Rune Sekkingstad Lasse Svellingen
Produksjon Vg1 bygg-og anleggsteknikk
4
Innhold Fra idé til ferdig hus 6 Planlegging av et byggeprosjekt 6 Byggeprosesssen 10 Ferdigattest 13 HMS på byggeplassen 14 Verneutstyr 16 Skilting på arbeidsplassen 18 Kjemiske stoffer 18 Elektriske maskiner 19 Byggeprosjektet Sameiet 5000 20 Kontrollspørsmål 21
Del 1 ANLEGGSTEKNIKK
22
1 Grunnarbeid 24 Innledning 24 Stabil byggegrunn 25 Telehiv 26 Jordarter 27 Grunnundersøkelser 30 Jordkvalitet 30 Bæreevne 32 Undersøkelse av grunnen 32 Byggeprosjektet Sameiet 5000 35 Oppmåling og utstikking 36 Utstikking 36 Salinger 38 Måling av avstander 39 Nivellering 43 Profiler 46 Byggeprosjektet Sameiet 5000 48 Kontrollspørsmål 49 2 Fundamentering 50 Innledning 50 Fundamenteringsmetoder 51 Direkte fundamentering 51 Fundamentering på fjell 53 Dyp fundamentering 54 Byggeprosjektet Sameiet 5000 55 Kontrollspørsmål 56
3 Fjell- og bergverksfaget 57 Innledning 58 Maskiner 59 Sikkerhet ved sprengning 60 Sprengningsplan 60 Salveplan 61 Dekningsplan 61 Varslings- og posteplan 61 Boring, lading og skyting 62 Borbarhet 62 Sprengbarhet 63 Oppsprekning 63 Sprengstoffer 63 Tennere 63 Tunnelarbeid 64 Salverunden 64 Inne i tunnelen 66 Etter skytingen 66 Sprengning uten sprengstoffer 68 Byggeprosjektet Sameiet 5000 68 Kontrollspørsmål 69 4 Anleggsmaskinførerfaget 70 Innledning 71 Historie 72 Sikkerhet og bruk av maskiner 73 Masseforflytningsmaskiner 75 Gravemaskiner 75 Hjullastere 77 Bulldosere 77 Dumpere 78 Anleggstruck 78 Veihøvel 78 Annet maskinelt utstyr 79 Komprimeringsutstyr 79 Borerigger 80 Kompressorer 80 Byggeprosjektet Sameiet 5000 81 Kontrollspørsmål 82
innhold
5 Vei- og anleggsfaget 83 Innledning 84 Veibygging og miljø 84 Historie 86 Veier 88 Klassifisering av veier 88 Byggeprosjektet Sameiet 5000 89 Tekniske krav til veier 90 Veifundamentet 90 Underbygning 90 Overbygning 91 Veidekke 92 Komprimering 93 Grøfter 93 Å bygge en vei – steg for steg 94 Grøftearbeid 95 Byggeprosjektet Sameiet 5000 95 Høyder og fallforhold 96 Hva består en grøft av? 97 Ulike typer grøfter 98 Vinterarbeid 102 Rør 102 Plastrør 102 Betongrør 103 Støpejernsrør 104 Uteområdet 106 Støttemurer 107 Fundamentering av støttemurer 108 Belegningsstein 108 Byggeprosjektet Sameiet 5000 110 Kontrollspørsmål 111 6 Asfaltfaget 112 Innledning 112 Historie 114 Hva består asfalt av? 114 Produksjon av asfalt 116 Å legge ut asfalt 117 Kompaktering 118 Å legge asfalt – steg for steg 119 Byggeprosjektet Sameiet 5000 120 Kontrollspørsmål 121
7 Banemontørfaget 122 Innledning 122 Historie 123 Jernbanespor 124 Underbygning 124 Overbygning 125 Å legge jernbanespor 128 Underbygningen 128 Å legge sviller 128 Å legge skinner 130 Byggeprosjektet Sameiet 5000 130 Kontrollspørsmål 131
Del 2 BYGGTEKNIKK
132
8 Betongfaget 134 Betongfagarbeideren 135 Historikk 136 Byggeprosjektet Sameiet 5000 138 Forskaling 140 Delene i en forskaling 142 Forskaling av fundament 146 Forskaling av såle eller golv på grunn 149 Forskaling av vegger 150 Tradisjonell veggforskaling med dywidastag 152 Demontering av forskaling 155 Byggeprosjektet Sameiet 5000 156 Armering 157 Krefter i betongen 157 Materialer til armering 160 Armeringsarbeidet på byggeplassen 163 Byggeprosjektet Sameiet 5000 168 Betong 169 Materialer til betong 170 Inndeling av betongkvalitet i fasthetsklasser 173 Avretting og glatting 177 Utstøping av betong 178 Byggeprosjektet Sameiet 5000 182 Kontrollspørsmål 183
5
6
innhold
9 Murerfaget 184 Innledning 185 Historikk 186 Mørtel 187 Mørteltyper 188 Mørtelklasser 188 Teglstein 192 Typer av teglstein 194 Forskjellig utforming av teglstein 194 Muring med teglstein 195 Byggeprosjektet Sameiet 5000 201 Lettklinker 202 Lettklinkerblokker 202 Muring av elementpiper 206 Pussing 206 Utvendig puss 207 Innvendig puss 209 Byggeprosjektet Sameiet 5000 211 Fliser 212 Planlegging av flisarbeidet 214 Byggeprosjektet Sameiet 5000 218 Kontrollspørsmål 219 10 Stillasfaget 220 Innledning 221 Historikk 222 Fallsikringsutstyr 224 Byggeprosjektet Sameiet 5000 226 Vanlig oppbygning av et systemstillas 227 Tilbehør 230 Materialer brukt i stillaser 231 Stål 231 Aluminium 231 Trevirke 232 Plast 232 Stillastyper 232 Trestillas 232 Rør- og koplingsstillas 233 Systemstillas 233 Rullestillas 234 Knektestillas 235 Bukkestillas 236 Hengende og utkragede stillas 236 Byggeprosjektet Sameiet 5000 237
Å montere stillas 238 Planlegging 238 Underlag 239 Dimensjonering 240 Montering av systemstillas 245 Kontrollspørsmål 250 11 Tømrerfaget 251 Innledning 252 Historikk 253 Tømrer – HMS 256 Tre som materiale 255 Oppbygning av trevirke 256 Fasthetsklasser 257 Fra sagbruket 259 Trelastprodukter 259 Trebeskyttelse 262 Festemidler 263 Spiker 263 Skruer 265 Ekspansjonsbolter 266 Beslag 266 Overflatekvalitet på festemidler 267 Kjemiske festemidler 268 Verktøy 269 Håndverktøy for tømreren 269 Vanlig elektrisk verktøy for tømreren 272 Byggeprosjektet Sameiet 5000 273 Byggkonstruksjoner i tre 274 Bærekonstruksjonen i et bygg 276 Modulplanlegging 277 Etasjeskillere 279 Delene i bjelkelaget 280 Utsparing 282 Byggeprosjektet Sameiet 5000 286 Yttervegg 287 Bindingsverk 287 Vindsperre 290 Lekter 291 Utvendig kledning 292 Rekker 293 Utvendig listverk 293 Å sette opp yttervegg – steg for steg 294 Byggeprosjektet Sameiet 5000 297 Kontrollspørsmål 298
