/{
;i.i"/
iu- ,,' al .
A. Iffunchs Hngr&velse
r ],[r, ,irrli lsE+.
('1;1, ' / it; ,{i1v r lt,L.'E*,:.,L
./;,
,
It'or Taieu. Strnr Dug paa slague
h,rrgc,
Sart falder Livets Ord
Paa kristr-res Sottesenge,
I Sky da Haabet
gror,
Og Trosten or,'er Dsdeu Deraf er Fr.rrstegrerden, Forsvr-rndet er den,ed
Al
Dardens tsitterhed.
Sorn Sol gaar ned bag Lunden
I I
Havet lyseblaat.
Sommer-Aftenstunden,
Mens F'ugle kvidre smaat, Saa gaar den Sjrel til Hvile, I trzerd med sodt at smile, Som foler, i sit Ord
Hos os vor Herre bor.
Sonr let vort Legern g1'ser I Sommer-IIorgengrlMens Morgenstjernen lyser Og lover Dag paa n;, Mens Sommerdagen gr1'r I hr.ide Morgeirskl.er, Saa er med Livets Ly's Vort sidste Kuldegysl
Efter -\1e1.: Irqtt sigttede
Taieru. J
).tg, s.r,r yi IttL sc.
Guds Son han trader til Gravens Hus, Hans Rost i al Verden hores, Da brydg5 a1t Stengel ned i Grus, De dybe Havsgrunde rsres, Hau raaber: Du Dode, konr herrrd, C)g frem
vi
forl<laret
fr.rres.
I)a aabnes den Dor til Himlens Stad, Der nevnes de Kaames Navne. Gud lade os alle modes glad, Og ingen af Vore savnel Det unde os Gud for Kristi Blod, \ri maatte i Himlen havne !
For Jordpaakastelsen. Mel.: llig hjertelig nu lurges.
"
Her modes alle \reie Paa Grarrens brertte Raucl, Her er vort sidste Leie I Skyggers morke Land,
Her synl<e alle Hrencler, Her visner hver en Krans, Her samles N{uldens F render,
IIer
falnrer Steirrets Glans.
Men han, til hvem vi spede Alt bares i vor Daab, Forbod vor Samfundskjrde At sorge uden Haab. Hvor til Gud l.-aders ,â&#x201A;Źre . Vor Frelser hoit opfor, Der skal harrs Tjener r,rere Med ham, clen Herre stor.
Efter Jordpaakastels Saa snrile cla hverf Oic Selv gjennem Taaresky,
Som skimter i det Hoie Det store 1\{orgengry I Saa folde {r'omt sig Hzender
I Jesu Iiristi Navn, For Stovets Vei sig
I
ender
Herlighedens Htrvn I
en.
7