21430 nlf magasinet nr 01 2014 web by Norges Lastebileier-Forbund

NR. 1. 2014 - ÅRGANG 67 - W W W.LASTEBIL.NO

TILBUD SJÅFØRKORT TIL VOGNTOG

Kun 80 Euro! Kjøp tre – få det fjerde gratis !

SIDE 18

NORSKE MYNDIGHETER MAKTESLØSE

HERJER PÅ NORSKE VEIER MED FALSKE FØRERKORT LASTEBILTESTEN

HELT GRATIS

TRANSPORTSEMINARET 2014

SIDE 38

SIDE 16

SIDE 12

FINSK SISU

LAG DIN EGEN HJEMMESIDE

POLITISK ENIGHET

Norsk 2013KM204 (The new Scania V8 730 Euro 6 Advert 2013.indd 1

NYE SCANIA V8 730 EURO 6 FORVENT MER! Med nye Scania V8 730 Euro 6 overvinner du de tøffeste kravene i verden. Den legendariske V8-motoren får deg dit du vil. Slik den alltid har gjort. SCANIA – bygget for å gi deg mer ut av en lastebil, komme fortere i gang dersom uhellet er ute og tiltrekke seg de beste sjåførene.

Kjøreglede! Krefter! Holdbarhet! LES MER PÅ WWW.SCANIA.NO

15.01.2014 10:52:23

STATOILKOPPEN 2014

NY KOPP – samme lojale reisefølge.

249,STATOIL ABILDSØ Lambertseterveien 70 1187 Oslo Tlf. 22282290

INNHOLD Leder................................................ side 6 Aktuelt.............................................. side 8 Transportseminaret 2014..................... side 12 Nye hjemmesider................................ side 16 Sjåførkort på billigsalg........................ side 18 En lek med døden............................... side 22 Organisert kriminalitet........................ side 24 Kryss i taket...................................... side 27 Torgeir manglet forsikring................... side 28 Etterutdanning................................... side 30 Forsikring av styret/styremedlemmer... side 34 Finsk Sisu.......................................... side 38 Forbundslederen................................ side 42 Når fotarbeidet minsker...................... side 44 Regionssidene.................................... side 47 Gule sider.......................................... side 56 Bursdager.......................................... side 60 Jubilanten......................................... side 62 Helt bakerst....................................... side 66

SIDE 18

ORGANISERT KRIMINALITET:

– kjøpte førerkort og ny identitet for 80 euro! BIDRAGSYTERE Kari Brun Ågotsnes Marit Vikhammer Robert Benkow Guttorm Tysnes Birthe Minken Herman A. Hansson Odd Hugo Pedersen Erik Rynning Olav Klasson Vefald Ivar Goderstad Tore Bendiksen Reidar Retterholt

SIDE 12

SPAR PENGER PÅ ETTERUTDANNINGEN SIDE 30

SUPERCRUICE

TRANSPORTSEMINARET 2014

FINSK SISU KOMPLETT LØSNING SIDE 38

JUBILANTEN

Du kan også holde deg oppdatert på lastebil.no

SIDE 62

UTGIVER Norges Lastebileier-Forbund ANSVARLIG REDAKTØR Geir A. Mo / E-post: gam@lastebil.no

NLF MAGASINET

Postboks 7134, St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@nlf-magasinet.no www.lastebil.no

REDAKTØR Tore Bendiksen / E-post: tb@lastebil.no ABONNEMENT Karin Noreng / E-post: kn@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 GRAFISK PRODUKSJON: Modul Reklamebyrå AS

ANNONSER: Jørn H. Andersen / E-post: jha@lastebil.no Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66

TRYKK: Stibo Graphic, Danmark

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

Forside foto: NLF Opplag nr. 1/2014: 14.700 ISSN 1504-4017

LEDER Geir A. Mo

Rørende enighet, men hva nå? Lastebilnæringen har i årevis sloss politisk for å få gjennomslag for løsninger som vil sikre bedre trafikksikkerhet, likere konkurransevilkår og tryggere transport. Vi har ikke akkurat følt at vi har fått så mye gjennomslag. Frustrasjonen og fremtidsfrykten har vært stor. Er det noe poeng å satse i en næring som har slike stemoderlige vilkår, der useriøse utenlandske aktører nærmest får herje fritt i markedet, og der mangel på kompetanse og utstyr gjør at trafikksikkerheten i perioder er en vits?

vem er det som vil gå inn i denne næringen og investere penger? Hvem er det som vil være sjåfør i våre bedrifter med slike rammevilkår? Disse og mange andre spørsmål har vært stilt ofte de siste årene. Samtidig ser vi at markedet vil utvikle seg svært positivt. Vekst i befolkningen og vekst i økonomien vil medføre sterkt vekst i behovet for transport i årene fremover. Næringen som sådan har lyse utsikter. Spørsmålet er hvem som skal levere de tjenestene samfunnet har behov for. Seriøse transportbedrifter registrert i Norge, som betaler skatter og avgifter, følger HMS-systemer og kvalitetsparametre og som ikke minst har anstendige forhold for sine ansatte? Eller useriøse aktører med base i de såkalte nye EU-landene, uten respekt for lover og regler og som utnytter sine ansatte på det groveste? Det er politikerne som sitter med nøkkelen til å gi oss svar på dette. Og nå er de mer enige enn noen gang, noe årets

Det er mange som vil flytte lastebilene fra vei til sjø. Siste helgen i januar fulgte vi rådet og testet ut Color Lines stolthet mellom Oslo og Kiel. Vi kan vel konstatere at lastebileierne trives godt på sjøen; alle tilbakemeldingene om kvaliteten på årets transportseminar tyder på det. Samtidig er det åpenbart at Color Line ikke er egnet til å levere gods til Elverum eller

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Kiel-seminar til fulle viste. De er enige om å innføre obligatorisk brikke med betalingsløsning. De er enige om å begrense kabotasjekjøringen og innføre et strengere og tydeligere regelsett. De er enige om at bøter, gebyrer og bompenger skal betales. Med en gang. At ansatte skal ha anstendige arbeidsvilkår og at sosial dumping må stoppes. At konkurransevilkårene skal være like. At Norge skal være offensive overfor EU og nye regler som er ødeleggende for den norske transportnæringen. Norges Lastebileier-Forbund kan derfor konstatere at vi har fått politisk g jennomslag. Både hos regjeringen og i Stortinget. Spørsmålet nå er når det skjer noe? Når skal denne til dels rørende enigheten medføre handling? Saken om norsk transports fremtid kan fort bli en historie om en verktøykasse uten verktøy og om politikere uten handlekraft og gjennomføringsevne. Det må ikke skje. NLF har fremdeles en jobb å gjøre.

NLF PÅ BØLJAN BLÅ…

Gol. Samfunnet er nok best tjent med at vi hygger oss på sjøen og arbeider på veien. Det hadde ikke gjort noe om den erkjennelsen gikk opp for flere enn oss i NLF. Kanskje hadde kvaliteten på våre veier blitt bedre da? Uansett; takk til alle som var med å gjøre årets Kiel-seminar til «the best ever». Vi gleder oss allerede til neste års seminar!

www.facebook.com/mbnorgetrucks

Arocs. Byggeplassens nye kraftkar. Opplev den rendyrkede kraften i nye Arocs: med høy motoreffekt og optimal kraftoverføring takket være sitt innovative drivverk, takler den alle typer terreng med letthet. En robust og solid understells-, fjærings- og rammekonstruksjon som kan tåle usedvanlig store belastninger sørger for det. Det er under de mest ekstreme forhold at Arocs kommer til sin rett. Se selv - hos din Mercedes-Benz forhandler og på www.mercedes-benz.no

Lønnsom i lengden For mer informasjon se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

Har du tips til redaksjonen? Send oss en e-post: tb@lastebil.no

AKTUELT

Mer fisk per bil På industrimessen Mat & Emballasje presenterte DS Smith en ny fiber emballasje – de satser på at ny emballasje skal gjøre det billigere å frakte fisk. Ved å erstatte EPI og våtis med fiberemballasje og tørris, kan det i fiskeforedlingsindustrien sendes av gårde mer fisk per trailer. Det som er revolusjonerende, er at emballasjen er vanntett og holder like godt på kulda som det EPI gjør. På et vogntog fullt av fisk, består 25 prosent av lasten av våtis som smelter underveis. Flere innen fiskebransjen ser fordelene ved å gå over til fiberemballasje og å erstatte våtisen i kassene med tørris.

Hybridmilepæl for Toyota Toyota Motor Corporation (TMC) kunngjør i en pressemelding at det samlede globale salget av selskapets hybridbiler har passert 6 millioner enheter per 31. desember 2013. Den siste million-milepælen ble nådd på kun ni måneder, som er rekord for Toyotas hybridbiler. Selskapets miljøprioritering har fokusert på å stimulere kjøpet av hybridbiler, da de mener at den positive effekten av mer miljøvennlige biler kun vises ved stor utbredelse. Toyota vil i løpet av de to neste årene introdusere 15 nye hybridmodeller i rekken av sine nåværende 24 hybrid-personbiler, pluss én plug-in-hybrid. Toyotas kalkulasjoner sier at per 31. desember 2013 har hybridbilene deres bidratt til om lag 41 millioner tonn lavere CO2-utslipp sammenliknet med tilsvarende bensinbiler.

NANO-RENSET LUFT: Den nye filtreringsteknologien fra MANN + HUMMEL gir forbedret drivstofføkonomi, mindre motorslitasje og lengre serviceintervaller. Foto: MANN+HUMMEL GMBH

Nanoteknologisk luftfilter Filtreringsevnen til den nye MICROGRADE A-NF møter Euro 6- kravene og ekstreme arbeidsforhold med nanoteknologi. Det nye luftfilteret fra MANN + HUMMEL har høyeffektiv filtreringsteknologi som øker filtreringsgraden til hele 99,98 prosent, står det i en pressemelding fra luftfilterets importør, Hellanor AS. 40 prosent av alle partikler større enn 0,7 mikrometer (0,0007 mm) fanges opp av det nye filteret; nanoteknologien gjør det mulig å skape en barriere som tar den mest ekstreme førstesorteringen av partikkelfiltreringen. Resultatet blir renere luft inn til motoren og en filtreringseffekt med unik virkningsgrad, essensielt for arbeidsmiljøer med høye nivåer av støv og sot. MICROGRADE A-NF vil bli viktig både sett fra miljøperspektiv og for økonomibesparelser.

MILJØBEVISSTE: Toyota estimerer at hybridbilene deres har medført et redusert drivstofforbruk tilsvarende 15 milliarder liter bensin. Foto: Toyota Australia

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

AKTUELT

OPPGRADERT RAV4 Toyota lanserer 2014-modellen av RAV4, som nå blir tilgjengelig i firehjulstrekk og 2,0 liters diesel motor med betydelig lavere CO2-utslipp. Med Toyotas nylansering styrker RAV4s posisjon i kompakt-SUV-segmentet ytterligere. Nye eksteriør- og interiørfarger, høyere utstyrsnivå og ny teknologi utgjør Toyotas svar på kundenes ønsker. Teknologien innebærer blant annet Toyota Touch 2 og Rear Cross Traffic Alert (RCTA) system, skriver Toyota i en pressemelding. Den splitter nye firehjulsvarianten av RAV4 k ombinerer en 2,0 liters D-4D turbodiesel med Integrated Dynamic Drive System, Toyotas avanserte firehjulsteknologi. Lavere a vgifter for 4WD kan dessuten redusere innstegsprisen med nærmere 50.000 kroner. EFFEKTIV FIREHJULSTREKK: RAV4s nye motor på 1,998 kubikk er koplet til en 6-trinns manuell girkasse, og drivlinjen har et CO2-utslipp på kun 136 g/km. Foto: Produsent

Ny Sisu Polar – for proffer De nyutgitte bildene av Sisu Polar Euro 6 er sluppet, og skal kapre kunder u nder slagordet «Sisu Polar. Made for professionals». – Med dette slagordet ønsker vi å understreke den spesielle kunnskapen vi hos Sisu har når det g jelder å produsere kjøretøy for de aller tøffeste oppgavene, sier Timo Korhonen, administrerende direktør i Sisu Auto, til tungt.no. Den nye generasjon Sisu Polar følger i de samme fotsporene til førstegenerasjonssuksessen, som ble bestselgende anleggsbil over 25 tonn i Finland for tre år s iden. Sisu Auto har utviklet et kraftig chassis basert på lang erfaring; førerhytta er en Sisu-modifisert Mercedes-hytte og Euro 6-motoren kommer også fra Mercedes. FLEKSIBILITET: Korhonen uttaler i en pressemelding at den nye Polar-serien gir Sisu fleksibiliteten til å planlegge lastebilen sammen med kunden. Foto: Sisu Auto

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

AKTUELT

ENDRINGER I VOLVO Volvo Norge gjennomfører organisasjonsendringer for å kunne fokusere på viktige satsingsområder. Et stillingsbytte finner sted i Volvo Norge. Waldemar Andre Christensen (39) har vært salgssjef og avdelingsleder i Direct Sales siden høsten 2011; nå tar han over jobben som Commercial Trucks Manager etter Roy Hagen (54). Hagen for sin del tiltrer Christensens tidligere stilling i storkundeavdelingen Direct Sales, som også var Hagens første stilling da han kom til Volvo Norge i 1997. – Skal vi nå målet om å befeste stillingen som markedsleder i Norge må vi lykkes fullt ut med satsingen på Direct Sales, konstaterer administrerende direktør i Volvo Norge, Erik Engelien, i en pressemelding. ROY HAGEN

WALDEMAR ANDRE CHRISTENSEN

OPTIMALISERE: Volvo Norge ønsker å optimalisere organisasjonen gjennom stillingsbyttet som gjelder fra 1. februar. Foto: X

PÅ TOPP: Norges desidert mest solgte bilmodell både i 2013 og året før er Volkswagen Golf. Foto: Volkswagen International

Volkswagen nummer én i 2013 For åttende år på rad ender Volkswagen opp på toppen av listen over Norges mest s olgte bilmerke i 2013. Både innen personbil- og nyttekjøretøymarkedet ender Volkswagen opp som mest kjøpte merke i 2013, med markedsandeler på respektive 13,5 og 35,3 prosent. 2013 har vært et innovativt år for Volkswagen med spennende produktnyheter, som Golf GTI, Golf GDT og Golf stasjonsvogn. – Det er tydelig at norske bilkjøpere verdsetter alle innovasjonene i nye Volkswagen-modeller, sier Ulf Tore Hekneby, direktør for Volkswagen i Norge, i en pressemelding. I 2014 vil det følges opp med en rekke nyheter, som blant annet oppgradert Polo, elektrisk Golf, opp gradert Touareg og helt nye Passat.

Etterutdanning Yrkessjåfør:

Andre kurs:

Vi har kurs hver måned hele året

Løyvekurs for gods og persontransport

Førerkortkurs:

ADR Grunnkurs og Tankkurs

Opplæring på alle tunge klasser.

klasse 1 og 7

NLF rabatt på flere typer kurs!

Romerike Buss og Trailerskole A/S www.rbt.as Tlf.: 63 94 35 80

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

AKTUELT

KOSTNADSUTVIKLINGEN

DESEMBER 2013 Totalkostnaden for lastebiltransport steg 0,2 prosent fra november til desember. Årsaken er ø kninger i delindeksene for drivstoff, kapitalkostnader og forsikring. De siste tolv månedene har totalkostnadene steget med 4,2 prosent. Detaljert informasjon fås ved å abonnere på det månedlige indeksheftet, som utgis av Norges Lastebileier-Forbund i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. For medlemmer av NLF er deler av denne statistikken tilgjengelig på lukket medlemsområde. Totalkostnaden for lastebiltransport - vektet gjennomsnitt Utvikling - prosentvis endring - fra samme måned året før - det siste året. Med alle kostnadsgrupper 4,5 4,0

3,9

3,6

Konsumpris

3,4

3,5 3,0

3,0

2,7

3,4

3,2

Fagansvarlig: Rådgiver Ivar Goderstad Telefon: 22 03 32 00 E-post: ig@lastebil.no

2,8

2,5 2,0

4,2

4,2 NLF/SSB - Lastebiltransport

2,1 1,7

1,8

1,7

1,6

1,9

2,1

2,4

2,5

1,8

2,0

1,5 1,0

1,4 1,1

1,4

1,3

Forespørsel om abonnement og medlemskap i NLF rettes til: Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 E-post: kn@lastebil.no

1,1

1,00

0,5 0,0

2012 Okt.

2013 Nov.

Des.

Jan.

Feb. Mars. April.

Mai

Juni

Juli.

Aug. Sept

Okt.

Nov.

Des.

Kostnadsutviklingen

7,0

6,0

5,2 5,0

4,4

4,2

4,1

4,0

4,2

4,0

3,2 3,0

2,9 2,8

2,8 2,2

2,0

1,8

1,0

2,8

2,1

1,6

1,3

1,1

2,0

1,4

0,6 0,2 0,0

2002

2003

2004

2005

2006 2007 2008 2009 Kostnadsindeksen Konsum

2010

2011

2012

2013

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

TRANSPORTSEMINARET 2014

RØRENDE

ENIGHET!

Geir Mo: Da gjenstår bare handling?! AP, SP, KrF og FrP danner nå et bredt flertall på Stortinget for å gjennomføre bombrikkeordning og andre tiltak når det gjelder bekjempelse av ulovlig kabotasje og sosial dumping. Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

olor Line, Oslo: Hvordan kan politikerne i fellesskap bidra til å skape en konkurransedyktig næring i årene fremover? En politisk debatt iscenesatt av Norges Lastebileier- Forbund, med statssekretær Bård Hoksrud, Eirin Sund (AP), Janne Sjelmo Norås (Sp) og Hans Fredrik Grøvan (KrF) som deltakere, avslørte ingen nyheter.

Kontrollere det ukontrollerbare

Det er bred enighet blant de politiske representantene, og det er i grunnen fint. Dermed blir det mulig for regjeringen, politikerne og veimyndighetene å ta nye effektive grep. Debattleder Robert Aksnes spurte blant annet: Hvordan kontrollere et uklart regelverk? Kabotasjekjøring skal jo være unntaket ikke regelen, og må man etablere seg i Norge hvis en utenlandsk bedrift får en fast kontrakt på kjøring i Norge? Eirin Sund svarte et klart ja til dette. De andre representantene er også enige. De er dessuten nesten helt enige i at Finlands modell for behandling av kabotasjeregelen bør kunne følges av Norge. Om Samferdselsdepartementet 12

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

har en mulighet til å gjøre det samme som Finland er en annen sak. Norge er jo ikke medlem av EU. Dermed løper diskusjonen videre. Det er likevel helt sikkert at viljen til å verne norsk transportnæring er tilstede uansett hvilket parti det gjelder.

Bompengebrikken er viktig

Spørsmål fra salen: Hvis ikke bombrikke er innført innen 1. juli 2014, er det greit at vi ikke betaler da? Statssekretær Hoksrud skulle gjerne ha svart ja på dette. Partiet hans vil fjerne alle bommer, men så enkelt er det altså ikke. Hoksrud ga intet svar på problematikken, annet enn: Vi jobber intenst med saken! Det er svært vanskelig å kreve inn pengene på etterskudd, og ikke mulig, foreløpig, å kreve det inn på forskudd. Så nevner han samtidig at kredittkortselskaper er eksperter på innkreving over hele verden, og at en løsning skal komme.

DEBATTLEDEREN: NLFs Robert Aksnes påpekte at tanken med kabotasje i utga unntaket – ikke være regelen!

Hva skjer fremover?

Hoksrud presenterte flere statsvisjoner. Blant annet at deler av årsavgiften igjen skal bli veiavgift. At vi skal ha kun ett bompengeselskap. Det skal etableres ett

PROBLEMET: Når transport av en tannbørste er nok, så er ikke det norske regelverket godt nok! Like arbeidsvilkår må følges opp», mente Hans Fredrik Grøvan (th).