innhold
Del 3 KLIMA; ENERGI OG MILJØ 12 Rørleggerfaget 302 13 Taktekkerfaget 000 14 Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 000
Del 4 TRETEKNIKK
000
15 Limtrearbeiderfaget 000 16 Trevaresnekkerfaget 000 17 Fagoperatør i trelastfaget 000
Del 5 OVERFLATETEKNIKK 18 Maler 000 19 Industrimaler 000 20 Renholdsoperatør 000
000
300
7
Del 1 ANLEGGSTEKNIKK Anleggsteknikk omfatter mange forskjellige typer arbeid. Enkelt fortalt kan vi dele arbeidet inn i grunnarbeid, fundamentering og anleggsarbeid. Grunnarbeid handler om å gjøre byggegrunnen klar til oppføring av boliger og andre konstruksjoner. Fundamentering er viktig for at grunnen skal kunne klare den belastningen den blir utsatt for. Anleggsarbeid handler om å bygge veier og jernbaner, dammer, flyplasser, broer, oljeboringsplattformer og hovedledninger for vann og avløp. Det omfatter også arbeid med jord, stein eller fjell. I denne delen skal vi gjennomgå kunnskaper, ferdigheter, arbeidsoppgaver og teknikker som blir brukt i de aller fleste yrkene i byggog anleggsteknikk. Derfor er dette grunnleggende stoff som du har nytte av, uansett om du skal jobbe som anleggsmaskinfører, tømrer eller stillasbygger, eller et annet fag innen bygg- og anleggsteknikk.
En anleggsmaskinfører kjører store maskiner som gravemaskin, hjullaster, anleggsdumper, gravelaster, veihøvel og bulldoser. Anleggsmaskinførere vedlikeholder også maskinene og utfører variert anleggsarbeid. En asfaltør legger asfalt på veier og uteområder. Asfaltdekker har mange bruksområder, og asfaltører må ha gode kunnskaper om underlaget før de begynner å asfaltere. En banemontør jobber med å bygge, kontrollere og vedlikeholde jernbanen. Det omfatter alt arbeid med jernbanespor, sporkomponenter og tilhørende anlegg, for eksempel plattformer og planoverganger. En fjell- og bergverksarbeider jobber med bergverksdrift eller med boring, sprengning og annet arbeid i berggrunnen. Jobben utføres i forbindelse med veier, tunneler og oppsetting av bygninger. En vei- og anleggsarbeider jobber med å bygge, drifte og vedlikeholde veier. Ofte deltar de i hele anleggsprosessen. Vei- og anleggsarbeideren legger og sikrer vann- og avløpsnett og utfører enkelt betongarbeid.
22
del 1 – anleggsteknikk
1 Grunnarbeid Mål Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du
• vite hvorfor det er viktig å undersøke grunnen før vi begynner å grave og bygge
• ha kunnskaper om ulike jordarter • ha kjennskap til de metodene vi bruker ved grunnundersøkelser
• vite hvordan vi gjennomfører oppmåling og utstikking • ha kunnskaper om enkelt måleutstyr
Innledning I alle yrker du kan velge i anleggsfaget, er det viktig med et godt forarbeid. Det betyr blant annet at du må ha kunnskap om hva grunnen består av, før du begynner arbeidet. Det gjelder uansett om du skal anlegge en vei, bygge et hus eller sprenge ut en tomt. Grunnen må kunne bære den belastningen den blir utsatt for. Når vi vet det, kan vi velge det anleggsutstyret og de arbeidsmetodene som passer best.
grunnarbeid
Opparbeidelse av byggegrunn
Grunnarbeid er også viktig for å finne ut hva slags materiale vi kan bruke som fyllmasse. Hvis vi ikke tar hensyn til grunnen, kan konstruksjonen bli skadd, og levetiden kan bli kortere. Vi må også klargjøre tomta før vi begynner arbeidet. I dette kapitlet skal vi derfor se på disse forholdene: • Stabil byggegrunn • Jordarter • Grunnundersøkelser • Oppmåling, utstikking og masseberegninger
Stabil byggegrunn Det er stor forskjell på å bygge på fjell og på ulike jordarter. Fjell tåler store belastninger, mens jord ikke alltid egner seg som byggegrunn. Jord er alle materialer som vi ikke behøver å sprenge først. Jord kan bestå av flere jordarter, og ikke alle jordarter egner seg som byggegrunn eller som fyllmasse. Derfor er det viktig å lære seg hvilke egenskaper byggegrunnen har. Den må for eksempel kunne tåle frost uten at det oppstår telehiv.
23
24
del 1 – anleggsteknikk
Telehiv I trange porer, rør eller kanaler oppstår det et sug som kan trekke vann flere timeter. Det kaller vi hårrørskraften eller kapillærkraften. Kapillærer er tynne kanaler eller porer som er mellom 0,01–0,1 mm. Når jorda består av så tynne porer, kan den suge vann flere meter oppover. Hvis jorda fryser, fryser også vannet i kanalene. Da vil kapillærkraften suge nytt vann opp fra dypere lag. Når dette vannet også fryser, blir det sugd opp nytt vann – og prosessen gjentas. På den måten bygger isen seg opp i flate skiver (islinser). Etter hvert som tykkelsen øker, presser isen jordmassene oppover. Jorda løfter seg. Det fører til telehiv. Når islagene smelter, vil jorda synke igjen. Det er nå mye vann i jorda, og grunnen kan bli bløt og vanskelig å bevege seg på.
Telehiv
Hvor dypt telen går i bakken, kaller vi frostdybden. Frostdybden er avhengig av hvor kaldt det er i lufta og hvor lenge en kald periode varer. Milde steder i Norge, som Vestlandet, har liten frostdypde. Her vil ikke frosten gå så dypt i bakken. I kaldere områder, som indre deler av Østlandet, vil frosten gå dypt i bakken. Disse områdene har stor frostdybde.
