NLF Magasinet 07/2014

Page 1

SE OPP FOR FØRERLØSE BILER

NR. 7. 2014 - ÅRGANG 67

SIDE 36

WWW.LASTEBIL.NO

BILBERGING:

Midt-Norge – Viking 1:0 SIDE 20

TEMA LYS

ARENDALSUKA

DIESELALARMEN

Godt norsk regelverk?

NLF vs. politikerne

Premiere på Transportmessa

SIDE 34

SIDE 16

SIDE 14


Inntil 2,3% lengre med miles® diesel uten ekstra kostnad

Vi er stolte av å presentere vårt beste drivstoff noen gang. Takket være nye additiver sørger miles® diesel for at du kommer inntil 2,3% lengre uten ekstra kostnad. Les mer på statoil.no/miles

* Besparelsen er basert på test gjennomført hos en av våre største kunder i Danmark. Testen ble gjennomført på 93 biler og det ble brukt 4,2 mill liter diesel i testperioden.


INNHOLD Leder................................................ side 4 Aktuelt.............................................. side 6 Dieselalarmen er her.......................... side 14 Destinasjon Arendal............................ side 16 Tjener ikke penger.............................. side 20 Kombinert transport........................... side 26 Godt å bli hørt.................................... side 28 TEMA: Lys.......................................... side 30 Førerløs framtid................................. side 36 Verden rundt på riktig side................... side 40 Shift dual clutch................................. side 44 Regionsider....................................... side 46 Arendalsuka i bilder............................ side 56 Kostnadsindeks.................................. side 58 Gule sider.......................................... side 59 Fødselsdager og jubilanter.................. side 62 Først på ulykkesstedet........................ side 64

BIDRAGSYTERE Kari Brun Ågotnes Marit Vikhammer Guttorm Tysnes Birthe Minken Herman A. Hansson Odd Hugo Pedersen J. Kristian Bjerke Olav Klasson Vefald Reidar Retterholt Roar Melum Jan-Terje Mentzoni Robert Aksnes Rune Damm Henrik Hornnæss

FØRERLØS FREMTID ARENDALSUKA I BILDER

SIDE 36

GODT Å BLI HØRT

SIDE 56

SIDE 28

VERDEN RUNDT PÅ RIKTIG SIDE SIDE 40

Du kan også holde deg oppdatert på lastebil.no UTGIVER Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR Geir A. Mo / E-post: gam@lastebil.no

NLF MAGASINET

Postboks 7134, St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no www.lastebil.no

ANNONSER Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

Journalist Stig Odenrud Telefon: 952 70 000 / E-post: so@lastebil.no

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

ABONNEMENT Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 / E-post: kn@lastebil.no

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

REDAKSJON Redaktør Tore Bendiksen Telefon: 979 78 769 / E-post: tb@lastebil.no

GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKK Grafisk produksjon: Modul Reklamebyrå AS Trykk: Stibo Graphic, Danmark Forsidefoto: Bilberging Midt-Norge ble etablert 1. august etter at flere bilbergere i regionen ikke ble enige med Viking redningstjeneste om ny avtale. Foto: Stig Odenrud Bladet utkommer 10 ganger årlig Opplag nr. 7/2014: 14.700 ISSN 1504-4017 Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.


LEDER Geir A. Mo

Alle skal ha betalt for det arbeidet som utføres. Det koster å drifte en kjede med beredskapskrav og leveringsplikt.

4

NLF MAGASINET 2014 • NR 6

NOE LUKTER VONDT… … i deler av norsk bilberging om dagen. Sentrale kjeder går så det suser, mens de som utfører arbeidet sliter med mildt sagt dårlig lønnsomhet. Noe skurrer.

N

LF har lenge mottatt signaler fra bilbergerne om at noe er galt. «Kjedene sentralt tjener penger i massevis og lever fett av å sende store fakturaer til forsikringsselskapene, mens vi som utfører bergingen knapt har til smør på brødet» har vært omkvedet. «Medlemsbedriftene i NLF må betale altfor høye forsikringspremier for berging – pengene går til å øke inntjeningen til Viking sentralt,» har vært et annet. Selskapene hevdes å bli satt opp mot hverandre i et kappløp som så langt ser ut til å ha kun én vinner: Viking Redningstjeneste. NLF tok bilbergerne på alvor. Gjennom arbeidet i Faggruppen for bilberging og spesialtransport har leder Alv Ervik og fagansvarlig Roar Melum gjort et stort stykke arbeid for å rådgi og støtte medlemsbedriftene. Som følge av arbeidet i gruppa ble det bl.a. tatt et initiativ over NLFs samarbeidspartner IF. Det resulterte i et møte med Ifs toppledelse, og har medført at vi nå mye mer enn tidligere tror IF forstår ­problemstillingene og er innstilt på å gjøre noe med dem. I denne utgaven av NLF Magasinet underbygges dette. En reportasje dokumenterer at Viking Redningstjeneste i ­årene 2010 – 2012 gikk med over 160 millioner i overskudd før skatt. Samtidig ser vi at i 15 tilfeldig utvalgte bilbergingselskaper i 2012, har over halvparten av ­selskapene røde tall. De øvrige, med ett unntak, har kun små plusstall. Samtaler

med selskapene forteller om en knallhard kamp for å overleve. Viking Trondheim har gått så langt at de etter 58 års samarbeid har sagt opp ­avtalen med Viking Redningstjeneste. Det ble for tøft å fortsette samarbeidet. Sammen med bilbergere fra Møre har de nå startet det som kan være starten på en ny landsomfattende kjede av NLF-­bil­ bergere. «Bilberging Midt-Norge» er det nye navnet. Kanskje ser vi snart «­ Bilberging Sørlandet, Østlandet og Nord-Norge» også? Alle skal ha betalt for det arbeidet som utføres. Det koster å drifte en kjede med beredskapskrav og leveringsplikt. At ­prisen Viking og andre kjeder fakturerer forsikringsselskapene er vesentlig høyere enn det bilbergingsselskapet ­fakturerer Viking, er derfor både riktig og helt naturlig. At de tjener penger også. Ingen driver butikk kun for å bytte penger. Når viderefaktureringen blir så stor at Viking kan levere overskudd på over 50 millioner hvert år, mens NLFs bil­ bergingsbedrifter har røde tall i sine ­bøker, synes noe likevel å være i alvorlig ubalanse. At Viking, sammen med Falck, har en tilnærmet duopolsituasjon i ­markedet gjør ikke saken bedre. Kanskje en sak for Konkurransetilsynet? IF og øvrige forsikringsselskaper har uansett et betydelig ansvar for å sørge for at de som faktisk utfører selve bergingen på veien, også tjener penger. Dette er ­avgjørende for at våre medlemmer skal føle at forsikringspremien som innbetales, forvaltes på en fornuftig måte. Vi ønsker derfor «Bilberging Midt-Norge» velkommen på banen og ser frem til fortsettelsen!


For at du skal være best mulig forsikret, spør vi ekspertene om råd Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport - sjåførene og transportørene. Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen. Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

70038_0 Inhouse NO

For å snakke med en av våre NLF-eksperter, ring 815 11 566. Du kan også lese mer på www.if.no/nlf

I samarbeid med:


Har du tips til redaksjonen? Send oss en e-post: tb@lastebil.no so@lastebil.no

AKTUELT

VOKSER: Svein Ove Vetrhus er daglig leder og hovedaksjonær i THK. Foto: Stig Odenrud

TKH kjøper seg opp Transportkompetanse Haugesund (THK) har kjøpt Haugaland Transportskole. NLF kjøpte 12,5 prosent av aksjene i THK i sommer, og har Geir A. Mo som styreleder og Per Madsen i selskapets styre. Haugalandet Transportskole hol­der til i Haugesund, leverer opp­læring i alle førerkortklasser og har 16 ansatte. Analyseselskapet proff.no vurderte i 2012 selskapets likviditet, lønnsomhet og soliditet til å være god. Fra 2010 til 2013 har omsetningen økt fra 13,8 til 18 millioner kroner. Oppkjøpet vil ifølge hovedaksjonær og daglig leder Svein Ove Vetrhus i THK ikke påvirke driften av transportskolen. – Målet er å bli en ledende nasjonal førerkortleverandør. Oppkjøpet av Haugaland Transportkompetanse vil styrke vår posisjon, sier Verthus. THK har nå 70 ansatte fordelt på 19 avdelinger i Norge. 6

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

NLF-klage «dresserer» politiet Politiet legger seg flate og beklager at de lot sjåføren av et modulvogntog kjøre ustraffet videre. Det var i mai at et modulvogntog ble oppdaget i full fart på fylkesvei 33 mellom Gjøvik og Minnesund. Fv. 33 er smal, svingete og skrøpelig og er på ingen måte godkjent for transporter på over 25 meters lengde. 19,5 meter er maksimal tillatt lengde på denne fylkesveien. Slo alarm tre ganger John S. Enerberg i Toten Dekk varslet politiet to ganger og NLFs regionsjef i Oppland og Hedmark Guttorm Tysnes én gang, før politiet reagerte. Da politiet endelig rykket ut og fikk stoppet den lange doningen på Minnesund slapp de sjåføren videre uten noen form for reaksjon. Hvorfor? De kunne ikke regelverket.

KLAGDE: Regionsjef Guttorm Tysnes klagde på politiets håndtering av saken. Foto: Stig Odenrud

Klage ble hørt Tysnes var ikke videre imponert over politiets kunnskaper, ei heller at de ikke klarte å slå opp på nettsidene til Statens vegvesen for å finne den lett tilgjengelige oversikten over veier der det er tillatt å kjøre modulvogntog. Han syntes at tjenesteforsømmelsen var så grov at han sendte en klage på politiet opptreden. Nå er han hørt, og setter pris på at politiet tar lærdom av episoden. Intern opplæring I et brev fra politimester Bjørn Vanvik i Romerike politidistrikt til NLFs regionsjef får han et svar som er oppmuntrende. I ettertid innser politimesteren at de ikke skulle ha latt sjåføren av modulvogntoget kjøre v­ idere. Han beklager politiets håndtering og lover at denne episoden nå blir «pensum» i politiets interne opplæring.

BREVET: Politiet på Vest-Oppland legger seg flate og beklager inkompetansen.

VIKTIGE DATOER NLFs Transportseminar 2015 på Kielferga

Faggruppen Distribusjon, langtransport og ADR arrangerer seminar lørdag 8. november.

– tidspunktet fastsatt Sett av 16. – 18. januar 2015. Nærmere program kommer senere.

Seminaret vil bli avholdt på Gardermoen/Værnes. Sett av dagen. Program og nærmere opplysninger blir publisert på NLFs nettsider – lastebil.no.


R E W O P 0 3 7

G O 0 8 5 , Scania har knekt 0 2 “koden” og møter 5 8 fremtiden med V den legendariske A I V8-motoren! N A SC

Det handler om EKTE kjøreglede!

King of t he R oa d

www.scania.no


Et glassklart valg Med over 120 avdelinger er Riis Bilglass Norges største bilglasskjede. Som medlem i Norges Lastebileier Forbund für du mange fordeler hos Riis Bilglass.

09009 • bilglass.no


AKTUELT

DETTE ER GOD BUTIKK Modulvogntog er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det slår Transportøkonomisk (TØI) institutt fast. De har evaluert prøveordningen med modulvogntog som har pågått i Norge i perioden 2008-2013. TØI mener at den samfunnsøkonomiske gevinsten kan være verdt over 120 millioner kroner. Gode tilbakemeldinger Modulvogntog har hatt tillatelse til å kjøre på enkelte strekninger med god standard, men transportbransjen har i relativt liten grad tatt i bruk denne typen kjøretøy. De som har brukt modulvogntog forteller ifølge TØI om vesentlige besparelser, primært fordi de kan transportere samme godsmengde som tidligere med færre vogntog. Den bedriftsøkonomiske effektiviseringen utgjør således den desidert største delen av de samfunnsøkonomiske besparelsene. Bedre for miljøet Effektiviseringen bidrar ifølge TØI-rapporten også til noe reduksjon i miljøbelastning per transportert godsmengde. Det ser også ut til at modulvogntog gir små forbedringer i trafikksikkerhet og trafikkavvikling ettersom modulvogntog erstatter mellom 1,2 og 1,5 vanlige vogntog på veiene. Store økonomiske gevinster Etter å ha trukket fra de administrative kostnadene Statens vegvesen har hatt med prøveordningen, estimerer TØI at den samfunnsøkonomiske nettonytten av prøveordningen har en verdi på mellom 34 og 126 millioner kroner. Spennet viser at det er relativt stor usikkerhet knyttet til beregningene, men selv det laveste anslaget viser at prøveordningen har vært lønnsom. Et modulvogntog kan være inntil 25,25 meter langt, veie 60 tonn og består av kjøretøy som er innenfor de største tillatte dimensjoner etter gjeldene EU-direktiv.

Ny app fra Volvo Volvos sjåførhåndbøker kommer i ny utgave for web, s­ marttelefoner og nettbrett. – Med vår digitale sjåførhåndbok, vil brukeren alltid ha tilgang til komplett og opp­ datert kjøretøyinformasjon. Appen har også instruksjonsfilmer og bilder som viser hvordan bilens funksjoner skal benyttes på best mulig måte, sier Malin Ersman, prosjekt­ leder hos Volvo Trucks. De nye sjåførhåndbøkene er gratis, og finnes for lastebilmodellene Volvo FH, Volvo FM og Volvo FMX. Den nye appen kan lastes ned fra AppStore eller Google Play.

GODT FOR MYE: Kutt i utslipp og kostnader gjør at modulvogntog er smart, mener TØI. Foto: NLF

Etterutdanningskurs for yrkessjåfører! • Tungbilskolen avholder kurs kontinuerlig i Buskerud, Vestfold og Telemark.

- Bransjens kompetansepartner post@tungbilskolen.no 32 82 43 40

• 15% rabatt til alle NLF-medlemmer. • Tungbilskolen kan hjelpe din bedrift med å ha oversikt over når dine sjåfører må gjennomføre etterutdanningskurs.

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

9


AKTUELT

NY: Karin Yrvin startet i sin nye jobb 1. september. Foto: OFV

Denne suger Det er ikke alltid like enkelt å fjerne skumle ting fra gulvet. Relekta lanserer en matte som de mener løser manges problemer. Can Ross Premium Kjemimatte er navnet og den suger opp de fleste syrer, baser og andre k­ jemiske væsker. Kjemimatten suger opptil 0,8 l per ark som er ti ganger egenvekten. Legg to matter oppå hverandre og de suger opptil 1,6 liter væske. Mattene loer ikke, og er rivesterke. Det er lurt å ha matter under kanner og fat permanent. Det gir en preventiv, økonomisk og sikker forsikring mot utilsiktet kjemisk søl. Kjemimatten kommer i ark på 43 x48 cm og det er 100 stk i pakken.

Mer gass fra Volvo

Fra Ap til OFV Karin Yrvin (44) er ansatt som ny fagsjef i OFV.

Volvo utvider modellserien med en ny versjon av Volvo FE som bare går på metangass. – Mange byer over hele verden ser etter alternativer til dieseldrevne lastebiler. Særlig når det gjelder avfallshåndtering, er fornybare drivstofftyper ofte et krav for å få oppdraget, sier Christina Eriksson, produktsjef for alternative drivlinjer hos Volvo Trucks.

I samarbeid med foreningens direktør får Yrvin ansvaret for OFVs veipolitikk. Arbeidet omfatter blant annet veitrafikkfaglige analyser, utforming av næringspolitikk og formidling av faglige og politiske budskap. Karin Yrvin har en erfaringsrik bakgrunn med sterke røtter blant annet i politisk arbeid for Arbeiderpartiet (Ap).

Vi leverer AdBlue i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er ®

• • • •

Dedikerte biler for transport av AdBlue® Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje: • 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC • Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter. Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722. E-post: edgar.borge@yara.com, www.air1.info eller www.yara.com Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

10

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


BURDE VÆRT STOPPET

AKTUELT

Statssekretær Bård Hoksrud ville helst ha stoppet planene om ny E134 gjennom Kongsberg og lagt den nye veien l­ enger vekk fra sentrum. På den måten mener han fire rundkjøringer på den nye hovedfartsåren gjennom «teknologibyen» kunne vært unngått. Stopp urealistisk Statssekretæren innrømmer overfor NLF-Magasinet at det likevel ikke er realistisk. – Det går nok ikke. Jeg er redd prosessen har kommet for langt, og det hadde nok skapt bruduljer om vi hadde stoppet dette prosjektet nå. Presset fra en rekke hold for å få ny vei har vært stort i lang tid, sier Hoksrud. Anleggsstart skulle egentlig har vært høst, men forsinkelser gjør at det ikke skjer noe før neste år.

NLF har i lang tid gitt uttrykk for at det i viktige valg av trase for hovedveier må til langt sterkere statlig styring. Ifølge Hoksrud ligger allerede nødvendige retningslinjer og lover på plass. Det er bare opp til staten å da i bruk den myndighet de faktisk har. Til nå har denne anledningen vært benyttet i svært liten grad fra en rekke regjeringer. I en debatt i Dagsnytt18 på NRK2 i juli tyder alt på at staten kommer til å styre sterkere i fremtiden. Der fikk statsråd Ketil Solvik-Olsen (FrP) ­støtte fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Mer stat framover Slik det er nå er det kommunene som har hatt siste ord i hvor veien skulle gå gjennom sin kommune. ØNSKER STOPP: Bård Hoksrud er ikke glad for at den nye E134 må gå gjennom Kongsberg sent­ rum. Foto: Samferdselsdepartementet

RUNDT OG RUNDT: Nye E134 gjennom Kongsberg får fire rundkjøringer. Illustrasjon: Skjermdump fra Norconsults video til Statens vegvesen

Gedigen gummiavtale ProAce løfter Toyota Dekkmann skal levere dekk for 50 millioner kroner årlig til Posten.

530 Toyota ProAce er solgt etter at arvtakeren til HiAce kom på markedet for ett år siden.

Hvert eneste år betyr det cirka 20.000 dekk. Avtalen omfatter leveranser av alle typer dekk, dekkrelaterte produkter, dekkservice og dekkhotell. Dekkmann vant anbudskonkurransen til Posten også for fire år siden. Dekkmann-kjeden består av 41 avdelinger fra Mandal i sør til Alta i nord med rundt 250 ansatte, og med Skandinavias største dekksenter på ­Furuset i Oslo. Dekkmann AS eies av Continental Dekk Norge AS. Posten og Bring har til sammen over 5.000 kjøretøy, som spenner fra små el-mopeder, via varebiler, til de aller største og tyngste modulvogntogene.

Selv om varebilmarkedet samlet stuper nesten åtte prosent opplever Toyota en vekst på 32,5 prosent. I juli var Proace den 4. mest solgte varebilen i Norge, med 99 regis­trerte biler. Dette gir Proace en 2. plass i segmentet for kassebiler. Modellen Hilux har en salgsøkning på 15,8 prosent, og er dermed landets mest solgte pick-up. – Toyota Land Cruiser dominerer sitt segment med 300 registrerte biler så langt i år, forteller firma- og varebildirektør Hans Petter Bakken.

