Nlf aarsberetning 2012

2012

STYRETS BERETNING

STYRETS BERETNING 2012 Redaktør: Hedda Klemetzen Opplag: 4000 Design og produksjon: Modul Reklamebyrå AS Foto med bildetekster er tatt av NLF-medarbeidere Illustrasjonsfoto: Jon Terje Hellgren Hansen på oppdrag av NLF

NORGES LASTEBILEIERFORBUND

– næringsorganisasjon og arbeidsgiverforening VISJON: Norsk godstransport på vei får full aksept for sin nytte for samfunnet HOVEDMÅL: Tilrettelegge for effektiv og sikker godstransport

INNHOLD: Forbundslederen har ordet..................................... 6 Administrerende direktør har ordet......................... 7 NLF-ÅRET 1: Om lastebilnæringen ......................................... 9 2: Næringspolitisk arbeid .....................................12 3: Kollegahjelpen ................................................18 4: Kommunikasjon ...............................................20 5: Fagområder .....................................................22 6: NLFs arbeidsgiverforening ................................26 7: Samarbeid og allianser .....................................28 8: Rådgivning, konsulenttjenester og opplæring .....32 9: Medlemsavtalene.............................................34 10: Om NLF .........................................................36 ÅRSREGNSKAP OG REVISJON 11: Regnskap ......................................................40 12: Revisjon ........................................................48 13: Årsberetning for 2012 .....................................50

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

2012 – det viktige året Når NLFs historie en gang skal skrives er jeg sikker på at 2012 vil stå frem i den historiske sammenheng som et av de aller viktigste årene i forbundets lange historie. 2012 ble året som gjorde noe med NLF som organisasjon og hvor landsmøtet ble den viktige arenaen.

Opptakten kom sommeren 2011. Planleggingskonferansen ble holdt 17. juni det året.

Forsamlingen av fylkes- og regionledere, forbundsstyrets medlemmer, ansatte ute i distriktene og ledelsen ved forbundskontoret, satte denne dagen i gang en stor og viktig prosess med å finne ut hvem vi var og hvor vi ville. Lokomotivet var satt i gang og utover høsten ble det i administrasjonen og i forbundsstyret jobbet iherdig med å tydeliggjøre ulike scenarier for NLFs videre utvikling, organisering og prioriteringer.

Senhøstes var et omfattende høringsnotat klart for utsendelse til fylkene og regionene.

Sjelden er det over hele landet blitt lagt ned et så omfattende arbeid og drøftet så mange ulike problemstillinger knyttet til organisasjonen vår. Dette resulterte tidlig i 2012 i over 400 svar tilbake til administrasjonen og forbundsstyret.

Prosjektet hadde da i lang tid hatt navnet «Veien videre», et navn som virkelig sto i stil med det engasjement og den betydning som prosessen hadde fått i organisasjonen.

Utover vinteren og våren 2012 jobbet administrasjonen og forbundsstyret videre med alle tilbakemeldingene og sammenfatningene av dette til et dokument som på en oversiktlig måte beskrev den veien videre som organisasjonen hadde gitt så mange tilbakemeldinger på.

Vi var tydelige på at visjonen måtte være lett forståelig og skape en felles aksept i hele organisasjonen om hva det var vi streber etter. Vi var tydelige på at vi skulle ha et enkelt overordnet mål. Vi var tydelige på at vi for første gang i historien skulle løfte frem noen sentrale verdier som medlemmenes og forbundets virksomhet var tuftet på.

Så skulle vi legge frem for landsmøtet i juni 2012 noen hovedmål for virksomheten i den kommende landsmøteperioden. 6 mål totalt, hvorav de 3 første var gitt den høyeste prioritet. Disse hovedmålene var et brutalt brudd med de tidligere landsmøtevedtatte målene som i 2010 talte 66 stykker i handlingsprogrammet. Det var foretatt et valg, gjort en meget klar prioritering av hva vi skulle jobbe med, med hvilke ressurser og hvordan vi skulle organisere oss for å kunne gjennomføre planene med visjon, mål og verdier som bakteppe.

Det var lagt utrolig mye arbeid i de sakene som ble fremlagt for landsmøtet i Trysil. Det var mye prestisje i å få det vedtatt av landsmøtet som en helt nødvendig forutsetning for at NLF som organisasjon skulle ha muligheten til å oppfylle de forventningene som finnes til organisasjonen, både internt og eksternt. Landsmøtet ga unisont sin tilslutning til de forslag, de mål og oppgaver samt prioriteringer som prosjektet «Veien videre» hadde brakt frem til landsmøtedelegatene. Det var et resultat av ett års arbeid i hele organisasjonen, en stor seier for alle som gjennom året hadde bidratt med små og store innspill. I denne sammenheng en spesiell takk til vår viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni som holdt alle trådene i sin hånd gjennom viktige faser i prosjektet og sørget for et tydelig sluttdokument til landsmøtet!

Så etter et meget velorganisert og perfekt gjennomført landsmøte i Trysil med region 2, Hedmark og Oppland, som vertskap, kunne vi i august ønske ny administrerende direktør Geir A. Mo velkommen til roret i NLF-skuta.

Kartet var tegnet i Trysil, annet halvår 2012 skulle brukes til å planlegge, skaffe resursene og organisere dette for å gjennomføre alle prosessene som vår medlemsstyrte organisasjon hadde vedtatt. Mange grep er tatt gjennom høsten, mange tydelige signal er gitt. Øverst på dagsorden står kampen mot ytterligere liberalisering av kabotasjetransporten. Den kampen foregår for oss på mange arenaer, i et internasjonalt samarbeid og på ulike nasjonale arenaer. Den kampen må vi vinne!

Mulighetene for oss ligger i fremtiden, vi har selv skapt verktøyet i løpet av dette viktige året. Nå er det opp til oss selv å vise at det stemmer med en lett omskrivning av det gamle slagordet: «Uten den norske lastebilen stopper Norge».

Per Madsen Forbundsleder

6

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET

Fremtiden skapes nå!

Når en skriver historie er det lett å ta store ord i bruk.

Det en er ferdig med er alltid det nest viktigste. Og det som ligger foran er alltid det viktigste.

Hos oss tror jeg at vi denne gangen kan ta litt store ord i bruk. Årsaken til det ligger i Landsmøtets beslutninger som resultat av en lang strategiprosess. En organisasjon som tar et slikt grundig dypdykk som NLF gjorde gjennom prosjektet «Veien videre», er en voksen og moden organisasjon som tør å se kritisk på seg selv og sin egen virksomhet. Denne prosessen har NLF hatt godt av. Beslutningen på landsmøtet i Trysil slo fast både langsiktige og kortsiktige mål for organisasjonen, og ga oss en visjon vi skal virkeliggjøre gjennom hardt arbeid i årene fremover. Vår historie, sammenholdt med prosessen forut for landsmøtet, gjør at jeg er trygg på at 2012 var ett av de viktige årene i vårt forbund.

Kampen for like markedsvilkår i en stadig mer globalisert hverdag er forbundets viktigste sak. Denne kampen føres med fronten i Brussel og støttefunksjoner over det meste av Europa. Vi bygger allianser og argumenter.

EU-kommisjonen skal i løpet av 2013 legge frem sitt forslag til regelverk for fremtiden. Vil markedsadgangen bli lik, eller skal den ødeleggende kabotasjevirksomheten få lov å fortsette i enda større omfang enn hittil? Det spørsmålet håper vi å få et godt svar på i løpet av 2013. Fremtiden vår skapes nå. I maktens korridorer i Brussel. Vi er til stede sammen med våre nordiske venner og våre alliansepartnere i mange europeiske land, for å påvirke beslutningen i vår retning. Jeg håper vi lykkes! 2013 blir derfor svært viktig for norsk transportnæring!

Vår visjon om å få full aksept for norsk godstransport sin nytte for samfunnet handler også om å få anerkjennelse fra norske myndigheter for den innsatsen våre medlemmer gjør for å holde samfunnet i gang. Myndighetenes bidrag er å sørge for fornuftige rammevilkår. Det handler om skatter, men like mye om å håndheve lover og regelverk. Denne delen av vår virksomhet har aldri vært viktigere enn nå. Her er vi kompromissløse; Myndighetene må bruke nok ressurser for å gjøre sin del av jobben – sikre lik håndheving av regelverket.

Jeg kom ny inn i forbundet i august. Det som møtte meg var en åpen og ærlig organisasjon med klare og gode tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres, men også krevende forventninger. Arbeidet består derfor like mye i å bevisstgjøre våre medlemmer om at resultater oppnås ved å løfte i flokk.

Kun ved å samle oss om det som forener oss oppnår vi resultater. Jeg opplever en vilje til det i vår organisasjon og det gleder meg.

Jeg takker kolleger, tillitsvalgte og medlemmer for god mottagelse og for et svært godt samarbeid så langt. Våre medlemmer kan være trygge på at alle forbundets ansatte er dedikerte og entusiastiske medarbeidere som yter vårt aller beste for å virkeliggjøre forbundets visjon og mål.

Geir A. Mo Administrerende direktør

ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET

7

NLF-책ret

1

OM LASTEBILNÆRINGEN

Lastebilnæringen er avhengig av at etterspørselen i industrien og handelsnæringen opprettholdes. Godstransportbehovet er et direkte mål på hvor høy aktiviteten er rundt om i landet. Med sin fleksibilitet, pålitelighet og tilgjengelighet er lastebiltransporten i svært mange tilfeller transportbrukernes førstevalg og eneste alternativ. Omfanget av godstransport på vei er derfor en indikator på temperaturen i norsk næringsliv.

Antall ansatte og gjennomsnittsalder Konjunkturundersøkelsen 2012 bekrefter at det stadig er et stort antall småbedrifter med 1 til 5 ansatte, og et forholdsvis lite antall store virksomheter, med 50–100 ansatte.

65 prosent av NLF-bedriftene som svarte på undersøkelsen, tilhører denne gruppen. Det er en økning på 6 prosentpoeng i forhold til i 2011. Det har vært en liten nedgang i antall bedrifter med mellom 6 og 50 ansatte, mens de store bedriftene med over 50 ansatte har holdt seg stabilt.

NLF ser fortsatt på dagens situasjon som usikker og urolig, noe som for den norske lastebilnæringens del forsterkes på grunn av økende konkurranse fra utenlandske transportører.

65%

ANTALL ANSATTE

59%

Konjunkturundersøkelsen 2012 NLF har gjennom sine konjunkturundersøkelser dokumentert nåværende situasjon og forventet utvikling i lastebilnæringen. Undersøkelsen for 2012 er den femte som er gjennomført, og 515 medlemsbedrifter har avgitt anonyme svar. Det utgjør en svarprosent på cirka 23 prosent av medlemsmassen.

17%

17%

Lastebilnæringens økonomi Konjunkturundersøkelsen 2012 viser en fortsatt vekst i omsetning, men en avtagende lønnsomhet. Det viser at næringen får betydelig dårligere betalt enn det øvrige norske næringsliv. Det er verken transportbedriftene, oppdragsgiverne eller samfunnet tjent med. Forventningene til 2013 peker i en nøktern positiv retning. Selv om det er en høy andel som forventer en uendret situasjon, er det en overvekt som forventer vekst fremfor nedgang.

I tillegg til egne tall, omtaler Konjunkturundersøkelsen statistikk fra Lastebilundersøkelsen for 2. kvartal 2012, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Lastebilundersøkelsen sammenligner leietransport og egentransport. Undersøkelsen viser tydelig at leietransportørene har en positiv utvikling og tar markedsandeler fra egentransporten. Det registreres en vekst for leietransporten på 8,1 prosent for transportmengden og 12 prosent for transportarbeidet, mens tomkjøringsprosenten viser en marginal økning fra 24,2 til 24,8 prosent.

15%

12% 7%

6 - 10

1-5

5%

3%

11 - 15

ANTALL ANSATTE, GJENNOMSNITT:

20 - 50

3%

50 - 100

2007 2009 2010 2011 2012 7,5 6,8 6,5 6,9 6,6

FRA KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2012

Gjennomsnittsalderen til de ansatte i lastebilbransjen fortsetter å stige. I 2011 var den 44,6 år og i 2012 var den 45,3 år. Kun 2,3 prosent av de ansatte er i aldersgruppa 20–29 år, noe som er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2011.

ANSATTES ALDER

46,3% 47,1%

27,2% 24,7%

Lastebilnæringen er engasjert i et stort mangfold av transporttjenester, hvor vei- og anleggstransport er den helt klart største gruppen. Den er en typisk småbedriftsnæring hvor det private eierskapet er stort, driftsmarginene små og egenkapitalen lav.

Statistikken til Statistisk sentralbyrå viser at både driftsresultatet og egenkapitalen er på et langt høyere nivå for det øvrige norske næringsliv, altså NLF-bedriftenes kunder. Dette er en utvikling som gir grunn til refleksjon og bekymring.

18,7% 19,7%

4,9%

6,1%

2,6% 2,3%

20-29 år

0,2% 0,2%

30-39 år

40-49 år

GJENNOMSNITTSALDER:

2007 41,3

50-59 år

60-69

70 år +

2009 2010 2011 2012 43,7 44,8 44,6 45,3

FRA KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2012

OM LASTEBILNÆRINGEN

9

Rekruttering Konjunkturundersøkelsen 2012 hadde 7 nye spørsmål, tatt med for å få frem et bilde av rekrutteringen av sjåfører til næringen. Svarene viser at bedrifter med 1 til 10 ansatte ikke har vanskeligheter med rekrutteringen. For de mellomstore og større bedriftene i næringen viser svarene at sjåførtilgangen er mer krevende og at ubesatte stillinger forekommer på grunn av denne situasjonen. Det er også disse bedriftene som har lærlingplasser og som har ansatt sjåfører med en annen nasjonalitet.

