nr. 4 2010

t th

f er il? s vel å tmtiden a m f r e en Hvefte om Midt

ba

Integrering Klima Velferd

NR 4 NR – oktober 2 – mai 2010

d

Arbeiderpartiets medlemsavis

De

Sammen

J e ns' hj ø r n e N r . 4 - o k to b e r 2 010

Godt nytt skoleår!

I nn h o l d

Høsten er her og skoleåret er i gang. Jeg er stolt av det vi har gjort for å bedre skolen, gjennom flere undervisningstimer i grunnskolen, flere lærere, leksehjelp for 1.-4. klassingene fra i høst og ekstra penger til tidlig innsats for å sørge for at de som også strever får den hjelpen de trenger i de første skoleårene. Denne høsten kommer vi i gang med ny lærerutdanning. Slik styrker vi fellesskolens evne til å nå skolens mål: Å gi alle barn kunnskap og muligheter, uavhengig av bakgrunn.

3 4 6 7 8 9 10 11 12 13 16 17 18 19 20 21 22 24

Det er veldig mye godt å si om norsk skole. Hver dag er det mange tusen lærere som gjør en fantastisk jobb i det enkelte klasserom og i møte med den enkelte elev. Men vi ser av internasjonale undersøkelser at norske elever ligger etter og vi ser i statistikkene at altfor mange bryter av skolegangen før de har fullført videregående opplæring.

Begge deler bekymrer meg og viser at vi må fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen.

Statistikken for frafall har vært tilnærmet uforandret siden iverksettelsen av Reform 94 og innføringen av rett til skoleplass for alle. En av tre fullfører ikke. Det er et skremmende høyt tall. Dramatikken i frafallstatistikken blir så tydelig når en begynner å telle personene på et klassebilde. Klarer vi ikke bryte mønsteret betyr det at en av tre av de som begynte på skolen for noen uker siden med nye, litt for store skolesekker, masse lærelyst og pågangsmot, ikke vil fullføre. Når vi derfra tar det tallet med videre til forskningen som viser sammenhengene mellom skolefrafall, arbeidsledighet og uførhet og kunnskapen om behovet for kvalifisert arbeidskraft framover, illustrerer dette hvordan frafall i skolen ikke er et individproblem eller et skoleproblem. Det er et alvorlig samfunnsproblem som krever vår fulle oppmerksomhet.

Sammen - utgis av:

Arbeiderpartiet Innspill, ris eller ros?

Send oss e-post: sammen@arbeiderpartiet.no Send oss a-post: Arbeiderpartiet, Pb. 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 24 14 40 00

Mange steder gjøres det en god jobb allerede. Men vi må sørge for at denne jobben gjøres i alle fylker og på alle skoler. Etter hvert vet vi ganske mye om hva som forårsaker frafall i skolen og hva som er løsninger. Nå setter vi i gang med mer av det vi vet virker.

E-post til redaksjonen: sammen@arbeiderpartiet.no Nettavisen: sammen.mittarbeiderparti.no Hjemmesiden: arbeiderpartiet.no Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen Redaktør: Marte Ingul Bidragsytere: Adrian Nøttestad, Anne Cathrine Berger, Bernt Sønvisen, Bjørn Tore Hansen, Heidi Rosendahl Lindebotten, Kjetil Hestad, Håvard Fossbakken, Karin Yrvin, Kristine Nordenson Kallset, Mari Brenli, Mette Ofstad, Nina Yong Kviberg, Stian Simensen, Tor Erik Nyberg, Trygve Svensson Tema: Lokal velferd Produksjon og administrasjon: LO Media

2

Kommenter på: jensstoltenberg.no

M

41

Ø M ER KE T ILJ

2

Forsidefoto/Illustrasjon: Linn Veronica Blomquist/Adrian Nøttestad Layout: LO Media/Thomas Løland Korrektur: Liv Lysaker Trykk: A/S Dagblad Trykk Opplag: 52.000 ISSN 1503-6855

68

3

Foto: Guri Dahl/SMK

Uten utdannelse er det lett å stå uten valg. Vi vet at det er færre alternativer for de som ikke har utdannelse. Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne. Det er lettere å få jobb hvis du har en utdanning og det er mindre sjanse for at du mister jobben.

Vi har mange oppgaver som skal løses i landet vårt. Da trenger vi de kloke hoder og de varme hender. Om noen få år er det dagens skoleelever som skal gjøre dette. Da trenger vi at den generasjonen som stiller med skolesekk i dag, stiller med kunnskap og kompetanse om noen år.

Derfor er innsatsen for en god skole og kampen mot frafall så viktig.

Analysen Hode. Hjerte. Hender Ny GIV i klasserommet Trygghet på boks Frisk som en fisk Helsefremmende livsglede Kvinnen i den politiske motoren Velferd 2.0 Trygghet og fremtidstro Livet, hjertet og (valg)kampen På fire hjul for miljøet Fra teater til tungtvann Hva er viktig for deg?

Valg om samfunnsmodell Håvards replikk Utsyn Ælli åra innaførr mittArbeiderparti.no

Trykkeri

o k to b e r 2 010

analysen

Kristine Nordenson Kallset jobber i politisk avdeling på partikontoret. Hun har ansvaret for arbeidet med meningsmålinger og velgeranalyse, som hun skriver om i denne spalten.

Du kan diskutere analysen på sammen.mittarbeiderparti.no

Veien til et godt lokalvalg

Lokale saker kan være så mangt, som saker knyttet til lokalisering og nye initiativ i lokalmiljøet. For eksempel hvor skal veien ligge» og «når skal vi bygge ny idrettsbane». Men det er også behovet for nye sykehjemsplasser i kommunen, ønsket om en god skole, og behovet for barnehageplasser i nærmiljøet.

Når vi ser på tilliten velgerne har til Arbeiderpartiet på ulike saksområder, er det de samme sakene som gjør seg gjeldende på lokalt plan og på nasjonalt plan. Eldreomsorg og helse/sykehus er de sakene der Arbeiderpartiet har størst tillit, både i vår nasjonale og vår lokale politikk. Samferdsel er også en sak velgerne prioriterer høyt og der de har tillit til Arbeiderpartiet. Skole er den saken velgerne prioriterer aller høyest, men her har Høyre noe mer tillit enn Arbeiderpartiet hos velgerne.

På nasjonalt plan vil fokuset inn mot kommunevalgkampen være på det vi kan kalle lokale nasjonale saker. Saker som må løftes i hele landet, men som i høyeste grad er nær folk. Vårt løfte om at alle som trenger det skal få en sykehjemsplass eller en omsorgsbolig, er en slik sak. Velgerne oppgir også partiets verdisyn og nasjonale saker som viktige ved valg av parti lokalt. Svært mange velgere stemmer på det samme partiet ved nasjonale og lokale valg. At partiet fremstår gjenkjennelig rundt om i hele landet, er derfor viktig.

For å få fram partiets verdisyn er det viktig å få opp debatter mot høyresiden som synliggjør forskjellene i samfunnssyn. Når velgerne blir spurt om de oppfatter at det er klare forskjeller mellom sosialdemokratiske og borgerlige partier i deres kommune, svarer om lag 50 prosent at det er slike tydelige forskjeller, mens 50 prosent oppfatter at det ikke er det.

Det er ingen forskjell mellom små og store kommuner i dette spørsmålet. Dette bør bety at det er mulig å få opp gode debatter mot

o k to b e r 2 010

GRAFIKK: ole palmstrøm, LO Media

Nesten alle velgere sier at standpunkt i lokale saker er viktig når de skal bestemme seg for parti ved lokalvalg.

Partiets verdigrunnlag kommer like bak. Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen til å planlegge en god lokalvalgkamp?

Hva er viktig for valg av parti?

Standpunkt i lokale saker

28,6 %

Partiets verdigrunnlag

33,2 %

Standpunkt i nasjonale saker

40,4 %

Ordførerkandidater

34,5 %

At partiet er i regjering

23,2 %

Tradisjon/gammel vane

22,2 %

0

59,1 % 50,1 % 27,4 % 27,1 %

Ganske viktig

27,3 %

Meget viktig

7,6 %

20

40

60

80

100

Forskjeller mellom sosialdemokratisk og borgerlig politikk I hvilken grad opplever du at det er klare forskjeller mellom sosialdemokratisk og borgerlig politikk i din kommune?

40

40

35

37,2 %

30

35

36,7 %

30

25

25

20

20

15

15

10

11,7 %

10,3 %

5 0

4,1 % I meget stor grad I ganske stor grad

høyresiden i lokalpolitikken over hele landet.

For velgerne er partienes ordførerkandidater den fjerde viktigste grunnen til partivalg.

Dette oppgis som viktig eller meget viktig av rundt 50 prosent av velgerne. Når vi ser på dem som sier de vil stemme på forskjellige partier ved stortingsvalg og kommunevalg, svarer også en stor andel at årsaken er at de har mer tillit til kandidatene fra et annet parti i akkurat sin kommune. Lokalpolitikken er tett på oss, og kjennskap og tillit de vi skal velge er et viktig argument for mange.

I forrige nummer av SAMMEN skrev jeg om hvordan kommunevalget blir et mobiliseringsvalg. For de som skal ut og drive valgkamp

I liten grad

Ingen grad

Vet ikke

10 5 0

lokalt er det en god inspirasjon at velgerne generelt er opptatt av lokalpolitiske spørsmål.

61,5 prosent sier at de er opptatt eller meget opptatt av lokalpolitiske spørsmål generelt.

Det er også en inspirasjon at nesten 70 prosent av velgerne oppfatter at lokalpolitikerne i stor eller meget stor grad har innvirkning på utviklingen i kommunen de bor i.

Mange er bekymret for at rikspolitikerne får for mye fokus i en lokalvalgkamp. Men velgerne mener altså at de lokalpolitiske sakene er de viktigste. Så utgangspunktet for å gjennomføre 464 gode, lokale valgkampanjer er absolutt til stede.

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

3

lokal velferd

Hode

Hjerte Hender Vi kjemper hardt for god lokal velferd hver dag, men hva ligger egentlig bak ordet? Sammen ser nærmere på fenomenet og kampsaken.

Karin Yrvin (tekst)

Våre barn og våre foreldre er de viktigste vi har, og derfor er god helse og omsorg og en skole for framtiden, der vi bor, så viktig for oss. Disse tre sakene er kjernen i lokal velferd. Fram mot 2029 vil vi se endringer i samfunnet. Vi lever lenger, flere innvandrere ønsker seg hit, samtidig som vi må ta vare på dem som allerede har kommet. Oljen minker,

mens energiforbruket holder stand. Framtiden må vi planlegge for nå. Det er i kommunene mye av velferdsproduksjonen skjer. Derfor må vi sørge for å diskutere hvordan kommunene skal gjøres i stand til å møte framtidens utfordringer. Områdene kommunene blir utfordret på, er mange.

Kloke hoder Barnas kunnskap og innsats er framtiden.

Regjeringen satser derfor på fellesskapsløsninger for barn og unge, som skal sikre gode oppvekstvilkår, barnehageplass til alle og høy kvalitet i den offentlige skolen.

Videre satser regjeringen på høyere utdanning og forskning som er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Vi starter tidlig. Allerede i barnehagen skal tilbudet være av høy kvalitet. I samarbeid med hjemmet skal barnas behov for omsorg, lek og læring stå i fokus. Vi har allerede sørget for plass til alle og maksimalpris for foreldrebetalingen. Nå er det innholdet i barnehagen som gjelder.

Leksehjelp og musikk

Studiepoeng og forskning

I grunnskolen har kommuner og private skoler nå plikt til å tilby gratis leksehjelp til elever fra 1. til 4. klasse. Deltakelse i leksehjelpen skal være frivillig for eleven, men eleven skal ha rett til å delta. I tillegg får funksjonshemmede rett til skyss til og fra skolefritidsordningen. Kravet til dokumentasjon ved fravær skjerpes også, mens antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseres fra 14 til 10. Alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, også ha et musikk-/kulturskoletilbud til barn og unge. Høsten 2008 var det totalt 109 000 elever, av disse 14 000 med mer enn én elevplass. Kulturskolene er eid og drevet av kommunene.

