Tuba Luba 1-2 Lesehefte C

EBBA SPORSTØL

Tuba Luba RD VU

Bokmål

LESEHEFTE C

IN ER R LA MP

SE

EK

GS Tell forlag

2 1

I ER RD VU

R

LA MP SE

K SE NG

EBBA SPORSTØL

1-2 IN ER RD

VU GS

Tuba Luba SE

EK

LESEHEFTE C Bokmål

R LA MP TELL FORLAG

1

IN ER RD

VU © Tell forlag as 2011

Harald Aadnevik: 8, 10, 11, 13, 14-15, 17, 18, 20, 21, 24-25, 26, 27, 28, 31, 34-35, 36, 37, 38, 39, 40, 44-45, 48, 49, 51, 54-55, 56, 57, 58, 60, 62, 64-65, 66, 67, 68, 71, 72, 73, 74-75, 84-85, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94-95, 96, 102, 103, 104-105, 109, 112-113, 114, 115, 117, 120-121, 122, 123, 124, 125, 126, 127, 128 Ingse Revold: 9

Johan Vestly: s. 61. Fra Anne Cath. Vestly: Lillebror og Knerten, Gyldendal/Tiden , 1997

Alle henvendelser om denne boka rettes til: Tell forlag a.s, Slemmestadveien 416, 1390 Vollen, tlf. 66 78 09 18 e-mail: post@tell.no www.tell.no ISBN 978-82-7522-405-5 Bokmålsutgave Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

R LA MP

Omslagsdesign og grafisk formgiving: Camilla Jakobsen, Milla;Design Trykk: 07 Gruppen AS

SE

Stine Langlo Ørdal: 6, 7, 8

EK

GS

Tegninger: Ragnhild Heggdal: 6, 10, 11, 16, 19, 22 23, 29, 30, 32, 33, 41, 42, 43, 46, 47, 48, 50, 52, 53, 63, 69, 70, 76, 77, 78, 79, 80, 81, 82, 83, 86, 87, 97, 98, 99, 100, 101, 106, 107, 108, 110, 111, 116, 118, 119, 129

VU

IN ER RD

FORORD

Nå skal du starte på det tredje leseheftet. Hvis du har øvd og lest mye i de to første, har du sikkert blitt flink til å lese. Der leste du ord med bokstavene o l a s e i b m r f u k.

GS

Det er mange norske ord vi kan lage med disse bokstavene. Likevel er det ikke nok til å lese og skrive alle de norske orda vi har. Da må du lære 12 bokstaver til. De skal du lære i dette heftet. Det er bokstavene å t n p ø v h g y d j æ.

SE

EK

Du møter først disse bokstavene i oppgaveheftene B og C. Der øver du deg og blir godt kjent med dem. Du bruker dem i nye ord, og du øver deg på både å skrive og lese dem.

Først når du har arbeidet mye med en ny bokstav og gjort alle oppgavene i oppgaveheftene med den, møter du den nye bokstaven i tekster her i leseheftet. Da gjelder det at du er flittig og leser tekstene minst fem ganger. Jeg håper du har en voksen som kan være lesetreneren din. Det er lettere å øve sammen med noen.

R LA MP

Skal du bli god til å lese, må du øve mye. Jo mer du trener, jo bedre blir du. Hvis det er ord du ikke klarer å lese, kan det være fordi du ikke vet hva ordet betyr. Da må du få en voksen til å hjelpe deg. Du bør også lese ordet noen ganger sammen med en voksen. Du blir ikke en god leser hvis du ikke forstår det du leser.

Jeg håper du vil like historiene som står i boka, og at du vil kose deg med alle de fine tegningene som illustratørene har laget.

Ebba Sporstøl Ålesund, april 2011

VU

IN ER RD

INNHOLD

3 6 14 25 34 44 54 64 74 84 94 104 112 120 130

R LA MP

4

SE

EK

GS

Forord side Repetisjon side Bokstaven å side Bokstaven t

side Bokstaven n side Bokstaven p side Bokstaven ø side Bokstaven v side Bokstaven h side Bokstaven g side Bokstaven y side Bokstaven d side Bokstaven j side Bokstaven æ side Veiledning til Tuba Luba 1-2 Lesehefte C side

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

5

Les setningene fem ganger.

Skriv bokstavene o i e fem ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: leser, lese, ikke, ler

VU

Ollo leser

IN ER RD

Vi ser Ollo og Ala. Ollo og Ala er her.

Ollo vil lese.

Ala vil ikke lese.

Ollo leser: «A L A iiiii EEEE!» Ala ler.

Ollo leser: «S E L uuu OOOO!» Ala ler og ler.

R LA MP

SE

EK

GS

Ollo leser: «O L O AAAA!» Ala ler.

o _______________________________ i _______________________________ e _______________________________ (Skriv bokstavene o i e.)

6

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet lese tre ganger på linja.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: som, mer

er her. ser Ala og Ollo. ser Ollo som leser. ser Ala som ler.

IN ER RD

Vi Vi Vi Vi

VU

Vi leser

R LA MP

SE

EK

Vi leser mer og mer.

Ala og Ollo ler og ler.

GS

Vi vil lese.

Vi leser: «SOL.» Vi leser: «SOLO.» Ala og Ollo ler.

lese ____________________________.

(Skriv ordet lese.)

7

Les setningene fem ganger.

Skriv orda les og ler tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: som, rare, sier

VU

Eli og Ola leser

IN ER RD

Vi ser Eli og Ola. Ola og Eli er her.

Ola og Eli vil lese.

R LA MP

SE

EK

GS

«Her er Ala og Ollo», leser Ola. «Her er Ala som ler», leser Eli. «Her er Ollo som leser», leser Ola. «Ollo og Ala er rare», sier Eli. «Ollo leser, og Ala ler», sier Ola. Eli og Ola leser og leser.

les _____________________________ ler ____________________________ (Skriv orda les og ler.)

8

Les setningene fem ganger.

Skriv orda mus og bur tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Ă˜veord: lue, ullue, bur, mur, musefeller

VU

Mia leser om mus

IN ER RD

Mia ser i ei bok.

Mia leser om mus.

Mia ser ei mus som bor i ei lue.

Musa bor i ei ullue.

Musa liker seg i lua.

EK

GS

Mia ser ei mus som bor i et bur.

Musa bor i et rosa bur.

Musa liker seg ikke i bur.

Mia leser om musefeller.

Musa liker ikke musefeller.

Mia leser i boka.

Mia ser flere rare mus.

R LA MP

SE

Mia ser ei mus som bor i en mur.

Musa bor i en bra mur.

Musa liker seg her.

mus _____________________________ bur _____________________________ (Skriv orda mus og bur.)

9

Les setningene fem ganger.

Skriv orda boa og sebra tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: film, boa, koser seg, kamel, fluer, surrer, sebra, smiler

VU

Leo ser film

IN ER RD

Leo ser film fra Afrika.

Leo ser en boa som koser seg i sola.

«Uff!» sier Leo. Leo ser en oase.

Leo ser Ali som rir en kamel.

«Bra kamel!» sier Leo.

R LA MP

Leo ser film fra Afrika.

«Moro», sa Leo. «Kul film!» sa Leo.

SE

Leo ser en sebra.

Leo ser en sebra som smiler.

«Rar sebra», sier Leo.

EK

GS

Leo ser masse fluer.

Leo ser fluer som surrer.

«Uff!» sier Leo.

boa _____________________________ sebra ____________________________ (Skriv orda boa og sebra.)

10

Les setningene fem ganger.

Skriv orda sei og kaia tre ganger. Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: fisker, kaia, sei, ha, makrell, smake

VU

Asle fisker

IN ER RD

Her er Asle som fisker.

Asle fisker fra kaia.

Asle ser en sel som soler seg.

«Rar sel!» sier Asle og ler.

Asle fikk fisk.

Asle fikk en sei.

GS

Asle vil ikke ha sei.

Vi ser en sel som fikk smake sei.

Her ser vi en sel som fikk smake sei.

Her ser vi Asle som fikk en makrell.

R LA MP

SE

EK

Asle fikk en makrell.

Asle vil ha makrell.

sei ______________________________ kaia _____________________________ (Skriv orda sei og kaia.)

11

Les setningene fem ganger.

Skriv orda ku og sau tre ganger. Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: Lom, eier, sauer, melk

VU

Kari og Ola

IN ER RD

Kari og Ola bor i Lom. Kari og Ola eier seks sauer og fem lam.

Kari og Ola har ei ku.

Kari og Ola har en lama.

GS

Kari og Ola fikk ull fra lama og sau.

«Bra ull!» sa Kari og lo.

EK

Kari og Ola fikk melk fra kua.

«Bra melk!» sa Ola og Kari.

R LA MP

SE

En lama, ei ku, seks sauer og fem lam eier Kari og Ola, som bor i Lom.

ku _______________________________ sau _____________________________ (Skriv orda ku og sau.)

12

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

13

å

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden å.

Beskriv bokstaven å.

Skriv bokstaven å fem ganger på linja.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

14

책 ____________________________ (Skriv bokstaven 책.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 15

å

Les setningene fem ganger.

Skriv orda bake og får tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: kokos, krem, får smake, eller, boller, brus

VU

Bake kaker

IN ER RD

Åsli eier en kafé. Åsli baker kaker.

Alle som kommer, får smake.

Alle får kaker eller boller.

Alle får brus eller kaffe.

R LA MP

Alle liker kakene som Åsli baker. Åsli smiler og ler.

SE

EK

GS

Åsli baker kokoskake, kremkake, meliskake og iskake. Åsli baker 100 boller. Åsli baker og baker.

bake ____________________________ får ______________________________ (Skriv orda bake og får.)

16

å

Les setningene fem ganger.

Skriv orda Åse og ål tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: ferie, uke, får, bekk, foss, oss

VU

Ferie i Lia

IN ER RD

Ole og Åse er i Lia. Her bor mormor og morfar.

Ole og Åse har ferie i ei uke.

GS

Her er en bekk og en foss.

Her er sauer og lam.

Her er bra å bo.

«Bra å ha ferie her i Lia!» sier Åse.

«Her skal vi kose oss!» ler Ole. Mormor får en klem.

R LA MP

SE

EK

Åse skal fiske ål og laks.

Ole vil ro.

Ole og Åse får boller og brus.

Åse _____________________________ ål _______________________________ (Skriv orda Åse og ål.)

17

å

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven å/Å.

Skriv orda må, så og få tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: rusler, marka, små, med, lei seg

VU

Små lam

IN ER RD

Åse og Ole rusler i marka. Åse og Ole ser fire små lam. «Å, så små!» sier Åse og Ole i kor. Åse vil kose med alle fire.

blir lei seg. vil ikke kose mer. vil ikke kose med en sur sau! liker ikke sure sauer. liker bare å kose med små lam.

R LA MP

SE

Åse Åse Åse Åse Åse

EK

GS

Åse får kose med og klemme et lam.

Så kommer en sau.

«Oi,oi, her kommer en sur sau!» sier Ole. Ole må le.

må ____________________________ så _____________________________ få _____________________________ (Skriv orda må, så og få.)

18

å

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven å/Å.

Skriv orda ål og krok tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: fiskekrok, ekle, ormer, kasse, flaks

IN ER RD

VU

Ole fisker Ole vil fiske ål.

Ole har fiskekrok og mark.

«Uff, Ole, åler er så ekle», sier Åse. «Åler er som ormer!» «Åler liker ikke mark», sier morfar.

GS

SE

EK

«Fisk laks!» sier morfar.

«Vi har en bra foss som har masse laks.

Laks liker mark.»

«Ok», sier Ole. «Så fisker vi laks.»

Ole fisker og fisker.

R LA MP

Åse har ei kasse. Åse samler all laks som Ole får, i kassa. Åse og Ole får masse laks.

«Vi har flaks!» ler Åse.

«Så moro!»

ål ____________________________ krok ___________________________ (Skriv orda ål og krok.)

19

å

Les setningene fem ganger.

