Tett på byen

Page 1

TETT PÅ BYEN

Gruppe 3: Elise Sletta Rolstad, Kristin Munkeby Forbord, Simen Trollvik, Tord Bukve, Joakim Glenthøj, Marie Sæbø Vik ARK 5, By- og tettstedsforming, høst 2014


STRATEGI OG HOVEDUTFORDRING STRATEGI 1 Fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal med høyest utnyttelse tettest mot sentrum. Hva betyr økt tetthet for vår måte å leve på? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å river verneverdig bebyggelse noen steder og verne den andre steder? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikrer man rekreasjonstilbud og offentlig tjenestetilbud?

med dagens utvikling

1

UTFORDRING

100 000

Innbyggere 2014

2050

Hvor skal de bo?

- Byen vokser utover, og befolkningen spres. - Ubebygd areal blir bebygd. Det tas areal fra marka og jordbruksområder. - Større avstander og mindre bærekraftig transportbehov. - Lokalsentrum utenfor byen gjør at Midtbyens posisjon som sentrum blir svekket.

med ønsket utvikling

2

- Fortetter byen innover. All vekst skjer innenfor allerede bebygd areal. Høyest utnyttelse mot sentrum. - Korte avstander fører til mer bærekraftig transportbehov. - Effektiv og bærekraftig arealbruk. Landbruksområder og markagrensa blir ikke berørt.


TRONDHEIMS UTVIKLING OG IDENTITET UTVIKLING

IDENTITET Norges nasjonale pilegrimsby

Grunnleggelsen

997

Vikingkongen Olav Tryggvason grunnlegger Trondheim. Bosetning ved Nidelven allerede nå

Vekst

Slutt 1000t

1030-1217

Trondheim by er mer enn tusen år gammel. Den lange historien har vært viktig for hvordan landet etterhvert ble formet.

Hovedstad

Trondheim er Norges hovedstad i 200 år

Byen begynner å vokse raskt

1152 Nidaros Erkebiskopsete

Norges tredje største by

opprettes

Kirker

182 000 innbyggere og tallet vil øke mye de neste 50 årene.

Byutviklingen styrkes

1200t

Teknologihovedstaden NTNU har hovedansvaret for utdanning og teknologiforskning. Det utdannes 80 prosent av landets sivilingeniører her. SINTEF har hovedkontoret sitt i byen.

Trehusbyen

Nærmere 20 kirker i byen

1219

Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, bygd i ulike perioder, 1700/1800-tallet.

Bybrann

Første bybrann Ny bybrann

Studentbyen

1295

Store deler av Trondheim ligger i aske

Senmiddelalderen

Veksten stopper

Med nye bybranner i 1481 og 1531 blir det en periode med tilbakegang Handelvirksomheten øker

1600t

Byen begynner å vokse vestover. Den første bebyggelsen på Bakklandet oppstår Gjennoppbygging

1700/1800t Flere store branner. Byen blir gjenbygd med trebebyggelse til tross for fremmet lov om murtvang.

1681

Ny byplan

Cicignon tegner den nye byplanen med brede og rette gater som springer ut fra et sentrum, Torget. Den nye planen skal hindre nye bybranner.

Det er over 30 000 studenter i Trondheim. De vil gjerne bo sentrumsnært. Havnebyen Den eldste institusjonen i Trondheim. Den fyller en viktig rolle som aktivt havne- og industriområde. Midtbyen Byens handelssentrum. Viktig kulturell møteplass. Nidelven Setter sitt særpreg på Trondheim. En oase midt i en travel by. Elven regnes som en av de beste lakse- og innlandsfiskeelver i landet. Man kan fiske midt i byen!


ANALYSER OG UTBYGGINGSOMRÅDER ANALYSER

0-10 min 10-20 min 20-30 min

Reisetid på sykkel fra Torvet.

Byens eksisterende sentrumsdefinisjon (trondheim.kommune.no)

Med intensivering av Brattøras havn og næringspreg, ser vi for oss at boligutvikling på Nyhavna vil spille en sentral rolle i fremtidsbyen Trondheim. En fremtidig samlokalisering av NTNU Dragvoll og NTNU Gløshaugen vil legge press på Lerkendalområdet og gjøre Gløshaugen til et viktig knutepunkt.

Befolkningstetthet.

UTBYGGINGSOMRÅDER Sentrumsnære områder med stor betydning.

Fokusområder.

Byutviklingens fortsettelse.

Fokusområdene Øya, Kalvskinnet og Nyhavna er alle funksjonelt sentrumsnære, men mentalt avsidesliggende. Det er områder med lav utnyttelsesgrad og lav befolkningstetthet. I en videre utvikling ser vi for oss at Midtbyen utvikles for bolig- og næringsareal. Brattøra for næring og industri. En videre uvtikling vil skje på Marienborg ettersom koblingen til Midtbyen er forbedret. Lerkendal vil utvikles i samspill med samlokaliseringen.

