Alle rettigheter! by Gyldendal Norsk Forlag

Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor. Totalt har forbundet cirka 153 000 medlemmer fordelt på ulike bransjer. De fem forbundene som i 1988 dannet Fellesforbundet er Norsk Jern- og Metall arbeiderforbund, Norsk Bygningsindustri arbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeider-

Harald Berntsen

Alle rettigheter!

Hotell- og restaurantarbeiderforbundet blei stifta i desember 1931. Helt fra starten blei de organiserte i det nye forbundet svært ofte møtt med ulike former for trakassering, og arbeiderne måtte i stor utstrekning ta i bruk kampmidler som streik, sympatistreik og boikott for å tvinge arbeidsgiverne til å gå med på det som er hovedvitsen med all fagorganisering, kollektive tariffavtaler. Fra første stund var hotellog restaurantbransjen dessuten prega av å være en mellomstasjon, særlig for unge kvinner og studerende ungdom på vei til andre yrker og livsstillinger. Dette har helt til i dag ført til stadig utskifting av medlemsstokken i forbundet. Vanskene med å organisere hotellog restaurantarbeiderne blei ikke mindre etter at Kåre Willochs regjering i 1983 liberaliserte hotelloven og bransjen i økende grad blei kriminalisert. I denne boka følger forfatteren og historikeren Harald Berntsen den ofte dramatiske utviklinga av forholdet mellom arbeidere og arbeidsgivere i den viktige delen av den stadig voksende tjenesteytende sektor som reiselivsbransjen utgjør – fra stiftelsen av Hotell- og restaurantarbeiderforbundet til det gikk inn i Fellesforbundet i 2007. Med sin kombinasjon av detaljrikdom og overordna perspektiver er boka uunngåelig for alle som er interessert i samfunnsspørsmål generelt og den moderne fagbevegelsens historie og framtid spesielt.

Harald Berntsen

Alle rettigheter! Hotell- og restaurantarbeiderne i service og strid gjennom 75 år

Harald Berntsen (f. 1945) er magister i historie og forfatter av ei lang rekke bøker med emne fra arbeiderbevegelsens historie, sist pamfletten Tilbake til start? (2007).

forbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet. Det sjette forbundet, Norsk Grafisk Forbund, ble en del av Fellesforbundet 1. januar 2006, mens det sjuende, Hotell- og restaurantarbeiderforbundet ble en del av forbundet 1. juni 2007.

9 788205 403062

foto: over: jarle vines rygg: tri ngyen/lo-media forside, øverst: arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek forside, nederst: ellen lorentzen

Den eldste fana med tilknytting til forbundet blei laga p책 bestilling fra Kristiania Kellnerforening. Fana blei avduka i 1891.

Harald Berntsen

Alle rettigheter! Hotell- og restaurantarbeiderne i service og strid gjennom

75 책r

8 vanskelig fĂ¸dsel

â&#x20AC;˘

1931-1934

Vanskelig FØDSEL 1931-1934

Beskjeden start Klokka ti på lørdag formiddag 28. november 1931 møtte 22 personer fram i et mindre lokale i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.1 De skulle være til stede ved stiftelsen av et flunkende nytt forbund knytta til Arbeidernes faglige landsorganisasjon (LO)2, under navnet Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider Forbund (NHRAF). Bare ti av de 22 var representanter med stemmerett. Fire av disse ti var valgte utsendinger fra Oslo Hotell- og Restaurantpersonales Forening: W.A. Hartmann, Leander Petterson, Johan Gran og W.P. Sommer. Tre kom fra Bergens Hotell- og Restaurantpersonales Forening: Ingvald Birkeland, Fred Jensen og Ingeborg Trædal. Nora Dyrendahl representerte Trondheims Hotell-, Café- og Restaurantarbeideres Forening, Håkon Larsen representerte Skien Hotell- og Restaurantarbeideres Forening, og Sofie Spørckel representerte Stavanger Hotell- og Cafépersonales Forening. De øvrige tolv var innbydde gjester fra inn- og utland, med LO-formannen Halvard Olsen og nestformannen Alfred Madsen i spissen. Det konstituerende landsmøtet blei åpna av formannen i den forberedende organisasjonskomiteen, W.A. Hartmann, kelner av yrke. Dagen etter, 29. november, Personalet ved restaurant Skansen på Kontraskjæret i Oslo. Det var den unge arkitekten Lars Backer som hadde fått i oppdrag av Schous bryggeri å tegne en restaurantbygning mellom Akershus festning og Tordenskjolds plass ved Pipervika. Skansen blei åpna i 1927 og holdt det gående i mer enn 40 år, inntil bygningen blei rivi i 1970.

vanskelig fødsel

•

1931-1934 9

Forbundets konstituerende landsmøte, den 28. november 1931, fant sted i det gamle Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.

hadde utsendingene stifta NHRAF og valgt Hartmann til forbundets første formann. Før Hartmann kl. 16.15 erklærte landsmøtet for heva, sang deltakerne første vers av Internasjonalen.

Men store mål Startgrunnlaget for det nye forbundet kunne se tynt ut, men stifternes håp for framtida var ikke like smålåtne. I åpningstalen viste W.A. Hartmann til at bransjen sysselsatte 26 000 arbeidere, og i en hilsningstale til landsmøtet var LO-formannen Halvard Olsen ikke snauere enn at han slo fast at NHRAF fylte «alle betingelser for å kunne bli et av de største» forbund i Landsorganisasjonen. Den andre framstående gjesten fra LO, Alfred Madsen, smurte også tjukt på da han i en avslutningstale sa at forbundet hadde «de aller største sjanser til å bli et meget stort forbund».3 De optimistiske tonene kom, paradoksalt nok, til uttrykk på samme tid som den mer eller mindre permanente økonomiske krisa i mellomkrigstida var i ferd med å bli djupere og mer omfattende enn noen gang, i Norge som ute i verden. Krakket på Wall Streetbørsen i New York i 1929 hadde ført den internasjonale massearbeidsløsheten opp på nye rekordhøyder. I 1932 skulle hver tredje fagorganiserte i Norge bli arbeidsledig. Ved lønnsoppgjøret våren 1931 hadde Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) utnytta sviktende avsetningsmarkeder, produksjon for lager og stigende arbeidsløshet til å gå til storlockout mot etter hvert drøye 80 000 arbeidere for å tvinge gjennom

10 vanskelig fødsel

•

1931-1934

store lønnsnedslag. Ifølge Halvard Olsens hilsningstale på landsmøtet var lockouten, sett i forhold til tallet på fagorganiserte i Norge, den til da største arbeidskonflikten i verden. Utbetalingene av daglige streikebidrag hadde heller ikke andre land sett maken til. En stolt LO-formann kunne også vise til at til forskjell fra den såkalte storstreiken i 1921 hadde storlockouten ikke ført til tap av medlemmer i organisasjonen. LO hadde derimot økt medlemstallet med 6000 – og det trass i at ett forbund, Murernes Union, samme året hadde forlatt organisasjonen. Etter at 60 000 arbeidere hadde vært ute i kamp i 24 uker, med Menstadslaget som dramatisk høydepunkt, hadde storlockouten til og med endt med langt lavere lønnsnedslag enn det arbeidsgiverne hadde forlangt – lavere også enn fallet i levekostnadene som følge av prisfallet i tariffperioden.4 Arbeiderne hadde altså klart ikke bare å forsvare, men å øke reallønningene. En del historikere har sett det slik at storkonflikten i 1931 hadde utmattende virkninger på arbeiderne, og at den dermed innleda en mindre pågående og kampinnstilt periode i fagbevegelsens historie.5 Både de forventningene som blei satt til det nye hotellog restaurantarbeiderforbundet, og de harde kampene som denne og andre nyorganiseringer kom til å koste, bidrar mildest talt til å nyansere slike oppfatninger.

