Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 – Trondheim 18. september 2012
Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Veginvesteringer 2002-2012 200230 000
2007, 2008 og 2009: Fylke 18 % Stat 82 %
2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 %
2010 og 2011: Fylke 45 % Stat 55 %
2012 Prognose: Fylke 43 % Stat 57 %
Tall i mill. 2012 kr
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0 2002
2003
Annen finansiering
2004
2005
2006
Bompenger
2007
2008
2009
Regnskap stat+fylke
2010
2011
2012
Sum investeringer
Omfang av bompengeprosjekter Innkreving pågår på 50 prosjekter 164 innkrevingspunkter og innkreving på 5 ferjesamband Stortinget har vedtatt 16 nye prosjekter eller utvidelser der innkrevingen ikke har startet opp VD i dialog med regioner på over 50 nye prosjekter Gjennomsnittlig blir 10 bompengeprosjekter vedtatt per år
Bruk av bompenger i by Bypakker By
Innkrevingsstart
Bergen
1986
Oslo
1990
Tromsø
1990
Trondheim
1991-2005/2010
Kristiansand
1997
Stavanger
2001
Namsos
2003
Tønsberg
2004
Haugesund
2008
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014 - 2023
Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på • Buss • Bybane, trikk, metro • Jernbane • Vegnett for gående og syklende Restriktive tiltak for biltrafikken Bypakker i de største byene – forpliktende avtaler – 13 mrd. kr i 45 prosentrammen
Store prosjekter Planteknisk ramme: Prosjekter i NTP 20102019, men langt i fra alle +20 %: Mange prosjekter i NTP 2010-2019 pluss noe mer +45 %: Oppfølging av NTP 2010-2019, og mer sammen-hengende utbygging langs E6, E16, E18 og E39
Forslag til NTP 2014 - 2023
Ă˜konomiske prioriteringer riksveger 400 000
NTP 2014-2023; alternativer 350 000 Bompenger
Millioner 2012-kroner
300 000 250 000
Ferjer
200 000 Investeringer
150 000 100 000
Drift, vedlikehold m.m.
50 000 0
NTP 2010-2019
Ramme -20 %
Planteknisk ramme
Ramme +20 %
Ramme +45 %
Bompenger i Norge
Kjøpekraft Klart formül Sikker og effektiv innkreving God finansforvaltning
Bompenger Et stadig viktigere instrument Stor lokal vilje Kontinuerlig jobb med
rettferdighet – nytteprinsipp Må effektiviseres og utvikles –
Lavere innkrevingskostnader
–
Lavere driftskostnader
–
Mer trafikksikre og miljøvennlige løsninger
Effektivisering Regionale bompengeselskap Internasjonalisering, standardisering og interoperabilitet – Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy – Forbedret innkrevingssystem – Utvikling av ny brikketeknologi Bedre og tettere oppfølging av bompengeselskapene Analysering av driftskostnader Tiltak for økt brikkebruk
Rapport fra Riksrevisjonen ventes i november/desember
Regionale bompengeselskap Rapport med anbefaling om regionale bompengeselskap oversendt SD i forrige uke:
Ikke mer enn ett selskap i hvert fylke og oppfordring om ĂĽ stifte selskap som hĂĽndterer innkreving i flere fylker Offentlig eide aksjeselskap Dagens selskap blir prosjekter og regnskapsmessig adskilt Krever forenkling av takst-, rabatt- og forskuddsordningene
Mer profesjonelle selskaper, økt effektivitet, enklere for trafikantene
Automatisk innkreving Automatisk innkreving i de fleste anlegg – 35 helautomatiske anlegg
– 4 anlegg med Autopass og myntbetaling – 4 anlegg med AutoPASS og betjening – 2 betjente anlegg uten AutoPASS – 5 ordninger med innkreving på ferjer
Billigere innkreving Bedre trafikkflyt, trafikksikkerhet og miljø Høy brikkeandel viktig Mer internasjonal trafikk skaper utfordringer Undersøkelse: Kostnadsdrivere i automatiske bomstasjoner
Eurovignettdirektivet –
gjelder innkreving av bompenger på TEN-T-vegnettet Innlemmet i EØS-avtalen 13. juli 2012 Iverksettes så snart forskriften er på plass
Gjelder kjøretøy over 3,5 tonn Maksimal rabatt – 13 % Gjelder ikke bypakker Overgangsordninger for eksisterende prosjekter
Unntak for nye prosjekter med mindre enn 5 % internasjonal godstrafikk (med noen geografiske begrensninger)
Dagens rabattordninger på eksisterende bompengeprosjekter kan i stor grad videreføres Unntak for E6 i Østfold og E18 i Agder -> lavere grunntakst og maks 13 % rabatt fra og med 2015
Statens vegvesen legger til grunn samme rabattordning for lette og tunge kjøretøy
Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy – for å sikre like konkurransevilkår i transportnæringen
Endring i Vegtrafikklovens § 13, 3. ledd Høringsrunden for lovforslaget ferdig – lovhjemmel i 2012 Forskrift ut på høring i løpet av høsten Forslag til virkeområde – tunge biler over 3,5 tonn (alle grupper?)
SVV og politi kontrollerer
Tiltak for bedre hündtering av utenlandske trafikanter Europeisk samarbeid EasyGO Skandinavisk samarbeid startet i 2007 Gir brukeren mulighet til ü kjøre i Norge, Danmark og Sverige med samme autopass-brikke
Tiltak for bedre håndtering av utenlandske trafikanter Europeisk samarbeid EasyGO EasyGO+ Innlemmer Østerrike i det eksisterende EasyGOsamarbeidet Starter opp våren 2013 Gjelder kun for tunge kjøretøy
Tiltak for bedre håndtering av utenlandske trafikanter Europeisk samarbeid EasyGO EasyGO+ EETS EU-direktiv – felles europeisk bompengetjeneste; hele Europa med én autopass-brikke Forutsetter europeiske forhandlinger - SVV på vegne av alle norske aktører
Åpner for tyske kjøretøy med EETS-brikke
AutoPASS Grindgut - Felles IKTløsning for bompengebetaling i Norge Prosjektets ambisjoner • Brukervennlig • Fleksibelt og utbyggbart • Kostnadseffektivt • Sikkert med god kvalitet • Inkludert drift og vedlikehold – 10 års levetid Ny konkurranse med prekvalifisering 7. september Utvikles i 2013 og 2014 Implementeres i 2014
Samarbeid mellom bompengeselskaper og Statens vegvesen
Ny brikketeknologi Dagens brikkeløsning evalueres Ny generasjon brikke vurderes Europeiske direktiver er førende Vi vil påvirke den Europeiske utviklingen Obligatorisk brikke for alle kjøretøy?
Nasjonal dugnad
Mer effektiv planlegging Raskere og mer helhetlig utbygging Samarbeid med bransjene – langsiktig oppbygging Forutsigbar finansiering