Norge som kunnskapsnasjon har et stort behov for personer med høy faglig kompetanse innenfor et bredt spekter av fagfelt.

I dag har staten 7 universiteter, 27 høyskoler og 5 vitenskapelige høyskoler. Vi har også en rekke private høyere utdanningsinstitusjoner. Det legges det til rette for økt mobilitet over landegrensene, både for studenter og faglig og administrativt ansatte.

Forskning er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Ny kunnskap er en drivkraft for framtidig verdiskaping og innovasjon, og en rekke enkeltstudier og økonometriske studier har vist at forskning er en samfunnsøkonomisk lønnsom investering.

Les reportasjen Ny GIV i klasserommet på side 6

4

Les mer på: velferd.mittap.no

o k to b e r 2 010

lokal velferd

Gode hjerter og hender Demografiske framskrivinger viser at framtidas brukere av de kommunale omsorgstjenestene vil bli flere. Samtidig ser vi at den største økningen av tjenestemottakere de siste tiår er personer under 67 år. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Framtidas brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere, som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helseog sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter.

Så langt vi kan se i dag vil utfordringene først og fremst være knyttet til:

Nye brukergrupper: Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet.

Aldring: Behovsvekst som følge av et økende antall eldre, krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Utfordringenes omfang må likevel ses i lys av at den nye eldregenerasjonen har bedre helse og mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi å møte og mestre alderdommen med.

Færre omsorgspersoner: Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i til-

gangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn.

Medisinsk oppfølging: Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Aktiv omsorg: De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil.

Heltidsarbeid: Arbeidskraftbehovet gjør at vi må få flere i arbeid, og at flere av de som ønsker å arbeide heltid får lov til det. Det å tilrettelegge for heltidsarbeid er en viktig del av muligheten til å utøve lokal velferd.

Helseteknologi: I omsorgssektoren vil det være vanskelig å effektivisere bort oppgavene. Det vil alltid trenges mennesker. Men kan oppgavene allikevel gjøres mer effektive?

Pleie- og omsorgstjenestene er blant samfunnets siste skanser når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Les mer om mulighetene og utfordringene på side 8 og 9.

Tallenes tale Statistisk sentralbyrå har foretatt framskrivninger av utgiftene til pleie- og omsorgssektoren. Framskrivingen viser at lønnskostnadene i pleie og omsorgssektoren vil øke til 3,8 prosent i 2025 og 6,1 prosent i 2050. Til sammenligning viste beregninger fra Pensjonskommisjonen at utgiftene til alderspensjoner var på 4,5 prosent av BNP i 2000, men ville stige til om lag 12 prosent i 2050 med Pensjonskommisjonens forslag til en modernisert folketrygd. De finansielle utfordringene er med andre ord betydelig større og kommer tidligere på pensjonsfeltet enn på omsorgsfeltet. Samlet utgjør dette en av de største utfordringene samfunnet står overfor.

Fri eller øremerket Regjeringen ønsker å styrke den lokale velferden – helse, omsorg og skole. Kommunesektorens frie inntekter økte med til sammen om lag 8 milliarder kroner i 2006 og 2007. Kommunesektoren forvalter en betydelig del av landets økonomiske ressurser, og står for en vesentlig del av landets økonomiske aktivitet. Hver femte sysselsatte jobber i kommunal sektor. Kommunesektorens ressursbruk er i vesentlig grad konsentrert omkring produksjon av nasjonale velferdstjenester. Barnehage, grunnskole og helse- og sosialsektoren legger beslag på om lag 70 prosent av kommunenes brutto driftsutgifter. Hvordan finansieringen av kommunens velferdstjenester foretas, avgjør fleksibiliteten det lokale selvstyret i kommunen får på den ene siden, og om statlige målsetninger og like standarder kan gjennomføres på andre siden. Derfor er det ofte en debatt om hva som skal øremerkes, og hva størrelsen på kommunens frie inntekter.

Lokal velferd ■■

■■ ■■

■■

Lokal velferd er en betegnelse som brukes om kommunenes velferdstjeneste.

Velferdstjenestene dreier seg hovedsakelig om skole, helse og omsorg.

Regjeringen har som mål å styrke nettopp skole, helse og omsorgstjenestene der du bor.

For å få til en bedre skole og eldreomsorg må kommunene ha nok midler å bruke, samtidig som de må prioritere og organisere smartere i takt med utviklingen.

Foto: colourbox.com

Kilder: Helsedepartementet, Omsorgsmeldingen

o k to b e r 2 010

Vil du diskutere velferdsutfordringene og velferdsgodene med andre? Klikk deg inn på www.velferd.mittarbeiderparti.no for å delta i debatten.

Les mer på: velferd.mittap.no

5

lokal velferd

Ny GIV i klasserommet – Kan du ikke bruke data, forstår du ikke engelsk eller har vanskelig for å regne, er det få jobber igjen, og derfor må vi få flere elever ­gjennom den videregående skolen, sa statsminister Jens Stoltenberg ved Foto: Arbeiderpartiet.no

årets skolestart.

Marte Ingul (tekst)

I høst lanserte statsministeren sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen «Ny GIV», en nasjonal dugnad for å få flere til å gjennomføre videregående skole. Tidlig innsats, bedre oppfølging og bro mellom skolen og arbeidslivet, er noen av nøkkelfaktorene for å hjelpe flere frem.

Høye forventninger Silje Tyrihjell fra Nordstrand var en av 300 elever som fikk besøk av statsministeren på første skoledag da han kom for å markere skolestart på Fyrstikkalleen skole, den nye såkalte 8- til 13-skolen.

– Vår skole er den første der vi ungdomsskoleelever går sammen med dem som går på videregående, og jeg lurer på hvordan statsministeren tror det kommer til å gå med oss? spurte hun.

Stoltenberg hadde klart svar tilbake til Silje og hennes nye medelever.

– Jeg tror dere vil få veldig gode resultater. Her vil dere fortere lære og forstå hva det innebærer å gå på videregående skole. Dere har også bedre oversikt over hvilke valgmuligheter dere har, svarte Stoltenberg. Et viktig tiltak for å forebygge frafall er nettopp å gi elever innblikk i hvordan fagene er i videregå-

Interessert i utdanning og forskning? Klikk deg inn på www.utdanning.mittap.no for å delta i debatten om framtidens skole.

6

Les mer på: velferd.mittap.no

Fremtidsplaner: To unge lovende elever ved Fyrstikkalleen skole intervjuet statsminister Jens Stoltenberg på åpningsdagen

ende opplæring, slik at flere velger noe som faktisk passer for dem.

Ny GIV Forebygging av frafall var hovedbudskapet fra statsministeren.

– Det bekymrer meg voldsomt at én av tre ikke fullfører videregående skole. Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring i større grad enn andre ungdommer sliter med å skaffe seg jobb. Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne. Derfor er jobben med å hjelpe flere til å fullføre så viktig, fortsatte Stoltenberg da han la frem «Ny GIV».

Initiativet er nå en nasjonal dugnad for å få flere til å gjennomføre videregående skole.

– I 2010 ble det blant annet satt av 225 millioner kroner til styrking av lærlingtilskuddet og oppfølging av svake elever som går andre året på videregående, fortsatte han.

Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for bedre gjennomføring, og vil i løpet av det neste året legge fram flere nye tiltak. «Ny GIV» vil pågå fram til 2013.

– Våren 2011 legger kunnskapsministeren fram en stortingsmelding om ungdomstrinnet, som blant annet vil ta for seg hvordan ungdomstrinnet kan bli mer praktisk og virkelighetsnær og gi mestring og trivsel for elevene, legger Stoltenberg til.

Ny GIV ■■ ■■ ■■ ■■ ■■ ■■ ■■ ■■

■■

■■

■■

Sørge for en mer fleksibel opplæring Profesjonalisere rådgivingsfunksjonen Føre fravær på vitnemålet fra og med 8. klasse Tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling Obligatoriske kartleggingsprøver i 1. klasse i videregående skole Legge til rette for mer relevant og praksisnær fagog yrkesopplæring Utrede rett til læreplass og/eller fireårig opplæring/forsterket opplæring i skole Tidlig innsats med mer opplæring i grunnleggende ferdigheter fra første til fjerdeklasse. Økte timetallet i fagene norsk, matematikk og engelsk og sørge for gratis leksehjelp til alle elever fra første til fjerdeklasse Oppfølging av nasjonale prøver i 8. klasse gjennom midler og veiledere som er spesielt rettet mot skoler med faglig svake resultater Arbeidslivsfag er et nytt fag på ungdomstrinnet som vi forsøker fra skoleåret 2009/2010. Målet er å gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring Utdanningsvalg er et nytt obligatorisk fag fra høsten 2008, som skal knytte grunnskole og videregående skole bedre sammen for å gi elevene bedre innsikt i hvilke valgmuligheter de har etter ungdomsskolen Kilde: regjeringen.no

o k to b e r 2 010

lokal velferd

Trygghet på boks – Teknologi gir folk større frihet til å klare seg selv, sier helseminister og dataingeniør Anne-Grete Strøm-Erichsen, som ser store muligheter i fenomenet omsorgsteknologi.

Marte Ingul (tekst)

Foto: Nina Yong Kviberg

– God bruk av teknologi kommer til sin rett i opplæring og i arbeid med systemer, og innen helse- og eldreomsorgen er potensialet stort, men vi må aldri glemme at all verden teknologi kan ikke erstatte menneskene som arbeider der, fortsetter Strøm-Erichsen.

Reddet av GPS Helseministeren, som er utdannet dataingeniør, ser imidlertid stort potensial i omsorgsteknologi om vi tar det i bruk på riktig måte, men ser også etiske dilemmaer.

– Jeg vet hva jeg ville ha ønsket om jeg ble dement. Da hadde en GPS gitt meg et rikere og tryggere liv, fordi mine nærmeste ville være trygg på at jeg ikke gikk meg bort.

Og hvis jeg ble borte, kunne man enkelt finne meg igjen, fortsetter hun.

Hvert år er det en rekke leteaksjoner, og flere eldre omkommer fordi de går seg bort.

– Men om slike GPS-er blir en realitet i fremtiden, må vi selvsagt ha en prinsipiell diskusjon om bruken av den, legger hun til.

Sensorer som kan regulere temperatur, belysning og varsle hvis en har glemmer å slå av platene på komfyren, er også spennende teknologier, synes helseministeren.

Frem til 2040 vil andelen mennesker over 80 år dobles, mens mangelen på mennesker som ønsker å jobbe i helse- og omsorgssektoren synker. Teknologi kan nettopp hjelpe oss til å gi bedre velferdstjenester.

– Hvis vi kan motvirke fallulykker og brann, og ikke minst gi eldre bedre og mer trygghet slik at de kan bo hjemme lenger om de ønsker det, er slike teknologier veldig positive. At man også har sensorer som identifiserer årsaken og varsler vaktrommet på sykehus og eldrehjem er det også veldig spennende.

Innovasjon og helse 25. juni i 2009 ble det nedsatt et utvalg under ledelse av Kåre Hagen. Utvalget skal gi en vurdering av mulighetene i skjæringspunktet innovasjon og helse, men Strøm-Erichsen har ikke fått signaler om hva utvalget vil anbefale.

– Utvalget vil nok komme med mange anbefalinger, men jeg har ikke fått noen signaler, og arbeidet deres går helt frem til våren 2011.

Når ministeren får vil departementet vur-

o k to b e r 2 010

«Jeg ville ønsket meg en GPS om jeg ble dement. Da hadde både jeg og mine omgivelser fått et rikere og tryggere liv.»