1.2

Omdømmekampanjen 2011-2012

Landsmøtet i 2010 besluttet å videreføre arbeidet med å bedre omdømmet ved at det ble øremerket 2 millioner kroner i 2011 og 2012. På grunnlag av en undersøkelse utført av TNS Gallup i 2010 ble det klart at det mest effektive for et bedret omdømme ville være å jobbe systematisk med mediehåndtering i forbindelse med ulykker og hendelser på veiene, og å delta aktivt i egne og andres kampanjer for å bedre trafikksikkerheten.

NLF har tatt dette på alvor og har det siste året blitt mer synlig i samfunnsdebatten når det gjelder trafikksikkerhet.

Med fakta og argumentasjon har NLF forsøkt å spre informasjon om lastebilnæringen og å sette dagsorden.

Les mer om mediearbeidet i kapittel 4: Kommunikasjon.

I helgene i perioden 17. februar–1. april sendte NLF radiospotter på P4. Dette var de samme spottene som ble sendt høsten 2011 og dreide seg om trafikksikkerhet, nærmere bestemt: UÊ Avstand til bilen foran UÊ Lastebiler holder hastigheten UÊ Uthvilte sjåfører Hensikten med radiospottene var å fortelle det norske folk at lastebilnæringen tar trafikksikkerhet på alvor og at vi gjør noe for å bedre denne. Radiospottene gir også tydelige signaler til lastebilsjåførene om at trafikksikkerhet må tas på alvor under kjøring.

10

OM LASTEBILNÆRINGEN

1.3

Miljø

NLF tar lastebilnæringens miljøpåvirkning på alvor.

Forbundets egen bransjestandard, Kvalitet og miljø på vei (KMV), er det viktigste verktøyet for sikring av både kvalitet og miljø i NLFs bedrifter. Les mer om i kapittel 8: Rådgivning, konsulenttjenester og opplæring.

“NLF tar lastebilnæringens miljøpåvirkning på alvor” Arbeidet med forskningsprosjektet Grønn Bydistribusjon Oslo (GBO) ble offisielt startet 2. mai med kickoff i Oslo Handelsstands lokaler i Oslo. NLF var representert sammen med 29 andre deltagere. Byråden for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Ola Elvestuen, åpnet møtet og viste til de ambisiøse mål Oslo har satt seg når det gjelder utvikling av miljøvennlig og effektiv distribusjonsløsninger i Oslo sentrum. Forskningsprosjektet skal oppnå sine mål gjennom: UÊ Utvikle løsning for bedre utnyttelse av tilgjengelig gateareal UÊ Utvikle løsning for bedre utnyttelse av døgnuke UÊ Demonstrere bruk av miljøriktige og energieffektive kjøretøy og ubemannede varemottak Den 5. desember ble det oppsummert aktiviteter og resultater fra første prosjektår gjennom et møte i forskningsprosjektet Grønn Bydistribusjon. NLF har signert avtale om å delta. Arbeidet fortsetter i 2 år.

NLF har deltatt i en gruppe som engasjerte seg i en svært dårlig sykkelløsning i Oslo sentrum. Forhandlinger om dette pågår fortsatt.

Eurostandardene I 1993 innførte EU konkrete krav til utslipp av lokalt forurensende stoffer, gjennom den såkalte Euro 1-standarden.

Senere er det innført nye standarder med stadig strengere krav. Det siste kravet som ble innført var Euro 5-standarden, i oktober 2009. Først i januar 2014 vil kravet om Euro 6-standard bli innført for nye biler, men NLFs Euromotorundersøkelse fra 2012 viser at det allerede er flere bileiere som har kjøpt biler med Euro 6-motor.

Euroklasse 2007

2008

2009

2010

2011

2012

Euro 0

2%

2%

2%

2%

1%

1%

Euro 1

4%

2%

3%

2%

2%

1%

Euro 2

17 %

8%

6%

5%

4%

3%

Euro 3

47 %

34 %

31 %

24 %

18 %

13 %

Euro 4

27 %

45 %

48 %

43 %

39 %

36 %

Euro 5

3%

8%

11 %

24 %

36 %

45 %

Euro 6

-

-

-

-

-

1%

1.4

Ulykkesstatistikk

Statistikken for 2012 viser det laveste antall drepte i trafikken siden 1950. Det ble registrert 148 drepte i trafikken totalt.

Antall ulykker med vogntog innblandet, der personer har blitt drept eller skadd, har dessverre steget totalt sett. Tallene på antall omkomne har imidlertid sunket, fra 28 personer i 2011 til 16 personer i 2012.

NLF jobber systematisk med skadeforebyggende arbeid i medlemsbedriftene gjennom Dugnad for færre skader (DFFS), som er et samarbeidsprosjekt mellom NLF og forsikringsselskapet If. I 2012 ble satsingen på trafikksikkerhet forsterket gjennom en utvidet satsing på prosjektet På riktig side. Mer om DFFS og På riktig side står i kapittel 8: Rådgivning, konsulenttjenester og opplæring.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykke med vogntog innblandet Ulykker i alt:

Tabellen viser hvilke utslippskrav de forskjellige motorene må tilfredsstille.

Kravene gjelder for lastebiler som har blitt registrert etter de oppgitte datoene.

Målene er oppgitt i gram per kilowattime.

Personer skadd: NLF foretar årlig en undersøkelse blant medlemmene om hvilke Euro-motorer som sitter i lastebilene de bruker.

Undersøkelsen startet i 2006. I 2012 var det 705 medlemmer som svarte på denne undersøkelsen. Til sammen har disse medlemmene 3518 biler. I tabellen nedenfor er det angitt hvor mange prosent av bilparken som har de forskjellige motortypene i 2006–2012: Motor

Registrert etter

NOX

PM

HC

CO

Euro 1

01. oktober 1993

9

0,36

1,1

4,5

Euro 2

01. oktober 1996

7

0,15

1,1

4,5

Euro 3

01. oktober 2001

5

0,10

0,66

2,1

Euro 4

01. oktober 2006

3,5

0,02

0,46

1,5

Euro 5

01. oktober 2009

2

0,02

0,46

1,5

Euro 6

01. januar 2014

0,4

0,01

0,13

1,5

Personer drept:

2009

2010

2011

2012

214

243

205

237

2009

2010

2011

2012

276

291

249

290

2009

2010

2011

2012

23

34

28

16

Lastebil med påhengsvogn 1-akslet, lastebil med slepevogn 2-akslet, lastebil med tilhengerredskap, trekkbil med semitrailer og tankbil med tilhenger.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Tabellen viser resultatene fra undersøkelsen fra 2007–2012. I 2011 var det fremdeles en overvekt av Euro 4-motorer, men i 2012 er det Euro 5 det er klart flest av.

OM LASTEBILNÆRINGEN

11

2 2.1

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

Krav om elektronisk betalingsbrikke

NLF kjemper for like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske transportører. Ett av leddene i dette har i mange år vært kravet om en innføring av obligatorisk, elektronisk betalingsbrikke (for eksempel AutoPass) med bankgaranti, for bompasseringer, for alle tunge kjøretøy. Allerede i 2009 sendte NLF et forslag til Samferdselsdepartementet om å innføre obligatorisk elektronisk betalingsbrikke, i tillegg presenterte NLF dette på Norvegkonferansen samme høst. Forslaget ble fulgt opp av Samferdselsdepartementet i november 2010. I januar 2012 ble det gjort klart at innføringen av dette kravet ikke ville være ferdigstilt innen 1. juli, som tidligere lovet. Da fikk NLF lovnader om at kravet i hvert fall skulle være på plass i løpet av høsten 2012. NLF ba om Transport- og kommunikasjonskomiteens bidrag til å få betalingsordningen på plass, i forbindelse med Statsbudsjettet for 2013. I desember la Riksrevisjonen frem en rapport som inneholdt et brev datert oktober 2012, som til da hadde vært unntatt offentligheten. Brevet var fra samferdselsministeren, som skrev at Samferdselsdepartementet tok sikte på å legge frem lovforslag for obligatorisk betalingsbrikke samme høst og at nærmere bestemmelser ville komme i en forskrift til loven. Denne var ventet å skulle sendes på høring om «relativt kort tid». Forslag til forskrift ble ikke sendt ut på høring i 2012. I mars 2013 ble lovforslaget lagt frem i statsråd.

2.2

Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP)

Forslag til NTP ble lagt frem av transportetatene 29. februar. Denne danner grunnlaget for regjeringens arbeid med transportplanen som legges frem i 2013.

NLF sendte en detaljert høringsuttalelse til forslaget til NTP 2014–2023. Hovedpunktene var som følger: U

U

U

12

NLF er tilfreds med at det klart slås fast at bevilgningene til vedlikehold har vært for lave over mange år.

NLF støtter prioriteringen av vedlikehold og drift foran nye, store veiprosjekter. NLF mener at rammen + 45 % er et minimum og at rammene til veiformål bør være enda høyere.

NLF tar til etterretning at det ikke vil være hensiktsmessig å innhente vedlikeholdsetterslepet på mindre enn 15 år. Brukbar trafikkavvikling i forbindelse med anleggsarbeider er svært viktig for våre medlemmer, og NLF aksepterer derfor forslaget om å innhente vedlikeholdsetterslepet over 15 år.

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

U

NLF krever at storbrukerkortet på riksveiferjene må få samme rabattsats som verdikortet, det vil si 50 %.

U NLF registrerer at Statens vegvesen foreslår å prioritere E6, E18, E39 og E16 når det gjelder riksveiinvesteringer. NLF mener at også E136, E134 og Rv 3 må med på denne listen.

U NLF mener det må nytenkning til når det gjelder organisering og finansiering av riksveiutbyggingen, og vi krever derfor at det etableres organiserings- og finansieringsordninger som sikrer helhetlig og effektiv utbygging av riksveiene.

U NLF krever at det settes av flere ressurser til breddeutvidelse av smale riksveier.

U NLF forutsetter at standardvurderinger av hvert enkelt riksveiferjesamband ikke vil føre til manglende helhet i tilbudsplanleggingen, men snarere til et bedre tilbud.

U NLF er fornøyd med at Statens vegvesen foreslår at betalingsbrikke (AutoPass) skal innføres som betalingssystem i riksveiferjedriften.

U NLF mener det er positivt at tunnelsikkerhet er satt i fokus i forslaget til NTP. Det slås fast at nye riksveitunneler skal ”ha en kvalitet som gir lang levetid, få stenginger og optimale drifts- og vedlikeholdskostnader”.

U NLF støtter den foreslåtte tunnelsikkerhetspolicyen (både for eksisterende og nye tunneler). Vi vil likevel sterkt fremheve at utbedring av eksisterende tunneler må gjennomføres med sikte på å skape minst mulig ulemper for trafikantene.

U NLF mener at kontroll av kjøre- og hviletid, bremser, vinterutrustning og beltebruk er fornuftige prioriteringer, men vi krever at ulovlig kabotasjekjøring må inn på listen over prioriterte områder som skal kontrolleres.

U NLF støtter at næringslivet skal stimuleres til å velge miljøvennlige godstransportløsninger, men er imot at gassen NO2 skal kobles til avgiftssystemet. For lastebilene vil en NO2-avgift kun føre til økte driftskostnader all den tid slike avgifter ikke vil redusere kjøringen. NLF mener at det må innføres tiltak som reelt sett vil bedre miljøet.

U NLF støtter at trafikksikkerhetstiltakene i hovedsak skal rette seg mot møte- og utforkjøringsulykker.

U NLF er svært overrasket over at Statens vegvesen går bort fra tidligere planer om takt i utbyggingen av døgnhvileplasser.

UÊÊ NLF krever at man ser digitalradiosendere og internett-tilgang i sammenheng, og at internett-tilgang installeres der man installerer sendere for digitalradio.

2.3

Kabotasje

I mai sendte NLF brev til samferdselsministeren med oppfordring om å stoppe mulighetene for kabotasjekjøring i Norge. NLF ba om at det skulle bli gjennomført grundige undersøkelser av effektene kabotasje har hatt for det nasjonale transportmarked, før det eventuelt ble tillatt igjen.

NLFs søsterorganisasjoner i Danmark, Sverige og Finland gjorde det samme til sine ministre. Brevet ble sendt like før samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa gikk av og ble erstattet av Marit Arnstad. Først i desember kom svaret: Det ble ingen midlertidig stans i kabotasjekjøring. NLF svarte med å kreve et sentralt register for kabotasjetransport.

NLF samarbeidet også internasjonalt om kabotasjespørsmålet og problematikken knyttet til en mulig liberalisering av EU-reglene, som vil føre til økt kabotasjekjøring. Den internasjonale veitransportunionen IRU, som NLF er medlem av, og Den europeiske transportarbeider føderasjonen ETF, som representerer den europeiske arbeidstakersiden i veitransportbransjen, ble enige om en felles erklæring om kabotasje. I erklæringen skrev IRU og ETF at EU-reglene ikke kan åpne for friere tilgang til markedet før det har blitt en harmonisering mellom landene med tanke på håndhevelse, arbeidsvilkår og skatte- og avgiftsnivå. Med de forskjellene som er mellom landene, vil en liberalisering gå ut over både konkurransevilkår og bærekraften i bransjen, sto det i erklæringen.

