan de skal disponeres, i dialog med fylkeskommunen. 6.2.6 Pilotfylke universell utforming Fylkeskommunen har sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder deltatt i et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt knyttet til universell utforming i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID). Som pilotfylke for universell utforming har hovedoppgaven vært å være pådriver for universell utforming, både internt i egen organisasjon og mot eksterne samarbeidspartnere. Det nasjonale utviklingsprosjektet gikk fra 2010 til 2012, men ble forlenget med ett år, og pilotfylkene fikk anledning til å søke ekstra Plan og miljø 72

Årsrapport 2013

tilskuddsmidler til prosjekter som kunne understøtte Regjeringens handlingsplan ”Norge universelt utformet 2020”. Aust-Agder søkte tilskuddsmidler og fikk tilsagn om 100 000 kroner til å utarbeide en formidlingsplan for kultur- og naturverdier på Hove, samt tilsagn om 125 000 kroner til å utrede dagens tilgjengelighet i det som i fremtiden kan bli Raet nasjonalpark. 6.2.7

Friluftsliv

Friluftsløftet 2015 Fylkeskommunen har avsatt 800 000 kroner årlig i en treårsperiode for å løfte arbeidet med friluftsliv i fylket. I 2013 satte fylkeskommunen i gang følgende prosjekt: 



Skilting og merking av turstier Fylkeskommunen inngikk et samarbeid med Gjensidigestiftelsen om å gi tilskudd til skilting og merking av turstier til frivillige lag og organisasjoner. Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen satte av 300 000 kroner hver til dette, til sammen 600 000 kroner. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder ble igangsatt i Tvedestrand og Birkenes kommuner. Fylkeskommunen støttet dette med til sammen 200 000 kroner. Tilskudd til friluftslivsformål Fylkeskommunen økte rammen til friluftslivstiltak fra 250 000 kroner til 550 000 kroner i 2013. Det kommer hvert år inn søknader om tilskudd til mange gode prosjekt og tiltak hvor en liten andel offentlige midler utløser mye engasjement og handling. I tillegg tildelte fylkeskommunen 400 000 kroner i statlige midler til lag og foreninger.

Kyststi Forprosjektet for kyststi gjennom Aust-Agder ble ferdigstilt i 2013. Fylkestinget vedtok at fylkeskommunen skal følge opp forprosjektet og sammen med kommunene arbeide for å realisere planene. Forvaltningsplan for statlig sikrede friluftslivsområder i skjærgården Forvaltningsplanen ble vedtatt i 2013, og denne sammen med forvaltningsplaner for friluftslivsområdene i innlandet la føringer for tildelingen av 2 400 000 kroner til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder. Sikring I 2013 ble det søkt om sikring av ett nytt friluftslivsområde i Grimstad. De seks søknadene om sikring som ble sendt i 2012 ble alle innvilget i løpet av 2013. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget 11 søknader og satt ut fisk i 21 lokaliteter i 2013. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA).

Plan og miljø 73

Årsrapport 2013

6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen forvaltet i 2013 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen oppfyller sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og et årlig fellesmøte for privatog offentlig viltforvaltning i fylket. I samarbeid med Vest-Agder ble det tatt initiativ til et seminar om rypeforvaltning. 6.2.10 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive planog prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen medfinansierer to prosjektlederstillinger for vannområdene, hvor prosjektlederne har arbeidsplass i henholdsvis Åmli og Bygland kommuner. I 2013 ble dokumentet ”Vesentlige vannforvaltningsspørsmål” fastsatt og tilstandsanalyser for vannområdene ble utarbeidet. Analysene skal danne grunnlaget for den regionale forvaltningsplanen og tiltaksrapporten. Fylkeskommunen mottar årlig 160 000 kroner fra Miljøverndepartementet til å drive arbeidet. 6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2013 gitt 32 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok to nye søknader i 2013. 6.2.12 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet i 2013 560 000 kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. 6.2.13 Klima, miljø og energi Fylkeskommunen har valgt å ta en aktiv rolle i forhold til klimautfordringen, og bruker FNs arbeidsmetodikk knyttet til klimanøytralitet for å redusere klimagassutslippene. Energiplan Agder ble vedtatt i 2007 og setter mål for Agders energipolitikk. Planen ble statusoppdatert og supplert med handlingsplan i 2011. I forbindelse med Regional planstrategi ble det i 2012 vedtatt utarbeidelse av en Klima- og energiplan for Aust-Agder med oppstart i 2014. Fylkestinget vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Fylkeskommunen la i 2013 frem klimaregnskap for 2012 som det femte årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet ble revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2012 var på 588 tonn CO2-ekvivalenter uten avfall og 651 tonn CO2 –ekvivalenter når utslipp knyttet til avfall også er inkludert. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en reduksjon av virksomhetens utslipp på 3 % fra året før. Fra 2008 til 2012 ble utslippet redusert med 74 %. Målsettingen om 80 %

