Skarp i hagen

AVLEGGERE

FORKULTIVERING

HERDING

BLOMSTERBED HAGEDAM BUKETTER

HAGEDESIGN

ROSER

ROM

DRIVHUS

SANSENE BORDPYNT

LYS

FRØ

OPPBYGNING

KRUKKER

BESKJÆRING KRANSER

STIKLINGER PLANTEVALG

SUKKULENTER

HAGEÅRET

BINDERITEKNIKK

ESPEN SKARPHAGEN (f. 1971) er utdannet blomsterbinder og har siden han var seks år, drømt om og arbeidet i hager.

Han skriver om hage i flere tidsskrifter og har i en årrekke arbeidet med markedsføring og innholdsproduksjon.

Skarphagen står også bak hagepodkasten Grøntpodden.

@skarpihagen.no

SkarpiHagen

grontpodden

www.skarpihagen.no

Skarp i hagen

Denne vakre, fargerike boken guider deg gjennom hele hageåret. Du får konkrete råd om hvordan du sår og kultiverer på våren, hvordan du utformer et mangfoldig og gøyalt hagerom, og hva som er lurt å gjøre før vinteren kommer. Boken viser deg hvordan du tar smarte, grønne valg og skaper gode rutiner i hagen basert på gjenbruk. Du får utallige bærekraftige tips til spiselige vekster til drivhuset, planter som trives i krukker, stauder som tåler en støyt, roser som blomstrer hele sommeren – og ikke minst ideer til blomsterbinderi og -dekorering. Boken er gjennomillustrert og inneholder praktiske steg-for-steg-guider.

E S P E N S K A R P H AG E N

ARVEPLANTER

Skarp i hagen Hage gjennom livet med gjenbruk, bærekraft og deling

FRØ

STIKLINGER

BESKJÆRING

HAGEDESIGN

PLANTEVALG

HAGEÅRET

E SPEN SK AR PHAGEN 9 788205 564923

Velkommen til min bærekraftige hageverden med g jenbruk og deling!

Jeg husker fortsatt hvordan jorda kjentes mellom fingrene i mitt første blomsterbed da jeg var seks år – sandaktig, relativt kompakt og veldrenert jord som mange vekster trivdes i.

Den lune plasseringen gjorde at det tittet opp spirer med ­vårsola, og her ble jeg fort kjent med frøbladene på de ulike planteartene som skulle fylle bedet utover sommeren.

Store deler av mitt liv har jeg hatt et hjerte for alt som spirer og gror. I tillegg har jeg alltid hatt en god porsjon nysgjerrighet for det meste som lever, kravler og kryper i naturen. Når jeg kombi­ nerer disse interessene, har jeg endt opp med en svært innholdsrik hage som begynner å bli godt etablert. At hagen er etablert, betyr på ingen måte at det er slutt på utforskningen av nye vekster og spennende kombinasjoner. Jeg elsker å utfordre klimasoner og fylle uterommet med eksotiske planter, som mange kanskje ikke kjenner til. Jeg lar meg lett begeistre, og enkelte ganger gjør naturen noen krumspring som blir finere enn noe jeg hadde klart å tenke ut på egen hånd. Naturen er vakker i sitt mangfold, og det finnes ikke noen andre steder med s ­ tørre variasjon i form og farge, som i tillegg passer godt sammen. Det er lett å føle seg ydmyk over­ for skaperverket når en ser nærmere på alle ­detaljene. Mønsteret og fargene i en sommer­ fuglvinge, eller oppbyggingen av en blomst med et uendelig antall kronblader som er umulig å gjenskape like perfekt. Å legge merke til detalj­ene og de små tingene, handler også om å stoppe litt opp i en travel digital hverdag.

