Klimaregnskap 2014
Klimaregnskap 2014
Aust-Agder fylke 2014 114 767 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Side 1 av 20
Aust-Agder fylkeskommune 2014 997,4 ĂĽrsverk Brutto driftsutgifter 1657 millioner kr
Klimaregnskap 2014
Aust-Agder fylke 2014 114 767 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Aust-Agder fylkeskommune 2014 997,4 årsverk Brutto driftsutgifter 1657 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år.
Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å levere kvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle en livskraftig landsdel. Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Noen tall for tjenestene i 2014: Videregående opplæring med 4431 elever og 1027 lærekontrakter Drift og vedlikehold av 1 522 km fylkesveg og 67 km gang- og sykkelveger Tannhelsetjeneste med 28 625 ferdig behandlet Kulturtilbud med bibliotek og 1116 skoleforestillinger Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan, og ved å legge til rette for næringsutvikling med 89 millioner kroner i 2014.
www.austagderfk.no
Side 2 av 20
Klimaregnskap 2014
Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det syvende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2014 var på 880 tonn CO2-ekvivalenter. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en utslippsøkning på 6 % fra 2013 og en reduksjon på 67 % siden 2008. Hovedårsaken til økningen fra i fjor er større drivstoffsbruk knyttet til tyngre anleggsprosjekter for anleggsmaskinlinja på Sam Eyde videregående skole, og en bedre identifisering av dieselstype som gir et mer nøyaktig regnskap. Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del kvoteprosjekter, særlig mot store vannkraftprosjekter og såkalte kjølegassanlegg. Fylkeskommunen har derfor valgt å kjøpe klimakvoter av såkalt ”The gold standard” for å sikre bedre at vår utgift bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene på en måte som også kommer lokalsamfunnet i fattige land til gode. Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan. Årets regnskap viser dessverre økte utslipp. De enkleste klimatiltakene er nå gjennomført og det er krevende å oppnå videre reduksjoner. Dette viser at fylkeskommunen må øke sin innsats for å redusere virksomhetens utslipp i tråd med vedtatte mål. I 2014 var fylkeskommunens totale energiforbruk 17 % lavere enn i 2013. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Energiforbruket i 2014 viser 19 % redusert energibruk i forhold til 2009. Endringer i tjenesteproduksjonen målt i antall ansatte har økt med 8 % i samme periode. Arendal, 18.mai 2015 Arild Eielsen fylkesrådmann
Side 3 av 20
Klimaregnskap 2014
Innholdsfortegnelse Forord Slik er klimaregnskapet laget
side 3 side 5
Klimaregnskap 2014
side 6
Klimaregnskap 2014 fordelt pĂĽ virksomheter
side 10
Energiregnskap 2014
side 12
Avfallsregnskap 2014
side 14
Endringer i utslippsnivĂĽ og datakvalitet
side 15
Klimatiltak i egen organisasjon
side 16
Regionale klimatiltak
side 19
Side 4 av 20
Klimaregnskap 2014
Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2014 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunens virksomheter. Tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen for å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne virksomhetens klimautslipp, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et mer enn ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelser, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen 14064I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: Karbondioksid , metan , lystgass ( ) og fluorholdige klimagasser ( ) og er omregnet til ekvivalenter. Nytt i protokollen i år er at tjenestereiser med bil registreres i scope 3, mens det tidligere har vært i scope 1.
Figur 1. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp. Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen. Dvs. drivstofforbruk i forbindelse med bruk av virksomhetens biler, motorredskap, traktorer, anleggsmaskiner og fyringsolje til oppvarming. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi. Dvs. energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse. Omfatter også utleid areal der fylkeskommunen er kjøper av energien, og areal fylkeskommunen leier, men selv står for innkjøp av energi. Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Utslippene er et resultat av virksomhetenes aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har valgt å rapportere på tjenestereiser med bil, buss, fly, taxi og tog, samt avfall levert fra virksomheten.
Side 5 av 20
Klimaregnskap 2014
Klimaregnskap 2014 CO2-fokus har utarbeidet de ulike faktorene som beregning av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene.