Første steg Styrke kjernen Ekspanderende kjerne Eplehagefortetting

Trondheim i dag er en by med flere ansikter, og kvaliteter – som ledende innen kunnskap, et viktig handelssentrum og en historisk havneby. Vi mener at det er positivt for Trondheim å ha et helhetlig bymiljø, med et mangfold i karaktergrunnlag.

Det er først og fremst Trondheims innbyggere som er med på å forme byens karakter. En fortetting i tilknytning til kunnskaps-, handels- og havnebyen vil styrke Trondheim i sin helhet.

Det neste steget vil være å starte eplehagefortettingen ved Singsaker og Nedre Tyholt.


STRUKTUR

b b b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b

b b

b b b b

b b

b

b

b

b

b

Oversikt over eksisterende og ny supersykkeltras é.

Hovedvegnett og samleveier.

Gråkallbanen og mulig tras é for ny bybaneloop.

Grønnstruktur: Trekke grønne rekreasjonsområder inn i byen.


Det tar, med dagens sykkelnettverk, toppen 10 min å ta sykkelen til torget midt i byen innenfor det definerte sentrumsområdet. Dessuten viser reisevaneundersøkelsen fra 2009/2010 at nesten 80% av alle sykkelturer i Trondheim er kortere enn fire kilometer. Med en gjennomsnittlig fart (for flat mark) på 16km/t tar en slik reise maksimalt 15 min. Samtidig er også 46% av alle reiser med bil under fire kilometer og innenfor vanlig sykkelavstand. Dette legger til rette for at det meste av pendlingen mellom de ulike arenaene som inngår i hverdagen kan og bør skje på sykkel.

Korte avstander innad i sentrumskjernen er ikke alene løsningen på sykkelbyen Trondheim. Hva skal til for at man velger sykkelen fremfor bilen? Det må være enkelt å kaste seg rundt, hive seg på sykkelen, og kople seg på en sti som både føles trygg og tidsbesparende – som tar deg dit du skal. At sykkelordningen er lett tilgjengelig, sammenhengende og effektiv – et supersykkelnettverk.

Bysykkelsystem

Det er nødvendig å tilrettelegge for gode koblinger mellom områdene som skal møte befolkningsøkningen mot 2050. Kanskje aller viktigst for fremtiden er det å vektlegge de grønne alternativene, og vi har sett muligheten i sykkelen.

Miljøvennlig pendling

Sykkelen

SYKKELBYEN TRONDHEIM

b Bysykkelsystemet er en fin ordning med potensiale for utvidelse. Bysyklene representerer et supplement til kollektivtransport, og de er et bidrag til å redusere bilbruken. Et utbedret tilbud vil bidra til å alminneliggjøre sykkelen som reisemiddel i byen. Supersykkelnettverket må derfor ses i sammenheng med bysyklene, kople seg på eksisterende bysykkelstasjoner, samtidig som det danner utgangspunktet for nye stasjoner.


NYHAVNA

BYKART

テ郎A

INNBYGGERTALL:7600

INNBYGGERTALL: 20 000

KALVSKINNET

INNBYGGERTALL: 30 000


NYHAVNA - ANALYSE OG VISJON NYHAVNA 2014 BEFOLKNINGSTALL: 1 AREAL: 0,3 km2 BELIGGENHET: 1,5 km fra Torvet HOVEDTYPOLOGI: Lager- og industribygg Havna vokste fram da Olav Tryggvason grunnla byen i år 997 og er den eldste institusjonen i Trondheim. Nyhavna fyller i dag en viktig rolle som aktivt havne- og industriområde i Trondheim, og er derfor ikke et sted folk flest oppholder seg. I dag ligger det flere historiske bygninger i tilknytning til havna, som E.C. Dahls bryggeri og Dora, som er to tyske u-båtbunkere fra 2. verdenskrig.

www.flickr.com

no.wikipedia.org

Selv om Nyhavna er starten på Ladestien i vest oppleves den ikke som en portal til det viktige rekreasjonsområdet Ladestien er i dag. Nyhavna har naturlig nok en nær kobling til vannet, noe som er en viktig kvalitet ved videre utvikling av området.

www.nrk.no

www.adressa.no

NYHAVNA 2050 BEFOLKNINGSTALL: 20 000 AREAL: 0,3 km2 BELIGGENHET: 1,5 km fra Torvet HOVEDTYPOLOGI: Bygård, lamell, kultur-, næringsbygg, lager- og industribygg Vi mener at det er viktig å beholde deler av havnevirksomheten i framtida, da det spiller en viktig økonomisk, historisk og identitetsskapende rolle i dagens Trondheim. Nyhavnas historiske preg beholdes ved å gi bygg som Dora en ny bruk. Samtidig ønsker vi at Nyhavna parallelt skal utvikles til å bli et betydningsfullt bolig-, kultur- og næringslivsområde med en urban og offentlig karakter.

