Tuba Luba 3 Lesebok 1 by Tell forlag

Side 1

LA R

Lesebok 1

ER I

•∑ Oppgavehefte 1 (ISBN 82-7522-219-2) •∑ Oppgavehefte 2 (ISBN 82-7522-221-4) •∑ Lesebok 1 (ISBN 82-7522-214-1) •∑ Lesebok 2 (ISBN 82-7522-217-6) •∑ Ressursperm del 1 (ISBN 82-7522-223-0) •∑ Ressursperm del 2 (ISBN 82-7522-230-3) ∑ Les mer på www.tell.no

3. trinn (Tuba Luba 3) omfatter følgende enheter (bokmål):

Tuba Luba KS E

Tuba Luba har sakte progresjon, en klar systematikk og et omfattende øvingstilbud. Dette er ivaretatt gjennom et stort antall tekster og oppgaver i oppgavehefter og lesebøker, til bruk både på skolen og hjemme. Det er utgitt to sett med bokstavkort for den grunnleggende lese- og skriveopplæringen – et sett for bruk til hver elev og et sett som kan henges opp når de enkelte bokstavene er gjennomgått. Dessuten er det for hvert årstrinn utgitt en ressursperm med generelt innføringsstoff, lærerveiledning og kopieringsoriginaler.

Tuba Luba 3 Lesebok 1

Tuba Luba er en læremiddelserie for norsk på barnetrinnet i grunnskolen. Serien vil være komplett for hele barnetrinnet i 2007.

Bokmål ISBN 82-7522-214-1

Bokmål

11:02

30-09-08

3. kl.leseb.1omsl.BM

9 788275 222143

TELL FORLAG

Ebba Sporstøl

TELL FORLAG

ER I

EM PL AR

Ebba Sporstøl

MP LA R

Tuba Luba Lesebok 1

Bokmål

RD E

RI N

Illustratør: Harald Aadnevik

Tell forlag

© Tell forlag as 2003 3. opplag 2005 Tegninger: Harald Aadnevik Ragnhild Heggedal: side 8, 16, 20, 33, 37, 38n, 41, 48, 49, 54, 57, 61, 62, 66, 70, 74 Omslagsdesign og grafisk formgiving: Lisa Wagle Repro og trykk: Bjergsted Grafiske AS

MP LA R

Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Nilsemarka 5C, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: tell@tell.no www.tell.no ISBN 82-7522-214-1 Bokmålsutgave

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Tegningene av Pippi, Emil og Ronja Røverdatter er gjengitt med tillatelse av Kjerdstin Kvint Agency, Stockholm. Pippi er tegnet av Ingrid Vang Nyman. Emil er tegnet av Björn Berg og Ronja Røverdatter av Ilon Wikland. Karius og Baktus er tegnet av Thorbjørn Egner og gjengitt med tillatelse av Thorbjørn Egner a.s. Gummi-Tarzan er tegnet av Ole Lund Kirkegaard og gjengitt med tillatelse av Gyldendal Forlag, Danmark. Illustrasjonene på side 59, 60, 63 og 64 er tegnet av Th. Kittelsen Historiene Palmen i ørkenen og Flukten til Egypt er basert på to fortellinger av Selma Lagerlöf.

RD E

RI N

Advent er gjengitt med tillatelse av Aschehaug forlag.

Forord

MP LA R

Til elevene Velkommen i 3.klasse! Nå kan du lese! Mange av dere er sikkert kjempegode. Men ingen av dere er så gode at dere ikke kan bli bedre! Når det er noe vi vil bli veldig flinke til, må vi trene hver dag. Det gjør alle som vil bli kjempegode til å gå på ski, svømme, sparke fotball eller spille fiolin. Slik er det hvis du vil bli en god leser også. Du må trene hver dag. Da kan du for eksempel bruke denne boka som du skal arbeide med hjemme. Les leseleksa di minst fem ganger hver dag. Den siste gangen leser du for mor eller far eller en annen voksen. Øv godt på øveorda. Spør hvis det er ord du ikke forstår. Ikke gi deg selv om du synes det er vanskelig. Husk du blir bedre for hver dag som går. Lykke til!

RD E

RI N

Til foreldrene De fleste elevene har «knekt lesekoden» i 2. klasse. I år er det lesetempoet som skal opp, samtidig som elevene skal få med seg innholdet i tekstene. Som foreldre kan dere gi mye god hjelp for at barna skal lykkes. Det kan dere gjøre ved å følge opp elevenes arbeid med de to lesebøkene, som skal brukes hjemme. Tekstene er imidlertid grundig gjennomgått på skolen på forhånd. Både spørsmålene og oppgavene nederst på hver side skal elevene besvare i en egen skrivebok. Svarene skal være i full setning. Et godt samarbeid mellom skolen og dere som foreldrene er spesielt viktig når det gjelder lese- og skriveopplæringen. I læreveiledningen til Tuba Luba foreligger det derfor en nærmere beskrivelse av hvordan dere kan følge opp. Hvis barna har problemer med denne opplæringen, er det viktig at dere tar kontakt med skolen, slik at begge parter kan iverksette nødvendige tiltak.

RI N

RD E

5 24 25 26 32 37 38 42 43 44 45 46 47 51 54 56 58 60 62 64 65 66 68 70 77 83 84 89 93

side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side

Sommerferien Ekornet Måren Jakt i skogen Røyskatt på ridetur Biblioteket Anne-Cath. Vestly Astrid Lindgren Pippi Langstrømpe Emil i Lønneberget Ronja Røverdatter Thorbjørn Egner Karius og Baktus Gummi-Tarzan Pelle Jansson Overtro Troll Hekser Draugen Nøkken Spøkelser Huldra Alver og feer Gutten som kappåt med trollet Kjetta på Dovre Advent Flukten til Egypt Palmen i ørkenen Skøyteis

MP LA R

Innhold

Sommerferien

Øveord: vært

MP LA R

Ennå er det sommer, men ferien er slutt. Anne og Dag er på skolen igjen. Det er den første dagen i 3. klasse.

Alle skal si noe om ferien sin. Læreren begynner. Hun har vært hjemme hele sommeren. Hun har gått mange turer, både i skogen og på fjellet.

RD E

RI N

Spørsmål: Hvor har læreren vært?

MP LA R SE EK

RD E

RI N

Per og Eva har vært i Oslo. David og Espen har vært i Spania. Bodil og Ivar har vært i Tyrkia. Emil, Vidar og Kari har vært på hyttetur. Gunnar og Vera har vært på campingtur. Hva har du gjort?

Spørsmål: Hvor har Per og Eva vært?

Oppgaver til denne og forrige side: Tell hvor mange ganger du ser bokstaven æ. Skriv orda som passer til bildene.

MP LA R

Øveord: plastmappe Anne og Dag er tvillinger. De er åtte år. De var hos mormor og morfar i sommer. De var der alene, uten mor og far. De var borte i seks uker.

RD E

RI N

Mor og far fulgte Anne og Dag til flyplassen. Der ble de møtt av en hyggelig dame. Hun gav dem ei plastmappe, som de hengte rundt halsen. «Jeg reiser alene,» stod det på mappa. Damen fulgte dem om bord på flyet.

Spørsmål: Hvor mange år var Anne og Dag? Hva fikk Anne og Dag av damen på flyplassen? Oppgave: Tell hvor mange ganger du ser ordet de/De.

Øveord: sjokolade skinte

MP LA R

Flyturen gikk nesten for fort. De fikk en liten koffert. Den var full av sjokolade, saft, fargeblyanter, ei fargebok og et lite puslespill.

Mormor og morfar stod og ventet på dem da flyet landet. De tok flybussen inn til byen. De gikk av bussen nede ved havna.

RD E

RI N

Der lå motorbåten til morfar. Mormor og morfar bor på ei øy. De måtte kjøre nesten én time med båten. Men det var bare gøy. Sola skinte. Det var stille og fint på sjøen.

Spørsmål: Hva fikk Anne og Dag om bord i flyet? Hvor bor mormor og morfar?

Oppgaver: Tell hvor mange ganger du ser ordet gikk. Skriv orda som har bokstaven ø i seg.

MP LA R

Huset til mormor og morfar Øveord: fortøyde ligger nær stranda. Foran huset er det ei lang og brei brygge. Der fortøyde morfar båten. De var framme.

RD E

RI N

Plutselig hørte de en hund som bjeffet. «Det er Æsop, hunden min,» sa mormor. «Han står bundet bak huset. Nå vil han hilse på dere.» Anne og Dag visste ikke at mormor hadde en hund. De ville løpe bak huset med en gang. Men mormor bad dem vente med å gå bort til den store hunden. «Æsop må bli kjent med dere først,» sa mormor. Spørsmål: Hva ligger foran huset til mormor og morfar? Hva heter hunden til mormor? Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven å i seg. Skriv de to orda som har diftongen ei i seg.

Øveord: visste avlives

MP LA R

Mormor fortalte at Æsop hadde vært hos henne i to uker. Politiet hadde tatt vare på den. Ingen visste hvem som eide hunden.

Hunden hadde løpt rundt i gatene inne i byen. Politiet kunne ikke ha den på politistasjonen. Den måtte avlives hvis ingen kom og hentet den.

RD E

RI N

Mormor hadde alltid ønsket seg en hund, og hun bad om å få den. Nå ville hun gjøre alt hun kunne for at Æsop skulle trives hos henne. Men fordi mormor ikke kjente Æsop så godt ennå, visste hun ikke om hunden likte barn. Derfor måtte Anne og Dag være forsiktige. Spørsmål: Hvorfor var Æsop hos politiet? Hvem hadde eid hunden før den kom til mormor? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven d/D på plass først.

Øveord: gikk rundt hushjørnet spiss snute lignet

MP LA R

Mormor gikk inn på kjøkkenet. Hun ville hente mat til Æsop. Anne og Dag snek seg rundt huset. Fra hushjørnet kunne de titte på Æsop.

RD E

RI N

Æsop var en ganske stor og kraftig hund. Den hadde svart og hvit pels. Den hadde spiss snute og kort hale. Den lignet ikke på noen annen hund som Dag og Anne hadde sett før.

Spørsmål: Hva gjorde mormor på kjøkkenet? Hvilken farge hadde pelsen til Æsop? Oppgave: Skriv de tre orda som har bokstaven ø i seg.

MP LA R

Øveord: Plutselig stod mormor bak dem. logret Hun hadde en bolle i hånden. småbjeffet gav Mormor gikk bort til Æsop. tauet Hun klødde den bak ørene bundet hardt og på ryggen. Æsop logret og småbjeffet. Den var nok glad for at mormor hadde kommet tilbake. Mormor tok bollen og delte den i to. Hun gav Dag og Anne hver sin del. Hun bad dem stå helt stille. Så løsnet hun tauet som Æsop var bundet i.

RD E

RI N

Mormor holdt hunden hardt i halsbåndet. Så bad hun Anne og Dag om å komme. Æsop logret og snuste på dem.

Spørsmål: Hva delte mormor i to like deler? Hvordan hilste Æsop på Dag og Anne? Oppgave: Skriv tre av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Øveord: rakte fram forsyne

RD E

RI N

MP LA R

Anne rakte fram hånden, og Æsop slukte bollebiten. Æsop så at Dag også hadde noe til ham. Æsop la hodet på skakke. Dag gjorde akkurat som Anne. Han rakte fram hånden og lot Æsop forsyne seg.

