FAMILIEN ØSTBERG AMUNDSEN

Hedda og Harald Østberg Amundsen er tvillinger og i Norgestoppen i langrenn.

Foto:Vibeke Glosli

DOBBELTSPOR FRA BLEIKER TIL WORLD CUP

De fleste søsken krangler vel fra tid til annen, men hjemme hos familien Østberg Amundsen på Bleiker er det den med flest World Cup poeng som vinner diskusjonen.

Det var Harald som hadde lyst til å begynne med langrenn da vi var små, og jeg ble mest med fordi foreldrene våre tenkte at det var praktisk at vi som tvillinger holdt på med samme aktivitet, ler Hedda Østberg Amundsen. Hun og broren har fulgt hverandre i sporet siden.

VEKSLER PÅ PALLEN, OG I SPORET

– Da vi var helt unge var det Hedda som var best, og så tok jeg igjen, og siden har det vært ganske jevnt, sier Harald. – Vi konkurrerer oss imellom, samtidig som vi ønsker at den andre skal gjøre

TEKST: AINA SKOLAND

det bra. Av og til kan jeg stå og se på Hedda gå et renn først, og så hvis hun får tredjeplass tenker jeg at jeg minst må få en andreplass. Søsteren nikker gjenkjennende. – Ofte ender vi opp med å få samme plassering. På Toppidrettsveka i sommer gikk vi flere rulleskirenn, og begge endte opp rundt 4. plass i hvert renn, og med 4. plass totalt, ler Hedda. Begge to har et godt utviklet konkurranseinstinkt, og den evige knivingen dem imellom motiverer dem begge. – Av og til tenker jeg at det er greit at vi ikke er samme kjønn, for da hadde kanskje konkurransen tatt litt av, medgir Harald. – Samtidig er det fint at vi er så jevne. Nå deler vi sponsorbil og avtaler, så det er en fin balanse. Selv om de er bror og søster, har de også hatt mulighet til å konkurrere sammen, og det synes de var stas. – I U23-VM i fjor, gikk vi sammen på mixed-stafetten. Det var veldig spesielt å veksle med hverandre når Harald gikk tredjeetappen jeg gikk sisteetappen, og vi vant hele stafetten, ivrer Hedda.

Foto:@studio2.media

Tvillingene bruker mange timer med rulleski på bena i løpet av året. Her er de ved Semsvannet.

SKIENE I SPORET OG BEINA I BAKKEN

Trening og ski er definitivt sentralt i tvillingenes hverdag, og når de nå som 22–åringer viser stadig bedre resultater, er det ingen grunn til å tro at det skal endre seg med det første. Likevel synes de det er viktig å fortsatt holde en fot i den ”virkelige verden”. – Ingen av oss valgte toppidrettsgymnaset da vi skulle på videregående, forteller Hedda. – Jeg gikk på idrettslinja på Asker videregående, og var den eneste der som satset på langrenn. Harald gikk på studiespesialisering, og hadde ingen idrettsfag i det hele tatt. Broren nikker og bekrefter at det var et bevisst valg for dem begge. – Vi hadde et godt miljø og god oppbacking i skigruppa her i Asker, så vi kunne tillate oss å velge skolegang ut fra tanken om at det var godt å tenke på noe annet enn bare trening og ski hele tiden, sier han. Både på skolen og ellers har vi alltid hatt venner utenfor skimiljøet. De følger jo litt med, og kommenterer hvis det blir skrevet om oss eller sånt, men ellers er de ikke så opptatt av hvordan vi presterer i sporet. Søskenparet er altså bevisst på at det finnes et liv utenfor, og etter skiløypa, og Harald har tatt noen økonomifag på siden, men ellers satser de begge helt og fullt på idretten her og nå. Da er det å skulke treningen ikke et alternativ, men for oss andre er kanskje greit å høre at også de opplever dørstokkmila fra tid til annen. – Ja det er klart at det er enklere å komme seg ut av døra i 20 grader i juli, enn når det er 3 grader og regn og mørkt i oktober, ler Harald. – Men jeg regner med at alle andre også opplever at de har arbeidsdager som er mindre inspirerende enn andre.