Plan og miljø 74

Årsrapport 2013

reduksjon i utslippene fra 2008 til 2014 er innen rekkevidde. Klimaregnskapet for 2013 legges frem i mai. Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 18,0 mill. kWh i 2012 og 17,3 mill. kWh i 2013. Reduksjonen kan forklares delvis av mildere vær, men skyldes også ENØK-tiltak og ny energieffektiv bygningsmasse. Energigevinsten ved å ta i bruk Sam Eyde videregående skole uteblir foreløpig fordi fylkeskommunen har driftet dobbelt opp med bygningsareal deler av året både på tidligere Strømsbu og Blakstad videregående skoler. I 2013 var energiforbruket ca 4 % lavere enn i 2009. Målet er 20 % energieffektivisering fra 2009 til 2014. Per 2013 er det oppnådd ca 26 % energiomlegging (omlegging fra el/olje til annen fornybar energi), målet er 55 % i 2014. Miljøfyrtårn Setesdal videregående skole ble miljøfyrtårnsertifisert i 2013. Det pågår arbeid med sertifisering på Sam Eyde videregående skole. Med dette er 65 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert målt etter antall ansatte. Omorganisering og flytting knyttet til Sam Eyde videregående skole og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har medført en utsettelse av sertifiseringsprosessen ved disse virksomhetene. Transportomlegging i fylkeskommunal virksomhet Det er kjøpt inn elbil for bruk til ansattes tjenestereiser på fylkeshuset, Risør, Arendal og Tvedestrand og Åmli videregående skole. Til sammen har fylkeskommunen nå seks elbiler.

Plan og miljø 75

Årsrapport 2013

Sentrale styringsorganer

7.1

Politisk virksomhet

7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer, utdannings- og helsekomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur- og næringskomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2011: Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

10 5 10 4 1 2 1 2

Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Sentrale styringsorganer 76

Årsrapport 2013

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2012 Antall medl. Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

7.2

35 9

9 13

Antall møter

2013

Antall Antall Antall saker meldinger møter

5 13

59 204

5 6

189 15 12 17

24 24

Antall Antall saker meldinger

6 12

61 151

8 7

142 9 18 12

23 27

Andre råd og utvalg

7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal alle kommuner og fylkeskommuner ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I AustAgder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Forumets oppgave er å gi råd til fylkestinget i saker som er viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alle fylkestingssaker forelegges Kontaktforumet for uttalelse før saken endelig behandles av fylkestinget. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har to medlemmer hver i Kontaktforum. Det vil bli lagt fram egen årsrapport fra Kontaktforum til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det tas sikte på å legge frem egen melding om ombudets virksomhet for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. 7.2.4 Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble etablert høsten 2011 og består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i Aust-Agder, samt to lærlinger. Gjennom fylkeselevrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om fylkeselevrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget.

Sentrale styringsorganer 77

Årsrapport 2013

7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer Inntak Annet

2009 40 10

2010 79 23

2011 47 9 1

2012 * 24

2013 19

*Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting.

Det har ikke blitt sendt over klager til fylkesmannen på inntak eller spesialundervisning i 2013. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting I februar 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ Klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. Behandling av slike klager lå inntil 2012 til Klagenemnda for utdanningssaker. Antall klagesaker på karakterer er redusert de siste årene. Dette antas å skyldes fylkeskommunens tydelig fokus på vurdering, jf. satsingen Vurdering for læring, og flere samlinger hvor temaene klagebehandling og vurdering (kap. 3 i forskrift til opplæringslova) har blitt tatt opp. Elevenes rettssikkerhet er også styrket gjennom dette arbeidet. Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd

7.3

2009

2010

2011

2012

2013

Kontrollorganer

7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2013 hatt fem møter og behandlet 38 saker og åtte meldinger hvorav ni saker er forelagt fylkestinget og to fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS. 7.3.2 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med virksomhetene. Fylkesrevisjonen har i henhold til avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. Sentrale styringsorganer 78

Årsrapport 2013

Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2014 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2013.

7.4

Sentraladministrasjonen

7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2013, og en opplever samtidig en driftssituasjon som er svært bra. IKT-investeringer over tid gir nå gevinst gjennom effektive tjenester og reduksjon i kostnader. KommIT (program for IKT-samordning i kommunesektoren) har i samarbeid med blant andre eierne av IKT Agder utarbeidet en kostnads- og modenhetsanalyse1 som del av prosjektet "Digital Innsikt". Det er foretatt en sammenlikning mellom Aust-Agder, Buskerud og Telemark fylkeskommune. Rapporten viser blant annet at:     

IKT-kostnad per klient er lavest i Aust-Agder. Aust-Agder leverer best på IKT-kostnad per innbygger i forhold til kvalitet. Det er først og fremst høyere digitaliseringsgrad og tjenestenivå som gjør Aust-Agder best på kvalitet. Aust-Agder Fylkeskommune leverer et høyere tjenestenivå enn Telemark og Buskerud. Brukertilfredsheten er omtrent lik i alle fylkeskommuner. Aust-Agder har høy tilfredshet blant elevene i videregående skole.

Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har ansvar for IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet I 2013 er kommunikasjonsvirksomheten organisert i et eget fagmiljø på linje med kommunikasjonsenhetene i øvrige fylkeskommuner. Hensikten er å oppnå større fleksibilitet og synergieffekter. Annonsering, trykksaker og profilsarbeid, god informasjon til mediene og løpende nyhetspubliseringer på innbyggerportalen, i sosiale medier og på ansattportalen, har vært blant seksjonens viktigste oppgaver i 2013. I tillegg til å være rådgiver og operativ

http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/KS-IKT-forum/KommIT/IKT-Kostnads--ogmodenhetsanalyse/ Sentrale styringsorganer 79

Årsrapport 2013

støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene har seksjonen også en viktig funksjon knyttet til ledelsesstøtte. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2013 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll I 2013 er det gjort endringer i kommunelovens § 48 nr. 5 som angir forhold det skal gis opplysninger om i årsberetningen. Endringen medfører at det skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Internkontroll er et løpende arbeid for å bedre kvalitet på tjenestene og gi effektiv ressursbruk. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Det innebærer bl.a. at en har fokus på kvalitet i saksbehandlingen for å sikre overensstemmelse mellom sentrale plandokumenter og politiske saker. Formålet med dette er å sikre realistiske forutsetninger og gode økonomiske beregninger slik at politisk organ får et godt beslutningsgrunnlag og at administrasjonen får et tydelig oppdrag ved iverksetting av saken. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. De siste årene er det gjennomført flere forvaltningsrevisjonsprosjekter. Disse avdekker ingen vesentlige feil og mangler. De vanligste feilene ble gjennomgått av fylkesrevisor for lederne i fylkeskommunen i april 2013. Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:      

renhold og drift (fylkeshuset), sentralbord/resepsjon, kantine, trykkeri og fotografering, sentralarkiv, post.

Enkelte av avdelingens oppgaver utføres for hele fylkeskommunen. Områdene sentralbord, resepsjon og arkiv yter også service til målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen.

Sentrale styringsorganer 80

Årsrapport 2013

Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger, hvorav første byggetrinn stod ferdig i 1977 (hus 1), mens andre byggetrinn stod ferdig i 1984 (hus 2 og 3). Til sammen utgjør disse tre byggene om lag 11 500 m2 brutto gulvflate og rommer rundt 300 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store vedlikeholdsarbeider de senere årene; murfasadene og ventilasjonsanlegg, dataspredenett og nødlysanlegg. Det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. Interntrykkeriet på fylkeshuset trykker i hovedsak politiske saksdokumenter, rapporter og utredninger, plakater og brosjyrer. Interntrykkeriet trykket ca 700 000 sider i 2013. Dette er en nedgang på ca. 300 000 sider i forhold til 2012. Hovedårsaken til dette er redusert trykking av politiske saksdokumenter. Leietakerne på fylkeshuset har også redusert sin bruk betydelig, men leietakernes andel av det totale volum er liten ca 7 %. Sentralarkivet har utarbeidet flere nye rutiner, veiledninger, informasjon og kurs i tillegg til de daglige og periodiske arkivoppgavene. I tillegg har det vært fokusert på opplæring og brukerstøtte. I tillegg til faste kurs (inkludert e-læringskurs), holdes opplæring av enkeltpersoner og spesialtilpassede kurs for virksomheter, avdelinger og andre grupper. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I 2013 har det vært arbeidet med å klargjøre de sistnevnte åtte selskapene for skanning av leverandørfakturaer. Skanning er nå iverksatt for alle firmaer med særregnskaper. Arbeidet med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i versjon 5.5 av økonomi- og regnskapssystemet Agresso har fortsatt i 2013. Det er stadig et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. Fylkeskassa bruker en del ressurser på samarbeidet med Arendal, Grimstad og Froland kommuner, særlig i form av deltakelse i IKT-prosjekter. Herunder er sluttført et prosjekt i forbindelse med utgående elektroniske fakturaer (EHF) for bedriftskunder, og tilrettelegging og innføring av dette vil skje fortløpende. Dette krever at våre kunder er registrert i et offentlig register (ELMA). Ellers er antallet leverandører som leverer inngående EHF-fakturaer stadig økende. Fylkeskommunen inngikk ny hovedbankavtale i 2013, og skiftet dermed bankforbindelse fra Nordea til Sparebanken Pluss 1.10.2013. Fylkeskassa har brukt mye ressurser i denne

Sentrale styringsorganer 81

Årsrapport 2013

forbindelse, både når det gjelder kravspesifikasjon, forhandlinger, tilrettelegging og innføring av nye konti og rutiner. For lønnsområdet har arbeidet også i 2013 i all hovedsak vært konsentrert rundt å ta i bruk alle moduler i Agresso personal- og lønnssystem. Arbeidet med tilrettelegging av elektroniske skattekort f.o.m. 2014 har vært gjennomført, i tillegg til planlegging rundt innføring av et nytt system for tilgang/rollestyring til Agresso (det såkalte SIKT-prosjektet). Dette systemet vil bli implementert i løpet av første halvår 2014. 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til:     

nybygg/nyanlegg /opprustning av eksisterende og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse, drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy i fylkeskommunens eie, er med i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes, pådriver for en felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg, vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger for alle fylkeskommunale bygg.

Den fylkeskommunale, eide bygningsmassen, utgjorde ved utgangen av 2013, ca 129 000 m² (brutto). Av dette er om lag 111 500 m² til skolerelatert bruk, inklusive plasthaller (2 600 m²), bygg som fylkeskommunen leier bort 8 000 m² og bygg som skal selges eller ikke er i bruk 9 500 m². Fylkeskommunen leier inn 18 400 m² idrettshaller og 4 400 m2 andre bygg ved de forskjellige videregående skolene rundt i fylket. I tillegg kommer fylkeshuset som eies av Fylkeshuset AS og som har et bruttoareal på 11 500 m². Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene i de fylkeskommunale byggene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarming/styresystemer. Dårlig isolerte bygg, trekkfulle vinduer og dører m.m. utgjør en stor faktor med tanke på mulighet for en bedret energiøkonomisering. Det ble derfor for 2013 bevilget 30 mill. kroner til forbedring av inneklimaet ved Møglestu, Setesdal og Arendal videregående skoler. 2013 har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre prosjekter slik som:       

