Barneombudets årbok 2009/2010 by Barneombudet

BARNEOMBUDETS ÅRBOK 2009/2010

Design: Bison Design Omslag-og kapittelfoto: Colourbox Trykk: Scanprint Opplag: 500 2 | stk Barneombudets ĂĽrbok

2009â&#x20AC;&#x201C;2010

Innhold 1

Forord

Retten til deltakelse

Unge gir Barneombudet råd

Barns deltakelse i samfunnet

Offentlig samarbeid – til barns beste

Offentlig ansvar for barns rettsikkerhet

Forskjellen mellom å ha rett og å få rett. Tilsyns– og klagesystemet i skolen

Maktesløs tilsyn. Tilsyns– og klagesystemet i barnevernet

Bekymringsmeldinger, anmeldelser og innsyn i saker

Barn og straff

Minoritets– og urbefolkningsbarn

Rom-barns rettigheter

Barn som tolk

Barn i utlendingsforvaltningen

Forholdene for mindreårige asylsøkere i Norge

Høring av barn i utlendingssaker

Vurderingen av barnets beste

Barns helse – tannhelse i fokus

Barnekonvensjonen 20 år – rapportering og feiring

Rapportering til FN

Markering av barnekonvensjonens 20-årsjubileum

Kunst og kultur som rettighet for barn og unge

Viktige høringsuttalelser

Del II Barneombudets virksomhet i 2009/2010

Hvem er Barneombudet?

Hvordan kan Barneombudet hjelpe?

Kommunikasjonsarbeid

Barneombudets nettsider

Sosiale medier

Publikasjoner

Barneombudet i media

Hovedoppgaver for virksomheten 2009/2010 – punktvis oppsummering

Forvaltning og økonomi

Sluttnoter

Barnas ti책r

Noen eldre kan fortelle om barndommer med overgrep, alkoholmisbruk, svik, vold og uforutsigbarhet, og vi ser at dette er de samme historiene som dagens krenkede og forsømte ungdommer forteller. Skrantende selvfølelse og sviktende livsmot har nær sammenheng med svik i barndommen. Noen av de eldre med en krenket barndom har heldigvis også en annen erfaring som vi kan lære av, nemlig kunnskapen om hvordan en kan løse barndommens floker. En miserabel barndom trenger ikke gi et ødelagt voksenliv. På samme måte som eldre er eksperter på en gjennomlevd barndom, er de som er barn og unge nå eksperter på å være unge i dag. Og deres ekspertise er det viktig å lytte til.

En miserabel barndom trenger ikke gi et ødelagt voksenliv.

Barneombud Reidar Hjermann.

ed oppsummeringen av to års arbeid hos Barneombudet er det grunn til å være optimistisk med tanke på dagens og fremtidens barndom. Verden er i stadig forandring, og de som hele tiden tilpasser seg best, er de yngste blant oss. Likevel, vi lærer mer av å se på det som forener dagens oppvekst med tidligere tiders barndom, enn å stirre oss blinde på det som skiller. Overalt i verden sitter eldre mennesker med fasiten på hva som gir et godt liv og hva som gjør livet vanskelig. De eldre i samfunnet vårt kunne ha vist oss hva som holder seg konstant over tid, om de evige sannheter om barndommen.

Barn er likverdige borgere, de har rett til beskyttelse og deltakelse og rett til tilgang til samfunnets tjenester og goder. Barnas rettigheter er befestet i FNs barnekonvensjon. Konvensjonen setter egne standarder for hvordan det skal være å være barn, med en tydelig vekt på at det er voksensamfunnet som har ansvar for at barn har det bra. FNs barnekonvensjon er ratifisert av nesten alle land i verden og tatt inn i noen lands lovverk, blant annet her i Norge. Barns rettigheter er ikke bare regelfestet fordi barn er likeverdige voksne, men også fordi barn er mer sårbare enn voksne. Det er et sørgelig faktum at de fleste belastninger som påføres barn er regissert av voksne. Da blir det også et voksenansvar å rydde opp etterpå. Barneombudet må hele tiden hevde barn og unges selvfølgelige rett til å være en del av samfunnet de lever i. Det er ingen gode grunner til å tilby barn de

Barneombudets årbok 2009–2010 | 5

dårligste transportmidlene eller dårligere arbeidsmiljø enn det vi voksne har krav på. Det er heller ingen grunn til ikke spørre dem til råds. Denne årboken har barn og unges deltakelse som hovedfokus. Barn og ungdom som blir involvert og tatt på alvor utvikler den fellesskapsfølelsen som er så uendelig viktig for at vi skal fungere sammen som samfunn. Barn og unge forstår intuitivt at med deltakelse og reell innflytelse følger også ansvar for samfunnet de er en del av. I 2009 og 2010 har Barneombudet arbeidet intenst for å øke barn og unges deltakelse i vårt eget arbeid. Vi har etablert ekspertmøter med barn og unge og ekspertgrupper av barn med ulike livserfaringer. Dette har vi gjort ut fra tanken om at barn og unge er eksperter på eget liv. Barneombudet skal lære av dem for å kunne gjøre en best mulig jobb for dagens og fremtidens barn. Barneombudets mål er at også dere som leser årboken skal bli inspirert til å ta barn og unge med i deres arbeid. Det er en rettighet barn har, det er en plikt for voksne, og det gir resultater på både kort og lang sikt. Barneombudets hverdag er ganske sammensatt, og temaene er mange og favner vidt, akkurat slik barndommen gjør. I denne årboken har vi valgt å legge vekt på store prosjekter og viktige fokusområder som Barneombudet har hatt gjennom 2009 og 2010. Vi vil beskrive viktige temaer hvor Ombudet ser at det er utfordringer i Norge. Det gjelder blant annet barns rett til beskyttelse mot overgrep, barn som utøver kriminalitet, barns rett til kultur og barns rett til ikke-diskriminering.

6 | Barneombudets årbok 2009–2010

Barn og unges egne stemmer har vært viktige i hele Barneombudets arbeid de to siste årene. Våren 2010 ble Barneombudets introdusert for fotoprosjektet ”Se meg” fra Den Kulturelle Skolesekken, som setter fokus på unges stemmer gjennom bruk av foto. Fotografen Eivind Lentz har jobbet med ungdomsskoleelever om bildeforståelse og hva et bilde uttrykker. Ungdommene har siden fått skape sine egne verk bestående av fire mobilbilder som uttrykker et selvportrett, interessen deres, maten og hjemmet deres. Vi er så heldige å ha fått lov til å bruke bilder fra prosjektet inn i denne årboken, og vi har satt dem sammen med utdrag fra Klar melding, Barneombudets svartjeneste for barn og unge. God lesning! Reidar Hjermann, Barneombud

Fremtiden til bygdene ligger i gode opplevelser for barn og ungdom i dag.

1 8

Retten til deltakelse Barn og unge må få større anledning til å delta i samfunnet og deres stemme er en viktig kilde til informasjon.

arneombudet innhenter innspill fra en rekke aktører i samfunnet. Ombudet er avhengig av å motta informasjon fra en rekke kilder innenfor forskning, organisasjonsmiljøet og fagpersoner over hele Barneombudets arbeidsfelt for å kunne gjøre en best mulig jobb. Barneombudet skal jobbe for at samfunnet i større grad skal ta med barn og unges stemmer. Derfor må også Barneombudets kontor trekke med dem under 18 år. Dette arbeidet ble intensivert i 2009.

Unge gir Barneombudet råd I 2009 etablerte Barneombudet et eget deltakelsesteam med fire rådgivere. Målet med teamet var å øke deltakelsen av barn og unge i Barneombudets eget arbeid. Teamet fokuserte på deltakelse på tre nivåer; gjennom ekspertmøter, ekspertgrupper og Ungdomspanelet. Barneombudet har som mål å trekke med barn og unge i hele kontorets virksomhet. Et minstemål er å konsultere barn og unge før det tas endelige standpunkter i saker som handler om barn. Et langsiktig mål er å la barn og unge delta i alle kontorets aktiviteter. Ved å samle inn barn og unges synspunkter fra ekspertmøter, ekspertgrupper og Ungdomspanelet, og se disse i sammenheng med informasjon fra voksne fageksperter, får vi et riktigere bilde av barns virkelighet. Barneombudet har utarbeidet en egen intern mal for arbeid med barns deltakelse ved kontoret. Denne vil om kort tid bli gjort tilgjengelig på Barneombudets nettsider. Den vil også bli oversatt til engelsk etter ønske fra flere av de øvrige barneombudene i Europa.

10 | Barneombudets årbok 2009–2010

Ekspertmøter Et ekspertmøte er et engangsmøte med en gruppe barn eller unge som gir Barneombudet informasjon i forbindelse med et møte eller et foredrag, eller et emne som Barneombudet ønsker å få mer informasjon om. Ekspertmøtene holdes på bakgrunn av synet om at barn og unge er eksperter på egen situasjon og kan bidra med gode råd til Barneombudets arbeid. I 2009 ble det holdt ekspertmøter om barn som tolk, ungdomskriminalitet, ettervern i barnevernet, mobbing, samiske spørsmål og ambulerende miljøterapi. I 2010 har møtene handlet om barn på hybel, barn i asylmottak, barn i fengsel, barn i politiarrest, barn i spesialklasser, barn med orale avvik, barn innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, om bruken av opplevelseskortet i Ålesund, og ungdom og psykisk helse.

Et langsiktig mål er å la barn og unge delta i alle kontorets aktiviteter.

En av fordelene med å holde ekspertmøter er at de kan holdes på kort varsel, og gjerne i forbindelse med reiser. Slik blir det dessuten mulig å hente innspill fra større deler av landet.

Foto: BARNEOMBUDET

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og statsekretær Roger Østlie Sandum lytter til ekspertgruppens råd om frafall fra skolen.

Ekspertgrupper Ekspertgrupper er utvidede ekspertmøter på den måten at gruppen møtes gjentatte ganger. Ekspertgrupper er en gruppe av barn eller unge med erfaringer på et gitt område som over en periode skal jobbe med viktige problemstillinger sammen med Barneombudet. Barna blir rekruttert gjennom ulike organisasjoner, og møtes rundt fire ganger for å gi Ombudet råd basert på sine livserfaringer. I 2009 ble det gjennomført ekspertgrupper med barn med foreldre i fengsel og med incestutsatte barn. Arbeidet med en gruppe jenter med minoritetsbakgrunn og en gruppe med barn utsatt for vold i familien, ble avsluttet i løpet av året. Nye ekspertgrupper ble i 2010 etablert med ungdom som bor i kommunale boliger, ungdom som har

erfaring med frafall fra videregående opplæring og barn som bor i barnevernsinstitusjon. Flere av ekspertgruppene har resultert i rapporter med konkrete anbefalinger til myndighetene.

våre krav til ekspertgrupper

›› Deltagerne må forstå intensjonen med ekspertgruppen. ›› Deltagerne vet hvem som vil arrangere ekspertmøtet, at de skal delta, og hvorfor. ›› De har en meningsfylt og ikke dekorativ oppgave. ›› De blir med frivillig etter at intensjonen blir forklart for dem.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 11

Foto: BARNEOMBUDET

Ungdsomspanelet møter Kongeparet i forbindelse med markeringen av Barnekonvensjonens 20-års jubileum.

Barneombudets ungdomspanel Barneombudet har i 2009 og 2010 også fokusert på å få generelle innspill fra ungdom, og da særlig gjennom Barneombudets ungdomspanel. Medlemmene velges etter søknad i samråd med de til en hver tid sittende medlemmene. Ungdomspanelet fungerer som rådgivere for Barneombudet i forskjellige saker, både om temaer som de selv ønsker å ta opp med Barneombudet og ting som Barneombudet ønsker å diskutere med dem.

12 | Barneombudets årbok 2009–2010

Panelet er aktive rådgivere og har vært med på utviklingen av Barneombudets virksomhetsplan 2010. Møtene har funnet sted på Barneombudets kontor i Oslo omtrent hver sjette uke. Det er også opprettet en egen blogg for ungdomspanelet, og de har deltatt på ulike konferanser og arrangementer både i Barneombudets og andres regi. Bloggen til Barneombudets ungdomspanel har adressen www.ungdomspanelet. blogg.no.

Regionale ungdomsråd Medlemmene i Barneombudets ungdomspanel er av resurssmessige årsaker rekruttert fra Oslo og Akershus. Det er allikevel et mål for Barneombudet å få innspill fra ungdom i hele landet. I 2009 innledet Barneombudet et samarbeid med Ungdommens fylkesting i Nordland, som har hatt direkte innvirkning på deler av Barneombudets arbeid i 2009 og 2010. Noen av temaene har vært stemmerett for 16-åringer og planlegging av en nasjonal konferanse om barns rett til å bli hørt.

2009 markerte også starten for arbeidet med å ta ungdom med i intervjuer av kandidater til stillinger ved Barneombudets kontor. Barneombudet har nå som mål at det i tillegg til en tillitsvalgt fra en fagforening skal være en representant fra Barneombudets ungdomspanel tilstede i intervjuer av potensielle medarbeidere. Dette har vist seg å være nyttig og berikende for alle parter. Barneombudet vil utvikle retningslinjer for dette arbeidet og gjøre disse tilgjengelig.

Representanter for Barneombudet deltar ved Ungdommens fylkestings samlinger i Nordland, og har møter med fylkestingets komiteer ved behov enten i Bodø eller i Oslo. I 2010 har Ombudet også startet et samarbeid med Fylkeselevrådet i Vestfold, og det er et mål å samarbeide med flere fylkesting i 2011. Ved siden av den fysiske kontakten med ungdomspanelet og de regionale ungdomsrådene henter Ombudet innspill fra disse gjennom egne Facebookgrupper, noe som gjør det lettere å få øyeblikksinformasjon om aktuelle temaer.

Barneombudets ungdomspanel

Forskning og rapporter

Organisasjoner/ enkelthenvendelser

Ekspertgrupper

Barneombudets syn

Ekspertmøter

Sosiale medier

Barneombudet treffer sine avgjørelser basert på en rekke innspill fra fagfolk, og fra barn og unge.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 13

Barns deltakelse i samfunnet Alle barn og unge har ressurser til å bidra positivt dersom man oppnår tillit, respekt, engasjement og reell innflytelse på egen situasjon. Våre fremtidige utfordringer på barne- og ungdomsfeltet ligger i å legge til rette for barn og unges delaktighet i alle deler av samfunnet, og på alle nivåer. Muligheten til å påvirke egen situasjon i samfunnet er et viktig demokratisk ideal som gjelder like mye for barn som for voksne, noe som også er presisert i barnekonvensjonens artikkel 12. Barneombudet er ikke tilfreds med den mulighet barn og unge har til å påvirke sin egen hverdag. I 2009 og 2010 har Ombudet hatt fokus på barns rett til deltakelse i samfunnet, både lokalt, regionalt og nasjonalt.Barneombudets initiativ på dette området har i 2009 og 2010 i hovedsak handlet om følgende temaer:

I tillegg har Barneombudet vært til stede på en rekke ›› Helhetlig ungdomspolitikk samlinger der barn og unges rett til deltakelse og ›› Stemmerett fortema. 16-åringer innflytelse har vært ›› Ungdommens nasjonalforsamling

14 | Barneombudets årbok 2009–2010

a) Helhetlig ungdomspolitikk I begynnelsen av 2009 sendte Barneombudet et innspill til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets ekspertutvalg som hadde ansvar for utredningen ”Ungdoms fritidsmiljø – Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse”1. Vi sendte også et høringsvar basert på samme rapport2, samt at vi sendte et brev til regjeringspartiene i forbindelse med den gjenvalgte regjeringens arbeid med ny regjeringserklæring3 . Felles for innspillene var et ønske om et mer helhetlig arbeid med barn og unges rett til innflytelse på samfunnet de lever i enten det er i kommunen, fylket eller på nasjonalt nivå. Barneombudets ønske om en helhetlig ungdomspolitikk ble formidlet i et møte med statsråd Audun Lysbakken ved Barneombudets kontor i januar 2010. Dette utdraget fra brevet til regjeringspartiene kan sees på som en oppsummering av Barneombudets syn i arbeidet med en helhetlig ungdomspolitikk:

Barneombudet er bekymret for at det ikke legges tilstrekkelig til rette for barn og unges deltakelse i Norge. Barn og unges deltakelse på kommunalt, regionalt og statlig nivå trenger et betydelig løft. Det er per i dag fortsatt ikke en selvfølge for en offentlig ansatt eller en politiker å konsultere barn og unge om saker som gjelder barn. I tillegg mangler store deler av det offentlige Norge strukturer, ressurser og kunnskap om å få til deltakelse med barn og unge på en meningsfylt måte. Ombudet opplever at det er stor forskjell mellom teori og praksis på dette feltet. Derfor ønsker Barneombudet at regjerningen skal bidra til at det utvikles klare retningslinjer for hvordan stat, regioner og kommuner skal arbeide med barn og unges deltakelse.

