sy sammen by sara lipinska
marie garborg haaland
silje kaasen simonsen
monica moum
analyser Idag kan Nidelva oppleves som en barriere som deler byen i en østside og en vestside. For å komme til den ene eller andre siden går turen hovedsaklig innom sentrumskjernen. Avstandene for å komme seg fra et punkt til et annet er større en de behøver.
2065: I 2065 skal ikke elva oppleves som en barriere som deler byen i to. En skal ikke lenger behøve å gå veien om Midtbyen om en ønsker seg på andre
Prinsipp hovedforbindelser 2015
Prinsipp ”Sy sammen byen” 2065
siden av byen.
Eksisterende broer kobles på tverrforbindelsene og utvikles til å romme egne sykkel- og gangfelt i tillegg til kollektivfelt. I tillegg lages nye broer enkelte steder over Nidelva som kun er forbeholdt myke trafikanter.
Forbindelser over elva OMRÅDER UTSATT FOR FLOM I 2065
analyser Ved å ”sy sammen” byen på tvers, skal også arealene langs elva gjøres mer tilgjengelige. I dag er disse områdene lite brukt grunnet lav tilgjengelighet. Nye stier (med hensyn til vernede områder) anlegges og kobles på eksisterende stier.
Med Bymarka i vest, Trondheimsfjorden i nord og Nidelva som renner gjennom byen, er Trondheim omgitt av flotte naturområder med muligheter for allsidig akitivitet. NTNU og St. Olavs Hospital er to store utdannings- og arbeidsinstitusjoner som er og vil være viktig for byen.
Grøntdragene langs elva skal i størst mulig grad tas vare på grunnet økende utfordringer knyttet til klimaendringer. Byen skal fortettes, men områdene langs elveaksen bevares som grøntdrag for å være rustet til å ta i mot økende mengder nedbør.
Tilgjengelighet langs elva
Aktiviteskart
Flom/klima 2065
TURSTI
OMRÅDER UTSATT FOR FLOM I 2065
Eksisterende
2065
TRONDHEIM 2065
Trondheim 2065/visjoner Trondheim er i 2065 en by basert på fornybar energi. Privatbilisme, støy og forurensning er sterkt redusert i urbane strøk. Kollektivtransport, sykkel- og gangfelt dominerer trafikken i bybildet. Byen har, som andre byer på kloden, tatt innover seg klimautfordringene.
Tverrforbindelser og fortetting I 2065 har innbyggertallet i Trondheim økt fra 184.000 til 265.000. Byen skal fortettes og markagrensa skal bevares. Fortetting skjer innenfor bygrensa og langs tverrforbindelsene som strekker seg i øst-vestakser. Det bygges i høyden flere steder, hovedsaklig i nærheten av gitte knutepunkter langs hovedfartsåra inn til byen (E6/Holtermannsvei). Trondheim preges idag av spredt villabebyggelse, og også disse områdene fortettes, men da etter prinsippet ”high density, low rise”.
Tilgjengelighet Trondheim skal være en tilgjengelig by for byens befolkning. Arbeidsted, bosted og fritidsaktiviteter skal kunne nås uten bruk av privatbil. Byens tilbud på hver side av elva skal kunne nås ved bruk av tverrforbinelsene som skal knytte øst- og vestsida sammen over Nidelva. Grøntdragene langs Nidelva gjøres tilgjengelig og åpnes for bruk i større grad enn før.
LARGE:MEDIUM:SMALL
LARGE
MEDIUM
SMALL
Tverrforbindelsene kobler sammen øst- og vestsiden av Trondheim. 3 av tverrforbindelsene krysser den ene hovedfartsåra (E6, Holtermannsvei og Elgsetergate) som fører inn til sentrumskjernen i byen. En ny tverrforbindelse fra Trolla til Nyhavna skal legge til rette for fortetting langs fjorden, slik at Trondheim i større åpnes opp langs fjorden.
Tverrforbindelsene skal gjøre det lettere å bevege seg på tvers av byen, fra vestsiden til østsiden.
Langs forbindelsene på tvers vil det dannes knutepunkter. Disse områdene vil være hovedområder for fortetting og utvikling av bydelssenter.