Note
Tonn CO2 i 2013
Tonn CO2
Faktor (2015) (gram CO2-utslipp per enhet)
Forbruk
Enhet
Kategori
Scope 1: Direkte utslipp Egengenerering av olje Fyringsolje Liter Egengenerering av gass Propangass Kg Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bensin Liter Bruk av egne kjøretøy og maskiner Diesel B0 Liter Bruk av egne kjøretøy og maskiner Diesel B5 Liter Bruk av egne kjøretøy og maskiner Diesel B30 Liter Delsum Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi) Grønn strøm Strøm kWh Fjernvarme Varme Kwh Delsum Scope 3: Indirekte utslipp Tjenestereiser Fly pkm Tjenestereiser Buss pkm Tjenestereiser Taxi pkm Tjenestereiser Tog pkm Tjenestereiser Bil pkm Avfall kg Delsum Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter
1 5277 4196 5979 90349 49020 5000
2520 3002 2308 2669 2535 1860
13,3 12,6 13,8 241,2 124,3 9,3 414,5
56 1,9 5,7 304,8 368,4
11557234 1955880
0 59
0 114,8 114,8
0 120,8 120,8
297798 190480 1694 93538 1172337 533405
137 31 236 16 128 274
45,9 5,9 0,4 1,5 150,6 146,4 350,7 880,1
36,6 4,4 0,3 1,3 152,1 143,7 338,4 827,8
Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Landbruksdriften ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt er fra 2013, og med tilbakevirkende kraft, inkludert med utslipp knyttet til traktor og maskiner. Utslipp knyttet til husdyr, gjødsel og jordbearbeiding, og binding i forbindelse med skogbruksvirksomheten er ikke inkludert. Note 2: Nytt i årets regnskap sammenlignet med tidligere år er identifisering av dieseltype B0. Denne dieseltypen benyttes til anleggsmaskiner og traktorer. Ved bruk av denne faktoren gis det et høyere utslipp sammenlignet med utslippet man ville ha beregnet med tidligere års faktorer/metodikk. Note 3: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2014 strøm med opprinnelsesgaranti fra LOS iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer at strømproduksjonen er fornybar. Utslippsfaktoren er derfor 0. Tilsvarende for årene etter 2008. Note 4: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet med faktorer oppgitt av CO2-fokus. Disse er basert på energimiks (bioenergi-strøm-olje/gass) rapportert fra de aktuelle fjernvarmeanleggene (Risør, Arendal, Myra, Grimstad) og kan variere fra år til år.
Side 6 av 20
2
3 4 5 6 7 8 9 10 11
Klimaregnskap 2014
Note 5: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere utslipp knyttet til avfall og tjenestereiser med bil, fly, tog, buss og taxi. Note 6: Mengde flyreiser er basert på kostnader kodet som flyreiser i fylkeskommunens økonomisystem. Kostnaden per km for fly var i 2011 2,26 kr/km(basert på VIA Travel Environmental Report). Dette året var prisindeksen på foretningsreiser både inn- og utland i gjennomsnitt 85,7 (2010=100). I 2014 var prisindeksen 75,8. Dermed er det tatt utgangspunkt at det per km med fly koster 2 kr. I beregningene er det benyttet en utslippsfaktor på 137 gram CO2-ekvivalenter pr. flykm (basert på ”VIA Travel Environmental Report for fylkeskommunens flyreiser i 2011”). Risør vgs. og Tannhelsetjenesten har ikke kodet flykostnader på riktig måte, for disse er klimagassutslipp for flytransport satt identisk med kalkulert nivå for 2011. Tonnene CO2ekvivalenter dette utgjorde i 2011 har blitt summert sammen med de beregnede verdiene til de andre virksomhetene. Note 7:Transportvolumet er basert på kostnader kodet som buss i fylkeskommunens økonomisystem. Leie av buss inngår ikke. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm). Det har blitt tatt hensyn til at prisen på billetter varierer ut i fra om man kjøper på nett eller om bord. Det har blitt tatt et gjennomsnitt på de ulike prisene Nettbuss varierer med for voksenbilletter. 1 pkm=1,22 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for buss på 31 g/pkm. Tannhelsetjenesten og Risør vgs. har ikke kodet busskostnader på riktig måte, for disse er transportvolum for busstransport satt identisk med kalkulert nivå for 2011. Tonnene CO2-ekvivalenter dette transportvolumet utgjør har blitt summert sammen med de beregnede verdiene til de andre virksomhetene. Note 8: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som taxi i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i priser fra Agder Taxi på 31 kr/km og samme samkjøringsrate som ved tjenestekjøring med ansattes egne biler. Faktor for CO2 er satt til 236 g/pkm. Tannhelsetjenesten har ikke kodet taxikostnader riktig og for disse er transportvolumet satt identisk med 2011. Note 9: Transportvolumet er basert på kostnader kodet som tog i fylkeskommunens økonomisystem. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pkm). Det har blitt tatt hensyn til at prisen på billetter varierer ut i fra om man kjøper på nett eller om bord. Det har blitt tatt et gjennomsnitt på de ulike prisene NSB varierer med for voksenbilletter.1 pkm=1,45 kr eks. mva. CO2-fokus har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 16 g/pkm. Tannhelsetjenesten har ikke kodet togkostnader riktig og for disse er transportvolumet satt identisk med 2011. Note 10:Antall kjørte kilometer er beregnet på grunnlag av utbetalt kjøregodtgjørelse og passasjergodtgjørelse. Utslippsfaktor for lett kjøretøy er satt til 160 g/km (CO2-fokus). Det er i gjennomsnitt 1,25 i bilen ved tjenestekjøring slik at utslippet blir 128 g/pkm. Note 11: Klimagassutslipp fra avfall er i hovedsak knyttet til forbrenning. Fylkeskommunen hadde i 2014 en gjennomsnittlig andel restavfall på 51,6 %. Det gir i henhold til CO2-fokus en utslippsfaktor på 274 g CO2 pr. kg i gjennomsnitt for alt avfall. Utslippsfaktoren er i henhold til ny kunnskap og nytt regelverk økte i 2013. Dette er gitt tilbakevirkende kraft for bedre sammenlikninger mellom år. Avfall knyttet til bygg og anlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet.
