PULS
Arkitektur 5, By- og tettstedsutforming, høst 2016
Nobody enjoys sitting on a stoop or looking out a window at an empty street.
Jane Jacobs
Byen skapes av menneskene som bor der. De bruker byen, alle dagene i året. De reiser til jobb og skole, de reiser til butikken, de reiser på trening og de reiser hjem. Gjennom å bruke byen aktivt er de med på å sette sitt preg på gatelivet.
Gatene i en by må forstås som felles eie. Her reflekteres byens kjerneverdier og hvordan menneskene som bor der bruker den. De legger også grunnlaget for aktiviteten i en by. Hva er det som preger bybildet og hvilken rolle har mennesket? I mange tiår har bilen styrt byutviklingen og vi har skapt byer som gjør det enkelt å ferdes i, med bil. For å oppnå vitale gater krever det at det er plass til menneskene. Ved å bygge for bilen skaper man passive byer. Bilen fungerer som en fysisk barriere, og hindrer menneskene i å være med å farge byen.
Aktivitet er et omfattende begrep. Gjennom menneskelig kontakt i byen er vi aktivt sosiale. Gjennom fysisk aktivitet opplever vi glede og mestring. Gjennom kulturell aktivitet opplever vi undring. Vår visjon er at vi gjennom aktivitet kan styrke felleskapet og gjøre byen menneskene synlige i gatelivet. En by som tilrettelegger for at menneskene ønsker å ferdes ute i gatene fremfor å bruke bilen, vil trigge sosial interaksjon. Vi vil skape steder som fremmer aktivitet, både sosialt og fysisk. Våre fysiske omgivelser skaper rammene for våre sosiale og aktive liv. Gjennom arkitektur og byplanlegging ønsker vi å gjøre aktivitet til en naturlig del av hverdagen til folk.
Sjetnmarka
Saupstad
Lundåsen
Tonstad
Tiller
Heimdal
Kattem
City syd
M 1:50 000
ANALYSE
Heimdal vokste frem som en stasjonsby etter at Dovrebanenen åpnet.
Idag fremstår jernbanen som en barriere og danner et skille mellom øst og vest.
Bilen står sterkt i hverdagen til innbyggerene i Heimdal. Byen er bygget for bilen og ikke for menneskene som bor der.
En god by avhenger av at folket bruker byrommet aktivt. For at dette kan skje må bilen vike for menneskene.
Plassering av bygning i forhold til gate og byggegrense, gir lav utnyttelse av tomt og mye areal går bort til parkering.
Fasadelivet fremstår usammenhengende og uten en konsekvent bruk av møneretning.
Idag er idretten er en viktig del av Heimdal, og idrettslaget HIF ble dannet allerede i 1929, og er et av Trondheims største idrettslag.
Hvordan kan vi planlegge byer for å skape aktive byrom, og samtidig gi bedre livskvalitet de de som bor der?
STRATEGIER
Det lokale kollektivtilbudet styrkes mellom Heimdal og de nærliggende områdene som Kattem, Tiller, Saupstad og Tondstad.
Bilene trekkes ut av sentrumskjernen for å gi plass til menneskelig aktivitet.
Et tettere gatenett etableres med utgangspunkt i den eksisterende strukturen.
Utbygging av sykkelveger.
Utbygging på vestsiden av Heimdal.
Transformasjon og infill i eksisterende strukturer.
GSEducationalVersion
GSEducationalVersion
Trondheim
Kattem Buvika Flatåsen
Jernbanen legges i tunnel, med den planlagte Superbusstrassén på gateplan.
Det nye torget i Heimdal etableres som transportnode for Heimdalsregionen.
Ravinelandskapet i sør-vest transformeres til turterreng.
Boligutbygging på industriområdet på østsiden.
Etablering av aktivitetsparken på østsiden er et premiss for komersiell utbygging på østsiden.
GSEducationalVersion
Etablering av aktivitetspunkter og et nettverk av tur- og sykkelveger er med på å synligjøre aktivitet i byrommet.
Leinstran
Heimdal opparbeider en samlende Kattem identitet og styrkes som regionalt senter.Trondheim
Masterplan M 1:200
Visualisering av Heimdalsparken
HEIMDALSPARKEN
AKTIVITETER Ulike sporter, spill og leg i lag, oppfordrer til aktivitet uavhengig av brukergruppe.
FOTGJENGER OG SYKLISTER Gjennomgang for syklister og fotgjengere.
MØTEPLASSER Variasjon av møteplasser.
PAVILGJONGER
Med den ekstisterende idrettskulturen på Heimdal finnes et potensial for tydeliggjøring. Gjennom å endre vår oppfatning av hva en idrettspark er blir dette et unikt sted. Idrett og rekreasjon smelter sammen til en flerfunksjonell aktivitetspark.
Steder for ly, skift, toalettbesøk og takoverdekket treningsanlegg.
VEGETASJON Trær og vegetasjon bryter opp en tradisjonell idrettspark.
Parken blir en del av byrommet, med flere aktiviteter lagt oppå hverandre som tilsammen utgjør en helhet. Slik muliggjør den for så mye at den alltid vil ha noe å tilby, og vil ikke stå tom. Parken blir en naturlig arena for aktivitet og samling, en viktig identitetsbærer.
OVERFLATER Flere ulike overflater til ulik bruk og flerbruk.