Oppgave: Skriv fem ord som passer til bildet.

Øveord: sukket forskjellige raser spørre

MP LA R

Mormor sukket lettet. Det så ut til at Æsop likte Anne og Dag. «Hva slags hund er det,» spurte Dag. Han hadde sett bilder av forskjellige hunderaser, men aldri før sett maken til Æsop.

«Ja, det kan du spørre om,» lo mormor. «Den er nok en blanding av alt mulig. Det er nok derfor eieren ikke vil ha den.»

RD E

RI N

Mormor klappet og koste med Æsop. «Jeg bryr meg ikke om hvilken rase det er. Bare den er snill og liker barn, skal den få bli her hos oss.»

Spørsmål: Hva har Dag sett bilder av? Hvorfor trodde mormor at eieren til Æsop ikke ville ha hunden? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven ø i seg.

Øveord: fortøyd deilig lapskaus jordbær dessert kjekt køye

MP LA R

Morfar hadde fortøyd båten. Han hadde dekket bordet på verandaen. Nå ville han spise middag. «Dere snakker bare med Æsop. Nå er det min tur,» lo morfar.

De fikk deilig lapskaus til middag. Mormor kom med is og jordbær til dessert. Anne og Dag snakket og lo. Det var kjekt å være på ferie.

RD E

RI N

Etter middag viste mormor dem det soverommet de skulle bo i. Der var det køyesenger.

Spørsmål: Hva fikk Anne og Dag til dessert? Hva slags senger skal de ligge i? Oppgave: Skriv de fire orda som har diftong i seg.

MP LA R

Øveord: Morfar har vært los. pensjonist For ett år siden sluttet han yrket fremdeles og ble pensjonist. uniform Men han har ikke glemt yrket sitt. losstasjonen oransje Når det er for mye å gjøre på losstasjonen, hjelper han fremdeles til.

Morfar har en fin, svart losuniform i skapet. Han har uniformslue med gullsnor på. Han har uniformen på seg når han arbeider som los. Da ser han ut som en kaptein på en stor båt.

RD E

RI N

Han måtte reise til byen. Der er losstasjonen. Losstasjonen ligger ved kaia. Ved kaia lå losbåten. Den var oransje. 099 LOS stod det bak på båten. Spørsmål: Hvilket yrke har morfar hatt? Hvor er losstasjonen?

Oppgaver: Skriv ordet som har bokstaven æ i seg. Skriv orda som har diftong i seg.

MP LA R

Øveord: Anne, Dag og mormor gikk tur. være Æsop skulle være med. halsbåndet Æsop måtte trene på å gå i bånd. sakte sjefen Æsop likte å gå tur. kjempegøy Han drog i halsbåndet og syntes nok at mormor gikk altfor sakte. Men mormor var sjefen. Snart gikk Æsop pent ved siden av henne. «Flink bisk,» sa mormor og klappet Æsop.

RD E

RI N

Anne og Dag fikk holde i båndet til Æsop. De ble både varme og trøtte av turen. Alle ville bade. Det var kjempegøy å bade sammen med Æsop. Spørsmål: Hva måtte Æsop trene på? Hvorfor ville de bade?

Oppgaver: Skriv ordet som har bokstaven Æ på plass først. Skriv orda som har bokstaven ø i seg.

Øveord: kursen sov stoppet bikkje sjøen

MP LA R

Mormor, Anne og Dag lekte lenge med Æsop ute i vannet. Plutselig for Æsop opp på land. Han satte kursen rett bort til morfar som sov på et teppe på verandaen.

Æsop stoppet foran morfar. Æsop var klissvåt. Æsop ristet seg så vannspruten stod. Morfar fikk alt vannet over seg. Han ble gjennomvåt. «Fillebikkje!» brølte han.

RD E

RI N

Æsop satte seg rett ned. Han la hodet på skakke og pep. Det var som om han ville si unnskyld. Han ville bare ha morfar med på leken nede i sjøen. Da måtte morfar le. «Jammen er du ei rar bikkje,» sa han og klødde Æsop bak ørene. Spørsmål: Hvem løp Æsop til? Hva gjorde morfar på teppet?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven ø i seg. Skriv orda som har bokstaven å i seg.

Øveord: gråvær igjen hjemme postboks boksen hjem

MP LA R

En dag var det gråvær. Morfar måtte en tur inn til byen. Anne og Dag fikk være med. De reiste med båten til morfar. Mormor og Æsop ble igjen hjemme.

Først gikk de på postkontoret. Morfar hentet posten i en postboks. Boksen var nesten helt full. Det var et kort og et brev til Anne og Dag også. «Vi koser oss med posten når vi kommer hjem,» sa morfar.

RD E

RI N

Morfar måtte en tur i banken også. Der var det lang kø. Heldigvis var det et bord med legoklosser der. Anne og Dag rakk å bygge et stort slott før morfar var ferdig. Spørsmål: Hva slags vær var det? Hvor gikk de først? Oppgave: Skriv orda som har noe med post å gjøre.

Øveord: losstasjonen losbåten frakte havgapet lastebåter hjelp skjær

MP LA R

«Nå drar vi ned på losstasjonen og hilser på losene,» sa morfar. På losstasjonen ble losene glade for å se morfar igjen. Alle ville hilse på ham og på Anne og Dag. Men losene hadde det veldig travelt. Losbåten lå klar utenfor. Losbåten skulle frakte fire av losene ut i havgapet. Der ute lå fire store lastebåter som skulle inn til byen med varer. Båtene kom fra Nederland, Tyskland, Frankrike og Spania.

RD E

RI N

Kapteinene på de store båtene måtte ha hjelp av en los for å finne en sikker rute inn til byen. Det er mange skjær som er farlige for de store båtene.

Spørsmål til denne og neste side: 1 Hvor mange båter ventet på los? 2 Hvor kom båtene fra? 3 Hva slags butikk drog de til? 4 Hvor mange bøker fikk Anne og Dag til sammen?

Oppgaver til denne og neste side: Skriv de to orda som har bokstaven æ i seg. Skriv ord som passer til bildet på side 21.

Øveord: sjøsprøyten hjem bokhandel hver vær kjeder seg

MP LA R

Morfar, Dag og Anne stod på kaia og så etter losbåten som drog av sted så sjøsprøyten stod. Båtene hadde kurs rett ut mot det åpne havet.

RD E

RI N

«Nå må vi tenke på å komme oss hjem. Men vi må innom en bokhandel først,» sa morfar. I bokhandelen var det mange barnebøker. Anne og Dag fikk velge to bøker hver. «Vi må ha lesestoff hvis det blir dårlig vær. Den som har ei spennende bok å lese i, kjeder seg aldri,» sa morfar.

RD E

RI N

MP LA R

Hjemme ventet mormor og Æsop på dem. Æsop logret voldsomt med halen da han fikk øye på Anne og Dag. «Æsop var nok redd for at dere hadde reist hjem,» sa mormor.

Spørsmål : Hvem ventet på dem hjemme? Hva gjorde Æsop da han fikk øye på Anne og Dag?

Oppgaver: Skriv ordet som har diftong i seg. Skriv ordet som har bokstaven Æ på plass først.

MP LA R

Dagene og ukene gikk som en røyk. Øveord: røyk Anne og Dag hadde det kjempefint. gjøre verken De hadde alltid så mye å gjøre. savne Æsop ble flink til å gå i bånd. ulte Anne og Dag gikk på tur med Æsop hver eneste dag. Æsop skremte verken kuer eller sauer. Mormor var veldig stolt av hunden sin.

RD E

RI N

En dag var ferien slutt. Dag og Anne måtte reise tilbake til mor og far. De ikke hadde sett mor og far på seks uker. Det skulle bli kjekt å begynne på skolen igjen. Men de kom til å savne mormor, morfar og Æsop. Morfar sa at Dag og Anne måtte komme tilbake neste år. Da Anne og Dag reiste fra øya, satt Æsop på kaia og ulte. Spørsmål: Hvor lenge hadde Anne og Dag vært hos mormor og morfar? Hva gjorde Æsop da Anne og Dag reiste? Oppgaver: Skriv orda som har diftong i seg. Skriv fire av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Ekornet

MP LA R

Har du sett et ekorn? Ekornet har en lang og fin hale. Det har små dusker på ørene om vinteren. Om sommeren er duskene borte. Ekornet har rødbrun pels om sommeren. Om vinteren er pelsen mer grå.

Øveord: lang dusker rødbrun flink trærne hopper kjempegod kongler

Ekornet er veldig flink til å klatre i trærne. Hvis ekornet blir lei av å være i et tre, hopper det bare over til et annet. Ekornet er kjempegod til å hoppe. Tenk at ekornet bruker halen til å styre med. Er ikke det smart?

RD E

RI N

Nøtter er det beste ekornet vet. Det er ikke alltid så lett å finne nøtter. Men konglefrø er også god mat for små ekorn. Kongler er det nok av i skogen.

Spørsmål: Hvilken farge har ekornet på pelsen om sommeren? Hva styrer ekornet med når det hopper?

Oppgaver: Tell hvor mange ganger du ser ordet Det/det. Skriv orda som har bokstaven æ i seg.

Måren

MP LA R

Måren lever i skogen. Den er dobbelt så stor som ekornet. Den har mørkebrun pels. Under strupen har den en gul, spiss flekk. Når måren er sulten, må den ut på jakt etter andre dyr. Måren liker best ekornkjøtt.

Øveord: dobbelt strupen kjøtt hoppe gjemmer begynner fugleunger

Måren er like flink til å klatre i trærne som ekornet. Og den er nesten like flink til å hoppe fra tre til tre som ekornet.

RD E

RI N

Måren gjemmer seg i hule trær eller i tomme kråkereir om dagen. Når det begynner å bli mørkt, går den på jakt. Hvis måren ikke finner et ekorn, tar den fugleunger, frosker og mus.

Spørsmål: Hva har måren under strupen? Hva liker måren best å spise? Oppgave: Skriv de to orda som har bokstaven j i seg.

Jakt i skogen

MP LA R

Det lille ekornet hadde det travelt. Det vimset hit og dit og snuste. Det var på jakt etter noe å spise.

Øveord: travelt snuste sopp rakett deilig skjellene god – godt

Etter en stund fant ekornet en sopp. Soppen smakte godt, men den var ikke noe å bli mett av. Plutselig for ekornet som en rakett opp i toppen av et furutre.

RD E

RI N

Her var det mange kongler. Det er deilig mat for et ekorn, det! Ekornet plukket ei kongle, satte seg godt til rette og begynte å rive av skjellene på kongla. Under skjellene satt konglefrøene. Nam, nam, så godt det smakte! Det lille ekornet satt lenge og koste seg.

Litt lenger inne i skogen snek en mår seg forsiktig fram. Spørsmål: Hva fant ekornet i toppen av furutreet? Hva sitter under kongleskjellene? Oppgave: Skriv seks av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Måren var sulten og håpet den snart skulle finne noe godt å sette tennene i. Men det var stille og tomt i skogen.

MP LA R

Måren lurte seg forsiktig oppover stammen på et furutre. Det var et kråkereir på toppen. Kanskje det var noen kråkeunger der? Men kråkereiret var tomt. Måren speidet utover. Her var det fin utsikt. Plutselig fikk den øye på noe rødbrunt som forsvant nedover stammen på nabotreet.