Helhetlig ungdomspolitikk I likhet med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og andre aktører, ser Barneombudet behovet for en helhetlig ungdomspolitikk med fokus på alle ovenfor nevnte områder. Med denne bakgrunnen har Barneombudet følgende ønsker til partiene som nå skal forhandle om en ny regjeringserklæring: ›› Barneombudet vil oppfordre regjeringspartiene til å legge til rette for en forpliktende Norsk Offentlig Utredning (NOU) om barn og unges deltakelse. Denne bør brukes til å kartlegge unges samfunnsdeltakelse, foreslå endringer og til å legge grunnlaget for en helhetlig ungdomspolitikk. ›› Barneombudet ønsker at alle kommuner og fylkeskommuner skal etablere representative råd for ungdom og at disse ungdomsrådene formaliseres og følger nye nasjonale retningslinjer. Ombudet ønsker samtidig at det åpnes for mer uformelle saksorienterte fora som har som mål å få svar på konkrete problemstillinger fra unge med spesielle erfaringer på et aktuelt felt, for eksempel unge med erfaring fra barnevern etc. ›› Det bør lovfestes at stat, fylkeskommuner og kommuner er forpliktet til å utarbeide en tverrsektoriell ungdomsplan som viser hvilke former for deltakelse og medvirkning som eksisterer og som skal utvikles. Ungdomsplanene bør være ansvarsplassert i sentral administrativ og politisk ledelse. ›› Barneombudet ønsker at det utvikles en konkret demokratipakke for skoler som skal handle om demokratisk påvirkning. Dette gjelder spesielt i de kommuner som skal delta i forsøk med stemmerett for 16-åringer i 2011, men bør på sikt innføres på alle norske skoler. Her kan det fokuseres på viktige påvirkningsmuligheter som elevrådsarbeid, ungdomsrådsarbeid, sosiale medier, lokalpolitikk, saksgang etc.

›› Det er et stort informasjons- og opplæringsbehov i kommuner og fylkeskommuner - og ikke minst for offentlige ansatte som skal trekke med barn i beslutninger. For å gjøre denne kunnskapen mer tilgjengelig og forutsigbar, vil Barneombudet foreslå at det på statlig nivå etableres et kunnskaps-/ressurssenter for barn og unges deltakelse som kan drive opplæring, oppfølging, informasjonsvirksomhet og tilsyn av kommuners arbeid med deltakelse og innflytelse. Barneombudet ser at det i dag gjøres mye bra innenfor området både fra statlige myndigheter og fra kommuner, men nå er det likevel behov for å samle all kunnskapen og skape en forutsigbarhet i arbeidet med barn og unges deltakelse. Barneombudet jobber for at alle barn og unge i Norge skal få opplæring i, og mulighet til, å være med og påvirke samfunnet. Dette vil også tjene partiene på Stortinget. Norge har en aldrende befolkning, og det er helt nødvendig å ta grep for å få frem unge stemmer. I denne sammenheng ønsker Barneombudet å presisere at det ikke er de unges ansvar å kjempe for å bli hørt. Det er derimot de voksne som har ansvar for, på en god og riktig måte, å trekke de unge med. FNs barnekomité har uttalt at stater bør legge til grunn en ”ny sosial kontrakt” i sitt arbeide for barn og unge. Å si sin mening, delta og bli hørt, blir av komiteen trukket frem som viktige elementer for deltakelse av barn og unge på et funksjonelt nivå som på sikt vil bety forandringer i politiske, sosiale, institusjonelle og kulturelle strukturer.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 15

b) Stemmerett for 16-åringer Siden 2007 har Barneombudet jobbet intensivt for at det skal bli gjennomført forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg. Barneombudet gjorde i heftet ”Hva er vitsen? – Et hefte om stemmerett for 16-åringer”4 rede for årsakene til at Ombudet ønsker en slik ordning. Heftet ble blant annet distribuert til alle landets ordførere.

en kort oppsummering av budskapet i heftet ”Hva er vitsen?”

›› 16- og 17-åringer er i stand til å ta rasjonelle valg og er engasjerte i saker som er viktige for dem. De er modne nok. ›› Demokrati skal læres på skolen. Hvis ikke skolene kan sette unge i stand til å stemme etter endte ti år med obligatorisk undervisning, er det ikke ungdommene det er noe i veien med, men skolen. ›› Stemmerett for 16-åringer er god distriktspolitikk. Unge er eksperter på lokale forhold. ›› Det virker andre steder. I land som Østerrike og Tyskland er erfaringene gode. ›› Ved å gi stemmerett til 16-åringer tvinger vi samfunnet (og politikerne) til å høre mer på ungdom. ›› Eldrebølgen tvinger unge til å ta ansvar for den demokratiske balansen.

16 | Barneombudets årbok 2009–2010

Regjeringen gikk i 2008 inn for å gjøre forsøk med stemmerett for 16-åringer. I 2009 ble det endelig vedtatt i Stortinget at en skulle gjennomføre forsøk ved kommunevalget i 2011. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sendte i april 2009 invitasjoner til alle landets kommuner, der det ble oppfordret til å bli forsøkskommuner. 146 kommuner hadde søkt om å få delta i forsøket innen fristen den 1. juli. Barneombudet var derfor skuffet da det i oktober 2009 ble klart at bare 20 kommuner samt Longyearbyen ble valgt ut til å delta i forsøket. Dette ble tatt opp i møte med kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete før jul i 2009. Når det har blitt slik at det er et begrenset antall kommuner som får delta i prøveordningen, er det allikevel viktig at en gjør mest mulig for at de 20 kommunene legger til rette for god valgdeltakelse. Barneombudet holdt innlegg og deltok på en oppstartskonferanse i regi av KRD på Lørenskog i juni 2010, der alle forsøkskommunene deltok. I tillegg deltar en representant fra Barneombudet i referansegruppen for forsøket.

KOMMUNENE SOM ER PLUKKET UT TIL Å DELTA (FORDELT PÅ FYLKER)

›› Akershus – Lørenskog kommune ›› Aust-Agder – Grimstad kommune ›› Buskerud – Sigdal kommune ›› Finnmark – Hammerfest kommune og Kautokeino kommune ›› Hedmark – Hamar kommune ›› Hordaland – Austevoll kommune ›› Møre og Romsdal - Ålesund kommune ›› Nordland – Tysfjord kommune ›› Nord-Trøndelag – Namdalseid kommune ›› Oppland – Vågå kommune ›› Rogaland – Gjesdal kommune og Stavanger kommune

I 2010 har Barneombudet aktivt støttet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i å få gjennom en omfattende kampanje rettet mot de 20 forsøkskommunene. Barneombudet ønsker at det legges til rette for at unge engasjerer andre unge, og dette har LNU gode forutsetninger for å gjennomføre. Barneombudet planlegger en omfattende turné i 2011 der målet er å besøke alle forsøkskommunene for å inspirere til engasjement blant ungdom, lokalbefolkning og politikere. Videre har Barneombudet i 2009 og 2010 holdt en rekke foredrag om stemmerett for 16-åringer. Ombudet overvåker og bidrar kontinuerlig i arbeidet med at valget for 16-og 17-åringene skal bli best mulig i 2011. Les mer på Barneombudets nettsted for stemmerett for 16-åringer, www.barneombudet.no/ stemmerett.

›› Sogn og Fjordane – Luster kommune ›› Sør-Trøndelag – Osen kommune ›› Telemark – Porsgrunn kommune ›› Troms – Kåfjord kommune ›› Vestfold – Re kommune ›› Østfold – Marker kommune ›› Svalbard– Longyearbyen lokalstyre Kilde: KRD

Barneombudets årbok 2009–2010 | 17

Foto: Marius Hauge

Pilotprosjektet Ungdommens nasjonalforsamling gikk av stabelen tre dager i september 2010. Her er de foreviget i Rikssalen på Eidsvoll.

c) Ungdommens nasjonalforsamling Barneombudet får ofte innspill om at det er behov for en arena der unge kan ta opp saker som er av nasjonal betydning. Ungdommens fylkesting i Nordland er blant dem som har ønsket dette, samt en rekke andre forum der Barneombudet har deltatt. På Ungdommens Bystyremøte i Oslo 2010, vedtok ungdommene i Oslo at de ønsket en ”Ungdommens nasjonalforsamling”. Vedtaket lyder som følger: På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker som ligger utenfor kommunens myndighet og dette viser at ungdom er opptatt av mer enn bare lokale saker. Det finnes ingen nasjonal ordning for at ungdom skal bli hørt. Dette er det et behov for.

18 | Barneombudets årbok 2009–2010

Barneombudet og Barne- og ungdomsrådet i Oslo (BURO) som arrangerer Ungdommens bystyremøte, har opplevd at det er vanskelig å få gjennomslag for å etablere medvirkningsorganer for ungdom. Barneombudet og BURO tok derfor sammen initiativ til å arrangere et forsøk med en Ungdommens nasjonalforsamling. For Barneombudet har det vært et mål å vise at det er mulig og ikke spesielt komplisert. Barn og unge har rett til å si sin mening, også om nasjonale saker. Derfor må det legges til rette for det. Pilotprosjektet Ungdommens nasjonalforsamling 2010 ble holdt i Oslo og på Eidsvoll fra 19. til 21. september. To ungdommer mellom 13 og 18 år fra

Foto: Marius Hauge

Ungdommens nasjonalforsamling.

hvert fylke ble invitert for å bli enige om fem viktige saker for norsk ungdom. Målet var at sakene skulle bli diskutert og satt på dagsordenen av politikere på Stortinget og i regjeringen. Det vedtaket som fikk flest stemmer under Ungdommens nasjonalforsamling, var forslaget om en lovbestemt organisering av ungdomsråd på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt plan. I lys av dette, vedtok delegatene på Ungdommens nasjonalforsamling selv å nedsette et interimsstyre som fikk navnet Nasjonalt ungdomspanel (NUP). NUP består av syv ungdommer fra hele landet. Sammen skal disse ungdommene jobbe for at alle kommuner og fylker skal ha medvirkningsorganer for ungdom, og for at Ungdommens nasjonalforsamling blir avholdt på fast basis. Alle vedtak, erfaringer, metoder, tips og råd fra pilotprosjektet vil bli samlet i en rapport som skal overrekkes Stortinget og regjeringen og gjort tilgjengelig for alle interesserte. I rapporten, som vil være tilgjengelig tidlig i 2011, vil Barneombudet og BURO vise hvordan en slik samling kan gjennomføres i fremtiden.5

HVILKE SAKER BLE PRIORITERT AV UNGDOMMENE?

Av til sammen 45 foreslåtte saker sto ungdommens nasjonalforsamling igjen med fem saker som de ville ha spesielt fokus på: ›› Obligatorisk førstehjelpsundervisning i skolen ›› Nye regler for fravær ›› Organisering av ungdommenes innflytelsesorgan på kommunalt,fylkeskommunalt og nasjonalt nivå ›› Bedre kollektivtilbud i hele landet ›› Heving av aldersgrense for kjøp av barnebillett

NUP vil selv vurdere hvordan et nasjonalt medvirkningsorgan bør fungere og arbeide. Ungdommene har allerede presentert Ungdommens nasjonalforsamling for en positiv stortingspresident.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 19

Offentlig samarbeid –til barns beste For å kunne hjelpe barn på best mulig måte, må offentlige tjenester ha både vilje og evne til å samarbeide ut fra barnets behov.

elsetilsynet og Barne- og likestillingsdepartementet gjennomførte i 2008 et landsomfattende tilsyn med kommunale helse-, sosial- og barnevernstjenester til utsatte barn. Tilsynet avdekket at de færreste kommuner klarer å følge opp barn med store hjelpebehov på en fullt ut tilfredsstillende måte. Kommunens tilrettelegging av oppfølging og samarbeid mellom barnevern-, helseog sosialtjenester for barn i 114 kommuner ble undersøkt. Det ble funnet brudd på regelverket i 90 av kommunene. Kun i 11 av de 114 kommunene fant ikke tilsynsmyndighetene noe å bemerke. Barneombudet mener dette er ytterst bekymringsfullt. Særlig gjelder dette de meste sårbare barna, for eksempel barn som har vært utsatt for vold eller omsorgssvikt, barn som begår kriminalitet og barn med store hjelpebehov. Disse trenger særlig oppfølging og god samordning av tjenester. Individuell plan (IP) er et verktøy for å bedre samordning og koordinering av tilbud til barn som har sammensatte behov. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Dessverre viser tilsyn at selv om dette er rettighetsfestet, er det en stor mangel på utarbeidelse av IP i tjenestene. Der hvor brukeren har en IP, kan det også oppstå uklarheter rundt hvem som skal koordinere oppfølgingsarbeidet.

Ombudet ga i 2009 et skriftlig innspill og en presentasjon til Flatø-utvalget6. Flatø-utvalget hadde som mandat å utrede hvordan man kan bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge. Utvalget ble ledet av Lars Erik Flatø, og arbeidet resulterte i en norsk offentlig utredning (NOU).

Temaer som Barneombudet tok opp var psykisk helse, barnevern, funksjonshemmede, barnehage og skole, tilgang til tjenester, barn som begår alvorlige lovbrudd, kommunetilbudet, kommuneforskjeller og taushetsplikten i og mellom ulike etater. Barneombudets innspill kan sees på som en oppsummering av Ombudets bekymringer for spesielt utsatte barn. Les alle innspillene på Barneombudets nettsider.

Noen utvalgte innspill fra Barneombudet til Flatø-utvalget

›› Helsetjenestene for barn og unge i kommunene er for dårlig utbygd. ›› Det er i dag ikke lønnsomt for Barne- og ungdomspsykiatrien å samarbeide med andre instanser, og dette svekker et helhetlig tilbud til barn. ›› Det er for få plasseringsalternativer i barnevernet, og dette resulterer i at barn lever for lenge med omsorgssvikt. ›› Funksjonshemmede barn i skolen står i fare for å bli integrert til ensomhet. ›› Lærere mangler kompetanse til å kartlegge og observere elevers spesielle behov. ›› Rutiner for samarbeid mellom kommunale instanser må alltid forankres i kommuneledelsen. ›› Hvorvidt tjenestene samarbeider godt, er tilsynelatende er personavhengig.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 21

Offentlig ansvar for barns rettsikkerhet Kommunen har et stort ansvar for barns rettssikkerhet. Barneombudet har gått så langt som å anmelde en kommune for forsømmelse av dette ansvaret.

arneombudet hadde i 2009 og 2010 fokus på kommunalt ansvar for barns rettssikkerhet. Det var spesielt to saker Barneombudet engasjerte seg i, og som fikk stor oppmerksomhet. Ombudet anmeldte i 2009 ledelsen i Nittedal kommune, fordi vi mente at kommunen hadde forsømt sitt ansvar i å beskytte barn mot voldelig overgrep i en skolesak. I den såkalte ”Christoffer-saken”7, ba Barneombudet Fylkesmannen i Vestfold om å føre tilsyn med de instansene som burde ha reagert og tatt affære på vegne av gutten. Fylkesmannen førte tilsyn, og kom med alvorlig kritikk spesielt av skolens ansatte. Fokuset på kommunalt ansvar for barns rettssikkerhet er tydeliggjort gjennom to prosjekter om hvordan tilsynsmyndighetene kan avdekke og avhjelpe kommunal svikt i rettigheter for barn.

Forskjellen mellom å ha rett og å få rett. Tilsyns- og klagesystemet i skolen. En del av Barneombudets fokus i 2009, var på fylkesmennenes behandling av klager vedrørende barn som ikke får de tjenester de har krav på etter opplæringsloven. Barneombudet gjennomførte et prosjekt hvor vi så nærmere på fylkesmennenes tilsynsoppgaver og kommunenes evne og vilje til å følge opp pålegg fra fylkesmennene. Prosjektets funn fremgår av rapporten ”Forskjellen mellom å ha rett og å få rett. Tilsyns- og klagesystemet i skolen”8 . Bakgrunnen for prosjektet var et stort antall henvendelser fra foreldre, elever og faginstanser til Barneombudet om brudd på opplæringsloven rundt om i landets kommuner. Det gjelder brudd på formelle

24 | B a r n e o m b u d e t s å r b o k 2 0 0 9 – 2 0 1 0

regler så som forvaltningslovens saksbehandlingsregler, men også brudd på plikten til å gi et forsvarlig tjenestetilbud. Ombudet mottar mange henvendelser om brudd på retten til spesialundervisning, kollektiv avstraffelse i opplæringsloven og brudd på retten til et godt psykososialt og fysisk skolemiljø. Rapporten er en sammenstilling av tilsynsrapporter, forskning og undersøkelser i tillegg til henvendelser til Barneombudet. Samlet gir dette materialet grunn til å stille en del spørsmål ved hvordan kommunene ivaretar elevers rettigheter. Barneombudets bekymring retter seg særlig mot skoleeiernes ignorering av sitt ansvar for et godt skolemiljø som forutsetning for læring.