FØDT SÅNN ELLER BLITT SÅNN Jeg var så heldig å ha min kjære mormor med meg til jeg var 40 år. Hun var min inspirasjons­ kilde og en viktig bidragsyter til at jeg fikk ­plant­ene, og ikke minst hagen, inn i blodet fra jeg var liten. Gjennom alle sommerferiene hos mine besteforeldre lærte jeg mye om hagens hemme­ lig­ heter, og ikke minst alt man kunne

høste. ­ Buketter med blomster, frukt, bær og grønn­saker. Når jeg skulle være med henne på besøk til venner og familie, var det alltid med en bukett fra hagen. Blomstene var nyplukket, og godt pakket med fuktighet så de skulle klare transporten til glede for mottakeren. Lukten av nykokt syltetøy på mormors ferske grovbrød. Det er mange kjære minner jeg har. Etter at jeg ble voksen og flyttet til Oslo, ble vårt forhold enda tettere. På mine ukentlige besøk hos henne dro vi jevnlig innom alle hagesentrene i området for å se etter planter. Våre samtaler om planter ga meg mye, og jeg skulle gitt hva som helst for at hun kunne sett hvor jeg er i dag, og hvordan hagen har vokst seg til. Heldigvis var hun med på å forme uterommet, og kom med innspill de første årene jeg bodde her. Flere av mormors planter er i dag godt etablert i min hage, og på en måte er det som hun fortsatt er med meg gjennom dem.

Mormor var en stor inspirasjonskilde, men mine foreldre har også en stor hageinteresse.

Så langt tilbake jeg kan huske, har de hatt hage og planter som hobby. Mammas vinduskarmer har alltid vært fylt med potteplanter i ulike vari­ anter. Det samme gjaldt hagen som var plantet tett, og blomstret fra vår til høst. Allerede mens jeg var barn, la de til rette for at jeg s ­ kulle kunne gå i en grønn retning ved å gi meg mitt første blomsterbed, da jeg var rundt seks år gammel.

Det å «eie» et stykke jord som jeg kunne for­valte akkurat slik jeg ville – ja, det var stort! A ­ kkurat som nå, var dyrkingen den gang så langt unna monokultur som man kan tenke seg. Det ble dyrket ulike ettårige og flerårige vekster i en ­ salig røre, med like stor forventning og entusi­ asme. Selvsagt var det ikke alltid det gikk så

9

Gamle og nye vekster kombineres etter form, farge og struktur på bladverket.

endelig var tiden inne for å ta steget med fisker helt ut – bokstavelig talt! Det er ikke for ingen­ ting at jeg er født i Vannmannens tegn! Vann er livgivende, og tiltrekker seg insekter så vel som fugler. Med nok fugler blir det mindre skade­ dyr osv. – alt henger sammen! Her forsøker jeg å gi en plass til alle, og sørge for mest mulig sirku­lær tankegang. Alt av plantemateriale gjen­ brukes, og mikrolivet opprettholdes med natur­ gjødsel og kompost. Hagen får noen rammer å holde seg innenfor, men får også lov til å utfolde seg. En hage som har et stort mangfold, vil som regel finne sin egen balanse. I tillegg må man ha en viss toleranse for at naturen noen ganger går sine egne veier. Skal vi hele tiden passe på og tvinge naturen inn i stramme rammer, vil det bli mye jobb og fryktelig slitsomt.

LIVSSTIL Det å leve med planter både ute og inne er for meg, og mange med meg, en livsstil. Ofte blir betydningen av, og engasjementet for, planter og vekster dypere forankret etter hvert som f­ ingrene blir grønnere og eieren eldre. For de fleste vil en økt mestring gi en enda større glede av å dyrke, og kanskje teste, flere ulike og nye sorter. Det å kunne formidle råd og kunnskap har vært en vik­ tig del av livet mitt i de siste årene. Formidlingen har skjedd i ulike kanaler. Hvis jeg kan hjelpe til med at flere lykkes med dyrkingen, og finner fram til litt av den samme gleden som jeg gjør ved plantene, blir jeg superhappy! Siden inne- og uterommet har smeltet stadig mer sammen i de siste års trender, vil det være naturlig å ta med noen innendørs potteplanter og sette dem ut

for sommeren. Mange av dem vil stortrives med sommerferie ute! I tillegg vil vi kunne få et enda frodigere uterom uten å måtte kjøpe en hel haug med nye vekster hvert år. Når vi flytter vekstene rundt, er det flere måter å gjøre overgangen mer smidig på, uten å skade plantene.