Helseministeren om eget ønske for omsorgsteknologi

dere hvordan man skal gå videre. I dag ligger ansvaret for integrering av ny teknologi i hver enkelt kommune.

Er ikke det problematisk med tanke på koordinering og teknisk fagkompetanse?

– Kommunene har kommet ulikt i forhold til teknologi i helse- og omsorgssektoren.

Men det er flere spennende prøveprosjektet.

Blant annet med KOLS-kofferter der pasientene kan følges opp av legen hjemmefra – via en datamaskin, poengterer Strøm-Erichsen, men innrømmer at det god kan tenkes at det blir behov for anbefalinger om omsorgsteknologi i kommunene fra sentrale myndigheter.

Penger og glede Helseministeren trekker så spesielt frem unge funksjonshemmede.

– Denne gruppen er veldig flink til å ta i

bruk, og har stor glede av ny teknologi, og så helseminister og dataingeniør gleder det meg veldig.

Strøm-Erichsen understreker også kostnadsspørsmålet.

– Det er ikke bare etiske, men også kostnadsmessige utfordringer knyttet til omsorgsteknologi, så vi venter på innspillene fra utvalget.

Hun legger likevel til at mange kommuner her trolig har en del å spare på innleggelser.

– Teknologi er ofte veldig tidsbesparende og effektivt når en lærer å bruke det, men for at omsorgsteknologi skal ha noe for seg, som all annen teknologi, så må det ikke oppleves som en ekstrabelastning, men som et reelt mer effektivt verktøy, avslutter hun.

Les mer på: velferd.mittap.no

7

lokal velferd Samhandling

Foto: Colourbox.com

Frisk som en fisk Norge bruker mest penger i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Samhandling lokalt, er løsningen.

Heidi Rosendahl Lindebotten (tekst)

nasjonal helse- og omsorgsplan til debatt/ høring. Planen er et av regjeringens viktigste redskaper for å gjennomføre samhandlingsreformen. Og det er en reform som særlig vil komme eldre til gode. Per i dag får 111 pro-

sjekter over hele landet totalt 73 millioner kroner til samhandling i helsevesenet. Over 300 kommuner er involvert – også på tvers av fylkesgrenser.

Foto: colourbox.com

Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre, og det gjør vi noe med. Samhandlingsreformen er behandlet i Stortinget, og i høst sender vi en

Trygg teknologi

Trygghet i taster Utvalget skal gi en vurdering av mulighetene for produktutvikling, næringsutvikling og eksport som følge av et samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor på omsorgsfeltet, med spesiell vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi. Smarthusløsninger og ny omsorgsteknologi gir brukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og kan bidra til å fremme selvstendighet og uavhengighet.

Telemedisin og ny kommunikasjonsteknologi gir helse- og omsorgstjenestene mulighet til 8

Les mer på: velferd.mittap.no

å forbedre, forenkle og effektivisere virksomheten.

Her er noen av de teknologiene som vurderes: • Kroppssensorer for å overvåke helsetilstand. Slike sensorer kan måle helsedata som hjerterytme og blodtrykk.

• Smarthusteknologi er spesielt aktuelt i nye omsorgsboliger skal bygges med teknologisk infrastruktur, slik at huset selv kan styre for eksempel temperatur og belysningslys i forhold til beboernes behov, og varsle dersom de eldre glemmer å slå av platene på komfyren.

• Sporingsteknologi som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon knytte for personer med svekket orienteringsevne. Det innebærer at helsepersonell eller pårørende kan bli oppdatert om hvor de befinner seg, når de forlater hjemmet eller omsorgssenteret.

• Roboter som kan løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig service og hygiene, men også sørge for underholdning

Foto: Sindya N. Bhanoo/Scanpix

Innen 2040 vil dobbelt så mange eldre være over 80 år, som er gledelig, men også byr på store utfordringer for helsevesenet. Teknologiske taster kan være løsningen.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal finne nye løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Utvalget skal levere sin endelige utredning og innstilling innen første halvår 2011. Sammen vil følge utvalgets innspill og skrive mer om temaet til våren.

Ny vri: Danske Jens Danstrup (77) måler selv hjemme og sender dem over Internett til legen sin.

• Internettløsninger som gir bedre kontakt

med hjelpeapparat, men også familie og venner.

Vil du vite mer om omsorgsteknologi så klikk her: Regjeringen.no, Helsedirektoratet.no, Teknologiradet.no, Datatilsynet.no eller Husbanken.no

o k to b e r 2 010

lokal velferd

Lokalt i fokus Lokalsykehus kommer ikke til å bli lagt ned som en følge av samhandlingsreformen.

Tvert imot utgjør lokalsykehusene en hjørnestein i reformen. Det betyr ikke at disse sykehusene vil bestå i nøyaktig samme form som i dag. Medisinen, behandlingsoppleggene og kunnskapen endrer seg, og krever større grad av spesialisering. Dette gjelder blant annet behandling av hjerteinfarkt, slag og kreft. På samme tid trenger vi gode desentraliserte tilbud. Selve kjernen i samhandlingsreformen, er å bygge opp et godt helsetilbud der folk bor. Lokalsykehusene vil blant annet være viktige arenaer for samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste om pasienter med kroniske sykdommer.

Det viktigste budskapet i samhandlingsreformen er at vi må satse mer på forebygging for å hindre og begrense sykdom hos de som er i risikogruppene, og vi må bidra til at eldre mennesker holder seg friske så lenge som mulig.

Fremtidens utfordringer Det blir stadig flere eldre – i 2040 vil det være dobbelt så mange over 80 år som det er i dag. Vi får andre typer sykdommer og flere vil rammes av sykdommer som kreft, psykisk sykdom, kols, diabetes, rusproblemer, demens og overvekt. Det er gledelig at så mange blir eldre, men det betyr også at flere blir syke og pleietrengende. I 2050 vil vi trenge dobbelt så mange årsverk i

pleie- og omsorgssektoren som vi har i dag. Det er en enorm utfordring, og et viktig varsel om at vi må endre kursen. En siste utfordring jeg vil ta med, er at mange pasienter ikke får de tjenestene de trenger – de opplever brudd og svikt i alle ledd.

Kort sagt: Samhandlingen fungerer ikke som den skal mange steder – verken mellom sykehus og kommuner eller på tvers av faggrupper og instanser. Ser vi på helsebudsjettene for de siste årene – er tendensen klar: Kostnadene går rett til værs uten at vi får tilsvarende mye igjen for det som investeres. Dagens utvikling er rett og slett ikke økonomisk bærekraftig.

Samhandlingsreformen ■■

■■ ■■ ■■

Reform for helse- og omsorgssektoren som ble presentert gjennom Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid (Stortingsmelding nr. 47 08/09) Reformen står for pasientenes behov for bedre koordinerte tjenester Reformen står for bedre innsats for å begrense og forebygge sykdom Reformen står for bedre innsats for demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet som truer samfunnets økonomiske bæreevne

Helsefremmende livsglede – Jeg er imponert over ringvirkningene av Livsglede for eldre, som ble startet av to sykepleierstudenter og har blitt en organisasjon som virkelig sprer glede, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hun har besøkt lokalforeningen i Skedsmo, i forbindelse med arrangementet «Hawaiiparty» for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet bevilget to millioner kroner i støtte for 2010.

Se videoen fra besøket på www.bit.ly/livsgledeforeldre.

o k to b e r 2 010

God og verdig eldreomsorg Det skal være godt å bli gammel i Norge. Folk skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger, og livet skal fortsatt ha innhold og opplevelser. Det er vårt mål. De aller fleste eldre opplever å få god eldreomsorg der de bor. Hver dag er det tusenvis av pleie- og omsorgsarbeidere som gjør en fantastisk innsats for at eldre mennesker skal ha gode dager og få god omsorg. Likevel er det eldre som ikke får den hjelpen de har behov for. For dem er det mager trøst at eldreomsorgen blir bedre og at andre har fått hjemmehjelp eller sykehjemsplass. Derfor vil Arbeiderpartiet og regjeringen nå gjøre enda mer for å styrke eldreomsorgen.

Regjeringens mål er at det innen 2015 skal være full sykehjemsdekning i Norge, ved at alle som trenger sykehjemsplass eller heldøgns omsorg skal få dette. Denne høsten setter vi i gang et omsorgsløft for å nå viktige mål for god og verdig eldreomsorg: Flere plasser: Regjeringen vil foreslå tilskudd til bygging av 2000 sykehjems- eller heldøgnsbemannede omsorgsplasser i 2011.

Verdighetsgaranti: Regjeringen vil i høst innføre en verdighetsgaranti. Denne vil komme i en egen forskrift om en verdig eldreomsorg.

Enklere tilskuddsordning: Regjeringen vil fjerne begrensningene i tilskuddsordningen for sykehjemsplasser og avvikle behovsprøving hos fylkesmannen.

Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: Regjeringen vil sende på høring en ny lov som skal sørge for et klarere regelverk og en felles klageinstans for brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ny nasjonal helse- og omsorgsplan: Regjeringen skal lage en ny nasjonal helse og omsorgsplan. Som en del av denne prosessen vil det gjennomføres en bred høring for å få råd og innspill om hva en slik plan bør inneholde.

Det blir stadig flere eldre i Norge. Det er ikke et problem, men et gode og en seier for velferdssamfunnet at folk er friske og lever lenger. Men det gjør at vi må bygge ut tilbudet slik at alle skal kunne møte alderdommen i forvisning om at de skal få den hjelpen de trenger. Det er vi i gang med.

Hva synes du om Arbeiderpartiets plan for god og verdig eldreomsorg? Du kan kommentere på bloggen www.jensstoltenberg.no Les mer på: velferd.mittap.no

9

lokal velferd

Kvinna i politikkens motor – Kommunalpolitikk er sjølve motoren i politikken, men fokuset er diverre ikkje alltid slik, seier Ingalill Olsen, som leiar partiets arbeid fram mot ein ny kommunalpolitisk plattform.

Mari Brenli og Stian Simensen (tekst)

Foto: Arbeiderpartiet.no

Olsen kjem frå Måsøy kommune i Finnmark og er inne i sin fyrste periode som stortingsrepresentant. Der var ho ordførar i 14 år før ho bestemte seg for å satse på rikspolitikken.

Det fyrste året på Stortinget tykkjer ho har vore veldig artig, ikkje minst på grunn av gode kollegaer. – Vi har hatt lange dagar, og det er mykje nytt å setje seg inn i, men eg er utruleg privilegert som får lov til å vere med på dette.

Baksida av medaljen er pendlinga frå Finnmark til Oslo. Det tek mange timar, og det fører til at eg får litt for lita tid saman med familien, seier ho.

Politikkens heltar Olsen er leiar for Arbeidarpartiet sin kommunalfraksjon på Stortinget, og ho forstår ikkje dei som trur at kommunalpolitikk er kjedeleg.

– Då har dei ikkje vore saman med oss!

Det er kommunane som skal iverksette Stortinget sine vedtak og regjeringa sin politikk.

Dei er sjølve motoren i politikken i Noreg, men fokuset er diverre ikkje alltid slik, seier Olsen.

Ho meiner lokalpolitikarane er politikkens heltar. Utan dei vert ingen av dei gode vedtaka eller nye reformane til, understrekar ho.

Kommunane har ansvaret for nokon av dei viktigaste velferdstenestene våre – barnehage, skule og eldreomsorg. Olsen meiner kommunane dei siste åra har gjort ein kjempejobb på desse områda.

- Staten og kommunane har i fellesskap gjennomført noko nær ein barnehagerevolusjon.