Familier opplyser at de opplever klageprosessen som så ressurskrevende at de etter en tid gir opp kampen.

Når elever utsettes for mobbing eller diskriminering setter skolene enten ikke inn tiltak, eller de setter inn tiltak så sent at det er vanskelig å rette opp situasjonen. Når elever klager og får medhold hos Fylkesmannen om at skolen bør gjøre mer, får dette ingen betydning i praksis, fordi skolene ikke retter seg etter pålegg fra Fylkesmannen. Familier opplyser at de opplever klageprosessen som så ressurskrevende at de etter en tid gir opp kampen. Det er Barneombudets oppfatning at brudd på opplæringsloven kun er mulig fordi kommunene løper liten eller ingen risiko når de, bevisst eller ubevisst, bryter opplæringslovens regler.

Barneombudet anbefaler at fylkesmennenes mandat utvides til å ha mulighet til å ilegge sanksjoner overfor skoleeier. Slik kan de effektivt gripe inn overfor skoleeiere som bryter opplæringsloven. Dagens lovverk gir ikke fylkesmennene mandat til å behandle klager dersom det er læreren som er årsaken til brudd på opplæringsloven. Det er opp til skoleeier å vurdere om, og eventuelt hvilke, arbeidsrettslige tiltak som skal settes i verk. Ombudet anbefaler derfor at fylkesmennene skal kunne klagebehandle og påpeke alle former for brudd på opplæringsloven, uavhengig av om lovbruddet har sin årsak i organisatoriske, personalmessige-, ledelses- eller ressursmessige forhold. Slik vil fylkesmennene ha større mulighet til å slå ned på lovbrudd mot elever, uansett årsak til lovbruddet.

Maktesløst tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet. Barneombudet gjennomførte i 2010 et prosjekt om hvordan tilsyns- og klagesystemet kontrollerer at barnevernet ivaretar barn og unges rettigheter. Prosjektet satte særlig fokus på hvorvidt tilsynet sikrer at barnevernet følger opp sine forpliktelser etter barnevernloven og barnekonvensjonen. Barneombudet mottar en rekke henvendelser om barn som er i kontakt med barnevernet og som ikke får det tilbudet de har krav på. Barnevernet griper for sent inn, barn må vente på tiltak, eller de får ikke den tilpassede hjelpen som kunne ha gjort situasjonen deres bedre. Disse henvendelsene, i tillegg til forskning, undersøkelser og tilsynsrapporter gjør at Barneombudet er bekymret for tilbudet til barn som blir utsatt for omsorgssvikt. I Barneombudets rapport ”Maktesløst tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet”9 påpeker Ombudet de utfordringene vi ser, og kommer med anbefalinger om hva som kan bedres.

Når barnevernet ikke følger opp barn i den grad de skal, er fylkesmennene rette instans til å påpeke dette. Likevel er det slik at når fylkesmennene avdekker mangler i barnevernet, betyr ikke dette nødvendigvis at de rettes opp i etterkant. Barneombudet mener derfor det er behov for andre og sterkere virkemidler enn de som finnes i dag. Barneombudet er særlig bekymret over de mange fristoverskridelser som skjer i barnevernet. Det er grunn til å tro at fristoverskridelsene henger tett sammen med at ressurser til barnevernet i for liten grad prioriteres av myndigheter, både lokalt og nasjonalt. Ombudet anbefaler fylkesmennene å ta et Barneombudets årbok 2009–2010 | 25

større ansvar for å vise lokale og nasjonale myndigheter hva som bør forbedres i barnevernet, og hvilke ressurser som trengs for å få til dette. Når virkemidler som veiledning eller pålegg om å rette opp avvikene ikke fungerer, anbefaler Barneombudet at fylkesmennene bør benytte seg av bøtelegging i større grad enn det gjøres i dag. Fylkesmennene bør også ha anledning til å ha flere egeninitierte tilsyn der de ser på innholdet, kvaliteten og tilgjengeligheten i barnevernet. Ettervern er et eksempel på et område der Barneombudet mener det er viktig at det utføres egeninitierte tilsyn. Videre bør fylkesmennene følge opp innfridde klager og nasjonale tilsyn. Det bør dessuten opprettes frister for å rette opp avvik i barnevernet. I tillegg anbefaler Barneombudet at det innføres tilsyn med Barne,- ungdoms og familiedirektoratet (Bufetat), slik at både det kommunale barnevernet og Bufetat ansvarliggjøres og sørger for å gi et godt tilbud til barn som er i kontakt med barnevernet.

Bekymringsmeldinger, anmeldelser og innsyn i saker. I henhold til lov om Barneombud og gjeldende instruks har Barneombudet rett til å be om informasjon i saker som berører barn. Offentlige myndigheter og offentlige og private institusjoner, skal uten hinder av taushetsplikt, gi Ombudet de opplysninger som trengs til å utføre våre oppgaver.

26 | Barneombude ts årbok 2009–2010

Ombudet har begjært innsyn i to barnevernssaker i 2009, én barnevernssak og én straffesak i 2010. Barneombudet har begjært innsyn i disse sakene for å kunne gi en balansert vurdering av om barnas interesser er behørig ivaretatt, og for å få bedre innsikt i barnevernets og politiets arbeid og utfordringer. En av sakene ble oversendt tilsynsmyndighetene for videre oppfølging. Barneombudet følger med på resultatet av tilsynet og følger eventuelt opp saken videre dersom barnets rettssikkerhet ikke blir ivaretatt. I de andre sakene har Ombudet fulgt med på sakene og benyttet seg av dem som eksempler på utfordringer i våre prosjekter. I 2010 ble det i tillegg ytret ønske fra Redd Barna om at Barneombudet i større grad skulle benytte sin innsynsrett for å få tilgang til vedtak i utlendingssaker. Økt bruk av Barneombudets innsynsrett krever større økonomiske ressurser og større stab hos Barneombudet. Det er derfor en større diskusjon vi vil føre i årene framover. Barneombudet har sendt åtte bekymringsmeldinger til barnevernet i 2009 og tre i 2010. Ombudet følger med og etterspør oppfølgingen og behandlingen av meldingene. På bakgrunn av henvendelser til Ombudet, har det blitt sendt to politianmeldelser på forhold som Ombudet mener det er nødvendig at politiet følger opp. Den ene henvendelsen kom fra et barn og handlet om familievold. Den andre anmeldelsen gjaldt trusler fra innringer mot offentlig tjenestemann.

Barneombudet er sĂŚrlig bekymret over de mange fristoverskridelser som skjer i barnevernet

Jente 14. Om mobbing.

Hei. Jeg har blitt mobbet på skolen så lenge jeg kan huske. Jeg har byttet skole mange ganger, men mobbingen kommer alltid tilbake. I det siste har jeg begynt å finne meg selv, men det virker ikke som om alle klarer å respektere meg som den personen jeg virkelig er. Hvorfor får man ikke lov til å gå i de klærne man vil ha, bruke den sminken man liker, og å være den man er?

Hei! Det er fint at du tar kontakt med oss om dette. Alle skal respekteres for den de er, uansett valg av klær eller sminke. Det er din menneskerett å få være den du er, uten å bli mobbet. Skolen skal jobbe for toleranse og inkludering. Det er skolens ansvar å sette inn det som trenges av tiltak slik at alle kan ha et godt miljø på skolen. Her kan du bruke både Elevrådet, Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og Skolemiljøutvalget. Fortsett å ta det opp med sosiallærer, helsesøster, rektor, klassekontakt og PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste i kommunen) dersom du ikke har det bra på skolen. Miljøet ditt er viktig for læringen din, og både trivsel og læring er skolens ansvar. Hilsen oss i Barneombudet

4 30

Barn og straff Hvis barn skal i fengsel, skal det vĂŚre som siste utvei og for kortest mulig tid

arneombudet har i 2009 og 2010 arbeidet aktivt med problemstillinger knyttet til barn i varetekt, arrest og fengsel. Ombudet leverte i 2009 en høringsuttalelse til NOU 2008:15 om barn og straff10 . Hovedkonklusjonene i denne høringsuttalelsen har vært grunnleggende for Ombudets arbeid med dette temaet i 2009 og 2010. Ombudets grunnholdning er, i tråd med barnekonvensjonens prinsipper, at barn som begår kriminelle handlinger bør bli møtt med en passende reaksjon med det formål å legge til rette for rehabilitering, ikke kun tradisjonell straff. Dette krever fleksible løsninger og godt samarbeid mellom ulike etater, for eksempel domstolene, politiet, kriminalomsorgen, barnevernet og psykiatrien. Bruk av fengsel som straff skal som hovedregel unngås. Videre skal ikke barn sone sammen med voksne, og det må i stor grad legges opp til mulighet for lokale tiltak og ad hoc-løsninger tilpasset den enkelte ungdommen. Barneombudet har bedt Justis- og politidepartementet om å bli holdt løpende oppdatert om hvor mange mindreårige som til enhver tid sitter i norske fengsler og har siden mottatt en oversikt over dette en gang i måneden.

I høringsuttalelsen til NOU 2008:15 uttalte Barneombudet seg svært kritisk om bruken av politiarrest for barn. Dette ble gjentatt i Ombudets supplerende rapport til FNs barnekomité11. Ombudet anbefalte komiteen å be Norge sikre at arrest som en hovedregel ikke benyttes for barn, og at arrest i unntakstilfeller bare skal kunne benyttes i maksimalt 12 timer. Videre anbefalte Ombudet at Norge må sikre gode rutiner for ivaretakelse av barn i politiarrest i tråd med barnekonvensjonens prinsipper. Det må også utarbeides sentral statistikk på hvor mange barn som settes i politiarrest og hvor lenge de befinner seg der. I 2010 har Barneombudet gjennomført flere ekspertmøter med barn som har sittet i politiarrest. Flere av barna rapporterte blant annet om dårlige forhold i arresten og lite informasjon om hvor lenge de måtte bli der. Ombudet gjorde i tillegg en undersøkelse blant alle landets politidistrikt som avdekket svært varierende praksis når det gjelder bruk av politiarrestasjon for barn. Informasjonen fra ekspertgruppen og resultater fra undersøkelsen ble brukt i et brev til justisminister Knut Storberget. Barneombudet ba om at våre anbefalinger om barn i politiarrest skulle tas til følge. Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justis- og politidepartementet bekreftet i et møte i september 2010 at departementet kom til å instruere politiet til å følge Barneombudets anbefalinger.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 31

Minoritetsâ&#x20AC;&#x201C; og urbefolkningsbarn Alle barn i Norge skal ha like rettigheter, uavhengig av hvem foreldrene er og hvor de kommer fra.

arneombudet har i 2009 og 2010 vært spesielt opptatt av rettighetene til barn i nasjonale minoritetsgrupper.

Rom-barns rettigheter Engasjementet vårt rundt rom-barns situasjon hadde bakgrunn i dialog med rom-befolkning, personale ved skoler som har rom-elever, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Barneombudet har hatt egne møter med rom-mødre og rom-barn i grunnskolealder. Rom er nasjonal minoritet i Norge, noe som betyr at de har særskilte rettigheter til å ivaretas sitt språk og sin kultur. Estimatet på det totale antall rom-barn i Norge varierer mellom 50 og 150 barn. Ombudet ser det som svært bekymringsfullt for rom-barna at deres familier lever nærmest totalt på utsiden av det norske samfunnet. Vi vet at rom-barn har dårlige levekår, og at det er store utfordringer knyttet til denne gruppens rett til skolegang, barnevern og helsetjenester.

34 | Barneombudets årbok 2009–2010

Norge har anerkjent barnets rett til utdanning i barnekonvensjonens artikkel 28. Retten er nedfelt i opplæringslovens § 2-1, der barn har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Barneombudet er spesielt bekymret for at rom-barn har et meget stort skolefravær (ifølge statistikk fra Oslo kommune). Fraværet går ikke bare ut over barns skolegang og evne til å delta i samfunnet på lik linje med andre barn, det vanskeliggjør også muligheter for skolen til å fange opp brudd på barns rettigheter på andre felt. Barneombudet mener rom-barns livssituasjon fører til at de ikke får de samme mulighetene som andre barn i Norge. I artikkel 2 i barnekonvensjonen pålegges staten å gjøre aktive tiltak for å hindre at barn ikke blir diskriminert. Vi ga i 2009 derfor innspill til handlingsplan for rombefolkningen i Oslo12 , men var ikke fornøyd med barnefokuset i planen. Vi fulgte derfor opp med ytterligere innspill til Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet i 201013 . Ombudet hadde i 2010 et oppfølgingsmøte med Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet om våre anbefalinger, men er fremdeles bekymret for ivaretakelsen av rom-barn i Norge.

Barn som tolk Hovedanbefalingene fra Ombudet var

›› Stabile ekstramidler til skoler som har rom-elever ›› Systematisering av erfaringene fra skolene til bruk for skoler som har rom-elever for første gang ›› Klare nasjonale og kommunale rutiner for behandling av fravær fra skole, melding til barnevern og politianmeldelse ›› Skoler som aksepterer at rom-barn får hjemmeundervising må følge opp sin plikt til å sikre at barn gis tilfredsstillende opplæring ›› Utvikling av læremidler på rom-språk ›› Deltakelse av barn og unge i samrådet som skal etableres mellom rom og norske myndigheter ›› Opprettholde stabile ressurser til organisasjoner som arbeider for rombefolkningen ›› Prioritering av tiltak som skal hjelpe rom-barn innenfor tilskuddsordningen ›› Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn ›› Nattergalprosjektet utvides til å omfatte rom-barn ›› Kartlegging av reisevirksomheten til norske rom-familier ›› Gjennomgå og evaluere de barneverntiltakene som igangsettes i rom-familier ›› Tydelige tiltak for å bedre rombefolkningens helse, spesielt for kvinner og barn ›› En tydeligere definering av hvorfor tilreisende rom er utelatt fra handlingsplanen

Barneombudet ser store utfordringer på tolkefeltet i Norge. Ombudet frykter at deler av befolkningen som ikke behersker norsk får et utilstrekkelig tilbud fra det offentlige. Utilstrekkelige tolketjenester rammer barn både ved at barn benyttes som tolk, og ved at tolketjenester i saker der barn er involvert ikke er gode nok. Barnekonvensjonens artikkel 2 forplikter staten til å garantere alle barn rettighetene etter konvensjonen uten forskjellsbehandling og uten hensyn til blant annet barnets språk. FNs barnerettskomité har i lys av barnekonvensjonens artikkel 2 også uttrykt bekymring for de store ulikhetene i kommunale og regionale tjenestetilbud til barn i Norge 14 . Manglende bruk av tolk kan også ses i dette perspektivet. Barn i ulike deler av landet har svært ulik tilgang til tolketjenester. For å kunne komme med konkrete anbefalinger sett fra barns ståsted, har Barneombudet hatt et ekspertmøte med barn som har egne erfaringer med å bli brukt som tolk. Videre har Ombudet innhentet informasjon fra en rekke aktører som forskere, tekniske eksperter og saksbehandlere i offentlig tjenesteapparat. Fire offentlige rapporter14 fra perioden 2006–2009 viser hovedutfordringene ved tolkebruk i Norge i dag. Anbefalingene fra de fire rapportene er tydelige både når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet på tolker. I tillegg kom det i 2009 en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bedre

Barneombudets årbok 2009–2010 | 35

forvaltningspraksis for bruk og bestilling av tolk. Rapporten omtaler situasjonen som “en sterk trussel mot rettssikkerhet og helse til personer som har behov for kvalifisert tolk”. Ombudet er klar over at det har blitt tatt initiativ fra IMDis side for å bedre rutinene for tolkebruk i offentlig sektor, men har ikke oversikt over hvorvidt dette initiativet har blitt fulgt opp av de ulike etater. Ombudet har også fått informasjon om at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har tatt initiativ til et interdepartementalt samarbeid på tolkefeltet. Regjeringen har i handlingsplanen for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2010, også påpekt at den vil videreføre arbeidet for at likeverd og rettsikkerhet i offentlig sektor ikke svekkes av språkbarrierer. Dette skal gjøres gjennom ulike tiltak som kartlegging, veileder for brukerundersøkelser, retningslinjer for tolkebruk. I sin ytterste konsekvens kan de alvorlige manglene på tolkefeltet føre til fare for barns liv15 . Ombudet mener derfor at det bør større og tydelige grep til for å forbedre situasjonen. Barneombudets har fokusert på to forhold som bør ivaretas bedre. Det ene er hvordan man hindrer at barn blir brukt som tolk. Det andre er hvordan man sikrer god tilgang til tolk i saker som involverer barn. Barneombudet ønsker at myndighetene vurderer et forbud mot å bruke barn som tolk i offentlig sektor. Ombudet ser at det kan være grunner til å gjøre unntak i nødssituasjoner, men mener at hovedregelen bør være et klart forbud. Dette vil hindre at barn settes i situasjoner der de får tilgang til informasjon de ikke burde hatt av hensyn til alder, forhold mellom foreldre og barn og barnets behov for beskyttelse.

