Norges beste helgeturer

Page 1

be ste

tu rer

norge

s

Norges beste

helgeturer Per Roger Lauritzen


Bildeliste: Odd inge Worsøe: side 28, 29, 30, 31 Fred l. larsen: side 32 © tom schandy / NN / samfoto: side 84, 86 © espen Bratlie / samfoto: side 48–49, 54 lars Nilssen: side 50, 53 © Helge sunde / samfoto: side 75 sven Bjørne-larsen: side 163, 164, 165 (til venstre) Arne J. Mortensen: side 170–171 eirik Gudmundsen: side 198, 199, 200 Øvrige bilder ved forfatteren.

© Gyldendal Norsk Forlag As 2010 Omslag og design: Avio design – Anne Vines Repro: RenessanseMedia, Oslo 2010 trykk og innbinding: livonia Print, latvia 2010 Papir: MultiArt silk 130g Boken er satt med Minio Pro 10/13,5 pkt Omslagsfoto: sven Bjørne-larsen (øverst til venstre), © dag G Nordsveen / samfoto (øverst til høyre), © Øystein søbye / NN / samfoto (nederst til venstre), Per Roger lauritzen (nederst til høyre), Odd inge Worsøe (bakside). Printed in latvia isBN 978-82-05-39744-6 isBN 978-82-525-7557-6 (Bokklubben) Copyright kart: Ugland it Group As Kartdata fra statens kartverk, tillatelsesnummer 12247Ne-196467 Ved valg av navneformer har vi basert oss på sentralt stedsnavnregister (ssR), statens kartverk så langt oppføringer finnes. Ved navn på turisthytter og steder av lokal karakter har vi i størst mulig grad støttet oss til lokal navnebruk. Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post fakta@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal litteratur, Faktaredaksjonen, Postboks 6860 st. Olavs plass, 0130 Oslo Besøk oss på vår hjemmeside: www.gyldendal.no/fakta