HAGE FOR ALLE SANSENE Jeg har en målsetting om at de som kommer på besøk i min hage, skal få en opplevelse som berører alle sanser. Hørsel, syn, lukt, smak og følelse er grunnleggende. Om en av mine gjester mangler en eller flere sanser, skal det allikevel være en opplevelse som skaper følelser. Som faglært blomsterdekoratør har jeg jobbet mye med bruken av planter og blomster som virke­ midler for å kunne skape rammer i livets ulike situasjoner. Det kan være til fest og bryllup, så vel som til en verdig avslutning i form av begra­ velse. En stor del av de samme virkemidlene er enkelt å overføre til hagen. Ved bevisst bruk av sammensetninger i struktur, form og farger, er det bare fantasien som setter grenser. Med ulike rom i hagen kan man i tillegg gå på opp­ dagelsesferd. Det er ingenting som å oppdage nye elementer rundt hvert hjørne eller busk. Da jeg var liten og satt på fanget til morfar som leste eventyr, ønsket jeg at tiden skulle stoppe litt opp. På samme måte ønsker jeg å formidle en følelse av at tiden går litt langsommere her i hagen. Vi trenger alle et sted å «gjemme» oss litt bort fra verden en gang iblant.

Velkommen!

17

ARVEPLANTER Stiklingsformering av pengetre

° °

Et enkelt blad eller toppskudd er alt som trengs.

La stiklingen tørke noen dager før den ­plantes i veldrenert jord.

°

Enkelte toppskudd har allerede antydninger til røtter, og har dermed et forsprang.

°

Toppskudd vil gi en selvstendig plante på kortere tid enn et enkelt blad.

°

Blader legges på overflaten, eller stikkes så vidt ned i jorda, og holdes jevnt fuktige fram til spiring.

°

Stiklinger og mindre planter kan med fordel stå i plastpotte. Pottene holder litt på fuktigheten fram til røttene er godt utviklet.

Et drøyt 50 år gammelt pengetre er det tungt å flytte på!

ARVEPLANTER STAUDER SOM ARVES Andre planter som ofte går i arv, er staudene ute i hagen. En staude er en flerårig plante som visner helt ned hver vinter. Stauder er super­ ­ enkle å ha med å gjøre, og nesten uansett hvil­ ken klimasone du bor i, finnes det stauder som vil klare seg i nettopp din hage. Du kjenner sik­ kert til peoner eller høstfloks? Det er to robuste stauder som tåler de aller fleste klimasoner, og vil derfor kunne trives i store deler av landet.

I tillegg til å være et par tøffinger, er de supre i buketter. For meg som gammel blomsterdekora­ tør, er jo det et stort pluss! Mange stauder er å finne som avskårne blomster hos blomsterhand­ lerne fra våren til langt ut på høsten. Peonene

har en kort og intensiv sesong, så det er viktig å nyte dem den tiden de er til stede.

Peoner og høstfloks er bare to eksempler på en mengde stauder som har vært en viktig del av hagekulturen gjennom mange generasjo­ ner her i Norge. Peonen kom faktisk til Norge på 1800-tallet, så det er ikke rart at det finnes gamle eksemplarer i etablerte hager. Mange av staudene er lettstelte, kan bli svært gamle, og krever lite innsats for at de skal bli fine. Siden de visner helt ned hver høst, vokser alt friskt opp i løpet av en sesong. Stauder som storhjorte­ trøst og kyss-meg-over-gjerdet kan faktisk vokse godt over to meter på en sommer! Vi kan derfor bygge opp et staudebed med store variasjoner, som i tillegg er enkelt å holde pent år etter år.

Klimasoner i Norge Vårt langstrakte land er delt inn i åtte ulike soner for å beskrive klima. Herdighetstallet vil variere fra H1 til H8 avhengig av hvor du bor. De aller mildeste kyststrøkene har H1, mens H8 beskriver et røft fjellklima. Når du vet hvilken klimasone du bor i, vil du e ­ nk­lere kunne velge planter som trives i hagen din. Plantene på hagesenteret er som regel m ­ erket med hvilken klimasone de kan klare, og dette vil være en god pekepinn.