36 | Barneombudets årbok 2009–2010

I de offentlige rapportene det vises til tidligere, er det anbefalt å innføre en sentralisering av tolketjenestene ved hjelp av nasjonale IT-løsninger for å sikre lik tilgang til tolk i hele landet. Denne anbefalingen innebærer at to forhold må være på plass, nemlig skjermtolkingsmuligheter og et sentralt bestillerregister for tjenesten. I dag er telefontolk ofte brukt i Norge. Skjermtolking brukes i en svært begrenset del av oppdragsmengden til offentlige og private tolkefirmaer (1,3-3,3 % av oppdragene i 2007.) Ut fra det vi vet om menneskelig kommunikasjon, er det Barneombudets oppfatning at en tolketjeneste der tolken er synlig og kan følge med på brukerens ansiktsuttrykk i de fleste tilfeller vil innebære en forbedring av tjenesten. Denne måten å tolke på er også egnet for tolking til tegnspråk. Nasjonalt tolkeregister, som er en oversikt over tilgjengelige tolker og deres kvalifikasjoner, er i dag ikke et bestillingsregister. Det vil være naturlig å bygge ut dette registeret i en ytterligere sentralisering av tjenestene gjennom at registeret utvikles til et bestillerregister for skjermtolking. Barneombudet ser for seg at det også foretas en fysisk samlokalisering av tolketjenester som kan tilby et stabilt arbeidsmiljø og et godt faglig fellesskap for tolker. Barneombudet henvendte seg i september 2010 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med våre forslag, og vil følge opp denne saken videre.

Et barn har sjeldent kompetanse verken språklig eller faglig til å være en nøytral formidler. I tillegg til at rollen som tolk legger et urimelig stort ansvar på barn, kan samtidig myndighetsforholdet mellom foreldre og barn komme i ubalanse. Reidar Hjermann, i brev til Helse- og omsorgsdepartementet

Barneombudets årbok 2009–2010 | 37

et.

mh ns o Om e

Jente 13.

Hei. Jeg er alene hele tiden! Det føles som om ingen vil være med meg! Når jeg spør andre om å være med de så svarer de at de skal gjøre noe annet eller at de skal vekk selv om de ikke skal det! Hva skal jeg gjøre?? Please svar meg!!

Hei, Klarer du å spørre dem du har lyst til å være sammen med om hvorfor de ikke har lyst til å være sammen med deg? Eller kan du snakke med noen voksne om dette? Noen voksne du stoler på, kanskje foreldrene dine, eller en lærer, rådgiver, besteforeldre eller andre. Hvis du er veldig lei deg og synes ting er vanskelig, kan du snakke med helsesøster på skolen. Hun kan komme med råd om hva du kan gjøre. Du kan også ringe Kors på halsen som er Røde kors sin telefon for barn og unge. Telefonlinjen er åpen alle hverdager mellom kl. 14 og 20. Der kan du prate med voksne som er vant til å snakke med barn og unge som er lei seg eller har det vanskelig på andre måter. Telefonnummeret er 800 33 321. Les mer på www.korspahalsen.no. Vi synes det høres veldig trist ut å være alene hele tiden. Vi vet ikke om det alltid er sånn, eller om du bare opplevde det sånn akkurat da du skrev til oss. Uansett håper vi at du har det bedre nå, og hvis ikke, at det snart ordner seg slik at du slipper å være så mye alene. Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Barn i utlendingsforvaltningen Vi bĂ¸r i mye stĂ¸rre grad ivareta barns rettigheter i utlendingssaker.

arneombudets arbeid på utlendingsfeltet har vært preget av høringsarbeid til ny lov og forskrift om utlendingers adgang til riket. Vi har konsentrert oss om barneperspektivet og barns rettigheter i utlendingsforvaltningen.

Forholdene for mindreårige asylsøkere i Norge På utlendingsfeltet har Barneombudets fokus i 2009 og 2010 i stor grad vært rettet mot enslige mindreårige asylsøkere og deres omsorgssituasjon. Ombudet har tatt opp spørsmål knyttet til botilbud, aldersvurdering og skole- og fritidstilbud. I tillegg har Barneombudet arbeidet for at alle enslige mindreårige asylsøkere skal inn under barnevernets omsorg. I vår supplerende rapport til FNs barnekomité ber Ombudet om at det innføres en nasjonal vergeordning for å gi et mer likeverdig tilbud til enslige mindreårige asylsøkere i hele landet. I 2009 innførte regjeringen flere tiltak for å begrense asyltilstrømningen til Norge. Et av disse var muligheten for begrensede oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere over 16 år. Dette gjelder for dem som ikke har reelt beskyttelsesbehov, men som ikke kan returneres på grunn av at man ikke kan finne egnede omsorgspersoner i hjemlandet. Barneombudet har fra starten av vært svært kritisk til dette tiltaket av flere ulike årsaker. For det første er tiltaket problematisk fordi det allerede i dag er vanskelig å fastsette en presis alder på enslige, mindreårige asylsøkere. Dette gjør at det i mange tilfeller blir tilfeldigheter som avgjør om en enslig mindreårig asylsøker er over eller under 16 år. For det andre vil en slik praksis ha svært uheldige konsekvenser for ungdommene det gjelder, også før de har fylt 18 år. Ombudet påpekte dette allerede i høringsuttalelsen til endringen i utlendings-

42 | Barneombudets årbok 2009–2010

forskriften, som gjorde utvidet bruk av begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere mulig. Usikkerheten rundt det å sitte i Norge på begrenset tillatelse i to år i påvente av retur er en stor påkjenning for barn som allerede er i en sårbar situasjon. Barneombudet besøkte enslige mindreårige asylsøkere med begrensede tillatelser på Salhus mottak utenfor Bergen i 2010. Vi gjentok etter besøket vår opprinnelige bekymring i et brev til Justisdepartementet. I tillegg viderebrakte Barneombudet ungdommenes beskrivelser av et liv ”på vent” som ikke motiverte til retur, slik hensikten med tiltaket var fra myndighetenes side. Botilbudet ved Salhus mottak ble evaluert i slutten av 2010, og Ombudet vil følge nøye med på både dette og bruken av begrensede tillatelser for enslige mindreårige asylsøkere.

Høring av barn i utlendingssaker Barneombudet har i 2009 og 2010 lagt stor vekt på viktigheten av at barn blir hørt i utlendingssaker. Ombudet har blant annet vært i aktiv dialog med Utlendingsnemnda (UNE) i forbindelse med utarbeidelse av retningslinjer for høring av barn. Barns rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem, er en grunnleggende bestemmelse i barnekonvensjonen. Barns rett til å bli hørt har vært et element som særlig har gått igjen i høringsuttalelser fra Ombudet i forbindelse med ny utlendingslov og utlendingsforskrift. Den nye loven og forskriften uttrykker mer eksplisitt barns rett til å bli hørt enn tidligere lov og forskrift. Ombudet har likevel vært bekymret for at barns rett til å bli hørt i saker som angår dem ikke har blitt lovfestet like sterkt i utlendingslovverket som for eksempel i barneloven og barnevernloven. Særlig bekymringsfullt har det vært at retten til å bli hørt ikke er hjemlet i selve utlendingsloven, men at loven åpner for å forskriftsregulere både selve retten til å bli hørt og måten dette skal skje på i ulike sakstyper.

Ombudet har også i flere høringer16 understreket at praksis på utlendingsfeltet tyder på at retten til å si sin mening og bli hørt ikke er godt nok ivaretatt i en rekke saker. Barns rett til å bli hørt i asylsaker virker bedre dokumentert, enn retten til å bli hørt i andre typer saker som angår barn, for eksempel oppholdssaker og utvisningssaker. Det er beklagelig at lovverk og praksis er ulik i ulike typer saker som berører barn. Videre har dokumentasjonen av hvordan barn blir hørt i utlendingssaker vært svært variabel. Den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen har vært varierende og tilfeldig, og retningslinjene for å høre barns meninger i saker som angår dem har vært uklare. Ombudet har bedt om at personer hos utlendingsmyndighetene som skal arbeide med å høre barn både har barnefaglig kompetanse og god kunnskap om barneperspektivet og vurderingen av barnets beste. I 2010 har Utlendingsdirektoratet (UDI), gjennom flere rundskriv og opprettelsen av en egen barnefaglig enhet i asylavdelingen, gjort endringer for å gjøre barneperspektivet og retten til å bli hørt til et mer sentralt element i saksbehandlingen.

problemer, oppvekstforhold i hjemlandet og retten til liv og utvikling, er viktige faktorer som i utgangspunktet bør gjøre terskelen for å gi barn slik beskyttelse lavere enn for voksne. Barneombudet mottar en rekke henvendelser om barn som står i fare for å få en av foreldrene utvist fra Norge. Som oftest er dette som følge av brudd på utlendingsloven. I høringer og dialog med myndighetene, har Ombudet synliggjort at det å atskilles fra en av foreldrene, uansett hva grunnen måtte være, er noe som rammer barn hardt. Barnekonvensjonens artikkel ni slår fast at barn ikke skal atskilles fra foreldrene dersom dette ikke er til barnets beste. I tillegg skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende prinsipp i alle saker som berører barn. Ombudet har, i supplerende rapport til FN, bedt om at myndighetene må tydeliggjøre på hvilken måte prinsippet om barnets beste er vurdert i utvisningssaker. Dette arbeidet videreføres i 2011.

Vurderingen av barnets beste Barneombudet har arbeidet for at den individuelle vurderingen av barnets beste i hver enkelt utlendingssak skal synliggjøres, og har vært spesielt opptatt av dette der hensynet til barnets beste settes til side til fordel for andre hensyn. Ombudet har særlig hatt fokus på barn som har bodd i Norge lenge, og som returneres etter avslag på søknad. Vi mener det bør synliggjøres bedre hvilke vurderinger som har vært gjort der hensynet til barns beste har måttet vike til fordel for innvandringspolitiske spørsmål. I tillegg har Ombudet blant annet påpekt at man må legge til grunn et barneperspektiv i vurderinger av sterke menneskelige hensyn og ved søknader om opphold på humanitært grunnlag. Videre mener Barneombudet at både konsekvenser av helse-

Barneombudets årbok 2009–2010 | 43

7 44

Barns helse – tannhelse i fokus Tannhelsetjenesten har en helt unik mulighet til å avdekke omsorgssvikt eller overgrep mot barn. Dette ansvaret må de være seg bevisst, og de må ta i bruk sin meldeplikt.

november 2006 deltok Barneombudet på Pedodonti17 foreningens årlige seminar som handlet om omsorgssvikt og overgrep mot barn. Ombudet ble gjort oppmerksom på at tannhelsetjenesten utgjør en større del av barns sikkerhetsnett enn det vi hittil har innsett. Siden den gang har Barneombudet deltatt på flere arrangementer for tannhelsepersonell og forsøkt å bidra til at også tannhelsetjenesten har blitt mer bevisst denne rollen. Det er mange grunner til at tannhelsetjenesten har en viktig rolle overfor barn som blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. “Alle” barn går til tannlegen. Første gang de blir innkalt er de rundt tre år gamle. Deretter innkalles barnet jevnlig. Tannlegen eller tannpleieren får barnet opp i tannlegestolen på kloss hold, og i sterk belysning har tannlegen god anledning til å se om barnet har noen skader på øvre del av kroppen. Eksempler på slike skader er blåmerker, brennmerker, uvanlige skader i munnhulen eller lignende. I tillegg kan barnets atferd i tannlegestolen observeres. Vegrer barnet seg for undersøkelsen eller sitter det apatisk og uttrykksløs i stolen? En slik atferd behøver ikke bety at barnet utsettes for overgrep, men det kan gi grunn til bekymring. Hvis et barn har uvanlig mye tannråte og karies kan dette også være symptom på omsorgssvikt. I tillegg er det grunn til å være bekymret for de barna som ikke møter til tannlegetime på tross av gjentatte purringer. Barneombudet får henvendelser om at tannhelsepersonells forståelse av egen rolle overfor barn som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep er i ferd med å endres. I tillegg blir vi fortalt at barnevernet mange steder har blitt mer bevisst på tannhelsetjenesten som en viktig samarbeidspartner.

46 | Barneombudets årbok 2009–2010

Denne holdningsendringen skyldes ikke ene og alene Barneombudets engasjement. Her har det vært flere dyktige fagfolk inne i bildet, ikke minst tannlege og spesialist i pedodonti Anne Rønneberg, som også var den som fikk Barneombudet engasjert i saken. Resultatet er at det nå går flere bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten til barnevernet. På denne måten kan flere barn få hjelp til å komme ut av en uholdbar omsorgssituasjon. Målet med Barneombudets engasjement har ikke bare vært å bidra til å bevisstgjøre tannhelsepersonell om sin plikt til å melde sine bekymringer for et barn til barnevernet. Det har også vært viktig å gjøre andre tjenester, for eksempel barnevernet, oppmerksomme på tannhelsetjenesten som en viktig samarbeidspartner i ivaretakelsen av barn. I mai 2009 holdt Barneombudet en innledning om temaet på en nordisk konferanse kalt ”Tannhelsetjenestens rolle ved omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn: Hvorfor spør vi ikke?” I den sammenheng var de andre nordiske barneombudene invitert, både til konferansen og til et eget nordisk barneombudsmøte om samme tema. Dette resulterte i en felles nordisk uttalelse fra barneombudene:

neombudene

Uttalelse fra de Nordiske bar

esten har en unik anerkjenner at tannhelsetjen De nordiske barneombudene rsikt over skader i med alle barn. De får god ove mulighet for å få nærkontakt erer uteblivelse ser barnets oppførsel og registr munn-, ansikts- og halsregionen, fra tannlegetimene. av kroppen. Tann-barn foregår mot øverste del De fleste fysiske overgrep mot ssiv tannråte hos old ved omsorgen i hjemmet. Ma helsen kan si noe om andre forh motsatte er bevist. alvorlig forsømmelse inntil det barn skal tolkes som utrykk for ter til tannlegeå følge opp barn som ikke mø Det må etableres rutiner for lfull foreldreogså være en indikasjon på mange timene. Manglende fremmøte kan kompetanse. bygge og avdekke t og uutnyttet potensial for å fore Tannhelsepersonell har et stor skutabel melden. Tannhelsetjenesten har en udi omsorgssvikt og overgrep mot bar r seg av den. erfaring viser at altfor få benytte plikt, men vår samlede nordiske mark, Finland, fordrer beslutningstakere i Dan Barneombudene i Norden opp s meldeplikt i alle understreke tannhelsetjenesten Norge, Sverige og på Island til å t barn. Nasjonale r bekjempelse av overgrep mo nasjonale planer som omhandle eres. lsetjenestens meldeplikt praktis myndigheter bør se til at tannhe ing og videreutdanmå være obligatorisk i utdann Faglig fokus på dette området alt tverrfaglig samspektivet må også bygges inn i ning av tannhelsepersonell. Per es tilgjengelig. må utvikles, vedlikeholdes og gjør arbeid. Faglig spisskompetanse k informasjon om er med barn må gis systematis Øvrige profesjoner som arbeid n. e i forhold til beskyttelse av bar tannhelsetjenestens viktige roll gheter om å sikre med dette våre respektive myndi Barneombudene i Norden ber arbeid for å forerolle anerkjennes i alt nasjonalt at tannhelsetjenestens viktige å bli orientert og overgrep mot barn. Vi ber om bygge og avdekke omsorgssvikt om planer for å styrke fagfeltet. Oslo 7. mai 2009 rlotte Guldberg, Danmark Maria-Kaisa Aula, Finland – Cha nd rgrét María Sigurðardóttir, Isla Fredrik Malmberg, Sverige – Ma Reidar Hjermann, Norge

ne.

Gut t

15. O m

åb

li s låt

fo av

dre rel

Jeg blir slått av foreldrene mine. Burde jeg si det til noen? Jeg er for redd for å si det til noen for noen ganger er foreldrene mine ganske snille og de angrer med en gang de slår meg.