Lambda, Bjørvika, Oslo. Herreros arquitectos www.dn.no

Ved å koble Ladestien på en havnepromenade som beveger seg gjennom en fjordpark på Nyhavna, styrker vi koblingene mellom byen og omkringligende rekreasjonsområder.

-100www.kimaarkitektur.no


KALVSKINNET: ANALYSE OG VISJON KALVSKINNET 2014 BEFOLKNINGSTALL: 1420 AREAL: 0,3 km2 BELIGGENHET: 200 m - 800 m fra Torvet HOVEDTYPOLOGI: Bygård, lamell, enebolig, kultur-, undervisnings-, næringsbygg Kalvskinnet preges av den åpne og grønne strukturen, samt dets mangfoldige bygningsmiljø. Området har en stor variasjon av funksjoner, som undervisning, kulturelle tilbud, næring og bolig. Vi ser kvaliteten ved at strøk innad på Kalvskinnet har ulik karakter, og dette bidrar til en god variasjon i området. Gatestrukturen preges av gater fra 1800-tallet, og mangel på klar byggelinje kan virke utfordrende for plasseringen av nye bygg. Det er et klart potensiale i ubebygde arealer og bygg med lav utnyttelsesgrad. Samtidig er det viktig å beholde grønne lunger og forbindelser.

KALVSKINNET 2050 BEFOLKNINGSTALL: 7600 AREAL: 0,3 km2 BELIGGENHET: 200 m - 800 m fra Torvet HOVEDTYPOLOGI: Bygård, lamell, kultur-, undervisnings-, næringsbygg Strukturen med frittliggende bebyggelse forsterkes der dette har en positiv innvirkning på gatemiljøet. Innføringen av en strengere byggelinjer i enkelte strøk kan kontrastere og forsterke den åpne karakteren som finnes i området. Vern av særpregede bygningsmiljø setter vi høyere enn vern av enkeltbygg. Ved tilføring av nye bygg er tanken å videreføre strøkskarakteren og sådan fullføre kvartaler der det er mulig. Nye bygg skal definere plasser og gater, eller danne nye. Vi erstatter eneboligene langs elven med en ny typologi som offentliggjør elvebredden. Stien gjennom Marinen føres videre langs elvekanten på Kalvskinnet.

Museumsplass, Kalvskinnet

Parkveien 5, Oslo. Kima Arkitektur www.kimaarkitektur.no


ØYA: ANALYSE OG VISJON ØYA 2014 BEFOLKNINGSTALL: 1374 AREAL: 0,3 km2 BELIGGENHET: 900 m fra Torvet HOVEDTYPOLOGI: Enebolig, lamell, idrettsbygg På et tidspunkt lå det planer for en bymessig struktur på Øya. Disse planene ble påbegynt, men aldri gjennomført. Øya er i dag et åpent og grønt område. Samtidig er den preget av de mange eneboligene som privatiserer deler av Øya. Området brukes som et rekreasjonsområde for Trondheims befolkning, og Trondheim Spektrum og friidrettsbanen er viktige for stedet. Den frittliggende bebyggelsen der hagen møter gata gjør at området ikke får en urban karakter. Befolkningstettheten er relativt lav med tanke på beliggenheten, og dette ser vi et stort potensiale i.

ØYA 2050 BEFOLKNINGSTALL: 20 000 AREAL: 0,3 km2 BELIGGENHET: 900 m fra Torvet HOVEDTYPOLOGI: Bygård, lamell, undervisnings-, nærings-, idrettsbygg Vi har valgt å beholde og bygge videre på den eksisterende bymessige bebyggelsen på Øya. Den nye urbane bebyggelsen tar utgangspunkt i den nåværende gatestrukturen. Vi har jobbet med å videreføre eneboligens kvaliteter i de nye typologiene, og private uteområder for beboerne er viktig. Samtidig gjør utformingen og plasseringen av typologiene at Øya som helhet oppleves åpen og grønn. Øya som rekreasjons- og idrettsområde videreføres. Med Klostergata som utgangspunkt er en ny hovedakse innført. Margretes gate er omgjort til en lineær park som ender i en bro på hver side av Øya. Dette styrker Øyas kobling til resten av byen. Der Margretes gate og hovedaksen krysser hverandre er Øya-Torget etablert; Øyas nye møteplass.


