Foreløpig Semesterplan Arkitektur 5

Page 1

Isidro Blasco Planets

arkitektur 5 byforming og planlegging ntnu 2014


INTRODUKSJON I årets grunnkurs vil vi ta for oss den framtidige utviklingen av Trondheim. I år vil vi nærme oss visjonen for Trondheim forbi år 2050. Semesteret vil bli inndelt i faser. -I første fase vil vi tilegne oss relevant kunnskap, samtidig som vi på dette grunnlag ser for oss noen overordnede grep for framtida. Disse grepene ønsker Trondheim kommune å stille ut i en egen utstilling. -Neste fase vil dreie seg om en konkretisering av grepene som så vil bli vurdert av en invitert fagjury i vår tradisjonelle «arkitektkonkurranse». -I den tredje fasen, detaljeringsfasen, zoomer vi inn og ser på hvordan den overordnede planen fungerer gjennom individuelle prosjekt i mindre skala. - Resten av tida, eller den fjerde fasen vil gå med til en ytterligere konkretisering og forbedring av prosjektet utfra faglæreres og andres kritikk. Arbeidsformen vil som vanlig være gruppearbeid. I år vil vi gjøre gruppene større for å muliggjøre en mer sammensatt diskusjon. Vi vil derfor foreslå gruppestørrelser på 4-6 personer Årets oppgave er et ledd i fakultets samarbeidsopplegg med Trondheim kommune under betegnelsen «By-Lab». De endelige besvarelsene vil konkurrere om å bli stilt ut i det offentlige rom og bidra til den videre debatten om Trondheim bys utvikling. Trondheim kommune har gitt oss fire ulike innfallsvinkler eller hovedstrategier for å vurdere framtida.

Kart over Trondheim 1870


1. Fortsette med å bygge byen innover, og ta all vekst innenfor byens allerede bebygde eller utnyttede areal, med høyest utnyttelse tettest mot sentrum. Hva betyr økt tetthet for vår måte å bo og leve på? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å rive verneverdig bebyggelse noen steder og spare den andre steder? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikrer man rekreasjonstilbud og offentlige tjenestetilbud?

2. Utvikling med utgangspunkt i infrastruktur. Hvilke akser og strukturer for ulike transportmidler er robust nok til å tåle en langsiktig utvilkling? Bør man bygge videre på allerede etablerte strukturer eller finnes det annen struktur som bedre vil kunne ivareta framtidig byutvikling. Skal byen utvikles i knutepunkt eller langs akser og i så fall hvilke?

3. Utvikle flere bydelssentre/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og mer utbygde servicefunksjoner – det hele koblet sammen med et nytt og effektivt kollektivsystem Hvilke sentra bør prioriteres? Hvor mange og hvor store bør de være? Hvordan bør de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? Hva betyr attraktivitet i slike sentra? Hvilke boligkvaliteter vil de gi? Bør dette også omfatte urban utvikling av sentrum i nabokommunene? Kan en slik utvikling ha konsekvenser for Midtbyen som i dag er hovedsentrum?

4. Utvikle byen gjennom å ta i bruk areal som ikke brukes til bebyggelse i dag. Skal vi ofre deler av markagrensa? I så fall hvor mye, hvor og hva slags utnyttelse og form bør da skje i disse områdene? Skal vi la det bynære landbruket vike for ny utbygging? Kan betingelsen være reetablering av landbruk et annet sted? Kan vi fylle ut fjærene mer? Vil vi få ny kompetanse slik at vi kan få flytende byutvikling? Er det andre måter å utvikle byen på som vi ikke har tenkt på?


For at kommunen skal få besvart alle disse fire innfallsvinklene vil vi med diktatorisk myndighet henvise gruppene til hver sin kategori. Den gode plan kan imidlertid vise seg å være en kombinasjon av alt, og nettopp det vil det være plankontorets oppgave i ettertid. ”Midtbyplanen” fra 1981 i Trondheim har vært et viktig og avgjørende styringsinstrument for byutviklingen fram til nå. Den har satt klare grenser for tomteutnyttelse og etasjetall og i tillegg definert vernekrav. Prinsipielt sier ”Midtbyplanen” at de store bygningsvolumer ikke er tillatt innenfor planens grenser. Det finnes unntak, men de er få. Dette har betydd at størstedelen av den nyere sentrumsrelaterte byutviklingen har skjedd utenfor Midtbyen. Vi har hatt en eksplosiv byutvikling på Nedre Elvehavn (Solsiden etc.) og på Ilsvikøra, og vi vil få og har hatt en like rask utbygging på Brattøra. Dette er en utvikling som har skjedd på arealer som tidligere var forbeholdt industri, skipsverft, jernbane og havnefunksjoner. Nå er slike arealer (brown field areas) for Trondheim sin del snart brukt opp, fordi nybyggingstakten har gått atskillig raskere enn det en har kunnet forestille seg. Spørsmålet vi stiller oss i dette semesteret blir derfor hvordan Trondheim kan utvikle seg videre. Vår tidshorisont er, som antydet, vesentlig lenger enn det som er vanlig for fysisk planlegging. Kommuneplanens tidshorisont er bare 12 år, men når vi vet at det ofte tar 10-15 år å utvikle et prosjekt, skjønner vi at det er behov for lengre tidsperspektiv. Slike tidshorisonter er også nødvendige for å sikre langsiktige miljøtiltak og gi større forutsigbarhet for de som investerer i eiendom. Det å ha et planperspektiv på 30-40 år og mer synes derfor nødvendig og er også ønsket fra kommunens side. En kortfatning av spørsmålene kommunen stiller er: Skal ”Midtbyplanen” være like restriktiv som den har vært, eller finnes det muligheter for mindre restriktive regimer i deler av Midtbyen, eller finnes det nye utviklingsområder rett i nærheten av sentrum? (perspektiv 1) Eller finnes det andre måter å tenke sentrumsutvikling på som f.eks. å fastlegge kommunikasjonsakser og la de bestemme utviklingen (perspektiv 2), eller kan nettopp gamle tanker fra modernismens glansperiode med avlastningssentra og bydelssentra være en mulighet (perspektiv 3), eller kan vi bryte med de tabuer vi har satt oss som f.eks. «markagrensa»? (perspektiv 4)

Midtbyen, Akvarell, Hilde Bøkestad


FAG Institutt for Byforming og Planlegging er ansvarlig for det 5. semesteret av grunnutdanningen for Masterutdanning i Arkitektur. Dette semesteret innebærer en utvidelse av den faglige problemstillingen i skala, kompleksitet og samfunnsforståelse. Det vil i tillegg til prosjekteringsferdigheter bli lagt vekt på teoretisk kunnskap. Semesteret består av to fag:

AAR 4365 ARKITEKTUR 5 - BY OG TETTSTEDSFORMING (22,5 studiepoeng) Dette emnet skal gi basiskunnskap om landskap, bebyggelse og urban virkelighet. Emnet er et prosjekteringsfag, men innbefatter også en teoridel kalt “Planleggingskunnskap” som teller 1/3 av faget. Teoridelen av faget skal gi kunnskap om fysisk planlegging med by- og tettstedsforming som aktuelle tema. I faget tas det opp aktuelle teorier, metoder, planredskaper, planelementer, og planeksempler fra dagens planlegging og by og tettstedsforming. Det vil bli avholdt skriftlig eksamen i teoridelen og vanlig sensur i prosjekteringsdelen, med en felles sluttkarakter. Prosjektinnlevering er i uke 48 Sensur er i uke 49 (tirsdag og ondag) Skriftlig eksamen i Planleggingskunnskap vil bli holdt i uke 51 Arkitektur 5 har følgende siktemål: - Å gi forståelse av hvordan endring og utvikling av de bebygde og landskapsmessige omgivelser skjer i samfunnet, og hvilke forhold og krefter som står bak endringene. - Å gi kunnskap om teori og metoder i fysisk planlegging for å undersøke fysiske, sosiale, estetiske og kulturelle forhold og definere muligheter og utfordringer for utvikling av områder. - Å gi trening i å arbeide med konsept for byutvikling og å formulere arkitektoniske og landskapsmessige ideer. - Å utvikle evnen til å begrunne og diskutere arkitektoniske ideer og prosjekter. - Å gi praktisk kunnskap om og bruk av planredskaper, samt å øve kommunikative framstillingsteknikker som plantegninger, skisser, foto, collager, modeller etc.

AAR 4360 ARKITEKTURENS TEORI- OG HISTORIE B (7,5 studiepoeng) Dette er et rent teorifag som har byenes og byplanleggingens utvikling og historie som tema. Emnet avsluttes med en skriftlig eksamen. Til emnet hører også en oversikt over viktige teoridannelser i arkitektur og byforming. Skriftlig eksamen i ATHB vil bli holdt i uke 50.

Roma,1748, Nolli


TRONDHEIM KOMMUNES HENVENDELSE FORSLAG TIL PROSJEKTOPPGAVER HØST 2014 Trondheim kommune ved byplankontoret rullerer kommuneplanmelding om langsiktig byutvikling. Dette er et strategidokument med lang tidshorisont for Trondheims framtidige byutvikling. Den politiske bestillingen er å diskutere hvor og hvordan byen skal vokse og forslag til grønn strek som vern for dyrka areal. I tillegg er det bestilt utredning av bybane som vil ha stor påvirkning inn i arbeidet. Visjonen for Trondheim er: Store lille Trondheim! Trondheim kommune har følgende mål fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel: - I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. - I 2020 er Trondheim en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig. - I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by. - I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og en attraktiv arbeidsgiver. I ”Melding om langsiktig byutvikling” må vi tenke enda lenger fram enn 2020. Et perspektiv mot 2050 er et utgangspunkt for å se langt fram, men det er også mulig å diskutere i flere perspektiver eller etter konkrete størrelser (antall innbyggere, boliger el.a.). Hva slags visjon og mål bør vi ha for en langsiktig byutvikling? Trondheim har i dag en befolkning på ca. 180.000 innbyggere. Befolkningsprognoser viser at Trondheim de nærmeste årene vil vokse med ca. 3000 personer i året. Dette vil sannsynligvis flate ut etter hvert, og man tror derfor at Trondheim blir rundt 250.000 innbyggere om 40 år. I tillegg kommer studentmassen som er beregnet til å flate ut til omkring 40 – 50.000 studenter. Utgangspunktet er bærekraftig byutvikling mht miljøressurser, klima og økonomi. Hvilken strategi er den beste til å bosette en befolkningsøkning på ca. 80.000 innbyggere, hvorav ca. 10.000 er studenter? Hva kan vi spå om framtidens by? Hvordan tror vi folk vil leve sine liv om 40 år? Hvor mye reiser de – og hvordan? Hva jobber de med? Hva bruker de fritida på? Hvor mange av dem er fra utlandet? Hvordan organiserer man familielivet? Hva slags offentlig tjenestetilbud kommer de til å trenge? Hvilke behov har barn- og unge? Det er fra regjeringens side arbeidet med å tenke kommunesammenslåing. I Trondheimsregionen er det et tett samarbeid mellom Trondheim kommune og nabokommunene som bidrar til at man tenker i en større kontekst. Likevel er nabokommunene til Trondheim små i forhold til Trondheim, og det er nærliggende å tenke seg en kommunesammenslåing i framtida. I dag skjer mye av utviklingen gjennom eplehagefortetting, omforming av tidligere større industri- og lagertomter og byspredning på jomfruelig grunn. Samtidig uteblir god byomforming i allerede bebygd areal fordi det er kompliserte eiendomsforhold og dyre, kompliserte prosesser for å få til god transformasjon. Det gjør at byen utvikler seg på den måten som er lettest og ikke nødvendigvis på den måten som er best. Hva er den beste byutviklingsstrategien?

Det skjer svært stor utvikling i Trondheim i dag. Gjennom forelesninger vil det bli gitt mer informasjon om hva slags utfordringer og potensial som finnes. Det interessante ville være om byen kunne få gode illustrasjoner og forslag til strategier om hvordan langsiktig byutvikling kan skje, og at dette kan brukes i debatten og gjøre folk interessert i sin egen bys utvikling. Det er derfor viktig å tenke på kommunikasjonsmetoder og formidling av forslagene og strategiene som utarbeides. Byplankontoret ønsker at oppgavene stilles ut i høringsperioden på nyåret. To av de mest interessante oppgavene ønskes plukket ut til å brukes til ytterligere formidling og etterbruk.

Nyhavna


LITTERATUR Pensum vil være 3-delt: 1 - Kompendium - Papirutgaven får dere kjøpt i løpet av semesteret. Kompendiet vil være en samling av tekster/ artikkler som også blir lagt ut på torget. Kompe ndiu aar 436 m “planle 5 gg skunnsk ingap arkitek ” i tur 5

2 - Digitalt - på Torget. Det digitale kompendiet samt forelesningsnotater og annet vil bli lagt ut på Torget.