SAGT UNDER DEBATTEN:

«Hvordan skal vi kontrollere et uklart regelverk» ROBERT AKSNES NLF

«Jeg er for at man må etablere seg i Norge hvis man får en fast kontrakt på kjøring i Norge» EIRIN SUND AP

«Dere har skuffa oss når det gjelder bompengeinnkrevingen. Vi lar oss ikke lure ett år til» JAN-YNGVAR TØMMERHOLDT NLF

«Obligatorisk bombrikke betyr nok at mange ikke vil krysse grensen» EIRIN SUND AP

«Vi er villige til å vise fingern» (om fingeravtrykk og kontroll) JANNE SJELMO NORÅS (SP)

«Vi er klar over at det jukses med førerkort, mange har flere, og dermed jukses det også med kjøre og hviletiden» BÅRD HOKSRUD FRP

ngspunktet jo var bra. Ingen tomme biler, men kabotasjeregelen skulle dekke

NYE NETTSIDER: Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud presenterte enda flere muligheter med de nye nettsidene.

statlig veiselskap. Jernbanesektoren skal omorganiseres. I fremtiden skal det være færre bomprosjekter og mer statlige bidrag til infrastruktur. Dessuten vil regjeringen overoppfylle Nasjonal Transportplan. Hoksrud ramser videre opp: Færre bompengeprosjekt og effektiv innkreving. Statlig bidrag til utbygging av kollektiv infrastruktur. Raskere utbygging av døgnhvileplasser. Infrastrukturfond. Øremerking av årsavgiften. Det mangler altså ikke på visjoner, men Hoksrud advares sterkt av APs Eirin Sund, som sa at hun var enig i det meste Hoksrud hevder, men at både det hjemmelige- og EU-byråkratiet vil by på utfordringer.

Kabotasje

FULL SAL: Transportseminaret hadde flere deltakere i år enn noensinne.

Administrerende direktør i NLF, Geir Mo, synes det er flott at flere biler blir kontrollert på grensen, som jo er ett av mange tiltak regjeringen arbeider med, men at tallet 23.000 biler bare representerer åtte dager med trafikk. 39 av 40 biler blir ikke kontrollert. Det er ingenting – og det handler ikke bare om kabotasje, vinterførekort, sosial dumping og like konkurransevilkår. Hva skjer når de første dødsNLF MAGASINET 2014 • NR 1

OPPSIKTSVEKKENDE: Kabotasjestudien viser for Sveriges del at kabotasjereglene virker mot sin liberale hensikt. Det blir vesentlig mer CO2-utslipp slik regelverket praktiseres nå, og det vil ikke EU.

SAMARBEIDSPARTNERNE: If, Nordea, Telenor, Statoil og Dekkmann hadde NLF-medlemmer.

ulykkene kommer. Dette handler kanskje mer om sikkerheten for befolkningen mente Mo. Ingen kan si ham i mot på dette. For øvrig la han til: Vi stiller gjerne opp på dugnad for å ta inn bompengene – hvis det er et problem. Næringspolitisk direktør, Robert Aksnes, ledet den etterfølgende politiske debatten. Hans advokatbakgrunn gjør at det blir stilt spørsmål til poli-

oss god underholdning og informasjon. «Alle» er tydelige på at de vil bekjempe sosial dumping og ulovlig kabotasjevirksomhet. Det som kom ekstra tydelig frem var en vilje til å samordne politiet og veimyndighetene – samtidig som det skal settes krav til transportørene. De skal ansvarliggjøres for kjøp og bruk av transport i Norge. Slik det er i dag ler

tikerne, som de slett ikke har tenkt på. For eksempel at UP kan ilegge gebyr, men de kan ikke nødvendigvis «parkere» lastebilen av den grunn. Og, burde politiet ha en egen avdeling for kabo tasjevirksomhet.

Rørende enighet

Det ble sagt mye vettugt under den flere timer lange debatten, som både ga

TRANSPORTSEMINARET 2014

MOTIVASJON – Vi må i fremtiden ha mer fokus på bedriftene og bedriftslederen enn lastebileieren, i tillegg til en enda større fokus på kundene og de ansatte.

Det er viktig å merke seg av vi er en vekstnæring som samfunnet er helt avhengig av. Uten lastebilen stopper Norge. Det er en fantastisk situasjon vi er i, man samtidig er konkurransen knallhard. Den vil bli enda tøffere i årene fremover, og det er kun de beste som vil greie seg. Vi skal være blant de beste! Våre bedrifter skal levere det beste produktet til høyeste kvalitet og til en konkurransedyktig pris, sa Geir Mo under Kielseminaret. 14

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

KIELSEMINARET: Vi er jo en organisasjon for bedrifter, og må holde orden i eget hus både for de ansatte og bedriften, sier administrerende direktør i NLF, Geir Mo.

– Det vi kan være helt sikre på er at vi i fremtiden vil oppleve en kontinuerlig forandring. NLF må være forberedt på dette. – Godstransport på veg skal øke med 50 – 75 prosent de neste tredve årene,

samtidig som befolkningen vil øke med ytterligere en millon de neste 15 årene. Dette gir våre medlemsbedrifter fantastiske muligheter, dersom vi greier å håndtere de utfordringer næringen har, sa den entusiastiske direktøren.

TRANSPORTSEMINARET 2014

Døgnåpent på Svinesund Statssekretær Hoksrud la frem et nytt program:

både egne innlegg til seminaret, samt eget rom for «drøftinger» med

speditørene av de seriøse transportørene hvis disse forlanger 2000 kroner for en transport mellom Oslo og Gøteborg, sies det. I så fall er noe veldig galt. Bring og Posten er to statlige bedrifter som politikerne for eksempel kan kreve at skal være best i klassen. Vi gleder oss til å se akkurat den forandringen.

• Døgnåpent på Svinesund • K rav til vinterførerkort • Stenge strekninger for kjøring hvis ikke utstyret er tilstrekkelig • Gi kjøperen av transport større ansvar for transporten • Styrke kontrollvirksomheten • La SVV få dele inntekten fra bøtene • Stille nye og større krav til SVV og Politiet når det gjelder å utnytte ressursene bedre - Vinterkaoset er det som provoserer folk flest mest, og at vi må ha bedre vintervedlikehold på norske veier. Det må kjempes for særnorske

DISKUSJON: Bård Hoksrud og NLF forbundsleder Per Madsen er ikke enige om absolutt alt.

interesser, rett og slett fordi Norge er sært. Et eksempel er å kreve vinterdekk på hengerne også, men problemet har vært at dekkprodusentene ikke har klart å produsere slike, sier statssekretær Bård Hoksrud i Samferdselsdepartementet.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

NYE NETTSIDER – NYE MEDLEMSFORDELER! «NLF-nettbanken» er unik. Ferdigproduserte «hjemmesider» for medlemmene

TIDSRIKTIG: NLF presenterer en ny «hjemmeside» som er mer oversiktlig enn tidligere. Samtidig er innholdet stort.

Nå lanserer NLF internett-løsningen som skal gjøre det enklere og mer lønnsomt for transportbransjen i fremtiden. TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

I 2013 har NLF jobbet hardt for å få på plass helt nye nettsider. Disse skal dekke det store behovet av tjenester våre medlemmer, samarbeidspartnere, presse, og alle andre stiller til forbundet. I den forbindelse har det vært naturlig å se på produktutvikling og mulighetene for å utnytte «NLF-hjemmesiden» www.lastebil.no i enda større grad.

Nye nettsider

– De er lansert forsiktig. Det er enormt mye materiale som skal organiseres, plasseres, effektiviseres og nyttiggjøres på en enkel og oversiktlig måte. Det kommer derfor til å ta litt tid før sidene 16

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

DAGSAKTUELL: Å ha nyheter på hjemmesiden er naturlig, men som NLF-medlem vil du få tilgang til så mye mer, sier Olafsrud.

er helt komplette og fungerer hundre prosent etter plan og hensikt, men vi ville komme i gang nå, sier markeds direktør i NLF, Kjell Olafsrud. – Hva er nytt, hva er nyhetene? – Nyhetene er du ansvarlig for, men resten tar vi oss av. Vi, det er administrasjonen, markedsavdelingen, kommunikasjonsavdelingen, samt resten av de forskjellige avdelingene sentralt – men også lokalt.

Gratis hjemmeside

Regionene har sine egne hjemmesider, men hver enkelt medlem får også tilgang til en egen hjemmeside. Vi har lagt dette

til rette for bedriftene. Alt de behøver å gjøre er å fylle inn «navn og adresse» – og det er gratis for medlemmene, sier Olafsrud. – Her kan det legges ut åpen informasjon til kunder og andre, mens det på lukket område kan ligge intern informasjon for alle i bedriften. Informasjon kan også enkelt sendes til alle i basen på SMS, mail eller som nyhetsbrev, legger han til.

KOM I GANG! Den nye web-løsningen er mer brukervennlig, logisk, selvforklarende og effektiv. Medlemmene logger seg inn på nettsidene, registrer seg og kommer i gang. Dette gjøres enkelt ved å gå inn på lastebil.no. Øverst til høyre på siden klikker du på et personsymbol. Logg inn første gang med e-postadresse eller medlemsnummer og du vil få tilsendt en link på mail hvor du kan gå inn og gjøre en førstegangsregistrering. Der kan du også endre passord.

FORDELER FREMTIDSRETTET: Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass den nye løsningen. Vi har lenge hatt behov for en bedre, mer kompatibel nettløsning som kan anvendes av flere. Markedsavdelingen har gjort en kjempejobb med å få på plass lastebil.no i ny drakt, sier adm. direktør Geir A. Mo i NLF.

• • • • • • • •

Alt på ett sted Alltid oppdatert register Alltid nyeste teknologi Løsning tilpasset bransjen Gratis internett og intranettløsning Bedre kommunikasjon internt i bedriften Lett tilgjengelighet til medlemsfordeler og avtaler Kvalitetssystem til bransjens beste pris

Organisering

– Vårt eget kvalitetssystem KMV har kommet i ny og forbedret utgave, med nye funksjoner, som blant annet tilfredsstiller dagens krav til risikoanalyse og avviksregistrering. I medlemsregisteret kan dere holde orden på alle biler, når neste EU kontroll skal være, og mange andre ting. For eksempel register over ansatte med oversikt over sertifikater og bevis, og ikke minst når skal disse fornyes, sier Olafsrud.

ENKLERE OG BEDRE NLF-medlemmene har atskillig større muligheter til å utnytte det potensialet som nettet gir med de nye nettsidene. Ikke minst er de mye mer anvendelig med hensyn til bruk av bilder. I tillegg mener NLF at den den nye hjemmesiden er mer oversiktlig enn tidligere og at det nå skal bli lettere å finne frem.

Etterutdanningskurs for yrkessjåfører! • Tungbilskolen avholder kurs kontinuerlig i Buskerud, Vestfold og Telemark.

- Bransjens kompetansepartner post@tungbilskolen.no 32 82 43 40

• 15% rabatt til alle NLF-medlemmer. • Tungbilskolen kan hjelpe din bedrift med å ha oversikt over når dine sjåfører må gjennomføre etterutdanningskurs.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

SJÅFØRKORT PÅ

BILLIGSALG Det er skremmende lett å kjøpe sjåførkort for vogntog i Litauen, og nifst at vi ikke kan gjøre noe med det – men det er redselsfullt å vite at disse sjåførene kjører vogntog på norske vinterveier. Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Stormen har lagt seg etter NLF regionssjef Roar Melums kjøp av førerkort fra Li tauen ble kjent gjennom Dagsrevyen, VG og Adresseavisen. Deretter ble den sakset ned til den minste lokalavis. Norges befolkning har fått et innblikk i tragedien som er i ferd med å utspille seg langs veiene. Mange er skremte, samtidig glemmer vi fort. Mediebildet forandres hele tiden. – Billig, billig, billig, det er sånn det fungerer, sier Roar Melum. – Det er et under at det ikke har skjedd en katastrofe, legger han til. – Dette er organisert kriminalitet, og det er ikke en gang sosial dumping – det er menneskeofring, kynisme – og dette skal våre bedrifter sloss med, avslutter han før han trekker pusten og fyrer av en ny salve. – Hvilke våpen har vi å svare med?

STÅR FREM: NLF regionssjef for Trøndelag, Roar Melum, tar en stor personlig sjanse når han avslører svindel med falske sjåførkort fra Litauen. Prisen er 80 euro.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Sosial dumping satt i system Organisert kriminalitet Myndighetene er maktesløse

IDENTITET: Disse id- og førerkortene er falske, men ekte nok til at politiet, vegmyndigheter og transportbedrifter i Norge vil akseptere dem. NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Frustrasjon og sterke bevis

Mannen som skulle selge sine sjåfør tjenester til et norsk transportfirma markedsførte seg med at han hadde fl ere sjåførkort. På denne måten ville han kunne unngå kjøre-hviletiden. Det tje ner firmaet på. Slikt er vanlig i Litauen hevder denne personen. En jobb i Norge er som å vinne lotto gevinsten. Mange utenlandske sjåfører ønsker å etablere seg her. De som søker på jobb er villig til å strekke seg langt. Varselbjellene ringte umiddelbart. Melum vil ikke fortelle hvilken bedrift det var som kom til ham med historien på annen måte enn at regionssjefen i Trøndelag fikk anledning til å snakke med den utenlandske sjåføren selv. – Jeg ville vite om det virkelig var så enkelt å skaffe seg forskjellige identi teter, og om dette var mulig også for meg. Det var det, og jeg gjorde en be stilling på diverse id- og førerkort, sier regionssjefen. En tid senere ble Melum kontaktet. Hans nye «papirer» kunne overleveres. Dermed var regionssjefen statsborger i Litauen, med både id- og førerkort til å bevise det. Regionssjefen hadde også bestemt seg for å skifte identitet. Hans litauiske navn er Jonas. Regionssjef Roar Melum fra Trønde lag kan nå bestille pass og åpne bank kontoer i Litauen. Med det ordinære falske førerkortet kan han, til tross for at han aldri har kjørt tung bil, umiddel bart kjøre store vogntog med analog fartsskriver. Å bestille sjåførkort for vogntog med digital skriver på bakgrunn av dette førerkortet er enkelt.

Frustrasjon og sterke bevis

– Prisen på 80 euro for et førerkort vir ket ikke troverdig, det var for billig. Nå vet jeg årsakene. De er flere, sier Melum.

UTEN MULIGHET: Det er ikke mulig å vite forskjellen på ekte eller uekte sjåførkort fra Litauen. Politi og vegmyndighetene famler i blinde.

UT PÅ TUR: Roar Melum har aldri hatt førerrett for vogntog, men ifølge dette førerkortet kan han kjøre vogntog med analog skriver.

– Ofte følger falske fører- og sjåfør kort med jobben for transportselskapet, samt ikke bare én, men flere identiteter slik at kjøre og hviletiden kan unngås. Dette er jo både bortkastet tid og tapte penger for transportøren. Men, du hav ner samtidig i lomma på både transpor tøren og mafiaen. Vi snakker om orga nisert kriminalitet. Disse gutta kjører ikke til Vinter-Norge fordi det er så pent og vakkert her. Glatte veier er i utgangs punktet ikke tiltrekkende. Sjåførene får tildelt ordinære fraktoppdrag hvor de også må ta med små kvanta av tobakk og alkohol. Blir de stoppet med feil på bilen, feil med lasten, eller narkotika og annet «snacks» om bord, kan sjåføren ofres. Risikoen er spredt på så mange at det ikke spiller noen rolle om bilen og mannen blir stående. Det er hans pro blem, ikke transportøren og mafiaens. Melum forteller også at du kan leie en identitet til en person som er registrert som ordinær sjåfør med alle papirer i orden. Dette koster 50 euro i måneden. Regionssjefen er blitt fortalt at det er normalt å fakturere transportørselskapet for denne leien. Det interessante med dette er at uansett hva norske myndig heter, eller transportselskaper gjør av undersøkelser, så vil personen opptre i offisielle registre. – I sum blir det lukrativt å ta tran sportoppdrag til Norge på denne måten. På slutten av måneden er lønnen 800 – 1200 euro (rundt 8 – 10.000 kroner). Da må sjåførene holde dietten selv. Denne månedslønnen er høy i Litauen. Turene er forhåndsfinansierte av mafiaen. Å ta med ekstra last ut og inn av landet er nærmest en bonus. Samtidig blir de supplert av et organisert nettverk som stjeler og selger diesel.

SE HVA SOM SKJER • Hva kan skje med Roar Melum etter at han kjøpte nye identiteter på ulovlig vis og sto frem med det? • Hvor lurt var det å vise mafiaens system til offentligheten? • Vil mafiaen fra Litauen gi seg til kjenne på ubehagelig vis? Hva synes egentlig politiet om dette? Roar har lagt alle kort på bordet. NLF Magasinet har vært i kontakt med flere autoriteter på området, som for øvrig ikke ønsker å bli navngitt eller sitert i forbindelse med organisert kriminalitet. Svaret de gir oss er: Mafiaen gir faen – de bryr seg ikke om hverken politiet eller norske myndigheter.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Disse reiser rundt og bytter og selger diesel mot smuglervarer. Det er derfor prisen på frakt kan settes så lavt. Konklusjonen er at folk flest som ønsker en så billig transport som mulig, skaper

«Jeg skylder alle de som ferdes på norske veier å gjøre oppmerksom på at det kan være livsfarlig å ferdes der.» ROAR MELUM

nye markeder for organisert kriminali tet, samtidig som mafiaen kan fortsette med tradisjonell handel med sprit, to bakk, narkotika, og sosial dumping.

ikke være ståtid på de bilene. Så enkelt er det, legger han til.

Det viktigste

Regionssjefen har gjort en storartet jobb med å avdekke det mange har mistenkt i lang tid. Dette har ifølge ham selv like vel ikke vært det vesentligste. Jeg skylder alle de som ferdes på norske veier å gjøre oppmerksom på at det kan være livsfarlig å ferdes der. Etter avsløringene er jeg blitt kontaktet av mange utenfor vårt miljø. Blant annet ordførere, som sier: Dette må vi til livs, stå på. Akkurat det har vært moro. Jeg har også hatt møter med lokale politikere, statssekretær Hoksrud, leder av sam ferdselskomiteen i Sør-Trøndelag og mange andre. – Er du redd for reaksjoner fra mafiaen eller andre? – Nei, jeg er reddere for å møte dem langs veien.

ORGANISERT KRIMINALITET: Sjåførene kan ofres. At de ikke kan kjøre vogntog spiller ingen rolle.

Anarki på norske veier

– Det nye er at utenlandske transpor tører kjøper opp norske. Vårt transport marked er som rent gull. Å ansette uten landske sjåfører er naturlig, og vilkårene som allerede er nevnt gir så lave fraktrater at ordinære norske transportører ikke kan konkurrere mot de nye. Her står vi altså overfor det problemet at en tilsyne latende norsk bedrift utkonkurrerer en annen norsk bedrift på like vilkår. Dette er bare en ny måte å unngå kabotasje problemet på, sier Melum. – På denne måten kan de operere fritt inn og ut av landet så mye de vil, ingen vil sette spørsmålstegn ved noe. De unn går støy. Hvis en sjåfør ikke overholder norske regler, eller blir tatt fordi han ikke har nok sjåførkort å putte i sprek ken, så blir han sendt hjem. Det skal

UMULIG OPPGAVE? • Hvilke muligheter har norske myndigheter til å avsløre svindel med sjåførkort fra Litauen? • Hvordan skal norske myndigheter avsløre at sjåfører opererer med mange identiteter? • Hvordan skal norske myndigheter kunne avsløre om sjåføren, som kontrolleres på norske veier, virkelig har den kompetansen som kreves av en yrkessjåfør – når alle papirene tilsynelatende er i orden? Førerkortregistre i Litauen eksisterer, som i Norge, men selv dette kontrolleres av mafia og korrupsjonen.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

HAVARERT: Et litauisk vogntog som ble solgt fra Norge ble fulgt i ett år av flåtesystemet. Før bilen havarerte hadde den blant annet en tur på 2680 kilometer – med fem minutters pause innlagt. Foto: Colourbox

EN LEK MED

DØDEN I løpet av én eneste tur kjørte vogntoget 2680 kilometer – med fem minutters pause! TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

De solgte en brukt Volvo trekkvogn fra Trøndelag til Litauen, men den var ikke eldre enn at flåtestyringssystemet fulgte aktivt med på kjøpet. Selgeren «glemte» å slå dette av. Dermed kunne den tid ligere eieren følge med på hver bevegelse bilen foretok, og det var ikke småkjøring den ble brukt til. Den lengste turen var 22

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

2680 kilometer, med fem minutters pause. Lengre tid tar det nemlig ikke å bytte fire forskjellige sjåfører. Eller rik tigere – fire identiteter på samme person.