Øveord: forsiktig oppover speidet nabotreet hjem nedover

Det var det lille ekornet som hadde spist seg god og mett på konglefrø. Nå ville det hjem til reiret sitt og sove.

RD E

RI N

Måren for nedover stammen og smøg seg stille mot det lille ekornet. Endelig skulle måren få ekornsteik til middag!

Spørsmål: Hva fant måren i kråkereiret? Hva ville det lille ekornet gjøre etter at det hadde spist? Oppgave: Skriv orda som har diftong i seg.

Det varte ikke lenge før det lille ekornet fikk øye på måren. Det bråstoppet. Der kom hans verste fiende.

MP LA R

Ekornet pilte det forteste det kunne tilbake til treet. Det for oppover stammen med lynets hastighet. Men måren var like rask. Den ville ikke sitte stille og se på at middagsmaten forsvant.

Øveord: fikk øye på verste fiende hastighet forsvant akkurat fortsatte begynte orket landet

RI N

Ekornet var i toppen av treet og hev seg ut i lufta. Det landet på ei tykk grein i nabotreet. Måren gjorde akkurat det samme. Slik fortsatte de fra tre til tre en lang stund.

RD E

Ekornet begynte å bli veldig trøtt. Nå orket det snart ikke mer. Enda en gang kastet det seg ut i lufta og landet på ei tynn grein i treet ved siden av. Selv om greina var tynn, holdt den til ekornet som var så lite og lett. Spørsmål til denne og neste side: Hvem var ekornets verste fiende? Var den siste greina det landet på, tykk eller tynn? Oppgave: Skriv orda som har diftong i seg.

MP LA R SE EK GS RI N RD E

Måren fikk ikke feste på den tynne greina. En mår er dobbelt så tung som et ekorn. Derfor deiset måren i bakken. Men måren skadet seg ikke.

Øveord: fikk feste deiset

Oppgave: Skriv fem ord som passer til bildet.

Det lille ekornet fikk et lite forsprang. Ekornet trengte det. Det hadde nesten gitt opp håpet om å komme seg vekk fra måren.

MP LA R

Nå fikk det lille ekornet nye krefter. Kanskje det var mulig å unnslippe? Plutselig var det slutt på skogen.

Øveord: forsprang trengte unnslippe enden midt tenkte holdt på middagsmat

Det lille ekornet hadde kommet til ei slette. Ved enden av sletta lå et stort vann. Midt ute i vannet lå ei øy. Hva skulle det lille ekornet gjøre nå?

RI N

Det lille ekornet tenkte seg ikke lenge om. Det for ut på sletta det forteste det kunne. Måren halte innpå. «Nå har min siste time kommet,» tenkte ekornet.

RD E

Ekornet holdt på å gi opp. Det hadde ikke flere krefter igjen. Men akkurat da måren trodde den endelig skulle få tak i middagsmaten sin, var ekornet framme ved det lille vannet. Spørsmål: Hvor var det slutt på skogen? Hva var midt ute i vannet? Oppgave: Skriv seks av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Det lille ekornet stoppet ikke. Det hoppet ut i vannet og la på svøm mot den lille øya. Ekornet var flink til å svømme.

Øveord: bråstoppet fordra igjen innrømme kappløpet

RD E

RI N

Spørsmål: Hvor bråstoppet måren? Hvorfor slapp ekornet unna?

MP LA R

Måren bråstoppet. Måren kan ikke fordra vann. Derfor stod måren igjen og så at middagen hans gikk i land på øya. Måren var både skuffet og sint, men han måtte bare innrømme at han hadde tapt kappløpet med ekornet.

Oppgave: Skriv seks av de orda om har dobbeltkonsonant i seg.

MP LA R

Øveord: begynner steinrøysa kveldsmat smetter farer kornåkeren

Røyskatt på ridetur

RI N

Det er høst i skogen. Det begynner å bli tidlig mørkt. Oppe i den store steinrøysa stikker et lite hode fram. Det er røyskatten. Han er så sulten. Nå skal han ut på jakt for å få seg kveldsmat.

RD E

Røyskatten smetter fram. Han stopper opp og snuser ut i lufta. Er det noen farer her? Men han oppdager ingenting. Røyskatten springer og hopper av sted. Han har satt kursen mot kornåkeren. Spørsmål: Hvilken årstid er det? Hvor stikker røyskatten hodet fram?

Oppgaver: Skriv orda som har diftongen øy i seg. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Røyskatten vet at det er mus der nede. Han stopper, spisser ørene og speider til alle kanter.

Øveord: speider bykser gnager krummer ryggen får sukk for seg jafs hareunger steingjerdet

RI N

MP LA R

Plutselig får han øye på et musehull. Røyskatten bykser bort og stikker hele hodet inn i hullet. Han snuser rundt, men finner ingen mus. Røyskatten leter i to musehull til, men de er også tomme. Sulten gnager i tarmene på røyskatten. Han kan ikke gi seg nå. Med ett får han se ei lita markmus ute i åkeren. Lydløst sniker røyskatten seg mot musa. Musa sitter og gnager på et kornaks. Den aner fred og ingen fare. Røyskatten krummer ryggen, gjør et kjempehopp og er over musa før den får sukk for seg.

RD E

Røyskatten sluker musa i et jafs. Men røyskatten er like sulten. Den lille musa var ikke nok. Han må ha mer mat. Røyskatten vet at det er en del hareunger nede ved det gamle steingjerdet. Spørsmål: Hva får røyskatten plutselig øye på? Hva gjør røyskatten med musa? Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven ø i seg. Skriv orda som har bokstaven f på plass først.

MP LA R

Øveord: har flaks spurter av sted travelt speider hoppende kveldsmat

Av og til har han klart å fange en hare der. Kanskje har han flaks i kveld også. Røyskatten spurter av sted. Han har det travelt!

RD E

RI N

Snart er røyskatten på plass i en smal sprekk mellom to steiner. Det er et bra gjemmested. Han speider til alle kanter. Er det noen harer her i kveld? Røyskatten trenger ikke å vente lenge. Der kommer en hare hoppende rett mot det gamle steingjerdet. Haren er ute for å finne seg kveldsmat. Spørsmål: Hvor gjemmer røyskatten seg? Hva slags dyr vil røyskatten fange ved steingjerdet?

Oppgaver: Skriv orda som har diftongen ei i seg. Skriv orda som har bokstaven t i seg.

Øveord: kløverblader forsiktig blir stiv av redsel kjempebyks av gårde grinda gjerdet har gjort

MP LA R

Rett foran steingjerdet vokser det store, saftige kløverblader. Det er god mat for sultne harer. Derfor stopper haren og setter i gang med å spise bladene. De smaker så godt.

Haren glemmer å være forsiktig. Men plutselig ser den opp og oppdager røyskatten som ligger like ved. Haren blir stiv av redsel.

Da røyskatten skjønner at han er oppdaget, gjør han et kjempebyks mot haren. Han lander på nakken til haren. Der biter han seg fast. Haren farer av gårde det forteste den kan med røyskatten på ryggen.

RD E

RI N

Haren setter kursen rett mot grinda i gjerdet. Der smetter den under, slik den har gjort så mange ganger før. Det er akkurat plass til at haren kan komme seg under. Spørsmål: Hva spiser haren? Hvor biter røyskatten seg fast? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven g på plass først.

Øveord: redningen kjempesmell nakken være på vakt tummelumsk sjangler livsfarlig

MP LA R

Grinda blir redningen for haren. Det er ikke plass til både haren og røyskatten under grinda. Da haren stuper under grinda, får røyskatten seg en kjempesmell i hodet.

Røyskatten mister taket i haren og blir kastet bakover. Haren hopper inn i skogen. Den har et stygt sår i nakken, men er glad den ikke ble til røyskattmat. Haren lover seg selv å være mer på vakt heretter.

RI N

Røyskatten våkner omsider. Han er helt tummelumsk. Han kommer seg på beina og sjangler hjem til hiet sitt. Der legger han seg til å sove.

RD E

«Harer er nok gode å spise, men å dra på ridetur med dem er livsfarlig. Det skal jeg aldri gjøre mer!» tenker røyskatten. Spørsmål: Hva blir redningen for haren? Hva har haren fått i nakken?

Oppgaver: Tell hvor mange ganger du ser ordet røyskatten/Røyskatten. Skriv orda som har bokstaven p i seg.

Biblioteket

Øveord: videokassetter cd-plater gresk Hellas samling steintavler

MP LA R

Hvis du er glad i å lese, kan du gå på biblioteket og låne akkurat de bøkene du har lyst til. Det er helt gratis. Du kan låne spennende bøker, lette bøker, vanskelige bøker, tunge bøker, skumle bøker og morsomme bøker. Du kan låne bøker med bilder og bøker uten bilder. Du kan låne aviser, ukeblader, videokassetter og cd-plater med musikk. På biblioteket er det folk som hjelper deg med å finne de bøkene du vil låne. Er ikke det flott?

RI N

Bibliotek er ikke et norsk ord. Det er gresk. Det kommer fra Hellas. Bibliotek betyr et sted hvor det er en samling bøker.

RD E

De første bibliotekene vi vet om, er over fire tusen år gamle. Den gangen laget folk bøker på steintavler. Tror du folk kunne ligge på senga og lese dem? Spørsmål: Hvor kan du låne bøker helt gratis? Hva betyr ordet bibliotek? Oppgaver: Skriv tre av de orda som er substantiv. Skriv orda som har språklyden ng i seg.

Anne-Cath. Vestly

Øveord: radioprogram én radiostasjon barneprogram spennende

MP LA R

Tenk at Anne-Cath. Vestly har skrevet bøker for barn i femti år. De første bøkene handler om Ole Aleksander Filibom-bom-bom. Men først fortalte Anne-Cath. Vestly om Ole Aleksander i et radioprogram som het Barnetimen for de minste.

RI N

Det var et radioprogram som alle barna hørte på hver morgen. Ingen i Norge hadde tv den gangen. Det var bare én norsk radiostasjon. Derfor hørte alle på akkurat de samme programmene. Alle ble kjent med Ole Aleksander. Alle ville høre om hvordan det gikk med ham. Det ble fem bøker om Ole Aleksander.

RD E

Senere fortalte Anne-Cath. fra boka «Mor og Far og de åtte ungene». De åtte ungene hadde en rar og spennende mormor. Spørsmål: Hvor lenge har Anne-Cath. Vestly skrevet bøker for barn? Hvem er hovedpersonen i de første bøkene hun skrev for barn?

Oppgaver: Tell hvor mange setninger du ser. Skriv orda som har bokstaven b/B på plass først.

Øveord: lekekamerat furukvist levende opplever Aurora Sokrates hjemme

MP LA R

Senere har Anne-Cath. skrevet mange bøker om mormor og de åtte ungene. Bøkene ble senere til film, der Anne-Cath. spilte mormor. Det ble en koselig og rar mormor.

Det kom flere bøker. Boka «Lillebror og Knerten» handler om en liten gutt som ikke har noen å leke med. Derfor finner han opp en lekekamerat som heter Knerten. Knerten er bare en furukvist, men i Lillebrors øyne er han en levende, liten mann. De to opplever mye spennende sammen.

