E18 Tvedestrand-Arendal. Vedlegg 1-15

Ny E18 Arendal – Tvedestrand Konsekvensutredning for kulturminner/kulturmiljøer, nyere tid Detaljplan Ingunn Hellerdal L A N D S K A P S A R K I T E K T

MNLA

INNHOLD

1.

Forord

3

2.

Sammendrag

4

3.

Innledning 3.1 Hensikten med analysen 3.2 Definisjon av kulturminner/kulturmiljø 3.3 Avgrensning mot andre fagtema 3.4 Metode 3.5 Planområde og undersøkelsesområde 3.6 Registreringer og kilder 3.7 Verdivurdering

5 5 5 5 6 6 6 7

4.

4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8

8 14 25 31 33 41 47

Delområde 1: Harebakken – Stølen Delområde 2: Longum – Heftingsdalen – Krøgenes Delområde 3: Heftingsdalen – Mørland – Øvre Hesthag Delområde 4: Øvre Hesthag – Ottersland Delområde 5: Hørdalen – Sagene – Tvedestrand grense Delområde 6: Arendal grense – Kvastad – Himmelkjæra Delområde 7: Himmelkjæra – Vennevannsliene – Øygarden Delområde 8: Øygarden – Fiane – Nygård – Myklebystad – Rømyr – Grenstøl - Bergsmyr

49

5.

Kilder

64

6.

Oppsummering av konsekvens

66

2

1. FORORD Denne utredningen for kulturminner/kulturmiljøer fra nyere tid er del av hovedrapporten for temautredningen om kulturminner i forbindelse med konsekvensutredning for ny E18 Arendal Tvedestrand. Registreringene og konsekvensvurderingene er på detaljplan-nivå.

Oppdraget er bestilt av Statens Vegvesen, region sør, og administrert av kulturvernseksjonen v/prosjektleder Knut Fossdal Eskeland, Aust-Agder fylkeskommune.

Arbeidet har pågått i perioden september 2012 – desember 2013. Underveis har veglinjene blitt justert og planområdet litt utvidet/innskrenket. Registreringer og vurderinger for alle delområdene er derfor sjekket opp mot de siste plantegningene, mottatt 11.11.2013. Alt arbeidet med registreringer og konsekvensvurdering, inkludert rapportskriving er utført av Ingunn Hellerdal, Landskapsarkitekt mnla.

Det har underveis vært godt samarbeid med kulturvernseksjonen i fylkeskommunen, samt flere avklaringsmøter med Vegvesenet. Innholdet i rapporten står helt for landskapsarkitektens vurderinger.

Alle lokalhistorisk interesserte kjentfolk og grunneiere takkes for velvillig bistand underveis!

Arendal, 20.desember 2013

Ingunn Hellerdal

3

2. SAMMENDRAG Denne utredningen omhandler såkalte nyere tids kulturminner og kulturmiljøer, dvs etter år 1537.

Registreringene er i hovedsak basert på eksisterende kunnskap, og sjekket i felt. Kriterier for verdisetting, og vurdering av omfang og konsekvens følger Vegvesenets Håndbok 140.

For nyere kulturminner har traseen i stor grad har blitt lagt utenom de eldste og viktigste kulturminnene. Likevel vil planleggingen av et så stort inngrep nesten alltid medføre negativ konsekvens for de kulturminnene som befinner seg i nærområdene, eller blir direkte berørt. Imidlertid er det også slik at dagens E18 påvirker mange kulturminner/kulturmiljøer svært negativt. Det gjelder for eksempel strekningen forbi Myklebustad/Glidje i Tvedestrand kommune, og Våje og Brekka i Arendal kommune.

I framtida vil trafikken her reduseres betydelig, og slik sett vil ny E18 ha positive konsekvenser.

Mange av de undersøkte kulturminnene er gamle veier, og noen er av de viktigste kulturminnene som blir berørt. Det gjelder veier som Næs Verk brukte i forbindelse med inn- og utskiping av varer til Kvastad, den såkalte ”Stålveien”, og til Tvedestrand, det som nå benevnes som Verkensveien, fra Fiane til Grenstøl. Det gjelder også Vestlandske Hovedvei på to steder, ved Fiansvingen (lite inngrep), og ved Longum/Stølen, hvor veien antas å bli sterkt berørt. Også andre hovedveier vil bli berørt. Det gjelder den såkalte postveien som gikk fra Barbu (seinere Songe) til Saltrød, og seinere fylkesveier og gamle Rv 40. Presteveien fra Holt kirke, via Goderstad, til Skuggevik i Tvedestrandsfjorden, vil også bli avskåret på tvers av traseen. Selv om funksjonaliteten vil bli opprettholdt ved at stien legges om og det skal bygges en undergang, vil tiltaket være negativt for oppfattelsen av stien som et kulturminne.

Et annet viktig kulturmiljø er Sagene i Arendal kommune. Her vil veien gå utenom selve elva og tettstedet, men berøre og krysse gamle ferdselsveier til Sagene fra omkringliggende områder. Ved Sagene ligger en gammel gård som vil bli helt utradert, Hørdalen. Imidlertid er det få gjenværende kulturminner her. Det samme er også tilfelle med gården Lille Mørland, som også har middelalderlig historie. Med unntak av lystgården ”Frednes”, vil få bygninger og gårdsanlegg med høy verdi bli svært negativt berørt.

Traseen går i hovedsak gjennom skogsområder og utmark, og det er registrert mange spor etter menneskelig aktivitet, mange steingjerder, flere kullbunner, og også flere nedlagte husmannsplasser.

I Arendal bymark er det i hovedsak kulturminner i form av nedlagte gruver, ferdselsveier og bystein som blir negativt berørt.

4

3. INNLEDNING Framføring av ny firefelts E18, inkludert kryss og nye tilførselsveier medfører svært store inngrep som påvirker omgivelsene i stor grad enten det gjelder naturområder, landbruksområder eller bebygde områder. Nesten overalt finnes det spor etter menneskelig aktivitet gjennom århundrene – gamle veier, bebyggelse, gruvevirksomhet, steingjerder – for å nevne noe.

I denne rapporten er hensikten å registrere hvilke spor – eller kulturminner – vi kan finne, sette dem inn i sin sammenheng, og tolke hvilken betydning de har hatt gjennom tidene – og fortsatt har. Ut fra et sett av kriterier er så kulturminnene eller kulturmiljøene gitt en verdi på en skala ”liten – middels – stor”. Så skal tiltakets påvirkning på kulturminnet vurderes. Dette måles ut fra hvilket omfang tiltaket har overfor det aktuelle kulturminnet eller området, og tilslutt vurderes den samlede konsekvensen av tiltaket, sett i lys av hvilken verdi kulturminnet/kulturområdet har.

3.1 Hensikten med analysen Hensikten med denne konsekvensutredningen er å vurdere hvordan prosjektet med framføring av ny E18 fra Arendal til Tvedestrand vil påvirke nyere tids kulturminner direkte og til dels indirekte.

3.2 Definisjon av kulturminner/kulturmiljø Hva er et kulturminne/kulturmiljø? Enkelt definert, slik det står i kulturminneloven: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

I denne rapporten er det kun sett etter kulturminner fra nyere tid, definert som perioden etter reformasjonen i Norge i 1537.

Kulturminner eller kulturmiljøer avgrenses i dag sjelden til én fysisk gjenstand. En gårdsbygning er del av et landskap og et jordbruksmiljø, og ofte står mange bygninger i innbyrdes forhold til hverandre, funksjonelt og i en sosial og fysisk struktur. Det er ofte mer meningsfylt å omtale gården som et kulturmiljø.

Også en vei som kommer fra et sted og fører til et annet sted, må forstås ut fra sin sammenheng/ kontekst. Veiens fysiske forhold er et resultat av veien funksjon og hensikt, tidspunktet den ble anlagt, eller oppsto, ut fra et bestemt behov, som eksisterte en kort eller lang periode.

3.3 Avgrensning mot andre fagtema Landskap og estetikk Kulturminnenes estetiske verdi som objekter eller i et landskap tillegges mindre verdi i denne sammenhengen. Det er helt klart en del av vår helhetsoppfatning, men i denne rapporten er det lagt vekt på å sette kulturminnene inn i en kulturhistorisk kontekst. Landskapsrommet kan være relevant å vurdere når en omtaler kulturmiljøer.

5

Landbruk De gamle gårdsstrukturene er helt sentrale når en omtaler kulturmiljøer utenfor byer og tettsteder. I denne rapporten utgjør utmark og arealer i nærheten av gårder og grender en overveiende del. Den dyrkbare jorda har vært forutsetningen for all seinere gårdsbebyggelse. Kulturlandskap knyttet til jordbruket er derfor et tema som i mange tilfeller vil grense opp mot landbruk.

Friluftsliv Kulturminnenes nåværende bruk og funksjon omtales i rapporten. Det kan for eksempel gjelde gamle veistrekninger som ofte har stor verdi for friluftslivet. Det oppfattes selvfølgelig som positivt at man kan bruke kulturminnene som før, eller evt. på nye måter, men dette er ikke tillagt noen egenbetydning når kulturminnenes verdi skal vurderes.

3.4 Metode Utredningsmetoden er basert på Håndbok 140 for ikke-prissatte konsekvenser, Konsekvensanalyser Statens Vegvesen 2006.

3.5 Planområde og undersøkelsesområde Planområdet er en definert avgrensning på kartet, inntegnet fra oppdragsgivers side. Planområdet omfatter vanligvis det området som blir direkte berørt av tiltaket, inkludert anleggsperioden.

Det har i noen tilfeller vært nødvendig å gjøre undersøkelser utenfor planområdet for å få en fornuftig sammenheng i kulturminnets kontekst.

3.6 Registreringer og kilder Registreringsarbeidet har dels vært med utgangspunkt i skriftlige kilder, ved befaringer, eller etter innspill fra informanter. Oftest dreier det seg om å sette sammen kunnskap som kommer fra forskjellige kilder til et mer helhetlig bilde. Å utøve sunn kildekritikk er selvfølgelig nødvendig, samtidig som man må være åpen og gjengi observasjoner på en troverdig måte.

Et prosjekt som dette må ut fra rammebetingelsene bygge på lett tilgjengelig kunnskap, og det sier seg da selv at oftest er det sekundære kilder som benyttes, dvs bygdebøker, artikler, og tidligere skrevet materiale. Databaser, slik som Riksantikvarens registreringer over alle bygninger oppført før 1900 (SEFRAK-registreringen), er å regne som en grunnpilar. Alle SEFRAK-bygg er oppført med henvisning på kartene, og sjekket ut med en vurdering av autentisitet og nåværende tilstand. Norges Bebyggelse, som ble utgitt midt på 1950-tallet, har også vist seg å være nyttig.

I tillegg har det selvfølgelig vært nødvendig å lese relevante kapitler og omtaler i bygdebøker for å få bakgrunnskunnskap, og i noen tilfeller eksakte opplysninger. Her skal nevnes: Holtsboka fra 1940, Bygdeboka for Austre Moland fra 1959 og Trekk fra Stokkens historie fra 1981.

Større og mindre artikler om spesielle emner har også vært nyttige. Det kunne sikkert ha vært brukt mer tid på kunnskapsleting på denne fronten, for eksempel har flere Historielag kommet ut med årbøker over lengre tid, men slikt stoff er i liten grad digitalisert og ikke søkbart på nettet.

Det har vært nødvendig å gå dypere inn på transportveier for Næs Verk, da den lange virksomheten her oppfattes å være av nasjonal interesse. Dr philos Ingeborg Fløystad har skrevet flere artikler og hefter om Verket, og særlig skal det trekkes fram en viktig artikkel som sto i Årbok 1990 fra 6

Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, om inn- og utskipingshavner for Baasland/Næs jernverk fram til 1750.

Opprinnelige kart har her vist seg å være en god kilde i flere sammenhenger. Det må særlig trekkes fram et svært gammelt utskiftingskart, som gjaldt to bruk på Kvastad, og som grunneierne velvilligst har latt meg avfotografere (kartet er også omtalt i en artikkel i Årbok 1994 fra Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand) . Videre har det eldste kjente topografiske kartet for Nedenes amt (her kalt amtskartet) fra ca 1850 vært verdifullt, særlig for å sjekke hva man på den tida regnet som hovedveier.

Sist, men ikke minst skal nevnes en rekke velvillige personer som har delt sine kunnskaper og vært med ut i terrenget for å påvise gamle veier og andre kulturminner. Det har vært grunneiere, som selvfølgelig er svært kjente på egen eiendom, men også flere lokalhistorisk interesserte personer.

Stedsnavn er i hovedsak skrevet som på kartet, med unntak av noen få steder der lokal uttale og tradisjon har avveket. Ett sted er også stedsnavnet på kartet feilplassert (Bråten ved Kvastad).

Det vises for øvrig til fullstedig liste over kilder bakerst i rapporten.

3.7 Verdivurdering Verdiskalaen som kulturminnene/kulturmiljøene måles mot, er tredelt: liten, middels og stor verdi.

Verdisettingen angis med pil på en glidende skala. Metodikken og kriteriene for verdisetting følger Vegvesenets Håndbok 140.

Verdisettingen er i noen grad drøftet med kulturvernseksjonen i fylkeskommunen, for å sjekke ut at vurderingene i rapporten av de viktigste kulturminnene er i samsvar med forvaltningens oppfatning. I noen grad er tidligere konsekvensutredninger brukt. Det gjelder en tidligere temautredning om kulturminner/kulturmiljøer for E18 Rømyr – Haslestad fra 1997, og konsekvensutredningen for kulturmiljøer for E18 Tvedestrand – Arendal på kommuneplan-nivå fra 2012.

7

4.1 Arendal kommune, delområde 1: Harebakken - Stølen Innledning I dag er Harebakken først og fremst et kommunikasjonsknutepunkt med et stort handelssenter. Videre preger dagens E18 i stor grad strekningen mellom kryssområdene Harebakken og Stølen. Nåværende E18 på strekningen Stølen – Sørsvann sto ferdig i 1977.

I Stølen (Longumstølen) er det kryss mot Rv 420 Molandsveien, mot sør forbi Jovann til Torsbudalen, og mot vest til næringsområdet Longum park.

Mellom Harebakken og Stølen er det mye variert boligbebyggelse som har utviklet seg gjennom flere århundrer. Fram til 1994 ved kommunesammenslåingen med Arendal, lå gårdene Stølen (gnr 23), Ytre Longum (gnr 24) og Gunhildsbo (gnr 38) i Moland kommune, tidligere Austre Moland kommune.

Det har gjennom tidene blitt foretatt utparselleringer og tomtesalg i stort omfang fra disse gårdene.

Det vil føre for langt å gå dypere inn i denne utviklingen. Ny E18 vil i framtida gå i tunnel under Torsbuåsen, og vil ikke/eller i liten grad føre til noen vesentlig konsekvens for den eldre bebyggelsen i dette området, bortsett fra støy i anleggsperioden.

Registreringer og verdivurdering Bygninger/anlegg Basert på SEFRAK-registreringene fra 1995 vil følgende eldre bygningsmiljøer bli berørt i delområde 1: ”Frednes”,(9061101006 – 011), gnr/bnr 24/16, 29 og 15, fra 1858, som ligger like utenfor planområdet mot vest, ned mot Longumvannet. ”Mønkilåsen” (9061101015), gnr/bnr 24/13, ligger innenfor planområdet langs nåværende E18 ved Kvennhuskilen i Longumvann. Det oppgis å være fra siste halvdel av 1800-tallet, men er seinere påbygd og relativt sterkt endret. ”Sommerro”, bolighus med ei lita bu/lekehus, (9061101002 og -03), gnr/bnr 23/3, ligger i plangrensa mot sørøst. Huset oppgis å være bygd som sommerhus ca 1900, seinere påbygd/ombygd. Det er fine hageanlegg med oppbygde forstøtningsmurer omkring dette bolighuset. ”Gunhildsbu”, bolighus i Katthølen, vestre del av Longumvannet (9061102038), gnr/bnr 38/12, ligger like utenfor planområdet ved Harebakken. Huset som ble registrert i 1995 ble oppgitt å være bygd i 1907. Nå er huset revet og nytt bolighus oppført på tomta. ”Holmen”, bolighus på Holmen i vestre enden av Longumvannet (9061102039), gnr/bnr 38/19. Ligger like utenfor planområdet ved Harebakken. Huset oppgis å være bygd i 1897, seinere restaurert og ombygd, men har fortsatt beholdt et karakteristisk preg, og synes godt vedlikeholdt.

Veier Gjennom planområdet passer Vestlandske Hovedvei, som var første sammenhengende ferdselsvei fra Kristiania til Kristiansand, og sto ferdig i 1805. Fra vest følger den nåværende Rv 420 gjennom Torsbudalen fram til enden av sletta, der den går rett fram og gjør en bratt bakke ned mot Sprøkilen, under nåværende E18. Så følger den langs vannet til ”Frednes”, hvor den stiger i en bakke opp mot 8

nåværende bebyggelse i Longum park, men dog bevart stykkevis mellom bebyggelsen og E18. Traseen er brutt ved Stølenkrysset, men kan følges igjen rett øst for krysset, hvor den fortsetter i en bakke mellom bebyggelsen, og ligger godt bevart fram til mot gårdene på Ytre Longum.

Viktigste verneverdier i nordre del av delområde 1: Vestlandske Hovedvei (markert med grønn strek), ”Frednes” og 2 andre SEFRAKregistrerte bygninger. På kartgrunnlaget er ikke planområdet og ny E18 inntegnet.

Viktigste verneverdier ved kryss Harebakken: 2 SEFRAK-registrerte bygninger. Nytt kryss er inntegnet.

9

Innenfor delområde 1 vurderes Vestlandske Hovedvei og bygningsmiljøet med hageanlegget på ”Frednes” å være av stor verdi.

Verdisettingen for Vestlandske Hovedvei er begrunnet med at det var den første sammenhengende kjørevei fra Kristiania til Kristiansand, og av høy alder (mer enn 200 år). Den synes å ha beholdt mye av sin autentisitet på deler av strekningen. Veien er godt bevart i sine opprinnelige omgivelser på noen strekninger, og kan følges sammenhengende på lengre stykker. Mellom Stølen-krysset og ”Frednes” ligger Vestlandske Hovedvei i kanten av planområdet, delvis innenfor, delvis utenfor planområdet. Ca 300 m av denne strekningen (øst og vest for ”Frednes”) er veien godt bevart og ligger i et landskap, der bygningsmiljøet og hageanlegget omkring ”Frednes” danner en flott ramme omkring veien. Veien har på denne strekningen stor opplevelsesvei.

I reguleringsplanen for Longum park, vedtatt i 1987, er Vestlandske Hovedvei regulert til spesialområde bevaring.

Foto fra Vestlandske Hovedvei litt nord for dagens E18, på strekningen mot Ytre Longum. Dersom den midlertidige påkoplingslinja med E18 blir gjennomført, vil den gamle veien bli ødelagt her. (Se mer under omfang og konsekvens).

10

”Frednes” er et autentisk og godt bevart bygningsmiljø, som består av 6 registrerte bygninger (hovedhuset, tidligere tjenerbolig, stall/rullebod, 2 lysthus og badehus). Det ble bygget i 1858 som landsted for skipsreder Julius Smith. Det er et av de tidligste og best bevarte eksemplene på sveitserstilen i fylket. Anlegget har også en vakker hage/park ned mot Longumvannet. To av bygningene har fått endrete funksjoner (nå bolig).

”Frednes” er et godt bevart bygningsmiljø omgitt av et stort og vakkert hageanlegg ved Longumvannet. Foto fra Vestlandske Hovedvei som passerer like ved. ”Holmen” og ”Sommerro” vurderes å være av middels verdi. Annen eldre bebyggelse vurderes å være av mindre verdi enten på grunn av alder, vanlig forekommende type og/eller betydelige endringer.

Oppsummert verneverdi for delområde 1: Liten Middels Stor I________I________I________I

11

Omfang og konsekvens

Det går fram av plankartet, datert 06.11.13, at ny E 18 (sort strek) og ny lokalvei (grønn strek) på strekningen mellom Stølen og Sprøkilen vil bli lagt nord for dagens E18 (rød strek). Den midlertidige sammenkoplingsveien mellom dagens E18 og framtidig E18 ved Stølen-området er markert med blå strek. Konsekvensene av veibyggingen vil være betydelig negativ for Vestlandske Hovedvei og noe negativ for ”Frednes”.

Vestlandske Hovedvei Øst for Stølen-krysset (og dagens E18) antas Vestlandske Hovedvei å bli sterkt berørt på en strekning av ca 400 m, da den midlertidige sammenkoplingstraseen vil bli liggende så å si i den gamle veien.

Dersom det ikke blir nødvendig å bygge den midlertidige sammenkoplingstraseen, er det mer snakk om nærføring, ca 50 m i fra. Første del (ca 50 m) av denne strekningen er den gamle veien mindre intakt, da den går gjennom tunet til to bolighus. Videre er veien intakt og svært idyllisk (se foto over).

Dersom det ikke skal bygges midlertidig sammenkoplingstrasé, tilrås det å iverksette beskyttende tiltak, slik at veien kan bevares på denne strekningen fram til Ytre Longum.

På strekningen mellom Stølen og ”Frednes” vil veien bli helt ødelagt av ny lokalvei/ny E18.

Ved Sprøkilen, sørøst for dagens E18, antas Vestlandske Hovedvei å bli borte på en strekning av 200 – 300 m, da det er her det skal komme tunnel-innslaget under Torsbuåsen. Vestlandske Hovedvei er mindre intakt på denne strekningen, da den er kjøreatkomst til flere bolighus, og antas å være utvidet/endret noe i forbindelse med undergangen under nåværende E18. Ved ”Frednes” kan veien bevares en strekning på ca 300 m, men vil miste sin funksjonelle og historiske sammenheng mot øst og vest.

Oppsummert negativ konsekvens for Vestlandske Hovedvei på delstrekning 1: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

12

”Frednes” Kultumiljøet ”Frednes” vil bli noe negativt påvirket, da ny lokalvei og ny E18 vil bli flyttet nærmere anlegget enn dagens E18-trasé. Videre vestover vil ny E18 bli ført i tunnel, noe som innebærer mindre negativ influens i form av støy og fjernt synsinntrykk.

Negativ konsekvens for ”Frednes”: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

”Holmen” og ”Sommerro” For bygningsmiljøet ”Holmen” vil omleggingen av krysset ved Harebakken innebære at veien/avkjøringsfelt i krysset flyttes nærmere boligen. Vegfyllingen ut i Longumvannet vil kunne bli betydelig. Dette kan i noen grad avbøtes i detaljutformingen og materialbruk, for eksempel ved å bygge natursteinsmur ned mot vannet og ”Holmen”.

For ”Sommerro” innebærer E18-utbyggingen av veien endrer retning, og blir liggende noe mer østvest. Større nærføring vil imidlertid dempes ved at den føres på nordsida ei mindre hei, slik at den blir liggende i le bak huset. For ”Sommerro” vil denne føringen være av stor betydning, både visuelt og for å dempe støy.

Negativ konsekvens for ”Holmen” og ”Sommerro”: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

Den andre eldre bebyggelsen har mindre verneverdi, og disse bygningene antas heller ikke å bli sterkt berørt av E18-utbyggingen.

13

4.2 Arendal kommune, delområde 2: Longum – Heftingsdalen – Krøgenes Innledning Strekningen preges i dag av de to sentrene Longum og Krøgenes, med store friluftsområder (Østmarka) mellom. Området rundt Heftingsdalen er utbygd gjennom de siste ca tjue år til et stort søppelmottak (Agder Renovasjon) med sorteringsanlegg, kompostering og deponi. Ved Bjornes ligger en stor transformatorstasjon.

Registreringer og verdivurdering På grunn av at delområde er et svært omfattende område, er det gjort en oppdeling i ytterligere 3 mindre områder under beskrivelsen av registrerte kulturminner.

A. Nordre del av delområde 2: Longum. Der dagens E18 går gjennom tettstedet var det tidligere et lite lokalsentrum med bensinstasjon og butikk. Bebyggelsen er i hovedsak utparsellert dels fra Midtre Longum/Midt-Longum (gnr 25) og dels Øvre Longum (gnr 26.), og ligger samlet rundt nåværende E18, tidligere Rv 40. Bebyggelsen har varierende alder og utforming – størstedelen er fra 1900-tallet. Bare ett bolighus er SEFRAK-registrert (9061103002), og det ligger langs Vestlandske Hovedvei, og vil ikke bli berørt av de nye veiplanene. Vestlandske Hovedvei passerer (fra øst) gjennom gården Øvre Longum, i bakkant av dagens tettstedsbebyggelse og videre mot vest gjennom gårdsbrukene på Ytre Longum til (Longum)Stølen. (Videre omtale av Vestlandske Hovedvei i delområde 1.)

14

Planen omfatter ny avkjøringsvei fra dagens E18 ved Longum til nytt kryss nord for Bjortjennåsen. Ved Longum blir et nyere bolighus berørt/fjernet. Ny tilførselsvei vil krysse Vestlandske Hovedvei.

Ved det nye krysset vil minst en av bysteina som markerer Arendal bygrense fra 1902 gå tapt.

B. Midtre del av delområde 2: Bjørnebo – Bjorendal – Heftingsdalen. I dag brukes dette området først og fremst som friluftsområde for nordøstre del av Arendal. Bygrensa fra 1902 går rett gjennom området, der de sørlige områdene tilhører gårdene Bjørnebo/Stea (gnr 510) og Songe (gnr 509), og områdene på nordsida av gamle bygrensa tilhører Midtre Longum (gnr 25), Store Mørland (gnr 22) og Lille Mørland (gnr 21). I dette området er det mange spor etter tidligere tiders bruk. Innenfor planområdet finner en gårdsbrukene Stea og Øvre Stea, og ellers er det rester etter utmarksbruk (steingjerder) for gårdene. Her er også flere skjerp/gruver og gamle veier. Gårdsbruket Bjorendal ligger utenfor planområdet, men her finnes nå bare ruiner etter gården.

De viktigste verneverdiene i midtre del av delområde 2, som blir berørt av E18-utbyggingen: bygrensesteina, gammel ferdselsvei fra Stølen via Bjørnebo til Stea, samt gruveområder sør og nord for gamle bygrensa (rød stiplet linje).

Kartet viser den nye E18 med kryss nordvest for Bjorendal og tilførselsveier nordover mot Longum og sørover mot Krøgenes. Kartgrunnlaget er stikart for Bymarka. Bygrensa fra 1902 er inntegnet med rødt. Eldre veier er markert med brun stiplet linje. På nordsida av bygrensa ligger et gammelt gruveområde på Store Mørlands grunn. Transportveien skal ha vært nordover. Rett sør for bygrensa ligger flere mindre kvarts/feltspatgruver på Bjørnebos grunn. Steinen som ble tatt ut her ble transportert på Gruveveien sørover, mot Bjørnebo og Stølen. Det er ingen indikasjoner på at det var sammenhengende vei mellom disse to gruveområdene.

15

C. Søndre del av delområde 2: Stea – Krøgenes.

Kartet viser de viktigste verneverdier i søndre del av delområde 2, som blir berørt av E18-utbygging-en.

Den nye tilførselsveien mot Krøgenes vil krysse den gamle Postveien fra Songe til Krøgenes. I dette området vil også kjerreveien som tok av fra Postveien og gikk til Krøgenes i stor grad bli ødelagt. Nikkos hule antas ikke å bli direkte berørt, og heller ikke bebyggelsen på Stea. Arendal bygrense fra 1902 er markert på kartet med rød stiplet linje, og vil ikke bli berørt på denne strekningen.

Stea (gnr/bnr 510/1)er en gammel boplass.

Inngangen til Nikkos hule.

16

Verdivurdering samlet for delområde 2: Innenfor delområde 2 vurderes Vestlandske Hovedvei, Postveien og bygrensesteina av middels/stor verdi, og de andre kulturminnene til å være middels/liten verdi. Planområdet omfatter ingen av de gamle gårdsanleggene i området, men berører utmarka deres, og til dels nedlagte gruver/skjerp.

Vestlandske Hovedvei er omtalt under delområde 1, hvor den ble vurdert til å være av stor verdi. Årsaken til at Vestlandske Hovedvei har fått redusert verdisetting på denne delstrekningen er at området ved Longum er sterkt preget av nyere boliger og annen utbygging, og veien kan derfor ikke følges sammenhengende. Der den kan oppspores er den knapt er synlig. Det gjøres oppmerksom på at planområdet ikke omfatter Ytre Longum, hvor Vestlandske Hovedvei ligger intakt som trasé mellom den gamle bebyggelsen.

Postveien ”Postveien” kalles den gamle veien som var hovedforbindelsen mellom Barbu via Songe, mot Fossbekk og videre mot Klinkelia, Saltrød. Veien er inntegnet som en tydelig veitrasé på det eldste Amtskartet fra 1850.

Den veien vi i dag kaller Kystveien ble utbedret fra Barbu til Songe mellom 1880 – 1890. Veien videre fram til Saltrød sto ferdig ca 1920.

Veien er fortsatt tydelig å se i dag, og ligger godt i terrenget.

Den er merket og brukes som turvei. Den er om lag 3 meter brei, grusvei, men oppstikkende stein innimellom. Den synes å ha i behold et autentisk preg, og lite eller ikke spesielt tilrettelagt som turvei, men den brukes i den stand den er.

Arendal kommune har laget flere opplysningsskilt langs ruta.

Skilt med ”Dyvikleet” står i krysset der veien ned mot Dyvika tok av fra Postveien.

Den var også en viktig forbindelse til sjøen. Videre innover på Postveien står det opplysningstavle om ”Den stor Songegrana”, som sto helt inntil veien. Den var legendarisk stor, høyde 44 meter, anslått å inneholde 7m3. Den falt i en høststorm midt på 1950-tallet.

17

Utsnitt fra Amtskartet fra ca 1850. Her er hovedveien fra Songe til Saltrød markert, men ikke avstikkeren ned til Dyvika.

Bysteina Bysteina (bygrensesteina) er tilhogde og nummerterte stein av granitt som markerer grenseutvidelsen for Arendal kommune i 1902.

Arendal by hadde fram til da vært helt omgitt av Barbu kommune, men ved byutvidelsen i 1902 ble de to kommunene slått sammen. Bysteina markerer grensa mot daværende Austre (Østre) Moland kommune.

Det finnes fortsatt bevart 70 bystein fra Dyvika til Jovann. En del av bysteina ble fjerna på strekningen fra Mjåvatn til Dyvika da det ble gravd nye avløpsledninger fra Heftingsdalen.

Bystein 117 på toppen av Strutsåsen. Bysteina markerer grenseutvidelsen av Arendal kommune i 1902. De er alle nummerert, og nummersida vender mot Arendal. Steingjerdet markerer eiendomsgrense mellom matrikkelgårdene Bjørnebo (gnr 510) og Midtre Longum (gnr 25).

18

Samlet verdivurdering for Vestlandske Hovedvei, Postveien og bygrensesteina: Liten Middels Stor I________I________I________I

Andre veier i delområde 2 Andre gamle veier i området er veien fra Dyvika opp til Postveien, der som blir kalt Dyvikleet. Et le er en åpning i gjerdet, oftest med ei grind som kan åpnes. Det kunne være et le i et gjerde som utgjorde grensa mellom to gårder eller bruk. Denne strekningen er ikke markert på Amtskartet fra 1850. Det var en kjerrevei – kunne kalles tilførselsvei - fra områdene Dyvika og Krøgenes opp til hovedveien. Veien er godt synlig i dag, og brukes som turvei, i alle fall deler av strekningen.

Den andre veien i området som bør nevnes går fra Fossbekk til Stea og Øvre Stea, og derfra videre til Bjortjenn, herfra videre til Bjørnebo-gårdene og ut til Stølen. Den hadde standard som kjerrevei. Fra denne var det stikkveier til Bjørneboplassen og til Bjorendal. Det var også andre forgreininger til boplasser som Heia og Langemyr, men det ligger langt utenfor planområdet. Veien(e) kan stort sett følges fortsatt, og brukes som turveier. Deler av de gamle veitraseene er opparbeidet som lysløype og Østkantløypa.

Samlet verdivurdering for andre veier innenfor delområde 2: Liten Middels Stor I________I________I________I

Kulturminner knyttet til boplasser og utmark til gårdsanlegg Planområdet omfatter utmarka til eiendommen Store Mørland (gnr 22) (Se mer om Mørland under delområde 3). Et tidligere småbruk som er gått ut fra Mørland, er Bjorendal. Det lå like nordøst for Bjorendalstjenn. Moland kommune overtok denne eiendommen på 1960-tallet, og alle bygningene brant ned i 1973. Grunnmurene står igjen. Etter siste justeringen av plangrensa, ligger nå Bjorendal utenfor det aktuelle området. Øvre Longum (gnr 26) og Midtre Longum (gnr 25) har eiendommer innenfor planområdet, men det er ikke registrert kulturminner knyttet til gårdsanlegg i delområde 2 som tilhører de ovenfor nevnte gårdene.

Steingjerder finnes mange steder i utmarka. De skilte mellom matrikkelgårdene, eksempelvis i grensa mot Longum og Mørland, men også mellom brukene. Steingjerder er ikke registrert nå, men kan ofte gjenfinnes på eldre kart, for eksempel økonomisk kart (ØK) fra 1960-tallet.

Utmark til flere eiendommer som er gått ut fra Krøgenes (gnr 511) og Dyvika blir berørt, men det er ikke registrert noen kulturminner av betydning. Ned mot Dyviktjenna har det ligget en skytebane.

Bjørnebo (gnr 510) er kjent som matrikkelgård tilbake til slutten av 1500-tallet. Den er delt i Store og Lille Bjørnebo, og (Bjørnebo) Plassen er skilt ut som egne bruk. Likeledes Øvre Stea og Stea som omtales nedenfor. Planområdet omfatter ikke noen av boplassene eller gårdsbrukene, men deler av utmarka.

19

Forfatteren Jens Bjørnebo har sitt slektsnavn fra Store Bjørnebo. Arendal kommune kjøpte gården i 1963, og gårdshuset har i mange år blitt disponert av speiderne som samlingssted, og hvor det er åpent om søndagene for turgåere.

Songe (gnr 509) er også en svært gammel matrikkelgård, kjent tilbake til middelalderen. Fossbekk er gått ut fra Songe.

Stea (gnr/bnr 510/1) og Øvre Stea (510/2 og 9) er begge gått ut fra Bjørnebo. Begge boplassene ligger langs den gamle veien som går fra Bjørnebo via Bjorentjenn og Stea til Fossbekk. Øvre Stea ble SEFRAKregistrert i 1994 (9065410017 – 18), bolighuset og ruin etter uthus. Boplassen har stått ubebodd i lang tid, og det har ikke lyktes å innhente opplysninger om alder på huset, eller andre opplysninger om plassen. Nå er også bolighuset nokså forfallent.

Til venstre: bolighuset på Øvre Stea (gnr/bnr 510/2 og 9). Foto 2013.

Stea ligger vakkert til ved sørvestre del av Mjåvann. Foto 2013.

Stea, kalles også Nedre Stea. (Se også foto innledningsvis) Ved SEFRAK-registreringen i 1994 ble det her registrert 5 objekter (våningshus, uthus/ fjøs, brønn, en ruin og smie) (9065410032 – 35 + 37). Ved befaring i 2013 er det ikke lenger stående uthusbygning, men grunnmurer etter uthus. Våningshuset har gjennomgått mindre forandringer, men er i god stand. Det oppgis å være fra 1700-tallet. Stedet brukes nå til fritidsbolig.

Samlet verdivurdering for boplassene Øvre Stea og (Nedre) Stea: Liten Middels Stor I________I________I________I

20

Gruver

Gruveveien fra Bjørnebo opp til den større kvarts/feltspat-gruva på Bjørnebos eiendom (bildet til høyre). Foto 2013.

Den største gruva er anslagsvis 15m x 50-60m, og fylt med vann. På tippen ved siden av (ca 30 m x 50 m), finnes det mengder av større og mindre stykker av kvarts, samt noe feltspat. Steinuttaket fra denne gruva ble kjørt ned til veien til Bjørnebo, og derfra til Stølen.

I tillegg til den omtalte gruva finnes det flere steder mindre gruver eller skjerp. Det er vanskelig å finne kilder som kan si noe konkret om gruvedrift. Bygdeboka for Austre Moland (1959) skriver litt om gruvedrifta i distriktet. Ingen av de større gruvene som omtales i boka ligger innenfor planområdet eller i nærheten. Det var hovedsakelig kvarts og feltspat det ble lett etter og drevet ut. Disse mineralene kommer ikke inn under (tidligere) bergverksloven om mutingsrett, og evt. drift er opp til grunneieren. På slutten av 1800-tallet og fram til omkring 2. verdenskrig var det veldig mange som skjerpet og åpnet mindre gruver.

Det er bekreftet av grunneier at det finnes flere mindre skjerp og mindre gruver på eiendommene gnr/bnr 25/1 og 26/2. Det var bare snakk om uttak av kvarts og feltspat, men ikke i store mengder.

I en registrering av jerngruver i Arendalsområdet, foretatt midt på 1990-tallet, er det antydet at det kan finnes mindre jerngruver i området ved Bjørneboåsen, opp mot området mellom Trafostasjonen og Heftingsdalen. Det dreier seg om mindre skjerp og småsynker, som ikke er kartfestet/registrert. Jan H. Simonsen, som utførte registreringen for om lag 20 år siden, ble kontaktet, men hadde ingen flere opplysninger, og visste ikke om at det var gjort flere undersøkelser i dette området.

Nikkos hule Det er sagt at det rundt 1930 var ei feltspatgruve der Nikko (Nico, Nicolay) seinere hadde hulen sin.

Han bygde etter krigen ei lita trehytte inne i denne gruva, og bodde der i mange år. Han var en original, men det ble sagt at han var pent kledd og oppførte seg ordentlig når han viste seg for folk. I dag er det ingenting igjen av de bygningsmessige delene (se foto innledningsvis), men mange vet om denne hulen i dag, og synes det er underlig at den kan ha vært en plass der det har bodd folk. Den har derfor en viss symbolverdi.

21

Samlet verdivurdering av gruver: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvens Det framgår av kartet at det vil bli svært store endringer som følge av helt ny trasé for E18, nytt kryss og nye tilførselsveier. Skjæringer og fyllinger er inntegnet på kartet.

Ved vurdering av omfang og konsekvens følges samme rekkefølge som ovenfor i teksten.

Vestlandske Hovedvei vil bli berørt ved Longum. Her vil ny tilførselsvei punktere traseen til Vestlandske Hovedvei, men den autentiske veien kan neppe gjenfinnes i dette området.

Her har det gjennom årenes løp blitt bygd boliger, hager, stikkveier og annet som har forstyrret selve kulturminnet, og forståelsen og opplevelsen av at det her finnes en gammel, viktig vei, er borte.

Konsekvens for Vestlandske Hovedvei: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

22

For den gamle ”Postveien” mellom Songe og Saltrød innebærer planen at ny tilførselsvei til Dyvika/ Krøgenes vil krysse veien (se ovenfor stående kart). Den gamle traseen, som er intakt på denne strekningen, vil dermed bli brutt. Følgen er at et autentisk kulturminne vil forsvinne på en viss strekning. Den strekningen som forsvinner må begrenses til et minimum. Det vil være hensiktsmessig dersom det kan etableres en ny/omlagt forbindelse, slik at gjenværende vei fortsatt kan leses i terrenget, og kan brukes til turvei. Detaljer om dette må avklares med forvaltningsmyndighetene.

Konsekvens for ”Postveien”: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Bysteina rammes bare i nordre del av grensa. Her vil stein nr 118 helt sikkert forsvinne (se det første kartet i teksten ovenfor), og muligens et par av de som står nærmest. Hver stein er unik, da alle har sitt eget nr, men samtidig er alle steina utformet med samme størrelse og er ellers helt like.

Konsekvens for bygrensesteina vurderes slik: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Avbøtende tiltak vil være å ta vare på den eller de steina som må flyttes fra sitt opprinnelige sted. Færrest mulig av bygrensesteina bør flyttes.

Bygrensestein nr 118 vil forsvinne.

Konsekvenser for andre veier innenfor delområde 2: Den gamle veien fra Krøgenes/Dyvika opp til ”Postveien” vil bli ganske mye rammet av ny tilførselsvei, det gjelder særlig den sørlige delen (se ovenfor stående kart nr 2). Her vil ca 300 m av den gamle veien forsvinne, da den mer eller mindre følger samme trasé. Det er noe usikkert om omfanget av berøringspunkter videre nordover. Inngrepene i anleggsperioden, og detaljer ved kryssingspunktene vil kunne være av stor betydning for videre konsekvens. Detaljer om dette må avklares med forvaltningsmyndig-hetene.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

23

Ny tilførselsvei til Dyvika/Krøgenes vil krysse den gamle veien mellom Fossbekk, Stea og Bjørnebo to steder: ca 200 m sør for Stea, og 50 – 100 m nord for Øvre Stea. Avbøtende tiltak vil være å minimalisere inngrepene mest mulig.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Eldre bebyggelse. Konsekvensene vil være størst for Stea, som anses å ha størst bevaringsverdi, og bolighuset og omgivelsene er godt vedlikeholdt. Begge boplassene vil komme til å få relativt nær kontakt med ny tilførselsvei ned til Dyvika/Krøgenes. På begge steder er minsteavstanden ca 50 m, men ved Stea vil den nye veien bli liggende mye lavere enn bebyggelsen, slik at veien i liten grad vil bli synlig direkte fra boligen, og støy fra veien vil bli dempet betydelig.

Konsekvens for Stea og Øvre Stea: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Gruver. Det er ikke foretatt en nøyaktig registrering av alle gruvene/skjerpene innenfor planområdet.

Områder med de største gruvene ved Bjørneboåsen er markert på ovenfor stående kart 2. Her vil sannsynligvis den nordre delen av gruvene på nordsida av Bjørneboåsen og veien bli rammet.

Gruveområdet i denne delen er ikke lett å avgrense eksakt i terrenget.

Andre gruveområder vil – så vidt en har kunnet observere – ikke bli rammet, heller ikke ”Nikkos hule”, som ligger på vestsida av traseen til Krøgenes, i le av en liten ås.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

24

4.3 Arendal kommune, delområde 3: Heftingsdalen – Mørland – Øvre Hesthag Innledning Strekningen preges i dag av skogsområder og gårdsbruk. Fv 124, Dalenveien, fra Dalen til Saltrød går gjennom området.

Eiendommene (Store) Mørland (gnr 22), Lille Mørland (gnr 21) og Øvre Hesthag (gnr 47) ligger nær ved eller i selve E18- traseen. Disse gårdene har alle gammel bosetting, og det er gammel bebyggelse på Mørland og ett svært gammelt bolighus på Øvre Hesthag (gnr/bnr 47/9 og 13). Landskapet er småkupert og variert med skog, dalsøkk og mindre heier. Dette gjør at ny E18 vil bli lite synlig fra gårdene Mørland og Øvre Hesthag. Bare Lille Mørland blir sterkt berørt av E18-utbyggingen i forhold til bebyggelse og kulturlandskap. På nedenfor stående kart vises verneverdier for bebyggelse med SEFRAK-registreringer i nærområdene.

Fv 124 fra Dalen til Saltrød er en gammel ferdselsvei. Den omtales på det første topografiske kartet fra ca 1850, og benevnes da som ”Presteveien”.

Ny E18 vil krysse på tvers av kulturlandskapet, og gå rett over gården Lille Mørland, hvor både bygninger og dyrka jord vil bli fjernet. Fv 124 er planlagt at skal legges om noe i dette området, ca 500 m, og krysse over ny E18. Også Otterlandsveien, Fv 140, vil bli noe omlagt mellom Hesthag og Totjenn.

Registreringer og verdivurdering

Verneverdier innenfor delstrekning 3. Sterkest berørt av den nye E18-utbyggingen er gården Lille Mørland (gnr 21) og veien fra Dalen – Saltrød, Fv 124 Dalenveien.

25

Lille Mørland, gnr 21, er en gammel gård, men har ikke gammel bebyggelse nå, bortsett fra enkelte innebygde bygningselementer i våningshuset fra 1939.

Lille Mørland, gnr 21.

Lille Mørland er dokumentert som slekts- og gårdsnavn tilbake til 1600-tallet. Omkring 1600 er Lille Mørland krongods, men blir fra 1646 overtatt som bondegods. Seinere delt i to bruk. Et østlig bruk (21/1-2) og et vestlig bruk (21/3-4). Nå er begge eiendommene igjen samlet til samme eier.

Kulturlandskapet har gjennom tidene blitt mye endret, og det er lite igjen av den gamle bebyggelsen.

I ”Norges bebyggelse” (1956) omtales gammel bebyggelse på gnr/bnr 21/3-4. Hovedhuset oppgis da å være oppført i 1840 av tømmer, 1 ½ etasje, 50 m2. Fjøs, stall og låve er oppført i 1912 av tømmer og reisverk. Dyrka jord 38 daa, 400 daa produktiv skog. Besetningen oppgis å være 4 kuer og 1 hest.

Dette er det vestligste bruket. Eier opplyser at midt på 1980-tallet var bygningene svært dårlige, og det ble holdt brannøvelse. Restene etter murer til våningshuset kan så vidt sees i dag (avmerket på kartet nedenfor). Det er et gammelt pæretre + noen gamle rotekte prydbusker (snøbær + gammel spiereatype) på tomta. Ellers er så å si alle rester etter denne plassen fjernet.

Norges Bebyggelse oppgir at det på gnr/bnr 21/1-2 er hovedhus fra 1939 av tømmer, 1 ½ etasje, 85 m2. Fjøs, stall og låve oppført 1887 av tømmer og reisverk. Dyrka jord 40 daa, 300 daa produktiv skog.

Besetningen oppgis å være 5 kuer, 1 hest, 40 høns og 1 gris. Bebyggelsen ble ikke SEFRAK-registrert i 1995. Eier opplyser at forrige eier bygde nytt uthus i 1970. Nåværende eiere bygde nytt bolighus i 1991.

Det bekreftes at våningshuset på dette bruket er oppført i 1939. Huset ble lagt noen få meter lenger mot øst enn det gamle våningshuset. Det nye huset fikk kjeller/underbryggerhus med bakerovn. Det gamle huset ble i hovedsak revet, men to stuer som var tømra sammen ble midlertidig rulla bort, og satt på murene til det nye huset. De utgjør nå de to stuene i fasaden. Det ble brukt om igjen flere materialer/bygningselementer fra det gamle.