Faglig motoffensiv Under den såkalte nye arbeidsdagen i Norge med tung industrialisering og stigende konjunkturer fra 1905 til 1920 hadde LOs medlemstall blitt nærmere 16-dobla fra 10 000 til mellom 150 000 og 160 000 medlemmer. Høsten 1920 blei veksten brått I 1931 hadde Arbeidsgiverforeningen krevd 15 prosent lønnsnedslag, mens LO krevde reallønnsvekst. Resultatet blei storlockouten hvor 60 000 arbeidere var utestengt fra jobbene sine i nesten et halvt år. På bildet sees jernarbeideren og kommunisten Henry Wilhelm Kristiansen under en appell på Youngstorget under lockouten.

vanskelig fødsel

•

1931-1934 11

108 okkupasjon og tragikomisk ledelse â&#x20AC;˘ 1940-1945

Okkupasjon og tragikomisk ledelse 1940–1945 Fra angrep til unntakstilstand Tysk okkupasjon I løpet av 1938–1939 fikk Hitler lov til å annektere først Østerrike, så Tsjekkoslovakia uten at Frankrike og Storbritannia gjorde noe alvorlig for å stanse den tyske ekspansjonen østover. Den 23. august 1939 ga Sovjetunionen opp forsøka på å få oppretta en antitysk sikkerhetsallianse med britene og franskmennene og skreiv i stedet under på en ikkeangrepspakt med erkefienden Hitler sjøl. Drøye uka etter, 1. september, gikk Nazi-Tyskland til angrep på Polen vestfra, mens Sovjet noen uker seinere fikk ta over de østlige delene av landet. Nå svarte Storbritannia og Frankrike med å erklære Tyskland krig, og andre verdenskrig var et faktum. Men det blei ikke skikkelig «fart» på krigen før Hitler 9. april 1940 snudde aggresjonen vestover og angrep Norge og Danmark. I kampene på norsk jord fram til 10. juni blei ei rekke byer nærmest jamna med jorda av bomber og andre krigsherjinger, særlig Kristiansund, Molde, Steinkjer og Bodø. Ødeleggelsene førte til at mange medlemmer i Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund mista både arbeid og eiendeler, ikke minst da bydelen Nordnes i Bergen blei bomba. En første viktig oppgave for NHRAF blei å hjelpe dem som kom i vansker av slike grunner.1

Tyske soldater marsjerer forbi Grand Hotel på Karl Johan. April 1940.

okkupasjon og tragikomisk ledelse • 1940-1945 109

«HOTEL CONTINENTAL RUNDT MIDNATT NATTEN TIL 9. APRIL Samtidig som situasjonen tilspisser seg i Oslofjorden, sniker en person seg inn på Hotel Continental i Stortingsgata, tvers overfor Nationaltheatret. Han har ikke noe ønske om å bli lagt merke til. Personen er major Vidkun Quisling. Det er ikke Quisling selv som vil ta inn på hotellet, men noen av de sentrale partifellene hans i Nasjonal Samling mener at leiligheten på Frogner ikke er noe egnet sted i den storpolitiske situasjonen som nå råder. De foreslår derfor at han tar inn på Hotel Continental. Derfra er det kort vei til Natio-

naltheatret stasjon og undergrunnsbanen. I tillegg har hotellet en egen bombekjeller. Quisling sørger for å komme seg ubemerket inn og setter seg i hotellets spisesal. Der venter han mens hans partivenn Franklin Knudsen ordner det praktiske med overnattingen. De får rom 420, som er et hjørnerom i fjerde etasje med utsikt rett ned på Stortingsgata, og da Knudsen kommer med nøkkel, forsvinner de opp på rommet. Der går de raskt til ro. Knudsen i lenestolen og Quisling i sengen.» Tatt fra boka 9. APRIL 1940, s. 26 f.

Tilpasning og motstand I det nyskrevne trebindsverket om LOs historie fra 1899 til 2009 har historikeren Terje Halvorsen gitt en grundig framstilling av hele Landsorganisasjonens historie under den tyske okkupasjonen 1940–1945 – og av oppgjøret etterpå.2 Her vil vi stort sett nøye oss med å fortelle det vi vet om NHRAF i denne tida. Krigen og okkupasjonen førte i første omgang ikke til oppløsning av LO og forbunda som sjølstendige organisasjoner. Noen av de viktigste faglige lederne – som formannen og nestformannen i LO, Konrad Nordahl og Lars Evensen – så det som riktig å følge regjeringa på flukten nordover så lenge den forsøkte å forsvare landet militært. Men de fleste blei igjen for å opprettholde de faglige sammenslutningene i forsvaret av arbeidernes interesser og rettigheter under de vilkåra okkupasjonen bydde på, også ledelsen i NHRAF. De tyske okkupasjonsmyndighetene var på si side sterkt interessert i å få gjenreist ro og produksjon i arbeidslivet, og unnlot derfor å provosere ved å gripe unødig inn i fagbevegelsen i de besatte områdene. Elias Volan, som tok over som formann i LO etter Konrad Nordahl, og andre ledende tillitsvalgte som var igjen i Oslo, lot seg da også – allerede mens krigen ennå pågikk i andre deler av landet – bruke til å mane arbeiderne til å avstå fra motstand og komme tilbake i vanlig arbeid. Den 11. april oppfordra LOs leder Konrad Nordahl og nestlederen Lars Evensen, sammen med Arbeiderpartiets Martin Tranmæl og Magnus Nilsen, fra kringkasteren på Hamar «alle tillitsmenn i arbeiderbevegelsen til i samarbeid med andre lojale befolkningslag å organisere arbeidernes innsats i landets forsvar». I et eget opprop ba derimot flertallet i det gjenværende LO-sekretariatet i Oslo «alle medlemmer av fagorganisasjonen om å sette kreftene inn for å opprettholde organisasjonens virk-

110 okkupasjon og tragikomisk ledelse • 1940-1945

Dette fotografiet skal angivelig være tatt 9. april 1940 utafor Stortinget. Det oppsiktsvekkende med dette bildet er at de to soldatene til høyre i bildet bærer den norske hærens uniformer med NS-korset på armen.

somhet», og slutta seg til «parolen om at hver kvinne og mann skal bli på sin post og gjøre sin plikt», «både i arbeidslivet og i tillitsvervene».3 Etter at noen ungdommer 14. april hadde prøvde å sprenge Lysaker-brua vest for Oslo i lufta for å hindre tyske troppebevegelser, fulgte LOs nye tremannsledelse, med Volan i spissen, foruten fem forbundsformenn, opp med å fordømme all videre sabotasje og ødeleggende handlinger, sammen med 122 andre samfunnstopper. Volan og meningsfellene hans i den gjenværende LO-ledelsen støtta også opp under det såkalte Administrasjonsrådet, som 16. april blei oppretta av tyskerne på initiativ fra Høyesterett for å få hjula i gang igjen og for å styre det etter hvert okkuperte

okkupasjon og tragikomisk ledelse • 1940-1945 111

140 Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin • 1945–1953

Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin 1945–1953 Frigjøring og oppgjør Helter og forrædere Det tyske angrepet på Norge førte til at Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ikke fikk avholdt sitt 3. ordinære landsmøte som planlagt i Bergen våren 1940. Først drøye fem år seinere blei dette landsmøtet avvikla i Oslo 27.–30. november 1945. Etter at en musikktrio hadde spilt Stars and stripes, åpna forbundsformannen Polmar Aasvestad møtet med å minnes de døde.1 Blant medlemmer som hadde ofra livet i aktiv motstandskamp, nevnte han spesielt mangeårig medlem og styremedlem i Oslo Kelnerforening Omar Benco, som var død i fangenskap i Tyskland, Hillel Lie, skutt av tyskerne, Oslo-mannen Reidar Knudsen, skutt under fluktforsøk fra fangenskap, og hønefossingen Nils Lien, som var skutt ved en maskingeværpost i Bærum en av de første krigsdagene i Norge. Av andre drepte som hadde stått de organiserte hotellog restaurantarbeiderne nær, mintes Aasvestad de to martyrene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, og den ene nestlederen i LO, Ludvik Buland, død i fangenskap i Tyskland. Av mange vakre ord som var sagt om Hansteen, trakk Aasvestad fram følgende vers av Nordahl Grieg, der Grieg hadde mintes atmosfæren rundt Hansteens hjem ved MakrellbekVervebrosjyre for NHRAF fra 1952.

Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin • 1945–1953 141

Omar Benco fotografert av politiet under arrestasjonen juli 1942. Benco hadde arbeidet mange år som kelner i både Bergen og Oslo og tatt del i forbundets oppbygning. Benco var sekretær i Oslo Kelnerforening og formann i Serveringspersonalets forening av Det Norske Arbeiderparti. Da han blei arrestert for illegalt arbeid, var han ansatt som kelner ved Stortorvets Gjestgiveri i Oslo. Benco døde i en konsentrasjonsleir i Tyskland.

ken i Oslo: «Det vanket så mange venner / i Bernhard Herres vei. / Sent gikk de ut i natten. / Rikere følte de seg.» Hansteen hadde vært forbundets gode hjelper, og Aasvestad kunne føye til at «rike følte også de fagforeningsfolk seg som titt og ofte besøkte Viggo Hansteen på LOs juridiske kontor». «Vi følte oss alle beriket og oppmuntret når vi gikk fra ham,» sa Aasvestad. Mye av motstandsarbeidet i forbundet hadde vært utført i og omkring Restaurantarbeidernes Idrettslag, som hadde tatt del i idrettsboikotten under okkupasjonen.2 Under dekke av å arrangere bridgeturneringer hadde laget holdt medlemsmøter. Det hadde gjennomført ei rekke illegale konkurranser, både på ski, i orientering, i tennis og i terrengløp. Men de siste krigsåra hadde idrettsaktivistene hatt nok med andre virksomheter. Fra tidlig hadde de fleste vært med i illegalt arbeid gjennom den såkalte Luri-gjengen, som mot slutten av krigen lå «på skauen» og hadde lite tid til overs for andre ting enn å ta imot slipp. Forbundet var stolt av at hele ti av de 101 Mil.org.-merkene som etter frigjøringa

142 Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin • 1945–1953

var delt ut for denne typen innsats på Østlandet, hadde tilfalt medlemmer i Restaurantarbeidernes Idrettslag. En av dem som gjorde en stor innsats, var sjefen for slippgjengen, Torleif Gullerud. Ei anna var eneste kvinnelige medlem i idrettslaget, fru Wendel. Da mannen hennes til slutt måtte gå i dekning på grunn av illegal virksomhet, hadde fru Wendel fortsatt arbeidet hans og tatt vare på et stort lager av sprengstoff og anna materiell som befant seg hjemme hos dem. Rundt i landet hadde enkeltmedlemmer ytt ulike former for hverdagslig motstand som kunne koste dem dyrt. I 1940 blei ei tillitsvalgt stuepike ved Grand hotell i Arendal sagt opp, dels grunngitt med at hu hadde nekta å tørke støv av noen bilder av Hitler og andre høytstående tyske nazister.3 Stuepiken hadde straks forsøkt å reise sak, men først i februar 1946 blei den avgjort ved at hu fikk utbetalt 3000 kroner i erstatning og løfte om å få jobben tilbake så snart hotellet kom i full drift igjen. Naturlig nok vanka det derimot verken lovord eller oppreisning for personer som hadde vært med i Quisling-partiet Nasjonal Samling, i frontkjemperavdelingene Den Norske Legion og Regiment Nordland, eller i de øvrige naziorganisasjonene.4 Sammen med andre som hadde vist unasjonal holdning, blei disse straffa med ulike grader av utelukkelse fra fagorganisasjonen. Etter framlegg fra forbundssekretær Sigurd Norstrøm omfatta disse også medlemmer som – uten å ha blitt tvinga eller trua til det – hadde tatt arbeid som kjøkkenhjelp, kokker, serveringsdamer og kelnere hos framstående tyske Gestapo-folk i deres privatboliger, privat hos Quisling eller hos hans ministre. På annen måte stilte det seg med folk som hadde vært ansatt i hoteller og restauranter som var beslaglagt av tyskerne, og som derfor hadde vært nødt til å fortsette. Fra frigjøringa i mai til landsmøtet i slutten av november var i alt 22 tidligere medlemmer ekskludert fra Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (tre fra Oslo, fire Frihetens time har slått. Løslatte fanger og medlemmer fra Oslo Kelnerforening ønskes velkommen hjem fra Grini med sjampanje og norske flagg i mai-dagene 1945.

Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin • 1945–1953 143

364 Liberalisering og kriminalisering av bransjen â&#x20AC;˘ 1983â&#x20AC;&#x201C;2000

Liberalisering og kriminalisering av bransjen – men også motstand 1983–2000 Hotelloven fra innstramming til frislepp Tidlig arbeid med å revidere hotelloven For å bringe hotelloven av 1957 på høyde med utviklinga i hotellog restaurantbransjen la Samferdselsdepartementet i 1972 fram en del forslag til endringer i loven.1 I høringa som fulgte, foreslo HRAF å innføre serveringsløyve for gatekjøkken og liknende, å gi arbeidsgivere plikt til å forsikre arbeiderne mot skader forvoldt av gjester, og et klarere pålegg om å montere ventilasjonsinnretninger. Hotellbetjening ikke bare burde, men skulle ha eget bad og være høyst to på hvert rom ved innkvartering. Hotellkjøkken måtte ledes av kokk med fagbrev. Det måtte innføres fagbrev for kjøkkensjefer og for hovmestere, og bare folk med slike fagbrev burde lede de tilsvarende avdelingene. HRAF foreslo følgende helt nye avsnitt i skjenkerettsparagrafen: «Skjenkerettsbestyrere for brennevin skal ha den nødvendige faglige utdannelse med minst kokk-, serverings- eller hotellbrev.»

Tida fra 1983 til 2000 var en periode prega av nye begreper som jappetid og liberalisering. Politikken bevega seg sterkt mot høyre. Likevel var forbundet i stand til å vise muskler og tok i 1996 i bruk det landsomfattende streikevåpenet for første gang på 60 år.

