STASJONSBYEN
Innhold s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s.
1 2 3 4-5 6 7 8 9-10 11 12 13 14 15
Stasjonsbyen - Veien Heim Heimdal i dag Dikt Våre verdier Fokusområde Situasjonsplan Snitt A-A Bevegelse i gatenettet Funksjoner Toglinjen Hovedakse Boligtypologi Livet på takhagene
Stasjonsbyen - Veien heim
er et prosjekt som tar utgangspunkt i å omdanne Heimdal sentrum til en mer sosial og tettere by. Vi ønsker å gjøre Heimdal attraktiv for gamle og nye innbyggere, samt andre besøkende.
1
Heimdal i dag Heimdal er et tettsted som ligger et par kilometer utenfor Trondheim sentrum. I dette tettstedet bor menneskene i store eneboliger, kjører bil til daglivarebutikken og savner flere parkeringsplasser i sentrum. Heimdal er et stort klimaproblem for Trondheimsregionen, og for resten av landet. Samtidig har Heimdal flere gode kvaliteter ved seg. Den barokke hovedaksen som strekker seg fra stasjonsbygget mot vest er et tydelig grep i bybildet. Stasjonen og togskinnene er selve hjertet av Heimdal. Heimdal har i tillegg mye ubebygd areal med stort potensiale for utvikling. Vi har stilt oss spørsmålet; Hvor må man starte for å lage et utgangspunkt for en bærekraftig utvikling av Heimdal i årene som kommer? En bærekraftig by er en sosial by fylt av mennesker som bor, arbeider og oppholder seg i byrommene. For å få til dette må menneskene bo tettere. Vi må bygge høyere, lage effektive planer, unngå døde områder, blande funksjoner og forene bydeler. Med dette i bakhodet har vi omdannet jernbanen som deler sentrum i to, og området som ligger øst for jernbanen. På denne tomta finner vi i dag industrilokaler, et bibliotek, flere skur, det store gamle adressabygget og et nedslitt hus som rommer kunstforeningen.
2
Veien Heim Veien bort Veien opp Veien er
3
Våre verdier Tett by Heimdal sentrum består i dag for det meste av frittliggende bebyggelse, i form av eneboliger og lave boligblokker. For å skape plass til flere mennesker er det nødvendig å tenke tettere og høyere. I den tiltenkte nye boligdelen Stasjonsbyen, vil det være plass til opp mot 2000 nye innbyggere. Her vil det være alt fra store leiligheter med flere soverom og eneboligkvaliteter, til helt enkle leiligheter med bare ett soverom. I stasjonsbyen vil alle behov kunne dekkes innenfor en radius på 200-300 meter, og bilen vil være overflødig i dagligdagse gjøremål.
Sosial by Det er mangel på et definert offentlig rom i Heimdal sentrum. Dagens såkalte torg brukes som en parkeringsplass. For å gi rom for interaksjon har vi valgt å legge hovedtorget nær stasjonen. Uteplassen avgrenses av forskjellige funksjoner slik at den blir brukt på ulike tider av døgnet. Rundt plassen finner vi butikker, kultur, helsehus, den nye stasjonen, kontor og boliger. I tillegg har vi i hvert kvartal tilrettelagt for uterom som kan brukes av beboerne og folk som ellers bor i byen.
4
Transport I dag er bilen hovedtransportmiddelet til Heimdølingene. Det er et godt kollektivtilbud i Heimdal, og vi ønsker å bidra til at det blir enda bedre, mer synlig og tilgjengelig. Vi hever togstasjonen og integrerer den mer i bybildet ved å utnytte arealet under til næring og kontorlokaler. Stasjonen ligger rett ved den nye plassen og er lett tilgjengelig fra boligene på begge sider. På østsiden har vi tilrettelagt et gatenett som gjør fremkommeligheten lettere for gående og syklende. På den måten tror vi at folk lettere vil velge å bruke toget inn til Trondheim fremfor å benytte seg av bilen.
