2 minute read

Leder

34

Katolsk profil: Rolf Jacobsen

Advertisement

LEDER

Fred på jorden

Husker du hvor du var om kvelden tirsdag den 15. november? Hvis jeg skriver at det trolig gikk et plutselig rykk i deg den kvelden da du leste, så eller hørte nyhetene, vet du kanskje hva jeg tenker på.

JEG VET HVOR JEG var. Jeg var på korøvelse og slet litt (som vanlig), med å treffe tonene i Confutatis og Lacrimosa (Lacrimosa dies illa qua resurget ex favilla judicandus homo reus: «Full av tårer vil den dagen være da mennesket gjenoppstår av glohaugen, tiltalt, og skal dømmes.») i Mozarts Requiem, da en av korets sopraner plutselig ba om oppmerksomhet: en russisk-produsert rakett hadde drept to mennesker på NATO-landet Polens territorium.

Det gikk umiddelbart et støkk av ubehag gjennom hele koret. De fleste tenkte trolig det samme som meg – og som deg: er ting nå ute av kontroll? Er NATO angrepet? Hvordan svarer de på dette? Går NATO til krig?

HELDIGVIS KJØPTE NATO seg tid, gjorde sine undersøkelser (sikkert i tråd med et etablert og drillet scenario), og uttalte seg først klart da de hadde sikker kunnskap: det var ikke et planlagt angrep, og ingen grunn til å slå tilbake. Ting roet seg ned.

Men likevel var den brutale krigen i Ukraina denne november-tirsdagen plutselig kommet svært nær oss. Freden, som vi i det trygge nord tar for gitt, syntes ikke så opplagt lenger. Vi har bedt for, sendt hjelp til og lidd med våre ukrainske brødre og søstre. Vi har håpet at krigshandlingene tar slutt, og at den freden vi er så heldige å leve under i vårt land, snart også kan senke seg over Ukrainas hardt prøvede og utpinte befolkning. vil», heter en ofte sitert linje i Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Jeg velger meg april». Mon det – er det noe bedre enn fred?

Tiden vi er inne i, advent, er tiden hvor vi venter på Jesu komme, Fredsfyrsten. «Bara han kan ge oss den fredens och fridens fullhet som består», som kardinal Anders Arborelius skrev i en refleksjon for noen år siden. Det er tiden for å be om fred på jorden og at Herren kommer for å gjøre oss alle til stiftere og byggere av fred. Og det er tiden for omvendelse: til at vi hver dag må gå ut og se Kristus i vår nestes ansikt.

«I ADVENT FÅR VI OCKSÅ lära oss att längta tillsammans med Jungfru Maria som skall föda fredens furste till vår jord. I bön och överlåtelse väntar vi tillsammans med henne på honom. Hon som är fredens drottning hjälper oss att öppna oss för hans ankomst och bli hans lärjungar. Då kan vi också bli fredens budbärare och ställa vårt liv i hans tjänst, för att han genom oss skall sprida sin försoning åt alla», skriver Arborelius.

Denne adventstiden ber vi for fred – mer enn noensinne. Vi ber for Ukraina og vi setter vår lit til Herren.

Fortsatt velsignet advent!

HANS ROSSINÉ Redaktør