Skriv orda kråke og bråke tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: kassa, flokk, furu, flakser, bråker, rar, rarere, borte, skriker

VU

Rar kråke

IN ER RD

Åse og Ole har 15 små laks i kassa.

Ole og Åse vil ikke fiske flere laks.

Ole og Åse ser en flokk kråker i ei furu.

«Vil kråker ha laks?» sier Ole. «Kråker liker ikke laks», sier Åse.

EK

GS

Ei kråke kommer alene.

Kråka flakser og bråker.

Ole og Åse må bare se.

Kråka er så rar.

R LA MP

SE

Ole og Åse må le.

Kråka blir rarere og rarere.

Så blir kråka borte.

En kråkeflokk skriker og flakser i furua.

kråke ____________________________ bråke ____________________________ (Skriv orda kråke og bråke.)

20

å

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven å.

Øveord: skumle, moro, skriker, slemme, flokk, på, oss

VU

Lure kråker

IN ER RD

«Uff, så skumle kråker!» sier Ole. «Mormor og morfar må få se kassa med laks», sier Åse.

«Moro å fiske laks!» sier Ole. «Vi har 15 laks i kassa.»

R LA MP

Åse skriker: «Å, så slemme kråker!

Vi så bare ei rar kråke.

Vi lo og lo og så ikke i kassa.»

SE

EK

GS

Ole ser i kassa.

Her er ikke en fisk!

Ole ser og ser.

I furua er en flokk kråker.

«Mens vi lo og så på ei rar kråke, lurte en flokk kråker fra oss 15 laks!» sier Ole. Er kråker så lure?

21

å

Les setningene fem ganger.

Sett ring rundt bokstaven å/Å.

Sett strek under bokstaven k/K.

Øveord: klasse

VU

Klasser

IN ER RD

Her er Åse som leker og ler. Åse er 6 år. Åse er i 1. klasse.

Her er Kåre som ror og fisker.

Kåre er 7 år.

Kåre er i 2. klasse.

GS

Her er vi som leser i ei bok om Åse, Kåre, Ulla og Mari.

Vi er 7 år.

Vi er i 2. klasse.

22

R LA MP

Her er Mari som rir og smiler.

Mari er 9 år.

Mari er i 4. klasse.

SE

EK

Her er Ulla som baker og koker.

Ulla er 8 år.

Ulla er i 3. klasse.

å

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet Åse tre ganger på linja.

Øveord: fest, kul, musikk

VU

Klassefest

IN ER RD

2. klasse skal ha klassefest.

Alle vil komme.

Kalle skal bake kaker. Åse skal komme med is og brus.

GS

«Vi må ha kul musikk», sier Mia. «Vi må få se film om Mikke Mus», sier Sara.

«Vi må ha masker og rare luer», sier Ali.

Alle må komme klokka fem.

R LA MP

SE

EK

Alle skal få is, kaker og brus.

Her skal bli en fest som alle vil like.

Alle skal kose seg.

Åse _____________________________ (Skriv ordet Åse.)

23

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

t 24

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden t på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven t.

Skriv bokstaven t fem ganger på linja.

Skriv ordet to tre ganger på linja.

IN ER RD

VU

SUVENIRER

R LA MP

SE

EK

GS t ________________________ to _______________________________ (Skriv bokstaven t og ordet to.)

25

t

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven t/T. Skriv orda ti og takk tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: storebror, tulle, timer, tusen, takk, stor

VU

Tobo, Tor og Tora

IN ER RD

Tor og Tora bor i Alta.

Tor og Tora er bare to år.

Tor og Tora har en storebror.

GS

Tor og Tora kaller storebror for Tobo.

Tobo er ti år.

Tobo liker å fiske.

Tobo liker å lese.

SE

EK

Tobo liker å leke og tulle med Tor og Tora.

Tobo, Tor og Tora kan leke i flere timer.

R LA MP

Mor liker at Tobo leker med Tor og Tora.

«Tusen takk, Tobo!» sier mor.

Tobo får en stor klem.

ti _______________________________ takk _____________________________ (Skriv orda ti og takk.)

26

t

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven t/T. Skriv orda at, tur og tar tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: seilturer, flott, seilbåt, turister, torsk, betaler, ofte

VU

Seilturer

IN ER RD

Tomas er far til Tobo, Tor og Tora.

Tomas eier en stor, flott seilbåt.

Turister liker å fiske.

Tomas tar folk med på seilturer.

Tobo er ofte med.

Tobo ser etter at alle får fisk.

R LA MP

Tobo er bra å ha.

«Tusen takk, Tobo», sier Tomas.

Tobo får en klem.

SE

EK

GS

Alle får fiske torsk, sei og laks.

Alle betaler Tomas for å få seile og fiske.

at _______________________________ tur ______________________________ tar ______________________________ (Skriv orda at, tur, tar.)

27

t

Les setningene fem ganger.

Skriv orda ofte og salat tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: kafé, ofte, steiker, smatter, salat

VU

Fiskekaker

IN ER RD

Aimi er mor til Tobo, Tor og Tora.

Aimi eier en kafé.

Turistene kommer ofte til Aimi.

Alle vil ha fiskekaker og salat.

GS

Tomas kommer med masse fisk.

Aimi steiker 100 fiskekaker.

SE

EK

Aimis fiskekaker smaker så bra.

Folk smatter og smaker. «Å, så bra! Her får vi Altas beste fiskekaker!»

Å, for en storebror Tor og Tora har!

R LA MP

Tobo leker med Tor og Tora. «Å, Tobo er så bra å ha», sier Aimi og Tomas.

Tobo får kos og klem.

ofte ___________________________ salat __________________________ (Skriv orda ofte, salat.)

28

t

Les setningene fem ganger.

Skriv orda film og fri tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: februar, stormen, uler, trappa

VU

Friuke

IN ER RD

I februar har Tobo ferie i ei uke.

Stormen uler.

Folk vil ikke ut.

Folk vil ikke ut og fiske i storm.

Folk vil ikke på kafé.

R LA MP

SE

Aimi og Tomas ser film.

Tobo leser i ei bok.

Tore og Tora leker i trappa.

Alle koser seg.

EK

GS

Tomas og Aimi har tatt fri.

Alle koser seg i stua.

film ____________________________ fri ____________________________ (Skriv orda film, fri.)

29

t

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven t/T.

Øveord: alene, bamse, limtube, stille, sitter, fast, står, av

VU

Kliss

IN ER RD

Tora og Tor leker alene.

Tor og Tora leker med en bamse.

Så finner Tor en limtube.

Tora og Tor vil leke med lim.

Tor og Tora blir så stille.

Tora sitter fast.

Tora har lim i baken.

Tora og Tor skriker: «i i i i ! O o o ! i i i i!»

30

R LA MP

Alt sitter fast.

Bamse sitter fast.

Tor står fast.

Skoene er fulle av lim.

SE

Tora og Tor koser seg.

Tor og Tora leker.

Så skriker Tora og Tor i kor.

EK

GS

Lim smaker bra.

Lim er fint å leke med.

t

Les setningene fem ganger.

Skriv orda best og troll to ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: søl, bukser, kastes, fullt, når, nå, troll, best

VU

Uff og uff

IN ER RD

Kliss og søl!

Tor og Tora skriker og skriker.

Bukser, sko og bamse må kastes.

Alt er fullt av lim.

Tor og Tora er så lei seg.

GS

EK

Tora og Tor leker ikke med lim når Tobo er her.

«Nå må vi bli like bra som Tobo», sier Tomas.

Tomas ler!

Tobo er best til å se etter småtroll!

R LA MP

SE

Tor og Tora er for små til å leke alene.

Tor og Tora er to små troll!

best _____________________________ troll _____________________________ (Skriv orda best, troll.)

31

t

Les setningene fem ganger.

Skriv orda mat og mett tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: katt, mett, frokost, smaker

VU

Fia katt

IN ER RD

Fia er en stor katt.

Fia må ha masse mat.

Fia får kattemat.

Fia får fisk.

Fia får mat i alle fat.

Men Fia blir ikke mett.

R LA MP

SE

EK

GS

Så tar Fia ei mus.

Mus til frokost smaker bra.

Fia tar tre mus til.

Så blir Fia mett.

mat ___________________________ mett ___________________________ (Skriv orda mat, mett.)

32

t

Les setningene fem ganger.

Skriv orda au og flau fem ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: mat, sklir, ramler, folk, sjå, stirrer, flau, reiser seg

VU

Mormor ramler

IN ER RD

Her er Rema.

Mormor er her.

Mormor skal ha masse mat på Rema.

GS

Med ett sklir mormor.

Mormor ramler.

Mormor slår seg.

«Au, au!» sier mormor.

R LA MP

Mormor reiser seg.

Mormor ler litt.

«Alt er bra!» sier mormor.

SE

EK

Masse folk kommer for å se.

Alle stirrer.

Mormor blir så flau.

«Uff og uff!» sier mormor.

au ____________________________ flau ___________________________ (Skriv orda au, flau.)

33

n

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden n på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven n.

Skriv bokstaven n seks ganger på linja.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

34

n ______________________________ (Skriv bokstaven n.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 35

n

Les setningene fem ganger.

Sett strek under ordet troll/Trollet.

Skriv bokstaven n seks ganger på linja.

Øveord: troll/trollet, trollmor, stein, stakkars

VU

Trollet

IN ER RD

Her er et lite troll.

Trollet er bare 100 år.

Trollet er så lei seg.

R LA MP

SE

Troll blir til stein i sola.

Trollet kan ikke leke ute.

Stakkars troll!

EK

Trollmor sier nei.

Trollet får ikke se sola.

Sol er ikke bra for troll.

GS

Trollet vil ut i sola.

Trollet vil leke ute.

Trollet vil ut nå.

n _____________________________ (Skriv bokstaven n.)

36

n

Les setningene fem ganger.

Skriv orda nese og tuba tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

Øveord: nese, snål, brei, tuba, tett, blåser, kork

VU

Tuba-nese

IN ER RD

Trollet har ei nese.

Nesa er så rar.

Nesa er så snål.

GS

Nesa er så brei.

Nesa er så stor.

Nesa ser ut som en tuba.

Når trollet blåser i nesa, blir nesa som en tuba med kork i.

R LA MP

SE

EK

Nesa er full av mose.

Nesa er full av stein.

Stakkars trollet, nesa er så tett.

Stakkars trollet som har så tett nesetuba.

nese __________________________ tuba __________________________ (Skriv orda nese, tuba.)

37

n

Øveord: blåser, slutt, treet, koster, inni, unna, ras, sukker, nå

Les setningene fem ganger.

Skriv orda blåse og inni tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

VU

Neseras

IN ER RD

Trollet blåser og blåser.

Men nesa er og blir tett.

Trollet blir så sint, så sint!

Trollet vil blåse tuba med nesa si!

EK

GS

Til slutt tar trollet tak i et lite tre.

Trollet stikker treet inn i nesa!

Trollet koster inni nesa med treet.

Så blåser trollet!

Nå kan trollet bli med i neseblåseorkesteret!

R LA MP

SE

«Unna her! Unna her!

Nå kommer et stort ras!»

Stein og mose raser ut med et brak! «Å, så bra!» sukker trollet.

blåse __________________________ inni ___________________________ (Skriv orda blåse, inni.)

38

n

Øveord: åtte, starter, konserten, orkester, klokka, takta, brøler

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven n/N. Skriv orda ni og flink tre ganger.

Bruk hver linje.

Husk stor og liten høyde.

VU

Orkester

IN ER RD

Klokka åtte starter konserten.

Ni troll blåser i tubanesene sine.

Alle har så stor nese.

Alle har så fin tubanese.

R LA MP

SE

«Å, så bra! Å, så flott!

Vi er best!

Vi vil blåse mer!

Vi er så flinke!»

Trollene ler og koser seg.

EK

GS

Trollmor slår takta.

En, to, tre, en, to, tre!

Trollfar brøler: «MMMMM! TRAM, TRAM, TRA!»

ni _____________________________ flink ___________________________ (Skriv orda ni, flink.)

39

n

Les setningene fem ganger.

