Spenninger

Page 1

SPENNINGER ARK 5, HØSTEN 2014

J U L I E L E R FA L D EIRIK STRAND SOFIE THESTESEN KRISTOFFER OLSEN HAUGE


KONSEPT Vårt utgangspunkt for oppgaven var strategi 3:

Utvikle flere bydelssentre/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og mer utbygde servicefunksjoner – det hele koblet sammen med et nytt og effektivt kollektivsystem SPENNINGER «Spenninger» er et prosjekt som handler om å fortette Trondheim på en kontrollert og systematisk måte. I løpet av de neste 50 årene sier prognoser fra kommunen at byens innbyggertall kommer til å stige med ca. 100.000. TRANSFORMASJON Ettersom Trondheim i dag er spredt bebygget ser vi et stort potensiale i det ubygde arealet innenfor eksisterende bygrense, vi mener at byen kan huse fremtidens innbyggere uten å flytte bygrensa. Det er også et stort potensiale i å transformere bebygde områder som i dag er monotone og lite utnyttet. Dersom disse områdene kan få en høyere utnyttelsesgrad og en tettere og mer variert bebyggelse, kan områdene huse flere mennesker og tilby flere funksjoner. Behovet for transport vil også bli mindre dersom funksjoner samles. MIDTBYEN, RANHEIM OG HEIMDAL Vi ser for oss en gradvis og trinnvis fortetting av byen. I første omgang begynner vi fortettingsprosessen i tre godt etablerte punkter: Midtbyen, Ranheim og Heimdal. Det er her begrepet “spenninger” kommer inn i bildet. Ved å fortette disse punktene i byen, samt knytte dem sammen i et sterkt kollektivnett, mener vi det vil oppstå en spenning i områdene mellom punktene. Den økende strømmen av mennesker mellom Midtbyen, Ranheim og Heimdal, og det forsterkede kollektivnettet vil generere tydelige knutepunkter i disse spenningsområdene.

Dette vil være naturlige steder å begynne neste trinn av fortettingsprosessen. KNUTEPUNKT Tempe/Sluppen har vi sett for oss at vil være et eksempel på et knutepunkt som vil aktiviseres på grunn av spenningen mellom Midtbyen og Heimdal. Etter at knutepunktene fortettes, vil det igjen oppstå nye spenninger i områdene mellom dem. I disse nye spenningsområdene vil prosessen gjenta seg, og vi får nye punkter som da blir tredje trinn i fortettingsprosessen. Teoretisk sett kan det fortsette slik til byen er helt utbygd. TRONDHEIMSÅREN Et annet grep vi gjør for ytterligere å knytte byen sammen er å anlegge det vi har kalt Trondheimsåren. Trondheimsåren er en betegnelse på belter av kultur- og rekreasjonstilbud som flettes sammen og strekker seg gjennom hele byen. Dette vil bidra til å forsterke spenningene i byen. Åren forholder seg til fortettingspunktene og knutepunktene, og kulturelle tilbud i flere deler av byen vil tiltrekke flere mennesker, og aktivisere flere områder. Aktivisering av områder skaper spenninger. Naturen rundt Trondheim knyttes sammen med byen i Trondheimsåren. Grønnstrukturen ledes ned fra eksisterende turveier i markaområdene og inn i åren. Her møter naturen kulturen og til sammen utgjør de Trondheimsåren i sin helhet. Dette vil føre til at i sentrumskjernene vil Trondheimsåren ha et mer urbant preg, mens i ytterkanten av byen vil naturen være i fokus. På denne måten ser vi for oss at sentrum knyttes sammen med marka. I fremtiden kan kanskje skituren starte på Torget? I oppgaven vår har vi i hovedsak valgt å fokusere på første trinn av fortettingsprosessen. Vi har derfor tatt for oss områdene Ranheim og Midtbyen, og særskilt Heimdal. Likevel synes vi det var viktig å vise videre utvikling, og valgte derfor også å ta med en studie av Tempe/Sluppen.


Midtbyen

Ranheim

Tempe

Heimdalsomr책det

Forminsket kart, tidligere M 1:20.000 Her ses 4 utvalgte omr책der i Trondheim, hvsom skaper spenninger imellom seg.


Trondheims vekst i areal de siste 100 årene. Vår plan videre er å ikke gå utover de eksisterende bebygde grensene arealene.