STOR: Avtalen mellom Posten og Dekkmann er en av landets største i sitt slag. Foto: Dekkmann

ØKER: Nå bringer modellen ProAce Toyota oppover på varebilstatistikken. Foto: Produsent

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

11


AKTUELT

Dyrt med sprengningsuhell Hvis E6 langs Mjøsa ikke åpnes 20 minutter etter sprengning får entreprenøren en bot på 3.000 kroner per minutt.

OPPDATERES: NLFs faktabank skal være et levende oppslagsverk som oppdateres jevnlig. Foto: NLF

Faktabanken er rullet ut NLFs innholdsrike og om­fattende faktabank er lansert. Nøkkeltall, fagtema og en ordliste er hoved­ elementene som i faktiske former beskriver næringens hverdag. Her finner du en faglig utfyllende oversikt over de viktigste sakene NLF jobber med. Formålet med Faktabanken er å fremstille innhentet data og informasjon om ulike aktuelle temaer innen godstransport på en strukturert og lettfattelig måte. NLF gjør det arbeidet som staten har sviktet på, altså skaffe fakta og dokumentasjon for gods­ transport på vei, som for eksempel: • Omfanget på dieseltyveri, gjennom NLFs medlemsundersøkelse. • Antall utenlandske lastebiler i Norge, ­gjennom telleaksjon. • Kostnadsutvikling i bransjen, kostnadsindeks sammenliknet med konsumprisindeksen. • Omfanget på selvmord i trafikken og hvilke effekter det har for lastebil­ sjåfører i etterkant av ulykken, under­ søkelse møteulykker. • Hvor mye koster det for en lastebileier i bom-kostnader, mellom Oslo og ­Kristiansand?

Eksakt hvor mange sprengningsuhell det har vært langs Mjøsa i forbindelse med byggingen av ny jernbanetrasé er uklart, skriver h-a.no. Nettavisen hevder at det har vært en rekke slike uhell, og at det har kostet entreprenørene millioner av kroner. – I noen tilfeller kan det jo skje uhell som entreprenøren ikke kan klandres for, og da blir de heller ikke bøtelagt, sier ­Taale Stensbye, til h-a.no. SVIR: Entreprenøren har betalt 7,6 millioner i sprengningsbøter Siden oppstarten i april 2012 er det av- under byggingen av ny E6 langs Mjøsa.Flyfoto: Statens vegvesen fyrt cirka 4.150 salver. Minst 159 ganger har sprengningene ført til at vegen har måttet holdes stengt utover de kontraktsfestede 20 minuttene. Dette av hensyn til sikkerheten og opprydding etter sprengninger. Det viser tall HA har fått av kommunikasjonsrådgiver Einar Søberg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Med en gjennomsnittsstans på 16 minutter de gangene 20 minutter overskrides, betyr det at entreprenørene til nå har betalt bøter for minst 7,6 millioner kroner. Hvor mye ventetiden har kostet kommersielle transportører forbi anleggsområdene forteller historien ingenting om.

31,5 meter i Sverige I juni trillet et vogntog på over 30 meter ut på svenske veger. Helt lovlig. Mens Norge fortsatt ikke har konkludert om modulvogntog (25,5 meter) skal bli tillatt ruller Scania ut et slep på hele 31,5 meter. Ved å ha to semi-hengere på slep mener Scania at det går an å spare opptil 30 prosent drivstoff. I tillegg hevder de det er mulig å halvere utslippet av karbondioksid, målt mot levert tonnasje. Selv om dette er lansert som en nyhet i Sverige er det ikke helt nytt likevel. De siste seks årene har Scania testet ut slike transporter mellom sine fabrikker i Södertälje i Sverige og nederlandske Zwolle. Nå har den svenske Transportstyrelsen også gitt Scania lov til å kjøre ekvipasjen mellom Söder­ tälje og Helsingborg. Selv om mange jubler over spart drivstoff og miljø er det ikke like høy jubel alle steder. – Lange semi-slep har positive miljøeffekter, men det er dessverre vanskelig å få gehør i mange europeiske land, innrømmer kommunikasjonsdirektør Erik Ljungberg i Scania, til selskapets eget nettsted.

Gå inn på lastebil.no for å se hva «banken» inneholder. Du finner en snarvei øverst til høyre på siden (på den svarte stripen). Har du innspill til nytt innhold kan du sende en e-post til kommunikasjonssjef Kari Brun Ågotnes på: kba@lastebil.no. LANG: På den 500 kilometer lange strekningen mellom Södertälje til Helsingborg (E4) er det nå lov å kjøre vogntog på 31,5 meters lengde. Foto: Scania

12

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


www.facebook.com/mbnorgetrucks

Arocs. Byggeplassens nye kraftkar. Opplev den rendyrkede kraften i nye Arocs: med høy motoreffekt og optimal kraftoverføring takket være sitt innovative drivverk, takler den alle typer terreng med letthet. En robust og solid understells-, fjærings- og rammekonstruksjon som kan tåle usedvanlig store belastninger sørger for det. Det er under de mest ekstreme forhold at Arocs kommer til sin rett. Se selv - hos din Mercedes-Benz forhandler og på www.mercedes-benz.no

Lønnsom i lengden For mer informasjon se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.


AKTUELT

Premiere:

SAFE4TRUCK – Dieseltyverialarmen Dieseltyverialarmen er klar for salg og lanseres på NLFs stand under Transportmessa på Gardermoen 4. – 6. september. TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Prøveperioden er over. Prototypene er pakket ned. Dieseltyverialarmen, Safe4truck har fått sin endelige innpakning og er nå klar for salg. Over 60 prosent av NLFs medlemmer oppgir at de har vært utsatt for diesel­tyveri, de færreste anmelder forholdet, dette fordi politiet ikke prioriterer denne type kriminalitet. Derav blir det ikke brukt unødig tid på anmeldelses prosessen. Kostnadene forbundet med dieseltyveri inkl. tapt arbeidsfortjeneste, skader og reparasjoner kan utgjøre opptil hele

60.000,- sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. - Vi ser frem til færre ødelagte og tomme dieseltanker som følge av den nye alarmen, Nå blir det i hvert fall opp til den enkelte bileier og sjåfør å sikre seg mot dieseltyveri, legger han til.

Preventivt

Det hjelper lite at alarmen går etter at tyvene har slått hull i dieseltanken. ­Derfor virker alarmen slik at sjåføren aktiverer den via fjernkontrollen til bilen, når man forlater kjøretøyet. Hvis noen nærmer seg tanken etter at a­ larmen

er slått på, starter varslingen. Sirenen aktiveres på utsiden av bilen, samtidig varsles den døgnbemannede FG-godkjente alarmstasjonen til Safe4. Deretter vil bilens eier/sjåfør bli forsøkt oppringt og varslet om utløst alarm. Operatørene på alarmstasjonen vil deretter i samråd med eier/sjåfør rekvirere nødvendig hjelp fra vekter eller annen nødetat ved behov. Alarmenheten har også funksjoner som innbruddsalarm, kollisjonsdeteksjon m.m. I tillegg til alarmen får også sjåførene tilgang til en personlig alarm via app`en Safe4me som benyttes i nødstilfeller.

Alarmen bestilles på www.komplett.no/lastebil PREVENTIVT: Dieseltyverialarmens sirene vil forhåpentligvis forhindre tyveriet sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. Foto: NLF

DISELTYVERI: 64 prosent av NLF-medlemmene har vært utsatt for dieseltyveri. Foto: Komplett

14

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

VAKTSENTRALEN: Det er Safe4 og ID Tech som er ansvarlige for utviklingen av dieseltyverialarmen. Foto: Komplett


AKTUELT

Fullfinansiert

- NLF skal ikke selge alarmen, men vi har vært delaktige i å sikre medlemmene tilgang på produktet til en god pris. Det mener jeg at vi har fått til gjennom en avtale med nettsalgsekspertene hos Komplett. Vi får dermed både ­Norges-distribusjon og ikke minst fullfinansiering av dieselalarmen til våre medlemmer, sier Olafsrud. Olafsrud forteller at NLF-medlemmer innvilges medlemsrabatt på a­ larmen, som det for øvrig tar ca. 4 timer å montere. Dette gjøres på verksteder. Bileierne ­kjøper ikke, men leier/leaser alarmen, og ettersom Komplett med sin nettbutikk mpx.no er sin egen bank, får NLF-­ medlemmer uten videre finansiering eller aksept fra Komplett på leieforholdet. - Det er så enkelt at NLF-medlemmer går inn på et eget nettområde hos Mpx. no, eller de ringer selskapet, som har en dedikert medarbeider med NLF-kjennskap, sier Olafsrud.

FORNØYD: Ole Vinje, konsernsjef i Komplett Group, vil gi NLF-medlemmer stordriftsfordel gjennom rammeavtale. Foto: Komplett

Komplett Group og NLF Vi er svært fornøyd med avtalen som er inngått med Norges Lastebileier-Forbund, sier Ole Vinje, konsernsjef i Komplett Group. Rammeav­talen vil bidra til stordriftsfordeler for både de store og mindre aktørene i NLF. I tillegg til Safe4, som vil gi sjåførene en tryggere hverdag, er vår ambisjon å bidra med et teknologi­løft gjennom et tilpasset produktutvalg på www.mpx.no/lastebil. Det vil også være mulig å lease p ­ rodukter, sier Vinje.

Brukervennlig, effektiv og økonomisk programvareløsning for transportstyring! Hogia sine programløsninger har i flere år gitt norske transportbedrifter mulighet til å øke effektiviteten til en mer rasjonell utnyttelse av vognpark og sjåførstab. Ved hjelp av ny teknologi og nye moduler har vi nå mulighet til å gjøre din bedrift enda mer effektiv. Programvaren UniTrans tar hånd om alt fra ordreregistrering, transportplanlegging, prising, fakturering, avregning og statistikker. Kombinert med vår nye app- og webløsning sendes ordrer direkte fra UniTrans ut til biler eller innleide transportører. Statusmeldinger kan sendes i retur. På app`en kan man dessuten gjøre endringer, registrere avvik, signere ordre, ta bilde eller få frem kjøreruten på kart. Ta kontakt med oss på Hogia Unitech Systems AS for en uforpliktende prat om hvordan vi kan effektivisere din hverdag! Telefon 98 29 00 00 eller unitech@unitechsys.no

Mer enn 400 norske transportbedrifter benytter i dag UniTrans som sitt primære transportstyringssystem.

unitechsys.no NLF MAGASINET 2014 • NR 7

15


ARENDALSUKA

NYTTIG MØTE: LO-leder Gerd Kristiansen var en av mange som var innom NLF-standen og møtte Geir A. Mo og Per Madsen. Foto: Kari Brun Ågotnes

Under Arendalsuka møter du ministre, politikere, statssekretærer, LO-representanter og hen hel del andre promi­nente personer på hvert eneste gatehjørne. Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

– Dette har blitt en veldig viktig møteplass, sier både forbundsleder Per Madsen og administrerende direktør Geir A. Mo. – Arendal har blitt landets offisielle sted for uformell kontakt på kryss og tvers av de som tilhører makteliten, ­mener Mo.

DESTINASJON I kø

Dette er det andre året NLF deltar. I år med en «hjørnetomt», utsikt over marinaen, flotte båter, og ikke minst sjøen. I NLF-teltet er det et lite bord med en kaffekanne, et par pappkrus, halvfulle, med litt lunken kaffe, og en bolle med NLF-drops. En liten sofa med plass til to, kanskje tre, inviterer i tillegg folk flest inn på NLFs stand. Mange NLF’ere fra Agder

har tatt sin vakt, det har også flere fra hovedstyret og administrasjonen. Dette må være bare ett av eksemplene på at NLF vil synes og bety noe. Tidvis var det nær­mest kø av «fint-folk» som ville hilse på. – Det er ikke lett å si hva, eller hvem, som var viktigst å snakke men. Jeg tror det er summen av alt som er konklu­ sjonen, sier forbundsleder Madsen. – Vi er her for å bygge allianser, delta

Musepiss eller forsering? Ap mener at regjeringens samferdselssatsing kun kan regnes som dråper i havet.

I DEBATT: Bård Hoksrud og Eirin Sund møtes til samferdsels­ debatt i regi av NLF under Arendalsuka. Foto: ???

16

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

NLF inviterte FrPs statssekretær Bård Hoksrud og stortingsrepresentant og samferdselspolitiker Eirin Sund (Ap) til debatt under Arendalsuka. Temaet var blant annet hva den blå-blå regjeringen har fått utrettet nesten ett år etter at de tok over makten.

Rørende uenighet

Trumfkortet til Hoksrud var å få fart på etableringen av et statlig veiutbyggingsselskap. AP-representanten var naturligvis ikke imponert over skrytelisten til FrPs utsendte. Hun minnet også om at Hoksrud & Co. i all hovedsak har styrt etter de rødgrønnes budsjett. – Det dere har levert i forhold til det dere lovet, er å regne som musepiss i havet, sa hun. Debattleder Geir A. Mo minte dem


ARENDALSUKA

1

2

3

4

5

6

ARENDAL i debatter og ikke minst lære litt, for­ klarer Geir A. Mo. NLF vil også være på plass neste år. 2015 er jo valgår.

Nettverk

For dette handler om å skaffe seg alli­ anser, bygge nettverk og ikke minst øke kunnskapen om hva NLFs medlemmer betyr for storsamfunnet. Og hvilke ­utfordringer som finnes på veien og i

1 STORTINGSREPRESENTANT: Eirin Sund (Ap) var innom. 2 STORTINGS­REPRESENTANT: Sverre Myrli (Ap) hilste på forbundslederen mellom regnbygene. 3 FYLKESPOLITIKERE: Tellef Inge Mørland (t.v.) fra Ap og venstrepolitiker Øystein Haga. 4 STORTINGSREPRESENTANT: Linda Hofstad Helleland (H). 5 MINISTER: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksen (FrP) var innom. 6 STORTINGSREPRESENTANT: Åse Michaelsen (FrP). Alle foto: Stig Odenrud og Kari Brun Ågotnes

poli­tikken. – For meg var møtet med Arbeids- og sosialministeren Robert Eriksen og LO-­ leder Gerd Kristiansen ekstra spennende. Jeg har ikke møtt noen av dem før, og jeg føler at vi fikk en god tone, forteller Per Madsen. LO og NLF har mange felles interesser og mål. LO er sterke og tydelige, de er store og de er en del av et betydelig internasjonalt maktfelleskap.

– Vi har gjensidige interesser og nyter god av hverandre. Vi har også fått konkrete lovnader om drahjelp i krevende saker og problemstillinger, forteller han videre. En annen ting Madsen og Kristiansen var skjønt enige om var at trenden med at alle tariffoppgjør alltid havner hos riksmekleren må ta slutt. Forbunds­ lederen setter pris på denne formen for uformelle samtaler.

om at det må til 100 milliarder kroner for å hente inn igjen det forsømte. – Det er mange regjeringer som ikke har gjort nok. Ikke våre regjeringer heller. Vi har «ikkje skjøtta skjeppa» godt nok, innrømte Eirin Sund. Ett av tiltakene Hoksrud mener kan være effektivt, er å ta ansvaret for fylkesveiene vekk fra fylkeskommunene. Det har de hverken evner eller midler til å gjennomføre. Her må staten skjære igjennom og ta styringen, mente han. MYE FOLK: Over 100 personer fikk med seg duellen mellom Eirin Sund og Bård Hoksrud. Foto: ???

IKKE INTERESSERT: Ikke alle var like interessert… Foto: ???

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

17


ARENDALSUKA PANELET: Fra venstre: Leder i WWF Nina Jensen, leder i NHO Kristin Skogen Lund, stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap), stortingsrepresentant Linda H. Helleland (H), samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og talsmann for MDG Rasmus Hansson.

«MED VEG SKAL LANDET BYGGES» Mye folk var kommet for å høre samferdselsdebatten i Arendal kulturhus. Tekst og foto: KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

Panelet besto av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP), stortingsrepre­ sentant og talsperson Rasmus Hansson (MDG), stortingsrepresentant Linda H. Helleland (H), stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap), leder WWF Nina ­Jensen og leder NHO Kristin Skogen Lund. Aslak Bonde sørget for god stemning som debattleder.

Miljø og forutsigbarhet

Infrastruktur er en avgjørende faktor for norsk næringsliv, og bedriftseiere er avhengige av å ha forutsigbarhet og kvalitet i veinettet for at de skal kunne planlegge hvordan varene skal fraktes frem 18

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

til kunden. Alle debattantene var enige i dette i sine korte innledningsforedrag. Debatten startet med miljøperspektivet, og det ble raskt høy temperatur. Bonde brakte temaet el-biler på banen og diskusjonen gikk fort over på hybridbiler. Jensen utfordret sittende regjering til å målsette en nullvisjon vedrørende utslipp for å ha noe å strekke seg etter. Rasmus Hansson var veldig opptatt av å få tallfestet hvor mye klimautslippene skal ned og gjentok dette spørsmålet flere ganger.

Veiselskap og jernbane

Helleland snakket varmt om veiselskapet som snart skal være klart, og hvordan dette vil sikre bedre og mer effektiv veiutbygging og veivedlikehold. Selv om debatten skulle være om vei, er det vans­ kelig å komme bort fra temaet jernbane. Derfor ble det en heftig ordveksling mellom Solvik-Olsen og Sund om det

var de rød-grønne eller dagens regjering som hadde bevilget mest til jernbanen. Skogen Lund poengterte at veien må bli mer synlig og løftes frem, og utfordret statsråden til å tenke gjennomføring i veiprosjektene fremover. Alle i panelet var enige om at mer gods må over på bane. Skogen Lund hadde imidlertid en god oppsummering på det punktet ved å understreke at norsk næringsliv ikke får brukt tog og båt fordi det er for uforutsigbart. Det er for dårlig kvalitet på det som tilbys næringslivet og hun oppfordret regjeringen til å tørre å tenke stort og prioritere hovedårene.

Intet nytt

Det ble en grei debatt. Ikke noe nytt, men det viser enighet på tvers av partier og organisasjoner om at noe må gjøres med dagens veinett for det holder ikke mål.



BILBERGERNE

NYTT NAVN – SAMME JOBB: Reidar Brøske (f.v.), Lars L. Polden, Geir Magne Haugen, Ann Kristin Fordal, Morten Trøan, Kurt M. Fridtjofsen, Kjell Andre Mellemsæther og Håvard Hermstad står nå på egne bein og svarer Bilberging Midt-Norge når telefonen ringer.

NLF – BILBERGINGSGRUPPA:

UTNYTTER EN SVAK PART Bilbergerne er dyktige fagfolk, men ikke eksperter på forhandlinger, jus og avtaler. Det sier leder av bilbergingsgruppen i NLF, Alv Ervik.