be ste

tu rer

norge

s

Norges beste

helgeturer Per Roger Lauritzen


Kvitøya

43 Nordaustlandet

Vardø

Hammerfest

Alta

42 Tromsø Kautokeino Guovdageaidnu

Spitsbergen

Harstad

Edgeøya

Narvik

Bodø

41

Mo i Rana

40

Brønnøysund

> 1800 m

1500Ò1800 m 1200Ò1500 m 900Ò1200 m

38

Kristiansund

37

600Ò900 m

Trondheim

300Ò600 m

39

0Ò300 m

Molde

Ålesund

35

33

29 30 28

32

Førde

24

31 20 21

27

26

25 23

22

Lillehammer

19

Hamar

18

15

16

Bergen

13

12

14

5

17

9

Oslo

10 4

11

Stavanger

36

34

Porsgrunn

2 1

3

8 7

6 Fredrikstad

0

50

100

150

200 km

Kilde: Nasjonalatlas for Nor Statens kartverk

© Statens kartverk 1998 Kristiansand


rge,

iNNhold

Gode råd med på veien 6

22. En stille helg på Slettningsbu 119

1. Blomstringstur til Jomfruland 10

23. Sør for Bygdin 122

2. Norges mest populære fjellhylle 16

24. Til Avdalen og Stølsmaradalen 126

3. Kystturer i Grenland 20

25. Helgetur i vennlig villmark 132

4. Smått er godt 24

26. Over og under Besseggen 136

5. Snartur i Hjelmelandsheiene 28

27. Rundtur mellom stortopper 140

6. På topptur i Indre Østfold 32

28. Opptur til Fuglesteg og Turtagrø 145

7. Langs kysten i Indre Oslofjord 36

29. Sør i Breheimen 150

8. Mellom markene 44

30. Opp eller ned Mørkrisdalen 154

9. Til vanns gjennom Oslomarka 48

31. Norges flotteste bretur 158

10. Blefjell på langs 56

32. Gjegnabu og Ålfotbreen 166

11. Gaustatoppen rundt 60

33. Topptur i Rondane 170

12. Julehelg på DNTs hytter 69

34. Grimsdalen rundt 177

13. Folgefonna på tvers 74

35. Langs Geirangerfjorden 182

14. Over Norefjell 78

36. En smak av villmarka 189

15. Padletur på Fjorda 84

37. Øyhopping i Møre og Romsdal 194

16. Med barn på Østvidda 88

38. Langs Fjordruta 198

17. En smak av Finnskogen 92

39. Langs Grensesømmen i Sylan 202

18. Rundt Hardangerjøkulen 97

40. På leting etter sølv 207

19. Nedover Rallarvegen 104

41. En smak av Saltfjellet 212

20. Ned Norges villeste dal 108

42. Ringvassøya på tvers 216

21. Stølsheimens høydepunkter 114

43. Fastlands-Norges nordligste fottur 220


Norges mest populære fJellhylle hvert år går over 100 000 mennesker til preikestolen ved lysefjorden. det er med god grunn.

Norge har mange fantastiske fjorder. Det amerikanske magasinet National Geographic Traveler har da også kåret det norske fjordlandskapet til det beste reisemålet i verden, med god margin til blant annet Pompeii, Den kinesiske mur og Venezia. En av de mest spektakulære fjordene er den vel 35 km lange Lysefjorden i Rogaland. Fjorden skjærer seg inn i fjellterrenget et stykke øst for Stavanger, og langs Lysefjorden er kontrastene til å ta og føle på. Den praktfulle fjorden har sannsynligvis norgesrekord i antall sammenhengende stupbratte fjellsider. Det er langs nordsiden av denne fjorden den verdensberømte Preikestolen befinner seg. 16 norGes mest populære fJellhylle


lysefjordeN ruNdt I løpet av de siste årene er det merket og tilrettelagt for en fottur rundt hele Lysefjorden. Turen opp og ned fjellene rundt fjorden er på vel 14 mil og delt inn i 10 dagsetapper, med blant annet gamle fjellgårder som overnattingssteder. Den er langt fra noen søndagstur for nybegynnere. Allikevel er det hvert år ganske mange som tar denne utfordringen. Turens forskjellige etapper kan gås sammenhengende eller som separate dagsturer. Båtrutene på fjorden og bussrutene til Preikestolhytta og Lysebotn gir en rekke kombinasjonsmuligheter for turer og ikke minst for «fjordhopping». Fotturruta går ned til kaiene mange steder, så det er lett å kombinere en fottur med båttur til andre steder i fjorden.

av flere, og Stavanger Turistforening bygget derfor etter hvert Preikestolhytta for å gjøre atkomsten lettere. Det ble også merket en sti fra hytta til platået. Det har blitt mer og mer populært å besøke Preikestolen, og i de siste årene har over 100 000 mennesker tatt turen hvert år. I 2009 ble det faktisk satt besøksrekord med 125 346 personer. Det betyr at denne ruta er den mest gåtte av alle merkede fjellruter i Norge.

Tur-retur Preikestolen De aller fleste som besøker Preikestolen, starter fra parkeringsplassen ved Preikestolen turisthytte. Derfra tar fotturen ut til hylla over Lysefjorden ca. to timer, og turen tilbake omtrent like lang tid. Den siste biten ut til Preikestolen deler stien seg, og det er dermed mulig å gå deler av turen som en rundtur. Fotturen til Preikestolen foregår på en meget godt opparbeidet sti. Noen steder er den delvis steinsatt for å hindre erosjon, og over myrer og våte partier er det broer og kavledekke. Selv om stien er

Lange partier av stien ut til Preikestolen er steinsatt for å hindre erosjon.