VERDIEN AV ET GODT TEAM

De har begge valgt å satse på en individuell idrett, men er likevel klare på at de gode resultatene er avhengig av flere enn dem selv. – Vi bor hjemme, og har mange reisedager i året. Av og til føler jeg at vi kommer hjemom for å få hjemmelaget middag og rene klær før vi drar igjen, smiler Hedda og understreker samtidig at de setter veldig stor pris på foreldrenes innsats og støtte. – I tillegg er vi så heldig at vi får være en del av et lag og et apparat, påpeker Harald. – Tidligere var vi en del av team Norconsult, satsingslaget til Asker Skiklubb, men nå er vi på Equinor rekruttlandslag. Dette gir oss mange muligheter i og med at vi får dekket ting som samlinger og renn, samt at vi har tilgang på smøre-

Foto:@studio2.media

Sånn er vi vant til å se Harald og Hedda; i skisporet med ferten av gull

team, sponsoravtaler og utstyr. Jeg er veldig imponert over de som satser på egen hånd uten å ha all den støtten.

SIKTER HØYT

Equinor rekruttlandslag er vel og bra, og en bragd i seg selv, men Hedda og Harald sikter videre. – Vi vil selvfølgelig inn på elitelandslaget, men konkurransen i det norske skimiljøet er tøff, og det er et veldig trangt nåløye bare det å få lov til å gå World Cup renn. Matcher du den norske skieliten, er du i toppen på internasjonalt nivå, påpeker Harald som selv kom på andreplass på 15 kilometer friteknikk i NM i 2020, bare to små sekunder bak vinneren, Finn-Hågen Krogh. – Vi har begge som mål å få gå World Cup renn i vinter, både på Lillehammer og i utlandet, selv om koronasituasjonen gjør sesongen ganske usikker. Jeg tenker i hvert fall at jeg vil satse mot å få en topp 15 plassering i noen World Cup renn denne sesongen, sier Hedda, før broren snur seg forskrekket mot henne og protesterer: – Topp 15?! Nei, du må satse på topp ti!

Da Ferrari Dynamic Roadshow besøkte Norge, var det mange blankpolerte, lekre biler å se på veiene i vårt område. Foto: Martin Engh

LIDENSKAP FOR BIL PÅ BILLINGSTADSLETTA

Hos Autoxo på Billingstadsletta, er det blanke bilpansere så langt øyet rekker. Dette er et sted der drømmer skapes.

Vi har hatt butikk her lenge, men i våres ble vi ferdig med oppussing og ombygging av deler av butikken, og tok med oss avdelingen som lå på Ramstadsletta inn hit, forklarer Kristoffer Strømme, Marketing manager i Autoxo.

ENDRINGER OG NYHETER

En nyoppusset avdeling for premium bruktbiler er ikke det eneste spennende

TEKST: AINA SKOLAND

som skjer i lokalene på Billingstadsletta om dagen.

– Nå skal vi snart i gang med å bygge om avdelingen for nye biler, så vi gleder oss stort til en oppgradering der. I sommer ble dessuten Autoxo Sport kjøpt opp av den danske Ferrari- og Maseratiforhandleren Formula Automobile, og dermed håper de nå å bli den første fullautoriserte Ferrariforhandleren i Norge innen kort tid.

– Vi har jo allerede et godt utvalg av skinnende nye Ferrari og Maserati her, i tillegg til bruktbiler av de samme merkene og andre eksklusive biler, men dette nye eierforholdet vil gi oss enda bedre muligheter for vekst i framtiden, forklarer Kristoffer.

FERRARI F8 TRIBUTO

MASERATI LEVANTE

Autoxo Sport har spesialisert seg på biler fra de eksklusive merkene Ferrari og Maserati.

Foto: Autoxo Sport

Foto: Autoxo Sport

Foto: Autoxo Sport

STORFINT BESØK

I tillegg til enda bedre tilgang til flere Ferrarimodeller inn i det norske markedet, gir den nye eierkonstellasjonen også større tilgang på unike modeller og eksklusive Ferrari-eventer.