Ikke tilfeldig

Trøndelags NLF-regionssjef, Roar Me lum, har mer enn bare suspekte sjåfør kort fra Litauen å slå i bordet med. Han mener det er noe tvilsomt om det sto en ny mann klar til å ta over rattet på de

underligste steder under den 38 timer lange turen. Langt mindre sannsynlig er det at fire personer sov og kjørte på skift. I så fall må det ha vært ganske trangt i hytta. – Vi har fulgt med denne personen i lang tid, sier Melum. – Dette var den lengste turen, men vi har fulgt ganske nøye med. Det dreier seg om kontinuerlige brudd på både kjøre og hviletid, samt kabotasjereglene,

FORTVILET: NLF-regionsjef Roar Melum er bekymret for dødsulykkene som nødvendigvis kommer når sjåfører blir tvunget til å kjøre 36 timer sammenhengende. Foto: Tore Bendiksen

UTEN PAUSE: Denne ruten er 2680 kilometer. Foto: Bing Maps

Fire forskjellige identiteter Én person bak rattet Bilen havarerte

og skifte av identiteter for å få det hele til å gå opp. Bilen har mildt sagt gått mye i Norge. Oppdragene har for øvrig også vært for seriøse transportører, sier NLF-regionssjefen.

Bevis i massevis

Melum forteller om denne saken for å underbygge sine egne kjøp av falske identitetskort fra Litauen. – Det er på denne måten sjåførkortene

blir brukt i praksis. Én ting er de ulike konkurransevilkårene, at bilene går dob belt så langt som våre viser at hviletiden blir brutt kontinuerlig. Legg til at lønnen er minimal, at de ikke spiser og hviler ordentlig. Hva går de på da? «Speed» for å holde «speeden» oppe? Det er mulig å kjøre 38 timer sammenhengende uten å tilføre kroppen noe, men det er neppe kaffe som holder sjåføren våken. – Vi vet at myndighetene kontrollerer disse kjøretøyene uten å finne feil, hver ken med bilen eller sjåføren. Bilene blir stadig bedre og nyere. Det er ikke enkelt å oppdage hva som skjer, enten det er falske identiteter i omløp, at samme sjå før bruker flere sjåførkort, eller at bilen brukes i organisert kriminell virksom het. Vi må tenke på nytt, sier Melum. Vi må lage standarder. Vi må ha sentrale registre for transportkjøpere. Sette krav til speditører og andre oppdragsgivere (se NLF krav side 26).

Samferdsel

Melum har lagt frem beviser på hvordan sjåfører fra Baltikum opererer sammen med transportørene med forskjellige identiteter og falske førerkort. Han har i tillegg avdekket hvordan disse arbeider i praksis. Legg til dieseltyveri, smugling, mangel på bombrikke, brudd på kabo tasjereglene, sosial dumping og myndig hetenes manglende evne til å k ontrollere, bøtelegge og straffe. Der har vi utfor dringene til den lovlydige delen av trans portbransjen.

Melum grøsser.

– Det verste er uansett at inkompetente lastebilsjåfører i påvirket tilstand herjer på norske vinterveier. Før eller siden er det nødt til å gå veldig galt.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

LIVSFARLIG: Når utenlandske og norske vogntog kommer dundrende på norske veier vet vi lite om sjåføren har den nødvendige kompetansen. Foto: Colourbox

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

NLF har informert politiet, vegmyndighetene og samferdsels departementet om problemene med falske sjåførkort. Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

GEIR MO: Norge må kreve at EU iverksetter tiltak og sanksjoner mot land som ikke rydder opp i korrupsjon. Foto: NLF

– Vi har visst om dette lenge, men nå er det endelig bevist, sier administrerende direktør i NLF, Geir Mo. – Situasjonen er helt vanvittig. Hva er det egentlig vi konkurrerer med – tyver og kjeltringer? Mo tar bladet fra munnen og lar seg sitere på dette: Ikke får de lønn, ikke får de diett, og dieselen må de stjele. Når de helt åpenbart mangler kompetanse for å kjøre vogntog, når de ikke klarer å legge på en kjetting. Hva gjør vi da? Hva gjør myndighetene? Det er ille at vi ikke kan stole på at øst-europeiske sjåfører verken har yrkessjåførutdanning eller førerkort.

Maktesløse myndigheter

– Dette er livsfarlig. Kompetansebeviset, ID-kort, sjåførkort og etterutdanningsbevis kan ordnes med en rask tur til Baltikum, eller du kan bestille via e-post. Roar Melum beviser at han enket kunne skaffe seg førerrett til vogntog, og fikk det, uten å ha kompetansen. Det betyr at alle kan gjøre det samme. Du og jeg kan kjøpe bevisene og sette oss bak rattet på et 50 tonns vogntog med farlig gods, og

SAMFUNNSPROBLEM: Kabotasje er snart bare et fremmedord for organisert kriminalitet over grensene. Foto Colourbox NLF MAGASINET 2014 • NR 1

dundre innover norske veier. Det er absurd! Det er livsfarlig for alle oss som ferdes på veiene, og det er en livsfarlig utvikling, som krever umiddelbare tiltak fra myndighetene, sier Mo.

Konkurranse på like vilkår

– Vi har fått sentrale myndigheter, både innen politi og politikk til å sperre øynene opp. Senest under vårt transportseminar ble førerkortene til Roar tatt opp av statssekretær Hoksrud. Myndighetene vet altså hva som skjer, og det er bare et tidsspørsmål før tragedien rammer. Skal vi oppleve tragiske dødsulykker før ordentlige harde tiltak blir gjort? Vi snakker om et samfunns problem her, og det går langt utenfor transport. Dagbladet har skrevet om asylsøkere som har ulovlig opphold i Norge, som jobber gratis for maten på pizzarestauranter. Det er ikke bare vår bransje som rammes. For øvrig kan man spekulere i om den organiserte kriminaliteten har spredt seg på en slik måte at transportsektoren er en aktiv del i å f ylle opp restauranthyllene med alkohol og tobakk. De samme personene som kjører lastebil, får ikke diettpenger – og mat må de jo ha. Dette gjelder altså ikke lenger bare et par laksetransporter, det er i ferd med å bli et alvorlig samfunns problem, avslutter Mo.

NLF MENER: Korrupte myndigheter Det er EU som er årsaken. Det er EU systemene som gjør at disse landene kan ferdes fritt med sine lastebiler i Norge. Det er ingen grunn til å tro at dette problemet kun gjelder Litauen. NORGE må kreve at EU iverksetter tiltak og sanksjoner mot land som ikke rydder opp i korrupsjon. De må kreve det nå. Statsråd Solvik-Olsen og justisminister Anundsen bør snarest ta en tur til Brussel. Dersom ikke EU gjør noe – må norske myndigheter vurdere å nekte biler fra EUs nye medlemsland å kjøre i Norge. Sikkerheten til våre borgere må gå foran! Vi er klar over at dette er dramatisk, men det er også konsekvensene av det som nå skjer.

Dårlige sikkerhetssystemer rundt førerkort/sjåførkort Fingeravtrykk og øyescanning er eksempler på tiltak innen biometriske virkemidler. Vi mener ikke at dette er de eneste, men det er to eksempler. Hensikten er å heve terskelen, og helst gjøre det umulig å jukse.

Dårlig forretningsmoral hos norske transportkjøpere og vareiere Ansvar for transportkjøpere må nå begynne å praktiseres. Det må bli slutt på at etikk og moral s topper ved firmaporten. På innsiden er plakatene fine og ordene flotte. På utsiden er det en ting som gjelder; lavest mulig pris. Det er vareeiers og transport kjøpers manglende moral som gjør at det er kun pris som gjelder. Lavest mulig pris gjør at seriøse norske (og utenlandske) firmaer underbys og at det åpnes for useriøse aktører som svindler og bedrar for å komme i p osisjon for å ta oppdrag.

NEI TIL EØS? TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Landsmøtet i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) har vedtatt at de skal arbeide for å si opp EØS-avtalen. NLF har et annet syn på saken. – Jeg kan forstå frustrasjonen som ligger til grunn for vedtaket fra NTF, men mener likevel det er et vedtak som plasserer NTF litt på sidelinjen i debatten. Å promotere utmeldelse av EØS er etter vår vurdering helt uaktuell politikk. Det er mange negative sider som følge av EØS avtalen, men i sum er det vel en bred oppfatning i Norge at den er positiv, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Foto: Colourbox

Steng grensene?

NLF har provosert myndighetene med krav om å stenge grensene til vi for eksempel har en bombrikkeordning og vinterførerkort på plass, men selv om vi meldte Norge ut av EØS vil NTF neppe stenge grensene for internasjonal trafikk inn og ut av Norge. Gitt at de fremdeles mener det skal være tillatt, blir Norge kun i liten grad kvitt problemene med sosial dumping i transportbransjen eller A og B lag på veiene våre.

FEIL FOKUS: Å stenge grensen nytter ikke. NTF og NLF må arbeide sammen for å sikre arbeidplassene i transportnæringen. Foto: NLF

Bedre rammevilkår for bransjen

– Det å fokusere på utmeldelse av EØS i stedet for en konstruktiv tilnærming til å løse problemene blir feil. Vi trenger og ønsker et tydeligere NTF, som er med NLF og andre i å sloss for bedre rammebetingelser for å sikre arbeidsplassene i transportnæringen. Ikke forslag som bidrar til å spre et inntrykk av en proteksjonistisk næring, sier Mo.

KRYSS I TAKET FOR KRYSSET Når veger blir stengt, står vi med få eller ingen tilbud. Derfor er det fantastisk at fire entusiastiske engerdøler tro til slik de gjorde. Vi sier kort og godt: Kryss i taket for Krysset! Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Norge var delt i to. Østerdalen og Gud– Neida! Det kom andre bilister også. Vi brandsdalen var stengt. Men på fylkesfikk blant annet inn et helt sangkor med veg 26 suste vogntogene gjennom Enger 40 sangere fra USA. De kom i buss og tok dal. I kommunen er det kun én kafe som en lynkonsert her i Krysset. vanligvis er oppe fra 10 til 16. Under flommen i mai var det (nesten) døgnåpent hos Sjåfør-takk! «Krysset» på Drevsjø. En enkel plakat Nestleder i Norges Lastebileier-Forbund, med «TRUCK STOPP» ble satt opp langs Tore Velten, sier at NLF har fått flere henvegen. Vogntogene bremset ned. På vendelser om at Krysset-damene måtte få K rysset ble det storaksjon, slik at sjåførene en skikkelig takk. Derfor tok han turen til både kunne få god mat og en tur på et rent Engerdal i høst med blomster, NLF- DREVSJØ I ENGERDAL: Her ligger kafeen som ble truck stop. toalett. vimpel og en stor flaske god vin. NLF har – Artig! Flommen kom jo uventet, sier fokus på at yrkessjåførene skal ha gode Elisabeth Kvilten, og vi fikk det travelt, hvileplasser. TRAVEL DAME: Kari Johanne Femundsenden i aksjon på kjøkkenet. men dette var bare moro! – I dag er tilbudet svært varierende i Damene stengte kun et par timer om Norge. Vi har noen gode vegkroer, men natta. Ellers gikk det i ett. Omsetningen alt for få døgnhvileplasser. Når veger må ble mangedoblet. Det gikk 4-5 ganger så stenges, blir det ekstra ille. Derfor må vi mange middager som normalt. I tillegg til si tusen takk til damene i Krysset, sier alt det andre som ble spist. Smørbrød. KaVelten. ker. Hamburgertallerken. Nattmat. Lunsj. Rosen blir gjengjeldt: – Sjåførene er Og ikke minst favoritten til gutta på veblide, sultne og takknemlige kunder, sier gen! De kreative engerdølene fant raskt ut Kvilten. Da vi så hvor fornøyde de ble, så at de måtte servere sjåførfrokost: stiller vi gjerne opp på flere flommer! – Egg, bacon, pølser og poteter. Ekstra – Vi lukter sabotasje... store porsjoner. Det var populært det, sier Kari Johanne Fe- – Kan nok hende det skjer noe med ei bru eller to, gliser damundsenden. mene, men blir fort alvorlige: – Neida, vi håper jo ikke på mer – Var det bare sjåfører som var nye gjester under flommen? flom, svarer Femundsen. Men, flere kunder; det er helt greit!

KRYSS I TAKET: Forbundsnestleder Tore Velten takket Elisabeth Kvilten og Kari Johanne Femundsenden for stor innsats under maiflommen. Den nyopprettede truck-stoppen hadde døgnåpent. Alle foto: Guttorm Tysnes

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

FØRSTE SKADE ETTER NESTEN 40 ÅR

TORGEIR MANGLET FORSIKRING I nesten 40 år hadde Torgeir Grini kjørt lastebil uten sjukdom eller skader på kroppen. Så smalt det for den blide lastebileieren fra Hadeland. Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Torgeir Grini falt ned fra planet, ødela hofta og måtte parkere kranbilen. Dessverre hadde ikke Torgeir forsikring som dekket driftsstans.

Kostbar lærepenge

Hjemme etter en vellykket ferie på Kreta, skulle Torgeir heise opp en båt. Det øste ned. Regnklærne var på. Og planet var glatt. Torgeir jobbet med fjernkontrollen

og lente seg litt til siden. Plutselig falt han. – Jeg rakk faktisk å tenke på en kompis som hadde gjort det samme, fikk fjernkontrollen under seg og knuste hofta. Så jeg holdt den i hånda – men datt ned med hofta mot betongen. Dermed bar det rett til sjukehus og operasjon. Fire brudd er reparert med en jernplate som er skrudd fast, forteller Torgeir (55) om uhellet i begynnelsen av oktober.

– Ekstra bittert er det at jeg bare mangler åtte måneder på å ha jobbet i 40 år uten å være sjukmeldt. Før hadde jeg forsikring mot sjukdom. Da jeg kjøpte ny bil i 2012, ble det droppet i samråd med finansieringsselskapet. Det skal ikke skje igjen. Når jeg forteller dette, er det fordi andre må lære av tabben. Fåbilseiere må sørge for skikkelig forsikring – selv om de er friske og raske.

TORGEIR PÅ KRYKKER: Torgeir Grini håper han snart kan slippe krykkene og komme tilbake i lastebilen. Han har jobbet i 40 år. Først drøye seks år med anleggsmaskiner. Så over 33 som lastebilsjåfør og eier. NLF MAGASINET 2014 • NR 1

SCANIA’N: Torgeirs ett år gamle lastebil har stått siden uhellet.

Kjører kranbil i Oslo

Torgeir har i mange år kjørt kranbil i Oslo. Han har hatt mer enn nok å gjøre gjennom Transportsentralen. Arbeidsdagene blir varierte og hektiske. Høsten 2012 kjøpte han en ny Scania til nær tre millioner kroner. Det er vanskelig å skaffe vikar. Torgeir har valgt å parkere bilen. – Jeg får vanlige sykepenger og skal k lare mine forpliktelser, men det skal ikke gå så langt ut i januar før jeg bør kjøre igjen. Hvis bilen må stå lengre, får jeg ta en prat med finansieringsselskapet i god tid før jeg eventuelt må utsette et avdrag eller to, sier Grini’n. Nå går dagene med til trening, timer hos fysioterapeuten og humping rundt på krykker. Fremgangen har vært stor. Humøret steg noen hakk da han kunne kjøre bil igjen. Kjenner vi Torgeir rett, er det ikke lenge før den målbevisste lastebileieren er i gang igjen med Scania’n…

“

SJEKK DIN FORSIKRING!

Finansieringsselskapene tilbyr betalingsforsikring som dekker avdragene inntil 12 måneder med unntak av den første måneden. En kan også ha flere skadetilfeller i kontraktsperioden. Hos If er det selvsagt også mulig å få kjøpt t ilsvarende forsikring.

Du finner din lokale kontaktperson på www.lastebil.no eller kontakt oss på telefon 22 48 66 00

Lease eller låne? NLF har Nordea Finans som hovedsamarbeidspartner på finansiering. Vi gir deg gunstige betingelser og personlig oppfølging, uansett hva du velger. Snakk med oss om finansiering, vi gir deg en løsning som passer din bedrift.

nordeafinans.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

KUNNSKAP SOM PENGEMASKIN

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Kompetanse og smart drift er det eneste som virker når konkurransen i markedet er full av skitne triks. Den obligatoriske etterutdanningen kan være en del av løsningen.

Tekst: ROBERT BENKOW Foto: ROBERT BENKOW, STEINAR MYHRE

va når bunnlinja i regnskapet går mot rødt? Når en hel næring trues av sosial dumping, regelbrudd og konkurranse på ulike premisser. Løsninger for lønnsom drift kan være vanskelig å se på et slikt bakteppe. Men, som Steinar Myhre, faglig leder for opplæring på tunge kjøretøyer ved NAF Trafikksenter på Våler i Solør påpeker, man finner ikke løsningene ved å gå i svart og bruke energien på å forbanne det en ikke får gjort noe med. – Det fremste konkurransefortrinnet du som sjåfør og lastebileier har, er å drive smart. Tilegne deg kompetanse som gjør deg etterspurt, forklarer Myhre. – Det vi kan tilby, via den lovpålagte etterutdanningen, er å øke kompetansen på områder det faktisk er penger å hente, hvor premissene legges av deg alene. Og vi snakker ikke småpenger. Ett av elementene i utdanningen er «Optimal kjøring». Bare dette punktet i utdanningen alene kan utgjøre forskjellen på om en bunnlinje går i pluss eller minus. Etterutdanning den enkelte sjåfør uansett må ta er «mini-utgaven» av NLFs «På riktig Side».

«Nei takk til 120.000»

Det er regelen mer enn unntaket at en sjåfør gjennom enkle kjøreteknikker kan lære seg å spare mellom en halv og en hel liter diesel på mila. Med en årlig kjørelengde på 100.000 kilometer og en dieselpris på 12 kroner literen, snakker vi 120.000 kroner. Nettokroner! Hvor lang tid bruker du ellers på å kjøre inn tilsvarende? Og det stopper ikke der. Langt på vei et tilsvarende beløp sparer du med optimal kjøring redskapen for i slitasje. Det er 240.000 kroner. På èn bil. Og selv om du sparer kun kun en halv liter på mila, hvor lett er det ellers å tjene 120.000 enn ved å legge om kjørestilen bare litt?

Jeg kan jobben min

INNTEKTSKILDEN: Flere kjørte kilometer med en kompetent kjørestil.

For å sette det på spissen – om noen kommer bort til deg med hendene fulle av penger og vil gi deg 120.000 lovlige nettokroner, hva svarer du? «Nei takk, de pengene trenger jeg ikke!»..? Det er disse argumentene Steinar Myhre bruker for å motivere sjåførene som tar den obligatoriske etterutdanningen. Det er en illusjon å tro at vi sparer tid ved å ligge på gassen så lenge som mulig, for så å gå på bremsen for å bremse opp all den rulleenergien du nettopp har skapt. Det er ikke tilfelle. Det må ikke brumme i motoren for at den skal ta seg frem. Du sparer ingen verdens ting. Ikke tid, ikke bilen, ikke penger. Og midt opp i dette er du en stresset sjåfør som maser deg frem i trafikken. Det eneste du sitter igjen med er tapt fortjeneste og dårlig helse, sier Myhre.

Er det slik at norske lastebilsjåfører er bortskjemte, late og lite villige til å se på alternative løsninger for hvor det er penger å hente? Det er ingen hemmelighet at mange sukker tungt og forbanner den lovpålagte etterutdanningen. «En ukes ståtid på bilen, tapt arbeidsfortjeneste – for hva liksom? Jeg har kjørt lastebil i tyve år, hva har jeg å lære – jeg kan da vel jobben min!». – Lastebilsjåfører er ikke late, understreker Myhre. Det er godt mulig at vi nordmenn er bortskjemte. Sammenlignet med verden for øvrig sitter vi på toppen av eggeplomma, og har nok ikke bekymret oss for mye over at pengene i noen grad glir mellom fingrene på oss. Jeg tror bestemt den største utfordringen hver og enkelt av oss har, er å bev is st g jøre oss selv i

STEINAR MYHRE: Kompetanse og bevisstgjøringer nøkkelen til inntjening.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

forhold til mønstre og uvaner vi har lagt til oss. Sjåfører er intet unntak. Å innse at noen av disse uvanene koster oss dyrt, fordi selv små summer blir store over tid. Og endelig, ønske å luke bort det som ikke funker, og heller se utfordringen i det å kunne dyktiggjøre seg i faget det er å være sjåfør. Grepene en trenger å ta er ikke vanskelige, det handler kun om å ville ta verdifull informasjonen inn over seg. Det er det som er å være en aktiv og effektiv sjåfør, påpeker Myhre.

Hvor smart er du?

