Bompenger eller ikke – virkninger for Førde
3
SAMMENLIGNBARE BOMPENGEPROSJEKT
3.1
Presentasjon av andre bompengeprosjekt
17
I Norge var det per oktober 2011 52 bompengefinansierte veier i Norge, hvorav 33 hadde automatiske bomstasjoner. En stor del av prosjektene er veitunneler eller broer, både i bynære strøk og i distriktene. I tillegg er det ca. åtte bomringer i Norge. Bomringene består som regel av flere bomveier hvor man betaler for å kjøre inn i et avgrenset område, som oftest et bysentrum.
Figur 13: Bomprosjekt i Norge. Kilde: www.vegvesen.no
Det er i hovedsak de store byene som har innført bomringer. Bergen var først ute i 1986, og siden har mellom annet Oslo, Trondheim, Stavanger/Sandnes (Nord-Jæren), Kristiansand, Haugesund, Tønsberg og Namsos innført bomring. Selv om de fleste bomringene som nevnes under er langt større enn Førde, og ofte også ganske annerledes organisert/utformet, er det likevel en del erfaringer som kan være interessante. Av disse bomringene er erfaringene fra Namsos kanskje de som er mest overførbare til Førde.
Førdepakken AS
Asplan Viak AS
Bompenger eller ikke – virkninger for Førde
18
Bomringen i Namsos Utbygging av det som ble kalt «verdens minste bomring» startet opp i 2002, og tiltakene ble ferdigstilt i 2009. Bl.a ble det bygget ny bro over Namsen og ny tunnel fra nord. Men siden Namsos ikke har store køproblemer har tiltakene i større grad dreid seg om oppgradering, trygghetstiltak og forskjønnelse enn ren fremkommelighet. I Namsos er det fire ubetjente bomstasjoner med innkreving i en retning mot sentrum. Det er betaling i automatiske bomstasjoner på hverdager fra kl 6-18, mens det er gratis å passere bomringen i helgene. Det er et makstall på 60 passeringer per bruker. Bompengeandelen er på 244,3 millioner kr (2009-kroner) av totalkostnaden på 531 millioner. Bompenger er planlagt innkrevd over en periode på 14 år. Bomringen i Namsos er et prosjekt som har gjort mye for å kartlegge brukernes opplevelse av etableringen. Blant annet har det blitt arrangert tre datainnsamlinger fra trafikanter i Namsos: før bomring (2002), etter bomring ble satt i drift (2003) og etter bygging ble avsluttet (2010). Det er utarbeidet en rapport for hver av disse datainsamlingene. Namsos var også, sammen med Tønsberg og Nord-Jæren, med i en undersøkelse gjort av handelshøgskolen i Bodø (Solvoll, 2006). I undersøkelsen ble erfaringene fra de tre prosjektene sammenlignet. Selv om Namsos og Førde har om lag nøyaktig samme innbyggertall så er det likevel enn del trafikale ulikheter mellom de to. Førde har langt høyere innpendling og også mer gjennomgangstrafikk. Bomringen i Tønsberg Tønsbergpakken er en bompengefinansiert utbygging av transportsystemet i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Fase I omfattet bygging av fv. 300 Ringveg nord, Gang- og sykkelveg langs fv. 308, trafikksikkerhets- og miljøtiltak og bomstasjoner. Fv. 300 Ringveg nord ble åpnet 13. mars 2008. I Tønsberg ble det i 2005 avholdt folkeavstemming for om en skulle gå videre med bompenger. Resultatet var et massivt nei til videre arbeidet med den planlagte Fase II. Bomringen på Nord-Jæren I løpet av 2000 ble det etablert 21 bomstasjoner på Nord-Jæren. Bompengeinnkrevingen ble iverksatt den 20. april 2001 og finansieringen går til vegprosjekt, kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet og miljøtiltak. Etter at den opprinnelige handlingsplanen ble vedtatt ble det dokumentert behov for nye prosjekt utover de som var med i den første handlingsplanen. En revidert handlingsplan ble innarbeidet i NTP 2006-2015 og noen nye prosjekt kom med. I den reviderte handlingsplanen ble det også foreslått å øke bompengene. Videre ble innkrevingsperioden endret til innkreving hele døgnet og hele uken. Nord-Jærenpakken ble også utvidet til å omfatte samme tidshorisont som NTP, dvs. frem til 2015. Bomringen i Haugesund Bompengeinnkreving i den såkalte Haugalandspakken startet 1. juli 2008. Innkrevingen skjer fra 13 automatiske bomstasjoner (AutoPass). Innkrevingen vil foregå i 15 år. Det skal kreves inn 1940 millioner kroner. Av disse går 485 millioner med til å bygge og drifte