I første del av semesteret blir det med et så stort oppgaveområde behov for å tenke og diskutere overordnede strategier. Vi må altså diskutere fysisk planlegging som normative innspill i samfunnsdebatten. Dermed blir bærekraft viktig. For å få tak på hva bærekraft er i byutvikling, vil vi måtte avsette tid til å tilegne oss kunnskap. I samarbeid med biblioteket har vi funnet ut at nærmere 800 bøker i bibliotekets eie er bærekraftsrelaterte. Studentene i Ark 5 har tidligere foretatt en del bærekraftsundersøkelser i biblioteket og på nettet og samlet resultatet i et kompendium med overskriften ”Bærekraft i våre omgivelser”. Dette arbeidet ligger ute på torget under «anbefalt litteratur». I tillegg har tidligere studenter i Ark. 5 satt sammen en del data om Trondheim Kommune som kan være greit å ha kunnskap om. Dataene kan være noe foreldet, men mye kan også nyttes. Der det er behov, bør dataene oppjusteres til 2014-nivå. Registreringene er lagt ut under overskriften «Byleksikon for Trondheim» ved «anbefalt litteratur». I bokform finnes det også et «Trondheim byleksikon» av Terje T.V. Bratberg, et omfattende oppslagsverk som også kan anbefales.

CAD “TORG ET

3 - Verdensveven - linker blir lagt ut på bloggen

CAD

http://arkitektur5.blogspot.no/ Bloggen har også en kalender som kontinuerlig vil bli oppdatert. Det er denne kalenderen som vil være gjeldende.

Oversikt over aktuell plan-litteratur finner dere opplistet bak i denne publikasjonen.


FOLK Hovedlærere Sverre Flack Øystein Grønning Markus Schwai Jakob Tigges Bjørn Inge Melås

E-post sverre.flack@ntnu.no oystein@migrant.no markus.schwai@ntnu.no jakob.tigges@ntnu.no / jt@mila-berlin.com bjorn.inge.melas@ntnu.no

Studentassistenter Trine Gammelsæter

trinega@stud.ntnu.no

NTNU - Bidragsytere Yngve Frøyen Tor Medalen Kjersti Lie

Stilling Professor v/ Institutt for byforming og planlegging Professor v/ Institutt for byforming og planlegging Universitetsbibliotekar

Eksterne bidragsytere Per Arne Tefre Mette Bye Vegard Hagerup Knut Selberg Gisle Løkken Eli Grønn Adnan Harambasic Alf Ivar Oterholm

Byplankontoret Trondheim kommune Fylkesantikvar Overarkitekt - Sør-Trøndelags fylkeskommune Arkitekt - Selberg Arkitekter Arkitekt - 70N arkitektur as Arkitekt - Dyrvik Arkitekter Arkitekt - ahA+ Landskapsarkitekt

Sensorer Vi skal ha to sensorer som skal være med på konkurransen og to sensorer som skal være med på den endelige sensuren. Konkurranse Rita Einevoll ?

Man Ray - Eyes (1935)

Endelig sensur Karl Otto Ellefsen ?


STUDENTER Bjørg Margunn Sofie Constanza S Fredrik Bendik Andre Bendik Tobias Ingrid Kerstin Madeleine Refvem Tord Ebba Karoline Kristin S Ane Nordby Mads Eivind Vegard Kristin Munkeby Unn Vilde Joakim Aleksander Guro Hanne Knut Stenvik Kristoffer Olsen Karine Knut Magnus H Jan Fredrik Oda Sivesind Erlend Kjosar Christoffer B Jakob Jonathan Z Julie Lundeby Ida Lise Karen Therese Egil Jarell Tyra Mathilde Morten

Agasøster Aksnes Andelic Asplin Barstad Berg Bjurulf Bongard Bukve Due Ekkerhaugen Falkenhaug Fikkan Forbergskog Forbord Gilberg Glenthøj Grimsgaard Gulowsen Haatveit Hauge Hemstad Henriksen Holmestrand Holthe Høimyr Johansen Kleven Labugt Lerfald Letnes Lund Lura Marsteng Mathisen

agasoste@stud.ntnu.no margunna@stud.ntnu.no scandeli@stud.ntnu.no fredrasp@stud.ntnu.no bendikab@stud.ntnu.no bendiktb@stud.ntnu.no ingrikb@stud.ntnu.no madelerb@stud.ntnu.no tordbu@stud.ntnu.no ebbakd@stud.ntnu.no kristsek@stud.ntnu.no anenf@stud.ntnu.no madseivi@stud.ntnu.no vegarfor@stud.ntnu.no kristimf@stud.ntnu.no unnvg@stud.ntnu.no joakimag@stud.ntnu.no gurogr@stud.ntnu.no hanngul@stud.ntnu.no knutsha@stud.ntnu.no khau@stud.ntnu.no karineh@stud.ntnu.no knutmh@stud.ntnu.no janfh@stud.ntnu.no odash@stud.ntnu.no hoimyr@stud.ntnu.no chribjoh@stud.ntnu.no jakobkl@stud.ntnu.no jonathal@stud.ntnu.no juliell@stud.ntnu.no idall@stud.ntnu.no karentl@stud.ntnu.no egiljl@stud.ntnu.no tyramm@stud.ntnu.no mortemat@stud.ntnu.no

Marianne Lona Hans Olav Langballe Kristin Presterud Cecilie Langmoen Annika Moland Kristian Kristin Liv Lybæk Helge Vegard Sven Niklas Jørgen Tellefsen Amund Mikalsen Elise Sletta Tobias Alice Lødemel Silje Trine Mathea Eirik Kristine Beate Per Kristian Mariann Eirik Matilde Oda Tuv Andrea Reinlund Sofie Brogaard Simen Eide Marthe Martin Andre Marie Sæbø Elise Shumei Andreas Juul Else Anne Håvard Gloppen Elise Gaare

Moa Myskja Mørk Nilsen Norderud Ormhaug Pallin Paulsen Prestrud Profors Relling Rolfsen Rolstad Ruus Sandberg Sandvin Skjeltorp Skårdalsmo Slåttsveen Solem Stensaas Strand Sundquist Svindland Sæther Thestesen Trollvik Vaagland Vevatne Vik Villanger Weibye Widengren Ytrehus Ytterstad

marianlm@stud.ntnu.no hansolmy@stud.ntnu.no kristipm@stud.ntnu.no cecilini@stud.ntnu.no annikamn@stud.ntnu.no krisor@stud.ntnu.no kristpal@stud.ntnu.no livlp@stud.ntnu.no helgevp@stud.ntnu.no svennp@stud.ntnu.no jorgetre@stud.ntnu.no amundmik@stud.ntnu.no elisesr@stud.ntnu.no tobiasru@stud.ntnu.no alicels@stud.ntnu.no siljsan@stud.ntnu.no trinemsk@stud.ntnu.no eiriska@stud.ntnu.no kristibs@stud.ntnu.no perks@stud.ntnu.no mastens@stud.ntnu.no eirstra@stud.ntnu.no matildes@stud.ntnu.no odats@stud.ntnu.no andrers@stud.ntnu.no sofiebt@stud.ntnu.no simenet@stud.ntnu.no martheva@stud.ntnu.no martinav@stud.ntnu.no mariesvi@stud.ntnu.no elisesvi@stud.ntnu.no andreajw@stud.ntnu.no anne.widengren@gmail.com haavardy@stud.ntnu.no elisegy@stud.ntnu.no


FASE 1

Uke 34 18 - 22.08 Oppstart Byplan/ Byformverktøy Analyse

Uke 38 15 - 19.09

FA S

E2

Uke 35 25 - 29.08 Byplan/ Byformverktøy Analyse GIS

Uke 39 22 - 26.09

Konkurranse Modellbygging

Uke 36 01 - 05.09

Uke 37 08 - 12.09

Analyse Grovkonsept

Grovkonsept

Uke 40 29.09 - 03.10

Konkurranse

Uke 41 06 - 10.10

Konkurranse

Uke 42 13 - 17.10

Konkurranse

Juryering

Uke 43 20 - 24.10

Uke 44 27.10 - 31.11

Uke 45 03 - 07.11

Ekskursjon Berlin

Temauke Bærekraft

Detalj

Uke 46 10 - 14.11

Uke 47 17 - 21.11

Uke 48 24 - 28.11

Uke 49 01 - 05.12

Uke 50 08 - 12.12

Uke 51 15 - 19.12

Ferdigstilling

Ferdigstilling

Ferdigstilling

Sensur

Eksamen ATH B

Eksamen Planleggingskunnskap

FASE 3

FASE 4


FASE 1

"…if design is merely an inducement to consume, then we must reject design; if architecture is merely the codifying of bourgeois model of ownership and society, then we must reject architecture; if architecture and town planning is merely the formalization of present unjust social divisions, then we must reject town planning and its cities…until all design activities are aimed towards meeting primary needs. Until then, design must disappear. We can live without architecture…"
 Adolfo Natalini, Superstudio

Superstudio, The Continuous Monument , `69


Uke 34 18 - 22.08

Uke 35 25 - 29.08

Uke 36 01 - 05.09

Uke 37 08 - 12.09

Oppstart Byplan/ Byformverktøy Analyse

Byplan/ Byformverktøy Analyse GIS

Grovkonsept

Grovkonsept

Mandag 1. september

Innlevering grovkonsept Fredag 12. september kl 16.00 - 2 A3 plansjer med tanker og ideer om en videre utvikling av Trondheim mot 2050 -Blir del av en utstilling ved folkebiblioteket

Mandag 18. august Intro ARK 5 - Fase 1 Oppgave 1 The Good, The Bad, The Ugly

Avslutning fase 1a - Analyse Oppstart fase 1b - Grovkonsept

Tirsdag 19 august Presentasjon Oppgave 1 The Good, The Bad, The Ugly

Presentasjon og gjennomgang mandag 15. september Tegnesalen med Markus Schwai

Forelesninger: -Normative visuelle krav -Byers grønnstruktur -Litteratur, kunnskapsbygging, typologi - Kommuneplanen - Biblioteksøk

Forelesninger: - Globalisering og de nye byer - Byplanutfordringer i Trondheim - ATH B - Byers utviklingstrekk gjennom tidene

Forelesninger: - Verneideen - hva kan det være? - ATH B - Teori 1 - SATP - Visuelle analyser -Byplankonsept og egne prosjekter

Forelesninger: - Byplanstrategier - Bærekraft i byutvikling - Øystein - tema??? - ATH B - Industrialismen

Program - Analyser individuelt og gruppevis - Bli bedre kjent med Trondheim

Program - Kreative prosesser - Introduksjon til GIS - Analyser individuelt og gruppevis - Bli bedre kjent med Trondheim

Program - Jobbe med grovkonsept, hvordan skal Trondheim utvikle seg mot 2050

Program -Ferdigstille grovkonsept til innlevering

Gjester Alf Ivar Oterholm Vegard Hagerup Astrid Sandvik

Gjester -Eli Grønn på salen torsdag+fredag Per Arne Tefre

Gjester - Jacob Tigges på salen man-ons -Eli Grønn på salen ons-fre

Gjester -Øystein Grønning på salen tirsdag-torsdag

FASE 1


OPPGAVE 1a

THE GOOD, THE BAD AND THE UGLY Individuell oppgave Ta 3 bilder av byen: Ett som viser noe du liker, ett av en urban situasjon som ikke fungerer, og ett som svir i øynene.