Skriv orda åsen og oss tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: skummelt, orkan, lårene, treffes

VU

Bråk i åsen

IN ER RD

Folk sier: «Så nifst!

Så skummelt!»

EK

GS

Noen sier: «Å, her er orkan i åsen!

Nå kommer et ras!

Vi må komme oss vekk!

Her kan vi ikke bo!

Uff og uff!»

R LA MP

SE

Trollene blåser og traller og tramper til sola kommer fram. «Å, så flott konsert vi har hatt», sier trollene.

Alle ler og slår seg på lårene.

«Vi treffes om ti år», sier trollene og blir borte.

Så ble alt så stille, så stille.

åsen __________________________ oss ____________________________ (Skriv orda åsen, oss.)

40

n

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven n/N.

Øveord: stallen, bot, buksebaken, rotter, borte

VU

Nils

bor i et lite rom i stallen. ser ut som en liten nisse. har store sko. har brun bukse. har bot i buksebaken. har blå lue.

Nils Nils Nils Nils

liker ikke mus og rotter i stallen. finner alle sammen. tar mus i musefeller. tar rotter i rottefeller.

IN ER RD

Nils Nils Nils Nils Nils Nils

R LA MP

SE

EK

GS

Nå er alle mus og rotter borte.

Nils er bra å ha.

41

n

Les setningene fem ganger.

Øveord: robåt, fisketurer, solstolen, snorker, tulle

VU

Robåten

IN ER RD

Nilsen har en fin robåt.

Nilsen bruker båten til fisketurer.

Nå er sola framme.

Nilsen vil ikke ut og fiske når sola er her.

Nilsen vil sole seg.

GS

42

R LA MP

Siri ser båten til Nilsen.

Siri ser Nilsen som snorker i sola.

Siri vil tulle med Nilsen.

SE

EK

Nilsen setter seg i solstolen.

Nilsen tar en liten lur.

«SNORK, SNORK! SNOOORK!» snorker Nilsen.

n

Les setningene fem ganger.

Hva tror du skjer? Skriv S/U (sant eller usant) som svar på spørsmålene nederst på sida.

Bruk linjene.

Øveord: årene, fast, lister, naustet

VU

Er Siri lur?

IN ER RD

Siri tar årene til båten.

Siri har en bra lås.

Siri låser årene fast.

GS

Nilsen snorker: «Z Z Z Z Z Z Z Z!» Nilsen ser ikke at Siri tuller med årene.

R LA MP

S/U

SE

EK

Siri lister seg bak naustet.

Siri titter på Nilsen som snorker.

Nilsen ser så rar ut.

Siri må le.

Klarer Siri å lure Nilsen? ______________ Blir Nilsen sint? ______________

Klarer Nilsen å låse opp årene? ______________ 43

p

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden p på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven p.

Skriv bokstaven p fem ganger på hver linje.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

44

p ____________________________ p ____________________________ (Skriv bokstaven p.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 45

p

Les setningene fem ganger.

Skriv orda mus og bua tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde.

Øveord: bua, smaker, smatter, spiser, spionerer, alene

VU

Musa i bua

IN ER RD

Her er ei mus.

Musa liker ost.

I bua finner musa masse ost.

En katt spionerer på musa.

Katten er sulten.

Katten vil ha ei musesteik.

R LA MP

I bua ser vi ikke flere mus.

Katten er alene i bua.

SE

Katten smatter og spiser.

Katten koser seg.

EK

GS

Ost smaker så bra!

Musa smatter og spiser.

Musa koser seg.

mus __________________________ bua ___________________________ (Skriv orda mus, bua.)

46

p

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven p/P.

Øveord: ferie, bussen, stopper, tilbake, neste

VU

Busstur til mormor

IN ER RD

Pia har ferie i ei uke.

Pia reiser til mormor.

Mormor bor i Lom. Pia tar bussen.

Pia reiser alene.

EK

GS

Klokka to stopper bussen i Lom. Mormor står klar.

Pia får en stor klem.

R LA MP

SE

Mormor har bakt ei fin kremkake.

Pia får saft. Mormor tar kaffe.

Mormor og Pia koser seg.

Pia og mormor har ei flott uke sammen.

Men så må Pia tilbake på skolen.

Pia vil reise tilbake til mormor neste ferie.

47

p

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven p/P.

Øveord: sparker, fortauet, trafikk, politimann, altfor, passer oss

VU

Ball i trafikken

IN ER RD

Per er ute og leker.

Per leker med Pål og Pia. Barna sparker fotball på fortauet.

GS

Men her er stor trafikk.

Her er masse biler.

En politimann ser Per, Pål og Pia.

48

R LA MP

«Vi passer oss for bilene.

Vi sparker bare på fortauet», sier Per, Pia og Pål i kor.

SE

EK

Politimannen stopper og sier: «Her er ikke bra å sparke ball.

Her er altfor stor trafikk!»

p

Les setningene fem ganger.

Skriv orda ball og park tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde og plass over og under linja.

Øveord: parken, fins, spretter, triks, balanserer

VU

IN ER RD

Nå vil ikke Pia og Per sparke fotball på fortauet mer.

«Vi sparker ball i parken.

I parken fins ikke biler», sier Per og Pia. Men Pål vil ikke bli med.

SE

EK

GS

Pål sparker ball alene på fortauet.

Ballen spretter så bra.

Pål klarer flere triks.

Pål balanserer ballen på foten.

Med ett triller ballen ut.

R LA MP

Pål farer etter.

Pål ser seg ikke for.

Pål ser ikke bilen som kommer i full fart.

ball _____________________________ park _____________________________ (Skriv orda ball, park.)

49

p

Les setningene fem ganger.

Skriv orda bremser og stopper tre ganger. Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde og plass over og under linja.

Øveord: bråbremser, treffer, ramler, foran, skriker, minutter

VU

IN ER RD

Bilen bråbremser og stopper, men for seint.

Bilen treffer Pål.

SMELL! Pål ramler foran bilen.

Pål skriker!

Så blir Pål stille.

EK

GS

Mannen i bilen er så lei seg.

Mannen tar fram mobilen.

Mannen slår 113.

R LA MP

SE

Nå må ambulansen komme.

Fem minutter etter kommer ambulansen.

BABUUU, babuuuu!

bremser __________________________ stopper __________________________ (Skriv orda bremser, stopper.)

50

p

Les setningene fem ganger.

Skriv orda på og bil tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde og plass over og under linja.

Øveord: tilbake, taxi, rullestol, plaster, panna, gips

VU

sitter i rullestol. har plaster på nesa og i panna. har fått gips på armen. har gipset beinet.

R LA MP

SE

Pål ser ikke bra ut.

Pål har hatt flaks!

Pål smiler litt til Pia og Per. Pål vil nok ikke sparke fotball på fortauet mer.

EK

GS

Pål Pål Pål Pål

IN ER RD

Etter fire timer kommer Pål tilbake.

Per og Pia ser Pål.

Pål kommer i taxi sammen med mor.

på ______________________________ bil ______________________________ (Skriv orda på, bil.)

51

p

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven p.

Skriv orda ål og putter tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde og plass over og under linja.

Øveord: klokka, ruser, putter, om kapp, slåsskamp

VU

Fisketur

IN ER RD

Morfar og Ina er ute i robåten.

Klokka er bare seks.

Morfar og Ina skal fiske ål.

Morfar har fire ruser.

GS

Morfar har små biter med makrell.

Morfar putter bitene inn i rusene.

Morfar skal lure ålene inn i rusene.

R LA MP

Kråkene får ikke noe ål.

Kråkene bråker og skriker.

Nå blir det slåsskamp!

SE

EK

Måker og kråker skriker om kapp.

Noen måker har fått tak i en ål.

Måkene sluker ålen.

ål _____________________________ putter __________________________ (Skriv orda ål, putter.)

52

p

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven b.

Skriv orda opp og få tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde og plass over og under linja.

Øveord: eneste, bråke, skremmer, smak

VU

Måkebråk

IN ER RD

Morfar har ikke fått en eneste ål.

Morfar er sur og lei.

«Vi må ikke bråke slik!

Vi skremmer ålene», sier morfar.

GS

«Vi bråker ikke!» sier Ina. «Her er bare kråker og måker som bråker.»

R LA MP

Nå er ikke morfar sur mer.

«Så bra! Vi har flaks!

Måkene og kråkene skal få en liten smak.»

SE

EK

Så tar morfar opp ei ruse.

«Ai, ai, ai. Se, her er fem åler!» roper morfar.

Morfar smiler og ler.

opp ______________________________ få ______________________________ (Skriv orda opp, få.)

53

ø

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden ø.

Beskriv bokstaven ø.

Skriv bokstaven ø fem ganger på linja.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

54

ø ____________________________ (Skriv bokstaven ø.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 55

ø

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven ø/Ø.

Øveord: sniker, rotte, seiler, stuper, ned, klørne

VU

Ørna

IN ER RD

En oter sniker seg fram.

Oteren er sulten.

Oteren ser ei stor rotte.

Rotter er bra mat for en sulten oter.

EK

GS

Oppi lufta seiler ei ørn. Ørna er sulten. Ørna ser en liten oter.

Oter er bra mat for ei sulten ørn.

R LA MP

SE

Oteren setter tennene i strupen på rotta. Ørna stuper ned. Ørna setter klørne i nakken på oteren.

56

ø

Les setningene fem ganger.

Sett strek under ordet Ørna.

Øveord: sterk, løfter, tummelumsk, kanten

VU

IN ER RD

Ørna er sterk. Ørna løfter oteren opp i lufta.

Oteren kommer seg ikke løs.

GS

Men oteren slipper ikke rotta. Ørna får med seg en oter og ei rotte opp til reiret sitt.

Rotta Rotta Rotta Rotta

faller og faller. har flaks. treffer toppen av et furutre. slår seg ikke.

R LA MP

Rotta kommer seg løs.

Rotta piler til kanten av reiret.

Rotta kaster seg ut i lufta.

SE

EK

Ørna slipper oteren rett ned.

Oteren er helt tummelumsk.

Rotta ble ikke otermat.

Men oteren ble ørnemat.

57

ø

Les setningene fem ganger.

Skriv orda brøler og åpner tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde og plass over og under linja.

Øveord: mørk, besøk, fløteost, åpner, brøler

VU

Nattmat

IN ER RD

En mørk natt får Ørnulf besøk.

Tre lure mus vil ta fløteosten som står i skapet.

Så kan Ørnulf kose seg med osten.

R LA MP

Musene blir skremt.

Musene piper og løper.

På en, to, tre er musene borte.

SE

EK

Ørnulf blir så sint! Ørnulf brøler: «Ut, frekke mus!»

GS

Fløteosten er nattmaten til Ørnulf. Ørnulf må ha ost om natta. Ørnulf åpner skapet. Ørnulf ser tre mus.

brøler ___________________________ åpner ___________________________ (Skriv orda brøler, åpner.)

58

ø

Les setningene fem ganger.

Skriv orda bøker og låner tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde.

Øveord: bøker, låner, morsomme, klatrer, narrer

VU

Bøker

IN ER RD

Ulf leser så bra.

Ulf har lest flere bøker.

Ulf låner fire bøker om Pippi.

Bøkene er så morsomme.

Ulf leser og ler. er rar. er snill. er rik. baker pepperkaker. steker pannekaker. klatrer i et stort tre.

Pippi narrer politiet opp på taket.

Pippi tuller og finner på masse rart.

Alle barna vil leke med Pippi.

Ulf leser og leser.

R LA MP

SE

EK

GS

Pippi Pippi Pippi Pippi Pippi Pippi

bøker ____________________________ låner _____________________________ (Skriv orda bøker, låner.)

59

ø

Les setningene fem ganger.

Skriv orda tøff og møter tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde.

Øveord: kino, pinne, tøff, møter, kompis

VU

Knerten

er en liten pinne. kom fra et stort furutre. ser ut som en liten mann. er tøff.

GS

Knerten Knerten Knerten Knerten

IN ER RD

Unni er på kino.