Side 7 av 20
Klimaregnskap 2014
Indikatorer og figurer til regnskapet 2009 Utslipp pr ansatt i tonn CO2ekvivalenter, eks avfall 1,08 Utslipp av klimagasser pr. millioner kroner omsetning (sum driftsinntekter) (tCO2/MNOK) 0,79 Tjenestereiser pr.ansatt i km 1727
2010
2011
2012
2013
2014 Reduksjon (2008)
0,95
0,81
0,75
0,83
0,88
70 %
0,61 1642
0,50 1755
0,44 1743
0,47 1624
0,50 1759
79 % -2 %
Tallene indikerer at fylkeskommunen er nær ved å realisere sitt mål om 80 % reduksjon i klimagassutslippene fra 2008 til 2014 når endringer i virksomhetens volum uttrykt i antall årsverk eller omsetning trekkes inn i beregningen. Vi ser også at omfanget av tjenestereiser er stabilt. 700
Tonn CO2-ekvivalenter
600 500 400
2010 2011
300
2012 2013
200
2014
100 0 Bygg: elektriske Kjøretøy, transport og apparater, belysning og reiser oppvarming
Avfall
Figuren viser utslipp av klimagasser siste 5 år fordelt på 3 viktige utslippskilder. Andelen av utslippene knyttet til bruk av egne kjøretøy og transport økte siste år på grunn av økt øvingsaktivitet ved anleggslinja på Sam Eyde videregående skole. Utslipp knyttet til oppvarming og drift av bygg ble redusert i 2014 grunnet mild vinter og lavere oppvarmingsbehov og utfasing av fyringsolje. Avfall ble innlemmet i beregningsgrunnlaget i 2011 og utgjør en vesentlig utslippskilde som viser seg krevende å redusere.
Side 8 av 20
person km
Klimaregnskap 2014
2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0
buss
tog
fly
bil
sum reiser
2010
108
75
246
1146
1575
2011
200
28
323
1204
1755
2012
155
7
235
1274
1741
2013
154
80
265
1123
1622
2014
191
94
299
1175
1759
Figurene viser totalt reisevolum pr. ansatt målt i passasjerkilometer og hvordan tjenestereiser fordeler seg på ulike transportmidler i årene 2009 - 2014. Tog, fly, buss og taxi er for 2012, 2013 og 2014 er kalkulert mer nøyaktig enn tidligere. Det er vanskelig å se noen trender i de ansattes reisevaner. Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise er imidlertid noe redusert på grunn av bedre bilpark og mer samkjøring. De folkevalgtes reiser inngår noe feilaktig som en del av de ansattes reiser i likhet med tidligere år. Elbiler sto for 0,65 % av bruken av de ansattes egne biler. Persontransport ved bruk av elbil har økt både med virksomhetens egne kjøretøy og til tjenestereiser dette året.
Side 9 av 20
Klimaregnskap 2014
Klimaregnskap 2014 fordelt på virksomheter All tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet på virksomhetsnivå. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap. Pga. samlokalisering oppføres fylkeshuset som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Nytt av året er at Aust-Agder bibliotek og kulturformidling inngår også i fylkeshuset. I tillegg er bygget Fløyveien 12 inkludert i klimaregnskapet. Utslipp knyttet til reiser mv. i regi av folkevalgte og energi- og arealbruk hos leietakerne på fylkeshuset inngår også i ”Fylkeshuset”. Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (tonn CO2-ekvivalenter):
Totalt utslipp per årsverk
Utslipp 2013
Sum
Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser og avfall) Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi)
Scope 1: Direkte utslipp (stasjonær forbrenning og drivstoff til egne maskiner og biler)
Arendal vgs.