Arbeidet for å påvirke kabotasjereglene både nasjonalt og i EU har hatt topp prioritet i NLF. I begynnelsen av 2013 gikk transportorganisasjoner i stadig flere EU-land ut og tok avstand fra liberalisering av kabotasjereglene.

“Arbeidet for å påvirke kabotasjereglene både nasjonalt og i EU har hatt topp prioritet i NLF”

2.4

Oslofjordtunnelen åpnes igjen

Oslofjordtunnelen ble stengt for tunge kjøretøy i juni 2011, som følge av brann i et vogntog inne i tunnelen.

NLF gikk inn i allianse med Leverandørenes Utviklingsog Kompetansesenter (LUKS), Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), Asko (Norgesgruppen ASA) og Virke.

Alliansen bidro med informasjon til hjelp for Statens vegvesen (SVV) og Søndre Follo brannvesen i arbeidet med å finne et forsvarlig grunnlag for reåpning av tunnelen for tunge kjøretøy.

Vegvesenet informerte i januar om at tunnelen først kunne åpne for tunge kjøretøy etter at 25 evakueringsrom var på plass. Alliansen presset på for at det skulle bli tillatt for single lastebiler å bruke tunnelen i mellomtiden, noe som bar frukter: I februar ble tunnelen åpnet for tunge kjøretøy under 12 meter, med unntak av farlig gods.

I slutten av juni 2012 ble tunnelen åpnet for alle kjøretøy igjen. Da hadde en rekke trafikksikkerhetstiltak blitt gjennomført etter brannen i 2011. I tillegg til 25 evakueringsrom, innbefatter det blant annet omfattende skilting, nødlys og fotoboks med gjennomsnittsmåling.

2.5

Vektproblematikk på svenskegrensen

Midt i fellesferien fikk NLF henvendelser fra medlemmer om at svensk politi, helt uten forvarsel, hadde begynt å nekte vogntog på mer enn 40 tonn totalvekt og 16,5 meter lengde på semitrailer eller 18,75 meter lengde på andre vogntog, å krysse grensen. NLF startet å nøste i saken, og det viste seg at politiet i Sverige hadde tolket en domsavsigelse dit hen at de nå skulle følge et EU-direktiv som tidligere ikke hadde blitt praktisert for grensekryssende transporter mellom de nordiske landene. Forbundet var i møte i Samferdselsdepartementet sammen med NHO Logistikk og Transport for å få norske myndigheter til å legge press på de svenske myndighetene. Sammen med søsterorganisasjonene i Sverige og Danmark, la NLF ytterligere press på den svenske regjeringen for at de skulle rydde opp i saken raskt.

16. august ble det klart at svensk politi skulle gå tilbake til gammel praksis, og at dette nå ville bli hjemlet i regelverket, slik at det ikke lenger skulle være noen tvil.

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

13

2.6

Avgifter og andre rammebetingelser

Ferjer og ferjedrift - Revisjon av riksregulativet for ferjetakster 2013 NLF fikk i 2012 anledning til å komme med forslag til endringer i riksregulativet for ferjetakster for 2013. Ingen forslag ble tatt til følge, men vi vil gjenta forslagene ved senere anledninger. Følgende var de viktigste forslagene:

14

U

NLF foreslår at dobbel takst først gjøres gjeldende fra bredder på 3 meter og over, men under forutsetning av at kjøretøyet tar opp ekstra plass(er).

U

Spesialtransporter betaler dobbel takst, men opplever i mange tilfeller at ferjemannskapet dirigerer bilene slik at de skal ta minst mulig plass. Vi antar at begrunnelsen for dobbel takst er at man tar tilnærmet ”dobbelt” så stor plass, og da bør man få disponere plass deretter også.

U

NLF foreslår at vogntog over 22 meter betaler én voksenbillett pr. påbegynt løpemeter, slik som det gjøres for overhengende last/påmontert utstyr.

U

NLF vil påpeke at denne regelen praktiseres ulikt fra ferjeselskap til ferjeselskap, og også innen sammen ferjeselskap. Vi mener dette kan skyldes manglende opplæring.

U

Oppfylling av verdikortet har medført praktiske utfordringer, fordi det ikke har vært mulig å betale via nettbank eller andre nettløsninger. Det må bli slik at internett også kan brukes til dette formålet.

U

NLF krever at rabattsatsen på storbrukerkortet økes til 50 % som på verdikortet.

U

NLF krever at takstgruppe B8 endres til å gjelde kjøretøyer som er 14,01 – 17,5 meter, at B9 endres til å gjelde for kjøretøyer som er 17,51 – 19,5 meter og at B10 endres til å gjelde for kjøretøyer som er 19,51 – 22 meter.

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

Andre ferjesaker U NLF krever at norske og utenlandskregistrerte lastebiler behandles likt ved kontroller, dvs. samme kontrollomfang og gebyrlegging.

U

NLF krever en gjennomgang av gjeldende takstsystem med sikte på korrigering av uheldige utslag, som fra vår side spesielt gjelder det som tyder på en ”takstfavorisering” av lette kjøretøyer.

U

NLF mener det bør bli slik på ferjene som i enkelte bomstasjoner at man betaler etterskuddsvis, eller har en konto for alle firmaets kort, som kan fylles på via nettbank.

U

NLF ønsker ett samordnet elektronisk system for ferje- og bompengebetaling basert på bruk av én elektronisk brikke der avtalen er inngått med ett bompenge- eller ferjeselskap.

U

NLF savner mer helhetlige vurderinger av konsekvenser for trafikkavvikling ved innføring av nye sikkerhetsbestemmelser for ADR. Eksisterende regelverk for farlig gods på ferjer bør gjennomgås med sikte på å vurdere hensiktsmessighet både i forhold til sikkerhet og avvikling.

2.7

Nytt direktiv hindret «norsk» akselløft

I september ble det innført et EU-direktiv som skapte problemer for det tradisjonelle, «norske» akselløftet. Det er det viktigste kriteriet for god fremkommelighet på norske vinterveier, i tillegg til kjettingbruk og riktige dekk.

Godkjenningsdirektiv 2007/46 gjorde det ulovlig å overføre fullt trykk til drivaksel, samtidig som man ikke skulle kunne kjøre over 30 km/t når løpeakselen var løftet. NLF allierte seg med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og NHO Logistikk og Transport og sendte brev til Vegdirektoratet der de krevde et nasjonalt unntak fra EU-direktivet. Etter stort press inviterte Samferdselsdepartementet NLF, Vegdirektoratet, NHO Logistikk og Transport, MEF, Bilimportørenes Landsforening, Norsk Transportarbeiderforbund og Påbyggergruppen i Norsk Industri til møte den 13. november. Formålet var å diskutere handlingsrommet i forhold til det regelverket som forelå. Samme dag sendte Samferdselsdepartementet ut en melding om at gammel kontrollpraksis skulle gjeninnføres og at det også skulle gjelde for nyregistrering av bil med akselløft. 22. november ble dette formelt bekreftet, ved at Statens vegvesen sendte ut forskriftsendringen.

NLFs innspill til Statsbudsjettet 2013 – Godstransport på riksveier 2.8

Statsbudsjettet for 2013 ble lagt frem i oktober 2012. NLF så på det som en seier at omregistreringsavgiften ble redusert i statsbudsjettet for 2013. Det var imidlertid en stor skuffelse at det manglet øremerkede midler til mer kontroll av utenlandske transportørers innenlands kjøring i Norge.

For å bedre kontrollen med kabotasje, uverdige lønns- og arbeidsvilkår, manglende betaling i bomstasjoner, bruk av «avgiftsfri» diesel og smugling av diesel inn i landet, la NLF frem et krav om at det på budsjettet for 2013 ble øremerket en bevilgning til kontroll av transportbransjen.

Begrunnelsen for en slik bevilgning er at det er nødvendig for å sikre like konkurransevilkår, og at dagens situasjon medfører tapte skatteinntekter, moms og bompenger i Norge. Dette kravet har tatt utgangspunkt i et eksempel fra Danmark, der det i både 2012 og 2013 ble bevilget 10 millioner kroner øremerket til kontroll av transportbransjen.

Kravet ble lagt frem i begge høringene NLF deltok i; Transportog kommunikasjonskomiteen og Finanskomiteen.

Innspill i Finanskomiteen NLF var også på høring i Finanskomiteen og der ble det hovedsakelig lagt vekt på å få frem status for lastebilnæringens konkurransevilkår i Norge.

Følgende forhold ble omtalt: UÊÊ Lovlig og ulovlig kabotasje – manglende kontroller UÊÊ Uverdige lønns- og arbeidsforhold for utenlandske lastebileiere og deres sjåfører UÊÊ Utenlandske lastebiler må betale i bomstasjoner UÊÊ ”Avgiftsfri” diesel - dieselkontroll på grensestasjonene UÊÊ Omregistreringsavgiften reduseres med 40 prosent – det er bra – men ytterligere reduksjon nødvendig UÊÊ Avskrivningsreglene UÊÊ Fritak for formuesskatt på arbeidende kapital UÊÊ Vektårsavgiften ble justert for prisveksten i statsbudsjettet. Den ligger på nivå med EU UÊÊ Lav standard og langsom utbygging og forfeilet finansiering av det norske riksvegnettet

Innspill i Transport- og kommunikasjonskomiteen NLF deltok på høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og følgende oppfordringer og krav ble lagt frem: U

NLF ber Transport- og kommunikasjonskomiteen forsikre seg om at det kommer en strategi for innhenting av vedlikeholdsetterslepet på veiene.

U

NLF ber Transport- og kommunikasjonskomiteen forsikre seg om at det kommer en strategi for utvikling av døgnhvileplasser i NTP 2014-2023.

U

NLF ber om Transport- og kommunikasjonskomiteens bidrag til å få en betalingsordning som i første omgang gjelder krav om elektronisk betalingsbrikke (for eksempel AutoPASS) for kjøretøy over 7,5 tonn totalvekt, men som på sikt også må omfatte kjøretøyer under 7,5 tonn.

U

NLF krever at veiinvesteringene gjennomføres uten at bompengeandelen overstiger 50 prosent på noen enkeltprosjekter. Dette er mer rettferdig enn å si at bompengeandelen totalt sett ikke skal overstige 50 prosent.

“NLF så på det som en seier at omregistreringsavgiften ble redusert i statsbudsjettet for 2013”

For øvrig påpekte NLF at planleggingen av veiprosjekter må effektiviseres og at fylkesveiene ikke må forringes som følge av forvaltningsreformen.

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

15

EU-direktiv om alkolås

2.9

EU-parlamentet vedtok 27.09.11 å be EU-kommisjonen legge frem utkast til direktiv om alkolås i kommersielle kjøretøyer i 2013. NLF ble i 2012 tatt opp som medlem i den norske fagkomiteen – NEK/NK «Alkolås for motorkjøretøyer».

Hensikten med NLFs deltagelse har vært å ivareta lastebileiernes interesser når avtaleverk, regler og retningslinjer for innføring og bruk av alkolås i lastebiler skal utarbeides. Det er den europeiske komiteen for elektronisk standardisering (CENELEC), som arbeider med alkolåsstandarden som skal gjelde for EU/EØS. Den norske fagkomiteen utarbeidet tre innspill og anbefalinger, som ble lagt frem til CENELEC i desember 2012: U

Alkolås skal virke i temperaturområdet -40 til +85 for utstyr montert i kupé, og fra -40 til +125 grader for utstyr i motorrom.

U

Alkolås skal følge samme sikkerhetskrav til funksjonalitet som den digitale fartsskriver.

U

Alkolås skal i fremtiden også kunne settes for å hindre at et motorkjøretøy kan settes i bevegelse, mens det tidligere utelukkende gikk på motorstarting.

De tre punktene ble lagt inn i CENELECS reviderte utkast for en alkolåsstandard for EU/EØS. I 2013 går utkastet videre for endelig vedtak og iverksetting.

2.10

Høringsuttalelser m.m.

U

Endring av særavgiftsforskriften – klargjøring av avgiftsplikten for mineralolje og bensin m.v.

Høringsuttalelse til Toll- og avgiftsdirektoratet – august 2012

U

Revisjon av riksregulativ for ferjetakster 2013 Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – august 2012

U

EUs trafikksikkerhetspakke Brev til Samferdselsdepartementet – september 2012

U

Forslag til endring i forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – september 2012

U

Akselløft – innføring av godkjenningsdirektiv 2007/46 skaper problemer Brev til Vegdirektoratet – oktober 2012

U

Statsbudsjettet 2013 – Prop. 1 LS skatter, avgifter og toll Brev til Stortingets finanskomité – oktober 2012

U

Statsbudsjettet 2013 – Godstransport på riksveier Brev til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité – november 2012

U

Forskrift om bruk av kjøretøy, nytt kapittel 5 m.m.

Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – november 2012

U

Endring av forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikkloven (lokal luftkvalitet) Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet – november 2012

U

Miljøfartsgrenser – forslag til klargjøring av hjemmel og presisering av reaksjonsregelverk Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet – november 2012

NLF har fremmet sine synspunkt i følgende høringer og brev i 2012:

16

U

Oslofjordtunnelen må åpnes for single lastebiler Brev til Statens vegvesen region øst – januar 2012

U

Skilting ved veiarbeid Brev til Vegdirektoratet – november 2012

U

Tapte kjennemerker – nye rutiner i forbindelse med forskriftsendring Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – februar 2012

U

Veibredder og tunge kjøretøy Brev til Opplysningsrådet for veitrafikken – november 2012

U

Revisjon av direktiv 96/53 om største tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy og vogntog i innenlands og internasjonal transport Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – februar 2012

U

Prosesser i forbindelse med anbud på vinterdrift av veier Brev til Veidekke, Skanska, Mesta, NCC, Lemminkäinen – november 2012

U

Forslag om endring av regelverk om piggdekk Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – februar 2012

U

Forslag om innføring av obligatorisk betalingsenhet for tunge kjøretøy Høringsuttalelse til Vegdirektoratet – juni 2012

U

Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Høringsuttalelse til Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet – juni 2012

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

NÆRINGSPOLITISK ARBEID

17

3

KOLLEGAHJELPEN

Kollegahjelpen er et tilbud til lastebileiere og sjåfører som har opplevd trafikkulykker eller andre uønskede hendelser i forbindelse med jobben. Først og fremst er ordningen ment som en medlemsservice, men NLFs kollegahjelpere bistår også ikke-medlemmer etter behov og mulighet.

Kollegahjelpen har eksistert i 17 år. Ved utgangen av 2012 var det 55 personer fordelt over hele landet som var opplært som kollegahjelpere. De er alle frivillige og arbeider uten godtgjørelse. Kollegahjelperne blir kontaktet av lastebileieren, kolleger på veien, politiet, AMK-sentralen eller de stiller selv opp når de vet det har vært en alvorlig hendelse/ulykke i sitt distrikt. Hjelpen består først og fremst i et tilbud om samtale og støtte fra en som kjenner yrket, men kollegahjelpere kan også bistå med praktisk hjelp og informasjon, samt kontakt med pårørende.

Alle kollegahjelpere får grunnopplæring. NLF har regelmessig faglig oppdatering. I mars 2012 var 45 personer samlet til seminar på Gardermoen. Oppslutningen på en vanlig ukedag sier mye om kollegahjelperne: De ønsker å gjøre en enda bedre jobb – og de er villige til å bruke tid på oppgaven.

Militærpsykolog Trond Ivar Hegge og Nordsjøprest John Arne Lund var eksterne foredragsholdere. Titlene på foredragene beskriver Kollegahjelpen i kortform: UÊ Hvordan bistår vi kolleger etter ulykker/medmenneske i kriser?

UÊ Tilbake til hverdagen/gode råd til sjåførene etter alvorlige ulykker.

NLF samarbeider med forsikringsselskapet If om psykologisk førstehjelp etter ulykker. Ved noen tilfeller er det nødvendig å koble inn psykolog. Sjømannskirken er samarbeidspartner i utlandet, og bidrar med faglig hjelp på seminarer for kollegahjelperne i Norge.

NLFs regionsjef i Hedmark og Oppland er fagansvarlig for Kollegahjelpen. Det er registrert kollegahjelp etter 40 ulykker i 2012. Mange fylker er aktive og har god oversikt. Over halvparten av fylkene har ikke rapportert om hendelser i 2012.

NLF ser at der Kollegahjelpen er synlig, benyttes ordningen oftere enn i andre regioner. Et mål i 2013 er bedre profilering over hele landet.

45 av 55 kollegahjelpere var samlet på seminar på Gardermoen i mars 2012.

18

KOLLEGAHJELPEN

NLFs støtteordning har i 2012 fått mer fokus enn noen gang. Kollegahjelpen er omtalt i en rekke nasjonale og lokale medier – bl.a. A-Magasinet og NRKs program Ekko. Det danske bladet «Chaufførnytt» har også vært i Norge for å lage reportasje på Kollegahjelpen. Artiklene har ført til at stadig flere sjåfører får tilbud om kollegahjelp etter ulykker.

En privatperson valgte også å gi 10.000 kroner i julegave til Kollegahjelpen.

I 2012 har det vært mange selvmord i trafikken. Statens vegvesen i Hedmark opererer for eksempel med tre sikre selvmord samt tre ulykker der myndighetene tror at sjåføren har valgt å avslutte livet med en kollisjon mot storbil. For yrkessjåføren oppleves dette som en trafikkulykke. Den psykiske belastningen er stor. Noen ganger får sjåføren også fysiske skader. Han/hun har utvilsomt behov for støtte etter slike ulykker.

Noen eksempler på hjelp som er blitt utført i 2012: UÊ Hjelp til sjåfør etter at en syklist kastet seg foran bussen hans.

UÊ Samtale og praktisk hjelp på sykehus til utenlandsk sjåfør etter møteulykke.

UÊ Hjelp til sjåfør som kjørte på en fotgjenger i en bygate (blindsoneulykke) – møte med etterlatte.

UÊ Samtale med lastebilsjåfør etter frontkollisjon – trolig selvmord.

UÊ Kjørte hjem bilen til sjåfør som ble ranet i Sverige.

Hadde samtale med sjåføren i bilen.

UÊ Hjelp til tanksjåfør etter eksplosjonsartet brann som følge av kollisjon.

UÊ Samtale med yrkessjåfør som tok kontakt 12 år etter at han var involvert i en dødsulykke – og som han ikke hadde fått prate ut om.

UÊ Jevnlig kontakt med sjåfører som sliter etter ulykker fra 15 og 17 år tilbake

KOLLEGAHJELPEN

19

20

KOMMUNIKASJON

4 4.1

KOMMUNIKASJON

Kommunikasjonsenheten

I 2012 har kommunikasjonsenheten gjennomført anbudsrunde og inngått avtale om presseklipptjeneste fra ny leverandør. Nå leverer Retriever daglige presseklipp fra ulike medier til alle ansatte, samt forbundsstyret. Kommunikasjonssjefen har i økende grad vært deltager i næringspolitisk saksbehandling, utredninger og arrangementer.

Det har vært en veldig sterk pågang fra både fagpresse og medier med regional og riksdekkende gjennomslagskraft i 2012. NLF brukes mer og mer som kilde til informasjon om alt som har med godstransport å gjøre. En mer profesjonell kommunikasjonsenhet, som er tilgjengelig døgnet rundt, som får mer ressurser og tid til å tenke daglig nyhetsproduksjon og nyhetsinnsalg, gir positive resultater. Saker fra lastebil.no har i økende grad blitt sitert og brukt som kilde i andre mediesaker det siste året.

Det ble sendt ut ti pressemeldinger fra NLF i 2012.

NLF i mediebildet Medieovervåkningen gjennom Retriever kom først på plass i juni, så statistikk for hele året foreligger ikke. For siste halvår 2012 har navnet Norges Lastebileier-Forbund (eller varianter av dette) blitt omtalt i 992 artikler i forskjellige medier. Toppen var i august (294 artikler) da NLF fikk ny administrerende direktør, samtidig som den svenske rikspolisen midt i sommerferien, uten forvarsel, begynte å nekte vogntog over 40 tonn å krysse grensen. Mer om denne konkrete saken står under kapittel 2: Næringspolitisk arbeid. Nest etter august kom juni (210 artikler) – da trafikksikkerhet, fare for godsstreik og innføring av krav om promillemåler i Frankrike var temaer på artikler NLF kommenterte i mediene, og som ga mange treff.

NLFs nettsted, lastebil.no Lastebil.no har hatt en positiv utvikling i antall besøk gjennom 2012. Første halvår av 2012 hadde nettstedet 65 440 besøk av 25 070 unike brukere. I andre halvår økte besøket. Da var det tilsammen 82 179 besøk av 34 305 unike brukere. Beste måned var august, da det var hyppige oppdateringer på lastebil.no i utviklingen i vektproblematikken i «svenskesaken» – mer om denne konkrete saken står under kapittel 2: Næringspolitisk arbeid.

Noen små endringer er gjort i siste halvdel av året, blant annet fast bruk av bilder til hver artikkel. Hensikten er å gjøre siden mer innbydende, og responsen har vært utelukkende positiv. På høsten ble hyppigheten i antall artikler også økt. Det har vært et uttalt mål å øke satsingen på nett, og dermed har nyhetsproduksjon blitt prioritert, noe som utelukkende har gitt positive resultater. Hovedregelen er at det skal publiseres to nye artikler hver dag, og det har hovedprioritet fremfor andre oppgaver, siden resultatene av denne nyhetsproduksjonen er så stor.

Det ble i 2012 påbegynt planer for ytterligere omlegging av lastebil.no, et arbeid som skal settes i gang i løpet av 2013. Den nyopprettete markedsavdelingen vil ta over det prosessuelle arbeidet med utvikling av nye nettsider, mens kommunikasjonsavdelingen vil bistå i det innholdsmessige arbeidet.

Sosiale medier NLF har en egen, offisiell side på nettsamfunnet Facebook.

Alle artikler som står på lastebil.no, legges ut der. Det gjøres for å nå flest mulig og for å øke trafikken inn til lastebil.no.

I tillegg deles stort og smått av relevante artikler fra andre medier. Siden har blitt systematisk brukt i hele 2012. I oktober ble det laget en Facebook-annonse. Annonsen vises kun på Facebook, og oppfordrer folk til å trykke seg inn på siden og like den. Etter dette økte antall ”likes” betraktelig og ved utgangen av året var det over 2300 personer som likte siden.

Nyhetsbrev Fra hovedkontoret sendes det annenhver fredag ut et nyhetsbrev på e-post til hovedkontoret, forbundsstyret, fylkesledere og region-/distriktssjefer. Sistnevnte sender det videre til sine medlemslister. Nyhetsbrevet inneholder siste nytt om hva hovedkontoret beskjeftiger seg med, status for ulike saker og prosjekter, NLF i mediebildet osv. Ansvarlig redaktør er kommunikasjonssjefen. Det kommer jevnlig positive tilbakemeldinger på dette nyhetsbrevet, og det anses som en viktig kanal for medlemsinformasjon.

Fra nettsiden sendes det ut et nyhetsbrev hver mandag.

Det inneholder en opplisting av nyhetene som har stått på forsiden av lastebil.no den siste uka, og sendes på e-post til rundt 2 500 mottakere, hovedsakelig medlemmer.

4.2

Medlemsbladet

NLFs medlemsblad, Bladet Norsk Transport (BNT) har et opplag på cirka 14 000 eksemplarer og sendes ut til NLFs medlemmer og deres ansatte, samt blant annet offentlige etater og kontorer, media, veikroer og bilverksteder. Tall fra NLFs medlemsundersøkelse, som ble gjennomført i februar-mars 2013, viser at BNT i snitt leses av 3,5 personer per blad.

I 2012 hadde BNT sitt beste økonomiske år noensinne, med en annonseomsetning på over 2,8 millioner kroner. Redaksjonelt har det vært et jevnt år, og tilbakemeldinger fra leserne har vært positive. BNT har i 2012 blitt produsert av redaktør, frilansjournalist, kommunikasjonsenheten, grafiker og annonseselger.

I tillegg er regionskontorene faste bidragsytere. Øvrige ansatte på hovedkontoret har bidratt med enkeltsaker.

I 2012 ble det besluttet å legge om BNT. I løpet av 2013 skal ny redaktør, med kontor i NLFs lokaler i Oslo, på plass. Samtidig vil bladet bytte navn til NLF-magasinet, og det vil gjennomgå endringer både med tanke på innhold og utseende.

KOMMUNIKASJON

21

22

FAGOMRÅDER

5

FAGOMRÅDER

I rapporten Veivalg for fremtiden fra desember 2011, som ble videreført i arbeidet med «Veien videre», ble det foreslått at det i større grad bør arrangeres seminarer som kan være relevante for fagområdene og at det burde vurderes om enkelte fagområder med fordel kunne slås sammen.

Ved behandlingen på Landsmøtet 2012 i Trysil ble det lagt til grunn at den kompetanse som medlemmene besitter, kan nyttiggjøres gjennom faggrupper som bidrar med innspill i forbindelse med høringer og kontakt med fagmyndigheter og politikere slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig.

NLFs forbundsstyre behandlet spørsmålet om faggrupper høsten 2012 og besluttet at det skal foretas en reduksjon til fire fagområder samt at tekniske saker håndteres i en egen komite.

Fremover skal hver faggruppe ledes av en tillitsvalgt som velges av forbundsstyret. Faggruppene skal i all hovedsak avvikle møter via e-post/nett og arrangere et seminar hvert år.

Endringene i faggruppenes sammensetning og ansvarsområder fullføres når forbundsstyret oppnevner nye representanter til faggruppene i 2013.

Nasjonal og internasjonal langtransport, trekking og termotransport 5.1

Fagansvarlig er Jan-Terje Mentzoni I samarbeid med faggruppen distribusjon ble det også i 2012 arrangert et fagseminar på Kielfergen. Seminaret ble holdt 20. – 22. januar 2012, og det var ca. 140 deltagere. Faglig ble det fokusert på like konkurransevilkår i lastebilnæringen ved obligatorisk bompengebrikke. Samferdselsdepartementet var utfordret til å gi svar på når obligatorisk bompengebrikke skulle innføres, og Vegdirektoratet var invitert til å gi svar på hvilke tekniske og juridiske hindre som må forseres før dette kan komme på plass. Mer om innføringen av obligatorisk brikke i kapittel 2: Næringspolitiske saker.