sluttføring av H-fløyen ved Sam Eyde videregående skole inkl. felles uteområde med Arendal kommune, bistå ved nybygg/ombygging ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, fortsatt med miljøkartlegging av skolebygg (innemiljø) og oppfølging av dette i praksis, samarbeid med Agder Consult AS om en kartlegging av alle nødvendige brannsikringstiltak ved fylkeskommunale bygg, ca. 20 ulike ekstraordinære tiltak inkludert oppfølging branntekniske krav oppfølging etter åtte forsikringssaker, driftsansvar for deler av tidligere Blakstad vgs. frem til eventuelt salg, Sentrale styringsorganer 82

Årsrapport 2013

  

deltakelse i salgsprosess av fylkeskommunale bygg, ombyggingsprosjekt i forbindelse med flytting av IKT-Agder til E-bygget på Fløyheia, deltakelse i forskjellige flytteprosesser/ombygginger på fylkeshuset.

Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2013 samling for alle vaktmestere i fylkeskommunen, samt ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var erfaringer ved bruk av FDV-programmet Facilit, forebygging brann og orientering om de nye rammeavtalene som var inngått med ulike vedlikeholdsfirmaer samt internforskriften.

Sentrale styringsorganer 83

Årsrapport 2013

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

8.2.1 Medarbeiderundersøkelse Med jevne mellomrom gjennomføres medarbeiderundersøkelse for alle ansatte for å kartlegge fysisk og psykososialt arbeidsmiljø i fylkeskommunen. En har målt medarbeidertilfredshet både ved den enkelte arbeidsplass og for fylkeskommunen som helhet. Undersøkelsen ble sist gjennomført i 2012 og den viste at arbeidsmiljøet i fylkeskommunen oppleves som gjennomgående godt. Det er ikke gjennomført noen medarbeiderundersøkelse i 2013. Det blir årlig gjennomført en elev- og personalundersøkelse i den videregående skolen. Resultatene blir presentert i en egen tilstandsrapport for 2013. 8.2.2 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. En rekke kompetansehevende tiltak gjennomføres i fylkeskommunens regi hvert år. I tillegg til tiltak som planlegges og iverksettes på virksomhetsnivå, drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening for ledere, ledertreningsprogram for lederkandidater, to årlige faste kursuker med tilbud til de ansatte i fylkeskommunen, og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør. Kompetanseutvikling i utdanningssektoren Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på skolen, og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at skoleeiere kan oppfylle sine forpliktelser. Den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning er statens bidrag inn i dette, og strategien ble videreført i 2013. Strategien innebærer at det fra statlig hold blir frikjøpt studieplasser ved de ulike universiteter og høgskoler innen sentrale fag som det erfaringsmessig er behov for i skoleverket. I tillegg er det mulighet å søke om studieplass innen andre fagområder dersom skolen har et særskilt behov for kompetanse innen andre fagområder. Innenfor denne satsingen er all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet, herunder også rektorutdanningen.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84

Årsrapport 2013

Aust-Agder fylkeskommune har gjennom flere år benyttet denne muligheten til å etter- og videreutdanne pedagogisk personell ved de videregående skolene, og fylkeskommunen setter av midler til dette formålet hvert år slik at det blir en reell mulighet for tilsatte i skoleverket til å kunne fordype seg i et fag eller skaffe seg ny kompetanse som skolen har behov for. Videreutdanningen omfatter til vanlig 30 studiepoeng. Vårsemesteret 2013 var ti lærere engasjert i videreutdanning innen fagene geografi, matematikk, spesialpedagogikk, engelsk, norsk og grunnleggende leseopplæring. Seks lærere avsluttet videreutdanningen våren 2013. Fire videreførte studiene skoleåret 2013/14, slik at disse får en fagkompetanse som til sammen gir 60 studiepoeng (matematikk, norsk og engelsk). Høsten 2013 ble ytterligere åtte lærere tilbudt videreutdanning blant annet i spansk, vurdering og rådgivning. Rektorutdanningen gir 30 studiepoeng innen kompetanseområdene elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring og lederrollen. Studiet går over tre semestre, og fylkeskommunen gir tre nye skoleledere hver høst tilbud om rektorutdanningen. Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 2013. Ca 250 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud i 2013 om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. I tillegg har tre lærere startet opp et 30 studiepoengs videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk ved Folkeuniversitetet Sørlandet, og en lærer tar videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Kompetanseutviklingstiltak innen pedagogisk bruk av IKT vil forsterkes i årene som kommer. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Dette fordi kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for at tannhelsetjenesten kan opprettholde et tjenestetilbud med høy faglig kvalitet. Alle stillingskategorier (tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer) er autorisert helsepersonell, og arbeidsgiver har et særskilt ansvar for faglig oppdatering. Tannhelsetjenesten tilbyr permisjon og økonomisk støtte til medarbeidere som ønsker fordypning og spesialkompetanse innen bestemte fagområder. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) på Sørlandet sykehus, Arendal, har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanningsprogram. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på relevante kurs både sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet, og tannhelsetjenesten samarbeider med foreningen om lokale kursopplegg for Aust-Agder. I samsvar med tannhelseplan for perioden 2010-2014 er det utnevnt to fagkoordinatorer som skal bistå klinikkene og de enkelte medarbeiderne med faglige råd og klinisk veiledning. Fagkoordinatorene har ansvar for årlig fagseminar for alle ansatte. Her blir kliniske problemstillinger tatt opp, i hovedsak gjennom kasuspresentasjoner. Det arrangeres også personalsamlinger to ganger i året med et bredt innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder, er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 85