TRONDHEIM I STØRRE SAMMENHENG PENDLING OG VEKST Hver dag pendler omlag 20.000 mennesker inn til Trondheim Kommune for å dra på jobb eller skole. Det er generelt stort press på Trondheimsregionen, og hvis Trondheim skal vokse med 100.000 de neste 60 årene, og kommunene som omkranser Trondheim også vokser er det naturlig å tro at antallet pendlere vil øke. Trondheim skal ikke kun finne plass boliger men også arbeidsplasser. UTSTREKNING I AREAL Ser man tilbake på hvordan byen har vokst i areal de siste 100 årene, har det vært lite helhetlig planlegging, og byen har fått lov til å spre seg voldsomt sør- og vestover. Dette har ført til at det er store avstander mellom bydelene, og at man finner eneboligområder med romslige hager i det man nå anser som sentrumskjernen. Dette er noe vi vil unngå. Store avstander bidrar til lengre reiseveier og spredd bosetting, som er lite miljøvennlig og kostbart. I tillegg vil en fortetting av allerede utbygd areal gi en behagelig by å bo i: korte avstander, folk i gatene og nærhet til både marka og sjøen. FUNKSJONER Men med folk så følger det også mange nye funksjoner. Det er vanskelig å kunne se for seg hvor mange nye funksjoner som skal innenfor den eksisterende markagrensa, men et lite overslag er kalkulert ut (til høyre). At man trenger 21 nye kirker er lite sannsynlig, men både treningssentre, skoler og hoteller tar plass. Med denne veksten ser vi for oss at Trondheim blir et enda viktigere knutepunkt i hele Midt-Norge. Både som distribusjonssentral for regionen, flyplassen på Værnes, Trondheim som kunnskapsby og for ikke å nevne et bredt forskningsmiljø under St. Olav, SINTEF, Siemens og NTNU. Det er vanskelig, men nødvendig å forstå hvilke behov dette vil føre til av infrastruktur, kollektivnett og ny bebyggelse.

Funksjon

Antall pers.

For 100.000 nye innbyggere

Barnehage

700

143 nye barnehager av 2000 m2

Fastlege

1200

Tannlege

Befolkning idag og planlagt antall tilflyttere til Trondheims ulike bydeler innen 2070.

Veksten i hver enkelt område i Trondheim innen 2070 ifølge prognosene for befolkningsvekst.

300000 250000 200000 150000 100000 50000 0

1910

1970

2001

2011

2014

2064

2100

Idag bor det rundt 180 000 innbyggere i Trondheim Kommune. Innen 2100 vil tallet mest sannsynlig stige til 280 000 innbyggere.

Nærsenter

Knutesenter

Polsenter

Barnehage

84 nye fastleger

Skole

1200

84 nye tandleger

Butikk

Matbutikk

1800/3500

56 små eller 29 store nye butikker

Frisør

Barneskole

6300

16 nye barneskoler

Apotek

Ungdomsskole

14000

7 nye ungdomskoler

Café

Videregående skole

28600

3,5 nye videregående skoler

Post

Treningssenter

6000

17 nye treningssentre

Busstop

Apotek

7487

13,4 nye apoteker

Treningssenter

Post

6666

15 nye post i butikk

Tandlege

Eldreheim

7826

12,8 nye ulike helse- og velfærdssentre

Lege

Frisørsalong

650

154 nye frisørsalonger

Eldresenter

20,6 nye blomsterbutikker

Idretsforening

2,8 nye biblioteker

Park

21 nye kirker

Resaurant

Blomster Bibliotek

36000

Kirke Bankfilial

3600

27,8 nye bankfilialer

Park and ride-Parkering

Hotell

8200

12,2 nye hoteller

Vinmonopol

Vinmonopol

30000

3,3 nye vinmonopol

Bank

Kiosk

3829

26 nye kiosker

Kino

Nye kinosaler på Heimdal og Ranheim

Museum/Galleri

Kino Park

18000

6 nye større parker

Bane

Lekeplass

20000

5 nye større lekeplasser

Tog

Museum

7500

13 nye museer og seværdigheter

Hotel

Bensinstasjon

3913

25 nye bensinstasjoner

Teaterhus


Her 4 utvalgte biter av flere analyser, som er med til å skape spenninger i Trondheim.