Før turistene kom, kalte lokalbefolkningen den 604 meter høye fjellformasjonen for «Hyvlatonna», og det er en god beskrivelse. Den særpregede fjellhylla minner om ståltannen i en høvel satt på høykant. Utsikten over Lysefjorden er enorm oppe fra ståltannen, og vissheten om at det er en sprekk tvers over hylla som vil gjøre at Preikestolen en eller annen gang faller ut i fjorden, gjør at det er ekstra pirrende å våge seg utpå. I 1905 fant de første turistene veien til denne spektakulære fjellhylla. «Oppdagerne» fra Stavanger skrev deretter om «sin erobring» og hvordan det var å bevege seg på den 25 ganger 25 meter nesten vannrette flaten loddrett over Lysefjorden. De første vandrerne fikk snart følge


Kavledekket over myrene gjør at du kan gå tørrskodd det meste av veien til Preikestolen. svært god, anbefales det å bruke skikkelige fjellstøvler på turen, og som ellers i fjellet anbefales det å ha med skikkelig fjellutstyr. I tillegg til denne ruta finnes det andre merkede og

kjerag Preikestolen er ikke det eneste luftige turmålet ved Lysefjorden. Innerst i fjorden ligger et av Norges høyeste loddrette stup, Kjerag, med nesten 1000 meter fra kanten på toppen og ned til vannet. Hver sommer hopper basehoppere utfor her. Lenge før noen tenkte tanken på å dra en fallskjerm til fjells, var imidlertid Kjerag kjent blant fjellfolk. I et av sine mest bisarre luner har nemlig naturen kilt fast en stor fritthengende steinblokk i en sprekk langs kanten – Kjeragbolten. Steinen er avlang, og gjennom åpningen under den kan du skue de nevnte 1000 meter ned på Lysefjorden. Bolten er lett å hoppe utpå, og det er mange som har latt seg avbilde utpå bolten, mens andre blir svimle og halvkvalme bare av å se på bildet. Letteste atkomst er fra veien mot Lyse. Fra Øygardstølen er det merket sti til Kjerag.

18 norGes mest populære fJellhylle

umerkede ruter som kan være gode alternativer når du først besøker dette området. Her finnes for eksempel merkede ruter i alt fra frodig skogsterreng til toppturer med vide utsyn. En av rutene som er meget fin, er den gamle atkomstruta til Preikestolhytta fra før det ble vei til området. Den går nede fra Revsåna ved Lysefjorden, opp til Revsvatnet og videre frem til Preikestolhytta. Denne turen kan godt kombineres med en båttur på Lysefjorden. En annen tur som gir god oversikt, er å følge den merkede ruta opp på Moslifjellet. Det gjør også turen opp til Hatten. Stavanger Turistforening eier 8000 mål i området, så her er det lett å få grunneiers tillatelse til å fiske. Vil du heller bade eller plukke sopp og bær, er mulighetene gode for dette også. Selve Preikestolhytta er også en stor attraksjon. Den meget særpregede bygningen fikk byggeskikkprisen da den sto klar i 2009. I tillegg er det etablert tre spesielle leirer for barn og ungdom i form av såkalte basecamper i området rundt. En av disse er rigget til oppe i trær, en i et vann og en i en fjellvegg. Å overnatte i en av disse kan godt kombineres med en tur til Preikestolen. Vil du bruke mer enn en helgetur på Preikestolen og Lysefjorden, finnes det et vell av muligheter her. Du kan for eksempel gå tur rundt hele Lysefjorden (se forrige side). Det er også en tur full av høydepunkter.


I tillegg til kart over Lysefjorden i målestokk 1:50 000 som er brukt her, finnes det et mer detaljert turkart over Preikestol-området i målestokk 1:25 000 fra Ugland. For detaljert informasjon om Preikestolen og hytter og ruter rundt Lysefjorden, se

www.stavanger-turistforening.no


til vanns gjennoM osloMarka enten du bruker skøyter eller kano, er vannveien gjennom oslomarka en minneverdig opplevelse.



trenger fler foto evt. kutte ned til 6 sider?