– Det har vi startet med allerede. I midten av oktober fikk vi storfint besøk. I fire lukkede og hemmelighetsfulle trailere direkte fra Italia, fikk vi brakt inn 11 Ferrari Roma, 4 Ferrari F8 Spider og 5 Ferrari F8 Tributo. I løpet av de neste fire dagene fikk hele 250 sjåfører virkeliggjøre guttedrømmen med å prøvekjøre en vaskeekte Ferrari. Arrangementet er kjent som Ferrari Dynamic Roadshow og går igjennom hele Europa, men dette var første gang showet ble tatt med til Norge.

LIDENSKAP FOR BIL

Mange ser kanskje for seg at bilene de har bak utstillingsvinduene på Autoxo Sport er for de få. – Det er jo ofte sånn at mange nordmenn ikke er så glade i å skille seg ut, og derfor velger tradisjonelle «trygge» biler. Tidligere har nok også en del av disse premiumbilene vært å anse for ”søndagsbiler” ut fra spesifikasjonene, men den æraen er forbi, fastslår Kristoffer.

– Nå er disse bilene vel så godt egnet på norsk vinterføre, og det gleder vi oss til å vise når vi tar med flere biler til vårt tradisjonsrike iskjøringsevent på Gol i januar, smiler han. Men stort sett er altså bilene i butikken på Billingstadsletta, og det med god grunn.

– Området her omkring har blitt et mekka for folk med lidenskap for eksklusive biler i Norge, påpeker Kristoffer.

– I tillegg til oss finner man for eksempel både det nye Porsche senteret, og Bentley, her i nabolaget. Dette tenker vi at er en stor fordel for kundene våre, og for de som bare vil komme innom og kikke for å drømme seg bort litt, understreker han.

BILER FOR FREMTIDEN

Det er med andre ord mye grom motorlyd å høre i gatene rundt om på Billingstad. Men også det er til en viss grad under endring, eller?

– Maserati har sagt at hele deres produktlinje vil bli elektrisk i framtiden, og selv om italienerne er glade i motorlyd, ser vi at også elektriske tendenser fra Ferrari, påpeker Kristoffer.

– For oss motorentusiaster kommer det nok til å være ting vi savner i de nye bilene, men til gjengjeld får vi mange nye og moderne fordeler tilbake, sier Kristoffer som ønsker fremtidens biler velkommen til Billingstad.

Roboten AV1 får en helt annen personlighet når den kommer inn i et klasseromsmiljø og representerer en langtidssyk elev.

VARM TEKNOLOGI MOT ENSOMHET

Ensomhet kan ramme alle, uansett alder. Det har Askerkvinnen Karen Dolva og hennes kolleger i No Isolation bestemt seg for å gjøre noe med.

Allerede mens hun studerte informatikk på Blindern, ble Karen Dolva fascinert av gründervirksomhet og oppstartsselskaper. Med en deltidsjobb på Startuplab, og gjennom å starte konsulentselskapet UX-lab, lærte hun mange lekser hun har hatt nytte av senere.

– Jeg blir veldig engasjert av oppstartmiljøer. Det er noe helt eget når man er

TEKST: AINA SKOLAND FOTO: VIBEKE GLOSLI

en gjeng med folk som skal én ting og vil én ting og jobber sammen for å nå målet, ivrer hun der hun sitter i et møterom hos selskapet No Isolation. Selskapet startet hun i 2015 sammen med tre likesinnede og teknologifrelste studiekamerater.

KNALLHARD PRIORITERING

– Jeg tror den viktigste grunnen til at vi faktisk nå sitter her fem år senere, med totalt 33 ansatte i fire forskjellige land, er at vi har holdt fast ved den viktigste lærdommen jeg gjorde da jeg først begynte å jobbe med gründerbedrifter: å prioritere knallhardt. Ha fullt fokus på det som gagner «butikken», og si nei til alt annet. Vi har hele tiden tenkt at hvis ikke vi klarer å skaffe finansiering til lønn og regninger, så er det ikke liv laga.

No Isolation har utviklet roboten AV1 for å hjelpe langtidssyke barn, og Komp, skjermen som skal hjelpe ensomme eldre med lavterskel teknologisk kommunikasjon.