UHOLDBART: Alv Ervik mener at rednings- og forsikringsselskapene må gi mer av inntektene til bilbergerne. Foto: NLF

20

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Ervik mener at de store redningsselskapene utnytter dette når de inngår avtaler med bilbergerne rundt omkring i landet. Nå forlanger han en bedre etikk og mer rettferdig fordeling av pengene. – Undersøkelsen til NLF viser at Viking sentralt tjener store penger, mens de fleste som er ute på veiene sliter med å få endene til å møtes. Det er ikke det minste overraskende, sier han. Ervik snakker på vegne av over 100 NLF-medlemmer, og vet at hverdagene for mange av dem er tøffe. – Det er ikke en ensartet gruppe, men de settes gjerne opp mot hverandre for å få prisene ned. Ikke alle tør å si fra i frykt for å miste kjøring, selv om de taper penger, forklarer han. – Det kan ikke være slik at det er bare toppleddet som tjener penger. Bilbergerne rundt om i landet må også ha en bærekraftig drift, og da må de få en større del av kaken, sier Alv Ervik og minner om at investeringsnivået ofte er svært høyt. Han håper at NLFs samarbeidspartner If ser skjevheten og bidrar til en mer riktig fordeling av verdiskapningen. – Det er jo de og de andre forsikringsselskapene som til slutt betaler regningen, så det bør også være i deres interesse, mener han.


Trofaste bilbergere i Midt-Norge har fått nok av Viking etter nær 60 års samarbeid. Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

31. juli var det slutt å svare med Viking på telefonen. Heretter er det Bilberging Midt-Norge som er velkomsten når en bilist trenger en hjelpende hånd. – Vi fikk ikke betalt for den jobben vi gjorde, og hadde dermed ikke mulighet til å tjene penger, sier Ann Kristin Fordal i det nystiftede …. …… og Reidar Brøske i …. …...

RØDE TALL I REGNSKAPSBØKENE De som er ute på veien i snø, vind og alt slags vær til alle døgnets tider for å hjelpe andre, sliter med lønnsomheten. NLF Magasinet har hentet inn regnskapstall for 15 tilfeldig valgte bilbergingsselskaper i Norge. Flertallet av disse hadde røde regnskapstall i 2012. Lyspunktet er Viking Rednings­tjeneste på Gjøvik, som hadde et overskudd før skatt på nesten 2,6 millioner kroner. SELSKAP

RESULTAT

SELSKAP

RESULTAT

Viking Byrkjelo

-159 000

Viking Redningstjeneste, Haugsvær

-606 000

Viking Halden

48 000

Falck Bilberging/Viking, Reipå

-169 000

Viking Voss

190 000

Viking Redningstjeneste, Stavanger

-365 000

Viking Redningstjeneste, Koppang

559 000

Viking Redningstjeneste, Dombås

-300 000

Viking Redningstjeneste, Selbu

-75 000

NAF/Viking Redningstjeneste, Leira i Valdres

491 000

Viking Redningstjeneste, Røldal

-302 000

Viking Redningstjeneste, Sandnes

-365 000

Viking Redningstjeneste, Gjøvik

2 585 000

NAF/Falck/Viking Fron-Ringebu, Vinstra

307 000

Viking Trondheim

-985 000

Resultat før skatt i 2012. Kilde: proff.no NLF MAGASINET 2014 • NR 7

21


BILBERGERNE Fordal er daglig leder av det som tidligere het tidligere Viking redningstjeneste Trøndelag. Hos dem har Viking-logoen hengt både på veggen og prydet bilene i 58 år. – Av en omsetning på 15 millioner kroner i 2013 ble det et underskudd på 700.000 kroner. Vi forventer at det det skal være mulig å gå i balanse, og har vel

egentlig ventet fire til fem år for lenge med å avslutte Viking-samarbeidet, sier Fordal. Halvårsregnskapet i 2014 avdekker også røde tall.

Halve omsetningen

For å berge en personbil har de 758 kroner innen en radius på tre mil, uansett problemstilling, tidsforbruk, føre, vær og vind. Tungbilbergingen er vanskeligere å beskrive da den kan variere så mye.

Felles er, ifølge Fordal, at det ikke blir igjen penger fra noen av bergingsoppgavene. – Hvis vi skal ha oppgjør fra Viking må vi rapportere jobbene innen 24 timer. Hvis vi ikke leverer rapportene innen fristen får vi ikke fem øre. Dette er relativt brutale krav, for eksempel når 60 jobber står på vent og det er blank glinsende holke over hele Trondheim klokken åtte om morgenen.

KJØRER VIDERE: Bilbergerne i Midt-Norge kjører videre uten Viking.

FORSIKRINGSSELSKAPET BESTEMMER I avtalen med forsikringstakeren står det at denne skal kontakte forsikringssel­skapet – ikke bilbergingsselskapet!

TRANGT NÅLØYE: Informasjons­ direktør Jon Berge i If forholder seg til sentrale avtaler om bilberging, men ser at det kan være nødvendig med andre løsninger også. Foto: If

22

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

If forsikrer hvert fjerde kjøretøy i Norge. Nå forhandler de med bilbergerne om nye avtaler. – Vi er i full gang, og håper å være ferdige før jul, sier en litt hemmelighetsfull informasjonsdirektør i If, Jon Berge til NLF ­Magasinet. Problemstillingen med at noen bryter ut av de store redningskjedene er ikke ny for ham. Han mener uansett at det er viktig at det også må være lønnsomhet lokalt. Berge legger likevel ikke skjul på at det i hovedsak er sentrale av­taler som gjelder. De må If ha for å ha noe forutsigbart å styre etter, for­klarer direktøren. – Vi er uansett helt avhengige av lokale underleverandører over hele landet. Vi ønsker det best mulige opplegget for våre kunder, og snakker gjerne med flere leverandører. Kostnader og rask respons­tid er viktige momenter for oss, sier han. Info-direktør Berge lurer også på om noen bilbergere kanskje har kjøpt seg for stort eller kostbart utstyr. – Det er det ikke sikkert verken vi eller våre kunder vil betale for, sier han. – Hva om en av dine kunder ringer direkte til Bilberging Midt-Norge, eller en annen frittstående b­ ilberger? – Det skal de ikke. I vår avtale med forsikringstakeren står det at de skal ringe oss, slår han fast, før han fortsetter: – Men, det kan være tilfeller det kan være andre løsninger som er aktuelle. Dessuten kan det hende at det kan være langt til noen som kan berge veldig store kjøretøy, sier han og holder døren på gløtt for bilbergingsselskaper uten avtaler med If/Viking. Ifølge Finans Norge er det cirka fire millioner kjøretøyer i Norge. If forsikrer nes­ten én million av dem. If hadde i fjor 150.000 redningsoppdrag. Dette kostet sel­skapet 300 millioner kroner, noe som tilsvarer en gjennomsnittsredning til 2000 kroner.


ALDRI MER DIESELTYVERI I tett samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund tilbyr MPX.no det unike systemet Safe4trucks. Det stopper dieseltyvene og ivaretar sikkerheten til føreren av tunge kjøretøy. Fra

790,-

pr mnd*

* Tilbudet forutsetter 36 mnd. bindingstid og medlemskap i NLF. Systemet kan også kjøpets av ikke-medlemmer. Mer informasjon: mpx.no/lastebil

Stopp dieseltyvene med sensorer fra mpx.no.

Komplett Group har tegnet en strategisk

Ifølge NLFs medlemsundersøkelse i 2013, har hele 64%

samarbeidsavtale med Norges Lastebileier-

vært utsatt for dieseltyveri. Et dieseltyveri koster fort opp

Forbund for å motarbeide dieseltyveri, og

mellom 45 – 60 000,- og er et stort irritasjonsmoment for en

skaffe ytterligere teknologi for å sørge for

sjåfør med en hektisk kjøreplan. Nå finnes det en løsning!

sjåførens sikkerhet.

Safe4trucks sikrer dieselen på dine tunge kjøretøy. I tillegg

MPX.no ble etablert i 2002 og er en del

varsler den om innbrudd, og sørger for sporing ved et eventuelt

av Komplett Group, Nordens største aktør

tyveri. Enheten varsler alarmstasjonen ved en kollisjon, og er

for netthandel. Komplett Group hadde en

enkel å betjene.

samlet omsetning på NOK 5,2 mrd. i 2013.

Kontakt oss: MPX Kundesenter: 33 00 51 00 · bedrift@mpx.no/lastebil


BILBERGERNE ­ iking måtte vi sparket halve staben og V doblet ventetiden. Det synes vi ikke er akseptabelt. Vi er her for kundens beste, slår Fordal fast. I Trondheim har hun 13 rednings­ biler, 13 fast ansatte hvorav fem av dem går i døgnturnus. Vi har tariffavtale med alle ansatte, betaler dem bra og gjør så godt vi kan for at de skal ha så gode arbeidsforhold som mulig, forklarer hun.

– Da burde det være viktigere å hjelpe kunden enn å drive med papirarbeid, mener redningssjefen, som har base på Sluppen i Trondheim. Tre av fire oppdrag de har utført har kommet via Viking. Det har likevel utgjort bare 50 prosent av omsetningen.

Forhandlinger kollapset

Det er vemodig å ta ut skilsmisse bare to år før det kunne ha vært «Diamantbryllup». Selskapet har båret Viking-fanen med stolthet og ære i alle disse årene, og føler de har gjort sitt for å bevare det gode forholdet. – Vi forhandlet fra november i fjor til april i år uten å komme til enighet. Da vi valgte ikke å signere ny avtale gikk det ikke lenge før «separasjonspapirene» fra Viking dukket opp i posten, forteller hun Selv om brente bruer kan repareres, tviler hun på at dette blir tilfelle her. I de fleste bransjer er det gjerne slik at kunden er i fokus. Bilbergerne i Midt-Norge føler at de blir litt satt til side, eller bokstavelig talt på vent i ­Vikingsystemet. – Hvis vi skulle tjent penger med

Krevende

TØFFE TAK – LITE PENGER: Det er vanskelig å tjene penger på bilberging. Foto: NLF

BERGINGENE I 2013 hadde Viking Trondheim i alt 9.453 oppdrag, 992 av dem var «tunge» jobber. Første halvår i 2014 har de hatt 4.382 oppdrag, 441 tunge.

Det sier seg selv at det er langt enklere å berge en Skoda på 1200 kilo, enn et vogntog på 50 tonn. – Vekten er en ting, men kravet til kompetanse er mye høyere. Hvis et vogntog for eksempel står uten luft så står det jo stille. Det betyr at våre redningsmenn må kunne mye mer, sier hun. – Vi sørger derfor for oppdatering og kursing hvert eneste år. Er én mann borte på kurs én uke så kan jeg garantere at tusenlappene flyr. Likevel er dette helt avgjørende for å gjøre en optimal jobb, og det vil vi ha betalt for, sier Fordal. Med større innslag av utenlandske transportører endres også kravene til både språk, praktiske og formelle evner. – Vi må jo hjelpe kunden videre uansett hvem han er og hvor han befinner seg, sier hun.

VIKING: INGEN KOMMENTAR! NLF Magasinet har bedt om kommentarer fra Viking på 16 spørsmål som b­ erører ­Vikings virksomhet, men konsern­direktør for drift i Viking, Henning Børve ­Figenschou, er meget ordknapp. Figenschou ble innledningsvis bedt om et telefon­intervju, men ba etter en kort samtale om å få oversendt spørs­målene på e-post. Det fikk han. NLF får ikke svar Spørsmålene var delt inn i to hovedkategorier. Den ene gikk på organisering og økonomi, den andre på mer generelle forhold. Dette svarte konserndirektør Børve Figenschou på de sju første spørsmålene: «Her er all informasjon offentlig tilgjengelig og som vi snakket om på telefon enkelt for dere å hente frem.» Dette svarte konserndirektøren på spørsmål 8-16: «Ingen kommentar.»

24

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Dette er NLF Magasinets spørsmål som ­berører o­ rganisering og økonomi: 1. Hvem eier Viking? 2. Hvor mange selskaper (navn) er i familien? 3. Omsetning og resultat de tre siste år? 4. Hvor mange er ansatt i Viking sentralt? 5. Hvor mange bilbergere er eid av Viking? 6. Hvor mange bilbergere kjører på kontrakt? 7. Hvor lange kontrakter har dere med eksterne bilbergere? Dette er de øvrige spørsmålene: 8. Viking sentralt sørger for blant annet markeds­føring, fakturering og alarmsentral. Hvilke andre ting gjør Viking sentralt, og hvor stor del av verdiskapingen vil dere anslå at hovedkontoret gjør? 9. Hva synes dere er akseptabel ventetid for å få berging? 10. NLF sitter på dokumentasjon som viser at Viking legger på regningen fra bilbergeren på opp mot 200 prosent før forsikringsselskapet får faktura fra dere. Er dette vanlig?

11. Mange av de selskapene Viking har avtale med har frem til nå hatt til­latelse til å kjøre for NAF. Er det mulig at dette kan fortsette? 12. Er det riktig at den endrede konkurransebildet (NAF/SOS) har ført til at Viking at ikke lenger indeksregulerer oppgjøret til operatørene, samtidig som Viking sentralt øker sin ander overfor forsik­ringsselskapene ytterligere? 13. For en rekke operatører er ikke de oppdragene Viking-­systemet tilfører tilstrekkelig for å drive bærekraftig. Frem til nå har Viking akseptert at en operatør også kjører for andre selskaper. Er dette fortsatt en akseptabel driftsform? 14. En rekke bilbergere klager over dårlig økonomi. Hva er deres kommentar til det? 15. I Trøndelag er Bilberging Midt-Norge etablert. Dette er operatører som tidligere kjørte for dere. Hva er deres kommentar til at dette samarbeidet er slutt? 16. Hvilke faktorer mener dere en bilberger må ha fokus på for å tjene penger med den kontrakten dere tilbyr?


BILBERGERNE Eget løp

Både Ann Kristin Fordal og Reidar Brøske er spente på fremtiden. Nå står de på egne bein, og må styre hverdagen selv. De venter få, om overhode noen, oppringinger fra forsikringsselskapene for å bistå en sjåfør i trøbbel nå. Det er det sentrale avtaler mellom de mektige

Vi vet alltid hva som skal til når kundene ringer. Ann Kristin Fordal og Reidar Brøske

forsikringsselskapene og bilbergerne som trolig stenger døren for. Helt svart er det ikke likevel. – Vi har mange lojale kunder som har brukt oss i mange år. De ringer til oss uansett hvor de er i verden. Dessuten skal ingen ta fra oss den raske utrykningstiden og ikke minst lokalkjenn­ skapen. Vi vet alltid hva som skal til når kundene ringer, forteller de.

ALARMSENTRALEN: Iris Thorsen er den første stemmen bileiere i nød ofte møter når de ringer til Ann Kristin Fordal & Co.

DETTE ER VIKING-TALLENE Selskapet Viking Redningstjeneste tjener penger som gress, men sliter med likviditeten. Fra 2010 til 2012 har selskapet levert over 160 millioner kroner i overskudd før skatt. Dette går frem fra analyseselskapet Proff som har vurdert Viking-­tallene. 93 personer er ansatt i selskapet. Dette er ­hovedtallene: POSTER / ÅR

2012

2013

2014

Sum driftsinntekter

375 636 000

381 088 000

392 027 000

Resultat før skatt

58 427 000

41 549 000

62 605 000

Sum eiendeler

171 603 000

162 086 000

159 533 000

Org. Nr. 991 651 543 Viking Redningstjeneste AS. Tallene for 2013 er ikke tilgjengelige. Kilde: proff.no

Dette skriver Proff om lønnsomheten i selskapet: • Totalkapitalrentabiliteten i et foretak er et mål på avkastningen på selve eiendelene. • Et viktig nøkkeltall ved lønnsomhetsberegning. Et rimelig nivå er 10 - 15%, men bør ligge over det selskapet betaler for sine lån. • Lønnsomheten i Viking redningstjeneste var ifølge Proff på imponerende 34,4%, eller to til tre ganger bedre enn det Proff mener er «rimelig».

BÅDE OG: Slik vurderer Proff Vikings likviditet, lønnsomhet og soliditet: Foto: Skjermdump fra proff.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

25


KOMBINERT TRANSPORT? Etter mange år nærmest i dvale har EU-kommisjonen nå tatt initiativ til en revisjon av EU-direktivet for kombinert transport.

nåværende direktivet, sier Mentzoni. De skandinaviske søsterorganisasjonene er enige i standpunktet. Dette vil vi også fremholde overfor IRU. Vi skal også huske på at regelverket om kabotasje ble utarbeidet etter at regelverket om kombinerte transporter ble lansert. Endringene, som senere har skjedd når det gjelder kabotasjekjøring, understreker ytterligere at regelverket for kombinerte transporter er helt unødvendig.

TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

NLFs utenlandsavdeling Nordic Logistics Association, representert ved Søren H. Larsen og viseadministrerende direktør i NLF, Jan Terje Mentzoni, er ansvarlige for NLFs utenrikspolitikk. NLF står sammen med våre svenske og danske EU-venner i kampen for skandinaviske syn på tungtransport i EU. Det er en oppgave som fra utsiden virker umulig. NLA arbeider likevel for at våre synspunkter skal nå frem og tillegges vekt både direkte overfor EU-kommisjonen og via IRU, International Road Transport Union, hvor NLF også er medlem, når EU-kommisjonen nå skal revidere direktivet for kombinert transport i Europa.

På dagsorden

Det någjeldende direktivet er tyve år gammelt, og ifølge Mentzoni har det ikke fungert etter hensikten som var å få reduserte køer på motorveiene i Europa og dermed reduserte miljøulemper ved at det skulle stimulere til at mer transport skulle flyttes til jernbane og skip på deler av transportetappen. EU ligger langt bak både USA, Australia, Kina og Russland på disse områdene. EU-kommisjonen har nå startet med å gjennomføre en konsultasjon om det gjeldende direktivet, som grunnlag for å vurdere om og hvordan direktivet eventuelt skal forandres.

