Thriving urban villages

Thriving Urban Villages

Ingrid, Johan, Julie og Magnus

Introduksjon

Trondheim er i dag Norges tredje største kommune med omlag 185 000 innbyggere.

Fram mot 2065 er det forventet at Trondheims befolkning vil øke med mellom 80og 100.000 mennesker.

Størsteparten av Trondheim kommunes bebygde areal utgjøres i dag av forstadsbebyggelse. Vi mener at det er nettopp her byens utfordringer kan løses. Geografisk befinner forstedene seg mellom by og land, men de innehar hverken urbane eller rurale kvaliteter. Vi ønsker at en stor andel av befolkningsveksten taes i det vi kaller ”Thriving Urban Villages”, tett bebygde lokalsentre, plassert langs strategiske knutepunkt i byen. De vil være koblet opp mot sentrum, og seg i mellom, via et ekstensivt bybanenettverk. Dette vil resultere i at eksisterene reisemønstre omorganiseres, og bilens dominans i bybildet reduseres.

Av Trondheim kommunes areal er 63 km2 dyrka mark. I løpet av de siste tiårene er betydelige deler av den beste dyrkede marken i Trondheim bygd ned. Sikring av produktive arealer mot nedbygging er derfor viktig for å sikre landbruksproduksjonen på sikt, spesielt med tanke på de klimautfordringene som vil ramme oss i framtiden. Derfor anser vi det som viktig å fortette de arealene som i dag allerede er bebygd, og la dyrkbar mark ligge uberørt. I tillegg vil dette hindre byen i å spre seg utenfor sine grenser, noe som igjen vil føre til et økt behov for transport.

Trikkelinje

Trondheims bodettning i dag

Thriving urban villages Utgangspunktet for landsbyene er de mange småsentrene som eksisterer idag.

Vi ønsker å forsterke og fortette et utvalg av disse. Dette vil bli lokalsentre hvor man vil få tak i det man trenger på daglig basis, og ikke tettsteder som skal konkurrere med Midtbyen som kultursentrum. Vi ser for oss at innkjøp av matvarer, trening, biblioteksbesøk og fredagspils skal kunne skje lokalt, mens for shopping og større kulturbegivneheter er Midtbyen bare noen bybanestopp unna. Landsbyene vil ha mange av de samme trekkene, men variere noe fra sted til sted. Dette både for å skape identitet til hvert område, men også fordi de ulike stedene har ulike forutsetninger. Likevel har de noen fellestrekk; de er bilfrie, de har fokus på både felles og privat dyrking, de er tettbebygde, og har alle et samfunnshus som beboerne selv bestemmer bruken av.

Lokalsentrum Nedslagsfelt

Fremtidsperspektiv - Trondheim 2015

Konseptuelt er ”Thriving Urban Villages” en fusjon av byens og landets kvaliteter, det beste fra to verdener. I likhet med et klassisk byområde vil vi i landsbyene tilrettelegge for blandede funksjoner slik at man skal kunne ha tilfredsstillende kultur- og handelsmuligheter rett utenfor dørstokken. Handel og beplantning skjer vegg i vegg. Vi tror at kombinasjonen av urbane og rurale kvaliteter er den beste oppskriften for å legge til rette for sosiale, aktive og meningsfylte liv. Landsbyene vil bidra til at Trondheim får et mer differensiert bybilde, og styrke Trondheim som et attraktivt sted å bo og arbeide.

2015

Byggestart for de første landsbyene nærmest eksisterende sentrum.

2025

Landsbyene har fått etablert den urbane kjærnen, nå bygges det rundt denne med bevaring av grøntområder for dyrking.

Sentrum utvides mot Øya og Elgesetergate og fortettes.

2040

I denne perioden taes befolkningsveksten primært ved utbygging og fortettning av Brattøra og Nyhavna. Sentrumskjernen forsterkes.

2050

Byggestart for landsbyene som ligger lengre unna sentrum. Og utvidelse av bybanenettverket.

2060

Byggetrinn 2 for de nye landsbyene.

Oppbygging av Villages

Thriving Tyholt I utbyggingen av Tyholt tas det utgangspunkt i eksisterende veiforbindelser, grøntarealer og bebyggelse. Først etableres et grøntbelte hvor man prøver å ta vare på så mye grønt som mulig, i tillegg plantes det nye trær og busker. I neste fase defineres gatesystemet med to hovedgater, en av dem med bybane.

I krysningspunktet mellom hovedgatene finner vi torget hvor handel og næring konsentreres. Utenom på torget vil det være næring i første etasje i hovedgaten ned mot Valentinlystsenteret i fleksible lokaler.

I neste trinn knyttes trikken opp mot viktige knutepunkt og gater, hvor det etableres trikkestopp. Samtidig med dette starter også utbyggingen av bygårder og næringsbygg. Vi ser for oss at landsbyene vil bli bygd ut i tre til fire faser, avhengig av størrelse og eksisterende strukturer. Første fase vil optimalt skje rundt torget.