Unni ser en film om Knerten.

SE

EK

Knerten møter Lillebror.

Knerten og Lillebror leker sammen.

Knerten og Lillebror snakker sammen.

Knerten og Lillebror blir bestekompiser.

R LA MP tøff ______________________________ møter ____________________________ (Skriv orda tøff, møter.)

60

ø

Øveord: steller, naboen, snekker, smører, lakk, biblioteket

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven ø.

Skriv orda besøk og så tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde.

VU

Knerten og Lillebror

IN ER RD

Lillebror steller bra med Knerten.

Naboen til Lillebror er snekker.

Snekkeren er så snill.

Lillebror er ofte på besøk.

Lillebror tar Knerten med til snekkeren.

GS

Snekkeren smører lakk på Knerten.

Knerten blir så fin og blank.

SE

EK

Knerten ser seg i speilet.

Knerten blir så stolt.

«Tusen takk for lakken», sier Knerten.

R LA MP

Unni liker filmen om Knerten.

Unni vil lese bøkene om Knerten.

Unni låner alle bøkene på biblioteket.

besøk ____________________________ så _______________________________ (Skriv orda besøk, så.)

61

ø

Les setningene fem ganger.

Tell hvor mange ganger du ser ordet Treet.

Skriv antallet på linja.

Øveord: epletre, blomster, troster, plukker

VU

Epletreet

IN ER RD

Bestemor eier et stort, flott epletre.

Treet er femti år.

Treet har rosa blomster i mai.

Treet får besøk av tusen bier.

Treet liker biene.

GS

plukker alle eplene. spiser epler. Eplene er søte. koker eplesaft og eplemos. steker eplekaker.

R LA MP

Bestemor Bestemor Bestemor Bestemor

SE

Treet har epler i september.

Treet får besøk av bestemor.

Treet liker bestemor.

EK

Treet har eplekart om sommeren.

Treet får ofte besøk av kråker og troster.

Treet liker ikke troster og kråker.

«Tusen takk for eplene!» sier bestemor.

Jeg ser ordet Treet ________ ganger.

62

ø

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven p/P.

Øveord: potetåker, september, barnebarna, kilo, tørste, pizza

VU

Poteter

IN ER RD

Bestefar eier en potetåker.

I september skal alle potetene opp.

Bestefar ber alle barnebarna på besøk.

Alle kommer.

Alle vil plukke poteter for bestefar.

GS EK

Bestefar bruker traktoren.

Potetene kommer opp i en fart.

Barnebarna plukker og plukker.

R LA MP

SE

Snart har bestefar tusen kilo poteter.

Alle er slitne, sultne og tørste.

«Nå slapper vi av», sier bestefar.

«Inn og spis. Bestemor står klar med pizza og eplesaft!»

63

v

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden v på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven v.

Skriv bokstaven v fem ganger på linja.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

64

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS v _____________________________ (Skriv bokstaven v.)

65

v

Les setningene fem ganger.

Skriv orda vil og vest tre ganger.

Bruk hver linje.

Pass på stor og liten høyde.

Øveord: elevene, vinne, refleksvest, rektor

VU

Vi vil vinne

IN ER RD

Alle elevene i 2. klasse roper i kor: «Vi vil vinne!

Vi vil vinne!

Vi vil bli best!»

R LA MP

SE

«Bravo!» roper elevene.

«Vi vil vinne!

Vi vil bli best!»

EK

GS

Alle har fått refleksvest.

Rektor sier at alle må bruke vesten.

Klassen som er flinkest, vil få en fin premie.

vil _______________________________ vest _____________________________

(Skriv orda vil, vest.)

66

v

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven v/V.

Øveord: skoleveien, blinker, stolt, velkommen

VU

Refleks i mørket

IN ER RD

På skoleveien bruker alle refleksene sine.

Alle blir sett i mørket.

Refleksene blinker så fint.

«Pass opp, her kommer vi!»

EK

GS

I fem uker teller rektor reflekser.

Elevene har refleks på støvler, ransel og lue.

R LA MP

Alle klassene er like flinke!

Alle vinner.

«Vi vant!» roper elevene.

SE

Elevene i 2. klasse har refleksvester.

Rektor er så stolt av elevene.

«I siste time tar vi fri», sier rektor.

«Vi skal ha fest med pizza, pølser, is og brus.

Velkommen!»

67

v

Les setningene fem ganger.

Skriv orda bøker og røvere tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: biblioteket, lånekort, bokorm, nifse, spøkelser

VU

Bokorm

IN ER RD

Vivian liker å lese bøker.

Vivian låner bøker på biblioteket.

Vivian har lånekort.

Vivian låner fem bøker i uka.

Mor sier at Vivian er en bokorm.

EK

GS

Vivian samler på bøker.

Vivian leser i flere timer.

R LA MP

SE

Vivian liker nifse bøker, bøker om røvere og spøkelser.

Vivian liker morsomme bøker, bøker en kan le av.

Men Vivian liker best å lese om barn som bor i Afrika, Asia og Amerika.

«Vi blir kloke av å lese bøker», sier Vivian.

bøker ____________________________ røvere ___________________________

(Skriv orda bøker, røvere.)

68

v

Les setningene fem ganger.

Skriv orda seil og brøle tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: kaptein, skute, rapper, stappfull, skatter

VU

Kaptein Sorte Bill

IN ER RD

Vivian har lånt ei bok om kaptein Sorte Bill.

Kaptein Sorte Bill eier ei stor skute.

Skuta har svarte kluter til seil.

Skuta ser nifs ut.

EK

GS

Kaptein Sorte Bill har med seg ti røvere.

Alle blir skremt når røverne viser seg.

Røverne er ikke snille.

Røverne rapper alt folk eier og har.

R LA MP

SE

Når skuta er stappfull av skatter og mat, seiler røverne sin vei.

Røverne fester i flere uker.

Røverne spiser og koser seg, noen slåss, og noen brøler.

Uff, for noen folk!

Vivian liker å lese om kaptein Sorte Bill.

seil ______________________________ brøle _____________________________ (Skriv orda seil, brøle.)

69

v

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet klovn tre ganger. Bruk linja.

Øveord: program, elefanter, løver, snurrer, klovner, turner

VU

Sirkus på tv

IN ER RD

Pål ser på tv.

Pål ser et sirkusprogram.

R LA MP

Oppe i taket turner åtte menn.

Mennene kaster seg ut i lufta.

Tenk om noen ramler!

SE

Så kommer fire rare klovner.

Klovnene snubler og tuller.

Klovnene er så morsomme.

Pål må le av alt tullet.

EK

GS

Pål ser elefanter som står på to bein.

Pål ser løver som brøler, og som ser sinte ut.

Pål ser seler som snurrer baller på nesa.

«Så flott program!» sier Pål.

Når Pål blir stor, vil han bli sirkusartist.

klovn _____________________________

(Skriv ordetklovn.)

70

v

Les setningene fem ganger.

Skriv orda løva og prøver tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: teater, billetter, skummel, politimester, sommerfesten, klapper

VU

Teater

IN ER RD

Britt, Peter og Bobo er på teater.

Alle har fått billetter til «Folk og røvere i Kardemomme by».

Britt ler av røverne som har røvet tante Sofie.

GS

Peter liker løva som brøler, og som prøver å se skummel ut.

EK R LA MP

SE

Bobo liker politimester Bastian best.

Bastian er snill mot alle.

Alle tre liker sommerfesten i parken.

Etter to timer er teateret slutt.

Alle i salen klapper og klapper for røverne, tante Sofie og alle som var med.

«Velkommen tilbake!» roper folk i kor.

løva ______________________________ prøver ____________________________ (Skriv orda løva, prøver.)

71

v

Les setningene fem ganger.

Sett strek under egennavnene.

Øveord: trives, svømme, klubb, flinke, trening, stoppeklokka, superflink

VU

«Vi trives i vannet»

IN ER RD

Mia, Tora og Espen er med i svømmeklubben.

Alle tre er flinke til å svømme.

Alle er på trening flere timer i uka.

R LA MP

72

SE

Mia liker best å stupe.

Mia stuper fra femmeteren.

Mia turner i lufta.

Alle klapper og roper: «Bravo, bravo!

Mia er superflink!»

EK

GS

Tora og Espen liker å svømme fort.

Treneren står med stoppeklokka.

«Bravo, bravo, flott fart!» roper han.

Tora og Espen trener og trener.

Tora og Espen svømmer fortere og fortere.

v

Les setningene fem ganger.

Sett strek under bokstaven p.

Øveord: svømmestevne, premie, nummer, nok, tilbake

VU

Svømmestevne

IN ER RD

Mia, Tora og Espen er på svømmestevne.

Femti barn har kommet til stevnet.

Alle vil vinne.

Alle ønsker å få en premie.

GS

Tora svømmer så bra.

Tora får 2.-premie.

Tora må nok trene mer.

stuper og turner i lufta. stuper bra, men Mia er ikke best. blir nummer fire. må nok øve mer!

Treneren sier: «Alle ønsker å vinne!

Alle vil bli best, men noen må tape!»

«Vi reiser tilbake og trener mer!» sier Mia, Tora og Espen i kor.

«Neste stevne skal vi vinne!»

R LA MP

Mia Mia Mia Mia

SE

EK

Espen klarer ikke å slå noen.

Espen får ikke premie.

Espen må nok trene mer.

73

h

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden h på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven h.

Skriv bokstaven h fem ganger på hver linje.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

74

h _____________________________ h _____________________________ (Skriv bokstaven h.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 75

h

Les setningene fem ganger.

Skriv bokstaven h/H åtte ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: akebrett, pleier, bakke, sitte på, helt

VU

Akebrettet

IN ER RD

Hans har fått et fint akebrett.

Akebrettet er blått og rosa.

Akebrettet har ratt og bremser.

R LA MP

Hans og Hanne aker og aker.

Men så må Hanne inn for å spise.

Hans blir helt alene i bakken.

SE

Nå får akebrettet stor fart.

Brettet suser ned bakken.

Hans og Hanne brøler i kor: «Unna her! Her kommer vi!»

EK

GS

Hans pleier å ake i en bakke uten biler.

Hanne har mistet akebrettet sitt.

Hanne får sitte på med Hans.

h _______________________________ H _______________________________

(Skriv bokstaven h/H.) 76

h

Les setningene fem ganger.

Skriv orda han og nei tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: oppover, skriker, prøver, suser

VU

IN ER RD

Ola kommer oppover bakken.

Han er helt alene.

Ola er ti år.

Ola er stor og sterk.

Ola er ikke snill.

Hans liker ikke Ola.

GS

SE

EK

«Kom hit med brettet», brøler Ola. «Nei, nei!» skriker Hans.

Han prøver å løpe sin vei.

Ola kaster seg fram og tar brettet.

R LA MP

Så setter han seg på det og suser utfor bakken.

«Takk for akebrettet!» roper Ola og blir borte.

Får Hans se akebrettet sitt mer?

han _____________________________ nei ______________________________ (Skriv orda han, nei.)

77

h

Les setningene fem ganger.

Skriv orda nabo og hvor tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: sakte, ned, nabohuset, hvorfor, også, spionere

VU

IN ER RD

Hans rusler sakte ned bakken.

Hans er sinna!

Slemme, frekke Ola som stakk av med brettet.

EK

GS

«Hei Hans!» roper Tor. Tor bor i nabohuset.

Tor lurer på hvorfor Hans ser så sinna ut.

Tenk om Ola har tatt Tors brett også!

Tor og Hans bestemmer seg for å spionere på Ola.

R LA MP

SE

Hans forteller om frekke Ola som har tatt brettet.

Tor har heller ikke brett mer.

Brettet hans ble borte på skolen.

nabo ____________________________ hvor _____________________________ (Skriv orda nabo, hvor.)

78

h

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven h/H.

Øveord: sniker, veien, småløper, skakt, skur, forsvinner, titter

VU

IN ER RD

Etter siste time på skolen sniker Hans og Tor seg etter Ola. Ola tar veien opp til lia.