Last opp de 3 bildene på: ab-stud\kurs > Ark5 > Innlevering > Oppgave 1 senest fredag 22.08, kl 12:00 JPG -filer max. 1280 x 800pixel Filnavn: FornavnEtternavn_Good, Bad eller Ugly. Tina Turner ville altså kalt sitt første bilde “TinaTurner_Good”

Presentasjon av bildene i plenum med (veldig) kort begrunnelse tirsdag 19.08 kl 13.15


FASE 1 - INNHOLD Vi skal i denne fasen gjøre to ting. For det første skal vi skaffe oss kunnskap (generell og stedsspesifikk) – for det andre skal vi utvikle et såkalt grovkonsept eller ideogram for hvordan Trondheim kan utvikle seg de neste 30 - 40 årene. Kunnskapservervelse i planfaget kan prinsipielt deles inn i to hovedgrupper. Det ene er kognitiv kunnskap som tilegnes gjennom lesning. Den andre kunnskapstypen er emosjonell kunnskap som tilegnes gjennom det vi kaller visuelle analysemetoder. Disse mer arkitekturrelaterte analyseformene er mindre aktuelle i første fase, men for enkelte strategier vil de ha relevans selv i første fase. Emosjonell kunnskap kan ikke formidles til andre, men må erverves av hver enkelt. Emosjonelle kunnskap forstås som resonansbunn for estetiske designgrep - også i fase 1. Vi vil innledningvis opprette 5 “forskergrupper” med en representant fra hver av de opprinnelige gruppene for å hanke inn steds-spesifikk kunnskap om Trondheim. Kunnskapsområdene er: Infrastruktur, Naturgrunnlag, Befolkning, Bebyggelse og Historie. Hver av disse overskriftene har mange underpunkter. Parallellt skal også de opprinnelige gruppene arbeide med å tilegne seg kunnskap av mer generell art. Den enkelte er i første del av fase 1 medlem av to grupper. Av generell kunnskap ser vi for oss bærekraft i byplanlegging med gode byplaneksempler, gode boligområder, retningslinjer, anbefalinger fra myndighetene m.m. hele tiden i relasjon til den strategi gruppa har fått tildelt. Gjennom hele fasen med kunnskapstilegnelse vil det alltid gi seg ideer eller tanker om en videre prinsipiell utvikling av Trondheim. Det blir gruppas oppgave å diskutere seg fram til et felles grovkonsept eller ideogram for fremtidig byutvikling som skal være gruppas bidrag til kommunens tillyste utstilling. “Forskergruppene” som samler stedsspesifikk kunnskap skal dokumentere dette i fem rapporter i stående A4 . Disse skal foreligge digitalt seneste fradag 29. august kl 2400 på serveren. Dette blir i stor grad “klipp og lim” . Mandag 1. september vil vi ha en gjennomgang av det viktigste de fem “forkergruppene” har merket seg., Onsdag 17. september skal de opprinnelige gruppene levere de to A3 sidene til kommunens utstilling (vernissasje fredag 19. september), samt gruppas kunnskapsrapport i stående A4. Alt skal leveres digitalt på torget. I kunnskapsheftet vil vi gjerne ha en samling av gruppas gode eksempler og hva de har tilegnet seg om bærekraft og planlegging generelt. Fint sagt vil vi mellom annet ha en dokumentasjon av det typologiske og morfologiske repertoaret gruppa har tilegnet seg.

Utstillingsbidragene (de to A3 arkene) skal omfatte en kort dokumentasjon av “stedsforståelsen” , dernest selve konseptet og så dets trinnvise utvikling. Med “stedsforståelse” mener vi de eksisterende forhold gruppa begrunner konseptvalget med . Del av begrunnelsen kan også være emosjonell kunnskap - f.eks. .tolkningen av Trondheims beliggenhet i makrolandskapet. Utstillingsbidraget skal vise fremtidig og eksisterende bebygget flate (ulike fargetoner) samt hovedstrukturen for samferdselsanleggene - det hele integrert i eksisterende og planlagt grønnstruktur. Hver gruppe er som innledningsvis nevnt , forpliktet til å følge en av de fire strategi-mulighetene til kommunen. Dette setter naturligvis begrensninger på hvilke utviklingsmodeller gruppa foreslår. Strategien vil avgjøre hva som er relevant kunnskap. Kunnskapstilegnelsen og bruken av den stedsspesifikke kunnskapen vil derfor falle forskjellig ut for de ulike gruppene. For gruppene som jobber med strategi 1 (se foran) , vil det faktisk være nødvendig med en nærmere analyse av Midtbyen og omegn for å kunne levere et grovkonsept. I denne vurderingen vil særlig «transformasjonspotensialet» i de ulike kvartalene i Midtbyen være viktig. Som hjelp i denne vurderingen har vi satt opp noen betraktninger om endringssannsynligheten eller “transformasjonspotensialet”. Dette har trolig almenn interesse: Med “transformasjonspotensialet” mener vi altså den sannsynlighet et kvartal eller område har for endring. Transformasjonspotensialet vil være sammensatt av svært mange og ikke alltid helt registrerbare kriterier. Når vi går omkring, er det bare et fåtall kriterier vi kan forholde oss til. Eksempler på avgjørende kriterier som ikke kan bli en del av vårt vurderingsgrunnlag, er for eksempel endringsberedskapen til grunneiere, eiendomspriser o.l. Likevel vil vi med en mer overfladisk gjennomgang få indikasjoner på det potensial eller den mulighet for endring som finnes i sentrale områder . Noe av transformasjonspotensialet kan også bestemmes ved å studere kartet. Utnyttelsesgrad, vernestatus, avstand og tilknytning til sentrum kan best avleses på en situasjonsplan.


TRANSFORMASJONSPOTENSIALET I det nedenfor stående har vi satt opp noen kriterier som vi mener kan være viktige å reflektere over – både når en går i områdene og når en studerer kartmaterialet. Det finnes ikke noen avsikret kunnskap på dette feltet, så mye av det som er fremsatt nedenfor er antagelser. Det er derfor fritt fram for suppleringer: 1. Prosent bruksareal BRA% Er BRA% liten, er dette tegn på at det foreligger muligheter for fremtidig utvikling. Utnyttelsesgraden må her ikke sees i forhold til tomt , men til kvartalet eller det området vi betrakter. BRA%-krietriet er sannsynligvis en lineær funksjon - jo mindre utnyttelsesgraden er, jo større er transformasjonspotensialet. Dersom et område eller et kvartal har en BRA% som tilsvarer gjennomsnittlig utnyttelsesgrad eller mer i Trondheims sentrale områder, bør dette kriteriet ikke tillegges vekt. Den gjennomsnittlige BRA% i forretningskvadranten i Trondheim er 256%. 2. Andel trehus Er andel trehus stor, betyr dette at vi har å gjøre med et relativt homogent kvartal. Homogene kvartal er sjeldne i Trondheim og representerer ofte det en forbinder med det historiske bybildet. Transformasjonspotensialet er da lite. Ved en fordeling av murhus og trehus på 50-50 vil en tro at dette representerer et høyt transformasjonspotensial, fordi en da allerede har igangsatt irreversible endringer av kvartalet - samtidig som det foreligger et relativt stort areal for nybygging dersom samtlige trehustomter slås sammen. Det å kunne etterkomme store volumbehov i sentrale områder er overmåte attraktivt for private investorer. Men her må en naturligvis ikke bare ha kvartalet eller området i tankene, men også se hvorledes steder oppleves fra gatenivå. Her kan plutselig et oppstykket og sammensatt område vise seg svært så homogent. En grov generell antagelse vil være at transformasjonspotensialet stiger jevnt til en max. trehusandel på ca. 60% for deretter å falle bratt. Dette kriteriet er tungtveiende.

Thomas Wolf Architecture of Density

Bakklandet

3. Bebygd areal (BYA) Med bebygd areal mener en den prosentandel av tomta som er bebygd. I våre undersøkelser ser vi ikke på den enkelte tomta, men på kvartalet eller betraktningsområdet. Følgende resonnement er lagt til grunn for dette kriteriet: Jo mer ledig tomt som finnes i et kvartal eller område, jo større mulighet er det for at det skal kunne fremstå som et bebyggbart område. I særlig grad utgjør ledig areal i kvartalskjernene en ressurs som kan utnyttes uten å endre bebyggelsen mot gatesidene. Kriteriet er kanskje ikke alt for utslagsgivende. Valerie Anex Ghost Estates


4. “Mixed use” “Mixed use” angir graden av funksjonsblanding i et kvartal eller område. Der det allerede er stor blanding av ulike funksjoner, er det nærliggende å tro at en har gunstige lokaliseringsbetingelser. På denne bakgrunn kan en anta at kvartalet eller området besitter gode forutsetninger for nyskapning og endring. En vil anta at transformasjonspotensialet tiltar lineært i forhold til antall funksjoner. Transformasjonpotensialet må naturligvis også vurderes i relasjon til bebyggelsens art på slike steder.

Thomas Wolf Informal Seating Arrangements

Ilsvikøra, Trondheim Foto: Trondheim Byarkiv

5. Vernekriterier Transformasjonspotensialet vil være betinget av i hvilken grad antikvariske myndigheter har vernet bebyggelse. I verneplanen for Trondheim som omfatter tre vernekategorier, er det mulig å se bort fra vernekategori C, fordi denne omfatter så store deler av sentrale områder at en vanskelig kan tenke seg en omfattende videreutvikling av sentrum hvis denne vernekategorien skal gjelde. C-kategorien kan anses som en tidstypisk politisk intensjon, som over tid. Vernekategori A og B representerer imidlertid den type vern som de antikvariske myndigheter tradisjonelt har konsentrert seg om. En vil anta at bare en 10% andel av vernekategorien A (den viktigste!) gir problemer for endringsmulighetene. Er bygningsmassen i vernekategori A og B stor, bør enhver transformasjon i den øvrige bebyggelse utelukkes med unntak av bebyggelse tilpasset det eksisterende. Hvor stor denne andelen bør være er naturligvis et skjønnsspørsmål. En vil anta at denne funksjonen er lineære. Jo flere vernede hus jo mer negativt for transformasjonspotensialet. Dette er et tungtveiende kriterium.

Utsikt mot Øya

6. Utsikt og “den indre silhuett” Med “indre silhuett” mener en her det antall viktige bybildeelementer som kan sees fra gate eller plass. Til bybildeelementene regner en byens arkitekturmonumenter, men også viktige landskapstrekk i omgivelsene og utsynet til sjøen. Bakgrunnen for at en tar med kriteriet, er at siktrelasjon til viktige bygninger eller steder erfaringsmessig bidrar til å gjøre tomter mer attraktive. Foretak ønsker ofte en tilstedeværelse i det gode selskap blant byens monumenter for å heve sitt eget omdømme. Også utsikt til landskapet og sjøen er viktig. Vi må altså se etter mulige siktrelasjoner både til byens monumenter og byens omsluttende landskap og det ikke bare fra bakkenivå! Bedrifter og enkeltpersoner er ofte villig til å betale store summer for denne kvaliteten. Siktrelasjoner er derfor et relativt viktig kriterium for steders transformasjonspotensial.

Nedre elvehavn, Solsiden 1982 Foto: Trondheim byarkiv

7. Publikumsfrekventerte områder Det har vært en tiltagende tendens til å plassere virksomheter der folk ferdes, i stedet for å satse på at virksomhetene trekker folk til seg. Tettheten av eksisterende fotgjengertrafikk vil da være et viktig kriterium for steders attraktivitet. Høy fotgjengertetthet synes fordelaktig for de fleste sentrumsfunksjoner. Annonsering ansees som viktig ikke bare for offentlige og private bedrifter, men også for boliger. Skjønnsmessig kan en vurdere sterkt frekventerte områder, middels frekventerte og lite frekventerte områder. En anser dette kriteriet for å være middels viktig for transformasjonspotensialet. Med store nybyggingstiltak som innbefatter attraktive publikumsfunksjoner vil en naturligvis kunne regulere de publikumsfrekventerte områdene selv f.eks. Solsiden i Trondheim.


8. Tilgjengelighet Tilgjengelighet er av stor betydning for transformasjonspotensialet. En kan dele tilgjengeligheten i to, nemlig a) offentlig kommunikasjon og b) parkeringstilbud. Det er avstanden og kvaliteten til disse tilbudene som beskriver kvartalets eller områdets tilgjengelighet. a) For offentlig kommunikasjon kan en anta at dersom avstanden til eksisterende buss/trikketrase er liten, vil dette være et tilskudd til transformasjonspotensialet. Hva som kan gjelde som ”liten”, er avhengig av steders størrelse. I millionbyer ansees 700 meter som en akseptabel avstand. I Trondheim vil kanskje ett par hundre meter være tilfredsstillende og dermed av betydning for transformasjonspotensialet. Da holdeplasser lett endres, er selve trasseen det viktigste. Betydningen av dette kriteriet er ikke altfor stort, fordi det er attraktiviteten til den offentlige kommunikasjonen som er avgjørende - ikke nødvendigvis avstanden til traseene. Skinnegående kommunikasjon er vesentlig viktigere enn busstraseer for transformasjonspotensialet. b) Offentlig parkering er derimot et langt viktigere kriterium for transformasjonspotensialet – særlig dersom tilbudet på offentlig transport oppleves som mindre attraktivt. Størrelsen på det offentlige parkeringstilbudet er naturligvis avgjørende. Er avstanden fra kvartalet eller området til la oss si hundre offentlige parkeringsplasser mindre enn to hundre meter, vil dette trolig virke gunstig på transformasjonspotensialet. Også avstander på over to hundre meter vil oppleves som gunstig. Hvor grensen her går, er vanskelig og si, men trefire hundre meter kunne kanskje være en slik grense? Der myndighetene ønsker å redusere parkeringstilbudet for å få flere over på offentlig kommunikasjon, blir naturligvis 8a kriteriet enda viktigere 9. Solforhold En regner med at et kvartal er mer egnet for transformasjon dersom solforholdene er gunstige. I dette ligger en antakelse om at boligandelen ved større transformasjoner i Midtbyen og omhegn vil være høy. Likeledes vil en rekke fritidsfunksjoner som restauranter, utekafeer, m.m. ha solforhold som et viktig kriterium. De steder som midtsommers og høst- og vårjevndøgn har sol kl.1200 på minst en hovedside av kvartalet eller området må regnes som et pluss for transformasjonspotensialet. En bør også ta i betraktning mulige slagskygger fra andre bygninger eller landskapsformasjoner i nærheten. Kriteriet er kanskje ikke særlig viktig.