Fleire titals tusen fleire barn har fått plass i barnehage. Det er positivt for borna, foreldra og ikkje minst for samfunnet. Når ungane er trygt

Politisk plattform ■■ ■■

■■

■■

10

Plattformen ble presentert på landsstyremøtet 17. september Debatten skal legge til rette for diskusjonar lokalt, og slik bidra til å styrke det lokale programarbeidet Debatten skal gjennomføras med tanke på langsiktige politiske løysingar under overbygginga «Herfra til 2029» Frist for å fremme forslag til Landsmøtet 2011 er 1. desember 2010

Les mer på: velferd.mittap.no

Samhandlingsreformen I haust skal kommunalpolitisk plattform ut på ei brei debattrunde i partiet. Plattformen skal vedtakast på landsmøtet, og Olsen vonar mange partilag vil diskutere innhaldet i plattformen- og kome med forslag som kan gjere den betre.

Sjølv meiner Olsen den kanskje største oppgåva for kommunane i åra framover, vil vere å setjei gang og gjennomføre samhandlingsreformen på ein god måte for innbyggarane i kommunane i heile landet. Meir av helsetenestene skal utførast i kommunane, og dei vil få større ansvar for den enkelte pasient. Olsen trur det vil krevje samarbeid mellom kommunane fordi dei har ulik storleik.

- Eg trur også det vil verte endå større kamp om arbeidskrafta. Dersom kommunane skal få tak i den beste arbeidskrafta, må dei verte endå flinkare og endå meir bevisst si rolle som gode arbeidsgjevarar.

Kommunesamarbeid

plasserte i barnehagen, kan foreldra med sin kunnskap og arbeidskraft ta del i arbeidslivet.

Det er difor ei god investering for norsk økonomi å investere i barnehagar, meiner Olsen.

Meir velferd til folket Regjeringa har dei siste åra ført over fleire titals milliardar til kommunane, og mange undrast over kvar pengane vert av. Olsen er ikkje i tvil om at pengane har gått til det dei skal brukast til – nemleg å styrkje velferdstenestene til vanlege folk.

- Kommunane har sørgja for fleire tusen nye årsverk i pleie- og omsorgstenestene., og det er bygd mange tusen nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Totalt er det no omlag 40.000 fleire årsverk i kommunal sektor enn i 2005, seier ho.

Men ho vedkjenner at vi ikkje er i mål med krafttaket for eldreomsorga.

- Kommunane skal i åra framover få tilført meir pengar slik at det kan byggast fleire sjukeheimsplassar og heildøgnsbemanna omsorgsbustadar. På denne måten skal alle som treng det få sjukeheimsplass.

Mange kommunar diskuterer eit tettare samarbeid eller til og med samanslåing, og Olsen meiner det er positivt at kommunane sjølve diskuterer korleis dei skal møte framtida.

- Eg har ingen tru på å tvinge kommunar til å slå seg saman. Men eg er oppteken av at kommunar som medverkar til framtidsretta strukturendringar ikkje skal tape økonomisk, men at det derimot skal løne seg, seier Olsen.

Det vert det også føreslått i den kommunalpolitiske plattformen. Olsen føler likevel ein uro knytta til å levere kvalitet og få tak i kompetente tilsette for dei minste kommunane.

- Kommunane må ta denne utfordringa på alvor og sjå om strukturen er til hinder. Vi må tenkje utvikling og sjå til kva som er best for våre innbyggarar, understrekar ho.

Du kan komme med innspel gjennom ditt lokallag eller besøk www.2029.no, send e-post til kommunalplattform@ arbeiderpartiet.no eller post til Arbeiderpartiet, Pb. 8743 Youngstorget 0028 Oslo (merk med «kommunalpolitisk plattform»).

o k to b e r 2 010

lokal velferd

Kjør debatt

Kommunalt er genialt!

Velferd er viktigst, men hvordan skal vi organisere den best mulig for framtiden?

Arbeiderpartiet søker dine innspill. Klikk inn på www.velferd.mittap.no.

Nestleder Helga Pedersen står for åpningsinnlegget og er opptatt av debatt om kommunestruktur. Landsmøtet vårt i fjor slo fast at det er behov for endringer i kommunestrukturen som kan gjøre kommunene mer robuste og tilpasset alle de oppgavene kommunene har. Selv om mange av dagens småkommuner gjør jobben sin bra, så ser vi også at det er mange utfordringer når kommunene blir for små. Dette er en kontroversiell debatt. I tiden fremover vil vi blant annet sette i gang debatter om statsbudsjettet og samhandlingsreformen, og Arbeiderpartiet ønsker dine innspill. Les innlegget her før du klikker inn på www.velferd.mittarbeiderparti.no.

Velferdsportalen ■■ ■■ ■■

■■

■■

Lansert 17. september På www.velferd.mittarbeiderparti.no Bidragsyterne er først og fremst er det våre politikere i disse stortingskomiteene: helseog omsorgskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen Du er invitert til å kommentere innleggene som ligger på portalen, og til å bidra med egne innspill og gode eksempler Velferdsportalen er en del av «Herfra til 2029»-satsinga, som er Arbeiderpartiets store medlemsdebatt om de aller største utfordringene fram mot 2029

o k to b e r 2 010

Les mer på: velferd.mittap.no

11

lokal velferd

– Helsen din skal avgjøre hvilket tilbud du får, ikke hvor du kommer fra eller hvor mye penger du har, sier Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen, og drar i gang debatten om framtidens norske velferdssamfunn.

Bernt Sønvisen (Tekst og foto)

– Velferd handler om trygghet og framtidstro At Norges rikeste mann og lagerarbeider Hansen får behandling på samme sykehus, er en god illustrasjon på hva vårt velferdssamfunn er. Du får behandling hvis du blir syk, penger hvis du mister jobben og lik rett til skole og utdanning, men er denne samfunnsmodellen truet?

Forventninger til fellesskapet Selv om vår samfunnsmodell er blant verdens beste, er den ofte under kritisk søkelys, og derfor drar Pedersen nå i gang en debatt om velferdssamfunnet.

– Samfunnsmodellen er årsaken til at Norge scorer høyt på levekårsundersøkelser.

Vi lever godt og lenge, og er blant de mest effektive og konkurransedyktige i hele verden. Men ikke alt med velferdssamfunnet vårt er perfekt, sier Pedersen.

I takt med den rivende utviklingen øker nemlig også forventningene til fellesskapet.

– Når huset vårt er nyoppusset, så forventer vi også at skolen skal være det. Når vi har ny PC og flatskjerm hjemme, så forventer vi at det nyeste utstyret skal stå i klasserommet også. Når vi leser om nye medisiner og behandlingsformer, så forventer vi også tilgang til dem om vi blir syke, legger hun til.

Er det ikke bare bra at folk krav og forventninger til velferdssamfunnet?

– Jo, men når forventningene til det offentlige ikke innfris, så er det samtidig en 12

Les mer på: velferd.mittap.no

inspirasjon til dem som ønsker å svekke fellesskapet. I første rekke gjelder det politiske motstandere, men også private aktører som vil inn for å tjene penger på at velferdsløsninger kommersialiseres, sier hun.

Øverst på listen Pedersen har selv en liste med fire punkter som hun mener bør stå høyt på agendaen.

– Det første er å sikre en god eldreomsorg, og et tilbud til andre som trenger omsorg i hele eller deler av livet. Vi må gi den narkomane gutten som sitter med koppen foran seg på Tøyen T-banestasjon muligheten til en rusfri tilværelse, fortsetter Pedersen.

Videre trekker hun fram en god skole for alle og et trygt barnevern.

– Vi må få gutter og jenter, uansett bakgrunn, gjennom videregående skole, slik at de står friere til å velge sitt eget liv etterpå. Og vi må også skape større trygghet og framtidstro for de ungene som trenger hjelp fra barnevernet.

Men velferdssamfunnet koster mye penger. Har vi råd til dette?

– Velferdssamfunnets framtid er avhengig av at vi sørger for arbeid til alle. Alle må få muligheten til å utfolde seg i arbeidslivet og forsørge seg selv. Dette er vårt viktigste våpen i kampen mot fattigdom og sosiale forskjeller. Inntektene må skapes før de kan deles. Arbeid er et nøkkelord både for å

finansiere og bemanne morgendagens velferdsstat. Vi er avhengige av at vi har nok mennesker som kan ta seg av barnehagebarna, undervise ungene våre og ikke minst ta seg av de eldre. Bare innen eldreomsorgen trenger vi 125 000 nye årsverk innen 2050, legger hun til. Hva er de største truslene mot velferdssamfunnet?

– At det blir et stort gap mellom våre forventninger til velferdssamfunnet og de ressursene vi har til rådighet. Dessuten vil dårlig kvalitet på tjenestene føre til at folk mister tillit til våre felles velferdsordninger, avslutter hun.

Les Helgas blogg om kommunesammenslåing, 11

Debatthefte ■■

■■ ■■

På de neste sidene i medlems- Hva HvaHmå må til Hvavamtil m å åtiltil bladet finner du et eget debatthefte som tar opp ulike problemstillinger knyttet til velferdssamfunnets utfordringer Debattheftet er en samling artikler fra et bredt lag av partimedlemmer Du kan klikke deg inn på www.velferd.mittarbeiderparti.no for å fortsette debatten å sikre oppslutning forfor å sikre oppslutning omom velferdsfor samfunn å sik reet velferdssamfunnet i 2029? i 2029? for åvelsikre ferdssoppslopp slugtni utnin velferdssam amfun ng om om funne t net i 2029 i 202 ? 9?

o k to b e r 2 010

lokal velferd

Livet, ♥ og (valg)kampen

HORTEN (Sammen): «For hjertet er livet enkelt. Det slår så lenge det kan.» Men kan hjertet forandre livet? Første setning i Karl Ove Knausgårds Min Kamp presser frem flere spørsmål i møtet med Nils Henning Hontvedt, ordfører i Horten.

Foto: Vestfold Ap

Tor Erik Nyberg (tekst)

Livets mysterier: Kampen mot døden har gjort livet mer intenst for ordføreren i Horten.

I sin tredje periode fikk han hjertetrøbbel.

Legene fant aggressiv kreft. Operasjoner og cellegift fulgte, men medlemsbladet møter en livsglad ordfører som igjen er klar til å styre Horten-skuta, også i neste periode. Kampen mot døden har gjort livet mer intens.

Imponerende helsesektor Få meter fra Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand ligger ordførerens seilbåt. Om bord byr Hontvedt på kaffe og humrer over spørsmålet om ikke helsevesenet representerer det motsatte av Hortens kystidyll.

– Jeg har vært frisk i 57 år, og har bare den siste tida fått personlig erfaring med helsevesenet. Jeg får behandling av mennesker med kompetanse av beste sort, og opplever godt samarbeid mellom ulike institusjoner og avdelinger, fortsetter han, og forteller at sykehuset i Vestfold har imponert. Spesielt hans lege har jobbet forbilledlig.

– En uskyldig sjekk hos fastlegen er årsaken til at jeg sitter her i dag, så feilvurderinger hos dem kan fort bli fatale, legger han til.

For Hontvedt har pasienttilværelsen vært tøff, men lærerik.

– Du får jo tilsendt kopier av dokumenter du ikke forstår, så desto viktigere er det å bli møtt med forståelse og gode forklaringer når jeg har ringt og spurt hva ting betyr, sier han, men understreker at ikke alle har krefter til å ta en slik telefon.

– Alt i alt er min historie en god historie,

o k to b e r 2 010

smiler Hontvedt og tar en slurk av kaffen.

Han kjenner seg ikke igjen av bildet media skaper av helse-Norge.

Visjoner for Horten Hontvedt påpeker imidlertid at det er viktig å lære av og gjøre noe med avvikene som avdekkes, og er tilbake i den vante politikerrollen, så da spør vi ham like gjerne om hans visjoner for Horten fremover.

– Fokuset nå må være å få økonomien i balanse samtidig som vi bevarer det gode tilbudet vi har, fortsetter han.