Hei! Ja, det er kjempeviktig at du forteller at du blir slått av foreldrene dine. Du må snakke med en voksen om det med en gang, slik at du får hjelp fort. Vi har stor forståelse for at du er redd for å fortelle det til noen. Men det er veldig viktig at du tør å gjøre det, slik at foreldrene dine kan få hjelp til å slutte å slå. Du skriver også at foreldrene dine er ganske snille og at de angrer etter de har slått. Det er mange barn og unge som forteller oss at det kan være ekstra vanskelig å si ifra fordi foreldrene angrer etterpå. Men selv om de angrer, betyr jo ikke det at det er greit at de har slått deg. Det er ikke lov til å slå uansett. Du kan fortelle det til noen som jobber på skolen din eller du kan ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Skriv eller ring til oss dersom du lurer på noe mer. Vi ønsker deg alt godt og lykke til! Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Barnekonvensjonen 20 år – rapportering og feiring I jubileumsåret 2009 sendte Barneombudet sin supplerende rapport til Barnekomiteen i Genève. Dessuten feiret vi jubileet med en egen bokutgivelse.

ret 2009 sto i barnekonvensjonens tegn. Det var 20 år siden konvensjonen ble vedtatt i FN. Samtidig var det femte gang Norge skulle rapportere til FNs barnerettskomité på hvordan vi oppfyller barnekonvensjonen.

Rapportering til FN Til tross for at barnekonvensjonen kanskje er den FN-konvensjonen som har bredest tilslutning, er det mange barn som ikke får oppfylt sine rettigheter verden over. FNs komité for barns rettigheter behandler ikke klager fra enkeltpersoner. Oppfølgingen av enkeltland skjer ved at alle land som har ratifisert barnekonvensjonen skal rapportere til komiteen hvert femte år. Rapportene skal inneholde oversikt over tiltak landet har vedtatt som får virkning for barn og unges rettigheter. Rapportene skal også beskrive framgang når det gjelder barn og unges muligheter til å nyte godt av disse rettighetene.

Rapport fra norske myndigheter

Etter at myndighetenes landrapporter offisielt er behandlet i åpent møte mellom barnekomiteen og representanter fra regjeringen i det rapporterende landet, oppsummerer barnekomiteen sine bemerkninger og anbefalinger i et sluttdokument. Anbefalingene fra komiteen er ikke juridisk bindende for landene, og det følger ingen sanksjoner dersom et land ikke følger komiteens oppfordringer. Systemet bygger på politisk vilje, og det ligger en forventning om at myndighetene jobber for å følge opp anbefalingene i perioden mellom rapporteringene. Norges første landrapport ble sendt til FN i 1993, den andre i 1998, den tredje i 2003 og den fjerde vinteren 2008. Barn og unges stemmer var for første gang en del av regjeringens rapport i 2003, og var også en del av rapporteringen i 2008. I tillegg til den offisielle rapporten fra norske myndigheter, sender det sivile samfunn alternative rapporter som utfyller og kommenterer på myndighetenes rapport. I Norge har Barneombudet fått et

Hvordan følger vi opp FNs Barnekonvensjon?

Rapport fra Forum for BK Barnerettskomiteen

Formell høring

Avsluttende merknader fra komiteen

Rapport fra SMR

Formøte Rapport fra Barneombudet

1. Forum for BK og Barneombudet 2. Myndighetene

Figuren viser gangen i rapporteringsarbeidet til FN fra norske myndigheter, Forum for Barnekonvensjonen (BK), Senter for menneskerettigheter (SMR) og Barneombudet.

52 | Barneombudets årbok 2009–2010

spesielt ansvar for å følge med på at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelser Norge har etter barnekonvensjonen. Som et ledd i dette arbeidet, sender Barneombudet en egen rapport til barnekomiteen. I 2009 sendte Barneombudet en fyldig supplerende rapport til komiteen19 . FNs barnerettskomité utnevnte en egen rapportør for Norge, Dr. Lothar Krappman. Krappman deltok på en barnehøring i Oslo 2009. Barneombudet, Redd Barna og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) hadde samlet barn fra hele landet for at de skulle få uttrykke sine synspunkter på barns oppvekst i Norge. Til sammen 59 barn ga innspill til hvordan barnekonvensjonen bør følges opp og hvilke utfordringer Norge står overfor. Konklusjonene fra høringen ble samlet i en rapport som ble overrakt komiteen til gjennomgang i god tid før Norge skulle eksamineres.

Markering av barnekonvensjonens 20-årsjubileum I 2009 markerte Barneombudet 20-årsjubileet til FNs konvensjon for barns rettigheter med et arrangement i Gamle Festsal ved Universitetet i Oslo. Arrangementet besto av en blanding av faglige innlegg, unge stemmer i en kunstnerisk ramme og musikk fra eget ”husband”. H.H. M.M. Kongen og Dronningen deltok, sammen med den da nyutnevnte Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Arrangementet hadde 150 spesielt inviterte gjester.

Over 30 forfattere med ulik barnefaglig bakgrunn har bidratt, blant andre Thomas Nordahl, Jesper Juul, Kirsten Sandberg og Hilde Frafjord Johnson. I tillegg har unge foratterspirer levert korttekster og dikt, samt at Ila skole i Oslo har bidratt med ulike betraktninger. Boken er i sin helhet illustrert av elever ved Ringve Videregående Skole i Trondheim. Forfatterinntektene av boken går til UNICEF-kampanjen ”Den ene”. Som en del av Ombudets arbeid for å synliggjøre statens forpliktelser etter barnekonvensjonen, reiste Reidar Hjermann med to rådgivere til FNs barnerettskomités “pre-session” (forberedende møte) i Genève høsten 2009. Under denne sesjonen fikk Ombudet mulighet til å legge frem hovedpunktene fra sin supplerende rapport til komiteen. Målet var at komiteen skulle få best mulig grunnlag for sin senere eksaminasjon av norske myndigheter. Etter eksamineringen kom komiteen med sine anbefalinger til Norge. Barneombudet sendte i august 2010 et brev til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, hvor vi etterlyste en god og synlig prosess for oppfølging av merknadene fra komiteen 20 .

Boka BARN Som et ledd i å fremme barnekonvensjonen og gjøre den kjent, var barneombud Reidar Hjermann og nestleder Knut Haanes vært redaktører for boka BARN, som ble utgitt på Universitetsforlaget. BARN ble lansert i forbindelse med feiringen av barnekonvensjonens jubileum. Målet med boka er å belyse ulike sider av barnekonvensjonen i norsk hverdag, slik en rekke forskere, forfattere og ungdommer selv opplever den. Barneombudets årbok 2009–2010 | 53

Hovedanbefalingene i rapporten fra Barneombudet til FNs komité for barns rettigheter

Statens forpliktelse til å gjennomføre barnekonvensjonens bestemmelser / artikkel 4 Barneombudet påpeker mangler både når det gjelder å lovfeste barns rettigheter med hensyn til vergemål, barns privatliv og når det gjelder barns rett til å bli hørt i helsespørsmål og utlendingssaker. Ombudet ser også behov for lovfesting av barns rett til selv å ta kontakt med hjelpeapparatet selv om de er under 12 år. Ombudet ser også at Norge har klare utfordringer når det gjelder å gjennomføre konvensjonens forpliktelser ved å gi barn reell mulighet til tilgang på klageorganer på lik linje med resten av befolkningen.

54 | Barneombudets årbok 2009–2010

Ombudet er også meget bekymret for at samordningen av tjenester til barn og unge i Norge er svært mangelfull, og at barn i stedet for å få et helhetlig tilbud blir kasteballer mellom ulike instanser som skal gi hjelp. Videre er tjenestetilbudet til barn og unge svært varierende avhengig av hvor i landet barnet bor. Barn over hele landet bør sikres et grunnleggende hjelpetilbud. Barns rett til ikke-diskriminering / artikkel 2 I Norge i dag har barn som blir utsatt for aldersdiskriminering liten mulighet til å få prøvd lav alder som diskrimineringsgrunnlag utenfor domstolen. Barneombudet mener barns vern mot aldersdiskriminering bør lovfestes på en bedre måte. Barneombudet er meget kritisk til at staten gir et vesentlig dårligere omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere over 15 år enn til andre barn i Norge. Ombudet er også bekymret for at barn med etnisk minoritetsbakgrunn ikke får et likeverdig tjenestetilbud på på grunn av dårlige tolketjenester og redsel for å utfordre kultursensitive spørsmål. Barnets beste / artikkel 3 Barneombudet mener at det i dag er for liten bevissthet i alle sektorer av samfunnet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som omhandler barn.

Barns rett til å si sin mening og bli hørt / artikkel 12 Barneombudet mener at Norge ikke i tilstrekkelig grad oppfyller konvensjonens forpliktelser når det gjelder barns rett til å uttale seg i saker som angår barnet selv (barnefordeling, barnevern) og barns mulighet til å være aktive deltakere i samfunnet (kommunale– og statlige beslutningsprosesser). Atskillelse fra foreldre / artikkel 9 og familiegjenforening / artikkel 10 Barneombudet er bekymret for at dagens ordning med rettstvister i barnefordelingssaker ikke i stor nok grad ivaretar barns behov. Ombudet anbefaler en bred gjennomgang av dagens tvisteløsningsmekanismer i barnefordelingssaker. Barneombudet er også kritisk til myndighetenes håndtering av barns behov og rettigheter der barn har foreldre i fengsel, i utvisningssaker og i familiegjenforeningssaker. Barn fratatt sitt familiemiljø / artikkel 20 Barneombudet mener at barnevernet i Norge har store utfordringer, og at det kan synes som om tjenesten er i systemkrise både når det gjelder mulighet til å utføre pålagte tjenester, tilgjengelige fosterhjem og tilsynsførere, barns rett til hjelp fra barnevernet og kompetanse om andre kulturer.

Barns rett til et liv uten vold / artikkel 19 Undersøkelser viser at barn utsettes for og er vitne til vold i Norge. Ombudet mener det er meget bekymringsfullt at det fortsatt mangler kompetanse og rutiner for å oppdage og følge opp barn som er utsatt for vold i Norge. Mangel på kompetanse rammer spesielt små barn og barn i etniske minoritetsfamilier. Retten til best mulig helsehjelp / artikkel 24 Barneombudet mener at norske myndigheter satser altfor lite på det kommunale helsetilbudet til barn både når det gjelder helsestasjon og skolehelsetjeneste. Ombudet er også bekymret for at det psykiske helsetilbudet til barn ikke er forsvarlig. Norge bør styrke disse tjenestene som et ledd i forebyggende arbeid og for å redusere helseforskjeller i landet. Barns rett til utdanning / artikkel 28 Nasjonale tilsyn avdekker at mange barn i Norge ikke får forsvarlig opplæring. Ombudet er spesielt bekymret for elever med særskilte opplæringsbehov og minoritetsspråklige elever. I tillegg er både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet ved norske skoler ikke tilfredsstillende. Ombudet er også bekymret for at de kontrollsystemer som skal sikre barn

et godt læringsmiljø ikke har noen effektive sanksjonsmidler som gir konsekvenser for skoleeiere. Barn på flukt / artikkel 22 og barn som er utsatt for menneskehandel / artikkel 35 Barneombudet er bekymret for situasjonen til barn som befinner seg i asylmottak og barn som lever i skjul i Norge. Disse barna lider under mangel på nødvendig hjelp og oppfølging i en svært sårbar situasjon. Ombudet frykter også at mange av disse barna kan være ofre for menneskehandel uten at dette oppdages eller gjøres noe med.

Barn som tilhører minoritetsgrupper eller urbefolkning / artikkel 30 Samiske barn i Norge har rettigheter som urbefolkning. Barneombudet er bekymret for dårlig opplæring i de samiske språkene, og om opplæring i samisk kultur i skolen. Ombudet er heller ikke fornøyd med et psykisk helsevern og barnevern som ikke kjenner samisk kultur – og dermed ikke kan gi et passende tilbud til samiske barn.

Barn i konflikt med loven / artikkel 37 og 40 Barneombudet er sterkt kritisk til at barn fengsles i Norge. Forholdene for barn i fengsel er etter Ombudets syn uakseptable og i strid med barnekonvensjonen. Det er ytterst kritikkverdig at det ikke tas umiddelbare grep for å bedre situasjonen for barn som befinner seg i fengsel. Målet må være å finne alternativer til fengsel. Barneombudet er også meget kritisk til at barn plasseres i arrest, og at oppfølgingen av barn i fengsel og i politiarrest fra blant annet barnevernet er svært mangelfull.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 55

Kunst og kultur som rettighet for barn og unge Barn og unge har rett til ĂĽ vĂŚre tilskuer og rett til ĂĽ vĂŚre deltager i kulturlivet og kunstnerisk virksomhet. Men, har de et tilbud som kan sidestilles med voksnes?

lere av artiklene i Barnekonvensjonen er lette å forstå og gripe fatt i, slik som barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Andre er mer utfordrende å sette ut i livet. Artikkel 31 er en slik mer ”svevende” artikkel. Den har som felles formål å sikre barn og unges kreative liv, deres rett til en fullverdig fritid og til livskvalitet. Artikkel 31 er en todelt artikkel. En del tar for seg barn og unges rett til lek og hvile og til å delta i fritidsaktiviteter. Andre del tar for seg retten til å delta i kunstnerisk virksomhet og kulturliv, både som tilskuer og som utøver. Når artikkel 31 blir omtalt, er det gjerne delen om rett til lek, hvile og fritid som blir beskrevet. Retten til lek er kanskje det som er unikt for barn, og som skiller barndom fra voksenlivet. Men retten til et kulturliv og til å delta i kunstnerisk virksomhet er en vel så viktig rettighet å ivareta. I kunstens og kulturlivets vesen ligger mulighetene for egen utfoldelse, opplevelser, inspirasjon og refleksjon. Det maner til en ”alternativ intelligens” som kan åpne for andre syn på verden. Barneombudet er derfor opptatt av kulturlivets og myndighetenes ansvar overfor unge publikummere og unge kreative sjeler.

Tilstanden på kunsttilbudet for barn og unge Gjennom 2009 og 2010 har Barneombudet tatt for seg det profesjonelle tilbudet barn og unge får som tilskuere innefor de ulike kunstfeltene. Vi opprettet blant annet en arbeidsgruppe bestående av deltagere fra forskjellige kunstområder, som har det til felles at de arbeider med kunstproduksjon eller kunstformidling for barn.

58 | Barneombudets årbok 2009–2010

Gjennom diskusjoner i arbeidsgruppen og erfaringer fra ulike konferanser og seminarer, der kunst og kultur for barn og unge er tema, opplever vi at mange av de samme problemstillingene går igjen. Det dreier seg om status, økonomi og synlighet. Flere kunstnere og formidlere melder at det fortsatt er klassikerne som får mest plass, og at nyproduksjon sliter med både å få utvikle seg, få støtte og å få publikum.

Jeg gleder meg til jeg blir voksen, for da kan jeg gå mer på teater. Jeg synes det er altfor få barnestykker på teatrene. Oskar Abel Valand Halvorsen, 11 år. Dagsavisen 22.01.2010 Med bakgrunn i innspillene vi har fått, sendte Barneombudet i april 2010 et brev til kulturminister Anniken Huitfeldt med ønske om et møte. Ved henvendelsen lå også et bakgrunnsnotat med flere formulerte problemstillinger som Barneombudet ønsket at Kulturministeren skulle se nærmere på. Barneombudets inntrykk er at hele feltet virker fragmentert, og at det mangler en helhetlig tanke. Hovedutfordringen i notatet var ønsket om en større offentlig utredning om kunst og kulturfeltet for barn og unge. Slik Barneombudet ser det vil det vært gunstig å undersøke hele feltet grundigere for å finne ut hvordan kunst og kulturtilbudet faktisk er, og om Barneombudets inntrykk stemmer. Barneombudet har etter henvendelsen til ministeren deltatt ved

ulike konferanser og seminarer der vi har fått bekreftet at en større kartlegging av kunst og kulturtilbudet til barn og unge også er ønsket av flere. I Sverige gjennomførte man en offentlig utredning i 2006 ”Tänka framåt, men göra nu- Så stärker vi barnkulturen”. Barneombudet ønsker seg en lignende utredning her Norge.