Carreira no 28 Lisboa Foto: Thierry Bressy

Detroit Michigan Theater Nå parkeringshus

Solsiden , Trondheim Foto: Hans Bjørstad


Hovedkonklusjon for transformasjonspotensialet For videre sentrumsutvikling er det i regelen avstander og forbindelser til eksisterende publikumsfrekventerte områder som blir avgjørende for hvor en velger å legge mulige byutvidelser. Uaktet de kriterier som er oppført ovenfor, kan det bli overordnede betraktninger som avgjør valg av utviklingsstrategi. Det er viktig at sentrum i en så liten by som Trondheim ikke splittes opp i ulike områder som ligger isolert i forhold til hverandre. Attraktive sammenhenger mellom sentrums ulike deler er et svært viktig kvalitetskriterium for byutvikling.

Fotolitografi av Trondheim ca 1890


KOGNITIV KUNNSKAP FOR FASE 1 OG 2 For fase 1 vil kunnskapsbehovet ofte være mindre “finkornet” enn for fase 2 som er mer detaljert og konkret. Analyser i planfaget er en stadig gjentagende prosess der innholdet i analysen hele tiden er betinget av detaljeringsgraden. De fem stedsspesifikke kunnskapsområdene bør omhandle følgende underpunkter: Infrastruktur: Gruppen skal gi en fremstilling av hovedveisystemet med en grovfordeling av hovedveier og samleveier, men også se veisystemet i forhold til et mer overordnet regionalt system. Det skal også gis en oversikt av offentlig kommunikasjon så som bussruter/trikk samt fremstilling av trafikkvolumet både på veier og i kollektivsystemet. Det skal også vises parkeringstilbudet, samt gang-, sykkel- og turveger. En skal også gi en oversikt og fremstilling av relevante planer som gjelder fremtidige trafikkforhold. Ulykkesstatistikk/trafikkfarlige punkter er også vanlig analysematerial for å finne frem aktuelle tiltaksområder. Støy og støvplager hører likeså med i infrastrukturanalyser. Gruppa skal også se på tog/godstrafikken (planer), på eksisterende havneanlegg (planer), godsterminal (planer) samt rutebåter/ferger m.m. Til infrastrukturen hører også vann-og avløp (planer?). Naturgrunnlag: Gruppa skal ta for seg biologiske forhold og grønnstruktur - både de større grøntdrag som strekker seg inn mot byen, samt en nærmere og mer detaljert undersøkelse av de grøntdrag en måtte finne innenfor mindre deler av byen. Vernede områder skal vises. Gruppen skal undersøke hva som inngår i grøntstrukturene – altså vegetasjonens art, men også jordsmonnskvaliteter og fordeling av skogtyper i en større målestokk, samt mulige botanisk interessante områder, kantsoner, vassdragets hydrologi, foruten områder av spesiell verdi for dyreliv (inkl. fugleliv), vilttrekk og andre landskapsøkologiske sammenhenger og betydninger som måtte eksistere. Gruppa tar for seg landskapets fysiske og abiotiske bestanddeler og egenskaper så som terrengform, grunnforhold, hydrologiske og klimatiske forhold bl.a. statistikk over værlagsklima, særlig fremherskende vindretninger og vindstyrke etc. En skal videre der dette har relevans, beskrive helningsgrad og helningsretning. Av særlig betydning er registrering av berggrunn, løsmassenes kvalitet, der for eksempel kvikkleire registreres, vassdrag, våtmark og grunnvannsforhold. Eventuel forurenset grunn skal vises, foruten fareområder som rasfare og flomfare.

Befolkning: Gruppa skal fremstille all relevant statistisk material - for eksempel befolkningens yrkessammensetning, befolkningstall med fødselsoverskudd, tilflytting/utflytting, alderssammensetning, pendlervirksomhet, prognoser. Det skal vises eksisterende skolekretser og kommunens kapaitetsutredning for offentlig institusjoner som skole, helsesentrer, eldresenter m.m. En skal også se på levekårsundersøkelsen for de ulike bydelene og vise relevante forhold fra dette arbeidet. En skal i tillegg utrede en oversikt over hvilket omdømme ulike bydeler har blant folk flest sammenstilt med oppfatningen til de som bor der. Bebyggelse Lag en fremstilling av eksisterende og planlagt arealbruk. Arealbruksopptegnelsene skal samsvare med gjeldende planer (kommunedelplan og reguleringsplaner) og de vanlige arealbrukskategoriene Viktige offentlige og private institusjoner skal vises. En skal forta en grov tolkning av homogene områder på bakgrunn av en figurbunnanalyse som grovt vise byens typologier og morfologier. Verneverdige bygninger og anlegg skal angis. En tolkning av opplevd gatehierarki kan høre med ved siden av en bybildeanalyse etter Kevin Lynch. Det er heller ikke av veien at en ser på den generelle utnyttelsen i de ulike bydelene etter: _Tomteutnyttelse (BRA%) _Bebygd areal (BYA) _Typer bebyggelse _Hvor finner man de mest publikumsfrekventerte områder _Hvem bruker områdene? _Når blir de brukt? Historie: Denne gruppa skal gi en kortfattet fremstilling av byens historiske utvikling og vise skisser av ulike stadier i byutviklingen gjennom historien. Gruppa skal også se på eksisterende planer og gi en fremstilling av den byutvikling som skisseres i det formelle planapparatet der også samferdselsaspektet er med. Gruppa skal i tillegg gi en framstilling av den interkommunale utviklingen fram til i dag og formidle videre perspektiver - kanskje om mulige nye kommunesammenslåinger. Hvilke vernekriterier bør vi i framtida ta hensyn til, og hva vil det bety for utviklingen av Trondheim .


FASE 1b

ANALYSEOMRÅDER

Nadav Kander Yangtze - The Long River

Gerco de Ruijter Almost Nature

Benny Lam Trapped

Jakob Wagner Aerialscapes

Akers Mekaniske Verksted 1970 Nå Aker brygge

INFRASTRUKTUR

NATURGRUNNLAG

BEFOLKNING

BEBYGGELSE

HISTORIE

Veistruktur Hovedveier Samleveier Adkomstveier Parkering Kollektivtrafikk Trafikkbelastning ÅDT Støy Skinnegående Gang/sykkelveier Turveier Rutebåter/ferger Vann-avløp Havneanlegg

Grønnstruktur Terrengform/eksposisjon Geotekniske forhold Løsmasser Biotiske forhold Markslag og bonitet Naturvern Biologisk mangfold Lokalklima Landbruk Solforhold Vindretning Forurenset grunn Fareområder: Rasfare/flomfare Kvikkleire

Alderssammensetning Befolkningssammensetning Sysselsetning Befolkningsprognoser Tilflytting Pendling Levekår ulike bydeler Inntekt Sosiale forhold Kriminalitet Omdømme ulike bydeler Skolekretser Tellerkretser/grunnkretser Kapasitet offentlige institusjoner

Figurbunn-analyse Morfologier Typologier Homogene områder Arealbruk Offentlig/private institusjoner Leike/sports/fritidsanlegg Verneverdige bygg/anl. Bybildeanalyse Gatehierarkier Bydeler

Byens historiske utvikling kort. Ulike stadier i by-utviklingen fram til i dag. Tidligere kommunesammenslåing. Mulig fremtidige kommunesammenslåinger Eksisterende planer samferdsel, bolig, næring Interkommunalt samarbeid


VISUELLE ANALYSER FOR FASE 1 OG 2 De visuelle analysene vil være forskjellige ut fra det detaljeringsnivå en velger og hvilken hovedstrategi en har fått tildelt. I fase 1 vil kanskje bare landskapsrommet og grønnstrukturen være avgjørende. For noen i fase 1 kan også bybildeanalyser være aktuelle sammen med morfologiske studier. Oppgavene/temaene fordeles mellom gruppemedlemmene. Ideelt sett burde hver person i gruppen gjjøre samtlige analyser men det ville ha blitt for tidkrevende. Det er derfor viktig at dere fremstiller informasjonen fra analysene slik at alle i gruppen får en oversikt over hva som finnes av visuelle analyser og hvordan dette kan brukes. 01 Landskapskarakter og landskapsrom Hvilke betydning har landskapet for opplevelse og orientering? Vurder fjerne landskapstrekk - visuelle kontaktsoner som virker inn på opplevelsen av stedet. Se på utsikt/panoramasteder, gløttsituasjoner, synlighetsgrad for landskapselementer, landskapssilhuetter osv. Hvilke landskapstyper finnes i omgivelsene, hvordan er landskapet satt sammen av ulike landskapselement, hvilke positive og negative kvaliteter er knyttet til landskapssituasjonen? 02 Bybildeanalyse, Kevin Lynch Bruk de fem struktureringskriteriene til Kevin Lynch til å kartlegge erindrings-eller orienteringsbildet av stedet/byen. Dette skal sammenstilles med det innbyggere har utviklet. En kan intervjue folk på gata. La de tegne et “mentalt” kart over byen eller bydelen. En har da to “mentale” kart. De elementer som nevnes flest ganger skal være mest fremtredende i fremstillingen. Vurder og reflekter over forskjellene i de to kartene. Gjør forsøket enkelt!

Enkel Landskapsfremstilling

Bybildeanalyse Studentarbeid Lilleby 2010

03 Sekvensanalyse/ memoriseringsteknikk, Gordon Cullen Målet er å finne de viktige bevegelsesårene gjennom stedet. Finn alle bevegelseslinjer og bruk noteringselementene til Gordon Cullen for å beskrive den romlige situasjonen. På en enkel måte vil en merke seg de arkitekturrelevante forhold i omgivelsene. En skal i tillegg skissere eller fotografere de viktigste sekvensene. Positive sekvenser langs bevegelseslinjen skal fremheves som viktige identitetsmarkører for stedet. Finn gjentagelses og overraskelseselement som binder sekvensene sammen og gir gata karakter. 04 Bebyggelsesstruktur Kartlegg prinsippene for organisering av bebyggelsen på stedet. Presenter stedets morfologi på et oversiktskart. Forklar den strukturelle egenarten til stedet gjennom fotografi eller skissemessig dokumentasjon.

Fosenalpene fra Kuhaugen Foto: Bjørn Inge Melås


05 Homogene områder En skal innenfor betraktningsområdene foreta grupperinger av bygningstyper. Med en bygningstype forstår en bygningens iboende strukturelle egenskap – gjerne knyttet til hvordan bygningen interne trafikkforløp prinsipielt er utformet. Hovedtyper skal presenteres på et oversiktskart, gjerne med skissemessig eller fotografisk dokumentasjon av typene. På grunnlag av denne typebetraktning skal det så avdekkes mer eller mindre ensartede områder med fortrinnsvis en eller flere fremherskende bygningstyper. De homogene områders avgrensning bør tre tydelig fram og vil ofte utgjøre landskapsskiller eller markante barrierer av ulik karakter. De homogene områdene skal presenteres på et oversiktskart der en samtidig eksplisitt viser de områdekonstituerende element – altså gjentakelseselementene som bevirker at vi erkjenner området som område. Slike gjentagelseselement kan f.eks. være en bestemt struktur, en bestemt bygningstype, en stilepoke, en fremtredende funksjon, møbleringselement, gatebelegg osv. 06 Estetiske kvaliteter Utsikt og “den indre silhuett” (se transfomasjonspotensialet pkt. 6) Nær og fjærn horisont Solforhold Ulike gatesnitt - forskjell på intimitet? Mellomrom på området - sammenhengen mellom dem Høyder Om dere har flere punkt å tilføye er det flott! 08 Collage Etter at de ovenstående analyser er gjort, skal en enten individuelt eller i fellesskap forsøke å fremstille et bilde som holistisk kan representere hele byen eller betraktningsområdet. Uttrykket skal være slik at den enkelte fornemmer stedets ”smak” ved å betrakte bildet.