I alle andre bransjer ser man som aldri før på utgiftsiden med lupe for å øke inntjeningen. En lastebileier må som alle andre bedriftseiere kutte utgifter der han kan. Og hvorfor da ikke starte med de besparelsene i driften som bør være de enkleste å hente inn. Det er det kompetanse dreier seg om. Evnen til å gjøre kloke valg, drive smart. – Er det på disse tingene etterutdanningen er særlig verdifull, Myhre? – Ja, vi er veldig fokusert på de praktiske tingene. Kompetanse du umiddelbart kan nyttiggjøre deg. Ofte er det snakk om bevisstgjøring av ting du allerede kan, fordi du glemmer å bruke riktig metodikk. Om du skal ha en snekker til å snekre panel kommer han ikke med en slegge. Optimal kjøring er ikke hokus pokus, men det er definitivt noe mange ikke kan. Det kan vi dokumentere enkelt gjennom tallenes tale etter rundene med Optimal kjøring, hvor hver eneste sjåfør først kjører en runde på en fire, fem mil slik han selv pleier, for så å kjøre akkurat den samme runden på våre anvisninger. Overraskelsen fra sjåførene over inn

GLATTKJØRING: Sjåfører med kontroll på bilen gir mindre skader.

kortet. Den runden kan fort avdekke feil som sparer mye penger. Det er nesten banalt, men oppdager du eksempelvis dekk på en aksling som slites ujevnt kan det være at bil eller henger trenger en justering av hjulstillinger. Denne typen feil avdekkes ikke gjennom en EU-kontroll, og det gir direkte utslag på dieselforbruket å flytte et vogntog som ikke er «i vater». Dekkslitasjen blir en prematur kostnad, lagre slites og dermed bygger utgiftsiden seg opp. Jeg kan nevne ting som unødig tomgangskjøring eller ruteplanlegging. Det repeteres i det kjedsommelige, men vi har talløse eksempler på sjåfører og lastebileier som etter endt etterutdanning takker oss for den bevisstgjøringen de har fått, også de enkle tingene.

Tusenvis av kroner tipset

ARBEIDSPLASSEN: Kommandosentralen for lønnsomhet og sikring av arbeidsplassen.

sparing er som regel like stor hver gang. Men så kommer bøygen, det store spørsmålet. Velger de å ta lærdommen ut i egen kjøreadferd? – Listen over sparte kroner stopper ikke der? – Nei, den gjør ikke det. Ta bare de fem minuttene rundt kjøretøyet for å sjekke at alt er på stell som var en obligatorisk øvelse hos bilsakkyndige da man tok fører-

– Ett avsluttende tips, Myhre, for hvordan kompetansen og bevisstgjøringen i praksis vil kunne gi seg markante utslag på bunnlinja? – Du får to. Ta etterutdanningen på alvor, den er ikke bortkastet. Og om jeg kan forsøke å motivere lastebileiere, enten de har en eller flere biler. Gjør optimal kjøring til en utfordring i bedriften, en konkurranse hvor man setter hverandre i stevne. Ta gjerne utgangspunkt i kjørte kilometer ett år. Sammenlign så med det inneværende året. Når slutten av året kommer, finn en fordelingsnøkkel hvor man deler besparelsen, og dermed fortjenesten, mellom sjåfører og eier. Den julebonusen kan komme til å bli overraskende stor. Alle tjener på den. Nå er en glimrende anledning, ved starten av ett nytt år. Lykke til!

FARTSPERREKJØRING Det er altså ikke slik, at det noen tror er å kjøre aktivt og effektivt, det å ligge og ri på fartssperren, sågar flytte grensene for den blant de mest kreative, har noe med effektivitet å gjøre. Tvert imot. Det er noe av det mest kostbare en kan drive på med som sjåfør. Bare det å senke farten gjennomgående fra 90 km/t til 80 km/t er det mye penger å spare på. Og, det dreier seg om langt mer enn uforholdsmessig forhøyede dieselkostnader. En ting er at det ofte reflekterer en aggressiv og bortkastet kjøreadferd. Det sliter på drivlinje og hjuloppheng, det sliter på

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

dekk og bremser å mate ”full speed ahead” som ”default”. For en flåteeier, uansett hvor stor eller liten denne måtte være, er det en enorm ressurslekkasje om man ikke adresserer sine sjåfører og disse problemstillingene for det er de er – det er å kaste penger, over tid mye penger. Også gjennom mer ståtid i forhold til hyppigere reparasjoner og utskiftning av slitedeler på

DYNAFLEET: Kjørecomputere kan lære deg en masse om egen kjørestil. Bruk dem!

materiellet. Om noe, er det da man burde bli skuffet og forbannet, ikke over etterutdanningen som bevisstgjør og lærer norske sjåfører å bli dyktigere i faget sitt.

Nå kan du endelig få kjøpt vår nye populære kolleksjon bestående av jakke, collegegenser og T-skjorte!

Pris kr 150,-

Pris kr 600,-

Collegegenser 100% bomull. Unisex modell. Farge sort. Størrelser: Small – XXXL

Pris kr 75,Clique Soft Shell Jakke Framlommer med glidelås og reflekspiping. Unisex modell. Farge sort. Størrelser: Small – XXXL

T-skjorte 100% kjemmet bomull. Unisex modell. Farge sort. Størrelser: Small – XXXL

Bestill på www.lastebil.no Leveringstid: T-skjorte omgående. Jakker og collegegenser ca 14 dager etter mottatt bestilling. Alle priser er ekskl. mva og frakt. NLF MAGASINET 2014 • NR 1

FLERE TEGNER

STYREANSVARSFORSIKRING Ifs styreansvarsforsikring dekker det rettslige erstatningsansvar man kan pådra seg under utøvelsen av styreverv.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

For tre år siden hadde vi en artikkel i BNT, med tittelen «Flere må tegne styreansvarsforsikring». Artikkelens budskap var at mange ikke er klar over det ansvaret som følger med det å ha et styreverv. Denne artikkelen er produsert av IF, som er samarbeidspartner med NLF

tiden som har gått ser vi en positiv trend i forhold til bevisstgjøring rundt styreansvaret. Men etter å ha hatt temaet oppe på forrige møte i samarbeidsutvalget mellom If og NLF var den klare tilbakemeldingen at mange i denne bransjen fortsatt ikke er seg sitt styreansvar bevisst. Vi vil derfor benytte anledningen til nok en gang å informere om temaet, samt minne om styreansvarsforsikringen.

Risiko

Styremedlemmer risikerer å hefte med hele sin personlige formue og økonomi. I praksis er det ofte venner, familie og bekjente som sitter i hverandres styrer. Man påtar seg et styreverv for å etterkomme et ønske fra noen man har et forhold til. Ofte er styrevervet lønnet beskjedent. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at det også følger et stort personlig ansvar med styrevervet. I dag er det forholdsvis enkelt å opprette et AS. Det kreves kun 30 000 kroner i aksjekapital, og dersom selskapets omsetter for mindre enn 5 millioner, er det også fritatt for revisorplikten. Dette er selvsagt godt nytt for gründeren, men har særlig de siste år vist seg ikke å være godt nytt for enkelte kreditorer som har måttet se langt etter betalingen for varer eller tjenester de har levert til et selskap som deretter har gått konkurs. Blant annet for å sikre kreditor bedre, har lovgiver gitt NLF MAGASINET 2014 • NR 1

en ekstra kanal å rette kravet sitt mot, nemlig styret. Dette er ingen ny mulighet, men det er først i de senere år at man har blitt bevisst på å benytte den. Med andre ord: Får ikke kreditor betalt for varene sine, så kan han kreve betalingen fra styremedlemmet. Går kreditor mot styret er heller ikke bedriftens aksjekapital noen begrensning. Et styremedlem hefter med hele sin personlige økonomi og formue. I praksis vil dette si at dersom det ikke er penger å hente i bedriften, kan styremedlemmet bli nødt til å selge unna huset eller bilen for å kunne innfri erstatningskravet. For fullstendighetens skyld nevnes at det ikke kun er kreditorer som kan tenkes å reise et erstatningskrav mot et styre. Også selskapets aksjonærer, myndighetene og andre grupper kan være kravstiller.

Styrets ansvar

Det er heldigvis ikke slik at styret er ansvarlig for ethvert erstatningskrav. Det kreves klanderverdig opptreden fra styremedlemmets side. Aksjeloven beskriver handleplikter for styret og styrets medlemmer. Ved overtredelse av handleplikten kommer man raskt i ansvar. På områder som ikke er lovregulert må det vurderes hvorvidt styret har utvist «uaktsomhet». Kravstiller kan velge å saksøke styret samlet, en del av styret eller kun et enkelt medlem. Erstatningssaker er oftest mellom 1-5 millioner kroner

av sakene som er undergitt rettslig behandling. De fleste erstatningsbeløp er på mellom 1 og 5 millioner kroner, men det skjer også at styreansvaret kommer opp i ca 10 millioner kroner. Partenes utgifter til advokathonorar i forbindelse med erstatningssaken er også økende.

Ifs styreansvarsforsikring:

FULL DEKNING: Styreansvarsforsikringen kjøpes i utgangspunktet av den enkelte bedrift, og dekker hele styrets (inkludert varamedlemmers) erstatningsansvar. Forto: Colourbox

Antall saker for domstolene er fortsatt økende. Samtidig vet vi at de færreste av disse sakene når rettsapparatet. Dette er sensitiv materie, som de fleste ønsker å løse utenfor domstolene. Antall mediesaker er også stigende. Det samme er erstatningssaker som kommer inn til If. Man skulle i utgangspunktet kanskje tro at det kun er de største bedriftene som opplever at styret blir saksøkt, men dette gjelder både større og mindre bedrifter, foreninger og stiftelser. Av tall fra domstolene i tiden fra år 2000, ser vi at styret/styremedlemmet dømmes erstatningsansvarlig i mer enn halvparten

Typiske eksempler der styremedlemmer har blitt erstatningsansvarlige: De siste årene har vi sett enkelte gjengangere som medfører erstatningsansvar. Her er en kort presentasjon av de vanligste: • Styreformann/styremedlem går utenfor sine fullmakter (formelle feil) • Styret melder oppbud for sent (burde ha sett tidligere at selskapet ikke kan betale for seg) • Manglende oppfølging av daglig leder (ofte tilfelle dersom daglig leder er familie, venn eller har spesiell kompetanse)

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

• Godkjenning av avtaler med nærstående (dersom det fantes andre, mer gunstige alternativer) • Inngåelse av generelt ugunstige avtaler (f eks fastrente, varer og tjenester) FULL DEKNING: Styreansvarsforsikringen kjøpes i utgangspunktet av den enkelte bedrift, og dekker hele styrets (inkludert varamedlemmers) erstatningsansvar. Foto: Colourbox

Styreansvarsforsikringen kjøpes i utgangspunktet av den enkelte bedrift, og dekker hele styrets (inkludert varamedlemmers) erstatningsansvar. Standard forsikringssum er 5 millioner kroner, men denne kan selvfølgelig endres av kunden om ønskelig. Mottar styret et erstatningskrav følges kravet opp av Ifs saksbehandlere og advokater. If har lang erfaring med å behandle styreansvarssaker. Ved et erstatningskrav gjennomgår vi først saken sammen med kunden, og tar den deretter videre – så langt det kreves. Det følger altså med en rettshjelpside av styreansvarsforsikringen. Forsikringen prises utfra bedriftens omsetning. Vi har i den senere tid redusert prisene til et minimum, for å øke attraktiviteten til produktet. En vanlig styreansvarsforsikring koster fra ca 4000 kroner. Vi mener at dette er en rimelig forsikring dersom uhellet skulle være ute.

5137

ELEKTRONISK TILHENGERBREMS Glatte vinterveier og nedoverbakker kan være en utfordring selv for de mest erfarne sjåførene. Det finnes alltid en risiko for at vogntoget blir ustabilt og begynner å sakse.

for å øke trafikksikkerheten og minimere antallet ulykker der lastebiler er innblandet, sier Carl Johan Almqvist, trafikk- og sikkerhetsdirektør for Volvo Trucks.

Tekst: MARIT VIKHAMMER mv@lastebil.no

or å minimere risikoen for slike hendelser med påfølgende ulykker, har Volvo Trucks utviklet en strekkbrems (Stretch Brake). Strekkbremsen er et supplement til ESP (Elektronisk Stabilitetsprogram). Mens ESP er mest effektivt ved høyere hastigheter, er strekkbremsen kun aktiv under 40 km/t. Strekkbremsen kobler automatisk inn hjulbremsene på til hengeren når hjelpebremsene (motorbrems, retarder) brukes. Hvis vogntoget nærmer seg en utforbakke, kan sjåføren velge å aktivere strekkbremsen. Dette skjer ved å føre hjelpebremsspaken opp mot rattet, til et (av to) fjærbelastet trinn. Et eget symbol tennes i instrumentpanelet når strekkbremsen er innkoblet. Når sjåføren slipper gasspedalen, blir bremsene på tilhengeren automatisk brukt i en puls modus ned bakken. Hjelpebremsspaken må være i en av de manuelle p osisjonene 1, 2 eller 3. Bremsevirkningen fra tilhengeren øker med styrken (1-3) på motorbrems og retarder. Maksimal strekkvirkning fås ved å sette girspaken i neutral eller trampe ned clutchen. Da kobler motobremsen ut direkte –

AUTOMATIKK: Strekkbremsen kobles ut når hjelpe bremsspaken føres opp mot rattet igjen, eller vogntoget stanses helt, og ved hastigheter over 50 km/t. Foto: Produsent

retarderen etter ca. 5 sekunder – og bare tilhengeren bremses. – Allerede i dag hjelper vi sjåførene med å unngå risikofylte situasjoner ved hjelp av effektive bremser, stabiliseringssystem og kolli sjonsv arsels ystem. Strekkbrems er enda en viktig del i vårt langsiktige arbeid

120 års innovasjon

off : drivst r a ed p S ktivt m e f f e er ® X17. Kjøl m ST N A L P O FERR

Pole.Position. Gjør deg nytte av våre innovasjoner innen kjølelogistikken

S.KO COOL med FERROPLAST ®: Med innovativ

www.cargobull.no

Informasjon på: +47 63 98 48 50

ThermoTechnology for mindre energiforbruk. Ny forsterket hekkportal for enda mer robusthet – just more. NLF MAGASINET 2014 • NR 1

FINSK SISU

KOMPLETT

LØSNING Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mv@lastebil.no

Sisu har spesialisert seg på lastebiler for tunge og krevende transporter. Vi besøker fabrikken. Vinterstormen stilner i grålysningen denne desemberdagen. Nattens mange strømbrudd skaper fortsatt problem. Inne på Sisus fabrikk i Karis (Karjaa) tolv mil sørøst for Åbo går produksjonen som normalt. Det vil si, nesten som normalt. Trykket er ikke lenger like stort. De siste bilene med Euro 5 motor og førerhus i Actros-modell er på vei ut av hallene. Snart skal linjene legges om. En helt ny utgave av Sisu Polar ligger klar på tegnebrettet. Omstillingene virker medarbeiderne å ta med stor ro. Kreative løsninger er tradisjon.

flere starter han et par år senere OY Autokoritehdas (AS Bilkarosserifabrikk). De bygger lastebiler på chassis fra Chevrolet og GMC. Oppstarten blir langt fra problemfri. Børskrakket i New York høsten 1929 skaper økonomiske nedgangstider i hele verden. I 1931 går selskapet sammen med AB Bilindustri, og danner OY S uomen Autoteollisuus (AS Finsk Bilindustri). Den nye bedriften disponerer moderne fabrikklokaler i Helsingfors. Snart er en prototype på en ny lastebilserie (og én buss) klar. Men hva skal bilene hete?

Fra 1931

Navnekonkurranse

Sisus historie starter tidlig på 1900-tallet. Urho Hammer vender tilbake til Finland i 1921 etter å ha studert bil- og karosseriproduksjon i Michigan i USA. Kunnskapene, redskapene og kontaktene han skaffer seg skal vise seg å bli verdifulle. Sammen med HVA SKAL BILEN HETE? Annonse fra Hufvudstadsbladet 26. mai 1932. Sisu har gjennom årene hatt flere forskjellige eiere. Fra 2012 ledes og eies Sisu Auto Ab av Timo Korhonen.

GOD STEMNING: Slagferdige kommentarer sitter løst når bransjefolk møtes. Harald Pedersen, Per Andreas Skogly og Roger Tallqvist foran «gullbilen».

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Ledelsen bestemmer seg for å innhente råd fra det finske folket, og utlyser en navnekonkurranse. Annonse rykkes inn i tre av landets største aviser. Navnet skal være originalt, kort, lett å lese og lett å uttale. Mellom tre- og fire tusen forslag kommer inn.

FABRIKKBESØK

SISU

SISU POLAR EURO 6: Ved Sisufabrikken legges linjene om. Ny utgave av Sisu Polar lanseres i februar. Den største motoren i Euro 6-serien blir på 625 hk (3000 Nm fra 1100 o/min). Foto: Sisu Auto.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

RETT PÅ JOBB: Så snart prøveskiltene er erstattet med riktige skilt, kan Skogly kjøre rett på jobb med sin nye Sisu Polar.

Den endelige avgjørelsen tar herrene over en lengre middag med etterfølgende dessert, kaffe og konjakk (i referatet omtalt som «etter et kort møte»). Valget faller på Sisu; et begrep som står for viljestyrke og seig utholdenhet. 95 innsendere har foreslått dette navnet. En heldig vinner trekkes ut og resultatet kunngjøres på radio. De første lastebilene og bussene som ruller ut av fabrikken er bygd på Volvochassis. Snart konstruerer Sisu egne løsninger. Ingeniør Tor Ragnar Nessling (1901-1971), teknisk sjef og etter hvert leder for hele selskapet, tildeles mye av æren for Sisus utvikling og sterke posisjon på hjemmemarkedet i de første fire tiårene. I tillegg til lastebiler, har Sisu bygd busser og busschassis, trikker, lokomotiv, jernbanevogner og en rekke spesialkjøretøy – for å nevne noe. Produksjon av skinnegående utstyr og busschassis opphørte på 50-tallet. På motorsiden har Sisu samarbeidet med en rekke produsenter. De første årene bygde de egne lastebilmotorer på lisens fra amerikanske Herkules. Videre er krefter fra Henschel, Leyland, Rolls-Royce, Cummins og Caterpillar blitt benyttet. I 2010 innledet Sisu Auto Oy et samarbeid med Daimler om bruk av 40

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Ferdig fra fabrikk

Sisus fabrikk i Karis består av flere bygninger. Hallene er plassert på og bak en liten ås. De eldste byggene ble satt opp under 2. verdenskrig. Ved å bygge i skjul av åsen gjorde man det vanskelig for fiendens bombefly å få inn treff. Anlegget er modernisert flere ganger, og nye bygg er kommet til. Likevel er det ikke mange roboter å se i hallene. Hos Sisu er menneskelig erfaring og håndlag fremdeles viktige faktorer i produksjonsprosessen.

Komplette løsninger

HÅNDLAG: Erfaring og godt håndlag må til for å trekke og tilpasse slanger og kabler.

Mercedes-Benz motorer, girkasser og hytter. Sytti prosent av delene på en Sisu lastebil lages likevel i Finland. Industri designer Jukka Pimiä har sørget for å gi Sisu Polar-hyttene særpreg.

– Vi selger ikke bare chassis. Vi leverer komplette løsninger, sier Christoffer Weber, som er nyutnevnt markeds føringssjef med lang erfaring fra eksport. – Bilene leveres med påbygg, og skreddersys for hver bileier. Kundene kan forholde seg til én pris og én leveransedato. Service og serviceintervall beregnes ut fra helheten. Koblings skjemaene beskriver elektriske anlegg, hydraulikk- og trykkluftsystem for bil og påbygg i en enhet. I datasystemet lagres all informasjon på chassisnummer. Dette gjør det lett å finne riktig del om noe skulle oppstå. Når bilen er ferdig på fabrikken, skal du i praksis kunne kjøre rett på jobb, sier han.

ACTROS UNDER GRILLEN: Servicepunktene er velkjente for Per Andreas Skogly.

SMARTE LØSNINGER: Utfellbar stige i platten gjør det enkelt å kontrollere lasset.

FOR TUNGE TRANSPORTER: Christoffer Weber foran et utvalg av aksler til Sisu lastebiler. Akslene produseres i Hämeenlinna av Sisu SOLID: Konstruksjonen av rammene gjør hjelperammer overflødige. Hvert chassis Axles, som eies av amerikanske MHT (Marmon Highway Technologies). forberedes for et bestemt påbygg. Ingen unødvendige hull bores i rammene.