RD E

RI N

Noen få år senere kom bøkene om Aurora og Sokrates. De har en pappa som er hjemme og steller huset, mens mammaen deres jobber. Før i tida syntes folk det var rart. Pappaen til Aurora og Sokrates er ikke som andre pappaer. Han sier og gjør mye rart, men Aurora og Sokrates har det kjempegøy sammen med ham. Spørsmål: Hva heter lekekameraten til Lillebror? Hvem spilte mormor i filmen om mormor og de åtte ungene? Oppgaver: Tell hvor mange egenavn du ser. Skriv egennavnene. Husk stor bokstav på plass først.

MP LA R

Øveord: fortellinger Erle vaktmester boligblokk leiligheter

RD E

RI N

Anne-Cath. skrev enda flere fortellinger. Bøkene om Guro, som ikke hadde noen pappa, kom ut da foreldrene dine var barn. Pappaen til Guro døde da Guro var ei lita jente. Moren hennes, som heter Erle, blir vaktmester i en stor boligblokk på Tiriltoppen.

På Tiriltoppen møter vi igjen Ole Aleksander, Aurora og Sokrates. De bor i leiligheter i en av blokkene. Ikke så langt unna er det en skog hvor mormor og de åtte ungene bor. Guro blir kjent med dem alle sammen.

Oppgaver: Skriv egennavnene. Skriv de tre orda som har språklyden ng i seg.

Ole Aleksander og Aurora er blitt store. Sokrates og Guro er like gamle. De går i samme klasse.

MP LA R

Bare noen få år før du ble født, begynte Anne-Cath. å skrive om en liten gutt som blir kalt Kaos. Egentlig heter han Karl Oskar, men ingen bruker det navnet. Han opplever nok mye av det samme som du gjør, tror jeg.

Øveord: egentlig opplever tenker redde

RD E

RI N

Anne-Cath. finner opp enda flere barn. Barn som tenker slik som du gjør. Barn som opplever det samme som du gjør. Barn som blir glade for det samme som deg. Barn som blir redde og lei seg for det samme som deg. Er det ikke rart at en gammel dame kan vite akkurat hvordan barna har det inne i seg?

Spørsmål til denne og forrige side: 1 Når døde pappaen til Guro? 2 Hva arbeider moren til Guro med? 3 Hvem bor på Tiriltoppen? 4 Hva heter Kaos egentlig? Oppgaver: Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv tre av de orda som er substantiv.

Astrid Lindgren

MP LA R

Astrid Lindgren var en berømt forfatter. Hun skrev mange bøker for barn. Men mange voksne leser dem også. Hun har skrevet mer enn 80 bøker. Astrid Lindgren var svensk. Hun døde i 2002. Da var hun 94 år. De fleste bøkene hennes har blitt oversatt til mange språk. I Norge, Kina, Japan, Russland, Italia, England, USA og i mange andre land leser barna bøkene hennes. Mange av bøkene hennes har blitt til film.

Øveord: forfatter voksne svensk oversatt språk berømte kjenner

RD E

RI N

Faren til Astrid Lindgren fortalte historier og eventyr til barna sine hver dag. Derfor hadde hun så mange historier å fortelle oss, sa hun. Den mest berømte boka hennes heter «Pippi Langstrømpe». Men du har sikkert hørt om «Emil fra Lønneberget», «Karlsson på taket», «Ronja Røverdatter» og «Brødrene Løvehjerte» også. Kjenner du noen andre bøker av Astrid Lindgren? Spørsmål: Hvor mange bøker har Astrid Lindgren skrevet? Hvilken bok av Astrid Lindgren er mest kjent, tror du?

Oppgaver: Skriv navnene på de landene der barna kan lese bøker av Astrid Lindgren på sitt eget språk. Husk stor bokstav på plass først.

Pippi Langstrømpe

Øveord: alene heter verandaen veske gullpenger verdens sterkeste

MP LA R

Pippi er ni år. Pippi bor alene i Villa Villekulla. Pippi har en apekatt som heter herr Nilsson. Pippi eier en hest. Hesten bor på verandaen. Pippi har ei stor veske full av gullpenger. Pippi er verdens sterkeste jente. Hun er ikke redd for noe. Pippi er veldig snill mot vennene sine.

Moren til Pippi er en engel. Faren hennes er negerkonge. Han heter Efraim Langstrømpe. Han er konge på Kurrekurreduttøya. Bestevennene heter Annika og Tommy.

RD E

RI N

Pippi går ikke på skolen. Det har hun ikke tid til. Hun liker ikke skolen. Pippi liker bare de lange feriene skolebarna har. Derfor besøker hun alltid skolen den siste dagen før feriene begynner. Spørsmål: Hva heter apekatten til Pippi? Hva er Pippi redd for?

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden ng seg. Skriv orda som har bokstaven b/B på plass først.

Emil i Lønneberget

MP LA R

Emil er fem år. Emil bor i Lønneberget. Emil bor sammen med moren og faren sin og søsteren Ida på en bondegård. Alfred og Lina arbeider på gården.

Øveord: bondegård okse skyggelue bestandig sover viljen stenger skuespill

RD E

RI N

Emil har blå øyne og lyst ullhår. Emil er sterk som en liten okse. Emil har ei skyggelue. Lua er blå med svart skygge. Lua har Emil på seg bestandig, til og med når han sover. Emil er veldig sta. Emil vil alltid ha viljen sin. Emil finner på mye rart. Moren hans blir så lei seg. Faren blir veldig sint. Han stenger Emil inne i snekkerboden. Der må Emil sitte og tenke over alt det gale han har gjort. Emil spikker små trefigurer mens han venter på å få slippe ut. Boka om Emil er blitt til både film og skuespill. Spørsmål: Hvor gammel er Emil? Hva heter søsteren til Emil?

Oppgaver: Skriv egenavnene. Skriv orda som har bokstaven d/D på plass først.

Ronja Røverdatter

Øveord: røverdatter bestevennen ingen hemmelighet fedre hater

MP LA R

Ronja Røverdatter heter ei jente som bor i en skog sammen med en flokk røvere. De bor i en borg oppe på et berg. Borgen heter Mattis-borgen. Faren til Ronja heter Mattis. Mattis er røverhøvding. Louise heter moren til Ronja. Hun holder orden på Mattis og de tolv røverne.

Ronja har mørkt hår. Hun har vakre brune øyne. Hun er sta som et esel. Alle røverne er så glade i Ronja. Røverne gjør alt Ronja ber dem om.

RD E

RI N

Bestevennen hennes heter Birk. Faren hans er også røverhøvding. Ingen må vite at Ronja kjenner Birk. Det er en stor hemmelighet. De møtes langt inne i skogen på plasser som ingen vet om. Hvis fedrene deres får vite om det, kommer de aldri til å få se hverandre mer. De to høvdingene hater hverandre. Spørsmål: Hva heter borgen som Ronja bor i? Hvorfor må ingen vite at Ronja og Birk møter hverandre? Oppgaver: Skriv tre av de orda som er substantiv. Skriv orda som har bokstaven b/B på plass først.

Thorbjørn Egner

Øveord: tegninger oversatt tanntrollene kanskje

MP LA R

Thorbjørn Egner har laget mange sanger, bøker, tegninger og skuespill. Egner ble født i 1912 og døde i 1990. «Karius og Baktus» heter den mest kjente boka hans. Boka er oversatt til mange språk. Til og med barna i Kina kjenner historien om de to små tanntrollene. Egner skrev lesebøker også.

RI N

Du har sikkert hørt om bøkene «Folk og røvere i Kardemomme by» og «Dyrene i Hakkebakkeskogen». Egner var i Barnetimen for de minste i radioen også. Der fortalte han om Ole Brumm og Doktor Dyregod. Han diktet sanger og sang dem for barna i radioen. Det var før det var tv i Norge.

RD E

Du har sikkert hørt at du kan besøke Kardemomme by. Byen ligger i Dyreparken i Kristiansand. Thorbjørn Egner var med på å bestemme hvordan den byen skulle lages. Kanskje du kan finne ut noe mer om Thorbjørn Egner? Spørsmål: Hva heter den mest kjente boka til Egner? Hva heter byen som ligger i Dyreparken?

Oppgaver: Skriv orda som har språklyden ng i seg. Skriv navnet på to byer som har bokstaven K på plass først.

MP LA R

Øveord: bokhylla omslaget rødt til værs gjennom forstørrelsesglass godt aldri

Karius og Baktus

I bokhylla på biblioteket står ei tynn, lita bok. Det er «Karius og Baktus» av Thorbjørn Egner. På omslaget er det bilde av to bitte små tanntroll. Det ene trollet har svart hår, det andre har rødt hår. Håret står rett til værs på begge to.

RI N

Trollene heter Karius og Baktus. De bor i ei tann. Den tanna er inne i munnen til en gutt som heter Jens.

RD E

Jens vet ikke at det bor to tanntroll i munnen hans. Karius og Baktus er så små at vi bare kan se dem gjennom et sterkt forstørrelsesglass. Karius og Baktus liker seg godt i tennene til Jens. Jens pusser nesten aldri tennene sine. Spørsmål: Hvem har skrevet boka om Karius og Baktus? Hvor bor Karius og Baktus? Oppgaver: Skriv egenavnene. Skriv orda som har bokstaven b/B på plass først.

RI N

MP LA R

Øveord: søtsaker frokost derfor arbeider

RD E

Jens spiser mye søtsaker. Han spiser alltid loff til frokost. Jens liker ikke sunn mat. Karius og Baktus får nok mat. Derfor arbeider de mye inne i munnen til Jens. Karius og Baktus hamrer og banker i tennene hans. De lager stadig nye hull. De vil ha mange hus å bo i. Spørsmål: Hva slags mat spiser Jens? Hva skal Karius og Baktus bruke hullene til?

Oppgaver: Skriv orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv tre av de orda som er like i at de er substantiver.

Øveord: underjordisk gang banker hamrer tannverk tannbørsten fjernet jamrer tannlegen reparerer

MP LA R

Karius og Baktus har det så bra. De traller og synger fra morgen til kveld. Men en dag begynner Karius å lage en underjordisk gang. Det skal bli en gang mellom tennene som Karius og Baktus bor i. Når Karius banker og hamrer inne i den underjordiske gangen, får Jens tannverk. Moren til Jens sier at han må pusse tennene sine ekstra godt.

RD E

RI N

Jens gjør som moren hans sier. Tannverken blir borte. Tannbørsten har fjernet all den gode maten som Karius og Baktus koser seg med. Men så fort Jens spiser litt mat igjen, fortsetter Karius og Baktus å arbeide. Jens jamrer seg. Tannverk er vondt. «Du må gå til tannlegen,» sier moren til Jens. «Han er den eneste som kan hjelpe deg nå!»

Jens går til tannlegen. Tannlegen reparerer tennene til Jens. Spørsmål: Hva får Jens når Karius banker i tennene hans? Hva fjerner tannbørsten? Oppgaver: Skriv orda som har tann/Tann på plass først. Skriv orda som har bokstaven d/D på plass først.

Karius og Baktus har laget mange hull i tennene til Jens.

Øveord: hver morgen kjempeglad hvordan

RD E

RI N

Jens er kjempeglad. Tannverken er vekk. Det er Karius og Baktus også. Hvis du vil vite hvordan det går med de to små tanntrollene, kan du låne boka om Karius og Baktus på biblioteket. Det kan du gjøre helt gratis.

MP LA R

Tannlegen sier at han må pusse tennene sine hver kveld og hver morgen. Han må slutte å spise så mye søtmat og loff. Hvis han ikke gjør det, vil han få like vondt i tennene sine igjen.