BEBYGGELSE 2014

KALVSKINNET: BEBYGGELSESSTRUKTUR 1

1

BYGNINGSMILJØ - fokus på å bevare bygningsmiljø framfor enkeltbygg - trehusbebyggelsen bevares - høy antikvarisk verdi Foto: www.skyscrapercity.no

2

2

3

TEATERPARKEN - nye bygg er med på å ramme inn nytt byrom ved teaterets vestre inngang

Foto: www.adressa.no

3

E.C. DAHLS PARK - legger til nye bygg som er med på å ramme inn og tydeliggjøre parken

BEBYGGELSE 2050

Foto: www.nrk.no

1

TRANSFORMASJON - gi eksisterende bygg en ny funksjon - mulighet for å endre bruk, men samtidig bevare byggets utseende - utnytte potensialet i gamle bygg

2

3 Første rivingsfase

Foto: www.rockheim.no

Siste rivingsfase Infill Transformasjon

INFILL - fullføre eksisterende kvartaler - utnytte ledige tomter - høyere bygningstetthet

Foto: www.infill.no


KALVSKINNET: TEATERPARKEN

leutenhaven

nybygg teater park

Teater 0

10

20

30 m

Nye volumer gir plass for teaterpark

Plan over Leutenhaven

0

Snitt gjennom teaterparken

5

10 m


KALVSKINNET: ELVEKANT Trondheims nye elvepromenade Elvetomten 2014

Elvetomten 2050

- Befolkningstall: ca 100 - Offentlig park: 0,001 km2

- Befolknigstall: ca 1400 - Offentlig park: 0,015 km2 (1,5 * Torvet i Trondheim)

- Dagens bebyggelse går helt nede til elvekanten og privatiserer Midtbyens fineste tomt

- Den nye bebyggelsen terraserer seg ned mot elvekanten, og de tre byggelinjene er forskyvd i forhold til hverandre for å gi et åpent preg fra promenaden

- Kalvskinnet oppfattes som åpen og grønn, samtidig som parker og forhager gir muligheten til å ta snarveger på kryss og tvers - Ved en økning av innbyggere i Midtbyen er det viktig å utvikle gode uterom som er tilgjengelig for hele Trondheim - Med den nye strukturen åpnes det flere grøntlommer fra bakkeplan på Kalvskinnet, for å videreføre dens åpenhet og grønne framtoning

Dagens situasjon med privatisert skråning og ingen gjennomgående nivå

- Skråningen mellom byggene er tenkt som friområde for beboerne, og etterhvert vil det dannes snarveger på kryss og tvers - De lengste byggene er seks etasjer for å møte bystrukturen på Kalvskinnet - Det er etablert to gater i hvert sitt plan som er bred nok for biler, men er en parkeringsfri sone.

Det massive skal skyve massene tilbake, danne elvepromenaden og skape et gjennomgående nivå


テ郎A


テ郎A: UTVIKLINGSFASER

FASE 1

FASE 2

FASE 3


テ郎A: PRINSIPPER


テ郎A: HOVEDAKSE

Mulighet for bybane


ØYA: MARGRETES GATE Det man i dag kjenner som Margretes gate i dag blir Øyas nye parkgate. Den bævarer allerede preg av å ha grønne trerekker, være lys og luftig med god bredde og flott sikt mot Nidarosdomen. Gata er en tverrgate som leder ut mot Nidelva på begge sider, og ved å videreføre aksen med brokobling på begge sider, blir den et springbrett både til Byåsen og Kalvskinnet (Midtbyen). Parkgata blir et offentlig uterom – et lineær park- og rekreasjonsområde – og er kun tilgjengelig for gående og syklister. Vi har allikevel utnytte dens fulle bredde, og lagt til rette for en mulig bybanetrassé i fremtiden. Broen over til Byåsen får også tilstrekkelig bredde for bybane, og tenkes inspirert av New Yorks ”highline” (se bilde).

Margretes gate med ein eventuell bybane-situasjon

Gatesnitt med bybane.


ØYA: MØTER MED VANNET

I dag er deler av elva utilgjengelig for Trondheims befolkning på grunn av eneboliger lagt helt ned til elvekanten. Egentlig er elv i by en veldig stor ressurs som burde utnyttes. Elverom bringer med seg mange kvaliteter som er med på å gjøre byen hyggeligere og den skaper naturlige rekreasjonsområder. Dette er kvaliteter om Nidelva har videre opp mot Tempe, men det er ønskelig å trekke disse helt inn til bykjernen. I dette prosjektet legges det til rette for en offentlig gangsti rundt store deler av øya som møter terreng og bebyggelse på forskjellige måte. Denne kan og kople seg videre på marinen og andre veien mot Tempe.

Elvesti

Kalvskinnet

Elvepromenaden

Nedtrapping til elva ved Øyatorget


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.