I en av Vestfolds største byer har ordfører Hontvedt og venstresida brukt de ti siste årene på å bygge fire nye sykehjem, pusse opp skoler og lagt til rette for gode kulturtilbud. Resultatet er bedre eldreomsorg og kino, men dessverre også innmelding i fylkesmannens Robek-register. Mange i Horten spør seg hvordan kaptein Hontvedt har tenkt å få kommunen på rett kjøl. Kanskje høyresidens løsning om å kutte tjenestetilbud til det aller mest nødvendige og selge unna kommunal eiendom er uunngåelig?

– Bygging av sykehjem og oppgradering av skoler har vært helt nødvendig for å gi innbyggerne tjenester av god kvalitet, sier Hontvedt.

– Det har vært en bevisst og fremtidsrettet satsning fra vår side og er ikke noe vi angrer på. Men god dialog med de ansatte om smarte løsninger og hva vi kan forbedre blir nå viktigere enn noen gang, sier Hontvedt.

Livet mer intenst Politikeren i Hontvedt er sprell levende, men han blir brått mer betenkt og forteller om en hard kamp mot døden.

– Å plutselig sitte med to dødelige sykdommer i kroppen gjorde noe med meg, sier han og forteller at døden plutselig ble reell.

– Jeg fikk et sterkt ønske om å overleve, som førte til at selve livet kom tettere på, og plutselig var livet noe skjørt som jeg kanskje kunne risikere å miste.

Da er det betimelig å spørre om ordføreren før og etter sykdommen er samme mann?

– Hadde noen spurt meg om jeg ville tatt gjenvalg for en fjerde periode før sykdommen, hadde jeg nok dratt på det og svart tja, sier Hontvedt og ser ned i bordet.

– Livet utviklet seg til å bli styrt av en møtebok hvor alt gikk på autopilot, men nå har den gode intensiteten kommet tilbake i livet mitt, og tja har blitt et soleklart ja, smiler ordføreren, som er svært takknemlig for omtanken fra lokalsamfunnet i form av sms-er, blomster og hilsener.

– Men den intensiteten som livet har gitt meg gjelder også mitt engasjement for lokalsamfunnet; de siste måneders kamp gjør at jeg går inn i politikken med et bredere perspektiv og større vilje enn før, avslutter han.

12 raske

Ser på TV:

Politiker:

Les mer på: velferd.mittap.no

13

debatt Med Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her, så send en e-post til sammen@dna.no. Du kan også laste ned medlemsblad og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Styring sett med bergenske briller Arbeiderpartiet må lede an i debatten om sentralstyringen kan ha gått for langt.

Dårlige meningsmålinger og sommerens begivenheter rundt mastene i Hardanger har fått mange til å lure på hva det er med disse gjenstridige vestlendingene. Her vestpå har det i lengre tid pågått en diskusjon om sentralstyring.

Saken i Hardanger ble derfor den utløsende faktor for lengre tids oppsamlet irritasjon, i tillegg til den symbolkraft som ligger i noe så urnorsk som Hardangerfjorden.

I et lite land i utkanten av Europa med under fem millioner innbyggere, er det gode argumenter for å ha en tydelig nasjonal politikk på viktige områder. For Arbeiderpartiet har for eksempel en økonomisk politikk med vekt på lav arbeidsledighet i hele landet, samarbeid med arbeidslivets parter og gode vilkår for eksportindustrien, alltid vært en viktig sak.

Det tjener ikke minst Vestlandet på.

Alle har rett …

Nasjonal politikk vil ofte bety en grad av sentralstyring. Jeg tror de fleste slutter opp om politiske mål om at hele landet skal ha full barnehagedekning og sykehjemsplasser og omsorgsbolig til alle som trenger det. Det å sikre alle innbyggere gode offentlige tjenester uavhengig av inntekt og bosted er et spørsmål om rettferdighet og har alltid vært en viktig sak for Arbeiderpartiet.

Som en kontrast til sentralstyring står det faktum at samfunnet også bygges nedenfra, gjennom det lokale folkestyret og gjennom engasjement og frivillig arbeid fra enkeltpersoner, grupper og organisasjoner. Derfor

har nasjonal politikk også problematiske sider. Som et parti som ofte assosieres med sentralmakten, må derfor Arbeiderpartiet føre en debatt om på hvilke områder sentralstyringen kan ha gått for langt.

Debatt og refleksjon Vi trenger blant annet en debatt om øremerkingen av de statlige midlene til kommunene har blitt for omfattende. I tillegg kommer oppsplittingen av staten i en rekke ulike etater og deres maktutøvelse, dels utenfor folkevalgt kontroll. Som det står i Makt- og demokratiutredningen: Den norske staten er en fragmentert stat.

Videre trenger vi en refleksjon rundt hvordan staten forvalter den omfattende makten den uansett vil ha. I flere viktige saker den siste tiden har vestlendingene følt seg ignorert og ikke tatt på alvor. Derfor er det viktig å finne en mer systematisk måte å involvere lokale og regionale folkevalgte på i saker som skal avgjøres i hovedstaden.

Verdier og modeller Når det gjelder verdiskaping må vi unngå den lite konstruktive debatten om hvor i landet den foregår. Verdiskaping skjer i hele landet, hver eneste dag. I stedet må vi legge vekt på den gjensidige avhengigheten vi har i et land som deltar for fullt i den globale økonomien, men har under halvparten av innbyggertallet i Shanghai.

Den norske og nordiske samfunnsmodellen skal være et av hovedtemaene på det kommende World Economic Forum i januar 2011. Vår egen diskusjon om sentralisering av Norge bør handle om hvordan vi kan ta vare på de positive sidene ved den norske samfunnsmodellen, men samtidig sikre at det lokale folkestyret, frivillig arbeid og enkeltmenneskers initiativ får gode vilkår i fremtidens Norge.

Harald Schjelderup,

medlem i Arbeiderpartiet i Bergen

Den store generasjonen Vi som er unge i dag arver et rikt land med alle muligheter, og kan skape verdens mest inkluderende samfunn.

Da må vi jobbe langsiktig, våge å drømme og tenke tanker våre forgjengere ikke har vært i nærheten av. Vi har mange krevende oppgaver foran oss og vi risikerer enorme klasseskiller mellom de som lykkes og dem som faller utenfor.

Veien videre er en tydelig kurs, og jeg mener vi bør starte med følgende tre pilarer.

Investere mer i mennesker. Hvert barn – hvert menneske – skal ha mulighet til å lykkes med sine liv. Da må de ha det godt, kjenne seg verdifulle, oppleve mestring og ikke minst få en god utdanning. Vi må bli kvitt mobbing i skolen og diskriminering av funksjonshemmede, homofile, innvandrere, og fjerne alle barrierer som hindrer disse i å delta fullt ut i vårt samfunn.

Bygge landet videre. Vi må pusse opp og bygge nye veier, jernbane, havner, skoler, omsorgsboliger, og vi må gjenreise en sosial boligpolitikk. Den rødgrønne regjeringen har satset stort, men det kommer til å ta lang tid før vi er der vi skal være. Ikke minst er det viktig at vi bevilger tilstrekkelig med penger for å gi folk en verdig alderdom.

Fellesskap. Norge og verden er i endring. Mange blir urolige over dette.

Og på mange måter skjer det ting som gir oss grunn til å være bekymret. Vi forstår denne frykten. Og svaret må være at vi i fremtiden trenger mer fellesskap.

Vår drøm er et bedre samfunn, hvor vi stoler på hverandre fremfor å mistenke hverandre, hvor vi ønsker å leve sammen og ikke adskilt, og hvor vi bygger broer mellom folk i stedet for å rive dem.

Vi skal være nådeløse forsvarere for universelle verdier og rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Det har tatt hele menneskehetens levetid, og mange har måttet lide ufattelige offer, for at vi skulle komme dit vi er i dag. Vi kan ikke og vil ikke tolerere ett eneste tilbakeskritt. Vi må kunne forvente at alle som ønsker å leve i vårt fellesskap slutter opp om disse grunnleggende verdiene. Slik kan vi bli Den store generasjonen.

Arild Stokkan Grande, stortingsrepresentant

14

Diskuter på: sammen.mittap.no

o k to b e r 2 010

debatt

Frempek

Omsorgsteknologi: Hva venter vi på?

Stadig flere av oss går med GPS i lommen via mobilen, og trener med pulsklokke på armen. Men når skal de som trenger det aller mest få glede av teknologiutviklingen?

Mange danske lungepasienter bruker i dag «KOLS-kofferten». I kofferten ligger en lungemåler og PC med bildetelefon. Pasienten kan dermed følge med på sin sykdomsutvikling, sende over informasjon og snakke med legen, uten å måtte reise til sykehuset. For pasienten betyr dette økt trygghet og livskvalitet, og for helsevesenet betyr det store innsparinger. KOLS-kofferten er et eksempel på omsorgteknologi som også er aktuell i Norge.

Over 200 000 nordmenn lider av i KOLS i dag, og flere vil det bli i årene som kommer. Det samme gjelder hjertepasienter og diabetikere.

Et annet eksempel: Halvparten av alle kvinner over 80 år faller i løpet av et år, noe som gjør mange engstelige. En sensor i sengen kan registrere at man står opp om natten og automatisk tenne lyset i rommet. Dette vil kunne hindre mange fall, som typisk skjer i mørket på vei til badet. Dersom man ikke kommer tilbake til sengen etter en viss tid, kan omsorgspersonell eller pårørende få et varsel. Fallsensor vil dermed både gi trygghet i hjemmet og redusere behovet for vilkårlige tilsyn.

omsorgsmottakere, etter modell fra Skottland. Denne bør inneholde teknologier som fallsensor, medisineringsautomat, GPS, kroppssensorer og røyk- og vannvarsling. I tillegg må personvernet ivaretas med informasjonssikkerhet og gode rutiner for tilgang og sletting.

Trygghetspakken må være frivillig og tilpasses den enkelte.

Noen vil trives utmerket med utstyr som registrerer flest mulige potensielle farer. Andre vil nøye seg med en GPS-sender i lommen ute på tur. Mens besøket fra kommunen er et daglig høydepunkt for noen, synes andre er det masete med stadige hjemmebesøk av fremmede.

Vi har møtt god respons på Teknologirådets forslag ute i kommunene så vel som hos Sykepleierforbundet, KS og på Stortinget.

Men Regjeringen nøler, med henvisning til at dette er kommunenes oppgave. Er dette lurt?

Flere prøver ut

Bill mrk.: Konkrete erfaringer

Erfaringen fra Skottland viser at statlige virkemidler får fart på bruk av omsorgsteknologi lokalt. Mange kommuner er for små og presset til å kunne gjennomføre endringer uten støtte og føringer fra sentralt hold. Vi foreslår at kommunene på sikt bør få krav om å tilby Trygghetspakken. Til gjengjeld må kommunene tilbys investeringsstøtte, deltakelse i pilotprosjekter og utprøvde rutiner.

Regjeringen eneste grep har så langt vært å nedsette et utvalg for innovasjon og omsorg, som skal være ferdig til høring våren 2011. Det er ikke dumt å tenke grundig gjennom sakene.

Men nye utredninger kan uansett ikke erstatte den kunnskapen og erfaringen som praktisk utprøving gir. I IT-bransjen er det vanlig med såkalte beta-prosjekter i mindre skala før det store systemet rulles ut.

Også i en kommunal hverdag er det en god idé å prøve seg frem for å finne de beste løsningene.

Innføring av ny teknologi henger tett sammen med nye arbeidsformer og organisering. Vi trenger konkrete erfaringer fra omsorgspersonell og brukere: Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning? Og hva med menneskelig kontakt, dersom tilsynsbesøket av hjemmehjelpen erstattes med et alarmsystem?

Av Danmark kan vi lære at det er klokt å prøve. Danske myndigheter har allerede satt av 3 milliarder danske kroner til utviklingsarbeid frem mot 2015.

Dette vil de nok tjene inn på sikt, det har i hvert fall Skottland klart.

Og der er 93 prosent av brukerne fornøyde! Hvor lenge har Helse- og omsorgsdepartementet råd til å vente?