Statlige midler til kunst og kultur Barneombudet ser at det i stortingsmeldinger og i tildelingsbrev til institusjoner er presisert at barn og unge skal ha et godt tilbud. Vi ønsket å undersøke hvordan dette fungerer i praksis, om barn og unge har et like godt og bredt tilbud som voksne og om midler blir satt av til dette. Våren 2010 tok vi derfor for oss BLD sin samlede rapport ”Satsning på barn og unge 2010”, fort å få en oversikt over hvilke økonomiske midler som blir brukt på kunst og kultur til barn og unge. Vi oppdaget imidlertid at det vanskelig å trekke ut hvilke konkrete midler som er tildelt barn og unge. På flere kulturområder er det bare det totale budsjettet som er oppgitt. Vi sendte derfor et brev til Kulturdepartementet der vi ba om å få en oversikt over hvilke midler av statsbudsjettet som er avsatt til tilbud for barn og unge. Vi fikk til svar at (…) det kreves rapportering av aktiviteter tilrettelagt for og rettet mot barn og unge, og alle de store institusjonene rapporterer årlig om dette. Institusjonene får imidlertid ikke øremerket deler av tilskuddene til tiltak for barn og unge, og pålegges heller ikke å splitte opp regnskapsrapporteringen slik at denne viser forbruk rettet mot barn og unge. Det er derfor ikke mulig å spesifisere de deler av driftstilskuddene som benyttes til tiltak for barn og unge. (…)

FNs Barnerettskomité etterlyser nettopp en slik konkret oversikt i sine konkluderende observasjoner for 2010 (…) The Committee, recommends that the State party introduce budget tracking from a child right’s perspective with a view to monitoring budget allocations for children (…). Barneombudet mener derfor at det er viktig å etterstrebe en oversikt over hva som går til direkte kunst- og kulturproduksjon for barn og unge. Barneombudet har i tillegg formidlet en bekymring overfor Kulturministeren om måten Den Kulturelle Skolesekken (DKS), den største arenaen for barn og unges kontakt med profesjonell kunst, er finansiert på. Den er i all hovedsak er finansiert av tippemidler, som er en usikker størrelse, samtidig som summen ikke har endret seg siden DKS startet opp i 2005. Det samme gjelder barn og unges egen søkerinstans Frifond. Til sammenligning går de eldres tilsvarende prosjekt Den kulturelle Spaserstokken i sin helhet over statsbudsjettet. I oktober 2010 utkom Norsk Kulturforum heftet ”Helt eller stykkevis og delt – kulturpolitikk for barn og unge”. Her har Barneombudet bidratt med en artikkel om nettopp barn og unges rett til kunst og kultur, og vi gir en oversikt over hvordan kommuner og øvrige myndigheter kan sette artikkel 31 ut i livet, for at alle barn og unge skal få et best mulig kunst og kulturtilbud.

Ba r n eo m bu d e ts å r b o k 20 0 9 – 20 1 0 | 59

år.

Dele

opp

h ol

d–

fra

2 t1

Jeg blir 13 år og jeg vil dele mitt opphold hos pappa og mamma med 50% hver, men mamma godtar ikke det. Hva kan jeg gjøre?

Hei! Når du har fylt 7 år skal dine foreldre spørre deg, og lytte til hva du har å si om hvor du vil bo. Fra du er 12 år skal de legge stor vekt på hva du mener for å finne ut hva som er best for deg. Vi tror derfor det er lurt at du snakker med din mor en gang til. Be henne lytte til hva du har å si, og spør henne om en begrunnelse for hvorfor hun ikke ønsker at du skal dele opphold mellom henne og din far. Det er viktig at dere får pratet ordentlig ut om dette, og at du får en god forklaring på hvorfor hun mener at hennes beslutning er best for deg. Du, eller du og din mor, sammen kan også kontakte familievernkontoret der du bor. De gir blant annet råd om samvær og hvor barn skal bo. Du finner oversikt over familievernkontorene på www.bufetat.no/familievernkontor. Lykke til! Vennlig hilsen oss i Barneombudet

Viktige høringsuttalelser Høringsuttalelser utgjør en stor del av Barneombudets arbeid. Her følger en oversikt over de mest sentrale høringsuttalelsene i 2009 og 2010.

2009 Helhetlig diskrimineringsvern Barneombudet leverte i 2009 en omfattende høringsuttalelse om ny diskrimineringslov. Barneombudet så det som positivt at diskrimineringsbestemmelsene samles i en felles lov. Hittil har bestemmelsene vært fragmenterte og vanskelige å få oversikt over, spesielt for barn, og dette gjenspeiles i de få henvendelsene fra barn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Barneombudet mente at diskrimineringsvernet også bør gjelde et presisert vern mot aldersdiskriminering, sosial opprinnelse og mot diskriminering på bakgrunn av oppholdsstatus.

NOU 2009:18 Rett til læring Barneombudet mente uvalget hadde levert et omfattende høringsdokument som ga grunnlag for

64 | Barneombudets årbok 2009–2010

videre drøftelser om behov og tiltak. Utvalget påpekte en del utfordringer knyttet til læring som gir grunn til bekymring og som ansvarlige myndigheter må ta tak i. Som eksempel ble det nevnt avdekking av at et stort antall elever ikke har et forsvarlig utbytte av opplæringen og fravær av tilpasset opplæring. Barneombudet mente dette må sees i sammenheng med at skolene i dag kan bryte opplæringsloven uten noen risiko for sanksjoner. Barneombudet fremhevet at vi ikke støttet forslaget om å erstatte retten til spesialundervisning med en rett til tilpasset opplæring. Barneombudet mente også at et viktig virkemiddel for bedre læring er å sørge for at lærerne har høy og relevant kompetanse og erfaring. Man må kunne stille krav til ansatte og ledelse ved skolen, og det må kunne reageres effektivt ved mangel på kompetanse, skikkethet og brudd på opplæringsloven.

Forslag til endring i opplæringsloven og privatskoleloven – Bortvisning av elever Høringen omfattet forslag om at rektors myndighet til å bortvise elever ut dagen kan delegeres til lærerne. Barneombudet støttet ikke forslaget. Dersom en elev utgjør et så stort problem at bortvising

er nærliggende, bør en som et minimum kunne kreve at rektor gir forholdet sin fulle oppmerksomhet og er den som fatter vedtaket. Bortvisning er skolens sterkeste virkemiddel. Delegering til den enkelte lærer åpner for omfattende forskjellsbehandling, og er en forenkling av et problem skolen har ansvar for å løse. Rektor må skaffe seg innsikt i hva som er årsak til elevens atferd slik at passende og nødvendige tiltak kan settes inn.

Forslag til veileder om reklame i skolen Reklame i skolen har vært et stadig tilbakevendende tema i debatten omkring kommersielt press i barndommen. I den sammenheng har Barneombudet vært opptatt av at skolen skal fremstå som en verdinøytral arena som ikke utøver kommersielt press. Ombudet har derfor lenge ønsket seg et lovforbud mot reklame i skolen. Departementet valgte derimot å gå inn for en veileder hvor ansvaret for håndhevelsen av reklameforbud i skolen ligger hos skoleeier/leder. Ombudet var kritisk til at disse forholdene skal vurderes og besluttes av skoleeier/leder alene.

NOU 2009:1 Integritet og individ (Rapport fra Personvernkommisjonen) Barneombudet har i høringen trukket frem en del utfordringer som omhandler barn og personvern.

Ombudet så det som spesielt viktig at undervisningssektoren må legge til rette for en god opplæring om personvern i skolen. Det er også viktig at myndighetene sikrer barn et godt rettslig vern om sitt privatliv. Et organ for internettytringer er et viktig stikkord i denne sammenhengen. Slettehjelp vil i tillegg være et viktig hjelpemiddel for publikum. I tillegg var Barneombudet i høringen opptatt av at barn og unge ikke skal kameraovervåkes i skoletiden. Ombudet mente at skoler må ha en ansatt med spesialkompetanse på personvern, men i utgangspunktet bør alle ansatte som jobber med barn ha innsyn i fagfeltet. Det ble også påpekt som viktig at myndighetene ser nærmere på forsikringsselskapenes rutiner ved innhenting av ulike helseopplysninger for barn og unge.

Ny utlendingsforskrift Barneombudets omfattende høringsuttalelse tok for seg mange temaer på utledningsfeltet. Dette er noen utvalgte temaer: Barneombudet understreket at en utvisning, selv en begrenset utvisning på to eller fem år, har svært store konsekvenser for barn. Ombudet påpekte derfor at det er positivt at Stortinget har sendt signaler om en oppmykning i forhold til praktisering av reglene til fordel for barn, men Ombudet forut-

Barneombudets årbok 2009–2010 | 65

setter at dette følges opp i både regelverk og praksis. Ombudet registrerte at departementet ikke la opp til en oppmykning i saker hvor det er oppgitt uriktig identitet, og påpekte at utvisning får de samme konsekvenser for barnet, uansett bakgrunnen for utvisningen. Barnets beste bør derfor være det klart førende hensynet også i saker der det tidligere er oppgitt uriktig identitet. Barneombudet støttet at det forskriftsfestes at det kan gjøres unntak fra regelen om at permanent oppholdstillatelse faller bort etter to år dersom vedkommende har blitt holdt tilbake i hjemlandet mot sin vilje av familien eller andre. Dette er av stor betydning for å sikre utsatte barns rettsikkerhet. Selv om Barneombudet var kritisk til at det stilles krav om lovlig opphold for å kunne søke familiegjenforening med foreldre eller barn fra riket, var Ombudet positiv til at det i høringsforslaget fremgår at ektefeller, samboere og barn likevel kan søke om familiegjenforening fra riket dersom søkeren har en asylsøknad til behandling, eller vedkommende oppholder seg her lovlig i påvente av utreise. Barneombudet understreket at myndighetene må ha et sterkt fokus på situasjonen for barn som er

66 | Barneombudets årbok 2009–2010

lenge i landet. Det inkluderer kort saksbehandlingstid i saker som involverer barn. Ombudet uttrykte bekymring for at terskelen for å innvilge opphold på bakgrunn av tilknytning kan synes høy. Det er også en risiko for at den vil bli høyere over tid, og Ombudet oppfordret departementet til å ta grep overfor utlendingsmyndighetene for å sikre en human praksis på dette området i tråd med barnekonvensjonens krav i artikkel 3 som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Forslag til endring i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og enkelte andre lover Utlendingsloven § 81 annet ledd angir at det skal gis regler i forskrift om barns rett til å bli hørt. Barneombudet savner at det slås fast i utlendingsloven at barn har rett til å bli hørt, slik det gjøres i barneloven og barnevernloven. Den foreslåtte lovteksten slår ikke dette eksplisitt fast, men nevner kun unntakssituasjonene der foreldrene ikke samtykker til samtale. Det mener Barneombudet er uheldig.

NOU 2009:21 Adopsjon – til barnets beste Adopsjon vil i mange tilfeller være et godt tiltak for å sikre at barn får oppfylt sin grunnleggende rett til omsorg. Dette forutsetter at adopsjonen er underlagt en vurdering av barnets beste. Barneombudet mente utvalgets forslag langt på vei vil bidra til gode prosesser som er styrt av et klart og lett tilgjengelig regelverk og ivaretar barnets beste-vurderingen. Ombudet var særlig bekymret for høringen av barn i hver enkelt adopsjonsprosess, fordi det i dag ikke foreligger klare rutiner for hvordan samtalene med barn skal foregå, ei heller hvilke momenter som skal inngå i samtalene med barnet. Utvalgets forslag om at det av hensyn til barnets rettssikkerhet må stilles nærmere krav til informasjon og samtykkeble støttet av Barneombudet. Det samme gjelder at disse kravene bør framgå av lov eller forskrift.

har problemer. Ombudet har ved flere anledninger uttrykt sterk bekymring over ressurssituasjonen i barnevernet. Mange av landets barneverntjenester er små og sårbare, og er ofte ikke tilstrekkelig rustet til å gi barn og unge riktig hjelp til rett tid. Flere kommuner har også vansker både med å rekruttere og å beholde kvalifiserte fagfolk. Sammenholdt med den generelle økningen i antallet barnevernssaker og kompleksiteten i disse, bidrar dette til å øke Barneombudets bekymring for de barna som har behov for barneverntjenester.

Forslag til lovfesting av samkommunemodellen Barneombudet ga i høringen uttrykk for sine generelle betraktninger rundt kommuneorganisering. I arbeid med å følge med på om barns rettigheter blir implementert i praksis, retter Barneombudet naturlig nok ofte fokus mot offentlige tjenester som på ulike måter involveres der barn og barns familier

Barneombudets årbok 2009–2010 | 67

2010 NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Barneombudet støttet utvalgets vurdering av behovet for tydelige retningslinjer for hvordan opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige barn organiseres, og at det bør utarbeides en veileder for dette. Barneombudet støttet også utvalgets forslag om at det utarbeides en veileder om foreldresamarbeid for barnehager og skole som om tar for seg særlige utfordringer, samt forslag til tiltak, når det gjelder flerspråklige foreldre. Barneombudet støttet utvalgets forslag om kompetanseheving blant lærere, skoleledere, PPT og øvrig hjelpetjeneste, for å få kartlagt barnets spesielle

68 | Barneombudets årbok 2009–2010

behov, språkvansker, lese-, skrive- eller matematikkvansker og forhold som er knyttet til traumatiserende opplevelser gjennom vold, krig og flukt. Dette er forhold som kan håndteres i skolen dersom en er oppmerksom på dem. I dette arbeidet vil særlig skolehelsetjenesten være viktig, og de må derfor også gis tilstrekkelig kompetanse.

Forslag om gjennomføring av Returdirektivet i norsk rett (forslag til endringer i utlendingsloven) Barneombudet stilte seg i utgangspunktet positiv til en innføring av regler i norsk rett som sikrer forutsigbare prosedyrer når det gjelder avgjørelser om retur av tredjelandsborgere, mulighet for frivillig retur og rettshjelp i forbindelse med returvedtak. Barneombudet mente at en periode for frivillig retur på mellom 7 og 30 dager kan være kort i enkelte livssituasjoner, og at det ved fastsettelse av frist bør tas tilbørlig hensyn til den enkeltes livssituasjon slik at det reelt blir mulig å overholde fristen. Barneombudet understreket også at en utvisning, selv en begrenset utvisning på to eller fem år, har svært store konsekvenser for barn. Ombudet så det som positivt at Stortinget har sendt signaler om en oppmykning i forhold til praktisering av reglene til fordel for barn. Ombudet forutsetter at dette

følges opp i både regelverk og praksis. Det fremsto imidlertid som uklart hvordan det nye regelverket vil påvirke denne føringen. Ombudet påpekte at utvisning får de samme konsekvenser for barnet, uansett bakgrunnen for utvisningen, og barnets beste bør være det klart førende hensyn i tråd med FNs barnekonvensjon artikkel 3.

Forslag til lovendring og forskriftsbestemmelser om unntak fra taushetsplikt og opplysningsplikt for ansatte ved mottak og omsorgssentre Barneombudet støttet ikke forslaget om unntak fra taushetsplikt for ansatte i mottak, og var meget kritisk til det framsatte forslaget. Barneombudet mente at forslaget var problematisk i forhold til flere artikler i barnekonvensjonen, i tilegg til at det strider med grunnprinsippene i både forvaltningsloven og barnevernloven. Ombudet var av den oppfatning at en eventuell endring heller bør innlemme privat drevne mottak i forvaltningslovens virkeområde ettersom de drives på vegne av offentlige myndigheter, slik at også ansatte i private mottak underlegges taushetsplikt.

Forslag om endringer i gravferdsloven og kirkeloven Barneombudet støttet departementets forslag om å senke alderen for barns rett til å bli hørt i forbindelse med kirkelig tilhørighet, men oppfordret departementet til også å endre 18-årsgrensen for automatisk utmelding til 15 år. Barneombudet støttet også departementets forslag om å innføre hjemmel for innhenting av politiattest i Den norske kirke.

Barn som kan være ofre for menneskehandel – adgang til midlertidig plassering uten samtykke på institusjon for beskyttelse og omsorg (forslag til endring i barnevernloven). Barneombudet var positiv til at det åpnes for plassering av barn på institusjon uten samtykke i de tilfeller der det er fare for at barn utnyttes til menneskehandel. Det er imidlertid en rekke utfordringer knyttet til arbeidet med denne gruppen barn. Barn som utsettes for menneskehandel må få et likeverdig tilbud om barnevern og ettervern som andre barn som er i kontakt med barnevernet. Ombudet hadde derfor merknader til flere av punktene i den foreslåtte endringen, deriblant lengden på oppholdet, vektlegging av politiets vurderinger, barnets mulighet til plassering når det nærmer seg 18 år og samordning av tjenester for de utsatte barna.

Ba r n eo m bu d e ts å r b o k 20 0 9 – 20 1 0 | 69

Utkast til LAR-retningslinje og LAR-forskrift Barneombudet imøteså forskrift og retningslinjer for LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) og hadde ingen kommentarer til den medisinske behandlingen. Ombudet var imidlertid kritisk til at omsorgen for og fokus på barn og unge som pårørende ikke var ivaretatt. Barneombudet uttrykte en generell bekymring for de gravide i behandling, og de barn som fødes med abstinenser. Det er grunn til å tro at det er mange barn og unge som har foreldre i LAR-behandling, og Ombudet spilte inn at det er behov for retningslinjer som også omhandler oppfølgingstiltak for familier med barn i skolealder, i tillegg til den retningslinje som er under utarbeidelse for gravide og barn før skolealder.

Handlingsplan for habilitering av barn og unge Barneombudet var positiv til handlingsplanen for habilitering av barn og unge. Håpet er at denne vil kunne bidra til et likeverdig tilbud til barn som trenger habilitering. Selv om handlingsplanen er ment å gjelde for helseog omsorgstjenestene i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten, skulle vi likevel ønsket at planen integrerer tiltak for de andre sektorenes ansvarsområde. Det er ønskelig fordi vi vet det ofte er vanskelig å få de ulike tjenestene til å samarbeide om barn med store hjelpebehov.