Det ble ikke avholdt møter i utvalget i løpet av året, men gjennom e-postkontakt med utvalgsmedlemmene ble det spilt inn forslag til tema for Kiel-seminaret 2013.

Rapportene fra de enkelte feggruppenes aktivitet i 2012 må ses i lys av denne prosessen.

“Den kompetanse som medlemmene besitter kan nyttiggjøres gjennom faggrupper”

Både sosialt og faglig påfyll under seminaret på Kielferga i 2012.

FAGOMRÅDER

23

5.2

Distribusjon

5.5

Tekniske spørsmål

Fagansvarlig er Erik Rynning

Fagansvarlig er Rune Damm

I samarbeid med faggruppen nasjonal og internasjonal langtransport, trekking og termotransport arrangerte faggruppen distribusjon fagseminar på Kielfergen.

Les mer om dette seminaret under punkt 5.1.

To kontaktmøter med Vegdirektoratet har vært avholdt 7. mars og 19. juni. Referat fra disse møtene foreligger på lukket medlemsområde på NLFs nettsted, lastebil.no.

Arbeidet med bransjestandard for varelevering (BVL) og tekniske forskrifter til ny bygningslov har fortsatt vært viet stor oppmerksomhet i utvalget. Det er avholdt en workshop hvor det ble utarbeidet forslag til justeringer i første revisjon av BVL. Les mer om BVL i kapittel 7: Samarbeid og allianser.

5.3

Anlegg, veg og brøyting

Fagansvarlig er Terje Grytbakk Administrasjonen og ressurspersonene i faggruppen har hatt kontakt i forbindelse med høringssaker og i enkelte fagspørsmål. Ressurspersonene får fortløpende oversendt relevant informasjon og de tipser administrasjonen om saker som dukker opp i forbindelse med den daglige drift. Det ble ikke arrangert møter eller seminar i 2012.

Lastebileier Egil Nicolaysen deltar som NLFs representant i Statens vegvesens «Bransjenettverk vinterdrift». Hensikten med nettverket er å skape interesse for og styrke faglig samarbeid og samhandling mellom aktører innenfor vinterdriften. Nettverket har 20 deltakere fra organisasjoner, entreprenører, brøytevirksomheter, utstyrsleverandører, kommuner, forskningsmiljøer og vegvesenet. Nettverket har hatt tre møter i 2012.

5.4

Levende dyr

Fagansvarlig var Kai Kristensen (frem til 1. oktober 2012) Det ble avholdt ett møte i 1. kvartal 2012. Saker som har vært på agendaen dreier seg i all hovedsak om tolkninger av kjøre- og hviletidsbestemmelser.

I forbindelse med planleggingen av Kiel-seminaret i januar 2013, ble det arbeidet med sikte på å få til fagseminarer for de ulike faggruppene. Det viste seg ikke å være grunnlag for dette. Ressurspersonene i faggruppen for levende dyr ønsker i stedet et eget seminar som tar opp forhold knyttet spesifikt til arbeidsfeltet. I tråd med forbundsstyrets vedtak i oktober tas det sikte på å avvikle et seminar i 2013.

Grunnen til kun to regulære kontaktmøter i 2012 er at det har vært gjennomført andre møter med Vegdirektoratet knyttet til enkeltsaker, blant annet i forbindelse med ny kontrollinstruks og Forskrift om bruk av kjøretøy, som blant annet innbefatter bruk av akselløft. Samtidig som denne forskriften var ute på høring, innførte myndighetene et EU-direktiv som forbød «norsk» akselløft. Les mer om dette i kapittel 2: Næringspolitisk arbeid.

Faggruppen for tekniske spørsmål har behandlet fem høringer i løpet av 2012.

5.6

ADR – Transport av farlig gods

Fagansvarlig er Inge Børli Det har ikke vært avholdt noen møter i 2012, men det har vært telefonisk kontakt mellom fagansvarlig og ressurspersonene i forbindelse med brannslukningsutrustning på ferjer. Det er mange som synes formuleringene i ADR-bestemmelsene, Forskrift om landtransport av farlig gods, er vanskelig å sette seg inn i, og det har i løpet av 2012 kommet henvendelser fra personer som ønsker å finne alternativer til disse til bruk i undervisning. Foreløpig har myndighetene ikke godkjent dette.

Myndighetene ser på muligheten for å tillate transport av farlig gods på modulvogntog, og har i den forbindelse tatt kontakt med faggruppen for å rådføre seg.

I november holdt Inge Børli et innlegg om ADR på et kurs som NHO Sjøfart holdt for opplæring av ferjemannskap.

5.7

Bilberging

Fagansvarlig er Roar Melum Roar Melum overtok fagansvaret etter Inge Børli i mars 2012. Det har vært tre møter i faggruppen bilberging, der hovedfokus har vært å klargjøre hvilke fokusområder som skal gjelde fremover og å få på plass en felles plattform for arbeidet. Det er også gjennomført møter med forsikringsselskapet If og SOS Internasjonal hvor partene presenterte hverandres status og framtidstanker for hverandre.

For øvrig har det vært mye telefonkontakt mellom ressurspersonene i gruppen. Gruppen har følgende prinsipp for sitt arbeid: Fokus, enkelhet og ansvar. Overordnet mål: En bærekraftig næring. Konkrete mål for 2013: UÊ Rekruttere minimum 70 % av bilbergerne til NLF. UÊ Kompetanseheving UÊ Politisk påvirkning

24

FAGOMRÅDER

5.8

Skog/Tømmer

Fagansvarlig er Rune Damm Det ble avholdt ett felles møte med ressurspersonene på tømmer sammen med faggruppene for tekniske spørsmål og spesialtransport i forbindelse med høringen om forskrift om bruk av kjøretøy.

5.9

Øvrig landbrukstransport

Fagansvarlig er Rune Damm Det har ikke vært noen aktuelle saker for gruppa i løpet av 2012, det har derfor ikke vært avholdt noen møter.

5.10

Spesialtransport

Fagansvarlig er Kjetil Meaas Det var møte i gruppa 14. mars 2012. Det ble bestemt at det skulle arrangeres et seminar 22. september 2012.

På grunn av liten påmelding ble dette seminaret utsatt til februar 2013.

Den 19. april 2012 hadde gruppa ett møte sammen med faggruppene teknisk og skog/tømmer på Helsfyr Hotell. Det var forhåpninger om at Vegdirektoratet hadde kommet med høringen om Forskrift om bruk av kjøretøy, men denne var ikke kommet. Det ble da til at gruppa så på høringen for ny kontrollinstruks.

Den 27. august 2012 hadde gruppa et møte sammen med faggruppa for tekniske spørsmål angående høringen om Forskrift om bruk av kjøretøy.

Det har vært telefonisk kontakt mellom ressurspersoner og fagansvarlig i løpet av året. Roger Syvertsen har gått ut av gruppa da han har begynt i ny jobb i Statens vegvesen.

“NLFs forbundsstyre behandlet spørsmålet om faggrupper høsten 2012 og besluttet at det skal foretas en reduksjon”

FAGOMRÅDER

25

6

NLFs ARBEIDSGIVERFORENING

Tariffutvalget har i perioden mars 2012 til april 2013 bestått av: UÊÊ Arne Thorsen Transport AS v/Magne Årvik UÊÊ Eek Transport AS v/Einar Løndal UÊÊ Haukebøe Transport AS v/Elling Haukebø UÊÊ Gran Taralrud AS v/ Odd Jacobsen UÊÊ Kirkestuen Transport AS v/ Geir Inge Kirkestuen UÊÊ Torstein Øvsthus & Sønner AS v/ Harald Øvsthus UÊÊ Svensrud Transport AS v/ Per Madsen UÊÊ P.E.Kristiansen Transport v/ Sindre Kristiansen Arbeidsutvalget har i beretningsperioden bestått av Harald Øvsthus (leder), Einar Løndal (nestleder) og Odd Jacobsen Per 31. desember 2012 var det 80 bedrifter i tariffellesskapet med til sammen cirka 2 250 ansatte. Arbeidet med en helt ny godsavtale ble videreført i 2012 frem til hovedoppgjøret startet i mai 2012.

Arbeidet har tatt mye ressurser. Partene har oppnådd en felles forståelse på flere vanskelige områder, men det ble ikke enighet om en ny avtale før hovedoppgjøret tok til.

Det ble forhandlet om revisjon av eksisterende tariffavtale 18.–20. mai 2012. Partene kom ikke til enighet innen fristen. I stedet for streik, ble det besluttet å ta en pause i meklingen frem til mandag 11.06.2012 med nytt fristutløp som ble satt til kl. 24.00.

Under meklingen den 11. juni 2012 nådde partene - med meklers mellomkomst – fram til en forhandlingsløsning. Oppgjøret ga et generelt tillegg på kr 1,25 pr time til alle.

I tillegg ble det gitt et justeringstillegg på kr 2,75. I tillegg ble det gjort enkelte tekniske justeringer, og endringer i bilagene tilsvarende det som var tatt inn i frontfagene.

26

NLFs ARBEIDSGIVERFORENING

Det ble også inngått avtale om en ny langtransportavtale som er bygget opp noe annerledes enn den forrige langtransportavtalen. Kilometeravlønning er fjernet.

I tillegg er det avtalt en gjennomgående timelønn fra arbeidstakeren forlater stasjoneringsstedet, og til vedkommende er tilbake. Det er innført en timelønn på kr 90 for dagens «produktive» timer, og kr 40,50 for øvrige timer som for eksempel hviletid. Det er avtalt en fast overtidsats på kr 200,25 pr overtidstime. Administrasjonen og tariffutvalget har laget et regneark som synliggjør de ulike kostnadsparametere i den nye langtransportavtalen.

Fortsatt er det adgang etter tariffavtalen å avtale andre lønnssystem som er like gode eller bedre.

Det har vært gjennomført et orienteringsmøte på Gardermoen for tariffbedrifter den 16. august 2012 om den nye tariffavtalen. I tillegg ble det avviklet et seminar i forbindelse med avholdelsen av tariffkonferansen i Oslo den 21. mars 2012. Administrasjonen har i perioden vært involvert i mange forhandlingsmøter med arbeidstakerorganisasjonene vedrørende opprettelse og uenighet om tariffavtalen i bedrifter.

Tariffkonferansen Tariffkonferansen består av en seminardel, som er åpen for alle NLFs medlemmer, samt en formell del for de som er tilknyttet arbeidsgivertjenesten. Tariffkonferansen i 2012 ble holdt på Vika Atrium i Oslo, den 21. mars. Tema på seminardelen var: UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ

Kort om gangen i et tariffoppgjør Forventinger til årets lønnsoppgjør Planlegging av godstransport Innleie eller ansettelse av utenlandske arbeidstakere?

Nyvalgt tariffutvalg under Tariffkonferansen 2012.

Bak, fra venstre: Per Madsen, Harald Øvsthus (leder), Magne Årvik, Elling Haukebøe, Einar Løndal (nestelder) og Geir Inge Kirkestuen. Foran: Odd Jacobsen (til venstre) og Sindre Kristiansen.

NLFs ARBEIDSGIVERFORENING

#

28

SAMARBEID OG ALLIANSER

7

SAMARBEID OG ALLIANSER

Fra møte i samarbeidsutvalget mellom NTF og NLF, 10. desember: Terje Grytbakk (fra venstre), Robert Aksnes og Geir A. Mo fra NLF og Roger Hansen og Jan Sivertsen fra NTF.

NLF samarbeider med andre parter på forskjellige areaner og i ulike fora. Noe av samarbeidet og prosjektene blir nærmere beskrevet nedenfor, samt i kapitlene som omtaler fagområdene og konsulenttjenestene. Samarbeidet med NLFs samarbeidspartnere, som leverer tjenester og produkter til medlemmene, blir beskrevet i kapittel 9: Medlemsavtalene. Våre faste allianser og mest brukte samarbeidspartnere i 2012 har vært følgende: Internasjonalt samarbeid: UÊÊ NLA (Herunder Dansk Transport og Logistikk, Svensk Åkeriföretag og Finlands Transport og Logistikk) UÊÊ IRU UÊÊ Nordisk vegforum Nasjonalt samarbeid: UÊÊ TS-Forum UÊÊ Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) UÊÊ Trygg Trafikk UÊÊ Statens vegvesen UÊÊ Opplysningskontoret for veitrafikken (OFV)

Samarbeid i bestemte saker eller prosjekter: UÊÊ Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) UÊÊ NHO Logistikk og Transport (NHO LT) UÊÊ NHO Transport UÊÊ Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) UÊÊ Forsikringsselskapet If UÊÊ Nordea Finans UÊÊ Dekkmann UÊÊ Statoil UÊÊ Telenor UÊÊ Asko (Norgesgruppen ASA) UÊÊ Norsk transportarbeiderforbund (NTF) UÊÊ Virke UÊÊ Samarbeidsforum for Opplæringskontor i Transport og Logistikk (SOTIN) UÊÊ Bedriftsforbundet UÊÊ Norges Autoriserte Regnskapsforening (NARF) UÊÊ Norges Bondelag UÊÊ Fiskarlaget UÊÊ Rederiforbundet UÊÊ Norges Skogeierforbund UÊÊ Norskog UÊÊ Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) UÊÊ Statens havarikommisjon for transport UÊÊ Yrkestrafikkforbundet (YTF)

SAMARBEID OG ALLIANSER

29

7.1

NLA

En vesentlig del av lastebilnæringens rammebetingelser utformes i EU-kommisjonen og -parlamentet i Brussel. Derfor har NLF også fokus på internasjonalt arbeid for å nå frem overfor EU i samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner. Dette samarbeidet ble konkretisert i januar 2012 ved opprettelsen av Nordic Logistics Association (NLA), som ble etablert sammen med Sveriges Åkeriföretag (SÅ) og Dansk Transport og Logistik (DTL) med Finlands Transport og Logistikk (SKAL) som assosiert medlem.