NLF deltar aktivt

Mentzoni sier at hverken vi eller norske myndigheter vet hvilken effekt direk­ tivet har hatt for kombinert transport. I det opprinnelige direktivet var det tatt inn en bestemmelse om at det skal utarbeides statistiske oversikter med jevne mellomrom for å dokumentere effekten, men dette er ikke blitt gjort. Som en del av konsultasjonen ber derfor EU-kommisjonen om innspill for å beskrive den reelle situasjonen. Vi er kjent med at IRU har hentet inn noe informasjon fra enkelte operatører om bruk av de muligheter direktivet gir, men i hovedsak virker det som om markedet ikke vet særlig 26

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

EØS-avtalen

TRENGER IKKE: Ingen vet hvordan EU-direktivet angående kombinert transport har fungert i løpet av de siste tyve årene, sier vise­administrerende direktør i NLF, Jan Terje Mentzoni. Foto: NLF

FAKTA Dagens regelverk for kombinerte transporter gjør det mulig for transportører fra et hvilket som helst EU-land å plassere biler i et annet EU-land for å kjøre den første eller siste delen av en internasjonal transportlenke så fremt transporten fyller følgende vilkår: • Godset kan ikke omlastes, men må fraktes i samme lasteenhet hele veien. • Avstanden i luftlinje på vei må ikke være lengre enn 150 km fra leverandør til havn eller fra havn til mottaker. • For jernbanetransport skal den nærmeste passende terminal velges. • Den mellomliggende transportstrekningen på sjø eller jernbane må være minimum 100 km. mye om hva direktivet gir av muligheter. Det finnes heller ingen oversikt som sier noe om hva den kombinerte transporten gir i gevinst i forhold til transport på vei, hverken når det gjelder økonomi, fremføringstid, eller miljø. – Vårt innspill til EU-kommisjonen gjennom NLA, er at vi ikke trenger det

Combined Transport Directive ble akseptert og innført av norske myndigheter gjennom inngåelsen av EØS-avtalen i 1993. Samferdselsdepartementet innrømmer i dag at de ikke vet hva direktivet har betydd. De har dessuten ingen statistikk eller fakta vedrørende kombinert transport. I og med at det viktigste for transportkjøperne er at godset leveres til rett tid og til riktig pris, vil veitransporten oftest ha et betydelig konkurransemessig fortrinn for transport fra dør til dør. Det er likevel viktig å være observant i forbindelse med hvilke nye og reviderte regler som kan bli initiert av EU-kommisjonen basert på vedtatt transportpolitikk. Regelverk som utarbeides med de beste intensjoner kan få svært uønskede effekter. Her er det viktig å følge med og være en vaktbikkje slik at ønsket om å nå fornuftige mål ikke fører til at det vedtas nytt regelverk som man tror gir måloppnåelse, men som i realiteten bare gjør all transport mer ineffektiv og kostbar, slik at det kun er gjennom bruk av utenlandske transportører med lavt lønnede arbeidstakere at dette gir økonomisk fordelaktige løsninger for transportkjøperne. – Vi må påvirke gjennom NLA, sier Mentzoni. Vi ønsker ikke dette direktivet, men det er ulike syn på dette blant EUs medlemsland og blant lastebil­eierne i medlemslandene. Spørsmålet er derfor hvilke forslag til endringer som etter hvert vil bli lansert. Vi vil følge med og arbeide for at dette regelverket ikke bidrar til sterkere press mot innenlandsk transport og til etablering av virksomhet som bidrar til sosial dumping.


SPEED with SPIRIT and CARE

LASTEBILFELGER I VERDENSKLASSE Xlite® er smidd fra ett stykke ren aluminium, noe som gir dem en meget høy presisjon og finish. Felgene er produsert til en standard i verdensklasse. Felgene finnes med tre overflatebehandlinger; Maskinerte, polerte og med den helt spesielle XBrite® overflatebehandlingen. Lær mer om Xlite® på www.martinsfelger.no Den eneste felgen som betaler seg selv!


RV. 7 SOKNA: Velkommen til en gjenåpnet bensinstasjon, et spisested, Coop, Kiwi, 40 sone og fartsdempere. Foto: Stig Odenrud

– NLF BLIR HØRT Samferdselsministeren vil ta makten fra kommunene Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Statsråden vil ikke at kommunene lenger skal få bestemme hvor nye hovedveier skal legges. Slik det er nå, er det den enkelte kommune som bestemmer om en ny rikseller europavei skal gå gjennom tettsteder og sentrumsområder, eller utenom. Det finnes en rekke eksempler på at nye hoved­fartsårer til mange hundre millioner, sågar milliardbeløp, ender opp i et lite tettsted med rundkjøringer og fartsdempere. 28

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Næringsinteresser

Hovedårsaken til at flere kommuner gjerne vil ha trafikken gjennom sent­ rumsområder er at de frykter utarming av næringsliv og dermed lokalsamfunn. På Oppdal skal ny E6 legger gjennom sentrum, «bonusen» for bilistene er redu­ sert fart og tre rundkjøringer. På Rv. 7 ble det i juli åpnet en ny og flott veistrekning på 21 kilometer til 1,65 milliarder kroner som ender i en rundkjøring, 40-sone og fartsdempere på Sokna fordi at kommunestyret i Ringerike kommune ville det slik. – Målet må være at E6 gjennom hele Norge skal ha fartsgrense på minst 90.

Det betyr færre rundkjøringer, og at ­veiene går utenfor tettsteder, sa Ketil Solvik-Olsen til flere medier på sin «Norgesreise» i sommer som også får støtte fra Arbeiderpartiet i sitt syn. Statsråden bemerket også dette dilemmaet da han åpnet nye Rv. 7 mellom Sokna og Ørgenvika. I andre ende av den nye veien, i Krødsherad kommune, vedtok kommunestyret med bare én stemmes overvekt å legge den nye veien utenom Noresund.

Vil ha statlig veiregulering

NLF vil ha slutt på at kommunene kan trenere og ødelegge optimale trasevalg


RV. 7 SOKNA: Velkommen til en gjenåpnet bensinstasjon, et spisested, Coop, Kiwi, 40 sone og fartsdempere. Foto: Stig Odenrud

E6 OPPDAL: Velkommen til tre rundkjøringer og nedsatt hastighet. Illustrasjon: Skjermdump fra Rambøls video til Statens vegvesen.

E134 KONGSBERG: Velkommen til fire rundkjøringer på nye E134 gjennom Kongsberg. Illustrasjon: Skjermdump fra Norconsults video til Statens vegvesen

for hovedveinettet. – Det er meget gledelig at statsråden og andre politikere nå tar til orde for ­dette. Det betyr at NLF blir hørt, sier visedirektør Jan-Terje Mentzoni i NLF. Eksemplene er mange, og i Ringebu i Oppland skiftet kommunestyret mening om trasevalg, bare to år etter at de egentlig hadde bestemt seg. Den nye løsningen med E6 rett frem og langs elva har likevel transportør og mangeårig NLF-­ medlem og tillitsvalgt Åge Widme app­ laudert. Om dette betyr at utbyggingen mellom Elstad og Frya blir forsinket synes uavklart. Statssekretær Bård Hoksrud har tidligere støttet at E6 blir lagt utenom Ringebu sentrum og er slikt sett på linje med flertallet i kommunestyret i «Kvitfjells rike».

rere. Det blir nærmest som en blodpropp, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni. – Det er derfor meget gledelig at både statsråden og andre politiske partier nå reagerer. Det betyr at NLF er blitt hørt, legger han til.

En «blodpropp»

Slik det er nå har kommunestyrene i alle landets kommuner makten til å bestemme hvor veien skal gå. Uten deres «velsignelse» blir det ikke ny vei. – De har for mye makt. Konsekvensen er ofte dyrere utbygginger, det innebærer flere trafikkfeller og transporten blir dy-

Strider mot fornuft

NLF ser klare fordeler med et sterkt ­lokaldemokrati, men i saker som er overordnet, og av nasjonal interesse, kan ikke det enkelte kommunestyret ha så mye makt. Dette strider også mot «alle» profe­sjonelle råd fra aktører som blant annet Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Da OFV overleverte sin rapport (i 2013), som skulle bidra til å meisle ut fremtidige løsninger for veiutbygging i Norge, var de krystallklare. Overskriften på rapporten sier kanskje sitt; «Fra stykkevis og delt – til overordnet og helt».

Utenom som prinsipp

OFV poengterer en rekke forhold som bør være grunnleggende for fremtiden. De er helt klare på at hovedveinettet bør bygges ut etter overordnede prinsipper.

HAR MULIGHETER: Statssekretær Bård Hoksrud sier at det ikke er nødvendig med noen lovendring for at staten skal ta sterkere styring. Foto: Samferdselsdepartementet

E6 RINGEBU: I 2012 ville kommunestyret i Ringebu at ny E6 skulle gå innom tettstedet. Nå har de snudd og vil legge veien langs Lågen. Foto: Stig Odenrud

Som hovedprinsipp mener de at veien som hovedregel skal legges utenfor byer og tettbygde strøk. De mener også at lokal og regional involvering i beslutningsprosessene knyttet til utvikling av det overordnede veinettet er riktig og viktig, men må skje på overordnede ­nasjonale premisser og prinsipper for helhetlig utbygging. – Noe annet strider jo mot all sunn fornuft, mener NLFs Mentzoni.

Mer stat framover

NLF har i lang tid gitt uttrykk for at det i viktige valg av trase for hovedveier må til langt sterkere statlig styring. – Det blir det også, lover Hoksrud overfor NLF-Magasinet. Ifølge ham ligger allerede nødvendige retningslinjer og lover på plass. Det er bare opp til staten å da i bruk den myndighet de faktisk har. Til nå har denne anledningen vært benyttet i svært liten grad fra en rekke regjeringer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er også på linje med NLF og regjeringen.

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

29


TEMA LYS

Lysreglene Dette er et kort sammendrag over definisjonene av bilens lys og ­henvisning til regelverket. KJØRELYS Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys. NÆRLYS Det er ikke tillatt ha flere enn 2 nærlys. Disse skal ikke lyse sterkere enn 0,7 lux i en høyde av 1,10 meter, målt 25 meter foran lykten. Det er tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med fjernlys. Det er ikke tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med tåkelys FJERNLYS Det er i dag tillatt å ha 2 eller 4 fjernlys. De aktiverte fjernlysene (2 eller 4 stykker) skal aldri lyse sterkere enn 480 lux. Tunge laste­ biler (N3) kan ha 6 fjernlys. TÅKELYS Det er ikke tillatt å ha flere enn 2 tåkelys. Det er ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med nærlys. Det er tillatt å bruke tåkelys som kjørelys i stedet for nærlys på dagtid. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bruke ­tåkelys i kombinasjon med fjernlys. Unntaket er kurvekjøring i lav hastighet (10-20 km/t). PARKERINGSLYS Det er kun tillatt å ha to parkeringslys på bilen. Det er altså ikke lov til å bruke parkerings­ lyspæren i ettermonterte lyskastere hvis de ordinære parkerings-lysene samtidig er tent. Parkeringslysene skal alltid være tent, både i kombinasjon med nærlys, tåkelys, fjernlys og baklys.

SE ALLTID LYST TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

– Det er en tradisjonell konflikt mellom norske lastebilsjåfører, norske myndigheter, de svenske myndighetenes lysmentalitet, og svenske lastebilsjåførers syn på bruken av lys, sier teknisk rådgiver i NLF, Rune Damm. Han mener at det tolv år gamle lysregulativet kanskje hadde svakheter den gangen det ble innført, men ­regelverket er faktisk tilstrekkelig i 2014. – Det har med innføringen av Xenon- og LED-lys å gjøre, sier Damm. Fargetemperaturen på Xenon-­ pæren i fronten gir et mer behagelig og ligger nært til slik vi opplever overskyet dagslys.

ETTERMONTERTE BREMSELYS Ettermonterte bremselys, også av den høyt­ sittende typen, skal lyse kontinuerlig ved ­aktivering. Ettermonterte bremselys som ­blinker eller på andre måter er egnet til å forstyrre medtrafikanter, er ikke tillatt. GODKJENTE LYKTER Husk at alt lovlig lysutstyr skal være merket med «E» eller «e», dvs. godkjent iht. ECE eller EEC.

30

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

GODE REGLER: Rune Damm er motstander av lastebiler som ser ut som juletrær, men tilhenger av godt lys tilpasset norske forhold. Foto: Tore Bendiksen

Svenskekrigen

Svenskene har et strengere regulativ enn oss når det kommer til lysstyrke på fjernlys. De stopper det på 360 lux, mens Norge har 480 lux som maksgrense. Det


BEDRE ENN SVENSKENE: 360 lux er maksgrensen for fjernlys i Sverige. Derfor setter de på mengder av ekstralys. I Norge er maksgrensen 480 lux for lastebiler. Det er godt nok. FOTO: Colourbox

Ekspertene mener at det ­norske lysregulativet fra 2002 er godt nok, mens lastebil­sjåførene er misunnelige på svenskenes anti-lysskye virksomhet.

PÅ LIVET er en ganske stor forskjell. Muligens er det derfor de svenske biltilsynsmyndighetene ikke legger vekt på det svenske lysutstyret etter at bilen er registrert og godkjent. Den store forskjellen i lux-verdien kan også være opphavet til at det svenske biltilsynet tror at norske lastebiler har lite lys. Manglende «bøtter» på taket kan umulig gi like mye lys som veldig mange bøtter på taket? Igjen handler det nok om gamle myter. Siden Xenon-­teknologien ble innført trenger man ikke bøtte­ vis med halogen. – Det kan sikkert være flott å fyre opp mengder med Xenon-fjernlys. Du verden så lyst det blir, men ut i fra trafikk­sikkerhets­­aspe­k­tet er dette svært ugunstig. Man må jo også blende ned, og da kan det ta ganske mange sekunder før øynene ­venner seg til den store lysforskjellen, sier Damm.

EKSOSUTSTYR

Alle deler for rep. og ombygging

LAGERFØRES VANGBO A/S, 2040 Kløfta.

Tlf: 63 98 12 20, Fax: 63 98 04 65 E-post: vangbo@vangbo.no

www.vangbo.no NLF MAGASINET 2014 • NR 7

31


TEMA LYS – Mange hevder at det er viktigere med godt nærlys! NLF-lastebilsjåførens gjennomsnittsalder er over 40 år. Dette er selvsagt en god grunn til at sjåførene ønsker sterkere og mer lys, men øynene til en 40 – 50 – 60-­åring klarer ikke å omstille seg like godt og hurtig som en tyve­ åring. ­Dessuten skal det også tas hensyn til mot­gående trafikk.

LED til besvær

LED-dagskjørelyset skal signalisere hvilken bil du kjører og hvem du er, og det virker godt i fronten på bilen. ­Derimot er det verre med bakparten og sidene av ekvipasjen. – LED-dagskjørelys gjør at bilen blir sett, mens samme lysteknologi langs ­sidene og bak er mer enn sterkt nok. Det er likevel grunn til å se mørkt på ­enkelte av de tekniske aspektene ved den nye lysteknologien, sier Damm. – Det er liten varmeutvikling fra LED-pærene. Når for eksempel snøen

virvler rundt bilen dekkes lysene bak, og det vil ikke smelte. Det farligste med dette er at bakenforliggende biler ikke ser bremselysene på dagtid, og på kveldstid kan det være katastrofalt. I denne forbindelsen er det viktig å legge på minnet at det enklere å holde to til fire lamper rent for snø enn ti tolv. VÆR KLARSYNT: Svenskene må også blende ned! Foto: Colourbox XENON: etter at den nye lysteknologien er blitt standard også i lastebiler kan norske lastebilsjåfører se lyst på tilværelsen. Foto: Colourbox

Lysregler anno 2014

– Mange vil være uenige med meg når jeg hevder at lysreglene og lyseffekten med maks utnyttelse av reglene er godt nok, men jeg er ikke alene om å mene dette hverken i NLF eller blant mange av sjåførene. Vi skal dessuten ikke ­glemme at Norge faktisk har spesielle regler tilpasset vår topografi og mørke årstid, konkluderer den tekniske NLF-­ rådgiveren.

Tre om lys

32

Jarle Brennbakk Brennbakk Transport AS, Hattfjelldal

Trond Råkil Råkil Transport AS, Greåker

Trond Stuevold Børstad Transport AS, Stjørdal

Brennbakk forteller om en episode som ­skjedde for noen år siden. En av hans biler, en flunkende ny Scania, ble stoppet i en rutinekontroll av svensk politi. «Du skulle ikke vært på veien med en bil med så lite lys», sa den svenske polisen, ­forteller ­Jarle Brennbakk som hadde satt på alt det ­ekstrautstyret som er tillatt å bruke i Norge. – Vi må jo ha lov å ha såpass lys at vi ser, sier han og lover å gå i krigen i Norge for å få gjort noe med dette. – Sjåførene hviler øynene mye bedre med skikkelig lysutsrustning, og er derfor en bedre sjåfører. Husk at vi kjører ofte om natta, sier han. Brennbakk minner også om at mange sjå­fører må være flinkere til å rydde dashbordet for alt mulig rart som er til hinder for sikt.

– Vi får aldri nok lys, sier Trond Råkil. I stallen har de 31 vogntog og alle har fått en «lys-lift». – Vi har satt på xenonlamper på alle. To ­slike ­lyser bedre enn fire vanlige, forteller han. Prisen per lampe ligger på 5-6.000 kroner. Det betyr at Råkil har brukt nesten 350.000 kroner på å forbedre belysningen på sine biler. Når de bestiller nye biler nå så er to xenon-­bøtter på taket standard. Han innrømmer at det er frustrerende å se at svenske vogntog som kjører i Norge kan ha så mye bedre lysutstyr. – Hvis vi setter på like mye som dem og blir tatt får vi først en mangel-lapp og må vise b­ ilen. Gjentar det seg får vi bot, forteller han og synes det er ­veldig uheldig i og med at ­dette i bunn og grunn handler om trafikk­sikkerhet. – Jeg har snakket mye med gutta om dette. Hvis vi hadde fått lov å ha på to lys til hadde de vært ­fornøyd, legger han til.

– Det var en morsom og betegnende episode for et par år siden. En av sjåførene våre var hos bil­ tilsynet på EU-kontroll. Da kontrolløren skulle skrive ut papirene slo sjåføren vår av arbeids­ lampa hans, forteller Trond Stuevold. – Selv om den fremstilte bilen hadde i overkant mye lys, fikk han kjøre ut av kontrollhallen uten anmerkning, sier han og ler. For ham handler det om sikkerhet. Både for egne sjåfører og biler, men like mye for andre som ferdes på veiene. – Jo før vi oppdager en fare i eller langs veien, jo raskere kan vi reagere. Det betyr mindre uhell og ulykker det, sier han. Han innrømmer at de alltid har tøyd grensene, og kanskje vel så det for å oppnå bedre sikt. Han etterlyser mer praktisk vett og forstand fra dem som bestemmer. – En ting er å sitte bak et skrivebord å bestemme hvordan ting skal være. Noe helt annet er å leve med regelverket ute på veien, sier han bestemt. – Det er jo litt pussig å se at svenske biler med 12 tusenmetere bare blir vinket videre på kontroll i Norge, mens vi får mangellapp om vi har en lampe for mye, legger han til.

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


 For profesjonelt bruk  Nyeste CREE dioder  Dioder på 3-5-10-15 watt  Helstøpt aluminium

 Minimalt strømforbruk  Lysstyrke 900 til 50.000 lm  EMC godkjent  5 års garanti Importør:

Tlf Grimstad (hovedkontor)

37 25 29 50

www.bema.no

Tlf Osloavdeling

22 08 88 20

fra 2014-09-25 til 2014-10-02 + + + IAA Nutzfahrzeuge i Hannover/Tyskland + + + Hall 13 | Stand C19 + + + fra 2014-09-25 til 2014-

Martin er sjåfør med eget firma. Og er like avbalansert som buddha selv. „Man har ikke mer stress enn man lager selv“, sier Martin. Derfor henter han inn oppdrag på en enkel og komfortabel måte med TC Truck & Cargo®, Europas ledende frakt- og lasteromsbørs. Med opptil 450 000 tilbud daglig fra 100 000 kontrollerte brukere, finner han alltid en passende last. Og når det gjelder prisen, er Martin like rolig, takket være TimoComs gunstige fastpris. Prøv ut TC Truck & Cargo® gratis og enkelt nå. Ring oss på +800 10 20 30 90 (gratis fra fasttelefon)* eller last ned direkte på no.timocom.com

*Vanligvis gratis for samtaler fra fasttelefon. Avhengig av telefonnett og abonnementstype er også andre priser mulige.