Ola småløper, men Tor og Hans er rett bak ham.

GS

SE

EK

Ola stopper utenfor et skakt skur.

Bak skuret står et stort furutre.

Ola tar fram en stor nøkkel fra lomma.

Han låser opp og forsvinner inn.

R LA MP

Han har ikke merket Hans og Tor. Hans og Tor titter fram bak en stor stein.

«Vi må skremme Ola bort fra skuret», hvisker Tor. «Vi må inn for å se hva han har i skuret.»

79

h

Les setningene fem ganger.

Skriv orda Hans og har tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: sniker, spøkelser, hvisker, planke, knirker, rakett

VU

IN ER RD

Tor og Hans sniker seg bort til skuret.

«Vi later som om vi er spøkelser», hvisker Hans.

Tor nikker og smiler lurt.

R LA MP

Ola kommer ut som en rakett!

Han må ha blitt skremt!

Ola løper opp bakken.

Han blir borte bak furutreet.

SE

EK

GS

Tor har sett en planke som er løs.

Han tar tak i planken.

Planken knirker så nifst.

Hans uler som et spøkelse.

Uff, så skummelt!

Hans ____________________________ har ______________________________ (Skriv orda Hans, har.)

80

h

Les setningene fem ganger.

Skriv orda fella og butikk to ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: smetter, butikk, med ett, innelåst, fella

VU

IN ER RD

Hans og Tor smetter fort inn i skuret.

Her inne er det nesten mørkt.

Men Hans og Tor ser mer enn nok.

EK

GS

Her står masse akebrett, store og små, med ratt og uten ratt.

Nesten som i en butikk.

Ola må ha tatt akebrett fra flere enn Hans og Tor.

R LA MP

SE

Med ett blir alt mørkt.

Hans og Tor er innelåst. «Å nei! Ola har lurt oss!» stønner Tor. «Nå sitter vi i fella!»

fella _____________________________ butikk ____________________________ (Skriv orda fella, butikk.)

81

h

Les setningene fem ganger.

Skriv orda snø og hull tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: mørket, spretter opp, hull, snøen, voksne

VU

Hans og Tor liker seg ikke i mørket.

Uff, så skummelt.

IN ER RD

Tor slår og sparker på en planke.

«Vi må ut!» skriker han.

Planken er helt løs og ramler ut.

Snakk om flaks!

EK

GS

Tor sparker på en planke til.

Planken spretter opp.

Nå har han fått et stort hull ut i snøen.

Fort krabber Tor ut.

«Nå må vi finne noen voksne som kan løse saken for oss», sier Hans.

«Vi kan ikke slåss med Ola. Han er for stor for oss», sier Tor.

R LA MP

SE

Hans er ikke sein om å komme etter.

«Vi er fri!» roper Hans og Tor i kor.

snø ______________________________ hull ______________________________ (Skriv orda snø, hull.)

82

h

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda med bokstaven h/H.

Øveord: løse saken, forteller, høre, stoppes, «ville veier»

VU

IN ER RD

«Mor har fri nå.

Hun er flink til å løse slike saker», sier Hans.

«Vi forteller henne om akebrettene i skuret.»

Mor får høre alt om akebrettene. «Å, nei og nei, stakkars Ola. Nå har han rotet seg opp i noe tull!» sukker mor.

«Vi voksne må nok løse saken.»

GS

Mor tenker seg om, så tar hun fram mobilen.

Hun må snakke med faren til Ola, sier hun.

EK SE

Hans og Tor er sultne.

Hans finner fram pølser, loff og cola.

R LA MP

Mor prater og prater.

Snart har hun og faren til Ola en plan klar.

Ola må stoppes.

«Ola er på ville veier!» sier mor.

83

g

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden g på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven g.

Skriv bokstaven g fem ganger på hver linje.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

84

g _____________________________ g _____________________________ (Skriv bokstaven g.)

VU IN ER RD

GRATIS sirkusforestilling

R LA MP

SE

EK

GS 85

g

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven g.

Øveord: lasteplanet, skamfull, lenge, flau, konkurranse, venner

VU

IN ER RD

Faren til Ola kommer til skolen i en lastebil.

Lasteplanet er fullt av akebrett.

Ola sitter i bilen.

GS

Rektor kommer og henter ham.

Ola ser skamfull ut.

Rektor snakker lenge med Ola.

SE

EK

Alle som har mistet et akebrett, kommer bort til bilen.

Alle sammen stiller opp på ei rekke.

R LA MP

En etter en kommer fram og peker ut sitt akebrett.

Faren til Ola plukker ut rett brett.

Ola må stå og se på.

Han ser lei seg ut og er flau.

Snart har alle fått tilbake brettene sine.

Faren til Ola sier til alle barna: «Velkommen i akebakken klokka fire.

Vi skal ha grillfest og akekonkurranse.

Vi håper alle vil komme.

Ola kommer ikke til å ta et eneste akebrett!

Han vil helst bli venner med alle sammen.»

86

g

Les setningene fem ganger.

Skriv bokstaven h og ordet gran tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: gammel, elsker, frokost, toppen, grantre, «null komma null», fraktet, ørnemat

VU

Ørnemat

IN ER RD

Gunn leser avisa.

Hun leser om ei stor, sterk ørn. Ørna er gammel og lur. Ørna elsker katter. Ørna leker ikke med kattene. Ørna eter katter til frokost.

GS

Nå må alle katter passe seg, ellers blir kattene til ørnemat.

R LA MP

SE

EK

Ørna sitter i toppen av et grantre.

Så fort ørna får se en katt, stuper hun som en rakett. Ørna setter klørne i katten.

På null komma null blir katten fraktet opp til et stort ørnereir.

h ________________________________ gran _____________________________ (Skriv bokstaven h og ordet gran.)

87

g

Les setningene fem ganger.

Skriv orda unge og labb tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: parken, ungene, klatre, hund, mellom, labbene

VU

Ekornungen

IN ER RD

I parken bor en ekornfamilie.

En av ungene øver seg på å klatre.

Ungen hopper ned på bakken.

Ekornmor sitter i treet.

Hun passer på ungen sin.

GS

SE

EK

Plutselig kommer en stor hund.

Hunden vil leke med ekornungen.

Hunden ser ikke ekornmor.

Hunden tar ungen mellom labbene.

R LA MP

Nå blir ekornmor sint.

Har hunden tenkt å spise ungen hennes?

Uff og uff!

Hun må få ungen vekk fra hunden.

unge _____________________________ labb _____________________________

(Skriv orda unge og labb.)

88

g

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven g.

Øveord: hopper, spretter, skremt, knurrer, glefser, sikkerhet, slukøret

VU

IN ER RD

Ekornmor hopper rett ut fra treet.

Hun spretter opp på hunden.

Hun biter seg fast i øret hans.

GS

Hunden blir skremt.

Han knurrer og glefser alt han kan.

Men ekornmor slipper ikke taket.

Hunden uler av smerte.

SE

EK

Hunden slipper ekornungen.

Ekornmor slipper øret til hunden.

Hunden ligger på bakken.

Slukøret ser han etter ekornmor.

Noe så flaut!

Han har fått bank av et lite ekorn!

R LA MP

Ekornmor tar tak i ungen sin.

Hun får ungen i sikkerhet oppe i treet.

89

g

Les setningene fem ganger.

Skriv orda gås og vagge tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: grinete, vifter, vingene, ingen, utenom

VU

Gåsa, katten og hanen

IN ER RD

Ei gås, en katt og en hane går på en vei.

Alle tre er sure og grinete.

Alle tre er sinte.

EK

GS

«En, to, en, to», sier gåsa og vagger i vei.

«En støvel og en sko!» sier katten og vifter med halen.

«Unna her!» galer hanen og flakser med vingene.

R LA MP

SE

Alle som er ute og går, blir skremt.

Ingen snakker til gåsa, katten og hanen.

Alle går utenom.

«En, to, en, to.

En støvel og en sko!

Unna her!» roper gåsa, katten og hanen i kor.

gås _____________________________ vagge ___________________________

(Skriv orda gås, vagge.)

90

g

Les setningene fem ganger.

Skriv orda foss og bro tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: mørket, foss, troll, trampe

VU

IN ER RD

Gåsa og katten og hanen går og går.

Sola er borte.

Snart er mørket her.

Gåsa, katten og hanen kommer til ei bro.

GS

Under broa er en stor foss.

I fossen bor et troll.

Trollet er stort og sint.

R LA MP

SE

EK

«En, to, en, to.

En støvel og en sko.

Unna her!

Her kommer vi», roper gåsa, katten og hanen.

«Stopp!

Ingen får trampe på broa mi!» brøler trollet som bor i fossen.

foss ______________________________ bro ______________________________ (Skriv orda foss, bro.)

91

g

Les setningene fem ganger.

Skriv orda gaper og prøv tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: bråstopper, slippe, hva, støter på, tullebukker

VU

IN ER RD

Gåsa, katten og hanen bråstopper.

Trollet i fossen ser vill og gal ut.

Trollet vil ikke slippe noen over broa.

R LA MP

SE

«Vi skal fram!

Vi går over broa nå!

Ikke prøv å stoppe oss!»

EK

GS

Nå blir gåsa, katten og hanen sintere enn sintest.

«En, to, en, to.

En støvel og en sko.

Unna her!

Vi skal fram, samme hva vi støter på!» roper alle tre i kor.

Trollet bare gaper.

Maken til tullebukker har han ikke sett på femti år!

gaper ____________________________ prøv _____________________________ (Skriv orda gaper, prøv.)

92

g

Les setningene fem ganger.

Skriv orda bite og gale tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: strekker hals, over, lugger, kniper, krafser, spretter, nakken, tummelumsk

VU

IN ER RD

Trollet strekker hals.

Han vil se tullebukkene som vil over broa hans.

Før trollet får sukk for seg, er alle tre ute på broa.

SE

EK

GS

Gåsa hopper opp i håret hans.

Gåsa lugger og kniper.

Hanen flakser opp på nesa hans.

Hanen hakker og krafser.

Katten spretter opp i nakken hans.

Katten biter og klorer.

R LA MP

Gåsa skriker, hanen galer, og katten freser inn i ørene på trollet.

Trollet blir helt tummelumsk av alt bråket.

bite ______________________________ gale _____________________________ (Skriv orda bite, gale.)

93

y

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden y på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven y.

Skriv bokstaven y fem ganger på hver linje.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

94

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS y _____________ y _____________ (Skriv bokstaven y.)

95

y

Les setningene fem ganger.

Skriv ordet kykeliky tre ganger.

Bruk linja.

Øveord: rygger, kykeliky, kvekker, sving, ingenting, trollpakk, hyggelig

VU

IN ER RD

Trollet rygger og faller ut i fossen.

«Kykeliky, vi vant!» galer hanen.

«Gakk, gakk, vi er sterkest!» kvekker gåsa.

«Nå går vi over broa!

En, to, en, to!» roper katten.

EK

GS

Alle tre tramper over broa.

Så blir gåsa, katten og hanen borte bak en sving.

R LA MP

SE

Trollet sitter i fossen og klør seg i håret.

Trollet forstår ingenting.

Ingen har gått over broa på femti år.

Han ser lenge etter gåsa, katten og hanen.

Har han hatt besøk av trollpakk, mon tro?

«Hm, hm, hyggelig med besøk!» mumler trollet.

kykeliky __________________________ (Skriv ordet kykeliky.)

96

y

Les setningene fem ganger.

Skriv orda Yngve og lage tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: videokamera, filmfotograf, snarvei, plutselig, øye på, bråstoppet, super, stolt

VU

Filmfotograf

IN ER RD

Yngve har fått et flott videokamera.

Yngve vil bli filmfotograf.

I går tok Yngve en snarvei til skolen.

GS

Plutselig fikk han øye på en rev og en katt.

Katten og reven lekte sammen.

Yngve bråstoppet.

SE

EK

Han snek seg stille framover og startet kameraet.

Reven og katten merket ikke at Yngve filmet.

Reven og katten var så rare og morsomme.