EKSISTERENDE KVALITETER Heimdal har flere lokale kvaliteter som har potensiale til å skape et rikt miljø med flere ulike byrom. Både romlige, sosiale og topografiske kvaliteter. Ved å inkludere disse i byutviklingen vil vi tydliggjøre Heimdals identitet.
Konseptuelt snitt
ET STED MED UTSIKT
ET STED Å VÆRE ALENE
ET STED Å SE PÅ GATELIVET
I et ellers flatt terreng, er det en kvalitet å komme opp i høyden.Dette gir mulighet til orientering og oppdagelse.
Den eksisterende furuskogen tilbyr umiddelbar nærhet til natur og mulighet for ro og rekreasjon.
Den eksisterende trehusbebyggelsen tilbyr gode byrom tett på gaten, men er idag lite brukt. Det å kunne se på folk og livet på gaten er en viktig kvalitet i en god by.
ET STED MED INTENSITET
ET STED FOR KONTEMPLASJON
ET STED FOR FELLESKAP
Hovedaksen mellom øst og vest er en tydelig bymessig kvalitet. Idag blir den brukt av biler. Med offentlig møblering og bilfrie soner, ønsker vi å gjøre den til en aktiv gate for menneskene som ferdes der.
Heimdal har idag en aktiv kunstforening, som er lite synlig. Vi ønsker å la den være med på å prege byrommet.
De store industribyggene er idag plasskrevende og innadvendte konstruksjoner. En felleshage i et transformert skalltak gir arena for eierskap og lokal tilhørighet.
KAN MAN SKAPE EN AKTIV BY GJENNOM FORTETTING?
KRITISK MASSE
KRITISK MASSE
WALKABILITY
WALKABILITY
SOSIALT
En høyere tetthet vil være med på å samle funksjo-
En aktiv by krever mennesker. Større tetthet medfører
ner, og avstandene blir mindre mellom målpunktene. Dersom arbeid, skole, bo og butikk ligger innen SOSIALT gangavstand vil flere velge sykkel eller gange fremfor KRITISK MASSE bil. Samtidig vil en tettere by ha stor påvirkning på opplevd gangavstand.
større variasjon, flere muligheter og tilbud. Dess flere HELSE dess mer variert kunnskap er byen rustet mennesker med. Mennesker er forskjellig og vi trenger en by som har plass til alle.
HELSE WALKABILITY SOSIALT HELSE
KRITISK MASSE
Det er også en åpenbar helsegevinst ved at folk velger vekk bilen og går i stedet. Flere studier har påvist sammenhengen mellom et områdes gå-vennlighet og befolkningens gjennomsnitts-BMI. Dette har også en stor samfunnsøkonomisk verdi.
Byen er dannet på selve gevinsten ved å samle flere funksjoner. Ved å samle funksjoner blir hele byen mer aktiv. Dette har også også en stor sosial gevinst. God WALKABILITY fortetting kan i være med å skape identitet.
SOSIALT HELSE
Aksonometri kvartal 1
PREMISSER FOR GOD FORTETTING
FORMSPRÅK
- Variasjon og diversitet i bygnings- boligtypologier - Gjenbruk av materialer - Fremheve og videreføre eksisterende strukturer
Varierte takformer
Variert takprofil med ulike høyder, rytmer og vinkler
Bygg med kombinasjon av vertikale og horisontale uttrykk
Nyfortolkning av uttrykket
- Ivareta historie og kulturmiljø - Fremme ny gatestruktur
TRE FORTETTINGSTRATEGIER
PARKERING
Næring
Parkering plasseres i sokkel under boligen og fjernes fra bybildet.
Arealet kan ved fremtidens behov transformeres til arealer som ikke behøver dagslys.
Idrett
Store butikklokaler
Riving for bolig i 1. etasje
Bolig
Nybygg
Transformasjon
Infill
B FELLESPRIVAT BAKGÅRD B A B
A C
B
ENVEISKJØ
SYKK E
L
LØPE R
UTE
B
RT GATE
0m
10 m
Plan M 1:200 M 1:200
TRE EKSEMPELLEILIGHETER A) Treromsleilighet for par eller enslige 34kvm
B) Familieleilighet med 3 soverom 70kvm
C) Stor familieleilighet med 4 soverom. 110kvm
FELLES PRIVAT BAKGÅRD Gode felles private uterom styrker aktiviteten og fellesskapet i nabolaget.
GATESNITT Gå-vennlige gater skapes ved å prioritere myke trafikanter i gaterommet, samt vegetasjon mellom gate og brede fortau. Takformene gir gode lysforhold.
Snitt M 1:200
TO EKSEMPELKVARTAL
AREALBRUK Bolig Næring/handel Kultur
Kvartal 1
Kvartal 2
Kvartal på vestsiden med nye og eksisterende bygg. Består av både bolig og næring, mellom 2 og 5 etg.
Kvartal på østsiden bestående kun av nye boligbygg. Byggene varier mellom 5 og 10 etg.
2 1
BYA = 2857kvm BRA = 11765kvm TA = 6106kvm TU = 193% Antall leil = 143 Antall pers = 332
BYA = 26352kvm BRA = 4144kvm TA = 9345kvm TU = 282% Antall leil = 342 Antall pers = 1100
GSEducationalVersion
Johan Austin Stormoen Sebastian R. Bjercke Ă…sne Kvalnes Fabian Mykland Tuva Andersen