TEMA LYS

BEDRE SIKT OG T­ RAFIKKSIKKERHET – Slitte frontruter utgjør en vesentlig risiko i trafikken. Ved slitasje blir småpartikler i glasset synelige, noe som kan hemme sikten til bilføreren.

3 av 10 døds­ ulykker skyldes dårlig sikt Tre av ti sykkelulykker skyldes ­sikthindringer. De fleste alvorlige sykkelulykker skjer fordi bilisten overser syklisten, selv om det er fullt dagslys En ny temaanalyse av sykkelulykker fra Statens vegvesen – hvor 71 dødsulykker i 2005–2012 er analysert - viser at de alvorligste sykkelulykkene skjer fordi syklisten blir oversett, selv om det er fullt dagslys. – Det kan skyldes at syklisten havner i blindsonen til store biler, glemmer å gi tydelig tegn, har på seg for mørkt tøy eller slurver med å bruke lys og refleks. Vi har også eksempler der bilister glemmer å sjekke dødvinkelen eller slurver med å bruke blinklys. I 34 prosent av ulykkene skyldes dødsfallet for dårlig sikt, sier Signe Gunn Myre i Statens vegvesen og oppfordrer samtidig om at busker og hekker klippes.

Dette forteller Tore Berget, kjedeansvarlig i Riis Bilglass. Med 130 medlems­bedrifter, fra Alta i nord til Kristiansand i sør, er kjeden landets største aktør på reparasjon og skifting av bilglass.

– Det finns ingen lettvindt måte å gjøre dette på. Vi stiller høye kvalitetskrav og følger dette opp med kontinuerlig opplæring av de ansatte, sier Berget.

Serviceinnstilt

Skifter sjelden

Ifølge Berget er bileiere dårlige til å tenke på frontruten som en del av generell trafikksikkerhet. – Folk skifter frontruten bare når de har fått en skikkelig skade, som for eksempel alvorlige sprekker. Men vi i bransjen estimerer en levetid for frontruter på tre til fem år avhengig av kjørelengde.

SERVICEINNSTILT: – Hos oss innebærer god service hurtighet, sikkerhet og høy kvalitet, sier Tore Berget, kjedeansvarlig i Riis Bilglass. Foto: ???

Nedsatt ­reaksjonstid

Berget forklarer at slitte frontruter blant annet kan redusere reaksjonstiden hos føreren. – En slitt frontrute gir dårligere sikt, selv om den ikke har steinsprut eller sprekker. I en slitt frontrute kan man se små stjerner i glasset, såkalte straylights. Disse blir spesielt tydelige når man ­kjører i mørket og får lys fra motkommende kjøretøy rett i ansiktet. – Føreren kan lett bli distrahert av disse småstjernene i ruten og resultatet er redusert reaksjonstid.

Fagkompetanse

Riis Bilglass ser på skifting av bilglass som et spesialfag. 34

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Han poengterer at de ansattes inn­stilling til å yte service er viktig for bedriften. – Hos oss innebærer god service hurtighet, sikkerhet og høy kvalitet. Når en kunde kommer for å få reparert steinsprut i frontruten gjøres dette på 30 minutter, mens kunden venter. – Men hurtigheten går ikke på bekostning av sikkerheten og kvalitet. Vi retter oss alltid etter bilprodusentenes retningslinjer og spesifikasjoner for montering av bilglass.

Oppdatert informasjon

Berget forklarer at ved skifting av bil­ glass er det helt nødvendig at tilleggs­ utstyr og kvaliteten på den nye ruten tilsvarer det bilen fikk da den ble produsert. – Vi setter inn bilglass fra leveran­ dørene til den spesifikke bilen. Vi oppdaterer oss hele tiden på den nyeste ­tilgjengelige informasjonen om produktene fra produsentene. Siden frontruten er en del av det bærende elementet i ­karosseriet er det viktig at særlig inn­ limingen av den nye ruten går etter boka, sier han.


Dagslys hele døgnet!


ALENE: Dette er en av de selvkjørende lastebilene til Mercedes. Den ble lasert for verdenspressen i Magdeburg i juni.

EN FØRERLØS Ingen tviler på at en førerløs fremtid k­ ommer, men få kan svare på når.

36

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

«Future Truck 2025», bruker Mercedes Benz i sine overskrifter, altså et perspektiv på elleve år, men teknologien ligger et hav foran lover, regler og juridiske spissfindigheter. – At en lastebil kan kjøres uten sjåfør er egentlig ett av de minste tekno-

logiske skrittene. Alt det kompliserte er jo utviklet og tatt i bruk tidligere, sier PR- og informasjonssjef Olav-K. Thingwall i Mercedes-Benz Norge sin divisjon for nyttekjøretøy.

Verdenspremiere

Thingwall har tatt med seg noen utvalgte norske journalister til Tyskland


Den nye ­sjåføren Oppgavene og egenskapene til ­sjåførene er under stadig endring. Med førerløse biler vil kravene endres ytter­ ligere. – Allerede i dag er jo sjåføren leverandørens rep­resentant utad. Ofte Olav-K. Thingwall. er det bare sjåføren som Foto: har direkte kontakt med kunden, og da må både antrekk og sosiale egenskaper være på plass, sier prosjektleder Jens Olaf Rud i NLF. – En sjåfør er jo så mye mer enn en person som kjører bilen med gods, legger han til. Olav-K. Thingwall hos Mercedes er enig og forventer at kompetansekravene både økes og endres. – Sjåføren blir en komplett logistikkmed­ arbeider med langt større ansvar enn i dag. Det blir andre krav til spesialisering og ser­ tifiseringer. Det betyr også at vekten på de teoretiske kunnskapene/kravene øker, sier Thingwall.

Kampen om teknologien

FREMTID for å vise frem MB’s selvkjørende vogntog. Til verdenspremieren i nærheten av Magdeburg er 200 mediefolk fra 32 land på plass. Journalist-ørene står nærmest på stilk og fotoapparatet er alltid i skuddposisjon, selv om ingen egentlig tror på at noe vil gå galt. – Dette er jo det siste skrittet. Fra før vet vi jo at cruise-kontroll, som sty-

rer både hastighet og kjører bilen etter topografiske kart, bremseassistent, avstandsholder og kantvarsling, fungerer som bare det, sier han. – Dessuten vet vi at en slik «highway-pilot» kjører billigere og sikrere. Det er et klart pluss for både trafikksikkerhet og miljø, legger han til.

De fleste store tungbilprodusentene er godt i gang med å utvikle sin ­teknologi for hvordan de førerløse bilene kan innta veiene. Mens de skarpe hjernene knives om å finne de beste teknologiske løsningene, pågår det en viktig maktkamp i kulissene. Det er på det rene at det til slutt må velges en hovedteknologi, en masterplan som leg­ ger premissene for alle bilprodusenter uav­ hengig av logo i grillen. Hvem det blir er ikke avklart, men EU vil på et tidspunkt være nødt til å ta dette val­ get. Om dette betyr at Tysklands tunge po­ sisjon i Europa gjør at Daimler og Mercedes Benz stikker av med den største kaken er ikke avgjort, men det er heller ikke usann­ synlig.

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

37


Langsiktig

Selv om teknologien allerede er på plass i lastebilene er det lenge før et selvkjørende vogntog rusler opp og ned Hallingdal på egenhånd. – Det kreves mye av infrastrukturen og omgivelsene, innrømmer den norske PR-sjefen fra Bertel O. Steen. Veiene må utstyres med teknologi som kommuniserer med de selvkjørende doningene, og for at alt skal bli fullstendig fjernstyrt må også de andre kjøretøyene rustes opp flere teknologiske hakk. – Vi har en ti-års plan. Jeg tviler på at Rv. 7 i Hallingdal er med i det perspektivet, men at systemet kan benyttes på noen av våre beste motorveistrekninger er ikke utenkelig, sier Olav-K. Thingwall.

Mye politikk

På verdenslanseringen til Daimler i Tyskland sto MB-doktorene og -professorene i kø for fortelle om nyvinningen. Fremstående politikere for de tyske styresmaktene og fra EU satt ringside, men deltok også på foredragssiden og i debatter. Mye blir opp til dem, og hvordan dette skal løses, av hvem og når. Det er mye politikk i dette. – Ansvarsforholdet ved eventuelle ulykker er et viktig punkt, som må avklares når en datamaskin fjernstyrer tusenvis av biler på motorveier i Tyskland, eller på E6 mellom Oslo og Gøteborg. Dette er bare ett av mange viktige spørsmål som blant annet politikkere og jurister må ta stilling til, forklarer Thingwall.

Han oppfatter tross disse utfordringene at teknologien i seg selv er godt tatt imot i de fleste politiske miljø blant annet fordi dette vil redusere kostander og utslipp. – Dette kommer. Husk at de fleste flyene vi har i dag kjøres på autopilot, sier Olav-K. Thingwall.

SLAPPER AV: Testpilot Dirk Stranz har «padden» i fanget og beina på dashbordet mens lastebilen kjører i 80 km/t på egenhånd. Om han var redd? Nei, langt ifra.

VERTINNER: MB hadde hyret inn flere dusin vertinner til å sørge for at journalistene hadde det bare bra. Alle med samme antrekk men ingen med skjemmende tatoveringer eller (synlig) piercing.

Spennende, men har mange spørsmål Avdelingsdirektør Anders Godal Holt i Statens vegvesen synes den førerløse fremtiden ert spennende, men også han har mange spørsmål som må besvares. Han er kanskje ekstra interessert i feltet i og med at han er leder for veivesenets seksjon for Intelligent transportsystem (ITS).

POSITIV: Anders Godal Holt tror det vi skje mye i løpet av de kommende ti år. Foto: Henriette Erken Busterud

38

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

– Vi kan ikke bare slippe kjøretøyet løs. Vi må trekke opp ansvarsforholdene blant annet mellom fører og kjøretøy. Hva sier datatilsynet om personvern og muligheter til overvåking? Hvor robust er teknologien, tåler den tunneler, fjell og vestlandsveier? Spørsmålene er mange og nysgjerrigheten hans er stor. Han peker på at et slikt system er 100 prosent avhengig av internett-tilkobling hele tiden, og han vet at det er krevende mange steder. ITS-sjefen tror at de førerløse bilene ført vil bli introdusert på lukkede områder, senere kanskje i såkalt «platooning» (4-5 vogntog i kolonne som styres av den bilen som kjører først). – Med et styringssystem mellom disse vogn­togene gjør det at avstanden mellom bilene kan kortes ned, luftmotstanden og drivstoff-forbruket reduseres, forklarer han.


UTVIKLING: Det har skjedd mye siden ABS-bremsene ble lansert tidlig på 80-tallet, slå sjef for produktutvikling i Daimler, Sven Ennerts fast.

MANGE: Den selvkjørende doningen fungerte også perfekt når trafikken ble større, når utrykningskjøretøy kom og ved innsnevring av kjørefelt.

FORNØYD: PR og informasjonssjef Olav-K. Thingwall har stor tro på egne produkter, men innser at det er mange utfordringer som må løses før den førerløse lastebilen kan slippes løs.

Stor interesse • Verdens første prøvekjøring av fører­ løse biler på offentlige veier fant sted i Nevada i 2012, og ble utført av biler fra Google. • I USA har delstatene California, ­Nevada og Florida allerede åpnet for testkjøring av selvkjørende biler på offentlige veier. I California alene har Google kjørt mer enn 480.000 kilo­ meter med sine førerløse biler. • S venske myndigheter har gitt grønt lys for testkjøring av 100 biler på ­offentlige veier i Gøteborg i 2017. • I Japan har man åpnet for selv­ kjørende biler på offentlige veier. I fjor gjennomførte Nissan sin første test på en motorvei. • I England planlegger de å åpne opp for førerløse biler på offentlige veier allerede i januar 2015. • B åde den britiske næringsministeren Vince Cable og finansministeren ­George Osborne, har flere ganger ut­ talt at de mener England vil være det riktige steder å videreutvikle tekno­ logien bak selvkjørende biler. • I nnen fem år håper nederlandske myndigheter å ha satt i gang førerløs transport av gods fra Rotterdam havn til andre byer i landet.

Et par generasjoner fram Jens Olaf Rud i NLF tror på det førerløse-konseptet, men ikke ennå. Rud er prosjektleder for «På riktig side» og liker det han ser og hører. – Gi det et par generasjoner, et par menneskegenerasjoner altså, sier han. – Geografien og topografien i Norge innebærer store utfordringer og ditto begrensninger, forklarer han. Selv om han ikke har detaljkunnskap om teknologien synes han det er opplagt at dette kommer til å kreve mye av norske veimyndigheter, og ikke minst deres budsjettposter. – Vi er allerede én generasjon på etterskudd med veivedlikeholdet. Hva kommer til å skje med det fremover, spør han. Han lurer også på hvor stabil og pålitelig teknologien er med hensyn til vær, føre, - særlig det norske og nordiske vinterklimaet. – Og hva med vintervedlikeholdet på norske veier, spør han. NLFs prosjektleder har flere spørsmål enn svar, men er sikker på at dette kommer. Han tror strekningen Oslo – Svinesund vil være den første, og har du først passert riksgrensa til søta bror kan det hende at du ser Danmark før du vet ordet av det. – Vi må jo huske at det er 30 år siden vi var på månen. Når det gikk, så går i alle fall dette, men jeg er veldig spent på å se hvor store veibudsjettene blir framover, sier Jens Olaf Rud.

UTFORDRINGER: Det kreves mye av infrastrukturen for at førerløse-kjøretøy kan slippe til på «egenhånd», mener Jens Olaf Rud. Foto: Stig Odenrud

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

39


PÅ STIGENDE KURS: Skedsmo Bud og Vare AS ble etablert i 1992. Forventet omsetning i 2014 er 120 millioner kroner.

VERDEN RUNDT Skedsmo Bud og Vare kjører servicetrailerne til Norges skiyndlinger.

40

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Tekst og foto: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Før de gjør alt klart til blåswix, vidunderpulver, dampende strykejern og stressede skismørere kan du smugtitte på disse tre doningene på Transportmessa på Gardermoen i september. Samtidig skal en rekke av bedriftens sjåfører på skolebenken. De skal kurses i NLF-programmet «På riktig side», med prosjektleder Jens Olaf Rud bak kateteret. – Uten lastebilen stopper Norge, er vårt slagord. Det handler blant annet om

hvordan sjåføren opptrer i trafikken, og hvilket inntrykk andre bilister har av den lett gjenkjennelige smøretraileren, forteller Rud. – Sjåføren er mer enn bare den som holder i rattet og gir gass. Han representerer Norge, og i dette tilfelle stolte nasjonale tradisjoner, sier han videre.

Betyr noe

Det er Svein Arne Trøen (51) og Hans Petter Trondsen (51) som står bak Skedsmo Bud og Vare på Jessheim. Da de kom inn på eiersiden for 14 år siden


PÅ RIKTIG SIDE: Svein Arne Trøen og Hans Petter Trondsen kom inn på eiersiden i 2000. Jens Olaf Rud (t.v) har ansvaret for å «skolere» bedriften og de ansatte i god kjørekultur.

PÅ RIKTIG SIDE hadde de fire biler og tre millioner kroner i omsetning. Det har skjedd mye siden den gangen. Med stort og smått, egne ansatte og innleide transportører er det 75 biler som ruller rundt på veiene for dem. Omsetningen i år ligger nær 120 millioner kroner, og de forventer et overskudd på tre til fire prosent. Selskapet har vokst seg stort, det er godt synlig og etterlatt inntrykk skal alltid være at de framstå som en positiv aktør. – Sammen skal vi sørge for å levere rett vare, til rett kunde og til riktig tid,

men det skal skje innenfor lovlige rammer. Våre biler er lett synlige og alt de fortar seg blir lagt merke til. De ansatte er vårt ansikt utad, både i trafikken, på telefonen og ikke minst overfor ­kundene. Derfor er det viktig at vi alltid holder oss på riktig side, sier Trøen og Trondsen.

Trøkk i NLF nå

De har vært medlemmer i NLF siden 2007, men innrømmer at de ikke alltid helt har skjønt hvorfor. – Ikke før de siste årene. Nå er det trøkk, skikkelig trøkk. NLF er synlige,

vet vi at de er på vår side og at det er mulig å oppnå noe, sier 63-modellene. – Det er som natt og dag, poengterer de i rosende ordelag.

Skulle roe ned

I 2013 hadde de mål å ro ned, konsolidere stillingen, og ikke vokse seg større. Den samme målsetningen hadde de satt seg for 2014. Dette skar seg grundig nok en gang. – Først «datt» det inn en fin avtale med Cramo. Like etterpå fikk vi jobben med å kjøre flymat og bestilte taxfri-varer NLF MAGASINET 2014 • NR 7

41


til seks flypassasjerer. Alt dette drar jo opp både aktivitet og omsetning, forteller budbringerne på Romerike og smiler. Tross vekst har begge for første gang har klart å ta ut fire ukers sammenhengende ferie i sommer. – Men, sier Svein Arne og tar seg en sup lunken kaffe fra pappkruset, vi er alltid tilgjengelige, svarer på telefonen døgnet rundt, og blir det krise kaster vi oss selv i bilen for å få levert. Slik må det bare være, sier han og forsikrer om at hjerteinfarkt eller at høyt blodtrykk ikke er noe tema. – Vi er jo i vår beste alder og i knallform, forsikrer Hans Petter men innrømmer at det av og til kan være vanskelig å slippe taket i jobben.

Beitostølen åpner

Under åpningsrennet på Beitostølen. 21. november braker det for alvor i gang igjen. Hvis værgudene er medgjørlige da. Selv om det bare er tre renndager må traileren være tilgjengelig i en hel uke, slik er det alltid. Det betyr ikke at det har vært stille siden forrige skisesong var over. I år har trailere blant annet vært på NM i Sykkel, Tour of Norway, Artic Race og en lengre turnè for Aker. I tillegg har de en rekke oppdrag for sponsorene til Norges skiforbund som gjør at de spesielle vogntogene er på besøk over hele landet hvert år. Både Svein Arne og Hans Petter har storbillappen og passer på å få seg en «skitur» innimellom. – Det er viktig å holde seg «kjørevarm». Dessuten er det jo en opplevelse. Vi får sett og opplevd mye, forteller de.

Fordel med profilert bil

Svein Arne var med til Sotsji i vinter og kjørte den digre traileren prydet av norske skiess på sidene hjem gjennom Russland. Mens andre trafikanter opplever stadige kontroller av russisk politi gikk det glatt for den Norske smøretraileren. – De vet nok hvem vi er. Vi hadde også følge med skiskytterne og det var heller ingen bakdel å ha med Ole Einar Bjørndalen og Tora Berger i følget. Særlig skiskytterne har jo en høy stjerne i Russland, forteller han. Selv har de aldri har opplevd noen alvorlige tekniske problemer med bil eller utstyr, og de blir godt tatt vare på av alle leverandører. Ingen vil ha skylden for at den norske smørebussen ikke kommer frem i tide.

42

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

GODT SYNLIGE: Når «alle» kjenner igjen ekvipasjen blir sjåførene bevisste på omdømme. GOD PLASS: Det er ikke bare Londonbusser som har to etasjer.