Grøntbelte

Hovedakser

Gjenomfartsårer

Byggetrinn I

Byggetrinn II

Typologi

Tyholt er dominert av villabebyggelse og firemannsboliger. Disse husene har ofte to fulle etasjer, samt en loftetasje med saltak. For å spille på lag med eksisterende bebyggelse har vi valgt å komme med noen ”spilleregler” i utformingen av landsbyene:

Fasadene skal være i kortreiste naturmaterialer, og helst variere fra bygg til bygg slik at det blir et differensiert nabolag. Vi vil unngå store bygningsvolumer og omfattende leilighetskomplekser. Ved at det er få boliger per enhet tror vi at hver enkelt vil komme lettere i kontakt med naboene sine, og i større grad føle tilhørighet til nærområdet sitt. Et typisk bygg er 12 meter dypt og dermed blir de fleste leiligheter 8m x 12m eller 6m x 12m.

Med et gjennomsnitt på 3 personer per boenhet vil det da bo 7500 personer i Thriving Tyholt.

Byggene skal være mellom tre og seks etasjer. I møte med eksisterende bygg vil ny bebyggelse hovedsakelig ha tre etasjer for en glidende overgang. De høyeste byggene finner man rundt torget og langs hovedaksene. Dette vil gjøre torget til det mest urbane og mest tettbebygde stedet i landsbyen.

- I utkanten av landsbyene vil det være hovedsaklig town houses, mens det blir en mer blokklignende struktur jo lenger inn mot torget man kommer. Blokkstrukturene burde ha flate tak slik at man kan ha takhager.

3 etg

5 etg

6 etg

4 etg

Grøntbelte og dyrking Grøntbelte og dyrking: Gjennom hele landsbyen vil det strekke seg et grøntbelte med dyrking og aktivitetssoner. Grøntbeltet varierer fra å være en grønn oase noen steder, til å kun være noen busker og trær andre steder. Grøntbeltet kan brukes som en tursti; man skal kunne følge det grønne, og ende opp i et større grøntområde. Følger man grøntbeltet ut av landsbyen kan man ende opp ved Skyåsparken, Brøset eller Festningen.

Det vil være et stort fokus på kortreist mat i våre urbane landsbyer av miljømessige hensyn.

Derfor vil det foregå dyrking i grøntbeltet arrangert av en eller flere ansatte gartnere.

Gartnerne vil ha tilhold i samfunnshuset hvor de vil ha utsalg av frukt og grønt dyrket fram i området. I bakgårdene vil det også foregå dyrking arrangert av beboerne i bygården. Her kan de i fellesskap bestemme hva de vil dyrke og hvor mye.

Ved å ha en felles aktivitet i bakgårdene håper vi at dette vil fremme et sosialt felleskap innenfor hver bakgård.

Sykkelveier: Nedbygging av bilveier skjer samtidig som utbygging av sykkelveier. Det legges til rette for at både kortere og lengre reiser skal skje på to hjul. Et high speed sykkelnettverk bygges ut som supplement til bybanen. Her har syklistene førsteprioritet. Det vil være to felt i hver retning for sykkel, og få barrierer slik som trafikklys og overgangsfelt. Bilistene har vikeplikt for syklistene når de krysser high speed sykkelveiene.

Bybane: Vi har valgt å etablere tolv Thriving Urban Villages i Trondheim. Ti av disse i nærheten av Midtbyen, mens to befinner seg lengre ute i periferien. Et bybanesystem binder de tettbefolkede, bilfrie landsbyene og Midtbyen sammen.

Skinnegående trafikk gir forutsigbarhet i forhold til utvikling av boliger og næringsliv. Bybanen vil skape liv i gatene den beveger seg gjennom og vil være identitetskapende for Trondheim som by. Derfor går bybanen igjennom alle landsbyene.

Trikkelinjer de

La

im

in

Trondheim S

r St Prinsenkrysset

Ila

Tyholt Studentersamfundet

Midtbyen:

Veier med mye trafikk og kø i rushtrafikken

Utbygginen av landsbyene skjer i tilegg til fortetting og utvidelse av Midtbyen. I tillegg ønsker vi å flytte mange arbeidsplasser til sentrum, slik at flere vil benytte seg av bybanen, i stedet for privatbilen. Likevel skal det fremdeles være noen arbeidsplasser utenfor midtbyen, da hovedsakelig i landsbyene siden disse er koblet opp på bybanenettverket.

Byåsen

e dh

Lerkendal

Moholt

Munkvoll

Tiller Heimdal S

Ranheim

Grøntbelte: I grøntbeltet vil det være en del trafikk av folk, og derfor må det dyrkes mat som tåler litt trøkk. Eksempler på dette er frukt som vokser på trær, bær som vokser på større busker, og grønnsaker slik som potet og gulrot i kasser.

Dyrking, lek og morro i grøntbelte

Ansatte gartnere står for stell av grøntområdet, såing og innhøstning.

De fleste nye trærne og buskene vi planter i grøntbeltet vil være planter som bærer fram frukter. For å få litt grønt i grøntbeltet om vinteren også, vil vi plante vintergrønne busker slik som Rhododendron, Laurbærhegg, Barlind, Skjermgran, Thuja, Sypress og Hengegran.

Privat dyrking: De fleste boligene vil ha tilgang på en privat forhage, balkong eller privat takterasse.

Her er det muligheter for å dyrke urter og andre mindre planter i kasser eller i potter til eget bruk.

Snitt av sidegate (10m)

Snitt av hovedgate (20m)

Torget ved Tyholt i 2065

Modellbilder