Samspill

– Kundene kommer ofte til fabrikken når de skal bestille ny bil, forteller Christoffer Weber. – Noen vil for eksempel ha egne løsninger på hydraulikksiden. Her kan de diskutere med vedkommende som er ekspert på området. Sammen finner vi fram til løsninger som fungerer. Og vi følger opp sluttproduktet. Vi blir med kunden på jobb for å se hvordan bil og utstyr fungerer i praksis. Dette sam spillet er viktig, mener Weber. – Flere finske tømmer- og flisbileiere ønsket seg en tandemboggi med løftbar sisteaksel, fortsetter han. – De ville ha tandem for fremkommelighet, men også mulighet til å løfte siste akselen ved manøvrering og tomkjøring. Da bygde vi det, smiler Christoffer Weber.

Sisu leverer også spesialkjøretøy til forsvaret

– Vi kan kombinere erfaringene fra s ivile kjøretøy med erfaringene fra de mer ekstreme forholdene militærkjøretøy går under, og omvendt, sier Weber. – I 2008 fikk vi en bestilling på 91 tømmerbiler med tilhengere og 12 anleggsbiler til den russiske Ilim-gruppen. Bilene gikk til Ust-Ilimsk i Sibir, som har tøffe forhold når det gjelder veier og

klima. Tømmerbilene var utstyrt med Cummins 13-litersmotorer på 500 hk, Eaton Fuller usynkroniserte 18-trinns girkasser og tandemboggier med løft. Alle ble levert samme år. Prosjektet har vært lærerikt, sier Weber. I 2012 ble Sisu Polar markedsleder på hjemmebane i segmentet anleggsbiler. Eksporten av lastebiler og spesialkjøretøy har stort sett vært prosjektbasert. De siste årene har Norge og Baltikum vært Sisus viktigste eksportmarked for enkeltsalg.

Gullbilen

En fireakslet Sisu Polar anleggsbil står klar for levering til Norge. Eier og importør er på vei, men blir på grunn av strømbrudd og togstans flere timer forsinket. Når Per Andreas Skogly og Harald Pedersen endelig ankommer, virker forviklingene slett ikke å ha lagt noen demper på humøret. Harald Pedersen fra Elverum Maskin står for import av Sisu til Norge. Som tidligere tømmerbileier kjenner han bransjen. – Det er alltid moro å reise hit med kunder, sier han. Pedersen benytter anledningen til å diskutere praktiske detaljer og løsninger med blant annet Roger Tallqvist, ekspert og kunde

FORSTERKET: Kryssforsterkningen er ferdig fra fabrikk.

kontakt. Omvisning på monterings linjen inngår i programmet. Tallqvist går også gjennom de fleste funksjonene på nybilen sammen med Per Andreas Skogly, som ikke legger skjul på at han er fornøyd så langt. – Jeg var veldig spent på å se det ferdige resultatet, sier Skogly. – Jeg kjører på anlegg for OTTS Transport AS, og for det meste med tunge lass. Å kunne kombinere et velkjent førermiljø med 16-trinns automatkasse, løftbar tandemboggi, styrende pusheraksel med løft og flere egne løsninger gjorde at jeg valgte å satse på Sisu. Bilen kan tilpasses flere transportområder, sier han, og viser blant annet innfestingen for kran bak på platten. – Og fargen ble bedre enn jeg hadde tenkt, smiler han. Skogly og Tallqvist kommer inn på emnet girkasser. I tillegg til Daimlers automatkasser, kan Sisu leveres med Fullers manuelle, usynkroniserte girbokser. Halvparten av bilene som gikk til det finske markedet i fjor ble levert med Fuller-kassser, forteller Tallqvist. Skogly konstaterer at han også gjerne skulle testet en slik. – Kanskje på neste bil, funderer han, før kursen rettes mot Åbo, Stockholmsbåten og etter hvert Trøndelag.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

VELLYKKET! Overgangen fra det årlige distribusjons- og langtransportseminaret til et generelt transportseminar ble godt mottatt. Tekst og foto: TORE BENDIKSEN tb@lastebil.no

Forbundsleder Per Madsen fikk mange gode tilbakemeldinger, både under og etter det som populært kalles «Kielsemi naret». – Først og fremst fikk vi til en fin overgang fra distribusjon og langtrans portseminaret, som vi har arrangert i veldig mange år, til et mer generelt transport seminar. Det har aldri vært så mange deltakere. Dermed var også listen lagt. Faglig fin bredde gjorde at alle på meldte fant temaene interessante, noe som også var merkbart i salen.

råd fra NLF. For å si det sånn, ikke bare er de enige seg imellom – det de er enige om er NLFs politikk! Forbundslederen slår fast at politikerne nå på tvers av politiske allianser og generell politisk uenighet, er enige om at utfordringene og løsningene er på linje med det NLF mener om sosial dumping, like konkurransevilkår, sikker het på veiene og andre kampsaker, og at dette er kjempeviktig.

Fremover

Enighet i salen

Madsen mener at den politiske debatten på fredagen viste at de som er i posisjon og opposisjon, selv om rollene er byttet, er enige. Det er nesten påtagelig hvor harmoniske de var sammen. Det er dess uten verdt å merke seg at politikerne fra både FrP, AP, KrF og SP mener det samme som NLF, noe som betyr flere ting. Madsen sier at det viktigste for NLF er at det NLF har kommunisert gjennom flere år faktisk har gått inn. – De refererer til oss og gir klare beskjeder om at de ønsker samarbeid og

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

PÅ BARIKADENE: Politikerne fra alle partier har gitt klar beskjed om at de ønsker å delta i fora sammen med NLF i fremtiden, nettopp for å kunne bekjempe blant annet ulovlig kabotasje og sosial dumping.

– Etter «100 dager» var vi veldig for nøyde med regjeringen. Vi skal ikke legge skjul på at Fremskrittspartiet har vært nærmest våre meninger. Med dette partiet i regjering fikk vi en drømme posisjon. Deres og vår næringspolitikk ligger nært til hverandre. Det er utvil somt gledelig med så kompetente FrPfolk som Samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen og statssekretær Bård Hoksrud. De har markert seg mye og fått gjort masse i løpet veldig kort tid. – De får med andre ord veldig god kjent for denne perioden. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Madsen.

VI GJØR DET ENDA MER LØNNSOMT Å VÆRE STØRST PÅ VEIEN! Nytt av året: • NLF-SPESIALIST PÅ ALLE AVDELINGER • STØRRE RABATTER • LAVERE PRODUKT-PRISER • DOBLET RABATT PÅ SERVICEARBEIDE

KONTAKT DIN LOKALE NLF-SPESIALIST: ALTA: Frode K. Hansen, tlf 95 204 510 ARENDAL: Jan Inge Høilund, tlf 99 729 518 BERGEN, ARNA: Espen Lunner, tlf 97 624 291 BODØ: Frode Mellingen, tlf 75 548 303 BORGESKOGEN: Tor Andre Nygård, tlf 90 800 608 BÆRUM: Ole Vigdal, tlf 23 699 215

385/65R22,5 Continental HSW2 Scandinavia

295/80R22,5 Barum BD 22 M+S Drivhjul

NLF PRIS: kr 3.725,-

NLF PRIS: kr 2.551,-

FØRDE: Rune Lending, tlf 97 414 864

Pris gjelder 1-9 biler. Flere enn 10 biler: kr 2.440,-

HAMAR: Per Kristian Lier, tlf 91 734 699

Pris gjelder 1-9 biler. Flere enn 10 biler: kr 3.563,-

DRAMMEN: Glenn Opsahl, tlf 91 313 399 GJØVIK: Kristian Tømte, tlf 93 042 834 HARSTAD: Jim Evensen, tlf 90 288 970

Som ofﬁsiell samarbeidspartner for NLF er det helt naturlig for oss å gi de tyngste kundene litt særhandling. Derfor får du nå nye og bedre betingelser hos alle Dekkmanns avdelinger over hele landet. Velkommen!

HAUGESUND: Harry Bortslap, tlf 94 368 599 KONGSVINGER: Tommy Fredriksen, tlf 92 641 099 KRISTIANSAND: Morten Aateigen, tlf 99 228 205 KRISTIANSUND: Rolf Strandenæs, tlf 47 451 826 LILLEHAMMER: Arne Halsten, tlf 61 250 806 MANDAL: Jan Heddeland, tlf 41 604 545 MO I RANA: Frode Øien, tlf 91 601 365 MOLDE: Kjell Inge Julseth, tlf 95 237 259 MOSS: Arild Åsen, tlf 90 674 892 MOSJØEN: Frank Avdem, tlf 90 662 857 NAMSOS: Rune Strand, tlf 90 943 367 OPPDAL: Svein Bjørnar Rise, tlf 90 608 798

Exide Sønnak batterier

45% RABATT

Flom kjetting

40% RABATT

Flom surrestropp

NÅ KR 79,-

5 tonn

inkl mva

OSLO, FURUSET: Joar Persen, tlf 95 739 082 OTTA: Synnøve Tofte, tlf 48 868 695 RUDSHØGDA: Rune Saugstad, tlf 41 512 520 SARPSBORG: Kristian Ørstad, tlf 41 619 432 SETERMOEN: Leif Erik Einan, tlf 47 484 966 SKI: Harald Flateby, tlf 91 826 318 SKIEN: Steinar Goberg Olsen, tlf 92 044 759 SKJETTEN: Robert Berg, tlf 47 486 188 STAVANGER: Arnfinn Bjerkestrand, tlf 23 699 256 TROMSØ: Kurt Arild Ugelstad, tlf 90 472 668 TRONDHEIM: Randi Fossbakk, tlf 99 090 186 ÅLESUND: Øystein Årsheim, tlf 90 542 403

www.dekkmann.no

NY HVERDAG

Sjåføryrket har endret seg fra å være fysisk tøft til å bli mer og mer psykisk belastende, mener Dan Vikman (høyre). Her sammen med Peter Bjørk, som driver dyretransport.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

HELSE BAK RATTET:

NÅR FOTARBEIDET MINSKER Ta vare på føttene, oppfordrer fotterapeut Dan Vikman. – Det er de som bringer deg framover i livet. Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER mw@lastebil.no

utomatiserte girkasser og cruisekontroll gjør hverdagen lettere for mange. Mindre fokus på clutching og girskift skal gjøre det enklere å konsentrere seg om selve trafikkbildet. Moderne teknologi gir fordeler, men bidrar ofte til å gjøre en stillesittende hverdag enda mer passiv. Knappe tidsfrister kan gjøre at mange kjører etter klokka, fremfor å lytte til signalene fra egen kropp. Under lange kjørepass, og ved pauser som tas i hytta, gjelder det å røre på seg. Spaserturen på minst 30 minutters hurtig gange som ekspertene anbefaler, er ofte hverken spesielt fristende eller mulig å gjennomføre på en liten parkeringsplass vinters tid. Her gjelder det å være kreativ og finne egnede alternativ. Kan en fotterapeut inspirere?

– Jeg trives med å arbeide med ennesker. Jobben som fotterapeut er m interessant. Når føttene har det bra, synes det på hele mennesket. Ofte kan jeg se på ansiktet til folk om de har problem med bena. Problemene forplanter seg og belaster gjerne andre deler av kroppen, sier Vikman. – Mange blander forresten sammen fotterapi og fotpleie. Fotterapi krever medisinsk utdannelse, og dreier seg om å behandle og forebygge problemer og sykdommer i føttene. Fotpleie er kosmetiske tiltak. Du finner ikke neglelakk på hyllene mine, smiler han.

Flere menn ønsker behandling

Tidligere yrkessjåfør

– Vi treffer Dan Vikman i lyse, hyggelige lokaler i finske Jakobstad. Fotterapeuten vet en hel del om yrkessjåførers hverdag, viser det seg. Guttedrømmen om å kjøre lastebil fikk han tidlig oppfylt. I ti år kjørte han ut fôr til pelsfarmene i distriktet. De siste årene arbeidet han som sjåfør på egen tankbil. – Jeg trivdes godt både som sjåfør og bileier, forteller han, men det ble mye jobb og lite tid sammen med familien. Dan Vikman solgte bilen, og videreutdannet seg etter hvert både til fot terapeut og coach.

Fotterapeut Dan Vikman ønsker også yrkessjåfører velkommen.

– Tradisjonelt er nok kvinner flinkere både til å ta vare på føttene sine og oppsøke hjelp enn menn, sier Vikman. – Likevel er nesten sytti prosent av mine kunder menn. Kanskje min bakgrunn gjør terskelen for å bestille time lavere. Flere som kommer hit har hardt fysisk arbeid. De tilbringer mye av arbeidsdagen på betonggulv. Vanlige lidelser er harde punkt under føttene, tørr og sprukket hud samt negler som vokser feil. En annen utsatt gruppe er de som driver idrett. De som trener aktivt svetter mye og kan ha lange perioder i fuktige sko. Risikoen for trykkskader og fotsopp øker. Diabetes er også et økende problem. Som følge av sykdommen og dårlig

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

VED PAUSE: Sitt på køya. La helene hvile mot gulvet. Løft framdelen av foten. Veksle mellom å rette ut og sprike med tærne, og å trekke tærne inn mot underdelen av foten. (Samme prinsipp som om du vekselvis knytter neven, og så retter fingrene ut og spriker med dem så langt det går).

UNDER KJØRING: Oppbevar arbeidsskoene tørt. Under lange kjørepass, alt. 1: La helen(e) hvile mot gulvet. Løft tærne og framdelen av foten opp. Strekk opp så langt du greier. Hold – og senk foten. Gjenta 10 – 30 ganger. Alt. 2: Løft foten fra gulvet. «Tegn» sirkler med selve foten (ikke hele benet). Gjenta. Bytt mellom å gjøre sirkler til høyre og venstre.

BALANSE: Stå på ett ben. Bytt fot. Forsøk å holde balansen på hvert ben i ca. 60 sekunder.

HÅNDKLE: Legg et håndkle på gulvet. Hold helene mot håndkleet. Forsøk å samle det sammen med tærne. Skyv det så ut igjen, bare ved hjelp av tærne. Gjenta.

TENNISBALL: Rull en tennisball fram og tilbake under foten. Veksle mellom å bruke høyre og venstre ben. Øvelsen kan også godt gjøres stående.

blodsirkulasjon mister mange en del av følelsen i føttene. Sår kan ha vanskelig for å gro. Her gjelder det å være ekstra oppmerksom, kontrollere føttene daglig og trene for å få så bra sirkulasjon som mulig. Enkel gymnastikk hjelper. Det meste går å reparere. Men like viktig er det å forebygge lidelser, sier Vikman engasjert.

– Etter å ha vasket føttene gjelder det å tørke dem godt, fortsetter han. Spesielt mellom tærne, og mellom fjerde og femte tå. Smør føttene inn med fotkrem for å unngå tørr hud. Velg gjerne kremskum, som trekker raskt inn i huden. Har du hard og tørr hud, anbefaler vi forsiktig filing med sandpapirfil hver tredje uke. Filer du for ofte, kan kroppen reagere med å fortsette og produsere hard hud. Sørg for å ha en god neglesaks, og klipp neglene i rett linje. Unngå å klippe helt ned til negleroten på sidene, sier Vikman. – Bruk gjerne noen ekstra kroner på gode strømper, anbefaler han videre. – Velg materiale som slipper gjennom fuktighet, som ull eller bomull. Velg modeller som ikke strammer rundt leggene. Strømpene bør også tåle vask på 60 grader. Temperaturen tar knekken på uønskede bakterier. Det er viktig å holde føttene varme og fri for fuktighet. Bytt strømper minst en gang om dagen. Og oppbevar arbeidsskoene slik at de

holder seg tørre. På øverste stigtrinn kan de lett bli fuktige, smiler han.

Enkle tiltak forebygger

– Først og fremst er det viktig å finne sko som passer din fot, råder Dan Vikman. – Innvendig bør det være 1 cm ekstra plass regnet fra den lengste tåen. Husk at skostørrelsen endrer gjennom livet. Ta deg god tid når du prøver sko. Prøv sko på ettermiddagen. Føttene er gjerne litt større da enn om morgenen. Sjåfører som låner dusj på offentlig sted bør la badesandaler bli fast inventar i bagen. Bruk alltid badesandaler når du låner dusj, oppfordrer Vikman. – Det minsker risikoen for å få bli smittet av ubehagelige fotsykdommer. 46

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Fotgymnastikk

Mosjon øker blodsirkulasjonen i kroppen. God blodsirkulasjon letter forbrenningen av næringsstoffer, og er en av forutsetningene for god helse. God blodsirkulasjon sikrer transport av nok oksygen til hjernen. Selv enkel fotgymnastikk kan hjelpe for å få fart på sirkulasjonen. Fotgymnastikk er også viktig for å vedlikeholde bevegeligheten i føttene og i bena. Vi ønsker oss praktiske tips til øvelser som kan gjennomføres i en lastebilhytte under kjøring, og ved mer og mindre pålagte pauser. Fotterapeut Dan V ikman stiller sporty opp for å demonstrere enkle og effektive øvelser. Like sporty er Peter Bjørk, som uten å nøle stiller sin R 500 «Bullfighter» til disposisjon for demonstrasjonene.

REGION 1 ØSTFOLD OG OSLO/AKERSHUS

Vaktskifte i region 1

Stort seminar om Oslofjordkryssing

Regionsjef Erik Rynning har i mer enn 35 år vært sy nonym med NLFs avdelinger i Oslo/Akershus og Øst fold. Ved landsmøtet i Oslo til sommeren takker han av og arbeidet med å skaffe hans etterfølger er i full gang. Som vanlig er utvelgelsen omgitt av hemmelig hold og vi kjenner ikke til annet enn at det skal være i overkant av 25 søkere. Vi ønsker Region 1 lykke til med ansettelsen og vil bringe et intervju i sommer.

NLF har hatt to deltakere i referansegruppa helt fra arbeidet ble startet opp. Det må forventes at nytte/ kostnadsanalyse vil stå sentralt hos en ekstern refe ransegruppe. Man nærmer seg nå valg av konsept og da er det viktig å avklare regionale virkninger av de forskjellige prosjekt. Regionale virkninger er tilsagt TRENGER TRAFIKK: Hurum vil ha bro en sentral plass i for KVUen. Seminaret som nå skal over Oslofjorden. Foto: Erik Rynning. holdes har som formål å orientere referansegruppa om erfaringer fra andre prosjekter og ulike metoder for å vurdere regionale virkninger. Semi naret skal også innhente innspill fra regional referansegruppe før man velger metoder for det videre arbeid. Spørsmålet om n ytte/kostnadsanalyser vil få en stor plass.

LEGENDE: Regionsjef i Region 1 Erik Rynning fratrer til sommeren etter 35 års virke. Foto: NLF

SPENNENDE: Jonathan Parker foreslår senketunell-bro mellom Moss og Horten. Foto: Jonathan Parker

Broen 3 – en triller fra virkeligheten Som kjent arbeides det for tiden med en konsekvensutredning for en fremtidig bro som binder sammen øst- og vestsiden av Oslofjorden. ERIK RYNNING ostfold@lastebil.no

Allerede nå har frontene begynt å danne seg rundt forskjellige løsninger. Dette er nok et eksempel på norske lokaliserings debatter. Den 14. november besøkte vi forsam lingslokalet i Hurum kommune. Del tagere var tydelig allerede enige om at et nytt tunell-løp under Oslofjorden ikke var ønskelig, og at en bro som alternativ er langt mer positivt for trafikken.

Mange meninger

Staten holder på med siling av alterna tive løsninger, og man er ikke kommet så langt som folkeaksjonen rundt Drø baksundet. Et alternativ som er trukket frem av KVUen er å bygge en ekstra tunell i første omgang, og over tid bygge bro over Oslofjorden. Møtet i Hurum var ikke villig til å vurdere alternativet bro syd for Hurum. Det var mange en gasjerte innlegg i salen, og de hadde stort sett det til felles at de gikk for bro ved Drøbak/Hurum.

NLFs mening

NLFs representant i salen pekte på at den tungtransporten som er mellom Horten og Moss nødvendiggjør en lang siktig løsning i området, og da i form av en broløsning. NLF vil delta i utredningen av ny Oslofjordforbindelse, og den KVU som pågår er kommet svært langt. Det blir spennende å se hva slags innvirkning det vil få at innbyggerne i områdene rundt Drøbak vil gå for en bro der.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

GENERALTAKK: Harald Thoresen har vært «general» i Vegforum Innlandet og fikk takk for innsatsen av sin arvtager, Christl Kvam. Foto: Erik Johnsen

Vegsamarbeidet gir resultater Det er klart for tidenes vegsatsing i Innlandet. De kommende fire årene skal det bygges nye veger for 18 milliarder kroner i Hedmark og Oppland. GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

Da NLF var med på å stifte Vegforum Innlandet i 2004, tapte vi «penge kampen» mot andre fylker. Felles prio riteringer har gitt resultater!