NB! En lun krok i hagen med le for vær og vind vil ofte skape et mikroklima. Dette kan opp­ veie for både en og to klimasoner. Husk også at plantene ikke har lest klimasone­kartet, så det er alltid lov til å forsøke seg på å utfordre de etablerte grensene!

28

Gjerdesolhatt Rudbeckia laciniata

Floks arvet fra svigerforeldre.

Floks arvet fra mormor.

Floks arvet fra foreldrene mine.

ARVEPLANTER Deling av peoner

°

Beste tidspunkt for deling er høsten. Alternativt kan det gjøres tidlig på våren før de begynner å skyte opp.

° ° °

Finn et naturlig sted å dele mellom gamle stilker.

°

Vær varsom med alle skuddene som ligger klare for neste års vekst.

°

Plant rotklumpen på et nytt sted, men maks fem ­centimeter dypt!

°

Hvis det er tørt, kan den nye planten få en lett vanning.

°

Dekk til med kvister eller bar for å beskytte ­ gjennom vinteren.

Bruk en skarp spade som skjærer av røttene.

Tråkk spaden godt ned fra ulike sider og vipp ­forsiktig opp, slik at rotklumpen løsner.

Silkepeon Paeonia lactiflora «Festiva Maxima»

Silkepeon Paeonia lactiflora «Sarah Bernhardt»

Elefantfot Dioscorea elephantipes

Mormors gamle mønjelilje Clivia miniata

FRØ Blodbeger

° °

De små frøene drysses på overflaten av såjorda.

° °

Blodbeger spirer best når de får rikelig med lys.

Dekkes så vidt med Vermiculite som gir stabil fuktighet, og slipper lys gjennom til frøene.

Når plantene har utviklet seg godt, prikles de i separate potter.

°

NB! Husk å holde i blad og aldri i stilken når du prikler!

°

Gi småplantene noe å klatre på når de begynner å strekke seg.

°

Øk pottestørrelsen et par ganger, før de herdes og plantes ut for sommeren.

°

Blodbeger kan overvintres som plante hvis de plasseres lyst og kjølig, men frostfritt.

Blodbeger Rhodochiton atrosanguineus

STIKLINGER Coleus fra stikling til plante

°

Skjær av friske toppskudd, og fjern de nederste bladparene.

°

Fjern eventuelle blomsterknopper (gjelder alle stiklinger).

°

Gi et nytt snitt og sett i et glass med rent vann. Bytt vann en gang iblant for å hindre bakterievekst.

° ° °

Plasser stiklingene lyst, men ikke i direkte sol.

Plant i god jord når røttene har utviklet seg.

Hold stiklingene jevnt fuktige til de er kommet i god vekst.

Nye planter av Coleus «Wizard Coral Sunrise» og «Spacecake».

DIVERSE KLATREPLANTER Flerårige

Ettårige

° ° ° ° ° ° ° ° ° ° °

° ° ° ° ° ° ° ° °

° ° ° ° Klematis «Paul Farges», også kalt «Summer Snow»

Arkitektens trøst Blåregn Druer Eføy Humle Japanfrøbusk Kaprifol Kiwi Klatrehortensia Klatreroser Klematis – Paul Farges («Summer Snow») Pipeholurt Rødkattebusk Villvin Vintergrønn kaprifol

°

Blodbeger Blomkarse Gloriosa Hjelmbønne Ipomoea Klatreløvemunn Klokkeranke Luktert Susanne med det sorte øyet Ynde

Klokkeranke

Klatrehortensia

Cobaea scandens

Hydrangea petiolaris

Drue

Klokkeranke

Vitis vinifera «Somerset Seedless»

Cobaea scandens

BLOMSTERBED PLASSERING AV BLOMSTERBED I hagen min har jeg plassert blomsterbed på flere ulike steder, og den blir stadig utvidet med nye bed, ettersom stadig nye vekster på mystisk vis finner veien inn i hagen. Med en stor varia­ sjon av planter vil det være umulig å tilfredsstille alle i ett og samme blomsterbed. Noen må ha skygge, mens andre er avhengig av direkte sol for å trives. En plassering som kan ivareta flest ulike sorter, er der det er halvskygge. De fleste vekstene vil også ha en næringsrik, veldrenert jord som holder litt på fuktigheten. Med et slikt utgangspunkt er det mye som kan trives.