Liberalisering og kriminalisering av bransjen • 1983–2000 365

Arbeidet med revisjon av hotelloven blei ført videre av ei arbeidsgruppe der HRAF var representert med nestformannen Arne Løken.2

Yrkesutdanninga og den nye loven om videregående skole I mellomtida vedtok Stortinget i juni 1974 den nye loven om videregående opplæring etter den niårige grunnskolen, det vil si om rett til tolv års skolegang for alle, også i såkalte yrkesfag. Loven skulle gjelde fra og med 1976 og slo sammen gymnas, yrkesskoler og fagskoler til ett skoleslag med forskjellige studieretninger. Alle elever som var ferdig med grunnskolen, skulle ha adgang til å gå ett, to eller tre år i den nye fellesskolen og i prinsippet fritt kunne velge studieretning. Det skulle være mulig å kombinere yrkes- og allmennutdanning, og å returnere til videregående opplæring etter å ha vært ute i arbeidslivet. På HRAFs landsmøte i 1975 holdt rektor på Norsk Hotellfagskole, Aud Mork Knudsen, foredrag om den nye loven. Foredragsholderen tok først for seg situasjonen slik den var, og mente at det ikke skorta på interesse for opplæring i hotellog restaurantfag, men på kapasitet til å dekke behovet.3 Særlig ved yrkesskolelinjene for kokker var søkerne flere enn tallet på plasser. Opp til 50 prosent måtte avvises. Servitørlinjene hadde noe færre søkere. For andre grupper, som resepsjonsfunksjonærer, fantes det ingen egen utdanning utenom handelsskole og voksenopplæringskurs. Heller ikke for stuepiker og oldfrueassistenter, men det fantes noen for oldfruer. Det var også få som tok fagbrev. De fleste større bedrifter hadde ønske om å opprette lærlingplasser, men mange falt fra. Fra 1970 til 1975 hadde tallet på lærlingplasser stagnert. Samtidig var bare 70 prosent av plassene for kokker fylt, og bare 40 prosent for servitører. Mork Knudsen mente at det var blitt en utbredt holdning at det ikke var så viktig å lære noe. De unge så at mange hadde jobba i mange år uten å ta fagbrev, og syntes at de kunne gjøre det samme sjøl. Den nye loven innførte ei viss felles grunnopplæring slik at valget av videre utdanning kunne utsettes lenger enn til etter utløpet av den niårige skolen. I tillegg ville noe av den grunnleggende yrkesutdanninga bli kombinert med allmennutdanning. Det siste var ikke alle like begeistra for, særlig ikke i næringslivet, der mange mente at de unge ikke lærte faget skikkelig i skolen. Rektor Mork Knudsen så det derimot slik at tilpassinga til arbeidslivet måtte skje etter at skolen hadde gitt et teoretisk og praktisk grunnlag. Hu var her særlig opptatt av at skolen skulle gi elevene opplæring i samarbeid og om lover og regler i arbeidslivet. Opplæring av resepsjonspersonale ville komme inn under ei kontorlinje med toårig utdanning som i det andre skoleåret kunne gi i spesialiserende retning av skrankearbeid i reiselivsbedrifter, hoteller og liknende. Mork Knudsen minte om at alle som var under utdanning, hadde rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Samtidig gikk hu inn for å øke støtten til lærebedrifter slik at de som skulle stå for opplæringa, kunne få tid til å ta seg av lærlingene. Det var naturlig å sammenlikne med hva skoleklassene kosta stat og kommune, sa Mork Knudsen. 366 Liberalisering og kriminalisering av bransjen • 1983–2000

Aud Mork Knudsen var rektor ved Norsk Hotellfagskole i 14 år – fra 18. april 1974 fram til sommeren 1988. I løpet av denne perioden utvikla hu skolen fra å være en ledende bransjeretta fagskole til å bli høyskole og et naturlig nasjonalt sentrum og knutepunkt for utdanninga av ledere innen hotell og reiseliv. Hu var utdanna jurist, men var også knytta til bransjen gjennom avlagt hotellbrevprøve så tidlig som i 1945.

Voksenopplæringa skulle fortsette som før, men – framheva rektoren – gi nye muligheter for opprykk fra arbeiderstatus til leder- og bedriftseierposisjoner. Høsten 1974 var det innført styrerbevis for bedriftsledere som ikke trengte hotellog restaurantbrev. Styrerbeviset var nødvendig for å få hotellog restaurantbevilling. Beviset forutsatte ett års yrkesskole eller tilsvarende kunnskaper. For folk som hadde lang fartstid i faget og ville opprette egen bedrift, var det mulig enten å få dispensasjon eller å ta voksenopplæring på yrkesskolene der det var kurs for folk med fire års praksis i faget. Mork Knudsens egen Norsk Hotellfagskole kunne nå også skilte med et ettårig hovedkurs etter det halvårige avdelingslederkurset, et kurs som førte fram til hotellog restaurantbrev.

Fagbrev for alkoholservering Debatten etter Mork Knudsens foredrag på landsmøtet i 1975 var sterkt dominert av to spørsmål: svikten i rekrutteringa til servitørfaget og spørsmålet om hvorvidt skolegang eller praktisk arbeidslivserfaring skulle ha forrang i den videregående utdanninga. Arne Løken mente at tallet på fagutdanna servitører sto i fare for å skrumpe inn til nesten null. På linje med Oslo Servitørforening ville han peke på at lærebedriftene ikke tok inn lærlinger, og at de unge fort fikk vite at ti måneders yrkesskole ikke ga noen garanti for å få lærekontrakt. For kokker var det litt lettere fordi de blei regna som billigere arbeidskraft. Løken mente at bedriftslederne så på servitørlærlinger som kostbar arbeidskraft som bare skulle gå og hjelpe servitørene. I forskriftene til hotelloven var det bestemt at skjenking av brennevin skulle foregå ved servitører som hadde fagbrev. Det burde derfor være en soleklar plikt for bedriftene å være med på å utdanne servitører med

Liberalisering og kriminalisering av bransjen • 1983–2000 367

462 Fra Forbund 1 til Fellesforbundet? • 2001–2007

Fra Forbund 1 til Fellesforbundet

Fra menn til to konstituerte kvinner De første åra veksla kvinner og menn om å være i flertall i NHRAF. Men etter hvert tok kvinnfolka innersvingen på mannfolka og blei mer og mer dominerende jo eldre 1900-tallet blei, inntil de rundt tusenårsskiftet utgjorde om lag fire femtedeler av medlemmene. Etter hvert fikk kvinnene også en representasjon på landsmøtene, i landsstyret og i forbundsstyret som stemte mer overens med denne utviklinga. Men en kvinnelig leder fikk forbundet aldri valgt. På en litt karikert måte kan dette oppfattes som ei overføring – eller ei avspeiling – av de halvføydale tilstandene som i høy grad eksisterte i bransjen da forbundet blei stifta i 1931, til forbundet sjøl. Det vil si tilstander der kvinnelige arbeidere i praksis sto til disposisjon for overveiende mannlige arbeidsgivere og deres fruer hele døgnet, og der de større byenes mannlige servitører – kelnerne – utgjorde en slags overklasse, som, i kraft av å være den mest stabile delen av medlemmene, dominerte i forbundsledelsen. En nærmest patriarkalsk forbundsledelse var særlig tydelig i de første par åra under Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets delegater på LOs 30. ordinære kongress hvor slagordet var «Mangfold og fellesskap». Bakerst fra venstre: Forbundsleder Jens Hoel, Claus Jervell, Synnøve Bergan og Jann Are Mjøen. Foran: Solvår Slaughter, Eli Ljunggren og Eva-Karin Pedersen.