2. ETASJE 1. ETASJE


VÅR KOMPETANSE ER DIN TRYGGHET Gjennom kvalitetsikrede tjenester gir vi den kunnskap og kompetanse som yrkessjåfører og maskinførere, samt det deres bedrifter trenger for effektiv drift.

ALTA TROMSØ

HARSTAD Opplæring • Brukeropplæring av kjøretøy/maskiner – optimal bruk • Rutiner og bruk av digital fartskriver • Kjøre- og hviletidsbestemmelsene BODØ • Forskrift om arbeidstid for sjåfører/arbeidsmiljøloven • Lastsikringskurs, ulykkesberedskapskurs, løyvekurs MOSJØEN • Truck – kran KRISTIANSUND TRONDHEIM • ADR-kurs i alle klasser • Sikkerhetsrådgiver MOLDE • Etter- og videreutdanning for yrkessjåfører ÅLESUND GJØVIK Våre tjenester BERGEN • Opparbeidelse og HAUGESUND GEILO/GOL OSLO oppfølgning av MOSS internkontroll systemer • Opparbeidelse og oppfølgning SKIEN av komplette HMS – KS system STAVANGER ARENDAL • Bedriftsintern opplæring/oppfølgning KRISTIANSAND • Dokumentert og sertifisert opplæring • Konsulenttjenester • Førerkortopplæring – alle førerkortklasser • AdmMit – Komplett drifts- og administrasjonsløsning for norske transport-, entreprenør- og logistikkbedrifter Transportkompetanse AS er lastebilnæringens eget kompetanseselskap og NLFs hovedsamarbeidspartner. NLF er også deleier i selskapet noe som sikrer deg som NLF medlem ekstra gunstige tilbud på en rekke tjenester, herunder YSK og etterutdanning, kjøre- og hviletidsoppfølging, økonomisk rådgivning og det nye administrasjonsprogrammet for transportselskaper ADMMIT.

telefon: 02242 • www.transportkompetanse.no


NY I-SHIFT

Volvo lanserer I- Shift med to inngående aksler og dobbel clutch. Girskift kan nå skje uten kraftavbrudd og tap av dreiemoment. MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

– I situasjoner som krever mye giring, som for eksempel i bakker eller på svingete veier, vil I-Shift Dual Clutch tilføre lastebilkjøring en helt ny dimensjon, sier Claes Nilsson, sjef ved Volvo Lastvagnar. Girkassen med dobbel clutch er basert på en ordinær I-Shiftkasse. Den fremre delen av kassen har fått nytt design med helt nye komponenter. Ved å bruke to inngående aksler og dobbel clutch, kan to gir velges samtidig. Clutchen avgjør hvilket gir som er aktivt. – Under kjøring kan det kjennes som om du har tilgang til to girbokser, sier Astrid Drewsen, produktsjef for driv­ linjer. – Når du kjører på ett gir i den ene girboksen, ligger neste gir allerede klart i den andre. Dobbeltclutchen gjør at ­giringene kan skje uten kraftavbrudd. Turbotrykk og dreiemoment holdes

oppe. Kjørbarheten forbedres betydelig, fortsetter hun. – Girboksen kan utgjøre en stor f­orskjell ved transport av bevegelig eller flytende gods, som for eksempel dyreeller tanktransporter, sier Drewsen. – Giringene skjer umerkelig, noe som fører til færre bevegelser i godset. Miljøet i hytten oppleves også som ­ ­stillere, sier hun. Giring uten kraftavbrudd kan skje mellom alle gir, med unntak for veksling mellom høy og lav range, det vil si ­mellom 6 og 7 gir. Der det er optimalt å hoppe over gir, vil systemet automatisk gjøre dette. Drivstofforbruket skal være det samme som for kjøring med ordinær

I- Shift.

I-Shift med dobbel clutch har vært t­ estet over tid, også i Nord-Norge, med svært positive tilbakemeldinger fra ­sjåførene. Spesielt verdsettes trinnløs giring på glatt vinterføre. Risikoen for å kjøre stopp i bakker som følge av effekttap ved giring er så godt som eliminert. Systemet har vært og er i bruk på ­personbiler. Volvo Trucks er først ute med å tilby løsningen for lastebil. I-Shift Dual Clutch kan fås til FH med D13-motor på 460, 500 eller 540 HK. Leveringsstart er satt til høsten 2014.

DOBBEL CLUTCH

I-SHIFT DUAL CLUTCH

INNGÅENDE AKSLER Den inngående akselen til høyre er plassert inne i akselen til venstre.

Den nye I-Shift girboksen har dobbel clutch og to inngående aksler. Den ene akselen er plassert inne i den andre. Med to inngående aksler kan to gir være lagt inn samtidig. Clutchen avgjør videre hvilken aksel som er aktiv.

Når bilen settes i bevegelse, legges det første giret inn via den ene inngående akselen. Neste gir ligger allerede klart gjennom den andre akselen.

44

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Når giringen skjer, inaktiveres den første clutchen samtidig som den andre kobles. Clutching skjer uten tap av kraft i motorens dreiemoment.


Snart jobber vi alle i skyen

Fremtiden er fleksibel Nå kan du ta bedriften din til et nytt nivå når det gjelder effektivitet. Med Telenor Office 365 får du enkel tilgang til dokumenter, mailer og kalender uansett hvor du er. Du og dine kollegaer kan jobbe i samme dokument, mens dere snakker sammen via PC, nettbrett eller mobil - akkurat som om dere satt i samme rom. Telenor Office 365 er et komplett arbeidsverktøy som veldig enkelt kan tas i bruk både av små og store virksomheter. Det er ingen grunn til å utsette effektivitet. Husk å sjekke dine medlemsfordeler gjennom ditt forbund! Ring 800 35 925, besøk en Telenor-forhandler eller se telenor.no/bedrift

Jobb smartere. Bedre opplevelser. NLF MAGASINET 2014 • NR 7

45


REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

NLF ØSTFOLD, OSLO & AKERSHUS:

FLYTTER INN I NYE LOKALER 15. septemer er Region 1 i NLF klar med flyttebilen. Etter mange år i samme lokaler, flytter hele virksomheten ut av Moss sentrum og nærmere medlemmene. – Vi blir i alle fall lettere å få øye på, sier regionsjef, J. Kristian Bjerke. – Jeg tror ikke jeg blir nedrent av kontaktsøkende lastebileiere, men skulle du falle for fristelsen, så er det mulig både å parkere og slå av en prat over en kaffekopp. Selv om NLF ikke får sette skilt på taket av bygningen, blir vi likevel godt synlig fra E-6en og et litt trenet øye vil ikke unngå å få øye på NLF-logoen. – Volvo har et svært skilt på taket, men det har stått der siden OL i 1994. Gårdeier har fortalt oss at også det skiltet lever «farlig» og at SVV ikke vil god­

kjenne flere av samme type, forteller Bjerke. Men tusenvis av biler passerer våre nye kontorer hver dag og medlemmene vil kunne se at vi også er i veien for dem. NLF Østfold, Oslo & Akershus blir samlokalisert med NLFs nye samarbeids­ partner Transportkompetanse Hauge­ sund, TKH, og NLF sentralt håper dette vil gi gode synergieffekter.

PÅ FLYTTEFOT: Regionskontoret flytter. Kontorene blir mer synlige, mener regionssjef J. Kristian Bjerke. Foto: NLF

OSLOPAKKE 3:

EN ØKONOMISK KATASTROFE? Arbeidet med Oslopakke 3 går videre men ingen ansvarlige politikere ser ut til å fatte konse­ kvensene av kostnadene for prosjektet. – Bekymringen for en real økonomisk smell er stor blant lastebileiere i hovedstadsområdet, sier fylkesleder Harry Nilsen i NLF Oslo & Akershus. Statens andel av finansieringen er svært lav og det snakkes om en tredobling av bompengeavgiftene frem til 2018. Det sier seg selv at dette vil medføre store kostnadsutfordringer for en næring som allerede sliter med dårlige marginer og konkurrenter som ikke betaler for seg. – Styret i Oslo & Akershus har besluttet å kontakte sekretariatet for Oslopakke 3 for å få klarhet i dette, sier ­Harry Nilsen.

OSLOPAKKE 3: Ingen aner konsekvensene av kostnadene for prosjekter. Foto: NLF

46

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

E6-ministeren

Bruker du NLF-avtalene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen tok med sine nærmeste politiske medarbeidere på E6 fra sør til nord. Rett før sommerferien kjørte samferdselsministeren nordover sammen med statssekretær Bård Hoksrud og politisk rådgiver Reynir Jóhannesson. I løpet av åtte dager ble hele E6 inspisert. NLF Hedmark og Oppland var selvsagt på plass da E6-bilen passerte våre fylker. Regionsjef Guttom Tysnes deltok i møter med den politiske ­ledelsen i samferdselsdepartementet. Lokal­ avdelingsleder Åge Widme hadde Bård Hoksrud som gjest i førerhytta opp­over Gudbrandsdalen. Vårt budskap var klart: 4-felt må bygges til Lillehammer snarest mulig. E6 gjennom Gudbrands­ dalen må bygges ut snarest mulig. Vegløsninger forbi Ringebu ble også diskutert med Hoksrud.

Svært mange NLF-medlemmer er flittige brukere av våre ­samarbeidsavtaler, men slett ikke alle. NLF-avtalene er store og danner ofte grunnlaget for rabatter som gis av andre selskaper. NLF Hedmark og Oppland har en egen klesavtale med Bekken og Strøm. Det sikrer NLF-medlemmene og ansatte gode arbeidsklær til gunstige priser. Du kan enten handle via en skreddersydd kampanje, nettbutikken eller i butikken på Gjøvik. Husk å melde fra at du er NLF-medlem. Se mer på ­bekkenstrom.no. NLF har i tillegg flere sentrale avtaler. De største er: Telenor, If, Statoil, Nordea Finans og Dekkmann. Du kan lese mer om disse avtalene på lastebil.no.

SAMMEN ER VI STERKE! Flere medlemmer gir økt slagkraft. Jo sterkere NLF er, jo større mulighet har vi til å få gjennomslag for våre saker. Derfor satser lastebileierforbundet på medlemsverving. I høst blir transportfylkene Hedmark og Oppland prioritert. GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

– NLF jobber knallhardt for medlemmene både i fylkene og på hovedkontoret i Oslo. Vi opplever at det ofte tar tid å endre rammevilkår eller få bygd nye veger. Det er heller ikke alltid vi lykkes, men i forhold til medlemstall er NLF en organisasjon som myndighetene virkelig lytter til, sier regionleder i Hedmark og Oppland, Odd Haakenstad. Han har vært lastebileier det meste av sitt yrkesliv og trofast NLF-medlem. Som tillitsvalgt har Odd hatt mulig­ heten til å følge organisasjonen fra innsiden. – Jeg tror dessverre mange lastebil­eiere ikke er klar over hvor viktig jobb NLF gjør for vår næring. De siste årene har vi også vært synlige i mediene og deltar ofte i f.eks. TV-debatter.

tivt med, arbeider med spennende forslag for å sikre blant annet bedre og mer effektive kontroller. Det er nå flere kontroller på norske veier og flere avsløringer av ulovlig kabotasje og andre forhold enn på svært lenge. Dette er vi svært glade for å ha bidratt til. Vi har kjempet for å beholde norske regler for akselløft. Og vi slåss slik at omregistrerings-avgiften på lastebiler ble fjernet. For å nevne noen av sakene. I Hedmark og Oppland var NLF svært sentrale da fylkene kom tilbake i nasjonal transportplan. Nå bygges det viktige veger flere steder i Innlandet. Kollegahjelp etter ulykker har også vært prioritert.

Kampsaker

NLF Hedmark og Oppland har økt medlemstall med 20 prosent de siste 10 åra. Vi har i dag 630 medlemmer – men ønsker selvsagt flere. Husk at også varebileiere og egentransportører kan bli med i organisa­ sjonen. Vi håper at du snakker med bil­ eiere du kjenner, som ikke er NLF-­ medlemmer. Eventuelt ta en telefon til Mai (41451955) og tipse om transpor­ tører vi bør ringe til. For ingen bør stå alene…

Omfattende lobbyarbeid var en medvirkende årsak til at EU før ferien utsatte ytterligere frislipp av kabotasje. Målet er å stoppe frislippet helt. NLF bidro også til at kabotasje og sosial dumping var et hett tema i valgkampen. I vinter har det vært daglig medieoppmerksomhet rundt de utfordringer særlig useriøse utenlandske aktører skaper på norske veier. En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen, der NLF er ak-

Varebiler og egentransportører

FLERE MEDLEMMER: Odd Haakenstad er leder i NLF Hedmark og Oppland. Han er optimist foran høstens vervekampanje: NLF gjør en viktig jobb for lastebileierne. Alle bør være medlem av organisasjonen, mener Odd. Foto: NLF

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

47


REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

Dyrsku og høstmøter Noen begivenheter er mer årvisse enn andre. En av dem er Dyrskun i Seljord, og nesten like fast har det blitt at NLF i region III og IV sammen med våre samarbeidspartnere er å finne på en åpen og gjestfri stand midt i maskinområdet. Kom innom og slå av en prat i løpet av helgen 12. – 14. september. Høstmøtene er også fastlagt: Vestfold: Åsgårdstrand, lørdag 11.10, med tema forsikring og skadeforebygging Telemark: Bø, fredag 17.10 med tema tekniske kjøretøykrav og sjåførkrav. Buskerud: Lampeland, 25.10 med tema skadeforebygging, SVVs kontrollvirksomhet. Invitasjoner kommer i løpet av neste måned. Endelig får vi også til et tilbud om tillitsmannskurs i regionen: Det blir 1-2.11 på Lampeland, med Gunnar Apeland som kursleder.

FINVÆR: Sol er det beste på Dyrskun, men klarer regnvær også. Foto: NLF/Vefald

NYE HOVEDVEIER MED HINDER Gode veier må gjøres ufremkommelige og farlige med miljøgater og rundkjøringer. Det synes være retningsgivende for planleggere og lokale interesser. OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

Den nye riksveistrekningen på rv 7 mellom Sokna og Ørgenvika ble åpnet før sommerferien. Ikke minst våre medlemmer har visst å benytte seg av den nye, sikre snarveien: trafikk-tellinger på den gamle flaskehalsen i Noresund viser en nedgang på 75 % tungbiler, fra 500 til rundt 120/døgnet. Dette tross den høye bomsatsen på nyveien. For vi sparer tross alt mer ved 20 minutter kortere kjøretid og 21 km kjørelengde enn 175 bomkroner. For ikke å snakke om problemene vinterstid. Bilistene skal finansiere 52,6 % av totalkostnaden for veien, staten 47,4%.

BUSSLOMMER: Dette garanterer trafikkstopp og ventetider. Foto: Erik Gundersen

48

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Totalpris: 1,65 mrd, men utrolige 280 millioner billigere enn forventet. Den økonomiske baksiden av det end­ rede kjøremønsteret merker drivstofforhandlere og kioskdrivere på Noresund. «Det var som å skru av en bryter» uttalte nylig eier av den lokale Statoilstasjonen, Ole Haakonsen, til Bygdeposten.

Miljø eller ikke?

Så en annen bakside ved den nye veien. Rv 7 ledes fortsatt gjennom Sokna sent­ rum hvor det er laget en såkalt miljø­gate. Her er det 40 km/h fartsgrense, innsnevringer, busslommer og utsmyk­ ninger så det holder i lange baner for å skape forsinkelser og kaos. Dette skyldes

at politikerne i Ringerike har bestemt at lokale handelsinteresser skal tilgodesees på bekostning av rask og trafikksikker hovedvei mellom øst og vest i Norge. Kollegene i Krødsherad valgte i sin tid, riktignok bare med en stemmes overvekt, å se stort på det og tilgodese også nasjonale interesser. Hovedveien burde selvfølgelig gått utenom Sokna også.

Ikke for lastebiler

Like uforståelig er planleggingen lengre vest i fylket. I dag er det 4 altfor trange rundkjøringer på E 134 mellom Mjøndalen og Hokksund, en strekning på 6,4 km. Nå skal veien bygges videre fram forbi Kongsberg og sannelig finner planleggerne at også denne strekningen skal få 4 rundkjøringer. Det betyr 8 trange rundkjøringer på vel 20 km europavei. Verken miljøvennlig eller effektivt. Trafikksikkerheten burde kunne tas mer hensyn til ved å samle tilførselsveier til byer og næringsområder i færre kryss. Og som ikke dette er nok så er det noen kulturpolitikere i Øvre Eiker som sysler med planer om å plassere kunstverk i de mange rundkjøringene i Hokksundområdet. Et av prosjektene er en betongsøyle på 40 meter, med 4 meters diameter, og byste av kunstneren på toppen i rundkjøringen på fv 35 Sundmoen. Dette vil gå på trafikksikkerheten løs, noe NLF Buskerud har pekt på i en henvendelse til kommunen.


REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

Døgnhvileplass Lillesand I ca. 11 – 12 år har tidligere fylkesleder i Aust-Agder Benn Olaf Tvedt arbeidet for å få en døgnhvileplass langs E-18. Selv når de bygde den nye E-18 mellom Grimstad og Kristiansand klarte ikke Statens vegvesen å få til en akseptabel hvileplass for tunge kjøretøy. Men så skjer det heldigvis for NLF at private initiativ bygger en døgnhvilplass ved Lillesand. Fantastisk bra at Horisonten er bygd opp på privat kapital. Nekter skilting Men så skjer det helt utrolige saker. På grunn av at det mangler noen detaljer i forhold til en håndbok som SVV bruker nekter Statens vegvesen å skilte korrekt til døgnhvileplass. En hel yrkesgruppe blir ikke hørt pga at SVV ikke finner plass på et HEMMELIG HVILEPLASS: Til alle som kjører forbi Lillesand på E-18 ligger det altså fellesskilt. Man kan undres på hvordan ansatte i SVV ville ha det uten toaletter på en døgnhvileplass på Gaupemyr. Foto: NLF jobben?

Invitasjon til temakveld hos Rolands Også i år inviterer Rolands og NLF til ­temakveld. Det arrangeres fra kl. 18.00 den 10. oktober. Sett av kveld og meld deg på til rr@latebil.no eller 90773207. Det blir et variert program, bilutstilling og nydelig servering.

IGANGSETTELSE: Kyststamveien E39 vil bli uvurderlig i fremtiden.

FERJEFRI E-39 Det er en fryd for øret når prosjektleder Olav Ellevset forteller om de 1100 km med vei fra Kristiansand via Stavanger og Bergen til Trondheim. Når man hører på samarbeidet med forskningsmiljøer, utvikling av teknologi og sågar bærekonstruksjoner er det grunn til å bli imponert. Selv om veien er viktigst og broer og tuneller er sekundære er det flott med mennesker som tør og som virkelig vil bygge landet igjen.