Setningsskader På grunn av telehiv kan bygninger og andre konstruksjoner få vannskader og setningsskader. Setningsskader er skader som oppstår fordi byggegrunnen har beveget seg eller endret seg permanent. Noen ganger står bygninger på en grunn av både løsmasser og fjell. Da kan vi få såkalte differansesetninger. Det betyr at den delen av bygget som står på løsmasser, synker, mens resten av bygget, som står på fjell, ikke synker.
Isolasjon i marken + mere tekst
For å beskytte fundamenter og murer mot telehiv må vi føre konstruksjonen ned til frostfri dybde. En annen måte er å isolere marken utenfor konstruksjonen. Se figur 00_09.
Vannskader kan oppstå når fuktighet siger fra grunnen og opp i bygningen. Du lærer mer om hvordan du kan forhindre dette, i kapitlet om fundamentering på side 00.
Differansesetninger
grunnarbeid
Jordarter Jordarter er masser som består av planterester og bergartsmineraler, eller en kombinasjon av disse. Porene i massen er fylt av vann eller luft. Vi deler jordartene inn i grupper etter hva de inneholder, hvordan de er dannet og etter kornstørrelsen. I dette kapitlet skal vi bruke kornstørrelse når vi ser videre på de ulike jordartene. Tabellen under viser hvordan vi deler inn ulike jordarter etter kornstørrelse.
Jordart
Kornstørrelse
Blokk
Større enn 600 mm
Stein
Mellom 60 mm og 600 mm
Grus
Mellom 2 mm og 60 mm
Sand
Mellom 0, 06 og 2 mm
Silt
Mellom 0, 002 og 0,06 mm
Leire
Mindre enn 0, 002 mm
Kornstørrelse: hvor store korn et materiale består av
Leire Somt tabellen over viser, er leire den jordarten som har de fineste kornene. Når du gnir fuktig leire mellom fingertuppene, kjennes den glatt og såpeaktig, og du kjenner ikke enkeltkornene. Tørr leire kan være så hard som betong, mens våt leire kan være tyntflytende, nesten som en suppe. Det kommer av at vannet virker som smøring, slik at de enkelte kornene flyter i forhold til hverandre. Leire som er for bløt, er ofte telefarlig og kan forårsake telehiv. Den egner seg ikke som byggegrunn eller som fyllmasse. Derfor blir ofte store mengder leirmasse kjørt bort til ulike dumpeplasser. Det øverste laget av leira tørker ofte ut og blir fast. Dette topplaget kaller vi tørrskorpe. Det kan vi bruke som fyllmasse. Det er viktig at vi ikke blander sammen «gode» masser og telefarlige masser. Når vi for eksempel graver i forbindelse med veibygging, må vi skille ut de «gode» massene. Dem kan vi bruke videre i oppbygningen av veien. Telefarlige masser, for eksempel bløte leirmasser, må vi kvitte oss med. Dersom vi blander slike materialer sammen, kan vi bli nødt til å kassere og dumpe også de brukbare massene.
Rein leirklump
25
26
del 1 – anleggsteknikk
Hva består leire av? For å se hva leire består av, må vi bruke et mikroskop. Da ser vi at leira består av partikler som er blad- eller stavformet. I form likner de nesten på barberblad og synåler. Disse «bladene» og «nålene» er mineraler. De ligger hulter til bulter i alle retninger og minner om et rotete korthus. Leira ble dannet da disse partiklene kom flytende og sank til bunns. Mellomrommene mellom partiklene er små og fylt med vann som ikke slipper ut. Leire vil derfor normalt ha mye vann i seg.
Kvikkleire Mye av den leira som er dannet i saltvann, har seinere blitt gjennomstrømmet av ferskt grunnvann. Slik leire kan bli nesten flytende når vi utsetter den for bevegelse, for eksempel dersom vi graver eller sprenger i den. Vi kaller slik leire for kvikkleire. Du har kanskje hørt om kvikkleireras? Opp gjennom tiden har mange slike ras i Norge krevd både menneskeliv og gjort store skader på bebyggelse og dyrket mark. Kvikkleire er lite egnet til å bygge på. Den egner seg heller ikke som fyllmasse. Når du arbeider med slik leire, må du være spesielt forsiktig. Hvis kvikkleire først har begynt å flyte, kan den trekke mye masse med seg og lage større ras.
Silt Silt består av mineralkorn som er større enn kornene i leire. Som tabellen på side 00 viser, er kornene mellom 0,002 og 0,06 mm. Forskjellen er imidlertid ikke så stor. Derfor har silt mange av de samme egenskapene som leire. Hvis silten inneholder mye vann, kan den bli flytende når vi rører i den. I kvikkleire kan det være skredfare selv i en avstand fra skråningsfoten lik 15 ganger høyden på skråningssiden
Grunnvannsstand: den høyden vannet står i bakken
Hvis silten inneholder lite vann, kan vi bruke den som byggegrunn og som fyllmasse. Men det er viktig å være kritisk til bruk av silt. Silt er nemlig den jordarten som er mest utsatt for telehiv. Å grave i silt under grunnvannsstanden og i sterk nedbør, kan ofte by på problemer. Grunnvannet prøver å presse seg inn i byggegropa, og fordi siltkornene er så lette, vil de nærmest bli flytende. Bare det å gå på bunnen av en slik grop kan være vanskelig. Å kjøre utpå med tunge anleggsmaskiner, er ofte helt umulig.
grunnarbeid
Sand Sand består av korn med en diameter fra 0,06 mm til 2 mm. Sandkornet er større enn kornet i leire og silt. Det fører til større mellomrom mellom kornene. Dermed kan vannet lettere slippe ut – og sanden tørker. Som regel er ikke vanninnholdet større enn 20 % av tørrvekten. Finsand som bare inneholder korn av den minste størrelsen, oppfører seg omtrent som silt når vi graver under grunnvannsstanden. Den har dårligere bæreevne, men etter at den er tørket, kan den brukes som fyllmasse.
Sand
Grus Grus har de samme egenskapene som sand, men fordi kornene er større, er grusen mer stabil. Den slipper også vannet lettere ut.
Pukk Pukk er stein som blir knust fra bergverk, og kommer i ulike korngraderinger. Ofte blir pukk, grus og sand omtalt om hverandre.