26

Foto fra Lille Mørland 2013. Bildet over viser at den gamle tømra er gjenbrukt i stua. Trefyllings-døra i kjelleren er også gjenbruk fra det gamle våningshuset som ble revet i 1939.

Ved gjennomgang av huset (nov. 2013) ser en at den gamle tømra fra to av stuene er satt opp igjen i det nyere huset, og en mindre del av tømmerveggen er synlig. Fløydørene mellom stuene er gamle, malt med ådringsteknikk (”eikemaling”), og også andre dører i huset er gamle (én malt som ”mahogny”). I kjelleren står en trefyllingsdør. Også golvborda (som er synlige fra kjelleren) er gjenbruk av kledningsborda.

Det er ingen kjente bilder av det gamle huset, men eier har et maleri som viser et toetasjes okermalt våningshus.

Huset skal ha vært svært gammelt, og det ble sagt at det hadde blyglassvinduer, som dessverre ikke ble tatt vare på.

Maleri fra 1950 av T. Åsheim (antagelig malt etter et bilde) av det gamle våningshuset som ble revet i 1939.

Andre spor i landskapet er et steingjerde som ligger i grensa mellom (Store) Mørland og Lille Mørland på toppen av heia mellom de to gårdene, altså vest for Lille Mørland.

27

”Presteveien” (Fv 124): (Dalen -) Tveite – Mørland – Saltrød. Dette er en gammel ferdselsvei (se Amtskartet fra 1850). Strekningen Tveite – Saltrød ble i en beskrivelse fra 1881 betegnet som en gammel, bakkete og dårlig veg. Første del ble utbedret før 1900, men siste strekningen Lille Mørland – Saltrød ble utbedret seinere, avlevert 1924. Siste utbedring av strekningen Tveite – Saltrød var ferdig i 1974.

Når veien på det eldste topografiske kartet fra ca 1850 benevnes som ”Presteveien”, indikerer det en gammel hovedferdselsvei, som også prestene brukte til å utføre embetsgjerninger i Stokken og Tromøy (anneks)kirker, i de tidligste tider av presten i Holt, seinere med utgangspunkt i Austre Moland. Ut fra kartet tolkes veien til å ha karakter av å være en hovedvei.

På grunn av flere utbedringer og omlegginger, både på 1800-tallet og 1900-tallet, er det vanskelig å si med sikkerhet hva som kan være en autentisk gammel vei. Verneverdien av den nåværende traseen anses derfor som middel/liten. Se også nedenfor.

Utsnitt av Amtskartet fra ca 1850 som tydelig viser Presteveien fra Skjulestad til Saltrød. Kartet er grovt, og traseen på den gamle veien kan ikke tas helt bokstavlig.

I tillegg til ordet ”Præsteveien”, kan en lese stedsnavn som Mørland, Lille Mørland, Haugereid, ”Mørefjer” og ”Salterød”. På Saltrød møtte den ”Postveien”, som kom fra Barbu. (Se omtale på delområde 2) Omtrent midt på bildet Hesthag (”Hesthaug”).

Nåværende eier kunne påvise den gamle traseen til Presteveien gjennom tunet på Lille Mørland og litt østover før den svingte nordvestover mot (Store) Mørland. Denne svingen ble kalt ”Grautsvingen”.

Rett før svingen hadde det ligget et varp/kast, men det var fjernet for lenge siden. Veien fortsatte nordover i grensa mellom de to Mørlandsbrukene, og kom inn på dagens trasé mot Mørlandsmoen.

Vestover gikk Presteveien forbi det andre bruket på Lille Mørland før veien svingte sørøstover mot Nedre Haugereid. Derfra fulgte den dagens trasé videre langs Fv 131, Haugereidveien til Mørfjær.

Foto 2013 som viser en liten støttemur for den gamle Presteveien som gikk forbi Lille Mørland ned mot Haugereid. Bildet er tatt omtrent på grensa mellom gnr/bnr 21/1 og 21/3.

28

Veien ble befart høsten 2013, i den grad det var mulig å gjenfinne den. Over jordene på vestsida av Fv 124, Dalenveien, var veien helt fjerna. Det var så vidt mulig å se en trasé fra det vestre bruket på Lille Mørland, men kun ett sted kunne en finne en liten oppbygd støttemur av stein (foto), som bevis på at det hadde vært en gammel vei i dette området. Traseen var stedvis nokså tilgrodd, og ser ikke ut til å være i bruk nå.

Kartet viser en gammel trasé av ”Presteveien” gjennom (Store) Mørland til Lille Mørland og videre sørøstover til Nedre Haugereid.

Tekst og pil peker mot der det vestligste bruket på Lille Mørland lå, i kanten av jordet.

Delområde 3 omfatter også deler av Fv 140, Otterslandveien. Det har vært vanskelig å finne eksakte opplysninger om denne veien, annet enn at det sannsynligvis er en gammel vei mellom gårdene. Den er nå klassifisert som fylkesvei. S. Ledaal opplyser at det gikk en gammel vintervei fra Ottersland forbi Hesthag og ned myrene til Tonesodden, og via Totjønn og myrene/vannene til Mørfjær.

Oppsummert verneverdi i delområde 3, hovedsakelig basert på verneverdier til Lille Mørland og ”Presteveien”:

Liten Middels Stor I________I________I________I

29

Omfang og konsekvens Fv 124, Dalenveien, del av den gamle ”Presteveien”, vil bli omlagt på en strekning av ca 500 m ved Lille Mørland. Veien skal heves og vil krysse over ny E18. Mye tyder imidlertid på at Fv 124 ikke er så gammel på denne strekningen.

For gården Lille Mørland (gnr 21) vil konsekvensene av ny E18 være store, da alle bygninger vil bli revet, og evt. andre kulturminner i traseen vil bli fjernet. Omlegging av Fv 124 vil også føre til at restene etter det vestligste bruket vil bli fjernet. Imidlertid er det svært få kulturminner å gjenfinne i området i dag.

Som et avbøtende tiltak bør de bygningselementene som er fra det eldste våningshuset flyttes. Tømra kan være svært gammel, trolig fra 1700-tallet eller eldre, og bør tas vare på. Dørene er av varierende alder, men er i god stand og bør tas vare på. Huset kan inneholde flere bygningselement-er enn det som ble påvist ved befaringen i 2013. En slik flytteoperasjon lar seg lett gjennomføre, men krever kompetanse.

Generelt bør inngrepene minimaliseres, da det kan ligge flere spor i landskapet enn det som oppdages/påvises ved en rask gjennomgang. Steingjerdet på heia mot (Store) Mørland, bør skjermes mot inngrep i byggefasen.

Oppsummering av konsekvens for ”Presteveien” og Lille Mørland, når det regnes med avbøtende tiltak som beskrevet ovenfor: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Gårdene (Store) Mørland, (gnr 22) og Øvre Hesthag, (gnr 47) er gamle gårder som fortsatt har gammel bebyggelse. De er avmerket på kartet over kulturminner med verneverdi. Som det framgår av kartet vil de ikke eller i liten grad bli visuelt berørt av utbyggingen. Landskapet er småkupert, og heiene gjør at bebyggelsen vil ligge i lé for ny E18. De som bor på gårdene vil ventelig høre trafikken. Fra Øvre Hesthag vil ny E18 være synlig over en kort strekning rett mot sør. E 18 vil gå i tunnel bak/ under Hesthagfjellet. Deler av jordene/utmarka til eiendommen Hesthag gnr/bnr 47/2 vil bli berørt ved omleggingen av Fv 140 Otterslandveien.

Oppsummering av konsekvens for (Store) Mørland og Øvre Hesthag: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

30

4.4 Arendal kommune, delområde 4: Øvre Hesthag - Ottersland Innledning Strekningen preges i dag av skogsområder tilhørende gårdene Øvre Hesthag og Ottersland.

Planområdet går i ytterkant av dyrka jord/kulturlandskap til Nedre Ottersland, og til dels Øvre Ottersland.

Registreringer og verneverdier Matrikkelgården Hesthag (gnr 47) er en middelaldergård, etter hvert delt i Nedre Hesthag og Øvre Hesthag. Kulturmiljøet omkring Hesthag henger visuelt sammen med Ottersland. Et våningshus på Øvre Hesthag (gnr/bnr 47/9, 13) skal være oppført i 1685, (se avmerket på verdikart i delområde 3).

Øvre Hesthag ligger på vestsida av Hesthagfjellet, hvor ny E18 vil gå i tunnel. Det røde huset til venstre på bildet skal være fra 1685.

Ottersland er stor(e) middelaldergård(er) med omfattende historie, vakkert kulturlandskap og mange bevarte gamle bygninger. Delt i tre matrikkelgårder: Nedre Ottersland (gnr 48), Øvre Ottersland (gnr 49) og Østre Ottersland (gnr 50). Kulturmiljøet omkring Ottersland – Hesthag har stor tidsdybde og er av stor verdi. Det vil føre for langt å skulle gå inn på gårdshistoria til Ottersland, men i denne sammenhengen bare slå fast at det har vært bosetting og drevet jordbruk i mange hundre år.

Forhistoriske funn støtter dette. Eiendom tilhørende Ottersland, eller eiendom som gjennom hundreårene har gått ut fra Ottersland, kommer en mer inn på i omtalen av delområde 5, Hørdalen – Sagene.

31

Oppsummert verneverdi for Hesthag og Ottersland: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvens

All bebyggelse og dyrka jord ligger utenfor planområdet. Ny E18 vil ikke berøre bebyggelsen eller kulturlandskapet visuelt, da passeringen ved Ottersland er i stor avstand til bebyggelsen, og passeringen ved Øvre Hesthag er i tunnel. Topografien er preget av småkupert landskap, og veien vil deler av strekningen gå i tunnel under Hesthagfjellet og Trælfjell. Støy fra veien vil i noen grad kunne være sjenerende for beboerne og påvirke opplevelsen av kulturlandskapet. Støy kan evt. dempes ved avbøtende tiltak. Se også konsekvens under delområde 3 og 5.

Konsekvens for Hesthag og Ottersland: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________ I_________ I_________ I_________ I_________I

32

4.5 Arendal kommune, delområde 5: Hørdalen – Sagene – Tvedestrand grense Innledning Strekningen preges i dag av skogsområder og ett nedlagt gårdsbruk. Våjeveien, Fv 123, fra Våje forbi Sagene til Strengereid går gjennom området.

Ny E18 vil på strekningen gå over eiendommene til Østre Ottersland og Hørdalen (gnr 50), Fløystad (gnr 11), Syrdalen (gnr 12) og Lillestølen (gnr 13). Tettstedet Sagene er på sørsida av elva gått ut fra Øvre Otterlands grunn (gnr 49) og på nordsida fra Fløystads grunn.

Registreringer og verdivurdering Sagene Tettstedet Sagene har mange kulturminner: rester etter sager, kverner, tømmerrenne, og fortsatt mye gammel bebyggelse. Alt ligger på utsida av planområdet for ny E18, og den lille beskrivelsen her er først og fremst for å få forståelse av at den omfattende virksomheten som har preget stedet gjennom mange hundre år, har ringvirkninger også inn i planområdet, særlig når det gjelder veier.

Arendal kommunes kommunedelplan for kulturminner/kulturmiljø (område 14 - Sagene) har skravert et område rundt de bevaringsverdige kulturminnene (17 SEFRAK-registrerte objekter) og elva. En tolker det slik at det er gjort en faglig begrunnelse for avgrensningen, og ettersom planområdet for ny E18 ikke vil berøre det skraverte området, vil ikke kulturminner av sentral betydning rammes.

Tettstedet Sagene har vokst fram langs elva Fosså, som går fra Kjærhølen til Langangsvannet. Elva, som nå vanligvis kalles Sageneelva, ga kraft til en rekke sager og kverner.

Denne virksomheten startet på slutten av 1500-tallet. Korn ble fraktet til Sagene fra omkringliggende bygder via bygdeveier eller vannveien, og tømmeret ble fløta ned Molandsvassdraget til Kjærhølen. Fra Langangsvannet er det farbart med småbåter via rånene til Neskilen og sjøen, hvor produktene lett kunne fraktes ut for videresalg – mye var til eksport til utlandet.

Elva Fosså, eller Sageneelva, som den nå kalles, ga grunnlaget for den store virksomheten knyttet til sager og kverner fra 1500tallet til slutten av 1800-tallet. Fallet fra Molandsvannet til Langangsvannet er 28 meter.

33

I bygdebok for Austre Moland (1959) står omtalt et brev fra 1603 hvor fjerde Fosså sag på Otterlandssida og tredje Fosså sag på Fløystadsida er nevnt. En må anta at det allerede på den tida har vært flere sager lenger oppe i elva. Fra 1688 er det 5 privilegerte sager i Fosså, og ut over på 1700tallet vokser antallet sager til 8. På denne tida er Fosså-sagene de viktigste i distriktet. Gjennom kjøpstadsprivilegiene fra 1661 fikk byborgerne enerett til utskiping av trelast. Et kongelig reskript i 1688 reduserte antallet sager i Norge, og det ble fra da av fastsatt et visst kvantum bord som maksimalt kunne skjæres ved de forskjellige sagene hvert år (sagbruksprivilegiene). Den viktigste perioden for oppgangssagene var fra 1600-tallet og fram til sirkelsagene kom, etter 1850. På denne tida ble dampsagene en konkurrent til de vanndrevne sagene, og virksomheten i Sagene opphørte etter hvert. I dag er det kun ruiner etter sagene langs elva.

I tillegg til de viktige sagene, har det vært mange kverner eller møller som ble brukt til maling av korn. Gårdene hadde sine egne kverner. Ei større mølle ble satt opp i 1856. Den kalles nå Sagene mølle, og kan fortsatt brukes.

Sagene mølle ble etter hvert ei bygdemølle, hvor folk kunne få malt korn til eget bruk. Denne mølla var mye i bruk under siste verdenskrig, og etter at mølla i Holt brant i 1941, kom også bøndene fra dette distriktet og fikk malt kornet sitt i Sagene.

Sagene mølle fra 1856.

En så stor virksomhet ga grunnlaget for en stadig økende befolkning, og etter hvert en betydelig bebyggelse på Sagene. Sagene var i sin storhetstid på 17- og 1800-tallet et knutepunkt mellom flere bygdelag, og flere veier møttes her. Det var samlingssted for handel, foreningsaktivitet og sosialt samkvem. Det er kjent at mange flinke handverkere kom fra Sagene, særlig smeder, men også sagmestere, møllere, tømmermenn og båtbyggere.

Den kjente treskjæreren Ole Nielsen Weierholt (1718 – 1792) knyttes til Sagene. Han levde hele sitt liv her, men satte mange spor etter seg som treskjærer, møbelkunstner og byggmester i hele Nedenes.

Hans kunstneriske virksomhet knyttes særlig til kirkekunst, bl. annet i Austre Moland, Tromøy, Flosta, Dypvåg, Søndeled og Risør kirker. Han skar også mange kjente ovnsmodeller, blant annet for jernverkene Froland, Næs og Egeland.

Samlet verneverdi for Sagene: Liten Middels Stor I________I________I________I

Veier Vannveiene har vært svært viktige transportårer fra gammelt av og til langt fram i vår tid, både sommer og vinter. På det første topografiske amtskartet for østre Nedenes, ca 1850, er ikke tegnet inn 34

noen vei som fører til Sagene, men stedsnavnet ”Saugene” er påført. Dette tolkes slik at det gikk ikke noen hovedvei forbi Sagene. Men det virker sannsynlig at med så stor aktivitet omkring Sagene, har det vært behov for framkommelige veier, både sommer og vinter. Det danner seg få spor/kulturminner når transporten skjer på vinterveier eller følger vassdrag. I dag er det synlige spor etter en oppbygd kjerrevei som har gått fra Sagene forbi Hørdalen til Ottersland. Denne har fra gammelt av antagelig vært den viktigste adkomstveien til Sagene. Det er opplysninger om at flere av sagmestrene midt på 1600-tallet bodde på Ottersland, og da må de ha benyttet den gamle veien for å komme til Sagene både sommer og vinter. Veien kan derfor være svært gammel, og kanskje brukt fra 15- 1600 tallet.

Den gamle kjerreveien fra Ottersland til Hørdalen og Sagene. Ny E18 vil passere rett over partiet på bildet nedenfor.

Til høyre: samme vei lenger nede mot Hørdalen. Veien har fin steinsetting over bekkeløpet.

Den er til dels oppmurt på brattere partier, og over bekken på østsida ned mot Hørdalen er det lagt steinheller. Veien har en bredde på ca 3m, men er bratt på noen partier og går også stykkevis over bart fjell. Den brukes fortsatt som traktorvei, og så seint som i 1970-åra ble det arrangert billøp her!

Gammel vei fra Ottersland til Hørdalen og videre til Sagene har antagelig en høy alder, og en framkommelighet som tilsier at den har vært mye benyttet. Den har fortsatt et autentisk preg på strekningen fra krysset mot Fv 124, Otterslandveien, til bunnen av bakken mot veien inn til Hørdalen.

Herfra til Sagene er veien imidlertid sterkt endret de seinere år, og selve veien har liten autentisitet, men den følger den gamle traseen. Den bevaringsverdige strekningen er 800-900 meter, herav ligger vel halve strekningen mot vest utenfor planområdet.

Samlet verneverdi for gammel vei fra Ottersland til Hørdalen: Liten Middels Stor I________I________I________I

Det er også konstatert spor etter en gammel vei mellom Østre Ottersland og Hørdalen. Denne ble brukt blant annet av folk fra Sagene som skulle benytte ”kjerkebåten” som lå i Engesanden, som var båtstøa til Østre Ottersland. Denne ”kjerkebåten” var en flatbunna pram som var til fellesbruk for de som skulle til Austre Moland kirke, enten det var begravelser, gudstjenester eller andre kirkebesøk.

Det er noe uvisst hvor gammel denne veien er, men den kan være svært gammel, da den ligger lagelig 35

til i terrenget, og behovet for å kunne komme til kirka på en enklest mulig måte har vært til stede gjennom mange hundre år.

I dag kan denne veien så vidt sees i terrenget, men særlig det nedre stykket fra svingen mot Hørdalen har et par steder tydelig steinsetting i kanten. Fra Østre Ottersland er den øvre delen fra Fv 125 og sørover brukt som traktorvei.

Den andre gamle veien fra Hørdalen til Østre Ottersland og videre til Engesanden har antagelig vært mindre benyttet fra gammelt av. Den kan imidlertid være (svært) gammel. Den er mindre tilrettelagt og oppbygd, og har nå mistet mer av sin autentisitet.

Liten Middels Stor I________I________I________I

Gamle veier fra Fløystad mot Langangsvannet og Sagene Det har gått flere gamle veier fra Fløystad gjennom skauen i retning Sagene, Langangsvannet og Syrdalen. Hovedsakelig har det nok vært for gårdens eget behov, og til dels for naboene nordfra, Noddeland og Holte. Sistnevnte hørte til Austre Moland fram til 1962. Det er fortalt at ungene som skulle til skolen i Sagene brukte den vestre veien, men sannsynligvis brukt til mange formål mot Sagene.

Den østre veien, som kalles Holveien, er en traktorvei/-slepe som fortsatt brukes i noen grad.

Den gikk ned til Stølshagen, og det var denne som ble brukt til å frakte tømmer ned mot Sagene. Nederst er terrenget som et juv, og det var ikke naturlig med forbindelse på tvers mellom disse to veiene.

Den østre veien møtte også en forbindelsesvei ned mot Perstrand, hvor bl.a. det var båtanløp. Fra Fløystad til Syrdalen var det en vei som tok av ved Lille Krossmyr.

Veiene brukes i liten grad nå, men er stort sett synlige som traseer.

Stedvis noe oppbygde. De kan være svært gamle.

Verdi for gamle veier fra Fløystad: Liten Middels Stor I________I________I________I

36

Offentlige bygdeveier Bygdeveien fra Tveite til Smalsund bru ved Sagene ble åpnet i 1880. Den heter nå Fv 125, Tveiteveien.

Smalsund bru var ikke med i dette prosjektet, og det må bety at det lå ei brukbar bru fra før. Det ble søkt om midler til utbedring av brua i 1890-åra, og ny bru sto ferdig 1900. Seinere er brua over Smalsund utbedret, i 1936 og 1970.

I 1938 ble den private veien fra Våje til Smalsund bru godkjent som offentlig bygdevei. Fra Våje til Fløystad eksisterte det en vei i 1873, men hvor gammel den er videre mot Sagene er noe uklart. Veien er seinere utbedret flere ganger, bl.a. ble parsellen Våje – Sagene avlevert i 1960. Fram til 1960 gikk hovedveien ovenom Fløystad-gårdene ved Fløystadkleivene (se kart).

Kartet viser de viktigste verneverdiene i delområde 3: Ottersland – Hørdalen - Sagene. Skravert område ved Sagene betegner verneområde for Sagene i kommunedelplan bevaring, Arendal kommune.

Hørdalen Hørdalen (gnr/bnr 50/3) er opprinnelig gått ut fra Østre Ottersland. Det er en gammel boplass, kjent tilbake til slutten av 1600-tallet. I Norges Bebyggelse (1956) oppgis det at eiendommen har 100 daa produktiv skog og 25 daa dyrka jord. Hovedbygningen er oppført 1790 av tømmer, 2 etasjer, 70 m2, modernisert 1944. Fjøs og stall oppført av plan i 1942. Bryggerhus.

Ved SEFRAK-registreringen i 1995 står bare hovedhuset, og tilstanden betegnes som begynnende forfall. I dag preges huset av sterkt framskredet forfall. Det er sterkt ramponert innvendig, og dørblader, ovner og evt. annet av verdi er fjernet. Jordene og kulturlandskapet er grodd igjen, og det er vanskelig å få inntrykk av bygningsstrukturen og landskapet. Det står flere planta trær, blant annet ei veldig stor edelgran og et par store sypresser, i tillegg til noen forvilla hagevekster, som antas å være av nyere dato.

37

Budeia Ingeborg Johannessen fotografert med kuene i Hørdalen midt på 1930-tallet. Foto fra årbok for Austre Moland Historielag 2013.

Hørdalen er gården nær Sagene med mest dyrka jord, vel 20 daa. Her ble det holdt flere kuer og levert melk til Arendal.

Hørdalen i 2013, foto fra sør.

Hørdalen, foto fra øst, uvisst når, men før 1959.

Foto fra Austre Moland bygdebok 1959.

I Hørdalen bodde det på slutten av 1700-tallet en glassmester som het Jens Eriksen Hørdalen. Han hadde et spesielt verktøy/maskin, som ble kalt blyvinne. Med den kunne han lage strenger i bly, og glasset ble lagt inn i en profil som blyvinna laget. Blyet ble kuttet til og loddet, og glassrutene satt sammen i ei vindusramme. Ved ombyggingen av kirka i Austre Moland er det i 1784 anført en utgift på 3 mark til han for å reparere de gamle vinduene.

Foto fra veien til Hørdalen fra nordøst.

Adkomstveien til Hørdalen var fra gammelt av fra sørøst mot Sagene. Den nåværende brua til Hørdalen ble bygd av Olav Weierholt på 1950 tallet. Det er noe uklart om veien nordøstover fra Hørdalen er eldre. Det har vært ei lita kvarts/feltspatgruve rett på vestsida av brua, og veien kan ha blitt bygd i den forbindelse, antatt rundt århundreskiftet 1900. Veien forbi Hørdalen er mye bruk som turvei idag.

Gården Hørdalen (gnr/bnr 50/3), som på tross av sin høye alder, er i dag så forfallent og gjengrodd at den har liten verneverdi. Veien fra nordøst til Hørdalen har betydelig estetisk verdi og bruksverdi, men 38

anses ikke å ha stor kulturhistorisk verdi. Kvarts/feltspatgruva nord for Hørdalen hadde en kort periode, og det ble heller ikke tatt ut store mengder stein.

Samlet verneverdi for Hørdalen: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvenser Innledningsvis skal det bemerkes at planområdet der den tidligere planlagte anleggsveien fra sørøst, ved Klampelia til Bjørnbutjenn skulle komme, ikke er registrert eller befart. Etter opplysninger fra Vegvesenet i november 2013 om at det nå er uaktuelt å etablere en anleggsvei i denne retningen, ble videre registreringer kuttet ut.

For kulturminner som knytter seg til Sagene er konsekvensene små. Den nye E18 blir liggende visuelt utenfor synsvidden, men for de som bor på Sagene, og i noen grad for opplevelsen av kulturminnene, vil støy fra veien kunne være sjenerende.

Konsekvenser for Sagene: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

For Hørdalen er konsekvensene av ny vei svært omfattende. Selve E18-traseen er planlagt rett over våningshuset, og ei høy fylling vil komme til å dekke de fleste spor etter gården. Det kan kanskje bli liggende igjen noen rydningsrøyser i utkanten av jordene mot øst, og deler av veien mot øst langs Kjærhølen kan evt. bli bevart.

Konsekvenser for Hørdalen: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

39

For gammel vei fra Ottersland til Hørdalen vil konsekvensene av ny E18 være at denne krysses, og uten avbøtende tiltak vil traseen da bli brutt, og veien miste sin historiske sammenheng. Et mulig avbøtende tiltak vil være å lage en undergang så nær kryssingspunktet som mulig. Da vil både den historiske sammenhengen og funksjonaliteten opprettholdes.

Konsekvens for gammel vei fra Ottersland til Hørdalen medregnet avbøtende tiltak som beskrevet ovenfor: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

For den gamle veien fra Hørdalen til Østre Ottersland og Engesanden vil konsekvensene være store, da ny E18 vil krysse veien i ei høy fylling, og slik sett avskjære både framkommelighet og veiens kulturhistoriske sammenheng. I tillegg vil midlertidig anleggsvei inn fra Østre Ottersland være ødeleggende på en større strekning. Veien ble imidlertid vurdert til å ha mindre verneverdi enn den andre veien til Ottersland.

Konsekvens for gammel vei fra Sagene/Hørdalen til Østre Ottersland: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Når det gjelder veier fra Fløystad til Sagene/Langangsvannet/Syrdalen vil konsekvensene være at alle disse traseene blir brutt, da ny E18 vil krysse rett over. Den veien som kalles Holveien, som går fra Fløystadgårdene til Stølshagen, vil få kryssing i bru.

Samlet konsekvens for gamle veier fra Fløystad til Sagene/Langangsvannet/Syrdalen: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

40

4.6 Tvedestrand kommune, delområde 6: Arendal grense – Kvastad – Himmelkjæra Innledning Framtidig E18 vil på denne strekningen gå gjennom småkupert skogsterreng og myrer. Den vil krysse over Fv 121 Langangsveien i bru. Planområdet omfatter ingen bebyggelse, men utmarka til eiendommene Torp (gnr 20), Jordtjenn (gnr 21) og Kvastad (gnr 22) blir berørt. I tillegg blir flere gamle veier berørt.

Registreringer og verdivurdering ”Stålveien” Veien fra Nes Verk til Kvastadkilen kalles i dag ”Stålveien”. Dette er en svært gammel vei, og kan ha eksistert allerede da Verket startet opp på Båsland i Holt i 1665. (Se mer om transportbehov og inn- og utskipingshavner til Verket under delstrekning 8). Imidlertid er det dokumentert at også Tvedestrand har vært brukt som inn- og utskipingshavn så tidlig som 1685. Det er usikkert når transporten til og fra Kvastadkilen starter, men har med sikkerhet foregått der fra tidlig på 1700-tallet til litt etter 1750. Næs Verk hadde fra 1726 egen sjøbu i Kvastadkilen, og det ble satt opp ny malmbrygge der i 1735. Det var en lengre avstand fra Verket til Kvastadkilen enn til Tvedestrand, men denne ulempen ser ut til å ha blitt tålt, da terrenget var mindre bakkete, og kanskje en bedre standard på veien. Etter 1750 antas veien til Tvedestrand å ha blitt såpass god at denne havna foretrekkes, og transporten fra Verket til Kvastadkilen opphører.

Traseen til ”Stålveien” gikk fra Verket via Meldalstjenn, Holt kirke, Goderstad, Hagestadmoen og videre til Kvastad. I denne omgang er ikke traseen fra Holt til Kvastad undersøkt, men det har vært antatt at den i store trekk følger traseen til Fv 121 fram til Hagen. Her gikk veien noe lenger oppe i lia, og spor etter veien kan sees der den kommer ned igjen ved Kvastad bedehus. Så gikk veien opp bratte lia til Kvastad. Derfra er det ikke usannsynlig at transporten gikk korteste til Kvadstadkilen og Buene. Det vil i så fall være via Kvastadgårdene og østover via en gammel vei som går på nordsida av Alvekjenn og Midtkjenn og sør om Sagkjenn. Denne traseen er tydelig inntegnet på et utskiftingskart for Kvastad fra 1779. Men den veien som er inntegnet på kartet kan også være en vei som var mer brukt av gårdene i forbindelse med sag- og møllevirksomheten i Lifoss.

Utsnitt av utskiftingskart for Kvastad fra 1779(se bedre oversiktskart neste bilde). Her er inntegnet en vei som kommer fra gården fra vest, passerer på nordsida av Alvekjenn (G) og Midtkjenn (E), og går på sørsida av Sagkjenn (C) før den fortsett ned mot Kvastadkilen (A). Foto IH 2013.

41

På utsnitt av utskiftingskartet for Kvastad (nå gnr/bnr 22/1 og 2)fra 1779 sees bebyggelsen avmerket med rødt. Veien nordfra krysser bekken fra Folekjenn (P), og deler seg litt etter i en trasé som går rett opp til gården, og derfra videre ut Alvekjær og til Alvekjenn (G). Derfra til Kvastadkilen, se forrige bilde.

En annen trasé fortsetter rett fram mot sør, forbi Rønningen. Navnet ”Rödningen” kan leses nederst i bildekanten. Foto IH 2013.

Veien fra Øvre Kvastad til Kvastadkilen, som beskrevet ovenfor, kan uten problem gjenfinnes i dag i samme trasé. Men den har gjennom tidene blitt utbedret, og ser i dag ut som en alminnelig traktorvei. Den brukes som driftsvei til gårdene, og i noen grad som turvei.

Veien ligger godt i terrenget uten oppbygginger.

Traseen kan være svært gammel. Før det er undersøkt mer eksakt om veitraseen som Næs Verk benyttet til Kvastadkilen, bør verneverdien settes høy.

Liten Middels Stor I________I________I________I

Foto fra parti på den gamle veien som går fra Kvastad til Kvastadkilen. IH 2013.

42

På amtskartet fra ca 1850 sees hovedveien som tar av fra Vestlandske Hovedvei ved kryssingen av Holtbekken.

Den fortsetter sørover forbi Hagestad, Kvastad og Torp. Noen vei til Kvastadkilen er ikke inntegnet, bare vassdraget ned mot Kvastadkilen fra Vålevann og Vennevann. Men stedsnavn som Buene og Langangsdalen er påført.

I følge Per Tveite går traseen til den gamle ”Stålveien” fra Kvastad forbi skolen og over mot Trefsdalen og Hovet, ned til Langang og derfra nordøstover til Grimslia og ned Kilekleivene til Kvastadkilen. Denne veien er også tydelig å se på utskiftingskartet fra 1779 (se bildet + bildeteksten over). De eldste veiene gikk jo fra gård til gård. Denne veien har hatt funksjon av å være en allmenn ferdselsvei, bl.a. var det skoleveien. Traseen ut mot Kvastadkilen er i tålig flatt terreng fram til siste kleivene ned mot kilen. Det kan meget vel være denne traseen som ble brukt av Næs Verk tidlig på 1700tallet. Men dette bør undersøkes noe nøyere.

Verneverdien for denne veien settes derfor til høy. Den har stedvis i behold et autentisk preg (se bildet nedenfor).

Verdivurdering for veien fra Kvastad til Langang: Liten Middels Stor I________I________I________I

Den gamle veien fra Øvre Kvastad, forbi skolen til Langang. Til høyre for steingjerdet ligger Rønningen. Det er funnet et større gravfelt fra forhistorisk tid rett fram i bildet. Foto mot sør 2013.

43

Fylkesvei 121, Langangsveien, går fra Goderstad til Strengereid. Den har blitt utbedret flere ganger, og siste større utbedring på hele strekningen var omkring 1980. Parsellen vestover fra Langang til Strengereid (ca 4 km) ble i 1935 beskrevet som så dårlig at den nesten ikke var framkommelig for biler.

Den ble opprustet etter krigen, og sto ferdig i 1948.

Parsellen østover mot Goderstad (4,8 km) ble avlevert i 1961. I Vegvesenets arkiver framgår det at den gjennomgikk en større utbedring i 1876, men allerede året etter var det en stor flom som ødela deler av veien. Den ble istandsatt like etter, i 1878.

Verdivurdering av Langangsveien: Liten Middels Stor I________I________I________I

Kulturminner ved Bråten/Himmelkjæra

Kulturminner som ligger på eiendommene gnr/bnr 22/1 og 2 og 22/6 påvist av grunneierne. Dessuten sommerfjøset som ligger på 22/7. Merk at stedsnavnet Bråten er feil avmerket på kartet – det er her ved anleggsveien/den store kullbunnen som grunneierne kaller det Bråten.

Utløer/sommerfjøs Fra Folekjenn går det en gammel vei innover mot Himmelkjæra. Dagens traktorvei går omtrent der den gamle veien gikk, med et lite unntak ved Kjennbunnen, der den gamle veien gjorde en liten sving mot 44

nord, og måtte krysse bekken to ganger. Spor kan sees. På nordsida av Kjennbunnen har det stått ei utløe som nå er borte. Alder på denne er uviss.

Videre innover mot Himmelkjæra sto det til midt på 1950-tallet ei utløe som skulle ha hatt årstallet 1649 skåret inn i en stokk. Det er ikke spor av denne igjen i dag, men stedet påvist av grunneieren.

Ca 15 m fra eiendomsgrensa/steingjerdet som bytter mellom 22/6 og 22/7 ved Bråten står det rester etter et sommerfjøs på eiendommen til 22/7. Holdesteina kan sees i dag, og det ligger noen morkne stokker + noen få taktegl der. Denne blei kalt ”Bjønnbua” på grunn av ei spesiell dør som skulle være sikra mot at bjørnen ikke skulle kunne slå den inn og skade buskapen. Det var en spesiell teknikk med å få åpna døra, ble det sagt.

Kullbunner Innenfor et relativt lite område er det påvist fire kullbunner etter kullmilebrenning. Brente kullbiter kommer fram når en sparker litt i jorda. De ligger med alle nær tilgang på vann.

I enden av Himmelkjæra, omtrent der snuplassen til dagens traktorvei er, er det en kullbunn på eiendommen til 22/6. Videre nordover derfra ca 200 meter like ved bekken, på eiendommen til 22/1 og 2, ligger spor etter en kullbunn til. En tredje kullbunn ligger ca 500 meter fra den første, og den fjerde, en stor en (25-30 m i diameter), ca 100 meter fra denne igjen. De to siste ligger på 22/6. Det vises for øvrig til nøyaktig registrering på arkeologenes kart.

Husmannsplass Det ligger spor etter en husmannsplass, som bare ble kalt Plassen, ca 30 m øst for snuplassen i enden av Himmelkjæra. Tørrmurte steinmurer etter en liten kjeller på ca 3x4 meter med pipe i nordøstre hjørne, står igjen. Ca 15-20 meter lenger øst lå fjøset/uthuset, der noen holdestein var synlige inntil for noen år siden. Uthuset hadde ikke låvebru. Plassen ble fraflytta for mer enn 100 år siden.

Gammel vei Det finnes tydelige rester etter murte brukar og rester etter stokker over en liten bekk. Denne brua skal være laget/reparert rett etter krigen, men det fantes fra før ei eldre bru der. Denne må sees i sammenheng med et veifar som kan følges noen meter på skrå ned fra Bråten mot veien inn til Himmelkjæra. Her fortalte Nils Kvastad at eldre folk sa at dette var en gammel vei. På utskiftingskart-et fra 1779 til 22/6 kan det se ut til at det går en vei i dette området som fortsetter mot Hagen, men det er ingen tradisjon nå om at det skal ha vært en sammenhengende vei i denne retning. Dette kan imidlertid være en svært gammel vei, som nå er mer eller mindre borte.

De fleste kulturminnene i dette området er forsvunnet som fysiske spor i terrenget (husmannsplassen, utløene og sommerfjøset). Kullbunnene kan fortsatt påvises, og muligens burde de undersøkes mer, i og med at det her er en stor tetthet, og lett synlige. Det knytter seg også noe usikkerhet knyttet til den gamle veien ved Bråten, og denne bør undersøkes noe mer i terrenget, og sammen- liknes med andre kilder, bl.a. gammelt utskiftingskart.

Samlet verdivurdering for kulturminner knyttet til Himmelkjæra/Bråten: Liten Middels Stor I________I________I________I

45

Omfang og konsekvens Som nevnt innledningsvis er ikke bebyggelsen innen delområde 6 registrert/omtalt, da all bebyggelse ligger utenfor planområdet og anses ikke å bli direkte berørt, bortsett fra at veien vil være hørbar i større og mindre grad. Den bygningen som ligger nærmest (ca 250 meter) er gamle Kvastad skole fra 1863 som nå brukes som grendehus.

Størst konsekvens av ny E18 får utvilsom de gamle veitraseene, som blir brutt på tvers. Det gjelder begge de to veiene som kan sees på kartet fra 1779. De har begge fått en høy verneverdi, da det er noe usikkert hvilken trasé som ble brukt av Næs Verk til inn- og utskipingsplass i første halvdel av 1700-tallet. Veien som gikk mellom gårdene Kvastad og Langang har dessuten hatt funksjon av å være en allmenn ferdselsvei.

Omfanget av inngrepet bør reduseres til et minimum, og det bør vurderes å lage en undergang for å opprettholde gjennomgangsfunksjonen, og derved også holde den historiske traseen åpen og synlig.

Samme vurderingene gjelder begge de omtalte traseene.

Konsekvens for gamle veier fra Kvastad til Langang og fra Kvastad fra Kvastadkilen: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

For de øvrige omtalte kulturminnene ved Bråten/Himmelkjæra er konsekvensen til dels ødeleggende, men verneverdiene her anses i utgangspunktet ikke som så høye.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

46

4.7 Tvedestrand kommune, delområde 7: Himmelkjæra – Vennevannsliene – Øygarden Innledning Framtidig E18 vil på denne strekningen gå gjennom småkupert skogsterreng og myrer. Planområdet omfatter ingen bebyggelse, men utmarka til eiendommene Vestre Goderstad (gnr 25), Østre Goderstad (gnr 26) og Langtveit (gnr 27) blir berørt.

Registreringer og verdivurdering I delområde 7 er det kun ”Presteveien” som er registrert som kulturminne.

Presteveien er godt synlig fra Goderstad til øst for Snaretjenn.

Avmerket på Friluftsrådets nye turkart for Tvedestrand, og framhevet med rødt her.

Presteveien er i dag (mer eller mindre) godt synlig fra Goderstad til Skuggevik (eller Buene). Det var en ridevei som ble brukt av presten i Holt når han skulle raskeste vei til sjøen for å utføre embetsgjerninger i Dypvåg og Flosta. Det er vanskelig å vite hvor gammel en slik vei er, eller hvor mye den har vært benyttet gjennom tidene. Den kan være svært gammel, men har hele tiden bare vært brukt til fots eller som ridevei, evt. sledevei om vinteren på frossen mark. Veien er ikke inntegnet på Amtskartet fra ca 1850, noe som kan tolkes slik at den ikke var en hovedvei.

Presteveien starter i byttet mellom Østre og Vestre Godestad, går i en dal på østsida av Goderstadåsen og passerer nordøst for Butjenn. Herfra videre sørover til Lille Kloppemyr og videre over Store Kloppemyr. Den er merket, og brukes i dag som turvei. Langs veien er det satt opp skilt med stedsnavn, slik som: Dørstokken, Aslaks stein, Hova, Husveggen, Lille Kloppemyr og Store Kloppemyr. De to sistnevnte har fått sine navn på grunn av klopper, dvs stokker til å gå på, som lå i myra og gjorde veien lettere framkommelig. I enden av Vennevann går Presteveien på toppen av en stem. På nedsida (sørsida) er Snartjenn.

Stedvis er den oppbygd med tørrmurte forstøtningsmurer, men for det meste opptrer den som en god sti i naturterreng, uten tilrettelegging. Den er inntegnet på turkartet for Tvedestrand (2012).

Vinterveien fulgte fra gammelt av noenlunde samme trasé, men gikk i større grad over myrer.

47

Over: Tine Goderstad Sunne står på Presteveien ved stedet som kalles ”Dørstokken”. 2013.

Til høyre: Veien er enkelte steder oppbygd med tørrmurer. 2013.

Verdivurdering Presteveien: Liten Middels Stor I________I________I________I

Omfang og konsekvens Presteveien vil bli krysset av ny E18 vest for Vennevann/ Snartjenn. Det ser ut til at selve traseen blir ødelagt ca 200 meter. Vegvesenet har opplyst at det vil bli laget en erstatningsvei, slik at funksjonen kan opprettholdes.

Opplevelsen av den gamle veien vil imidlertid bli sterkt endret.

Konsekvens for Presteveien når avbøtende tiltak er medregnet: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

48

4.8 Tvedestrand kommune, delområde 8: Øygarden – Fiane – Nygård – Myklebustad – Rømyr – Grenstøl – Bergsmyr Innledning Strekningen omfatter i hovedsak utmarksområder til matrikkelgårdene (gnr): Myklebustad (28), herunder Nygård og Rømyr, Glidje/Gliddi (29), østre Solberg (31), vestre Solberg (32) og Berge (58), herunder Bjørnstad. Videre: tettstedene Fiane og Bergsmyr, og dessuten industriområdet Grenstøl.

E18 vil gå gjennom området nord – sør, med et stort kryss ved Grenstøl og nye tilførselsveier til Fiane, inkl ny rundkjøring til Rv 415 og gamle E18, samt ny tilførselsvei fra Grenstølkrysset til Bergsmyr, inkl ny rundkjøring til Rv 410 og Tvedestrand.

Delområde 8 omfatter så stort et område at det må gjøres en ytterligere oppdeling under beskrivelsen av registrerte kulturminner.

Registreringer og verdivurdering A. Søndre del: Øygarden – Grenstøl Planområdet omfatter i hovedsak skogsområder og utmark, men i østre del ligger nyere industritomter og tidligere søppelplass. Dette området kommer til å bli sterkt endret da det i tillegg til å bli gjennomskåret av ny E18 skal anlegges et stort kryss hvor det knyttes til nye tilførselsveier mot Bergsmyr/Tvedestrand mot nordøst, og Fiansvingen mot vest. Det skal i tillegg tilrettelegges for store utbyggingsområder sør for Grenstølkrysset, hvor det i framtida kan koples til en ny vei mot sørøst.

I området har det tidligere lagt flere husmannsplasser, men det er lite å finne igjen av disse. Øygarden og Glaværen har tidligere lagt under Myklebustad, Grenstøl har vært under Nygård, og Ramsdalen har gått ut fra Glidje. De er avmerket på registreringskartet, men det er bare i Ramsdalen det står bygninger. Under befaringen ble det også funnet flere murfundamenter, men disse var til dels usammenhengende og spredte. Det skal ha vært en husmannsplass under Lilleholt (gnr 30), men det har ikke latt seg gjøre å finne mer ut av dette. En opplysning går i retning av at husene har blir revet/flytta, og at det har blitt fjernet stein fra murene for å gjenbrukes annetsteds.

Ramsdalen gnr/bnr 29/5 (9140204053-54): Innhus, 1 ½ etasje, tømmerbygning, 42 m2, skal være fra 1836. Tilbygg fra 1971/72. Uthus fra ca 1880. Ved SEFRAKregistreringen i 1993 er det anført at huset var preget av hærverk og begynnende forfall. Nå, tjue år seinere, er forfallet på bygningene stort. Landskapet omkring har mange spor etter kulturpåvirkning, med steingjerder og en liten oppmurt stem i bekken øst for husene, og delvis oppmurt vei både i østlig retning (mot Heståsen) og nordlig retning.

Ramsdalen foto 2013 fra vest.

49

Verkensveien Verkensveien, eller den gamle Nes Verk-veien kalles i dag den strekningen som går fra Fiane til Grenstøl. Veien går fra Nes Verk til Tvedestrand, og ble brukt til transport av produkter til og fra Nes Jernverk til havna i Tvedestrand. Det kan være en svært gammel vei som skal ha blitt forbedret mot 1750. (Se mer omtale av veien under verdivurdering nedenfor.)

På nedenfor stående kart er Verkensveien innmålt med gps med sammenhengende rød strek der den kan sees i terrenget, og ikke følger dagens trasé. Noen hundre meter opp fra Nygård er det to traseer, og kjentfolk mener at den bratteste bakken (inntegnet med rød, sammenhengende linje) ant. var den eldste, men at den ble lagt om og gjort noe mindre bratt. Når det skjedde er uklart, men det er lenge siden. Den gamle veien er videre synlig et stykke nord for det store industribygget, og igjen litt vestenfor bygget til Tore Olsen. Her er det også ei gammel bru over bekken.

Veien er i dag i relativt god stand, og brukes som driftsvei for gårdene og som turvei. Den kan (til nød) kjøres med bil hele veien. Traseen fra Grenstøl til Nygård ble brukt til å legge kommunale vann- og avløpsledninger i to omganger, på 1980-tallet og 2000-tallet. Den delen av traseen som ikke ble gravd opp og brukt som ledningstrasé, er de eldste delene som er inntegnet med rød, sammenhengende strek. Her er imidlertid veien nå knapt synlig.

Glaværen Nygård

Grenstøl

Biskærvollen

Verkensveien er markert med stiplet, rød linje der den følger dagens tydelige trasé fra Fiane til Grenstøl. Fra Tore Olsens bedrift (midtre blå bygning) opp mot boligfeltet er traseen mot Tvedestrand mer usikker. Her er rester etter en vei, men kan ikke følges sammenhengende i terrenget. Rett bak husene på Nygård er veien utydelig i dag. Rød, sammenhengende linje er innmålt, gammel trasé til Verkensveien.

50

Fra Tore Olsens bedrift og videre bak boligfeltet mot Lauvåsen er traseen mot Tvedestrand mer usikker. Her er rester etter en vei, men kan ikke følges sammenhengende i terrenget.

Foto 2013 fra en strekning av det som antas å være en gammel vei ned mot Tvedestrand fra Grenstøl.

Veien går bak bebygg-elsen i boligfeltet som ligger opp mot Lauvåsen.

Registrerte kulturminner i søndre del av delområde 8. Verkensveien er markert med rød, stiplet linje.