3
0
23,7
26,7
23,5
0,3
Dahlske vgs.
8,6
14,5
28,2
51,3
75,6
0,4
SMI-skolen
1,6
0
2,3
3,9
3,8
0,2
0
0
16,9
16,9
18,8
0,2
Møglestu vgs.
14,9
0
14,3
29,2
29,4
0,4
Risør vgs.
16,6
91,7
9,9
118
93,6
2,4
0
0
124,6
125
108,2
0,9
39,2
0
19,5
58,7
93,2
0,7
6
1,6
21,8
29,4
40,9
0,5
324,6
6
89,7
420
374,6
1,7
-
1,1
-
1,1
-
-
Tannhelsetjenesten
Fylkeshuset Tvedestrand & Åmli vgs. Setesdal vgs. Sam Eyde vgs. Fløyveien 12
Virksomheter med ”lave” utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt årlig): Arendal vgs., Dahlske vgs., Møglestu vgs., SMI-skolen og Tannhelsetjenesten har omtrent 15 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter uten store direkte utslipp. Dette er virksomheter med moderat reisevirksomhet og virksomhetene, med unntak av Dahlske, har ingen fjernvarme.
Side 10 av 20
Klimaregnskap 2014
Virksomheter med ”gjennomsnittlige” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn per ansatt): Fylkeshuset, Setesdal vgs. og Tvedestrand og Åmli vgs. har til sammen 24 % av utslippene. En stor andel av utslippene til Tvedestrand og Åmli vgs. skyldtes gårdsdriften ved avd. Holt. Fylkeshuset peker seg ut med store utslipp knyttet til tjenestereiser, mens Setesdal hadde store utslipp knyttet til kjøretøy, avfall og tjenestereiser. Virksomheter med ”høye” utslipp av klimagasser (over 1 tonn per ansatt): Sam Eyde vgs. og Risør vgs. har omtrent 61 % fylkeskommunens totale utslipp. Sam Eyde vgs. har store utslipp knyttet til utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen. Det er registrert en økning i dieselforbruk sammenlignet med fjoråret, mye av dette skyldes en større aktivitet av tyngre prosjekter. Skolen benyttet seg av 5000 liter B30 diesel dette året, men fortsatt er det anleggsdiesel (B0) det benyttes klart mest av. I 2014 ble det registrert større aktivitet enn på mange år ved praksisarenaen på Gullknapp. I tillegg var skolen involvert i to vegprosjekter. Maskinparken ved anleggslinjen ble i tillegg dette året utvidet. Risør vgs. hadde store utslipp fra fjernvarmeanlegget i 2014. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0
2014 2013 2012
Figuren viser virksomhetenes totale utslipp i 2012-2014 (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp).
Side 11 av 20
Klimaregnskap 2014
Energiregnskap for 2014 Energiregnskapet bygger på de samme forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler, og energibruk knyttet til tjenestereiser med ansattes egne biler.
Enhet kWh liter kWh
Elektrisk strøm Fyringsolje Fjernvarme Delsum bygg inkl. el.utstyr Diesel, B0 Liter Diesel, B5 Liter Diesel, B30 Liter Sum Diesel Liter Bensin Liter Propan kg Delsum transportmidler, maskiner og sveiseutstyr Total energiforbruk
Mengde
Faktor Energi, kWh Energi, kWh 2013 Andel Note 11557234 1 11557234 14654700 73,6 % 5277 9,78 51600 215700 0,3 % 1955880 1 1955880 2258917 12,5 % 13564714 17129317 86,4 % 90349 9,96 899876 - 5,7 % 79003 9,92 783708 1546200 5,0 % 5000 9,63 48150 - 0,3 % 174352 1731734 1546200 11,0 % 38043 9,13 347336 266700 2,2 % 4196 12,75 53500 8300 0,3 % 2132570 1821200 13,6 % 15697284 18947500 100 %
Note 1: Oppgitt forbruk i liter er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av COfokus. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Note 3: Innkjøpt diesel er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av CO2-fokus. Energibruk med ansattes egne biler er beregnet ut fra innrapportert kjøregodtgjørelse og forbrukstall oppgitt av CO2-fokus. Virksomhetens totale energiforbruk i 2014 var 15,7 GWh, en reduksjon på 17 % i forhold til 2013. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Energiforbruket i 2014 viser 19 % redusert energibruk i forhold til 2009. Endringer i tjenesteproduksjonen målt i antall ansatte har økt med 8 % i samme periode. Elektrisk strøm utgjorde 73,6 % av energiforbruket, mens fjernvarme sto for 12,5 %. Fornybarandelen for fylkeskommunens virksomhet var 79 % i 2014 og 84 % i 2013. Utslippene av drivhusgasser var 56 gram CO-ekvivalenter pr kilowattime i 2014 mot 36
Side 12 av 20
1 2 3 3 3 3 3
Klimaregnskap 2014
gram i 2013. Forandringen skyldes mer dieselbruk og mindre strømforbruk i 2014 enn i 2013. Energiforbruk knyttet til bygg utgjorde 86,4 % av totalt energiforbruk. Fylkeskommunen har som mål å fase ut fyringsolje som hovedoppvarmingskilde i alle bygg. I 2014 ble det brukt oljebrennere til oppvarming et sted. Fyringsolje sto for 0,3 % av total energibruk.