70 | Barneombudets årbok 2009–2010

Barneombudet hadde ingen innvendinger mot de foreslåtte tiltakene, men skrev i høringssvaret at de bør bli mer konkrete med en tydelig ansvarsog tidsplan. Det vil være uheldig om tiltak ikke ble implementert på grunn av manglende forpliktelse til å følge dem opp.

NOU 2010:5 «Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud» Barneombudet støttet ikke forslaget om at hjelpemidler som krever integrering i den praktiske og pedagogiske sammenheng overføres til opplæringsmyndighetene i kommunen. Ombudet mener at denne retten fremdeles skal være forankret i folketrygden. Retten til hjelpemidler skal ikke være avhengig geografi og kommunenes økonomi og prioriteringer. Barnehager og skoler skal ikke måtte konkurrere med andre gode kommunale formål for å kunne gi barna en så likeverdig utvikling som mulig.

DEl 2 Barneombudets virksomhet 2009/2010

Hvem er Barneombudet? Barneombudet er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytral, opprettet gjennom en egen lov (Lov av 6. mars 1981 nr 5 om barneombud). Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår.

72 | Barneombude ts årbok 2009–2010

Hvordan kan Barneombudet hjelpe? Etter forvaltningsloven, har ikke Barneombudet formell beslutningsmyndighet og bedriver derfor ikke saksbehandling av enkeltsaker. Vår oppgave er å arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Vi skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Alle henvendelser til Barneombudet skal besvares. Henvendelser fra barn og unge gis høyest prioritet. Alle henvendelser behandles likt med hensyn til taushetsplikt, journalføringsplikt og offentlighetslovens regler. Barneombudet er ikke pålagt å gå inn i alle saker som publikum tar opp, men et eventuelt avslag på å gå inn i en sak skal begrunnes overfor den som har henvendt seg. Vårt mål er å besvare personlige henvendelser slik at vi bidrar til å øke handlekraft hos den som henvender seg. Vi ønsker å være offensive innenfor lovverkets rammer på vegne av barn og ungdom.

Barneombudet skal

›› ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter ›› følge med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter ›› foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet ›› fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn ›› følge med på at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter, og tiltak de har behov for Barneombudets tre hovedbrukergrupper er

›› 1. barn og unge ›› 2. voksne enkeltpersoner ›› 3. private og offentlige institusjoner/organisasjoner Barneombudet ønsker

›› at barn og unge blir sett på som likeverdige med voksne ›› at barn og unge blir ansett som kompetente individer ›› å fokusere på alle mulighetene i arbeidet med barn og unge

Fra venstre øverst: Reidar Hjermann, Sidsel Bjerke Hommersand, Gunn Karin Aase, Adama Bargee, Wilhelm Berg, Andreas Blaauw Hval, Thomas Wrigglesworth, Britt Fredriksen, Knut Haanes, Lillian Juvkam, Frøydis Heyerdahl, Anders Prydz Cameron, Tone Viljugrein, Janicke Sæther Olsen, Hilde Rakvaag, Camilla Kayed, Kari Stenquist, Ane Gjerde.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 73

Reidar Hjermann,

Gutt 15. Om rettigheter.

Hvilke rettigheter har jeg som 15-åring? Jeg synes det er urettferdig at foreldrene mine kan bestemme ting som jeg overhodet ikke ha lyst til. Jeg synes det er urettferdig at de bare går inn på rommet mitt uten å banke på eller spørre om det er greit at de kommer inn. De sier bare at det er deres hus og at de bestemmer alt over meg. Foreldrene mine mobber meg jo!! Svar ASAP!

Hei, Bra at du er opptatt av rettigheter og at du spør oss om det. Barns og unges rettigheter er nedfelt i FNs Barnekonvensjon. Du kan lese mer om hvilke rettigheter man har på ulike alderstrinn på rettighetsplakaten vår som finnes på barneombudet.no/rettighetsplakaten. Det viktig å huske på at du har rett til privatliv og til å bli hørt og tatt på alvor i saker som angår deg. Det kan likevel være grunner til at foreldrene dine går inn på rommet ditt uten å spørre først, men vanligvis bør de spørre deg om å få komme inn hvis du har døren igjen. Har du sagt fra til foreldrene dine at du ikke liker at de bare kommer inn? Hvis du vil snakke med en voksen om hvordan du har det hjemme, kan du ta det opp med for eksempel helsesøster på skolen eller en lærer. De både kan og skal hjelpe deg med det. Håper at svaret var til hjelp. Ta gjerne kontakt med oss igjen. Hilsen oss i Barneombudet

Kommunikasjonsarbeid Barneombudets kommunikasjonsteam har ansvaret for pressekontakt, publikasjoner, nettsider, foto og video, samt dialog med barn og unge blant annet gjennom sosiale medier og Barneombudets ungdomspanel.

Barneombudets nettsider

Sosiale medier

Nettsidene www.barneombudet.no inneholder generell informasjon om barneombudsordningen og Ombudets daglige virke, samt informasjon om barnekonvensjonen og andre temaer som omhandler barn og unges oppvekst i Norge.

Det er viktig for Barneombudet å kommunisere direkte med barn og unge for å gjøre Barneombudet kjent, men først og fremst for å styrke barn og unges bevissthet og kunnskap om egne rettigheter.

Spørretjenesten Klar melding er en viktig måte å kommunisere med barn og unge på. Gjennom denne lavterskeltjenesten svarer Barneombudets rådgivere på innsendte spørsmål om rettigheter og andre temaer. Barneombudet lanserte høsten 2010 nye og oppdaterte temasider. Disse sidene er en videreutvikling av tidligere temasider, og inneholder fakta så vel som Barneombudets syn på temaer som barnevern, skole, mobbing, ungdoms deltakelse. Ettersom temasidene har voksne og eldre ungdommer som målgrupper, fortsetter Barneombudet arbeidet med å gjøre innholdet tilgjengelig for yngre barn og ungdom under fanen ”Dine rettigheter”. Barneombudet har bestemt at vi, med unntak av temasidene, ikke skal ha separate nettsider for voksne og for ungdom. Målet er at mesteparten av innholdet skal være lett tilgjengelig for alle, på tvers av våre mange målgrupper. Korte filmsnutter har derfor blitt et viktig supplement til teksten. Mange kontakter Barneombudet og forteller om utfordringer knyttet til det å nå fram med innvendinger mot saksbehandling i offentlig forvaltning. For å bistå disse har Barneombudet utarbeidet egne informasjonssider og dokumentmaler for voksne og barn og unge som ønsker å klage på blant annet skolemiljøet. En slik side er www.barneombudet.no/skolemiljo.

Utbredelsen av bruk av sosiale plattformer har åpnet nye muligheter for alle offentlige virksomheters dialog med innbyggerne. I tråd med Statens kommunikasjonspolitikk, har Barneombudet satset på sosiale medier som en ny måte å kommunisere på, og da særlig med barn og unge. Denne satsningen er først og fremst motivert av et ønske om å styrke dialogen med ungdomsbefolkningen. Barneombudet har tatt klare kanalvalg i vurderingen av hvilke sosiale plattformer det vil være lurt å satse på. I denne omgang har vi vurdert hvilke tjenester som er mest populære i Norge i 2010. Barneombudet skal være tilstede der barn og unge er, og derfor vil vi følge nøye med på utviklingen i sosiale medier i tiden som kommer. Ombudet må til en hver tid vurdere hvilke plattformer vi har mest nytte av å bruke. Barneombudet skal være aktiv i miljøet av offentlige virksomheter og andre som kommuniserer gjennom sosiale medier. Alle kan lære av andres erfaringer og dele av sine egne. Derfor avholder vi diskusjonsmøter med andre virksomheter og følger med på Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med sosiale medier i staten. Difi har i sin veileder om sosiale medier i staten, som ble gitt ut i 2010, brukt Barneombudet som et eksempel på bevisst satsning.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 77

Publikasjoner Barneombudet har i 2009 og 2010 utarbeidet flere trykte publikasjoner i formidlingen av vårt budskap. Arbeidet med en rekke ekspertgrupper har blant annet resultert i erfaringsheftene ”Å leve med vold i familien”, ”Eksperter på incest” og ”Fengslet familie”.21 Barneombudets rådgivere har også utarbeidet rapportene ”Forskjellen mellom å ha rett og få rett. Tilsyns- og klagesystemet i skolen”, og ”Maktesløst tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet”. Som et ledd i Norges rapportering til FNs barnekomité i Genève i 2009 ga Barneombudet ut ”Supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter 2009”. Rapporten kommer som et tillegg til myndighetenes rapport om tilstanden for barns rettigheter i Norge, og brukes nå aktivt i Barneombudets arbeid på mange områder. I 2009 laget Barneombudet en ny og oppdatert versjon av vår rettighetsplakat med oversikt over hvilke rettigheter barn og ungdom i Norge har etter hvert som de blir eldre. Den finnes til bestilling og nedlasting på www.barneombudet.no/rettighetsplakaten. I 2010 trykket Barneombudet plakaten ”Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd”. Plakaten inneholder barns råd til foreldre som går fra hverandre eller ikke bor sammen. Rådene er samlet inn gjennom Barneombudets møter med barn og unge som selv har erfart å ha foreldre som skilles. Plakaten finnes til bestilling og nedlasting på www.barneombudet. no/barnasonskeliste.

Korte filmer i informasjonsarbeidet Barneombudet har i 2010 økt bruken av korte filmsnutter i informasjonsarbeidet. Motivasjonen for dette er å gjøre budskapet mer tilpasset ungdom. Meningen er at slike filmsnutter skal supplere tekstene på nettsidene, og ellers brukes i sosiale medier og i presentasjoner. Filmsnuttene er enkle, og lages i hovedsak av kommunikasjonsrådgiverne hos Barneombudet. To eksempler på filmsnutter er en film om retten til å klage på skolemiljøet og en informasjonsfilm om Ungdommens nasjonalforsamling. De fleste av filmene ligger på www.youtube.com/barneombudet. Mange legges også ut på Barneombudets Facebooksider.

Barneombudet i media Norske medier er en viktig kanal for å synliggjøre Barneombudets arbeid og fagområder. Ombudets tilstedeværelse har ulik karakter. I de fleste saker er det barneombudet selv som intervjues. Vi ser også at Barneombudet refereres til i saker som handler om barn og unge uten at ombudet er intervjuet selv. Barneombudet benytter seg av muligheten til å delta i ulike avisers debattforum med for eksempel kronikker, debattinnlegg og tilsvar. Gjennom de to siste årene har Barneombudet også hatt en fast spalte i magasinet ”Foreldre og Barn”. Her har vi fokusert på barnerettighetsspørsmål for de yngste barna. Følgende plattformer er tatt i bruk: Facebook, Twitter, YouTube og Flickr.

78 | Barneombudets årbok 2009–2010

Oversikt over Barneombudets publikasjoner i 2009 og 2010

Øverst Fra venstre: Rapport om å leve med vold i familien, Fengslet familie, Eksperter på incest, Rettighetsplakaten, Forskjellen mellom å ha rett og å få rett. Tilsyns– og klagesystemet i skolen, Maktesløst tilsyn. Tilsyns– og klagesystemet i barnevernet, Supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter 2009, Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd, Boka BARN.

Mediedekning i 2009 Den generelle mediedekningen har vært stor gjennom hele året. I 2009 ble Barneombudet omtalt i totalt 3208 ulike saker.

>>Barneombudets innspill til Flatøutvalget. Hvordan statlige og kommunale tjenester rettet mot utsatte barn og unge bør bedres.

Barneombudet hadde flest utspill/omtaler i oktober. Bakgrunnen var Ombudets markering av FNs Barnekonvensjonens 20-årsjubileum. Foruten å trekke fram den internasjonale betydningen av barnekonvensjonen, ønsket barneombudet å vise til at FNs barnekonvensjon er selve grunnpilaren i Barneombudets arbeid. Boka BARN ble også lansert i tilknytning til markeringen av 20 års jubileet.

>>Barneombudet kritiserer myndighetene for dårlig markedsføring av Alarmtelefonen.

Gjenopptakelse av Christoffer-saken, hvor en åtte år gammel gutt ble mishandlet til døde av sin stefar, vakte mye oppmerksomhet i pressen. Barneombudet gikk ut i flere medier og var kritiske til den manglende rettssikkerheten som utsatte barn står overfor. Ombudet fokuserte på vårt felles ansvar for å melde fra til barnevernet dersom man opplever at barn ikke har det bra i sitt oppvektsmiljø.

Andre sentrale mediesaker i 2009 >>Barneombudets engasjement for stemmerett for 16 åringer i kommunevalgene 2011. >>Barneombudets kritikk av politiet ved henleggelsen av Ombudets anmeldelse av Nittedal kommune. >>Debatten om bruk av ungdomsfengsler i Norge. Barneombudet er opptatt av at barn ikke skal fengsles. Dersom barn fengsles må soningsforholdene være tilpasset dem. >>Barneombudets ekspertgruppe av barn med foreldre i fengsel. Tema er besøksforhold i fengslene.

80 | Barneombudets årbok 2009–2010

>>Barneombudet kommenterer rapport fra NOVA viser at det er store lokale forskjeller mht barnevernsvaktordninger. >>Barneombudet er kritisk til at barn i liten grad blir hørt når mor og far går fra hverandre. Hjermann reagerer på dommeres kompetanse i å snakke med barn. >>Barneombudet er bekymret for boforholdene til barn som vokser opp i kommunale boliger. >>Barneombudet viser til tannhelsetjenesten meldeplikt der hvor de mener det er fare for at barn er utsatt for overgrep og omsorgssvikt. >>Barneombudet, LNU og Redd Barna arrangerer en barnehøring hvor et delegasjonsmedlem fra FNs Barnekomité, Lothar Krappmann, er til stede. >>Barneombudet reagerer på at lærere skal få mulighet til å vise bort elever for en dag fra skolen. >>Barneombudet krever handling mot krenkelser av elever i norsk skole. Mener at bøter og politianmeldelser kan være svaret.

Mediedekning 2010

2009

I 2010 ble Barneombudet omtalt i totalt 1812 ulike saker.

Rikspresse Magasin/tidsskrift Lokalavis Fagpresse

16%

Regionavis

Årsaken til at antall treff er lavere enn i 2009 kan skyldes at vi har tatt i bruk et mer begrenset søk i vårt medieanalyseverktøy Retriever. I tillegg er ikke november og desember tatt med i denne statistikken.

Nyhetsbyrå

41% 30%

Diagrammet viser fordelingen av mediedekning fordelt på type trykte medier i 2009.

Medieåret 2010 startet med stor dekning av FNs komité for barns rettigheter sin høring av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i Genève. Komiteen trakk frem en rekke områder der de er bekymret for situasjonen for norske barn og unges rettigheter. Barneombud Reidar Hjermann var selv tilstede under høringen, og brukte Twitter for å formidle sine kommentarer til høringen. Denne twitringen genererte mye omtale i norske medier. Barneombudets rapport ”Maktesløs tilsyn. Tilsyns- og klagesystemet i barnevernet” fikk også stor medieoppmerksomhet. Rapporten viser at dagens klage- og tilsynssystem i barnevernet ikke gir nødvendig garanti for at barn i kontakt med barnevernet får det tilbudet de har krav på.

2010 Rikspresse Magasin/tidsskrift Lokalavis

19%

Fagpresse Regionavis Nyhetsbyrå

3% 44%

Det ble stor mediedekning da Barneombudet tok initiativ til å få avdekket nøyaktig hvor mange barn under 18 år som blir satt i politiarrest. Ulike problemstillinger knyttet til barn i fengsel og arrest har vært et prioritert saksområde for Barneombudet i 2010, og har i perioder gitt mye presseomtale.

24%

Diagrammet viser fordelingen av mediedekning fordelt på type trykte medier i 2010. (pr. 1. nov 2010)

Barneombudets årbok 2009–2010 | 81

Andre sentrale mediesaker i 2010 >>Barneombudet engasjerer seg i sikkerhet på skolebusser og vil ha sikkerhetsbelter og sitteplass til alle. >>Barneombudet oppfordrer barnevernet til å gå inn i skolene for å fortelle barn om deres rettigheter. >>Barneombud Reidar Hjermann ber Spesialenheten for politisaker granske Christoffer-saken. >>Barneombudet engasjerer seg i at tannhelsetjenesten bedrer sine melderutiner til barnevernet. Tannhelsetjenesten slår i for liten grad alarm.

>>Barneombudet reagerer på at halvparten av de som tar kontakt med alarmtelefonen for barn og unge ringer fra kommuner som ikke har barnevernvakt på kvelden og i helger. >>Barnombudet kritiserer at barn som lever med vold og misbruk i hjemmet blir flyttet fra kommune til kommune av foreldre som vil slippe unna barnevernet. >>Barneombudet foreslår egne dommere som skal dømme i saker som gjelder familie og barn. >>Barneombudet vil ha forbud mot å bruke barn som tolk.