Vei til Ramsdalen er prikket med grønt. Flere registrerte kulturminner sees på de ovenfor stående kartene.

Kartgrunnlaget her er ny E18 trasé med krysset på Grenstøl, nye tilførselsveier mot Bergsmyr og Fiane, og nye store utbyggingsområder sør for krysset. Evt. påkopling av ny vei i sørvestlig retning er inntegnet.

51

B. Vestre del: Fiane – Klepshagen - Glidje Fiansvingen er navnet på tettstedet som har vokst fram i knutepunktet mellom flere kryssende veier.

Stedet har gjennom tidene fått en uensartet bebyggelse, og preges i dag sterkt av å være et trafikknutepunkt, hvor bensinstasjoner og stor trafikk dominerer. Positiv endring som følge av ny E18 vil være at dagens gjennomkjøringstrafikk på veien blir sterkt redusert. Det skal bygges ny rundkjøring, og ny tilførselsvei opp til E18 ved Grenstøl. Den vil være en utvidelse av dagens trasé østover fram til Nygård, men deretter ta en ny trasé gjennom Middagsheia, bak Nygård.

I Fiansvingen er det flere ”generasjoner” veier.

For et par hundre år siden var det hovedveien fra øst, kalt Vestlandske Hovedvei, som kom fra Bergehagane via Glidje til Fiane, og derfra videre sørvestover mot Holt kirke som møtte Verkensveien som kom fra Nes Verk over Solberg like ved brua over Strengselva. Herfra var det felles vei ca 400 m før Verkensveien tar av mer mot øst og går i en bratt bakke opp mot Klepshagen og Nygård.

Seinere kom Rv 40/Sørlandske Hovedvei som sto ferdig mellom Arendal og Tvedestrand i 1863.

Telemarksveien, som tar av i Fiansvingen opp mot Stornes og videre mot Vegårshei ble anlagt i årene 1847 – 54. Fiane ble igjen et krysningspunkt mellom disse to veiene. Det er altså fire veier som har sine krysningspunkt i dette området.

Se mer omtale og kart av de ovenfor stående veiene under verdivurdering, samlet for delområde 8.

Registrerte kulturminner i Fiane-området er bygninger eldre enn fra 1900, samt flere generasjoner veier som har krysningspunkt i Fiane. For bygningene er SEFRAK-nr angitt på kartet.

Vestlandske Hovedvei og Verkensveien er inntegnet. Traseene til de nyere veiene, Telemarksveien, nåværende Rv 415, fra 1854 og Rv 40, nåværende E18, fra 1863 antas å være kjent.

52

Basert på SEFRAK-registreringer fra ca 1995 finnes følgende eldre bygninger/ruiner i området: Solberg, vestre, gnr/bnr 32/15 (9140102015): Ligger like vest for planområdet. Hovedbygning skal være oppført i 1858, påbygd/ombygd siste del av 1900. Uthuset skal være fra 1911. Skal ha vært skysstasjon.

Gnr/bnr 32/35 (9140102016): Registrert ruin etter innhus som skal være fjernet/brent i 1975. Ligger ute på jordet, usikkert hva som finnes nå.

Gnr/bnr 32/89 (9140102017): Lite bolighus som ligger nær dagens E18 i Fiansvingen. Ikke oppmålt/registrert.

Fiane, gnr/bnr 31/4 (9140102040): Uthus oppført 1864, men har en innvendig stolpe med årstallet 1830. Bolighuset brant i 1931, nytt oppført 1932. Ligger inntil Vestlandske Hovedvei/Verkensveien.

De øvrige SEFRAK-registrerte bygningene ligger så vidt langt fra planområdet, og vil ikke bli særlig påvirket ved utbyggingen.

Glidje/Gliddi, gnr 29, er en gammel gård med 5 registrerte bygninger, som til dels er svært gamle.

Gårdsbruka ligger samlet i et klyngetun. Gårdsmiljøet har stor verneverdi. Avstanden til ny E18 er 400 – 500 meter og avstanden til ny tilførselsvei til Fiane er 500 – 600 meter. I dag ligger E18 i en avstand av 200 – 250 meter. Dagens E18 vil i framtida kun være en adkomstvei til gårdene og boligene ved Glidje, Klepshagen og Myklebustad. Konsekvensen av å bygge ny hovedvei vil derfor være svært positiv for dette gårdsmiljøet. Omtales ikke derfor ikke mer inngående her, men tas med i oppsummeringen over konsekvenser.

C. Midtre del: Nygård – Myklebustad - Rømyr Omtalen av denne strekningen gjelder i hovedsak matrikkelgården Myklebustad, gnr 28. Gårdsbruket på bnr 1 preger et større landskapsrom, særlig fra vest. Dagens E18 krysser rett gjennom kulturlandskapet og splitter dette på en svært uheldig måte. Ny E18 vil gå i utkanten av landskapsrommet på østsida. Trafikken vil fortsatt kunne både sees og høres, men både funksjonelt og historisk vil det oppleves som en positiv tilbakeføring å få trafikken sterkt redusert. Veien skal opprettholdes, men bare som en adkomstvei til gårdene/boligene.

I tillegg til to gamle våningshus, er Holt gamlehjem og Holt Mølle og Frørenseri to store bygninger som setter preg på området. Gårdene Nygård og Rømyr er begge gått ut fra Myklebustad.

Kulturmiljø et på Myklebustad har høy verdi. Våningshuset på gnr/bnr 28/1 er fra 1805.

53

Myklebustad gnr/bnr 28/1 (9140204003): Våningshus oppført i 1805, tømmerbygning, 2 etasjer.

Midtgang (tverrsval), pipe i hver gavl. Opprinnelig 112 m2. Tilbygd bislag 1890. Modernisert 1950. Har godt bevart autentisk ytre. Uthus av nyere dato. ”Doktorboligen” Myklebustad, gnr/bnr 28/6 (9140204075): Hovedbygning oppført ca 1750, av tømmer, 2 etasjer, 92 m2. Langsval og tverrsval. I 1993 fortsatt bakerovn ut i langsvala fra kjøkkenet.

Fortsatt godt bevart autentisk preg i det ytre.

Holt gamlehjem, gnr/bnr 28/8 (9140204074), kalles også ”Nes Pension” og ”Englegaard”: Kan ha en del av huset som er gammelt, i følge opplysninger fra Lars Albretsen (nabo). Eiendommen ble solgt til Holt kommune ca 1884, etter at de som eide (8 søsken) hadde reist til Amerika. Han har et bilde fra 1905 som viser et stort hus i to etasjer og med kjeller. Brukt som fattiggård og gamlehjem. I 1950 påbygd med bedre bolig til gårdsbestyreren. I 1958 ble huset forlenget mot sør. Nå er huset på 340 m2 i grunnflate. Avviklet som gamlehjem i 1991, seinere solgt til private og brukt som pensjonat. Hadde opprinnelig et stort uthus, men det er revet for en del år siden, og restene fjernet. Uthuset hadde grunnmur av slaggsteinsblokker fra Nes Verk. ”Gamlehjemmet” har en interessant historie, og bygningen har en dominerende størrelse.

Holt Mølle og Frørenseri, festetomt under gnr/bnr 28/8: Opprinnelig oppført 1935, men brant etter få år. Nåværende bygning oppført 1946 av bindingsverk, 275 m2.

Rømyr, gnr/bnr 28/4 (9140204005): Våningshus fra 1878, påbygd vinkel i 1968. Opprinnelig 50 m2.

Tømmeret i den gamle delen av huset skal være gjenbruk av eldre materialer. Nyere uthus. Huset er betydelig forandret gjennom årene, og har ikke lenger et autentisk preg.

Rømyr, gnr/bnr 28/2 (9140204004): Våningshus oppført i 1866, ombygd/påbygd mot nordøst i 1936. Tømmerbygning 1 ½ etasje, 92 m2. Uthus fra 1906, i følge Norges Bebyggelse.

Bygningene har i behold et autentisk hovedpreg i det ytre. Flere fint oppmurte terrasser/bakkemurer inn mot heia, dessuten oppmurt vei mot vest. Ved adkomstveien står flere store bøketrær. Dette landskapsrommet med gården Rømyr i sentrum, danner et helhetlig kulturmiljø.

Rømyr, gnr/bnr 28/2. Foto 2013 fra vest.

Nygård, gnr/bnr 28/3 (9140204001): Tømmerbygning oppført i 1875, 2 etasjer, 115 m2. Våningshuset er satt sammen av to tømrer.

Uthuset ikke SEFRAK-registrert i 1992, men deler av uthuset kan kanskje være eldre enn 1900.

Nygård, gnr/bnr 28/3. Foto 2013 fra øst.

54

Sammen med tidligere eier av Myklebustad, Lars Albretsen, er det påvist flere gamle veier, som antas hovedsakelig å ha hatt lokal bruk. Men det knytter seg noe usikkerhet til dette, da veiene kan være svært gamle, og kan muligens ha hatt en mer allmenn bruk. De er delvis forsvunnet, enten ved at de er lagt igjen over jordene eller grodd igjen. Men veiene må være fra tida før Rv 40 ble anlagt i 1863, da de knytter seg opp mot Verkensveien.

Det går en vei som er nå er innmålt med gps og vist på nedenfor stående kartutsnitt, avmerket med ”Strandkjærdøla”. Det er bare den klart synlige delen som ble innmålt, men Lars Albretsen viste i terrenget hvor veien ellers hadde gått. Den er derfor stipla/prikka inn videre på registreringskartet. Fra Verkensveien ved Nygård går det av en avstikker nokså rett øst. Dette var veien folk brukte når de kom fra Fiane og skulle østover mot Myklebustad. Lenger opp i bakkene på Verkensveien, kommer veien til Strandkjærdøla inn via en liten steinforbygning over bekken. Traseen ble brukt når folk skulle i retning Tvedestrand.

Veien fra Strandkjærdøla gikk i kanten av jordene østover, fortsatte opp bakken på nåværende jorder på skrå, og kom inn mot våningshuset til Myklebustad (28/1). Herfra gikk veien videre bak ”Doktorboligen” (28/6) og mellom innhuset og uthuset til ”Gamlehjemmet”. Her er oppmurt vei, men nå noe ødelagt av hogstmaskiner. Veien fortsetter nordøst-over, og kommer til sist fram til Rømyr.

Hvor gammel denne/disse veiene er, er usikkert, og knapt synlige spor i dag.

Landskapsrommet ved Myklebustad fotografert fra Verkensveien. Veien til Strandkjærdøla følger på østsida av bekken og går i kanten av dyrka jorda langs Vestigardsheia.

55

I tillegg til gamle veier er det påvist ei rein, fegate, dvs steingjerder på begge sider, men over samme eiendom (”rennegarde”), i lia nord for Vestigardsheia, opp mot Fløyheia. Her var det tidligere dyrka jord på begge sider, og jordene ble slått med ljå. I følge kulturminnerapporten for E18 Rømyr – Haslestad fra 1997 kan disse være svært gamle, kanskje fra middelalderen. Lars Albretsen har også pekt på et område ned mot Strandkjærdøla der det tidligere var en kullbunn, men så nå antas å være forsvunnet pga bakkeplanering. Begge disse kulturminnene er påført registreringskartet. I tillegg er det mindre steinoverbygginger over bekker og steingjerder, men disse er ikke inntegnet på kartet.

Klyngetun Gliddi/Glidje 9140204 006-07 9140204071-72, 077

Registrerte kulturminner knyttet til kulturmiljøet Glidje/Myklebustad. Vestlandske Hovedvei er inntegnet med rød strek, og Verkensveien med grønn strek. Lokale, gamle veier med blått er stiplet der de er synlige, og prikket der kjentfolk vet at de har gått tidligere.

D. Østre del: Bjørnstad – Amtmannssvingen - Bergsmyr Den østre del av delområde 8 er gått ut fra Berge, gnr 58, både Bjørnstad og østre del av Bergsmyr.

Den vestre delen av Bergsmyr er gått ut fra Myklebustad, gnr 28.

Bergsmyr er et lite tettsted med handlesenteret ”Grisen” og andre forretninger, bensinstasjon, produksjonslokaler, verksted og lignende, og en rundkjøring. Bebyggelsen har varierende alder og karakter, og stedet preges i stor grad av trafikken. Rundkjøringen skal bygges om, og ny tilførselsvei fra Grenstølkrysset vil komme inn her fra vest.

Gamle Rv 40, seinere E18, nå Fv 113, gikk tidligere innom Amtmannssvingen og østover ned Tveitehallingene, som de bratte bakkene ned mot Storelva/Sandvad blir kalt. Den traseen E18 har i dag, inkludert nytt kryss ved Rømyr, ble åpna for om lag tjue år siden, i 1992/93. Bebyggelsen på Bjørnstad fikk den gang ny vei lagt nær gården, og sammenhengen med områdene mot øst og sør ble brutt.

56

Eldre bebyggelse innenfor den østre del, basert på SEFRAK-registreringer fra 1993.

Bjørnstad, gnr/bnr 58/24 (914204056): Våningshus oppført i 1895, 1 ½ etasje, av tømmer. 80 m2.

Tilbygd/ombygd 1932. Også uthus fra denne tida. Huset virker nå mer ombygd, og har ikke lenger et autentisk fasadeuttrykk.

Bjørnstad, gnr/bnr 58/25 (9140204063 – 64): Ligger tett inntil Fv 113. Bolighus og uthus satt opp i 1897. Bolighuset av bindingsverk, 1 ½ etasje, opprinnelig 42 m2. Seinere ombygd/påbygd. Har ikke i behold sitt opprinnelige preg.

Bergsmyr, Fjærkleivene 78, gnr/bnr 28/3 -5 (festetomt under Myklebustad): Bolighus som oppgis å være av de eldste på Begsmyr. I følge Norges Bebyggelse oppført i 1890 av tømmer i 1 ½ etasje, opprinnelig ca 50 m2. Seinere påbygd/ombygd fra 1984. Huset har ikke opprinnelige vinduer og har mistet mye av det autentiske preget. Ligger inntil veien og stort nytt bygg mot vest.

Bergsmyr, Fjærkleivene 74, gnr/bnr 28/61 1: Bolighus og uthus, der bolighuset ligger kloss inntil Rv 410. Både bolighus og uthus skal være oppført rett før 1900, bolighuset av tømmer, uthuset av bindingsverk. Bolighuset synes å ha vært ombygd/påbygd, skiftet vinduer, og framstår ikke med et autentisk preg.

Registrerte kulturminner i østre del. SEFRAK-registrerte bygninger, dvs bygninger oppført før 1900 er markert.

Verdivurdering, samlet for delområde 8: Vestlandske Hovedvei I 1805 ble den første sammenhengende kjørevei (Vestlandske Hovedvei) mellom Kristiania og Kristiansand åpnet. Gjennom den delen av Tvedestrand som er aktuell, går veien (fra vest) forbi Holt kirke, over Solberg, kommer ned ved Fiane, følger innunder heia opp mot Glidje, gjennom tunet på Glidje-gårdene, forbi Bergehagane, over Storelva ved Fosstveit-brua, videre forbi Angelstad og 57

Lundesanden til Lunde. Fosstveitbrua, slik den står nå, kom i 1837. Vestlandske hovedvei gjennom Tvedestrand kommune blir i liten grad berørt av den nye E18-utbyggingen. Fra Fiane-krysset er det et par hundre meter hvor Vestlandske hovedvei er sammenfallende med Verkensveien, og slik sett berøres begge noe ved utvidelse/ny rundkjøring i Fiane-krysset.

Liten Middels Stor Verdivurdering for Vestlandske Hovedvei: I________I________I________I

Tre hovedveier for allmenn kjøretrafikk: Vestlandske Hovedvei fra 1805 markert med rød strek, traseen til Rv 40, seinere E18 fram til 1992/93 markert med blå strek, og Verkensveien, kjørevei fra midt på 1700-tallet, markert med grønt. Merk Lundesanden ved utløpet av Skjerkavassdraget ned i Storelva.

Manusgrunnlag for Verkensveien: Næs Jernverksmuseum.

Riksvei 40 I grove trekk er det en utbedret utgave av riksvei 40/Sørlandske Hovedvei som brukes i dag som E18.

Men før 1992/93 gikk den gamle veien innom Amtmannssvingen, og fortsatte ned Tveitehallingene til Sandvad og videre til Lunde. Strekningen Arendal – Tvedestrand sto ferdig i 1863. Veien ned til Tvedestrand via Fjærkleivene ble åpnet i 1857, og kongemonogrammet til Oscar I med årstallet 1857 er risset inn i fjellet i bunnen av Fjærkleivene. Veien videre østover fram til Lunde, ble bygd i perioden 1864 – 67.

Liten Middels Stor Verdivurdering for Rv 40/Sørlandske Hovedvei: I________I________I________I

58

Utsnitt av Amtskartet fra ca 1850 viser hovedveiene på den tida. Vestlandske Hovedvei er tegnet inn, merket ”Vei fra Kristiania”. Telemarksveien som ble anlagt i årene 1847 – 54, er inntegnet, og den veien vi kaller Verkensveien har navnet ”Seierstøl” skrevet ved siden av. Dette stedsnavnet er gått ut av bruk.

Verkensveien Benevnelsen Verkensveien, eller den gamle Nes Verk-veien, brukes i dag helst om strekningen fra Nygård til Grenstøl. Men veien går fra Nes Verk til Tvedestrand, og ble brukt til transport av produkter mellom Verket og havna i Tvedestrand. Det kan være en svært gammel vei, og det har vært en meget viktig vei. (Se mer om transportbehov og inn- og utskipingshavner til Verket nedenfor.) Selve traseen er innmålt, og omtalt/ presentert i registreringene over.

Verkensveien vil bli sterkt berørt av krysset ved Grenstøl og ny tilførselsvei mot Fianekrysset. Selve traseen ligger relativt intakt, men er skjemmet av gravearbeider. Noen få steder er den opprinnelige oppmuringen intakt. Foto 2013.

Liten Middels Stor Verdivurdering for Verkensveien: I________I________I________I 59

Veier til/fra Nes Verk. Om transportbehov og inn-utskipingshavner til Verket Baaseland/Næs Jernverk har industrihistorie gjennom nesten 300 år (1665 – 1959). Over en så lang periode var det riktignok varierende aktivitet, men transportbehovet var stort, og jernprodukter og malm var tunge varer. Verket lå noen kilometer fra sjøen, og sjøen var en nødvendig fraktevei.

Produktene som utgjorde de største volumene var malm, kull og korn/proviantvarer som ble fraktet til Verket, og ovner og andre jernprodukter, samt trelast som ble fraktet fra Verket.

Jernmalm kom fra gruvene i nærområdene, særlig Solberg-gruvene, men fra 1740-åra startet Verket også med egne gruver på Alve (Tromøya) og i Neskilen ved Eydehavn. Denne malmen ble fraktet sommerstid på Verkets egne jakteskuter til Kvastadkilen fram til 1750-tallet, deretter (og delvis samtidig med Kvastadkilen) til Tvedestrand. Fra bryggene ble malmen lastet over på sleder og fraktet landeveien til Nes Verk. Antagelig foregikk mye av denne transporten vinterstid på frossen mark.

Kull ble brent i alle skoger i miler og frakta til Verket. Verket hadde opprinnelig lovfestet sirkumferens på 4 mil, dvs at kull ble kjørt til Verket fra alle retninger der det var framkommelig vei. Matvarer, særlig korn, var returvarer når jernproduktene ble kjørt til utskipingsplassene. Verket formidlet salg av slike varer til bøndene og til de som bodde på og/eller arbeidet på Verket.

Salgsprodukter fra Verket skulle leveres til utskipingsstedene. Disse var tunge – ovnene også sprø.

Verkensveien ned til Tvedestrand gikk gjennom bratt og ulendt terreng. Så seint som i 1740-åra beskrives frakt med kløv, noe som tyder på at veien ikke hadde standard som kjørevei. Mye av transporten foregikk vinterstid på sledeføre. Også om sommeren var stubbsleder mye brukt. Nes Verk hadde også to store sagbruk som årlig eksporterte store mengde trelast. De eide selv store skogeiendommer i innenfor liggende bygder og kommuner.

Det er lite publisert materiale om transportveiene som Baaseland/Næs jernverk brukte gjennom tidene. Dr. philos Ingeborg Fløystad har skrevet en artikkel som mye av det nedenfor stående er bygd på. Den heter: Inn- og utskipingshavner for Baasland/Næs jernverk til 1750, trykt i ”Dengang på våre kanter”, utgitt av historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand i 1990. Der dokumenteres det at Tvedestrand har vært benyttet som laste- og losseplass for Verket tilbake til 1685. Baaseland Jernverk startet opp i 1665, som en slags fortsettelse av Barbu Verk. I 1738 ble Verket flyttet ca 3 km til Næs av Ulrich Schnell, som hadde delvis overtatt Verket fra 1724. Under hans ledelse økte aktiviteten betydelig, bl.a. satte han opp flere sager, og fikk fra 1765 tillatelse til eksport av trelast. Det er Schnell som skal ha utbedret Verkensveien i denne perioden. Men ”Gamleveien”, som den også kalles, har sannsynligvis eksistert lenge før det – Verket bruker en vei som finnes fra før. I ”Holtsboka”(side 116) omtales forresten en tvistesak fra 1797 mellom Næs Verk og bøndene om bruken av veien. Her kommer det fram at veien, som Verket har bekostet og vedlikeholdt, også brukes og slites hardt på grunn av bøndenes tømmerkjøring.

Det er usikkert når transporten til og fra Kvastadkilen starter, men den har med sikkerhet foregått fra tidlig på 1700-tallet til litt etter 1750. Det var en lengre avstand til Kvastadkilen, men denne ulempen ser ut til å ha blitt tålt, da terrenget var mindre bakkete, og kanskje var det en bedre standard på veien. Etter 1750 antas veien til Tvedestrand å ha blitt såpass god at denne havna foretrekkes, og transporten fra Verket til Kvastadkilen opphører fullstendig etter 1755.

Veien fra Næs Verk til Tvedestrand kalles for ”Verkensveien” og veien til Kvastad kalles ”Stålveien”. (Se mer om ”Stålveien” under delstrekning 6.)

Verket hadde også bu(er) ved Lundesanden for transport via Storelva til Lundevann, videre via Songevann, Nævestadfjorden og ut Strømmen til Laget. De hadde også bu(er) i Laget. Herfra kunne større skuter ta transporten videre ut Sandnesfjorden til endelig destinasjon.

60

Gjennom de 300 år som Verket eksisterte, var det stor variasjon i produksjonen og mengde varer. Etter 1750 økte produksjonen, arbeidsstokken og behovet for malm, trevirke/kull og andre varer.

Produksjonen var størst i siste halvdel av 1800-tallet.

Veier mellom gårdene Ved hjelp av kjentmann Lars Albretsen ble det påvist mindre gårdsveier som sto i sammenheng med Verkensveien. (Se ovenfor stående registreringer og beskrivelse.) På grunn av begrensede muligheter til å gå (langt) ut over planområdet, er det ikke undersøkt ytterligere om veiene kan knyttes til et videre ”samferdselsnett”, hvor lang periode de har vært brukt eller hvor allmenne disse veiene kan sies å ha vært. Betydelig usikkerhet knytter det seg derfor til de påviste gårdsveiene, som en har valgt å kalle de her. Tilstanden er mange steder dårlig, og lange strekninger er helt borte.

Liten Middels Stor Verdivurdering for gårdsveiene: I________I________I________I

Gårdsmiljø Glidje og Myklebostad, inkludert Rømyr og Nygård Visuelt danner matrikkelgårdene Glidje (gnr 29) og Myklebustad (gnr 28) ett sammenhengende kulturmiljø. Begge matrikkelgårdene er svært gamle og har stor verdi i kulturhistorisk sammenheng. De har gjennom århundrene blitt splittet opp i flere bruk. Størst nærhet til veien har de påpekte kulturminnene/kulturmiljøene knyttet til Myklebustad, nemlig: de to store, gamle våningshusene på gnr/bnr 28/1 og 28/6, tidligere Holt aldershjem, Holt Mølle, Rømyr og Nygård. Kjerneområdet oppfattes å være omkring klyngetunet ved Glidje og bygningssamlingen rundt Myklebustad, som da først og fremst inkluderer våningshuset på gnr/bnr 28/1 og 28/6, samt tidligere Holt aldershjem. Også rester etter ei fegate/rein mot Fløyheia øst for Myklebustad inngår i denne vurderingen.

Liten Middels Stor Verdivurdering for ”kjerneområdet” Glidje/Myklebustad: I________I________I________I

Rømyr og Nygård er begge betydelig nyere bruk, hvor det i hovedsak er våningshusene som har verneverdi, dog skal det pekes på at kulturlandskapet omkring Rømyr har stor estetisk verdi.

Liten Middels Stor Verdivurdering for Rømyr og Nygård: I________I________I________I

Verdivurdering for de andre registrerte kulturminnene innen delområdet, de som ligger så nær at de vil bli direkte påvirket av veien, anses som liten. Dette fordi kulturminnene i seg selv er relativt alminnelig forekommende, ikke har spesiell høy alder, har mistet sin autentisitet eller er mer eller mindre ødelagte/forfalne. Flere kulturminner ligger i sterkt trafikkerte områder, og de kulturhistoriske omgivelsene/sammenhengene er fragmentert.

Liten Middels Stor Verdivurdering for de øvrige registrerte kulturminner i delområde 8: I________I________I________I

61

Omfang og konsekvens Vestlandske Hovedvei For Vestlandske Hovedvei vil ny kryssløsning i Fiane innebære at 30 – 40 meter av veien, som på denne strekningen er sammenfallende med Verkensveien, forsvinner. På denne strekningen anses ikke veien å være uberørt fra før, og omgivelsene er mye endret gjennom tidene. Inngrepet anses som lite.

Avbøtende tiltak er å minimalisere inngrepet mest mulig, evt. vurdere å trekke krysset noe lenger bort fra den gamle veien.

Konsekvens for Vestlandske Hovedvei/Verkenveien ved Fianekrysset: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Riksvei 40 Tiltak som berører gamle Rv 40 negativt er ved Rømyr og strekningen Nygård – Fiansvingen. Her endres traseen noe. Imidlertid vil den gamle traseen som Rv 40 har fra ca Holt Mølle til Nygård få en betydelig positiv effekt, da mye av gjennomkjøringstrafikken vil forsvinne.

Samlet konsekvens for gamle Rv 40 vil være noe positiv og noe negativ, som balanserer: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Verkensveien Verkensveien vil bli sterkt negativt påvirket på strekningen Nygård – Grenstøl. Dette er en vesentlig del av denne veien, og en må anta at veien vil bli helt borte. Som et mulig avbøtende tiltak bør det vurderes om en del av den autentiske veien (som ikke ble gravd opp i forbindelse med vann- og avløpsarbeidene de seinere åra) kan bevares. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det tas snitt og veien bør dokumenteres systematisk før den ødelegges.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Gårdsveiene Gårdsveiene som ble registrert mellom Verkensveien, langs Vestigardsheia bort til Rømyr, kan bli noe negativt påvirka, særlig vestre del. Her bør gjenværende deler søkes beskyttet under anleggsarbeidet.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I 62

Kjerneområdet omkring Glidje/Myklebustad Det er mange av de sentrale kulturminnene med høy verneverdi i dette området som ligger svært nær dagens sterkt trafikkerte E18, og som, når denne trafikken forsvinner, vil bli positivt påvirka. Imidlertid vil ny E18 innebære nye inngrep i et tidligere uberørt landskap, som – på tross av at det ikke er direkte registrert kulturminner i dette området – visuelt danner en harmonisk ramme og ”vegg” i landskapsrommet. Det oppfattes negativt at det tilføres nye inngrep i lisida langs Vestigardsheia. Her vilk omme svært høye fjellskjæringer, opp mot 35 – 40 meter. Vegvesenet har opplyst at det planlegges avbøtende tiltak i form av å lage en pall og legge til rette for vegetasjonsetablering, og derved dempe fjernvirkningen ved tunnellpåhugget/de største skjæringene. Dette er svært positivt.

Det gjøres oppmerksom på at fegata/reina som ligger opp mot Fløyheia bør undersøkes i detalj, og evt. beskyttes under anleggsarbeidet, da den ligger nær anleggssonen.

Samlet konsekvens for kjerneområdet omkring Glidje/Myklebustad vil være mye positivt, men også en del negativt: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Rømyr og Nygård For Rømyr og Nygård vil de nye tiltakene innebære nærmest total endring av omgivelsene nær våningshusene. Begge steder er minste avstanden anslagsvis 30 meter til ny vei. Ved Rømyr skal det lages ny adkomstvei til gårdene/boligene på strekningen Rømyr/Nygård, inkludert Glidje og Myklebustad, og trafikkmengden vil være liten. Veien skal imidlertid gå i bru over ny E18 ved Rømyr, og visuelt være betydelig negativt for området. E18 flyttes også noe nærmere bebyggelsen på Rømyr.

For Nygård vil det mest negative være nye inngrep svært nær bebyggelsen, og en må anta at denne tilførselsveien får en betydelig mengde trafikk.

Omfanget av de nye tiltakene vil være store. Samlet konsekvens for Rømyr og Nygård vil være middels negativt: Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

Øvrige registrerte kulturminner i delområde 8 For de tre SEFRAK-objektene på Bergsmyr, vil sannsynligvis ny rundkjøring i dette området bety at husene forsvinner. Det kan muligens også være tilfelle for det lille huset i Fiansvingen ved omlegging av veien her. Objektene har i utgangspunktet liten verneverdi.

Ingen Stor Middels Lite Lite Middels Stor negativ negativ neg. pos. positiv positiv I_________I_________I_________I_________I_________I

63

5. KILDER Trykte kilder: Berntsen, Harald: Trekk av Stokkens historie ca 1600 – 1962. 1981 Bjorvatn, Øyvind, red.: Holt kirke. Holt menighetsråd 2003 Dukefoss, Olav: Fylkesvegene i Aust-Agder. 1995 Engelskjønn, Anders A: Sagene – et samfunn ved elva Fosså/Sageneelva. Austre Moland Historielag: ”Dei gav oss ein arv”, årbok 2013 Fløystad, Ingeborg: Inn- og utskipingshavner for Baasland/Næs jernverk til 1750-årene. I ”Dengang på våre kanter”. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Årbok 1990.

Fløystad, Ingeborg: Næs Jernverk i Jacob Aalls tid. Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall-prosjektet, skrift nr 2. 2010 Fløystad, Ingeborg: ”Til Værkets bestandige Drivt”, Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall-prosjektet, skrift nr 5. 2012 Lilleholt, Halvor: Holt. En bygdebok – tilføyelser og rettelser 1951 Kvastad, Halvor: Virksomheten i Kvastadkilen i gammel tid. I ”Dengang på våre kanter”. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Årbok 1994.

Nilsen, Sigrid E.: Glemte mestere. 1992 Norges bebyggelse, herredsbindet for Aust-Agder, østre del. 1956 Svendsen, Sv.: Tvedestrand. Bidrag til stedets historie 1836-1936. 1936 Svendsen, Sv.: Holt. En bygdebok 1940 Weierholt, Kristen: Austre Moland, ei bygdebok 1959 Weierholt, Olav: Kirken i Austre Moland 1973

Andre skriftlige kilder/databaser: Amtskart for Nedenes, ca 1850. Mottatt digitalt via Vegvesenet. Opprinnelig Statens kartverk.

Arendal kommune: kommundelplan – bevaring 2002 Asplan Viak v/Harald Tallaksen: Konsekvensutredning E18 Rømyr – Haslestad. Temautredning kulturmiljø og kulturminner 1997 Konsekvensutredning for E18 Tvedestrand – Arendal, tema kulturmiljø med konsekvensutredning, kommunedelplan. Liv Marit Rui. Febr 2012

64

Kommunedelplan for E18 – Arendal – Tvedestrand: Innspill til planarbeidet fra private. Spesielt nevnes: høringsuttalelse til planprogram for kommunedelplanen fra beboere og hus- og hytteeiere på Sagene i Arendal v/Håkon Weierholt SEFRAK-registreringen – Riksantikvarens database over registrerte bygninger oppført før 1900, Arendal og Tvedestrand kommuner.

Simonsen, Jan Henrik: Registreringer av jerngruver i Arendalsområdet. Utført på oppdrag fra AustAgder-Arkivet ca 1995 Statens vegvesen: Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 2002

Turkart Tvedestrand. Friluftsrådet Sør i samarbeid med Tvedestrand kommune. 2012 Turkart Arendal. Friluftsrådet Sør i samarbeid med Arendal kommune. 2013

Informanter/kontakter: Bernt Finckenhagen, Arendal Jan Henrik Simonsen, Arendal Sigurd Ledaal, Ottersland Magne Ottersland, Østre Ottersland Håvard og Ellen Dale, Lille Mørland Bjørg Fløistad, Fløystad Erik Fløystad, Fløystad Hans Fløystad, Fløystad/Harvelandsneset Næs Jernverksmuseum v/Stanley Reed, Knut Holt Sandblost, Gunnar Molden Nils Bjarne Kvastad, Kvastad Stig Kvastad, Kvastad Per Tveite, Langang Egil Fiane, Vestre Goderstad/Fiane Lars Albretsen, Myklebostad Tine Goderstad Sunne, Østre Goderstad Øyvind Bjorvatn, Tvedestrand Thorbjørn Skår, Nygård

65

6. OPPSUMMERING AV KONSEKVENS

1

2

3

Delstrekning

Verneverdi

Harebakken Stølen

Vestlandske Hovedvei ”Frednes” ”Holmen” og ”Sommerro”

Longum – Heftingsdalen Krøgenes

Vestlandske Hovedvei ”Postveien” til Saltrød Bygrensesteina Veien Dyvika – ”Postveien” Gml vei fra Fossbekk til Stea ”Stea” og ”Øvre Stea” Gruver Presteveien og Lille Mørland

Heftingsdalen – Mørland – Øvre Hesthag

Konsekvens for hvert kulturmiljø ----

--/--

Samlet konsekvens --

-

0/-

Mørland og Øvre Hesthag

4 5

6

Øvre Hesthag Ottersland Hørdalen – Sagene – Tvedestrand grense

Arendal grense – Kvastad Himmelkjæra

Hesthag og Ottersland Sagene Hørdalen Gml vei fra Ottersland – Hørdalen Gml vei fra Sagene/Hørdalen – Østre Ottersland Gml veier fra Fløystad – Sagene /Langangsvannet/Syrdalen Gamle veier fra Kvastad til Langang og fra Kvastad til Kvastadkilen Andre kulturminner ved Bråten/Himmelkjæra

-

-

-/--

-/--

-/--

-

Dersom ikke midlertidig sammenkopling ved Stølenkrysset blir gjennomført, vil konsekvensen for Vestlandske Hovedvei være mindre.

Detaljer omkring kryssingspunkter vil kunne være avbøtende tiltak, og må drøftes med forvaltningen.

Avbøtende tiltak med flytting av gammel tømre og andre bygningselementer fra Lille Mørland er medregnet i konsekvensvurderingen .

Undergang under ny E18 vil være avbøtende tiltak for gml vei fra Ottersland til Hørdalen, og er medregnet i konsekvensvurderingen .

-/--

--/---

Merknad

--

Bør undersøkes nøyere hvilken av de eldste veiene som knyttes til transportvei for Næs Verk. Undergang bør vurderes som avbøtende tiltak.

66

7

8

Himmelkjæra – Vennevannsliene - Øygarden Øygarden – Fiane – Nygård – Myklebustad – Rømyr, Grenstøl – Bergsmyr

Presteveien

-/--

Vestlandske Hovedvei Riksvei 40 Verkensveien Gårdsveiene Kjerneområdet Glidje/ Myklebustad Rømyr og Nygård Øvrige kulturminner

0 --0/+ -/-0/-

-

Undergang medregnet som avbøtende tiltak.

0/--

Samlet konsekvens er vanskelig å fastsette, da ett viktig kulturmiljø får ingen/positiv konsekvens, mens (særlig) ett annet viktig kulturminne får stor negativ konsekvens.

67

Vedlegg 2 Rapport fra undersøkelser av gravhauger på Bråten, Tvedestrand kommune, ved Inger Marie Møistad.

27 november 2013 ble det undersøkt fire gravhauger på Bråten. Det er registrert seks gravhauger, hvorav fire ligger samlet i et gravfelt, id-41698. Det er også registret to kullmiler, id-171534 og id172233. I tillegg ligger en hulvei, id-171535, og et eldre veifar, id-172822, sørvest for gravhaugene.

Fire av gravhaugene (id-70136, id-31673, id-41698-3, id-41698-4) ble undersøkt med sjakter for å kunne bekrefte eller avkrefte om de er automatisk fredet kulturminner.

1

Id-31673 Haugen er sirkulær og ligger i et små kupert gresskledd terreng, se foto 1. Det vokser mye små busker og furuer i området. Det ble laget en sjakt som var 7 m lang og 1 m bred, se foto 2. Sjakten ble lagt fra sørvest til nordøst. I sjakten viser det seg å være en halvmeter med matjord, torv og noe stein før det er rett på berget. Det kom frem litt kull i sjakten da torven ble fjernet.

Profilene i sjakten ble ikke tegnet. Siden haugen viste seg å være en liten bergknaus og ikke en gravhaug, så er vernestatusen satt til ikke-fredet. De løse steinen og trekullet kan tyde på at det har stått en koie, en liten midlertidig bolig, på stedet, i forbindelse med kullmilen id-172233.

Foto 1: Haugen, id-31673, foto tatt mot sør.

Foto 2: Sjakten, foto tatt mot nordøst.

2

Id-41698-3 I plan er haugen sirkulær med en tydelig plyndringsgrop, se foto 3. Sjakten ble lagt fra sentrum av haugen mot vest. Sjakten er 5,6 m lang, 1,4 m bred og 90 cm på det dypeste, se foto 4. Det ble det gravd ca. 15 cm ned i steril undergrunn. I sjakten kommer det ikke frem noen tydelige bevis på at haugen er menneskelig tillaget. Før undersøkelsen var haugen overgrodd av flere trær som ble felt.

I profilen kan man se en stor trerot. Den sørlige profilveggen ble tegnet, se tegning 1. Haugen ble avskrevet som gravhaug og vernestatusen satt til ikke-fredet.

Foto 3: Gravhaug, id-41698-3, foto tatt mot øst.

Foto 4: Den sørlige profilen, foto tatt mot sørvest.

3

Id-41698-4 Gravhaugen ligger rett nordvest for id-4169-3, på nordsiden av veien, se foto 5. Haugen er tydelig sirkulær med en grunn plyndringsgrøft og en mulig fotgrøft. Sjakten ble lagt fra sentrum av haugen mot nordøst. Sjakten 3,6 m lang, 1,2 m bred og det ble 1 m dyp på det dypeste, se foto 6. Under gravingen av sjakten kommer fotgrøften veldig tydelig frem. Den østlige profilen ble tegnet, se tegning 2. Lag 2, rødbrun sandholdig silt, og 3, rødbrun sandholdig silt spettet med kull, fremstår som påfyllet. Lag 6 er svartbrun silt med kull som er et utvaskingslag fra fotgrøfta. Det ble konstatert at id-41698-4 er kunstig konstruert og sannsynelig er en gravhaug.

Foto 5: Gravhaug, id-41698-4, foto tatt mot nordøst.

Foto 6: Den sørøstlige profilen, foto tatt mot sørøst.

4

Id-70136 Haugen er tydelig sirkulær, uten plyndringsgrop, men har en tydelig mulig fotgrøft, se foto 7.

Haugen ligger i en skråning med blandingsskog med gress, lyng og mose. Undersøkelsessjakten ble lagt fra nordvest mot sørøst, se foto 8 og 9. Sjakten er 1,5 m bred og 4,7 m lang. Det ble gravd 1,2 m ned på det dypeste. Den sørlige profilen ble tegnet, se tegning 3. Lag 2 fremstår som et påfyllingslag med rødbrun spettet sand. Lag 5, lys grå silt, og 6, kullblandet siltholdig sand, fremstår som en fotgrøft, svakt antydet. Fra midten av sjakten og videre mot sørøst siver det vann inn fra undergrunnen. Det går en liten bekk/ drenering rett sørøst for sjakten som tyder på at undergrunnen er fuktig. Området består av blandingsskog, gress, lyng og mose. Det ble konkludert med at haugen er kunstig konstruert og meget sannsynlig er en gravhaug.

Foto 7: Gravhaug, id-70136, foto tatt mot nord.

5

Foto 8: Den nordvestlige delen av den sørlige profilen.

Foto 9: Den sørøstlige delen av den sørlige profilen.

6

Tegning 1: Den sørlige profilen i id-41698-3

7

Tegning 2: Den østlige profilen i id-41698-4

8

Tegning 3: Den sørlige profilen i id-70136.

9

Vedlegg 3: Positive prøvestikk delområde 2 og 51 PS 1

3

Lag Dybde Lagbeskrivelse 1 40 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn bestående av rødbrun sandholdig jord 1 40 5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn bestående av rødbrun sandholdig jord 1 40 Tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag. Deretter brun sandjord med noe stein. Funn av noe skjørbrent stein.

2

3

3

4

1

4 5

3 2

6 6 6

1 2 3

6 6 7

4 5 2

30

8

1

35

9

1

50

10

2

40

11

2

50

12

2

60

12

3

12 12 13

4 5 1

13

2

13

3

2 3

35

40

50

Tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag. Deretter brun sandjord med noe stein.

Funn 1 Flint (1 varmepåvirket flekke).

Antall 1

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 5 Kvarts (1 mikroflekkefragment, 2 avslag med retusj, 2 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

2

1 Kvarts (1 fragment). tynn torv etterfulgt av et tynt utvaskingslag. 2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 Deretter brun sandjord med noe stein. fragment).

5 cm torv, deretter brun sandjord.

3 Kvarts (3 fragment).

6 Kvarts (6 fragment).

4 Flint (4 fragment). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment).

2 Flint (2 fragment). tynn 5 cm torv, deretter brun sandjord. noe 1 Flint (1 fragment). skjørbrent stein.

5 cm torv etterfulgt av ensartet jordsmonn 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). bestående av rødbrun sandholdig jord. Berg i bunn.

5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe 1 Flint (1 fragment). stein.

5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 stein. avslag).

5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe 1 Flint (1 fragment). stein.

5 cm torv, deretter brun sandjord, med noe 2 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment). stein.

2 Kvarts (2 fragment).

2 Flint (2 fragment). 3 Kvarts (3 fragment).

3 Flint (3 fragment).

1 Flint (1 fragment).

Torv deretter mørk sandholdig jord 5 Flint (1 mikroflekkefragment, 4 etterfulgt av lyst sandlag med lomme av et fragment). 7 Kvarts (2 fragment med mørkt kullholdig jordlag. bearbeidet, 5 fragment).

6 Flint (6 fragment). 1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergart (1 avslag). 1 Keramikk (1 fragment).

5 Flint (5 fragment).

1

6

3 2 2

1 3 3 6 6 3 2 1 2

1 2 1 4 5 3 1 12

9

5

PS 1-174 er fra 2012. I 2013 ble det endret system for nummerering av PS, derav hoppet fra PS 174 til PS 1057. PS 128-146 er fra delområde 5.

1

13 14

4 2

14

3

15

1

15

2

15

3

15

4

15

5

16

2

50

Podsol med tynt utvaskingslag 0-15cm etterfulgt av tjukt lag med okergul jord/sand.

16 17

4 1

40

18

1

40

19

1

70

torv 10 cm. Podsol deretter fin gråbrun sand.

10 cm torv etterfulgt av grått utvaskingslag på ca 10 cm. Gråbrun sand til bunnen.

15 cm torv deretter rødbrunsand

19 19 19 19

2 3 5 6

19

7

20

5

20

6

20

7

21

2

80

22

1

50

22

2

22

3

22 23 24

4 2 2

60 50

25

2

45

50

52

80

Mørk sandholdig jord

10 cm torv etterfulgt av lys sand, deretter nytt fyllskifte ca 10 med overgang til cm mørkere og kullholdig sandjord. Skifte til lysere sand ved ca 35 cm dybde. Steril grunn ved 52cm dybde.

2 Flint (2 fragment).

2 Flint (2 fragment). 6 Kvarts (1 kjernefragment, 5 fragment).

3 Flint (3 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

8 Flint (1 flekkefragment med retusj, 2 mikroflekkefragment, 5 fragment). 12 Kvarts (12 fragment).

2 8

4 Flint (1 mikroflekkefragment, 3 fragment). 6 Kvarts (6 fragment).

10 Flint (10 fragment). 7 Kvarts (2 mikroflekkelignede avslag, 5 fragment).

5 Flint (5 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

10

1 Flint (1 fragment).

6 Flint (6 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

1 7

1 Flint (1 varmepåvirket skraper). 14 Kvarts (14 fragment).

3 Kvarts (3 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment). 3 Kvarts (1 skraper, 2 fragment).

15 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig 2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 jord med grus. fragment).

3 Flint (1 flekkefragment, 2 fragment).

6 Kvarts (1 varmepåvirket fragment, 5 fragment).

6 Kvarts (6 fragment). 1 Bergart (1 fragment).

10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun 1 Kvarts (1 fragment). sand. noe grovere grus siste 20 cm.

Homogen brun sandholdigjord med noe 11 Kvarts (11 fragment). større stein i lag 4. Berg i bunn.

2 Flint (2 fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

4 Flint (4 fragment med cortex). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

5 cm torv deretter grusholdig rødbrunsand. 1 Flint (1 splint).

10 cm torv etterfulgt av 2 Flint (2 fragment). rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i bunn.

10 cm torv etterfulgt av 1 Flint (1 fragment). rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i 2

4 20

17

6 3 1

1 15 3 1 1 2 4 3 9

7 1 11 4 5 1 1 2

1

bunn.

10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdigjord. Kompakt sand i bunn.

10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdigjord.

5 cm torv etterfulgt av ca 45 cm homogen rødbrun sandholdig jord. I bunn kompakt hardpakket rød sand.

Tynn torv deretter 30 cm brunjord med litt sand og grus. berg ved 35cm.

26

4

65

27

2

35

28

1

50

29

1

35

29 30

2 0

0

Overflatefunn

31

2

60

32

2

70

33

3

55

34

4

65

35

4

55

36 37

0 2

0 45

37 38

3 1

38

2

38

3

39

1

39

2

39

3

40

2

40

3

41

2

5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord. 40 cm under torv fremkommer et grårødt kompakt sandlag med en del stein. Berg i bunn.

10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig 1 Flint (1 fragment). 1 Keramikk (1 jord. Videre et et kullholdig jordlag på ca fragment).

10 cm (lag 6). Deretter steril grunn. Funn av skjørbrentstein i lag 4 og 5.