Fra Forbund 1 til Fellesforbundet? • 2001–2007 463

kelneren W.H. Hartmann, som kombinerte et sterkt og dyktig artikulert engasjement for å bedre de elendige vilkåra som særlig de kvinnelige hotellog restaurantarbeiderne levde og jobba under, med en refsende og irettesettende oppdragelse av de samme «undersåttene». Men den samme typen ledelse fortsatte på en mildere og mindre påtakelig måte under kelneren Aasvestad fra 1933 til han døde i 1950. Også under den kokkelærte Eivind Strømmen, som deretter regjerte forbundet i drøye 30 år fram til landsmøtet i 1981, var patriarkatet nærværende. Men så blei det gradvis svakere i konturene. Det var nestleder under Strømmen, Oslo-servitøren Arne Løken, som blei valgt til Strømmens etterfølger på landsmøtet i 1981. Dette valget innleda en serie med mer kortvarige ledere som av ulike grunner gikk av mellom landsmøtene – i det hele tatt en mer turbulent periode på forbundstoppen som ikke minst avspeilte en økende turbulens i bransjen. At Løken ikke helt mestra å ta over etter Strømmen, viste seg i at han nesten midt i landsmøteperioden, tidlig i september 1984, «sa opp» stillinga som valgt forbundsleder, begrunna med vanskelige forhold på forbundskontoret.1 Dermed tok Løkens nestleder, leietjener Erling Oen fra Bergen, over som konstituert leder. Oen blei valgt til leder på landsmøtet i 1986 og gjenvalgt i 1991. Men i den følgende landsmøteperioden måtte også han kaste inn handkleet og overlate ledervervet til sin første nestleder, Svein Fjæstad. Begrunnelsen var at det under Løken hadde vært så mange og store vansker på forbundskontoret at det hadde tært på kreftene til Oen.2 Oen fikk lov til å fratre og gikk over i stillinga som distriktssekretær i hjembyen Bergen. Den konstituerte lederen etter Oen, Svein Fjæstad, blei valgt forbundsleder på landsmøtet i 1995. Fjæstad var den første forbundslederen som ikke hadde bakgrunn fra hotellog restaurantbransjen. I sin ungdom hadde han vært til sjøs og deretter industriarbeider på Star Paper Mill før han i 1971, som talsmann for Nei til EF-flertallet i Drammen faglige samorganisasjon, blei valgt til leder der i 1971. Etter ett år i dette vervet var han ansatt i administrasjonen i Arbeiderpartiet og var ungdomssekretær i LO 1976–1977. Så var han ansatt i LOs arbeidsmiljøavdeling under Børre Pettersen inntil Erling Oen i 1985 engasjerte han som opplysningssekretær i HRAF. Året etter, i 1986, blei han valgt til første nestleder – for øvrig i kampvotering med Solfrid Johansen.3 Fjæstad var en av Yngve Hågensens støttespillere da Hågensen tok opp og vant kampen mot Nils Totland fra Statstjenestemannskartellet om hvem som skulle ta over etter Leif Haraldseth som LO-leder på LO-kongressen i 1989.4 I mange år hadde Hågensen da representert LO-sekretariatet på landsstyre- og landsmøter i HRAF og hadde skaffa seg nær kontakt med forbundet og godt kjennskap til bransjen. Som HRAF-leder fortsatte Fjæstad å spelle på lag med Hågensen ved å kombinere tilslutning til alminnelig lønnsmoderasjon og «solidaritetsalternativ» med å fremme de lavtløntes sak ved tariffoppgjøra. Kanskje i samforståelse med Hågensen gikk han langt lenger i kritikk av Gro Harlem Brundtlands regjeringspolitikk enn LO-lederen

464 Fra Forbund 1 til Fellesforbundet? • 2001–2007

Da Svein Fjæstad trakk seg som leder av forbundet januar 1999, blei Solfrid Johansen (midten) konstituert som ny leder. Med seg i ledertrioen hadde hu nestleder Else-Britt Hauge og forbundssekretær Jens Hoel. Foto Lene Svenning.

sjøl, og lot unge og pågående faglige aktivister med bakgrunn i AKP (m-l) – som Claus Jervell, Jens Hoel og Helge Hoel (ikke i familie) – sleppe til i viktige arbeidsoppgaver og ledende forbundsorganer. Men heller ikke Fjæstad blei stående i ledervervet ut hele valgperioden. 18. januar 1999 trakk han seg som forbundsleder for å gå over i jobben han hadde fått som LOs distriktssekretær i Vestfold.5 I de fem månedene som var igjen fram til landsmøtet i juni samme år, blei den ene av de to valgte nestlederne, Solfrid Johansen, konstituert som leder. Solfrid Johansen blei dermed HRAFs første kvinnelige leder, men altså ikke landsmøtevalgt. På landsmøtet blei Jens Hoel valgt til å følge etter Fjæstad, i kampvotering med Johansen. I debatten på landsmøtet i juni 1999 var en av innvendingene mot Hoel – og et argument for Solfrid Johansen – at Hoel ikke hadde lang nok fartstid i forbundsledelsen til å bli leder.6 I likhet med Fjæstad hadde Hoel også liten yrkesbakgrunn i hotellog restaurantbransjen. Etter folkeskole og realskole i hjembyen Trondheim hadde han vært en tur til sjøs før han i første halvdel av 1970-åra jobba i ett år på bryggeri og deretter fire år som hjelpearbeider på Trondheim mekaniske verksted. Samtidig var han politisk aktiv i SUF (m-l) og i AKP (m-l), der han var medlem helt fram til 1990. I åra fra 1975 til 1983 var han på ny til sjøs og blei tillitsvalgt som matros. Som sjømann skreiv han under navnet Kit Carson i Klassekampen, men kom hjem igjen sjukemeldt i 1983. I 1986 var han til stede som Oslo-delegat på landsmøtet i Sjømannsforbundet, der han i samband med Harlem Brundtlands opprettelse av norsk internasjonalt skipsregister bare fikk tre stemmer for følgende forslag: «Landsmøtet har ingen tillit til A-regjeringen.»7 I 1986 kom han inn i HRAF da han blei lagerarbeider på Sara Hotell eller Royal

Fra Forbund 1 til Fellesforbundet? • 2001–2007 465

Personregister Aamodt, Kristoffer 41 Aanjesen, Eli 440 Aarvik, Anne 405 Aasland, Tertit 347 Aasvestad, Polmar 22, 31, 54, 55, 61, 62, 76, 79, 80, 81, 82, 90, 101, 102, 105, 113, 115, 117, 120, 122, 126, 141, 142, 144, 145, 147, 148, 150, 151, 154, 156, 160, 163, 164, 165, 167, 175, 182, 185, 187, 188, 189, 192, 233, 464 Svensson, Alfhild 319, 320 Alijeva, Natasha 470, 471 Almquist, Knut 495 Almås, Hege 507 Alstad, Sigurd 165, 176, 238, 239, 286 Ambrose, Debbie 400 Andersen, Dag Terje 495 Andersen, Holger 28 Andersen, Janne 405 Andersen, Ragna 37 Andresen, Asbjørn 290 Andresen, Flettfrid 394 Andresen, Thorleif 200, 201, 236, 245, 248 Andsnes, Kari Hoseth 489 Angerer, Georg 148, 150 Arnesen, Arnstein 371 Arntsen, Berit 319 Arntzen, Sture 429, 456, 502, 505 Aspengren, Tor 296, 299, 308, 329, 376 Aubert, Christian J. 376, 436, 448, 450 Aune, Jane Stockman 508 Aune, Leif 298 Axelsen, Olaf 304 Axelsson, Arne 240 Bader, Tom 337 Bakke, Anne-Lise 319 Bakke, Hallvard 460 Bakke, Thor 249, 320 Balstad, Elsa 458 Bech, Dagfinn 100, 122 Behn, Ari 470 Benco, Omar 84, 85, 86, 141, 142, 145 Bengtsson, Carl 104, 105, 193 Benjaminsen, Einar 487 Berg, Eva 405 Berg, Paal 13, 72 Bergan, Synøve 463, 466, 489, 508 Berge, Gunnar 411, 417, 426, 442 Berge, Leif 279