25
Millioner kWh (GWh)
20
15
stasjonær forbrenning fjernvarme fossilt drivstoff
10
strøm 5
0 2010
2011
2012
2013
2014
Figuren viser hvordan energiforbruk har variert i perioden 2009 – 2014, og hvordan energibruken har fordelt seg på ulike energibærere. Det er en vedtatt målsetting at minst 55 % av oppvarmingsbehovet i 2014 skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, er den andelen av oppvarmingen som dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fyringsolje i 2014 på ca. 25 %. I 2015 vil denne andelen øke ved at Setesdal vgs. og Fløyveien 12 benytter fjernvarme hele året, og ved videre påregnelige reduksjoner i energiforbruket.
Side 13 av 20
Klimaregnskap 2014
Avfallsregnskap 2014 Avfall inngår i scope 3 i GHG-protokollen, dvs. indirekte utslipp som det er frivillig å rapportere på ved utarbeidelse av klimaregnskap. Det er knyttet ressursbruk og klimagassutslipp til produksjon og transport av varer som kjøpes inn til fylkeskommunens virksomhet. For å redusere klimafotavtrykket er det viktig å minimere avfall. Det er likeledes viktig å ha rutiner og ordninger som sikrer at mest mulig av avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. 2012 var første år for beregnet klimagassutslipp for levert avfall fra virksomheten. Nedenfor presenteres tall for 2014 sammenlignet med 2013. Avfall knyttet til bygging og nyanlegg utført av eksterne firma inngår ikke i regnskapet. Totalt leverte fylkeskommunen 533,4 tonn (540 tonn i 2013), herav 275,7 (271) tonn usortert avfall. Av sortert avfall var det 91,7 (104) tonn papp/papir, 42,5 (50) tonn glass/metall, 37 (35) tonn matavfall og 60,5 (33) tonn trevirke. Totalt var sorteringsgraden for fylkeskommunens virksomheter 48,4 %. Med unntak av små mengder spesialavfall går alt sortert avfall til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning. Avfallsmengden er redusert med 5,6 tonn siden 2013. Den gjennomsnittlige sorteringsgraden har økt fra 44 % i 2011. Utslippene knyttet til avfall har økt med 2,4 tonn CO-2-ekvivalenter sammenlignet med 2013, dette skyldes hovedsakelig økt mengde restavfall hos enkelte virksomheter. 300000 250000 Restavfall, forbrenning 200000 150000
Glass, gjennvinning Papir, gjenvinning Organisk, gjenvinning
100000
Treavfall Industr.inert avfall, deponi
50000
Metall, gjenvinning EE-avfall, gjennvinning
0
Spesialavfall Plast, gjennvinning
Figuren viser avfallsmengde i kilo for ulike fraksjoner ved 10 virksomheter.
Side 14 av 20
Klimaregnskap 2014
Mengde og type avfall og sortering av avfall varier stort mellom virksomhetene. Mengde restavfall til forbrenning er utslagsgivende for klimagassutslippene. Best på sortering er SMI-skolen med 75,5 %, Tvedestrand og Åmli vgs. med 66,3 % og fylkeshuset med 65,5 %. Nesten halvparten av alt levert avfall kom fra Sam Eyde vgs.