10 cm torv deretter rødbrunsandholdigjord 1 Flint (1 flekkelignende avslag). 1 Kvarts (1 fragment).

5 cm torv, deretter rødbrunsand. Siste 10 1 Flint (1 fragment). cm er kompakt sand.

5 cm torv deretter rødbrunsandholdig jord. 1 Kvarts (1 avslag).

Kompakt rødbrunsand i bunn.

Overflatefunn 1 Flint (1 fragment med cortex).

5 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol.

4 Flint (1 skraper, 3 fragment). 1 Deretter gråbrun kompakt sandjord med en Kvarts (1 fragment). del stein og grus. Berg i bunn.

3 Flint (3 fragment).

6 cm torv etterfulgt et tynt podsol (2-3 cm) 7 Flint (2 fragment, 2 fragment med deretter ca 16 cm brun sand etterfulgt av cortex, 3 varmepåvirket fragment). 3 mørk rødbrun sandholdig jord. Steril grunn Kvarts (3 fragment). ved 35 cm dybde.

4 Flint (1 fragment, 3 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 mikroflekkefragment). 7 Kvarts (1 flekkefragment, 1 fragment, 2 splint, 3 splint).

5 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol 1 Flint (1 fragment). 4 Kvarts (4 deretter gråbrun kompakt sandjord med en avslag). del stein og grus.

17 Flint (1 flekkelignende avslag, 6 fragment, 10 fragment). 3 Kvarts (3 fragment).

2 Flint (1 flekkelignende avslag, 1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av 25 cm brun 6 Flint (1 fragment, 1 fragment med sandjord. lysere steril leirejord ved 30cortex, 4 varmepåvirket fragment).

35cm.

3 Flint (1 skraper med enderetusj, 2 splint). 1 Kvarts (1 avslag).

5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk feit jord 1 Flint (1 fragment). 4 Kvarts (4 deretter rødbrun sandholdig jord før steril fragment).

35

65

35

30

3

1 Flint (1 fragment).

1

3 Keramikk (3 fragment).

3

1 Flint (1 avslag).

1

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket skraper med enderetusj).

1 Kvarts (1 fragment).

2 1 2

1

2

2 1 1 1 5

3 10

5 8

5

20

3 6

4 5

42

1

60

42

2

42

3

42

4

42

5

42

6

43

0

30

44 44 45

2 3 1

65

46

1

30

48

2

75

49

2

45

50

1

60

51

1

40

51 51 52

2 3 2

65

53

1

55

54

1

65

55

1

60

56

1

60

57

1

76

57 57

2 3

57

4

65

grunn.

10 cm torv, deretter rødbrunsandholdigjord. 1 Flint (1 fragment). 15 Kvarts (2 Lag 3 er svært kullholdig, deretter spredte avslag, 6 fragment, 7 splint). 1 kullbiter.

Keramikk (1 fragment).

4 Flint (1 flekke, 1 fragment, 2 avslag). 8 Kvarts (1 avslag, 7 fragment).

4 Flint (4 fragment). 18 Kvarts (4 avslag, 5 splint, 9 fragment).

1 Flint (1 fragment). 7 Kvarts (2 avslag, 2 fragment, 3 splint).

3 Flint (3 fragment). 6 Kvarts (2 avslag, 4 fragment).

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

Overflatefunn 2 Flint (2 fragment). 4 Kvarts (4 fragment).

6 cm torv etterfulgt av brun sandholdig jord 1 Flint (1 splint).

1 Flint (1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av brun sandholdig 1 Kvarts (1 fragment). jord.

15 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun 1 Kvarts (1 fragment). sandholdig jord. stein i bunn.

5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt 1 Kvarts (1 fragment). av rødbrunt anrikningslag.

5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt 2 Flint (2 fragment). 7 Kvarts (1 av rødbrunt anrikningslag. fragment, 1 kjerneavslag, 1 mikroflekkefragment, 1 splint, 3 avslag).

5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsoll, 1 Flint (1 avslag). deretter 50 cm med brun sandjord med noe småstein.

5 cm torv, deretter tynt podsol etterfulgt av 1 Kvarts (1 avslag). rødbrunsandholdigjord.

7 Kvarts (2 avslag, 5 fragment).

3 Kvarts (1 splint, 2 avslag).

5 cm torv etterfulgt av 5-10 cm podsol 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). deretter rødbrun sandholdig jord.

5 cm torv deretter homogen rødbrun 1 Flint (1 fragment med cortex). sandholdig silt, grå grus i bunn.

10 cm torv etterfulgt av mørk gråbrun 1 Kvarts (1 avslag). sandholdig jord ca 10-12 cm etterfulgt av grusblandet sand med mest grus de nedederste 10 cm.

10 cm torv etterfulgt av mørk gråbrun 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 sandholdig jord ca 10-12 cm etterfulgt av Kvartsitt (1 fragment). grusblandet sand med mest grus de nedederste 10 cm.

Tynn torv, deretter 60 cm med brun 3 Flint (1 avslag, 2 fragment). 1 sandjord. berg i bunn.

Kvarts (1 flekke).

5 cm torv deretter mørk rødbrun sandjord 4 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1 til ca 65 cm dybde. Siste 10 cm mer skraper, 1 splint). grusholdig sandjord.

4 Flint (1 avslag, 3 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

4

17

12

22 8 9 2 6 1 1 1 1 1 9

1

1 7 3 1 1 1

2

4 4

4 3 2

58

3

45

59

1

45

60

1

60

61

1

50

62

1

75

62 63

5 4

50

64

1

50

65

1

50

65

2

65 66

4 1

66

2

66

3

66

4

66 67

5 2

50

67 68

3 1

70

68 68 69

2 3 1

69

2

69 69 70

3 4 1

70

2

52

40

65

5 cm torv etterfulgt av mørkt jordsmonn, videre sandholdig masse.

5 cm torv etterfulgt av grusholdig sandjord.

Berg i bunn.

5 cm torv etterfulgt av grusholdig sandjord.

Berg i bunn.

10 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord med en del forvitret stein.

5 cm torv etterfulgt av 10-15 cm mørk brun sandholdig jord. Deretter 40 cm rødbrun sandholdig jord. De siste 15 cm mer grusete sand.

5 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag deretter rødlig sand som blir lysere mot bunn.

5 cm torv etterfulgt av silt med tegn på leire og sand 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig jord med en del nevestore stein.

Berg etter lag 4.

1 Kvarts (1 avslag).

1

1 Flint (1 bipolar kjerne).

1

1 Flint (1 fragment).

1

1 Flint (1 fragment).

1

3 Kvarts (3 avslag).

3

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 avslag med retusj).

1 1

1 Flint (1 splint).

1

21 Flint (1 skraper, 7 fragment, 13 splint). 37 Kvarts (9 avslag, 10 fragment, 18 splint).

6 Flint (3 fragment, 3 varmepåvirket fragment). 10 Kvarts (10 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

Tynn torv (3-4 cm) etterfulgt av 10 cm 2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Kvarts rødbrun sandholdig jord deretter kullholdig (1 flekkelignende avslag). 1 Bergart (1 sandjord ned til berg. øks med sliping).

3 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex, 1 fragment, 1 splint).

2 Flint (1 avslag, 1 skraper med enderetusj). 4 Kvarts (1 avslag, 1 splint, 2 fragment).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 bor).

2 Flint (2 splint). 2 Kvarts (2 splint).

5 cm torv etterfulgt av rødbrune 1 Kvarts (1 avslag). sandholdige masser. Fra 40-50 cm jord med en del stein.

1 Kvarts (1 fragment).

10 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun 4 Flint (4 splint). 1 Kvarts (1 avslag). sandjord frem til lag 4 som ned til lag 6 er preget av større stein.

3 Flint (1 avslag, 2 fragment).

1 Flint (1 fragment).

Tynn torv etterfulgt av gulbrun sand med 9 Flint (1 avslag, 8 fragment). 21 mye stein.

Kvarts (1 kjerneavslag, 5 avslag, 15 fragment).

2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 19 Kvarts (2 fragment, 3 flekkefragment, 7 avslag, 7 splint). 1 Bergart (1 avslag).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av rødligsandholdig 1 Kvarts (1 splint). jord deretter et mørkere sotholdig lag etterfulgt liknende lag men mer steinholdig.

2 Flint (1 varmepåvirket splint, 1 5

58

16 1 4

3 6

3 4 1

1 5

3 1 30

22

1 1 1

8

70

3

70

4

70 71

5 2

71 72

3 1

73

1

73

2

73 73 74 74 75

3 4 1 2 2

75 75 76

3 4 1

76 76 76 77

2 3 4 3

78

3

50

79

1

30

79 80

2 2

45

5 cm torv derreter tynt podsollag etterfulgt av rødbrun jord.

81

1

50

5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbrun jord.

81 82

2 1

60

5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbruntsandlag. Berg i bunn.

82

2

60

45

10 cm torv, deretter sort, fet hummøs silt, etterfulgt av gråbrun sandholdig grusete silt.

5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig jord med en noe grus. I lag 3 kommer et mørkt lag på 2 cm etterfulgt av homogen beige sandjord.

10 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun sandholdig jord med en del grus. Lag 5 er preget mer grusholdige masser.

50

10 cm torv

65

5 cm torv etterfulgt av homogen mørk gråbrun silt.

65

5 cm torv etterfulgt av rødbrun sandholdig jord med en del grus. Berg i bunn.

5 cm torv, etterfulgt av rødbrun sandholdig silt, deretter mye stein.

10 cm torv, etterfulgt av ca 20 cm rødbrun sandholdig silt 5 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt av rødbruntsandlag. Berg i bunn.

6

splint med cortex). 6 Kvarts (2 avslag, 4 fragment).

5 Flint (2 avslag, 3 fragment). 9 Kvarts (3 avslag, 6 splint). 1 Bergart (1 garnsøkke).

2 Flint (2 fragment). 3 Kvarts (3 fragment).

1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 fragment). 1 Kvartsitt (1 avslag).

15

5 1 2

1 Flint (1 splint).

2 Kvarts (2 fragment).

1 2

7 Kvarts (1 avslag, 6 fragment).

7

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 4 Kvarts (2 fragment, 2 splint).

7 Kvarts (3 splint, 4 fragment).

4 Kvarts (4 splint).

1 Flint (1 avslag).

5 Flint (2 fragment, 3 avslag).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

5

1 Kvarts (1 avslag).

1 Kvarts (1 fragment).

5 Flint (1 avslag, 4 fragment). 4 Kvarts (2 avslag, 2 fragment).

4 Flint (4 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 fragment).

1 1 9

1 Flint (1 avslag med cortex).

1

5 Kvarts (1 kjerneavslag, 4 fragment).

5

5 Kvarts (5 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). 3 Keramikk (3 fragment). 1 Kvartsitt (1 fragment).

3 Kvarts (3 fragment).

5 7

7 4 1 5 2

4 1 1 1

3

1 Kvarts (1 avslag).

1 76 Kvarts (1 avslag med retusj, 1 76 kjerneavslag med retusj, 1 kjernefragment, 1 mikroflekkefragment, 3 flekkefragment, 8 avslag, 11 splint, 50 fragment).

1 Flint (1 tangespiss). 89 Kvarts (3 90 flekke, 7 flekkefragment, 14 avslag,

82

3

82 83

4 1

50

84

1

30

84

2

85

1

85

2

85 86

4 1

30

87

1

25

88

1

25

88

2

90

1

90

2

91

1

60

92

3

70

93

1

30

93

2

93 95

3 2

60

96

2

60

97

1

40

98

0

99 100

2 2

30 60

101

1

55

101

2

60

23 splint, 42 fragment).

14 Kvarts (2 avslag, 4 flekkefragment, 14 8 fragment).

2 Kvarts (2 fragment).

2 1 Flint (1 splint).

1

5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun silt.

10 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt 2 Flint (2 fragment). 46 Kvarts (1 av sandlag. Berg i bunn. fragment, 4 mikroflekkefragment, 6 flekkefragment, 35 splint).

44 Kvarts (7 avslag, 17 splint, 20 fragment).

10 cm torv deretter 5-10 cm podsollag 5 Flint (1 avslag, 1 flekke, 1 etterfulgt av homogen rødbrun flekkefragment, 2 fragment). 206 sandholdigjord.

Kvarts (5 avslag, 5 fragment, 71 fragment, 125 splint).

73 Kvarts (1 flekkefragment, 1 mikroflekkefragment, 2 avslag, 24 fragment, 45 splint).

6 Kvarts (6 fragment).

10 cm torv deretter 5-10 cm podsollag 3 Kvarts (1 kjerne, 2 fragment). etterfulgt av homogen rødbrun sandholdigjord.

5 cm torv etterfulgt av homogen lys 1 Flint (1 fragment). gråbrun sandholdige masser og en del store steiner, stoppet i lag 3 pga stein.

5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun 3 Flint (1 fragment, 2 splint). 6 Kvarts sandholdig jord med en del grus og store (2 fragment, 4 splint). steiner. Berg i bunn.

2 Flint (1 flekkelignende avslag, 1 mikroflekkelignedeavslag). 4 Kvarts (2 avslag, 2 fragment).

10 cm torv deretter tynt podsollag etterfulgt 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). av rødbrunsandholdigsiltlag.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av gråbrun 2 Kvarts (1 avslag, 1 splint). sandholdigjord med noe grus.

15 cm torv etterfulgt av myrmasse deretter 2 Flint (2 varmepåvirket sandlag mikroflekkefragment).

5 cm torv deretter grålig sand etterfulgt av 1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 avslag). rødbrunsand.

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 5 Kvarts (1 avslag, 1 fragment, 3 splint).

2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun 1 Flint (1 flekke). sandholdig jord med en del grus 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). sandholdig silt med en del grus Tynn torv deretter lysbrun rødlig sand med 1 Flint (1 avslag). mye grus.

Rotvelt. Tynt lag med rødbrun sand deretter 2 Flint (1 avslag, 1 flekke). berg.

5 cm torv deretter rødlig sand.

2 Kvarts (2 avslag).

10 cm torv deretter 10 cm rødbrun 1 Flint (1 avslag). sandholdig silt. Resten mørkbrun grussand.

5 cm torv etterfulgt av homogen mørk brun 1 Flint (1 splint). 4 Kvarts (2 avslag, 2 sandholdig silt. Steril grunn etter ca 35 cm. splint).

1 Flint (1 fragment).

7

48

44 211

73

6 3

1

9

6

1 2 2 2 2 7 2 1 2 1 2 2 1 5 1

102

1

60

102

2

102 103

3 1

40

104

1

50

104 104 105

2 3 1

50

106

1

65

106 107

5 1

60

108

4

65

108 109

5 2

60

109

3

110

3

110

4

110 110

5 6

111

6

75

111 112

7 3

55

112 113

4 2

100

114

2

65

115

0

117 118

1 1

75

60 75

10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt.

10 cm torv deretter rødbrun sand. stein i bunn.

5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Deretter meget kullholdig seig sandsilt. Etter dette fremkom et mer grågultsandlag . Berg i bunn.

3 Flint (3 fragment). 3 Kvarts (3 avslag).

2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 fragment med retusj). 5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment). 4 Bergart (1 øks med prikkhugget og slipt, 3 avslag).

2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

1 Flint (1 bor). ca 5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment). sandholdig silt , stein i bunn ca 5 cm torv etterfulgt av homogen gråbrun 2 Flint (2 fragment). 2 Kvarts (1 sandholdig silt med grus avslag, 1 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

Tynn torv etterfulgt av 12 cm brun 4 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment, 1 sandholdig jord deretter fin sand. fragment, 1 splint). 1 Kvarts (1 splint).

5 cm torv etterfulgt av ca 40 cm 1 Flint (1 fragment). melkesjokoladebrun sandholdig silt.

Deretter leirholdig sandsilt, og en mer kompakt leire de siste 10 cm.

1 Flint (1 avslag).

10 cm torv etterfulgt av homogen lysebrun 2 Flint (1 avslag, 1 fragment). sandholdig silt etterfulgt av sandholdig leire og tilslutt leire 9 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket avslag, 1 flekkefragment, 2 fragment, 4 splint). 1 Kvarts (1 fragment).

Tynn torv etterfulgt av 20 cm brunjord, 1 Flint (1 fragment). deretter tynt lag med kullholdig sandjord etterfulgt av 50 cm lys sandholdig silt.

11 Flint (1 varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment, 3 splint, 4 fragment).

4 Flint (1 fragment, 3 splint).

2 Flint (1 fragment, 1 splint). 1 Bergart (1 fragment).

Tynn torv etterfulgt av 30 cm brunjord 2 Bergart (1 avslag, 1 fragment). deretter ca 40 cm sandholdig silt. Berg i bunn.

2 Flint (1 fragment, 1 splint).

Tynn torv etterfulgt av 30 cm brunjord 1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 deretter ca 20cm sandholdig silt. Berg i fragment). bunn .

1 Flint (1 fragment).

10 cm torv etterfulgt av 30 cm rødbrun 1 Kvarts (1 avslag). 1 Bergart (1 sandholdig jord. Deretter 10 cm kullholdig fragment). jord etterfulgt av rødbrunsand.

10 cm torv etterfulgt av rødbrunsandholdig 1 Kvarts (1 kjerneavslag). jord.

Løsfunn i bekk.

2 Flint (1 avslag, 1 fragment med cortex).

10 cm torv, deretter brun leireholdigjord.

1 Flint (1 fragment).

Tynt torvlag, deretter brun sandholdig jord. 4 Flint (4 varmepåvirket fragment).

8

6 3 1 1 11

2 1 2 4 1 5 1

1 2

10

1

11

4 3 2

2 2

1 2

1 2 1 4

Noe større stein. Stein / berg i bunn.

118 119

2 1

50

120

1

35

121

3

70

122

2

70

123 124

2 2

50 40

125 126

0 1

50

127

2

100

128 129

1 1

70 60

130

1

60

131

1

60

131 132

2 2

132

3

133

3

70

134

1

60

134 135

2 1

135

2

135

3

135

4

136

1

136 137

2 1

65

138

1

60

139

1

70

139

2

65

70

50

5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Steril grunn etter ca. 30 cm.

5 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt. Berg i bunn.

Tynn podsol etterfulgt av 40 cm homogen rødbrun sandholdig silt. Deretter 25 cm gulbrun sandholdig silt.

10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt.

10 cm torv deretter homogen brunjord.

5 cm torv etterfulgt av gråbrun sandholdigjord med noe grus.

Løsfunn i bruddet 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun sandholdig silt.

2 cm torv deretter 98 cm gråbrun sandsilt.

10 cm torv etterfulgt av 60 cm lys sandsilt Tynn torv etterfulgt av et rødbrunt anrikningslag med mye grus og en del stein.

5 cm torv, deretter rødbrunt anrikningslag med en del grus og stein 5 cm torv etterfulgt av homogen anrikningslag. nevestor stein rett under torva.

10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt med grus som blir noe mer leiraktig mot bunn

10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt med grus som blir noe mer leiraktig mot bunn 5 cm torv, deretter rødlig anrikningslag med en del stein.

10 cm torv, etterfulgt av 60 cm lys sandsilt med grus og nevestore stein.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 avslag med cortex).

1 1

1 Flint (1 avslag).

1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 Kvarts (1 splint).

2

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Bergart (1 knakkestein).

1 1

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 1

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 flekkefragment).

1 Flint (1 fragment).

2

1 Flint (1 splint).

1

2 Flint (2 fragment).

2

3 Flint (3 fragment).

2 Kvarts (2 fragment). 1 Bergart (1 avslag).

2 Flint (1 avslag med cortex, 1 flekkefragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

3 3

1 Flint (1 fragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

3 Kvarts (1 splint, 2 avslag).

1 3

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

3 Flint (3 fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

2 Flint (1 avslag med cortex, 1 fragment med cortex).

5 cm torv, deretter rødlig anrikningslag 2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 1 med noe grus og stein Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 avslag).

5 cm torv deretter rødlig anrikningslag med 1 Kvarts (1 fragment). noe grus og stein 10 cm torv etterfulgt av 50 cm lys sandsilt 1 Flint (1 fragment). med mye nevestore stein. Stein og sand i bunn 5 cm torv etterfulgt av brune sandholdiges 1 Flint (1 varmepåvirket splint). 1 silt masser Kvarts (1 flekkefragment).

1 Flint (1 avslag).

9

1 1

2 1

2 5 2 3 1 1 1

2 1

139

4

140

2

140

3

141 142

1 5

60 50

143

1

70

143

2

143

3

144

1

144

2

145

3

145 145 146

4 5 1

25

151

2

50

152

5

60

153

3

70

154

1

90

154

2

154

3

154

4

154

5

155

2

50

156

1

50

50

35

60

5 cm torv etterfulgt av rødbrunt anrikningslag med en del stor stein. Stor stein i bunn

10 cm torv deretter 60 cm lys sandsilt 5 cm torv deretter rødbrunt anrikningslag med noe grus og stein. berg i bunnen 5-10 cm torv. podsolprofil. ca 2-5 cm podsol, deretter rødbrun sandholdig grus.

10 cm torv etterfulgt av 25 cm lys rødlig sandsilt med noen nevestore stein. Stein i bunn

5 cm torv deretter rødbrune masser med noe stein og grus.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 3 Kvarts (1 flersidigkjerne, 2 avslag).

2

1 Flint (1 potlid). 1 Kvarts (1 fragment).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

2

8 Flint (1 ahrensburgsspiss, 1 zonhovenspiss, 2 varmepåvirket avslag, 4 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment).

2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment).

6 Flint (6 fragment). 33 Kvarts (1 flekke, 2 flekkefragment, 4 avslag, 7 splint, 19 fragment). 1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 fragment). 8 Kvarts (8 fragment).

2 Flint (2 fragment).

8

5

2 1

2 2 40

9 2

5 Flint (1 flekkefragment, 4 fragment). 5 4 Flint (4 fragment).

4 10 cm torv etterfulgt av brunjord med stein. 1 Flint (1 fragment).

1 Stein i bunn.

10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i 2 Flint (1 flekke, 1 varmepåvirket 2 bunn. flekke).

10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i 1 Kvarts (1 avslag).

1 bunn.

10-15 cm torv, etterfulgt av podsol, grus i 11 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 11 bunn. varmepåvirket flekke, 1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket skraper med retusj, 1 skraper, 2 splint, 4 varmepåvirket fragment).

40 cm torv etterfulgt av sort hummøs sand. 6 Flint (1 kjerneavslag, 2 8 Grågrønn grus i bunn. varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment). 2 Bergart (1 avslag, 1 fragment).

7 Flint (2 varmepåvirket avslag, 2 10 varmepåvirket splint, 3 varmepåvirket fragment). 3 Bergart (3 avslag).

5 Flint (1 varmepåvirket splint, 4 6 varmepåvirket fragment). 1 Sandstein (1 slipeplate).

4 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 6 varmepåvirket splint, 2 varmepåvirket mikroflekke). 2 Bergart (2 avslag).

6 Flint (1 avslag, 2 varmepåvirket 9 mikroflekke, 3 fragment). 1 Kvarts (1 avslag). 2 Bergart (2 avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 2 Kvarts (1 avslag).

Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå 1 Kvarts (1 avslag).

1 grus.

10

156 156

2 3

156 157

4 2

157 158

3 1

40

159

1

40

160

3

50

161 161

1 2

50

161 162

3 1

162

2

162

3

162

4

163

1

40

164

1

40

165

1

50

165 165 166 167 168

2 3 1 1 3

40 40 50

10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt.

10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt.

10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt.

169

1

60

10 cm torv, etterfulgt av 30 cm rødbrun sandholdig silt, deretter 20 mørk brun silt, lite grus.

169 170 171

2 4 1

171 172 172

3 1 2

172 173

4 1

40

60

60 50

70

40

Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus.

Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus Ca 10 cm torv, deretter mørk grå til lys grå grus 10 cm torv, etterfulgt av siltholdig leire.

10 cm torv, etterfulgt av silt, deretter grus i bunn.

10 cm torv, etterfulgt av gråbrun siltholdig leire.

10 torv, etterfulgt av gråbrun siltholdig leire.

10 cm torv, etterfulgt av leirholdig silt.

5 cm torv, etterfulgt av mørk brun silt 10 cm torv, etterfulgt av 5 cm utvaskningslag, deretter brun sandholdig silt, sand i bunn.

10 cm torv, deretter mørk brun silt.

5 cm torv, deretter 35 cm brun siltholdig sand, sand i bunn.

11

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket splint). 1 Kvarts (1 fragment).

3 Flint (3 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

2 3

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 1

10 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 flekke, 2 varmepåvirket splint, 6 varmepåvirket fragment).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

10

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

3 Flint (1 varmepåvirket fragment, 2 varmepåvirket splint).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket fragment med cortex).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

1 Flint (1 varmepåvirket kjerneøks med bearbeidet).

1 Flint (1 varmepåvirket kjerneøks med retusj og bearbeidet).

3 Flint (3 varmepåvirket avslag).

1 3

1 Flint (1 ryggflekke).

1

1 Flint (1 skraper med retusj, bruksspor, og cortex). 1 Kvarts (1 kjerne med en platform med cortex).

1 Flint (1 fragment).

1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 flekke).

1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 flekke med retusj og bruksspor).

2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 avslag).

2

1 Flint (1 avslag).

1 Kvartsitt (1 avslag).

1 Flint (1 flekke).

1 1 1

1 Bergart (1 avslag).

3 Kvarts (1 splint, 2 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 2 Kvarts (2 fragment).

2 Kvarts (2 splint).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 3 3

3 1

2

1 2 1 1 1 3

1 1 1 1 1 3

2 1

174

1

174

2

60

174 3 174 5 1057 1

50

1169 3

70

1170 3

70

1172 1

60

1258 1

65

1258 2 1258 3 1260 1

1260 2 1261 2

55

60

1261 3 1270 2

60

1279 2

55

1279 3 1280 3

65

5 cm torv, deretter rødbrun sandholdig silt.

10 cm med torv, deretter 20 cm med mørkerød/brun silt. Funn av to flintavslag i øvre del av dette laget (lag 1). Etter dette igjen ble massene mer grå og leiraktige.

Etter 50 cm ble svært kompakt, lys leire påmøtt. Denne ble tolket som sterilen.

5 cm med skogbunn, deretter 40 cm med brun silt (matjordaktig i karakter). Funn av mulig flint i dette laget, lag 3. i dette laget lå også bla. Tegl og porselen. Trolig på fyllingslag. Under der igjen lå lys silt, trolig orginalundergrunn. Leire i bunn.

5 cm torv etterfulgt av 40 cm brun humøs silt, antakelig moderne påfyllingsmasser.

Deretter 20 cm mørk grågul leireholdig silt etterfulgt av 5 cm grågul leire. Kompakt grågul leire i bunnen.

5 cm torv, deretter 25 cm matjord. Under der igjen kom et lag med gulbrun leireoldig silt, ca 20 cm dypt. De siste 10 cm var gjennom gul leire. 1 funn (flintbit) funnet på bunnen av lag 1. moderne innhold i matjordslaget (tegl og porselen).

5 cm torv deretter rødbrun sand med noe stein. Kompakt leire i bunn.

8 Flint (1 fragment, 3 avslag, 4 splint).

2 Kvarts (2 fragment).

25 Flint (6 varmepåvirket splint, 8 varmepåvirket fragment, 11 varmepåvirket avslag med cortex).

1 Flint (1 avslag med cortex).

1 Flint (1 avslag med cortex).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex, 1 varmepåvirket potlid).

10

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

1 Flint (1 flekkefragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

2 Flint (2 fragment). 4 Kvarts (1 kjernefragment, 3 fragment).

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket potlid). 1 Kvarts (1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk gulbrun 2 Flint (1 avslag, 1 fragment). 1 silt. Deretter 10 cm sterk rødbrun Kvarts (1 fragment). sandholdig silt etterfulgt av 20 cm mørk rødbrun sandholdig silt. Deretter 5 cm brunsvart silt med store stein med store stein i bunnen, en mulig skjørbrent eller frostsprengt s 1 Kvarts (1 mikroflekke).

10 cm torv etterfulgt av 50 cm med brun 1 Flint (1 avslag). sandholdig grus. Mye småstein i alle lag 1 Kvarts (1 fragment).

5 cm torv etterfulgt av35 cm med rødbrun 1 Flint (1 varmepåvirket splint). sandholdig silt, deretter 15 cm med sandholdig grus. 5 cm lyse sandholdige masser i bunnen 10 cm torv deretter rødbrunsand. Noe større 2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 stein i stikket. Stein i bunn. varmepåvirket fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

10 cm torv etterfulgt av 1 cm podsol.

1 Flint (1 fragment).

Deretter 10 cm mørk gulbrun silt etterfulgt av 20 cm lys rødbrun sandholdig silt.

Deretter 25 cm lys brungul leireholdig silt 12

25

1 1 2

6 2 3 3

1 1 1 1

2 1 1

1283 2

60

1284 2

70

1603 1 1612 3

0 55

1623 1

40

1625 2

50

1626 1630 2

60

1736 1

65

1737 3

40

1740 1

70

1770 1

57

1789 2

70

1797 1

57

1797 2 1801 2

60

1826 3

70

1845 2

60

1845 5 1858 2

66

1861 2

60

1879 0

0

med lys grågul leire i bunnen.

10 cm skogbunn, deretter 20 cm med oransje silt. Under der igjen blir massene mer mørkebrune. Funn av flintflekke i lag 2.

10 cm torv deretter rødbrunsand. Stein i bunn.

Løsfunn på grusvei.

5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand med noe grus og nevestor stein. Stein i bunn.

5cm torv på topp, deretter brun, fin sand med litt grus og enkelte små nevestore stein. Bergrunn i bunn.

5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Berg i bunn. ca 10 cm torv etterfulgt av 50 cm rødbrun, fin, sandholdig jord. Leire i bunnen.

12cm torv på topp, deretter fin, brunrød sand og litt grus. Grå, homogen, kompakt siltig sand med lite grus i bunn, trolig sterilt.

10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Ber i bunn. ca. 10cm torv på topp, deretter mørk, løs brun sand og grus. Grunnfjell og kompakt, frå silt i bunn, sterilt.

6cm torv på topp, deretter fin, lys brun, kompakt siltig sand og litt grus. Meget kompakt og lys grå siltig sand med leiregrus i bunn.

10 cm torv, 60 cm rødbrun siltjord. Lysegrå silt/leire med leirgrus i bunnen.

5cm torv på topp, deretter lys brun, fin sand med mye grus. Brunrød, lys fin siltig sand med grus og leiregrus i bunn.

1 Flint (1 flekke med cortex).

1

1 Kvarts (1 fragment).

1

2 Flint (2 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

2 1

1 Flint (1 avslag med cortex).

1

1 Flint (1 fragment med cortex).

1

1 Flint (1 trekantmikrolitt med retusj).

1

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

2

1 Flint (1 fragment).

1

1 Flint (1 fragment).

1

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

2

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med cortex).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

2

1 Flint (1 avslag).

10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand. Stein 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). i bunn.

10 cm torv etterfulgt av 5 cm mørk grå 1 Flint (1 flekkekniv med retusj). grusblandet silt med moderne tegl. Deretter 30 cm oransjebrun sandholdig silt etterfulgt av 25 cm lys oransjebrun sandholdig silt, med lys grågul silt i bunnen.

10 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk 1 Flint (1 kjernefragment). gråbrun sandholdig silt. Deretter 30 cm lys rødbrun sandholdig silt med mye grus og stein etterfulgt av 10 cm lys gulbrun sandholdig silt med mye grus og stein. Obs, flint i lag 5 kan ha ligget høyere opp.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

6cm torv, deretter fin, bvrun sand med mye 1 Flint (1 fragment med retusj). grus, mengden grus minker nedover. Grå, siltig, kompakt sand med lite grus i bunn, trolig sterilt. ca 10 cm torv etterfulgt av gulbrun siltig 1 Flint (1 avslag). sand.

Løsfunn i veien opp langs Bjorvann og mot 1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

13

2

1 1 1

1

1 1

1 1

1880 0 1894 1

0 70

trafostasjonen. Veien skjærer igjennom det som i dag fremstår som en fin liten flate. løsfunn i vei.

4cm torv\humus, deretter mørk brun sand og grus med nevestore steiner. Laget blir lysere og rødere med mindre stein ned mot bunnen som består av grågul silt.

1894 2

1894 3 1898 2

45

1900 1

50

1900 1900 1900 1904

2 3 4 1

50

5 cm torv, 40 cm brun, siltig sand med noe grus. Berg i bunnen.

5 cm torv etterfulgt av brunjord. Kompakt gulgrå silt i bunn.

10 cm torv, 40 cm brun, grov sand med grus. Lys gulgrå silt i bunnen.

1904 2 1904 4 1906 4

70

1909 1

0

1920 2

60

1926 3

60

1926 4 1934 2

60

1935 1

60

1935 3 1935 5 1961 5

80

1963 1

85

2024 1 2024 2

2024 5

70

2 cm torv ettergulgt av rødbrunsand med noe grus. Kompakt silt i bunn.

Løsfunn på stien i mulig steinsatt ildsted, som er slitt frem.

Ca 10 cm torv, 15 cm utvaskningslag, 35 cm rødbrun, fin sand. Lysere gul silt i bunnen.

15 cm torv etterfulgt av tynt utvaskingslag etterfulgt av anriket fin rødbrunsand. Stein i bunn.

4cm torv, deretter et brungrått lag av fin sand og grus med enkelte små nevestore stein. Deretter et brunrødt lag med fin sand og grus. Lyst, grått, lag med siltig sand og litt grus i bunn.

5-10 cm torv, ca 10 cm sand, 40 cm rødbrun, sandjord. Gulaktig silt i bunnen.

1 Flint (1 fragment).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

5 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 5 flekke med fin retusj, 3 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 1 Flint (1 avslag).

1 1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 1 1 1

2 Flint (1 flekke, 1 fragment med cortex).

1 Flint (1 avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket potlid).

2

1 Flint (1 varmepåvirket flekkefragment).

4 Flint (1 flekke, 3 fragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1

1 Kvarts (1 fragment).

1 Bergkrystall (1 fragment).

1 1

10 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment med cortex, 2 avslag, 2 mikroflekkefragment, 4 fragment).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 øksefragment).

10

10 cm torv, 70 cm fin, lys sand som er rødlig i de to øverste lag og blir gradvis lysere nedover. Noe stein. Leirgrus i de nederste lag. tynn torv etterfulgt av rødbrunsand, som 1 Flint (1 avslag med cortex). gradvis går over til lysere silt med litt grus i bunn.

1 Kvarts (1 fragment).

7cm torv, deretter fin, brunrød sand og grus 1 Flint (1 fragment). med nevestore stein. Mot bunnen blir det med stein, grus og grovere sand. Grunnfjell eller stor stein i bunn.

1 Kvarts (1 mikroflekke).

14

1 2

1 1

4

2 1 1

1

1 1

1

2033 1

50

2130 1

65

2130 2 2137 2 2137 3

60

3cm torv, deretter fin, brunrød sand og grus med nevestore stein. Flere steiner, grovere grus og sand i bunn.

10cm torv, deretter podsollprofil med fin, siltig, lys brun sand og litt grus. Grå, kompakt silt med lite grus i bunn, mulig sterilt.

10 cm torv etterfulgt av rødbrunsand.

15

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 fragment med cortex).

2

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

1

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 avslag med knusespor).

Antall funn totalt

1 1 1 1824

Vedlegg 4: Positive prøvestikk delområde 3, 4 og 5 PS Lag Dybde Lagbeskrivelse 40013 4 60 20 cm torv etterfulgt av ca 30-35 cm mørke organiske masser. Deretter gråbrun siltholdig sand ned til stein/berg. Funn gjort i overgang mellom organiske masser og sandlag.

Veldig vått i prøvestikk, så umulig å se profil.

40026 40027 1 55 15 cm torv etterfulgt av rødbrune masser med litt småstein. Gulbrun leirejord siste 5 cm.

40027 2 40029 1

60

10 cm torv etterfulgt av rødbrun siltholdig sand. Noe større stein i lag 1.

40029 2 40029 3 40039 1

20

40042 2

40

40057 2

45

40057 3 40058 2

40058 3 40070 2

40

60

40070 3 40072 2

45

40076 2

40

10 cm torv, 10 cm brun sand. Funn av to kvartsavslag. Kom ned på svaberg/grunnfjell 15 cm torv, deretter 25 cm mørk gulbrun sandholdig silt med humus og småstein. Berg i bunnen.

5 cm torv etterfulgt av brune sandholdige masser med en del store (5-10cm) stein og grus. Lysere brune sandholdige masser i bunnen.

5 cm torv etterfulgt av 10 cm brune sandholdige masser. Deretter 20 cm mørkebrune sandholdige masser. 5 cm lysere sandholdige masser i bunn.

En del stein og grus i alle lag.

1 cm torv, 20 cm mørk fuktig dyrkningsjord, ett 4 cm lag med rødbrun grusholdig sandjord, etterfulgt av beige sandsilt i resten av prøvestikket.

Funn 3 Sandstein (3 fragment med sliping).

Antall 3

12 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket fragment med cortex, 3 avslag, 3 fragment, 4 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket kjernefragment).

11 Kvarts (3 avslag, 8 fragment).

12

3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

1 Flint (1 avslag). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

1 Kvarts (1 avslag).

3 3

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 flekkefragment med retusj).

1 1

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

2 1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 avslag med cortex).

1 1

0-5 cm torv etterfulgt av 10-20 cm matjord. Lag 2 (15-25 cm) blanding av matjord og fin siltholdig gulbrun sand. Sanden fortsetter ned til ca 30 cm, deretter marin avsetning.

7 cm torv, 20 cm dyrkningsjord, lys 1 Flint (1 flekkefragment med bruksspor). rødbrun sandsilt, og berg i bunn. I lag 1 og 2 ble det registrert brente bein og noe kull.

1

1 11

1

1

40077 2

45

40080 3

100

40080 9 40085 1

70

40085 2

40086 2

62

40089 2

70

40089 4 40091 1

65

40091 2

40091 3 40092 1

70

40092 3

40092 4 40094 1

60

40094 2 40095 1

60

5 cm torv, deretter 20 cm mørk 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). gulbrun matjord, etterfulgt av 20 cm gulbrun sand. Lagene inneholdt moderne tegl og plast, helt ned i lag 4.

0-5 cm 'torv' (gressrøtter). Deretter 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). matjord ned til 100 cm, med lys gulbrun sand mot slutten. Kullsjikt på ca 30-40 cm dybde, samt på ca 70-75 cm dybde.

1 Flint (1 avslag med knusespor).

10 cm torv med glidende overgang til 6 Flint (1 flekkefragment med bruksspor, 1 et 10 cm tykt lag rødbrun sandsilt fragment med knusespor, 2 fragment med med noe grus, deretter er resten lys cortex, 2 mikroflekkefragment). 2 Kvarts gråbrun, noe rødlig sandsilt med noe (1 fragment, 1 kjerne med en platform). 1 kull.

Bergkrystall (1 avslag).

5 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med cortex, 1 varmepåvirket mikroflekkefragment, 1 mikroflekkelignede avslag, 1 splint).

12 cm torv over 50 cm gulbrun 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 siltholdig sand mikroflekkefragment med bruksspor). ca 10 cm torv etterfulgt av et 5-10 cm 2 Flint (1 varmepåvirket bor med grov mørk jordlag som glir over i retusj, 1 mikroflekke med fin retusj). brunjordprofil. Denne profilen følger til bunns i stikket.

2 Flint (1 avslag, 1 fragment).

10 cm torv. Brunjordsprofil. Funnene 38 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 i lag 1 ble funnet i overgangen lag 0 varmepåvirket fragment med cortex, 1 til 1, samt i lag 1, men er samlet varmepåvirket kjernefragment, 1 under lag 1 varmepåvirket kjernefragment med knusespor, 1 varmepåvirket ryggflekke, 1 skraper med side og enderetusj med retusj og bearbeidet, 3 varmepåvirket fle 2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekkefragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 flekkefragment). 1 Kvarts (1 fragment). brunjordprofil? Ca 10 cm torv 13 Flint (1 varmepåvirket bor med fin etterfulgt av ca 5 cm grått retusj og bruksspor, 1 fragment med grov utvaskingslag. Deretter ca 20 cm retusj, 1 varmepåvirket rødbrun siltholdig sand. Resten mikroflekkelignedeavslag, 4 fragment, 6 grusholdig gulbrun silt. varmepåvirket fragment). 7 Kvarts (1 avslag, 6 fragment). 2 Bergkrystall (1 avslag, 1 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex). 4 Kvarts (4 fragment).

1 Flint (1 fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

10cm torv på topp. Deretter 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket bvrunjordsprofil, siltig, mindre grus fragment med cortex). og lysere i bunnen av ps.

2 Flint (1 flekke med retusj og bruksspor, 1 fragment).

10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå 7 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1 sand. Deretter rødbrun siltig sand. varmepåvirket fragment, 1 fragment med Mer grus siste 20 cm. cortex, 1 varmepåvirket kjernefragment med cortex, 1 kjernefragment med retusj, 1 2

1

1

1 9

5

2 2

2 43

3

2 22

6

3 2

2 20

40095 2

40095 3 40097 1

65

5 cm torv over brunjordsprofil

40097 2

40097 3 40097 4 40098 1

50

40100 1

60

40101 1 40101 2 40102 2

55

40103 1

50

40104 1

70

40104 40104 40104 40104 40106

2 3 4 5 1

50

65

40106 2 40106 3

40106 4 40107 1

40107 2

53

ca 5 cm torv etterfulgt av et 5 cm grått utvaskingslag, deretter et rødbrunt sandholdig siltlag med noe grus som blit mørkere lengere ned.

Noen nevestore og noen større stein i stikket under torva. ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå sand. Deretter rødbrun siltholdig sand.

5 cm torv over brunjordsprofil

mikroflekkefragment med bruksspor). 13 Kvarts (4 avslag, 9 fragment).

3 Flint (1 avslag, 1 fragment, 1 kjernefragment med cortex). 2 Kvarts (2 fragment).

1 Flint (1 fragment).

5 Flint (1 avslag, 2 fragment, 2 fragment med cortex). 3 Bergkrystall (1 avslag med retusj, 2 avslag).

8 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex, 2 fragment med cortex, 3 fragment). 2 Kvarts (1 flekkefragment, 1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

1 Flint (1 kjernefragment med knusespor).

1 Flint (1 avslag).

1 Flint (1 fragment).

1 8

11

1 1 2

1 Bergkrystall (1 flekkefragment).

1

1 Flint (1 avslag).

2 Kvarts (1 avslag, 1 kjernefragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 2 1

5cm torv på topp. Deretter mørk, fuktig, kompakt grus med nevestore steiner. I bunn steril, lys grå siltig leire med leiresteingrus. ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm 1 Flint (1 flekkefragment). grå sand. Deretter rødbrund siltholdig sand. Sterilt i bunn. ca 10 cm torv med glidende overgang 2 Flint (1 flekkefragment med grov retusj, inn i homogen brunjordprofil, mer 1 fragment). komprakt og klumpete leirete konsistens etter 50 cm.

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 flekkefragment).

1 Flint (1 avslag).

1 Flint (1 flekkefragment). ca 5 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå 7 Flint (3 varmepåvirket fragment, 4 sand. Deretter rødbrun siltholdig fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment). sand.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex, 1 fragment).

6 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket kjerne med cortex, 4 varmepåvirket fragment med cortex).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

Brunjordsprofil. 3cm torv på topp.

9 Flint (1 avslag, 2 fragment, 3 Deretter kompakt mørkebrunt lag av varmepåvirket fragment, 3 fragment med grov grus med nevesore stein. cortex). 5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment).

Deretter et mer sandholdig og løsere lag med lys brun grus.

3 Flint (3 varmepåvirket fragment). 1 3

5

1

2

1 1 1 1 8

2 6

2 14

4

40107 3 40108 1

35

40108 2 40110 1

40

40134 1

45

40134 2 40134 3 40135 1

50

40136 1

50

40136 2 40138 1

50

40184 1

55

40184 3 40186 1

40186 2 40186 3 40187 1

50

45

40187 2 40188 1

20

40189 1

50

40190 1

70

Kvarts (1 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekke). ca 5 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå 6 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag sand. Deretter rødbrun siltholdig sand med cortex, 1 varmepåvirket ned til berg i bunn. håndtakskjerne med knusespor og cortex, 3 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

2 Flint (1 varmepåvirket bipolar kjerne, 1 fragment med knusespor). ca 10 cm torv etterfulgt av homogen 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). brunjord med en del nevestore stein 5 cm torv over brunjordsprofil.

1 Flint (1 fragment).

Siltholdig grus i bunnen 1 Flint (1 varmepåvirket avslag med knusespor).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

Ca 10 cm torv med glidende 3 Kvarts (1 kjerne med knusespor, 2 overgang til brunjordsprofil på 30 cm avslag). før et lysere siltlag i bunn.

Ca 10 cm torv med glidende 2 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket overgang til brunjord på 30 cm, fragment). etterfuldt av lys og kompakt silt med noe leire og sand.

2 Bergkrystall (2 fragment). ca 10 cm torv etterfulgt av ca 15 cm 1 Flint (1 fragment). rødbrun siltholdig sand. Deretter gulbrun silt ned til steril grunn. ca 5-10 cm torv etterfulgt av ca 10 4 Flint (1 avslag med knusespor, 1 avslag cm podsol. Deretter mørk rødbrun med retusj og bruksspor, 2 avslag). siltholdig sand ned til berg. Innslag av store steiner i hele anrikningslaget.

1 Flint (1 fragment). ca 10 cm torv etterfulgt av ca 10 cm 1 Flint (1 fragment med cortex). podsol. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand ned til steril grunn.

1 Flint (1 fragment med cortex).

1 Flint (1 fragment med cortex).

Torv 0-5cm, fin grå sand 5-15cm, 1 Flint (1 fragment). 3 Kvarts (3 fragment). rødbrun sand 15-30cm, gulbrun sand 30-45cm.

1 Flint (1 fragment). ca 10 cm torv etterfulgt av mørk grå 12 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket siltholdig sand. Berg i bunn. fragment, 1 fragment med cortex, 2 flekkefragment med retusj, 3 varmepåvirket kjernefragment med cortex, 4 fragment). 4 Kvarts (1 avslag, 1 fragment, 2 flekkefragment). ca 10 cm torv etterfulgt av ca 10 cm 1 Flint (1 fragment). 2 Kvarts (2 avslag). podsol. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand til steril grunn i bunn.