528 personregister

Bergh, Trond 302, 309 Bergh, Øivind 86 Bergsbakken, Sigrid 214 Bergsund, Britt 440, 443, 444 Berntsen, Dagmar 219, 220, 221, Berntsen, Thorbjørn 457 Birkeland, Ingvald 9, 71, 286 Birkeland, Peter 269 Bjark, dr. 228 Bjercke, Grim 446 Bjerke, Siri 460 Bjerkholt, Aase 347 Bjørnhaug, Inger 159, 243, 244, 253, 255 Blindheim, Aud 458 Boatan, Buruwaa 444 Bolognesi, Kirsten Renaa 21, 470, 471, 472, 473 Bondevik, Kjell Magne 427, 429, 453, 454, 486, 487, 488, 492, 495 Borlaug, Torfinn 501 Borten, Per 249, 250, 251, 272, 287, 296, 300, 327, 328, 381 Brannsten, Per 347, 350 Brantsæter, Sidsel 480 Bratteli, Trygve 241, 293, 294, 299, 300, 302, 303, 328, 341, 342, 356, 420 Bredesen, Else 37, 38 Breiby, Anne 442 Brende, Børge 496 Brochmann, Elisabet 383 Brundtland, Gro Harlem 264, 295, 316, 317, 318, 320, 343, 345, 381, 387, 411, 412, 413, 414, 415, 417, 418, 420, 421, 429, 433, 435, 442, 448, 457, 458, 459, 460, 461, 464, 465 Brunstrøm, Klubbformann 76 Bruu, Halfdan D. 117, 123 Brændholen, Olga 262, 263 Bråthen, Gunnar 147, 151, 161, 162, 177, 185 Buck, Liv 347 Buland, Ludvik 54, 57, 141 Bull jr., Edvard 195 Butt, Khalid 333 Bye, Bent Inge 359 Børsum, H.L. 105 Cappelen, Andreas 225 Carlsson, Carol 444 Carson, Kit 465 Celius, Alice 251 Christensen, Walter 176, 218, 286 Christiansen, Ragnar 328 Claussen, Andreas 68

Colbjørnsen, Ole 486 Daffinrud, Sverre 291 Dahl, Bjørghild 458 Dahl, herr og fru direktør 72, 132, 134, 135, 136 Dahl, Finn 158 Dahl, K.F. 57 Dahl, Karl Nandrup 381 Dahl, Ole 167, 170 Dale, Mette 466 Dalsheim, Ove 502 Danielsen, Tella 290 Darseth, Arthur 178 Dege, Hroar 332, 333, Delp, Clas 466, 467, 489, 496, 497, 501, 503, 508, 510 Disenaaen, Gunnar 90 Dyrendahl, Nora 9 Dørum, Odd Einar 495 Eastaff, Tery 444 Eggerud, Hellek 502 Eiddal, Gunvor 90 Einarsen, Kjell B. 426, 450 Engebretsen, Margit 176 Engli, Erik 249 Engstad, Paul 156 Eriksen, Finn 175, 235, Eriksen, Gunn 383 Eriksen, Henry 286 Eriksen, Odd 495 Eriksen, Øystein 466, 494, 502, 503, 505, 507, 508 Esmark, Lars H. 231 Evensen, Lars 87, 90, 91, 110, 112 Evli, Erling 176, 290, 312, 345, 347, 348 Fagermo, Marit 458, 466 Falkenhorst, Nikolaus von 114, 117, 119, 129 Feyling-Gruber, Curt 105 Fjeldberg, Alma 123 Fjæstad, Svein 381, 406, 407, 408, 409, 423, 424, 426, 430, 437, 439, 443, 444, 446, 448, 450, 451, 453, 456, 464, 465 Flaaten, Carl 269 Follesvaag, Inger-Jo 458 Forsberg, Gunvor 278 Fosse, Reidar 353 Fossum, Erik 121 Fossum, Odd 127 Fredriksen, Ruth 37 Friedman, Milton 420, 459 Frotjold, Alf 198, 202, 209, 210, 211, 225, 234, 245, 247, 258,265, 278, 279, 280, 281, 284, 289, 290, 355, 356, 357, 359

Frøysland, Rolf 309 Fuhr, Sjur 94, 100 Furubotn, Peder 160 Furuli, Jostein 255, 275 Førde, Einar 251, 457 Gabrielsen, Ansgar 496 Gallin, Dan 444 Garcia, Henry 254 Gaustad, Ingrid (seinere Inger Semmingsen) 100 Gerhardsen, Einar 156, 159, 160, 162, 175, 195, 200, 246, 250, 272, 286, 303, Gerhardsen, Tove Strand 461 Giske, Jorunn 281, 290, 355, 363, 368 Giske, Trond 419 Gjedrem, Svein 429, 430 Gjerstad, Ingunn 466, 467, 486, 496, 497 Gjærevold, Olav 286 Glad, Karl 417 Goebbels, Joseph 119 Gran, Hans 176, 227 Gran, Johan 9, 30 Graver, Torjus 57 Grette, O. 30 Grieg, Nordahl 141 Gulbrandsen, Elna 38 Gullerud, Torleif 138, 143 Gulliksen, Anna 290 Gunnes, Stein 459, Haarr, Eva Monica 499 Hagen, Carl I. 411,457,461 Hagen, Egil 50 Hagen, Erling 51, 52, 53, 55, 56, 59 Hagen, Jens-Petter 495,508 Halvorsen, Inger 458 Halvorsen, Karin 405,458 Halvorsen, Levin 117 Halvorsen, Terje 110,148 Halvorsen, Tor 256, 310, 317, 318, 394 Hamer, Bent 260 Hamran, Else 466 Hamre, Arild 400, 466, 467, 487, 505, 507, 508 Hansen, Aagot 117, 122, 186 Hansen, Arthur 20, 121, 122, 123, 124, 137, 146, 147, 206 Hansen, Bjørn 374 Hansen, Johs. 207,291 Hansen, Jostein 470 Hansen, Kornelius 176, 286 Hansen, Magna 37 Hansen, Ole 181 Hansen, Ragnar 117, 123 Hansen, Ted 444

Hansen, Thyra 86, 88, 89, 90 Hanssen, Bjarne Håkon 494 Hansteen, Viggo 45, 76, 77, 100, 102, 113, 118, 120, 121, 122, 141, 142, 146, 150 Haraldseth, Leif 303, 411, 414, 464 Hartmann, Wilhelm August 9, 10, 22, 28, 29, 30, 31, 33, 35, 36, 38, 39, 41, 42, 43, 44, 48,49, 50, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 61, 62, 81, 82, 84, 86, 94, 104, 105, 112, 115, 148, 150, 215, 216, 286, 464 Hauan, Tone 508 Haug, Bjørn 389, 392 Hauge, Else-Britt 441, 465, 466 Hauge, Rolf 393 Haugen, Maren 72 Haugerud, Gunnar 227, 279, 289 Haugland, Gerhard 176, 191 Heggen, Hans O. 182 Heinitz, Rudolf 149 Heldén, Ernst 30, 87, 88, 115, 117, 122, 123, 124, 135, 147, 148 Hernes, Gudmund 368 Hesmyr, Anita 458 Hestenes, Hilde 458 Heydrich, Reinhard 120 Hindahl, Olav 54, 57, 225 Hirsch, Trygve 179 Hitler, Adolf 76, 105, 106, 109, 125, 136, 143, 152 Hjertøy, Torfinn 326 Hobsbawm, Eric 293 Hoel, Helge 465 Hoel, Jens 409, 410, 430, 443, 463, 465, 466, 467, 468, 469, 470, 471, 473, 476, 481, 490, 495, 497, 498, 502, 505 Hofstad, Frode 470 Holden, Steinar 429, 460 Holm, Theo 439 Holthe, Einar 31, 52, 88, 89 Holthe, Hjørdis 357 Horn, Torgeir 290 Horne, Ragnvald 178 Hornes, J. 30 Hornsrud, Chr. 13 Hundseid, Jens 15 Hungness, Gyda 45, 72 Hussain, Nazar 417 Hysvær, Einar 389 Hänninen, Karin 405, 458 Høidahl, Odd 255, 256, 285, 360, 361 Høst, Håkon 396, 397

