BARTEBYBANEN
Oppgave: I dag bor det 180 000 mennesker i Trondheim. Dette tallet vil øke med 3000 innbyggere i året. Det vil da være ca. 250 000 innbyggere i Trondheim
Strategi 2:
INFRASTRUKTUR Hvilke akser og strukturer for ulike transportmidler er robuste nok til å tåle en langsiktig utvikling? Bør man bygge videre på allerede etablerte strukturer eller finnes det en annen struktur som bedre vil kunne ivareta fremtidig byutvikling? Skal byen utvikles i knutepukt eller langs akser i så fall hvilke?
HOVEDGREP
BARTEBYBANEN
FORTETTING
Tillater Trondheim å vokse i flere strategiske punkter og binder disse punktene sammen til en helhetlig by.
Det er bærekraftig å bo tett
STRUKTUR UTFORDRING
1869
2008
Det har vært en høy grad av boligspredning de siste årene. Dette har medført belastning på skog og dyrket mark.
Byutviklingen har skjedd på bilens premisser. Folk bor heller i eneboliger utenfor byen enn i sentrum.
STRUKTUR GREP
Ved å flytte plasskrevende industri fra sentrale områder, frigjøres det areal for bolig og næring.
Utviklingen vil skje langs banetraséen, høyest tetthet vil det være rundt knutepunktene og holdeplassene.
Knutepunktene skal være effektive og gjøre overgangen mellom transportmidler enkel.
Ved knutepunktene vil en finne alt en har behov for i hverdagen innenfor en kort radius
STRUKTUR GREP
H O T E L
En miks av næring og boenheter i kvartalene gir levende bydeler gjennom hele døgnet.
Gater i rutenett gir fleksibilitet da typologier kan endres gjennom tiden, samt skaper variasjon i bevegelsesmønster.
Høyere tetthet inn mot banestoppene.
TRAFIKK UTFORDRING
Det er energikrevende å bo spredt. Folk bruker bil for å komme frem og kjører ofte alene der de skal.
Antall reiser i Tronheim per dag 2010: Bil: 300 000 60% Kollektivtransport: 50 000 10% Gang/sykkel: 150 000 30%
Forskning, teknologisk utvikling og næring vil fortsette å øke i fremtidens Trondheim. Dette vil føre med seg et økende antall tilreisende, og et større behov for å forkorte innfartstiden til byen.
Det beveger seg mange busser i kollektivbuen i dag. Disse har ofte delvis overlappende ruter og møtes ved torget i Midtbyen.
TRAFIKK GREP
Trikk: 30 km/t Tog: 70 km/t
Bydelen legges gjennom transformasjonsområder.
Bybanen blir en kombitrikk som kan gå på forskjellige skinner, samt ulike hastigheter gjennom byen.
BYBANE BUSS
Sekundært bussystem som fôrer bybanen.
Bybanen vil gå fra Heimdal, gjennom Trondheim, til Værnes. Dette forenkler pendlingen mellom Trondheim og de omliggende områdene.
TRAFIKK GREP
Kilde: RAMBĂ˜LL
700.000 reiser/dag
Bybanen reduserer behovet for bil.
Gatesnitt langs bybanen. En bybanevogn kan erstatte flere busser.
BYGGETRINN
STRATEGI: Brattøra og Sluppen bygges ut først og vil være tyngdepunktene for byutviklingen av Trondheim. Gammel industri og bilbasert næring flyttes, og områdene bygges ut med en bymessig struktur.
STRATEGI: Nyhavna og Lade transformeres fra gamle industriområder til moderne by. Lade bygges ut med mye boliger og blir Trondheims grønne familiebydel. Langs linjen fra Sluppen og Brattøra vil den nyetablerte Bartebybanen stimulere til fortetting langs linja.
STRATEGI: Bartebybanen bygges ut til Heimdal, slik at pendlermuligheten herfra til byen styrkes. Boliger blir bygd på Heimdal og mater Sluppen og resten av Trondheim med arbeidskraft. Utbyggingen langs linja fortsetter, og det grønne Lade spiser mer og mer av den bilmessige næringen.
STRATEGI: Banen bygges videre ut og er omsider ferdigstilt ved Værnes. Tilgjengeligheten til Trondheim er nå styrket både lokalt, regionalt og nasjonalt.
HOVEDKART
SLUPPEN Sluppen er et svært sentralt sted i Trondheim, med et stort potensiale for en transformasjon av hele området. Sluppen ligger midt i mellom ”alt” i Trondheim, og er stedet der det er kortest avstand til alle ting. I dag går E6 rett gjennom her, og fører med seg mye trafikk inn mot Trondheim sentrum. Derfor velger vi å starte bybanen nettopp her. Vi vil redusere både hastigheten inn mot Midtbyen og antallet biler. ”Park and ride”- systemet, hvor man parkerer bilen sin på Sluppen og tar banen videre, er en sentral del av strategien. Dagens E6 vil få færre felt, og vi ser for oss at omkjøringsveien og avlastningsveien vil ta størsteparten av biltrafikken i fremtiden. Omkjøringsveien legges i tunnell gjennom Sluppenområdet. Mye vil bli nytt, mens Evry, Siemens og brannstasjonen bevares som et utgangspunkt for videre blomstring av næringslivet på Sluppen.