>>Barneombudet gjentar at enslige asylbarn må få samme omsorg og rettsvern som jevnaldrende norske barn.

>>Barneombudet og BURO arrangerer Ungdommens nasjonalforsamling.

>>Barneombudet foreslår kommunesammenslåing som et virkemiddel for å få et mer robust barnevern.

>>Barneombudet reagerer på måten utsendingen av kosovoserbiske barn ble gjort på.

>>Barneombudet kritiserer store fristoverskridelser i barnevernet.

>>Barneombudet blir karakterisert som en offentlig etat som har «Fremragende omdømme».

>>Barneombudet debatterer bruken av religiøse symboler i skolen. Ønsker ikke et forbud mot hijab. >>Barneombudets overlevering av rapporten Eksperter på incest til Justisdepartementet. >>Justisdepartementet skal, etter påtrykk fra Barneombudet, vurdere reglene for bruk av glattcelle for mindreårige.

82 | Barneombudets årbok 2009–2010

>>Barnombudet er opptatt av at Barnehusene skal brukes i større grad enn det nå gjøres.

Hovedoppgaver for virksomheten 2009/2010 â&#x20AC;&#x201C; punktvis oppsummering

Mål for Barneombudets kontor i 2009 og 2010 framgår av St. prp. Nr 1 (2008–2009), og (2010–2011). For 2009/2010 omhandlet målene:

›› trygghet for barn og unge ›› god helse for barn og unge ›› deltakelse og påvirkning for barn og unge ›› tilgang til tjenester for barn og unge ›› beskyttelse mot overgrep mot barn og unge

Trygghet for barn og unge >>Vi har gjennomført et prosjekt om hvorvidt tilsyns- og klagesystemet etter opplæringsloven sikrer elevene en forsvarlig opplæring. >>Vi har gjennomført et prosjekt om tilsyns- og klagesystemets kontrollerer av barnevernet. >>Vi henvendte oss til Justis- og politidepartementet om barn i fengsel. >>Vi holdt innlegg for stortingspolitikere om barn i kriminalomsorgen. >>Vi leverte en høringsuttalelse til NOU 2008:15 om barn og straff.

84 | Barneombudets årbok 2009–2010

>>Vi arrangerte et ekspertmøte mellom ungdom i risikosonen for kriminalitet og Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). >>Vi har levert en rekke høringsuttalelser til ny utlendingslov der vi vektlegger barneperspektivet og barns rettigheter i utlendingsforvaltningen. >>Vi har vært i aktiv dialog med UNE i forbindelse med utarbeidelse av retningslinjer for høring av barn. >>Vi har brukt vår innsynsrett til å gå dypere inn i et antall utlendingssaker. >>Vi har deltatt på flere seminarer og konferanser med innlegg om hvordan barnets beste bør ivaretas i barnefordelingssaker.

>>Barneombudet ble med i nasjonal rådgivningsgruppe om kjønnslemlestelse.

God helse for barn og unge >>Vi har deltatt i flere møter med sentrale og lokale myndigheter for å bidra til å forebygge mobbing. >>Vi samarbeidet med myndighetene i forbindelse med utarbeidelse av nytt Mobbemanifest, og med Utdanningsdirektoratet vedrørende utvikling av et bedre nasjonalt tilsyn på skolenes psykososiale miljø. >>Vi engasjerte oss i saken med Ambulant miljøterapi (AMT) ved Ullevål sykehus for å hindre nedleggelse. >>Vi har gjennomført et ekspertmøte med barn som fikk AMT.

>>Vi sendte åtte bekymringsmeldinger til barnevernet i 2009 og tre i 2010. Ombudet følger med og etterspør oppfølgingen og behandlingen av meldingene.

>>Vi har vært i kontakt med Folkehelseinstituttet og bioteknologinemnda angående HPVvaksinen og barnets rett til å bli hørt i spørsmål som angår barnet selv.

>>Ombudet begjærte innsyn i to barnevernssaker i 2009 og én i 2010, samt innsyn i én straffesak i 2010.

>>Vi har avgitt høringen ”Handlingsplan for habilitering av barn og unge”.

>>Vi sendte to politianmeldelser på forhold som Ombudet mener det er nødvendig at politiet følger opp.

>>Vi har avholdt de nordiske barneombudenes årlige møte der temaet var tannhelse for barn.

>>Vi videreførte arbeidet fra 2008 rundt inneklima ved landets skoler.

Deltakelse >>Vi avholdt vårt årlige møte med både Sametingsrådet og Sametingets untgdomspolitiske utvalg (SUPU) for å få innspill til hvilke saker Ombudet bør fokusere på. >>Vi har arbeidet for en fellesnordisk oppfølging av prosjektet “Retten til medvirkning for samiske barn og unge”. >> Vi har besøkt mange steder i Norge og holdt innlegg for lokalt ansatte fagfolk. Informasjonsvirksomheten fokuserte både på betydningen av barnekonvensjonen som en rettesnor for alle som arbeider med barn, og på kjernesaker for Ombudet. >>Vi deltok på FNs barnerettskomités “pre-session” (forberedende møte) i Genève høsten 2009. >>Vi arrangerte en barnehøring i Oslo sammen med Redd Barna og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). >>Vi har arbeidet aktivt for å støtte det arbeid som gjøres av Fylkesmannen i Nordland rundt oppfølging av barnekonvensjonen.

>>Vi har arbeidet aktivt med å promotere reell deltakelse på kommunenivå gjennom stemmerett for 16-åringer. Ombudet har i denne prosessen også deltatt på en rekke samlinger for barn og unge ulike steder i landet og snakket om barn og unges rett til deltakelse.

>>Vi har deltatt på det årlige møtet mellom de europeiske barneombudene.

>>Vi har jobbet aktivt for en helhetlig ungdomspolitikk og for en utredning om barn og unges rett til deltakelse i samfunnet.

Beskyttelse for barn og unge

>>Vi deltok på elevorganisasjonens landsdekkende skolemiljøkonferanse 2009 og 2010. >>Vi markerte 20 års jubileet til FNs Konvensjon for barns rettigheter. >>Vi har vært redaktører for boken BARN, som ble utgitt på Universitetsforlaget, og som ble lansert i forbindelse med feiringen av Barnekonvensjonens jubileum. >>Vi har arbeidet på den internasjonale arena for å promotere barneombudsordningen. >>Vi har mottatt en rekke delegasjoner fra ulike land for å gi informasjon om den norske Ombudsmodellen og vårt arbeid for å sikre barns rettigheter.

>>Vi arrangerte Ungdommens Nasjonalforsamling i samarbeid med Barne- og ungdomsrådet i Oslo, BURO.

>>Vi anmeldte ledelsen i Nittedal kommune i 2009. >>Vi rettet i 2009 en henvendelse til Fylkesmannen i Vestfold om tilsyn med kommunale og fylkeskommunale instanser i forbindelse med Christoffer-saken. >>Vi påbegynte arbeidet med å se nærmere på henleggelsespraksis i påtalemyndigheten. >>Vi sendte brev til alle politidistriktene for å få kartlagt hvilke distrikt som har familievoldskoordinatorer og seksuelle overgrepsteam. >>Vi rettet en skriftlig henvendelse til Justisdepartementet for å sikre at barnehusene brukes kontinuerlig. >>Vi har avsluttet vårt arbeid med ekspertgruppen på vold i familien og publisert rapport fra gruppen.

Barneombudets årbok 2009–2010 | 85

>>Vi har vært engasjert i arbeidet for at det skal innføres obligatoriske, rutinemessige dødsstedsundersøkelser når sped- og småbarn dør brått og uventet. >>Vi har i 2009 hatt spesielt fokus på kommunalt ansvar for barns rettssikkerhet. >>Vi har etablert og avsluttet en ekspertgruppe med jenter som har vært utsatt for incest. Gruppen har gitt råd til Barneombudet, kunnskapsministeren og representanter for politiet om hvordan barn utsatt for seksuelle overgrep kan møtes. De var også i mottagelse på Slottet med HH.MM Kongen og Dronningen. >>Vi har hatt fokus på kulturelt betinget vold, og invitert til et stormøte rundt tema. Dette resulterte i en henvendelse til BLD om muligheten for å få på plass flerkulturelle foreldreveiledningskurs.

Tilgang til tjenester for barn og unge >>Vi ga i 2009 ett skriftlig innspill og en presentasjon til Flatø-utvalget. >>Vi har hatt tre ekspertmøter med barn som har opplevd samlivsbrudd.

86 | Barneombudets årbok 2009–2010

>>Vi har innledet dialog med Sivilombudsmannen og Helseog sosialombudet i Oslo.

>>Vi har opprettet kontakt med Oslo kommune om oppvekstmiljø for fattige barn.

>>Vi har på alle våre reiser i Norge brukt anledningen til å oppfordre lokale barnevernkontor til å synliggjøre sitt arbeid på de lokale skolene.

>>Vi produserte innspill til handlingsplan for rombefolkningen i Oslo.

>>Vi har arbeidet aktivt for at Alarmtelefonen for barn og unge skal ha tilstrekkelige ressurser til å være synlig for alle barn og for at åpningstiden skal være tilpasset barns behov. >>Vi har bedt om en redegjørelse fra Barne- og likestillingsdepartementet om ressurssituasjonen i barnevernet og samarbeidet mellom det kommunale og statlige barnevernet. >>Vi arrangerte sammen med Landsforeningen for barnevernsbarn en workshop med relevante instanser for å kartlegge behovene til foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. >>Vi har argumentert for at sosial bakgrunn bør være et diskrimineringsgrunnlag i lovgivningen, slik at myndighetene pålegges å arbeide aktivt for å hindre at barn blir diskriminert på bakgrunn av foreldrenes økonomi.

>>Vi har bedt om tilsyn og veiledning for Karasjok kommune. >>Vi har gjennomført en rekke møter med sentrale aktører for å påvirke til en mer helhetlig kunst- og kultursatsning for barn og unge.

000,– 00. 30 10.0 00 50

,– 000,– 0.

Forvaltning og økonomi

Forvaltning og økonomi Personalressurser

Antall henvendelser

Ved utgangen av 2009 utgjorde Barneombudets stab 17 personer inkludert ombudet, herav én person i permisjon og én vikar. Ett år senere besto kontoret av 20 personer inkludert ombudet. Av disse var fire vikarer. Tre ansatte var i permisjon.

Årlig får Barneombudet en rekke henvendelser på telefon, e-post og via brevpost. Det er flest henvendelser om temaene barnefordelingssaker, barnevern og utlendingssaker. Saksbehandlingen av alle henvendelsene utgjør en stor del av Ombudets arbeidsmengde. Ombudet gir råd, henviser til rette instanser og synliggjør barns rettigheter overfor publikum.

Kjønnsfordeling på kontoret ved utgangen av 2009 var 13 kvinner og fire menn. Tilsvarende tall for 2010 viser 14 kvinner og seks menn. Ved nyrekruttering har det vært lagt vekt på en jevnere kjønnsfordeling ved kontoret. En av våre medarbeidere har innvandrerbakgrunn. Barneombudet er en IA-bedrift, og ser betydningen av enkelte av tiltakene i avtalen mht en systematisk og kontinuerlig oppfølging av de ansatte som i perioder har nedsatt arbeidsevne.

Regnskap Regnskapet for 2009 viser totale utgifter på kr 11,2 millioner kroner mens utgiftene for 2010 beløp seg til 14,1 millioner. Regnskap

2008

2009

2010

Lønn- og personalkostnader

6 568 000

7 118 000

9 026 000

Maskiner, inventar, utstyr

474 000

123 000

465 000

Forbruksmateriell

186 000

358 000

447 000

Reiser, representasjon

477 000

761 000

756 000

Kontortjenester

1 134 000

1 141 000

1 323 000

265 000

309 000

522 000

1 241 000

1 412 000

1 515 000

10 345 000

11 223 000

14 054 000

Informasjon Bygningsdrift/ lokalleie Sum

88 | Barneombudets årbok 2009–2010

Henvendelser per brev og e-post Per brev og e-post fikk vi i 2009 inn 3403 henvendelser, mens vi sendte ut 2005 brev. I alt har vi tatt i mot og ekspedert 5408 brev. Tall for 2010 er henholdsvis 3258 inn og 2155 ut, totalt 5413. 2007

2008

2009

2010

Totalt inngående dokumenter

2549

3245

3403

3258

Utgående brev

1725

2065

2005

2155

Total mengde dokumenter

4274

5310

5408

5413

Tendensen de siste årene viser et økende antall henvendelser.

Telefonhenvendelser I 2009 registrerte Barneombudet 7000 telefonhenvendelser som ble fulgt opp av rådgiverne ved kontoret. I 2010 mottok vi 7100 telefoner over vårt sentralbord. I 2010 endret vi registreringsrutinene for telefonhenvendelser. I tillegg la vi inn en telefonsvarerbeskjed som oppfordrer voksne privatpersoner til å henvende seg skriftlig til ombudet. I tillegg ble de oppfordret til å søke informasjon på våre nettsider. Faktainformasjon og råd på våre nettsider ble også kraftig opprustet for å kunne være til konkret hjelp for publikum.

Klar melding inn Klar melding er Barneombudets spørretjeneste for barn og unge under 18 år, og fungerer som et lavterskeltilbud der innsenderen er anonym. Spørsmålene sendes inn via www.barneombudet.no/klarmelding, og svarene legges ut på samme side. Barneombudet har fokus på barn og unges rettigheter i svarene på de meldingene som kommer inn. For å sikre kvaliteten på svarene som gis har Barneombudet utarbeidet interne retningslinjer for besvaring.

Rådgiverne som besvarer meldinger er bevisste på at de ikke har en terapeutisk rolle, og henviser derfor til andre hjelpeinstanser. Ved svært alvorlige temaer som er vanskelige å kommentere fullstendig gjennom Klar melding ber vi innsenderen ringe til Barneombudets kontor for å ha muligheten til å klargjøre en del spørsmål. Siden innsenderen er anonym er vi avhengig av at vedkommende tar kontakt med oss igjen.

Ikke alle typer spørsmål besvares. Ved spørsmål om for eksempel kropp, seksualitet og samliv henvises innsenderen for det meste til tjenestene SUSS og Klara Klok.

Bilder, internett og medier

2009

2010

Skole

Familie og fritid

Helse

Psykisk helse

Rettigheter

Mobbing

Vold og overgrep

Venner

Barnevernet

Andre meldinger

Totalt antall besvarte meldinger i 2009 var 268 og for 2010 var tallet 266.

Barneombude ts årbok 2009–2010 | 89

Sluttnoter 1

www.barneombudet.no/ temasider

2 www.barneombudet.no/ horingsuttalelser

9 www.barneombudet.no/ publikasjoner/makteslosttilsyn/

3 www.barneombudet.no/ temasider/oppvekst 4

www.barneombudet.no/ stemmerett 5 www.barneombudet.no/ nasjonalforsamling 6 www.barneombudet.no/ temasider/barnevernet 7 Christoffer-saken handler om et barn på 8 år som døde i sitt hjem etter omfattende mishandling, og der stefar ble dømt for mishandling med døden til følge. Tilsynsrapporter viste at mange offentlige instanser sviktet gutten ved at de burde har oppdaget at han ble utsatt for omfattende vold.

www.barneombudet.no/ publikasjoner/tilsyn-og-/

www.barneombudet.no/ horingsuttalelser

Birgitta Esséns doktoravhandling 2001 viste at risikoen for dødfødsler i Skandinavia hos kvinner fra Afrika avhenger av blant annet underforbruk av tolk i fødesituasjonen.

Se nærmere om rapportering under kapittel 8

16 Se våre høringsuttalelser på barneombudets temaside om asyl og opphold: www. barneombudet.no/temasider

www.barneombudet.no/ temasider

13 www.barneombudet.no/ temasider 14

NAKMI rapport 2006 ”Vi tar det vi har” om bruk av tolk i helsevesenet, IMDI – rapport 2007 Fastleger og tolketjenester, IMDI-rapport 2008 Bruk av tolk i barnevernet, IMDi-rapport 6-2009 Bruk av tolk i straffesakskjeden.

90 | Barneombudets årbok 2009–2010

Pedodonti er spesialitet i barnetannpleie

Avsluttende merknader til Norge fra FNs komité for barns rettigheter i 2005: www.barneombudet.no/ barnekonvensjonen

www.barneombudet.no/ publikasjoner

www.barneombudet.no/ barnekonvensjonen

www.barneombudet.no/ publikasjoner

Barneombudets årbok 2009–2010 | 91

ISBN 978-82-7987-025-8

92 | Barneombude ts årbok 2009–2010