Blokk og stein
Grus
Blokk og stein er de groveste jordartene som vi bruker til byggegrunn. Kornene er store: stein har korn på mellom 60 mm og 600 mm, mens blokk inneholder korn som er større enn 600 mm. På grunn av den store kornstørrelsen danner det seg store rom mellom kornene. Det fører til at masser av blokk og stein slipper vannet lett ut. Dermed er de ikke telefarlige.
Blokk og stein
27
28
del 1 – anleggsteknikk
Morene
Komprimere: presse eller trykke sammen
Morene inneholder ulike mineralkornstørrelser. Den kan inneholde blokk og stein, men også mineralkorn som er like små som i leire. Disse kornene er telefarlige, og morene kan derfor skape problemer for trafikk av anleggsmaskiner. Den kan også være vanskelig å legge ut og komprimere. De små mineralkornene vil fylle rommene som dannes mellom de større mineralkornene. Dermed får vi en tettpakket morenemasse. Den er vanskelig å grave i og må derfor sprenges ut.
Grunnundersøkelser For å finne ut hvor mye grunnen tåler og om det er fare for ras eller setningsfare, må vi gjennomføre en grunnundersøkelse. I en grunnundersøkelse kan vi blant annet finne ut: • Hvilken jordkvalitet som grunnen består av. • Hvor god bæreevne grunnen har. • Hvor dypt det er til fast fjell. Grunnundersøkelser kan vi utføre ved hjelp av boringer, jordprøver og beregninger før anlegget settes i gang. Vi bruker forskjellig utstyr og metoder etter hva vi skal undersøke.
Masser fra Pipervika som inneholder bare murstein
Grunnundersøkelse
grunnarbeid
29
Jordkvalitet Når vi tar jordprøver, kan vi finne ut hvilke jordarter grunnen består av og om den inneholder telefarlige masser. Da undersøker vi hvilken kornstørrelse, kornform, korngradering og konsistens massen har.
a) Løs finsand, silt
b) Fast morenestruktur
c) Fast ferskvannsloim
d) Marin “korthus” struktur
Kornstørrelse Vi bestemmer kornstørrelsen ved å sikte massen. Dersom massen ikke inneholder kornstørrelser under 2 mm, er den ikke telefarlig.
Kornformer
Kornform Vi deler kornformene inn i tre hovedgrupper, runde, kubiske og avlange (flisete). Kornformen betyr mye for hvor stabilt og sterkt et jordmateriale er. Hva slags kornform vi ønsker, er avhengig av hva vi skal bruke jordmaterialene til. Vi kan finne kornformen ved å bruke ulike typer sikter med avlange maskeåpninger. Hvis det ikke er så store krav til nøyaktighet, kan vi også bruke øynene.
01_03
Kornformen forteller blant annet hvilke påkjenninger jordmaterialene er blitt utsatt for opp gjennom tidene. Grus fra innlandet har blitt utsatt for mindre påkjenninger enn sjøsand. Derfor er kornene i grus mer skarpkantet enn kornene i sjøsand.
Korngradering Med korngradering mener vi fordelingen av små og store korn i jordmaterialet. En god korngradering består av forskjellige kornstørrelser. Da har materialet nok fine korn til å fylle ut hulrommene mellom de større kornene. Vi finner korngraderingen ved å sikte materialet gjennom en siktesats. Det gir blant annet de korngraderingene du ser på tabellen under. Hva slags gradering vi ønsker, er avhengig av hva vi skal bruke materialet til. Til drenering må vi for eksempel ha masser med en dårligere gradering. Da kan vannet lettere slippe ut.
Konsistens Konsistensen sier noe om hvilke egenskaper de forskjellige jordartene har ut fra kornstørrelsen. Vi må alltid vurdere konsistensen på jordmaterialene opp mot de kvalitetene vi ønsker: • En jordart som inneholder 15–20 % leire, vil normalt ha plastiske egenskaper og kalles leire. Dersom leirinnholdet er større, snakker vi om kohesjonsjord. Våt leire kan formes og kleber til huden. Den tørker langsomt på hendene og er vanskelig å tørke av.
Korngradering og siktesats
Konsistens: fasthet
30
del 1 – anleggsteknikk
Plastisk: bøyelig, myk Kohesjon: kraft som holder molekylene i et stoff sammen Elastisk: som får igjen formen sin etter å ha vært tøyd, strukket eller presset sammen Friksjon: motstand som en gjenstand får, når den blir gnidd mot en annen gjenstand
• Silt har en elastisk konsistens. En «pølse» av våt silt kan strekkes som en strikk og nesten få tilbake sin opprinnelige form. Våt silt tørker fort på hendene og kan lett gnis av. • Grus og sand består stort sett av korn som lett kan ses og føles. Dersom leirinnholdet er under 15–20 %, kalles jorda friksjonsjord. I friksjonsjord varierer egenskapene til jorda etter kornstørrelsen. Hvis jorda stort sett består av korn med samme størrelse, får vi dårlig friksjon og lav styrke. Grus og sand som inneholder forskjellige kornstørrelser, har derimot stor styrke. • Humus er organiske stoffer i jorda. De kommer fra døde planter som er blitt til jord. Matjord, torv og myrjord inneholder mye humus. I matjord er det viktig å ha humus. Det gir en næringsrik jord. I fyllmasser eller som byggegrunn vil vi derimot ikke ha humus. Hvis det for eksempel er humus i støpesand, vil betongen herdne langsomt, og vi får en betong med lavere styrke.
Bæreevne Før vi begynner å fundamentere, må vi vite hvor god bæreevne grunnen har. Med bæreevne mener vi hvor mye vekt eller belastning grunnen tåler, før den synker. Grove masser som blokk har større bæreevne enn fine masser som leire. Vi skiller også mellom faste løsmasser og løse løsmasser. Faste løsmasser er jordarter som det ikke er gravd i. Jordarter som det er gravd i, kaller vi løse løsmasser. Slike løsmasser har vanligvis dårligere bæreevne enn løsmasser som det ikke er gravd i. Grunnens bæreevne Grus og stein Grov sand, fast lagret Fin sand, fast lagret Leire, tørr og fast Leire, mindre fast
500 kN/m2 375 kN/m2 250 kN/m2 250–375 kN/m2 60–250 kN/m2
Undersøkelse av grunnen For å kunne bestemme de ulike kvalitetene nedover i grunnen kan vi bruke to teknikker: prøvegraving og grunnboring. • Prøvegraving: Når vi graver flere prøvehull, får vi god oversikt over hva som er i grunnen. Da kan vi finne ut hvor faste massene er, og hvordan massene er lagret nedover i bakken. Skal vi derimot finne ut hvor dypt det er ned til fast fjell, er metoden lite egnet. • Grunnboring er den vanligste metoden for å undersøke grunnen. Når vi grunnborer, forstyrrer vi ikke massene. Svakheten er at
grunnarbeid
vi vet hva som er i borehullet, men ikke hva som finnes rett ved siden. Fordi grunnboring fører til færre kostnader enn prøvegraving, er det likevel denne metoden vi vanligvis bruker. Vi skal se nærmere på hvordan en grunnboring kan gjennomføres.