Førdepakken AS
Asplan Viak AS
Bompenger eller ikke – virkninger for Førde
19
bomstasjonene. Bomstasjonene er plasserte sentralt på vegene i Haugesund og Karmøy og på E39 og E134. Det var stor lokal motstand mot Haugalandspakken. Ca. 30 000 Haugalendinger protesterte mot planene om å finansiere prosjektene med bompenger. Kommunestyret i Karmøy sa først nei, men ombestemte seg senere. Bomringen i Bergen- Bergensprogrammet For å snu trenden med økning i trafikk og ulykker ble Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø etablert. I perioden 2002 – 2025 investeres det for over 12 mrd. kroner i nye samferdselsprosjekter. Bergensprogrammet omfatter kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Bergensprogrammet blir gjennomført som spleiselag mellom stat, fylke, kommune og trafikanter i Bergen (bompenger). Programmet har til sammen prosjekter for 12, 7 mrd. kr i perioden 2002-2025 (2010-kr). Bompenger finansierer ca. 60 % av programmet, omtrent 30 % finansieres av fylkeskommunen og statlige midler utgjør ca. 10 % av finansieringen. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Miljøpakken i Trondheim Miljøpakken i Trondheim er strengt tatt ikke en bomring, men en rekke prosjekt. Av prosjektene går blant annet ca. 50% til hovedvegnett for bil, 20% til kollektivtiltak og 8% til hovedvegnett for sykkel. Innen kollektivtransport ble det igangsatt en rekke tilbudsforbedringer: frekvensøkning, nye vogner og lavere takster. Gjennom en rekke tiltak skal Trondheim oppnå lavere klimautslipp, kortere bilkøer og mindre trafikkstøy. Miljøpakkens fase 1 går til 2018, fase 2 til 2025. Resten går til lokale veger og miljø og sikkerhet. Trondheimsområdet har også andre bomprosjekt som ikke inngår i miljøpakken, mellom annet bomstasjoner mellom Trondheim og Stjørdal. Miljøpakken i Trondheim forveksles ofte med Trondheimspakken. Trondheimspakken var en enkel bomring med 12 bomstasjoner som ble satt i drift i 1991. Det var betaling hverdager kl. 06 – 17 med basisavgift på 10 kr, og senere 15 kr (kl.06 – 18). Den ble i 2003 utvidet til 27 stasjoner og avviklet i 2005. Stockholm-Trängselskatt I Stockholm ble det i januar 2006 innført en bomring kalt «Trängselskatt»1. Avtalen dreier seg om trafikk- og infrastrukturinvesteringer i perioden 2010-2021 til en total kostnad på 95-100 mrd. sek. Av disse utgjør trengselskatten 28 mrd. svenske kroner, dvs. 28-29 % av inntektene. Hovedprosjektene i avtalen er bygging av stasjoner i tilknytning til den planlagte Citybanen (to togspor under Stockholm) og tre store vegprosjekter, deriblant en ringvei rundt Stockholm (förbifart Stockholm).
1
Trengselskatt er i Sverige en statlig skatt, og beskrives i loven om trengselskatt. Plassering av betalingsstasjoner, tidspunkter og takstnivå reguleres i et vedlegg til loven. Alle endringer må til behandling i Riksdagen. At køavgiften regnes som en skatt har blant annet betydning for innkrevingsmåte, som må være etterskuddsvis og først kan skje etter såkalte «skattebeslut». Trengselskatten brukes til investeringer i veg- og kollektivtiltak, men ikke til drift av kollektivtransporten.