Etableringen av NLA i Brussel i 2012 har vært viktig for å komme tettere på beslutningsprosessene i EU. Denne nærheten er allerede tatt i bruk i arbeidet for å hindre at det åpnes opp for ytterligere liberalisering av godstransport på vei innenfor EØS-området fra 2014, ved at det i løpet av 2012 er avholdt møter mellom NLA, NLF, SÅ, DTL og EU-kommisjonen, og ved at det i regi av NLA er bygget allianser med andre lands lastebileierorganisasjoner.

NLA sørger for den løpende daglige kontakt mot EUs organer og følger tett EUs agenda. I tillegg arbeides det opp mot de nordiske lands delegasjoner i Brussel. Det er likevel ikke mulig for NLA med en liten stab å ivareta NLFs, SÅs og DTLs interesser fullt ut dersom dette arbeidet ikke følges tett fra de skandinaviske hovedstedene. Godt arbeid i Brussel fordrer tett involvering fra NLFs side i saker som kommer på agendaen slik at informasjon om hva som er viktig for norske lastebileiere blir formidlet til NLA i Brussel og også tas opp i fora der NLF selv er direkte representert.

Samarbeidet om NLA, gjør det mulig å presentere NLFs medlemmers interesser i et langt større antall saker ved at NLF, SÅ og DTL deler på deltakelsen i møter i Brussel sammen med NLA. Denne arbeidsformen krever god kommunikasjon mellom de nordiske organisasjonene om ulike spørsmål.

Arbeidet samordnes av NLFs internasjonale avdeling.

NLAs arbeid i Brussel ledes av Søren Hyldstrup Larsen. NLAs styre består av de administrerende direktørene i SÅ, NLF og DTL. For tiden er det DTLs administrerende direktør som er styrets leder.

7.2

IRU

Den Internasjonale veitransportunionen (International Road Transport Union) er en interesseorganisasjon med medlemmer fra 73 land over hele verden. IRU er både engasjert i gods- og persontransportspørsmål og har derfor både lastebilorganisasjoner, bussorganisasjoner og taxiorganisasjoner som medlemmer.

I Norge er både NLF, NHO Transport og Norges Taxiforbund medlemmer av IRU. IRU har sitt hovedsete i Genève og har i tillegg faste delegasjoner i Brussel, Moskva, Istanbul og Casablanca.

Delegasjonen i Brussel har som hovedoppgave å arbeide for å påvirke og bidra til at EUs regelverk blir utformet til det beste for næringen.

30

SAMARBEID OG ALLIANSER

NLF deltar i generalforsamlingen i IRU i Genève og deltar i den liason-komiteen som er knyttet opp mot IRUs delegasjon i Brussel. Begge disse organene møtes to ganger årlig.

IRU i Brussel og Liason-komiteen arbeider med spørsmål knyttet opp til det indre marked i EU og EØS-området.

Etter at NLF sammen med søsterorganisasjonene i Danmark og Sverige i 2012 etablerte NLA (se egen omtale), ble det etter landsmøtet 2012 utarbeidet en strategi og handlingsplan for NLFs internasjonale arbeid. Fra og med 2012 har NLF derfor også deltatt i arbeidsgruppen for sosiale saker, som arbeider med spørsmål knyttet til kjøre- og hviletid, arbeidsvilkår, raste- og hvileplasser, digital fartsskriver med mer. Etter vurdering i den enkelte sak, vil NLF også delta i møter i arbeidsgruppen for tekniske saker, samt andre av IRUs arbeidsgrupper.

I tillegg til det faglig-politiske arbeidet, er IRU delegert ansvaret for den internasjonale TIR-ordningen fra UNECE (The United Nations Economic Commission for Europe).

TIR-ordningen ble etablert i 1954 da det ble enighet om TIR-konvensjonen. TIR-ordningen er både en tollgarantiordning og et forsendelsesdokument, som letter tollavviklingen ved grensepassering for godstransport.

TIR er en forkortelse for Transports Internationaux Routiers (Internasjonal veitransport) og er et internasjonalt tolltransitt-system. TIR er det eneste universelle transittsystemet som gjør det mulig å forflytte gods fra opprinnelseslandet til destinasjonslandet i forseglede lasteenheter uten at det er nødvendig å foreta fortolling ved landegrensene som passeres. Dette minimerer både de administrative og økonomiske konsekvensene av transportene og tollavgifter som skal betales er dekket av en internasjonal garanti.

TIR-godkjennelse og utstedelse av TIR-carnet i Norge ivaretas av NLF.

7.3

TS-Forum Norge

NLF hadde også i 2012 sekretariatsfunksjonen for TS-Forum – interesseorganisasjonen for transportsentralene. NLF er representert med Tore Velten i TS-Forums styre og Terje Grytbakk har hatt sekretariatsansvaret. TS-Forum arrangerte som vanlig vår- og høstseminar.

Vårseminar og generalforsamling fant sted på Oscarsborg Festning utenfor Drøbak 20.-21. april. På seminaret ble følgende tema tatt opp: UÊÊ Bedre dager for vareleveringer UÊÊ Veien videre for NLF UÊÊ Lastebilbransjens fremtid UÊÊ Dataløsning for massetransport Høstseminaret ble avholdt i Riga i Latvia den 19.-21. oktober. Tema på seminaret var «Beredskap og krisehåndtering» med hovedinnlegg fra Geir A. Mo og Tore Velten.

Salt SMARTs prosjektleder Åge Sivertsen fra Statens vegvesen (til venstre) og NLF-styrets kontaktperson i fagutvalget for anlegg, vei og brøyting, Sverre-Jan Rønneberg, på avslutningsseminaret for prosjektet Salt SMART i november 2012.

7.4

Nordisk vegforum

Nordisk vegforum (NVF) er et bransjesamarbeid med til sammen rundt 320 medlemsorganisasjoner fra både offentlig og privat sektor i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Færøyene. Hensikten med samarbeidet er å fremme utviklingen innen vei-, veitrafikk og veitransportsektoren, gjennom samarbeid med fagfolk.

Arbeidet i NVF skjer innen utvalg, med en leder og en sekretær. Arbeidet skjer i fireårsperioder, som avsluttes med kongressen Via Nordica. I 2012 ble en fireårsperiode avsluttet med at Via Nordica ble holdt på Island. I forbindelse med en ny fireårsperiode, oppnevnte NLF følgende representanter til fire norske avdelingsutvalg: UÊÊ Kjøretøyer og transporter: Rune Damm og Jan-Petter Abrahamsen UÊÊ Kompetanse – temagruppe: Guttorm Tysnes UÊÊ Trafikksikkerhet: Jens Olaf Rud UÊÊ Transport i byer: Erik Rynning

7.5

Bransjestandard for varelevering (BVL)

NLF deltar i styrings- og referansegruppen som jobber med implementering av bransjestandard for varelevering (BVL), i samarbeid med Leverandørenes utvikllings- og kompetansesenter og NHO Logistikk og Transport. I 2012 har det vært avholdt to møter. Temaene var: UÊÊ Første revisjon av bransjestandarden UÊÊ Videreføring av prosjektet UÊÊ Standarden må få forskriftsstatus

7.6

Forskning og utvikling (FoU)

NLFs ansatte og tillitsvalgte deltar i faggrupper som arbeider med forskning og utvikling. De viktigste er: UÊÊ NonStop – automatisk kontrollsystem: Rune Damm UÊÊ Rammebetingelser – veipolitikk: Herman A. Hansson UÊÊ Varige veier – levetid veidekker: Niklaus Haugrønning UÊÊ Næringslivets transporter: Terje Grytbakk UÊÊ Skandinavisk Infrastrukturkompetens: Egil Nicolaysen UÊÊ Salt SMART – veisalting: Terje Grytbakk UÊÊ Grønn bysdistribusjon: Erik Rynning

SAMARBEID OG ALLIANSER

31

8 8.1

RÅDGIVNING, KONSULENTTJENESTER OG OPP

Økonomisk rådgivning

Økonom Ivar Goderstad fra NLFs administrasjon holder kurs i bedriftsledelse, hvor bedriftsstyring, driftsplanlegging og kostnadsberegning vektlegges. I 2012 ble det gjennomført tre kurs rundt om i landet, der NLF inviterte medlemmer til å delta. Til sammen stilte cirka 40 deltakere på disse kursene.

I tillegg henvender bedrifter seg direkte til administrasjonen og gjør egne avtaler om å komme inn på hovedkontoret for å gjennomgå økonomi og fremtidig drift. I løpet av 2012 har det vært 15 slike konsultasjoner. Det gjøres også små og store konsultasjoner per telefon.

Kostnadsindeksen for lastebilnæringen er basert på månedlige tall fra SSB, som bearbeides av NLFs økonomiske rådgiver og sendes ut til cirka 300 abonnenter hver måned. Abonnentene består av cirka 200 vareeiere og offentlige institusjoner, cirka 50 medlemsbedrifter og cirka 50 bedrifter som ikke er medlemmer. I tillegg legges deler av indeksen ut på NLFs nettsted, lastebil.no.

8.3

HMS for enbilseiere, uten ansatte Dette er for de som ikke har ansatte. Her har NLF laget et svært enkelt HMS-system (én side). Men det forutsettes altså at en ikke har ansatte eller leier inn vikarer i løpet av året. HMS for enbilseiere finnes på lastebil.no og er gratis for NLF-medlemmer.

HMS-system for små bedrifter Bedrifter som fra en til tre/fire ansatte kan en klare seg med dette systemet. Det er et forenklet HMS-system som er spesialtilpasset transportbedrifter, og som sannsynligvis tilfredsstiller minstekravene til et slikt system, dersom det følges opp. Ved utgangen av 2012 hadde 23 medlemmer tatt i bruk systemet.

Systemet er elektronisk (ikke internettbasert).

8.4 8.2

Juridisk rådgivning

NLF juridiske avdeling har i perioden bestått av fire advokater og en sekretær. For blant annet å bedre tilgjengeligheten, ble NLF-advokatene skilt ut som eget foretak i løpet av 2012.

Saksbehandlingstiden og responstiden har i forbindelse med omleggingen i 2012 blitt redusert i forhold til 2011.

Advokatene har blitt mer tilgjengelig med eget telefonnummer, også utenfor kontortid. I tillegg er det blitt økt fokus på rettshjelp til medlemsbedriftene, og bedre rutiner for oppfølging av de mange telefonhenvendelsene som kommer i løpet av en dag. Les mer om omleggingen i juridisk avdeling i kapittel 10: Om NLF, under punkt 3: Administrasjonen.

Henvendelsene har i hovedsak vært innenfor rettsområdene strafferett/veitrafikk, kjøpsrett, avtale, kontrakt, godsansvar, offentlige anskaffelser, forvaltningsrett og arbeidsrett.

NLF-advokatene har flere års erfaring, og spisskompetanse innen de fleste av de områdene som lastebileierne etterspør.

NLF-advokatene bistår medlemmer og ansatte hos medlemmer i saker vedrørende veitrafikk, for eksempel rettssaker knyttet til ulykker/dødsulykker og førerkortsaker. I tillegg har advokatene bistått i privatrettslige spørsmål som for eksempel skifte og arverett.

Avdelingen har et godt samarbeid med øvrige fagpersoner i NLF, og spesielt teknisk og økonomisk avdeling. I tillegg er det et nært samarbeid med jurister i de øvrige nordiske landene om spørsmål rundt kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og andre internasjonale regelverk.

32

NLFS ARBEIDSGIVERFORENING

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

NLF tilbyr to nivåer for innføring av HMS i bedriften.

Bransjestandarden Kvalitet og miljø på vei (KMV)

NLF sin bransjestandard Kvalitet og miljø på vei ble i 2008 gjort om til et internettbasert system. Det ble godt mottatt av både medlemmene og TS-Forum, som hadde vært en pådriver i dette arbeidet. Innholdet i systemet er også under kontinuerlig utvikling, mye basert på tips og forespørsler fra brukere. I 2011 ble det bl.a. lagt inn nye krav fra Mattilsynet, for de som kjører matvarer.

Ved utgangen av 2012 hadde 92 medlemmer/transportsentraler innført systemet. Dette er et lavt antall i en medlemsstokk på rundt 3 000 aktive bedrifter, og det er sannsynlig at administrasjonen ikke ennå har greid å formidle hvor godt verktøy dette er.

Statens Havarikommisjon kom også med en tilrådning i 2012. De foreslo at NLF lagde rutiner for lasting, sikring og vedlikehold av krokcontainere. Sammen med noen medlemmer og påbyggerbransjen ble rutinene laget og lagt frem i november 2012. Den har blitt godt mottatt.

For en rimelig pris kan medlemmene dokumentere at de tar HMS, kvalitets- og miljøsikring på alvor.

PLÆRING 8.5

Sikkerhetsrådgivning

Alle bedrifter som transporterer farlig gods (ADR) må ha en sikkerhetsrådgiver i bedriften. Rådgiveren skal påse at transporten foregår på en forsvarlig måte. Har ikke bedriften denne kompetansen selv, må de ha avtale med en ekstern sikkerhetsrådgiver. Ved utgangen av 2012 var NLFs sikkerhetsrådgiver Inge Børli ADR-sikkerhetsrådgiver for 62 medlemsbedrifter.