Høybråten, Dagfinn 490 Hågensen, Yngve 392, 411, 417, 420, 421, 422, 423, 426, 429, 430, 444, 446, 457, 458, 459, 464, 498 Iglebekk, Karl 182, 192 Ingebrigtsen, Roger 442 Ingebrigtsen, Solbjørg 466 Iversen, Henry 123 Iversen, Sverre 115 Jagland, Thorbjørn 419, 420, 427, 428, 429, 453 Jakhelln, Henning 426, 444 Jansepar, Parja 506 Jaquesson, Ben Joseph 334 Jensen, Fred 9, 30 Jensen, Ludvig 104 Jensen, Margot 262 Jervell, Claus 406, 407, 408, 409, 423, 443, 463, 465, 466, 489, 502, 503, 505, 507, 508 Jess, Eilert 186, 187, 286 Johannesen, Joh. 37, 38 Johannesen, Steen 171, 172 Johansen, A. 20 Johansen, Henry 41 Johansen, Ivar 176 Johansen, Karin 34 Johansen, Leikny 335 Johansen, Sigurd 148, 156, 176, 181, 182, 192, 198, 232, 234, 245, 247, 280, 286 Johansen, Solfrid 464, 465, 466 Johnsen, Sigbjørn 417, 488, 489 Jørgensen, Carl 24 Kallak, Kirsten 123 Karlsen, Elin 466, 508 Karlsen, Henki Hauge 385, 386, 433 Karlsen, Lorang 138 Kise, Helge 336 Kjelsberg, Kåre J. 290 Kjelstadli, Erik 448 Kjølstad, Bjørn 451 Klawitter, Eugen 71 Kleppe, Per 294, 302, 303, 304, 308, 389, 420, 421, 440, 459, 460 Knudsen, Aud Mork Knudsen, Franklin 110 Knudsen, Grete 442, 495 Knudsen, Reidar 141 Knudsen, Solveig 117, 122, 176, 277, 290 Knutsen, Aud Mork 282, 366, 367, 368, 371, 441 Kolboholen, Kristoffer 117, 123 Kolby, Bjørn 426 Kolobekken, Oscar 178

personregister 529

Kolsrud, Elisabeth 90 Kolstad, Walter 456 Korsmo, Aslaug 254 Korvald, Lars 299, 328, 341 Kosmo, Jørgen 442 Kraby, Pål 393, 395 Krigsvold, Agnes 164 Kristiansen, Dagny 176 Kristiansen, Henry Wilhelm 11 Kristoffersen, Kitty 214, 286 Kristoffersen, Rich. 99,286 Krogh, Sverre 91, 92, 97 Kulblik, Inger 261 Kure, Maren 176 Kvalmoe, Lilly 251 Kåvin, Jarl 405, 476, 486 Landsverk, Torhild 358 Langfeldt, Eilef 124 Larsen, frøken 72 Larsen, Hjalmar 149 Larsen, Håkon 9, 123, 137, 146, 148 Larsen, Ragnar Røberg 258, 259, 260, 261, 262 Lemme, Constantino 484,485 Lemme, Mario 484 Lie, Haakon 61, 100, 102 Lie, Hillel 141 Lie, Trygve 41, 42, 45, 54, 100 Lien, Asbjørn 290 Lien, Nils 141 Ljunggren, Eli 463, 466, 467, 489, 493, 494, 495, 498 ,499, 506, 508, 509, 510, 511 Loftesnes, Arne Gaute 466, 507 Longva, Svein 474 Lyngmo, Liven 400 Lysaker, Aslaug 36 Løberg, Sverre 234 Løken, Arne 198, 253, 262, 265, 278, 289, 290, 305, 317, 318, 325, 326, 336, 363, 366, 367, 368, 370, 375, 377, 379, 380, 381, 388, 464 Madsen, Alfred 9, 10, 22, 29, 53, 92, Madsen, Nils 22, 106, 115, 122, 154, 156, 157, 163, 175, 176, 189, 191, 192, 235, 236 Magnus, Morten 326, 368 Mathiesen, direktør 76 Meissner, Hans Otto 119 Mentsen, Parelius 163, 177, 178, 196, 250 Midle, Gry 348, 363, 368 Mikkelsen, Fredrik 286 Mjøen, Jann Are 463## Mohammad, Hussain 417 Mohammed, Javed 444 Mowinckel, Johan Ludwig 15,

530 personregister

92, 93 Mussolini, Benito 152, 304 Myklebust, Egil 414 Myrvoll, Ole 327 Märtha Louise 470 Mørk, Anders 191 Natland, Solveig 290 Nicolaysen, Rolf 179, 234, 235, 239 Nielsen, Sverre W. 176 Nilsen, Arne 310, 350, Nilsen, Arnfinn 456 Nilsen, Dag Strand 386, 440, 443, 444 Nilsen, Finn 303 Nilsen, Gunnar 456 Nilsen, Lillian 357 Nilsen, Magnus 110 Nordahl, Konra 110, 112, 113, 138, 150, 158, 161, 162, 173, 197, 244, 245, 246, 248, 250, 303 Nordenson, Johan Nordhaug, Bjørn Nordhaug, Bjørn Olav Nordhaug, Gunnar 79, 80, 89, 145, 148, 151, 154, 155, 156, 165, 175, 179, 181, 183, 232, 239, 255, 273, 282, 283, 288, 289 Nordhus, Alf 149, 219, 221, 222, 223 Nordli, Andreas 265, 290, 305, 371 Nordli, Bjørg 38 Nordli, Odvar 294, 295, 304, 311, 316, 320, 342, 343, 345, 350, 387, 393, 457 Norland, Erik 71 Norstrøm, Elisabeth 117, 122, 123, 148, 149 Norstrøm, Sigurd 50, 52, 53, 55, 79, 117, 122, 123, 133, 143, 147, 148, 149, 150,151,153,154,172,174, 175, 176, 177, 178, 181, 189, 235, 286 Nyberg, Alf 122, 187, 196, 234 Nyberg, Gullborg 185, 186, 187 Nygaard, Kristen 460 Nygaardsvold, Johan 61, 62, 71, 75, 78, 79, 82, 92, 93, 112, 158, 181 Oddsteen, Borghild 405 Oen, Erling 317, 363, 388, 392, 406, 407, 417, 424, 435, 439, 464 Oftedal, Sven 160 Olaussen, Judith 208 Olsen, Arthur 206 Olsen, Astrid 287 Olsen, Else Marie 658

Olsen, Erling 118 Olsen, Fred 405 Olsen, Halvard 9, 10, 11, 22, 53, 112, 124, 125, 147 Olsen, Hjørdis 291 Olsen, Joar 262, 315, 325, 359 Olsen, Knut 122 Olsen, Kristian 281 Olsen, Kurt 283 Olsen, Lars 117 Olsen, Turid 405, 458 Opjordsmoen, Mie 405, 426, 441 Opseth, Kjell 446 Otnæs, Bue 226 Ousland, Gunnar 158, 159 Patterson, Richard 232 Paulsen, Jens 183 Paulsen, Reinhardt 176 Paulson, Eilif 200 Pedersen, Borghild 384 Pedersen, Eva-Karin 463 Pedersen, Evy Buverud 447, 459 Pedersen, Tilde S. 458 Pedersen, Hjalmar 176 Pedersen, Paul 290 Pedersen, Tilde 405 Persen 25 Pettersen, Anne-Lise 90 Pettersen, Børre 464 Pettersen, Eugen 38 Petterson, Leander 9, 20, 21, 22, 23, 30, 49, 50, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 81 Piaget, André 32 Poulsen, Juul 277 Presthus, Rolf 388 Quisling, Vidkun 45, 110,112, 118, 135, 136, 138, 143, 172, 270 Rasmussen, Grethe 458 Rasmussen, Rasmus 29, 86, 87, 88, 89, 90 Rediess, Wilhelm 119 Rein, Kåre 122, 127 Reinholdtsen, Margaret 458 Reutz, Johanne 26 Revière, Alena Maria 355 Rikvold, Jon 303 Ringkjøp, Hjalte 215 Ristad, Grete 396 Risvold, Harald 337 Rose, Einar 98 Rygg, Nicolai 13, 419 Rønning, Kjell 262, 287, 290 Rørvik, Halvar 176, 190, 239 Salamon, Uwe 261 Sandnes, Ivar 165, 166, 316, Santos, José Carlos 255, 274, 275, 287, 307, 325, 340, 345,