Tore Tennøe,

leder av Teknologirådet

Regjeringen nøler

o k to b e r 2 010

Foto: Ellen Lande Gossner/Teknologirådet

Med eldrebølgen står omsorgsNorge foran store utfordringer.

Flere vil trenge pleie og omsorgstjenester, samtidig som det blir relativt færre i arbeid til å gjøre jobben. Ny teknologi kan bidra ved å gi eldre muligheten til å bo trygt hjemme lenger enn i dag.

For halvannet år siden foreslo Teknologirådet å gi tilbud om en «Trygghetspakke» for alle Diskuter på: sammen.mittap.ni

15

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

debatt

Mar ianne Mar th st ar tstreken.

insen int er vjues

Rune Ger ha

ved

rdsen st yr er

rattet i bilr al

lyet.

Fredd y de Ruiter svinger inn på stand i Risør .

To miljøvennlige biler.

Over 1000 kilometer vei. Stands.

Roser. Løpesedler og lokalaviser. Her er historien om vår miljøvennlige ferd fra Oslo til Stavanger, og videre til Møre. Trygve Svensson og Kjetil Hestad (Tekst og foto)

På fire hjul for miljøet LANGS KYSTEN (Sammen): Miljødebatt, kappkjøring og flatt batteri preget starten på billøpet som ble arrangert av miljøstiftelsen Zero fra 23. til 26. august. Rune Gerhardsen og Rina Mariann Hansen forsvarte partiets ære både på scenen og på bilbanen. Radarparet kjørte el-bilen trygt og raskt igjennom løypa.

Hansen stilte også til debatt om nullutslippsbiler på samme sted.

Luftetur på lasteplanet

24. august 08.20. Med startnummer 21 stilte Marianne Marthinsen og undertegnede til start. Første etappe gikk fra Oslo til Revetal, men det ble bråstopp da batteriet flatet ut rett over fylkesgrensen i Vestfold. Heldigvis var arrangørene forberedt på at det kunne skje, så redningsbilen kom og vi fikk en luftig kjøretur bakpå lasteplanet. Været var utrygt og det ble raskt klart at elbilene burde fortsette billøpet på lasteplanet. Så etter å ha møtt ordføreren vår på Tjøme og deres spennende biogassprosjekt, gikk ferden helt til folkefesten i Risør. Etter konsert, vafler og verving fikk ordførerkandidaten vår prøvekjøre bilen og fikk fint oppslag i Aust Agder Blad.

Dagen etter satt Freddy de Ruiter seg bak rattet. Vi satt kursen mot Vest-Agder og stoppet for å snakke med NRK Sørlandet om miljøbiler og Arbeiderpartiets klimapolitikk. I Vest-Agder tok Kari Henriksen over og vi kjørte mot Rosfjorden. På veien stoppet vi for å lade, snakke med folk og lokalavisjournalister.

Fra Rosfjord tok Torfinn Opheim over, og vi satte kursen mot Stavanger og enden av billøpet. Der fikk han selskap av Eirin Sund og kjørte inn som nummer 14. Der ventet enda flere enga16

Kommenter på: klima.mittap.no

sjerte lokale partifolk. Vi hadde roseaksjon og stands. Og fikk fint oppslag i Stavanger Aftenblad. På Fiskepiren måtte vi ta farvel med den lille, svarte el-bilen som fikk oss trygt frem. I samme setning hilste vi velkommen den tøffe, hvite hybridbilen, som skulle ta oss videre fra Stavanger til Møre.

Politiske kaffepauser

Fra Stavanger tok Magne Rommetveit over rattet og kjørte mot Bømlo for å se på miljøvennlige båtmotorer, og til Stord for å snakke om miljøvennlig avfall. I Bergen ventet Kristin Akselberg og Arthur Rasmussen sammen med flere lokalaviser. Der ble det stands og bilbefaring. Derfra gikk turen nordover til stand og verving i Førde. I Ørsta ble det besøk hos biobrenselprosjekt og i Ålesund førte bilen våre lokale politikere på skolebesøk.

Så tok Tove Lise Torve over, og fremme i Molde besøkte vi politiet. Så endte ferden i Kristiansund, med bedriftsbesøk på en miljøvennlig bedrift. Etter ni dager på veien var over 1000 kilometer tilbakelagt. Det ble mange minnerike og politiske kaffepauser, vervesamtaler, medieoppslag og lokale arrangementer. Tusen takk til alle som stilte opp, kjørte bil, satt på, laget i stand, stod på stand, kokte kaffe og laget vaffelrøre. Den politiske road-tripen ga virkelig mersmak, og kanskje tar vi en sånn til neste år også?

Vil du diskutere klimapolitikk? Klikk deg inn på www.klima.mittap.no og delta i debatten.

o k to b e r 2 010

komitétur

Fra teater til tungtvann TELEMARK (Sammen): Hvordan er det egentlig på komitétur? Vi ble med stortingsrepresentantene i familie- og kulturfraksjonen til Telemark.

Nina Yong Kviberg og Mari Brenli (Tekst og foto)

Samråd om barnevern, teater i det fri og historisk sus med besøk på industriarbeidermuseum var noe av det som stod på timeplanen da Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i familie- og kulturfraksjonen pakket sekken og satte kursen mot Telemark.

Blues og bøker

Etter spennende teaterstopp i Grenland, dro fraksjonen til Notodden for å besøke det spennende bok- og blueshuset som skal bygges – og som blir Notoddens nye kulturFriteater på gata hus. Det er veldig spenTuren startet med barnevernssamråd i Kranende at man ønsker å gerø, som er stortingsrepresentant Gunn samle blues og bøker under Olsens hjemby. Fraksjonen inviterte ulike jer nbanefer gen. ld Stokkan-Grande på ett tak, og at bluesfestivaaktører på feltet, blant andre barnevernet i Gunn Karin Gjul og Ari len på mange måter vil vare Bamble, Kragerø og Drangedal, kommuneåret rundt. Så gikk turen til styrepolitikere og barnevernsintitusjoner. For Rjukan og Marispelet ved fraksjonen er det viktig å høre fra dem som fossen. Fraksjonen fikk se til daglig jobber i barnevernet, og møtet var de spesielle kulissene på derfor veldig interessant og nyttig. nært hold. Marispelet ved Resten av turen var viet ulike kulturoppleRjukanfossen er basert på et velser, og Grenland friteater var først ut. De gammelt sagn som skal ha setter virkelig publikum i sentrum, og har klart skjedd akkurat på dette steå flytte teateret fra salen og ut på gata. Dette det for lenge siden. Den gjør kulturopplevelsen mer tilgjengelig for vakre rikmannsdatteren Mari flere folk. Teateret er også opptatt av å fornye og husmannsgutten Øystein seg lokalt, med vandrende forestillinger hvor og deres umulige kjærlighet, folk rusler rundt i Porsgrunn og får teateroppstår sentralt. De har virkelig levelser. Samtidig engasjerer de seg internaFraksjonen fikk omvisning i kulissene for fått til et spektakulært amfi sjonalt. Og teateret klarer å øke produksjoMarispelet ved Rjukanfossen. og sceneområde for arrannen, samtidig som de opprettholder den gementet. Rjukanfossen kunstneriske kvaliteten. Teateret spiller tradivekker også oppsikt når sjonelle stykker, men i tillegg fokuserer folskuespillerne står på kanten av stupet med kene på og bak scenen på at Grenland oppKraft og tungtvann den brusende fossen i bakgrunnen. rinnelig var et industriområde. Så gikk turen Så gikk turen til Vemork og Norsk Industriartil det gamle regionteateret Teater Ibsen, som beidermuseum. Kraftstasjonen på Vemork har vokst fra sine lokaler. stod ferdig i 1911, og den ble da regnet som Vi fikk være med på verdens største. Under andre verdenskrig ble befaring i lokalene der Vemork et alliert krigsmål. Den tyske atomteateret nå skal holde forskningen skulle rammes ved å stoppe prohus, så turen gikk til duksjonen av tungtvann på Vemork. FraksjoKlosterøya, der gamle nen snakket med og fikk omvisning av direkUnion fabrikker lå. Etter tør Jan-Anders Dam-Nielsen, som viste fram at Union ble lagt ned i utstillinger og interaktive stasjoner der de 2005, har Klosterøya fikk et nært møte med norsk industri- og utviklet seg til et område krigshistorie. Til slutt fikk de også en omvishvor kultur og industri ning på D/F Ammonia, en av to jernbanefermøtes. Dette fremvokger på Rjukanbanen. «Ammonia» kan ta 250 sende kreative miljøet vil passasjerer og 16–17 jernbanevogner på trolig påvirke Teater Ibsen dekket, og ble først erklært vernet av Riksani positiv retning, og forhåtikvaren i 1998. Spesielt maskinrommet er nter fra Grenland friteater.

Fraksjonen på frokostmø te med representa pentligvis også trekke nye usedvanlig flott, og fergen hadde luksuskabipublikummere til teateret. ner for borgerskapet som dro jernbaneveien til Rjukan under Norsk Hydros etablering.

o k to b e r 2 010

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

17

herfra til 2029

Hva er viktig for deg?

Drammen Arbeiderparti går nye veier for å inspirere til best mulig programprosess før lokalvalget i 2011.

Bjørn Tore Hansen (tekst)

– Vi skal farge Drammen rød ved å inkludere alle våre medlemmer, frivillige lag, organisasjoner og fagbevegelsen i det som skal bli et rettferdig politisk alternativ som tar alle innbyggere på alvor, sier fylkessekretær Masud Gharahkhani, som er ansvarlig for Drammens-prosjektet «blå byer blir røde».

Viktige dørklokker

Drammen Arbeiderparti har også stått på stands og gått på husbesøk, og opplever at mange velgere blir overrasket over å få besøk på døren og spørsmål om innspill til ny politikk i byen sin så lenge før valget.

– Vi i Drammen Arbeiderparti er opptatte av å også være synlige i mellomvalgsår, og ikke bare rett før et valg. Folk Ut til folket har utrolig mye på Med kampanjen «Hva er hjertet, og komviktig for deg?», har Drammer med masse men Arbeiderparti invitert innspill på saker til samrådsmøter med de er opptatt av, ulike temaer for å få innlegger han til. spill til programarbeidet.

Gharahkhani er – Når programkomiikke i tvil om at teen er ferdig med første denne kreative og utkast, vil programmet alternative prosendes ut på høring til gramprosessen vil alle organisasjonene gjøre partiets prosom har kommet med gram enda bedre, innspill, forteller Gharaog oppfordrer alle hkhani engasjert. partilag til å tenke Han var en av dem nytt i programprosom stod bak DramArbeiderpartiet politisk programer nå i gang med utarbeidelse av sessen. men Arbeiderpartis til kommunevalg til hva du er opptatt et av i Drammens-sa2011 og vi vil lytte mfunnet!

– De nye innspilsamrådsmøte om kulSend innspill her : www.dna.no/Dra mm Drammen@Arbeide en lene våre som er med tur og idrett som ble www.twitter.com/Drarparti.no mmenAP på å forme ny politikk arrangert 10. mai. blir uten tvil best når – Her innledet to det skapes sammen av medlemmene i Drammensmed de som faktisk blir berørt og har erfabandet Donkeyboy og daglig leder i Strømsring. Det er derfor så viktig for oss å spørre godset Erik Espeseth. Hele 35 ulike aktører hva som faktisk er viktig for folk, ved siden av dukket opp for å lytte og gi innspill til Dramå fortelle hva vi som parti står for, og våre men Arbeiderpartis program, legger han til. verdier frihet, likhet og solidaritet, avslutter – Når første del av samrådsrunden nå er han. gjennomført, har Drammen Arbeiderparti vært i kontakt og dialog med nesten 180 enkeltmennesker som har gitt sine innspill, fortsetter han.

I løpet av året har og skal partiet arranEr du del av en inspirerende og alternagere samrådsmøter om blant annet eldrepotiv programprosess? Send din historie litikk, næringspolitikk, fattigdom og integretil sammen@dna.no. ring, alle med stor oppslutning.