Yngve var så stolt.

Han vil lage flere filmer.

R LA MP

Yngve fikk en super film.

Han viste filmen til klassen.

Alle sa at Yngve var en flink fotograf.

Yngve ___________________________ lage _____________________________ (Skriv orda Yngve, lage.)

97

y

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven y.

Fargelegg paraplyen til Mary Poppins.

Øveord: trylle, paraply, synger, svever, hvor, langt, nede, nye, eventyr

VU

Trylleparaplyen

IN ER RD

Mary Poppins eier en paraply.

Paraplyen er en trylleparaply.

Paraplyen er gul med svarte striper.

EK

GS

Når Mary synger en sang, åpner paraplyen seg.

Paraplyen svever foran Mary.

Hun tar tak i paraplyen.

SE

Mary sier hvor hun vil reise.

Hokus og pokus, så farer hun opp i lufta.

Mary er på vei til nye eventyr.

98

R LA MP

Mary svever over alle husene i byen.

Hun ser biler, busser og folk som små prikker langt nede på gatene og veiene.

y

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven y.

Øveord: sykkel, gir, ringeklokke, stolt, steller, krysse, høyre, sykkelhjelm

VU

Sykkelen

har har har har

ringeklokke. lykt foran og bak. refleks. lås.

EK

GS

Sykkelen Sykkelen Sykkelen Sykkelen

IN ER RD

Ole har fått ny sykkel.

Sykkelen er gul og hvit.

Sykkelen har åtte gir.

Sykkelen har bra bremser.

R LA MP

SE

Ole er stolt av sykkelen sin.

Han vasker, pusser og steller sykkelen.

Han passer på å låse sykkelen.

Når Ole sykler på veien, passer han seg for bil og buss.

Når han skal krysse veien, ser han først til høyre og så til venstre.

Ole bruker sykkelhjelm.

99

y

Les setningene fem ganger.

Skriv orda fyr og ytterst tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: utsikt, langt, moloen, blinker, fyrlykta, nytte, ytterst

VU

Fyrlykta

IN ER RD

Ylva bor i byen.

Hun har fin utsikt fra huset sitt.

Hun kan se langt utover havet.

Om natta lyser fyret ute på moloen.

Fyret blinker og blinker.

EK

GS

Alle som styrer båter og fly om natta, ser fyrlykta.

Lysblinkene viser vei i mørket.

R LA MP

SE

Fyret er til stor nytte.

Ylva går av og til en tur ute på moloen.

Fyrlykta står så fint ytterst ute.

Fyret lyser bare om natta.

fyr ______________________________ ytterst ___________________________ (Skriv orda fyr, ytterst.)

100

y

Les setningene fem ganger.

Skriv orda syk og trylle tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: sykehuset, operere, mange, likevel, trollmann, trylle

VU

Sykehuset

IN ER RD

Synne er åtte år.

Synne kan ikke gå.

Hun må bruke rullestol.

Rullestolen er beina hennes.

GS

Synne er ofte på sykehus.

Legene må operere beina hennes.

SE

EK

Alle på sykehuset er så greie og snille.

Alle steller så bra med henne.

Synne har mange venner på sykehuset.

R LA MP

Likevel gruer Synne seg til å reise til sykehuset.

Hun skulle ønske hun slapp.

Hun skulle ønske hun møtte en trollmann som kunne trylle fram nye bein til henne.

syk ___________________________ trylle _____________________________ (Skriv orda syk, trylle.)

101

y

Les setningene fem ganger.

Skriv orda syl og kry tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: heksa, tynn, spiss, øyne, sylskarpe, klør, buskete

VU

Heksa fra Kesa

IN ER RD

Her er heksa fra Kesa.

Hun har lang, tynn nese.

Hun har en svart, spiss heksehatt.

Heksa bor sammen med en heksekatt.

Katten heter Vesa.

SE

EK

GS

Vesa har gule, smale øyne.

Hun har sylskarpe klør.

Pelsen er svart.

Halen er stor og buskete.

Av og til får Vesa bli med på tur.

Vesa blir så kry når heksa tar henne med på tur.

R LA MP

Heksa eier en kost.

Kosten er en trollkost.

Heksa kan reise hvor hun vil med trollkosten.

syl ______________________________ kry ______________________________ (Skriv orda syl, kry.)

102

y

Les setningene fem ganger.

Sett strek under de to orda som har vokalen y.

Øveord: tryllepulver, blåste, hvisket, styre, bråstoppet, annen, gang

VU

IN ER RD

Ei natt ville heksa reise til månen.

Heksa tok fram litt tryllepulver.

Hun blåste pulveret over kosten.

«Abra, kabra, abra, kabra!

Ta oss opp til månen!» hvisket heksa.

Kosten bråstoppet.

Kosten tok en stor sving.

Kosten stoppet foran heksehuset.

R LA MP

«Nei, nei, stopp!» skreik heksa.

«Abra, kabra, stopp!

Vi vil ikke reise!»

SE

EK

GS

Katten Vesa hoppet opp bak henne.

Kosten startet med rakettfart.

Heksa og katten ramlet nesten av.

Heksa klarte ikke å styre.

For en fart!

Heksa og katten gikk inn og koste seg.

Heksa spiste rosinboller. Katten fikk fiskeboller.

«Vi reiser til månen en annen gang», sa heksa fra Kesa til katten Vesa.

103

d

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden d på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven d.

Skriv bokstaven d fem ganger på hver linje.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

104

d ____________________________ d ________________ (Skriv bokstaven d.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 105

d

Les setningene fem ganger.

Skriv orda det og lyd tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: tyver, det, ett, plutselig, lyd, godt

VU

Tyver i huset

IN ER RD

Gamle Anne bor i et lite, koselig hus.

Huset ligger inne i en liten skog.

Anne har ingen naboer.

Det savner hun av og til.

EK

GS

Ei natt våkner Anne.

Klokka er ett.

Det er helt mørkt ute.

Plutselig hører hun en rar lyd!

Det er noen som går ute på trappa.

R LA MP

SE

Å, tenk om det er en tyv!

Anne vil ikke ha noen tyv på besøk.

Stille, stille står Anne opp.

Hun finner fram lommelykta og tar et godt tak i stokken sin.

Nå skal tyven få!

det ______________________________ lyd ______________________________ (Skriv orda det, lyd.)

106

d

Les setningene fem ganger.

Skriv orda dag, på og breke tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: vrir, forsiktig, rundt, ingenting, øynene, breker, lettskremt, dager

VU

IN ER RD

Anne vrir nøkkelen forsiktig rundt.

Stille og forsiktig åpner hun døra.

Ute er det stappmørkt.

Anne ser ingenting.

Anne setter i et hyl.

GS

Hun vil skremme vettet av tyven med en gang.

Men hva er det som står foran henne?

Anne gnir seg i øynene.

SE

EK

Der står en sau med to lam.

Sauen breker og hopper ned fra trappa.

Lammene løper etter.

R LA MP

Anne setter seg rett ned.

Anne må le.

«Anne har blitt lettskremt på sine gamle dager», mumler hun.

dag _____________________________ på ______________________________ breke ____________________________ (Skriv orda dag, på, breke.)

107

d

Les setningene fem ganger.

Skriv orda dåp og bare tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: dåp, prest, døpe, pyntet, bordet, dåpsdrakt

VU

Dåp

IN ER RD

Dan vil leke prest.

Han vil døpe pus.

Pus skal hete Dako.

Dina, Daniel og David skal komme til dåpen.

R LA MP

Nå skal pus få dåpsdrakt på seg.

Men pus vil ikke døpes.

Pus løper sin vei.

Dan løper etter.

Tror du Dan får tak i pus?

SE

EK

GS

Dan har pyntet så fint.

Det er ny duk på bordet.

Han har fått pene blomster av mor.

Alt er klart.

dåp _____________________________ bare ____________________________

(Skriv orda dåp, bare.)

108

d

Les setningene fem ganger.

Sett strek under ordet De. Skriv orda det og de tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: disko, det, diskotek, ballonger, de, rundt, danse

VU

Disko

IN ER RD

På skolen er det av og til diskotek.

Gymsalen blir pyntet med ballonger.

Hokus pokus, så har gymsalen blitt til et diskotek.

Alle elevene pynter seg.

R LA MP

Etter pausen vil alle danse mer.

Det er så gøy å danse disko!

SE

Etter en stund har alle blitt svette og varme.

De må ta en pause.

De får brus og popkorn.

Det smaker godt.

EK

GS

De spiller høy musikk.

Det er så gøy!

Alle hopper og spretter rundt.

Alle er i godt humør.

det ______________________________ de ______________________________ (Skriv orda det, de.)

109

d

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har konsonanten d/D.

Øveord: hytta, lørdag, kveld, bordet, lyder, harker, i orden, hva

VU

Hyttetur

IN ER RD

Mor, David og Yngve er på hytta.

Det er lørdag kveld.

Mor har laget god mat.

Yngve har dekket på bordet.

David tenner opp i peisen.

Snart brenner det godt.

GS

«Pipa var i orden i går», sier mor.

«Hva er i veien nå?»

«Spøkelser!» sier David og ler.

110

R LA MP

SE

EK

Men plutselig velter røyken ut i stua.

Fra pipa hører de uling og rare lyder.

Alle hoster og harker.

Yngve river opp døra.

David løper etter vannbøtta.

Han slår vann over peisbålet.

d

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har dobbeltkonsonant.

Øveord: nede, begge, svimeslått, røyk, hult, skogen

VU

IN ER RD

«Det er noe nede i pipa», sier mor.

«Vi må opp på taket og se ned i pipa.»

Begge guttene løper ut.

GS

De henter en stige og klatrer opp.

Borte ved pipa er det noe som rører seg.

Det er ei ugle!

Ugla er full av sot og helt svimeslått av røyk.

R LA MP

SE

EK

«Stakkar, den har tatt feil av pipa og et tre.

Ugler liker seg inne i et hult tre.

Der bygger de reir, men vi kan ikke ha reir i pipa vår.

Ugla må vekk, den må ut i skogen», sier mor.

111

j

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden j på plass først i ordet.

Beskriv bokstaven j.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

112

IN ER RD VU

R LA MP SE EK GS

113

j

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven j/J. Skriv tre juleord. Bruk hver linje.

Øveord: jobben, slitne, ønskelister, føttene, julehefter, julekort, juleeventyr

VU

Julenissene

IN ER RD

I januar tar julenissene ferie.

De tar fri fra jobben i seks måneder.

De er så slitne.

GS

De har besøkt tusenvis av barn.

De har delt ut tusenvis av julepakker.

De har lest tusenvis av ønskelister.

____________________ ____________________ ____________________

(Juleord) 114

R LA MP

De leser julehefter og julekort.

De spiser julekaker og julegrøt.

De synger julesanger.

De forteller gamle juleeventyr.

De snakker med hverandre.

Det har de ikke hatt tid til i jula.

SE

EK

I januar sitter julenissene med føttene i varmt vann.

j

Les setningene fem ganger.

Sett strek under navnet på månedene.

Skriv navnet på den måneden du har fødselsdag.

Øveord: sover, klipper, skjegget, juleverkstedet, sterke, hvis, sovner

VU

IN ER RD

I februar, mars og april sover alle julenissene.

De sover både dag og natt.

GS

I juni våkner julenissene opp.

De bader og klipper skjegget sitt.

I juli reiser de på besøk til nissefamilien.

SE

EK

I august åpner de juleverkstedet.

I september, oktober og november lager de julegaver fra morgen til kveld.

R LA MP

I desember har ikke nissene tid til å sove.

De spiser mye julegrøt for å bli kloke og sterke.

Så pakker de julegaver til store og små barn.

De pakker både dag og natt.

Hvis nissene ikke sovner, får mange av oss besøk av dem på julaften.

__________________________________ (Måneden jeg har fødselsdag.)

115

j

Les setningene fem ganger.

Skriv orda jobb og jogge tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: lørdag, kjøre, handle, rundt, kjøper, trøtte, der, lunsj

VU

På bytur

IN ER RD

Det er lørdag.