De samme vannene som du padler på om sommeren kan du gli over på skøyter om vinteren. Det er vanskelig å rangere hvilke områder som er mest populære å dra på helgeturer i, men det spørs om ikke Oslomarka topper lista. Det flotte skogsområdet rundt hovedstaden og indre del av Oslofjorden er nærområdet og sannsynligvis det viktigste rekreasjonsområdet for rundt regnet 1,2 millioner mennesker. Selv om Oslomarka utgjør under 0,5 prosent av Norges areal, er den turområde og friluftsareal for nesten 25 prosent av landets befolkning. Oslomarka har enormt med turmuligheter, hele året. Her finnes et omfattende nett av merkede sommer- og vinterløyper, og en lang rekke trivelige overnattingssteder, betjente og ubetjente. Stadig flere har fått øynene opp for at de kan gå fra hytte til hytte i Oslomarka – i flere uker om de vil, og de gjør det. Å finne frem til en god helgetur i dette området er derfor en svært lett oppgave. Skal jeg velge, holder jeg en knapp på de mulighetene vannene i Marka gir både som50 til vanns gjennom oslomarka

mer og vinter. Som leserne av denne boka har forstått, er jeg glad i å padle, både kajakk og kano. Oslomarka har mye å by på i så henseende. Særlig har jeg padlet mye på Dikemarksvannene og Semsvann i Asker. Jeg er også glad i å gå på turskøyter på vannene i Marka, de samme vannene er aktuelle da. Når det er snakk om en helgetur, tror jeg allikevel jeg vil reklamere for turen gjennom Nordmarka fra Mylla til Maridalen. Det er en tur jeg har tatt både sommer og vinter, henholdsvis med kano og skøyter.

På skøyter i Marka Å gå på skøyter på islagte vann og elver har lange tradisjoner her i landet, men å gå lengre turer på denne måten har ikke vært vanlig. Det skyldes muligens at forholdene tidligere ikke har ligget så godt til rette for slikt. Vi har egnede innsjøer og elver i lange baner, det er ikke det, men



Over Og under Besseggen turen over Besseggen er en av norges mest populære fjellturer. kombinerer du den med turen under eggen, har du en fin rundtur. Selv om nettet av merkede turistruter i Jotunheimen nå omfatter vel 650 kilometer, har turfolket også her en tendens til å klumpe seg sammen. De fleste som skal på tur i Jotunheimen, velger å starte i Gjende-området. Det er ikke bare fordi skyssbåten over Gjende kan bringe dem langt inn i fjellet og gjør at de kan starte fotturen med å hvile føttene, men først og fremst på grunn av den storslagne naturen. Den mest klassiske ruta i dette området går uten tvil over Besseggen. Jeg synes den er en av Norges beste fjellturer, og derfor har jeg da også skrevet om den i boka ved det navnet, men jeg kan ikke la være å nevne den i denne sammenheng heller. Om du velger å gå turen fra Gjendesheim eller Memurubu, kan gå ut på ett. Mange foretrekker å starte fra Memurubu for å gå opp eggen, men turen tar like lang tid begge veier. Gjennom diktverket Peer Gynt er Besseggen, eller Gjendineggen, som Ibsen kalte den, blitt ført inn i verdenslitteraturen og gjort til Norges mest berømte fotturrute. Blant førstegangsvandrere har det alltid stått respekt av turen over Besseggen, men til trøst for de som skal gå turen for første gang: Alvorlige ulykker har aldri rammet fotturister på Besseggen. Riktignok omkom en student i 1867, men han var på jakt og gikk ikke stien. Vær likevel 136 kolumnetittel

