Brenner for dialog mellom religionene Av KD Foto:
Ingrid Rosendorf Joys er nylig innvalgt i arbeids utvalget for STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamIngrid Rosendorf Joys funn i Norge. Personlig, og som representant for Den katolske kirke (OKB), brenner hun for dialog mellom religionene. Katolikker har en spesiell oppgave i det interreligiøse arbeidet, hevder hun, og dessuten også et fortrinn: Den katolske kirke er enhet i mangfold. Hva er egentlig STL – og hvem er medlem? – Hovedoppgaven for Samarbeidsrådet er å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, samt arbeide for likebehandling av religions- og livssynssamfunn i Norge. – Medlemmene i STL er en mangeslungen gjeng: Bahai-samfunnet, Buddhistforbundet, Den norske kirke, Det mosaiske trossamfund, Gurdwara Sri Nanak Dev Ji (sikhene), Holistisk forbund, Human-etisk forbund, Islamsk råd, Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Kristensamfunnet, Norges kristne råd, Sanatan Mandir Sabha (hinduene), i tillegg til Den katolske kirke. Hvordan er Den katolske kirke representert? – Den katolske kirke er – som de andre tros- og livssynssamfunnene – representert med to representanter i rådet. Fra Den katolske kirke møter Marta Bivand Erdal og jeg. Det er tros- og livssynene selv som utpeker de to representantene. Hos oss er det biskopen som utpeker. I tillegg er jeg
altså av årsmøtet i STL valgt inn i Arbeidsutvalget.
og høringssvar om livssynsnøytrale seremonirom.
Hva er viktig for Den katolske kirke i STL?
Hvorfor egner du deg i denne posisjonen – hva brenner du spesielt for?
– For Den katolske kirken er det flere grunner til å være representert. For det første er STL et interreligiøst råd, og vi som ett av trossamfunnene i Norge, har en naturlig plass der. STL er en møteplass på tvers av tros- og livssyn, og i dette samarbeidet finner vi at det er flere ting som forener oss på tvers av tros- og livssynsgrensene enn det som skiller oss. – I tillegg spiller STL en viktig religionspolitisk rolle og bidrar jevnlig med høringssvar til lovforslag som berører tros- og livssynssamfunnenes virke. For oss katolikker er det naturlig å være med og bidra, både i den interreligiøse samtalen og i tros- og livssynssamfunnenes dialog med staten. Hva er STLs mest sentrale saker i dag? – STL, og ikke minst medlemsorganisasjonene, ble rammet 22. juli i fjor. Angrepet var jo rettet nettopp mot multikulturalismen. Dette har styrket oss i troen på at samhandling mellom religionene og å bygge ned fordommer er viktig. Ekstremisme – også religiøs
… jeg mener at religiøs tro kommer til å være like viktig i vårt århundre som politisk ideologi var i det forrige ekstremisme – er tema som opptar oss. Mange lokale dialogfora er blitt opprettet rundt i landet det siste året – det gir grunn til optimisme. Et prosjekt som vi akkurat har avsluttet, er prosjektet om livsfaseriter. Dette resulterte i et nettsted (lisfaseriter.no) der man med få klikk kan få oversikt over hvordan trosog livssynssamfunn markerer viktige overganger i livet, og de utfordringer de har i forbindelse med dette. Vi håper nettsiden vil gjøre kunnskap om livsfaseriter mer tilgjengelig for mennesker og institusjoner som søker å legge til rette for brukernes tros- og livssynsbehov. I tillegg arbeider vi med religionspolitiske spørsmål som statsstøtte og likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Som eksempel kan nevnes samtaleprosjekt ved Oslo universitetssykehus
– Jeg har jobbet med interreligiøs dialog i mange år, først og fremst gjennom min jobb i Det europeiske religionslederrådet, som samler framstående religiøse ledere fra alle deler av Europa. Blant medlemmene er noen av Europas fremste religiøse ledere innenfor kontinents historiske religioner: jødedom, kristendom og islam sammen med buddhister, hinduer, sikher og zoroastere. Vår egen biskop – Bernt Eidsvig – er norsk medlem i rådet. – Det europeiske religionslederrådet har deltakende status hos Europarådet og er ett av fem regionale interreligiøse råd innenfor det verdensvide nettverket Religions for Peace. Basert på grunnleggende verdier som de fleste religioner kan samles om, vektlegger vi interreligiøs dialog som et virkemiddel for arbeid med fred og forsoning. – I tillegg sitter jeg i Oslo katolske bispedømmes interreligiøse kommisjon og har vært med å etablere dialoger med både Det mosaiske trossamfund (jødene), Islamsk råd og østlige religioner. – Kort sagt kan jeg si at i denne sammenhengen brenner jeg for dialog mellom religionene. I vårt lille land er det mennesker tilhørende nesten hver eneste religion som finnes. Vi vet at religiøs tilhørighet er en viktig identitetsmarkør, og jeg mener at religiøs tro kommer til å være like viktig i vårt århundre som politisk ideologi var i det forrige. Folk har ulik bakgrunn, ulik religion, ulik kultur og ulikt språk. Likevel skal vi leve sammen i fred og fordragelighet og bidra til at samfunnet utvikler seg i toleransens navn. Jeg mener at vi som katolikker har en spesiell oppgave i dette arbeidet, og ikke minst et fortrinn: Vi tilhører verdenskirken. Vår kirke rommer «alle» nasjoner og kulturer. I våre menigheter er alle, uavhengig av kulturell og nasjonal bakgrunn, velkommen og tilhørende. Vi er enhet i mangfold, og dette bør vi lære bort til hele det norske samfunnet. n
3 - 2012
3