Samarbeid

På tampen av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var vi like skuffet hver gang det kom en ny Nasjonal Transport plan eller et nytt statsbudsjett. Hedmark og Oppland var glemt. Her skulle vegene være urørte. I 2003 førte en enkel lunsj mellom MEF, NHO og NLF til at ideen ble tryllet fram: Vi må kjempe sammen for bedre veger i vår region. Og 48

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

SAMARBEID: Hedmark og Oppland krangler om mye – men har klart å samle seg i Vegsaken. Blide jubilanter: F.v: Hedmarks fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen, Harald Thoresen, Opplands «samferdselsminister» Reidun Gravdahl, Christl Kvam og regionvegsjef Per Morten Lund. Foto: Erik Johnsen.

fylkene må ha felles prioriteringer. Organisasjonene klarte 12. januar 2004 å tromme sammen til «Honne- møtet» med 200 politikere og nærings livsfolk. De fleste kommunene i Hed mark og Oppland var representert. Der ble Lottorekka 2-4-6-16 banket gjen nom. Kort tid etter justert med 3-35. Vegforum Innlandet var i gang og kjem per fortsatt for vegutbyggingen i våre fylker.

10-årsjubileum

Regionvegsjef Per Morten Lund var krystallklar da 10-årsjubileet ble markert: – Honne-møtet var et vellykket forsøk på å presentere en felles strategi i forbin delse med Samferdselskomiteens rund

REGION 2 HEDMARK/OPPLAND

tur i Hedmark og Oppland våren 2004. Vegforum Innlandet har uten tvil vært lottorekkas høye beskytter. Innlandet har nå kommet tungt inn i Nasjonal Transportplan (NTP) og Lottorekka er under bygging. Lund sa også at Statens vegvesen planlegger og er klare til å bygge videre på E6 fra Kolomoen i Stange når pen gene kommer. Samtidig er etaten også i full gang med å forberede en ny NTP fram til 2027. 18 milliarder skal investeres de kom mende fire årene. Det meste av pengene vil gå til de store vegprosjektene. Men det betyr også penger til trafikksikker het, kollektivtransport og midtrekkverk.

Pionerarbeid

Regiondirektør i NHO, Christl Kvam er nå leder av Vegforum Innlandet. Hun ønsket velkommen til en forsiktig mar kering. – Vegforum var et stykke pionerarbeid og en modell for andre regioner i landet, slo hun fast. Harald Thoresen har ledet Vegforum Innlandet i mesteparten av forumets levetid: – Arbeidet var basert på å jobbe kontinuerlig med påvirkningsarbeid, i motsetning til det som var vanligst i Innlandet, nemlig skippertaksarbeidet. Dessuten var det viktig å få til et sam ordningsarbeid for hvordan en kan kom me videre, dvs. en må jobbe sammen og ikke enkeltvis. Målet var å forene Inn landet om en felles strategi og priorite ring, og samle politikere i Innlandet om felles mål og prioriteringer. – Noe av det første vi gjorde var å lage en handlingsplan for å formidle fakta til kommunene slik at alle kunne snakke samme sak. Vegforumet ble også en viktig aktør sammen med fylkes kommunene om transportplanen og prioriteringene. Det ble utviklet et godt samarbeid med fylkeskommunene. Der for ser vi nå resultatene av dette. For Hedmark ble vegbevilgningene fem doblet og for Oppland firedoblet allerede i 2011, sier Thoresen. Han sa også at det gjenstår mye arbeid for å få bygget ut et komplett vegnett rundt hele Mjøsa, inkludert den nye Mjøsbrua. Og hvis noen er i tvil – NLF H edmark og Oppland har i alle år hatt en meget sentral rolle i Vegforum Innlandet!

Rett fram på Biri Snøen kom sent denne vinteren, men da den først kom fikk mange p roblemer. Dette svensk-registrerte vogntoget kjørte rett fram i rundkjøringen på Biri. Trailersjåføren bremset for sent og forsvant inn på øya midt i rundkjøringen denne januar-dagen. Der ble semi’n stående bom fast like ved Mjøsbrua mellom Biri og Moelv. Kanskje skal vi også minne om at dagens biler får stadig mer moderne utstyr. NLF-Skodaen varslet på GPS om trafikkproblemene i rundkjøringen…

RETT FRAM I RUNDKJØRINGEN PÅ E6 VED BIRI: Dette utenlandske vogntoget måtte ha bergingshjelp. Foto: Guttorm Tysnes

VARSLING PÅ GPS ER EN AV MANGE FRAMSKRITT I TRAFIKKEN: Dette bildet viser informasjon i NLFs nye Skoda. Foto: Guttorm Tysnes

Ulykkesmarkeringer 10 mennesker omkom i veitrafikken i Oppland i 2013, mens ni døde i H edmark. Nærmere 600 personer ble alvorlig skadet i ulykker på vegene i Innlandet. I hele Norge omkom 190 mennesker i trafikkulykker i fjor. Ulykkene ble markert i våre fylker i begynnelsen av januar. Det var verdige arrangementer med taler, fakkeltog, minneguds tjenester og kaffesamling på Lunner og i Elverum. Oppland fylkes trafikksikkerhetspris gikk forøvrig til datteren til NLF-medlem Jon Strand. 19 år gamle Jone Elisabeth Strand er blitt en ildsjel i trafikksikkerhetsarbeid blant ungdom. NLFs direktør Geir A. Mo var tilstede under markeringen i Hedmark.

Direktøren på Toten NLFs direktør Geir A. Mo trives når han møter bransjen på «hjemmebane». Nylig var Geir på besøk på Toten. Først traff han ledelsen i Toten Transport, deretter lastebileierne i selskapet og til slutt var det befaring på Transport Partner. Toten Transport eies av 25 lastebileiere, er landets største privateide transportselskap og hadde 800 millioner kroner i omsetning i fjor! Totningene merker konkurransen fra utlandet, men vant nylig en stor kontrakt med Forsvaret. Transport Partner har 24 biler, vist vilje til omstilling, og satser primært på matvare transport, bulk og alle typer parti-/dellaster.

DIREKTØREN TALER: Adm.dir. Geir A. Mo lovet lastebileierne på Toten at NLF skal jobbe for jevnest mulig konkurransevilkår mellom norske og utenlandske transportører. Foto: Guttorm Tysnes

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

REGION 3 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK

Nytt, stort lokallag

Glatte veier, for hvem?

I Telemark inviteres det nå til samling av medlemmer i midtre og øvre deler av fylket i et nytt felles lokallag. Det er årsmøtene i Midt Telemark, Vest Telemark og Notodden og omegn som skal ta stilling til om det skal opprettes ett lag. Den geografiske utstrekningen blir stor for de bortimot 100 medlemmene i det nye laget, men telemar kingene er jo godt vant til å kjøre langt på dårlige veier, så man håper det kan gå bra. Det nye laget vil etter styrenes mening kunne gi inspirasjon og grunnlag for spennende medlemsaktivitet. Navn på nyskapningen og de nye tillits valgte kommer vi tilbake til så snart vedtaket er gjort.

Sviktende og forsinkede tiltak for brøyting og strøing, fastkjøringer, vogntog på tvers, utenlandske biler på slitte sommerdekk og sjåfører uten vinterkompetanse. Stikkordene er velkjente og har florert i pressen i hele høst. Også i denne regionen har vi hatt våre problemer før jul i så måte. Henvendelser til Vegvesenet har vi kommet med når det har vært grunnlag for det. Det kommer vi til å fortsette med når det trengs og responsen er stort sett takk for at vi som profesjonelle brukere rapporterer mislighold og foreslår forbedringer. Men samtidig får vi også fra flere av våre tillits valgte beskjed om at de synes mange av kollegene har for lett for svart-hvitt tenkning når det gjelder vinter ulykker. Mange sier at utenlandske sjåfører og vogntog er umulige og at bare «vi norske» kan dette med vinter kjøring. Så enkelt er det ikke og vi bør kanskje være litt mer varsomme når vi blåser ut i presse og offentlighet.

PANORAMA: Utsikt og plass i mengder. Foto: Kragerø Resort

I MARS SAMLES VI I KRAGERØ I år er storsamlingen av NLF-ere i Buskerud, Telemark og Vestfold lagt til Kragerø-området helgen 21-23. mars. Spahotellet «Kragerø Resort» er rammen. OLAV KLASSON VEFALD btv@lastebil.no

Region 3 har en ganske lang og godt utviklet tradisjon for å samles på ett sted for separate årsmøter og legge opp til både faglige og mer sosiale fellesarrange menter den siste helgen i mars. Denne gangen er det telemarkingene som står som arrangør og de innbyr til samling i Kragerø Resort rett utenfor Kragerø fra fredag 21. til søndag 23. mars. Første kvelden starter man med presentasjon av de enkelte utstillere og sponsorer for arrangementet (det pleier å være rundt 15 selskaper i alt, NLFs samarbeids partnere, billeverandører og utstyrs- leverandører,) før det blir god tid til bespisning og prat rundt bordene. Lørdag gjennomføres årsmøtene fram til lunsj. 50

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Motivasjon

Etter lunsj lørdag skal vi få et innslag om hvordan vi kan motivere både oss selv og våre ansatte til bedre innsats uten å la det gå ut over trivselen. En landskjent «coach», Marco Elsafadi, er engasjert for dette. Hans fyrverkeri av et innlegg bør man ikke gå glipp av. Men det skal bli mer motivasjon og inspirasjon. Både statssekretær Bård

LUKSUS: god plass i spa-avdelingen. Foto: Kragerø Resort

Hoksrud og vår forbundsleder, Per Madsen kommer for å gi aktuelle inn legg. Deretter fortsetter ettermiddag og kveld med den sedvanlige rundvan dringen hos utstillere, publikumskon kurranse, grillparty og så helgens høyde punkt: Festmiddagen.

Sikker suksess

Legger vi til at Kragerø Resort er et fantastisk spahotell med alle tilbud for sine gjester så føler vi oss rimelig sikre på at alle kommer til å reise hjem igjen på søndag med en klar konklusjon om at dette var en helg som var verdt penger og reise både faglig og sosialt – som alltid etter region 3 sine årsmøter. Invitasjonene er utsendt når dette leses, så da er det å være rask med tilmeldingen.

REGION 4 AUST-AGDER, VEST-ADGER OG ROGALAND

Medlemsmøte i Aust-Agder samlet inn til filippinene ÅRSMØTER 2014 14. – 16. mars 2014

NLF Aust-Agder hadde temakveld og julesamling fredag 29. november. Det var veldig bra oppmøte. Over 40 medlem mer og leverandører satte hverandre i stemning. Det var et informativt innlegg om sjåførens rettigheter i møte med myndighetene. Hvilke krav kan man stille til dokumentasjon hvis man får et pålegg og lignende. I tillegg hadde vi fått gaver fra flere samarbeidspartnere som ble loddet ut. Veldig bra initiativ og giverglede. En stor takk til alle frammøtte og samarbeidspartnere som gjorde det hele mulig!

Årsmøter i begge Agder fylker og Rogaland er 14. – 16. mars på Forum i Stavanger. Sett av datoen for begivenheten. Her treffer du kolleger og samarbeidspartnere.

GIVERGLEDE: Kroner 10075,- ble samlet inn til ofrene etter herjingene på Filippinene. Foto: NLF.

Regionssjefens sukk! REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no

Bomringene rundt på Sørlandet er blitt et sluk av kostnader i stedet for å gi inn tekter som går til å bygge vei. Det er uholdbart at ordninger, som skal være til veiformål, blir brukt til administrative og finanskostnader. Dette går ikke lenger. Av alle bompenger som samles inn langs RV 9 i Setesdalen går 47 pro sent til annet enn veibygging (regjeringen vil foreslå å legge ned d enne bommen). 25 prosent av inntektene i Lister Bom selskap går til andre formål enn vei. Ser vi på Sørlandet under ett er det innkrevd ca. 2,3 milliarder kroner. Drift av ord ningen har kostet 565 millioner. Da må det vel snart være mulig å se at dette er en særdeles dårlig måte å finansiere vei utbygging på. Vi kunne fått mye vei for 565 millioner.

Til sammenligning legger norske myn digheter til grunn en rentebinding på 6,5 prosent på veiprosjekter her hjemme.

Forstå det den som kan

Så hvorfor kan vi ikke investere i Norske veier på samme måte som vi kan inves tere over 200 milliarder i året i Nord sjøen. Da er det plutselig ikke inflasjons drivende. Å bygge korridor blant de

største byene i Norge vil nok være en av de beste samfunnsøkonomiske investe ringer vi nå kan gjøre. For eksempel ligger anleggsbransjen på Sørlandet med brukket rygg og mange er permitterte. Uten at det starter store prosjekter vil dette fortsette. I tillegg er det trolig mange utenlandske entreprenører som er interessert i oppdrag. Lykke til ønskes den nye regjeringen.

En endring på gang?

At enkelte bomstasjoner nå er nedlagt ser vi som et positivt tegn i tiden. Kan skje er det en trend som er snudd? Vi får i alle fall håpe at det gjøres noe med hele «bomregimet». Antall stasjoner må ned til et minimum. I tillegg må rentene ligge på minimum samme nivå som det lånes ut penger til prosjekter i andre land. Rammebetingelsene må ikke være dår ligere i Norge enn om de låner ut penger til veibygging i Tyskland. Oljefondet (Statens Pensjonsfond – utland) lånte den tyske stat 61 milliarder kroner til en rente som for tiden ligger på 1,8 prosent.

Det er forferdelig å se dette offentlige sløseriet! RIV BOMMENE: Å investere i en framtidig infrastruktur vil ikke være inflasjonsdrivende. Foto: Tore Bendiksen

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

REGION 5 HORDALAND, SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL

E16 – Vangstunnelen åpnet 20. desember 2013

Åpning av Dalsfjordbrua 16. desember 2013

20. desember 2013 var det klart for høytidelig åpning der stats råd/samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen klipte snoren ca. kl. 13:00. Arrangementet startet kl. 11:30 med kulturelle innslag og intervju med folk som har kjent anleggsarbeidet på nært hold eller litt på avstand.

Kampen om Dalsfjordbrua er historien om hvordan et vegprosjekt kom så langt at det holdt på å bli realisert, for så å bli ligge som en gresskledd trasé ved en bergvegg. Det er historie om et Fjaler og et splittet Askvoll, om en motvillig vegsjef og politikere med vegkrav mot seg fra alle kanter. Nå er broen realisert. Det er forventet at det vil bli ca. 750 biler pr. døgn over broen. TRAFIKKFLYT PÅ VOSS: Vangstunnelen med tilhørende veinett klar til å ta imot trafikken forbi Vossevangen. Foto: NLF

STOR ÅPNING: Det ble folksomt da broen åpnet. Foto: NLF

GOD PLASS: Det er på halvøyen sør for terminalen at en ny godshavn på Flesland er mest aktuelt. Endelig vedtak i saken er det Fylkestinget som avgjør, noe som er ventet å skje før jul 2015. Foto: Avinor

Godshavn og terminal på Flesland I dette området kan jernbanen samlokaliseres med godshavnen. En slik løsning betyr at havn, godsterminal, samlastere, lager og administrasjon kan ligge samlet på et større område ved sjøen. BIRTHE MINKEN bm@lastebil.no

Dette vil være en fullt integrert containerterminal, står det i mulighetsstudien. I dette området, hvor det pekes på tre alternative lokaliseringer, en sør, en i midten og en i nord, er det ikke konflikt med for svarets interesser. Havnen er heller ikke til hinder for flytrafik ken, slik den forrige utredete godshavnen lenger sør var. De tre alternativer i nærheten av Flesland er: Sletten, Løn ningshavn og Egdholmane. 52

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Svar på høringen fra Fylkeskommunen

Vesentlige momenter som vi i NLF Hordaland vektlegger ved valg av plassering er: Miljøhensyn, samfunnsøkonomiske gevinster og infrastruk tur. For øvrig er god infrastruktur til/fra den nye godsterminalen det vi vil vektlegge høyest. Selve plasseringen er for oss mindre viktig, men for NLF Hordaland fremstår en fremtidig plassering ved Flesland som den mest egnede.

REGION 6 TRØNDELAG

Åpning av Valslagtunnelen

Trafikksikkerheten i Lakseriket

Den 7. januar ble nok en tunnel på FV 714, Lakseveien, åpnet. Valslagstunnelen erstat ter en av de mest rasutsatte strekningene på veien. Den er da også finansiert over rassikringsmidler og er dermed ikke bom pengefinansiert. Dette poengterte da også Statssekretær Bård Hoksrud som sto for åpningen. Uansett er det en flott tunnel noe vi alle vil ha glede av i årene som kommer.

Det er en utfordring med den store andelen tungtransport i regionen. Værforholdene vet vi er varierende og krevende. Ulykkesstatistikken bekrefter også at det er krevende å ferdes på veiene, noe vi smertelig fikk erfare før jul, da nok et liv gikk tapt. Etter åpningen av Valslagtunnelen ble det arrangert et møte vedrørende trafikksikkerheten i kommunene Frøya, Hitra og Snillfjord. Møtet ble ledet av Karin Bjørkhaug, leder av samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskom mune. Statssekretæren, ordførerne fra nevnte kommuner, ledelsen i Statens vegvesen, politiet og NLF deltok på møtet. Ulike tiltak ble fremmet i møtet og fra vår side ble det stilt krav om mer fleksible rutiner slik at ekstra tiltak i form av brøyting, skraping og strøing blir iverksatt til rett tid. Det er nemlig slik at vi med lokalkunnskap vet hva som må til under de forskjellige værfor holdene. Ordførerne og politiet støtter oss fullt ut i dette og vi har forventninger om at kommunene følger opp dette overfor vegeier og Statens vegvesen. Vi snakker om små kostnader.

FOTO: Lars Erik Sira, Statens vegvesen

ENDELIG VINTER Så langt har det ikke vært mye vintervedlikehold. Bortsett fra noen hektiske dager i desember, så har det vært sommerlig store deler av desember og januar. Sparte penger for noen, mens sårt tiltenkt inntekt har uteblitt for mange. ROAR MELUM rm@lastebil.no

Historisk sett har vi nok opplevd dette før. Naboen kunne fortelle at han trøsket kornet i februar -72, men nå står proble mene i kø over store deler av landet.

Nye yrkessjåfører

Jeg har tidligere skrevet om vårt sam

arbeidsprosjekt med NAV, hvor vi sam men har rekruttert og utdannet yrkes sjåfører. Nå er vi ferdig med prosjektet og evalueringen er gjennomført. Gjen nom prosjektet har vi prøvd flere model ler for utvelgelse av kandidater. Vi har hele tiden hatt fokus på yrkesvalget. «Lappen» får de med på kjøpet. Noen feilskjær har det selvsagt vært, men det er ingen tvil om at prosjektet har vært

vellykket. Sett fra NAV’s side så er pro sjektet det mest vellykkede de har gjen nomført. De er så fornøyd med sam arbeidet at de allerede har satt opp to kurs for oss dette året.

Holdningsskapende arbeid

Gjennom prosjektet har vi fokusert på holdninger og trafikksikkerhet. Sammen med Sintef har vi utarbeidet en egen modul for dette. Opplegget har blitt mottatt på en meget positiv måte blant elevene. Dette er verdier som de tar med seg ut i bedriftene og forhåpentligvis vil de utfordre oss på dette. Elevene har også fått opplæring i jobbsøking. Noen av våre bedrifter har også deltatt i denne delen av kurset. Vi har vært på bedriftsbesøk, samt at noen har deltatt på jobbsamtaler. Denne delen har vært god og ny erfaring for oss. Vi har kanskje ikke kompetanse nok på rekrutteringsprosesser. Dere vil helt sikkert bli kontaktet av våre nye sjåfører. Dere kan også melde inn behov til meg om dere trenger sjå fører, så skal jeg videreformidle dette. Ta vel imot dem.

HELT PLUTSELIG: Det har vært en snøfattig vinter i Norge – frem til nå. Foto: Colourbox

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

STINN BRAKKE: Oppmøtet vitnet om interesse og engasjement. Foto: NLF

STINN BRAKKE Med tema «På riktig Side» inviterte NLF Troms til medlemsmøte i Harstad 9. januar. 35 oppmøtte i en blanding av lastebileiere og sjåfører vitnet om interesse og engasjement. ODD HUGO PEDERSEN troms@lastebil.no

I sitt innlegg kom prosjektleder Jens Olaf Rud med mange gode argumenter for medlemsbedriftene til å delta i pro sjektet. Trafikksikkerhet, omdømme og en bedre hverdag for sjåførene er helt sentrale tema i «På riktig side».