Grunnboring Vi bruker vanligvis fem grunnboringsteknikker. De kan utføres manuelt, men vi kan også bruke ulike typer maskiner. De fem teknikkene er: • Slagsondering • Dreieboring • Vingeboring
• Skovlboring • Sylinderprøveuttaking
Slagsondering Når vi skal finne hvor dypt det er ned til fast fjell, kan vi bruke slagsondering. Det gjør vi med et bor som blir slått ned i grunnen. Maskinene som brukes, kan også lese av motstanden i massene som boret går igjennom. Det kan gi en pekepinn om hvilke jordarter som er i grunnen.
Dreieboring Dreieboring kan vi bruke for å finne ut hvor faste jordartene nedover i grunnen er. Dreieboret er utformet slik at det skrur seg ned gjennom massene. Boret blir påmontert lodd for å gi boret en konstant tyngde. Deretter registreres det hvor mange halve omdreininger som må til for at boret skal komme én meter ned. Hvis grunnen er fast, må boret gjøre flere omdreininger enn hvis grunnen består av løse masser.
Dreiehandtak
Bensindrevet bormaskin
Lodd 25 kg Lodd 10 kg
Slagstykke Automatklemme 5 kg
Dreieborstang
Dreieborspiss
Stålstenger 20 mm
Borspiss 20 x 25 mm Spiss
Dreieboring
Slagsondering
31
32
del 1 – anleggsteknikk
Boret vil stoppe når det treffer fjell.
Profil: skjematisk snitt gjennom noe
Når vi vet antall omdreininger, kan vi tegne et profil over de forskjellige jordartene etter hvert som boret glir nedover i massene.
Vingeboring Med et vingebor kan vi måle jordas skjærfasthet. Skjærfastheten er et mål på kraften som skal til for å flytte eller skyve på jordlagene. Vingeboret blir ført ned til den dybden som vi ønsker å måle. I enden av boret er det en korsformet vinge. Mens boret presses nedover, ligger vingen inne i et hult rør. Når den er kommet ned til måledybden, blir vingen frigjort fra røret. På toppen av boret er det påmontert et apparat som måler kraften som skal til for å dreie boret rundt i jordmassene. Ut fra resultatene kan vi beregne hvor mye grunnen kan belastes, før det er fare for brudd. Vingeboring
Skovlboring
00_14 4
2
3
For å kunne hente opp jordprøver fra grunnen bruker vi et skovlbor. I graveenden av borverktøyet er det en skovl som samler opp en jordprøve av borehullet. Jordprøvene blir lagt i den rekkefølgen som de blir tatt opp. Vi kan da se de ulike lagene i grunnen og få opplysninger om kornstørrelser, kornform, gradering, konsistens og humusinnhold.
1
Skovlboring
Sylinderprøveuttaking 00_15
a.
b.
Hensikten med en sylinderprøveuttaking er mye det samme som ved en skovlboring. Fordelen er at vi får en uforstyrret prøve. Det gir mer nøyaktige resultater. Ulempen er at testen er mer omfattende, og at det dermed tar lengre tid å få resultatet. Testen blir gjort ved å presse et rør med en lukkemekanisme ned i massene. Røret med prøven i blir forseglet og sendt til et laboratorium, der prøven blir testet.
Skovlborr for opptak av omrørte prøver på mindre dyp
Jordnavar a boret skrues ned b jordmassene trekkes opp
grunnarbeid
byggeprosjektet Sameiet 5000
Kartet viser hvor det skal anlegges veier og tomter. Før arbeidet starter på området, må vi undersøke grunnforholdene.
Basiskart
Oppgaver 1 Hva betyr de ulike tegnene og symbolene som dere finner på kartet? Diskuter i klassen sammen med læreren.
2 Jobb sammen to og to. Snakk sammen om hvilke metoder som vi kan bruke for å kartlegge grunnforholdene. Hvilken metode ville dere brukt til området over og hvorfor?
3 Forklar med egne ord hva telehiv og setningsskader er. Diskuter hvordan vi kan forhindre tele- og setningsskader på fundamenter som skal bygges.
4 Hva må til for at en byggegrunn skal være stabil? Sett opp en punktvis oversikt.
5 På tomta viser det seg å være mye kvikkleire og silt. Forklar hvorfor det er uheldig.
6 Les om kvikkleireras på Internett. Lag en multipresentasjon og presenter for klassen.
7 Se på kartet og diskuter i klassen om det er områder som vi må bytte ut masser i, på grunn av dårlig bæreevne.
33
34
del 1 – anleggsteknikk
Oppmåling og utstikking Når vi søker om byggetillatelse, for eksempel for en enebolig, må vi legge ved et situasjonskart. Det viser bygningen nøyaktig plassert på et kart. Her er viktige mål tegnet inn, som avstanden til nabogrenser, veier og andre hus. Det målearbeidet vi da har gjort, kaller vi oppmåling.
▲
Situasjonskart
Les om ulike kart i boka Bransjelære, HMS og tegning.
Når vi har fått byggetillatelse, men før vi kan begynne å grave, må vi sette ut målene fra kartet i terrenget. På den måten får vi den nøyaktige plasseringen og høyden på tomta. Det måle- og merkearbeidet som da gjøres, kalles utstikking eller utsetting (av mål). Dette arbeidet gjøres ofte av et oppmålingsfirma på vegne av kommunen. Når det skal plasseres ut hjørnepunkter på tomta, blir det gjort av ansvarlig utførende. Han eller hun sørger for at utstikkingen stemmer med tegninger og beskrivelser.