I sørvestre hjørne av stikket dukket det opp en kullholdig struktur med skjørbrent stein fra ca 30-45 cm dybde.

Torv 0-10cm, utvaskingslag 102 Flint (1 fragment, 1 fragment med 20cm, anrikningslag 20-35cm, cortex). 5 Kvarts (2 avslag, 3 fragment). gulbrun undergrunn 35-70cm.

4

2 8

2 1 1 1 1 3

2

2 1

4

1 1

1 1 4

1 16

3

7

40190 2

40190 3 40190 4 40191 1

50

40191 2 40196 2

45

40199 3

70

40199 4 40202 1

50

40207 3

50

40208 1

50

40208 2 40209 2 40211 1

60 60

40213 1

55

40213 2 40214 1

50

40215 1

50

40216 1

50

brunjordprofil. Ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm grå siltholdig sand. Deretter mørk rødbrun siltholdig sand.

Torv 0-5cm, utvaskingslag 5-15, anrikningslag 15-35cm og gulbrun undergrunn 35-45cm. ca 30 cm matjord på topp. Deretter dyrkningslag, svart med kull og nevestore steiner. Deretter brun grus og sand, spettet med lysere sand. I bund lys grå, siltig sand med grus og enkelte nevestore stein.

1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 mikroflekkefragment). 1 Bergart (1 knakkestein med bearbeidet).

2 Kvarts (1 avslag med bruksspor, 1 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 avslag med cortex).

3

1 Flint (1 avslag).

1 Flint (1 avslag).

1 1

1 Flint (1 avslag med cortex).

1

2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 avslag).

10cm torv på topp. Deretter grått, lyst 1 Flint (1 mikroflekkefragment med utvaskningslag av sand. Deretter cortex). brunrød sand med litt grus. I bund brungrå sand med grus av sandig jerutfelling. Podsollprofil. ca. 5 cm torv på topp. Deretter grått 1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Bergart (1 lag med sand og vitret grus, avslag). utvaskningslag. Deretter brunrød sand og grus med sandklumper av jernutfelling. I bunn kompakt lag av aurhelle. Podsollprofil. ca 5 cm torv, deretter podsol med 1 Flint (1 fragment med vannrullet og gråbrune, tørre masser mot bunnen. cortex).

1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment). podsolprofil 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). ca 15 cm torv etterfulgt av ca 5 cm 2 Flint (2 fragment). podsol. Deretter rødbrun siltholdig sand ned til steril grunn.

Podsollprofil. Ca. 15cm torv på topp. 2 Flint (1 fragment med cortex, 1 fragment Deretter et ca. 15cm tykt med knusespor). utvaskningslag av grå sand med litt vitret grus. Deretter rødbrun sand med klumper av jernutfelling. I bunn et lag med grå siltig sand.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag med cortex). ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). podsol. Deretter rødbrun siltholdig sand. ca 20 cm løs mørk torv, deretter 10 1 Flint (1 avslag). cm utfellingslag (podsol, og hvor funn ble gjort), deretter et mørkt gråbrunt sandsiltlag på 15 cm før kompakt sandsilt. ca 20 cm torv, deretter 15 cm 2 Flint (2 varmepåvirket avslag). utfellingslag (podsolprofil, og i dette laget ble funn gjort), deretter 15 cm 5

2 1 1

3 1

2

1 2 1 2

2

2 1

1

2

40219 1

70

40219 2

40219 3

40219 4 40219 5 40220 1

50

40223 4

60

40224 4

65

40228 1

54

40228 2 40228 3 40232 1

50

40233 4

65

40233 5 40233 6

mørk gråbrun sandsilt før kompakt silt i bunn. Lite stein i stikket, bare litt grus.

3cm torv på topp. Deretter mør brun 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 sand og litt grus med små klumper av Kvarts (1 avslag med bearbeidet). organisk jord. På 70cm bunn, brun rød sand med litt grus. I ene kanten av stikket dukker det frem en stor stein eller grunnfjell. Brunjordsprofil.

2 Flint (1 avslag med vannrullet, 1 flekkelignende avslag med retusj og vannrullet).

4 Flint (1 varmepåvirket bipolar kjerne med retusj, knusespor, og cortex, 1 flekkefragment med vannrullet, 1 fragment, 1 fragment med vannrullet).

2 Flint (1 avslag, 1 fragment med vannrullet).

2 Flint (1 flekkefragment med bruksspor, 1 varmepåvirket fragment). ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm 1 Flint (1 fragment med cortex). podol. Deretter ca 10 cm rødbrun siltholdig sand. Resten gulbrun silt.

5cm torv på topp. Deretter grå 3 Flint (1 bor med retusj, 2 fragment). utvasket sand med litt vitret grus.

Deretter rødbrun sand med litt grus.

På ca 60cm kommer steril grund av gråbrun leire med leiregrus.

5 cm torv etterfulgt av 5 cm gråbrun 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). løs silt. Deretter 10 cm sterk oransjebrun løs silt etterfulgt av 20 cm lys brungul sandholdig silt.

Deretter 15 cm mørk gulbrun silt etterfulgt av 10 cm gulbrun silt med leire. Leire i bunnen.

4cm torv på topp. Deretter gråsvart 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). jord med sand og grus, trolig forstyrret av planting gran. Deretter brunrød sand og grus. Bunnen av prøvestikket mer brungrå siltig sand og grus. Trolig podsoll med det øverste laget forstyrret.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 fragment). ca 20 cm av det som ser ut til å være 2 Sandstein (2 slipeplate med sliping). relativt moderne dyrkningsjord.

Deretter rødbrun sand med en del mindre grus.funn av tegl og spiker i antatte dyrkningslag, så funn kan være moderne.

5cm torv på topp. Ps. var flylt med 1 Flint (1 fragment). vann og lot seg ikke drenere, derfor er beskrivelsen av lagene vag. Under torva ligger et ca. 35cm dypt lag av brungrå jord med litt sand, grus og leiregrus. På 35cm starter et svart, kulholdig lag med sand og grus.

1 Flint (1 flekkefragment med retusj).

1 Flint (1 fragment).

6

2

2

4

2 2 1

3

1

1

1 1 2

1

1 1

40235 1

45

40236 1

50

40239 1

80

Brunjordprofil. Ca 5 cm torv etterfulgt av noe mørkere sandsilt med grus på 10 cm, så mye lysere masser ned til bunn hvor det er hardere, mer kompakt silt.

Brunjordprofil. Ca 10 cm torv etterfulgt av rødbrun siltholdig sand.

Marine avsetninger i bunn. Rett under torven er det en liten kullinse i vestre profil. torv 5 cm over brunjordsprofil ca 30 cm, så gulbrun siltholdig sand med steril, hard leire i bunnen, lag 8 ble gravd ca 5 cm ned i sværet hardt, sterilt leirelag. Mye kull i alle lag.

40239 2 40239 3 40239 4

40239 5 40239 6 40239 7 40247 1

40247 2 40249 1

45

50

Podsolprofil. Ca 5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk gråsvarte løse masser som glir over til lys grå, deretter rødlig gråbrun grussand med silt, og hard sandsilt i bunn.

10 cm torv, deretter ca 10 cm lys grå sand som går over til å bli brun sandholdig silt ned til bunnen.

40249 2 40255 1

55

Ca 5 cm torv, deretter homogn lys gråbrun veldig grus og sandholdige masser. I bunn er berg, eventuelt meget kompakt silt med stein.

Bunnen var vanskelig å vurdere pga oppfylling av vann i stikket.

40255 2

40255 3 40255 4 40259 1

60

10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 5 cm lys gulgrå sandholdig silt etterfulgt av 10 cm lys brunoransje sand. Deretter 25 cm gulbrun grusholdig grov sand etterfulgt av 5 cm kompakt grågul leire.

40259 4

7

1 Flint (1 fragment med knusespor).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

4 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment, 2 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

6

3 Flint (1 fragment, 2 avslag). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekkefragment). 1 Kvarts (1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 mikroflekkefragment).

1 Flint (1 fragment). 1 Bergkrystall (1 bipolar kjerne med knusespor).

1 Bergkrystall (1 fragment).

2 Flint (1 flekkefragment med cortex, 1 varmepåvirket flekkefragment med cortex).

4

3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

1 Flint (1 avslag med knusespor).

3 1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

3 Flint (1 mikroflekkefragment, 2 fragment).

1

2 Flint (1 mikroflekkefragment, 1 varmepåvirket mikroflekkefragment med cortex).

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 fragment).

1 Flint (1 fragment med cortex).

1 Kvarts (1 ryggflekke).

2

1 Flint (1 avslag med vannrullet).

1

1 4

2 2 1 2

3

2 1 1

40259 5 40260 1

65

40260 2

40260 40260 40260 40261

3 4 5 1

50

40270 1

50

40286 1

50

40286 2 40288 2

75

40288 3 40288 5 40288 7 40290 1

50

40292 4

66

40294 4

46

40295 1

45

40298 1

50

1 Kvarts (1 avslag).

Ca 5 cm torv etterfulgt av lys grå 1 Flint (1 fragment med cortex). 17 Kvarts grusholdig sandsilt som blir mørkere (1 flekkefragment, 1 konisk lenger ned i profilen. Massene er mikroflekkekjerne med bearbeidet, 15 homogene ned til toppen av mekanisk fragment). lag 7 hvor det starter et lag med svært kompakt silt med jernutfellinger.

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekke). 15 Kvarts (1 ryggflekke, 3 avslag, 11 fragment).

9 Kvarts (1 avslag, 8 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Kvarts (1 avslag). podsolprofil. Ca 10 cm torv etterfulgt 2 Kvarts (1 fragment, 1 mikroflekke). av ca 10 cm podsol. Deretter rødbrun siltholdig sand ned til steril grunn ca 10 cm torv etterfulgt av ca 5 cm 9 Kvarts (4 varmepåvirket avslag, 5 lys grå siltholdig sand. Deretter ca 10 fragment). cm rødoransje siltholdig sand før et mørkere brunt jordsmonn ned til steril grunn.

Ca 5 cm torv, så ca 40 cm brunjord 3 Flint (3 varmepåvirket fragment). som gradvis blir mer grålig og siltaktig nedover. Funn i lag 1 og 2.

1 Flint (1 avslag).

Brunjordsprofil. 5cm torv. Deretter 5 Flint (1 varmepåvirket brun sand med litt grus. Under det, mikroflekkefragment med retusj, 1 grå siltig leire med leiregrus. I bunn, varmepåvirket ryggflekke, 3 varmepåvirket brunrød sand og grøs, solid og fast fragment). pga. jernutfelling.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 Flint (1 fragment med cortex).

9 Flint (2 varmepåvirket kjernefragment, 7 varmepåvirket fragment).

Ca 5 cm torv, brunjordprofil med hint 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 av podsolaktig utfellingslag like Kvarts (1 flekkefragment). under torva, etterfulgt av 45 cm rødlig gråbrun sandsilt med en del grus og nevestore stein. Under her og i bunn er lys sand med noe silt, fortsatt en del stein.

Brunjordsprofil. 6cm torv. Deretter 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). brun sand med grus. Under det, siltig, grå leire med leiregrus og meget lite steingrus. I bunn, grå siltig litt brun jord og sand med leiregrus og nevesture leireklumper, kompakt.

Brunjordsprofil. 6cm torv. Deretter 2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 brunrød sand og grus med nevestore mikroflekkefragment). steiner og enkelte hodestore. Berg i bunn.

Ca 5 cm torv, deretter 40 cm brun 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). sandholdig silt som blir lysere og mer sandholdig nedover mot bunnen. En del stein, fra knyttnevestr. og oppover.

Brunjordprofil. 10cm torv, deretter 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). brun grus og sand tettpakket med 8

1 18

17

9 1 1 2

9

3

1 5

1 1 9 2

1

2

1

1

nevestore stein. Hellende berg i bunn.

40298 2 40298 3 40302 1

40302 2 40303 1

25

50

40303 2

40303 3 40303 4 40304 40306 1

50

40308 1

55

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med fin retusj).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

5cm torv, deretter et utvasket og grått 1 Flint (1 varmepåvirket lag av grus og sand med nevestore mikroflekkefragment). stein. Hellende berg i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

Ca 5 cm torv etterfulgt av tynt 2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket utfellingslag, deretter brunjord ned til fragment).

45 cm dybde. I bunn og de siste 5 cm er veldig kompakt siltig leire med jernutfelling.

3 Flint (1 varmepåvirket kjernefragment med vannrullet og cortex, 2 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 flekkefragment).

1 Bergkrystall (1 kjernefragment).

2

5-10 cm torv, etterfulgt av ca 40 cm brun sandholdig silt.

Utvasket podsollprofil. 5cm torv, deretter utvasket sandlag delvis av grå og rød sand og grus tettpakket med nevestore og hodestore stein.

Fuktig i bunn, med svart rotjord, sand, grus og større steiner.

1 Flint (1 fragment med retusj).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment med cortex).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket fragment med vannrullet, 1 varmepåvirket kjernefragment, 1 varmepåvirket mikroflekkefragment). 1 Bergkrystall (1 avslag med retusj).

5

2 Flint (1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment). 1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

3

40308 2 40308 3 40310 1

40

40312 1

70

10 cm torv, deretter et tynt utvaskningslag, etterfulgt av brunjord, med innslag av leire.

Brunjordsprofil, podsoll. 10cm torv, deretter et vagt grått utfellingslag.

Under, rød grus og sand med enkelte nevestore stein. I bunn, brunrød sand og grus med litt rotjord, fuktig med faste nevestore steiner.

40312 2 40312 3 40312 4 40320 2

58

40324 2

45

40333 2

45

Brunjordsprofil. 8cm torv på topp, deretter mørkebrun grus og sand med små og nevestore stein. I bunn svartbrun fuktig sandig jord og grus med enkelte nevestore steiner.

Ca 5 cm torv etterfulgt av 5 cm 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). utvaskingslag, deretter brunjordprofil ned til bunn. Lite stein generelt i massene, et par nevestore og litt grus.

Ca 5 cm torv, deretter tynt 1 Flint (1 fragment). utvaskingslag, så brunjord, tørr, med en del grus og småstein. Også noen nevestore og større stein i lag 2 og nedover.

9

1 1

1 2

3

1 1

2 1

1 1 1

1

1

40334 2

57

40376 1

70

40376 2 40376 3 40376 4 40379 2

45

40381 1

50

40474 40475 3

65

40479 4

75

40481 4

80

40481 5 40483 1

75

40483 2 40484 2

70

40488 3

75

Brunjordsprofil. 7cm torv, deretter kullholdig humus. Under, brun sand og grus med nevestore stein. Lys siltig sand i bunn med grus og små stein.

Podsollprofil. 10cm torv, deretter grå og utvasket sand og grus. Under, rødbrun sand og grus med klumper av jernutfelling, kompakt. I bunn, lys brun sand med lite grus, kompakt med enkelte faste sandklumper.

50

40494 2

51

1

4 Flint (1 fragment, 1 fragment med cortex, 4 2 varmepåvirket avslag med cortex).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket fragment med cortex).

3 Flint (3 varmepåvirket fragment).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment).

5 cm torv over podsolprofil 5 Flint (1 fragment med knusespor, 1 varmepåvirket fragment med knusespor, 3 varmepåvirket fragment). podsolprofil. Ca 10 cm torv etterfulgt 1 Flint (1 varmepåvirket av 5-10 cm podsol. Deretter ca 20 cm mikroflekkefragment). rødbrun siltholdig sand. Deretter gulbrun grusholdig ¨silt.

2

ca 15 cm løs humus, noe røtter i toppen, deretter homogen brunjord ned til bunn. Tegn på omroting opptil 20 cm ned i massene. ca 15 cm torv etterfulgt av ca 40 cm brune organiske masser. Deretter lys gulgrå sand. ca 5 cm løs torv, deretter homogen brunjord med noe grus ned til bunn.

1 Flint (1 avslag).

1

2 Keramikk (1 fragment, 1 fragment med dekor). 1 Bergkrystall (1 avslag).

3

1 Keramikk (1 fragment).

1

2 Keramikk (2 fragment).

1 Keramikk (1 fragment).

2 1

2 Keramikk (2 fragment).

1 Keramikk (1 fragment).

2 1

3 Keramikk (1 randskår, 2 fragment).

3

2 Keramikk (1 fragment, 1 fragment med dekor).

1 Keramikk (1 fragment).

2

1 Keramikk (1 fragment).

1

15 cm torv, deretter svartbrunt lag med jord, sand og litt grus, trolig forstyrret.av skogsdrift. Under, lys, brun, kompakt siltig sand med litt grus. I bunn, grå brunspettet, siltig leire, trolig steril. ca 10 cm torv, deretter homogen sandholdig brunjord helt til brunn.

Massene blir mer siltholdige fra og med lag 4-5.

15cm torv, deretter brungrå sandig jord med litt grus, trolig forstyrret av skogsbruk. Under, lys brun, kompakt siltig sand med litt grus og små steiner.

40488 4 40492 1

1 Kvartsitt (1 mikroflekkefragment).

ca 10 cm torv etterfulgt av homogen rødbrun, løs, siltholdig sand med noe grus. Rødgulbrun silt i bunn.

12cm torv på topp, deretter et svart brunt jordblandet lag med siltig sand og litt grus, trolig forstyrret av moderne skogsdrift. Under, brun, 10

3 2 5

1

1

40624 1

60

40624 2 40624 3 40646 2

50

40716 1

60

40716 2 40716 3 40716 4 40718 40727 1

60

40727 2

40727 3 40740 1 40760 1

40 60

40760 2 40760 4 40771 1

50

40819 1

50

mørk og spettet siltig sans med litt grus. I bunn, grå brunspettet silt, trolig steril.

Ca 5 cm torv etterfulgt av 1 Flint (1 fragment). 1 Kvarts (1 fragment). podsolprofil. 10 cm grått utvaskingslag, deretter lys brunt anrikningslag med litt grus pg noen nevestore stein. Tørre og sandholdige masser som var lett å sålde.

4 Flint (1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment, 2 fragment).

1 Flint (1 fragment).

Ca 5 cm torv etterfulgt av 1 Flint (1 fragment). podsolprofil. 10 cm grått utvaskingslag, deretter lys brun og grusholdige masser med noen mindre stein.

Ca 5 cm torv etterfulgt av 2 Flint (1 avslag, 1 fragment). podsolprofil. 6-7 cm grått utvaskingslag, deretter rødlig anrikningslag ned til bunn av stikket.

Massene under torva er betydelig grus- og sandholdige med en del nevestore stein. Funnene så ut til å opptre først i bunn av lag 1.

7 Flint (2 avslag, 2 flekkefragment, 3 fragment).

2 Flint (1 avslag, 1 ryggflekke med retusj).

1 Flint (1 flekkefragment med bruksspor).

0-10 cm torv, 10-20 cm grålig utvaskingslag, 20-30 cm lysebrunt anrikningslag, 30-60 cm rødbrunt anrikningslag.

2 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment).

19 Flint (1 avslag, 1 avslag med knusespor og cortex, 1 flekkefragment, 1 varmepåvirket fragment, 1 fragment med retusj, 1 mikrostikkel med retusj, 1 stikkel med retusj og bruksspor, 2 avslag med cortex, 10 fragment).

2 Flint (1 fragment med bearbeidet, 1 mikrostikkel med retusj).

0-10 cm torv, 10-40 cm rødbrun jord. 1 Flint (1 tangespiss med retusj).

10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol. 1 Kvarts (1 avslag med grov retusj).

Deretter 45 cm lys oransjebrun sandholdig silt med mye grus og stein. Lys gulbrun silt i bunnen.

3 Kvarts (3 avslag).

1 Kvarts (1 avslag med mulig bearbeidet).

5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag med Deretter 20 cm lys rødbrun sand- og retusj). grusholdig silt etterfulgt av 20 cm mørk rødbrun sand- og grusholdig silt.

10 cm torv etterfulgt av podsolprofil. 1 Flint (1 avslag).

Først 12 cm grått utvaskingslag, deretter rødbrun sandsilt. Massene er jevnt over tørre pg sandholdige, med 11

2

4 1 1

2

7 2 1 2

19

2 1 1

3 1 1

1

40820 1

40820 2 40820 3 40821 1

60

60

40821 2 40821 3 40822 2

60

40855 2

60

40855 3 40861 1

70

40861 2 40861 3 40861 4 40953 1

60

40955 1

50

litt grus i toppen somøker i mengde nedover i stikket. Ikke gravd ned til berg.

Ca 10 cm torv etterfulgt av 4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 3 podsolprofil. Først ca 15 cm grått fragment). utvaskingslag, deretter rødbrunt anrikningslag ned til bunn. Massene er tørre og sandholdige, med noe grus og noen nevestore stein i lag 5.

5 Flint (2 avslag, 3 fragment).

4 Flint (1 fragment, 3 avslag).

Ca 10 cm torv etterfulgt av 1 Flint (1 fragment med cortex). podsolprofil. Under torva er det 10 cm grått utvaskingslag, deretter homogent rødbrunt anrikningslag ned til bunn. Massene er tørre og sandholdige med noe grus som øker i størrelsen nedover i stikket. Ikke gravd til berg.

2 Flint (1 avslag, 1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

Ca 10 cm torv etterfulgt av 1 Flint (1 fragment med cortex). podsolprofil. Under torva er et 20 cm tykt grått utvaskingslag, deretter rødbrunt anrikningslag ned til bunn.

Stikket er ikke gravd ned til berg.

Massene er tørre og sandholdige, med økende mengde grus nedover i stikket.

Ca 15 cm torv over podsolprofil.

1 Flint (1 flekkefragment).

Først ca 20 cm grått utvaskingslag, deretter gråbrun, noe rødlig anrikningslag som blir lysere i fargen fra og med 50 cm og nedover.

Grusholdige masser, med en del nevestore og større stein i anrikningslaget.

1 Flint (1 avslag med bearbeidet og cortex).

Ca 15 cm torv etterfuldt av 2 Flint (2 flekkefragment). podsolprofil. Først ca 15 cm grått utvaskingslag, deretter o4 ned til bunn gråbrunt anrikningslang, tørre og sandholdige masser med noen nevestore stein.

1 Flint (1 mikroflekke).

2 Flint (1 avslag med cortex, 1 varmepåvirket mikroflekkefragment).

2 Flint (2 avslag).

Ca 10 cm torv over podsolprofil.

3 Flint (1 fragment med knusespor, 2 Under torva er et ca 8 cm tykt grått varmepåvirket fragment). uvaskingslag, deretter mørkt rødbrunt anrikningslag. Funn ble gjort i overgangen lag 1 til 2. Massene er sandholdige, med litt grus.

10 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol . 1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

Deretter 30 cm mørk rødbrun sandholdig silt med mye grus og stein 12

4

5 4 1

2 1 1

1

1 2

1 2 2 3

1

40962 1

50

40963 2

60

41073 1

50

41078 1

30

41084 1

50

41084 2 41101 1

70

41101 4 41200 1

50

41240 1

35

41259 1

50

41271 1

45

41271 3 41290 1

25

41290 2

41295 1

40

etterfulgt av 5 cm lys brunoransje silt, med berg i bunnen.

5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol .

Deretter 40 cm mørk rødbrun sandholdig silt med mye grus og stein. Lys brunoransje silt i bunnen.

Ca 10 cm torv, deretter ca 3 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrunt anrikningslag ned til bunn.

Anrikningslaget blir lysere etter i lag 5.

5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 10 cm mørk oransjebrun sandholdig silt etterfulgt av 30 cm gulbrun sandholdig silt med grålige spetter. Lys grågul siltholdig leire i bunnen.

5 cm torv etterfulgt av 1 cm podsol.

Deretter 25 cm lys brungrå sandholdig silt med mye stein, og berg i bunnen.

0-5 cm torv, 5-15 cm utvaskingslag, 15-35 cm anrikningslag, 35-50 cm gulbrun sand.

10 cm torv etterfulgt av 10 cm podsol. Deretter 20 cm lys oransjebrun sandsilt etterfulgt av 30 cm lys grågul sandsilt, som gradvis ble mer leireholdig. Lys grågul leireholdig silt i bunnen.

1 Flint (1 fragment).

1

1 Flint (1 enegget spiss med grov retusj).

1

1 Flint (1 avslag med retusj, bruksspor, og cortex).

1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1

11 Flint (11 fragment).

11

4 Flint (4 fragment).

1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Kvarts (1 kjerne med bearbeidet).

4 2

1 Bergart (1 knakkestein med knusespor).

1 Flint (1 fragment).

1 1

ca 15 cm torv med en del tynne røtter, derette et 4 cm tykt grått utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sandsilt ned til bunns. Massene er tørre og grusholdige. Funn ble gjort i overgangen lag 1-2.

5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

1 Flint (1 avslag).

Deretter 25 cm mørk rødbrun sandsilt med mye stein. Berg og store stein i bunnen.

10 cm torv etterfulgt av 5 cm 1 Flint (1 avslag). utvaskingslag. Deretter 35 cm lys rødbrun sandholdig silt (anrikningslag) med svært mye stein og grus.

0-5 cm torv, 5-15 cm lyst 1 Flint (1 fragment). utvaskingslag, 15-55 cm brunjordsprofil.

1 Flint (1 mikroflekkefragment).

0-5 torv, 5-10 grå sand, 10-25 7 Flint (1 mikroflekke, 2 avslag, 2 rødbrun jord. Berg i mesteparten av fragment, 2 varmepåvirket fragment med bunnen. cortex). 3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

2 Flint (2 fragment). 9 Kvarts (1 avslag, 1 flekkelignende avslag, 1 kjernefragment, 3 flekkefragment, 3 fragment).

Ca 10 cm torv over 10 cm sandholdig 1 Flint (1 varmepåvirket fragment). og noe fuktig utvaskingslag, deretter 13

1

1

1

1 10

11

1

brunt anrikningslag (ser ut som brunjord). På 40 cm er det berg som heller nedover mot sørøst.

41295 2 41297 1

55

5 cm torv etterfulgt av 5 cm podsol.

Deretter 25 cm lys brunoransje siltsand etterfulgt av 15 cm lys gul siltsand. Deretter 5 cm lys gul siltsand med mye leirstein.

41297 2 41316 1

40

0-5 torv, 5-40 gulbrun leirejord.

41317 1

40

41320 1 41350 41392 2

40

Ca 10 cm torv over brunjordprofil.

Massene var tørre, lite sand og grus, og blir mer leirholdige under 30 cm.

Det er ingen annen kvarts bortsett fra funnene.

0-10 torv, 10-40 gulbrun leirejord.

60

41392 3 41392 4 41392 5 41393 2

60

41394 1

65

41394 2 41394 4 41395 1

50

41395 2 41397 2

60

41400 1

65

1 Flint (1 mikroflekke). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 14 Kvarts (1 flekkefragment, 13 avslag). 1 Bergkrystall (1 fragment).

2

5 Kvarts (5 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 varmepåvirket fragment med sliping).

3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

5 2

3 Kvarts (1 avslag, 2 fragment).

3

Ca 10 cm torv, deretter brunjordprofil 1 Sandstein (1 slipeplate med sliping). ned til flatt berg på 60 cm dybde.

Massene er sandholdige og blir noe mer leirete jevnt nedover, noen nevestore stein i lag 4.

Sandsteinsfragmentet i lag 2 har rester av en slipt egg.

1 Bergkrystall (1 avslag med knusespor).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment med knusespor).

2 Flint (2 varmepåvirket splint).

0-10 torv, 10-15 lys utvasking, 15-25 1 Kvarts (1 fragment). rødbrun anrikning, 25-50 brunjord, 50-60 gulbrun sand/silt.

5 cm torv etterfulgt av ca 5 cm 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 1 Kvarts podsol. Deretter 20 cm lys (1 fragment). brunoransje sandsilt etterfulgt av 30 cm lys gulbrun silt. Deretter 5 cm lys gulbrun leireholdig silt.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Kvarts (1 avslag).

Ca 5 cm torv etterfulgt av 2 Flint (2 fragment). 1 Bergkrystall (1 brunjordprofil ned til og med bunn. fragment).

Massene er sandholdige og blir fuktigere og mer leirete nedover. Det er lite grus, et par nevestore stein og en større stein i lag 3.

3 Flint (3 fragment).

0-5 torv, 5-20 lys utvasking, 20-50 2 Flint (2 fragment). rødbrun sand, 50-60 gulbrun sand/silt.

5 cm torv etterfulgt av 10 cm mørk 1 Flint (1 fragment). brungrå sandsilt. Deretter 20 cm mørk rødbrun sandsilt med mye grus og stein etterfulgt av 25 cm mørk gulbrun silt med mye grus og stein.

Deretter 5 cm mørk gulbrun 14

16

3

1

1 2 2 1

2

2 1 3

3 2

1

leireholdig silt med lys gulbrun leire i bunnen.

41400 2 41400 3 41400 4 41401 1

50

Ca 10 cm torv over brunjordprofil.

Massene er sand- og grusholdige, og blir mer leirholdige under 40 cm. I bunn er det mest leire i massene, og det er noe fuktigere.

41401 2

41403 1

41403 2 41409 1

60

80

41409 2 41416 1

70

41427 1

45

Ca 10 cm torv etterfulgt av brunjordprofil. Massene er grus- og sandholdige og blir fuktigere nedover. Vannet står på 35 cm. Ingen nevestore eller større stein. ca 40 cm matjord maskinelt fjernet.

Gulbrun siltholdig sand. Lag 2 er noe mørkere, ser ut til å inneholde kull.

20 cm dyrkningsjord, deretter lys sand med mørke flekker og spetter.

Funn ble gjort i dyrkningsjorda.

5 cm torv etterfulgt av rødbrunsand med noe grus. Lys silt i bunn.

41427 2

41428 1

45

41430 1

60

41430 2 41430 3 41431 2

50

5 cm torv, 10 cm gulgrå sand over grå silt.

Ca 2 cm torv etterfulgt av 5 cm gråbrun sandsilt med lite grus. Under og til bunns er lysere mer grålig sandsilt med noe leire, massene er mer klumpete og fuktigere.

Ca 2 cm torv over 10 cm gråbrun sandsilt uten grus, deretter 10 cm med større nevestore stein, under er det faste gråbrun sandsilt med en del grus ned til bunn. Frunn ble gjort i sjiktet med større stein.

7 Flint (1 avslag, 1 mikroflekke, 1 splint, 4 fragment).

9 Flint (1 avslag, 8 fragment).

2 Flint (2 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (1 avslag, 1 fragment).

7

4 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 mikroflekkefragment, 2 fragment). 4 Kvarts (1 kjernefragment, 3 fragment). 3 Bergkrystall (1 avslag, 1 fragment, 1 splint).

2 Kvarts (2 fragment). 5 Bergkrystall (2 avslag, 3 fragment).

11

5 Kvarts (1 avslag, 4 fragment).

1 Bergart (1 avslag).

5 1

1 Bergart (1 fragment).

1 Keramikk (1 fragment).

1 1

1 Flint (1 avslag).

1

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment). 1 Bergkrystall (1 avslag).

14 Kvarts (1 kjerne, 13 fragment).

4

1 Flint (1 varmepåvirket avslag). 5 Kvarts (5 fragment). 1 Bergkrystall (1 håndtakskjerne).

8

3 Kvarts (3 fragment).

1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

3 1 1

9 2 3

7

14

Antall funn totalt 818

15

Vedlegg 5: Positive prøvestikk delområde 1 og 6 PS Lag Dybde Lagbeskrivelse 20081 4 80 10 cm torv, etterfulgt av 50 cm mørk rødbrun sandholdig silt, deretter 20 cm grov sand.

20091 2 60 10 cm torv, etterfulgt av 35 cm rødbrun sandholdig silt, deretter 15 cm mørkebrun sandholdig silt.

20091 3 20093 1

50

20314 1

49

20318 1

50

20318 2 20516 1

20516 2 20516 3 20517 1

55

40

20517 2 20528 1

50

20532 1

45

20555 2

60

20599 1

55

20654 2

65

20654 4 20661 5

70

20840 1

60

20841 2

60

20842 1

60

Funn 1 Røykkvarts (1 mikroflekkekjerne).

1 Røykkvarts (1 fragment).

Antall 1

1 Kvarts (1 avslag). 1 Røykkvarts (1 fragment).

1 Kvarts (1 kjernefragment).

2

5-10 cm torv, deretter ca.5cm lys grå sand. Så 20 cm rødbrun sandholdig silt, før massene gradvis blir mørkere og mindre sandholdig nedover mot bunnen.

9cm torv på topp, deretter lys brun silt med litt 1 Flint (1 varmepåvirket splint). grus. Glidende overgang mot bunn til grå kompakt silt med leiregrus og nesten fraværende grus.

10 cm torv etterfulgt av 20 cm lys rødbrun silt. 3 Flint (3 fragment).

Deretter 20 cm lys gulbrun silt med lys gul leireholdig silt i bunnen.

1 Flint (1 avslag). ca.15 cm torv etterfulgt av ca.10 cm 2 Flint (1 flekkefragment, 1 utvaskingslag. Deretter mørk rødbrun fragment). siltholdig sand ned til gulbrun silt.

2 Flint (1 avslag, 1 mikroflekke).

2 Flint (2 avslag).

10 cm torv, etterfulgt av 5 cm utvaskingslag, 1 Flint (1 fragment). deretter 25 cm mørk rødbrun sandholdig silt og berg i bunn.

1 Flint (1 flekkefragment).

10 cm skogbunn, deretter brunoransje silt. De 1 Flint (1 splint). siste 5 cm var gjennom gulbrun, kompakt leiresilt. tørrsåldet. Funn fra lag 1.

10 cm torv, deretter oransjebrun silt. Gråbrun, 1 Flint (1 flekkefragment). kompakt leiresilt i bunnen. Tolket som sterilen. Funn fra toppen av lag 1.

10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, 45 cm brun 1 Flint (1 avslag). sandholdig silt, deretter gul leirholdig silt i bunnen. ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 grå siltholdig 1 Flint (1 kjernefragment). sand, deretter gulbrune fine sandholdige siltmasser med gul leirholdig silt i bunn.

10 cm skogbunn, deretter oransjebrun silt.

1 Flint (1 avslag).

Massene ble mer gulaktige nedover i stikket.

Gråblå silt i bunnen tolket som sterilen.

1 Flint (1 avslag). ca.10 cm torv etterfulgt av 10 cm 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). utvaskingslag. Deretter rødgulbrun siltig sand.

10 cm torv, deretter løse, oransjebrune 1 Flint (1 varmepåvirket avslag). siltmasser. Gulere i andre halvdel av stikket.

10 cm torv, 10 cm lysegrå sandjord, etterfulgt 1 Kvarts (1 avslag). av 40 cm rødbrun, kompakt siltjord. ca.10 cm torv etterfulgt av ca.5 cm hvit siltig 2 Flint (2 avslag).

1

1

1

1

3

1 2

2 2 1

1 1

1

1

1

1

1 1 1 1 2

sand. Deretter ca.10 cm rødbrun, kompakt sand med noe grus. Deretter gul silt med noe grus til bunn.

20842 2 20842 3 20842 4 20864 2

60

20869 2

50

20871 1

60

20876 1

50

20923 1

85

10 cm torv, deretter 50 cm rødbrun, fin sand med mye grus og småstein.

10 cm torv, etterfulgt av et 15 cm utvaskingslag, deretter rødbrun og gulbrun siltholdig sand.

10cm torv, deretter et 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av fin brunrød sand, delvis sementert, så løs, fin, gulbrun grusholdig sand i bunn.

10 cm torv, deretter 30 cm brun, løs sandholdig silt, etterfulgt av 10 cm var brun, svært kompakt silt.

10cm torv, deretter et utvaskingslag og et anrikningslag av brun, fin sand og litt grus, delvis sementert og kompakt. Fin løs, brungul sand og litt grus i bunn på ca. 65cm.

20923 2 20923 3 20923 4 20923 5 20925 1

60

10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag.

Deretter 10 cm mørk rødbrun kompakt sandsilt etterfulgt av 30 cm lys oransjebrun sandsilt med lys gul aurhelle i bunnen.

20925 2 20927 1

60

20931 1

30

20933 3

50

20942 1

70

10 cm torv, 10 cm grå sand, 40 cm rødbrun, fin sand. Gul sand i bunnen.

10 cm torv, deretter våt, mørkebrun silt. Berg i bunnen. ca.10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm utvaskingslag. Deretter ca.20 cm rødbrun sand med en del stein. Rødgulbrun silt mot bunnen.

10 cm skogbunn, deretter brunoransje, løs silt.

Etter ca.50 cm blir massene lysegule. kompakt, lyst siltlag etter 70 cm.

20942 4 20953 2

55

20959 1

60

20966 1

60

20972 1

50

20980 2

50

5 cm torv, 10 cm lys grå utvaskingslag over fin rødlig sand.

10cm torv, deretter et utvaskingslag og et anrikningslag av brunrød, fin sand og grus, meget kompakt. Lys, brungul, fin, delvis løs sand med lite grus i bunn.

10cm torv, deretter et utvaskingslag og et anrikningslag med, lys, brun, fin sand og mye grov grus. Fin, grå, kompakt sand i bunn med litt grus.

10 cm torv, 5cm utvaskingslag over brunoransje siltholdig sand 10 cm torv, deretter homogen brunjordsprofil 2

2 Flint (1 avslag med cortex, 1 flekkefragment).

2 Flint (2 fragment).

2 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment).

1 Flint (1 avslag).

2

1 Flint (1 flekke med cortex).

1

1 Flint (1 avslag).

1

1 Flint (1 avslag).

1

2 Bergkrystall (2 fragment).

2

1 Flint (1 fragment).

2 Flint (1 avslag, 1 flekke).

2 Flint (1 flekke, 1 fragment). 1 Bergkrystall (1 fragment).

1 Flint (1 flekke).

1 Flint (1 avslag).

1 2 3

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

1 Flint (1 avslag).

1 1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1

3 Flint (1 avslag, 1 flekke, 1 flekke med cortex).

3

1 Flint (1 avslag).

2 Flint (1 flekkefragment, 1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 2

1 Flint (1 avslag).

1

1 Bergkrystall (1 fragment med retusj).

1 Bergkrystall (1 fragment).

1

2 2 1

1 1

1

1

20987 1

60

20987 2 20991 2

65

20992 2

70

20993 3

105

20993 4 20993 5 21019 1

65

21019 2 21019 3 21021 1

60

21023 1

80

21023 3 21023 4 21023 5 21023 6 21024 2

60

21025 2

65

21026 1

40

21027 1

60

21027 4 21029 1

70

21029 2 21029 3 21029 4 21030 1

75

av sandholdig silt.

10 cm torv, deretter 50 cm med løs, lysebrun silt.

15 cm torv etterfulgt av 50 cm mørk gulbrun siltholdig sand med grå og mørkerøde spetter.

5-10 cm torv, 10 cm grå sand, deretter ca.50 cm fin, rødbrun, siltholdig sand. Lysere sand i bunnen.

Podsolprofil. 5cm torv deretter et tynt utvaskingslag og etter det et brunt lag med fin sand og lite grus. På ca. 60/70cm kommer til litt spredt kull i massene. Blandet og spetter bru, grå, løs sand i bunn.

1 Flint (1 fragment).

1

3 Flint (3 avslag).

1 Kvarts (1 avslag).

3 1

1 Flint (1 avslag).

1

4 Flint (1 splint, 3 varmepåvirket avslag).

4

1 Flint (1 avslag).

2 Flint (2 varmepåvirket splint). ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, 6 Flint (1 flekkefragment, 2 etterfulgt av 30 cm rødbrun, kompakt avslag, 3 fragment). 3 Kvarts (1 siltholdig sand, som går over i orangebrun silt. fragment, 2 avslag). 1 Bergkrystall (1 fragment).

4 Flint (1 avslag, 1 varmepåvirket fragment, 2 fragment).

1 Flint (1 fragment).

10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter 3 Flint (1 flekkefragment, 2 mørkegul sand. fragment).

10 cm torv, deretter spettete guloransje, grov 1 Flint (1 splint). silt/sand. Etterfulgt av mer oransje masser, samme kornstørrelse. Etter ca.50 cm ble massene gulere og sandaktige.

2 Flint (2 fragment).

2 Flint (1 fragment, 1 splint).

2 Flint (1 avslag, 1 flekkefragment).

1 Flint (1 avslag).

10 cm torv, deretter 25 cm utvaskingslag, 4 Flint (1 varmepåvirket splint, 3 etterfulgt av 10 cm kompakt, rødbrun sand, varmepåvirket fragment). 1 med orangebrun silt i bunn.

Bergart (1 fragment).

5 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter rødlig 1 Flint (1 varmepåvirket avslag gradvis gul sand, løs grusholdig i bunn. med cortex).

10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter 20 1 Flint (1 varmepåvirket cm rødlig siltholdig sand, berg i bunn. fragment).

10 cm torv etterfulgt av ca.10 cm 3 Kvarts (3 fragment). 1 utvaskingslag. Deretter ca.10 cm rødbrun, Bergkrystall (1 fragment). kompakt sand, så rødorange grusholdig, grov sand.

1 Flint (1 avslag). 1 Kvarts (1 fragment).

10 cm torv, 2 cm utvaskingslag, deretter 4 Flint (1 fragment med kompakt rød sand, gradvis løs og gul. bruksspor, 3 fragment). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 enegget spiss med retusj). 1 Kvarts (1 splint).

1 Flint (1 splint).

15-20 cm torv, etterfulgt av grå- og rødbrun 2 Flint (2 avslag). blandet sand.

3

1 2 10

4 1 3 1

2 2 2 1 5

1 1 4

2 5

1 2 1 2

21030 2

21030 3 21031 1

75

10 cm skogbunn, deretter grå, grovkornet silt.

Etter om lag 40 cm, brunere - fortsatt forholdsvis grovkornet silt. Berg i bunnen.

21031 2

21031 3 21031 21031 21031 21032

4 5 6 2

60

21039 1

80

21039 2

21039 3 21039 4 21039 5 21042 1

60

21042 2

21042 3 21042 4 21043 1

60

21128 1

67

21128 2 21147 1

70

21147 2 21148 2

60

21149 1

70

10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter gul sand, berg i bunn.

10 cm torv, deretter brunoransje silt. Etter 50 cm blir massene noe gulere. Kompakt, grålig sand i bunn.

4 Flint (1 varmepåvirket splint, 3 fragment). 1 Kvarts (1 splint). 2 Bergart (1 avslag, 1 fragment).

2 Flint (2 avslag). 1 Kvarts (1 fragment).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

7

3 Flint (1 varmepåvirket splint, 2 varmepåvirket fragment). 2 Kvarts (2 fragment).

2 Flint (1 avslag, 1 splint). 1 Bergkrystall (1 avslag).

1 Flint (1 avslag).

1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 avslag med cortex).

1 Flint (1 fragment).

5

3

3 1 1 1 1

2 Flint (2 varmepåvirket avslag). 1 3 Kvarts (1 avslag).

7 Flint (1 avslag med cortex, 1 flekke, 1 varmepåvirket flekke med fin retusj, 4 avslag).

3 Flint (1 flekke med retusj, 2 avslag). 1 Bergart (1 avslag).

2 Flint (1 fragment, 1 splint med cortex).

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

10 cm torv, deretter brun silt. De siste 10 cm 3 Flint (1 mikroflekkefragment, 2 var gjennom gul sand. varmepåvirket avslag). 2 Kvarts (1 avslag, 1 splint).

10 Flint (1 mikroflekkefragment, 4 avslag, 5 fragment). 4 Kvarts (2 fragment, 2 splint).

2 Flint (1 avslag, 1 splint).

1 Flint (1 avslag).

10 cm torv, deretter mørk grå sand, grusholdig 2 Flint (1 flekke, 1 varmepåvirket i bunn. flekke). 1 Kvarts (1 avslag).

10cm torv, deretter 5cm utvaskingslag, 1 Flint (1 varmepåvirket etterfulgt av et anrikningslag av mørk, fragment). brunrød, fin sand og lite grus. Grå, kompakt homogen siltig sand i bunn med leiregrus.

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

10 cm torv, deretter guloransje silt, gradvis 1 Flint (1 fragment). gulere mot bunn.

1 Kvarts (1 avslag).

10 cm torv, etterfulgt av 10 cm utvaskingslag. 1 Flint (1 avslag med cortex).

Deretter 30 cm sterk brunoransje siltholdig sand med aurhelletendenser etterfulgt av 10 cm lys gul sand. Lys gul sand med harde klumper i bunnen.

15cm torv, deretter 20 cm utvaskingslag, 3 Flint (1 varmepåvirket avslag etterfulgt av et sterkt anriket aurhellelag med med cortex, 2 varmepåvirket fin sand og mye grus, mørk rødbrun i farge. avslag).

Deretter fin, lys brungul grusholdig sand.

4

3

7

4 2 3 5

14

2 1 3 1

1 1 1 1

3

21150 3

70

21151 1

50

21152 1

70

21152 3 21153 1

50

21166 2

88

21166 3 21166 4 21167 1

80

21168 1

60

21168 2 21168 3 21169 1 21170 2

60 80

21170 3 21170 5 21171 1

70

21175 3

50

21176 1

60

21182 2

60

21183 1

55

21183 2 21187 2

60

21188 1

50

10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter rødgul kompakt sand, gradvis gulere og løsere.

10 cm torv, 15 cm grå sand, 35 cm rødbrun sand (aurhelle) med lysere sand i det nederste lag.

10 cm torv, 35 cm grå sand. Etterfulgt av mørkere, brunoransj silt.

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 mikroflekke).

2

1 Flint (1 flekkefragment).

1

1 Kvarts (1 splint).

1

1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 kjernefragment).

1 1

10 cm torv, 10 cm lys utvaskingslag, deretter 10 cm rødbrun kompakt anrikning, etterfulgt av 20 cm rødgul fin sand.

10cm torv, deretter 10 cm rødbrun, løse siltige 1 Flint (1 splint). 1 Kvarts (1 masser med lite grus, etterfulgt av et 10cm fragment). utvaskingslag. Deretter brunrød, løs, fin sand og lite grus, litt jernanriket. Grå, kompakt, homogen sand i bunn.

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

10 cm torv, etterfulgt av 30 cm gråbrun 1 Flint (1 varmepåvirket fragment sandsilt (påfyllingsmasser?). Deretter 5 cm med cortex). 2 Kvarts (2 avslag). podsol etterfulgt av ca.35 cm brunoransje sandsilt.

Bortvasket torvlag, deretter ca.20 cm grå, fin 2 Flint (1 splint, 1 splint med lysgul sand og grus, ca.40 cm lys rødlig, fin cortex). 1 Kvarts (1 splint). sand og grus.

