STRATEGI 4
Utvikle byen gjennom å ta i bruk areal som ikke brukes til be-
STRATEGI
byggelse i dag. Skal vi ofre deler av markagrensa? I så fall hvor mye, hvor og hva slags utnyttelse og form bør da skje
Oversikt naturresurser
Markagrensa 2014
i disse områdene? Skal vi la det bynære landbruket vike for ny utbygging? Kan betingelsen være reetablering av landbruk et annet sted? Kan vi fylle ut fjærene mer? Vil vi få ny kompetanse slik at vi kan få flytende byutvikling? Er det andre måter å utvikle byen på som vi ikke har tenkt på?
Strategien utforder våre verdier om bruk og vern av verdifulle områder. Både markagrensa og det bynære jordbruket er viktige for byen og må tas vare på. Utfordringen vår blir å bygge utenfor markagrensa, men samtidig verne om områdene vi har der.
Andreas Weibye | Ebba Karoline Due | Hans Olav Myskja | Ida Lise Letnes | Ingrid Bjurulf | Kristin Ekkerhaugen
PÅ KANTEN G r u p p e
1 3
|
B y p l a n l e g g i n g
|
2 0 1 4
1658
1902
1940
1975
2014
ANALYSE
Trondheims utvikling
Innen 2050 kommer Trondheims innbyggertall til å øke med 100 000. Det vil bety ca 45.000 nye husstander.
De siste 40 årene har byen vokst gradvis utover med størst tetthet i sentrum. Ser vi den samme utviklingen fremover, vil verdifulle områder i bymarka og det bynære jordbruket gå tapt. Dette ønsker vi å forhindre.
PRINSIPP
Bygrensa er tydelig på bebyggelsesstrukturen.
kartet,
men
ikke
I marka etablerer vi et punkt, et springbrett ut i naturen som plasseres ved eksisterende utfartsårer. Vi bygger med høy tetthet og har god tilknytting til sentrum.
i
Åpen
Lukket
En åpen form har ingen tydelig avgrensning og kan lett suplementeres. En lukket form vil derimot motvirke ønsket om å legge til flere enheter.
Vi ser en mulighet til å stoppe videre ekspandering; ved å bygge tett ytterst og etablere kollektivtransport inn til sentrum, kan videre utvikling skje langs kollektivårene og innover.
Mot jordbruket etablerer vi en linje; en “mur” mellom jordbruket og byen som forhinder videre nedbygging av dyrkamark. Samtidig vil den fungere som et bindeledd mellom jordbruket og byborgerne.
LOKALISERING
Det finnes aktuelle sentrumsnære områder utenfor eksistere bygrense.
Verneverdige jordbruksområder
Utfartsårer til Bymarka
Sørvendte skråninger
KONSEPT
Gondol til Markabyen
Trikk til Lian
Buss til Ă…kerbyen
Transport
Markabyen 1
Ă…kerbyen
Markabyen 2
Markabyen 3
Grovkonsept
Livet i Markabyen Markabyen er en bydel med omtrent 19 000 innbyggere. Mange som bor her har valgt å leve et enklere liv. Kortere arbeidsdager og et behov for å eie mindre gir folk mulighet til å leve enklere med mer kvalitetstid med familie og venner. De fleste flytter hit på grunn av rekreasjonsmulighetene man får med Bymarka som nærmeste nabo. På vinteren blir Sommersætra byens fineste akebakke. Går du på skøyter kan du gå opp elva fra Teisendammen til Baklidammen eller spenne på deg skia og rask nå ut til hele Bymarkas løypenett.
Minimum
Du lever et travelt liv, men verdsetter å leve nært marka. Du går gjerne små turer i nærområdet og nyter soloppgangen med en kopp kaffe på verandaen.
På sommeren kan du kjøpe vaffel på Sommersætra mens sauene beiter på setervollen. Bydelen er blitt et springbrett ut i marka for resten av Trondheims befolkning. Det er lett å ta Møllebanen opp fra byen og komme rett ut i marka. Markabyen er et boligområde, men har også nødvendige servicefunksjoner som matbutikk og skole. Byggene er laget med tanke på framtida, og hovedmaterialet er treverk. Det finnes et hierarki av stier og veier, hvor de som ferdes på sykkel, til fots eller på ski blir prioritert fremfor bilistene.