Gordon Cullen Sekvensanalyse av imaginær by

Collage Studentarbeid Lilleby 2010


FASE 2 KONKURRANSEN

“It is good to remember that utopia is nothing but the reality of tomorrow and that today’s reality is yesterday’s utopia.” - Le Corbusier, Modulor, 1948

La Ville Radieuse, Le Corbusier, 1924


URBAN DESIGN COMPETITION INVITATION You are eligible for participating in this years Urban Design Competition and have 3,5 weeks to prepare your entry for the Bylab Urban design competition. This is approximately the time you would need in a practice. Your entry should show an urban design proposal in 1:1000 to 1:2000 for a convincing urban development strategy and a vision for the city as a whole. We recommend you to work in 3 steps:

1 2 3

Work with your physical model of the area in 1:1000. The model should show landscape features, building and green volumes, separations and paths and give a hint at building types. List the overall urban planning strategies & goals for Trondheim that result from the vision. Show the resulting interventions.

Produce ideas and forms. Enhance your model. Don’t sleep. Prepare the full urban design proposal for the area. Do variations. Work quickly with sketches and inlays in the model. You will pimp your proposal in the last week. Consolidate your urban design proposal after the review sessions and prepare a presentation that sells your project containing: Project title (Do not write your names on the final result) Overall plan 1:5000 (North should always be pointing up) Model 1:1000 Plans and sections of 2 important areas 1:500 One building typology 1:500 2 street view perspectives 1 optional perspective Conceptual diagrams

FASE 2

TIME AND DATE OF DELIVERY: Physical: Monday 13.10.2014 kl 09:00 Place: Skiboli + 1 envelope containing: _The project title _Names of the team Digital: On the server Friday 10.10.2014 kl 23:59: The folder will be called: /Innlevering/Konkurranse The result is to be delivered as a PDF-file

!

IMPORTANT - Each group can MAXIMUM deliver2xA0 posters. - Note that you will not be able to explain your proposal verbally. - Plans and models need to be self-explaining, clear cut and focused on your major ideas. - Leave out any secondary thoughts. - A jury that does not know your projects nor is very familiar with the area will evaluate your work on the basis of your entry in an open jury session on Monday 13th of October. - Entries that do not meet the minimum required standard (see list) will be sorted out before the session.

Heavenly prizes wait for the winners, devastating marks and public shame will frustrate the losers.


Uke 38 15 - 19.09

Uke 39 22 - 26.09

Uke 40 29 - 30.10

Uke 41 06 - 10.10

Uke 42 13 - 17.10

Oppstart Konkurranse Modellbygging

Konkurranse Modellbygging

Konkurranse

Konkurranse Innlevering

Konkurranse Juryering

Tirsdag 16. september Oppstart Fase2

Innlevering konkurranse Digitalt Fredag 10. oktober kl 23.59

Juryering konkurranse Mandag 13. oktober

Tilbakemelding prosjekt

Forelesninger: Gaten som by og stedsformer Reguleringsplaner Medvrikning i planprosjekter

Forelesninger: Byens formingsregler ATH B - Forrige århundreskifte Kulturminnevernet Verneideen Adnan - egne prosjekter

Forelesninger: Øystein forelesning Hva er arkitekturteorier? ATH B - Berlin ATH B - Funksjonalismen Intensjoner i arkitekturen

Forelesninger: Det offentlige rom Infill - noen formingsregler ATH B - Funksjonalismekritikken

Forelesninger: ATH B - Sverre Pedersen

Program Tilbakemelding fase 1 Introduksjon til Lasercutter Utstilling Grovkonsept

Program Presentasjon og tilbakemelding Analyse

Program

Program Innlevering konkurranse

Program Juryering Tilbakemelding Avreise Berlin?

Gjester Knut Selberg

Gjester Adnan Harambasic

Gjester Øystein Grønning (man-ons) Jacob Tigges (man-ons)

Gjester

Gjester Øystein Grønning (tirs-ons) Sensorer juryering

FASE 2


I denne fasen skal gruppa delta i en arkitektkonkurranse der ferdig bystruktur skal leveres digitalt senest fredag 10. oktober kl. 24 på serveren. Modell og plansjer skal leveres og henges opp mandag 13. oktober før kl. 0930 på Skiboli. Det må altså i denne fasen jobbes effektivt. Oppgaven blir en nærmere presisering og detaljering av ideogrammet eller grovkonseptet. Det er innen de areal gruppa har utpekt til utviklingsområder som nå skal formes. Dette krever nye analyser, både kognitive og emosjonelle. I denne fasen kan vi praktisere mer direkte. Vi forventer at analysematerialet i denne fasen reduseres ned til det som får betydning for den nye bystrukturen. Forholdet til analysene skal dokumenteres og vises i konkurranseutkastet.

point supreme architects + alex gerousis europan 10 - dora/svartlamon


HVORDAN TENKE KONSEPTUTVIKLING?

I konkurransefasen skal altså ideogrammet fylles med et bystrukturelt eller morfologisk innhold. Vi må da på en måte aktivere vårt repertoar av typologier og morfologier og la dette være resonansbunnen for nye ideer. Et viktig poeng i det konseptuelle arbeidet vil være å knytte de offentlige rom sammen i et system som gir gode orienteringsmuligheter. Når en skal tenke konseptuelt kan det være greit å minne om de seks primærstrukturene i byer. Disse er: 1. Hagebyen med sin typiske oppslag av enkeltstående relativt lave bygninger omgitt av grøntareal. Til samme prinsipp regnes lave rekkehus (maks 3 etasjer) med større hageareal.

Sverre Pedersen Rosenborg Hagebyprinsippet

2. Den tette bystruktur. Med dette mener en en ”bymessig” urban struktur der bebyggelsen langs gata danner tydelige rom, og der gaterommet og plassrommet utgjør stedets viktigste arkitektoniske egenskap. Denne urbane strukturen kan tenkes i to hovedvarianter. a) Gate- og plassrommet følger geometriske strukturer (som oftest kvartaler) slik vi gjerne finner det i de fleste byplanoppslag fra 1800-tallet. b) Gate- og plassrommet er organisk formet uten klare geometrisk erkjennbare strukturer. Vi finner slike strukturer i middelalderbyene eller i mer tilfeldige utbygningssituasjoner som for eksempel på små steder i Utkant-Norge. 3. Det aksidentelle byrom slik vi finner det i periferien av våre byer. Enkeltstående objekter er plassert tilfeldig (aksidentelt) uten å ville rommelige kvaliteter mellom bygningene. I enkelte tilfeller kan slike bygninger plasseres som landemerker i landskapet. Heller ikke da er den romlige relasjonen til omliggende bygninger viktig. 4. Plassering av enkeltobjekter i geometriske relasjoner. I likhet med det aksidentelle rom er heller ikke her kvaliteten av rommene mellom husene styrende. Det viktigste er geometrien og gjerne geometri for geometriens skyld. Innen funksjonalismen finner en mange eksempler på dette prinsippet. L’Corbusier rendyrket det i sin byplanlegging!

Ildefons Cerdà Barcelona Den tette bystruktur

5. Plassering av enkeltobjekter i relasjon til omliggende landskap. I likhet med pkt. 3 og 4 er heller ikke her romkvaliteten mellom husene styrende. Det som bestemmer objektenes plassering er arkitektens tolkning av landskapet. På 60 og 70-tallet ble for øvrig en plassering av mer eller mindre byråkratiske boligblokker i samsvar med terrenget kalt ”organisk” planlegging. 6. Plassering av enkeltobjekter i relasjon til belysning. Solens gang over himmelen kan bestemme bygningers plassering. Heller ikke her er romkvalitet mellom husene styrende. Le Corbusier La ville contemporaine Geometri - enkeltobjekter


VIKTIGE BEGREP I KONSEPTUTVIKLINGEN

Akse Munkegata

Elgesetergate

Gateliv, Kairo

Akser I byplansammenheng vil det være naturlig å gjøre enkelte gateløp viktigere enn andre. Hierarkiet kan oppstå gjennom dimensjon, men som oftest er det attraktiviteten til de tilliggende funksjoner som bestemmer posisjonen i hierarkiet. Også antallet og viktigheten av kjente landemerker som kan sees fra gata kan være viktig for plasseringen i hierarkiet. Styrking, videreutvikling og nyetableering av akser, vil være nærliggende grep i enhver byplan. Det kan være viktig å underbygge inntrykket av hovedaksen gjennom tydelige sekundærakser som har en annen karakter enn hovedaksen. Store byer kan ha mange hovedakser Akser har alltid en begynnelse og en slutt. Begge deler må ”feires” med tydelige markeringer gjennom form og funksjon. Akser deles gjerne inn i ulike avsnitt eller sekvenser. En sekvens er den strekning av aksen som formidler et genuint og memorerbart inntrykk, forskjellig fra andre deler av aksen. Dette inntrykket er gjerne knyttet til strekningens funksjon, fasadeutforming og romforløp. Steders karakter er generelt knyttet til gaterommenes karakter som er summen av de inntrykk sekvensene formidler. Karakter er først og fremst knyttet til de funksjoner som preger omgivelsene. Form og rom og er naturligvis også viktig, men i forhold til funksjon blir disse formale egenskapene gjerne underordnet. Akser formår å ”gripe fatt i” potensielle utviklingsområder, fordi de gir retning til ønsket utvikling. Derfor vil akser kunne være et viktig ”verktøy” for å knytte ikke-etablerte utviklingsområder til de eksisterende strukturer på en naturlig måte. Veier og gater En helt spesiell type vei er den som ikke forholder seg til sine omgivelser, men som kun er et resultat av vegingeniørens fokusering på hastighet. Vi snakker her om ”fartens arkitektur” – en arkitektur som for som syklister eller fotgjengere oppleves traumatisk. Det finnes to grunnleggende forskjellige gatetyper. Den ene er de såkalte grensegater der opplevelseskarakteren er vidt forskjellig på gatas to sider – for eksempel sluttet urban bebyggelse på den ene siden og villaer med mye grønt på den andre. Den andre typen er områdegater – dvs. gater som går gjennom homogene områder der gatas to vegger er analoge.


Grøntdrag, grønnstruktur Ett av de kanskje viktigste virkemidler for planlegging i vår tid er grønnstrukturer. Grøntområder er i vesentlig grad med på å bestemme karakteren til en by. Generelt bør en tilstrebe en sammenheng i byens grøntarealer for derigjennom å øke habitatpotensialet for dyr og planter. Sammenheng øker også rekreasjonspotensialet for byens innbyggere. Grønnstruktur vil sammen med akser kunne gripe fatt i fremtidige utviklingspotensialer og forbinde de med eksisterende bystrukturer. Ideelt sett skal grøntdrag i utbyggingsområder oppvise grønnkorridorer ut mot de større utenforliggende grøntarealene.

Kristiansten festning Foto: cityw

Dora Foto Bjørn Inge Melås

Siktrelasjoner Det å introdusere siktrelasjoner fra bestemte steder i gateløpet, kan være et velegnet virkemiddel for å synliggjøre attraksjoner, men også for å dele opp gateløpet i fattbare opplevelsesenheter d. e. sekvenser. Også siktrelasjoner til omliggende landskap er av betydning - ikke minst for å bedre orienteringsevnen. Siktrelasjonen til viktige bygninger er et meget benyttet virkemiddel. Men også sikt mot parker og grøntdrag er generelt viktig. Det gata fører mot – altså fondvirkningen, kan likeledes betegnes som en siktrelasjon – enten til landskapet eller til en fremhevet bygning. Også gatas åpenhet mot himmelen kan forstås som en siktrelasjon som i alle fall kan diskuteres. Midtbyen i Trondheim særmerker seg med fondsituasjoner til det omliggende landskapet. Vår store byplanlegger Sverre Pedersen mente at Cicignon her demonstrerte en sjelden faglig dyktighet. Identitet I byplansammenheng blir begrepet ”identitet” flittig brukt. Identitet står i den sammenhengen gjerne for egenart og har i seg selv en positiv konnotasjon. I all planlegging tilstrebes egenart, men det må være et klart forhold mellom den egenart en ønsker å tilføre stedet og den egenart stedet selv framviser. Identitetsplanlegging går i regelen ut på å videreutvikle allerede eksisterende positive egenskaper. Det er altså i stor grad snakk om aksentuering og tydeliggjøring. Stedets visuelle egenart kan skapes gjennom små og store fysiske objekter. Det er situasjoner der det eksisterende ikke holder mål. Der må det til noe helt nytt for å igangsette identitetsutvikling. Det å føle identitet behøver ikke være knyttet til fysiske objekter. I regelen er folks identitet noe som utvikles gjennom arbeid, utdannelse, kulturpreferanser osv. I vår tid er det vanlig at mennesker oppviser flere identiteter – for eksempel på jobben, hjemme, og blant venner. Se her vår artikkel om ”Identitet som omgivelseskvalitet” på Torget. Identitet som visuell egenart forvaltes naturlig nok av fysisk planlegging. I oppgaven gjelder det på ulike nivå å finne tiltak av fysisk karakter for å bedre og videreutvikle identiteten til Trondheim by og Trondheims bydeler.