Jan og Julia skal ikke på skolen.

Mor og far skal ikke på jobb.

Hele familien har fri.

GS

Nå vil de kjøre til byen for å handle.

Jan og Julia må ha nye jakker og sko.

Det er lang kø av biler på veien inn til byen.

Alle er trøtte og sultne.

De setter seg ned på en koselig kafé.

Der spiser de lunsj.

Det ble en fin slutt på byturen.

R LA MP

SE

EK

De går rundt i butikkene i mange timer.

Julia kjøper ei gul jakke.

Jan kjøper ei rød jakke.

Begge to får svarte og hvite joggesko.

Mor og far kjøper mat og mye annet.

jobb _____________________________ jogge ____________________________

(Skriv orda jobb, jogge.)

116

j

Les setningene fem ganger.

Hva mistet Julia?

Svar på spørsmålet.

Bruk linja nederst på sida.

Øveord: rundt, gøy, snubler, jeksel, trøster, blodet, fortsetter, mindre

VU

Joggetur

IN ER RD

Julia og far er på joggetur.

Julia har nye joggesko.

De skal jogge rundt et lite vann.

Det er en fin sti rundt vannet.

Far jogger først.

Julia løper etter far.

GS

SE

EK

Det er gøy å jogge.

Plutselig snubler Julia i ei fururot.

Hun stuper framover.

Julia begynner å blø.

Hun har slått ut en jeksel.

R LA MP

Far trøster Julia.

Han tørker vekk blodet.

«Du har mistet en jeksel, men du er heldig.

Du får snart ei ny tann!»

Julia har ikke skadet seg.

De fortsetter joggeturen.

Julia har ei tann mindre, men hun jogger like bra uten den gamle jekselen.

Julia mistet _______________________ (Skriv ordet.)

117

j

Les setningene fem ganger.

Skriv orda Japan og Norge tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: land, jorda, jetfly, større, fjell, øyer, jordskjelv, japanere

VU

Japan

IN ER RD

Japan er et land på den andre sida av jorda.

Hvis du vil reise dit, kan du reise med jetfly.

GS

Japan er litt større enn Norge.

I Norge bor det fem millioner mennesker.

I Japan bor det 117 millioner.

Menneskene der har liten plass å bo på.

EK

Japan har mange fjell og øyer.

Det er ofte jordskjelv der.

R LA MP

SE

I Japan spiser folk mye ris, fisk og grønnsaker.

De drikker mye te.

Folk i Japan er glade i å reise.

Her i Norge har vi ofte besøk av japanere.

Japan ____________________________ Norge ___________________________

(Skriv orda Japan, Norge.)

118

j

Les setningene fem ganger.

Skriv navnet på tre dyr som jaguaren kan ete.

Bruk hver linje.

Øveord: jaguaren, kjempestor, jungelen, kjempehøyt, gjemme seg, alligator, jeg

VU

Fakta om jaguaren

IN ER RD

Jaguaren ser ut som en kjempestor katt.

Pelsen har et mønster av svarte ringer.

Den lever i Sør-Amerika.

Jaguaren liker seg ikke inne i jungelen.

EK

GS

Jaguaren liker seg ved elver og myrer.

Der er det kjempehøyt gress.

Der kan den gjemme seg.

Når jaguaren er sulten, må den ut på jakt.

Jaguaren er stor og sterk.

Den klarer å ta en alligator til middag.

Jeg vil ikke møte en jaguar.

Vil du?

____________________

R LA MP

SE

Jaguaren jakter om natta.

Når alle sover, kan jaguaren snike seg inn på en gård.

Der kan den ta både hester, kuer, griser og hunder.

____________________ ____________________ (Navnet på tre dyr som jaguaren kan ete.)

119

æ

Snakk om det du ser på tegningen, og lag en liten fortelling.

Sett kryss på tegninger av ting som har språklyden æ.

Beskriv bokstaven æ.

Skriv bokstaven æ fem ganger på hver linje.

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS

120

æ _____________________________ æ _____________________________ (Skriv bokstaven æ.)

IN ER RD

VU R LA MP

SE

EK

GS 121

æ

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har bokstaven æ.

Skriv orda hæl og tær tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: svær, føtter, aldri, gnagsår, hælene, tærne, gjøre

VU

Små sko

Æri bor i Lærdal. er stor og svær. har digre føtter. får aldri store nok sko.

IN ER RD

Jon Jon Jon Jon

GS

En gang var Jon på tur i skogen.

Jon skulle plukke blåbær.

Jon gikk og gikk.

Jon satt på en stubbe.

Hva skulle han gjøre?

R LA MP

Jon haltet.

Det var så fælt!

Jon satte seg rett ned.

Stakkars Jon som hadde så vonde hæler og tær.

SE

EK

Han fikk gnagsår på hælene.

Han fikk vannblemmer på tærne.

Skoene var for små.

hæl ______________________________ tær ______________________________

(Skriv orda hæl, tær.)

122

æ

Les setningene fem ganger.

Skriv orda bær og bein tre ganger.

Bruk hver linje.

Øveord: blåbærene, reiste seg på to, stram lukt, knurret

VU

IN ER RD

Jon dro av seg skoene.

Han viftet med tærne.

Blåbærene sto tett i tett rundt stubben.

Jon tok en neve med bær.

Bærene smakte godt.

Jon så på skoene som var for små.

Hva skulle han gjøre med dem?

GS

Bjørnen snerret og viste tenner.

Den reiste seg opp på to bein.

Bjørnen var så sint.

R LA MP

Jon spratt opp og snudde seg.

Der sto en stor bjørn!

Jon ble stiv av skrekk!

SE

EK

Plutselig hørte Jon en rar lyd.

Han kjente en stram, ekkel lukt.

Han hørte noe som knurret.

bær _____________________________ bein _____________________________ (Skriv orda bær, bein.)

123

æ

Les setningene fem ganger.

Skriv orda vræl og gevær tre ganger. Bruk hver linje.

Øveord: farlige, livsfarlige, gevær, skyte, vræl, rasende, fulltreffer

VU

IN ER RD

Sinte bjørner er farlige.

Sinte bjørner er livsfarlige.

Nå ble det liv i Jon.

Å, han skulle hatt et gevær!

Eller han skulle hatt pil og bue.

Han burde skyte den bjørnen.

Men Jon hadde ingenting.

GS

Han fikk inn en fulltreffer.

Skoen traff snuta på bjørnen.

Bjørnen brølte!

R LA MP

Jon satte i et vræl.

Så kastet han en av skoene rett mot den rasende bjørnen.

SE

EK

Jo, Jon hadde da sko!

Han hadde to kjempestore sko.

Sko med harde hæler.

vræl _____________________________ gevær ___________________________ (Skriv orda vræl og gevær.)

124

æ

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har vokalen æ.

Øveord: vrælte, bråsnudde, forsvant, nære på, vært, være, hjem

VU

IN ER RD

Jon vrælte!

Bjørnen knurret!

Jon siktet på bjørnen en gang til.

Så kastet han den andre skoen!

Nok en fulltreffer!

Skoen traff bjørnen midt i panna.

Men tenk om bjørnen kom tilbake!

Jon ville bort så fort som mulig.

Her var det ikke hyggelig å være.

Jon ville hjem til huset sitt.

R LA MP

Jon sto skjelvende igjen.

Det hadde vært nære på.

Så redd hadde han aldri vært.

Bjørnen kunne ha drept ham.

SE

EK

GS

Nå hadde bjørnen fått nok.

Den gikk ned på alle fire, bråsnudde og forsvant inn i skogen.

125

æ

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har vokalen æ.

Øveord: forteste, vettskremt, gæren, skitten, knærne, fulle sirener, sjæfer

VU

IN ER RD

Jon løp det forteste han kunne.

Han glemte at han ikke hadde sko.

Han glemte gnagsårene på hælene.

Han glemte blemmene på tærne.

R LA MP

Han så helt gæren ut.

Håret sto rett til værs.

Han var sølete og skitten.

Han hadde slått hull på knærne.

Han hadde ikke sko.

Føttene så fæle ut.

SE

EK

GS

Jon løp så søla skvatt.

Han var vettskremt.

Jon stoppet ikke før han kom ned til veien.

Der satte han seg rett ned og pustet ut.

Plutselig kom en politibil for fulle sirener.

Bilen bråstoppet foran Jon. To politimenn hoppet ut sammen med en sjæfer.

126

æ

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har dobbeltkonsonant.

Øveord: stirret, skjedd, «streng stemme», forskrekket, arrestere, «spøke med», kjørt

VU

IN ER RD

Politimennene stirret på Jon. Jon kom seg på beina.

«Hva har skjedd med deg da, min gode mann?» sa en av politimennene med streng stemme.

GS

De hadde fått melding om en gæren mann som satt midt i veien.

Jon fortalte hele bjørnehistorien.

SE

EK

Politimennene ble svært forskrekket.

Det var ikke en gæren mann, men en vill og gal bjørn de skulle arrestere.

Jon ble kjørt hjem til huset sitt.

Jon måtte le da han så seg i speilet.

Han så helt klin kokos gæren ut!

R LA MP

«Den jobben er ikke noe for oss.

Vi må få tak i jegere med gevær.

Denne bjørnen er nok ikke å spøke med.»

127

æ

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har dobbeltkonsonant.

Øveord: dusjet, plaster, bandasje, Norge, skremt vekk

VU

IN ER RD

Jon Æri dusjet.

Jon tok på seg rene klær.

Han fikk plaster på tærne.

Han fikk bandasje på hælene.

Sko hadde han ikke.

De lå igjen i blåbærskogen.

Jon viste fram de store beina sine.

Han fortalte om skoene som han hadde kastet på bjørnen.

R LA MP

SE

Snart var stua full av folk.

Alle tok bilder av Jon. Tv-folkene filmet.

EK

GS

Så begynte telefonen å ringe.

Folk fra tv og aviser ville snakke med Jon. De ville høre om bjørnen han hadde møtt.

Snart visste alle i Norge om bjørnen som hadde blitt skremt vekk av to digre sko.

128

æ

Les setningene fem ganger.

Sett strek under orda som har konsonanten d/D.

Øveord: skobutikk, kjempeglad, butikkdamen, kjæreste

VU

Ei uke senere kom en stor pakke til Jon Æri i Lærdal.

IN ER RD

Pakka kom fra en skobutikk på Jæren.

Damen som eide butikken, hadde sett Jon på tv.

GS

Nå ga hun Jon tre par store, gode sko.

Det var sko til å gå tur i, det var sko til å ha inne, det var sko til å danse i.

SE

EK

Jon ble kjempeglad.

Han hadde gått rundt i tøfler hele uka.

Jon reiste til Jæren.

Han ville kjøpe flere gode sko.

R LA MP

Skoene var så store og gode.

Han hadde plass til å vifte med tærne.

Så gode sko hadde Jon aldri hatt.

Butikkdamen ble så glad da Jon kom.

Hun var så søt og pen.

Jon ble forelsket!

Nå har Jon både ny kjæreste og gode sko.

Snakk om flaks!

129

VEILEDNING TIL TUBA LUBA 1-2 LESEHEFTE C

VU

IN ER RD

Tuba Luba er en læremiddelserie for norsk på barnetrinnet og foreligger komplett fra første til sjuende trinn.

Lesehefte C er en enhet i en ny utgave av Tuba Luba for den grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Det nye opplegget for begynnerundervisningen har fått samletittelen Tuba Luba 1-2 og vil til sammen omfatte åtte enheter samt en felles ressursperm. Et viktig skille fra tidligere utgaver av Tuba Luba på dette nivået er at elevene kommer tidligere i gang med bokstavinnlæringen, og at Tuba Luba 1-2 er et sammenhengende opplegg for første og andre trinn under ett.

De åtte elevheftene omfatter fire lesehefter og fire oppgavehefter (arbeidshefter), som til sammen dekker innlæringen av de 24 mest brukte bokstavene på norsk. (Vi venter med c, q, w, x, z til 3. trinn.)