Byåre Et prinsipp vi legger inn for vår byplan av Trondheim er en åre gjennom byen. Denne åren markeres av et bredt utvalg av diverse kulturelle og rekreasjonelle tilbud, og en grønnstruktur som fletter sammen byen og marka. Møtet mellom mennekser vil være i fokus i Trondheimsåren, og den omfatter et sammenhengende belte av områder man gjerne ønsker å oppsøke. Inspirasjon er hentet fra superkilen i København.

Nyhavna Brattøra Lade

Fortettingsmetode: Transformasjon Det finnes mange tomme næringsbygg og lokaler i Trondheim som kan utnyttes på nye måter. På kartet viser vi en oversikt over hvor det finnes slike bygg som kan få et nytt ansikt. F.eks. toghallene på Marienborg eller NTNU på Dragvoll (etter at Dragvoll flyttes til sentrum).

Marienborg Dragvoll Tempe

Solsiden, Trondheim

Fossegrenda

Tiller

Kunsthalle, Berlin

Grønnstruktur Grønnstruktur, Odense Trondheim ligger omringet av fantastisk natur. Vi ønsker å føre denne naturen inn i byen og ut til folket. Derfor sammenkobles marka på hver side av Trondheim, og det eksistrende turveinettet blir lettere tilgjengelig. Vi ser for oss at grønnstrukturen flettes sammen med byåren og blir en del av den. I Odense i Danmark er dette realisert, der kan Bymarka, Trondheim

man ta seg helt inn til bykjernen uten å måtte bevege seg i trafikkerte områder.

Trikk og Jernbane: Trondheim har lenge vært en jernbaneby, men

Bybanen, Bergen

slik det er i dag utnyttes ikke dette til det fulle. Vi ønsker å forsterke det allerede eksisterende tognettet slik at det blir lettere å reise med tog mellom de forskjellige knutepunktene i byen. Vi forlenger også Liantrikken, og knytter denne sammen med Midtbyen, Lade, Ranheim, tempe og Heimdal. Dette er et viktig grep for å samle byens tre poler.

Bybane - grønn Tog - rød

Trikkespor, Disneyland, CA


MIDTBYEN, TEMPE OG RANHEIM - D AGENS SITUASJON MIDTBYEN Midtbyen er den eldste og mest sentrale bydelen i Trondheim. Det er her byens fleste historiske bygninger og sentrale institusjoner ligger. Reguleringsplanen for Midtbyen, slik vi kjenner den i dag, ble utarbeidet av Caspar de Cicignon etter bybrannen i 1681.

DAGENS SITUASJON: - Få barn, få boliger og mangel på mennesker - Bilrestriksjon og kjøpesenterutbygging fører blant annet til at handel har forsvunnet til Lade, Leangen og Tiller (og utslippene forblir). Dette har ført til at handelsområdet i sentrum har blitt mindre i utstrekning - butikkene i randsonen har forsvunnet. - Mange større lokaler står tomme og forfaller (spesielt Bryggene og i Elgsetergate) - Arealene mot fjorden er ikke tilgjengelig for folk flest, og sentrumsområdene er i liten grad knyttet til hverandre.

TEMPE OG SLUPPEN Området som idag ligger nær Midtbyen, langs med elva og nær Lerkendal.

DAGENS SITUASJON -Det er et næringsdominert område. -Stor mangel på grønnstruktur og trygge gater. -Det finnes få sammenhengende grøntområder. -Preget av trafikk, mangler struktur og rom for rekreasjon -Viktig kollektiv og transport åre inn i byen. -Bebyggelsen består i stor grad av 40 – 60 år gamle næringsbygg, håndverksbasert handel, verksted og lager. -Det finnes noe boligbebyggelse, små hus i randsonene og høyblokker i nordvest. -Flere høyhus er godkjent for bygging i området. -Det er mulig å bevege seg langs elva. Det finnes en hyggelig sti der.

RANHEIM Ranheim er en bydel øst i Trondheims ytre bysone, med lang grense mot sjøen. Papirfabrikken på stedet la grunnlaget for bebyggelsen, og ga grobunn for en sterk arbeiderbevegelse på Ranheim. Denne er fortsatt i drift idag.