VARM TEKNOLOGI

Og deres fulle fokus har vært på kampen mot ensomhet.

– Vi har stor tro på at «varm teknologi» og kunnskap kan gjøre noe med sosial ensomhet, sier Karen med overbevisning. Så det var der de begynte.

– Vi hadde en venninne som jobbet på barneavdeling på sykehus, og hun fortalte oss hvor ensomt det er for de barna som får langtidsdiagnoser. Til å begynne med får de gjerne mye besøk og oppmerksomhet, men etter hvert blir det lenger mellom besøkene, og det blir stadig vanskeligere å holde seg oppdatert på hva vennene snakker om i friminuttene. Ofte skjer dette ut fra en tanke om at barnet må få ro til å bli frisk, men for en 9–åring er ikke dette et relevant konsept. Når man så har vært borte fra skole og sosialt liv i flere måneder, eller kanskje et år eller to, er ikke bare-bare å komme inn i klasserommet igjen, og det handler ikke først og fremst om fag. Medelevene har endret seg mye på den tiden. De snakker om helt andre ting enn før, interesserer seg for andre ting. Man har

Askerkvinnen Karen Dolva og hennes kolleger i No Isolation ønsker å bruke teknologi for å hjelpe dem som er rammet av sosial ensomhet.

falt utenfor. Vi så at noe måtte gjøres både for å motvirke ensomheten underveis, og samtidig bidra til å senke dørterskelen for å komme tilbake. Og vi så at det faktisk var noe vi kunne gjøre noe med.

ROBOTREPRESENTANT

Dette ”noe” ble til en trivelig liten fyr. En liten, hvit robot som har fått det klingende navnet AV1 når den står på No Isolationkontoret, men som inntar en annen personlighet når den kommer inn i klasserommet. – Roboten blir elevens representant i klassemiljøet, og den pyntes gjerne med klistremerker og andre ting for å uttrykke den riktige personligheten. Gjennom den kan eleven som er hjemme eller på sykehuset se og høre alt som skjer i klasserommet. De kan også snakke, rekke opp hånden, delta i gruppearbeid og være med i friminuttet, og ved hjelp av ulike ”ansiktsuttrykk” eller lys, kan eleven også si fra hvordan han eller hun har det, forklarer Karen.

AV1 kommer godt overens med de fleste, inkludert kontorhunden til No Isolation.

– Da kan eleven fortsatt være en del av miljøet, selv fra sengen.

ENSOMME ELDRE

AV1 roboter er nå å finne i klasserom både i Sverige, Tyskland, England og Norge, men barn er ikke de eneste som blir ensomme. – Ensomhet oppstår ofte ved store endringer i livssituasjonen, reflekterer Karen.

– Det kan være endringer i helse, at man flytter, at man mister jobben, eller at man mister noen man er glad i. For mange eldre oppstår opptil flere av disse hendelsene på en gang. Samtidig blir teknologibransjen stadig viktigere og viktigere i kommunikasjonen mellom mennesker, og med det har vi for første gang i historien en bransje der det er en forventning om at alle skal være eksperter. Det er jo galskap i seg selv! Mange eldre, som i utgangspunktet er ensomme, har også gitt opp å henge med på teknologiutviklingen, og teknologien er dessuten heller ikke utviklet med tanke på dem. Se for eksempel på iPader eller annen touchscreen-teknologi. Eldre har ofte dårlig blodsirkulasjon i fingrene, noe som gjør at skjermen rett og slett ikke forstår at de prøver å trykke på den. Og samtidig får de beskjed om at den saken de sitter med i hånden er så enkel at selv en 2–åring kan bruke den. Det er ikke rart de gir opp, sier Karen, og engasjementet er helt åpenbart.

– Derfor har vi utviklet Komp, en skjerm med kun én knapp, som eldre kan bruke for å kommunisere enkelt med familie og andre nære, helt uten at de trenger å være teknologikyndige.

VI KAN ALLE BIDRA

Karen og kollegaene hennes har hittil altså tatt for seg skolebarn og eldre, men ensomhetsproblemet er ikke løst av den grunn, kan hun slå fast. – Vi ser fortsatt for oss mange som kan ha nytte av det vi kaller varm teknologi i sosial sammenheng, påpeker hun.

