-En by for alle
Jasmin Grohmann, Tori Buaas Austli og Jenny Luu
UTFORDRINGER
GREP
Trondheim forventer en befolkningsvekst på 50% om 50 år. Dette tilsvarer 100 000 nye innbyggere. Byen har til nå fått lov til å vokse fritt med lav befolkningstetthet spredt utover med Midtbyen som sentrum og hovedknutepunkt. Byen begynner å danne seg lokalsentre med stor potensiale for høyere befolkningstetthet. Vi må nå gripe sjansen med å fortette og få hele byen tilknyttet slik at den kan bli mer tilgjengelig og bedre for alle.
For å gjøre Trondheim mer tilgjengelig må kollektivtransporten forbedres. Miljøpakken i Tronheim har som mål om å skape en tryggere by for alle med å redusere biltrafikken. Dette vil også minske farlige klimautslipp og bedre forholdene for de som går og sykler. Dagens Trondheim benytter seg i hovedsak av buss og privatbil/tog for lengre strekninger. Gående og syklende trafikk er sentralt i Midtbyen. Vi tror at en kollektivtransport som bybane kan erstatte privatbilen. Bybanen skal gå på en kombinasjon av eksisterende toglinjer og E6. Vi velger fire lokalsenter som vi ser har mye ubrukt potensiale i dag: Lade, Dragvoll, Sluppen og Tiller. Disse skal sammen med Midtbyen ta opp befolkningsveksten.
Lade Valentinlyst Moholt Dragvoll Nardo
Byåsen Hallset
Ranheim
Sluppen Risvollan
Flatåsen Tiller Heimdal
Toglinje Hovedbilveg
Sentrum i dag
Kommunenes lokalsentre i dag
Eksisterende transportforbindelser
Bybane
Primærtransport
Buss
Sekundærtransport
LOKALSENTER I DAG Dagens lokalsenter er vanligvis et kjøpesenter som typisk betjener et avgrenset område, hvor mennesker som bor og/ eller arbeider i området er den viktigste målegruppen. Tilbudet av varer og tjenester går oftest i bredden, men lite i dybden. Et lokalsenter har gjerne apotek, vinmonopol, postkontor og ikke minst daglivarebutikken.
LOKALSENTER I FREMTIDEN I 2065 skal lokalsenter ved siden av Midtbyen fungere som et urbant område. Lokalsentrene skal være knutepunktene mellom bybane, buss og gang - og sykkelstier. Det handler om å fortette strøk med åpne bygårdsbebyggelse med et bredt tilbud innenfor dagligvarehandel, detaljhandel, apotek, post, helsetjenester, skole, barnehage, eldrehjem, bibliotek, kafeer, restaurant, kultur, lekeplass, treningssenter og mye mer.
ANALYSE AV LOKALSENTRENE:
Dragvoll består i dag av jordbruk og Dragvoll NTNU. Om 50 år er universitetet flyttet nærmere Midtbyen. Jeg ser derfor for meg et lokalsenter med fokus på jordbruk.
Midtbyen er Trondheims sentrum og vil forbli hovedsenteret fordi den har en historisk, kulturell og politisk bakgrunn. Jeg ser for meg en tettere og tryggere Midtby med mindre biltrafikk, flere kulturelle tilbuder og et bedre sted å bo for barn.
Sluppen er i dag et industriområde som består av store arealer med parkering. I tillegg er det et knutepunkt mellom E6 og toglinjene, og mellom Midtbyen og Tiller. Jeg ser for meg et senter med teknologi som fokus.
Tiller er lokalsenteret som er nærmest kommunegrensen i sør. I dag er Tiller et handelssted som ikke er gåvennlig. Store deler av lokalsenteret er parkeringsplasser. Jeg ønsker meg et multikulturelt lokalsenter med mer variert shopping slik at man kan få tak i utenlandske ingredienser og et mer funksjonsblandet område.
Lade er i dag et idrettssted og et handelssted som er svært avhengig av bil som transport. Store deler av Lade er parkeringsplasser. Jeg ser for meg et mer aktivt og sprekt område med idrett som fokus. Trondheim mangler et sted hvor man kan spille med ukjente folk uten at det kjennes rart. For å få fram idretten må transporthierarkiet forandres til dette:
EKSEMPEL PÅ ET LOKALSENTER: LADE Lade skal bli et lokalsenter med høy tetthet og et urbant sted med idrett som identitet. Vi tenker oss en løpebane med rød gummiasfalt som ytre grense av lokalsenteret. Innenfor løpebanen er det funksjonsblandet bygninger som bygårder med næring i første etasje. Dagens City Lade blir transformert til City Idrett der det er kjøpesenter i førsteetasje og flere idrettshaller oppå. I tillegg er det lagt til to fotballbaner med tribuner på taket. Vi etablerer også et annet idrettsbygg, Sprek Idrett, som komplementerer med andre idretter og aktiviteter. Disse to idrettsbyggene er koblet sammen ved hjelp av et grøntbelte. Ringve Gård
Klubbhus med garderobe
Devle Gård
Konsertsal Helsebygg
Ladebyhagen City Idrett
Lade stasjon
Ringve park
Torget
City Idrett
Sprek Idrett
Lilleby
Bygårdene har ulike programmer som er beregnet for beboerne
Stasjon Lade Allé Sprek Idrett
Kino
By b
an e
nli
nje n
Kontor
Plan over hele lokalsenteret
Plan som viser første planet og hovedknutepunktet
LIVET PÅ LADE I DAG
8 fotballbaner står ubrukt. Haakon VIIs gate skiller de store næringslokalene fra idretten.
Lange gangavstander med rød mann og mange biler er det vi ser for oss Lade i dag
Diagram som viser dagens fordeling av hovedvegen
Trondheim har ingen utvendige tennisbaner. Det er plass til flere ulike idretter på Lade.
LIVET PÅ LADE I 2065 Vi tror at Lade blir et fint sted å bo med alle de omgivelsene rundt. I dag er det flere boligprosjekter som er under bygging(Lillby, Ladebyhagen, Ringve Park og Lade Allé). Disse boligprosjektene beholder vi, mens parkeringsplasser og dagens bilavhengige næringsstruktur blir omdannet til funksjonsblandet bygårder. Boligstrukturen er slik at det er tettest og høyest ved Lade stasjon og blir løsere ut mot løpebanen.
Ladestien
Perspektiv som viser løpebanen og grøntdraget
Djupvika Sponhuset Ringvebukta
Korsvika Ringve musikk museum
Ringve botaniske hage Tordenskiold Kro
City Idrett Sprek Idrett
Devlebukta
Lade omgivelser
Henrik VIIs gate med bybane og større veier for gående og syklende
BOLIGTYPOLOGI City Idrett
Tak
3. etasje
2. etasje
Tribune Fotballbane
Garderobe Friidrettshall Treningssenter Garderobe Flerbrukshall
1. etasje
Næring Gangsone Barneaktivitet
Åpne bygårder Oppløse boligblokker Rekkehus/eneboliger Soneinndeling
Sprek Idrett Squash 3. etasje/tak
Tennisbane Bowling
2. etasje
Næring Bolig Typologi bygård
Typologi blokk
Typologi rekkehus
1. etasje
Ishall
Klatrehall Svømmehall/spa
GATESTRUKTUR
Snitt av hovedgaten om 50 år
Næringsgate Boliggate
MODELLBILDER