Årsrapport 2013

To fast ansatte tannleger har i 2013 fullført spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi ved Universitet i Bergen og klinisk odontologi ved Universitet i Tromsø. De har begge en bindingstid til fylkeskommunen på fem år. I tillegg til å utføre pasientbehandling forutsettes det at spesialistene bidrar til å styrke fagmiljøet på tannklinikkene. Det er gjennomført tre samlinger som ledd i et lederutviklingsprogram for klinikkledere. Programmet gjennomføres i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø IKS. Lederutvikling Lederutvikling er en del av Aust-Agder fylkeskommunes strategiske plan for kompetanseutvikling. I 2011 igangsatte fylkeskommunen et toårig ledertreningsprogram for lederkandidater som avsluttes tidlig i 2014. 19 ansatte gjennomfører programmet, 15 kvinner og 4 menn. Praktisk og teoretisk innføring i organisasjonskultur, ledelse i offentlig sektor, effektivitet gjennom menneskelige ressurser, økonomi, lover og regler, kommunikasjon, konflikthåndtering og medietrening er noen av temaene i programmet. Høsten 2013 ble de 19 kandidatene tildelt en mentor som har en lederfunksjon i fylkeskommunen. Denne mentorordningen vil vare til sommeren 2015 og er ment som en hjelp til å videreutvikle kandidatenes ferdigheter i praksis. I 2012 ble det igangsatt et ledertreningsprogram for ledergruppen ved Sam Eyde videregående skole som varte til høsten 2013. I tillegg til bred og spisset kompetanseheving for ledergruppen regnes programmet som en viktig del i arbeidet med å utvikle en god og helhetlig organisasjonskultur på nye Sam Eyde videregående skole. Som en videreføring av dette, startet ledergruppen ved Sam Eyde høsten 2013 et 16 måneder langt lederprogram. Det er et mål å styrke lederrollen i tannhelsetjenesten. I 2013 har klinikklederne og fylkestannlegen startet et ledertreningsprogram med regelmessige samlinger rundt aktuelle tema innen ledelse. Flere ansatte i ulike virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune er underveis i studieløp på masternivå i ledelse i 2013 og det er til enhver tid ledere som gjennomfører rektorskolen. 8.2.3

Mangfold og likestilling

Mangfold og universell utforming Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: ”Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.” Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 86

Årsrapport 2013

Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

-10% Kvinner

Menn

De siste ti årene har kvinneandelen økt vesentlig. I 2013 var andelen kvinner i organisasjonen 58,5 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-65 og 68+ hvor det er marginalt flere menn enn kvinner.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 87

Årsrapport 2013

Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 250

200

150 Kvinner Menn

100

0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-62 63-65 66-67

68+

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2013.

Årslønn

Antall

2012 Kvinneandel i %

2013 Kvinneandel i %

Antall

20 %

26 %

600 000-699 000

48 %

51 %

500 000-599 000

149

46 %

190

49 %

400 000-499 000

280

58 %

237

58 %

300 000-399 999

218

79 %

207

78 %

100 %

Over 700 000

Under 299.000

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var i 2013 479 000 kroner. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var i 2013 30,4 % mot 33,3 % i 2012. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var i 2013 50 % mot 47,8 % i 2012. 8.2.4 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 2012 var tallet 346 deltidsansatte (256 kvinner, 90 menn). Ved utgangen av 2013 var det til sammen 338 deltidsansatte (251 kvinner, 87 menn). Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 2007–2013. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Omfanget av uønsket deltid i fylkeskommunen ble kartlagt i 2010. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen fra

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 88

Årsrapport 2013

2012 at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker. 8.2.5 Overtallighet Det var 20 personer som var berørt av overtallighet i 2013. I tillegg var det to personer som benyttet ordningen med servicepensjon. Det var flere overtallige våren 2013 enn på høsten. Samlet overtallighet utgjorde i overkant av ti årsverk våren 2013 og om lag åtte årsverk på høsten. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i underkant av 5,7 mill. kroner i 2013. I 2012 var tilsvarende utgifter på 6,5 mill. kroner. 8.2.6 Etisk standard Etiske retningslinjer– og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er en del av opplæring av nyansatte. 8.2.7

Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet

HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø gjennom hele året og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS Årsrapport 2013 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2013, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 89

Årsrapport 2013

8,00 7,00 6,00 5,00 Kvinner

4,00

Menn

3,00

Totalt sykefravær 2013 2,00 1,00 0,00 1-3 dager 4-16 dager 17+ dager

Totalt sykefravær

Det samlede sykefraværet utgjør 5,6 % i 2013. Til sammenlikning var tallet 5,3 % i 2012. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. Som i 2011 og 2012 er det samlede sykefraværet lavest i sentraladministrasjonen (3,3 %), noe høyere i de videregående skolene (5,7 %), og høyest innen tannhelsesektoren (9,3 %). Ti personer som alle er langtidssykemeldte utgjør 80 % av fraværet i tannhelsesektoren. Trekker en ut disse vil sykefraværet i sektoren være betydelig lavere (3,3 %). En har en god oppfølgingsprosess av de sykemeldte med Agder Arbeidsmiljø IKS. To av sykdomstilfellene i tannhelsesektoren kan være arbeidsrelatert og man har spesiell fokus på å forbedre dette, de andre tilfellene er ikke arbeidsrelatert. I 2012 ble det i regi av IKT-samarbeidet startet opp en prosess med den hensikt å kjøpe inn et program for registrering og oppfølging av sykefravær. Dette arbeidet ble videreført i 2013 og leverandør vil bli valgt tidlig i 2014. 8.2.8 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. I 2013 var 174 ansatte omfattet av ordningen mot 163 i 2012.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 90