Hospitalsløkkan Foto: Jørn Adde


Trafikk Et viktig insitament i all planlegging vil være å fremme gode, trygge og enkle trafikkløsninger. I dette ligger også sammenhengende gang og sykkelveger, samt tilstrekkelig parkering og gode kollektivløsninger. Parkeringssituasjonen i norske byer kan ofte ødelegge det generelle inntrykket av omgivelsene. En fornuftig parkeringsordning vil derfor i særlig grad kunne bidra til å bedre steders visuelle og funksjonelle egenart. Det å vise parkering som formgitte anlegg er et kraftig virkemiddel til å høyne den visuelle omgivelseskvaliteten. Parkering kan både gjemmes og vises! I planområdet skal det fremsette forslag til gatenes/ veienes funksjonalitet. Er gata for eksempel en samlegate som fører trafikken til og fra et større område eller er det en adkomstgate av sekundær trafikkmessig betydning som kun knytter til seg et fåtall funksjonsenheter? Hvordan knytte området til overordnet trafikkårer, og hvordan skal det offentlige transporttilbudet fungere? Dette er spørsmål oppgaven må løse. Lettfattelighet I likhet med en hver designprosess er byplanlegging også et spørsmål om valg. Det vil være opp til hver gruppe å foreta disse valgene. Gjennom slike valg skal det gode og lett kommuniserbare byplankonseptet bli utviklet – gjerne folkeliggjort gjennom et ledebilde eller en hovedide som fenger. Vi må alltid huske at planlegging er kommunikasjon i det offentlige rom og ikke byggetegninger. Vi må derfor legge spesiell vekt på en lettfattelig og til dels folkelig framstilling. Under arbeidet med byplankonseptet (og senere også for detaljstudiene) bør vi finne fram til arkitektoniske forbilder. Forbildene bør senere inngå i oppgavebesvarelsen. Dette øker folks forståelse av planforslaget. «Image» Ettersom vi arbeider med et helhetlig hovedgrep eller en konseptuell løsning for et byområde, bør vi samtidig se våre forslag i relasjon til hvilken virkning disse ideene kan ha på hvordan folk flest vil forstå stedet. Gjennom nye ideer vil vi kunne legge kimen til en ny byforståelse (image). Det er viktig å reflektere over dette og gjøre oppmerksom på potensialet som ligger i slik planlegging. Image bør gro ut av eksisterende forhold med basis i eksisterende verdier. Vi som arkitekter må ha et åpent sinn for å oppdage slike verdier.

Busways Brisbane

Hjertebyen Reitans ledebilde for Trondheim


1. Stokbebyggelse Stokbeyggelsen består af flere smalle rektangulæ ninger på række i én retning. Længden af bebyg kan variere. Mellem rækkerne findes åbne offentlige arealer. byggelsen er delvist lukket på tværs af rækkerne Det langstrakte uderum fungere som ankomst o lingsareal. Stokbebyggelsen giver lys luft til bolig fungere godt som bindeled i byen.

BEBYGGELSESFORSLAG I byplanlegging skal bygninger i hovedsak vises som prinsipper. Det kan derfor være fornuftig å definere noen hovedtyper av bygninger. Slike hovedtyper har ofte de samme interne trafikkløsningene. Primærtypologier av bygninger i en by kan være: 1. Bygårder som følger gateløpet og som sammen danner kvartaler med større eller mindre åpenhet. 2. Bygårder som følger gateløpet, men som ikke danner kvartaler. De er gjerne U-formet eller kam-formet med eller uten rette vinkler. 3. Lameller som følger eller ikke følger gateløpet. 4. By-villaer for flere familier – som punktbebyggelse i det grønne, gjerne ordnet etter geometriske prinsipper. 5. Eneboliger, villaer – på eller fristilt fra en byggelinje mot veien 6. Rekkehus – på eller fristilt en byggelinje mot veien/gata 7.Tårnbygg, som enkeltstående bygning eller i grupper 8. Rimelige ”kassebygninger” i en til to/tre etasjer med store sammenhengende areal enten på eller fristilt fra byggelinje mot vei. I hovedsak registrerer en to funksjonstyper - en for merkantil virksomhet og en for produksjonsrettet virksomhet. (Typologien tilhører i hovedsak ”mellomlandet” eller periferien, men kan ofte ”snike” seg inn i mer sentrale deler av byer.) 9. Den spesielle bygning som i kraft av sin funksjon, form eller størrelse preger omgivelsene. Det vil bli holdt forelesninger for å supplere og utdype begrepene omkring typologier. Som et ytterligere supplement vil vi foreslå typologier i en annen størrelsesorden enn de vi hittil har sett i norske byer, nemlig ”superblokk”, ”barcode”, ”konglomerat” og ”kasbah”. Typologiene finner en gjengitt ved siden av. Typologiene er hentet fra boka ”Sustainable Compact City” 2009 utgitt av ”eiendomsutviklingsfirmaet” Realdania. Hensikten med boka er enkel – nemlig å øke akseptgrensene for høy utnyttelse i bærekraftens tjeneste. Når en vet at høy utnyttelse også gir høy fortjeneste, blir publikasjonens motiver ganske åpenbare. Likevel vil det være interessant å undersøke hva slike strukturer kan gi av nye og spennende boligformer. Les for øvrig bokanmeldelsen på Torget! Det kan i enkelte tilfeller være viktig å vise bygninger ikke bare som prinsipper, men som intendert arkitektur. En vil gjennom det signalisere at det er steder i planen som krever en annen og mer grundig arkitektonisk behandling enn andre. I planlegningssjargong betegnes ofte slike bygg som ”sitroner”.

stokkbebyggelse 1. Stokbebyggelse

punkthus 2. Punkthus

2. Punkthus (Urban villa) Punkthusene er placeret “tilfældigt” med relation hinanden. Punkthusene er på max 12 etager. Græ omkring husene er uklare og uderummet omkrin da en del af det offentlige byrum. Bygningerne h bestem adgangs og fordeling side. Bygningen h entydigt vertikalt adgangsprincip. Punkthusene s udkanten af byer, men det åbne rum mellem byg kan give en særlig karakter inde midt i en byen.

3. Karrébebyggelse (urban block) Karréen af en omsluttet bebyggelse der tydling d lukket grænse mellem byrummet og det indre gå Dette giver en offentlig og en privat side. Udveks mellem privatrummet inde og offentlig rum ude, gennem få og små åbnniger. Ankomst til bygning på ydersiden, hele vejen rundt. Karréen definere gaderumme. Bebyggelsen kræver parker eller åb byrum i nærheden.

karrebebyggelse 3. Karrébebyggelse

superblokk 5. Superblok

barcode 4. Barcode

høyhusgruppe 6. Højhusgruppe

4. Barcode Barcode-bebyggelsen ligger i langstrækte entyd rækker. På tværs kan højden og bygningen varie skaber derved “tilfældige” forbindelser. Mellem r er der tyddelige uderum, og gennemgang, men er gennemgangen mere labyrintisk. Ankomst til b består af et vertikalt og horisontalt gangsystem. bebyggelsens kompleksitet giver stor tetheds kv

5. Superblok Superblokken danner en massiv væg i kvartalet. af grunden er forbeholt til grønt. Superblokken e fortætning i sig selv. På grund af bygningen store relse, kan adgang og cirkulation i bygningen væ kompleks og minde om en indre by. Hovedsage boligerne i superblokken være ensidigt belyste. S blokken kan virke som en generator i byen,

6. Højhusgruppe Høyhusene skiller sig fra punkthusene ved at væ højere og mindre differensierede. Højhusene mis forholdet til grunden omkring på grund af dens s men tillader i høj grad gennemgang for det offen byrum.

7 Konglomerat Kompakt og kompleks bebyggelise, tilpasset ko Bygningen kan være lukket eller inviterende, Kan som et vivar af bygninger. Typisk er bygningens kontekstens “behov”.

I planarbeidet blir det viktig å fastslå på hvilken måte typologiene kan ”ordnes”. Er det f. eks. gata som bestemmer bygningens retning eller er bygningene fristilt fra gata – ja, kanskje bebyggelsen er ”ordnet” etter stedets terrengdrag, eller er det rene geometriske prinsipp som ligger til grunn for bebyggelsens plassering, eller kanskje finnes det ikke noen orden i det hele tatt osv.? konglomerat 7. Konglomerat

8. Kasbah

kasbah

8 Kasbah Kasbah er som en fæstning. solid udefra med få troleredeFra indgange. Kasbah er ekstremCity tæt og k boka Sustainable Compact i dens indre. Bygningens kompleksitet ligger op variation i boligerne og labyrintiske bevægelsesm Kasbah har gerne én eller to repræsenterede ho ninger.


GENERELLE KRAV TIL KONSEPTUTVIKLINGEN

INNLEVERT MATERIAL

I arbeidet med oppgaven, vil en arbeide på tre «nivå» - nemlig de morfologiske og typologiske forhold, de opplevelsesmessige aspekt og de funksjonelle forhold. De morfologiske forhold forteller noe om den formale idè vi introduserer. Denne ideen presenteres gjennom det strukturelle ”rammeverket” vi ønsker at byen skal utvikle seg etter. I tillegg til ”rammeverket” sier vi naturligvis også noe om hvilke bygningstypologier som med fordel bør inngå i denne strukturen. Når det gjelder opplevelse, spør vi etter hva vi ser og opplever av attraksjoner når vi beveger oss langs viktige bevegelseslinjer i de strukturer vi har valgt. Designoppgaven blir ofte å lage en mest mulig velegnet og spennende opplevelseskoreografi langs slike bevegelseslinjer. I tillegg til disse to ulike designvalg må vi naturligvis også foreta funksjonelle vurderinger. Vi må se til at de løsninger vi presenterer innfrir normative mål, og at løsningene er funksjonelle og tuftet på et økonomisk, humant og ikke minst bærekraftig fundament.

Plansje 1 - Analysekonklusjoner og hovedmålsettinger Oppsummeringer av stedstolkningen skal utgjøre første del av besvarelsen. Det er gruppas syn på det viktigste i analysematerialet som her skal fremstilles og vises. Dere skal dernest vise premisser og begrunnelser for hovedmålsettinger - gjerne fremstilt som enkle ideogrammer eller et kreativt og fengende ”ledebilde” eller slogan.

Morfologiske/typologiske forhold innebærer at vi skal drøfte og foreslå løsninger for - landskapsrom, det naturlige og det urbane - strukturelle forhold - veier, gater, plasser møtesteder mv. - organisasjonsprinsipper for bebyggelsesstrukturen - bygningstypologier - offentlig/halvoffentlige rom Opplevelsesaspekter innebærer å legge vekt på: - visuell opplevelse, mangfold, egenart - siktlinjer, orienteringselementer, landemerker, attraktive bevegelseslinjer, gode sekvenser. - andre opplevelsesforhold – livet mellom husene og områder som sosiale fenomen - gode dimensjoner i gate og plassrom Funksjonelle forhold innebærer at vi skal drøfte og foreslå løsninger for: - arealbruk, tetthet, utnyttelsesgrad, funksjonsblanding - grøntareal – naturlige, bearbeidede, offentlige og private - trafikkløsning for biler, busser m.m. med hensyn til kapasitet, tilgjengelighet og parkering - ferdselsårer for fotgjengere og syklister

Plansje 2 - Trinnvis utvikling 1:10000 og overordnet plan 1:5000 Det skal her presenteres en overordnet konseptskisse med en utviklingsplan der forslag til trinnvis utvikling vises, gjerne presentert som diagrammer. Det skal også utarbeides i samme målestokk en noe mer detaljert plan over betraktningsområdet som viser grønnstruktur, byggeområder med arealbruk, trafikksystem mm. Plansje 3 - Skisse til bebyggelsesplan 1:2000 eller 1:1000 Her vises stedsutviklingskonseptet som utsnitt der følgende betraktninger skal framgå: - Veier, parkering - Offentlige og private areal, viktige byrom - Bebyggelsesstruktur (grovt) - Bygningsvolumer (grovt) - Funksjoner - Grøntdrag, offentlig grønt, naturareal, landbruk o.l. - Forklarende tekster på tegningene Arbeidmodell 1:2000 eller 1:1000 Arbeidsmodellen skal vise hovedstruktur på bebyggelse, veinett og grøntstruktur i viktige områer. Materialet skal leveres som pdf-filer i mapper på torget


FASE 3 DETALJ

Gabriele Basilico Campigoglio Roma, 2010


Uke 43 20 - 24.10

Uke 44 27 - 31.10

Uke 45 03 - 7.10

Berlinekskursjonen

Temauke Fakultetet Bærekraft

Detaljfase

Mandag 3. november Oppstart Fase3

Fredag 7. november Tilbakemelding gruppevis

Forelesninger: Internasjonale trender i landskapsarkitektur Miljøbyen Bergen

Program Skalabytte Workshop Gisle Detaljfase

Gjester Arne Sælen Gisle Løkken

FASE3


FASE 3 - JUSTERING OG DETALJERING Fra arkitektkonkurransen er det kommet oppfordringer fra juryen og andre til å korrigere konseptet. Konseptet skal nå justeres etter kritikken i samråd med faglærer. En har nå forhåpentligvis fått en bedre byplan. I denne justerte bystrukturen dukker vi nå ned i målestokk for å utforske deler av forslaget på et detaljeringsnivå som samsvarer med de målestokker dere tidligere har arbeidet med i Arkitektur 4. Den enkelte i gruppa skal nå ta for seg og bearbeide en mindre del av byplanforslaget. Detaljprosjektet er altså en individuell oppgave. Siden oppgaven er svært stor, kan det tenkes at enkelte heller vil bearbeider en bydel som plan enn å dukke ned på bygningsnivå. Likevel håper vi at de fleste blir i stand til å komme ned i målestokker på 1:200 eller under. Den brå overgangen i målestokk er en egnet teknikk for å trene opp forståelsen for de tallmessig store målestokkene som en finner i planfaget. Skal en være byformer, må en ha følelse for den rommelige kvaliteten i svært ulike målestokker. Vi håper det er fornuftig å få ”landkjenning” med de målestokkene dere kjenner fra før.