Spørsmål: 1 Hva har Karius og Baktus gjort med tennene til Jens? 2 Hva må Jens gjøre hver kveld og hver morgen? 3 Hvorfor er Jens kjempeglad?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven h/H på plass først. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Gummi–Tarzan

MP LA R

Faren til Ivan ønsker seg en sønn som ser ut som Tarzan. Faren til Ivan er veldig dum. Han synes Ivan skal klatre rundt i trærne hele dagen.

Her ser du Gummi-Tarzan. Han heter ikke det på ordentlig. Han heter Ivan Olsen. Ivan er liten og tynn. Ivan er ikke pen. Ivan har ikke store muskler. Det synes faren til Ivan er dumt.

Øveord: ordentlig muskler dum – dumt klatre trærne

RD E

RI N

Det gjør den ordentlige Tarzan. Men lille Ivan Olsen klarer ikke å henge i greinene og brøle Tarzan-brølet. Ivan bare ramler ned og slår seg. Da blir faren hans veldig sur. Spørsmål: Hva heter Gummi-Tarzan på ordentlig? Hva synes faren at Ivan skal gjøre hele dagen? Oppgaver: Skriv egenavnene. Skriv ordet som har bokstaven æ i seg.

Ivan snubler og faller. Han slår seg og blør neseblod. Han er alltid uheldig. De store guttene mobber ham. Faren hans synes at sønnen er en dust.

RD E

RI N

Men en dag møter Ivan ei ekte heks. Hun sier at Ivan kan ønske seg én ting. Ivan tenker ei hel natt på hva han skal ønske seg. Plutselig får han en god idé. Ivan vil ønske at alt han ønsker seg, skal skje. Var ikke det et lurt ønske? Spørsmål: Hva klarer ikke Ivan å lære? Hva ønsker Ivan seg?

Oppgaver: Skriv orda som diftong i seg. Skriv orda som har bokstaven ø i seg.

Øveord: god – godt hulter til bulter snubler uheldig mobber dust plutselig skje

MP LA R

Lille Ivan har det ikke godt. Han klarer ikke å lære bokstavene. Alle de andre i klassen kan lese, men ikke han. «Bokstavene ser ut som maur som kravler rundt hulter til bulter!» sier Ivan.

Øveord: oppfylle skuffet genialt skjer

MP LA R

Det er et vanskelig ønske Ivan har. Heksa kan ikke oppfylle det ønsket for mer enn én dag. Ivan blir nok litt skuffet, men han synes ønsket er så genialt at han vil ha det likevel.

Neste dag får Ivan alt han ønsker seg. Han sier bare: «Jeg ønsker at …», og så skjer akkurat det.

RD E

RI N

Det skjer mange og spennende ting den dagen. Ivan har så mange ting på ønskelista si. Det kan du lese mer om i boka som heter «Gummi-Tarzan». Forfatteren heter Ole Lund Kirkegaard. Han er dansk. Du finner sikkert boka på biblioteket.

Spørsmål: Hvor lenge skal Ivan få ønsket sitt oppfylt? Hva heter forfatteren av boka «Gummi-Tarzan»? Oppgave: Beskriv den heksa du ser bilde av.

Pelle Jansson

Øveord: knallblå brukket fortann arbeidet hundrevis

MP LA R

Pelle Jansson er åtte år. Pelle bor i Sverige. Pelle har mørkt hår. Pelle har knallblå øyne. Pelle har brukket ei fortann. Pelle har flyttet til en stor by. Byen heter Göteborg. Familien til Pelle måtte flytte fordi faren til Pelle mistet arbeidet sitt. De flyttet fra et lite sted langt nord i Sverige.

Skole

RD E

RI N

Der Pelle kom fra, er det bare en bitte liten skole. Der var det bare én lærer og 18 elever. Nå har han kommet til en kjempestor skole med hundrevis av elever.

Spørsmål: Hvor gammel er Pelle? Hvilken farge har Pelle på håret?

Oppgaver: Skriv egenavnene. Skriv orda som har bokstaven h på plass først.

MP LA R SE

RD E

RI N

Pelle liker seg ikke på den nye skolen. Pelle får ingen venner i klassen. Ingen forstår hva han sier. Han snakker så rart, sier de andre elevene. De ler hver gang han sier noe. Guttene i klassen vil bare slåss. Pelle liker ikke å slåss. Men så får Pelle en venn. Hvordan det går, kan du lese om i boka som heter «Pelle Jansson. En heldig gutt». Forfatteren heter Hans Peterson og er svensk. Spørsmål: Hvorfor liker ikke Pelle seg på skolen? Hva vil guttene i klassen? Oppgave: Skriv de orda du kan som passer til bildet.

MP LA R

Øveord: overtroiske elektrisk underlige

Overtro

RI N

Folk i gamle dager var overtroiske. Det var ikke så underlig. Nesten ingen kunne lese. Nesten ingen gikk på skole.

RD E

I gamle dager hadde ikke folk elektrisk strøm. Når det ble mørkt, ble det helt mørkt overalt. I mørket så og hørte folk mange underlige ting. Spørsmål: Hvorfor var folk så overtroiske i gamle dager? Hva skjedde når det ble mørkt? Oppgave: Skriv orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Ingen kunne forklare hva de så og hørte. Derfor diktet folk opp skumle skikkelser. De kalte skikkelsene for troll, spøkelser, nøkker, drauger eller underjordiske.

Øveord: forklare skikkelser spøkelser skumle underjordiske

RD E

RI N

MP LA R

Til slutt trodde alle at de visste hvordan disse skumle skikkelsene så ut. Noen hadde til og med snakket med dem. Noen ble lokket inn i fjellet der trollene eller de underjordiske bodde. Noen druknet fordi draugen eller nøkken hadde tatt dem. Noen døde fordi heksa hadde vært der med trolldomskunstene sine. Folk hadde en forklaring på alt som gikk galt i verden.

Spørsmål: Hvilke skumle skikkelser diktet folk opp? Hva trodde folk hadde skjedd når noen druknet?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven d/D på plass først. Beskriv det spøkelset du ser bilde av.

Troll

MP LA R

For lenge, lenge siden trodde folk på troll. Trollene bodde inne i skogen eller oppe på fjellet. Trollene var store.

Øveord: trodde troll bodde dumme solskinn skinte

Noen av dem hadde flere hoder. Noen hadde bare ett øye. De hadde hale. De var veldig sterke. De var dumme og lette å lure.

Trollene var aldri ute i solskinn. Hvis sola skinte på dem, sprakk de. Da ble de til stein.

RD E

RI N

Trollene var bare ute og gikk etter at det var blitt mørkt. Folk var redde for trollene. Av og til sier vi: «Det må være trolldom.» Vet du hva det betyr?

Spørsmål: Hvor bodde trollene? Hva skjedde med trollene hvis sola skinte på dem?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven d/D i seg. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

MP LA R

RI N

RD E

Hekser

MP LA R

For mange år siden trodde folk at det fantes hekser. Alle var redde for heksene. Heksene så ut som vanlige mennesker. Derfor var det ikke så lett å kjenne dem igjen. Det var mest damer som var hekser.

Øveord: hekser kjenne forhekse gjøre

RD E

RI N

Heksene kunne forhekse folk. Heksene kunne gjøre både folk og dyr syke. Noen hekser var snille. De kunne gjøre syke folk og dyr friske igjen.

Spørsmål: Hvordan så ei heks ut? Hva kunne onde hekser gjøre?

Oppgaver: Skriv orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv de orda du kan som passer til bildet.

Heksene hadde pyntet seg med store, svarte, spisse hatter. Alle hekser eide en sopelime. Når heksene ville ut og reise, satte de seg på sopelimen.

Øveord: fjell Tyskland spisse sopelime fraktet vers beksvarte

MP LA R

På sankthansaften reiste alle heksene til Bloksberg. Bloksberg er et høyt fjell i Tyskland. Der samlet de seg og hadde en stor fest.

RI N

De smurte på en heksesmøring som de hadde laget. Vips for sopelimen opp i lufta. Sopelimen fraktet heksene dit de ville. Tenk, det trodde folk for 400 år siden! Her er et vers om dette:

RD E

Hører du suset i beksvarte natta? Der rir heksa og heksekatta. Nå skal hun til Bloksberg fly høyt der oppe under sky.

Spørsmål: Hva het fjellet som heksene drog til? Hvordan kom heksene seg til sankthansfesten? Oppgaver: Skriv rimeorda i verset. Tegn ei heks slik hun så ut når hun drog til Bloksbjerg.

Draugen

MP LA R

Draugen holder til i havet. Draugen seiler rundt i en halv båt. Draugen har menneskekropp. Draugen har hode som en torsk. Draugen har skinnklær på seg. På fiskehodet hans er det alltid en stor klase med tang.

Øveord: holder til menneskekropp torsk skinnklær alltid begynte sjøvannet skikkelsen viste seg ofte dårlig

RI N

I gamle dager viste draugen seg av og til for mennesker. Folk som skulle ut på fiske, fikk se draugen. Draugen kunne dukke opp akkurat når det begynte å bli mørkt. Folk fikk bare et kort glimt av ham. Sjøvannet rant av den fæle skikkelsen. Draugen stønnet og bar seg.

RD E

Draugen viste seg ofte ute på havet. Folk så ham helst når det blåste opp til dårlig vær.

Spørsmål: 1 Hvor holder draugen til? 2 Hvordan er båten til draugen? 3 Hva slags klær har draugen på seg?

Oppgaver: Skriv orda som har dobbeltkonsonant i seg. Skriv orda som har bokstaven æ i seg.

MP LA R SE EK

RI N

Av og til kom draugen opp på land. Da gikk han inn i naustene til folk. I naustet hadde folk båtene sine og fiskeredskapen sin. Draugen kunne rote og romstere fælt der inne.

RD E

Hvis folk så draugen, visste de at det var et dårlig varsel. Draugen varslet om at noen kom til å drukne ute på havet.

Spørsmål: 1 Hva hadde folk i naustene? 2 Hva gjorde draugen i naustene? 3 Hvorfor var folk så redde for draugen? Oppgaver: Skriv orda som har diftongen au i seg. Beskriv draugen slik han ser ut på bildet.

Øveord: naustene fiskeredskapen romstere varsel

Nøkken

MP LA R

I gamle dager visste alle at det bodde et troll i elver og vann. Det var nøkken. Nøkken stakk av og til hodet opp av vannet. Det var et skummelt hode med store øyne. Håret var kjempesvært og veldig bustete.

Øveord: visste nøkken kjempesvært musikken vannkanten drog

Nøkken lokket folk og dyr ned til vannet. Nøkken spilte fele. Han spilte så vakkert. Den som hørte musikken, måtte gå ned til vannkanten. Det var som om noe drog dem ned til vannet.

RD E

RI N

Nede i vannet lurte nøkken på dem. Så fort de kom ned til vannkanten, tok nøkken tak i dem og drog dem ned i vannet. De kom aldri tilbake.

Spørsmål: Hvor bodde nøkken? Oppgave: Beskriv nøkken slik han ser ut på bildet.

Spøkelser

MP LA R

Alle vet at det ikke finnes spøkelser. Likevel er det mange som er redde for dem. Alle vet hvordan et spøkelse ser ut. Spøkelset er en hvit skikkelse. Skikkelsen svever over golvet. Ingen kan høre at et spøkelse beveger seg. Det er lydløst. Det går et kaldt gufs gjennom rommet når spøkelset kommer inn.