1 Flint (1 fragment).

2 Flint (2 fragment). 1 Kvarts (1 avslag).

10 cm torv, deretter brunoransje silt.

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

10 cm torv, 10 cm brungul hummus, deretter 1 Flint (1 kjernefragment).

10 cm lys utvaskning, etterfulgt av 20 cm rødbrun anrikningslag, deretter 30 cm gulbrun sand. Generelt lite stein.

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

10cm torv, deretter tynt utvaskingslag 1 Flint (1 varmepåvirket etterfulgt av anriket, fin, lys, brun sand og litt fragment). grus, noe sementert. Grå, brunlinset sand og grus i bunn.

10 cm torv, etterfulgt av 10 cm grå sand, 1 Flint (1 splint). deretter gulbrun sand.

10 cm torv, deretter brunoransje silt, meget 2 Flint (2 avslag). kompakt mellom 35 og 50 cm dypt. Etterfulgt av lysegul sand.

15 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter 45 2 Flint (2 avslag). cm rødbrun, fin sand, kompakt (aurhelle) i toppen, løsere lenger ned.

15 cm torv, 15 cm lys utvaskingslag, deretter 1 Flint (1 varmepåvirket 10 cm kompakt rødbrun anrikningslag, fragment). 3 Kvarts (3 avslag). etterfulgt av 15 cm rødbrun sand. Lite stein.

1 Kvarts (1 fragment).

10cm torv, deretter fin, mørk, brun sand med 1 Flint (1 avslag med grov retusj kompakt pakning av grov grus og små og mulig bearbeidet). nevestore steiner. Lys, brungul, fin sand med litt grus i bunn.

10 cm torv, deretter brunoransje silt, kompakt 1 Kvarts (1 avslag). etter ca.25 cm, løsere gul siltholdig sand etter 5

2

1 1 3

3

1 3 1 1

1 1 1

1 2

2

4

1 1

1

ca.35 cm.

21188 3 21190 1

55

21191 2

70

21191 3 21191 4 21192 1

60

15 cm torv, 15 cm lys utvaskingslag, deretter 25 cm rødbrunt anrikningslag med mye stein.

10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter rødgul kompakt sand, gradvis gulere og løsere.

ca.10 cm torv, deretter tynt utvaskingslag, etterfulgt av anrikningslag med grov sand og noe grus.

21192 2 21192 3 21194 2

60

21195 1

70

21195 2 21196 1

60

21197 1

50

21202 1

50

21204 5

80

21206 1

35

21210 1

60

21224 1

60

21227 3

70

21230 2

60

21230 3 21231 4

70

21234 1

50

21239 1

60

10 cm torv, deretter brunoransje silt, deretter ca.45 cm lysere, mer gule og sanddominerte masser.

10cm torv, deretter 10cm utvaskingslag, etterfulgt av et jernanriket lag av delvis sementert, mørk brunrød, fin sand og mye grov grus med enkelte nevestore stein. Lys, kompakt gulbrun sand i bunn.

10 cm torv, 5-10 cm grå sand (utvasking), deretter ca.40 cm rødbrun sand med en del grus og stein. ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun siltholdig, med mye grus og stein.

Ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun siltholdig sand, grus mot bunnen.

10cm torv, deretter et 1cm utvaskingslag, etterfulgt av mørk, brun, fin, løs sand med lite grus, men mange store nevestore stein.

Rotbrann i lag 6 og 7, stor stein i bunn. ca.10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av anrikningslag, med store mengder stein og grus. Steinpakning i bunn. ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av sandholdig anrikningslag.

10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag.

Etter det ble massene lysebrun silt/sand.

10 cm torv, deretter oransjebrun sand.

10 cm torv, deretter brunoransje siltholdig sand, kompakt 10 cm tykt lag etter 30 cm, deretter gulere og langt løsere.. ca.10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av gulbrun siltholdig sand ned til mer kompakt silt.

5 cm torv, deretter brunoransje sand. Etter ca.35 cm ble sanden vesentlig lysere.

10 cm torv, 5 cm utvaskingslag, deretter 10 cm kompakt rustrød sand. Gulgråbrun silt i bunn.

6

1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket flekkefragment).

1 Flint (1 avslag).

1 1

1 Flint (1 avslag).

1 Flint (1 avslag).

1 Flint (1 fragment med cortex).

1 1 1

2 Flint (2 fragment).

2 Flint (1 avslag, 1 fragment med cortex).

1 Flint (1 ryggflekke med bruksspor).

2 2

1 Flint (1 fragment med cortex).

1

1 Flint (1 mikroflekke).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 1

3 Flint (3 fragment). 4 Kvarts (4 fragment).

7

1 Flint (1 splint).

1

1 Flint (1 kjernefragment).

1

1 Flint (1 avslag).

1

1 Flint (1 fragment).

1

1 Sandstein (1 slipeplate).

1

1 Flint (1 varmepåvirket flekkefragment).

1 Flint (1 avslag).

1

1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 fragment med cortex).

1 1

1 Flint (1 avslag).

1

1 Flint (1 splint).

1

1

1

1

21241 1

60

21244 1

60

21244 4 21248 2

60

21251 2

70

10 cm torv, deretter brunoransje sand. Sanden ble lysere i nedre halvdel av stikket. ca.10 cm torv, etterfulgt av 10 cm kompakt grårødbrun sand, deretter gulbrun silt.

10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av brunoransj sand. Massene ble lysegule etter 50 cm.

Ca.10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av 10 cm kompakt rustrød sand.

Gulrødbrun silt i bunn.

21251 4 21251 5 21266 1

55

15 cm torv, deretter 10 cm lys utvaskingslag, etterfulgt av 20 cm brunrød siltholdig sand,10 cm gulbrun sand og stein i bunn.

21266 2 21269 2

60

10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sand, gulere siltholdig mot bunn.

21269 3 21269 4 21395 2

50

21396 1

50

21406 1

50

21407 1

70

10 cm torv, deretter gul- og rødbrun grov sand, ned til mer kompakt rød og orangegul silt.

10 cm torv, deretter brun sandholdig silt.

10 cm torv, deretter 15 cm utvaskingslag, etterfulgt av brun silt.

5 cm torv, 15 cm utvaskingslag, deretter rødbrun siltig sand ned til berg.

21407 3

21407 4 21407 5 21409 2

60

21410 2

60

10 cmtorv, deretter 15 cm utvaskingslag, etterfulgt av oransjebrun sandholdig silt.

10 cm torv, 5 cm utvaskingslag iblandet noe rødbrun sand, deretter 15 cm rødbrun sand, så kullblandet grov sand ned til berg

21410 4 21412 1

60

10 cm torv, deretter 10 cm utvaskning, etterfulgt av homogen brun siltholdig sand.

Mye stein.

21412 2 21412 3 21412 4 21413 2

50

21415 1

60

5 cm torv, 5 cm utvaskning, 10 cm anrikning, deretter mørke brun grusholdig silt.

15 cm torv, 15 cm utvaskingslag, deretter 7

1 Bergkrystall (1 splint).

1

1 Flint (1 avslag).

1

1 Kvarts (1 fragment).

1 Bergart (1 kjerneøks med bearbeidet).

1 1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex).

1

1 Flint (1 splint).

1 Flint (1 avslag med cortex). 1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 2

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

1 Flint (1 fragment).

1

2 Flint (2 varmepåvirket fragment). 1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 fragment).

1 Flint (1 fragment).

3

2 Flint (2 avslag med cortex). 1 Bergkrystall (1 avslag).

1 Flint (1 flekkefragment).

3

1 Flint (1 avslag). 5 Kvarts (5 fragment).

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 varmepåvirket fragment med cortex).

2 Flint (2 varmepåvirket avslag).

1 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex).

1 Flint (1 fragment).

6

2 Flint (2 varmepåvirket fragment med cortex).

2

1 Flint (1 varmepåvirket fragment).

2 Kvarts (2 splint).

1

4 Flint (1 flekke, 1 fragment, 2 splint).

4 Flint (2 avslag, 2 fragment).

5 Flint (1 flekke, 1 fragment, 1 splint, 2 avslag).

2 Flint (1 varmepåvirket fragment, 1 varmepåvirket splint).

2 Flint (1 avslag, 1 splint).

4

1

1

1 1

1

2

2 1 1

2

4 5 2 2

21416 2

50

21417 2

50

21418 1

60

rødbrun grov sand.

10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sandholdig silt. Store steiner i lag 4.

10 cm torv, 10 cm utvaskingslag, deretter rustrød, grov sand.

10 cm torv, deretter brun silt.

21418 2 21419 2

50

21428 1

50

21469 1

50

21518 2

50

21520 1

60

21885 1

40

21892 1

45

21904 0 21905 0

0 0

10 cm torv, deretter 10 cm utvaskingslag, etterfulgt av rødbrun sandholdig silt.

10 cm torv, deretter 25 cm med lysebrun sandholdig silt, gradvis gulere etter 35 cm.

10 cm torv, deretter 5 cm utvaskingslag, så grusholdig rødbrun sandholdig silt.

5 cm torv, 5 cm utvaskning, deretter brunjord, lysgul leire i bunn.

10 cm torv, rødbrun siltig sand, gul silt i bunn.

Ca.10 cm torv etterfulgt av homogen brunjord ned til bunn, økende siltholdige. Lite grus, noe sand.

10 cm torv etterfulgt av 10 cm utvaskingslag, deretter rødbrun sandholdig silt.

Løsfunn 2 Løsfunn

21906 0 21907 0

0 0

Løsfunn sandtak Løsfunn

8

1 Flint (1 varmepåvirket avslag).

1

1 Flint (1 avslag med cortex).

1

2 Flint (1 varmepåvirket avslag, 1 avslag med cortex).

2 Flint (1 fragment med cortex, 1 splint).

1 Flint (1 varmepåvirket splint).

2

3 Flint (1 fragment, 2 avslag).

3

1 Flint (1 fragment med cortex).

1

1 Flint (1 varmepåvirket avslag med cortex). 1 Kvarts (1 avslag).

1 Flint (1 splint).

2

1 Flint (1 fragment).

1

1 Kvarts (1 avslag).

1

1 Flint (1 flekke med retusj).

1 Kvarts (1 avslag). 1 Bergart (1 avslag).

1 Flint (1 splint).

2 Flint (2 fragment med cortex).

Antall funn totalt

1 2

2 1

1

1 2 348

Vedlegg 6: Steinalderlokaliteter Delomr책de 1 ID

Moh.

172685 54-56

Areal (m2)

Typ. datering

11

Str.linje datering

Pos. PS

Funn (antall)

TM

21885, 21892

2

Totalt

2

Str.linje datering

Pos. PS

Funn (antall)

TN

151, 152, 153, 157

16

SM

154, 155, 156, 158, 159, 160

63

MM

165, 166, 168

6

161, 162, 163, 164, 167

15

MN/SN

169, 170, 171, 172, 173, 174

53

Delomr책de 2 ID

Moh.

Areal (m2)

Typ. datering

159965

19-20 184

159966

22-23 835

159967

35-36 62

159968

36-39 325

159969

14

159970

22-26 557

SM4

71, 74, 77, 78

11

160616

19-24 1079

SM/TN

13, 14, 19, 20, 21, 22

107

160617

16-22 908

TN/MN

63, 65, 66, 67, 68, 69, 70, 72, 73, 75, 76

235

160618

26-34 1505

MM/SM

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 116 8, 9, 10, 11, 12, 15

161269

33-34 684

MM

16, 17, 18

10

161270

19-27 385

SM

SM/TN

23, 101, 102, 103, 104, 105, 106

39

161271

20-23 973

TN

SM/TN

24, 25, 26, 27, 32, 33, 42

81

161273

17-18 287

TN

28, 29, 31, 34, 35

7

161274

19-21 1229

TN

30, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46

87

161275

19

103

TN

48, 49

10

161276

16

140

MN

50, 51, 52, 53

14

161277

16-19 551

MN

54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 64

29

161278

39

177

MM

80, 81, 83

12

161280

39

80

MM

93

11

161288

28-32 347

MM/SM

95, 96, 97, 98,

9

SM

MM

302

MN

1

99, 100 161289

11

906

SN

107, 108, 109, 110, 111, 112, 113, 114, 115, 125

51

161292

40

237

MM

119, 120, 121

4

161293

45

133

MM

122, 123, 126

3

161294

37-38 404

MM

87, 88, 90, 91, 92, 124

24

161295

38-42 380

MM

79, 82, 84, 85, 86

577

170349

21-24 298

SM

1258, 1260, 1261

17

170350

28-32 371

SM

1169, 1170, 1172

3

171057

32-34 158

MM

1270, 1279, 1280, 1283, 1284

7

171060

28-30 64

SM

1612, 1623, 1625

3

171064

24-28 733

SM

1736, 1737, 1740

4

171065

52-55 258

TM

1826, 1845

3

171066

44-48 490

MM

1858, 1861

2

172497

51-53 281

TM

1789, 1797, 1961, 1963

7

172498

42-46 184

MM

1879, 1880, 1894, 1898, 1900, 1904, 1906, 1934, 1935

34

172500

56

TM

2024, 2033

5

172501

43-45 105

MM

2130, 2137

4

172505

41

MM

1920, 1926

6

TN

MM

25 83

Totalt 1685 Delomr책de 3 ID

Moh. Areal (m2)

170170

28

170171

Typ. datering

Str.linje datering

Positive PS

Funn (antall)

132

SM

40027, 40029

30

22

1469

SM

40057, 40058, 40070, 40072, 40076, 40077, 40080, 40102

13

170172

26

860

SM

40089, 40091, 40092, 40094, 40095, 40097, 40098, 40100, 40101

140

170173

31

268

MM

40103, 40104

7

170174

26

215

SM

40085, 40086

16

SM

2

170175

28

361

SM

40107, 40110

21

170176

30

431

170177

38

624

MM/SM

40106, 40108

28

MM

40135, 40136

7

170178

39

400

MM

40133, 40134

11

170179

18

2082

SM/TN

40207, 40209, 40211, 40213, 40220

10

170180

19

656

TN

TN

40184, 40185, 40186, 40187, 40188, 40189, 40190

48

170181

21

5317

SM

SM

40191, 40196, 40202, 40208, 40214, 40215, 40216, 40219, 40225, 40237, 40238, 40249, 40255, 40259, 40260, 40261

98

170232111

40

650

N/B

N/B

40199

4

170183

22

807

SM

SM

40228, 40232, 40233

8

170184

22

1172

SM

40234, 40235, 40236, 40239, 40290, 40303

35

170186

31

856

MM

40286, 40288, 40292, 40294, 40295, 40298, 40302, 40306, 40308, 40312

45

170187

22

265

SM

40223, 40224

4

170188

15

175

N

40247, 40270

14

170189

37

413

MM

40310, 40320, 40324, 40333, 40334

5

170190

34

415

MM

40376, 40379, 40381

17

170191

40

960

MM

40475, 40479, 40481, 40483, 40484, 40488, 40492, 40494

18

171069

60

322

TM

40624, 40646

8

172324-4 41

238

MM

41409, 41413, 41416

4

MM/SM

SM

TN mf.

N

Total 591 Delområde 4 ID

Moh. Areal (m2)

Typ. datering

Str.linje datering

1

Pos. PS

(ID i kursiv ligger på dyrket mark og er enkeltminner tilhørende større bosetningaktivitetsområder)

3

Funn (antall)

171738

51

177

TM

41259, 41271

3

171739

47

119

MM

41290, 41295, 41297

45

171740

42

86

N

41316, 41317, 41320

8

171741

28

322

SM

41392, 41393, 41394, 41395, 41397, 41400

39

171075

49

230

TM

41073, 41078

2

171536

52

77

TM

41084

15

171537

44

8

MM

41101

3

171742

24

122

SM

41401, 41403

26

172364

25

336

SM

41427, 41428, 41430, 41431

32

Totalt 173 Delomr책de 5 ID

Moh. Areal (m2)

Typ. datering

Str.linje datering

Pos. PS

Funn (antall)

171070

56

1129

TM

TM

40716, 40727, 40819, 40820, 40821, 40822

54

171073

54

865

TM

40855, 40861

9

171074

60

684

TM

40953, 40955, 40959, 40962, 40963

11

161298

4547

305

-

MM

128, 129, 130, 131

8

161299

45

27

-

MM

132, 133

6

161300

5054

1181

TM

TM/MM

134, 135, 136, 137, 107 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 145 Totalt 195

Delomr책de 6 ID

Moh. Areal (m2)

170969

67

170970

Str.linje datering

Pos. PS

Funn (antall)

198

TM

20081, 20091, 20093

5

54

79

TM

20314, 20318

5

170971

54

198

TM

20516, 20517

8

170972

32-30 580

MM/SM

20528, 20532, 20540, 20541

6

170975

45-47 109

MM

20654, 20661

3

TM

20925, 20927, 20928, 20929, 20931, 20933, 20942, 20953, 20959, 20966,

30

172344

53

2428

Typ. datering

4

20972, 20980, 20987, 20991, 20992, 20993

172345

56-58 946

172657

50-55 146

172658

44-46 1044

N?

TM

21406, 21407, 21409, 21410, 21412, 21413, 21415, 21416, 21417, 21418, 21419,

42

TM

20869, 20871, 20876, 20923

12

TM/MM

20840, 20841, 20842, 20859, 20864

13

92

172659

45-48 1038

MM

21019, 21021, 21022, 21023, 21024, 21025, 21026, 21027, 21028, 21029, 21030, 21031, 21032

172660

44

346

MM

21039, 21042, 21043

44

172661

41-43 229

MM

21128, 21129

3

64

172664

46-50 2412

MM

21147, 21148, 21149, 21150, 21151, 21152, 21153, 21166, 21167, 21168, 21169, 21170, 21171, 21175, 21176, 21182, 21183, 21187, 21188, 21190, 21191, 21192, 21194, 21195, 21196, 21197

172665

53-55 414

TM

21202, 21204, 21206, 21210

4

MM

21224, 21227, 21230, 21231, 21234, 21239, 21241, 21244

10

MM

21248, 21251, 21266, 21269

12

172666

45-50 657

172667

45-50 472

172669

61-63 201

TM

21395, 21396

4

172683

60

TM

21518, 21520

3

145

MM

Totalt 360

5

Vedlegg 7: Sjakteliste1 Sjakt nr.

Strukturnr:

Beskrivelse undergrunn

1012 102 103 104 105 106 107 108 201 202 203 204 205 206 207 208 209 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312

Lengde (m)

Dybde matjord (i cm)

65 60 89 11 10 18 7 50 51 15 19 20 55 17 62 70 4 170229-1, 2, 3, 4 og 5

Lys og fin sandbunn, noe spettet med røde partier.

Mulig omblandete masser noen steder.

47 43 59 20 16 41 21 20 21

30

170231-1 170232-1

Lys brunlig sandsilt med noe leire, glatt.

Lys brunlig sandsilt, noe fuktig i øst.

170232-2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9 170232-10, 11, 12 og 13 170232-14, 15, 16 og 17

Lys brun grusholdig sandjord med litt spetter i rød og lys sand.

18

20

Grusholdig sandjord, noe mørkere brunlig.

20

25

Grusholdig sandjord, noe mørk brunlig.

14

25

313 314 315 316 317 318

20 30

19 75 15 18 18 21

1

Informasjon om undergrunn og tykkelse på matjord er kun fylt inn ved de sjaktene hvor det har blitt funnet strukturer.

2 Det første tallet i sjaktenummereringen angir hvilket delområde sjakten ligger i. Eksempelvis ligger sjakt 101 i delområde 1, mens 601 ligger i delområde 6.

1

319 320

25 Midt i sjakta er åpent berg. Massene rundt er sandog siltholdig med en del grus og småstein i vest.

172322-1, 2 og 3 Fargen går fra rødspettet i vest til lys gul-beige i øst.

321 322 172322-4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12

324

172322-13 og 14

325

172322-15

326

172322-16 og 17

327

Sand, lys med røde spetter. Omrota masser helt i vest, og flere dreneringsgrøfter i sjakta generelt.

172324-1, 2, 3 og 4

329

172322-18, 19, 20 og 21

330

172322-22, 23, Lys sand, grålig i fargen med mer rødlige partier.

24, 25, 26, 27 og En del dreneringsgrøfter 28

331

334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 6183 3

56

Lyse sandmasser, noe rødspettet, 55 dreneringsgrøfter.

Lyse sandmasser, noe rødspettet, 53 dreneringsgrøfter.

Lyse sandmasser, noe rødspettet, en del dreneringsgrøfter. I sør mot hovedveien er massene 72 mørkere, og er preget av gjennomstrømming av vann.

19 Lys og ren sand i vest. Et mørkere parti i nordøstenden, mulig eldre markoverflate, uten 67 kull, med littiske funn.

Jevnt over sandholdig bunn, lys i vest og rødlig preg i øst. En del dreneringsgrøfter, noen av dem lekker 140 mye vann. Graven som ble funnet i vestenden ble dekket til med duk.

328

333

30

59 57

323

332

55

108

30 30 30 30

30

20-30

30

42 Jevnt over lys beige sand med partier med brune og røde flekker. En del dreneringsgrøfter.

48 Kokegropene ligger tett i lag.

47 I sør er det lys sand, i nord noe mørkere og brunlig.

172322-32, 33 Noen dreneringsgrøfter, en større grøft helt i nord 77 og 34 som har kuttet en kokegrop.

71 Rødbrune sand- og grusholdige masser med en del 172322-35 og 36 større og nevestore stein i nordenden. Færre 32 dreneringer enn resten av jordet.

27 29 34 38 43 41 Leirholdig sandsilt, ikke noe grus. En bergknaus på 172323-1, 2 og 3 48 nordsiden av kokegropene.

38 61 69 21 172322-29, 30 og 31

30

30

30

15-30

Nummereringen i delområde 6 begynner på 18. Sjakt 618 er altså den første sjakt gravd i delområde 6

2

619 620 621 622 623 624 625 626 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817

71 32 27 41 27 4 19 12 87 85 45 27 56 63 89 32 62 87 48 50 15 27 7 61 77

Antall sjakter totalt: 89

Totalt antall sjaktemeter: 3812

3

Moesgård, 25/1 2013

Rapport vedr. vedanatomisk analyse fra E18 ArendalTvedestrand, Aust-Agder Kommune (FHM 4296/1327)

Metode De udvalgte træstykker identificeres under anvendelse af henholdsvis stereolup og mikroskop med op til 500 X forstørrelse. Der udplukkes tilfældigt 10 stykker til analyse, hvor dette er muligt. Herefter gennemses prøven for at der kan dannes et generelt overblik over artssammensætningen. Der er udtaget en egnet 14C-prøve fra hvert X-nummer, som anbringes i plastiktut i en nummereret plastikpose. Alle C14-prøverne er lagt i deres oprindlige fundpose.

De analyserede trækulsstykker er ligeledes lagt i egen plastpose og placeret inde i den oprindlige fundpose.

Vedr. udtagelse af prøver til C14 Egenalderen på et stykke trækul udtaget til kulstof-14 datering, er den alder det pågældende stykke trækul skønnes at have i forhold til træets fældningstidspunkt. Alderen bedømmes ud fra årringsbredde og årringens krumning og dens afstand til bark og det generelle indtryk man får af prøvens andre trækulsstykker af samme art. Hertil kommer et generelt kendskab til den pågældende træarts normale livscyklus og veddets bestandighed. Bedømmelsen kan være meget subjektiv når det gælder stammeved. Der er tegn på mange årringe i flere af stykkerne.

Mange af de anvendte træstykker må således formodes at have været flere hundrede år gamle.

Der er ikke bevaret bark på nogen af de undersøgte træstykker og det er derfor ikke muligt at vurdere fældningstidspunkt. At der mangler bark har også betydning for C14-dateringen. Der er i alle tilfælde udtaget prøvemateriale fra de ældste stykker, hvor der er skåret et mindre antal årringe af, hvis der er flere årringe i det udtagne stykke er dette noteret. Det må dog – i betragtning af, at der er tale om træ, som er så tætvokset – antages, at dateringerne meget vel kan være for gamle i forhold til hvornår forkulningsprocessen er foregået.

Et andet og mere problematisk problem vedr. dateringen er muligheden for, at der er tale om træ, som kan have været dødt i meget lang tid. De tætte årringe tyder på, at der er tale om træ fra naturskoven. Hvis der er indsamlet træ som er dødt på indsamlingstidspunktet, dvs. at der ikke specifikt fældes træ beregnet på trækulsfremstilling, men at træet sankes, så kan der være tale om endog meget gammelt træ. Thomas Bartholin har foretaget en undersøgelse af stående, døde furutræer i Hälsingland og det viste sig, at de i gennemsnit

havde stået døde i over 250 år. Netop sådanne findes rigeligt i naturskoven og er velegnede, hvis man vil havde tørt ved. Knapt så tørre er de døde stammer og grene, som allerede er væltet omkuld, men eksempler fra Lapland viser, at de kan være op til 1500 år gamle (Bartholin et al. 2003).

Derfor udtages hvor det er muligt løvtræ, som alt andet lige har en hurtigere omsætning.

Under alle omstændigheder bør C14-datering på furu overvejes nøje.

Undersøgelsen ID: 160616, #1 Prøven består af 7 MEGET små stykker samt forslagget materiale. Der er identificeret 6 stykker Pinus, furu, fra yngre stamme og 1 stk Corylus, hassel, fra yngre stamme. Da der er tale om små stykker, er der udtaget flere enkeltstykker udtaget til C14, henholdsvis Corylus mærket ”A” og Pinus med ”B”, alt uden bark.

ID: 160616, #2 Prøven består af 8 stykker. Der er identificeret 1 stk. Acer, løn, 2 stk. Betula, bjørk, 4 stk.

Corylus, hassel , 1 stk Pinus, furu og et enkelt stykke forslagget materiale, som sandsynligvis er af Corylus. Alt er fra yngre stamme. Der er udtaget et stykke hassel til C14 med 3 årringe og uden bark.

ID: 160617, #3 Prøven består af 12 små stykker trækul. Der er identificeret 1 stk. Corylus, hassel, 4 stk.

Pinus, furu, 1 stk. Quercus, eik, og 2 stk. Salix, selje, alt tilsyneladende fra yngre stammer, samt 2 forslaggede stykker. Der er udtaget et stykke Corylus, hassel, til C14 med 2/3 årringe og ingen bark.

ID: 160617, #4 Prøven består af 7 stk. Små stykker trækul. Der er identificeret 5 stk Pinus, furu, og 1 stk.

Salix, selje, samt 1 uidentificeret stykke. Det største stykke er udtaget til C14, af Pinus, furu, med 3 årringe og uden bark. Dette er det eneste stykke fra yngre gren med centrum bevaret.

ID: 160616, #8 Prøven består af 15 MEGET små stykker. Der er identificeret 9 stykker Pinus, furu og 1 stk. løvtræ, alr fra yngre stamme. Der er udtaget to separate stykker Pinus, furu, til C14.

Bemærk: Forbehold for Pinusdateringerne, kan være alt for gamle!

Litteratur Bartholin T, Delin A, Englund Å, Wikars L-O, 2003b: Hur länge står död tallved i skogen?

Växter i Hälsingland och Gästrikland 1/2003: 26-31.

Peter Hambro Mikkelsen, ph.d.

Afdelingsleder Konserverings og naturvidenskabelig afdeling Moesgård Museum

Moesgård, 20/8 2013

Rapport vedr. vedanatomisk analyse fra E18 ArendalTvedestrand, Aust-Agder Kommune, prosjekt 5054102 (FHM 4296/1469)

Metode De udvalgte træstykker identificeres under anvendelse af henholdsvis stereolup og mikroskop med op til 500 X forstørrelse. Der udplukkes tilfældigt 10 stykker til analyse, hvor dette er muligt. Herefter gennemses prøven for at der kan dannes et generelt overblik over artssammensætningen. Der er udtaget en egnet 14C-prøve fra hvert X-nummer, som anbringes i plastiktut i en nummereret plastikpose. De analyserede trækulsstykker er lagt i egen plastpose og placeret inde i den oprindlige fundpose. De udtagne prøver til C14 er vedclipset de enkelte fundposer.

Vedr. udtagelse af prøver til C14 Egenalderen på et stykke trækul udtaget til kulstof-14 datering, er den alder det pågældende stykke trækul skønnes at have i forhold til træets fældningstidspunkt. Alderen bedømmes ud fra årringsbredde og årringens krumning og dens afstand til bark og det generelle indtryk man får af prøvens andre trækulsstykker af samme art. Hertil kommer et generelt kendskab til den pågældende træarts normale livscyklus og veddets bestandighed. Bedømmelsen kan være meget subjektiv når det gælder stammeved. Generelt har det været muligt at finde velegnet træ i de fleste af prøverne. I flere tilfælde er der udtaget en prøve mærket «kvist». Dette implicerer, at der er tale om et træstykke med meget lille diameter hvor barken er bevaret – og hvor en identifikation ikke har været mulig – men som alligevel er velegnet til datering. I et enkelt tilfælde er der udtaget en A og B-prøve, således at udgraver selv kan prioritere hvilken træsort der skal dateres.

Undersøgelsen Der er undersøgt i alt 212 stykker træ fra 21 anlæg, henholdsvis kokegroper, ildsteder, stolpehuller, nedgravning og dyrkningslag. De fleste stykker er vedbestemt til art., se tabel 1.

I forindelse med undersøgelsen er der forsøgt vurderet hvorvidt der er tale om ÆS, ældre stamme, US, yngre stamme, ÆG, ældre gren eller YG, yngre gren. Det skal bemærkes, at det

(Alnus/Corylus)

"Kvist"

Løvtræ

Pinus

Quercus

Salix

Ulmus

1 - 2 1 - 1 6 1 4 1 5 1 9 - 4 6 - 3 3 1 4 2 3 2 4 7 5 1 - 1 3 1 3 4 - 1 6 9 - 10 - 10 6 2 1 1 1 2 4 4 1 2 35 33 65 16

1 2 1 1 5

1 1 2

1 6 7 8 1 4 3 3 1 4 1 2 2 2 3 12 36

3 3 6

1 1

Corylus

1 1

Betula

Alnus

Prosjekt 5054102 AID Sjakt/PS SNR/PNR Anlæg 170171 40080 602 Dyrkningslag 2 170171 40080 603 Dyrkningslag 7 170171 40079 604 Dyrkningslag 6 170180 40189 607 Ildsted lag 3 170181 40195 608 Ildsted lag 4 170191 40474 609 Dyrkningslag 5 170229-1 1 1 Kokegrop 170229-2 1 2 Kokegrop 170229-3 1 3 Kokegrop 170229-4 1 4 Kokegrop 170229-5 1 5 Kokegrop 170231-1 6 6 Nedgravning 170232-1 7 7 Dyrkningslag 170232-10 11 10 Kokegrop 170232-12 11 21 Dyrkningslag 170232-12 12 12 Kokegrop 170232-13 12 14 Kokegrop 170232-14 12 12 Kokegrop 170232-2 10 8 Nedgravning 170232-3 10 9 Nedgravning 170232-6 10 17 Stolpehul Samlet antal:

Acer

kan være vanskeligt at seklne mellem yngre stamme og grenved. Grenved karakteriseres normalt ved en beskeden årringstilvækst kombineret med en forholdsvis lille diameter.

Tabel 1.

Acer Ulmus Salix Pinus Alnus/Corylus Betula Alnus Quercus Corylus

Lønn Alm Selje, vier Furu Or/Hassel Bjørk Or Eik Hassel

Tabel 2. Latin/Norsk

170171, PS40080, PNR602, dyrkningslag 2. Prøven består af 8 meget små stykker samt recent materiale. Overvejende YS, Quercus, 6, Pinus 1, Corylus 1, C14 udtaget fra Corylus, ingen bark.

170171, PS40080, PNR603, dyrkningslag 3. Prøven består af vel 20 meget små stykke, desuden fragment af hvidbrændt knogle. Overvejende YS, Quercus, 7, Betula 2, Corylus 1, C14 udtaget fra Corylus, ingen bark.

170171, PS40079, PNR604, dyrkningslag 6. Prøven består af >50 mindre stykker. Coryus 6 YS og 3 YG/Kvist, Salix 3, Betula 1. Der er udtaget to prøver til C14: A en hasselnøddeskal (lav egenalder9 og B, kvist fra Corylus.

170171, PS40189, PNR607, ildsted lag 3. Prøven består af >30 små stykker, en enkelt større stykke. Pinus 8, Quercus 1, Corylus 1. Trykved i Pinus viser der er tale om gren, Udtaget til C14 Corylus med 2/3 årringe og ingen bark. Prøven domineret af gren og kvist-ved.

Optænding til ildstedet?

170181, PS40195, PNR608, ildsted lag 4. Prøven består af >100, pæne stykker. Corylus 4 YS, 1 YG/K, Alnus 3 YS, 1 YG/K, Betula YS, Udtaget Corylus til C14, 5 årringe, ingen bark.

170191, PS40475, PNR609, dyrkningslag 5. Prøven består af >50 mindre stykker, alt fra småkviste eller grene, lile diameter på alt træ! Corylus 9, Alnus 1, Udtaget Corylus til C14, 3 årringe, ingen bark.

170229-1, Sjakt 1, PNR 1, kokegrop. Prøven består af vel 75/100 forholdsvis pæne stykker, alt YS. Corylus 6, Betula 4. Udtaget Corylus til C14, 2 yderste årringe, ingen bark.

170229-2, Sjakt 1, PNR 2, kokegrop. Prøven >50 stykker, belagt med megen udfældning.Quercus 3 ÆS og 1 YS, Betula 3 YS, Alnus/Corylus 3 YS, desuden kvist med bark, 2/3 årringe, udtaget til C14.

170229-3, Sjakt 1, PNR 3, kokegrop. Prøven består af >125 stykker, belagt med udfældning.

Mange årringe, tætvokset, i Quercus, 3 ÆS, Corylus 4 YS, Alnus/Corylus 2 YS Alnus 1, til C14 udtaget Corylus, 7 årringe skåret fra.

170229-4, Sjakt 1, PNR 4, kokegrop. Prøven består af >150 overvejende pænt store stykker, altovervejende fra YS. Alnus/Corylus 4, Alnus 3, Quercus 3 heraf 1 ÆS, Betula 2. Udtaget til C14 Alnus/Corylus med 6/7 årringe skåret fra, ingen bark.

170229-5, Sjakt 1, PNR 5, kokegrop. Prøven består af >75 stykker, lidt mindre end øvrige prøver. Altovervejende YS. Alnus 7, Salix 3. Udtaget Alnus til C14, 6 årringe, ingen bark.

170231-1, Sjakt 6, PNR 6, nedgravning. Prøven består af >15 små stykker, heraf flere stængler og barkfragmenter. Alnus 5, heraf 2 YS og 3 YG/K, Quercus 1, Alnus 1, ikke identificeret 1 samt 2 stængler, haeraf udtaget 1 til C14 mærkat A, desuden prøve mærket B, Alnuskvist med bark.

170232-1, Sjakt 7, PNR 7, dyrkningslag. Prøven består af vel 100 større stykker. Quercus 4, heraf 1 ÆS, Corylus 3, heraf 1 YS, 1 YG og 1 kvist, Betula 1 YS, Alnus/Corylus 1 samt 1 kvist ubestemt med i årring og bark, udtaget til C14 og mærket A, desuden Corylus fra YS, 2 årringe skåret fra, ingen bark, mærket B.

170232-2, Sjakt 10, PNR 8, nedgravning. Prøven består af >75 lidt mindre stykker, heraf flere «sammenklemt». Alt tilsyneladende YS. Alnus 6, Betula 2, Alnus/Corylus 1, Løvtræ 1, til C14 udtaget kvist med bark af løvtræ.

170232-3, Sjakt 10, PNR 9, nedgravning. Prøven består af vel 50 små stykker.

Altovervejende YG. Alnus/Corylus 4, Pinus 2, Corylus 2 kvist, Alnus 1 YS, Betula 1.

Udtaget Corylus kvist med ¾ årringe og bark til C14.

170232-6, sjakt 10, PNR17, stolpehul. Prøven består af vel 75 stykker. Altovervejende kviste.

Alnus 4, Quercus 3, Corylus 2Betula 1, kvist 1. Udtaget kvist til C14, 2 årringe og med bark.

Meget vanskeligt at se forskel på Corylus og Alnus pga lille diameter. Prøven er fyldt med kviste med bark.

170232-10, Sjakt 11, PNR 10, kokegrop. Prøven består af vel 75 mindre stykker, altovervejende YS. Betula 4, Alnus 3, Quercus 2 heraf 1 ÆS og Pinus 1, kvist. Udtaget til C14 Betula med 3 årringe og ingen bark mærket A samt kvist af Pinus, 5 årringe, mærket B. 170232-12, sjakt 11, PNR21, dyrkningslag. Prøven indeholder vel 75 mindre stykker.

Corylus 6 YS, Quercus 2, heraf 1 ÆS og 1 YS, Betula 1 YS og Ulmus 1 ÆS. Udtafget Corylus med 5 årringe og ingen bark til C14.

170232-14, sjakt 12, PNR12, kokegrop. Prøven består af >50 mindre stykker, alt tilsyneladende YS. Betula, 10, udtaget stykke med 3 årringe og ingen bark til C14.

170232-15, sjakt 12, PNR13, kokegrop. Prøven består af vel 50 mindre stykker. Corylus alt YS 9, Acer 1 ÆS med meget tætte årringe. Udtaget Corylus med 3 årringe og ingen bark til C14.

170232-16, sjakt 12, PNR14, kokegrop. Prøven består af >75 mindre stykker. Corylus 10, heraf 5 YS og 5 grenved, det er dog meget vanskelig at skelne med sikkerhed, men tæt på centrum. Udtaget Corylus med ¾ årringe og ingen bark til C14.

Figur 1. Antal forekomster i prøverne

I figur 1 ses antal forekomster i prøverne. Acer og Ulmus forekommer kun sporadisk, medens Corylus med 14 prøver er den hyppigst forekommende. Det er lidt overraskende at Quercus er så hyppig.

Acer Ulmus Salix Pinus Alnus/Corylus Alnus Quercus Betula Corylus Samlet antal:

1 1 2 4 7 10 11 13 14 63

Tabel 3. Antal forekomster i prøverne

Figur 2. Antal identificerede stykker trækul.

Acer Ulmus Salix Pinus Alnus/Corylus Betula Alnus Quercus Corylus Samlet antal:

1 1 6 12 16 33 35 36 65 205

Tabel 4. Antal identificerede stykker trækul til art.

Kommentarer til undersøgelsen.

Hovedindtrykket af artsfordeling viser at fire arter er gennemgående, nemlig Alnus, Betula, Corylus og Quercus. Nåletræ optræder kun i form af Pinus og kun i mindre omfang. Det er stort set kun Quercus, som optræder i form af Ældre Stamme-ved. I 2 af prøverne er der udelukkende fundet en enkelt træart, henholdsvis Betula og Corylus.

Vedarter i prøverne I det følgende beskrives de træarter, som er repræsenteret i prøverne. Beskrivelsen tager sit udgangspunkt i O. A. Høegs etnobotaniske hovedværk: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 fra 1974.

Nåletræ Pinus silvestris, furu Et lystræ. Vokser på åben mark, tåler dårligt konkurrence fra andre træarter. Klarer sig på mager bund. Sår sig let. Væksten er hurtig, og højden er afhængig af vind og jordbund.

Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen og i landbruget fra smågenstande til bygningstømmer.

Løvtræ Acer platanoides, lønn Lyskrævende træ. Lønnen vokser på de bedre jordbundstyper og klarer sig nogenlunde i konkurrencen med andre træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Alnus sp., or Svartor, Alnus glutionosa og gråor, Alnus incana, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Svartor vokser på fugtig bund, ofte uden indblanding af andre træarter, mens gråoren vokser på den tørre, magre bund, og som med tiden bukker under for andre træarter, der vokser frem under dem. Sår sig let, og svartoren formerer sig gerne med stubskud og gråoren med rodskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Betula sp., bjørk Lavlandsbjørk, Betula verrucosa og vanlig bjørk, Betula pubescens, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer, som med tiden bukker under for andre træarter, som vokser frem under dem. Vanlig bjørk vokser på fugtigere bund, mens det er lavlandsbjørken man ser på den tørre, magre bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Corylus avellana, hassel Lyskrævende busk, som dog også vokser i blanding med andre træarter og senere som underetage under de mindst skyggegivende af disse. Klarer sig ikke på mager bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Nødderne er vigtige i husholdningen. Løv og kviste anvendes til foder.

Quercus sp., eik Sommereik, Quercus robur og Vintereik, Quercus petraea, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Eiken vokser på næsten alle jordbundstyper og de mindste krav til jordbunden stiller vintereiken. De klarer sig nogenlunde i konkurrencen med andre lyskrævende træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Den unge bark er eftertragtet til garvning og oldenproduktionen er vigtig for svineavlen. Løv og kviste kan anvendes til foder.

Salix sp., selje/vier Kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lystræer. Istervidje, Salix pentandra og ørevier, Salix aurita med flere arter, vokser som buske og småtræer på fugtig mark. Selje, Salix caprea, vokser på åben mark, klarer sig i konkurrencen fra andre træarter, som stor busk eller mindre træ. Sår sig let. Stubskud. Væksten er hurtig. Pionertræ. Veddet er let til hårdt.

Anvendes alsidigt i husholdningen, i folkemedicinen og i landbruget til alt fra smågenstande til bygningstømmer. Løv og kviste anvendes til foder.

Ulmus glabra, alm Lyskrævende, men skyggegivende træ. Almen vokser på de bedste jordbundstyper og klarer sig godt i konkurrencen med andre træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Peter Hambro Mikkelsen, ph.d.

Afdelingsleder Konserverings og naturvidenskabelig afdeling Moesgård Museum

Moesgård, 12/11 2013

Rapport vedr. vedanatomisk analyse fra E18 ArendalTvedestrand, Aust-Agder fylke (FHM 4296/1516)

Metode De udvalgte træstykker identificeres under anvendelse af henholdsvis stereolup og mikroskop med op til 500 X forstørrelse. Der er udplukke tilfældigt 10 stykker trækul til analyse.

Herefter gennemses prøven for at der kan dannes et generelt overblik over artssammensætningen. Der er udtaget en egnet 14C-prøve fra X-nummeret, som er anbragt i en plastiktut i en nummereret plastikpose. C14-prøven er lagt ved den oprindlige fundpose. De analyserede trækulsstykker er ligeledes lagt i egen plastpose og placeret inde i den oprindlige fundpose.

Prøverne er analyseret af Peter Hambro Mikkelsen.

Vedr. udtagelse af prøver til C14 Egenalderen på et stykke trækul udtaget til kulstof-14 datering, er den alder det pågældende stykke trækul skønnes at have i forhold til træets fældningstidspunkt (Loftsgarde et al 2013).

Alderen bedømmes ud fra årringsbredde og årringens krumning og dens afstand til bark og det generelle indtryk, man får af prøvens andre trækulsstykker af samme art. Hertil kommer et generelt kendskab til den pågældende træarts normale livscyklus og veddets bestandighed.

Bedømmelsen kan være meget subjektiv når det gælder stammeved og måske optimistisk, når det gælder kul fra meget gamle træer af for eksempel eg og fyr.

For hver prøve fremgår det i beskrivelsen hvilket trækulsart, som er udtaget til prøve.

Pinus, Picea og Quercus samt andre vækster med risiko for langvarig vækst er så vidt mulig søgt undgået til prøve. I nogle tilfælde er der udtaget flere mulige prøver fra samme prøve, mærket A, B og evt. C. Her er der mulighed for flere dateringer.

Undersøgelsen I forbindelse med undersøgelsen er træstykkernes anslåede størrelse angivet som henholdsvis ÆS: ældre stamme, YS: yngre stamme, ÆG ældre gren og YG: yngre gren. Vurderingen er foretaget i forbindelse med identificeringen af hvert enkelt trækulsstykke. Det skal

understreges, at der er tale om en vurdering. I en del tilfælde er det umuligt at skelne kvalificeret mellem yngre stammer og grenved.

Prøverne AID 170183, prøvestik 40233, 50 cm under tørv.

Prøven består af ca. 50 mindre stykker trækul.

Corylus, hassel, 6 stk., heraf 4 YS og 2 YG. Til C14: stykke med 4 årringe og uden bark.

Betula, birk, 2 stk., YG. Quercus, eg 2 stk., 1 YG og 1 YS. AID 172324-1, kokegrop, Mørland Lille, P.nr. 48.

Prøven indeholder >125 mindre stykker. Prøven er altovervejende Quercus, eg.

Quercus, eg, 7 stk., heraf 4 ÆS og 3 YS. Prøve til C14 6 årringe og uden bark. Resultatet af dateringen bør benyttes med forsigtighed!

Pinus, furu, 3 stk.

AID 172322-5, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 334 Prøven indeholder >50 små stykker trækul, med en lidt anden overfladeforurening end de øvrige prøver.

Pinus, furu, 6 stk., alle ÆS. Betula, birk, 3 stk. Til C14 stykke med 2-3 årringe og uden bark.

Corylus, hassel, et meget lille stykke, derfor ikke anvendt til C14.

AIG 172322-18, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 350.

Prøven består af vel 50 små stykker trækul.

Betula, bjørk, 4 stk. YS. Udtaget til C14 stykke mærket ”A”, 3 årringe uden bark.

Picea, gran, 2 stk., YS. Quercus, eg, 2 stk., 1 muligvis ÆS, 1 YS. Populus, osp, 1 stk. YS, Udtaget til C14, 2 årringe og ingen bark, mærket ”B”.

Nåletræ, 1 stk.

AID 172322-19, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 351.

Prøven består af >50 små stykker – enkelte dog lidt større stykker.

Populus, osp, 8 stk., 2 ÆS, 3 ÆG og 1 YG. C14 stykke med 4/5 årringe og uden bark, mærket ”A”.

Pinus, furu, 2 stk. muligvis fra yngre gren.

Stængelfragment. Udtaget til C14 pga. lav egenalder, mærket ”B”.

AID 172322-20, grav, Mørland Lille, P.nr. 352-2.

Prøven består af >50 lidt større stykker.

Populus, osp, 5 stk., heraf 2 ÆS og 3 YS, C14 af ÆS, 7 årringe og uden bark.

Salix, selje, 2 stk., ÆS. Picea, gran, 2 stk., 1 ÆS og 1 YS. Quercus, eg, 1 stk., YS? AID 172322-20, grav, Mørland Lille, P.nr. 352-3.

Prøven består af >100 pæne stykker, heraf flere barkstykker. Der er spor efter billegnav i flere af stykkerne, lige under barkoverfladen. Dette tyder på, at der kan være tale om træ, som har ligget længe og derfor er blevet angrebet. Eksempler her på er lagt i separat pose.