Årsrapport 2013

Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2013 er gjort opp med et overskudd på i overkant av 15,7 mill. kroner. Resultatet for 2013 er 5 mill. kroner høyere enn for 2012. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 91 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 5,2 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 6 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Aust-Agder

2011

2012

2013

Landsgjennomsnitt

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2013 har AustAgder en resultatgrad som er noe under landsgjennomsnittet. Det er ti fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Aust-Agder fylkeskommune har i 2013 lavere investeringsutgifter enn en hadde i 2012. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de Økonomi 91

Årsrapport 2013

enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 10 år fra 2011 (tidligere 15 år). Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2013 er premieavviket for KLP og SPK ”positivt”, hhv 13,5 mill. kroner og 4 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2013, men tilsvarende økte kostnader i 2014. For å møte disse kostnadene i 2014 er beløpet på 17,5 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet, men påvirker netto resultatgrad. Dette viser at netto driftsresultat er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner. I følge delegasjonsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2013 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 1/2014.

Økonomi 92

Årsrapport 2013

Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2013. Vedtatt Regnskap fordelt på ansvar budsjett (netto driftsutgifter, 1 000 kroner) 2013 Virksomheter: 211 SMI-skolen 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 266 Dahlske vgs 268 Arendal vgs 270 Setesdal vgs 271 Tvedestrand og Åmli vgs 272 Sam Eyde vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Statens vegvesen* 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

Regulert budsjett 2013

15 337 62 090 32 331 90 685 79 570 42 351 67 727 184 536 49 699 138 630 13 802

15 826 67 025 37 565 97 402 84 866 48 055 72 435 193 909 48 588 138 671 14 792

Regnsk. 2013 16 560 67 078 37 100 96 628 81 010 47 282 70 994 192 232 48 483 138 586 13 684

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 373 618 340 413 331 904 510 Internservice 11 323 18 248 15 513 512 Bygge- og eiendomstjenesten* 7 215 7 402 7 246 513 Fylkeskassa 8 717 8 523 7 978 514 PP-tjenesten 7 562 7 810 7 385 520 Fylkesrevisjonen 3 775 3 919 3 755 Sum 1 188 968 1 205 449 1 183 418

Avsetn. til Budsjett- disposisj. Trekk i avvik fond 2013 -734 -53 465 774 3 856 773 1 441 1 677 105 85 1 108

8 509 2 735 156 545 425 164 22 031

-53 465 774 3 856 773 1 441 1 677 105 85 725

913

10 814

* tallene er korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet

Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2013: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merinntekter skatt/rammetilskudd Økte renteinntekter Merinntekter rentekompensasjon skole- og veganlegg Div. andre innsparinger Regnskapsresultat

11,2 1,8 0,2 0,9 1,6 15,7

mill. mill. mill. mill. mill. mill.

kroner kroner kroner kroner kroner kroner

Innsparingen ved fylkesrådmannens kontor er bl.a. knyttet til politisk virksomhet, informasjonsteknologi, fellesutgifter og inntekter, ordinær undervisning og fagopplæring. 9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2011–2013 er regulert og vedtatt budsjett 2013 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt.

Økonomi 93

-53

Årsrapport 2013

Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet

Regnskap Regnskap

Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj.

beløp i mill. kr.

2011

2012

Skatteinntekter

460,4

488,3

2013 522,1

2013 513,9

2013 514,2

Rammetilskudd

672,8

702,4

719,1

725,4

712,0

Andre driftsinntekter

437,5

464,4

512,4

466,9

384,4

Sum driftsinntekter

1 570,7

1 655,2

1 753,5

1 706,2

1 610,6

Driftsutgifter

1 413,5

1 456,0

1 628,0

1 810,8

1 518,0

Avskrivninger

26,4

29,4

49,9

48,4

Fordelte utgifter

-7,1

-4,8

-11,5

-0,2

0,0

1 432,8

1 480,6

1 666,4

1 859,0

1 566,4

137,9

174,6

87,1

-152,9

44,2

Renteinntekter

27,4

24,6

25,8

14,0

15,8

Renteutgifter

26,6

34,0

39,2

30,6

32,0

Avdrag

21,9

27,9

32,5

Netto finansutgifter

21,1

37,2

46,0

49,2

48,8

Motpost avskrivninger

26,4

29,4

49,9

48,4

143,2

166,8

91,0

-153,7

43,9

7,4

10,6

10,7

0,0

37,2

40,9

65,5

65,0

18,8

Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

Netto driftsresultat Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond

134,2

146,3

202,2

2,5

178,9

197,8

278,3

277,8

21,3

Overført til investeringsregnsk.