Delmål 1 for gruppen var at det innen utgangen av 2012 skulle bli utpekt én fyrtårnsbedrift i alle landets fylker. Utvelgelsen av disse bedriftene har blitt gjort på en demokratisk måte ved at prosjektleder har vært rundt i alle landets fylkesstyrer og presentert prosjektet. Fylkesstyrene har nominert tre aktuelle bedrifter som er oversendt prosjektgruppen for den endelige utvelgelse. Prosjektgruppen har sett på følgende kriterier når de har valgt fyrtårnsbedrifter: UÊ Omdømme i lokalsamfunnet

8.6

Skadeforebyggende arbeid

Det er fortsatt mange bedrifter som har ønske om å få være med i Dugnad for færre skader (DFFS), som er et samarbeid mellom NLF og forsikringsselskapet If. NLFs bedriftsrådgiver reiser rundt til bedriftene og holder sjåførmøter.

Bedriftsrådgiveren holder et foredrag på 2 til 3 timer og tar blant annet for seg følgende punkter: UÊ Skadeforebygging UÊ Skadeårsaker, -prosent og -frekvens i den bestemte bedriften UÊ Ulykkesreduksjon – hva kan sjåførene selv gjøre?

UÊ Skadekostnader UÊ Sikkerhetsmessig, økonomisk og miljømessig gevinst ved jevn hastighet I tillegg til foredrag kan bedriften få en analyse for å avdekke mulige årsaker til skader. Analysen gjøres ved at sjåførene og ledelsen i bedriften svarer på en anonym undersøkelse om kjøreadferd. Svarene fra undersøkelsen analyseres og presenteres på et eget møte med ledelsen, med forslag til tiltak for å redusere ulykker og bedre bedriftens omdømme og økonomi.

Der det har vært foretatt undersøkelse har tilbakemeldingene vært positive og de aller fleste har hatt reduksjon i skader.

I 2012 ble det avholdt 15 sjåførmøter i 13 bedrifter, hvorav tre av møtene hadde analyse i tillegg til foredrag. Bedriftsrådgiveren inviteres også på møter lokalt og regionalt, for å snakke generelt om skadeforebygging.

8.7

På riktig side

I slutten av 2011 vedtok forbundsstyret at prosjektet På riktig side skulle utvides fra å gjelde kjøring på riksvei 3, til å gjelde hele Norge. If er prosjektpartner, og vil være en aktiv pådriver for å verve bedrifter til prosjektet. Bedrifter som knytter seg til prosjektet vil også få sikkerhetsrabatter på sine forsikringer i If. En ny prosjektleder begynte i jobben i august 2012. En prosjektgruppe bestående av representanter fra administrasjonen i NLF, forbundsstyret og forsikringsselskapet If hadde sitt første møte i oktober.

UÊ Hva gjør bedriften med trafikksikkerhet UÊ Hva gjør bedriften hva gjelder rekruttering til sjåføryrket.

Det videre arbeidet inn i 2013 er å besøke disse bedriftene.

Der skal bedriftene og prosjektleder sammen planlegge hva bedriften skal gjøre for å synliggjøre seg selv, og transportbransjen generelt, på en positiv og riktig måte ovenfor andre trafikanter, statlige myndigheter og media.

15. og 16. oktober arrangerte Statens vegvesen region Nord en trafikksikkerhetskonferanse i Tromsø. Tema var trafikksikkerhetsmålet som er omtalt i forslag til Nasjon Transportplan for 2014–2023: En sterk redusering av antall hardt skadde eller drepte i trafikken, med maksimalt 100 drepte i 2023. Prosjektleder holdt innlegg som fokuserte på På riktig side. I sin oppsummering av konferansen vektla regionveisjef i SVV Nord, Torbjørn Naimak, at han var imponert over seriøsiteten og engasjementet NLF viser i arbeidet med trafikksikkerhet.

8.8

Opplæring

NLF samarbeider med Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) og har inngått en rammeavtale om yrkessjåførutdanningen for å dekke behovet for etterutdanning av yrkessjåfører. Avtalen omfatter alle medlemsbedrifter i begge forbund og danner grunnlag for lokale avtaler mellom medlemsbedriftene. På grunnlag av rammeavtalene har de fleste av NLFs regioner/fylker inngått avtaler med ATL-skoler i sine områder. Det er i ulik grad utrykt tilfredshet med avtalen og det etterutdanningstilbudet den gir. NLF og ATL er derfor i drøftelser om hvordan samarbeidet kan styrkes med sikte på å bedre tilbudet til NLFs medlemmer og for å styrke rekrutteringen til bransjen.

NLF har inngått en rekke avtaler med ulike leverandører, avtaler som gir medlemmene gode produkter og priser på tjenester og produkter som er viktige for den daglige driften av lastebilvirksomhetene. Nedenfor omtales de viktigste avtalene samt to nye avtaler som ble inngått i løpet av 2012.

NLFS ARBEIDSGIVERFORENING

33

9 9.1

MEDLEMSAVTALENE

Forsikring

NLF og If har vært avtalepartnere siden 1974. God rådgivning og gode skadeoppgjør i kombinasjon med riktig dekning til konkurransedyktige priser er grunnpilarer i avtalen.

For å sikre at samarbeidet er til nytte for begge parter og at avtalens formål oppfylles, er det etablert tre samarbeidsfora i forbindelse med forsikringsavtalen. Det sentrale samarbeidet skjer gjennom samarbeidsutvalget, produktutvalget og skadeutvalget. Samarbeidsutvalget møtes minst en gang i året. I dette utvalget deltar NLFs forbundsstyre og øverste administrative ledelse. Produktutvalget og Skadeutvalget møtes ved behov. Produktutvalget drøfter utformingen av forsikringsløsningene og -produktene, mens skadeutvalget tar opp saker hvor det oppstår uenighet om skadeoppgjør.

Både NLF og If er opptatt av å videreutvikle medlemsfordelene i avtalen, og særlig på områder som kan bedre trafikksikkerhet og omdømme både for næringen og for den enkelte transportør. Prosjektet På riktig side er en viktig satsing på dette feltet, og i 2012 ble det besluttet at prosjektet skal rulles ut over hele landet. En annen viktig aktivitet som If og NLF har jobbet med de siste årene er det skadeforebyggende programmet Dugnad for færre skader.

Mange bedrifter i NLF har hatt stor nytte av å delta i dette programmet, og arbeidet vil fortsette med uforminsket kraft. Les mer om På riktig side og Dugnad for færre skader i kapittel 8: Rådgivning, konsulenttjenster og opplæring.

Utviklingen for avtalen fra siste del av 2011 fortsatte i 2012, noe som ga en positiv utvikling for avtalen utover året. Dette skyldes dels at tidligere kunder på ny har valgt å tegne sine forsikringer i If via avtalen, og at nye kunder har kommet til. Det er et viktig mål for både NLF og If at denne positive utviklingen fortsetter i 2013. Etter at samarbeidsavtalen mellom NLF og If fra 1.juni 2012 også ble utvidet med If pensjon (se nedenfor), er If nå er foretrukket leverandør av alle typer forsikringer som er aktuelle for transportbedrifter i NLF. Selve hovedavtalen ble også fornyet i 2012, og gjelder nå fram til 31.12.2017.

9.2

Samarbeidet med Statoil ivaretas på flere nivåer i NLFs organisasjon. På sentralt hold møtes NLFs forbundsstyre og Statoils ledelse en gang i året for å drøfte utviklingen for avtalen. Samarbeidsutvalget, som ble etablert i 2010, møtes flere ganger i året for å behandle både prinsipielle og praktiske spørsmål som knyttes til avtalen. I løpet av 2012 ble det arrangert en samling for NLFs og Statoils regionapparat hvor avtalen var hovedtema. I tillegg samarbeides det regionalt i begge organisasjoner. Bedre betjening av NLFs medlemmer er siktemålet for dette samarbeidet, og prisnivået er et stadig tilbakevendende tema.

I april 2012 lanserte Statoil et nytt konsept for sunnere kosthold: Truck Deal. Dette er et konsept kun for NLFs medlemmer. Dette ble markedsført gjennom NLFs medlemsblad, både ved tekstlig omtale og ved en vedlagt brosjyre med Truck Deal-nøkkelring til samtlige av NLFs medlemmer og deres sjåfører. Totalt ble det distribuert 38 500 nøkkelringer.

Truck Deal-konseptet var i utgangspunktet planlagt som en tidsbegrenset aktivitet, men ble videreført ut 2012 og bli videreført også i 2013.

Stasjonsdag for NLFs medlemmer ble arrangert på en rekke Statoilstasjoner i hele landet 8. mai 2012. På stasjonene ble lastebileiere og -sjåfører møtt av tydelige skilt som synliggjorde vårt samarbeid. Denne dagen var også med på å forsterke Truck Deal-konseptet.

Ved årets slutt viste det seg at arbeidet hadde gitt gode resultater. Det har vært en økning i omsetningen over Statoil-avtalen, noe som bekrefter at den fortsatt står sterkt blant NLFs medlemmer.

9.3

Pensjonsforsikring Fra 1. juni 2012 tilbyr også If pensjonsforsikringer for NLFs medlemsbedrifter etter at det ble inngått avtale om slik forsikring våren 2012. Avtalen omfatter den kollektive innskuddspensjonen (OPT) som bedriftene lovmessig må dekke for sine ansatte, og har fått navnet If Pensjon.

Forsikringen omfatter sparing til alderspensjon, innskuddsfritak ved ervervsuførhet, uførepensjon ved ervervsuførhet, barnepensjon, og forvaltning av ansattes pensjonsmidler gjennom forvaltningskonseptet Danica valg, der bedriften selv bestemmer fondsutvalget som skal tilbys den ansatte.

Som følge av at samarbeidet med If er utvidet til også å gjelde pensjonsforsikringer, har NLF sagt opp avtalen med Storebrand om pensjonsforsikringer.

34

MEDLEMSAVTALENE

Drivstoff

NLF er Statoils største landbaserte kunde, og har en medlemsavtale som gir medlemmer rabatt på drivstoff, smøremidler, kjemiprodukter og AdBlue.

Telefoni

NLF har en rammeavtale med Telenor som gjør at NLF-medlemmer får rabatter på fasttelefoni, mobiltelefoni og internett. NLF og Telenor drøfter fortløpende om tjenestetilbudet er riktig i forhold til de behov NLFs medlemmer har og hvordan tjenestene er priset.

Tjenestetilbudet til NLFs medlemmer ble drøftet i 2010.

Etter dette utarbeidet Telenor i 2011 nye pakkeløsninger for medlemmene, med tanke på å møte en stadig voksende konkurranse i mobilmarkedet. Omsetningen over avtalen med Telenor fortsatte å øke i 2012. Det er fortsatt meget god oppslutning om avtalen blant nye medlemmer.

I 2012 ble det også opprettet en innovasjonsgruppe med Telenor for om mulig å utvikle avtalen mellom Telenor og NLF til å inneholde mer enn kun telefoni- og datatjenester og på en måte som gir merverdi for NLFs medlemmer.

Arbeidet er i en helt innledende fase og det vurderes hvilke av NLFs og Telenors samarbeidspartnere som skal trekkes inn i samarbeidet.

NLFs medlemmer. I tillegg ble det utarbeidet en detaljert handlingsplan for 2012 for å bidra til økt omsetning, og i mai 2012 gjennomførte Dekkmann en kampanje spesielt rettet mot NLFs medlemmer. Kampanjen ble lansert under overskriften «I år gir vi deg tidenes beste rabatter på dekk».

Telenor åpnet høsten 2012 sitt 4G-nett som gir våre medlemmer raskere dataoverføringer.

NLF inngikk i 2012 en avtale med Riis Bilglass om fordelaktige priser på skifte og reparasjon av glass. Riis Bilglass er Norges største bilglasskjede, og gir med sine 100 avdelinger/ verksteder et godt tilbud til NLFs medlemmer i hele landet. Avtalen gjelder også for NLF-medlemmer som er selvassurandører og gjelder fra 1. januar 2013. En nærmer omtale er gitt på NLFs nettsted, lastebil.no.

9.6

9.4

Finansiering

NLF har avtale med Nordea Finans, som skal tilby NLFmedlemmer og deres ansatte best mulig finansieringsløsninger og -vilkår. Nordea Finans har lokale representanter i alle regioner og har derfor gode muligheter til å være tett på medlemmene og kjenne deres finansieringsbehov. For å øke oppmerksomheten rundt avtalen har Nordea Finans tre ganger i løpet av 2012 iverksatt direkte markedsføring overfor NLFs medlemmer med ulik premiering for de som responderer på markedsføringen. Som ledd i avtalen skal Nordea Finans bidra med kompetanse overfor NLFs medlemmer og har derfor hatt flere artikler i NLFs medlemsblad om finansiering. NLF skal også bidra med kompetanse om næringen overfor Nordea Finans ansatte, og det har i løpet av 2012 vært avholdt et seminar om lastebilnæringen med forelesere fra NLF. Det er etablert et markedsråd med deltakere fra NLF og Nordea Finans. Rådet er et forum for utveksling av kunnskap og informasjon. Aktuelle problemstillinger om finansiering og lastebilnæringen og hvordan samarbeidet fungerer, drøftes i markedsrådet. Aktiviteter som skal motivere medlemmene til å benytte samarbeidsavtalen, produktutvikling, kampanjer og lignende diskuteres og iverksettes etter nærmere avtale. Markedsrådet møtes 4 ganger i året.