forsiktig i tordenvær, det gjelder alle turer på fjelltopper og skarpe rygger. Turen over eggen tar ca. syv timer. Etter at du har overnattet enten på Gjendesheim eller Memurubu, kan du få en rundtur ut av besseggturen ved å vandre under eggen også – ikke helt bokstavelig selvfølgelig. Det er trolig ukjent for de fleste at det praktisk talt nede i strandkanten på Gjende går en merket rute mellom de to hyttene. Den stien er selvfølgelig atskillig lettere enn den over Veslefjellet, men byr på naturopplevelser som ikke ligger mye etter. Det er bare drøye 700 høydemeter som skiller toppen av Besseggen og turen langs vannspeilet på Gjende, men for fotturisten er det som å bevege seg i to forskjellige verdener. Oppe på Veslefjellet er hovedinntrykket gråstein, snø og mektige fjell. Nede ved vannkanten er omgivelsene grønne og frodige. Turen langs Gjende tar ca. halvparten så lang tid som den over eggen. Store deler av ruta går helt nede ved sjøen, så her er det kort mellom bademulighetene. For telteren er det en rekke flotte teltplasser å velge mellom. Det er også et par solide hellere langs ruta som gir primitivt, men tørt nattelosji. En ting til forresten, når vi er i dette området: Tar du ettermiddagsbåten inn til Memurubu fredag, kan du gå til Glitterheim på lørdag og så tilbake til Gjendesheim på søndag. Det er også en fantastisk rundtur.


kolumnetittel 137


Besseggen Henrik Ibsens diktverk Peer Gynt har i stor grad bidratt til å gjøre Besseggen, eller Gjendineggen til landets mest berømte fotturrute. Dikteren gikk over Sognefjellet i 1862, men var visstnok aldri ved Gjende, men det er tydelig at han har fått en god beskrivelse av det storslagne og ville landskapet med den dominerende Besseggen. Ideen til det dramatiske bukkerittet har Ibsen hentet fra Peter Christen Asbjørnsens «Rensdyrjagt i Ronderne». Den første kjente skildringen av en fottur over Besseggen er skrevet av stud.theol. Jonas Dahl, som fikk et reisestipendium av DNT. Vi siterer fra Dahls innberetning, trykt i DNTs årbok for 1870: «[…] Det ser slet ikke så svimlende ud, når man passerer nedover, og jeg tror neppe, at rørige folk, om de end er noget svimle, kan risi-

kere noget, da eggen er meget kløftet og tagget og afgiver godt fodfæste. Lige under sig ser man eidet mellem begge vande, men eggens fortsættelse helt ned til eidet kan man ei se, den går for brat. Blot nab efter nab dukker frem, og hvert øieblikk tror man, ned til den nab kan du gå, men længere kommer du ikke; er man så kommen dit ned, ser man atter en brat nedstigning, og således fortsætter det helt ned. Omtrent midtveis er det smaleste sted, man går et par fod under eggen på Gjendinsiden og ser det grønne vand forsvinde lige nede under svarte bergsiden. Her kan man sætte sig over eggen og få et vildt ridt. Man kommer uvilkårligt at tænke på Peer Gynts skrækkelige fortelling om sin fart på bukken: ’Gjendineggen! Har du sett den Gjendineggen nogen gang?’»

Turen langs vannkanten av Gjende er overraskende variert og flott.

138


Turkartet Besseggen i målestokk 1:25 000 dekker også dette området og er enda bedre egnet enn turkartet Jotunheimen Aust som brukes her for selve turen. Informasjon om ferjetransport på Gjende, ruter og hytter får du på

www.turistforeningen.no www.ut.no

over og under Besseggen 139


be ste

tu rer

norge

s

Endelig kommer en bok som gir deg oversikten over de flotteste og mest opplevelsesrike turene du kan rekke på en helg. Turene går både i skogen, på fjellet og langs kysten, hele året! Boka inneholder over 50 turer du kan gjennomføre fra fredag til søndag, med mulighet for forlengelse om du har en dag ekstra, eventuelt en kortere variant om du bare har lørdag og søndag. De detaljerte turbeskrivelsene og oversiktlige kartene gjør det lett å planlegge og bli inspirert. Det er flest fotturer i turutvalget, men her finnes også alternativer som innbefatter sykling, skigåing, padling, fisking og brevandring. Boka passer for alle som vil få mer ut av helgene, uansett ferdighetsnivå.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.