Viktig for landsdelen

Bygge ferjefri E-39 på 20 år og til 150 mrd. En infrastruktur som vil betale seg tilbake og trolig være en av de beste in-

HEIA: Olav Ellevset! Foto: NLF

vesteringer som er gjort på lenge. Jeg vil formode at utenlandske pensjonsforvaltere vil stå i kø for å få investere i prosjektet. God å høre på at det skal bygges flatt og framtidsrettet. Noe som vil spare samfunnet for enorme summer. Så la oss heie på de som ønsker å realisere. Så håper vi det tør satses så vi slipper den gode game «klattvis og delt» strategien som vi er blitt så gode på og som er så ressurskrevende. NLF MAGASINET 2014 • NR 7

49


REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

STATOILDAGEN PÅ HAUKÅS – 10. JUNI

KVU MØTE: Fra venstre Frode Børven, Jan-Ove Halsøy og Olav Klasson Velfald som deltok for NLF på KVU møte på Geilo vedr. rv7 Hardangervidda. Foto: NLF Hordaland

Planarbeidet for en bedre rv 7 over Hardangervidda igangsettes nå Det har vært tøffe forhold over Hardangervidda i vinter og veien har vært mye stengt. Det er derfor svært gledelig at arbeidet med en konseptutvalgutredelse (KVU) nå igangsettes. Statens Vegvesen har fått ansvaret for KVU prosessen. Det er viktig at man kommer i gang med planarbeidet tidlig. Da er sjansene for at Rv7 Hardangervidda kommer med ved neste rullering av Nasjonal Transportplan i 2017. Statens vegvesen skal nå se på ulike muligheter for å krysse Hardangervidda. En av mulighetene er en lang tunnel, eller to til tre kortere såkalte miljøtunneller. Det kan også finnes andre alternativer. En KVU prosess går bredt ut, så blir alternativene snevret inn til mer konkrete forslag. Statens Vegvesen v/Kjell Kvåle annonserte noen «spen­ stige» forslag til ny trase. Den ene er faktisk en «rett linje» fra Geilo til Flå. Med denne traseen vil Gol havne utenfor traseen. Regner med at dette vil skape noe debatt fremover. Han viste også til at en tunnel under Hardangervidden bør ha innslag i Øvre Eidfjord. Da vil Måbødalen ikke bli en «flaskehals». Dette er også fornuftig med tanke på at vogntogene i fremtiden blir både større og tyngre. For øvrig er vår (NLF) prioritering uendret. Vi krever at eventuelle investeringer på rv 7 ikke skal gå på bekostning av E 134.

Kurs for tillitsvalgte Styret har bestemt at det skal gjennomføres kurs for tillitsvalgte i løpet av høsten. Å være tillitsvalgt i NLF kan være krevende. Her trengs både repetisjon av gammel kunnskap og tilføring av ny. Særlig vil i legger vi vekt på det å kunne møte media. Styret har ikke bestemt om de vil ha flere kurssekvenser eller om de ønsker å arrangere en lengre samling.

Medlemsmøter / styremøter I høst arrangeres styremøtene i fylkesavdelingen rundt omkring i lokalavdelingene. Samtidig arrangeres et medlemsmøter om tema som er ønsket av lokalavdelingen. Neste møte er 10.09 i Ålesund. Temaet her er tuneller. Disse møtene er også et ledd i det å verve nye medlemmer.

Trafikksikkerhet Vi vil sammen med FTU utarbeide et trafikksikkerhetsprosjekt som går på tungbil. Fylkesstyret vil i neste møte jobber med ulike tema som kan være aktuelle her.

50

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

«Truck Deal» budskapet og gratis bagetter med kaffe ble varmt mottatt blant NLF medlemmer og kunder i det flotte sommerværet på den nye Statoilstasjonen på Haukås. Vi fikk mange gode samtaler med de som hadde tid til å stikke innom. Det har en stor nytteverdi å ha en slik profilering, da vi møter NLF medlemmer og kunder når de har ledig tid til å slå av en prat. Videre får vi vist hvilke fordeler som er i NLF avtalen. Statoil og NLF er vel- ÅPNING: Fra venstre Veland Transport – Statoil Svein Erik Svendsen og Chris Gregers. Foto: Birthe Minken dig fornøyd med dagen.

TRAFIKKSIKKERHETSDAG PÅ VOSS

Trafikksikkerhetsdagen på Voss for ungdomsskolen gikk av stabelen 17. juni 2014. Norges Lastebileier-Forbund ble i år for første gang invitert til å delta. På grunn av ferie kunne ikke Trygg Trafikk delta, så NLF representerte også dem i denne sammenheng. Arrangementet bestod av en teoretisk og en praktisk del. NLF deltok i den praktiske delen sammen med ambulansetjenesten, redningstjenesten, brann, politi og Vegvesenet, som demonstrerte veltepetter og bråstoppen. Torgils Rogne og Kjell Sandvik Jensen fra NLF stilte med en 500hk Scania, velvillig utlånt fra Olav Rogne AS på Voss. I sin innledning kunne Torgils fortelle at til daglig ble bilen kjørt av en jente på 23 år, som trivdes i jobben. Ved hans side stod Kjell, som hadde kjørt lastebil i 53 år, og fortsatt var oppegående og trivdes med store lastebiler. – «Dette er, som doke ser, ein jobb å bli gamal i». NLFs fokus var blindsoner. Hver enkelt elev fikk komme inn i bilen, og fikk ved selvsyn oppleve blindsonen i praksis. Overraskelsen var stor over at de ikke kunne se bilen som var parkert på høyre side i blindsonen. Like overrasket ble de over at de fra førersetet heller ikke kunne se «pensjonisten», som vandret fram og tilbake foran bilen. Mange av elevene var svært interessert i sjåføryrket. På grunn av tidspress kunne ikke dette følges opp, dessverre. Det var få av elevene som tidligere hadde sittet i en lastebil, spesielt jentene gav uttrykk for at dette var nyttig og lærerikt. TRAFIKKDAG: Rogne Transport stilte med lastebil. Foto: NLF

E39 SVEGATJØRN – RÅDALEN ET STEG NÆRMERE OPPSTART

Svegatjørn – Rådal er et stort veiprosjekt til 6,5 mrd. kroner. Prosjektet gir en viktig forbedring på E39, og ligger i kommunene Os og Bergen i Hordaland. Prosjektet omfatter bygging av om lag 16 km firefelts veg i ny trasé på E39 vest for Nesttun, hvorav om lag 13 km skal gå i tunnel. I tillegg legges om lag 3 km av rv 580 i ny trasé, og fylkesvegen i Lysefjordområdet vil bli rustet opp. E39 mellom Os og Bergen har i dag dårlig standard. Trafikkbelastning utgjør om lag 15000 kjøretøy, hvorav en høy andel er tungtrafikk. Oppstart skal etter planen skje i 2015, og prosjektet skal være ferdigstilt i 2021/22.


SNART MÅ DU BYTTE IGJEN. DET BEHØVER IKKE GÅ UT OVER LIKVIDITETEN.

or best f/

11/2014

For å være konkurransedyktig er du avhengig av tidsriktige og effektive driftsmidler. Når maskiner og kjøretøy “går ut på dato”, blir det fort en belastning på likviditeten å investere i nye. Med leasing fra SG Finans får du tilgang på nytt og effektivt utstyr uten å redusere den økonomiske handlefriheten. Du kan også oppnå raskere skattemessig utgiftsføring og mindre krav til tilleggssikkerhet.

SG Finans er spesialister på finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy til din næring. Det betyr trygghet, langsiktighet og bedre finansiering for deg. Les mer på sgfinans.no. Her kan du også prøve våre leasingkalkulatorer. Ta gjerne kontakt med et av våre 15 regionskontorer på telefon 21 63 20 00.


REGION 6 TRØNDELAG

EN SOMMER ER OVER Det er lenge siden vi har opplevd slike temperaturer her i Trøndelag. Når det i tillegg har vært lite nedbør, ja da er det bare å gå høsten og vinteren i møte med friskt mot. ROAR MELUM rm@lastebil.no

I slutten av juni fikk vi besøk av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han var på sin annonserte tur langs E6 for å skaffe seg et best mulig innblikk i forholdene på landets blodåre. Første dagen satt han på med NLF-bilen sammen med leder av stortingets kommunikasjons- og transportkomite, Linda Cathrine Hofstad Helleland. Vi kjørte fra Oppdal til Trondheim og på turen fikk vi diskutert utfordringene vi har på veien. Meget nyttig for alle parter. Det er i hvert fall enighet om at transport­ akser må legges utenom tettsteder. Derfor fremstår løsningen gjennom Oppdal sentrum som lite fremtidsrettet. Statsråden ga klart uttrykk for dette under besøket.

Første dag ble avsluttet med grillfest hos Nik. Haugrønning AS. Her var representanter fra politikken og næringslivet på plass. Statsråden fikk gleden av å kjøre fjernstyrt lastebil, noe som falt i smak.

Trivsel bak rattet

Neste dag var det åpning av Strindheimtunellen før ferden gikk videre gjennom Nord-Trøndelag. Det ble en kort stopp på Værnes før han ble kjørt til vekta på Verdal i en hvit Cadillac. Men dette var bare en forsmak på standsmessig kjøretøy. Etter en kort briefing om virksomheten på vekta, fikk statsråden prøvekjøre vogntog til Steinkjer. Han instruerte og fulgte statsråden på veien videre. Det ble en meget minneverdig og lærerik tur hvor rundkjøringene på

INTERESSERT: Gjennom Trøndelag fikk vi gleden av å være med statsråden i to dager. Foto: NLF

Steinkjer ble tema i kveldens tale fra statsråden. Etter et kort møte med politikerne på fylkeshuset, gikk turen til Tingvoll hotel for møte med representanter fra politikken og næringslivet. Dagen etter fortsatte turen nordover.

TUNGVEKTER: Arild Sand stilte med en doning fra sitt firma. Samferdselsministeren øvelseskjørte. Foto: NLF

Prosjekt ved Tiller VGS Mandag 18. august var det oppstart for et prosjekt ved Tiller videregående skole, hvor 10 elever skal gjennomføre tredjeåret av utdanningen til yrkessjåfør som en del av prosjektet. Gjennom prosjektet vil vi forsterke grunnutdanningen med et sterkere fokus på holdningsskapende arbeid. Dette er etter modell fra NAV-kursene vi har omtalt tidligere. Det var en flott gjeng som vi møtte første skoledag. Motivasjonen er på topp og de har forventninger til at bedriftene verdsetter den kompetansen de nå er i ferd med å skaffe seg. Om ikke lenge vil de banke på døren og be om lærlingeplass. Ta godt imot dem. I prosjektet medvirker foruten skolen og oss, Heimdal Trafikkskole og Sintef.

52

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


Rustet for den urbane jungelen Distribusjon i byene er enklere og mer lønnsomt med nye Volvo FE. Dette er i stor grad takket være I-Shift, som er gode nyheter for deg og dine sjåfører da den kutter drivstoffkostnader, forbedrer transporteffektiviteten og øker kjøreegenskapene. Sjåføren kan rolig holde hendene på rattet og stole på nye Volvo FE, og fremskynde sine daglige oppgaver. Du kan stole på at lastebilen bremser ned driftskostnadene. Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fe

nye Volvo FE


REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

Samferdselsministeren i Nord-Troms

Gasstrøbbel på nyferjene – nå er det slutt på tolmodigheten

På sin E6 Turne la samferdselsminister Ketil Solevik Olsen ­turen innom Nordreisa hvor det ble arrangert folkemøte på Sørkjosen Hotell. Det var godt oppmøte hvor ministeren ble fortalt at Kvænangsfjellet og FV 866 Langslett-Skjervøy er de største flaskehalsene i Nord Troms. Ministeren var klar over problemene på Kvænangsfjellet vinterstid og at dette prosjektet bør prioriteres i neste NTP. Når det gjelder fylkesvegene så ønsker regjeringen å styrke fylkenes økonomiske muligheter for å treffe de nødvendige tiltak.

Problemene med driftsstans på de nye gassferjene i fylket har fortsatt i sommer. Kravet om at noe må gjøres for å opprettholde en forsvarlig regularitet på de aktuelle ferjestrekninger (Bodø-Værøy-Røst-Moskenes og Lødingen-Bognes) kommer fra stadig flere hold. Gjentatte driftsstans blir særlig merkbart for trafikken i sommermånedene. Ikke minst går dette ut over næringslivet i området. Mange av NLFs medlemmer er også berørt og får støtte fra SVV om å forlange en løsning fra rederiet. Samferdselsdepartementet må ta ansvaret med å finne en varig løsning.

TRANSPORTSEKTOREN UTE AV DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT Mange fikk hakeslepp når regjeringen i mars varslet at transportsektoren måtte ut av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med virkning allerede fra 1. juli. ODD HUGO PEDERSEN troms@lastebil.no

Regjeringen har nå lagt opp til en kompensasjonsordning innenfor regelverket for regionalstøtte fastsatt av EU. I korte trekk kan transportbedrifter som ligger innenfor de geografiske områder som er omfattet av differensiert arbeidsgiverav-

54

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

gift nyte godt av et fribeløp på 100.000 euro fordelt over 3 år, eller ca. 250 000 pr år. Når bedriften når dette taket må det betales full sats for resterende lønnsutgifter. Regjeringen har videre ønsket å kompensere utover dette med infrastrukturtiltak i Nord –Norge tilsvarende 1,5 mrd.

fordelt over 3 år. De berørte bransjer ble derfor invitert til et drøftingsmøte i Tromsø 1. juli med kommunalminister Jan Tore Sanner og samferdselsminister Ketil Solvik Olsen for å vurdere nærmere hvilke infrastrukturtiltak som er aktuelle å gjennomføre. Fra NLF stilte distriktssjefen for Troms og Finnmark.


NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

SAMFERDSELSMINISTERENS SOMMERTUR SKAPER BEGEISTRING OG FORVENTNING NLF stilte med biler og kom med innspill. Over Saltfjellet til Storjord

På sin tur nordover langs E6 møtte vi statsråd Solvik Olsen på Storjord i Saltdal, hvor Øyvind Jensen stilte med bil med tung last for å gi et realistisk bilde av utfordringene av slike transport på vårt veinett, i dette tilfelle rv. 77, Graddisveien mot Sverige. Problemene for tungtransporten på rv. 77 oppstår særlig vinterstid hvor det så å si daglig står biler fast i bakkene. Likevel fikk statsråden erfare at dette er en vanskelig veistrekning som burde utløse tiltak for å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. NLF støtter kravet om en tunnelløsning som best kan gjennomføres samtidig med utbedring av E6 nord for Saltfjellet. Prosjektet ligger ikke inne i NTP.

Søfoldtunnelene

Besøk oss i hall 27 på stand F26!

ns bransje t r o p s Tran vor Hva H m e v H

Ferden gikk videre med Øyvind Jensen gjennom Sørfoldtunnelene, hvor det nå er igangsatt KVU-arbeid for å utrede ulike alternativer til ny veitrasé. Solvik Olsen ga uttrykk for at det beste alternativet så ut til å være bygging av helt nye tunneler fremfor utbedring av disse. I tillegg til disse to fokusområder for NLF, fikk Statsråden med selvsyn bekreftet behovet for en påkrevet oppgradering av E6 gjennom fylket.

Pole.Position. Trailertelematik gir speditøren full oversikt

Med TrailerConnect® fra Schmitz Cargobull, trailertelematikken for din vognpark, har du den informasjonen du trenger om frakt og trailer for øynene til enhver tid – just more.

www.cargobull.no

Informasjon på: +47 63 98 48 50

5433

REGION 7


PÅ PLASS: Kjell Olafsrud (f.v.), Per Madsen, Kari Brun Ågotnes, Reidar Retterholt og Geir A. Mo.

KLAR: Tore Velten som vanlig i godt humør.

GLIMT FRA ARENDALSUKA

En rekke personer bisto slik at NLF ble vist frem på en flott måte under Arendalsuka. Her er noen glimt fra sørlandsbyen, og NLF-festen. FOTO: Kari Brun Ågotnes og Stig Odenrud

LOKALE: Reidar Retterholt (foran) og Kjell N. Nilsen.

HYGGELIG: Mange deltok på NLF-festen under Arendalsuka.

ETTER MIDDAG: Gunnar Oddne Waagestad (f.v.), Karen S Nilsen Waagestad, Geir Dokkedal og Harald Flaten slapper av i finværet.

INFO: Kjell Olafsrud i møte med en av de som ville vite mer om NLF.

56

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


Stock Xchng

Noen tror norske veier er en lek

Andre vet bedre. Våre sjåfører er drillet i arbeidsforhold på norske veier – kurset og testet i teori og praksis. De har kjent på kroppen hvordan et vogntog på 50 tonn oppfører seg på glatt føre, type norsk vinter. Språkopplæring tilpasset bransjen har de også. Dette er erfarne sjåfører, topp motivert for å gjøre en god jobb for din bedrift. Det garanterer vi.

Kontakt oss for mer tyngde.

Ring 04321

nlf@adecco.no NLF MAGASINET 2014 • NR 7

57


AUKA DIESELPRISAR DROG KOSTNADENE OPP Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport auka med 0,3 prosent frå juni til juli 2014. Dei siste tolv månadene har dei totale kostnadene stige 2,2 prosent, skriv Statistisk sentralbyrå. Tekst: STIG ODENRUD so@lastebil.no

Prisutviklinga på diesel førte til at drivstoffindeksen gjekk opp med 1,8 prosent frå juni til juli 2014. Dei siste tolv månadene gjekk drivstoffindeksen ned 0,5 prosent. Kapitalkostnadsindeksen gjekk ned 0,6 prosent den siste månaden. Frå juli 2013 til juli 2014 gjekk kapitalkostnadene opp 1,0 prosent. Administrasjonskostnadene auka med 0,6 prosent frå juni til juli 2014. Dei siste tolv månadene har dei totale kostnadene stige 3,6 prosent. Delindeksen for reparasjons- og servicekost­ nader gjekk opp 0,4 prosent den siste månaden. Frå juli 2013 til juli 2014 gjekk reparasjons- og servicekostnadene opp 4,4 prosent.

DYRARE: Dei totale kostnadene stige med 2,2 prosent det siste året. Grafikk/kjelde: SSB

Forespørsel om abonnement og medlemskap i NLF rettes til: Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 E-post: kn@lastebil.no

Vi har “Bli-mett-garanti”

,,Vi setter standarden for spisesteder langs norske veier” Og her er våre medlemsbedrifter: Frich´s Kafeteria • Dombås Tlf: +47 61 24 10 23 Oppdalsporten • Oppdal Tlf: +47 72 40 06 40 Rudshøgda Sydgående Kro Tlf: +47 62 35 55 30 Rudshøgda Nordgående Kro Tlf: +47 62 35 50 50 Skeid Kro • Skjåk Tlf: +47 61 21 40 24

Taverna Alvdal Tlf: +47 62 48 71 33 Motell Nor-Kro • Nesbyen Tlf: +47 32 06 73 40 Lygnasæter Hotell • Gran Tlf: +47 61 32 86 13 Morten’s Kro • Gjelleråsen Tlf: +47 67 06 77 90 Rustad Kafe • Sokna Tlf: +47 32 18 10 10

Solstad Hotell • Gol Tlf: +47 32 02 97 20 Spiseriet • Elverum Tlf: +47 452 35 056 Valdresporten • Nes i Ådal Tlf: +47 32 13 77 33 Valsøytunet • Valsøyfjord Tlf: +47 915 55 165 Isehaug Kafeteria • Stryn Tlf: +47 57 87 17 40

Sjøormen Kro • Seljord Tlf: +47 35 05 05 02 Aarnes Kafeteria • Gvarv Tlf: +47 35 95 57 33 Gjestegården Fagernes Tlf: +47 61 35 88 00

HJERTELIG VELKOMMEN TIL OSS!