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for 2009 - 2014 er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er gjennomgått av fylkesrevisjonen de fem siste årene. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til 20091. Fra 2009 til 2010, og ytterligere til 2011 ble datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser. Leie av buss er ikke inkludert. Utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising ble inkludert i 2010 med tilbakevirkende kraft for 2008 og 2009. I 2012 ble utslipp fra avfall inkludert sammen med tjenestereiser med taksi, begge med tilbakevirkende kraft. Utslipp knyttet til flyreiser utgjør den største usikkerheten i klimaregnskapet. Ny utslippsfaktor i 2012 reduserte kalkulerte utslipp med 25 tonn CO2-ekvivalenter, og tidligere kalkulerte utslipp er nedjustert tilsvarende. For 2011-14 er det benyttet Cemasys som klimaregnskapsprogram (Cemasys). Dette bygger på litt andre utslippsfaktorer enn tidligere program (DNV) som ble brukt for 2009 og 2010. Fra og med 2014 er de ulike dieseltypene som benyttes identifisert. Dette gir et mer nøyaktig klimaregnskap, men samtidig også et høyere utslipp sammenlignet med hva man ville ha beregnet med tidligere års faktorer/metodikk. Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap og måltall for 2014. Mål for 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 Strøm og fjernvarme 1817 174 25 16 59 121 115 Kjøretøy og sveisegass 546 503 543 471 481 464 552 Fyringsolje 76 85 99 46 35 56 13 0 Flyreiser 67 38 38 51 32 37 46 Buss- og togreiser 6 6 5 5 6 6 7 Avfall 191 191 191 191 123 143 146 Tonn CO2-ekvivalenter 2703 997 901 780 736 828 880 541 Reduksjon i utslipp siden 2008 63 % 67 % 71 % 73 % 69 % 67 % 80 % Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 880 tonn CO2-ekvivalenter i 2014, dvs. 67 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Fra 2013 til 2014 er beregnede utslipp økt med 52 tonn. Økningen beror på større utslipp knyttet til kjøretøy og sveisegass (88 tonn), mer usortert avfall med tilhørende utslipp (3 tonn), flyreiser (9 tonn) og buss- og togreiser (1 tonn). Utslipp knyttet til fjernvarme og fyringsolje er redusert med henholdsvis 6- og 43 tonn.
1
Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i 2009.
Side 15 av 20
Klimaregnskap 2014
Fylkeskommunen har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser i forhold til 2008 med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. Utviklingen siste år gjør at målsettingen for 2014 tidligst kan nås i 2015. Dette kan oppnås ved innføring av fjernvarmeproduksjon uten utslipp, stans i bruken av fyringsolje, innfasing av biodiesel og moderate reduksjoner i utslipp knyttet til reise og avfall.
Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Målt etter antall ansatte er 66 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen har inntruffet gradvis fra 2010.
Strøm med opprinnelsesgaranti: For fylkeskommunens egen virksomhet hadde en for perioden 2009-13 avtale med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra 2009. Det er inngått tilsvarende avtale med LOS fra 2013. Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole er bygd med svært strenge miljø- og energikrav, og brukte bare 81 kWh pr. kvadratmeter oppvarmet areal. Skolen skal utvides med nytt byggetrinn med minst like høy standard. Bygningsmassen varmes med flisbasert fjernvarme. Fløyveien 12 Dette bygget var tidligere en del av Strømsbu videregående skole. Det ble oppgradert i 2014 og tilkoblet Arendals fjernvarmenett. Bygget har blitt adskillig mer energieffektiv. Bygningen leies ut til IKT Agder, men siden den eies og driftes av fylkeskommunen inngår den i fylkeskommunens klima- og energiregnskap. Aust-Agder kulturhistoriske senter Langsæ: Etter gjennomført arkitektkonkurranse med