Førdepakken AS
Asplan Viak AS
Bompenger eller ikke – virkninger for Førde
20
En forskjell fra norske bomringer er at avgiftene varierer på forskjellige tider av døgnet; 20 kr i rushtiden og gratis på kveld og natt, begge retninger. Løsningen er lik bomringene i Tønsberg og Bergen, der det ikke er fysiske skiller mellom kjørebanene. Alt utstyr for å detektere kjøretøyene, kommunisere med kjøretøyenes brikker og for å identifisere kjøretøy uten brikker (video), er montert i portaler over veibanen.
Gøteborg- Västsvenska paketet Pakken består av en rekke infrastruktursatsinger på kollektivtrafikk, jernbane og veger for totalt 34 mrd. svenske kroner (ca 28,8 mrd. norske kroner) i perioden 2010-2021. 50% av finansiering er statlige midler og trengselskattene vil stå for en stor del av den regionale finansieringen av pakken. Tiltakene skal bidra til å skape et større arbeidsmarked, og fremme sysselsetting og vekst. Satsingen skal også bidra til å begrense trafikkens negative innvirkning på miljøet og redusere sårbarheten i vegsystemet. I pakken inngår blant annet: Kollektivtrafikksatsing, togtunnel under Gøteborg, biltunnel under Göta älv, delfinansiering av en ny Götaälvbro i sentrum, utvikling av Gamlestads torg og fabrikker, en rekke miljø- og trafikksikkerhetstiltak.
3.2 Sammenligning av bomringene I Tabell 1 har vi satt opp en skjematisk sammenligning av prosjektene. Som en ser så er takstene noenlunde like, mens den statlige finansieringsandelen varierer mye.
Tabell 1: Sammenligning av noen bomprosjekt. Takster er hentet fra www.autopass.no og er fra 1.desember 2012. Dersom tall ikke er oppgitt har det ikke vært mulig å finne sammenlignbare tall. By/pakke:
Takst lette kjøret.**
Takst tunge kjøret.**
Tid døgnet
på
Namsos
18
36
Tønsberg
15
30
06-18 (hverdager) Hele
Nord-Jæren
20
50
Hele
Haugesund
12
24
Hele
Bergen
15
30
Hele
20 (10*)
40 (20*)
Hele
Miljøpakken Tr.heim Stockholm Gøteborg
SEK 20
Rushtid
SEK 18
06-18.30 (hverdager)
Total kostnad
statlig andel
Ant.bom stasjoner
Etablert
Avslutt es
Trafikkutv. første år***
0,3 mrd. (2001-kr) 2,6 mrd. (2002-kr) 2,1 mrd. (1998-kr)
54%
4
2003
2017
-11 %
5%
6
2004
2019
-16 %
41%
21
2001
+3,5%
1,9 mrd. (2008 -kr) 12,7 mrd. (2010-kr) 9,7 mrd. (2012-kr) 83 mrd (2010-kr) 28,8 mrd. (2010-kr)
35%
13
2008
2015 (utvide s) 2023
9%
15
2002
2015
-0,2%
21%
7
2010
2025
-10 %
50-53%
18
2010
2021
-22 %
50%
37
2010
2021
-
-
*Ulik takst i rushtid og resten av døgnet. Parentes angir pris i periodene 09-15 og 17-07 **Relle takster. Rabatt er ikke tatt med her. ***Trafikk gjennom hele døgnet, ikke bare betalingsperioden
De fleste byene har innkreving i kun én retning. Stort sett betyr det at en betaler når en kjører inn mot sentrum. I Norge er det bare i Trondheim at alle bomstasjoner i bomringen har toveis innkreving. Alle bomringene som er tatt med i denne sammenligningen har automatiske bomstasjoner og rabattordninger.
Førdepakken AS
Asplan Viak AS