Hva er viktig for de g?

Foto: Birgitte Simensen

Drammen Arbeiderparti

18

Diskuter på: drammen.mittap.no

Berg

Herfra til 2029 Denne helgen var jeg og 130 andre partivenner fra hele landet på skolering.

Her diskuterte vi klima, velferd og integrering under paraplyen Herfra til 2029.

Det viktigste er at vi nå ikke bare har en bred debatt i vår egen organisasjon, men også i alle lokalsamfunn hele landet rundt, om hvordan vi kan videreutvikle, forsterke og forbedre den norske modellen, det norske folks sikkerhetsnett.

Drammen Arbeiderparti er opptatt av å gå til valg på et politisk program der drammenserne er tatt med på råd. Vi har gjennomført svært mange samråd om politiske saker som berører drammenssamfunnet både i nåtid og i fremtid. Det har vært arrangert store og små samråd.

Når første del av samrådsrunden nå er gjennomført, har vi vært i kontakt og dialog med nesten 180 enkeltmennesker som har gitt oss innspill.

Mange av disse representerer store lag og foreninger som igjen representerer mange drammensere. Når programkomiteen har laget sitt første utkast, blir det sendt ut til alle som har vært til stede på samrådsmøtene, slik at de en gang til skal få mulighet til å påvirke drammenspolitikken og drammenssamfunnets fremtid.

Vi har valgt en åpen prosess fordi Drammen Arbeiderparti ønsker å være en åpen og inkluderende organisasjon.

Politikken blir best når den skapes sammen med dem som faktisk blir berørt og har erfaring. Det er derfor vi har kalt kampanjen «Hva er viktig for deg?».

I tillegg til samrådsmøter har vi vært på husbesøk og banket på dører, og vi har delt ut tusenvis av flyers og roser på torget og under Elvefestivalen, både i år og i fjor. Mange har vært overrasket over å møte oss utenom et valgkampår. Det understreker bare hvor viktig det vi gjør er.

Innbyggerne i Drammen fortjener å bli sett og hørt, uansett om det er valg eller ikke. Programmet vi går til valg på skal være av og med drammenserne på laget, derfor spør vi «hva er viktig for deg?»

o k to b e r 2 010

Va l g 2 011

– Valgkampen i 2011 blir en

«Når hørte du egentlig Erna ­Solberg eller Siv Jensen si noe positivt om LO og fag­bevegelsens innsats?»

kamp om samfunnsretning.

Vi skal vise de store skillelinjene mellom oss og høyresida, både nasjonalt og lokalt, sier partisekretær Raymond Johansen.

Marte Ingul (tekst)

– Både i 2005 og i 2009 valgte velgerne mer fellesskap og velferd framfor skattekutt. Valget i 2011 vil også bli et valg om samfunnsretning, sier Johansen. Norges beste valgkamporganisasjon gjøres nå klar for den lange valgkampen.

Eldrepolitikk – Vi har sørget for barnehageplass til alle som ønsker det. Nå er det de eldres tur. Målet er å sikre alle som trenger det sykehjemsplass eller omsorgsbolig innen 2015, sier Johansen, som tror eldreomsorg blir en viktig sak i neste års valgkamp. Han er glad for at debatten om fremtidig finansiering av velferdsstaten også har fått medienes søkelys de siste ukene.

– I vårt 2029-perspektiv er det imidlertid viktig å understreke at eldrebølgen ikke bare betyr flere syke eldre, men også flere friske, aktive eldre som kan være en enorm ressurs.

Norges beste valgkamporganisasjon Arbeiderpartiet er med sine 50 000 medlemmer kjent som Norges beste valgkamporganisasjon. I 2009 banket vi på over 350 000 dører. Fram mot valget skal vi gå på enda flere husbesøk. Vi vil ha folks innspill til våre programmer, snakke om hva som opptar dem der de bor og diskutere politikk. 12. september 2011 er det 464 viktige valg i kommuner, fylkeskommuner og bydeler. Arbeiderpartiet skal stå opp tidlig om morgenen og stå på til siste slutt.

o k to b e r 2 010

Friske eldre kan bringe mat ut til andre eldre som ikke klarer å lage mat selv, lese inn nyheter fra lokalavisa på CD for de som ser dårlig og arrangere sosiale samlinger, fortsetter Johansen, og mener slike bidrag vil bety mye for den enkelte.

– Det er kontaktskapende og motvirker ensomhet. Dessuten mobiliserer det frivillige ressurser på en mer effektiv og ubyråkratisk måte, fortsetter Johansen. Han understreker at ideelle og frivillige organisasjoner som Blåkors, Bymisjonen, AKAN og OBOS i generasjoner har spilt en avgjørende rolle både i eldreomsorgen og på andre samfunnsområder.

– Vi må ha et langt større fokus på samarbeid mellom offentlige og frivillige i framtida, sier Johansen.

Arbeid til alle – regjeringen leverer – Vi har nådd målet om lav ledighet gjennom finanskrisa. Det har ikke kommet av seg sjøl.

Men vi har fortsatt en jobb å gjøre, for fortsatt står mange utenfor, sier Johansen. I dag står over 600 000 utenfor arbeidslivet. Mange av disse har både lyst og mulighet til å bidra.

– Vi må bli flinkere til å få med også de som ikke kan yte 100 prosent hele tida, sier Johansen, men han er fornøyd med at sykefraværet nå peker nedover – det viser at regjeringens medisin fungerer.

– Vi skal hele veien forbedre og sikre den norske velferdsmodellen gjennom vår politikk.

Vi beveger samfunnet i en annen retning enn hva som hadde vært tilfellet med en Høyre/ FrP-regjering, fortsetter Johansen, og trek-

Foto: Marte Ingul

– Valg om samfunnsretning

ker fram de viktigste sakene det siste året, som verftspakken og garantiordning for langsiktige kraftavtaler som sikrer mange bedrifter og arbeidsfolk jobben. Fellesskolen forbedres ved at elevene får flere timer, og alle elever i 1. til 4. klasse får rett på gratis leksehjelp.

Kampen om samfunnsretning Flere partier melder seg på som «velferdspartier», og mange ønsker eierskap til den norske samfunnsmodellen.

– Det er bra, sier Johansen. – Men alle må være klar over hva som egentlig er unikt ved den norske modellen: Et moderat skattenivå med et bredt skattegrunnlag, en sterk offentlig sektor som gir gode, moderne offentlige tjenester og trepartssamarbeidet i arbeidslivet, understreker han.

– Det er som en krakk på tre ben. Tar du bort det ene, faller krakken sammen, legger han til, og understreker at høyresiden ikke vil ødelegge den norske modellen over natta.

– Men det er ingen tvil om at store skattekutt til dem som har mest fra før, massiv privatisering og kommersialisering av offentlige tjenester og en konfrontatorisk linje overfor fagbevegelsen, ikke bidrar til å styrke den norske velferdsmodellen, sier Johansen, som mener fagbevegelsen i Norge har tatt et stort samfunnsansvar og vært avgjørende for å lykkes.

– Men når hørte du egentlig Erna Solberg eller Siv Jensen si noe positivt om LO og fagbevegelsens innsats? spør Johansen.

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

19

Håvards replikk Håvard Fossbakken er organisasjonssjef i Arbeiderpartiet og skriver om møter, medlemmer og partibygging

P = 1/2 J En valgkamp blir ikke vellykket ved mindre man har planlagt godt på forhånd. P= 1/2 er formelen på den gamle læresetningen «planlegging er halve jobben».

Dette har alle hørt før, og de av oss som har hatt ansvar eller deltatt aktivt i valgkamparbeid tidligere, vet at det er sånn det er. Jeg elsker valgkamper. Ukevis med masse adrenalin i kroppen, litt unntakstilstand på privaten og direkte kontakt med masse mennesker, er høytid for mange av oss som liker praktisk partiarbeid. Dessuten er det sånn med valgkamp at alle kan bidra på sin måte, og alles bidrag er avgjørende for resultatet.

Selv har jeg koordinert flere kampanjer, en av mine beste venner har pakket konvolutter for kommunepartiet, andre er eksperter på å fjerne torner fra rosene, mens andre igjen går inn i debattene med den største selvtillit på partiets vegne.

Vi er nå i planleggingsfasen av en ny valgkamp: kommune- og fylkestingsvalget 2011.

Ordførere skal velges, og vi vil stille med våre beste folk over hele landet. Her kommer de

lokale velferdssakene øverst på dagsordenen.

Det er hjemkommunens framtid som står på spill. Vi har løsningene, velgerne skal overbevises.

Hvordan vil dette gå? Det driver en del kommentatorer og analyserer allerede nå, men det er det egentlig ingen som vet. Vel, noen steder er det en naturlov at Arbeiderpartiet vinner overlegent, men heller ikke i de kommunene kan man gjøre regning med noe som helst. Det vi kan gjøre er å planlegge VÅR kampanje med utgangspunkt i vår politikk og våre kandidater. Målinger går opp og ned, og man må ikke la seg stresse av dette, eller la andres meninger om oss påvirke hvordan vi legger opp vår egen kampanje.

deres behov på alvor. Og det gjør vi. Det er jobben vår som folkeparti. Vi er heller ikke så dumme når det gjelder valgkamp. De andre partiene skulle gjerne hatt vår kraft når det kommer til mobilisering av velgere. Når vi da har over 50 000 medlemmer som hver på sin måte kan møte velgerne med vårt felles budskap, er det en kraft i dette som få andre kan hamle opp med.

Derfor kan vi si at mye ligger i våre felles hender, og at vi kan få til gode ting om vi gjør det sammen og på en skikkelig måte. Begynner vi planleggingen nå, lar kreativiteten blomstre, fordeler oppgavene oss imellom og sikrer at vi i hver kommune har en god plan og en fornuftig organisering, har vi bare halve jobben mot valgseier igjen.

Sannheten er at veldig mange liker oss, ikke alltid, men stort sett hver gang de står overfor valget. De må bare overbevises om at vi tar

Vervetoppen Alle

Fylkespartiledere

Navn

Vervede medlemmer

Fylke

Navn

Vervede medlemmer

Fylke

Magne Holmestad

20

Hedmark

Sonja Mandt

3

Vestfold

Adam Abdillahi Diiriye

19

Hordaland

Bjørn Inge Mo

2

Troms

Bjørn Sverre Aamodt

14

Vestfold

Inger Løite

2

Aust-Agder

Regjeringsapparat

Stortingsrepresentanter

Navn

Vervede medlemmer

Fylke

Navn

Vervede medlemmer

Fylke

Jens Stoltenberg

5

Oslo

Thomas Breen

9

Hedmark

Robin M. Kåss

2

Telemark

Eirik Sivertsen

3

Nordland

Tone-Helen Toften

2

Nordland

Sonja Mandt

3

Vestfold

Kommunepartiledere

Ordførere Navn

Vervede medlemmer

Fylke

Navn

Vervede medlemmer

Fylke

Eirik Haga

10

Vaksdal, Hordaland

Bjørn Sverre Aamodt

14

Stokke, Vestfold

Ronny Sommerro

5

Nesna, Nordland

Sven Tore Løkslid

12

Hjartdal, Telemark

Gunda Johansen

4

Balsfjord, Troms

Laila Thorsen

8

Dovre, Haugesund

20

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

o k to b e r 2 010

Utsyn Mette K. Ofstad er Kvinner Kan-trener og leder for kvinnenettverket i Telemark Arbeiderparti.

Hva har ei ku med solidaritet å gjøre?

Hvilken kvinne prioriterer politisk aktivisme hvis barna er sultne og skoleutgiftene går i taket?

Kvinner verden rundt er smertelig klar over at barn uten skolegang er framtid uten håp.