sterk vekt på energieffektivitet er det oppført et nybygg på 10 000 m2 med passivhusstandard. Et passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige bygninger. Bygget ble tatt i bruk i 2015. Ny skole ved Mjåvatn i Tvedestrand med plusshusstandard Fylkestinget har vedtatt bygging av ny videregående skole i øst-regionen. Skolen skal lokaliseres ved Mjåvatn i Tvedestrand kommune og dimensjoneres for ca. 600 elever. Skolen skal etter planen tas i bruk ved skolestart 2019. Skolen skal bygges som et plusshus. Plusshus er designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget (livsløpssyklus). I tilknytning til skolen Side 16 av 20
Klimaregnskap 2014
vurderer Tvedestrand kommune å bygge idrettshall/idrettsanlegg. Det er et mål for fylkeskommunen og kommunen å oppnå et tett samarbeid med prosjektene samlet sett. Dette for å trekke ut maksimalt med mulige synergier i forhold til klima, miljø, energieffektivisering med mer. Energisentralen i Risør Fylkeskommunen og Risør kommune har jobbet for å få til en felles løsning av oljefyringsproblematikken ved biofyranlegget (fjernvarme) i Risør. Anlegget eies av Agder Energi Varme og forsyner i tillegg til den videregående skolen i Risør også deler av kommunens bygningsmasse. Risør kommune kjøper fjernvarmeanlegget, uten defekt biofyringsanlegg, fra Agder Energi, investerer i nytt kostnadseffektivt biobrenselsfyr og faser ut all bruk av olje ved anlegget. Det antas at nytt anlegg er oppe og i drift fra høsten 2015. Møglestu vgs. Oljefyren på Møglestu vgs. ble demontert sommeren 2014 og det ble boret 18 energibrønner som er 200 meter dype. Energibrønnene forsyner bygget med varme og kjøling med elektrokjele som reservekilde. Bygningene fra 70 tallet ble isolert med 20 cm i vegger og tak, nye vinduer med en U-verdi på 0,8 ble montert. Skolen hadde i 2014 et energiforbruk så lavt som 92 kWh pr. kvadratmeter oppvarmet areal i 2014. Setesdal vgs. avd. Hornnes. Det ble montert to flisfyringskjeler på Hornnes, en på 130 kW og en på 195 kW. Med to kjeler kan det fyres med bioenergi også når forbruket er lavt. Etter at anlegget ble startet har ikke elektrokjeler vært brukt. Oljekjelen står fortsatt i beredskap. I skolebygning fra 1924 er det skiftet vinduer, med U-verdi på 0,8, og nytt ventilasjonsanlegg som etter krav til TEK 10. Klimaundervisning Fylkestinget har som mål å styrke klima- og miljøundervisningen i fylkets videregående skoler. Gjennom fylkeskommunens 20 fagfora er klima og miljø løftet opp som ett av fire hovedområder som det særlig skal rettes fokus mot i undervisningen. Rapportene fra de ulike fagfora viser dessverre at arbeidet med klima og miljø i undervisningene ikke har fått det fokuset som fylkesrådmannen har lagt opp til. Det er grunn til å tro at fagforaene i større grad vektlegger andre oppgaver, eksempelvis vurderingsarbeidet. Men flere skoler melder om bruk av undervisningsopplegg i flere fag hvor ulike sider ved klima- og miljøarbeidet settes på dagsorden. Dette er gjerne undervisningsopplegg av noe mindre omfang. Noen få skoler skole har fagdager hvor klima- og miljøutfordringer er tema. Dahlske videregående skole fortsetter imidlertid det gode arbeidet med gjennomføring av klimaseminar og fagdag for alle elever på Vg 1 med fokus på for fornybar energi. Dette er et populært tilskudd til den ordinære undervisningen innen aktuelle “klimafag”, og er forsterket gjennom det EU-finansierte Comenius Regio VENN-prosjektet. Elbiler: Fylkeskommunens virksomheter har til sammen 6 elbiler. Formålet er at ansatte skal høste erfaringer med elbiler, at de ikke nødvendigvis må disponere bil for å utføre sin jobb. Elbilene gir utslippskutt på transportområdet som det har vist seg vanskelig å klare med andre tiltak som redusert transportomfang og mer bruk av kollektive transportmiddel.