Endret fokus

Service Nord Engros fra Harstad er ambassadør bedrift i Troms. Ole T. Andreassen fra bedriften fortalte om sine erfaringer så langt. Han kunne for telle om endret fokus blant sjåførene, det er nå oppmerksomhet rundt hvem som kjører billigst og hvordan man kan unn gå skader. Hans begrunnelse for å bli med på pro sjektet var at det var sammenfallende interesser mellom prosjektets målsettin ger og bedriftens.

Fylkesleder Elling Haukebøe var svært fornøyd med oppmøtet og oppfordret til at flest mulig ble med i prosjektet på i likhet med hans egen bedrift.

Sikkerhet

PÅ RIKTIG SIDE: Jens Olaf Rud er primus motor for NLF-IF-trafikksikkerhetsprosjekt. Foto: NLF

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

IF sin representant Bente Dinesen kunne fortelle at de bedriftene som deltar i pro sjektet vil få sikkerhetsrabatt på tungbil forsikringen. Dekkmann sin representant Jim Even sen kom inn på dekkets betydning for trafikksikkerhet. Riktige dekk og riktig luftrykk er av avgjørende for veigrep og dekkøkonomi.

BILDETEKST: Ole T. Andreassen fra Service Nord Engros fortalte om sine erfaringer så langt. Foto: NLF

REGION 7 NORDLAND, TROMS OG FINNMARK

Døgnhvileplass i Bodø Denne lokaliseres til Havneterminalen med nødvendige servicefunksjoner. Statens vegvesen og Bodø havn vil i nær fremtid legge frem en prosjektplan som vil inneholde sju oppstillingsplasser for storbiler og utvidelse av dagens servicebygg med dusjmuligheter m.m. Servicebygget betjener i dag passasjerer med Hurtigruten og ferjer. Hurtigruten vil etter hvert bli flyttet nærmere by kjernen, mens ferjepassasjerene fortsatt vil ha tilgang til servicebygget. En slik kombinasjon med døgnhvileplassen anses fordelaktig rent driftsmessig. I tillegg til nevnte sju storbilplasser kommer et antall plasser inne på godster minalen i havna som tenkes driftet sammen, bl.a. ved at alle plasser får tilgang på strøm. Så fremt det lar seg gjøre innenfor et relativt begrenset areal, har en fra NLFs side signalisert at det ønskes plassert en snørydderampe på plassen.

Åpner ny vei – fjerner bomstasjon 4 dager før julaften åpnet statssekretær Bård Hoksrud en ny veistrekning på innfartsveien til Alta. Samtidig ble det klart at staten tar hele regningen. Det må være årets julegave til veibrukerne i området. HERMAN A. HANSSON troms@lastebil.no

Veistrekningen er på 9 km og består av 3 tunneler og en bru på 1200 meter. Som følge av veiprosjektet blir det 6 km veiinnkorting. Brua er en skråstag bru og er et flott landemerke på innfarts veien til Alta når man kommer vestfra. Finansieringen av veien har vært om

stridt, tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa stoppet veiprosjektet inntil kommunestyret i Alta sa ja til bompenger. Nå er altså bommen fjernet, noe alle tiljubler. Dette prosjektet er på mange måter en gladhistorie, fordi Statens vegvesen har

lagt til rette for at lokale entreprenører har fått mulighet å levere anbud, dette fordi prosjektet er delt opp i flere mindre anbud. Flere lokale entreprenører har vunnet anbudskonkurranser og bidratt på en svært god måte til et vellykket veiprosjekt.

REGIONSVEISJEFEN: Torbjørn Naimak, statssekretær Bård Hoksrud og Lars Aknes fra veidirektoratet sto for den flotte åpningen ved å slå en skiferplate i to. Et symbol på Altaskiferens betydning i lokalsamfunnet. Foto: NLF

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

RUBRIKK

SKADEREPERASJON

SKAP/ KAROSSERI

BULKPÅBYGG

VBK AS

LIMETEC NORGE AS

HILLEVÅG MEK.VERKSTED AS

Vi utfører service og reperasjoner på alle tyngre kjøretøyer, hengere og bobiler. Påbygg, bakløftere, kraner, sveis, glassfiber og lakkering. Telefon: 33 02 07 00 www.vbk.no

LIMETEC-finske kvalitetsskap med unik sideåpning og egenproduserte hengerchassis. Telefon: 913 68 642 www.limetec.no

Telefon: 51 70 94 60 E-post: dag@hillevaag.no HILLEVÅGTANKENBNN Suge-/blåseanlegg

PÅBYGG OG UTSTYR HOLTAN BIL AS

KRAN Vi tilbyr hele produktspekteret. Telefon: 63 93 80 90 http://askindustri.no

Alt av DK-påbygg fra Skandinavias ledende påbygger. Topp finish og holdbarhet og riktig pris. Telefon: 958 90 958 www.holtan-bil.no

CONTAINERE

KRAN

ASK INDUSTRIMONTASJE AS

GMM CONTAINERE AS

ØMI AS

Totalleverandør av alle typer containere i stål og aluminium. Telefon: 62 33 25 00 www.gmm.no

Rogalands største leverandør av kraner, bakløftere og påbygg. Telefon: 51 22 21 36 http://ømi.no

Ønsker du å annonsere her? Ta kontakt med Jørn på jha@ lastebil.no

Les mer om NLFs samarbeidspartnere på lastebil.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

FYLKESAVDELINGER

FORBUNDSSTYRET REGION 1 Per Madsen Forbundsleder

Svensrud Transport AS Telefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00 E-post: pm@lastebil.no / Faks: 32 20 47 85

Tore Velten

Nestleder, Region 2 Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38 E-post: tv@lastebil.no Faks: 62 41 38 55

Jan-Yngvar Tømmerholt

Styremedlem, Region 1 Tømmerholt Transport Telefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17 Mobil: 90 91 82 02 / E-post: jyt@lastebil.no

Heidi Dahl

Styremedlem, Region 3 Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30 E-post: hd@lastebil.no Faks: 33 47 84 01

Kjell Haugland

Styremedlem, Region 4 Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Regionsjef Erik Rynning Fleischersgate 5, 1531 MOSS Telefon: 69 25 65 75 Mobil: 90 53 64 90 Faks: 69 25 13 56 E-post: ostfold@lastebil.no ØSTFOLD Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTAD Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no OSLO/AKERSHUS Fylkesleder Harry Nilsen Sørum Transport AS Haldenveien 338, 1923 SØRUM Telefon: 63 86 61 10 Mobil: 90 82 80 29 Faks: 63 86 61 19 E-post: post@sorumtransport.no

REGION 2

Regionsjef Guttorm Tysnes Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 30 Mobil: 95 77 47 61 Faks: 62 53 63 31 E-post: hedopp@lastebil.no Sekretær Mai G. Skjelsvold Midtstranda, 2321 HAMAR Telefon: 62 53 63 33 Mobil: 41 45 19 55 Faks: 62 53 63 31 E-post: mgs@lastebil.no HEDMARK/OPPLAND Regionleder Odd Haakenstad Odd Haakenstad Transport Brovollvegen 73, 2730 ROA Mobil: 90 61 88 15 E-post: odd.haakenstad@gmail.com

REGION 3 Sverre-Jan Rønneberg

Styremedlem, Region 5 Stranda Anleggsservice AS Telefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00 E-post: sjr@lastebil.no / Faks: 70 26 22 88

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 6 P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Alv Ervik

Styremedlem, Region 7 Alv Ervik Transport AS Telefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30 E-post: aer@lastebil.no.no / Faks: 77 07 21 76

Regionsjef Olav Klasson Vefald Direktør Smidthsgate 3, 3732 SKIEN Mobil: 95 70 19 54 E-post: btv@lastebil.no BUSKERUD Fylkesleder Knut Bakken Østhellinga 32, 3370 VIKERSUND Mobil: 90 18 65 29 E-post: knutba@hotmail.com TELEMARK Fylkesleder Anne Lise Øverland Øverland Transport AS Knut Dahles vei 100, 3660 RJUKAN Telefon: 35 09 42 95 Mobil: 99 21 62 01 Faks: 35 09 42 95 E-post: askontor@online.no

REGION 4

REGION 6

ROGALAND Fylkesleder Tor Bjarne Asheim Tor Bjarne Asheim AS Harriet Backers vei 32, 4023 STAVANGER Mobil: 91 13 65 25 E-post: tbasheim@online.no

TRØNDELAG Regionleder Niklaus Haugrønning Nik. Haugrønning AS Postboks 25, 7070 BOSBERG Telefon: 73 95 66 50 Mobil: 91 76 09 01 Faks: 77 83 56 03 E-post: niklaus@haugronning.no

Regionsjef Reidar Retterholt Mjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSAND Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

AUST-AGDER Fylkesleder Benn Olaf Tvedt Brødrene Tvedt ANS Djuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEI Mobil: 48 15 60 94 E-post: bennolaf@frisurf.no VEST-AGDER Fylkesleder Kjell N. Nilsen Transportfirma Kjell N. Nilsen AS Farvegen 6, 4480 KVINESDAL Mobil: 95 84 80 00 E-post: kjell@kjellnilsen.no

REGION 5

Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe Minken Postboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGEN Mobil: 99 50 18 75 Faks: 55 28 27 46 E-post: bm@lastebil.no Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn Krakeli Sentrumsgården, 6490 EIDE Mobil: 90 53 93 87 E-post: more@lastebil.no

Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDAL Mobil: 93 00 65 91 E-post: rm@lastebil.no

REGION 7

Distriktsjef Nordland Herman A. Hansson Postboks 343, 8001 BODØ Telefon: 75 80 12 13 Mobil: 90 97 50 29 Faks: 75 40 25 01 E-post: hah@lastebil.no Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo Pedersen Solbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSEN Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no NORDLAND Fylkessleder Einar Endresen Aksel Endresen Transport Havnegt. 14, 8430 MYRE Telefon: 76 13 36 26 Mobil: 41 62 62 19 Faks: 76 13 45 32 E-post: einar@endresentransport.no

HORDALAND Fylkesleder Jan-Ove Halsøy Tuftadalen 12, 5265 YTRE ARNA Telefon: 55 24 86 59 Mobil: 92 03 83 33 Faks: 55 24 75 90 E-post: jan.ove.halsoy@norlines.no

TROMS Fylkessleder Elling Haukebøe Haukebøe Transport AS Haukebø, 9430 SANDTORG Telefon: 77 04 01 50 Mobil: 90 58 64 90 Faks: 77 04 01 51 E-post: elling@haukeboe.no

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav Tenden Tenden Thor Transport AS Visnesvegen 15, 6783 STRYN Telefon: 57 87 69 00 Mobil: 90 14 44 71 Faks: 57 87 69 01 E-post: rolfolav@tenden.no

FINNMARK Fylkessleder Yngve B. Harila Yngve B. Harila AS Postboks 455, 9811 VADSØ Telefon: 78 95 18 31 Mobil: 91 74 78 98 Faks: 78 95 42 89 E-post: post@ybh.no

MØRE OG ROMSDAL Fylkessleder Nils Anders Larsen Larsen Transport AS Hatlahaugen 17, 6016 ÅLESUND Telefon: 70 15 49 60 Mobil: 90 03 52 18 Faks: 70 14 18 09 E-post: nils-ala@online.no

VESTFOLD Fylkesleder Olav Askjer Olav Askjer Kran og Transport AS Grøtåsveien 3, 3178 VÅLE Telefon: 33 06 32 41 Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90 E-post: olav@askjer.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

FAGGRUPPER ANLEGG, VEI OG BRØYTING

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR E-post

Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

sjr@lastebil.no

90 86 60 00

Fagansvarlig Ny fagansvarlig kommer

post@lastebil.no

22 03 32 00

Ressurspersoner

E-post

Mobil

Ledes av Kjell Haugland

kh@lastebil.no

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

jtm@lastebil.no

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

firmapost@nicotrans.no

90 16 16 50

Region 1: Bård Solberg

bard@solbergtransport.no

90 78 22 12

Region 2: Henrik Ånerud

heiki80@hotmail.no

90 09 53 99

Region 2: Ørjan Bråthen

orjan.brathen@martinsen.no

98 21 56 08

Region 3: Torfinn Brenna

torfinn@bat.no

91 13 82 82

Region 3: John Erik Kjettorp

johnerik@dgm.no

98 24 10 21

Region 4: Tor Bjarne Asheim

tbasheim@online.no

91 13 65 25

Region 4: Børre Leirvik

borre@myrvang-transport.no

90 58 18 26

Region 5: Bjørn Rivenes

bjorn@rivenes.no

93 00 65 20

Region 5: Nils Anders Larsen

nils-ala@online.no

90 03 52 18

Region 6: Helge Finseth

helfins@online.no

95 08 92 50

Region 6: Oddbjørn Kristensen

oddbjørn@kristensenstransport.no

90 77 43 67

Region 7: Arnold Hauan

arnohaua@online.no

95 24 22 23

Region 7: Rune Holmen

holmtran@online.no

91 79 86 92

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post

Mobil

E-post

Mobil

Ledes av Alv Ervik

aer@lastebil.no

90 94 14 30

Ledes av Øyvind Lilleby

ol@lastebil.no

90 54 33 10

Fagansvarlig Roar Melum

rm@lastebil.no

93 00 65 91

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 1: Jan Slettevold

jan@spesialtransport.com

95 89 30 50

Region 1: Egil Haugen

egilh2@online.no

90 95 78 52

Region 2: Ove Thoresen

post@bilberging.com

93 24 20 99

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

kjell.jon@dyretransport.no

90 06 61 99

Region 3: Vegard Madsen

postmaster@ojmadsen.no

91 71 21 71

Region 3: Ivar Mustvedt

ivarmust@online.no

99 45 21 61

Region 4: Kai Werdal

kai@werdal.no

90 16 15 55

Region 4: Dag Grødum

marit@oddgrodum.no

90 82 97 93

Region 5: Jan O. Bernhoft

jansbil@frisurf.no

97 08 23 73

Region 5: Inge Råheim

inge@raaheim.no

91 66 57 57

Region 6: Sverre Fordal

sverre.fordal@proven.no

97 03 87 02

Region 6: Nils Erik Røe

ne@nemo-transport.no

97 42 75 34

Region 7: Ragnar Martinsen

kbilopa@online.no

90 13 19 80

Region 7: Steve Strøm

post@dyrebil.no

95 86 97 19

E-post

Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

jyt@lastebil.no

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

red@lastebil.no

90 62 57 21

Region 2: Øystein Müller

o-mull@online.no

91 77 71 46

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

semijan@online.no

95 19 94 46

Region 5: Per Bortheim

per@bortheim.no

95 11 45 30

Ressurspersoner

TEKNISK GRUPPE

Ressurspersoner

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Les mer om faggruppene på lastebil.no

KOLLEGAHJELPEN

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke? KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

Fylke

Navn

Telefon

Mobil

ØSTFOLD

Erik Rynning Steinar Enderød Ole Jonny Sørensen

69 25 65 75/ 69 28 80 86 64 95 00 54

90 53 64 90 91 73 01 42 90 82 01 00

ROGALAND

Tor Bjarne Asheim Rolf Bratthammer

51 52 83 96 52 77 39 02

91 13 65 25 97 08 00 22

HORDALAND

Tor Vidar Frydenlund Nicolai Jakhelln Bjørn Røine

63 97 86 00

90 64 74 22 91 37 49 80 91 81 72 43

67 13 86 88

91 38 03 85 97 55 58 00 95 10 13 20

Kjell Sandvik Jensen Lars-Tore Rogne Arne Marås

55 18 05 75

OSLO/AKERSHUS

Guttorm Tysnes Arne Trondsen Tore Velten

62 53 63 30 62 45 33 90 62 41 30 11

95 77 47 61 99 21 19 63 90 52 04 38

Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd Haakenstad Mai Grete Skjelsvold Oddbjørn Vestli Åge Widme

61 29 67 50

95 22 22 40 90 56 41 84 90 61 88 15 41 45 19 55 91 79 28 38 91 88 05 00

BUSKERUD

Eva Karin Høgberg Tom Pedersen Per Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 00 32 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 00 91 10 61 84

VESTFOLD

Johan Espeseth Tove Espeseth

33 77 07 85 33 77 07 85

90 06 06 58 91 15 49 34

TELEMARK

Anne Lise Øverland Magne Årvik

35 09 42 95 35 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 01 90 03 43 44

AUST-AGDER

Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

96 51 20 00

91 87 91 00 48 15 60 94

VEST-AGDER

Steinar Solberg Kjell N. Nilsen Kai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 00 38 35 15 46

48 01 30 00 90 54 08 14 90 54 08 15

HEDMARK

OPPLAND

SOGN OG FJORDANE

Bernt Lars Helgås Jomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL

Gunnstein Hoem Nils Ivar Heggem Terje Alnes Kjell Brandal Ernst Bigset Jon Brødremoen Dagrunn Krakeli

94 17 10 65 90 66 30 40 91 16 67 40 90 10 24 29 91 63 26 20 98 21 49 70 90 53 93 87

SØR-TRØNDELAG

Per Morten Storhaug Arnt Egil Aune Leif Bromseth

73 81 98 66 72 43 56 73 73 90 15 29

99 52 69 96 91 39 69 69 41 50 95 75

NORD-TRØNDELAG

Olav Skarsbakk Harald Ulven

74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND

Steinar Ernestussen Karstein Larem Kjell Fredrik Solberg

76 14 76 81

48 18 22 48 95 12 24 85 90 72 63 35

TROMS

Arnold Hauan Elling Haukebøe Ann Pauline Eliassen

77 69 11 59 77 04 01 50 77 76 93 47

95 24 22 23 90 58 64 90 98 87 50 75

FINNMARK

Torbjørn Mikalsen Yngve B. Harila

78 48 61 42 78 95 18 31

90 62 41 88 91 74 78 98

Psykologvakten Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

56 37 13 02

Ulykker i utlandet Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Følg med på våre nettsider lastebil.no

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

JUBILANTER

15.02

HANS OLE HEEN, 4846 ARENDAL

TORFINN BRENNA, 3426 GULLAUG

JOHAN MAGO, 1930 AURSKOG

LUDVIK FJELLTUN, 9060 LYNGSEIDET

JOHN SJURSEN, 3428 SANDNES

Hans Ole har vært i gang med Agder Returpapir AS/Norsk Gjenvinning siden 1984. Det har gått i renovasjon og sortering av avfall. Dermed er biltypene gitt. I alt 14 renovasjons biler, krokbiler, betongbiler, liftbiler og fire sorteringsmaskiner. Hans Ole satt som leder for lokal avd. Arendal. Når det gjelder hobbyer meldes det ikke uventet om biler og maskiner. Vi gratulerer Hans Ole Heen hjerteligst med 50-års dagen! 10.02

25.03

ARNE LJOTEBØ, 6996 VADHEIM

Arne startet å kjøre i 1987. I dag har han fem biler, gjerne Volvo, og typiske a rbeidsområder er anlegg, asfalt og brøyting. Arnes hobby, ved siden av lastebil, er fotball. Han er lidenskapelig Arsenal-fan, og reiser til London flere g anger i året får å oppleve yndlingslaget. Arne har vært styremedlem i NLF Sogn og Fjordane siden 2009. Vi gratulerer Arne Ljotebø hjerteligst med 50-års dagen!

Torfinn er født med interesse for biler. Lenge før han hadde førerkort var han med sin far i lastebil som «hjelpemann» på kveldsskift. Han hadde ønske om å starte som sjåfør når alderen var inne. Men hans far hadde et krav, du må først skaffe deg en utdanning. Torfinn gjorde som faren sa og utdannet seg som elektriker. Tjue år gammel startet Torfinn som sjåfør for sin far. Etter hvert overtok han firmaet på fire lastebiler, og det har hovedsakelig vært anleggstransport. For ca. 20 år siden var han med og startet BAT (Buskerud Anleggtransport) der han i dag er daglig leder. Torfinn er også deleier i flere andre selskaper, og han er aktiv i NLF. Er blant annet med i faggruppen for anlegg, vei og brøyting, i fylkesstyret for Buskerud, samt lokalavdeling for Lier og Hurum. Torfinn bruker en del av fritiden på raske biler, og kjører flere ganger i året på Rudskogen og andre baner for å «slappe litt av». Vi gratulerer Torfinn Brenna hjerteligst med 50-års dagen! 01.03

Johan begynte som hjelpemann på tømmerbil i 1960. Fra 1962 som sjåfør for sin far. Johan forteller at han kjøpte sin første lastebil i 1966 og har siden den gangen hatt fem Scania deretter seks Mercedes, og nå en Volvo – alle tømmerbiler. Johan har vært m edlem i NLF siden 1969 og har vært 10 år i fylkesstyret til NLF i Oslo/Akershus. Var også med og startet Akershus og Østfold Virkestransportselskap. Vi gratulerer Johan Mago hjerteligst med 70-års dagen! 23.02

27.02

26.02

ARNE BRATÅS, 2230 SKOTTERUD

Arne startet med egen transport i 1969. Den gangen med en MAN 8.156, men Arne har vært med i lastebilbransjen fra 8 års alderen da faren drev transport av melk. Arne har kjørt mange typer transport. De siste 25 årene for Felleskjøpet, frem til 2000 da sønnen Geir tok over. Siden har det blitt busskjøring for Nettbuss og Kjetils bussreiser. Nå dyrkes pensjonisttilværelsen, men Arne har altså klart å slite ut 11 stk. MAN før han kom så langt. Hobby: Er aktiv i frivillig a rbeid og friluftsliv. Vi gratulerer Arne Bratås hjerteligst med 75-års dagen!