UGANDA (Sammen): Hanifa Nsubuga er ikke mor, men bestemor. Hun leder Kabubbugruppen, som er del av i Kyandondo East Rural Women Association (KERWDA), et norsk initiativ for kvinner på grasrota. Gruppen har fått nye muligheter etter at Miss Odda kom i hus. Men først til Hanifas skyggeside. Barna hennes er døde av AIDS. Derfor har hun tatt over omsorgen for 21 barnebarn, som mange er HIV-positive. Fokuset er på å overleve – ikke å leve. Familien produserer og selger murstein laget av Afrikas røde leire, som er en lang og slitsom prosess i varmen. Den røde leiren skal tørkes og brennes, og mursteinene lages en og en. For å spe på inntekten tar ungdommene underholdningsjobber i blant annet brylluper. Men med hjelp av ei ku finansiert av vestlendinger, kan livet bli litt lysere for Hanifas familie.

Kabubbu-gruppen fikk nemlig for en tid tilbake kua Miss Odda, gitt av Arbeiderparti-

ets kvinnenettverk i Odda. Hun har fått fire kalver som har gjort underverker. Melka som blir til overs, selges på markedet og gir sårt tiltrengte midler til skoleuniformer og bøker til de mange barna. I Uganda er skolegangen i prinsippet gratis, men skolemateriell som skrivebøker, blyanter og uniformer gjør skolegangen uoppnåelig for mange. Videregående skole forlanger dessuten skolepenger.

Hvem skal betale når mødrene ikke har inntekter? Jobbene står ikke i kø. Derfor blir entreprenørskap så viktig. Og det er årsaken til at Telemark Arbeiderspartis kvinnenettverk jobber langs to akser i Uganda. Vi sørger for «Kvinner Kan»-kurs som blant annet handler om bevisstgjøring rundt kjønnsroller, hersketeknikk og selvtillit. Samtidig er vi opptatt av at kreative entreprenørskapskurs blir integrert i opplæringen for å gi inspirasjon til «å fylle magen», kombinert med mikrokredittprosjekter.

Kvinnene i Uganda har et magert liv, men er ved fullt livsmot. De er utrolig driftige og bærer Uganda på sine stødige skuldre. Ei ku til dem er ekte solidaritet. Eller som Bitten Schei sier: Solidaritetsdråper fra overflodens Norge. Det var også hun som startet den norske kubølgen til KERWDA. Hittil har det blitt cirka 40 kyr. Vårt kvinnenettverk har blitt en del av den dyriske bølgen, og ga blant annet Anniken Huitfeldt kua «Miss Anniken» da hun ble 40 år. På årsmøtet ble Miss Telemark vedtatt, mens Nordland Arbeiderparti har gitt sin Miss Nordland. Miss Kragerø er levert, og nå på dyrsku'en i Seljord samler vi inn til Miss Seljord. Vil du bidra til at kvinner som Hanifa kan gi sine barn et bedre liv? Vi har opprettet en egen Kukonto i Kragerø Sparebank. Gi ditt bidrag til kontonummer: 2655.02.16514.

Vi oppfordrer alle partilag til å delta, for ei ku har i aller høyeste grad noe med solidaritet å gjøre.

Menchu startet nytt parti Nestleder Helga Pedersen møtte Rigoberta Menchu, Nobels fredsprisvinner fra 1992.

Menchu snakket om sitt arbeid for å etablere partiet Winaq med mål om å delta i valget 2011.

Hennes mål er å hindre ekskludering av mayaflertallet og fremme deres deltakelse i samfunnet. Menchu var spesielt interessert i å høre om samiske sakers vei og plass i rikspolitikken og framgangen for det samiske folket, som hun håper mayaene kan inngå et samarbeid med.

o k to b e r 2 010

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

21

bokaktuell

Æille åra innaførr

På Hedmarken brukes begrepet «innaførr» om å være i Oslo. Finansminister Sigbjørn Johnsen reiste «innaførr» i 1974, og er nå bokaktuell om tiden i hovedstaden.

Det hadde gått bra framover med AUF i Rune Gerhardsens formannstid fra 1973 til 1975. Likevel sto mye igjen før AUF ble den organisasjonen vi ville den skulle bli. I tillegg til de organisatoriske utfordringene, var økonomien dårlig.

Dette var før de store statlige bevilgningene til politisk virksomhet.

I en av våre vanskeligste økonomiske stunder var vi inne på tanken om vi skulle selge Utøya.

Denne perlen av en øy i Tyrifjorden var i 1950 gitt som 50-årsgave til AUF fra Oslo og Akershus faglige samorganisasjon. Et vilkår for gaven var at AUF kunne selge øya, men prisen måtte ikke overstige én krone. Det var altså ikke noe å tjene på selve salget.

Derimot kunne vi kvitte oss med utgifter til drift og vedlikehold.

Heldigvis ble det ikke noe av.

Om vi hadde solgt øya, ville jeg fortsatt hatt dårlig samvittighet.

Og ikke minst ville vi ha sviktet framtidige AUF-generasjoner. Vi bestemte oss for å holde ut og prøve å bygge opp under aktiviteten på Utøya. (...)

På syttitallet var «fasilitetene» på øya forholdsvis beskjedne.

Litt luksus var det, herunder en badstubygning nede på stranden. Den ble fyrt opp til sentralstyrets fellesbadstu med påfølgende kald avrivning i Tyrifjorden. Ikke alle var like begeistret for å delta og kom opp med ulike unnskyldninger. Bluferdigheten er selvsagt ulikt fordelt, og det ble brukt argumenter som «jeg reagerer!» for å slippe unna. Nå hadde jeg vondt for å forstå hvordan det kunne skje i 100 22

graders varme og høy luftfuktighet. Da var det nok verre med en av mine venner i det svenske sosialdemokratiet. Han var nærmest blind uten briller og gleden over fellesbadstu på Bommersvik forvant med duggen på brilleglassene, ifølge ham selv.

Badstua var nok ikke i tråd med de siste krav til brannforskrifter. Derfor var det like spennende hver vår om den passerte inspeksjonen fra Ringerike Brannvesen. Til vår store forundring var det aldri noe problem, helt til vi forsto at « øy b e s t y reren» hadde for vane å avlede oppmerksomheten når inspeksjonen passerte bygningen.

Han brukte å peke på grasbakken under «Beverly Hills» og megetsigende uttale: «Nå må vi se til å få slått dette lange gresset.» «Beverly Hills» var teltplassen til toppfolkene fra Buskerud AUF, derfor dette velklingende navnet. Øya var utstyrt med utedasser av ulik størrelse og kvalitet. Det var sentralstyrets oppgave å gjøre disse klar for sesongen.

Det var krevende å måtte krabbe inn til den innerste delen av en tre ganger tre utedass. Jeg hadde «gleden» av dette et par ganger.

Et år hadde

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

den tyske ungdomsorganisasjonen «Die Falken» leir samtidig som dette vårens vakreste eventyr fant sted. Jobben var satt bort til AUF i Oslo og vedkommende som holdt på var liten, tettbygd og med et svart skjegg som omkranset et rundt ansikt.

På hodet hadde han bundet et lommetørkle. Midt under arbeidet kom en trengende kvinnelig representant for «Die Falken» inn

i huset. Han ventet til hun hadde fått satt seg godt til rette, før han stakk hodet opp gjennom hullet ved siden av og sa med glimt i øyet: «Nicht driten hier!» Hva som skjedde med damen, sier historien ingenting om. Det er å håpe at hun hadde tilsvarende humoristisk sans.

Lansert 1. oktober 2010 Gyldendal forlag

o k to b e r 2 010

Adresseliste fylkespartiene

Akershus Ap Youngstorget 2 b PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: 24 14 41 70, fax: 24 14 40 01 E-post: akershus@dna.no Oslo Ap Youngstorget 2b, 4. etg.

PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: 24 14 41 50, fax: 24 14 41 33 E-post: oslo@dna.no Hedmark Ap Folkets Hus, 2326 Hamar Tlf: 62 54 09 35, fax: 62 54 09 30 E-post: hedmark@dna.no Oppland Ap Serviceboks 55 Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75, fax: 61 18 79 79 E-post: oppland@dna.no Buskerud Ap Folkets Hus, 3017 Drammen Tlf: 32 21 77 10, fax: 32 21 77 01 E-post: buskerud@dna.no

o k to b e r 2 010

Vestfold Arbeiderparti Stensarmen 16, 3112 Tønsberg Tlf: 33 38 11 30, fax. 33 31 58 46 e-post: vestfold@dna.no Telemark Arbeiderparti Bølevegen 152, PB 2830, 3702 Skien Tlf: 35 91 57 00, fax. 35 91 57 09 e-post: telemark@dna.no Aust-Agder Ap Skytebanen 14, 4841 Arendal Tlf: 37 07 30 20, fax: 37 07 30 01 E-post: aust-agder@dna.no Vest-Agder Ap Skippergata 21, 4611 Kristiansand S Tlf: 38 02 49 05, fax: 38 02 15 28 E-post: vest-agder@dna.no Rogaland Ap Breitorget, 4006 Stavanger Tlf: 51 89 55 10 E-post: rogaland@dna.no Hordaland Ap Teatergaten 34, 5010 Bergen Tlf: 55 30 91 40, fax: 55 30 91 41 E-post: hordaland@dna.no Sogn og Fjordane Ap Storehagen 5, PB 128, 6801 Førde Tlf: 57 82 87 05, fax: 57 82 87 01 E-post: sogn-og-fjordane@dna.no

Møre og Romsdal Ap Storgata 9, Postboks 168, 6401 Molde Tlf: 71 20 16 17, fax: 71 20 16 01 E-post: more-og-romsdal@dna.no Sør-Trøndelag Ap Folkets Hus, Postboks 817, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 33 80, fax: 73 88 33 81 E-post: sor-trondelag@dna.no Nord-Trøndelag Ap Samfunnshuset, Kongensgate 26, 7713 Steinkjer Tlf: 74 13 56 41, fax: 74 13 56 40 E-post: nord-trondelag@dna.no Nordland Ap Nyholmsgate 15, 8005 Bodø Tlf: 75 54 96 50, fax: 75 52 81 00 E-post: nordland@dna.no Troms Ap Skippergaten 41 Postboks 6166, 9291 Tromsø Tlf: 77 60 35 30, fax: 77 68 08 69 E-post: troms@dna.no Finnmark Ap Postboks 95, 9811 Vadsø Tlf: 78 99 19 76 E-post: finnmark@dna.no

Løsning

Østfold Ap St. Mariesgate 42, 1706 Sarpsborg Tlf: 69 13 01 60, fax: 69 13 01 69 E-post: ostfold@dna.no

Sudoku

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

23

B-PostAbonnement Returadresse: Det norske Arbeiderparti Postboks 8743 Youngstorget 0028 OSLO

www

Delta i Arbeiderpartiet fra sofakroken i dag - registrer deg på

«Herfra til 2029»

Delta i viktige politiske debatter

Tilgang til faktaflak og utredninger Se og oppdater dine medlemskaps

detaljer

Registrer deg på 1 - 2- 3

1

Gå til www.mittarbeiderparti.no. Trykk på knappen «Delta på mittArbeiderparti - registrer deg nå». Lag en Origo-bruker, som senere blir din mittArbeiderparti.no-bruker. Fyll inn navn, epost og mobilnummer.

2

Logg inn med passordet du får tilsendt på SMS. Når du er logget inn, trykk på knappen «Bekreft ditt Arbeiderparti-medlemskap». Bekreft din identitet mot telefonkatalogen eller folkeregisteret. Vi sjekker ditt navn og telefonnummer mot medlemsregisteret.

3

Velkommen. Finner vi ditt navn og mobilnummer i medlemsregisteret har du nå full tilgang til mittArbeiderparti.no. Hvis vi ikke finner deg kan du sende ditt navn og riktige mobilnummer til okl@dna.no, så retter vi det i medlemssystemet, og du kan bekrefte medlemskapet senere.

Vi møtes på mittArbeiderparti.no!

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no