Øveord: skikkelse beveger seg lydløst gufs knirker gjett blafrer spindelvev

RI N

Av og til knirker det i ei trapp. Det er ingen å se. «Å, det må være et spøkelse!» sier folk. Plutselig kan vinduet blåse opp. Gjett hva folk sier da.

RD E

Bilder kan ramle ned fra veggene. Stoler kan velte. Det sukker og stønner på loft og i kjeller. Lysene blafrer. Spindelvev henger i alle kriker og kroker. Alt kan skje i et spøkelseshus. Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke høre et spøkelse? Hva kan skje i et spøkelseshus? Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven ø i seg. Skriv spøkelsesord.

Huldra

MP LA R

Huldra så ut som ei vanlig jente, men hun hørte til de underjordiske. De underjordiske var et folk som bodde langt inne i fjellet eller nede i jorda. De likte seg ikke ute under åpen himmel. De underjordiske lokket mennesker inn i fjellet.

Øveord: underjordiske lokket vakker vakrere skjørtet skogkanten gjetere dagevis

RI N

Huldra var så vakker. Hun var vakrere enn alle vanlige jenter. Ei ekte huldrejente hadde lang kuhale. Det var ikke lett å få øye på halen under det lange skjørtet hun hadde på seg. Derfor ble mange lurt. De trodde det var ei vanlig søt og hyggelig jente som ville snakke med dem.

RD E

Hun viste seg helst for folk som gikk alene på fjellet eller i skogkanten. Folk som var gjetere, gikk ofte alene i dagevis. De hadde bare selskap av dyra de passet på. Spørsmål: Hvor bodde de underjordiske? Hva slags hale hadde huldra?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven j i seg. Skriv orda som har diftong i seg.

Øveord: gjeterne ødemarka hyggelig skjule marker saftig lokke fjellet igjen

MP LA R

Gjeterne ble glade når de møtte folk ute i ødemarka. Endelig fikk de noen å snakke med. Huldra var både søt og grei, riktig hyggelig var hun. Hun passet godt på å skjule halen sin.

RI N

Huldra hadde ofte med seg noen store, flotte kuer. Hun sa at hun var gjeter akkurat som dem. Hvis de ble med henne, kunne hun vise dem noen fine marker med saftig gress. Der kunne kuene ete seg store og fete. Huldra smilte og lo. Hun så veldig snill ut. Mange ville være med henne.

RD E

De som lot seg lokke til å bli med, forsvant. Gjeterne og kuene deres ble lokket inn i fjellet der de underjordiske bodde. Derfra slapp de aldri ut i dagslyset igjen. Spørsmål: Hva var det huldra skjulte så godt? Hva måtte kuene spise for at de skulle bli store og fete? Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven j i seg. Skriv ordet som har diftong i seg.

Alver og feer

MP LA R

I eventyrene hører vi ofte om alver og feer. I eventyrene om Askepott og Tornerose hører vi om feer. Det er gode og snille alver og feer. Men noen er også onde og slemme.

Øveord: feer onde florlette hendene alvedans opplevd visstnok tåkedotter kanskje

RI N

Alvene er svært vakre. De er små, slanke og lette. De svever i lufta. De er kledd i hvite, florlette klær. De holder hverandre i hendene og danser rundt i en ring til svak, svak musikk. Musikken kommer fra en slags fele. Denne dansen blir kalt alvedans. Den som har opplevd alvedans, glemmer det visstnok aldri.

RD E

Alvene er svært sky, de liker ikke å bli sett. Blir alvene forstyrret, løser de seg opp som tåkedotter og forsvinner rett foran øynene på deg. Kanskje du har sett slike alver? Spørsmål: Hva heter de to eventyrene hvor vi hører om feer? Hva slags dans danser alvene?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven y i seg. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

MP LA R

RI N

RD E

Gutten som kappåt med trollet

MP LA R

Det var en gang en mann som hadde tre sønner. De het Per, Pål og Espen Askeladd. Sønnene var veldig late. Ingen av dem ville arbeide.

Øveord: sønner hogge tømmer brasende hjem forteste reddhare

RD E

RI N

En dag var faren blitt for gammel til å arbeide. Hvis de ikke skulle sulte i hjel alle sammen, måtte de tre sønnene ut i skogen og hogge tømmer. Den første dagen drog Per av sted med ei stor øks. Da han var vel framme, begynte han å hogge på et stort grantre. Per hadde ikke hogd lenge før et fælt, digert troll kom brasende mot ham. «Dersom du hogger i skogen min, skal jeg drepe deg!» ropte trollet. Da Per hørte det, kastet han fra seg øksa og sprang hjem det forteste han kunne.

Den gamle faren ble sint på Per. Han sa at Per var en reddhare. Faren hadde aldri sett troll i skogen. Spørsmål: Hva het de tre guttene? Hvorfor måtte Per dra ut i skogen?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven ø i seg. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

MP LA R

RI N

RD E

MP LA R

Dagen etter skulle Pål dra ut i skogen. Øveord: kjemperedd Pål hadde nettopp satt i gang pyse med å hogge på et grantre da et svært, gjorde narr digert troll kom brasende mot ham. feig niste «Dersom du hogger i skogen min, skal jeg drepe deg!» ropte trollet. Pål ble kjemperedd. Han kastet fra seg øksa og sprang hjem det forteste han kunne. Faren ble så sint! «Du er ei pyse! Jeg så aldri troll i skogen da jeg var ung,» ropte han til Pål.

RD E

RI N

Tredje dagen ville Espen Askeladd dra ut i skogen. Per og Pål gjorde narr av ham. «Trollet kommer til å slå deg flat så feig som du er!» Askeladden svarte ikke. Han bad bare om å få med seg litt niste. Det eneste de hadde, var en liten, rund ost. Den tok Askeladden og la i sekken sin. Så drog han ut i skogen. Espen Askeladd begynte å hogge med en gang. Det varte ikke lenge før trollet kom. «Dersom du hogger i skogen min, skal jeg drepe deg!» skrek trollet. Spørsmål: Hvem drog ut i skogen den tredje dagen? Hva tok Espen Askeladd med seg som niste? Oppgave: Skriv de orda du kan som passer til bildet på side 71.

Askeladden sprang bort til sekken sin. Han fant fram den lille, hvite osten som han hadde med som niste.

Øveord: klemme hjelpe spare deg haug

MP LA R

Askeladden stilte seg foran trollet. Han holdt opp osten og klemte den flat. Så ropte han: «Tier du ikke stille, så skal jeg klemme deg like flat som jeg har klemt denne steinen her!»

«Å nei, kjære deg, spar meg!» bad trollet, «jeg skal hjelpe deg å hogge.» «Ja, gjør du godt arbeid, skal jeg spare deg,» sa Askeladden.

RD E

RI N

Trollet satte i gang. Han var flink til å hogge. Da kvelden kom, hadde han hogd en stor haug med trær. Trollet ville hjem og spurte om Askeladden. ville være med.

Spørsmål: Hva klemte Askeladden flatt? Hva trodde trollet at Askeladden klemte flatt? Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven æ i seg. Skriv de orda du kan som passer til bildet.

Øveord: brønnen bøttene tunge rikke på fyre opp kappete

MP LA R

«Jeg har mye kortere vei hjem enn du har,» sa trollet. Askeladden ble med trollet hjem. Da de kom fram, skulle de koke kveldsgraut. Trollet skulle fyre opp i peisen. Askeladden skulle hente vann i brønnen.

Det stod to kjempestore jernbøtter i en krok. De bøttene skulle Askeladden hente vann i. Bøttene var så tunge at Askeladden ikke klarte å rikke på dem engang.

«Jeg gidder ikke å gå ut med disse små bøttene. Jeg går heller ut og henter hele brønnen med en gang!» sa Askeladden. «Å, kjære vene,» sa trollet. «Jeg kan ikke miste brønnen min. Du får fyre opp i peisen, mens jeg henter vann.»

RD E

RI N

Da trollet kom tilbake med vannet, kokte de opp ei kjempestor gryte med graut. Da sa Askeladden: «Vil du som jeg, så skal vi kappete.» Det ville trollet. Han var ti ganger større enn Askeladden. Spørsmål: Hva skulle trollet og Askeladden koke? Hva sa Askeladden at han skulle hente inn?

Oppgaver: Skriv orda som har bokstaven ø i seg. Skriv orda som har diftong i seg.

Askeladden lurte seg bort i en mørk krok. Der drog han fort av seg skjorta, hengte på seg sekken foran på magen og tok på seg skjorta igjen.

MP LA R

Så satte de seg til bords. De hadde hver sin skje som de spiste ut av gryta med. Askeladden tok den ene skjea med graut etter den andre. Men han spiste ikke mye.

Øveord: skjorta igjen til bords skje forsvant ingenting halvmett magen gruelig vondt

RI N

Det meste forsvant ned i sekken. Da sekken var full, tok Askeladden fram kniven sin og skar et stort hull i sekken. I det dårlige lyset så det ut som om han skar seg i magen. Trollet så på ham, men sa ingenting.

RD E

Da de hadde spist ei god stund til, la trollet bort skjea. «Nei, nå orker jeg ikke mer!» «Jeg er ikke halvmett ennå,» sa Askeladden. «Du får gjøre som meg, skjær hull på magen din, så kan du spise så mye du vil.» «Huff og huff, det gjør nå vel gruelig vondt?» sa trollet. Spørsmål: Hva hengte Askeladden foran på magen sin? Hvor ble det av all grauten som Askeladden «spiste»? Oppgaver: Skriv orda som har bokstavene skj på plass først. Skriv fem av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Øveord: gjøre gjort gjorde begynte undersøke kister

MP LA R

«Nei da, ikke i det hele tatt,» sa Askeladden. «Du må gjøre som jeg har gjort, ellers taper du!» Trollet tok fram kniven sin og gjorde akkurat som Askeladden sa. Du kan vel tenke deg hvordan det gikk. Trollet døde med en gang.

Da det ikke var liv i trollet mer, spratt Askeladden opp fra bordet. Han begynte å undersøke hula til trollet. Han fant noen store kister. De var fulle av både sølv og gull.

RD E

RI N

Askeladden tok med seg så mye gull og sølv som han kunne bære. Så drog han hjem til den gamle faren sin. Nå hadde de mer enn nok penger. Ingen av dem måtte dra ut i skogen og hogge tømmer mer. Snipp, snapp, snute så var eventyret ute. Spørsmål: Hvor fant Askeladden alt gullet og sølvet? Hvor mye gull og sølv tok Askeladden med seg? Oppgave: Skriv de orda du kan som passer til bildet.

Kjetta på Dovre

Øveord: kvitbjørn Finnmark Danmark København

RD E

RI N

MP LA R

Det var en gang en mann som hadde fanget en stor kvitbjørn. Mannen bodde i Finnmark, han ville gi bort den store, fine bjørnen til kongen. Kongen bodde i Danmark, men selv om det var lang vei fra Finnmark til København, ville mannen gå den lange veien med bjørnen. Som tenkt så gjort. Mannen begynte på den lange reisen.

Spørsmål: Hva hadde mannen fanget? Dette bør du vite: Kjetta på Dovre er et gammelt eventyr fra den tida Norge hadde konge sammen med Danmark. Kongen bodde i København. Kvitbjørn er det samme som en isbjørn. En stor hunnkatt ble kalt kjette.