Haarlemmer Houttuinen Amsterdam Herman Hertzberger

Området dere velger for detaljering bør være egnet til å illustrere viktige sider ved konseptet. Det er lurt å velge oppgave i samråd med faglærer. Skal det utvikles en detaljplan f. eks. i målestokk 1:200 – for et mindre område, er det naturligvis nødvendig med en viss forståelse for hvordan omgivelsene rundt arter seg. Derfor vil første fase i detaljeringsarbeidet være å utvikle denne forståelsen gjennom en enkel områdeplan/modell. Når hovedtrekkene i omgivelsene er fastlagt, begynner selve detaljeringen. I den forenklede områdeplanen/modellen skal en ta stilling til bygningstyper, funksjoner, prinsipiell utforming av offentlige uterom, plassdannelser, vegetasjon, trafikk etc. innenfor et mindre avgrenset område. En kan naturligvis også bruke det forslaget gruppa har kommet fram til, men ofte er en ytterligere presisering nødvendig. En trenger for øvrig ikke oppfatte gruppas konsept som diktat. Hensikten med det vi gjør, er å oppøve forståelsen for det nære samspillet mellom detaljplanens utforming og generelle omgivelseskvaliteter. Byplanidéer fremstår som dere nå har erfart, som svært abstrakte. Det er vanskelig å oppfatte den menneskelige skala og hvilke konkrete kvaliteter slike konseptideer tilbyr brukere og beboere i deres daglige liv. Det er nettopp dette spranget i målestokk skal søke å avklare. En vil altså på et tidlig stadium fylle konseptet med liv basert på en kvalitativ forståelse av omgivelsene. Fase 3 kan sees som en undersøkelse av hvilke muligheter byplanens rammer gir for å utvikle gode områder. Studiet av delområder representerer altså en konkretisering og en illustrasjon av mulige omgivelseskvaliteter, og som i neste omgang (fase 4) vil kunne gi grunnlag for å videreutvikle og revurdere byplankonsept fra begynnelsen av denne fasen.

Gate, Frankrike


Områdeplan eller områdemodell: Kort verbal begrunnelse for valg av delområde. Justert plan/modell i målestokk fra 1:2000 til 1:500 – alt etter behov og inneholde: - Veisystem, parkering, kollektivtransport og inngangssituasjoner - Funksjoner - Type bebyggelse, bebyggelsesstruktur - Bygningshøyder - Viktige byrom, offentlige og private areal - Grøntdrag, f. eks opparbeidet offentlig grønt (parker), naturareal, trebeplantning o.l. - Overflatens beskaffenhet, f. eks. harde og myke flater - Forklarende tekster - Nødvendige snitt i målestokk 1:500 eller 1:1000 kan til tider være et viktig supplement. Detaljplan og modell av en mindre del: - Det forutsettes plan og modell. En har ikke noe absolutt krav til målestokk, men de fleste forhold kan avklares i målestokker fra 1:100 og oppover - til unntaksvis 1:500. - Atkomstforhold skal vises. -Detaljplanen/modellen skal introdusere en bevisst orkestrering av overganger mellom offentlige og private rom. -Behandlingen av uterommene må nødvendigvis sees i relasjon til de aktiviteter som skal foregå der. Dette bør vurderes både i forhold til døgnets rytme og de ulike årstider. Dette forutsettes vist i plansjer. - Detaljeringen skal også gi en henvisning til material- og overflatebehandling. - Nødvendig teksting - Nødvendige snitt fra målestokk 1:100 og oppover til eventuelt 1:500 - Beskrivelse, gjerne med angitte referanser til prosjekt og andre inspirasjonskilder som viser de kvaliteter en etterstreber. Husk angi målestokk og nordpil på planer og modeller. Nord er opp!

Michal Pecko Space in between III


FASE 4

FERDIGSTILLING

“Once, a city was divided in two parts. One part became the Good Half, the other part the Bad Half. The inhabitants of the Bad Half began to flock to the good part of the divided city, rapidly swelling into an urban exodus. If this situation had been allowed to continue forever, the population of the Good Half would have doubled, while the Bad Half would have turned into a ghost town. After all attempts to interrupt this undesirable migration had failed, the authorities of the bad part made desperate and savage use of architecture: they built a wall around the good part of the city, making it completely inaccessible to their subjects. The Wall was a masterpiece.�

Exodus - or the Voluntary Prisoners of Architecture Rem Koolhaas Diplomprosjekt, 1972


Uke 46 10 - 14.11

Uke 47 17 - 21.11

Uke 48 24 - 28.11

Uke 49 01 - 05.12

Uke 50 08 - 12.12

Uke 50 08 - 12.12

Oppstart Fase 4

Ferdigstilling prosjekt

Ferdigstilling prosjekt

Sensur

Eksamen ATH B

Eksamen Planleggingskunnskap

Oppheng prosjekt Tegnesalen mandag 1. desember

Eksamensdato torsdag 11. desember

Eksamensdato onsdag 17. desember

Mandag 10. november Oppstart Fase 4

Innlevering prosjekt Digitalt Fredag 28. november kl 23.59

Gjennomgang og sensur Tegnesalen Tirsdag 2.12 Onsdag 3.12

Forelesninger: ATH B - Teori II ATH B - London ATH B- Eisenman og den dekonstruktive metode

Forelesninger:

Forelesninger:

Forelesninger: ATH B - New York ATH B - Paris

Forelesninger:

Forelesninger:

Program Oppstart fase 4 Ferdigstilling Videreutvikling Presentasjon

Program Ferdigstilling Presentasjon

Program Ferdigstilling Presentasjon Innlevering

Program Lesing Sensur

Program Lesing Eksamen ATH B

Program Lesing Eksamen planleggingskunnskap

Gjester Jacob Tigges Eli Grønn

Gjester

Gjester

Gjester Sensorer

Gjester

Gjester

FASE4


FASE 4 - REVIDERT ENDELIG BYPLAN I denne perioden samles gruppene igjen til en endelig bearbeiding / justering av byplanen som er utviklet gjennom fasene 1, 2 og 3. Det er i denne fasen dere skal utvikle det endelige og gjennomarbeidede byplanprosjektet. KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE: Det som skal leveres vil variere noe, alt etter de utfordringer gruppa har fokusert på, men alle besvarelsene må forholde seg til enkelte overordnede krav. Disse er: Plantekst som redegjør for: - Trondheims rolle mot 2050 og kanskje videre i et regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Fremtidsscenarier eller projeksjoner på bakgrunn av byens egen rolleforståelse. Hvordan kan byens image utvikle seg over tid – fra dagens til morgendagens på en positiv måte? - Presentasjon hvis mulig, av et folkelig ”ledebilde” for utviklingen framover. Hva er det viktig å fokusere på? Hva må en allerede nå igangsette for å lede utviklingen i riktig retning. - Idéer for arkitektonisk forming og strukturering, samt strategitanker for hvordan en skrittvis utvikling kan finne sted. Beskrivelsen av dette kan gjerne få en strukturell (morfologisk), opplevelsesmessig og funksjonell vinkling. Jo færre tiltak som er avhengige av hverandre for å bli realisert, desto bedre! Dette kan vi kalle planfagets ”uavhengighetspostulat” og er helt grunnleggende! Teksten skal suppleres med enkle prinsipptegninger / ideogrammer som bygger opp under og argumenterer for de løsningsforslag som presenteres. Husk at dette skal være lettfattelig og morsomt å tilegne seg. Dere tegner og forteller til vanlige folk – ikke eksperter og ”forståsegpåere”. Men for all del – undervurder ikke vanlige folk! Gjør det ikke for naivt!


Skisser og annet planmateriell

Modeller

-Prinsippskisser som viser dagens regionale og overregionale situasjon for Trondheim. Hvordan vil dette endre seg sett i forhold til den utvikling eller det scenario en har tenkt seg?

-Modeller i egnet målestokk, samt arbeidsmodeller i ulike målestokker fra tidligere faser så fremt disse har interesse for det endelige plansvaret.

-Gjør valgt scenario eller utviklingstrend billedmessig begripelig. Om det ikke blir et ”ledebilde” kan det bli noe annet som er enkelt å huske. Ideogrammer, tegneserier etc. kan være et medium for å vise slike forventede endringsprosesser. -Skisser, diagrammer, ideogrammer etc. som begrunner hovedgrepene i det fysiske byplanprosjektet. Vær her klar på forbindelse til analysedelen. Grepene skal være basert på en artikulert forståelse av stedet – enten en hilsen (reverens) eller en avvisning – men aldri likegyldighet. Dette er et verdivalg! En del av verdens ledende arkitekter har for lengst forlatt den kontekstuelle ”forpliktelsen” under slagordet ”fuck context!”. -Planer som viser hovedkonseptet og en trinnvis utvikling av hovedideene (husk ”uavhengighetspostulatet” ovenfor!). Målestokk 1: 5.000 eller 1:10.000. Her skal også de overordnede ideer for trafikkavvikling, landskap og byens plassering i landskapet, samt overordnede grønnstruktur vises. Det kan tenkes at den trinnvise utviklingen best kan beskrives i en annen målestokk. Dette blir opp til gruppa å vurdere. For byens plassering i landskapet kan perspektivskisser og lignende være velegnet -Plantegninger i målestokk 1:2000 eller større. Planen skal angi grønnstruktur, gate/plassystem, offentlig areal, harde og myke flater, trerekker, parkering, offentlig kommunikasjon, gang-og turveier, bebyggelsesstruktur, bygningshøyder og funksjonsfordeling. Også en trinnvis utvikling av prosjektet i denne målestokken kan vurderes (igjen husk ”uavhengighetspostulatet” ovenfor!). Ulike snitt i egnet målestokk vil i tillegg være av betydning for å forklare sentral sider ved prosjektet. -Presist uttegnet bebyggelsesplan i målestokk 1:500 (eventuelt 1:200) for ett eller flere mindre utsnitt av byplankonseptet. Også andre målestokker kan her være velegnete, alt etter det som er fornuftig i forhold til de forslag som foreligger fra fase 3. Snitt er en naturlig del av denne presentasjonen.Generelt bør detaljeringene fra fase 3 leveres, dersom de fremdeles har betydning for det konseptet gruppa har kommet fram til. Det er å håpe at tegninger og annet material fra denne fasen kan justeres og tilpasses designprofilen i det øvrige materialet! -To (større) tegninger i aksonometri eller perspektiv som viser framtidsvisjoner for byen - Inspirasjonsfoto/tegninger. Husk referanse til sted, tid og opphavsmann/ kvinne!

-Tegninger / kartframstillinger / skisser – (innbefattet plantekst) skal fremstilles og leveres både digitalt og på papir! Igjen... husk målestokk og nordpil!