®

www.utvalgte.no 58

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

Fagansvarlig: Seniorrådgiver næringspolitikk Thorleif Foss Telefon: 22 03 32 00 E-post: tf@lastebil.no


FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET REGION 1 Per Madsen Forbundsleder

Svensrud Transport AS Telefon 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten

Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt

Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl

Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Styremedlem, Region 7

Regionsjef J. Kristian Bjerke St. Olavs gate 25, 0130 OSLO Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3

Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@hotmail.com TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no

REGION 4

REGION 6

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

Rådgiver Torbjørn Stavdal Mobil: 95 33 29 18 E-post: ts@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AUST-AGDER Fylkesleder Rita Elisabeth Birkeland Bendiks Transport og Cementstøberi AS Storemyrsletta 1, 4790 LILLESAND Telefon: 96 51 20 00 Mobil: 41 53 52 42 E-post: rita@bendiks-transport.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 90 54 08 14 E-post: kjell@kjellnilsen.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

REGION 7

Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no

REGION 5

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no

Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 E-post: bm@lastebil.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Finn Andre Fredvig-Erichsen Fafe Trans AS Notvollveien 1, 6456 SKÅLA Mobil: 90 94 74 44 E-post: finn.andre@fafe.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

59


FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Thorleif Foss

tf@lastebil.no

41 40 35 99

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

torfinn@bat.no

91 13 82 82

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Arnt Egil Aune

post@aune-transport.no

91 39 69 69

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Vegard Madsen

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

E-post

Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

Ressurspersoner

TEKNISK GRUPPE

Ressurspersoner

60

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

NLF

+ 415 44 400


KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke? KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega­hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL ­KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

E-post

Mobil

Fylke

Østfold

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

ostfold@lastebil.no steinar@enderod.no olanso@online.no

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

Oslo/ Akershus

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine Geir A. Mo

tor.vidar@fgtas.no snj@jakhelln.as b.roine@online.no gam@lastebil.no

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20 93 03 03 88

Hedmark

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten Mai Grete Skjelsvold

hedopp@lastebil.no arntrond@online.no tore@tamnestransport.no mgs@lastebil.no

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38 41 45 19 55

Oppland

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Åge Widme

aspelundjon@gmail.com angro53@hotmail.com odd.haakenstad@gmail.com Oddbjorn.Vestli@transportarbeider.no post@widme-transport.no

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 91 79 28 38 91 88 05 00

Buskerud

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

evaka@live.no tomsbilb@online.no arne.yri@lifi.no

Vestfold

Johan Espeseth Tove Espeseth John Ove Villung

weweimo@online.no

Telemark

Anne Lise Øverland Magne Årvik Jon Reidar Solstad Vivi Solstad

askontor@online.no magne@arne-thorsen.no

99 21 62 01 90 03 43 44 97 58 53 73 91 35 53 01

rita@bendiks-transport.no bennolaf@frisurf.no

91 87 91 00 48 15 60 94

Aust-Agder Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

jov@vermelidtransport.no

E-post

Mobil

Vest-Agder Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

post@hk-solberg.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

Rogaland

Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Hordaland

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

kjell@jensens-transport.no olrogne@online.no arnemara@online.no

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

Sogn og Fjordane

Bernt Lars Helgås Jomar Standsnes

b-helgaa@online.no j-standn@online.no

90 84 56 50 91 17 83 28

Møre og Romsdal

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

Terje Alnes Ernst Bigset Kjell Brandal Jon Brødremoen Nils Ivar Heggem Gunnstein Hoem Dagrunn Krakeli

terje@heggem.no post@b-bigset.com kjell.brandal@tussa.com jon.brodremoen@online.no nils.ivar@heggem.no gunnshoe@online.no dagrunn@transportbransjen.no

91 16 67 40 91 63 26 20 90 10 29 29 98 21 49 70 90 66 30 40 94 17 10 65 90 53 93 87

Sør-­ Trøndelag

90 06 06 58 91 15 49 34 93 40 97 70

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

stor-tr@online.no post@aune-transport.no ernaogleif@bromseth.no

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

Nord-­ Trøndelag

Olav Skarsbakk Harald Ulven

olav@skarsbakk.no harald.ulven@ntebb.no

48 04 12 02 99 21 71 15

Nordland

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

ernestussen@hotmail.com ka-lare@frisurf.no kjsolb2@frisurf.no

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

Troms

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen Karianne Ervik

arnohaua@online.no elling@haukeboe.no annp@eliassens.no karianne@erviktransport.no

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75 41 69 30 76

Finnmark

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

thmikals@online.no yngve@ybh.no

90 62 41 88 91 74 78 98

Kollegahjelpen alarm nr: 415 44 400

Navn

Psykologvakten

Ulykker i utlandet

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti­serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Grønt nummer: 22 96 50 07

BLI MEDLEM DU OGSÅ!

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Bedriftens navn:

Org. nr.:

Adresse: Telefon:

Mobil:

Postnr.:

Poststed:

Telefaks:

E-post:

Eier/daglig leder:

Fødselsdato:

Type transport:

Antall lastebiler:

Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted:

Dato:

Underskrift:

VERVET AV Navn:

Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk. Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

61


JUBILANTER

25.10

06.10

30.10

70

50

50

HANS-JOHAN HANSEN, 8215 VALNESFJORD Hans-Johan begynte sin karriere i en Volvo «Bamse» tippbil i 1964. Det er ganske nøyaktig femti år siden! Etter bamsen fulgte Volvo F85, 86, 88, 89, F12 og F16. Hans-Johan har med andre ord vært ganske trofast mot Volvo. I karrieren har det mest vært thermo i inn og utland. Med pensjoniststatusen følger det ingen biler, men han kjører litt når det passer. Hobby? Båt og bobil! Vi gratulerer Hans-Johan Hansen med 70-års dagen.

LARS GUNNAR JANSEN, 4130 HJELMELAND Jobben er også hobbyen til Lars Gunnar, som kjører bulkbil med kraftfor for Felleskjøpet. Andre typer biler som også trakteres av jubilanten er kranbil, dumperbil, og så blir det turer med langtransport. Det foretrukne bilmerket er Scania. Vi gratulerer Lars Gunnar Jansen med 50-års dagen.

BREDE ENGESET, 6200 STRANDA Brede har kjørt siden 1984 og har dermed også 30-års jubileum bak rattet. Den gangen i Mercedes da han kjørte møbler mellom Sunnmøre og Bergen. Spesielt beskjeden er han ikke, ettersom bedriften har 38 biler på tunet. Det går i stykkgods, partilass og tanktransport. Brede har drevet E-Trans siden 1988. Vi gratulerer Brede Engeset med 50-års dagen.

Hold deg oppdatert på våre nettsider

lastebil.no 62

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


JUBILANTER

FØDSELSDAGER I OKTOBER, 2014 80 år 6. Knut Fladby, 3430 Spikkestad 9. Erling Gabrielsen, 7046 Trondheim 75 år 29. Gudmund Kjenås, 3623 Lampeland 70 år 3. Hans Petter Dagfinrud, 2836 Biri 4. Thor Richard Hansen, 2160 Vormsund 6. Jostein Lillebø, 4308 Sandnes 9. Gudmund Flatemo, 2635 Tretten 10. Bjørn Bakke, 3301 Hokksund 25. Hans-Johan Hansen, 8215 Valnesfjord 65 år 10. Per Abrahamsen, 3226 Sandefjord 18. Olaf Lorents Dalland, 5936 Manger 31. Helge Johnsen, 5221 Nesttun 31. Ståle Benjaminsen, 8370 Leknes 60 år 6. Tor Egil Sveum, 2391 Moelv 12. Rolf Egild Skifjord, 8370 Leknes 13. Jostein Martinsen, 9711 Lakselv 15. Leif Lindstrøm, 8215 Valnesfjord 16. Jan Lothe, 5501 Haugesund

16. Per Ove Sørland, 6821 Sandane 17. Steinar Nesset, 1870 Ørje 17. Egil I. Heed, 1870 Ørje 23. Stein Minsaas, 7650 Verdal 28. Jon Wulff, 3080 Holmestrand

10. Morten Erik Amdahl, 7898 Limingen 17. Asbjørn Tørset, 7550 Hommelvik 25. Knut Magne Molde, 4700 Vennesla 26. Svein Vedvik, 6770 Nordfjordeid 28. Arne Fiske, 6652 Surna

55 år 7. Per Thomassen, 4517 Mandal 11. Gustav Eidsvåg, 5519 Haugesund 30. Herman Andreas Berg, 5570 Aksdal

40 år 4. Kjartan Møllerplass Mythe, 3560 Hemsedal 14. Ronny Klausen, 9300 Finnsnes 31. Knut Henning Loberg, 2920 Leira i Valdres

50 år 2. Tove Mette Hjelde, 2670 Otta 2. Svein Kvåle, 2686 Lom 6. Lars Gunnar Jansen, 4130 Hjelmeland 7. Toralf Thorsland, 4540 Åseral 19. Hans-Erik Gaarder, 0614 Oslo 24. Øystein Abelseth, 6240 Ørskog 30. Brede Egneset, 6200 Stranda

35 år 12. Espen Leistad, 7560 Vikhammer 12. Kristian Leistad, 7560 Vikhammer 18. Ulf Nordin Amundsen, 4322 Sandnes 22. Viktor Hoigari, 9845 Tana 27. Erik Wollebæk, 2335 Stange

45 år 2. Geir Prytz Heen, 7517 Hell 3. Andree Olsen, 7450 Trondheim 4. Bjørn Egil Hålien Dalen, 2879 Odnes 5. Håkon Sandholt, 2080 Eidsvoll 7. Geir Arve Klund, 1850 Mysen 8. Arnt Einar Gundersen, 4325 Sandnes

30 år 2. Ronny Andre Sundvik, 7884 Sørli 25 år 27. Lisa Hamnvik, 2007 Kjeller 30. Lasse Nesland, 4544 Fossdal

BESKO NORGE AS FUSJONERES INN I BPW HOFSTAD A/S To av de betydningsfulle aktører innen komponenter, transportmateriellprodukter og reservedeler slår seg sammen, og vi fremstå som en sterk, dynamisk og moderne leverandør til transport bransjen i Norge. Vi vil være landsdekkende fra våre avdelinger i: Oslo, tlf: 23 43 43 00, Ringensveien 23, 0978 Oslo Larvik, tlf: 33 18 70 08, Elveveien 27, 3262 Larvik Trondheim, tlf: 72 89 40 50, Kvenildmyra 7, 7072 Heimdal Tromsø, tlf: 77 67 13 74, Alkevegen 2, 9015 Tromsø

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

63


TRAFIKKULYKKE! OG DU KOMMER FØRST! Rune Holmen opplevde alles stores skrekk; han kom først til ulykkesstedet. Rune måtte ta ansvar, beholde roen og beslutte. Gjennomført førstehjelpskurs bidro til at det gikk bra.

KARI BRUN ÅGOTNES kba@lastebil.no

NLF-medlem og tillitsvalgt Rune ­Holmen fra Hammerfest kjørte varebil bak en kollega i lastebil over Sennalandet i Finnmark i juni i år. To nederlandske motorsyklister benyttet anledningen til forbikjøring av begge da ingen motgående trafikk var i sikte. Det gikk greit for den første motorsyklisten.

Krasjet inn i reinsdyrflokk

Plutselig slår kollegaen på nødblinken.

Rune kom rett bak, men så ikke selve ulykken og skjønte ikke hvorfor kollegaen slo på nødblinken. Så kom imidlertid kollegaen springende og ropte at en motorsykkel hadde kjørt inn i en flokk med 10-12 reinsdyr og kollidert med auto­ vernet for deretter å blitt kastet av ­sykkelen, og at han flakset minst 30 ­meter gjennom lufta og sannsynligvis lå i elva. De ble da enige om å sperre veien, Rune skulle lete etter føreren og kollega-

en ta seg av varslingen til nødetatene. Alt skjedde så fort så han rakk ikke å bli redd eller handlingslammet.

Skadet nederlandsk motorsyklist

Rune la på sprang bort til der han antok at karen var havnet, men måtte lete – Rune så motorsykkelen, men ikke ­føreren. Rune og kollegaen fant ham, da lå han ved kanten av elva siden han ­hadde klart å karre seg opp av vannet.

Foto: Jørn Losvar

64

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


Foto: Privat

NLF MAGASINET 2014 • NR 7

65


– Motorsyklisten hadde utrolig flaks! Et par meter til i lufta og han ville ha tryna rett i steinveggen, forklarer Rune ­Holmen. – Så var det å finne en vei ned til den forulykkede og finne ut av skadene. Hvordan går det? Er han ved bevissthet? Han pratet engelsk, og sa at han hadde store smerter i den ene skulderen. Vi pratet med ham og prøvde å holde ham varm. Det var kanskje 8-10 grader denne junidagen så det var ikke den ­beste temperaturen, forteller Rune.

Ligg unna!

Rune ville ikke røre den forulykkede siden han har lært på førstehjelpskurs at motorsyklister skal det mye til før du rører etter en smell. Det er det autorisert personell som må gjøre. – Det viktigste var å prate og sørge for

at han holdt varmen. Det kom raskt fl ­ ere folk til, og heldigvis gikk det bare ti ­minutter før det tilfeldigvis kom en ­ambulanse som var på vei tilbake til Alta. Da fikk Rune og kollegaen i oppdrag å sperre veien slik at de problemfritt kunne få den forulykkede opp fra elva. Det måtte 6 personer til for å få ham opp og inn på båre. Nederlenderen fikk ­moderate skader og ble skrevet ut fra sykehuset etter et par dager.

gangen. Jeg vil oppfordre alle medlemmer som ikke har gjennomgått grunnleggende førstehjelpskurs, om å ta det. Du vet ikke om det er du som kommer først neste gang. Det er en veldig ­praktisk og nyttig investering, avslutter NLF-tillitsmann Rune Holmen.

Førstehjelpskurs ga trygghet

– At vi var to kombinert med at jeg har gjennomført førstehjelpskurs gjorde at jeg klarte å holde roen og ta de riktige beslutningene. Men jeg må innrømme at jeg var urolig i kroppen da jeg kikket over kanten på brua siden jeg var veldig usikker på hvilket syn som kom til å møte meg. Heldigvis gikk det bra denne

NØDETATENE: Nødetatene var raskt på stedet da den nederlandske motorsyklisten dundret rett inn i en reinsdyrflokk etter forbikjøring. Foto: Jørn Losvar

Først til ulykkesstedet – hva pokker’n gjør jeg? Trygg Trafikk har laget en grei og lettfattelig oversikt som gir deg klar beskjed over hva du skal gjøre om du kommer til et sted hvor noen har forulykket: SIKRE, VARSLE OG REDDE 1: Sikre ulykkesstedet

Ta på refleksvest, sett ut varseltrekant (150 meter i hver retning) og slå på varsel­ blinkere. Sørg for at ikke flere blir involvert i ulykken. Hvis flere personer er på stedet er det viktig å delegere oppgavene. Få overblikk over situasjonen.

2: Ring 113

Noe av det viktigste er å ringe nødetater så raskt som mulig. Fortell hvor, hva og hvem. Er du usikker på hva du skal gjøre videre, får du hjelp og råd ved å ringe 113.

3: Sikre frie luftveier

Start livreddende førstehjelp. Aller først ­sikrer du frie luftveier. Legg personens hode i en nøytral posisjon og løft kjeven frem ved å presse bak kjevevinklene eller ta tak i haken. Pass på at ingenting hindrer personen i å ­puste. Inspiser i munnhulen etter slim, ­oppkast, blod eller fremmedlegemer dersom pasienten ikke puster normalt. Hvis ikke personen puster normalt gir du ­hjerte- og lungeredning. Legg hendene oppå hverandre midt på brystkassen. Trykk 30 ­ganger loddrett ned, fem-seks centimeter hver gang. Så blåser du to ganger rolig inn. Fortsett med kompresjoner 30:2.

4: Stans blødninger

Hvis personen blør, stanser du blødningen ved å presse noe hardt mot kuttet. Bind fast den harde gjenstanden med noe (for eksempel et klesplagg) og stram til. Hvis personen for ­eksempel har kutt på armen, holder du ­armen høyt opp.

5: Varme

Sørg for å holde den skadde personen varm. Bruk for eksempel jakke eller teppe. Så v­ enter du til nødetatene kommer. KILDE: Trygg Trafikk

Etterutdanning Yrkessjåfør:

Andre kurs:

Vi har kurs hver måned hele året

Løyvekurs for gods og persontransport

Førerkortkurs:

ADR Grunnkurs og Tankkurs

Opplæring på alle tunge klasser.

klasse 1 og 7

NLF rabatt på flere typer kurs!

Romerike Buss og Trailerskole A/S www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80

66

NLF MAGASINET 2014 • NR 7


SLITESTERKE JEKKETRALLER TIL ETHVERT BEHOV

AT VI ER ER MARKEDSLEDER PÅ JEKKETRALLER ER KANSKJE IKKE SÅ RART? Tester har nemlig vist at vi har de mest slitesterke jekketrallene som varer fem ganger så lenge som andre merker. I tillegg har vi livstidsgaranti på rammen (99 år). Velg kvalitet – velg Toyota

Kontakt oss i dag på tlf: 73 82 73 00 eller e-post: salg@no.toyota-industries.eu Les mer på www.toyota-forklifts.no


Vi er NLFs samarbeidspartner – spør oss om finansiering!

nordeafinans.no

Fylke

Kontaktperson Telefon

e-post

Oslo, Akershus og Østfold

Christin Enghaug

46 95 00 16

christin.enghaug@nordeafinans.no

Hedmark og Oppland

Kari Fritzvold Malones

91631095

kari.f.malones@nordeafinans.no

Buskerud, Vestfold og Telemark

Angelica Kallerud

93 25 54 76

angelica.kallerud@nordeafinans.no

Sørlandet

Preben Lønn

91 56 09 66

preben.lonn@nordeafinans.no

Rogaland

Jan-Erik Sliper

90255899

jan.erik.sliper@nordea.no

Hordaland, Sogn og Fjordane Sør

Gilbert Totland

92 89 68 65

gilbert.totland@nordeafinans.no

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Nord

Svein Helge Rafteseth

41 67 50 52

svein.helge.rafteseth@nordeafinans.no

Trøndelag

Tor Taksgaard

41 44 93 77

tor.taksgaard@nordeafinans.no

Trøndelag

Knut Byrkjeland

97 06 69 97

knut.byrkjeland@nordeafinans.no

Nord-Norge

Gunnar Carlsen

99 35 93 35

gunnar.carlsen@nordeafinans.no

Nord-Norge

Børge Klæboe

91 16 56 08

borge.klaboe@nordeafinans.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.