Vi gratulerer Ludvik Fjelltun hjerteligst med 75-års dagen!

John startet å kjøre i 1960 for Norsk Brendselolje (BP). Han overtok tankbil i 1970, og fortsatte å kjøre for Statoil frem til 1996. John startet med Commer for BP, men oppgraderte seg til Volvo. Det har vært mange av dem. Blant annet F86, F7, F10, F12 og F16. Kjøringen har bestått i frakt av bensin til stasjoner. I 40 år kjørte han mer enn 100.000 kilometer årlig. Bedriften er nå solgt. John er nå pensjonist, og savner ikke kjøringen – men miljøet. Da her det greit å ha en h obby. John har hatt over 3000 spillejobber, der han har traktert trekkspillet til dans. Vi gratulerer John Sjursen hjerteligst med 75-års dagen!

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

JUBILANTER

FEBRUAR 2014 90 år

22. Harald Halvorsen, 4631 Kristiansand

75 år

23. Ludvik Fjelltun, 9060 Lyngseidet 26. Arne Bratås, 2230 Skotterud 27. John I. Sjursen, 4328 Sandnes

70 år

1. Ragnar Engeseth, 2410 Hernes 13. Arne Tidslevold, 4617 Kristiansand 20. Svein Erik Borge, 3160 Stokke 25. Kjell Hansen, 1476 Rasta 27. Karl O. Falsen, 9507 Alta

65 år

3. Roar Moen, 1960 Løken 4. Johan Brandsrud, 1878 Hærland 5. Toril Leinslie, 7080 Heimdal 14. Tore Funderud, 1473 Lørenskog 17. Bjørn Ivar Dalshagen, 3618 Skollenborg 18. Svein Erik Aure, 2900 Fagernes 24. Arvid Tullut, 2670 Otta 25. Bjørn Saus, 8960 Hommelstø 26. Helge Dahl, 1640 Råde

60 år

3. Sjur Førde, 5709 Voss 3. Inger Teigen, 7080 Heimdal 4. Kåre Sandvik, 5650 Tysse 10. Kjetil Grøterud, 3624 Lyngdal i Numedal 14. Rolf Olav Tenden, 6783 Stryn 15. Asbjørn Høgmoen, 1963 Fosser 17. Per Johansen, 8850 Herøy

55 år

2. Johnny Staurset, 6300 Åndalsnes 6. Terje Jacobsen, 2212 Kongsvinger 7. John Harald Hansen, 9107 Kvaløya 13. Geir Hånsnar, 2640 Vinstra 13. Øystein Thovsland, 3735 Skien 20. Tormod Okkenhaug, 7651 Verdal 21. Hans Kristian Norset, 7130 Brekstad 27. Halgeir Rognmo, 9019 Tromsø

50 år

5. Arne Steinar Indrebø, 6800 Førde 7. Leif Erik Ditløv, 7882 Nordli 9. Trond Paulsen, 9845 Tana 10. Torfinn Brenna, 3408 Tranby 14. Hans Gomnæs, 3530 Røyse 14. Ole Petter Gomnæs, 3530 Røyse 14. Terje Suvatne, 4634 Kristiansand

15. Hans Ole Heen, 4858 Arendal 20. Erik Meek, 2100 Skarnes 21. Øyvind Eikelid, 4332 Figgjo 23. Jørn Harald Bakkeli, 2611 Lillehammer 24. Ole Tom Gustavsen, 3178 Våle

45 år

3. Odd Einar Westum, 2550 Os i Østerdalen 5. Knut Andre Redergård, 7090 Flatåsen 11. Einar Egge, 2760 Brandbu 13. Kjetil Skjelbred, 3158 Andebu 17. Bjørn Erik Lie, 2283 Åsnes Finnskog 18. Helge Seland, 3800 Bø i Telemark 20. Magne Persen, 9910 Bjørnevatn 25. Frode Håland, 4027 Stavanger 26. Anton D. Georgiev, 1083 Oslo

40 år

1. Terje Evensen, 8725 Utskarpen 18. Jon-Andre Fladby, 3400 Lier 26. Vidar Sveigenes, 4400 Flekkefjord

35 år

17. Morten Engen, 2415 Heradsbygd 27. Torbjørn Henriksen, 9414 Harstad

30 år

13. Egil Andre Storsveen, 2860 Hov

MARS 2014 85 år

25. Harry Giller, 3812 Akkerhaugen

27. Norodd Hagelund, 2410 Hernes 28. Øyvind Jensen, 8201 Fauske

80 år

60 år

15. Sven Andersen, 4849 Arendal

75 år

12. Gudleif Nilsen, 9042 Laksvatn 27. Alf Hermansen, 3825 Lunde

70 år

1. Johan Mago, 1930 Aurskog 3. Jan Mo, 5610 Øystese 3. Oddvar Nilsen, 8617 Dalsgrenda 10. Bertel Strisland, 4525 Konsmo 14. Jarl Arne Akersveen, 2040 Kløfta 17. Odd Gullen, 3520 Jevnaker 18. Bjørn Livik, 7970 Kolvereid 18. Knut Slåttsveen, 2850 Lena 22. Kjell Arnold Noste, 9900 Kirkenes 28. Lennart Smith, 8401 Sortland 29. Egil Barth, 3260 Larvik

65 år

3. Odd H. Hermandsen, 9100 Kvaløysletta 6. Svein Erling Lillebø, 4308 Sandnes 13. Helge Flåtlien, 3931 Porsgrunn 16. Otto Skjåkødegård, 2690 Skjåk 22. Svein Åge Sagvolden, 3408 Tranby 22. Sverre Thv. Vik, 2750 Gran

2. Elling Rognskog, 6683 Vågland 4. Frode Børven, 5610 Øystese 5. Per Arne Lunn, 2609 Lillehammer 11. Runar Trosby, 3960 Stathelle 12. Arne Thormod Liland, 3122 Tønsberg 13. Egil Kivijervi, 9511 Alta 19. Jørn Pedersen, 1802 Askim

55 år

2. Christian Haagensen, 6022 Ålesund 2. Terje Rønningene, 3748 Siljan 3. Hans Petter Sveen, 2867 Hov 6. Kåre Henning Myklebust, 6150 Ørsta 6. Sverre Svalestad, 3157 Barkåker 10. Olav Askjer, 3178 Våle 12. Svein-Harald Jacobsen, 2016 Frogner 17. Benn Hjelmervik, 3060 Svelvik 18. Inge Olav Beinnes, 6788 Olden 20. Bjørn Tøraasen, 2436 Våler i Solør 25. Grethe Anita Oremo, 1718 Greåker

50 år

2. Øivind Løken, 1802 Askim 5. Kai Undlie, 2846 Bøverbru 6. Terje Helleren, 4460 Moi 6. Lars Syversen, 1632 Gamle Fredrikstad

11. Jan Bakken, 3516 Hønefoss 12. Asle Solberg, 5392 Storebø 20. Tor Bergum, 2847 Kolbu 24. Magnar Nordal, 5960 Dalsøyra 24. Tore Wethal, 2068 Jessheim 25. Arne Ljotebø, 6996 Vadheim 25. Alf Ottøy, 5566 Hervik 31. Rune Bergfald, 8520 Ankenesstrand

45 år

4. Vidar Grav, 7506 Stjørdal 5. Morten Natedal, 3902 Porsgrunn 12. Tor Bringsverd, 4820 Froland 23. Ola Flateland, 4830 Hynnekleiv 25. Knut-Erik Kjeserud, 1801 Askim 25. Svein-Inge Westerås, 6216 Geiranger 26. Terje Davidsen, 3145 Tjøme 30. Simen Grimsrud, 1555 Son 31. Terje Håkonsen, 3800 Bø i Telemark

40 år

3. Andre Jensen, 9020 Tromsdalen 10. Per Einar Sand, 3300 Hokksund 12. Pål Hilmar Nikkerud, 3300 Hokksund 12. Jan Terje Øvland, 4715 Øvrebø 18. Birgit Elise Grimstad, 2656 Follebu 29. Dan Inge Fjærvik, 0980 Oslo

35 år

8. Ivvar Ande Guttorm, 9845 Tana

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

SIGURD OG OLA GRIMSTAD LASTEBILTRANSPORT FYLLER 75 ÅR I 2014

FULL ONTROLL K «Firmaet har god organisering med gode rutiner. Dette var meget bra». Det er konklusjonen fra Statens Vegvesen etter bedriftskontrollen hos 75-års jubilanten Sigurd og Ola Grimstad Lastebiltransport. Tekst og foto: GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no

– Vi fikk høy puls da vi ble varslet om bedriftskontroll. En blir jo litt nervøs før kontroller - slik det også kan være når en blir stoppet langs vegen, innrømmer daglig leder Arvid Grimstad. Mange firmaer får positive rapporter etter slike besøk, men slett ikke alle. Nøysom drift, er ett av stikkordene hos Grimstad-bedriften. – Glem ikke dyktige kvinnfolk som holder orden på tallene! Legger Ola Grimstad (70) til. Grimstad fant fram skiver, arbeidskontrakter og timelister – og reiste personlig til Statens Vegvesen i Elverum. Der ble han tatt godt imot og fikk forklart hvordan bedriften systematiserte papirene. Der ble det både kaffe og en lang prat. Alt FØR kontrollen fikk han en hyggelig melding: «Firmaer som har slike systemer, har som regel god orden!»

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

Godt humør Stabile kunder Solide sjåfører

TO VETERANER: Ola Grimstad og en Chevrolet 1939 modell foran firmaets store bilpark.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

GOD STEMNING: Grimstad-gjengen jobber som et lag uavhengig av tittel. Firmaet har mange stabile og rutinerte sjåfører. F.v: Arvid Grimstad, Vidar Hagen, Geir Rønningen og Ola Grimstad.

Solide sjåfører

Sigurd og Ola Grimstad Lastebiltransport har 40 ansatte pluss 10 vikarer. Når SVV krever oversikt over samtlige arbeidsdager i to måneder – til sammen mer enn 2000 døgn – kan det være utfordrende. – Vi manglet noen skiver fra et par vikarer, men der viste vi til kjøreordre med klokkeslett og navn på sjåfør. Ved noen avvik ellers, hadde sjåføren skrevet hvorfor det hadde skjedd. For eksempel kraftig snøfall som førte til forsinkelser. Eller mangel på hvileplass på en ukjent veg. – Vi hadde også noen brudd som skyldes manglende bruk av tidsbryteren. Her må vi skjerpe oss, men alt i alt var denne bedriftskontrollen en fin gjennomgang av våre rutiner, sier Arvid.

Sprek jubilant

Transportbedriften ble etablert av Sigurd Grimstad i 1939. Gründeren startet med en to år gammel Chevrolet og etter hvert en Horck med 4-hjuls henger. Den gangen var det dårlig med bilveger i bygda. Senere ble det Bedford, Mercedes og etter hvert de svenske merkene. Tvillingene Ola og Tor ble med på laget. Så valgte Tor bussbransjen, mens Ola ble partner i farens firma. Han har styrt lastebilbedriften i 40 år. Firmaet har tatt steg for steg – og har fått en sterk posisjon i Gausdal kommune. – Vi har selvsagt hatt våre motbakker og har passet på å ikke vokse for fort. Rundt 1970 hadde vi fire-fem biler og kjørte mest grus for vegvesenet og private. I 1999 16 biler. Vi så etter andre muligheter. Det ble takstoler, materialer og kraning for Gausdal Bruk. Etter hvert mer og mer materialer for Fåvang Sag og Gausdal Bruvoll og takstoler for Mjøstre og Pretre. Vi har hatt eget grustak i alle år og kjører mye grus. Kjører også mye kalk for Gausdal Kalk AS. Siden 1998 har vi kjørt mjølk for Q-meieriet, forteller Ola. 8 materialbiler. 10 grusbiler. 4 mjølkebiler. 6 trekkvogner med kran. 2 single kranbiler, semi for maskintransport og en containerbil, er i drift i dag. Omsetningen i 2012 var på 44 millioner kroner og det ble et pent overskudd. 2013tallene er ikke klare, men det forventes vekst…

DYKTIGE DAMER: Grimstad-kara kan ikke få fullrost damene i firmaet. Her er Mari og Birgit Elise som sørger for orden i regnskapet.

GRUSPRØVER: Greit å ha ulike typer grus på norgesglass når hytteeierne skal bestille.

FAKSIMILE: Her er firmaets aller første lastebil – en Chevrolet 1937 modell.

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

BRØYTING: Brøyting på trange Gausdalsveger har vært en viktig del av bedriftens oppgaver. Ola har kjørt brøytebil hvert år siden 1961.

TO SJEFER: Arvid er daglig leder. Han overtok etter at Ola hadde hatt jobben i 40 år. Nå er Ola styreleder og sjåfør. Her foran to av de nyeste bilene.

Lederskifte

Ola (70) har gitt fra seg sjefsstolen til slektningen Arvid (44). Han er sønn til Olas fetter og har jobbet i firmaet i nesten 20 år. – Han var sjåfør, ble ansatt på transportkontoret og viste gode lederegen skaper. Jeg ga han gradvis mer og mer ansvar slik at det ble en mjuk overgang, sier Ola. – I 2011 var jeg plutselig blitt sjef. Du lurte meg til å ta jobben, gliser Arvid. Senior er fortsatt styreleder og sjåfør. – Du ble kanskje fristet av noen frynse goder? – Nei, vi er nøkterne i Gausdal. Jeg må klare meg med en gammel Caddy! Sjefsskiftet førte ikke til store forandringer i Sigurd og Ola Grimstad Lastebiltransport AS. Vafler hver fredag. Lønn til riktig tid, har alltid vært vektlagt. Tarifflønn og bonus av overskuddet, er med på å skape trivsel. Derfor er det lavt sjukefravær og lite gjennomtrekk. Alle er verdt like mye. Månedsbrev til ansatte der det orienteres om investeringsplaner og annet nytt. Det er faste sjåførmøter der alle tall legges på bordet. Med en stabil sjåførgruppe, har bedriften valgt fire nøkkelord: Kvalitet, service, kompetanse og nytenkning!

Lastebilene gikk litt for lenge tidligere. Nå skal bilene som kjører langt byttes ut hvert 5-6 år. – Men det er en viktig forandring. Ola kjører ikke lengre en av de eldste bilene. Etter nærmere 60 år bak rattet, fortjener han en lastebil med bedre komfort, sier Arvid. Ola har for øvrig kjørt brøytebil hvert år siden 1961.

Nytt verksted

Da Grimstad-kara bygde nytt verksted for tre år siden, ble det innviet med jule-

LASTEBILBYGDA Gausdal er en lastebilbygd. I NLFs lokalavdeling er det 35 medlem mer. Flere av dem store lastebil eiere. Gausdal Land, Kindlistuen og Dahl og Grimstad har nærmere 100 lastebiler til sammen. – Det har vært et godt trans portmiljø i Gausdal i alle år. Bygda er helt avhengig av lastebilen. Vi har jo verken båt eller jernbane. Og uansett hvor travelt folk har det, så kommer de på NLF- møtene, forteller Ola Grimstad.

bord og fest for 125 personer. Verkstedet fører til færre tomturer til Lillehammer, kortere ventetid for sjåførene og sparte kostnader. Kun EU-kontroller og elektronikk på nye biler, gjennomføres på merkeverksted. – Verkstedfolka står på til alle tider. Verksmester Svein Heggen følger bilene med falkeblikk. Han tar gjerne ekstra sjekker når bilene står i helgene. Nå planlegges det vaskehall ved siden av verkstedet. Tallene viser at også det blir en lønnsom investering.

Familiebedriften

Olas kone Mari flyttet inn som 19-åring. Hun tok kjapt tak i regnskapet. – Hvis ikke hun hadde tatt ansvaret for papirene, er det ikke sikkert at vi hadde hatt noe firma i dag, sier Ola. Datteren Tone Elisabeth jobber på transportkontoret mens Birgit Elise er ansatt på regnskap og personal. Og veteranen Mari er fortsatt aktiv. Alle er med på å spre godt humør samtidig som de ikke sløser med pengene: – Vi er kjent for å være nøkterne og tenker oss om før vi kjøper en ny pakke kulepenner, gliser Ola. På sjåførmøtene er det påsmurte rundstykker og hjemme bakte kaker. Da jentene kom med kjøpe pizza, fikk gutta nesten sjokk!

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

HELT BAKERST Redaktør Tore Bendiksen

MED DØDEN I SIKTE! En amfetamindopet «østblokk-gærning», uten rett til å føre et femtitonns kjemikalie- vogntog, mæler gjennom en småbarns familie og treffer en bensinstasjon, som tar fyr og eksploderer i Steinkjer. Samtidig blir en høytstående embedsmann skutt ned på vei inn i hovedkvarteret til EU i Brussel. I Vilnius forsyner en mafiaboss seg av kaviar, mens fire prostituerte bader i bølgende champagne. På vei mot det som er igjen av regjeringskvartalet i Oslo ser vi en alt for gammel traust statlige sosialistisk Volvo stående på rødt lys. Kjetil Solvik-Olsen og Bård Hoksrud er på vei. Er dette det ultimate marerittet?

Det er realisme

I årets første utgave av NLF Magasinet har vi presentert hvordan organisert kriminalitet er i ferd med å ta over den norske transportbransjen. Vi vet at det blir tatt «ad notam». Vi vet at Samferdselsdeparte mentets «Starsky og Hutch» er på vår side. Justisminister Anundsen også. Og finansministeren og regjeringssjefen. Det står ikke

NLF MAGASINET 2014 • NR 1

på støtten. Det er enighet i hele det p olitiske Norge. Uten lastebilen stopper jo Norge. Problemet er at kabotasje og sosial dumping etter hvert blir parenteser. Kabotasjeekspertene kjøper oss opp. De registrerer seg i Norge. Vi kan jo prøve å konkurrere med de utenlandske sjåførene. De som markedsfører seg med mangfoldige identiteter. Der smugling, trusler, og dieseltyveri er dagligdags.

Applaus

Ketil Solvik-Olsen og Bård Hoksrud arbeider likevel for bransjen vår på en slik måte at vi er nødt til å applaudere. De ser prob lemene og de satser høyt. Det åpnes nye veier og tuneller uten bompengebetaling. De vil gi oss obligatorisk bombrikke for tung-biler. Det satses på overoppf ylling av Nasjonal transportplan. Vi er inne i en god samferdselsperiode. Kanskje for første gang siden myndighetene en gang i tiden bestemte seg for å lage Bergensbanen. Det er synd at den fenomenale satsingen kommer i bakgrunnen.

MEDLEM

R E D I S T T E N S I T A GR Gratis nettsider til bedriften din Alt på ett sted • Alltid oppdatert • Alltid nyeste teknologi NLF Advokatene som er eksperter på transport jus Meget gode medlemsavtaler på bl.a. forsikring, drivstoff, dekk og mobiltelefoni

Kollegahjelpen som er en støtteordning for medlemmer og deres sjåfører NLF kjemper for dine næringspolitiske interesser 16 fylkesavdelinger

Du finner mer informasjon på WWW.LASTEBIL.NO

Våre samarbeidspartnere:

WWW.LASTEBIL.NO

HVORFOR DU BØR VÆRE

Et glassklart valg Med over 120 avdelinger er Riis Bilglass Norges stĂ¸rste bilglasskjede. Som medlem i Norges Lastebileier Forbund fĂĽr du mange fordeler hos Riis Bilglass.

09009 â&#x20AC;˘ bilglass.no