TIPS! Det er lurt å tilpasse og velge vekstene etter sol- og jordforhold og spille på lag med ­naturen, fremfor kun å følge egen smak.

BLOMSTERBED MED WOODLAND-VEKSTER En variant av blomsterbed jeg har fått sansen for de siste årene, er det som kalles woodland.

Det er enkelt og greit forklart deler av hagen som ­ etterligner bunnen i et luftig, lett skog­ område. Når lyset trenger gjennom bladverket på trærne, får vi det som kalles filtrert lys, og mange av staudene som trives her, vil blomstre relativt tidlig på våren. Før løvet spretter, vil det være mer lys, og da vil ofte blomstringen pågå for fullt. Enkelte av disse staudene visner ned rundt midtsommer, så da er det lurt å ha noen

138

andre vekster som kan overta tomrommet. Det finnes utrolig mange lekre stauder for en slik hage. Årsaken til at jeg er blitt så interessert i denne formen, er at det er blitt mye mer skygge i hagen etter at busker og trær har etablert seg.

LAG EN TIDSLINJE Skal vi ha en rik blomstring gjennom hele seson­ gen, er det som nevnt viktig å bli kjent med plan­ tenes oppførsel i egen hage. Det kan gjerne ta et par–tre sesonger å finne løsningen. I tillegg må det være en god variasjon av ulike vekster.

Jeg har planlagt hagen med ulike former og far­ ger, men vel så mye ut fra blomstringstidspunkt.

Det er enkelt å notere seg i kalenderen når de ulike vekstene blomstrer. Etter en gjennomført sesong vil det være tomrom hvor det knapt er blomstring, og da begynner jakten! Når jeg vet hvilke perioder det ikke er blomstring, er det enk­lere å lete opp de plantene som kan fylle opp i disse tomrommene. Våren starter som regel opp med et enormt flor, og det virker som om alle vekstene har det travelt med å få vist seg fram. Den første delen av sommeren er det normalt ikke noe problem å få fylt med ­blomster.

Ofte dabber det av i slutten av juni, før det blir et lite vakuum fra juli. Deretter kommer de høst­ blomstrende staudene på banen. Mange av disse vil kunne holde til helt ut i oktober.

TIPS! Velg noen vekster med tilnærmet kontinuerlig blomstring som kan holde blomstringen i gang gjennom sesongen, disse vil fungere som en base.

STAUDER + ETTÅRIGE = SANT I jakten på blomstrende vekster er det viktig å ikke la seg begrense. Jeg lar en hel del vårblomstrende løk starte sesongen. Her handler det om å få dyttet en god del blomsterløk i jorda om høsten, for å sikre vårens blomstring. Krokus er en god trekkplante, og vil gi masse næring til humler og bier. Så fort det er frostfritt, drysser jeg frø av ettårige sommerblomster innimellom, slik at de kan begynne veksten direkte i bedene der jeg ønsker.

I de samme bedene har jeg en rekke stauder som kommer utover våren, og som danner det stabile rammeverket. Når disse vokser opp, vil bladverket dekke over mye av restene fra de vårblomstrende løkvekstene. På den måten får de lov til å samle nye k­ refter gjennom bladverket etter blomstringen. Når det gjenstår noen åpne plasser i bedene, fyller jeg dem med forkultiverte georginer som får farten opp etter midtsommer.

Med disse overlappende vekstene kan jeg opprettholde en god blomstring gjennom hele ­sesongen. Når jeg planlegger blomstringen, velger jeg også blomster som gir mye mat til pollinatørene. De ulike blomstene tiltrekker seg ofte ulike sorter av bier og humler, men det viktigste er at det er en god andel vekster med enkle blomster. Det vil si at de har en åpen midte slik at insektene lett kan komme til for å finne pollen og nektar. En tett fylt peon, georgine eller rose vil ikke være stort annet enn en hinderløype uten belønning for de små sulte insektene.