Gråkallbanen (trikkelinje) er beholdt og forbinder sentrum med Lian og bymarka. Togbanen forblir viktig som lokaltog og knytter forstedene sør i Trondheim sammen med sentrum.
Hver enkel tverrforbindelsene er tilrettelagt for kollektivbane, samt sykkel- og gangfelt. Privatbilismen er sterkt redusert i 2065 og byen er i stor grad tilpasset myke trafikanter. Det skal være enkelt og trygt å bevege seg fra den ene til den andre siden, enten det er på sykkel, til fots, med skateboard eller i kollektivt kjøretøy.
Tettheten vil være høyest nær selve knutepunktet. Mer perifert fortettes det med ”high density, low rise”. På disse punktene vil detligge kollektivstasjoner som fungerer som møtested for kollektivtrafikk, samt gående, syklende og trillende.
large: kollektivakser
Langs forbindelsene på tvers av byen vil det dannes knutepunkter. Her vil det ligge kollektivstasjoner som fungerer som et møtested for kollektiv, gående, syklende og trillende. Disse områdene vil være hoveområder for fortetting og utvikling av bydelssenter. Tettheten vil være høyest nær selve knutepunket. Mer perifert fortettes det med “high density, low rise”.
medium: tverrforbindelser 1 Trolla - Nyhavna
3 Sverresborg - Leangen/Lade
Trondheim fortettes langs fjorden fra Trolla i vest og østover til Nyhavna via Brattøra. Fobindelsen hekter seg på den nye sjøpromenaden som strekker seg fra Skansen til Brattøra.
Sverresborg fortettes og utvikles som lokalsenter og herfra fortsetter tverrfobindelsen til Tempe via Breidablikk. Tempe fortettes og utvikles som ny bydel med nærhet til elva og tilhørende rekreasjonsområder. Videre strekker forbindelsen seg til Lerkendal stadion (NTNU), Berg, Strindheim, Leangen og til slutt Lade.
2 Marienborg - Lade
4 Stavset - Ranheim
Forbindelsen strekker seg fra Marienborg via St.Olavs Hospital og NTNU, via Rosenborg/Møllenberg og til Lade.
Forbindelsen strekker seg fra Stavset som fortettes, via Sluppen som utvikles videre innenfor næring og arbeidsplasser og til Charlottenlund - Ranheim på nordøstsiden.
small: knutepunkt tempe
Tempe/Valøya utgjør et av knutepunktene. Her har vi videreutviklet en bydel fra ü preges av tilfeldig struktur til ü bli et tydelig utviklet bydelssenter som tilfredsstiller umiddelbare behov for beboerne. Derav skole, dagligvare og kulturtilbud.
M 1:200
small: analyser
trÌr og grønt
bolig og nĂŚring
avstand
motorisert ankomst
small: snitt
snitt c-c holtermannsveien
snitt e-e stasjon
snitt b-b aktivitetsbro
snitt d-d elverommet
snitt a-a bebyggelse
medium: tverrforbindelse 3
2015 2065 En av tverrforbindelsene går fra Sverresborg til Leangen. Snittet, med tilhørende plan viser et utsnitt av denne linjen.
“Hei, jeg heter Anna og er student på NTNU. Ved siden av studiene er jeg delaktig i idrettsforeninger. Jeg bor i et studentkollektiv på Berg. Selv om jeg er veldig glad i naturen og kunne tenke meg å bo på Byåsen, velger jeg å ikke gjøre det på grunn av en treg kollektivforbindelse på tvers av byen.
“I dag bor jeg i et helt nytt studentkollektiv på Stavne. Med et sammenhengende kollektivsystem mot Lerkendal, er det helt uproblematisk å komme seg til skolen og vennene mine på
Fordelen med å bo på Berg er nærheten til andre siden av byen på kort tid. venner og studiene, noe som absolutt ville blitt Jeg får også være nærmere naturen annerledes med den lange reisetiden til Byåsen.” og holde på med sport i marka.
prinisppmodell dagens forbindelser
prinisppmodell sy sammen byen
bebyggelse