Identitet Identiteten som stasjonsby har vært viktig for Heimdal, og vil nok bli enda viktigere i årene som kommer. Vårt ønske er å forsterke denne identiteten ved å gjøre toget og bussen mer synlig og lettere tilgjengelig. Heimdal sentrum tilbyr i dag få arbeidsplasser i forhold til antall innbyggere, dette gjør at mange må pendle, og bilen blir et naturlig fremkomstmiddel. Et bedret tog- og busstilbud og lettere tilgjengelighet vil forhåpentligvis gjøre det enklere for Heimdølingene å velge toget og bussen fremfor bilen.
5
FokusomrĂĽde
6
A
A
Situasjonsplan 7
Snitt A-A
M 1:500
Vi hever togbanen over bakkeplan og legger til rette for at arealet under kan utnyttes til næringslokaler. På den måten bryter vi barrieren som toglinjen i dag lager for innbyggerne ved å være på bakkeplan. Fremkommeligheten blir lettere fra den ene siden til den andre ved at vi legger til flere gjennomganger for både gående, syklende og biler.
8
Bevegelse i gatenettet
Bente, 35 år
Rolf, 73 år
Sigmund, 15 år
Familiemor og karrierekvinne i Trondheim. Bor med mann og to barn.
Pensjonist og café-elsker. Bor med kone og katten Mons.
Ungdomsskoleelev og fremtidig fotballproff. Bor med far og hans kjæreste.
En dag i Bentes liv:
En dag i Rolfs liv:
En dag i Sigmunds liv:
1. Leverer barna i barnehagen. 2. Tar superbussen til Trondheim. 3. Handler i handlegaten på vei til barnehagen etter jobb. 4. Besøker bestefar Rolf, barna leker i hagen mens de voksne er inne og følger med gjennom vinduet.
1. Står opp og tar seg en kaffe i sin private utehagen mens han skuer utover fellesparken i kvartalet han bor i. 3. Går innom kunsthuset for en kaffe. 4. Tar en tur på treningstudioet. 5. Legetime på helsehuset. 6. Handler inn mat i handlegaten.
1. Går på skolen. 2. Trener på treningstudioet. 3. Besøker kompisen. 4. Drar på trommetrening på kulturhuset.
Transportmiddel: Bil.
Transportmiddel: Gange.
Transportmiddel: Sykkel.
9
2 4
4
3 3
3
1
2 4
1 2
2 1
10
Funksjoner
Bolig Tog Kultur Handel og nĂŚring Helse Parkeringshus
11
Toglinjen
Undergangene under toglinjen brukes av tunge trafikkanter, syklende og gående. På den måten binder vi sammen det nye sentrum, boligområdene rundt og dagens sentrum. Tilgjengeligheten har som formål å utvide dagens sentrum til at det skal kunne tjene flere personer og tilby flere funksjoner.
Toglinjen står på søyler, de er ledende for rominndelingen. Dette systemet gir fleksibilitet i bruk av arealet over tid. På den måten kan næringsfunksjonene endres, ettersom etterspørselen etter tjenester i Heimdal endres.
12
Vi forlenger den eksisterende hovedaksen til Heimdal sentrum - RingvĂĽlvegen, under jernbanen og over til den andre siden. Slik krysser aksen togstasjonen og den nye handlegaten. Toget som knutepunktet blir forsterket i bybildet og gir en enklere fremkommelighet for begge sidene.
13
Boligtypologi 1
2
1 Plantegning leilighetseksempler M 1:200
2
Forholdet mellom bebygd areal og tomtearealet (BYA) = 43 % Antall leiligheter for hvert kvartal er i gjennomsnitt 100. Størrelsen pü leilighetene varier fra 40 til 100 kvm. Arealtetthet: 1,27
Aksionometri boligkvartal
Persontetthet: 17,9 m2 per person
14
Livet pĂĽ takhagene
15