Tveit Historielags årsskrift 2003

Christen Hjort – lagmann for en dag Av Terje Sødal Tveitbonden som fikk dømme over kongens fogd og lagmann, og tvisten om Holmegårds sagskatt i 1640 Storbonden og kjøpmannen Christen Hjort, som bodde på Ytre Ve i Tveit fra 1623 til sin død i 1642, er blant de mest omtalte og beskrevne egder fra eldre tid. Han var utvilsomt den rikeste mann i landsdelen når vi ser bort fra de aller fremste øvrighetspersonene; lensherren og lagmannen. Christen Hjort var derimot en mann av allmuen, og selv om det blant nære aner fantes mer fornemme innslag – morfaren var den lavadelige Christoffer Andersen, fogd i Nedenes – så var det etter alt å dømme hans eget forretningstalent som skapte Agders største private jordegodssamling. Eiendomsmassen økte jevnt og trutt og bestod av en mengde gårder og gårdparter over hele Agder, i Telemark og Rogaland. Christen Hjort etterlot seg over 80 huder jordegods da han døde. Verdien av dette kan grovt anslås til ca. 10 000 riksdaler. På den tida fikk du ei ku for bare tre riksdaler.

I denne artikkelen vil jeg bare i mindre grad komme inn på Christen Hjorts slektsforhold og biografi. Henvisninger til en del litteratur om dette finnes avslutningsvis. Jeg skal i det følgende trekke fram en helt uvanlig rettsprosess med Christen Hjort i dommerstolen, som ikke har vært publisert tidligere.

I Kristiansand lagdømmes arkiv, som ligger på Statsarkivet i Kristiansand, fins et 33 sider langt domsbrev utstedt av Christen Hjort 20. mai 1640. Denne dagen var han utnevnt som «tilforordnet lagmann» av selveste lensherren, Palle Rosenkrantz, for å dømme i en tvist mellom Agde9