Utstikking
Ansvarlig utførende: Den personen i en bedrift som har ansvaret for at arbeidet blir utført ut fra gjeldende lover og forskrifter
Utstikking er å sette ut punkter i terrenget. Når vi stikker ut for eksempel en tomt, tar vi utgangspunkt i kommunens fastmerkenett. Et fastmerke er et varig merket punkt i marken. Det er målt med landmålingsinstrumenter og blir brukt når det skal lages kart og til anleggsmåling. Ofte holder det ikke med de fastmerkene som finnes allerede. De kan lett forsvinne når vi graver ut tomta. Derfor må vi sette ut nye, midlertidige fastmerker. Det skjer ved at vi setter ut pæler, plugger eller
grunnarbeid Basislinjer a B
C
A D
bolter som det blir markert et punkt på. Mellom punktene trekker vi linjer slik at vi får vinkler og retninger for konstruksjonen som skal bygges. Linjene kaller vi byggelinjer eller basislinjer. De danner et kjent grunnlag, som vi har bruk for når vi seinere skal måle opp vertikale og horisontale linjer. På pælene blir det også markert høyde over havet (kotehøyde). 01_06 Vi bør navngi eller nummerere alle punkter som sikrer basislinjene. Vi bør også tegne gode skisser og føre egne protokoller for målingene – en målebok. Da kan alle som ikke har vært med på målingene, finne fram til opplysningene. Det gjør det også enkelt å kontrollere om utstikkingen stemmer med situasjonskartet. Punktene kan for eksempel settes ut med en teodolittkikkert eller et målebånd. Hvilken utstikkingsmetode som velges, er avhengig av hvor nøyaktig arbeidet må gjøres. Dersom det skal stikkes ut for en grøft, holder det kanskje med en enklere metode. Men dersom utstikkingen gjelder et stort bygg, må arbeidet gjøres svært nøyaktig og omhyggelig. Da blir det brukt en teodolittkikkert, slik det for eksempel ble gjort i forbindelse med Operaen i Bjørvika.
Gravemaskin og midlertidige fastmerker
35
36
del 1 – anleggsteknikk Teodolittkikkert
Fastmerker er ulike typer bolter som blir satt for å kunne vise grenser og høyde over havet. Ikke alle fastmerker viser høyde over havet, men de viser koordinaten som den står i. Enkelt forklart viser koordinater hvor et punkt ligger i forhold til to rette linjer som møtes i skjæringspunktet mellom dem, kalt origo. I bygg- og anleggsbransjen brukes det mange navn for å angi høyder, for eksempel kote, cote, høyde, H =, nivå eller HOH (høyde over havet). + x-akse 30
1
20 10
y-akse
origo
– y-akse
2
10
20
30
40 + y-akse
Koordinatsystemet
I Norge har vi et overordnet fastmerkenett som Statens kartverk har ansvar for. Det er merket og målt ca. 2 millioner fastmerker i Norge. Mer informasjon kan du finne på www.statkart.no. 00_06_03
Salinger Vi sikrer basislinjer og høyder ved hjelp av en saling. Salingen angir høyder og retninger for basislinjene. Salingene må være satt opp slik at det er mulig å sikte fra en saling til den neste.
Salinger med en parallell
Det er en fordel dersom salingene ligger i samme høyde, slik at de kan brukes til sikting med parallell for utgraving osv.
grunnarbeid jen
il
er t
d Trå
lin bas
Hjørnesaling
Siktlinje
64,50 moh (kotehøyde)
ing
g
alin
Sal
ts kan
Tre
Trekantsaling
Hjørnesalinger00_26
00_26_2
Til husbygging bruker vi hjørnesalinger. De angir både høyder og retninger for basislinjene. Ofte blir det spent snorer fra saling til saling. Hushjørnene er der snorene krysser hverandre. Det er viktig at salingene tåler at det spennes snorer fra saling til saling. Det stedet på salingen som gir retningen, bør merkes med et tydelig merke, for eksempel med skår eller spiker.
Trekantsalinger Til mindre planeringsarbeid og til sprengningsarbeider bruker vi som regel trekantsalinger. Trekantsalinger gjør at vi kan sikte i alle retninger. Slike salinger kan også brukes av én person. Vi bør likevel ikke bruke trekantsalinger når det er snakk om store lengder. Det kan bli for unøyaktig.
Roterende laser Ved større planeringsarbeid kan vi bruke roterende laser i stedet for trekantsalinger. Laseren kan monteres på ulike anleggsmaskiner. Da kan maskinføreren sikte selv. Den roterende laseren har stor rekkevidde og gir god nøyaktighet.
Måling av avstander Det er som regel enkelt å måle avstander og arealer. Men dersom terrenget er kupert og variert, kan det likevel være vanskelig å måle nøyaktig. Det kan det også være når det er store krav til nøyaktighet. Det finnes en rekke ulike måleverktøy for å måle avstander, for eksempel målehjul, målebånd, meterstokk og elektroniske avstandsmålere. Hva vi velger, er avhengig av hva vi skal bruke måleverktøyet til og hvor nøyaktig målingene skal være. Måleverktøy har forskjellig nøyaktighet. Som regel bruker vi enkelt måleverktøy til de groveste,
Roterende laser
37
38
del 1 – anleggsteknikk
minst nøyaktige målingene. Når vi skal måle for eksempel en asfaltert vei, kan vi bruke et målehjul. Elektroniske måleapparater er mer avanserte, og vi kan måle mer nøyaktig med slike måleapparater. Målehjulet består av en stang og et telleverk. Telleverket er stilt inn etter omkretsen til hjulet og angir hvor langt hjulet har rullet. Dette er et enkelt verktøy som en person kan bruke alene, og som angir lengder med stor nøyaktighet. Meterstokker kan måle lengder opp til 2 meter. Den blir blant annet produsert i tre og plast. Når du arbeider utvendig og med våte materialtyper, som for eksempel betong, bør du bruke meterstokker av plast. De er mest formstabile. Meterstokker produsert i tre blir brukt til innvendig arbeid. Når vi skal måle lengre avstander, bruker vi målebånd. Målehjul, meterstokk og målebånd
Målebånd måler like nøyaktig som elektroniske avstandsmålere. På større byggeplasser og anlegg blir det i dag stort sett brukt elektroniske avstandsmålere. Men målebåndet er fremdeles det mest brukte måleverktøyet på mindre byggeplasser og anlegg. Det finnes mange ulike typer målebånd. Det kan være stålbånd med nylonbelegg, målebånd av rustfritt stål, av stål eller av plast. Plastmålebånd har som regel en lengde på mellom 30–50 m. Målebåndene er inndelt i millimeter, centimeter og meter. Målebånd har ofte en hake som kan festes i den ene enden. Da kan den brukes av en enkelt person. Målebåndet kan forandre seg med temperaturen. Det påvirker måleresultatet og målenøyaktigheten. Men for enklere målarbeider på en anleggsplass er ikke det så viktig. Det du derimot må passe på, er at du strekker båndet godt når du måler. Elektroniske måleapparater måler avstander ved hjelp av laser. Ved å måle ulike lengder beregner apparatet for eksempel volumer, arealer og vinkler.