Lesehefte C er beregnet til bruk på begynnelsen av 2. trinn. Læreren må bestemme når elevene er klare for å ta de enkelte enhetene i bruk.

• Bruk minst to uker på arbeidet med ny bokstav.

Bokstaven bør ikke tas i bruk i tekster før elevene har arbeidet grundig med den. Arbeid mye muntlig og bruk oppgaveheftet til skriftlige øvinger.

• På dette stadiet bør målet være at elevene har én leselekse per leksedag. De bør ikke ha mer enn én side per gang.

Leselekser

130

• Før elevene arbeider med den aktuelle bokstaven i leseheftet, anbefaler jeg at den er gjennomgått og innarbeidet ved hjelp av det tilsvarende oppgaveheftet. Normalt vil en slik gjennomgåelse ta ca. to uker.

• Deretter starter arbeidet med den samme bokstaven i leseheftet. I Lesehefte C er det ca. åtte sider med tekst for hver ny bokstav. En har da svært god tid til å arbeide med automatiseringen av den neste nye bokstaven i oppgaveheftet før elevene møter den i teksten. Det tar tid å automatisere en bokstav. Skal elevene lese flytende, må alle bokstavene i teksten være så godt innlært at

R LA MP

• Elevene bør arbeide med utgangspunkt i de grunnleggende begrepene i Magne Nyborgs begrepsinnlæringsmodell. Disse begrepene er presentert i første del av Lesebok A/Oppgavehefte A og brukes blant annet til å beskrive og analysere bokstavene og sifrene. I Tuba Luba 1 Ressursperm av Herdis Øyehaug Karlstad er det et grundig opplegg for innlæring av hvert enkelt begrep.

• Begrepene som trengs for å analysere en ny bokstav, bør være innlært før en starter arbeidet med den aktuelle bokstaven.

Forslag til arbeidsmåter

SE

Framgangsmåte og tidsforbruk

EK

GS

Elevene skal i hovedsak arbeide med leseleksene hjemme, men de bør gjennomgås grundig på skolen på forhånd. Elevene skal være godt kjent med orda i teksten, det vil si at elevene skal forstå hva orda betyr, og de skal kunne lese dem. Elevene bør ikke ha ukjent tekst som hjemmelekse. I tillegg til at man øver inn teksten, bør man også arbeide med språkutvikling, språkforståelse og språkstimulering.

VU

IN ER RD

elevene ikke må stoppe opp fordi de har glemt enkelte bokstaver.

• En måte å løse dette på i den praktiske undervisningen er å bruke halve tiden til gjennomgåelsen av ny bokstav i oppgaveheftet, og resten av tiden til forberedelse og etterarbeid med den foregående bokstaven i tekstene i leseheftet.

• Under gjennomgåelsen av leseleksen på skolen bør teksten alltid være tilgjengelig på tavla, på overhead, på smartboard eller lignende. Læreren og elevene leser teksten sammen på forskjellige måter: hviske, rope, lese bare verbene eller bare substantivene, ulike grupper leser hver for seg, lese nedenfra og oppover, lese setningene baklengs, plukke ut ord fra setningene osv. Læreren leser alene, men leser en del feil, elevene lytter og finner ut hva som ble lest feil.

• Læreren og elevene snakker om illustrasjonene, og om hva teksten handler om. Fordi ordvalget er begrenset, er det viktig at læreren forteller «historien» slik den kunne ha vært om en hadde hatt fritt ordvalg. Er det stedsnavn i teksten, bør læreren vise hvor stedet er på kartet.

• Barna bør stimuleres og oppmuntres til å lære nye ord og uttrykk.

• For å bli gode lesere trenger elevene mye lesetrening.

Foreldrene må øve og følge opp barnet, bli «personlige lesetrenere». Barnet trenger ca. 15 minutter lesetrening sammen med en voksen per dag.

• Eleven bør bli «hørt» i leseleksa hver dag på skolen og få en kommentar på hvordan han/hun har jobbet med leksa.

• Tekst som omfatter alle bokstavene, skal ikke leses av elever som ikke har begynt å lese. Teksten (in-

struksjonen) i det grønne feltet øverst på sida er beregnet til lærer og til foreldrene som skal hjelpe eleven med leksene.

• Øveord skal ikke pugges eller skrives. Dette er ord som inneholder bokstaver som elevene ennå ikke har lært (helord), eller som elevene trenger enten en forklaring på betydningen av, eller på hvordan de skal leses.

• I lesetekstene møter elevene bare helord og ord med bokstaver som er innlært. Det gir ofte noen rare setninger, noe som gir anledning til å diskutere hvordan de burde ha vært.

• I tillegg til det som er nevnt ovenfor, skal elevene etter hvert vite hva en bokstav er (symbol for en språklyd), og hva et ord og en setning er. De skal dessuten lære at en setning alltid har en stor bokstav på plass først og et punktum på plass sist. De vil også finne stor bokstav på plass først i egennavn. Punktum er et tegn som betyr stopp (en bitte liten stund). De skal vite forskjellen på hvordan en leser en fortellersetning og en spørresetning.

• I løpet av 2. trinn skal alle vite hva en konsonant er (en bokstav som har forskjellig bokstavnavn og språklyd), og hva en vokal er (en bokstav som har samme bokstavnavn og språklyd).

• De bokstavene som elevene skal lese eller skrive, skal være grundig gjennomgått og innlært. Noen ganger blir imidlertid enkelte bokstaver tatt i bruk før de er innlært. Da opptrer de enten som symboler for bestemte oppgavetyper (S og U for orda sant og usant), som helord, eller som nødvendige enkeltord i en tekstsammenheng.

R LA MP

SE

EK

GS

Hva skal elevene lære?

131

VU

Innlæring av ny bokstav

IN ER RD

• Når elevene skal lære en ny bokstav, bør det skje etter et fast mønster.

• Utgangspunktet bør være at barna får se konkrete ting som har navn med den aktuelle bokstaven på plass først. I dette heftet skal elevene blant annet lære bokstaven v. Da kan konkretene være ei veske, votter, vanter, vimpel, boks med vitaminer, ei vekt, lekebil som er en varebil, vekkerklokke. Altså ting vi har hjemme eller på skolen.

• La elevene få en liten smaksprøve med noe som har den aktuelle bokstaven på plass først, for eksempel en vaffelbit når bokstaven v/V læres.

• Dere bør også velge en sang og et eventyr med bokstaven v på plass først.

• Tren på hvordan man sier språklyden v, finn ut hvilke form og stillingsdeler bokstaven har, og hvordan bokstaven blir skrevet.

• Her er bokstavkortene til god hjelp, og jeg anbefaler at hver elev har et sett til disposisjon. Bokstavkortene er å få kjøpt i bokhandelen eller direkte fra Tell forlag.

En konvolutt innholder ni sett med bokstaver.

• Elevene bør også lære om og hvorfor bokstaven er en konsonant eller vokal. Rød farge er brukt som symbol for vokal (alle vokaler er like i at de har samme (likt) bokstavnavn og språklyd), og blå farge er symbol for konsonant (alle konsonanter er like i at de har forskjellig (ulikt) bokstavnavn og språklyd).

• Elevene får utdelt bokstavkortene etter hvert som bokstavene blir innlært. Elevene fargelegger bokstavkortene med «symbolfargene» rød og blå.

• La elevene øve mye på å skrive den nye bokstaven, først alene, så sammen med den sist lærte bokstaven, for eksempel orda øv, øve, løve osv.

• De skriftlige øvelsene med en ny bokstav bør foregå både på tavla, på store ark (lærerstyrt), på tegneark

i A4- format, bokstaven kan lages i plastilin, og den kan «legges» med tykt ullgarn.

• Bokstavkortene brukes til å øve på selve bokstavene ved hjelp av begreper, til å øve på ord, til å lytte ut språklydene på plass først, sist og i midten osv.

• Bruk oppgavene i oppgaveheftet til skriftlig trening.

• Ikke gi elevene lesetekster med en ny bokstav før bokstaven er skikkelig bearbeidet. Det vil si at man alltid venter med å gi leselekser i leseheftet hvor den nye bokstaven er med, til elevene er ferdig med alle oppgavene med den aktuelle bokstaven i oppgaveheftet.

GS

Beskrivelse av de tolv bokstavene i Lesehefte C ved hjelp av begrepsinnlæringsmodellen:

Bokstaven å har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har tre deler, en rund form og en rettlinja form som har loddrett stilling. Den runde formen har plass på venstre side av den rettlinja formen. Den har en liten, rund form øverst. Bokstaven er en vokal fordi den har sammen språklyd og bokstavnavn.

SE

EK

Bokstaven t har plass på linja. Den har stor høyde.

Den har tre deler, en rettlinja form i loddrett stilling, en liten bueform som vender oppover, og en rettlinja form som har vannrett stilling. Bokstaven er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «te», men språklyden er «t».

R LA MP

132

Husk at hvert begrep som brukes, skal være skikkelig gjennomgått og forklart.

Bokstaven n har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har to deler, en rettlinja form som har loddrett stilling, og en bueform hvor åpningen vender nedover. Den rettlinja formen har plass på venstre side

VU

av bueformen. Bokstaven er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «en», men språklyden er «n».

IN ER RD

Bokstaven p består to deler, en del som har plass på linja, og en del som har plass under linja. Den har liten høyde. Den har en rettlinja form som har loddrett stilling og en rund form. Den rettlinja formen har plass på venstre side av den runde formen. Bokstaven er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «pe», men språklyden er «p».

Bokstaven y har plass på linja og en del har plass under linja. Bokstaven har liten høyde. Den har to deler, to rettlinja former i skrå stilling. Bokstaven y er en vokal fordi den har sammen språklyd og bokstavnavn.

Bokstaven d har plass på linja. Den har stor høyde.

Den har to deler, en rund form og en rettlinja form i loddrett stilling. Den runde formen har plass på venstre side av den rettlinja formen. Bokstaven d er en konsonant fordi den har forskjellig bokstavnavn og språklyd.

Bokstaven heter «de», men språklyden er «d».

GS

Bokstaven ø har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har to deler, en rund form og en rettlinja form som har skrå stilling. Den rettlinja formen har plass i den runde formen. Bokstaven ø er en vokal fordi den har samme språklyd og bokstavnavn.

buet form som vender oppover. Den runde formen og den bua formen har plass på venstre side i forhold til den rettlinja formen. Bokstaven g er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «ge», men språklyden er «g».

Bokstaven v har plass på linja. Den har liten høyde.

Den har to deler, to rettlinja former som har skrå stilling. Bokstaven v er en konsonant fordi den har forskjellig bokstavnavn og språklyd. Bokstaven heter «ve», men språklyden er «v».

Bokstaven g har plass på linja og en del under linja.

Bokstaven har liten høyde. Bokstaven har tre deler, en rund form, en rettlinja form i loddrett stilling og en liten

R LA MP

Bokstaven h har plass på linja. Den har stor høyde.

Den har to deler, en rettlinja form i loddrett stilling og en bua form som vender nedover. Den rettlinja formen har plass på venstre side i forhold til den bua formen.

Bokstaven h er en konsonant fordi den har forskjellig bokstavnavn og språklyd. Bokstaven heter «hå», men språklyden er «h».

SE

EK

Bokstaven j har plass på linja og en del under linja.

Bokstaven har liten høyde. Den har tre deler, en rettlinja form i loddrett stilling, en liten bua form som vender oppover, og den har en liten rund form øverst. Den bua formen har plass på venstre side av den rettlinja formen. Bokstaven j er en konsonant fordi den har forskjellig språklyd og bokstavnavn. Bokstaven heter «je s», men språklyden er «j».

Bokstaven æ har plass på linja. Den har liten høyde.

Den består av bokstavene a og e. (Bokstaven a har to deler, en rund form og en rettlinja form i loddrett stilling. Den runde formen har plass på venstre side av den rettlinja formen. Bokstaven e har to deler, en rettlinja form i vannrett stilling og en bua form.) Bokstaven æ er en vokal fordi den har samme språklyd og bokstavnavn.

133