84,2

79,9

48,5

66,6

55,2

Avsatt til disposisjonsfond

70,4

61,9

61,8

45,7

8,1

156,8

212,2

243,3

11,8

1,8

311,4

354,0

353,6

124,2

65,2

10,6

10,7

15,7

0,0

Sum bruk av avsetninger

Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Årets overskudd/underskudd

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2012 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i inntektsanslag for 2013 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2013. I forhold til justert budsjett for 2013 har en merinntekter på 1,8 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter.

Økonomi 94

Årsrapport 2013

Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er lavere i 2013 enn det har vært tidligere år. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2013 er 4,7 mill. kroner høyere enn for 2012 og 10,6 mill. kroner høyere enn i 2011. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteutgiftene har økt med 5,2 mill. kroner i 2013 og er 7,4 mill. kroner høyere enn i 2011, i hovedsak som følge av økt lånegjeld. Renteutgiftene vil øke i årene som kommer bl.a. som følge av utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. Renteinntektene er 1,1 mill. kroner høyere enn i 2012. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 2013 var brutto driftsresultat på 87,1 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 91,0 mill. kroner i 2013. Avsetninger I 2013 er det avsatt 243,3 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 50,2 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 156,1 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9, 60,6 mill. kroner regionale forskningsfond Agder og 28,7 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2012 var samlet avsetning på 212,2 mill. kroner, hvorav 47,5 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 121,1 mill. kroner til næringsformål. I 2012 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner, regionale forskningsfond på 33,9 mill. kroner og 33,1 mill. kroner som gjelder DDA.

Økonomi 95

Årsrapport 2013

Det ble avsatt 10,8 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2013. Beløpet er 4,2 mill. kroner lavere enn tilsvarende avsetning i 2012. 9,9 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 2013. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2014. I løpet av 2013 er det avsatt 17,9 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 17,5 mill. kroner til dekning av premieavvik, 0,8 mill. kroner til forsikringsfond og 14,8 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Samlet er det avsatt 61,8 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 65,5 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2012, som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2013, 15 mill. kroner. Videre er 23,4 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,7 mill. kroner bruk av forsikringsfond, 1,8 mill. kroner av disposisjonsfond IKT og 0,1 mill. kroner av disposisjonsfond knyttet til TT-ordningen (transporttjenesten for funksjonshemmede). Av disposisjonsfondet til fylkestingets bruk er det brukt 5,6 mill. kroner til oppreisningsordningen for barn i fylkeskommunale barneverninstitusjoner for perioden 1.1.1993 til 31.12.2003. Videre er det i samsvar med vedtatt budsjett for 2013 brukt 18,8 mill. kroner. Ved utgangen av 2013 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 6,4 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2012. Fondet er per 31.12.2013 på 46,8 mill. kroner. Bruk av bundne fond på 202,2 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2012. Også disse er overført til bruk i 2013. 8,9 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

Økonomi 96

Årsrapport 2013

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Regnskap 2012

Regnskap 2013

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

225,4 5,6 8,3 2,6 241,9

317,5 1,1 9,2 1,4 329,3

343,1 77,3 10,8 8,8 439,9

172,6 108,1 35,6 15,7 332,0

Bruk av lånemidler Inntekter v/salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

116,6 1,7 60,6 0,0 58,2 4,8 241,9

179,3 0,3 16,3 0,0 84,2 49,1 329,3

281,8 15,6 23,0 1,6 79,9 37,9 439,9

209,6 15,7 32,3 6,2 48,5 19,7 332,0

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 98,9 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,7 mill. kroner innen tannhelse, 0,3 mill. kroner i forbindelse med salg av eiendommer, 0,6 mill. kroner i forbindelse med ombygging av E-bygget, 0,2 mill. kroner i sentraladministrasjonen, 0,9 mill. kroner innen kollektivtransport, samt 70,9 mill. kroner i fylkesveganlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2013 beløp det seg til 8,9 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,1 mill. kroner, utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS med 88 mill. kroner og kjøp av aksjer med 18,9 mill. kroner (Agder kollektivtrafikk AS og Aust-Agder Næringsselskap AS). Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån til Aust-Agder Vegfinans AS, 24,0 mill. kroner, Setesdal Vegfinans AS, 1,5 mill. kroner, Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 0,3 mill. kroner, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS 6,2 mill. kroner og Kollektivterminalen AS 2,2 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Det er avsatt 15,7 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av disse gjelder mottatte ATP-midler til investeringer i fylkesveg. Videre er det avsatt 15,2 mill. kroner vedrørende salg av eiendommer.

Økonomi 97

Årsrapport 2013

Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 209,6 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Inntekter ved salg av anleggsmidler er salg av utstyr ved to av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr på til sammen 0,3 mill. kroner samt salg av Mammografibygget med 2,0 mill. kroner, salg av Strømsbuveien 66 med 7,2 mill. kroner, salg av Strømsbusletta 4 med 6,2 mill. kroner. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 29,4 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. 2,9 mill. kroner er statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 6,2 mill. kroner i mottatte avdrag på interne utlån gjelder utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. 48,5 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet og driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. 8,8 mill. kroner er virksomhetenes egenfinansiering av maskiner og utstyr. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i overkant av 1,1 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Av bruk av avsetninger på 19,7 mill. kroner gjelder 18,6 mill. kroner kjøp av aksjer. Bruk av avsetninger er redusert med 6,4 mill. kroner som følge av manglende avsetning i regnskapet for 2012. Det resterende beløp gjelder bruk av midler avsatt til investeringer i fylkesveg.