Elektroniske måleapparater
grunnarbeid
Trappemåling Når vi skal måle opp i terrenget, holder vi målebåndet horisontalt. Hvis det er en jevn helling i terrenget, kan vi bruke Pytagoras’ setning (se under) for å finne den horisontale lengden. Da måler vi skrålengden i terrenget og deretter høydeforskjellen fra punkt a–b. Hvis terrenget skråner sterkt, kan det være vanskelig å holde målebåndet rett ut fra de ulike målepunktene. Da kan vi bruke en stikkstang som vi stiller opp vertikalt i det laveste punktet. Vi strekker målebåndet horisontalt ut fra høyeste punkt mot stikkstangen og får da en horisontal lengde. Se figuren. Vi måler lengdene L1, L2, og L3, dernest summerer vi lengdene. Da finner vi totallengden mellom A og B.
L3 L2 B L1
Skråmåling
A
Pytagoras setning kan bare brukes i rettvinklete trekanter. I en rettvinklet trekant er en av vinklene 90°. Den lengste siden i en rettvinklet trekant kaller vi hypotenus. De to andre sidene kaller vi kateter. 00_30
Pytagoras’ setning lyder: Katet2 + Katet2 = Hypotenus2
Eksempel 5
Sidelengden til katet a på figuren under, er 3. Sidelengden til katet b er 4. Hva er sidelengden til hypotenusen c?
Det gir 9 + 16 = x2 25 = x2 x2 = 25 x = 25 = 5
K atet 1 3
Slik finner vi ut det: 32 + 42 = x2 A
C
B
For å finne lengden på hypotenusen, må vi altså ta kvadratroten av 25. Da får vi 5. Svar: hypotenusen er 5. Du må bruke samme enhet (millimeter, meter eller kvadratmeter) på alle sidene i trekanten.
4 K atet 2 Trekant med kvadrater
39
40
del 1 – anleggsteknikk
Utsetting av vinkler Utsetting av rette vinkler (90°) er en viktig del av oppmåling og stikking. Å ta ut vinkler må vi gjøre i mange yrker. Det kan være alt fra uttak av vinkler for veier og grøfter, til uttak av vinkler for hvordan en glassmester skal skjære til et glass. For å sette ut vinkler ved hjelp av måleutstyr, bruker vi Pytagoras’ setning, som vist over.
Å «slå med armene» – steg for steg Når vi skal sette ut vinkler og retninger for rør- og kabelgrøfter inn til et bolighus, er det nok å bruke en utstikkingsmetode som vi kan kalle å «slå med armene. Gå fram slik: • Når det er satt ut retninger ved hjelp av stikningsstenger, må du stille deg på det punktet i mållinjen som skal vinkles 90°. Se tegninger og beskrivelser. Her må du sette ned en stikningsstang. • Strekk armene ut og sikt over tomlene mot stikningsstengene. • Slå sammen armene og sikt mellom tomlene. • Slå ned en stikningsstang i retningen som vises. • Kontroller uttaket ved å gjenta prosessen flere ganger.
Å sjekke at vinkelen er 90° – steg for steg B
C
Når vi skal sette ut vinkler for et bolighus, må vi være sikre på at vinkelen er 90°. Det kan vi finne ut, ved å bruke et målebånd og Pytagoras’ setning. Vi kan for eksempel sette ut vinkler i en kjerller, slik:
A
7240
• Ta utgangspunkt i et kjent punkt i kjelleren. Det kan være et punkt som du tidligere har målt ut. Det kjente punktet utgjør hjørnet B. • Fra det kjente punktet måler du ut sidene. De skal ha målene 3 og 4 og blir nå katet a og b i trekanten. 10140
Tegning av plan kjeller
• For å kontrollere at hjørnet B er 90˚, skal hypotenusen i trekanten nå være 5.
grunnarbeid
Nivellering Nivellering er å måle høyder. Det kan gjøres i terrenget eller på en konstruksjon. Vi nivellerer ved å sikte horisontalt mot vertikale stenger. Til å sikte horisontalt kan vi bruke en nivellerkikkert (se nedenfor) eller en laser. Som vertikale stenger kan vi bruke en nivellerstang, en meterstokk eller liknende. Det er viktig at den vertikale stanga holdes loddrett. Eksempel Vi skal bestemme høydeforskjellen h mellom punkt A og punkt B. Det gjør vi slik: • Still nivellerinstrumentet opp til om lag midt mellom punkt A og punkt B. Still deretter siktelinjen S horisontalt. Se figur. • Deretter sikter du mot A, der nivellerstanga holdes loddrett. Vi får da avlesningen a. Det kaller vi et baksikt. • Nå flytter du nivellerstanga til punkt B, og stiller den i lodd der. Snu kikkerten og les av høyden b. Det kaller vi et framsikt. • Nå kan du bestemme høydeforskjellen h: h = a – b. • Noen ganger tar vi også med høyden på siktelinjen. Den blir i dette tilfellet: I = Ha + a. Ha er høyden til punkt A. I står for instrumenthøyde.
S
J
S b
a
B h
A Kikkert i skrått terreng med stikkestaver som viser en høydeforskjell
00_29
41
42
del 1 – anleggsteknikk
Nivellerkikkerten Nivellerkikkerten er et svært nøyaktig nivellerinstrument. Den består av en siktekikkert med stor forstørrelse og en kompensator. Kompensatoren sørger for at vi automatisk får horisontal sikt. Den består av tre prismer. To av dem er fast montert inne i kikkertrøret. Det tredje røret er fritt opphengt som en pendel i fire tråder. Se figur 00. Det finnes mange ulike typer nivellerkikkerter. Noen typer har en dåselibelle. Den må sentreres ved hjelp av fotskruene. Når libellen er sentrert, vil kikkerten justere resten selv – vi kaller slike kikkerter selvhorisonterende. Det betyr at instrumentet selv stiller seg inn horisontalt. Dåselibellen gjør dermed at vi kan stille inn instrumentet raskt. Ulempen er at det kan være vanskelig å arbeide med instrumentet når det er sterke rystelser, for eksempel fra trafikk i grunnen. Kompensatoren kan da komme ut av funksjon. Det gjør instrumentet ubrukelig, og det må sendes til instrumentmaker.
En dåselibelle er en rund beholder med en glasskuleflate i toppen. Beholderen er fylt med væske med en luftblære i. Midt på glasskule flaten er det gravert inn en ring. Når luftblæra står midt i ringen, er libellen horisontal (vannrett). Dåselibellen er ikke særlig følsom og blir derfor bare brukt til grovjusteringer.