Picea, gran, 4 stk., heraf 2 ÆS og 2 YS.

Salix, selje, 3 stk., heraf 2 ÆS og 1 YS. Betula, bjørk, 1 ÆS, udtaget til C14, 5 årringe og ingen bark.

Pinus, furu, 1 stk., ÆS. Quercus, eg, 1 stk., YS. AID 172322-21, stolpehul, Mørland Lille, P.nr. 353.

Prøven består af >50 mindre stykker trækul, heriblandt flere stykker bark.

Picea, gran, 4 stk., YS. Kun lidt brændt, vanskeligt at knække!

Populus, osp, 3 stk., YS, heraf udtaget til C14 stykke med 1-2 årringe og uden bark, mærket ”C”.

Corylus, hassel, 1 stk., YS, udtaget til C14 stykke med 3-4 årringe og ingen bark, mærket ”A”.

Pinus, furu, YS. Nåletræ, kvist, 1 stk. Udtaget til C14, 5 årringe samt bark, mærket ”B”.

AID 172322-35, stolpehul, Mørland Lille, P.nr 367.

Prøven består af >25 små stykker.

Pinus, furu, 6 stk., heraf 2 YS og 4 stk. ÆG, alt tilsyneladende tryktræ. Udtagne stykke til C14, 3-4 årringe og uden bark.

Quercus, eg, 3 stk.

Alnus, or, 1 stk. Stykke udtaget til C14, 2-3 årringe og ingen bark.

AID 172323-3, kokegrop, P.nr. 371. Mørland Lille.

Prøven indeholder >50 ganske pæne stykker, tilsyneladende udelukkende Salix, selje.

Salix, selje, 10 stk. overvejende YS/G. Udtagne stykke til C14 3-4 årringe og uden bark.

AID 172345-1, PS 20993, Kvarstad, P.nr, 302.

Prøven består af et enkelt trækulsstykke. Dette bærer præg af at være fra en ældre stamme. På et stykke af 3,6 mm bredde var der 26 årringe. Dette betyder, at en C14-datering kan være alt for gammel i forhold til hvornår træet er fældet. Der skal ikke være brændt ret mange millimeter af ydersiden på et sådant stykke før dateringen bliver forkert. De yderste 12/15 årringe blev skåret fra til dateringsformål – men der kan sagtens have været yderligere årringe! En datering skal derfor anvendes med forsigtighed.

Pinus, furu, 1 stk., ÆS. AID 172344-1, PS 21410, P.nr. 303.

Prøven består af 8 knøtliten trækulsstykker, heraf er de 5 stykker er stærkt forslagget og resten er meget vanskelig at vedbestemme.

Pinus og cf. Pinus, 3 stk., kviste? Der er udtaget et stykke til C14-datering, en sådan datering på det foreliggende materiale bør betragtes med skepsis!

AID 172322-20, grav, P.nr. 352,1, Mørland Lille.

Prøven bestod af 16 pænt store stykker, heriblandt flere barkstykker.

Populus, osp, 5 stk., 4 YS og 1 ÆG, udtaget til C14 stykke med 12 årringe og ingen bark.

Pinus, furu, 3 stk. YS, heraf et på 7 mm med >17 årringe.

Picea, gran, 1 stk., YS. Quercus, 1 stk., ÆS. AID 172322-25, kokegrop, P.nr. 357, Mørland Lille.

Prøven består af >125 forholdsvis pæne stykker.

Betula, 5 stk., YS. Quercus, 2 stk., YG. Pinus, furu, 1 kvist. Udtagen stykke til C14 med 10 årringe og uden bark.

Corylus, hassel, 1 stk.

Nåletræ, 1 stk., YG, med trykved.

AID 172322-26, kokegrop, P.nr. 358, Mørland Lille.

Prøven består af > 100 forholdsvis pæne stykker.

Alnus, or, 8 stk., heraf 7 YS og 1 YG/kvist. Udtaget YG/kvist til C14, 5 årringe og ingen bark, mærket ”A”. I øvrigt er også 1 YS udtaget med 2-3 årringe og ingen bark, mærket ”B”.

Pinus, furu, 2 stk. YG/kvist, med trykved.

AID 172322-27, kokegrop, P.nr. 359, Mørland Lille.

Quercus, eg, 6 stk., heraf 2 ÆS, 2 YS og 2 G. Corylus, hassel, 2 stk. Gren/kvist, herfra udtaget til C14, 1 årring og uden bark – næsten fra centrum af træstykket.

Alnus, or, 1 stk., Gren.

Betula, bjørk, 1 stk., YS. AID 172322-29, kokegrop, P.nr. 361, Morland Lille.

Prøven består af vel 50 større stykker, fuld af okker.

Betula, bjørk, 10 stykker, 1 ÆS/YS, 9 YS. C14 fra YS, 5 årringe og uden bark.

AID 172322-31, Kokegrop, P.nr. 363, Morland Lille.

Prøven består af > 100 pæne stykker Alnus, or, 6 stk., alle YS, heraf et stykke sendt til C14, 6 årringe og uden bark.

Quercus, eg, 4 YS. AID 172322-33, kokegrop, P.nr. 365, Morland Lille.

Prøven består af > 100 pæne stykker, tilsyneladende er alt Quercus, eg – og som dateringsmæssigt ikke er det bedste udgangspunkt.

Quercus, eg, 10 stk., 6 YS, 3 YG/YS og 2 ÆG/ÆS. AID 172322-34, kokegrop, P.nr. 366, Morland Lille.

Prøven indeholder > 150 mindre/små trækulsstykker.

Quercus, eg, 10 stk., 4ÆS, 4 YS og 2 ÆG. Fra YS er der udtaget et stykke til C14 med 3-5 årringe og ingen bark.

AID 172322-36, kokegrop, P.nr. 368, Morland Lille.

Prøven består af 150/175 mindre stykker trækul.

Betula, birk, 9 stk., alle YS, udtagne stykke til C14 2 årringe og ingen bark.

Quercus, eg, 1 stk., YS. AID 172323-2, kokegrop, P.nr. 370, Moeland Lille.

Prøven indeholder vel 50 stykker trækul, flere af pæn størrelse.

Corylus, hassel, 9 stk., 7 stk. YS/G, 2 G. Udtagne stykke til C14 YS, 5 årringe og ingen bark.

Betula, birk, 1 stk., YS. AID 172233-1, kullprøve kullmile, Braaten.

Prøven består af 6 store stykker trækul.

Populus, osp, 2 stk. af ÆS, yderste 3-4 årringe skåret fra til C14, ingen bark, prøve mærket ”A”.

Picea, furu, 2 stk., heraf 1 ÆS og 1 G med centrum bevaret. Over 4,2 mm er der 17 årringe.

Yderste 5-8 årringe skåret fra til C14, ingen bark, prøve mærket ”B”. Til sammenligning dateringsmæssigt med Populusstykket.

Betula, birk, 1 stk., ÆS. Pinus, furu, 1 stk., ÆS.

Kommentarer til undersøgelsen

3 4

1

1 8 5

2

3

1 1 6

1 1

1

2 2 4 4

2 3

10

8 1

5

1

1 10

2

5

1 4 3 1 2

1

2 24

1 31

2 15

1

6

16

9 1 1 37

9 20

Tabel 1. Oversigt over de fundne træsorter.

3

Quercus, eg

Salix, selje

Picea, gran

2 7

3 6

1

1

Pinus, furu

6

Populus, osp

2

Nåletræ

Corylus, hassel

AID 170183 AID 172324-1 AID 172322-5 AID 172322-18 AID 172322-19 AID 172322-20 AID 172322-20 AID 172322-21 AID 172322-35 AID 172323-3 AID 172345-1 AID 172344-1 AID 172322-20 AID 172322-25 AID 172322-26 AID 172322-27 AID 172322-29 AID 172322-31 AID 172322-33 AID 172322-34 AID 172322-36 AID 172323-2 AID 172233-1

Betula, bjørk

Alnus, or

Af tabel 1 fremgår det, at der er fundet 8 forskellige træsorter i prøverne, med en klar antalsmæssig overvægt af Quercus, eg, efterfuldt af Betula, bjørk, se figur 1. Der er sammenlagt bestemt 209 trækulsstykker fra 23 anlæg.

15

?

Kokegrop Stolpehul 2 Stolpehul Stolpehul 1 Grav 1 Grav Stolpehul 3 Stolpehul Kokegrop ? ?

1 Grav 2 Kokegrop Kokegrop 6 Kokegrop kokegrop 4 Kokegrop 10 Kokegrop 10 Kokegrop 1 Kokegrop Kokegrop mile 50

Figur 1. Oversigt over antal trækul og antal forekomster i prøverne.

I fire prøver er der udelukkende fundet en enkelt træsort, det gælder i alle tilfælde for fund fra kokegrope. Der er et ganske højt antal forekomster af Quercus i prøverne, både i forhold til anlæg og i antal. I forhold til det almindelige bevoksningsbillede savnes flere Corylus, hassel, som plejer at være godt repræsenteret.

I flere af anlæggene ses det, at der er anvendt mange slags træarter. De tre prøver angivet som grav har henholdsvis 4 og 5 træsorter, i kokegropene er der 4 med 1 træsort, 5 med 2 træsorter, 1 med 4 og 1 med 5 træsorter. For stolpehullerne ses 1 med 2 træsorter, 2 med 3 og 2 med 5 træsorter.

Der er en række træsorter, som IKKE findes i prøverne. Det gælder bl.a. Acer, lønn, Fraxinus, ask, Pomoideae, rogn og hagtorn, Prunus, hegg, kirsebær og slåpe samt Tilia, lind.

Disse træsorter optræder vanligvis når der bliver analyseret et så tilpas stort antal trækulsstykker, som i det foreliggende tilfælde.

Or og Bjørk klarer sig godt i vådområder, medens hassel er typisk i skovkanter, for en mere udførlig beskrivelse af de enkelte træsorter, se nedenfor.

Vedartsbeskrivelse Der er fundet træ fra to nåletræsarter og 6 løvtræsarter i undersøgelsen. I det følgende beskrives de træarter, som er repræsenteret i prøverne. Beskrivelsen tager sit udgangspunkt i O. A. Høegs etnobotaniske hovedværk: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 fra 1974.

Nåletræ Picea abies, gran Et skyggetræ. Vokser på åben mark, klarer sig i konkurrence fra andre træarter. Klarer sig dårligt på mager bund. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen og i landbruget fra smågenstande til bygningstømmer. Rødderne til finere sløjdarbejder. Indvandrer sent til Sydøstnorge.

Pinus silvestris, furu Et lystræ. Vokser på åben mark, tåler dårligt konkurrence fra andre træarter. Klarer sig på mager bund. Sår sig let. Væksten er hurtig, og højden er afhængig af vind og jordbund.

Veddet er let til hårdt. Anvendes alsidigt i husholdningen og i landbruget fra smågenstande til bygningstømmer.

Løvtræ Alnus sp., or Svartor, Alnus glutionosa og gråor, Alnus incana, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Svartor vokser på fugtig bund, ofte uden indblanding af andre træarter, mens gråoren vokser på den tørre, magre bund, og som med tiden bukker under for andre træarter, der vokser frem under dem. Sår sig let, og svartoren formerer sig gerne med stubskud og gråoren med rodskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Betula sp., bjørk Lavlandsbjørk, Betula verrucosa og vanlig bjørk, Betula pubescens, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer, som med tiden bukker under for andre træarter, som vokser frem under dem. Vanlig bjørk vokser på fugtigere bund, mens det er lavlandsbjørken man ser på den tørre, magre bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Typiske pionertræer. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Løv og kviste anvendes til foder.

Corylus avellana, hassel Lyskrævende busk, som dog også vokser i blanding med andre træarter og senere som underetage under de mindst skyggegivende af disse. Klarer sig ikke på mager bund. Sår sig let og formerer sig gerne med stubskud. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Nødderne er vigtige i husholdningen. Løv og kviste anvendes til foder.

Populus tremula, osp Et lystræ. Vokser på åben mark eller i blanding med andre træarter, men ofte i grupper.

Klarer sig på mager bund. Sår sig let og formerer sig gerne med rodskud og stubskud. Typisk pionertræ. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen. Løv og kviste anvendes til foder.

Quercus sp., eik Sommereik, Quercus robur og Vintereik, Quercus petraea, kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lyskrævende træer. Eiken vokser på næsten alle jordbundstyper og de mindste krav til jordbunden stiller vintereiken. De klarer sig nogenlunde i konkurrencen med andre lyskrævende træarter. Sår sig let. Væksten er hurtig. Veddet er tæt og hårdt og har en alsidig anvendelse i husholdningen og landbruget. Den unge bark er eftertragtet til garvning og oldenproduktionen er vigtig for svineavlen. Løv og kviste kan anvendes til foder.

Salix sp., selje/vier Kan vedanatomisk ikke skelnes fra hinanden. Lystræer. Istervidje, Salix pentandra og ørevier, Salix aurita med flere arter, vokser som buske og småtræer på fugtig mark. Selje, Salix caprea, vokser på åben mark, klarer sig i konkurrencen fra andre træarter, som stor busk eller mindre træ. Sår sig let. Stubskud. Væksten er hurtig. Pionertræ. Veddet er let til hårdt.

Anvendes alsidigt i husholdningen, i folkemedicinen og i landbruget til alt fra smågenstande til bygningstømmer. Løv og kviste anvendes til foder.

Litteratur Loftsgarden, K., B. Rundberget, J.H. Larsen & P.H. Mikkelsen (2013): Bruk og misbruk af C14-datering ved utmarksarkeologisk forskning og forvaltning. I: Primitive Tider 2013, pp: 53-64 Peter Hambro Mikkelsen, ph.d.

Afdelingsleder Konserverings og naturvidenskabelig afdeling Moesg책rd Museum Danmark

October 2, 2013 Dr. Knut Fossdal Eskeland Aust-Agder Fylkeskommune Pb. 788 Stoa Arendal, N-4809 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples 170171 Pnr. 603, 170171 Pnr. 604 A, 170171 Pnr. 604 B, 170180 Pnr. 607, 170181 Pnr. 608, 170191 Pnr. 609, 170229-1 Snr. 1, 170229-2 Pnr. 2, 170229-3 Pnr. 3, 170229-4 Snr. 4, 170231-1 Snr. 6 A, 170231-1 Snr. 6 B, 170232-1 Pnr. 7 A, 170232-1 Pnr. 7 B, 170232-6 Snr. 17, 170232-12 Snr. 21, 170232-14 Pnr. 12, 170232-15 Snr. 13, 170232-16 Snr. 14 Dear Dr. Eskeland: Enclosed are the radiocarbon dating results for 19 samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. The report sheet contains the dating result, method used, material type, applied pretreatment and two-sigma calendar calibration result (where applicable) for each sample.

This report has been both mailed and sent electronically, along with a separate publication quality calendar calibration page. This is useful for incorporating directly into your reports. It is also digitally available in Windows metafile (.wmf) format upon request. Calibrations are calculated using the newest (2009) calibration database. References are quoted on the bottom of each calibration page. Multiple probability ranges may appear in some cases, due to short-term variations in the atmospheric 14C contents at certain time periods. Examining the calibration graphs will help you understand this phenomenon. Calibrations may not be included with all analyses. The upper limit is about 42,000 years, the lower limit is about 250 years and some material types are not suitable for calibration (e.g. water).

We analyzed these samples on a sole priority basis. No students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention of our entire professional staff.

Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don’t hesitate to contact me.

Sincerely,

Digital signature on file

Page 1 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Report Date: 10/2/2013

Aust-Agder Fylkeskommune

Sample Data

Material Received: 9/24/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Conventional Radiocarbon Age(*)

Beta - 360068 1920 +/- 30 BP -27.4 o/oo SAMPLE : 170171 Pnr. 603 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 70 to 220 (Cal BP 1880 to 1730) ____________________________________________________________________________________

1880 +/- 30 BP

Beta - 360069 810 +/- 30 BP -29.6 o/oo SAMPLE : 170171 Pnr. 604 A ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1260 to 1290 (Cal BP 690 to 660) ____________________________________________________________________________________

730 +/- 30 BP

Beta - 360070 1040 +/- 30 BP -27.1 o/oo 1010 +/- 30 BP SAMPLE : 170171 Pnr. 604 B ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 990 to 1040 (Cal BP 960 to 910) AND Cal AD 1110 to 1120 (Cal BP 840 to 840) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360071 4940 +/- 30 BP -27.3 o/oo SAMPLE : 170180 Pnr. 607 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 3710 to 3640 (Cal BP 5660 to 5590) ____________________________________________________________________________________

Page 2 of 25

4900 +/- 30 BP

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 10/2/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Conventional Radiocarbon Age(*)

Beta - 360072 3080 +/- 30 BP -27.6 o/oo 3040 +/- 30 BP SAMPLE : 170181 Pnr. 608 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1400 to 1260 (Cal BP 3350 to 3200) AND Cal BC 1240 to 1210 (Cal BP 3190 to 3160) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360073 190 +/- 30 BP -27.7 o/oo 150 +/- 30 BP SAMPLE : 170191 Pnr. 609 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1670 to 1780 (Cal BP 280 to 170) AND Cal AD 1800 to 1890 (Cal BP 160 to 60) Cal AD 1910 to 1950 (Cal BP 40 to 0) AND Cal AD 1950 to post 1950 (Cal BP 0 to post 1950) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360074 1640 +/- 30 BP -26.7 o/oo SAMPLE : 170229-1 Snr. 1 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 390 to 540 (Cal BP 1560 to 1410) ____________________________________________________________________________________

1610 +/- 30 BP

Beta - 360075 1850 +/- 30 BP -29.8 o/oo 1770 +/- 30 BP SAMPLE : 170229-2 Pnr. 2 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 180 to 190 (Cal BP 1770 to 1760) AND Cal AD 210 to 340 (Cal BP 1740 to 1610) ____________________________________________________________________________________

Page 3 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 10/2/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Conventional Radiocarbon Age(*)

Beta - 360076 1690 +/- 30 BP -25.4 o/oo 1680 +/- 30 BP SAMPLE : 170229-3 Pnr. 3 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 260 to 300 (Cal BP 1690 to 1660) AND Cal AD 320 to 420 (Cal BP 1630 to 1530) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360077 1780 +/- 30 BP -25.0 o/oo 1780 +/- 30 BP SAMPLE : 170229-4 Snr. 4 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 140 to 260 (Cal BP 1810 to 1690) AND Cal AD 270 to 330 (Cal BP 1680 to 1620) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360078 1860 +/- 30 BP -25.7 o/oo SAMPLE : 170231-1 Snr. 6 A ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 80 to 240 (Cal BP 1870 to 1710) ____________________________________________________________________________________

1850 +/- 30 BP

Beta - 360079 1840 +/- 30 BP -27.9 o/oo 1790 +/- 30 BP SAMPLE : 170231-1 Snr. 6 B ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 130 to 260 (Cal BP 1820 to 1690) AND Cal AD 280 to 330 (Cal BP 1670 to 1620) ____________________________________________________________________________________

Page 4 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 10/2/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Conventional Radiocarbon Age(*)

Beta - 360080 3470 +/- 30 BP -24.3 o/oo 3480 +/- 30 BP SAMPLE : 170232-1 Pnr. 7 A ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1890 to 1740 (Cal BP 3840 to 3690) AND Cal BC 1710 to 1700 (Cal BP 3660 to 3640) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360081 2030 +/- 30 BP -25.2 o/oo 2030 +/- 30 BP SAMPLE : 170232-1 Pnr. 7 B ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 110 Cal AD 30 (Cal BP 2060 to 1920) AND Cal AD 40 to 50 (Cal BP 1910 to 1900) ____________________________________________________________________________________ Beta - 360082 1630 +/- 30 BP -28.5 o/oo SAMPLE : 170232-6 Snr. 17 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 420 to 560 (Cal BP 1530 to 1390) ____________________________________________________________________________________

1570 +/- 30 BP

Beta - 360083 2790 +/- 30 BP -26.7 o/oo SAMPLE : 170232-12 Snr. 21 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 980 to 830 (Cal BP 2920 to 2780) ____________________________________________________________________________________

2760 +/- 30 BP

Page 5 of 25

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 10/2/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Conventional Radiocarbon Age(*)

Beta - 360084 1730 +/- 30 BP -26.1 o/oo SAMPLE : 170232-14 Pnr. 12 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 250 to 410 (Cal BP 1700 to 1540) ____________________________________________________________________________________

1710 +/- 30 BP

Beta - 360085 1090 +/- 30 BP -28.4 o/oo SAMPLE : 170232-15 Snr. 13 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 970 to 1030 (Cal BP 980 to 920) ____________________________________________________________________________________

1030 +/- 30 BP

Beta - 360086 1190 +/- 30 BP -26.0 o/oo 1170 +/- 30 BP SAMPLE : 170232-16 Snr. 14 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 780 to 900 (Cal BP 1170 to 1050) AND Cal AD 920 to 970 (Cal BP 1030 to 980) ____________________________________________________________________________________

Page 6 of 25

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-27 .4 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 68

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 88 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 70 to 22 0 (Ca l BP 188 0 to 17 30 ) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 13 0 (Ca l BP 182 0) C al AD 80 to 1 30 (Cal BP 1 870 to 18 20)

188 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1980

1960 1940

Radiocarbon age (BP)

1920 1900 1880 1860 1840 1820 1800 1780 1760 40

60

80

100

1 20

140 C al A D

16 0

1 80

200

22 0

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 7 of 25

2 40

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-29 .6 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber: C on ve ntion al r adi ocarb on a ge: 2 S igm a c alibra ted result: (95 % pr ob abi lity )

B eta -3 6 0069 7 30±3 0 B P C a l A D 1 260 to 1 29 0 (C al B P 69 0 to 66 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lt: (68 % prob ability)

C al A D 1 2 80 (C al BP 670 ) C al A D 1 2 70 to 12 8 0 (C a l B P 6 8 0 to 6 70 )

7 30± 30 B P

Cha rred m aterial

84 0 82 0 80 0

Radiocarbon age (BP)

78 0 76 0 74 0 72 0 70 0 68 0 66 0 64 0 62 0 1 250

1 255

1 26 0

1 265

1 27 0

1 27 5 C al AD

128 0

12 85

129 0

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 8 of 25

129 5

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-27 .1 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0070

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

1 010 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

C a l A D 9 90 to 1 0 40 (C al B P 9 60 to 910 ) an d C a l A D 1 110 to 1 12 0 (C al B P 84 0 to 84 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e:

C al A D 1 0 20 (C al BP 930 )

1 S igm a calib rat ed resu lt: (68 % prob ability)

C al A D 1 0 20 to 10 3 0 (C a l B P 9 4 0 to 9 20 )

101 0± 30 B P

Cha rred m aterial

1 12 0 1 10 0 1 08 0

Radiocarbon age (BP)

1 06 0 1 04 0 1 02 0 1 00 0 9 80 9 60 9 40 9 20 9 00 960

980

10 00

10 20

1 04 0 Cal A D

1 06 0

10 80

11 00

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 9 of 25

112 0

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-27 .3 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0071

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

4 900 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted result: (95 % pr ob abi lity )

C a l B C 3 71 0 to 36 4 0 (C a l B P 5 6 60 to 5 59 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lt: (68 % prob ability)

C al B C 36 60 (C al B P 56 10 ) C al B C 37 00 to 3 65 0 (C al B P 56 5 0 to 5 60 0 )

490 0± 30 B P

Cha rred m aterial

5 00 0 4 98 0 4 96 0

Radiocarbon age (BP)

4 94 0 4 92 0 4 90 0 4 88 0 4 86 0 4 84 0 4 82 0 4 80 0 4 78 0 372 0

37 10

37 00

3 690

3 68 0

367 0 Cal B C

36 60

36 50

3 640

3 63 0

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 10 of 25

362 0

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-27 .6 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0072

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

3 040 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

C a l B C 1 40 0 to 12 6 0 (C a l B P 3 3 50 to 3 20 0 ) a nd C a l B C 1 24 0 to 12 1 0 (C a l B P 3 1 90 to 3 16 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al B C 13 10 (C al B P 32 60 ) C al B C 13 80 to 1 34 0 (C al B P 33 3 0 to 3 28 0 ) a nd C al B C 13 20 to 1 26 0 (C al B P 32 7 0 to 3 21 0 )

304 0± 30 B P

Cha rred m aterial

3 14 0 3 12 0 3 10 0

Radiocarbon age (BP)

3 08 0 3 06 0 3 04 0 3 02 0 3 00 0 2 98 0 2 96 0 2 94 0 2 92 0 142 0

1 400

13 80

1 36 0

13 40

132 0

1 30 0 Cal B C

12 80

126 0

12 40

12 20

1 20 0

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 11 of 25

118 0

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-27 .7 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0073

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

1 50±3 0 B P

2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

Cal Cal Cal Cal

AD AD AD AD

1 670 1 800 1 910 1 950

to to to to

1 78 0 (C al 1 89 0 (C al 1 95 0 (C al po st 1 95 0

B P 28 0 to 17 0 ) a nd B P 16 0 to 60 ) an d B P 40 to 0) a nd (C al B P 0 to p ost 1 9 50)

Inte rcep t d ata In tercep ts o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e:

1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al C al C al C al C al

AD AD AD AD AD

1 6 80 1 7 30 1 8 10 1 9 30 Po st

(C al BP (C al BP (C al BP (C al BP 19 50

270 ) an d 220 ) an d 140 ) an d 20) and

C al C al C al C al C al C al C al C al

AD AD AD AD AD AD AD AD

1 6 70 1 7 30 1 8 00 1 8 40 1 8 50 1 8 60 1 9 20 Po st

to 16 9 0 to 17 8 0 to 18 1 0 to 18 4 0 to 18 6 0 to 18 7 0 to 19 4 0 19 50

(C a l (C a l (C a l (C a l (C a l (C a l (C a l

BP BP BP BP BP BP BP

2 8 0 to 2 60 ) an d 2 2 0 to 1 70 ) an d 1 5 0 to 1 40 ) an d 1 1 0 to 1 10 ) an d 1 0 0 to 9 0) an d 9 0 to 8 0 ) a nd 3 0 to 1 0 ) a nd

1 50± 30 B P

Cha rred m aterial

26 0 24 0

Radiocarbon age (BP)

22 0 20 0 18 0 16 0 14 0 12 0 10 0 80 60 40 1 600

16 50

170 0

1 75 0

1 800 C al AD

1 850

19 00

195 0

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 12 of 25

200 0

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-26 .7 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0074

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

1 610 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted result: (95 % pr ob abi lity )

C a l A D 3 90 to 5 4 0 (C a l B P 1 5 60 to 141 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al A D 4 3 0 (C al B P 1 520 ) C al A D 4 1 0 to 4 40 (C al BP 154 0 to 1 5 10 ) an d C al A D 4 9 0 to 5 10 (C al BP 146 0 to 1 4 40 ) an d C al A D 5 2 0 to 5 30 (C al BP 143 0 to 1 4 20 )

161 0± 30 B P

Cha rred m aterial

1 72 0 1 70 0 1 68 0

Radiocarbon age (BP)

1 66 0 1 64 0 1 62 0 1 60 0 1 58 0 1 56 0 1 54 0 1 52 0 1 50 0 360

3 80

40 0

420

4 40

46 0

480

5 00

52 0

Cal A D

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 13 of 25

540

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-29 .8 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 75

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 77 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 18 0 to 1 90 (Cal B P 17 70 to 1 76 0) an d C al AD 21 0 to 3 40 (Cal B P 17 40 to 1 61 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve:

C al AD 25 0 (Ca l BP 170 0)

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 24 0 to 26 0 (Ca l BP 172 0 to 1 690 ) an d C al AD 30 0 to 32 0 (Ca l BP 166 0 to 1 630 )

177 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1880

1860 1840

Radiocarbon age (BP)

1820 1800 1780 1760 1740 1720 1700 1680 1660 140

160

180

200

2 20

2 40

2 60 C al A D

28 0

30 0

32 0

340

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 14 of 25

3 60

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-25 .4 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 76

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 68 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 26 0 to 3 00 (Cal B P 16 90 to 1 66 0) an d C al AD 32 0 to 4 20 (Cal B P 16 30 to 1 53 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve:

C al AD 39 0 (Ca l BP 156 0)

1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 34 0 to 41 0 (Ca l BP 161 0 to 1 540 )

168 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1780

1760 1740

Radiocarbon age (BP)

1720 1700 1680 1660 1640 1620 1600 1580 1560 220

240

260

280

3 00

3 20

3 40 C al A D

36 0

38 0

40 0

420

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 15 of 25

4 40

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-25 :lab . m ult=1) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0077

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

1 780 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

C a l A D 1 40 to 2 6 0 (C a l B P 1 8 10 to 169 0 ) a nd C a l A D 2 70 to 3 3 0 (C a l B P 1 6 80 to 162 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al A D 2 4 0 (C al B P 1 710 ) C al A D 2 3 0 to 2 60 (C al BP 172 0 to 1 6 90 ) an d C al A D 3 0 0 to 3 20 (C al BP 165 0 to 1 6 30 )

178 0± 30 B P

Cha rred m aterial

1 88 0 1 86 0 1 84 0

Radiocarbon age (BP)

1 82 0 1 80 0 1 78 0 1 76 0 1 74 0 1 72 0 1 70 0 1 68 0 1 66 0 100

1 20

14 0

1 60

18 0

200

2 20 Cal A D

24 0

260

28 0

30 0

3 20

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 16 of 25

340

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-25 .7 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 78

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 85 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 80 to 24 0 (Ca l BP 187 0 to 17 10 ) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 13 0 (Ca l BP 182 0) C al AD 13 0 to 22 0 (Ca l BP 182 0 to 1 730 )

185 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1960

1940 1920

Radiocarbon age (BP)

1900 1880 1860 1840 1820 1800 1780 1760 1740 60

80

100

12 0

14 0

16 0

18 0

20 0

22 0

C al A D

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 17 of 25

2 40

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-27 .9 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 79

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 79 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 13 0 to 2 60 (Cal B P 18 20 to 1 69 0) an d C al AD 28 0 to 3 30 (Cal B P 16 70 to 1 62 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 24 0 (Ca l BP 171 0) C al AD 22 0 to 25 0 (Ca l BP 173 0 to 1 700 )

179 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1900

1880 1860

Radiocarbon age (BP)

1840 1820 1800 1780 1760 1740 1720 1700 1680 100

1 20

140

160

18 0

200

22 0 C al A D

2 40

260

280

3 00

320

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 18 of 25

3 40

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-24 .3 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0080

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

3 480 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

C a l B C 1 89 0 to 17 4 0 (C a l B P 3 8 40 to 3 69 0 ) a nd C a l B C 1 71 0 to 17 0 0 (C a l B P 3 6 60 to 3 64 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep ts o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e:

C al B C 18 60 (C al B P 38 10 ) an d C al B C 18 50 (C al B P 38 00 ) an d C al B C 17 70 (C al B P 37 20 )

1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al B C 18 80 to 1 84 0 (C al B P 38 3 0 to 3 79 0 ) a nd C al B C 18 30 to 1 75 0 (C al B P 37 8 0 to 3 70 0 )

348 0± 30 B P

Cha rred m aterial

3 58 0 3 56 0 3 54 0

Radiocarbon age (BP)

3 52 0 3 50 0 3 48 0 3 46 0 3 44 0 3 42 0 3 40 0 3 38 0 3 36 0 190 0

1 880

1 86 0

18 40

1 82 0

18 00 1 780 Cal B C

17 60

1 740

17 20

1 700

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 19 of 25

168 0

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-25 .2 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0081

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

2 030 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

C a l B C 1 10 C al A D 3 0 (C a l B P 206 0 to 19 2 0 ) an d C a l A D 4 0 to 5 0 (C a l B P 19 1 0 to 1 9 00) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lt: (68 % prob ability)

C al B C 40 (C al B P 1 990 ) C al B C 50 C a l A D 0 (C a l B P 20 0 0 to 1 95 0)

203 0± 30 B P

Cha rred m aterial

2 14 0 2 12 0 2 10 0

Radiocarbon age (BP)

2 08 0 2 06 0 2 04 0 2 02 0 2 00 0 1 98 0 1 96 0 1 94 0 1 92 0 120

1 00

80

60

40

20 Cal B C /AD

0

20

40

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 20 of 25

60

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-28 .5 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 82

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 57 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 42 0 to 5 60 (Cal B P 15 30 to 1 39 0) In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al C al C al C al C al

AD AD AD AD AD

44 0 45 0 46 0 48 0 53 0

(Ca l (Ca l (Ca l (Ca l (Ca l

BP BP BP BP BP

151 0) 150 0) 149 0) 147 0) 142 0)

a nd a nd a nd a nd

C al AD 43 0 to 54 0 (Ca l BP 152 0 to 1 410 )

157 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1680 1660 1640

Radiocarbon age (BP)

1620 1600 1580 1560 1540 1520 1500 1480 1460 380

4 00

420

440

4 60

480 C al A D

50 0

5 20

540

56 0

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 21 of 25

5 80

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-26 .7 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0083

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

2 760 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted result: (95 % pr ob abi lity )

C a l B C 9 80 to 830 (C al B P 2 92 0 to 2 7 8 0) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e: 1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al B C 90 0 (C al B P 285 0) C al B C 92 0 to 8 9 0 (C al B P 2 870 to 28 4 0) an d C al B C 88 0 to 8 5 0 (C al B P 2 820 to 28 0 0)

276 0± 30 B P

Cha rred m aterial

2 86 0 2 84 0 2 82 0

Radiocarbon age (BP)

2 80 0 2 78 0 2 76 0 2 74 0 2 72 0 2 70 0 2 68 0 2 66 0 2 64 0 100 0

9 80

96 0

9 40

9 20

90 0 Cal B C

880

8 60

84 0

8 20

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 22 of 25

800

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-26 .1 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 84

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 71 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 25 0 to 4 10 (Cal B P 17 00 to 1 54 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 34 0 (Ca l BP 161 0) C al AD 26 0 to 30 0 (Ca l BP 169 0 to 1 660 ) an d C al AD 32 0 to 39 0 (Ca l BP 163 0 to 1 560 )

171 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1820

1800 1780

Radiocarbon age (BP)

1760 1740 1720 1700 1680 1660 1640 1620 1600 220

2 40

260

280

3 00

320 C al A D

34 0

3 60

380

40 0

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 23 of 25

4 20

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-28 .4 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 0085

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

1 030 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted result: (95 % pr ob abi lity )

C a l A D 9 70 to 1 0 30 (C al B P 9 80 to 920 ) Inte rcep t d ata

In tercep t o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e:

C al A D 1 0 20 (C al BP 930 )

1 S igm a calib rat ed resu lt: (68 % prob ability)

C al A D 9 9 0 to 1 02 0 (C al B P 96 0 to 9 3 0)

103 0± 30 B P

Cha rred m aterial

1 14 0 1 12 0 1 10 0

Radiocarbon age (BP)

1 08 0 1 06 0 1 04 0 1 02 0 1 00 0 9 80 9 60 9 40 9 20 960

97 0

9 80

99 0

100 0 Cal A D

1 010

1 02 0

10 30

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 24 of 25

104 0

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-26 :la b. m ult=1 ) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 00 86

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 17 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 78 0 to 9 00 (Cal B P 11 70 to 1 05 0) an d C al AD 92 0 to 9 70 (Cal B P 10 30 to 9 80 ) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 88 0 (Ca l BP 106 0) C al AD 78 0 to 79 0 (Ca l BP 117 0 to 1 160 ) an d C al AD 81 0 to 85 0 (Ca l BP 114 0 to 1 100 ) an d C al AD 85 0 to 89 0 (Ca l BP 110 0 to 1 060 )

117 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1280 1260 1240

Radiocarbon age (BP)

1220 1200 1180 1160 1140 1120 1100 1080 1060 740

7 60

780

800

82 0

840

86 0 C al A D

8 80

900

920

9 40

960

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 25 of 25

9 80

December 10, 2013 Dr. Knut Fossdal Eskeland Aust-Agder Fylkeskommune Pb. 788 Stoa Arendal, N-4809 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples 170183 Ps 40233, 172233-1 sample A, 172233-1 sample B, 172322-5 Pnr.334, 172322-18 Pnr.350, 172322-20 Pnr.352-1, 172322-20 Pnr.352-3, 172322-26 Pnr.358, 172322-29 Pnr.361, 172323-2 Pnr.370, 172323-3 Pnr.371, 172324-1 Pnr.48, 172344 Ps 20993 (Pnr.302), 172345 Ps 21410 (Pnr.303) Dear Dr. Eskeland: Enclosed are the radiocarbon dating results for 14 samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable.

Note that two of the samples do not have a Measured Radiocarbon Age and 13C/12C Ratio reported. This is because the sample was too small to do a separate 13C/12C ratio and AMS analysis.

The only available 13C/12C ratio available to calculate a Conventional Radiocarbon Age was that determined on a small aliquot of graphite. Although this ratio corrects to the appropriate Conventional Radiocarbon Age, it is not reported since it includes laboratory chemical and detector induced fractionation.

The web directory containing the table of results and PDF download also contains pictures including, most importantly the portion actually analyzed. These can be saved by opening them and right clicking. Also a cvs spreadsheet download option is available and a quality assurance report is posted for each set of results. This report contains expected versus measured values for 3-5 working standards analyzed simultaneously with your samples.

All results reported are accredited to ISO-17025 standards and all analyses were performed entirely here in our laboratories. Since Beta is not a teaching laboratory, only graduates trained in accordance with the strict protocols of the ISO-17025 program participated in the analyses. When interpreting the results, please consider any communications you may have had with us regarding the samples.

Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don’t hesitate to contact me.

Sincerely,

Digital signature on file

Page 1 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Report Date: 12/10/2013

Aust-Agder Fylkeskommune

Sample Data

Material Received: 12/2/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Beta - 366054 1150 +/- 30 BP -27.1 o/oo SAMPLE : 170183 Ps 40233 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 880 to 989 (Cal BP 1070 to 961) ____________________________________________________________________________________

Conventional Radiocarbon Age(*) 1120 +/- 30 BP

Beta - 366055 90 +/- 30 BP -25.8 o/oo 80 +/- 30 BP SAMPLE : 172233-1 sample A ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1685 to 1731 (Cal BP 265 to 219) AND Cal AD 1808 to 1927 (Cal BP 142 to 23) Cal AD Post 1950 ____________________________________________________________________________________ Beta - 366056 180 +/- 30 BP -23.7 o/oo 200 +/- 30 BP SAMPLE : 172233-1 sample B ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1650 to 1680 (Cal BP 300 to 260) AND Cal AD 1730 to 1810 (Cal BP 220 to 140) Cal AD 1930 to post 1950 (Cal BP 20 to post 1950) ____________________________________________________________________________________ Beta - 366057 NA NA 1840 +/- 40 BP SAMPLE : 172322-5 Pnr.334 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 80 to 250 (Cal BP 1870 to 1700) COMMENT: The original sample was too small to provide a 13C/12C ratio on the original material. However, a ratio including both natural and laboratory effects was measured during the 14C detection to calculate the true Conventional Radiocarbon Age. ____________________________________________________________________________________

Page 2 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 12/10/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Beta - 366058 2660 +/- 30 BP -26.5 o/oo SAMPLE : 172322-18 Pnr.350 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 831 to 790 (Cal BP 2781 to 2740) ____________________________________________________________________________________

Conventional Radiocarbon Age(*) 2640 +/- 30 BP

Beta - 366059 50 +/- 30 BP -23.7 o/oo 70 +/- 30 BP SAMPLE : 172322-20 Pnr.352-1 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1691 to 1729 (Cal BP 259 to 221) AND Cal AD 1810 to 1920 (Cal BP 140 to 30) Cal AD Post 1950 ____________________________________________________________________________________ Beta - 366060 120 +/- 30 BP -24.7 o/oo 120 +/- 30 BP SAMPLE : 172322-20 Pnr.352-3 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1670 to 1780 (Cal BP 280 to 170) AND Cal AD 1800 to 1940 (Cal BP 150 to 10) Cal AD Post 1950 ____________________________________________________________________________________ Beta - 366061 1710 +/- 30 BP -26.9 o/oo 1680 +/- 30 BP SAMPLE : 172322-26 Pnr.358 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 259 to 295 (Cal BP 1691 to 1655) AND Cal AD 322 to 423 (Cal BP 1628 to 1527) ____________________________________________________________________________________

Page 3 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 12/10/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Beta - 366062 1720 +/- 30 BP -24.8 o/oo SAMPLE : 172322-29 Pnr.361 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 240 to 400 (Cal BP 1710 to 1550) ____________________________________________________________________________________

Conventional Radiocarbon Age(*) 1720 +/- 30 BP

Beta - 366063 1790 +/- 30 BP -26.2 o/oo 1770 +/- 30 BP SAMPLE : 172323-2 Pnr.370 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 180 to 190 (Cal BP 1770 to 1760) AND Cal AD 210 to 340 (Cal BP 1740 to 1610) ____________________________________________________________________________________ Beta - 366064 2240 +/- 30 BP -24.7 o/oo 2240 +/- 30 BP SAMPLE : 172323-3 Pnr.371 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 390 to 340 (Cal BP 2340 to 2290) AND Cal BC 320 to 200 (Cal BP 2270 to 2150) ____________________________________________________________________________________ Beta - 366065 3140 +/- 30 BP -25.7 o/oo 3130 +/- 30 BP SAMPLE : 172324-1 Pnr.48 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1450 to 1380 (Cal BP 3400 to 3330) AND Cal BC 1340 to 1320 (Cal BP 3280 to 3270) ____________________________________________________________________________________

Page 4 of 19

Dr. Knut Fossdal Eskeland

Sample Data

Report Date: 12/10/2013

Measured Radiocarbon Age

13C/12C Ratio

Beta - 366066 9170 +/- 40 BP -26.1 o/oo SAMPLE : 172344 Ps 20993 (Pnr.302) ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 8460 to 8282 (Cal BP 10410 to 10232) ____________________________________________________________________________________

Conventional Radiocarbon Age(*) 9150 +/- 40 BP

Beta - 366067 NA NA 8760 +/- 40 BP SAMPLE : 172345 Ps 21410 (Pnr.303) ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 7960 to 7650 (Cal BP 9910 to 9600) AND Cal BC 7620 to 7610 (Cal BP 9570 to 9560) COMMENT: The original sample was too small to provide a 13C/12C ratio on the original material. However, a ratio including both natural and laboratory effects was measured during the 14C detection to calculate the true Conventional Radiocarbon Age. ____________________________________________________________________________________

Page 5 of 19

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-27 .1 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 54

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 12 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 88 0 to 9 89 (Cal B P 10 70 to 9 61 ) In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility) 1220

C al AD 89 8 (Ca l BP 105 2) a nd C al AD 92 0 (Ca l BP 103 0) a nd C al AD 94 4 (Ca l BP 100 6) C al AD 89 0 to 97 4 (Ca l BP 106 0 to 9 76)

112 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1200 1180

Radiocarbon age (BP)

1160 1140 1120 1100 1080 1060 1040 1020 1000 870

8 80

8 90

900

91 0

9 20

930 94 0 C al A D

9 50

960

970

9 80

990

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 6 of 19

1 000

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-25 .8 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 55

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

8 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 16 85 to 17 31 (C al B P 26 5 to 21 9) an d C al AD 18 08 to 19 27 (C al B P 14 2 to 23 ) and C al AD Post 19 50 In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

C al AD 18 94 (C al BP 56 ) an d C al AD 19 04 (C al BP 46 ) an d C al AD Po st 1 95 0

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

2 00

C al C al C al C al

AD AD AD AD

16 97 to 1 72 4 (Cal BP 2 53 to 226 ) an d 18 15 to 1 83 4 (Cal BP 1 35 to 116 ) an d 18 78 to 1 91 6 (Cal BP 7 2 to 3 4) an d Po st 1 95 0

80±3 0 B P

C h arre d m ate rial

1 80 1 60

Radiocarbon age (BP)

1 40 1 20 1 00 80 60 40 20 0 -20 1600

16 50

1 700

175 0

1 800 C al A D

185 0

19 00

1950

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 7 of 19

2 000

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-23 .7 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber: C on ve ntion al r adi ocarb on a ge: 2 S igm a c alibra ted results: (95 % pr ob abi lity )

B eta -3 6 6056 2 00±3 0 B P C a l A D 1 650 to 1 68 0 (C al B P 30 0 to 26 0 ) a nd C a l A D 1 730 to 1 81 0 (C al B P 22 0 to 14 0 ) a nd C a l A D 1 930 to po st 1 95 0 (C al B P 20 to p ost 1 950 ) Inte rcep t d ata

In tercep ts o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e:

1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al C al C al C al C al

AD AD AD AD AD

1 6 70 1 7 80 1 8 00 1 9 50 1 9 50

(C al (C al (C al (C al (C al

C al C al C al C al

AD AD AD AD

1 6 60 1 7 60 1 7 80 1 9 40

to to to to

BP BP BP BP BP

280 ) an d 170 ) an d 150 ) an d 0) a nd 0)

16 8 0 (C a l B P 2 9 0 to 2 70 ) an d 17 7 0 (C a l B P 1 9 0 to 1 80 ) an d 18 0 0 (C a l B P 1 7 0 to 1 50 ) an d po st 195 0 (C al B P 1 0 to p o st 1 95 0 )

2 00± 30 B P

Cha rred m aterial

30 0 28 0 26 0

Radiocarbon age (BP)

24 0 22 0 20 0 18 0 16 0 14 0 12 0 10 0 80 1 550

1 600

1 650

1 70 0

1 75 0

1 80 0

185 0

190 0

195 0

C al AD

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 8 of 19

200 0

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-30 .5 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 57

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 84 0± 40 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 80 to 25 0 (Ca l BP 187 0 to 17 00 ) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve:

C al AD 14 0 (Ca l BP 181 0)

1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 13 0 to 24 0 (Ca l BP 182 0 to 1 720 )

184 0±40 B P

C h arre d m ate rial

1980 1960 1940 1920

Radiocarbon age (BP)

1900 1880 1860 1840 1820 1800 1780 1760 1740 1720 1700 40

60

80

100

1 20

1 40

1 60 C al A D

18 0

20 0

22 0

240

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 9 of 19

2 60

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-26 .5 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 58

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

2 64 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al BC 83 1 to 79 0 (C al B P 2 78 1 to 2 74 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al BC 80 4 (Cal BP 27 54 ) C al BC 81 2 to 79 7 (Ca l BP 27 62 to 2 74 7)

264 0±30 B P

C h arre d m ate rial

2740

2720 2700

Radiocarbon age (BP)