Maksimum
Du elsker å være i naturen og tilbringer så mye tid som mulig utendørs. Du verdsetter en enkel levestandard og benytter deg gjerne av naturens kjøkken med bær og fiske. Du har en aktiv livsstil med terrengsykling, kanopadling og joggeturer på fjellet og har stor interesse for dyr- og planteliv.
Hvorfor Markabyen er plassert og utformet slik den er:
1) Solforhold
2) Helning i terrenget
3) Innsjøer og bekker
4) Hovedvei
5) Stier
Gjenværende områder for bebyggelse
TURKART BYMARKA
UTBYGGINGSFASE 1
UTBYGGINGSFASE 2
UTBYGGINGSFASE 3
UTBYGGINGSFASE 4
MØLLEBANEN
VEINETT
STINETT
GRØNNSTRUKTUR
4m3m 6m 6m
7m
5m
4m
3m4m
UTBYGGINGSFASE 5
AKTIVITETER
0.5m 1 m 0.5m
5m 2m
4m
2m
0.5m
SNITT HOVEDVEI
SNITT GATE
SNITT LYSLØYPE
SNITT TURSTI
SNITT TRÅKK
Møllebanen Mulig utvidelse
PÅ SKØYTER PÅ TEISENDAMMEN
MØLLEBANEN SETT MOT SENTRUM
Markabyen er mer enn bare en bydel, det er en ny måte å leve på. Byen er et bindeledd hvor vi lever
SOMMERSÆTRA
på kanten mellom by og natur
Møllebanen er en gondolbane. Banen strekker seg fra Midtbyen til Markabyen, og kan utvides til å gå via Kunnskapsbyen tilbake til Midtbyen igjen. Vognene rommer 10-15 personer og går kontinuerlig hele døgnet. På denne måten er banen effektiv både for Markabyens befolkning som skal ned til sentrum, og ikke minst for Tronheimsbefolkningen som vil komme raskt ut i naturen. Banen gjør det også mulig for turistene å komme seg ut i Bymarka. Banen er et tydelig element i bybildet og er på denne måten med å forsterker nærheten til marka, selv om man er midt i byen.
REFERANSEPROSJEKT MØLLEBANEN Caracas Metrocable, Alfredo Brillembourg (Caracas Venezuela)
Triome Urban cable, Aevo Group (ikke bygget)
SKITUR I LYSLØYPA
AKTIVITETER VED SOMMERSÆTRA
BANESTOPP FOR MØLLEBANEN REISETID TIL MIDTBYEN
30 min 20 min 15 min 10 min
SNITT AA PLAN
P
U
N
K
T
H
U
S
ENE SNITT A-A
REFERANSEPROSJEKT PUNKTHUSENE
- 21 enheter - 3000 mennesker (30 m2/person) - 8-16 etasjer - punkthus - god utsikt
Tre Taarn, Helen & Hard / dRMM, (Sandnes 2013)
Treet, ARTEC AS, (Bergen 2015)
SNITT BB
SNITT B-B
PLAN
S
T
A
B
LE
H
U
S
- 183 enheter - 2000 mennesker (35 m2/person) - 1-3 etasjer - terrassehus - bratt terreng
ENE
REFERANSEPROSJEKT STABLEHUSENE
B端hnenberg, Housing Develpoment (Oftringen 1973)
SNITT CC
PLAN
SNITT C-C
K
V
A
R
T
ALENE
- 22 enheter - 10 500 mennesker (30 m2/person) - 6-10 etasjer - kvartalbebyggelse - servicefunksjoner i første etasje
REFERANSEPROSJEKT KVARTALENE
Årvollskogen, Jensen & Skodvin arkitekter (Oslo 2007)
SNITT DD
PLAN
SNITT DD
P
O
T
E
T
R
E
K
K
ENE
REFERANSEPROSJEKT POTETREKKENE
- 145 enheter - 3 500 mennesker (35 m2/person) - 2-4 etasjer - flermannsbolig - halvprivat bakhage Kartoffelrækkene, Frederik Bøtteger, Arbejdernes Byggeforening (Østerbro, København 1880)
Urban agriculture can be defined as the growing of plants and the raising of animals within and around cities. FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations
Minimum Du lever et travelt liv, men ønsker å gi bruke litt tid på å dyrke egen mat. Du har en krukke på verandaen med noen reddiker, sukkererter, timian og basilikum.
