Dommerhjørnet

EMILIE VABØ mener at å være dommer er en fi n måte å bidra på i seilmiljøet, og at det er en god måte å utvikle seg selv på.

Hvorfor fi kk du lyst til å begynne med dømming? – Jeg ble introdusert til dommerutdanningen via rollen som trener. Først ved at jeg selv hadde lyst til å utvikle meg som trener på eget initiativ, og tenkte det var en god måte og øke kompetansen min på, og så videre via trener 2-utdanningen. Jeg synes at det var såpass spennende og lærerikt med å ta dommer på regionalt nivå, og banedommer, at jeg gikk videre til nasjonaldommer. I fremtiden tenker jeg å ta direkte- dommer-utdanning også.

Hvordan har du som ung dommer blitt tatt imot i dommermiljøet? – For å være helt ærlig så gruet jeg meg litt til å være sammen med andre dommere. De fl este dommerne vi møter er både én og to generasjoner eldre enn meg. Det viste seg heldigvis at jeg ikke hadde noe å grue meg for. Generelt sett er de smilende og glade, og veldig hjelpsomme til å svare på spørsmål.

Hvordan er opplæringen/ kursingen? – Kursene har vært veldig informerende, men jeg synes at tilnærmingen som dommerutvalget nå prøver på, med mer dialog og aktiv deltagelse, er utrolig spennende, og en god måte å lære på.

Hva er mest givende med å dømme? – Det fi ne med seilingen er at det er en «gentleman sport» og er «self policing». Det er givende å være med og hjelpe til med å oppklare eventuelle uenigheter, og hjelpe andre å utvikle seg til å bli bedre seilere. Jeg synes det er en fi n måte å bidra på og gi tilbake.

Hvorfor vil du som ung dommer anbefale fl ere unge å begynne med dømming? – Å være dommer er en fi n måte å bidra på i miljøet, men det er også en utrolig god måte å utvikle seg selv på. Man lærer å tenke litt annerledes og blir rett og slett enda bedre på regler.

HENRIK MØINICHEN (i rød HH-vest) er juss-utdannet og jobber til daglig som advokat. Han har dermed en viss interesse for lover og regler, som kan komme godt med som seildommer.

Hvorfor fi kk du lyst til å begynne med dømming? – Det var først og fremst interessen for seilsporten som drev meg. Da jeg selv sluttet å seile aktivt, mistet jeg etter hvert kontakten med miljøet, og dømmingen var en veldig fi n inngang til å melde seg på igjen. I tillegg har jeg nok, som jurist, en viss interesse for lover og regler, som kan komme godt med.

Hvordan har du som ung dommer blitt tatt imot i dommermiljøet? – Jeg ble tatt veldig godt imot. Utviklingen har nok også gått i rett retning ved at "eldre dommere" stort sett setter stor pris på samarbeid med yngre dommere, og erkjenner at yngre dommere kan ha mye bra å tilføre. NSF og foreningene har også satset mer på yngre dommere, samtidig som vi naturligvis alltid vil trenge dommere i alle aldre og med ulik erfaring.

Hvordan er opplæringen/kursingen? – Utdannelsesløpet var bra og har de siste årene blitt modernisert og gjort mer interaktiv. Man bør nok være forberedt på litt lesing, i alle fall for å ta mer spesial- rettede kurs, og hvis man ønsker å satse oppover i systemet.

Hva er mest givende med å dømme? – Det beste er de gangene du virkelig føler at du har hatt det gøy og bidratt til å sørge for en mest mulig rettferdig regatta. Enkelte avgjørelser kan være tøff e og avgjørende, men samtidig viktige og nødvendige. Det er også veldig viktig å oppleve at responsen fra seilerne er positiv. Dommere må aldri heve seg over seilerne og tenke at man er der for seg selv. Man er alltid til stede for seilerne og bør ha en god dialog med dem og trenerne.

Hvorfor vil du som ung dommer anbefale fl ere unge å begynne med dømming? – Først og fremst fordi det gir en ekstra mulighet til å dyrke interessen for seilsporten. Det er også veldig fi nt å gi noe tilbake til seilingen. Det blir jo ikke regattaer uten arrangører og dommere. Dømming fi nnes også i fl ere varianter, så det er mulig å fi nne noe som passer godt for de fl este. Jeg liker nok direkte- dømming (ligaseiling, lagseiling og liknende formater) aller best, og prøver å gjøre mest mulig av det.