– Folk som flytter til en ny by, nye studenter, innsatte i fengsler, pårørende av syke ... det er mange grupper vi tenker at vi kan hjelpe med nye produkter i fremtiden. Men ensomhet er et evigvarende problem som vel de fleste av oss har kjent på til tider.

– Vi kan bidra på vår måte med teknologi og kunnskap, men det er ikke nok. Ikke minst nå når det nærmer seg julehøytiden, en tid da gapet mellom forventningen om sosialt samvær, og virkelighetens ensomhet ofte oppleves som større enn noensinne. Det er opp til oss alle å bidra for et mindre ensomt samfunn, understreker Karen.

KORONA OG EIENDOMSMARKEDET

Det er en meget spesiell tid vi befinner oss i. Etter et halvt år med Korona har vi allikevel begynt å venne oss til situasjonen. For eiendomsmarkedet har påvirkningen vært svært likt de krisene vi har hatt tidligere de siste 20 årene, det ser vi nå som det har gått litt tid og vi har fått mulighet å analyserer den, men hver krise har sine særtrekk. Denne ved siden av å være global skyldes en sykdom. En sykdom som ved siden av alle de som har blitt rammet fysisk av den, sterkt har påvirket en del aktivitet i næringslivet. Reise, restaurantliv, arrangementer, kulturliv m.m. Eiendomsmarkedet bremset umiddelbart opp i det Korona blusset opp her til lands, på lik linje med oljekrisen og finanskrisen.

Det vi så var at etterspørselen ble redusert noe, men overraskende lite. Vi har i lang tid hatt en meget stor kjøpegruppe hvor det største problemet er at det ikke er tilstrekkelig antall eiendommer å kjøpe. Utfordringen synes mer å være at en del selgere valgte å holde tilbake eiendommene sine for å se hvordan markedet utviklet seg. Det normale i et marked med fall i tilbud uten en tilsvarende reduksjon i etterspørselen er prisvekst. Det er nettopp det vi har opplevd gjennom dette halvåret, og Asker og Bærum har vært blant vekstvinnerne. Videre er det nok fortsatt en del som sitter og venter at prisene skal bremse eller gå ned siden vi fortsatt står midt i dette. Problemet med den tankegangen er at så snart vi kan kalle det en normalisering av situasjonen så fanger markedet opp de som har vært inaktive, altså en økning i etterspørselen. Og ny aktivitet etter en krise leder normalt også til prisvekst. Så det er svært liten sannsynlighet for at boligmarkedet skulle bremse i noen stor grad. På tross av alle permitteringene er det fortsatt ikke høy arbeidsledighet og renten er spådd å være lav i lang tid fremover.

Det er vanskelig å vite hva fasiten vil vise når vi er gjennom dette, men innenfor trygge rammer er kanskje det beste å forsøke å normalisere de delene av livet vi kan og se fremover. Boligkjøp er langsiktig. Jeg tror at vi etter krisen kan se tilbake på at dette som en hyggelig del av en vanskelig tid og god økonomi for mange. Vi mennesker er tilpasningsdyktige og kan endre adferd raskt og kollektivt. Fokuset på å bo bedre har aldri stått sterkere og jeg tror ikke det vil avta i tiden fremover. Men sikre er vi ikke.

Det er bare en ting som er helt sikkert, for hver dag som går er vi en dag lenger unna begynnelsen på dette, og en dag nærmere løsningen. Vi får forsøke å leve så normalt og trygt vi kan og håpe at vi er ved enden av denne spesielle tiden snart.

Ønsker alle en trygg fremtid og håper det blir rom for en hyggelig julefeiring!