Omsetningen over avtalen med Nordea Finans øker jevnt og trutt. Avtalen er nå etter hvert godt kjent blant NLFs medlemmer og flere benytter seg av avtalens fordeler.

Omsetningstallene for 2012 viser at avtalen nå begynner å få det løft som skal til for å nå målene.

9.5

Dekk

NLF har avtale med Dekkmann, som skal gi NLF-medlemmer gode priser på dekk. Omsetningen over avtalen med Dekkmann økte i forhold til 2011. Dette har sammenheng med en endring som ble gjort i avtalen med virkning for 2012 og som ga økt rabatt over avtalen for

Bilglass

Geir A. Mo og divisjonssjef i Würth, Terje Kristoffersen, skrev under den nye medlemsavtalen i desember 2012.

9.7

Verktøy og utstyr

Høsten 2012 ble det inngått en avtale mellom Würth Norge AS og NLF, om levering av utstyr og verktøy til NLFs medlemmer. Avtalen er basert på den erfaring som allerede er høstet i Agder og Rogaland som har hatt et regionalt samarbeid med Würth i noen år. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2013 og omfatter utstyr, kjemikalier, verktøy, verneutstyr, innredninger og lagersystemer og opplæring.

Mer informasjon om avtalen finnes på NLFs nettsted, lastebil.no.

9.8

Kjetting

NLF har siden 1995 hatt avtale med Flom Kjetting AS om rabatterte produkter for medlemmene. Avtalen sikrer NLFs medlemmer fordelaktige priser på bilkjettinger, løfteutstyr og lastesikring.

MEDLEMSAVTALENE

35

10 10.1

OM NLF

Landsmøtet 2012

Landsmøtet 2012 ble arrangert på Radisson Blu Resort i Trysil 15. til 17. juni. Landsmøtet er NLFs høyeste myndighet og blir avholdt hvert andre år. Det består av valgte utsendinger fra alle fylkesavdelingene, forbundsstyret og administrerende direktør. Antall utsendinger fra hver fylkesavdeling bestemmes ut fra medlemstallet.

På landsmøtet 2012 stilte til sammen 86 delegater fra fylkene. I tillegg til de valgte delegater, var det også mange andre av NLFs medlemmer som deltok. Inkludert inviterte gjester var totalt 315 til stede på landsmøtet.

Under landsmøtet ble mål og strategi for de neste årene vedtatt, etter at det i løpet av vinteren 2012 i alle fylker hadde vært en grundig organisatorisk behandling av rapporten Veivalg for fremtiden, som ble utarbeidet på tampen av 2011.

Det ble sendt ut fire uttalelser fra landsmøtet, som bygger opp under målene som ble vedtatt for NLF i de kommende årene. Uttalelsene representerer krav som vil sikre like konkurransevilkår, en konkurransedyktig næring og bidra til lavere utslipp. Uttalelsene omhandlet: UÊ UÊ UÊ UÊ

36

Ulovlig kabotasje Takster og betaling på riks- og fylkesveiferjer Finansiering av riksveiutbygging Bruk av rundkjøringer på veier utenfor tettbygde strøk

10.2

Medlemstall

Ved årsskiftet 2012–2013 var antall medlemmer 3889, hvorav 3200 var bedrifter.

10.3

Administrasjonen

Administrasjonen har gjennomgått flere forandringer i løpet av 2012. I august startet ny administrerende direktør, Geir A. Mo. Prosjektleder for På riktig side, Jens Olaf Rud, startet sitt arbeid i august. Mangeårig ansatt Kai Kristensen sa opp sin stilling som opplæringsansvarlig og administrasjonssjef med virkning fra 1. oktober. På høsten gikk mangeårig ansatt Grete Aabakken av med pensjon. I november sa Anne-Line Solum opp sin stilling som administrasjonssekretær, med virkning fra 1. mars 2013. Advokatene i NLF ble skilt ut fra juridisk avdeling, og er et eget selskap fra 1. oktober 2012.

NLF-advokatene er knyttet opp til NLF gjennom avtale og skal fremstå likt som tidligere ved å levere tjenester til NLF og NLFs medlemmer. Les mer om advokatene under kapittel 8: Rådgivning, konsulenttjenester og opplæring, under punkt 2: Juridisk rådgivning.

I 2012 ble det lagt en plan for omstrukturering i administrasjonen sentralt. Med virkning fra 1. januar 2013, vil administrasjonen nå bestå av følgende avdelinger/enheter, som har sine respektive ansvarsområder.

UÊ Markedsavdelingen – med 4 stillinger – har blant annet ansvaret for medlemsinformasjon, medlemstjenester, inntekter, rekruttering og samarbeidsavtaler.

Les mer om takster og betaling på riks- og fylkesveiferjer i kapittelet om næringspolitiske saker, under punkt 2.5: Avgifter og andre rammebetingelser, og om arbeidet i forbindelse med kabotasje under punkt 2.3.

UÊ Politisk produksjon/internasjonalt arbeid – med 1,5 stillinger på hovedkontoret, samt de regionsansatte – har blant annet ansvaret for saksbehandling til ledende organer, nasjonal og internasjonal handlingsplan og oppfølging av regionene.

Per Madsen ble valgt til 2 nye år som forbundsleder. Det ble for første gang valgt et forbundsstyre med 8 medlemmer der forbundslederen ble valgt uavhengig av regionstilknytning.

Som følge av denne endringen og fordi Joar Grødum etter 12 år valgte å takke nei til gjenvalg, ble det valgt inn to nye medlemmer i forbundsstyret. Se hvem som er i forbundsstyret etter landsmøtet under punkt 10.4.

UÊ Næringspolitisk avdeling – med 7,5 stillinger – har blant annet ansvaret for høringer/myndighetskontakt, tekniske spørsmål, kompetansehevende tiltak, rådgivning og arbeidsgiverorganisasjonen.

Under landsmøtemiddagen ble Joar Grødum og regionsjef Erik Rynning tildelt NLFs fortjenestemedalje i gull, mens If og NLFs Trafikksikkerhetspris ble tildelt Åge Widme Transport og NLFs Transportørpris gikk til Rivenes AS.

UÊ Kommunikasjonsenheten og medlemsbladet – med 2 ansatte på kommunikasjon og etter hvert 1 ansatt + frilansere i medlemsbladet – har blant annet ansvaret for pressekontakt, innhold og nyheter på nettsider, sosiale medier og medlemsbladet.

NLF avd. Hedmark/Oppland var vertskap. De hadde lagt ned et betydelig arbeid for å få til et vellykket landsmøte.

Det ble lagt stor vekt på at alle landsmøtedeltakere skulle få god informasjon og føle seg velkomne, noe som ble godt ivaretatt ved at medlemmer fra Hedmark og Oppland gjennom hele landsmøtehelgen hadde vaktordning som landsmøteverter som med egne t-skjorter var godt synlige.

UÊ Administrerende direktør er daglig leder og forbundets ansikt utad, arbeidsgiver og leder av organisasjon og administrasjon, ansvarlig redaktør for forbundets publikasjoner på papir, representant i medier og andre organisasjoner, myndighetskontakt på overordnet nivå og leder av krisestab.

OM NLF

UÊ Administrasjonsenheten – med 3 stillinger (resepsjonssekretær skal ansettes) – har ansvar for økonomi, IT, drift/resepsjon, HR og innkjøp.

Bjørn Rivenes (til høyre) fikk overrakt NLFs Transporttørrpris for 2012 under landsmøtet i Trysil, fra fungerende administrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni (midten) og Knut Martin Breivik fra Bertel O. Steen AS Mercedes Benz Norge. Breivik representerte Bilimportørenes Landsforening, som sponser prisen.

I 2012 ble Kjell Olafsrud ansatt som ny markedsdirektør og Hanne Løfsnes som ny administrasjonssjef.

Begge tiltrådte sine stillinger i begynnelsen av 2013.

10.4

Forbundsstyret i 2012

Les om endringene i antall medlemmer i forbundsstyret under punkt 10.1. Forbundsstyret har etter landsmøtet bestått av: UÊÊ Forbundsleder: Per Madsen UÊÊ Nestleder: Tore Velten – region II UÊÊ Styremedlemmer: - Jan-Yngvar Tømmerholt – region I - Heidi Dahl – region III - Kjell Haugland – region IV - Sverre-Jan Rønneberg – region V - Øyvind Lilleby – region VI - Alv Ervik – region VII

UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ UÊÊ

Knut Bakken (Buskerud) Olav Askjer (Vestfold) Anne Lise Øverland (Telemark) Benn Olaf Tvedt (Aust-Agder) Kjell N. Nilsen (Vest-Agder) Tor Bjarne Asheim (Rogaland) Jan-Ove Halsøy (Hordaland) Per Andreas Øren (Sogn og Fjordane) Nils Andres Larsen (Møre og Romsdal) Niklaus Haugrønning (Sør-Trøndelag) Harald Ulven (Nord-Trøndelag) Einar Endresen (Nordland) Elling Haukebøe (Troms) Yngve B. Harila (Finnmark)

10.6 10.5

Representantskapet 2012

Representantskapet består av medlemmene i forbundsstyret, administrerende direktør i NLF og fylkeslederne. Fylkeslederne utgjør den delen av representantskapet som har stemmerett på landsmøtet, som er NLFs høyeste besluttende myndighet.

I 2012 var følgende personer fylkesledere: UÊÊ Erik Graarud (Østfold) UÊÊ Harry Nilsen (Oslo/Akershus) UÊÊ Odd Haakenstad (Hedmark/Oppland)

Valg- og organisasjonskomiteen

Følgende ble valgt inn for landsmøteperioden 2012–2014: UÊÊ Region I: Tor Vidar Frydenlund (vara: Leif Reidar Malm) UÊÊ Region II: Odd Haakenstad (vara: Stein Hesthagen) UÊÊ Region III: Øivind Kristiansen (vara: Anne Lise Øverland) UÊÊ Region IV: Benn Olaf Tvedt (vara: Kjell N. Nilsen) UÊÊ Region V: Jan Ove Halsøy (vara: Per Andreas Øren) UÊÊ Region VI: Niklaus Haugrønning (vara: Olav Skarsbakk) UÊÊ Region VII: Elling Haukebøe (vara: Oleif Simensen)

OM NLF

37

Årsregnskap og revisjon

38

ÅRSREGNSKAP OG REVISJON

ÅRSREGNSKAP OG REVISJON

39

REGNSKAP

11

Resultatregnskap og budsjett Note

2011

2012

Budsjett 2012

22 493 872,00 23 040 381,00 45 534 253,00

21 497 932,00 25 641 529,00 47 139 461,00

30 713 632,50 18 908 996,00 49 622 628,50

4 271 379,00 25 237 637,00 182 714,00 15 843 637,00 45 535 367,00 -1 114,00

5 177 795,21 23 553 867,06 69 404,25 16 508 715,00 45 309 781,52 1 829 679,48

4 065 000,00 29 738 382,00 0 15 611 549,50 49 414 931,50 207 697,00

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Verdiøkning av markedsE , ¿nansielle oml m Annen renteinntekt Annen ¿nansinntekt Sum ¿nansinntekter

337 014,00 563 337,00 66 823,00 967 174,00

119 093,73 480 563,00 120 142,90 719 799,63

0 750 000,00 50 000,00 800 000,00

Finanskostnader Verdired av markedsE ¿nansielle oml midler Annen rentekostnader Annen ¿nanskostnad Sum ¿nanskostnader NETTO FINANSPOSTER

0 391,00 25 593,00 25 984,00 941 190,00

584 643,00 7 971,00 24 505,00 617 119,00 102 680,63

0 30 000,00 30 000,00 770 000,00

ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD

940 076,00

1 932 360,11

977 697,00

0

0

0

ORDINÆRT RESULTAT

940 076,00

1 932 360,11

977 697,00

ÅRSRESULTAT

940 076,00

1 932 360,11

977 697,00

940 076 940 076

1 932 361 1 932 361

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT

Skattekostnad på ordinært resultat

OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER

40

REGNSKAP

4,7 3 4,7

1

2

REGNSKAP

41

42

REGNSKAP

REGNSKAP

43

44

REGNSKAP

REGNSKAP

45

46

REGNSKAP

REGNSKAP

47

12

48

REVISJON

REVISJON

REVISJON

49

13

ÅRSBERETNING Årsberetning for 2012 Virksomheten til Norges Lastebileier-Forbund er å utvikle den lovlige ervervsmessige lastebiltrafikk og ivareta medlemmenes interesser innenfor lastebilnæring.

Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Totalt sykefravær for 2012 utgjorde 7,8 prosent. Det ble ikke rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen.

Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.

Ved ansettelser legges det vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Ved årets slutt var fordelingen blant de ansatte 9 kvinner og 16 menn.

Virksomhetens arbeid medfører ikke forurensning eller utslipp som er skadelig for det ytre miljø.

50

ÅRRBERETNING 2012

NORGES LASTEBILEIER-FORBUND Postboks 7134, St. Olavs Plass 0130 OSLO Telefon: 22 03 32 00 Faks: 22 20 56 16 E-post: post@lastebil.no www.facebook.com/lastebil www.lastebil.no