DAGENS SITUASJON Det foregår en massiv utbygging av boliger i området, og det skjer en omfattende transformasjon i Ranheim og Grillstad Marina. Ranheim er et av de områdene i Trondheim som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene, og med utbyggingen på Grillstad Marina og andre steder i bydelen


MIDTBYEN - nedskalert fra M 1:10.000

TEMPE - nedskalert fra M 1:10.000

RANHEIM - nedskalert fra M 1:10.000


HEIMDALSOMRÅDET Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem. Heimdal er opprinnelig en stasjonsby, 11 km sør for Trondheim, og vokste frem etter at Dovrebanen ble åpnet. Både Trønderbanens lokaltog til Værnes og Steinkjer, og Dovrebanen mot Oslo stopper i dag på Heimdal stasjon. Samtidig er Heimdal endestasjon for toget fra Östersund. Om all tettbebyggelse i Heimdalsområdet og Tillerbyen medregnes har området et innbyggertall på over 70.000. På 1980-tallet ble Tillerbyen, to km fra Heimdal Sentrum, planlagt som avlastningssentrum for Midtbyen. Det ble anlagt store boligfelt, skoler og kjøpesentra, i tillegg til andre virksomheter og større næringsvirksomhet. City Syd, Tillertorget og StorM er blant de store senterne i området.

DAGENS SITASJON Heimdal har beholdt flere sentrumsfunksjoner, og flere store virksomheter har hovedkvarter på Heimdal, bl.a. Adressa, men en fraflytting pågår. Heimdal Stasjon er nå ubetjent, men er stoppested for lokaltog og toget mellom Trondheim og Oslo. Stasjonen fungerer også som et viktig knutepunkt for busstrafikk. Idag er Tillerbyen skilt fra Heimdal Sentrum av den sterkt trafikkerte E6. På den tidligere søppelfyllingen Heggstadmoen er det funnet plass til flere bedrifter, bl.a Tine meierier, Fretex. Trondheim Renholdsverk har her et stort sorteringsanlegg for avfall. Avfall som ikke kan materialgjenvinnes blir sendt til Heimdal Varmesentral i Tillerbyen, som forsyner store deler av Trondheim med fjernvarme. Mye av utviklingen hittil bærer preg av lite helhetlig planlegging. City Syd planlegger å bygge ut kjøpesenteret betydelig, og det er også planer om etablering av andre næringsvirksomheter, høybygg og hoteller.

ANALYSE Heimdalsområdet er preget av mye tung industri. Massive bygg og kjøpesentre dominerer Tillerbyen, og tildels også områder i Heimdal. Sammenligner man Heimdal og Tiller med f.eks. Midtbyen, Grunerløkka i Oslo, Roma og New York, så ser man fortettingspotensialet. Det betyr ikke at Heimdal skal få samme boligstuktur som New York, det er verken ønskelig eller nødvendig. Men mulighetene er der. Parkeringen på Tiller er et kapittel for seg selv. Det er vanvittig med parkeringsplass (se diagram). Noe av problemet bunner i at det er kronglete å komme seg dit med kollektiv, og at det er så lange avstander mellom butikkene at folk kjører bil mellom dem.

Heimdal

Tillerstripa

Analyse av Heimdalsområdet - tydelig skille mellom bolig og næring, med jernbanen og E6 som barrierer.

Parkering på Tillerstripa:

Midtbyen

Dårlig kollektivtilbud og lange avstander mellom butikkene fører til massive parkeringsplasser.

Grünerløkka

Roma

New York Analyse av størrelser


VÅRE GREP - Ikke bygge utover markagrensa. Hensikten er å fortette allerede bebygd areal, spesielt i områder rundt kollektivknutepunkt. - Ny bybane. Vi vil bygge en bybane som får fra Heimdal stasjon, via Østre Rosten og City Syd, og videre mot Tempe og Midtbyen. Videre kan den fortsette mot togstasjonen, slik at det blir en effektiv overgang mellom tog og bane. Enda lenger frem i tid, kan den eventuelt gå videre til Lade, Rotvoll og tilslutt Ranheim. - Opprusting av jernbanen. Ved å ruste opp jernbanen, vil vi få mer effektiv trafikk mellom Heimdal og Trondheim S. Områdene rundt Marienborg er i transformasjon, og det vil være naturlig med mer pågang på toget.

HENSIKT Vi vil oppnå et mer tilgjengelig område for Heimdals beboere – et område uten de store trafikkerte barrierene. Itillegg vil vi gjøre avstanden til Midtbyen mindre, og raskere. Ved å tilføre en bybane blir Tillerbyen mer tilgjengelig for folk uten bil, og dermed bli mindre preget av nettopp bilen.

Parkering Bygg


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.