Daglig leder Partner i Proaktiv Eiendomsmegling

Proaktiv Eiendomsmegling Tlf (+47) 95 42 87 01 E-post: vk@proaktiv.no www.proaktiv.no

JULEN STÅR FOR DØREN

TEKST HEIDI MICHALSEN DAGLIG LEDER OG EIER AV VILLA BOLIGSTYLING

Til jul gleder vi oss til høytidens tradisjoner, familier som samles, julebord og gaver som overrekkes. MEN.. Dagens smittesituasjon vil prege høytiden og føre til at man både må tenke annerledes og noen tradisjoner må vike. Konserter og turer til London står kanskje ikke øverst på ønskelisten i år. Jeg har funnet gavetips som muligens kan gjøre en hverdag eller julen litt hyggeligere for mottager.

til Pappa

til hele familien

Nå som vi alle tilbringer mer tid hjemme og mange har hjemmekontor er det en perfekt

sort stativ som han kan sette på hjemmekontoret? Da har han ingen unnskyldning for å glemme tiden .Pris 1499,- 35x 12x 47 anledning til å pusse opp. Hva med å starte med rommet som hele familien samles? Nemlig stuen. For å skape det perfekte bakteppe for ro, hygge og hvile har jeg plukket ut fargen Elvesand FR1940. Fargen er en varm gyllen og behagelig lys beige fargetone. Med inspirasjon fra verdens ulike kulturer vil varme og rustikke farger også være en trend

Hva med en rustikk tre klokke på inn i 2021. TIPS FOR DE MED SLUNKEN LOMMEBOK Sjekk ut «Gis bort» på Finn.no etter forskjellige lysestaker. Samle alle sammen og spray de i samme rød farge. Voilà og du har nye lysestaker til festbordet. Regelen som er grei å huske på er når gjenstandene har: -En form – da kan man benytte forskjellige farger. MEN har den flere forskjellige former-benyttes samme farge.

til Bestemor

Tenk så stolt bestemor blir når hun kan vise frem sine bake verk på dette flotte etasje fatet. Brukes til ekstra spesielle anledninger eller kanskje hun i disse Julens blikkfang som garantert blir samtale emne gis til mor med disse

corona tider blir inspirert til å bake 7 slag til jul?

til Søster

TIPS FRA VILLA BOLIGSTYLING Sjekk om putene dine har et annet stoff på baksiden. F.eks den minste puten til bestefar .Her har man en side med mønster som passer fint til jul .Når julen er over kan puten snues og man får et roligere uttrykk. «Mange puter har en mønstrete side og en bakside som er ensfarget så sjekk ut og få

til Mamma

helt fantastiske lysestakene i rød og sort fløyel. Ø15,5 x 43cm.Pris 499,-stk Vil du gjøre noe ekstra legger du ved stearinlys i en mørk grønn farge.

nye uttrykk.»

Er søster `n er frysepinne og en som alltid er kald. Da vil hun nok bli kjempe glad for et pledd i en nydelig oliven grønn farge. Pleddet er 152cm langt og 127cm bredt. Pris 899,-

til Bestefar

til Storebror

Bestefar skal få 2 nye puter som han kan ta med seg i godstolen sin. En army grønn velour 50x 50 til 699,- Og en litt mindre mønstrete pute i gull og grønn i 30x 60 som støtter opp ryggen. Den koster 399,-

Nå som behovet for belysning blir økende i vinterstiden så kan en bordlampe utenom det vanlige være en innertier for storebror. Sjekk så kul og edgy stil denne er med mørke grønn velour lampeskjerm.Pris 1800,- Lampenes mål er :28x20x68 cm

TRENGER DU HJELP?

Alle varene kan bestilles hos VILLA Boligstyling. Vil du ha mere inspirasjon,tips eller hjelp kan du kontakte villaboligstyling@gmail.com eller Heidi på mobil 90541036.

BOLIGSTYLING • INTERIØRVEILEDNING • DIGITAL BOLIGSTYLING HYTTESTYLINGER • FARGERÅDGINING & MALETJENESTER

TRØBLETE MAT

Vi må alle spise, hver dag. Vi vet også at vi bør tenke på hva vi spiser, men maten vi putter i oss, kan påvirke oss på mange ulike måter. Det som er bra for deg, kan skape problemer for meg.

Noen mennesker er allergiske mot spesifikke matvarer. En liten bit av en nøtt, litt skalldyr i sausen, eller en fristende bit med solmodne jordbær, kan gi store utslag i form av utslett, opphovning, eller pustebesvær, og kan sågar være livstruende. De fleste av oss slipper heldigvis langt lettere unna, men for mange skaper maten vi spiser problemer, enten vi er klar over årsaken eller ei.

UKJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Den allergien vi beskriver over kalles klassisk allergi, er mediert av IgE antistoffer, og gir umiddelbare utslag. Langt flere av oss sliter derimot med noe som

TEKST: AINA SKOLAND

ekspertene omtaler som utsatt allergi, eller allergi type III og IV, og som er mediert av IgG. I dagligtale er det bedre kjent som matintoleranse, og dette er et felt som Natalia Aresvik, spesialist i indremedisin ved A-Medi medisinske klinikk, vet mye om.

– Dette temaet har blitt mye diskutert i pressen, og enkelte skeptikere har uttalt at det dreier seg om en trend. Vitenskapen understreker imidlertid i sterkere og sterkere grad at dette er et reelt problem, og årsaken til et bredt spekter av plager i varierende grad hos så mange som opp til 40 prosent av befolkningen, påpeker hun.

ULIKE PROBLEMER

En av grunnene til at det er så mye vanskeligere å fastslå en matintoleranse i forhold til en klassisk allergi er at reaksjonen kan komme flere timer, eller til og med flere dager, etter inntak av en matvare kroppen ikke tåler. I tillegg dreier det seg ofte om matvarer man inntar på daglig basis, og dermed er det vanskelig, eller så godt som mulig, å se sammenheng mellom matvare og reaksjon.

– Plagene som kan oppstå ved inntak av matvarer man er intolerant overfor, kan være alt fra migrene, oppblåst mage, treg eller løs mage, hudutslett og kløe, eller ulike inflammatoriske reaksjoner,

Foto: Vibeke Glosli

Overlege Natalia Aresvik er spesialist i indremedisin og geriatri

som smerter i ledd, eller hyppige betennelser i for eksempel bihuler eller urinveier, forklarer Natalia.

EN DÅRLIG SIRKEL

Ofte føler pasientene at de ikke blir tatt på alvor hos legen når de beskriver sine diffuse, og tilsynelatende uforklarlige symptomer.

– Når man spiser en matvare man er intolerant mot, vil det gi en betennelsesreaksjon i tarmen, forklarer Aresvik.

– Tarmens epitel fungerer som en barriere mot blant annet bakterier, virus og hindrer proteiner og ufordøyde partikler å passere gjennom. Når maten er fordøyd og brutt ned på den rette måten, tas næringsstoffene opp via slimhinnene i tarmene og er «godkjent» av immunsystemet. Medisiner, infeksjoner, sopp, miljøgifter og andre årsaker kan imidlertid forstyrre tarmslimhinnene. Som en konsekvens kan matpartikler passere gjennom tarmveggen uhindret og blir ikke anerkjent av kroppens immunsystem, noe som fører til dannelse av spesifikke antistoffer. Da kan man lett få en dårlig sirkel der kroppen raskere reagerer på flere matvarer, og totalbelastningen og inflammasjonsnivået i kroppen øker på ny. Parallelt kan dette påvirke tarmfloraen, med det resultat at det blir enda vanskeligere å skape en sunn tarmhelse.

KUNNSKAP ER GULL VERDT

Å oppdage en matintoleranse på egen hånd kan være en møysommelig, for ikke å si umulig prosess.

– De ulike matvarene kroppen reagerer på, kan være helt nede på detaljnivå. For eksempel har jeg en pasient som helt fint tåler sjampinjong og kantarell, mens han får store utslag ved å spise steinsopp. Den samme pasienten vil helt fint kunne spise pistasjnøtter, men har gode grunner til å holde seg langt unna solsikkefrø og mandler. Dette, kombinert med at reaksjonen kan komme lenge etter at man har spist det man ikke tåler, gjør at det kan være svært vanskelig å selv finne ut av hva det er kroppen reagerer på, minner Natalia om.