For at Sluppen skal bli en levende bydel, mener vi at det må bygges et sted med sentrumsfunksjoner her. Med dette mener vi at det skal være et torg, det skal være næring, handel og offentlige tjenester tilgjengelig på stedet. Vi har også innførtboligkvartaler med en tetthet vi mener er passende for en moderne norsk by. For å bevare Smidalen som går fra Sluppen og ned mot Nidelelva, har vi lagt ned en lysløype gjennom skogen og bygget en park som strekker seg fra denne og gjennom området, hele veien inn til Sluppen torg. Vi vil også åpne Fredlybekken, og denne vil renne gjennom parkområdet. Denne parken vil gi beboerne på Sluppen et naturlig møtested, gode muligheter for rekreasjon og turer i parken med barna.
Visualisering av Torget på Sluppen
1.100.000 kvm
10 minutters gangavstand
TLIGE TILBUD
NÆRING
BOLIG 5 minutters gangavstand
Bybanestasjon
20.000 arbeidsplasser
18.600 pers
Offentlige tjenester/næring Bolig Blanda bruk: Kontor, handel og bolig
Gangavstand
Bartebybanen
Elv
Skog
Bybane
Buss
Funksjonsdeling
Tursti
Nye bygg
Bybanestopp 1 : 2 000
Bussholdeplass
Park
Tog
Eksisterende bygg
Bilvei Gågate
Hage
Tursti
Tre
Snitt A-A
Plan over bybanestopp
Plan, 책pent kvartal med offentlig g책rdsrom og lameller i skogen
Snitt B-B
Skisse , fossen p책 Sluppen torg
TYPOLOGIER PÅ SLUPPEN
1. Lameller som følger topografien og vender seg mot elverommet GATEHIERARKI PÅ SLUPPEN
2. Lameller som trekker seg inn i skogen
1. Hovedgate esplanade
Referanse: Nittedal sentrum, Dyrvik arkitekter
3. Kvartalstruktur som danner et gatenett. Strukturen buer seg noe etter skogholtet.
2. Hovedgate allé
Kvartalene kan åpne seg og skape offentlige rom for beboerene. Her er det blandet bruk, f.eks. barnhage, kafé, treningssenter, handel, osv.
3. Gate med parkering
Referanse: Charlottehaven
4. Punkthus langs bybanen
4. Sidegate
Referanse: Ilaparken
BRATTØRA Brattøra har i et historisk perspektiv vært et viktig knutepunkt for transport i Trondheim, og er det fremdeles den dag i dag. Biler, busser, båter, tog, og nå også bybanen, møtes alle her. Blant de nye signalbyggene her ute mot fjorden vil vi bygge et nytt bydelssentrum. I dag er detv Brattøra man drar til for å ta toget, for å svømme i Pirbadet eller for å besøke Rockheim eller Clarion. Brattøra ikke et sted man bor. Ved å fjerne godsterminalen og erstatte det med et sentrum like ved banen, kan imidlertid dette endres. Høye kvartalstrukturer med rom for både næring, handel og leiligheter er modellen vi har valgt oss for Brattøra sentrum. I tillegg vil vi utvikle nye områder på Pir 1 og Pir 2 med store leilighetskomplekser, park i mellom de to pirene og en solfylt restaurantgate på vestsden av Pir 2, slik at også Brattøra vil bli et attraktivt og urbant sted å bo på. Jernbanelinjene blir overtatt av bybanen, mens toget legges i tunnell under bakken fra Skansen. Arealene som blir frigjort ved å fjerne skinnene fra Skansen og bort til Fosenkaia, vil dedikeres til en studentby på størrelse med Moholt studentby.
Illustrasjon, Brattøra mot nord Bybanestasjon Offentlige tjenester/næring Bolig Blanda bruk: Kontor, handel og bolig
450.000 kvm
FFENTLIGE TILBUD
NÆRING
12.500 arbeidsplasser
BOLIG
5.700 personer
Funksjonsdeling Bybane
4 etg
Tog
5 etg
Tog i tunell Bil
6 etg
Buss
7 etg
8 etg
9 etg
Trafikk
Høyder
LADE OG LEANGEN
Som langs resten av banetraséen, vil det bli fortettet rundt stoppene på Lade og Leangen. Lade har tradisjonelt sett på som et mer landlig område enn en bydel. Vi ønsker å kombinere disse to motsetningene i vårt planforslag. Kvartallignende bygningsstrukturer og flere etasjer langs banen er vårt hovedgrep for å oppnå dette.
Jernbanelinjen deler i dag tydelig Lade inn i en “grå” industridel og en “grønn” boligdel.
Utviklingen av strekningen Lade-Leangen vil samle disse delene.
Da det allerede er mye næringsvirksomhet på dette området, har vi fokusert mest på å øke antallet boenheter og komme vekk fra hovedtypologiene man finner her: eneboliger, rekkehus og hagebyer.
Bybanestasjon Offentlige tjenester/næring
Skisse, typologi på Lade
Bolig Blanda bruk: Kontor, handel og bolig Allerede planlagte boligområder
Funksjonsdeling 200.000 kvm
OFFENTLIGE TILBUD
NÆRING
1.600 arbeidsplasser
BOLIG
4.600 personer
Buss
Bil
Bane
Trafikk