Rutelilje Fritillaria meleagris

Oktoberbergknapp Hylotelephium spectabile

Dahlia «Stolze Von Berlin»

KRUKKER

Noen ideer til tips om vekster som egner seg i krukker året rundt i hage med dårlig jordsmonn eller på terrasse:

° ° ° ° ° ° ° °

Blærespirea «Diabolo»

°

Sørgebjørk

Buskmure Dvergsyrin Kaprifol Klematis Lerk (hengende og opprettvoksende) Salix i en mengde varianter Sibirertebusk (hengende og opprettvoksende)

I tillegg kan man bruke en del lave stauder med større og mindre blader. Tenk også gjerne på kombinasjoner og samplantinger. Har du et opp­ stammet lite tre, kan det være fint med bunn­ dekker som for eksempel en liten Hosta. Noen flere robuste stauder kan være:

° ° ° ° ° ° ° °

Når vi har rammeverket med de flerårige vekst­ ene på plass, vil det være enklere å fylle på med «krydderet» i form av sommerblomster og inneplanter som kan komme ut på sommerferie.

Noen fargeglade sommerblomster som gir mye og er enkle å stelle, vil eksempelvis være:

Bergblom Duehode Floks (høst og vår) Løytnantshjerte Peon Sildre

° ° ° ° °

Kosmos Tagetes Erteblomst Georginer Kanskje rett og slett en sommerblomstmiks eller engblanding?

I krukkehagen er det enkelt å fylle noen krukker med velduftende urter som smaker godt. Noen vil klare seg året rundt i krukker, mens andre må regnes som ettårige. Mer varmekrevende urter vil kunne plasseres lunt eller i solveggen. Husk at det er lurt å velge litt størrelse på krukkene for å gi mer stabilt miljø for røttene. Bonusen med stort jordvolum er at de ikke må vannes så ofte. Noen av mine favoritter er:

° ° ° ° °

Estragon Gressløk Koriander Oregano Rosmarin

° °

Salvie

° °

Timian

Tagetes tenuifolia Kruspersille

Solhatt Stjerneskjerm

189

AVLEGGERE

FORKULTIVERING

HERDING

BLOMSTERBED HAGEDAM BUKETTER

HAGEDESIGN

ROSER

ROM

DRIVHUS

SANSENE BORDPYNT

LYS

FRØ

OPPBYGNING

KRUKKER

BESKJÆRING KRANSER

STIKLINGER PLANTEVALG

SUKKULENTER

HAGEÅRET

BINDERITEKNIKK

ESPEN SKARPHAGEN (f. 1971) er utdannet blomsterbinder og har siden han var seks år, drømt om og arbeidet i hager.

Han skriver om hage i flere tidsskrifter og har i en årrekke arbeidet med markedsføring og innholdsproduksjon.

Skarphagen står også bak hagepodkasten Grøntpodden.

@skarpihagen.no

SkarpiHagen

grontpodden

www.skarpihagen.no

Skarp i hagen

Denne vakre, fargerike boken guider deg gjennom hele hageåret. Du får konkrete råd om hvordan du sår og kultiverer på våren, hvordan du utformer et mangfoldig og gøyalt hagerom, og hva som er lurt å gjøre før vinteren kommer. Boken viser deg hvordan du tar smarte, grønne valg og skaper gode rutiner i hagen basert på gjenbruk. Du får utallige bærekraftige tips til spiselige vekster til drivhuset, planter som trives i krukker, stauder som tåler en støyt, roser som blomstrer hele sommeren – og ikke minst ideer til blomsterbinderi og -dekorering. Boken er gjennomillustrert og inneholder praktiske steg-for-steg-guider.

E S P E N S K A R P H AG E N

ARVEPLANTER

Skarp i hagen Hage gjennom livet med gjenbruk, bærekraft og deling

FRØ

STIKLINGER

BESKJÆRING

HAGEDESIGN

PLANTEVALG

HAGEÅRET

E SPEN SK AR PHAGEN 9 788205 564923