SEMESTERPLAN UKE FOR UKE

Philosophy of walking Keith Negley


uke 34

analyse/byformverktøy MANDAG 18. august

TIRSDAG 19. august

ONSDAG 20. august

TORSDAG 21. august

FREDAG 22. august

Intro ARK 5 - Fase 1a Oppgave 1

Normative visuelle krav, den opplevelsesorienterte byforming

Kommuneplanen

Biblioteksøk

Byers grønnstruktur

Tegnesal 313 Sverre Flack

S1 Sverre Flack

S4 Vegard Hagerup

tegnesalen/auditorium Astrid Sandvik

S4 Alf Ivar Oterholm

Gruppeinndeling Strategitildeling

Litteratur, kunnskapsbygging, typologi

Tegnesalen

Tegnesalen Markus S

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

Presentasjon oppgave 1 Intro oppgave 2 Tegnesalen

Fest ?


uke 35

analyse/byformverktøy MANDAG 25. august 09:15

10:15

11:15

Globalisering og de nye byer

TIRSDAG 26. august

ONSDAG 27. august

TORSDAG 28. august

FREDAG 29. august

GIS Gruppe 1 Obs! 08.30-11.30

GIS Gruppe 3 Obs! 08.30-11.30

Datasal 318 Yngve Frøyen

Datasal 318 Yngve Frøyen

R5 Sverre Flack

Byplanutfordringer i Trondheim

ATH-B Byers utviklingstrekk gjennom tidene

S4 Per Arne Tefre

S4 Sverre Flack

12:15

13:15

Kreative prosesser

14:15

tegnesalen Vegard Hagerup

GIS Gruppe 2 Obs! 13.00-1630 Datasal 318 Yngve Frøyen

15:15

16:15

Innlevering Analyse 18:00


uke 36

ideogram - grovkonsept MANDAG 1. september

TIRSDAG 2. september

ONSDAG 3. september

TORSDAG 4. september

FREDAG 5. september

Avslutning fase 1a Oppstart fase1b Konseptuelle strukturer i byplanen

Visuelle Analyser

ATH B Teori 1

SATP

Egne prosjekter Hva er et byplankonsept?

tegnesalen Sverre Flack

S1 Sverre Flack

S4 Jacob Tigges

S4 Tor Medalen

S4 Eli Grønn

09:15

10:15

11:15

12:15 Eli på salen

13:15

14:15

15:15

16:15

Jacob på salen

Jacob og Eli på salen

Eli på salen


uke 37

ideogram - grovkonsept MANDAG 8. september

TIRSDAG 9. september

ONSDAG 10. september

TORSDAG 11. september

Byplanstrategier

Bærekraft i byutvikling

Forelesning Øystein

ATH B Industrialismen

R5 Markus Schwai

S1 Knut Selberg

S4 Øystein Grønning

S4 Sverre Flack

FREDAG 12. september

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15 Veiledning med Øystein Tegnesalen

14:15

15:15

16:15

Innlevering Grovkonsept 16.00 Digitalt


uke 38

oppstart konkurranse MANDAG 15. september 09:15

10:15

TIRSDAG 16. september

ONSDAG 17. september

TORSDAG 18. september

Gaten som by og stedsformer

Medvirkning i planleggingsprosjekter

Reguleringsplaner

S1 Knut Selberg

S4 Markus Schwai

S4 Markus Schwai

FREDAG 19. september

Presentasjon og tilbakemelding Grovkonsept

tegnesalen

11:15

12:15

13:15

Presentasjon og tilbakemelding Grovkonsept

Oppstart Fase 2 Arkitektkonkurranse

ATH C Introduksjon

Salen

14:15

15:15

16:15

tegnesalen

tegnesalen/auditorium

Utstilling grovkonsept

Folkebiblioteket


uke 39

konkurranse MANDAG 22. september 09:15

10:15

TIRSDAG 23. september

ONSDAG 24. september

TORSDAG 25. september

FREDAG 26. september

Kulturminnevernet

Forelesning Adnan

ATH B Forrige Århundreskifte

Forelesning Eli

S1 Dag Kittang

S4 Adnan Harambasic

S4 Sverre Flack

S4 Eli Grønn

Verneideen Hva kan det være?

Adnan på salen

Adnan og Eli på salen

Eli på salen

Presentasjon og tilbakemelding Analyse Salen

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

Byens formingsregler S4 Sverre Flack

R9 Sverre Flack


uke 40

konkurranse MANDAG 29. september

TIRSDAG 30. september

ONSDAG 1. oktober

TORSDAG 2. oktober

FREDAG 3. oktober

Øysteins time

Hva er arkitekturteorier?

ATH B Berlin

ATH B Funksjonalismen

Intensjoner i arkitekturen

S4 Jacob Tigges

S4 Sverre Flack

S4 Sverre Flack

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

R5 Øystein Grønning

S1 Sverre Flack

Veiledning Salen Øystein Grønning og Jacob Tigges

CNS


uke 41

konkurranse MANDAG 6. oktober 09:15

10:15

11:15

TIRSDAG 7. oktober

ONSDAG 8. oktober

TORSDAG 9. oktober

FREDAG 10. oktober

Det offentlige rom og Infill - noen formingsregler S1 Sverre Flack

ATH B Funksjonalismekritikken

S4 Sverre Flack

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

Innlevering konkurranse 00:00 Digitalt


uke 42

konkurranse MANDAG 13. oktober 09:15

10:15

11:15

TIRSDAG 14. oktober

ONSDAG 15. oktober

TORSDAG 16. oktober

Konkurranse Juryering og premieutdeling Skiboli

Tilbakemelding

ATH B Sverre Pedersen

Tegnesalen Ă˜ystein Grønning og vi andre

S4 Sverre Flack

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15 Til Berlin !

FREDAG 17. oktober


uke 43

Berlin MANDAG 20. oktober 09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

TIRSDAG 21. oktober

ONSDAG 22. oktober

TORSDAG 23. oktober

BERLINEKSKURSJONEN

FREDAG 24. oktober


uke 44

Bærekraftuka MANDAG 27. oktober

TIRSDAG 28. oktober

ONSDAG 29. oktober

TORSDAG 30. oktober

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

BÆREKRAFT-UKA

FREDAG 31. oktober


uke 45

Fase 3 - Detalj MANDAG 3. november 09:15

TIRSDAG 4. november

ONSDAG 5. november

TORSDAG 6. november

FREDAG 7. november

Internasjonale trender i landskapsarkitektur

Miljøbyen Bergen

Gruppevis tilbakemelding på detaljplanen

S4 Arne Sælen

S4 Arne Sælen

Oppstart detaljplan Fase 3 Tegnesalen

10:15

11:15

Workshop Detaljeringsoppgave Tegnesalen Gisle Løkken

12:15

13:15

Veiledning Tegnesalen Arne Sælen

14:15

15:15

16:15

Tegnesalen Faglærere


uke 46

Fase 4 - Endelig byplan MANDAG 10. november

TIRSDAG 11. november

ONSDAG 12. november

TORSDAG 13. november

Oppstart Fase 4 Eksempler

ATH B Teori II

ATH B London

ATH B Eisenman og den dekonstruktive metode

Tegnesalen Sverre Flack

S1 Jacob Tigges

S4 Jacob Tigges

S4 Sverre Flack

FREDAG 14. november

09:15

10:15

11:15

Tegnesalen Eli Grønn

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

Veiledning

Veiledning

Veiledning

Veiledning

Tegnesalen Jacob Tigges

Tegnesalen Jacob og Eli

Tegnesalen Eli Grønn


uke 47

Fase 4 - Endelig byplan MANDAG 17. november 09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

TIRSDAG 18. november

ONSDAG 19. november

TORSDAG 20. november

FREDAG 21. november


uke 48

Fase 4 - Endelig byplan MANDAG 24. november

TIRSDAG 25. november

ONSDAG 26. november

TORSDAG 27. november

FREDAG 28. november

09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

Innlevering Fase 4 Digitalt 16:00


Fase 4 - Endelig byplan

uke 49 MANDAG 1. desember 09:15

10:15

11:15

14:15

15:15

16:15

ONSDAG 3. desember Sensur Se eget program

ATH B New York

F6 Jacob Tigges

12:15

13:15

TIRSDAG 2. desember

ATH B Paris S4 Jacob Tigges

Tegnesalen

TORSDAG 4. desember

FREDAG 5. desember


uke 50

Eksamen ATH B MANDAG 8. desember 09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

TIRSDAG 9. desember

ONSDAG 10. desember

TORSDAG 11. desember Eksamen ATH B AAR4360 09:00 Info om sted kommer

FREDAG 12. desember


Eksamen Planleggingskunnskap MANDAG 15. desember 09:15

10:15

11:15

12:15

13:15

14:15

15:15

16:15

TIRSDAG 16. desember

ONSDAG 17. desember Eksamen Planleggingskunnskap AAR 4365 09:00 Info om sted kommer

TORSDAG 18. desember

FREDAG 19. desember


LITTERATUR PÅ TORGET ARTIKLER Den forsømte arkitekturkritikken Hva er stedsutvikling i dag? Identitet som omgivelseskvalitet Krafttak for urban bærekraft Metodar for scenariobygging Scenarieteknikken Om transport og lagring som premisser for byens form

UTDRAG FRA BØKER - EKSTRA TEKSTER Sverre Flack, 2007 Sverre Flack, 2009 Sverre Flack, 2008 Sverre Flack, 2009 Rodeo, 2008 Erik F. Øverland, 2000 Magnus Jørgensen, 2009

BYLEKSIKON Byleksikon - Trondheim Trøndelag - Trondheim

Studenter, 2008 Fra semesterbok, 2009

Point City - South City Instant City (17 sider) City Planning According to Artistic Principles (28 sider) A Contemporary City (The City of Tomorrow) (11 sider) The Urban Scene (The City of Tomorrow) (9 sider) Introduction (Garden Cities of Tomorrow) (6 sider) The Town Country Magnet (5 sider) The Image of The City (90 sider - lang) The Image of The city (25 sider- kort) City Design (9 sider - kort) City Design (25 sider- lang) Thoughts on the Architecture of the Scientific Workplace (9 s) Broadacre City (22 sider)

Rem Koolhaas, S, M, L, XL, 1995 Archigram - 1969 Camillo Sitte, 1889 Le Corbusier, 1925 Le Corbusier, 1925 Ebenezer Howard, 1898 Ebenezer Howard, 1898 Kevin Lynch,1960 Kevin Lynch,1960 Kevin Lynch,1990 Kevin Lynch,1990 Robert Venturi, 1994 Frank Lloyd Wright, 1987

BÆREKRAFT Bærekraft i våre fysiske omgivelser Bærekraft i våre fysiske omgivelser

Studentarbeid, 2010 Studentarbeid, 2011

TIDLIGERE ANALYSER Trondheim Analyse

Studentarbeid, 2011

VEILEDERE Grad av utnytting Veg- og gateutforming Fortetting med kvalitet Gode byboliger Klimagassreduserende parkeringspolitikk Premisser for gateutforming Tilgjengelighetskart for fem norske byer

MD Statens Vegvesen MD KD Transnova Knut Selberg Transnova

STUDENTOPPGAVER Casestudies, Mix City Nyhavna, forelesning

Eirik Gya Jacobsen, 2010 Eirik Gya Jacobsen, 2010

LOVVERK - PLAN OG BYGNINGSLOVEN Kapittel 10 - Kommunal planstrategi Kapittel 11 - Kommuneplan Kapittel 12 - Reguleringsplan

2008 2008 2008


LITTERATUR ATH B FORELESNINGSNOTATER - SVERRE FLACK Arkitekturteorier Byers utviklingstrekk Dekonstruktivismen Den gamle byplanlegging Funksjonalismekritikken Funksjonalismen i byplanleggingen Industrialismen Intensjoner i arkitekturen Nye trender i byplan og arkitektur Planleggerroller Postmoderne virkelighetsforst책else Sverre Pedersen


LITTERATUR PLANLEGGINGSKUNNSKAP Hva er arkitekuranalyser? Det historiske sentrum – levende by eller kuriositetskabinett? Byens formingsregler Byøkologisk eller bærekraftig planlegging Den forsømte arkitekturkritikken Det offentlige rom Det urbane rom, et forsøk på en typologi Globalisering og bystruktur Identitet som omgivelseskvalitet Den kvalitative stedsanalyse? Ledebilde Mellomlandet, vår tids byer Normative, estetiske krav Planlegging - quo vadis? Realistisk stedsanalyse Generalisten – en utdøende rase? “Infill”– et utvalg kriterier for bygningstilpasning Visuelle analysemetoder

Forelesningsnotat, Sverre Flack Artikkel, Plan, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Debattinnlegg, Sverre Flack Artikkel, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Artikkel, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Artikkel, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack Forelesningsnotat, Sverre Flack

KOMPENDIUM - PLANLEGGINGSKUNNSKAP The birth of modern City Planning (140-191) Mot en arkitektur (11-66) The Image of the City, (1- 90) The Architecture of the City (21- 57, 59 - 61) Complexity and Contradiction in Architecture (8 - 19) Collage City (50 - 85) S, M, L, XL (1248 - 1257, 1260 - 1264) Stedsanalyser i arkitektur og planlegging Visuelle Analysemeoder

Camillo Sitte Le Corbusier, 1924 Kevin Lynch, 1960 Aldo Rossi, 1931 Robert Venturi Colin Rowe and Fred Koetter, Rem Koolhaas and Bruce Mau, 1995 Sverre Flack, 2008 Sverre Flack, 2007


Akvarell - Paris Fabrice Clapies


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.