346, 348, 359, 368 Schilling, Hagen 14, 18 Seip, Helge 252 Seip, Jens Arup 195 Seip, Åsmund Arup 423, 425 Selvig, Kåre N. 274, 296, 310 Selvik, Johanne 206, 239 Setås, frøken 38 Seweriin, Rakel 90 Simonsvik, Gunnar 303 Simpson, Ian 501 Sjøh, Henry 192, 241 Sjøstrøm, Wenche 405 Skaar, Berthe 280 Skau, Bjørn 249, 290 Skodjereite, Rolf 379 Skytøen, Lars 395 Skånland, Hermod 303, 304, 411, 457 Slaughter, Solvår 463 Soelberg, Eugen 290 Solhaug, Berent 70 Solheim, Ragnar 172 Solskjær, Leif 265 Solvang, fru 266 Sommer, Wilhelm P. 9, 29, 30, 49, 50, 52, 53, 55, 56, 82, 100, 122, 126, 128, 154, 176, 182, 187, 188, 189, 190, 191, 210, 235, 236, 286, 289 Soros, Georges 419 Spang, Anne Grethe 499 Sponheim, Lars 455 Spørckel, Sofie 9,35 Staaf, Nils 123 Stabell, Harald 384, 385 Stalin, Josef 160 Steen, Reiulf 460 Stefansen, Carl 71, 286 Stenersen, direktør 118 Stensvold, Marius 220 Stephensen, Arthur Asch 30, 105, 121, 123, 151 Stockman, Jane 458, 508 Stokvik, Margot 331, 332 Stoltenberg, Jens 429, 430, 454, 460, 485, 486, 488

Stordahl, advokat NHRF 448 Storhaug, Alida 277, 290 Stormark, Reidar 466 Storstad-Samuelsen, Sylvia 278, 286 Storvik, Kjell 429 Stranger, Rolf 232 Strøm 150 Strømmen, Eivind 162, 175, 176, 179, 188, 193, 198, 200, 201, 203, 204, 208, 210, 212, 225, 226, 232, 233, 234, 237, 238, 239, 240, 241, 243, 245, 246, 247, 251, 252, 253, 255, 257, 258, 262, 265, 279, 281, 282, 283, 284, 288, 290, 298, 302, 305, 323, 328, 329, 330, 353, 363, 371, 372, 377, 464 Sundal, Jon 381 Sunde, Olav 226, 271 Sundquist, Folke 245, 250, 329, Svartsund, Roy 466,500 Svebakk, Elbjørg 458 Svendsen, Inge 466, 508 Svendsen, Rolf 182 Syse, Jan P. 415, 417, 419, 435, 458, 459 Sæther, Sverre Rytter 290 Sørberg, Ole 307, 326, 450 Terboven, Josef 76, 118, 119, 120, 126, 128 Thatcher, Margaret 398 Thingstad, Dyre 72, 101 Thon, Olav 419 Thon, Sverre 371 Thrøye, Roald 165 Thøgersen, E. 30 Tiglao, Rian 485 Torkildsen, Emil 149 Torp, Oscar 65, 66, 195 Tortenli, Solveig 317 Tortensli, Solfrid 363 Totland, Arne 176 Totland, Nils 464 Tranmæl, Martin 50, 51, 94, 96, 98, 110, 125

Tronerud, frøken 38 Try, Knut 178 Trædal, Ingeborg 9 Trædal, Ranveig 71 Tveita, Jorid 480 Tveiten, Martin 204, 206, 239, 262, 290, 346, 363 Tønneberg, direktør 232 Ukkelberg, Edvin 239 Undheim, Liv 453 Vaalund, Hans 370, 372 Vaitiaingean, Amir 444 Valla, Gerd-Liv 254, 471, 473, 486, 489, 494, 498 Vatne, Frode 448 Victorio, Juan José 348 Violentano, Teodorico 348 Volan, Elias 90, 110, 111, 112 Waaler, Valborg 280 Webster, Reidar 378 Wedvich, Angela 384, 385 Wendel, fru 142 Westby, Grete 405 Wickstrøm, Rolf 120, 121, 122, 146, 150 Wilhelmsen, Arnt 190, 290 Willoch, Kåre 264, 293, 295, 317, 318, 320, 321, 327, 337, 343, 371, 372, 373, 374, 375, 376, 381, 382,387, 388, 390, 391, 392, 393, 395, 401, 411, 412, 418, 421, 433, 436, 448, 450, 451, 457, 495 Woijack, W. 32 Wright, Stephen 457,460 Wæraas, Valborg 218,219 Yen, Simon 445, 447 Zirahira, Felix 506 Østlie, Jens 150 Østlie, Johanne 38 Østmoe, Palmer 286 Østvold, Per 460, 502, 505 Øverland, Odd Chr. 502

ETTERORD AV FORFATTEREN Boka om Hotell- og restaurantarbeiderforbundet er utarbeidda av meg på oppdrag fra Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og finansiert av Fellesforbundet i perioden fra 1. november 2007 til 1. juni 2010. Jeg har gjennom hele arbeidet hatt god og kritisk hjelp av en bokkomité, som har bestått av de rutinerte fagforeningsfolka Clas Delp, Jens Hoel, Eli Ljunggren og Bjørn Nordhaug, samt historikeren Tor Are Johansen ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Stig-Audun Hansen ved den samme arkivinstitusjonen har gjort et stort arbeid med bilderedaksjon og bildetekster (men er ikke ansvarlig for språkføringa i bildetekstene, som er tilpassa forfatterens). Forfatteren er også ellers aleine ansvarlig for den trykte teksten. Jeg må få lov å takke personalet i Fellesforbundet og ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek for alltid like vennlig og velvillig hjelp med arkivmateriale og med arbeidsplass i perioder. Stor takk også til det alltid forekommende og svært hjelpsomme personalet på Risør Bibliotek, der jeg fikk lov til å oppbevare og gå gjennom oversendt kildemateriale fra Arbeiderbevegelsens Arkiv i Oslo. Nipe i Risør, november 2010 Harald Berntsen

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2010. 1. utgave, 1. opplag ISBN 978-82-05-40306-2 Billedredaksjon: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ved Stig-Audun Hansen Omslagsfoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Design: Avrio Design Anne Vines Brødtekst: Minion Pto 10/13,5 pkt Papir: 115 g Arctic Volume White Trykk: AIT Otta AS, 2010 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass, 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk • akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering istrid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Harald Berntsen

Alle rettigheter!

Harald Berntsen

Alle rettigheter! Hotell- og restaurantarbeiderne i service og strid gjennom 75 år

Harald Berntsen (f. 1945) er magister i historie og forfatter av ei lang rekke bøker med emne fra arbeiderbevegelsens historie, sist pamfletten Tilbake til start? (2007).

9 788205 403062

foto: over: jarle vines rygg: tri ngyen/lo-media forside, øverst: arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek forside, nederst: ellen lorentzen