MP LA R SE EK GS RI N RD E VU 78

Dette bĂ¸r du vite (neste side): Kove er et lite rom innenfor kjĂ¸kkenet. I huset til Halvor var det nok bare ett stort rom hvor de laget mat og spiste. De hadde ingen stue eller soverom. I koven var det bare plass til ĂŠn eller to soveplasser.

Øveord: julekvelden Dovrefjell husly gård koven ovnen oppdage

MP LA R

Mannen gikk og gikk. På selve julekvelden kom han til Dovrefjell. Ut på ettermiddagen måtte han finne husly for natta. Snart kom han til en liten gård, som lå langt fra folk. På gården bodde det en mann som het Halvor. Her bad mannen om å få husly til seg og kvitbjørnen.

RI N

Halvor ville så gjerne gi både mannen og bjørnen husly for natta, men akkurat denne kvelden hadde han ikke tak over hodet verken til seg selv eller familien sin. Hver julekveld så lenge han kunne huske, hadde de måttet flytte ut av gården. Halvor fortalte at gården fikk besøk av mange troll hver eneste julekveld. Ingen mennesker våget å være der da.

RD E

Men mannen med bjørnen mente at så farlige kunne nå ikke disse trollene være. Han kunne ligge inne på koven, og bjørnen kunne holde seg under ovnen. Trollene ville nok ikke oppdage dem.

Spørsmål: 1 Hvilken kveld stoppet mannen på Dovrefjell? 2 Hvor skulle kvitbjørnen ligge? 3 Hvorfor måtte Halvor flytte ut? Oppgave: Skriv seks av de orda som har dobbeltkonsonant i seg.

Øveord: flyttet stua gjestebud julemat strømmet inn spetakkel haleløse

MP LA R

Mannen maste så lenge om å få lov at Halvor gav seg til slutt. Folkene i huset flyttet ut, mannen og kvitbjørnen flyttet inn. Inne i stua var det laget i stand til gjestebud. På bordet stod det fullt av deilig julemat. Mannen og bjørnen gikk og la seg.

RD E

RI N

Rett som det var kom trollene. De strømmet inn i stua med bråk og spetakkel. Noen var store, og noen var små, noen hadde lang hale, og noen var haleløse, og noen hadde lang nese.

Oppgave: Tell hvor mange ganger du ser ordet hadde.

MP LA R SE EK

RD E

RI N

De kastet seg over all den deilige maten. Både store og små åt og drakk både lenge og vel. Men så fikk en av trollungene øye på Øveord: kvitbjørnen som lå under ovnen og sov. deilige Trollungen stakk en glovarm pølsebit trollungene glovarm bort i nesa på kvitbjørnen og skreik: pølsebit «Kjette, vil du ha pølse?»

Spørsmål til denne og forrige side: 1 Hva var det laget i stand til inne i stua? 2 Hvordan strømmet trollene inn i stua? 3 Hvordan så trollene ut? 4 Hva gjorde en av trollungene da han fikk øye på kvitbjørnen? 5 Hva skreik trollungen? Oppgave: Tell hvor mange setninger du ser.

Øveord: bråvåknet verken gjallet trollpakket hogge kjetta feiret

MP LA R

Kvitbjørnen bråvåknet. Den likte verken å bli vekket eller brent. Nå var den blitt begge deler. Bjørnen ble rasende. Den for opp og brølte så det gjallet i veggene. Så begynte den å løpe rundt i stua og jaget alt trollpakket ut. Trollene forsvant, både store og små.

RD E

RI N

Året etter var Halvor i skogen for å hogge ved til julekvelden. Plutselig hørte han at noen ropte borte i skogen: «Halvor! Halvor!» «Ja!» svarte Halvor. «Har du den store kjetta di ennå?» «Ja, kjetta ligger under ovnen og sover. Nå har ho fått sju unger, og de er mye større og sintere enn hun selv er!» ropte Halvor til svar. «Ja, er det slik, kommer vi aldri mer til deg,» ropte trollet borte i skogen. Og siden den tid har ikke trollene feiret jul hos Halvor på Dovre.

Spørsmål: Hva gjorde kvitbjørnen da han våknet? Hva hørte Halvor da han var i skogen julekvelden året etter? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven v på plass først.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

MP LA R

Advent

RD E

RI N

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned, for lengsel, glede, håp og fred men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor. Inger Hagerup

Flukten til Egypt

MP LA R

I Norge feirer vi jul til minne om at Jesus ble født. Det er over to tusen år siden det hendte. Jesus ble født i et land langt borte.

Øveord: flukten minne om født kongen spådd drepe vokse opp

Da Jesus ble født, het kongen i det landet Herodes. Herodes var alltid redd for at noen andre skulle bli konge i stedet for ham.

RD E

RI N

En dag fikk Herodes høre at det var blitt født en liten gutt i byen Betlehem. Samme natten som den lille gutten kom til verden, hadde det vist seg en ny, stor stjerne på himmelen. Det var spådd at denne stjernen varslet at gutten som skulle bli konge over hele verden, var født. Herodes sendte ut soldatene sine for å lete etter gutten. Herodes sa at han ville se ham. Han ville gi gutten gaver og sørge for at han hadde det bra. Men det Herodes virkelig ville, var å drepe barnet. Det skulle ikke få vokse opp.

Spørsmål: 1 Hvorfor feirer vi jul? 2 Hva het kongen i det landet hvor Jesus ble født? 3 Hvorfor ville Herodes drepe Jesus? Oppgave: Skriv alle egennavnene. Husk stor bokstav på plass først.

Øveord: soldatene i stor fare lydig skyndte seg dagslyset gjemte seg

MP LA R

Faren til Jesusbarnet het Josef. Han visste ikke om soldatene. Likevel våknet Josef midt på natta. Han hadde drømt at Gud kom til ham og sa: «Stå opp og dra av sted med en gang. Dere er i stor fare!»

RD E

RI N

Josef var en lydig mann. Han vekket Maria, moren til Jesusbarnet, og fortalte hva han hadde drømt. De pakket fort sammen sakene sine og skyndte seg ut i mørket. Gud hadde sagt at de måtte flykte til Egypt. De gikk hele natta. De måtte komme seg så langt vekk de bare kunne, før det ble lyst. Da dagslyset kom, gjemte de seg i en av de mange hulene som var langs stien de fulgte. Fra nå av måtte de holde seg i ro om dagen og gå om natta. Soldatene måtte ikke finne dem.

Spørsmål: 1 Hva drømte Josef? 2 Hvor måtte Josef og Maria flykte med Jesusbarnet? 3 Hvor gjemte de seg? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven d/D på plass først.

Maria og Josef visste ikke at soldatene hadde sporet dem opp. Soldatene hadde nesten tatt dem igjen da de gikk inn i hulen for å hvile seg.

Øveord: sporet opp hvile seg edderkopp åpningen iskaldt spant stormende

MP LA R

En liten edderkopp som satt i åpningen på hulen, hadde sett Jesusbarnet. Edderkoppen fikk slik lyst til å hjelpe barnet. Det var iskaldt i hulen. Derfor tenkte edderkoppen at den kunne spinne et nett over åpningen til hulen.

RI N

Nettet ville bli som et teppe over åpningen. Edderkoppen spant nettet sitt foran åpningen. Det ble et stort og flott nett. Akkurat da nettet var ferdig, kom soldatene stormende oppover mot hula hvor Maria, Josef og barnet hadde søkt ly.

RD E

Soldatene stoppet foran hula. De gjorde seg klare til å gå inn. Soldatene var sikre på at Maria, Josef og barnet var der inne.

Spørsmål til denne og neste side: 1 Hvor var soldatene da Maria, Josef og Jesusbarnet gikk inn i hula? 2 Hva gjorde edderkoppen? 3 Hvorfor gikk ikke soldatene inn i hula? 4 Hvor trodde soldatene at Maria, Josef og Jesusbarnet var? Oppgave til denne og neste side: Skriv orda som har bokstaven h/H på plass først.

RD E

RI N

MP LA R

Da fikk soldatene øye på den Øveord: spindelveven flotte spindelveven. ødelegge «Her kan ingen ha gått inn uten flyktningene å ødelegge dette svære, fine nettet,» sa de til hverandre. «Her trenger vi ikke å gå inn. De kan ikke være her. Vi bare kaster bort tida på å undersøke ei tom hule. Vi skynder oss videre. Kong Herodes vil bli rasende hvis vi ikke finner barnet. Flyktningene er sikkert rett foran oss!»

MP LA R

Øveord: familien beskytte legende

RD E

RI N

Soldatene fortet seg videre til neste hule. Den lille familien ble ikke oppdaget. Takket være en liten edderkopp som ville beskytte Jesusbarnet mot kulda med nettet sitt, slapp de unna soldatene til Herodes. Dette er en legende som har blitt fortalt til barn i mange hundre år. Edderkoppen var verken stor, sterk eller spesielt klok. Men det var den lille edderkoppen som reddet et lite barn fra døden. Spørsmål Hva gjorde soldatene? Hva hadde den lille edderkoppen gjort? Oppgave: Skriv substantiver som passer til bildet.

Palmen i ørkenen

MP LA R

For lenge, lenge siden stod en stor palme alene ute i ørkenen. Palmen var mye høyere enn andre palmer. Palmen vokste ennå. Alle de andre palmene som en gang hadde vært der, var døde.

Øveord: vokste ensomme vandrende ørkensanden

RD E

RI N

En dag fikk den ensomme palmen øye på et lite følge som kom vandrende gjennom ørkensanden. Det var to mennesker som slepte seg fram gjennom sanden.

Spørsmål: Hva bør alle som reiser i ørkenen, ha med seg? Hva fikk den ensomme palmen øye på?

Øveord: veiviser vannsekk lastedyr utslitte skygge jamret skjulte redning stabbet

MP LA R

De var ikke som andre ørkenvandrere. De hadde ingenting med seg, verken veiviser, vannsekk eller lastedyr. Det eneste de bar på, var en bylt som kvinnen holdt i armene sine.

Palmen ble svært forskrekket da den oppdaget at bylten var et lite barn. Det lille følget hadde kurs rett mot palmen. De håpet nok å finne vann og skygge der palmen stod.

Snart var kvinnen og mannen framme ved palmen. De var utslitte og tørste. De hadde håpet å finne vann der palmen stod, men det var verken vann eller skygge. De ble helt fortvilet. Hva skulle de gjøre nå?

RD E

RI N

Mannen kastet seg ned i sanden og jamret høyt. Kvinnen satte barnet forsiktig fra seg og skjulte ansiktet i hendene. Alt håp var ute. Her var ingen redning. Det lille barnet hadde akkurat lært å gå. Barnet stabbet bort til palmen og slo på stammen. Det var som om barnet ville si: Spørsmål: Hva hadde den lille familien håpet å finne? Hvorfor var mannen og kvinnen så fortvilet? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven b i seg.

«Moren min er tørst og sulten. Du må hjelpe henne.»

RD E

RI N

MP LA R

I toppen av palmen vokste det store, saftige dadler. Men de var så høyt oppe at ingen mennesker kunne få tak i dem. Her var det ingen hjelp å få. Men det lille barnet gav seg ikke. Det fortsatte å slå på stammen.

Øveord: hjelpe dadler stammen

Oppgave: Skriv fem substantiver som passer til bildet.