Side 17 av 20
Klimaregnskap 2014
Utslippskutt fra fylkeskommunale dieselkjøretøy: Klimaregnskapet for 2010 viste at fylkeskommunens mål for reduksjon i klimagassutslippene bare kan nås dersom utslipp fra egne kjøretøy blir vesentlig redusert. For 2011 - 2014 er det derfor igangsatt et prøveprosjekt for fullskala bruk av biodiesel, B30 ved Blakstad videregående skole. Prosjektet har hatt oppstartvansker og har vært utsatt. I 2014 ble det en mindre del av anleggsdieselen (5000 liter) kjøpt inn til erstatning for vanlig anleggsdiesel. Dette gav en utslippsreduksjon på ca. 4 tonn CO2. Prosjektet skal evalueres i 2015. Kjøp av klimakvoter – kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt (i 2008) å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for restutslippene har en valgt å kjøpe ”Frivillige klimakvoter”. Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, som videre stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. Siden 2004 er det registrert 7828 prosjekter i 108 u-land og investorer i i-land har investert mer enn 400 milliarder USD i disse prosjektene pr. 2014. (http://cdm.unfccc.int/about/index.html). Det er avdekket kritikkverdige forhold rundt en del av disse kvoteprosjektene, særlig store vannkraftprosjekt og såkalte kjølegassprosjekter. Kritikken handler om at addisjonalitetsprinsippet ikke er fulgt (dvs. at CDM-subsidiering ikke skal brukes hvis prosjektet uansett vil bli realisert og med mindre prosjektet gir reelle kutt i utslippene). FN har da også justert regelverket og aksepterer ikke lenger nye prosjekter av denne typen. Et problem er imidlertid at man ikke har endret dette med tilbakevirkende effekt. Derfor er det fremdeles kvoter fra denne type prosjekter i sirkulasjon. For å unngå at man kjøper inn kvoter fra slike prosjekter har fylkeskommunen i 2013 og 2014 valgt å kjøpe inn kvoter av såkalt ”The gold standard”. Disse utstedes for prosjekter som gir positive miljøeffekter både lokalt og globalt, samt at addisjonalitetsprinsippet er enkelt å dokumentere. Prosjektene består hovedsakelig i produksjon av fornybar energi fra enten vind eller biomasse, og avfallsdeponiprosjekter. Fylkeskommunen har kjøpt 650 kvoter fra Gold standard prosjekt nr. 414 Energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) i Mali for 2014 ut fra et estimert utslipp på 650 tonn CO2. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 230 tonn CO2ekvivalenter for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i 2014. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2014 blir totalt ca. 60 000 kroner. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN.
Side 18 av 20
Klimaregnskap 2014
Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det også i 2014 iverksatt viktige tiltak som tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Dette er tiltak som ikke virker inn på virksomhetens eget klimaregnskap. Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartnere. Siden 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. Nettverket teller om lag 45 private og offentlig virksomheter med rundt 22 000 ansatte i begge Agderfylkene. Klimapartnernettverket er et forbilde for andre regioner, og det er nå etablert en søsterorganisasjon i Hordaland. Grønt batteri – kraftutveksling med kontinentet Kraftutveksling mellom Norge og Europa legger til rette utfasing av fossile energikilder i Europa. Å legge til rette for at Agder inntar en viktig og fordelaktig posisjon som ”grønt batteri” er en hovedsatsing i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Tilrettelegging for etablering av “grønne datasenter” er en viktig del av dette, og et eksempel regionalt utviklingsarbeid med sikte å skape arbeidsplasser med utgangspunkt i fornybar energi. Kollektivtransport: Etter å ha gjennomført en anbudsrunde ble det i regi av Agder kollektivtransport (AKT) inngått kontrakt om busskjøring med nye selskaper for kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Dette startet opp 01.01.15. I dette kontraktsområdet kjøres det nå kun busser i utslippsklasse EURO VI. Dette gir en betydelig utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har i samarbeid med AKT fått utarbeidet en rapport om alternative drivstoffer på Agder. Anbefalingene er at på kort sikt skal det benyttes Euro VI dieselhybrid-busser i byer og tettbygd strøk, mens det på lengre sikt bør vurderes elbusser. Fylkeskommunen utreder muligheten for bruk av el-ferje som alternativ til eksisterende diesel-ferjer i Arendal havneområde. Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Prosjektet er eid og finansiert av Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet skal gi et informasjonsog kompetanseløft og retter seg særlig mot primærnæringen. Prosjektlederen skal jobbe for at ikke-fornybare energikilder og elektrisitet blir erstattet med bioenergi der det ligger til rette for det. Samtidig er det et mål at jord- og skogbrukere skal motiveres og utrustes til å ta del i verdikjeden som brenselsprodusenter eller varmeleverandører.
Side 19 av 20
Klimaregnskap 2014
Oljefri: Oljefri-kampanjens overordnede mål er utfasing av alle oljefyrer i Norge. Dette vil redusere utslippene av klimagasser med 1,6 millioner tonn CO2 i året. Oljefri er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet som er igangsatt flere steder i landet. Med støtte blant annet fra fylkeskommunen startet kampanjen opp i Kristiansandsregionen med Lillesand og Birkenes i 2012 og utvidet til Grimstad i 2013 og Arendal i 2014. Hurtigladere: Fylkeskommunen har tatt initiativ til og bidrar med finansiering sammen med Vest-Agder fylkeskommune til etablering av hurtigladestasjoner i Agder. Det er åpnet ladestasjoner med fylkeskommunal støtte i Arendal, Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord, og det er 4 under etablering i Setesdal og en i Gjerstad. Fylkeskommunen lager strategi for videreutvikling av ladeinfrastruktur i 2015.
www.austagderfk.no Side 20 av 20
www.aust.agderfk.no