9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Per 31.12 2010

Per 31.12 2011

Per 31.12 2012

Per 31.12 2013

Anleggsmidler - derav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler

1 776,8 864,6 504,1 2 280,9

2 110,3 915,7 563,5 2 673,7

2 548,2 977,8 567,0 3 115,1

2 784,0 1 042,4 655,7 3 439,6

Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld - derav pensjonsforpl. m/arbg.avg. Sum egenkapital og gjeld

437,2 1 843,8 604,0 1 040,5 2 280,9

559,9 2 113,9 781,5 1 114,6 2 673,7

708,4 2 406,8 974,1 1 218,5 3 115,1

749,9 2 689,7 1 153,8 1 309,9 3 439,6

21,3

50,6

0,0

38,3

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Økonomi 98

Årsrapport 2013

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 324,5 mill. kroner fra 2012 til 2013. 88,7 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2012 til 2013 på 179,8 mill. kroner. Ved utgangen av 2013 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 10 144 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 10 031 kroner. Tilsvarende tall for 2012 er 8 638 kroner for Aust-Agder og 8 834 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2013 følgende lån til videre utlån:  13,8 mill. kroner til Setesdal Vegfinans AS,  5,0 mill. kroner til Kollektivterminalen AS,  27,1 mill. kroner til Fylkeshuset AS,  177,4 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,  2,1 mill. kroner til Billettering AS,  5,0 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum. Samlet utgjør lånene til videre utlån 230,3 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 7 954 kroner. Tilsvarende tall for 2012 var 7 060 kroner. 9.5 Finansforvaltning og likviditet Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2013 561,6 mill. kroner. Av dette var 173,4 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 26,3 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2. tertial 2013. Gjennomsnittlig beholdning i 2013 har vært 555,1 mill. kroner. Dette er 34,5 mill. kroner høyere enn i 2012. Gjennomsnittet i 1. tertial 2013 var 475,9 mill. kroner, i 2. tertial 616,4 mill. kroner og i 3. tertial 569,4 mill. kroner. Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2013 var 36,9 mill. kroner, per mnd. 159,7 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Pluss (Sparebanken Sør etter fusjon 1.1.2014), og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 2013 har vært 2,67 %. Det har vært et svakt fallende rentenivå i året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,86 %, og sank gradvis til 1,66 % i desember 2013. Gjennomsnittet

Økonomi 99

Årsrapport 2013

for året har vært 1,75 %. Norges Banks styringsrente har gjennom hele 2013 vært holdt stabil på 1,50 %. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 153,8 mill. kroner per 31.12. Herav var 230,3 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 923,5 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver

Kommunalbanken

Gjeld 30.4.

Herav videre utlån

Gjeld 31.8.

Herav videre utlån

Gjeld 31.12.

Herav videre utlån

694,2

216,4

686,3

215,5

697,4

211,6

KLP/Kommunekreditt

80,7

24,0

55,6

0,0

54,6

0,0

Nordea

16,4

7,2

13,7

5,0

402,8

15,2

402,8

15,2

396,8

13,7

1 194,1

262,8

1 158,4

235,7

1 153,8

230,3

Sertifikatlån Sum

I løpet av året er det tatt opp tre nye lån i Kommunalbanken på i alt 247 880 000 kroner. Av disse var 88 000 000 kroner lån til videre utlån. I løpet av året er det også innfridd/ betalt ned ekstraordinært på lån for totalt 30,7 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 41,5 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har 52,6 % og KLP/Kommunekreditt 5,9 %. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,50 %. Dette er en nedgang på 0,18 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som har sammenheng med et generelt fallende rentenivå. Lån til videre utlån (Setesdal Vegfinans AS, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var gjennomsnittsrenten 2,07 % ved årets slutt. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2013 var durasjonen 3,12 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er en del lavere enn per 31.12.2012, da durasjonen var 3,97 år. En durasjon på 3,12 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2013 på ca. 2,10 – 2,15 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger ca 1,4 prosentpoeng høyere (3,50). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler. For å Økonomi 100

Årsrapport 2013

oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde fylkeskommunen tolv slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 631,2 mill. kroner. Av dette gjelder 107,3 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 72 % ved utgangen av 2013. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 69. Godt over halvparten (55 %) av nye lån i 2013 var fastrentelån. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.12. Gjeld m/flytende rente

Endringsparameter 1%

Balanse, mill. kroner

Fordeling, %

Beregnet tap (-)/ gevinst (+)

258,6

- 2,6

Gjeld m/fast rente

664,9

0,0

Samlet gjeld

923,5

100

- 2,6

Bankinnskudd

561,6

+ 5,6

Innskudd - gjeld m/ flytende rente

303,0

+ 3,0

Det er tatt utgangspunkt i ”egne” lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 28 %, vil innebære en utgiftsøkning på 2,6 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (5,6 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 3,0 mill. kroner på årsbasis.

Økonomi 101

Politisk oppbygging

Fylkestinget Utdannings- og helsekomiteen

Samferdsels- og miljøkomiteen

Fylkesutvalget

Kultur- og næringskomiteen

Kontrollutvalget

Administrasjonsutvalget

Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsleder

Fylkestinget

Omslagsfoto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune

Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Jon-Olav Strand (KrF) Tellef Inge Mørland (Ap)

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

BesĂ¸ksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

Ă&#x2026;rsrapport 2013