Leica Jogger 20/24
Automatiske nivellerere – alltid klar til bruk
Leica Jogger 20/24 er dine perfekte hjelpere til oppgaver som utsetting av veilinjer, Mange modeller tåler mye og har en knapp som vi kan kontrollere nivelleringer av arealer eller måling av profiler. kompensatoren med. De har også god dempning. Det gjør at vi unngår at siktelinjen vibrerer ved rystelser fra trafikk.
Nivellerkikkerter i bruk
grunnarbeid
Før du begynner målingen, kontrollerer du om automatikken virker: Trykk inn og slipp kontrollknappen eller knips på kikkerten samtidig som du sikter gjennom den. Kikkertbildet skal svinge ut et kort øyeblikk, for så raskt å falle tilbake til normalstilling. Når vi skal måle høyder, flytter vi som regel instrumentet fra stasjon til stasjon montert på stativet. Da er det viktig å bære stativet loddrett og passe på at kikkerten ikke blir utsatt for støt. Vær særlig varsom når stativet trykkes ned i bakken. Kikkerten er vanntett og tåler regn, men den er ikke damptett. Hvis den blir våt og kald, bør den tørkes av og lagres uten å stå i kassen.
Kontroll av kikkerten Med jevne mellomrom må du kontrollere at kikkerten måler riktig. Det gjør du best ved stadig å gå tilbake til kjente høyder eller å nivellere om igjen to ganger. Får du mistanke om feil, må du få hjelp til en grundig kontroll og justering.
Nivellerstanga Nivellerstanga er like viktig som selve instrumentet. Den avgjør ofte om nivellementet blir nøyaktig eller ikke. Stanga må ha en nøyaktig inndeling, som samtidig må være lett å lese. Inndelingen i centimeter måles på den ene siden. Det finnes stenger av aluminium og stenger der inndelingen er beskyttet av et plastbelegg. Stenger av tre utvider seg ved fuktighet og kan derfor få en feil på flere millimeter på fire meters lengde. Derfor bør stenger av tre ikke brukes ved store høydeforskjeller. Nivellerstanga har ofte en dåselibelle for vertikalstilling. Dåselibellen bør kontrolleres med jevne mellomrom.
Elektronisk høydemåling og lasere Det blir stadig utviklet nye og bedre instrumenter for høydemåling. Siktelinjen og avlesningen blir erstattet av elektronikk og laserstråler. Disse måleinstrumentene er raske og effektive i bruk og kan ofte betjenes av én person. Laserinstrumentene erstatter siktelinjen med en svært sterk og konsentrert lysstråle. Laseren sender alle lysbølgene rett fram. Da kan lysstrålen brukes som utgangspunkt for målingene.
43
44
del 1 – anleggsteknikk
t.v: Retningslaser festet på saling t.h: Maskinstyring med laser
Det finnes to hovedtyper av lasere, lasere med usynlig lys og lasere som gir synlig lys. For lasere som gir usynlig lys, må vi bruke en reflektor (mottaker) ved avlesningen. Laserinstrumentene kan utformes for spesielle formål eller for kombinert bruk.
HMS Laseren regnes som ufarlig, men unngå likevel å se rett inn i laserstrålen. Alle lasere skal ha et varselskilt med lasersymbolet og denne teksten: «Laserstråle, stirr ikke inn i strålen og se ikke direkte mot den med optiske instrumenter.»
Profiler Ved de fleste byggearbeider må vi skaffe oss en oversikt over hvor store masser som må flyttes. Da må vi lage ulike profiler av terrenget. Et profil viser terrenget skåret igjennom og sett fra siden. Da kan vi se hvordan terrenget var tidligere, og hvordan det ferdige oppfylte terrenget blir. Vi kan skjære igjennom terrenget på langs. Da får vi lengdeprofiler, som vi stort sett bruker til å masseberegne veier og grøfter eller langs et hus. Slike profiler gir en rask oversikt over hvor det må sprenges og hvor det må legges i fyllinger.
grunnarbeid
Som regel vil byggegrunnen være profilert før entreprenøren starter arbeidene i marken. Entreprenøren må imidlertid selv kunne kontrollere oppgitt masse og utføre profilering og masseberegning.
A F ylling = 0,23m2
75 55
P R 2,2
35 A F ylling = 0,83m2
A S kjæ ring = 55,66m2
75 55
PR 2
35 A F ylling = 0,99m2
A S kjæ ring = 53,23m2
75 55
PR 1
35
A S kjæ ring = 45,56m2
75 55
PR 0
35
PR 0 15
PR 1 17 19
PR 2 P R 2,2 PR 3 +3 5
Kart med profiler Sameiet 5000) + mer forklarende tekst
+5 5
+7 5
A S kjæ ring = 30,52m2
Les også om profiler i boka Bransjelære, HMS og tegning.
▲
For å få en mer detaljert oversikt over terrenget kan vi lage tverrprofiler. Når vi skal masseberegne veier, lager vi vanligvis et tverrprofil ved hvert pælenummer. Pælenummer blir brukt som en fast bestemt avstand fra et 0-punkt. Mellom hvert pælenummer er det normalt 10 meter, hvis ikke annet er oppgitt. Se figuren under.
45
46
del 1 – anleggsteknikk
byggeprosjektet Sameiet 5000
I forbindelse med opparbeiding av Sameiet 5000, er det mye grunnarbeid som skal utføres. Etter at grunnforholdene er undersøkt må tomtene måles ut slik at en vet hvor grenser, veier, grøfter, tomter og lekeplasser skal være.
Oppgaver 1 Sett opp en kikkert i klasserommet. Finn høydeforskjellen mellom pult og golv. Ta utgangspunkt i et fritt valgt punkt på golvet, og merk det med kritt som punkt A.
2 Bruk Pytagoras’ og regn ut diagonalene for klasserommet. Mål etterpå for å kontrollere at dere har regnet riktig.
3 Hvordan vil du gå fram for å måle ut ulike høyder? Sett opp en punktvis framgangsmåte.
4 Gå sammen i grupper på 4 elever. Sett basislinjer ved hjelp av tau og stoler i klasserommet. Bruk det dere har lært i kapitlet og sett ut vinkler fra basislinjene.
5 Finn ut mer om ulike elektroniske høydemålere og lasere. Bruk Internett eller produktkataloger. Lag en oversikt på den læringsplattformen dere bruker.
6 Gå tilbake til målene (“Når du er ferdig med dette kapitlet…”) først i kapitlet. Skriv en tekst til hvert av punktene.