2680 2660 2640 2620 2600 2580 2560 2540 2520 835

8 30

825

8 20

815

8 10 C al B C

805

80 0

795

79 0

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 10 of 19

7 85

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-23 .7 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 59

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

7 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 16 91 to 17 29 (C al B P 25 9 to 22 1) an d C al AD 18 10 to 19 20 (C al B P 14 0 to 30 ) and C al AD Post 19 50 In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

C al AD 18 98 (C al BP 52 ) an d C al AD 19 00 (C al BP 50 ) an d C al AD Po st 1 95 0

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

1 80

C al C al C al C al

AD AD AD AD

17 08 to 1 71 8 (Cal BP 2 42 to 232 ) an d 18 26 to 1 83 2 (Cal BP 1 24 to 118 ) an d 18 89 to 1 91 3 (Cal BP 6 1 to 3 7) an d Po st 1 95 0

70±3 0 B P

C h arre d m ate rial

1 60 1 40

Radiocarbon age (BP)

1 20 1 00 80 60 40 20 0 -20 -40 1600

16 50

1 700

175 0

1 800 C al A D

185 0

19 00

1950

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 11 of 19

2 000

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-24 .7 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 60

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 20 ±3 0 B P

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 16 70 to 17 80 (C al B P 28 0 to 17 0) an d C al AD 18 00 to 19 40 (C al B P 15 0 to 10 ) and C al AD Post 19 50 In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al C al C al C al C al C al C al C al C al C al C al

AD AD AD AD AD AD AD AD AD AD AD

16 90 (C al BP 17 30 (C al BP 18 10 (C al BP 18 40 (C al BP 18 40 (C al BP 18 50 (C al BP 18 60 (C al BP 18 60 (C al BP 18 70 (C al BP 19 20 (C al BP Po st 1 95 0

26 0) a nd 22 0) a nd 14 0) a nd 11 0) a nd 11 0) a nd 10 0) a nd 90 ) an d 90 ) an d 80 ) an d 30 ) an d

C al C al C al C al

AD AD AD AD

16 80 to 1 73 0 (Cal BP 2 70 to 220 ) an d 18 10 to 1 89 0 (Cal BP 1 40 to 60) a nd 19 10 to 1 93 0 (Cal BP 4 0 to 2 0) an d Po st 1 95 0

120± 30 B P

C h arre d m ate rial

2 20 2 00

Radiocarbon age (BP)

1 80 1 60 1 40 1 20 1 00 80 60 40 20 0 1600

16 50

1 700

175 0

1 800 C al A D

185 0

19 00

1950

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 12 of 19

2 000

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-26 .9 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 61

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 68 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 25 9 to 2 95 (Cal B P 16 91 to 1 65 5) an d C al AD 32 2 to 4 23 (Cal B P 16 28 to 1 52 7) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve:

C al AD 38 7 (Ca l BP 156 3)

1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 34 0 to 40 9 (Ca l BP 161 0 to 1 541 )

168 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1780

1760 1740

Radiocarbon age (BP)

1720 1700 1680 1660 1640 1620 1600 1580 1560 220

240

260

280

3 00

3 20

3 40 C al A D

36 0

38 0

40 0

420

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 13 of 19

4 40

CAL IB RATIO N O F RAD IO C AR BO N AG E T O CALE ND AR Y EAR S (V ariab les: C 1 3/C 1 2 =-24 .8 :lab . m ult =1 ) L abo rato ry n um ber:

B eta -3 6 6062

C on ve ntion al r adi ocarb on a ge:

1 720 ±30 B P

2 S igm a c alibra ted result: (95 % pr ob abi lity )

C a l A D 2 40 to 4 0 0 (C a l B P 1 7 10 to 155 0 ) Inte rcep t d ata

In tercep ts o f radio carb o n age w ith cali bratio n cu rv e:

1 S igm a calib rat ed resu lts: (68 % prob ability)

C al A D 2 6 0 (C al B P 1 690 ) an d C al A D 2 7 0 (C al B P 1 680 ) an d C al A D 3 3 0 (C al B P 1 620 ) C al A D 2 6 0 to 3 00 (C al BP 169 0 to 1 6 50 ) an d C al A D 3 2 0 to 3 80 (C al BP 163 0 to 1 5 70 )

172 0± 30 B P

Cha rred m aterial

1 82 0 1 80 0 1 78 0

Radiocarbon age (BP)

1 76 0 1 74 0 1 72 0 1 70 0 1 68 0 1 66 0 1 64 0 1 62 0 1 60 0 220

2 40

26 0

2 80

3 00

32 0 Cal A D

340

3 60

38 0

4 00

R eferen ces: Da ta base u sed IN TC A L0 9 Re fe ren ce s to IN T CA L 09 da ta b as e He aton ,et.a l.,2 009 , R a diocarbo n 51 (4 ):1 1 51 -1 1 64 , Re im er,e t.al, 2 0 09 , Ra d io ca rb on 5 1(4 ):11 1 1-11 5 0, Stuiver,et.a l,1 99 3 , R adiocarbo n 3 5 (1):1 37 -1 8 9, O es ch ger,et.a l.,1 97 5 ,Te llu s 2 7:16 8 -1 92 M athem a tics u sed fo r c alibr a tio n scen a rio A S im plified Ap p ro ac h to C alib ra ting C1 4 D a te s Ta lm a , A . S., Vo g el, J. C ., 1 9 93 , Ra d io ca rb on 3 5(2 ): 31 7 -3 22

Beta Analytic R ad io carbo n Dating L abo rato ry 49 8 5 S.W . 7 4 th C ou rt, M ia mi, Florid a 3 3 15 5 • T el: (30 5)6 67 -51 67 • Fa x: (30 5 )6 6 3-09 6 4 • E-M a il: b e ta @ ra d io carb on .com

Page 14 of 19

420

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-26 .2 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 63

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

1 77 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al AD 18 0 to 1 90 (Cal B P 17 70 to 1 76 0) an d C al AD 21 0 to 3 40 (Cal B P 17 40 to 1 61 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve:

C al AD 25 0 (Ca l BP 170 0)

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al AD 24 0 to 26 0 (Ca l BP 172 0 to 1 690 ) an d C al AD 30 0 to 32 0 (Ca l BP 166 0 to 1 630 )

177 0±30 B P

C h arre d m ate rial

1880

1860 1840

Radiocarbon age (BP)

1820 1800 1780 1760 1740 1720 1700 1680 1660 140

160

180

200

2 20

2 40

2 60 C al A D

28 0

30 0

32 0

340

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 15 of 19

3 60

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-24 .7 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 64

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

2 24 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al BC 39 0 to 34 0 (C al B P 2 34 0 to 2 29 0) a nd C al BC 32 0 to 20 0 (C al B P 2 27 0 to 2 15 0) In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

C al BC 36 0 (Cal BP 23 10 ) a nd C al BC 27 0 (Cal BP 22 20 ) a nd C al BC 26 0 (Cal BP 22 10 )

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al BC 38 0 to 35 0 (Ca l BP 23 30 to 2 30 0) an d C al BC 29 0 to 23 0 (Ca l BP 22 40 to 2 18 0) an d C al BC 22 0 to 21 0 (Ca l BP 21 70 to 2 16 0)

224 0±30 B P

C h arre d m ate rial

2340 2320 2300

Radiocarbon age (BP)

2280 2260 2240 2220 2200 2180 2160 2140 2120 400

380

360

340

3 20

3 00

2 80 C al B C

26 0

24 0

22 0

200

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 16 of 19

1 80

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-25 .7 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 65

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

3 13 0± 30 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al BC 14 50 to 1 380 (Cal B P 3 400 to 3 33 0) an d C al BC 13 40 to 1 320 (Cal B P 3 280 to 3 27 0) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve: 1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al BC 14 10 (Cal BP 3 36 0) C al BC 14 30 to 1 40 0 (Ca l BP 33 80 to 3 350 )

313 0±30 B P

C h arre d m ate rial

3240

3220 3200

Radiocarbon age (BP)

3180 3160 3140 3120 3100 3080 3060 3040 3020 146 0

14 40

142 0

14 00

13 80

13 60

13 40

C al B C

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 17 of 19

1 320

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-26 .1 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 66

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

9 15 0± 40 BP

2 S ig m a calibr ated re su lt: (9 5% p ro ba bility)

C al BC 84 60 to 8 282 (Cal B P 1 041 0 to 10 23 2) In terce pt data

Interce pt o f ra dioc arbo n a ge with calib ratio n c urve:

C al BC 83 03 (Cal BP 1 02 53)

1 S ig m a calibrate d result: (6 8% p ro ba bility)

C al BC 83 42 to 8 29 3 (Ca l BP 10 292 to 102 43 )

915 0±40 B P

C h arre d m ate rial

9280 9260 9240 9220

Radiocarbon age (BP)

9200 9180 9160 9140 9120 9100 9080 9060 9040 9020 9000 848 0

846 0

8440

8420

8 400

8 380 8 360 C al B C

83 40

83 20

83 00

828 0

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 18 of 19

8 260

CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CAL ENDAR YEARS (V ariab les: C13 /C12 =-30 .5 :lab . m ult=1) Lab or ator y n um b er:

B eta-36 60 67

Con ve ntio na l ra dioc ar bo n a ge :

8 76 0± 40 BP

2 S ig m a calibr ated re su lts: (9 5% p ro ba bility)

C al BC 79 60 to 7 650 (Cal B P 9 910 to 9 60 0) an d C al BC 76 20 to 7 610 (Cal B P 9 570 to 9 56 0) In terce pt data

Interce pts of rad io ca rb on ag e with calib ratio n c urve:

1 S ig m a calibrate d results: (6 8% p ro ba bility)

C al BC 77 80 (Cal BP 9 73 0) an d C al BC 77 70 (Cal BP 9 72 0) an d C al BC 77 60 (Cal BP 9 70 0) C al C al C al C al

BC BC BC BC

79 40 79 20 78 70 78 40

to to to to

7 92 0 7 90 0 7 86 0 7 73 0

(Ca l (Ca l (Ca l (Ca l

BP BP BP BP

98 90 98 70 98 20 97 90

to to to to

9 880 ) an d 9 850 ) an d 9 810 ) an d 9 680 )

876 0±40 B P

C h arre d m ate rial

8900 8880 8860 8840

Radiocarbon age (BP)

8820 8800 8780 8760 8740 8720 8700 8680 8660 8640 8620 800 0

79 50

7 900

7850

780 0

77 50

7 700

7650

760 0

C al B C

Re fe re nc es: Datab ase used INTC A L09 References to INTC AL 0 9 d ataba se Hea to n,et.al.,20 09 , Rad io ca rbo n 5 1(4 ):11 51 -11 64 , Reimer,et.a l, 200 9, R adiocarb on 51 (4): 111 1- 115 0, Stu iver,et.a l,1 99 3, R a diocarbo n 3 5(1 ):1 -24 4, Oeschg er,et.al.,1 975 ,Tellus 2 7: 168 -19 2 Mathem atics used f or calib ration scenario A Sim plified Ap proa ch to C alib ratin g C 14 Dates Talma, A. S., V og el, J. C ., 1 993 , R a diocarbo n 3 5(2 ):3 17- 32 2

Be ta Ana lytic Radioc arbon D ating La boratory 4 9 8 5 S .W . 7 4t h C o ur t, M ia m i , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )6 6 7 -5 1 6 7 • F a x: (3 0 5)6 6 3-0 9 64 • E -M a il: be ta@ ra d io ca rb o n.co m

Page 19 of 19

7 550

Vedlegg 10: Figurliste (foto og kart) Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976).

Figur 2: Planområde for E18-prosjektet Figur 3: Planområdet oppdelt i delområder 1-8 Figur 4: Kartutsnitt delområde 1 Figur 5: Kartutsnitt delområde 2 Figur 6: Kartutsnitt delområde 3 Figur 7: Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 3 Figur 8: Kartutsnitt delområde 4 Figur 9: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 4 Figur 10: Kartutsnitt delområde 5 Figur 11: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 5 Figur 12: Kartutsnitt delområde 6 Figur 13: Tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner i delområde 6 Figur 14: Kartutsnitt delområde 7 Figur 15: Kartutsnitt delområde 8 Figur 16: Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne i delområde 8 Figur 17: Automatisk fredet kulturminne (ID 11957) utenfor planområdet Figur 18: Automatisk fredet kulturminne (ID 106291) utenfor planområdet Figur 19: Feltmannskap 2012. Fra venstre: Joachim Åkerstrøm, Silje Hårstad, Birgitte M. Fjørtoft, Jo-Simon F. Stokke, Svein V. Nielsen, Trond Vihovde (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 20: Feltmannskap 2013. Fra venstre: Øystein Dahle, Jo-Simon F. Stokke, Stein Farstadvoll, Mari Malmer, John-Atle Stålesen, Svein V. Nielsen, Silje Hårstad, Joachim Åkerstrøm, Linn T. Lieng Andreadakis og Hanne Hongset (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 21: Til venstre: Langsæ ved dagens havnivå. Til høyre: Langsæ ved havnivået hevet ca. 50 m Figur 22: Sjakter grav med gravemaskin i 2013 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 23: Prøvestikk gravd i 2013 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 24: Diagram med gammel og ny strandforskyvningskurve Figur 25: Eksempel på prøvestikkliste brukt ved beskrivelse av steinalderlokaliteter Figur 26: Fordeling av steinalderboplasser i høydesjikt (moh.)

Figur 27: Delområde 1 etter endt undersøkelse Figur 28: Sjakter i delområde 1 Figur 29: Flintfragment og kvartsavslag fra ID 172685 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 30: ID 172685 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 31: Delområde 2 etter endt undersøkelse Figur 32: Sørlig sjakteområde med sjakter 201-203 Figur 33: Nordlig sjakteområde med sjakter 204-209 Figur 34: Utvalg av funn (flint) fra ID 159965. Baltisk flint til høyre (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 35: ID 159965 sett mot sør. Røde ringer indikerer positive PS (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 36: Utvalg av funn (flint) fra ID 159966 (foto: Jo-Simon F. Stokke)

1

Figur 37: ID 159966 sett mot vest. Røde ringer indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 38: Utvalg av funn (flint) fra ID 159967. prøvestikkel nederst i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 39: ID 159967 sett mot nord. Røde sirkler indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 40: Refittet kjerneøks i flint fra PS 162 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 41: ID 159968 sett mot nordøst. Røde sirkler indikerer positive PS. Svein V. Nielsen i bakgrunnen (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 42: Regulær flintflekke fra PS 171 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 43: ID 159969 sett mot sørøst. Røde sirkler indikerer positive PS (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 44: Utvalg av funn (bergkrystall og flint) fra ID 159970 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 45: ID 159970 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 46: Keramikkskår fra PS 13 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 47: ID 160616 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 48: Slipt Bergartsøks i 2 deler fra PS 66 og garnsøkke med kryssfure fra PS 70 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 49: ID 160617 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 50: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 160618 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 51: ID 160618 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 52: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161269 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 53: ID 161269 sett mot sør. Silje Hårstad i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 54: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 161270. Prikkhugget trinnøks lengst til venstre (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 55: ID 161270 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 56: Keramikkskår fra PS 27 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 57: ID 161271 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 58: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161273 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 59: ID 161273 sett mot sørvest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 60: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161274 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 61: ID 161274 sett mot sørøst. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 62: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161275 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 63: ID 161275 sett mot sørøst. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 64: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161276 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 65: ID 161276 sett mot vest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 66: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 161277 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 67: ID 161277 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) 2

Figur 68: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 161278 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 69: ID 161278 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 70: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra PS 93 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 71: ID 161280 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 72: Flintflekker fra PS 95 og 98 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 73: 161288 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 74: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 161289 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 75: ID 161289 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 76: Flintavslag fra ID 161292 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 77: ID 161292 sett mot nord. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 78: Flintfragment fra ID 161293 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 79: ID 161293 sett mot sør. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 80: to mikroflekkefragmenter (flint) fra ID 161294 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 81: Id 161294 sett mot sør. Jo-Simon F. Stokke i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 82: Utvalg av funn (kvarts) fra ID 161295 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 83: ID 161295 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 84: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170349 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 85: ID 170349 sett mot vest. John Atle Stålesen (i bar overkropp) sees i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 86: Funn fra ID 170350 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 87: ID 170350 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 88: Flintflekke og kvartsfragment fra ID 171057 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 89: ID 171057 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 90: Funn (flint) fra ID 171060 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 91: ID 17160 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 92: Utvalg av funn (flint) fra ID 171064 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 93: ID 171064 sett mot nordvest. Stein Farstadvoll i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 94: Utvalgte funn (flint) fra ID 171065. Flekkekniv til høyre i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 95: ID 171065 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 96: Funn (flint) fra ID 171066 (foto; Joachim Åkerstrøm) Figur 97: ID 171066 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 98: Utvalg av funn (flint) fra ID 172497. Fragment av kjerneøks i flint til høyre i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 99: ID 172497 sett mot nord. Stein Farstadvoll i midten av bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 100: Flekker og flekkefragment (flint) fra ID 172498 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 101: ID 172498 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 102: Mikroflekke (kvarts) og fragment (flint) (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 103: ID 172500 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 104: Utvalg av funn (flint) fra ID 172501 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 105: ID 172501 sett mot vest. Jo-Simon F. Stokke i fin positur midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) 3

Figur 106: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 172505 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 107: ID 172505 sett mot øst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 108: Funnsteder i delområde 2 Figur 109: flintfragment fra ID 161290 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 110: ID 161290 sett mot sør. John Atle Stålesen midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 111: Flintfragmenter fra ID 161291 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 112: ID 161291 sett mot nordvest. John Atle Stålesen i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 113: Funn (flint) fra ID 170351 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 114: ID 170351 sett mot sør. I bakgrunnen Mari Malmer (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 115: Flintfragmenter fra ID 171058 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 116: ID 171058 sett mot sør. Midt i bildet Hanne Hongset (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 117: Trekantmikrolitt (flint) fra ID 171061 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 118: ID 171061 sett mot nordvest. Hanne Hongset midt i bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 119: Flintfragment fra ID 171062 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 120: ID 171062 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 121: Flintfragmenter fra ID 171067 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 122: ID 171067 sett mot vest. Midt på veien Jo-Simon F. Stokke (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 123: Flekkefragment (flint) fra ID 172503 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 124: ID 172503 sett mot sørøst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 125: Nyere tids kulturminner delområde 2 (del 1 av 2) Figur 126: Nyere tids kulturminner delområde 2 (del 2 av 2) Figur 127: 172785 sett mot nordøst. Jo-Simon F. Stokke i bakgrunnen (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 128: ID 172792 sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 129:ID 171794 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 130: ID 172797 sett mot øst. Jo-Simon F. Stokke i venstre kant av bildet (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 131: ID 172799 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 132: ID 172800 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 133: ID 172821 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 134: ID 172825 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 135: ID 172847 sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 136: ID 172849 sett mot øst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 137: ID 172850 sett mot sørvest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 138: ID 172851 sett mot sør (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 139: ID 172933 (Nikkos hule) sett mot nordøst (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 140: ID 172934 sett mot nordvest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 141: Delområde 3 etter endt undersøkelse Figur 142: Sjakteperiode 1 øst for Mørland Lille, ved avkjøring til Heftingdalen og syd for Fv. 124 Figur 143: Sjakteperiode 1 sør for Hesthag Figur 144: Sjakteperiode 2 og 3 ved Mørland Lille 4

Figur 145: Sjakteperiode 3 nord for Mørland Lille Figur 146: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170170 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 147: ID 170170 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 148: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 170171 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 149:ID 170171 sett mot sør. Fv. 140 ses midt i bildet (foto: Svien V. Nielsen) Figur 150: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170172. (foto: Svein V. Nielsen) Figur 151: ID 170172 sett mot nordøst. Skoleelev Kenneth Winge Breisnes i bakgrunnen (foto: Svein V. Nielsen) Figur 152: ID 170173 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 153: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170174 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 154: ID 170174 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen) Figur 155: Utvalg av funn (flint, kvarts og bergkrystall) fra ID 170175 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 156: ID 170175 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen) Figur 157: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170176 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 158: ID 170176 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 159: Utvalg av funn (flint og kvarts) fra ID 170177 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 160: ID 170177 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 161: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra 170178 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 162:ID 170178 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 163: Utvalg av funn (flint) fra ID 170179 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 164: ID 170179 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen) Figur 165: Utvalg av funn (flint, kvarts og annen bergart) fra ID 170180 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 166: ID 170180 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 167: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170181 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 168:Funn (kvarts og flint) fra PS 40260 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 169: Søndre del av ID 170181 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 170: Utvalg av funn (flint og sandstein) fra ID 170183 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 171: ID 170183 sett mot nordvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 172: Utvalg av funn (flint, kvarts og bergkrystall) fra ID 170184 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 173: ID 170184 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 174: Utvalg av funn (flint, bergkrystall og annen bergart) fra ID 170186 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 175: ID 170186 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 176: Funn (flint) fra PS 40223, borspiss til venstre (foto: Svein V. Nielsen) Figur 177: ID 170187 før fjerning. Foto tatt mot nord (foto: Svein V. Nielsen) Figur 178: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 170188 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 179: ID 170188 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 180: Utvalg av funn (flint og kvartsitt) fra ID 170189 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 181: ID 170189 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen) Figur 182: Utvalg av funn (flint) fra ID 170190 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 183: ID 170190 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen) Figur 184: Utvalg av funn (flint og keramikk) fra ID 170191 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 185: Keramikk med dekor fra ID 170191 (foto: Svein V. Nielsen) 5

Figur 186: ID 170191 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen) Figur 187: Utvalg av funn (flint) fra ID 171069 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 188: ID 171069 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 189: Jernslagg fra ID 171304 (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 190: ID 171304 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 191: Sjakt 301 og 302 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 192: ID 170229-1 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 193: ID 170229-2 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 194: ID 170231-1 i plan (Foto: Svein V. Nielsen) Figur 195: Venstre delprofil av ID 170231-1 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 196: Høyre delprofil av ID 170231-1 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 197: ID 170232 etter endt sjakting. Bilde tatt i mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 198: Profil av ID 170232-1 (dyrkingslag) (foto: Svein V. Nielsen) Figur 199: ID 170232-14 (kokegrop) sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 200: ID 170232-6 (stolpehull) i plan (foto: Svein V. Nielsen) Figur 201: Profil av ID 170232-6 (stolpehull) (foto: Svein V. Nielsen) Figur 202: Utvalg av funn (flint) samlet inn fra sjakt 311 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 203: ID 170382 sett mot nord (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 204: ID 170383-1 sett mot nord (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 205: ID 172322 etter endt sjakting. Bildet tatt mot nordvest. Gårdsbebyggelsen på Mørland Lille i bakgrunnen (foto: Svein V. Nielsen) Figur 206: ID 172322-5 i plan etter snitting (foto: Svein V. Nielsen) Figur 207: ID 172322-5 i profil etter snitting (foto: Svein V. Nielsen) Figur 208: Sjakt 323. Stolpehull (172322-4 til -12) markert med funnposer (foto: Svein V. Nielsen) Figur 209: ID 172322-20 (grav) i plan. Rød pil indikerer hvor slipt flintøks (Figur 210) ble funnet (foto: Svein V. Nielsen) Figur 210: Slipt flintøks funnet ved opprensking av ID 172322-20 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 211: Ansamling kokegroper (ID 172322-24 til -28) sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 212: ID 172323 og sjakt 343 sett mot nordvest. ID 172323-1, -2 og -3 i midten av bildet (foto: Svein V. Nielsen) Figur 213: ID 172323-1 i plan (foto: Svein V. Nielsen) Figur 214: ID 172323-2 i plan (foto: Svein V. Nielsen) Figur 215: ID 172324 og sjakt 328 sett mot sørvest. Hvite funnposer indikerer strukturer og littiske funn (foto: Svein V. Nielsen) Figur 216: ID 172324-1 i plan (foto: Svein V. Nielsen) Figur 217: ID 172324-2 i plan (foto: Svein V. Nielsen) Figur 218: Utvalg av funn (flint, kvarts og metarhyolitt) fra ID 172324-4 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 219: Inngrep gjort i nødverge i sammenheng med anleggelse av ny dyrket mark på Mørland Lille.

Figur 220: Grøft sett mot N. I forgrunnen av bildet restene av ID 170187. Linn Trude L. Andreadakis i bakgrunnen (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 221: Restene av ID 170187 sett mot sørvest. I høyre bildekant Linn Trude L. Andreadakis (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 222: I bildets forkant voll bygget av masser fra grøft. Sentralt i bildet masser fra jordskred. Bildet tatt mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland) 6

Figur 223: Funnsteder i delområde 3 Figur 224: 3 fragmenter av slipeplate fra ID 170169 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 225: ID 170169 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen) Figur 226: Funn (flint og bergkrystall) fra ID 170417 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 227: ID 170417 sett mot nordvest. I forgrunnen profil fra planering hvor det ble funnet 1 flint (foto: Svein V. Nielsen) Figur 228: Funn (flint) fra ID 170418 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 229: ID 170418 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 230: Nyere tids kulturminner i delområde 3 Figur 231: ID 170381 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 232: ID 170386 sett mot sør (foto: Svein V. Nielsen) Figur 233: Delområde 4 etter endt undersøkelse Figur 234: Funn (flint) fra ID 171075 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 235: ID 171075 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 236: Flintfragmenter fra ID 171536. Fragmentene kan refittes til en plattformkjerne (foto: Svein V. Nielsen) Figur 237: ID 171536 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 238: Kvartskjerne og flintavslag fra ID 171537 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 239: ID 171537 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen) Figur 240: Utvalg av funn (flint) fra ID 171738 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 241: ID 171738 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 242: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 171739 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 243: ID 171739 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 244: Utvalg av funn (kvarts og flint) fra ID 171740. Øverst til høyre slipt flintfragment (foto: Svein V. Nielsen) Figur 245: ID 171740 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen) Figur 246: Utvalg av funn fra ID 171741. Til venstre fragment av sandsteinskniv (foto: Svein V. Nielsen) Figur 247: ID 171741 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 248: Utvalg av funn (flint, bergkrystall og kvarts). Mikroflekkefragment i flint nede til høyre (foto: Svein V. Nielsen) Figur 249: ID 171742 sett mot øst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 250: Utvalg av funn (flint og bergkrystall) fra ID 172364 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 251: ID 172364 sett mot nordøst. I venstre bildekant skogsbilvei som har beskadiget lokaliteten (foto: Svein V. Nielsen) Figur 252: Funnsteder i delområde 4 Figur 253: Funn (flint) fra ID 171538 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 254: ID 171538 sett mot nord. I bakgrunnen Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Svein V. Nielsen) Figur 255: Funn (flint) fra ID 171539 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 256: ID 171539 sett mot nordøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 257: Nyere tids kulturminner delområde 4 Figur 258: ID 172883 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 259: Delområde 5 etter endt undersøkelse Figur 260: Utvalgte funn (flint) fra ID 161298 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 261: ID 161298 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm) 7

Figur 262: Utvalg av funn (flint) fra ID 161299 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 263: ID 161299 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 264: Avslag og fragmenter av kvarts fra ID 161300 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 265: Zonhovenspiss og Ahrensburgspiss funnet på i PS 143 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 266: ID 161300 sett mot nord (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 267: Utvalgte funn (flint) fra ID 171070. Kantstikkel øverst til venstre (foto: Svein V. Nielsen) Figur 268: ID 171070 sett mot vest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 269: Utvalg av funn (flint) fra ID 171073 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 270: ID 171073 sett mot nord (foto: Svein V. Nielsen) Figur 271: Utvalg av funn (flint) fra ID 171074. Nummer to fra venstre er en enegget spiss (foto: Svein V. Nielsen) Figur 272: ID 171074 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 273: Funnsteder i delområde 5 Figur 274: Flintfragment fra ID 161296 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 275: ID 161296 sett mot nordøst. I bakgrunnen Silje Hårstad (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 276: Flintfragment fra ID 161302 (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 277: Tangespiss funnet i PS 40740 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 278: ID 171071 sett mot nordøst. Ukjent feltarkeolog gjemmer seg bak et tre i bakre kant av bilde (foto: Svein V. Nielsen) Figur 279: Flintfragment fra PS 40771 (foto: Svein V. Nielsen) Figur 280: ID 171072 sett mot sørvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 281: Nyere tids kulturminner i delområde 5 (1 av 2) Figur 282: Nyere tids kulturminner i delområde 5 (2 av 2) Figur 283: ID 172873-1 sett mot sørøst (foto: Svein V. Nielsen) Figur 284: ID 172884-2 sett mot nordvest (foto: Svein V. Nielsen) Figur 285: ID 172885-2 sett mot vest. Midt i bildet Knut Fossdal Eskeland (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 286: ID 172910 sett mot vest (foto: Joachim Åkerstrøm) Figur 287: Delområde 6 etter endt undersøkelse Figur 288: Maskinell sjakting (sjakt 623-626) i delområde 6 (1 av 2) Figur 289: Maskinell sjakting (sjakt 618-622) i delområde 6 (2 av 2) Figur 290: Utvalg av funn (kvarts og røykkvarts) fra ID 170969. Plattformavslag (røykkvarts) i midten (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 291: ID 170969 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 292: Utvalg av funn (flint) fra ID 170970 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 293: ID 170970 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 294: Utvalg av funn (flint) fra ID 170971 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 295: ID 170971 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 296: Flekkefragmenter (flint) og brynestein fra ID 170972 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 297: ID 170972 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 298: Funn (flint) fra ID 170975 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 299: ID 170975 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 300: Flekker (flint) fra ID 172344 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 301: ID 172344 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke) 8

Figur 302: Utvalg av funn (flint) fra ID 172345 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 303: ID 172345 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 304: Flekker (flint) fra ID 172657 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 305: ID 172657 sett mot sørvest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 306: Avslag i metarhyolitt og 2 fragmenter (flint) av en flekke (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 307: ID 172658 sett mot nordøst. Utrast område i høyre billedkant (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 308: Utvalg av funn fra ID 172659 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 309: ID 172659 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 310: Utvalg av funn (flint) fra ID 172660 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 311: ID 172660 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 312: Funn fra ID 172661 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 313: ID 172661 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 314: Utvalg av funn (flint) fra ID 172664 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 315: ID 172664 sett mot sørøst (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 316:Utvalg av funn (flint) fra ID 172665 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 317: ID 172665 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 318: Utvalg av funn (flint og bergart) fra ID 172667 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 319: ID 172666 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 320: Fragmenter kjerneøks (metarhyolitt) fra PS 21248 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 321: ID 172667 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 322: Funn (flint og bergkrystall) fra ID 172669 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 323: ID 172669 sett mot nordøst. I nedre venstre hjørne sees moderne grusvei (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 324: Funn (flint og kvarts) fra ID 172683 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 325: ID 172683 sett mot øst. I høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: JoSimon F. Stokke) Figur 326: ID 171535 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 327: ID 172816 sett mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 328: ID 172817 sett mot nordvest (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 329: Funnsteder i delområde 6 Figur 330: Flintfragment fra PS 20555 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 331: ID 170973 sett mot sørøst (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 332: Funn (flint) fra ID 170974 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 333: ID 170974 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 334: Funn (flint) fra ID 172681 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 335: ID 172681 sett mot sørvest. Linn T. Lieng Andreadakis til venstre i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 336: Funn (flint) fra ID 172686 (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 337: Grusvei hvor løsfunn fra ID 172686 ble gjort (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 338: Nyere tids kulturminner i delområde 6 (1 av 3) Figur 339: Nyere tids kulturminner i delområde 6 (2 av 3) Figur 340: Nyere tids kulturminner i delområde 6 (3 av 3) Figur 341: ID 172786 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 342: ID 172795 sett mot nordvest (foto: Jo-Simon F. Stokke) 9

Figur 343: ID 172802 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 344: ID 172806 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 345: ID 172807 sett mot øst. Linn T. Lieng Andreadakis i venstre billedkant (foto: JoSimon F. Stokke) Figur 346: ID 172810 sett mot nordøst. Linn T. Lieng Andreadakis til venstre i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 347: ID 172812 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 348: ID 172813 sett mot øst (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 349: ID 172814 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 350: ID 172815 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 351: Profil fra testsjakt (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 352: ID 171534 sett mot sør. I høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: JoSimon F. Stokke) Figur 353: ID 172822 sett mot nordøst (foto: Knut Fossdal Eskeland) Figur 354: ID 172828 sett mot vest. Kullmila ligger under området med grønt gress midt i bildet (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 355: ID 172827 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 356: Delområde 7 etter endt undersøkelse Figur 357: Nyere tids kulturminner i delområde 7 Figur 358: ID 172833 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 359: ID 172837 sett mot nord. I øvre høyre billedkant Linn T. Lieng Andreadakis (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 360: ID 172838 sett mot sør (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 361: ID 172843 sett mot nord (foto: Jo-Simon F. Stokke) Figur 362: ID 172844 sett mot nord. Øverst i bildet Linn T. Lieng Andreadakis (foto: JoSimon F. Stokke) Figur 363: Delområde 8 etter endt undersøkelse Figur 364: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Fiane Figur 365: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Rømyr Figur 366: Maskinell sjakting i delområde 8 ved Bjørnstad Figur 367: Nyere tid kulturminner i delområde 8 Figur 368: Sentralt i bildet nyere grusvei delvis lagt ovenpå ID 172848. Strekningen som utgjør ID 172848-1 går inn i skogen i venstre billedkant. I bakgrunnen dagens E18 ved Myklebostad. Bildet tatt mot nordvest (foto: Ingunn Hellerdal).

Figur 369: ID 172854-2 sett mot vest (foto: Jo-Simon F. Stokke)

10

Vedlegg 11: Formidling Foredrag og formidlingsaktiviteter     

        

29.9.12 – Deltakelse på forskningsdagene på torget i Arendal (v/Knut Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen og Trond Vihovde). Aust-Agder fylkeskommune vant pris for beste bod.

3.12.12 – Foredrag i fylkestingsalen for ansatte i fylkeskommunen (v/Knut Fossdal Eskeland).

19.2.13 – Foredrag på årsmøtet til Fortidsminneforeningen i Aust-Agder (v/Knut Fossdal Eskeland).

27.2.13 – Foredrag og flintknakking i fylkestingsalen for Historielag i Aust-Agder (v/Knut Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen og Trond Vihovde).

28.2.13 – Foredrag og flintknakking i fylkestingsalen for alle interesserte (v/Knut Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen og Trond Vihovde) (annonsert i Agderposten, Facebook og på hjemmesidene til Aust-Agder fylkeskommune).

21.3.13 – Foredrag for Arendal Rotary klubb på Arendal Maritime Hotel (v/Joachim Åkerstrøm).

21.5.13 – Omvisning og foredrag i Hørdalen (Sagene) for Austre Moland historielag (v/Knut Fossdal Eskeland).

27.5.13 – Omvisning og foredrag ved Hesthag (Arendal) for 10. klasse ved Stuenes skole (v/Svein Vatsvåg Nielsen).

3.6.13 – Omvisning og foredrag ved Dyviga (Krøgenes) for Fortdisminneforeningen avd.

Aust-Agder (v/Knut Fossdal Eskeland) (annonsert i Agderposten og Arendals tidende).

27.8.13 – Foredrag, flintknakking og bueskyting for 1.-7. klasse ved Nesheim skole (v/ Knut Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen, Silje Hårstad og Ivar Malde).

28.8.13 – Omvisning i Hørdalen (Sagene) for 1. – 7. klasse ved Nesheim skole (v/Knut Fossdal Eskeland og Svein Vatsvåg Nielsen).

28.8.13 – Foredrag ved Kulturkvelden på Aust-Agder kulturhistoriske senter (v/Knut Fossdal Eskeland).

29.8.13 – Foredrag, flintknakking og bueskyting for 4. klassene ved Tvedestrand skole (v/ Knut Fossdal Eskeland, Svein Vatsvåg Nielsen, Silje Hårstad og Ivar Malde).

12.9.13 – Omvisning og foredrag i Hørdalen for lærere i historie og geografi ved Arendal Vgs. (v/ Knut Fossdal Eskeland).

Medieoppslag        

09.11.12 – NRK Sørlandssendinga (TV og Radio) – Disse funnene vekker oppsikt.

07.12.12 – Arendals Tidende – Arkeologiske funn stopper ikke E18-utbygging (s.3).

18.12.12 – Agderposten – Avslører historien før den asfalteres (s.6-7).

31.01.13 – Tvedestrandsposten – Leter etter spor fra steinalderen (s.5).

10.09.13 – Agderposten – Arkeologer ved ny E18 (s.2-3).

14.09.13 – Agderposten – 85 steinalderboplasser i veien (s. 26-27).

28.09.13 – Agderposten – Lever av å lete etter fortiden (s. 22-25).

28.09.13 – Tvedestrandsposten – Fant spor fra tidlig steinalder (s. 22-23).

Artikler 

Steinalderen i Dyviga – status etter feltsesongen 2012 i Årsskrift 2012 Fortidsminneforeningen avdeling Aust-Agder.

1

Nyhetssaker på innbyggerportalen1           

1.10.12 – Beste stand på forskningstorg (av Ingvild Paulsen).

14.11.12 – E18 arkeologer på NRK Distriktsnyheter Sørlandet (av Knut Fossdal Eskeland).

3.12.12 – Feltsesongen er over (av Ingvild Paulsen).

1.2.13 – Gammel samling, ny kunnskap! (av Ingvild Paulsen).

13.2.13 – Foredrag om steinalder langs nye E18 Arendal-Tvedestrand og flintknakking (av Knut Fossdal Eskeland).

28.2.13 – Stor interesse for steinalderen langs ny E18 Tvedestrand-Arendal (av Nils Ole Sundet).

17.4.13 – Mens vi venter på våren… noen resultater fra feltsesongen 2012 (av Nils Ole Sundet).

24.5.13 – Ungdom på arbeidsuke hos fylkeskommunen (av Erlend Tveide).

31.5.13 – Resultater fra 2012-sesongen (av Knut Fossdal Eskeland).

19.6.13 – Nye funn fra E18-prosjektet (av Svein Vatsvåg Nielsen).

22.10.13 – Ny kunnskap om råstoffbruk i steinalderen (av Svein Vatsvåg Nielsen).

1

http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Regional-utvikling1/Kulturminnevern/Nyheterkulturminnevern/ 2

Vedlegg 12: Begrepsavklaring Innenfor nordisk arkeologi er det mange forskjellige oppfatninger av hva som er riktig fagterminologi ved rapportskriving. Da er det i mange tilfeller opp til den enkelte arkeolog hvilke(t) referanseverk man støtter seg til ved beskrivelse av forskjellige kulturminner eller andre fagrelevante termer. For å unngå forvirring ved lesing av denne rapporten er det forsøkt å forklare hvilke fagtermer og beslutningskriterier denne undersøkelsen har benyttet: AUT: Med AUT menes det at kulturminnet har vernestatus automatisk fredet jf. Kulturminnelovens § 4.

Fossilt dyrkingslag: Med fossilt dyrkingslag menes lag i undergrunnen som inneholder fet og kullholdig jord. Dette kan være spor etter en fossil åker, og vil i så tilfelle vitne om forhistorisk jordbearbeiding og dyrkning.

Ved mistanke om påtreff av fossile dyrkingslag har det alltid blitt tatt ut prøver i håp om bevart daterbart materiale, eksempelvis kull fra avbrenning av dødt gress om våren eller i sammenheng med nyrydding av arealer til dyrkbar jord. Resultatene fra C14-datering legges til grunn for eventuell vernestatus AUT. Funnsted/løsfunn fra steinalder: I noen tilfeller ble det kun gjort et enkelt funn av avslag/fragmenter i flint eller andre harde bergarter på en flate. Hvis det etter konvensjonell prøvestikking på en flate (avstand 5 meter mellom prøvestikkene) ikke ble påvist mer en et funn, forsøkte man å grave ytterlige prøvestikk tettere på (noen ganger helt inntil) det positive prøvestikket. Ved fortsatt mangel på ytterligere funn fra steinalder ble det enslige funnet betegnet som funnsted/løsfunn med vernestatus ikke fredet.

Hulvei/hulveisystem: I stor grad har ferdselsårer i forhistorien og middelalderen fulgt naturlige traseer i terrenget. Så langt det har vært mulig har man foretrukket steder som har hatt god drenering og minimalt med naturlige stengsler. Der hvor ferdsel og transport har gått på morenemasser eller andre løsmasser vil det ved gjentatt bruk over lang tid bli slitasjespor i terrenget. Derved fremstår ofte veien som u-formede nedsenkninger i terrenget, såkalte hulveier. Lengden på hulveier kan variere fra noen titalls meter til flere kilometer, og en rekke hulveier har flere parallelle løp. Flere parallelle nedsenkninger skyldes at hulveier i nedbørsperioder ofte ble omgjort til bekker, hvorpå veien ble flyttet til et tørrere sted.

Aldersbestemmelse av hulveier er problematisk da de ofte har vært i bruk over lang tid. I tillegg mangler man ofte organiske rester eller materielle levn å datere ut i fra. Derfor er man ofte avhengig av en kulturhistorisk kontekst for å kunne gi en relativ datering av hulveier. I sammenheng med påtreff av hulveier under denne registreringen har kulturhistorisk kontekst vært avgjørende faktor ved setting av vernestatus. Hvis hulveisystemet ligger i tilknytning til automatisk fredete kulturminner (eksempelvis gravfelt) og/eller at det i skriftlige kilder indikeres førreformatorisk bruk (eksempelvis presteveier eller allmannveger), har det fått vernestatus AUT. Hvis det ikke finnes automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet og veiens alder ikke indikeres gjennom skriftlige kilder, vil den få vernestatus IKKE fredet.

Innlandsboplass: Med innlandsboplass menes en steinalderboplass hvis plassering ikke kan knyttes til en forhistorisk strand eller strandområde.

Kokegrop: Kokegrop er en nedgravning fylt med varierende mengde varmepåvirket stein og kullrester. Steinene i nedgravningen har blitt varmet opp med den hensikt å tilberede mat, eksempelvis kjøtt. Kokegroper er et av de vanligste spor etter forhistorisk aktiviteter som påtreffes ved arkeologiske undersøkelser.

Kokegroper har vært i bruk på boplasser helt fra steinalderen og frem til og med middelalderen, men 1

det største antallet har blitt datert til romertid og folkevandringstid (ca. 0-570 e.kr.). Kokegroper finnes ofte på eller i nær tilknytning til forhistoriske gårdsanlegg, gravfelt, utmark eller egne kokegropfelt (Skre 2005:221-222).

Ledeartefakter: Ledeartefakter betegner oldsakstyper som er karakteristiske for en bestem arkeologis periode, kultur eller område.

Nedgravning: Nedgravning betegner menneskeskapte fyllskifter i undergrunnen hvor det mangler indikatorer som tilsier at det er et definerbart automatisk fredet kulturminne, eksempelvis flatmarksgrav, kokegrop etc.

Ved funn av uidentifiserbare nedgravninger er derfor følgende vurderinger foretatt: 1. Funnkontekst - finnes det andre sikre førreformatoriske strukturer i umiddelbar nærhet, eksempelvis i samme sjakt, ansees nedgravningen som et kulturminne og har fått vernestatus AUT 2. Ved mangel på førreformatorisk funnkontekst er det foretatt en helhetlig vurdering av nedgravningens beskaffenhet med tanke på uthenting av kullprøver. Det er da sett på hvorvidt overgangen mellom undergrunn og fyllskiftet er flytende, massene i fyllskiftet er grålige og inneholder trekull, og fyllmassene har samme konsistens som omkringliggende undergrunn.

Hvis beskaffenheten tilsier strukturen kan være førreformatorisk, er det tatt ut kullprøve. Når resultatene fra C14-datering foreligger har nedgravningen fått vernestatus deretter.

Hvis vurdering av både punkt 1 og 2 tilsier at nedgravningen ikke er førreformatorisk, har den fått vernestatus ikke fredet.

Steinalderlokaliteter: Med steinalderlokaliteter menes bosetning/aktivitetsområde som med bakgrunn i funn av flint og/eller andre harde bergarter eller forhistorisk keramikk med sikkerhet kan sies å være fra steinalder (ca.

9500-1700 f. kr.). For E18-prosjektet er det et krav at lokaliteten enten er påvist ved minimum 2 positive (funnførende) prøvestikk eller ved 1 positivt prøvestikk hvor funnmengde eller råstoffvariasjon tilsier at det ikke er snakk om løsfunn. Med funnførende menes det at det i prøvestikket ble gjort funn av minimum et avslag/fragment i flint eller andre harde bergarter som med sikkerhet stammer fra redskapsproduksjon, eller rester av forhistorisk keramikk. Alle steinalderlokaliteter har vernestatus automatisk fredet, jf. Kulturminnelovens § 4.

Steinteknologi: Ved beskrivelse av funn fra steinalder er det i all hovedsak anvendt terminologi hentet fra Klassifikationssystem for stenartefakter (Ballin 1996) og Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter (Hellskog, Indrelid og Mikkelsen 1976).

Stolpehull: Stolpehull er spor i bakken etter trestolper som har vært anvendt i huskonstruksjoner i yngre steinalder, bronsealderen og jernalderen. Stolpene ble typisk anvendt til å bære tak, til veggkonstruksjon eller til oppdeling av husets indre. Da treverket oftest ikke er bevart er stolpehullene ofte de eneste restene man har fra huskonstruksjonen. Stolpehull avtegner seg ofte som runde/ovale fyllskifter i bakken. Fyllmassene i stolpehull inneholder ofte kull eller annet organisk materiale som lar seg datere med C14-metoden.

Strandbundet boplass: Med strandbundet boplass menes en boplass hvis plassering på en eller annen måte knytter den til en forhistorisk strand eller strandområde. Da de arkeologiske registreringene som omfattes av denne rapporten hovedsakelig har foregått i kystnære strøk i lavlandet, er det tenkt at strandbundethet knyttes til saltvann.

2

Struktur: Med struktur menes fysiske spor etter menneskelig aktivitet, eksempelvis i form av stolpehull, kokegroper, dyrkingslag osv.

UAV: Med UAV menes det at kulturminnets vernestatus er uavklart.

3

Vedlegg 13: Flåttstatistikk

Registrerte flåttbitt fordelt på feltpersonell 25

23

20 15

11

10

8

9

7

5

6

2

1

3

1

1

0

Registrerte flåttbitt fordelt på delområde 50

44

40 30 20 10

14 4

2

3

2

3

0

0

Registrerte flåttbitt fordelt på måned 35 29

30 25

21

20 14

15 10 5 0

2

2

Mai

Juni

4

0 April

Juli

1

August

September Oktober