Øveord: bøyd bue sopte forundret forskrekket klase karavane

MP LA R

Palmen syntes det lille barnet sa: «Bøy deg, bøy deg ned til meg!» Palmen hadde aldri bøyd seg for noen. Men det var som om barnet ble for sterkt for den. Den måtte bare bøye seg.

Palmen bøyde seg i en stor bue slik at de store bladene sopte ned i sanden. Barnet virket verken forundret eller forskrekket. Det bare klappet i hendene av glede.

RD E

RI N

I toppen av palmen var det klase på klase med store, saftige dadler. Foreldrene til barnet plukket og plukket. Da de hadde fått nok, klappet barnet på stammen. Det store treet reiste seg opp igjen. Etter å ha spist dadlene kunne de nå fortsette den farlige turen gjennom ørkenen. Neste gang en karavane drog gjennom ørkenen, så de reisende at den store palmen hadde visnet. «Hvordan kan det ha seg?» spurte en av dem. «Denne palmen skulle ikke dø før den hadde sett kongen som skulle bli konge over hele jorda!» Spørsmål: Hva fant foreldrene til Jesusbarnet i toppen av palmen? Hva skjedde neste gang en karavane drog gjennom ørkenen? Oppgave: Skriv orda som har diftongen øy i seg.

Skøyteis

MP LA R

Endelig er det skikkelig kaldt! Hanne har ventet lenge på kulda. I natt var det 20 kuldegrader. Nå er det skøyteis på Storevannet. Isen er blitt målt. Den er trygg å gå på nær land.

Øveord: skikkelig kaldt kuldegrader skøyter god – bedre – best bekymret forsiktig

RD E

RI N

Hanne har fått skøyter til jul. Nå kan hun endelig prøve dem. Hanne er flink til å gå på skøyter, og med de nye skøytene skal hun bli enda bedre. Hun skal trene mye for å bli den beste på skolen. I fjor var det Gry som var best. Ingen hadde slått henne. Det vil Hanne prøve å gjøre noe med. Mor maser om at hun må ha på seg varme klær, og at hun ikke må gå for langt ut på isen. Hanne hører ikke så mye etter. Mor er alltid så bekymret. Men Hanne lover å være forsiktig. Spørsmål: Hvor mange kuldegrader var det om natta? Hva har Hanne fått til jul? Oppgave: Skriv orda som har med vinter å gjøre.

Hun lover å komme hjem før det blir mørkt. Hun lover å holde seg inne ved land.

Øveord: lover kryr snører

RD E

RI N

MP LA R

På Storevannet kryr det av barn. Det er barn med skøyter, akebrett eller spark. Alle har det visst kjempegøy. Hanne finner en stein å sitte på. Hun tar av seg støvlene og snører på seg skøytene. Hun kommer seg ned på isen og sklir av sted.

Spørsmål: Hva gjør barna på isen? Hvorfor setter Anne seg på en stein?

Øveord: kunsten hendene over ende ishockey

MP LA R

Hanne sparker fra. Hun har ikke glemt kunsten fra i fjor. De nye skøytene er kjempegode å gå på. Hun legger hendene på ryggen, kryper sammen og farer av sted.

RD E

RI N

Men plutselig snubler hun i noe og går over ende med et smell. Hun hører rå latter. Latteren kommer fra en gjeng gutter som spiller ishockey. Hun har snublet i en kølle.

Spørsmål: Hvordan liker Hanne de nye skøytene? Hva snubler Hanne i?

MP LA R

Øveord: innbille seg verdensmester jentestemme

RD E

RI N

«Hva er det du innbiller deg?» roper en av dem. «Leker du verdensmester eller …» «Ja, det gjør hun! Hun innbiller seg at hun er den beste på skolen,» roper en lys jentestemme. Hanne kjenner den igjen. Det er stemmen til Gry. Hanne ligger så lang hun er på isen. Spørsmål: Hva sier Gry at Hanne innbiller seg? Hvor er Hanne? Oppgave: Skriv egennavnene.

RD E

RI N

MP LA R

Hun har ikke slått seg. Øveord: flaut Men likevel har hun tårer i øynene. gjengen Noe så flaut. verste Tenk å snuble foran den gjengen der! rasende hånlig Men det verste er at Gry har sett henne. hoier Hanne blir rasende. Hun farer bort til Gry. stolpen «Bare pass deg! Jeg skal i hvert fall bli bedre enn deg,» roper hun. Rå latter fra gjengen. «Nei, hører dere det, gutter? Hun skal slå meg. Hun som ikke kan holde seg på beina engang!» sier Gry hånlig. Før Hanne får tenkt seg om, sier hun: «Jeg skal slå deg nå hvis du tør å prøve.» «Ja, det vil vi se på,» hoier guttene. «Løp ut til stolpen og tilbake igjen. Den beste vinner.» Hanne stivner. Stolpen! Det er der ute hvor isen ikke er trygg! Det er der ute hvor det ikke er lov til å gå!

Spørsmål: Hvorfor får Hanne tårer i øynene? Hvorfor er det ikke lov å gå ut til stolpen? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven å i seg.

MP LA R

RI N

RD E

Øveord: rømme pysa begynner vedde

MP LA R

Hanne synes hun hører stemmen til mor: «Nå lover du å holde deg inne ved land.» Hanne har lyst til å rømme fra alt sammen. Men Gry sier: «Jeg blir med! Men den pysa der tør vel ikke.» Hun peker på Hanne.

Hanne blir rasende igjen. Hun skal vise dem! «Jeg er klar,» sier hun med høy stemme. Guttene ler igjen. De begynner å vedde om hvem som kommer til å vinne.

RD E

RI N

En av guttene tegner en strek i isen. «Her er start. Gjør dere klare! Hanne og Gry sklir fram til streken. «Klar, ferdig … gå!» Hanne får opp farten, kryper sammen, legger hendene på ryggen og sparker fra.

Spørsmål: 1 Hva har Hanne lovet mor? 2 Hva vedder guttene om? 3 Hvorfor tegner en av guttene en strek i isen? Oppgave: Skriv substantivene som passer til bildet på side 98.

MP LA R

Øveord: tilbaketuren skummelt

RD E

RI N

Da Hanne kommer til stolpen, har Gry svingt litt utover og begynt på tilbaketuren. Hanne synes det er litt skummelt å være så langt ute. Hun kjenner hun begynner å fryse. Det er best å få opp farten.

Hun ser opp for å finne ut hvor langt unna Gry er. Men hvor er Gry? Spørsmål: Hvor er Gry når Hanne kommer fram til stolpen? Hva synes Hanne om å være så langt ute fra land? Oppgave: Skriv fem ord som har dobbeltkonsonant i seg.

100

MP LA R

Øveord: høyre venstre råk gjennom iskanten gjøre lamslått

RD E

RI N

Hanne ser både til høyre og venstre. Da hører hun et hyl. Hanne bråstopper. Hva er dette? Det er vann på isen, og der, bare noen få meter unna, er det et stort, mørkt hull. Det er ei råk i isen. Plutselig kommer et hode opp av vannet. Det er Gry. Hun har gått gjennom isen! Gry har fått tak i iskanten og holder seg fast. Hva skal Hanne gjøre? Hun er helt lamslått. Det var like før hun selv hadde gått i råka. Hun roper til Gry at hun kommer. «Hold deg fast! Ligg rolig! Jeg skal hjelpe deg.» Hun må ha hjelp fra noen. Spørsmål: Hvorfor stopper Hanne? Hva holder Gry seg fast i? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven h/H på plass først.

101

Øveord: ulykke hjelp fortvilet forsiktig framover

MP LA R

Hanne reiser seg forsiktig opp, skriker «hjelp, hjelp» og veiver med armene. Det ser ut til at folk inne på land har oppdaget at det har skjedd en ulykke. De roper et eller annet. Gry skriker om hjelp. «Det er så kaldt. Jeg klarer ikke å holde meg fast lenger.»

RD E

RI N

Hanne er helt fortvilet. Gry kommer til å drukne. Hanne legger seg ned på magen. Så drar hun seg forsiktig framover mot det svarte hullet i isen.

Spørsmål: Hvordan kommer Hanne fram til hullet i isen? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven k i seg.

102

Øveord: hikster hjelpen knaker skjønner bærer

MP LA R

Hanne er framme ved iskanten. Hun strekker ut hånden og får tak i armen til Gry. Nå gjelder det å holde fast. Gry er hvit i ansiktet. Hun puster fort. Hun har sluttet å skrike. Hanne hikster. Gry er så tung. Klarer hun å holde henne til hjelpen kommer? Hanne prøver å dra Gry lenger opp på kanten. Men da knaker det i isen. Hanne skjønner at hun må ligge stille.

RD E

RI N

Gry har lukket øynene. «Hold ut, Gry. Nå er snart hjelpen her. Det er min skyld alt sammen,» sier Hanne. Gry åpner øynene og ser på henne. «Ikke gå fra meg,» hvisker hun. Hanne hører stemmer. Hun snur forsiktig på hodet og får øye på to menn som kommer løpende utover. De bærer på en lang stige.

Spørsmål: 1 Hva prøver Hanne å gjøre? 2 Hvorfor skjønner Hanne at hun må ligge stille? 3 Hva bærer mennene på? Oppgave: Skriv orda som har bokstaven h/H på plass først.

103

MP LA R

Øveord: tviholder dovne bort skyver bakover skjelver

RD E

RI N

Hanne tviholder i armen til Gry. Hånden begynner å dovne bort. Nå klarer hun snart ikke mer! «Ikke slipp, hold ut litt til,» roper mennene. De stopper et stykke fra iskanten. Den ene legger seg oppå stigen, mens den andre skyver stigen ut mot råka. Sakte, men sikkert nærmer stigen seg Gry og Hanne. Endelig skyter en sterk hånd fram og tar tak i Gry. Hanne kan omsider slippe taket. Hanne skyver seg bakover. Hun skjelver over hele kroppen. Dette er det verste hun noen gang har vært med på. Spørsmål: Hva gjør mennene med stigen? Oppgave: Skriv substantivene som passer til bildet.

104

Øveord: omsider utslitt skulderen tomsekk utstyr

RD E

RI N

MP LA R

Omsider er alle inne på trygg is. Hanne forsøker å komme seg på beina, men hun orker ikke å reise seg. Hun er helt utslitt. Den ene mannen har lagt Gry over skulderen og løper mot land. Den andre rister i Hanne og drar henne opp. Før hun vet ordet av det, henger hun også over en skulder som en tomsekk. Noen har ringt etter ambulansen.

Spørsmål: Hvorfor greier ikke Hanne å komme seg på beina? Hvordan kommer Hanne inn til land igjen? Oppgaver: Beskriv ambulansen. Beskriv hva slags utstyr det er i ambulansen.

105

Øveord: sirener blålys båre ulltepper lærepenge

RD E

RI N

MP LA R

Den kommer med hylende sirener og blålys. Hanne og Gry blir lagt på hver sin båre. De blir pakket inn i varme ulltepper. Hanne hører en som sier: «De to jentene har nok fått seg en lærepenge de seint vil glemme.» «Av og til er lykken bedre enn forstanden,» sier en annen.

Spørsmål: 1 Hva blir Hanne og Gry pakket inn i? 2 Hva betyr det at «lykken er bedre enn forstanden»? 3 Hvilket telefonnummer kan du ringe hvis noen er i nød?

106