Til slutt så jeg at det var Gud som kalte meg Av Heidi H. Øyma Foto: Privat
–Til slutt så jeg at det var Gud som kalte meg. Han talte ikke direkte til meg som han gjorde med profeten Jeremia, men jeg ser hva som har skjedd i mitt liv.
Ordene tilhører Le Van Lai (68), nyviet permanent diakon den første vietnameser som går inn i denne tjenesten i Oslo katolske bispedømme. Lai er gift med Anne Marie Tran og har tre døtre: Therese Le Nordlie (f. 1980), Katharina Le (f. 1984) og Elisabeth Le (f. 1985). For noen måneder siden fikk de sitt første barnebarn, Emma. Jeg traff Lai dagen etter diakonvielsen i St. Svithun kirke i Stavanger, en vielse han i sin takketale karakteriserte som «en gjennomgripende forandring i mitt liv». Det er ikke den første forandringen han har vært gjennom. I likhet med svært mange i våre menigheter har Lai en dramatisk livshistorie, som han nå har sagt seg villig til å dele. Lai ble født inn i en praktiserende buddhistisk familie i Saigon. Han studerte realfag på universitetet, men Vietnamkrigen raste, og han fikk et alvorlig problem. – Studenter som ikke klarte å gå videre, ble innkalt til trening som offiserer i infanteriet. Det innebar små sjanser for å overleve. Jeg var veldig redd fordi jeg strøk ved universitetet. Innen to måneder måtte jeg melde meg. Men før fristen utløp, så jeg at marinen trengte offiserer. Studenter med bakgrunn i realfag var ønsket for å bli styrmenn eller kapteiner. Jeg meldte meg og ble tatt inn. Før det hadde jeg ikke turt å gå ut fordi jeg var redd for å bli stanset av militærpolitiet.
Marinen blir i første omgang redningen, men etter seks år faller Saigon. – Det nye politiske systemet innebar at alle tidligere offiserer ble satt i konsentrasjonsleir. De kalte det for omskolering. Vi satt på ubestemt tid, man skulle løslates «når hjernen var renset». Jeg var tre år i konsentrasjonsleir. Vi merket at det ikke var omskolering, men en form for hevn. Lai ble løslatt uten at han vet hvorfor, men fikk ikke lov til å dra tilbake til Saigon. Han skulle rydde jord og klare seg selv i en såkalt «ny økonomisk sone» i jungelen. – Vi fikk ikke engang utdelt såkorn til å dyrke ris. Etter en måned så jeg at det var umulig å leve der. Jeg rømte tilbake til Saigon. I Saigon går han under jorden, vandrer rundt på gaten på dagtid og sover forskjellige steder. Han kjenner allerede Anne Marie, er ofte med hennes familie om dagen og går med henne på jobb. Familien hans må passe på at
den lokale soneansvarlige informanten, som er deres nabo, ikke oppdager at Lai er tilbake. Denne situasjonen varer to-tre måneder. – Anne-Marie var en god katolikk, så hun stakk innom jesuittkirken på vei hjem fra jobben Det er derfor du nå også heter Ignatio! – Ja. Jeg begynte å bli med henne i messen. Men en dag fikk jeg et engasjement fra en båteier, mr. Chau. Han ville flykte. Han hadde en taubåt og var ansatt hos staten for å heve båter som var senket under krigen. Han så en sjanse til å rømme på vei fra ett oppdrag til et annet. Planen var å reise fra Saigon til Singapore. –Jeg flyttet inn hos mr. Chau. Han hadde en høy stilling, så ingen fikk lov å komme hjem til ham og sjekke familie og uvedkommende. Jeg fikk ikke lov å forlate huset, han var redd for at jeg skulle stikke av og finne en annen oppdragsgiver som betalte bedre.
4 - 2014
8
Sogneprest Reidar Voith og p. Simon Linh ikler Le Van Lai dalmatika.