Maksimum Du ønsker å gjøre dyrking til en viktig hobby - og potensielt en inntektskilde. Hjemme har du næringsvirksomhet i første etasje, hvor du foredler lokalprodusert melk til yoghurt, som du selger til naboene dine. En gang i uka selger du også varene dine i mathallen i Trondheim. Du har bikuber på taket, høner i hagen og bruker komposten ivrig. Grønnsakshagen har tatt over hele hagen, og er din store stolthet.
Plan
By using the roofs and other open spaces in the city, vegetable farms can produce up to 10 % of the vegetables the city consumes.
Høns lever best i familieflokk, og trenger ikke mye plass så lenge de har tilgang på mat. Bruker man avføringa som gjødsel, slipper man også sjenerende lukt.
FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations
Snitt drivhus
I snitt produserer en bikube 25 kg honning pr år.
Synes du det tar for mye tid å dyrke dine egne grønnsaker? Har du for liten plass? Prøv reddiker, sukkererter og bønner. Reddiker kan du ofte dyrke i krukker, og bønner og sukkererter trenger bare plass i høyden. www.hageland.no
Snitt birøkterhus
Snitt bølge
The U.N. says we need to produce 70 % more food by 2070, or risk starving hundreds of millions of people. FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations
Snitt rekkehus
Snitt blokk 6 egt Snitt blokk 9 egt
An area of just one square metre can provide 20 kg of food a year. FAO, Food and Agriculture Organization of the United Nations
Åkerlandskapet slår inn over byen som en bølge. Byens yttre bebyggelse blir en del av åkerlandskapet, og åkerlandskapet en del av bebyggelsen.
Det blir en ”bymur”. Den stopper videre nedbygging av dyrkbar jord, men lager også en forbindelse mellom byfolket og en annen kultur. Her dyrker man sin egen mat, og verner om nyttbare matressurser.
Planutsnitt
1:10 000
må en ny istid til for å få laget jord som er «bedre egnet til formålet» enn restene av byens jordbruksland.
Næring til nye planter
Bedre egnete steder finnes rett og slett ikke. Faktum er at vi stort sett bor og dyrker vår mat på den gamle fjordbunnen, unntatt i fjellbygder hvor vekstsesongen ikke tillater kornproduksjon. Jordbruk kan ikke uten videre forskyves ut i mer perifere og høyereliggende strøk. Vi har bare 3 prosent dyrkamark og like lite reserveareal i dette landet. På de to siste generasjoner har vi bygd ned 10 prosent av dette igjen.
Gjødsel
Hønsemat
Leserinnlegg av Rolv Magne Dahl, Lagleder byggeråstoffer, Norges geologiske undersøkelse. På trykk i Adressa 4. juli 2014.
70 kg matavfall pr pers pr år
Mat!
<<12. juni skriver Adressa på lederplass: «Når Trondheim om noen år passerer 200.000 innbyggere, må mat dyrkes på steder som er bedre egnet til formålet enn mellom veier, boliger, skoler, kjøpesentra og kontorlokaler tett ved landets tredje største by. Saken er egentlig ikke vanskeligere enn som så.» Problemet er imidlertid at det
Samtidig skal byen vokse, så noen steder må det bygges ut. Et radikalt for- slag ville være å oppheve markagrensa - “den røde strek”. Bymarka og Estenstadmarka ligger begge mer enn de magiske 175 meter over havet, har dårligere jordsmonn og lavt dyrkingspotensiale. En utbygging her vil ikke forringe godt jordbruksland. Imidlertid vil dette være et kontroversielt forslag fordi det vil gripe inn i viktige friluftsområder og tap av naturmangfold. Så da må man avveie – naturmangfold mot matsikkerhet. Men å bare avfeie dilemmaet med at «... mat må dyrkes på steder som er bedre egnet ...», blir for enkelt. Saken er vanskeligere enn som så. >>
Referanseprosjekt ABOVE THE PAVEMENT - THE FARM!
Architecture & Agriculture at P.F.1 Amale Andraos & Dan Wood
Modell 1 M 1:2000
Modell 3 M 1:200
Modell 2 M 1:500
Modell 4 M 1:50
Modell 5 M 1:100