– I tillegg er det mange som kaster seg på ulike dietter for å komme sine problemer til livs. Mange har gode resultater med det, men realiteten er at populære dietter, som for eksempel FODMAP-dietten, også ekskluderer mange matvarer som er veldig bra for deg, og som bør være en del av kostholdet ditt. Det tryggeste er dermed å teste seg for å få vite hvilke matvarer du bør holde deg unna og ikke. Det finnes flere slike tester som Natalia snakker om, blant annet en blodprøve som tester IgG for 115 ulike matvarer, og som gir deg en fullstendig rapport på hva akkurat din kropp reagerer positivt og negativt på.

– Hvis man har en sånn rapport, og vet nøyaktig hva man bør holde seg unna, i hvert fall de neste seks månedene, slipper man også å være den som blir fremstilt som ”litt vanskelig i matveien” fordi man selv eksperimenterer for å komme fram til et resultat. Jeg ser stadig pasienter som får en betydelig forbedret livskvalitet ved å kombinere avholdenhet av visse matvarer i en periode, sammen med å bruke probiotika for å bygge opp igjen en god tarmflora, avslutter Natalia.

A-Medi

SPESIALISTKLINIKK Et privat spesialist- og familieklinikk med fokus på helhetlige helsetjenester. Bankveien 1, 1383 Asker post@a-medi.no Telefon: 67 430 930 www.a-medi.no

HVEM BØR DU VELGE SOM LEVERANDØR/ AVTALEPART, BØR DU SKRIVE KONTRAKT OG HVA SKAL I SÅ FALL STÅ I DEN?

I denne spalten får LIVEIN’s lesere høre om juridiske forhold som kan være aktuelle i tiden fremover. Send meg gjerne en e-post (omo@aomo.no) om du har spørsmål eller trenger advokat.

HVA ER VIKTIG NÅR NOEN SKAL GJØRE NOE FOR DEG?

Det er særlig tre ting som er viktige når du inngår avtale med en leverandør:

1. Levering av riktig kvalitet (ikke mangel) 2. Levering til riktig tid (ikke forsinkelse) 3. Pris 4. Gjennomføringsevne – at leverandøren ikke går konkurs e.l. før leveransen er gjort eller reklamasjonsperioden er over

Dette gjelder nesten alle avtaler du inngår i livet, men fokus her er på tjenesteytere, f.eks. en håndverker, arkitekt eller advokat. Selv om fokus er på slike leverandører kan du ha nytte av synspunktene i denne artikkelen også ved avtaler om kjøp og om leveranser fra en ansatt under en arbeidsavtale eller en fremtidsfullmektig under en fremtidsfullmakt.

VALG AV RIKTIG LEVERANDØR

Noen leverandører er flinkere enn andre, har erfaring og god forståelse for kundens behov, er dedikerte, samvittighetsfulle, opptatt av å ha fornøyde kunder, påtar seg ikke mer enn de rekker over og har en solid økonomi. En flink leverandør vil typisk være flink til å identifisere kundens behov, klargjøre hva egen leveranse består i (og ikke), oppfylle kontrakten og i tillegg ta ansvar om det skulle skje feil. Det er viktig å gjøre et godt arbeid ved valget av leverandør. Om du finner den rette kan jobben bli gjort på utmerket måte uten at du behøver å skrive noen kontrakt. Viktige kontrakter bør du likevel inngå skriftlig, selv om du føler deg trygg på din leverandør.

HVA SKAL STÅ I KONTRAKTEN?

1. Presis beskrivelse av det som skal leveres av leverandøren, tilgrensende leveranser som ikke skal leveres samt hva kunden selv må bidra med for å komme i mål. 2. Angivelse av tidsfrister for sentrale ytelser. 3. Klargjøring av sanksjoner ved mangler eller forsinkelse, særlig hvis bakgrunnsretten ikke gir kunden god beskyttelse og ikke gir oppfyllelsespress for leverandøren. Et godt eksempel er håndverkertjenester. Flinke håndverkere har ofte mye å gjøre og risikerer at de ikke rekker over alle oppgaver i tide. Håndverkertjenesteloven gir ikke

Advokat Olav Marius Øyehaug Foto: Vibeke Glosli

kunden sanksjoner hvor håndverkeren er forsinket, annet enn at kunden kan kreve erstattet sitt økonomiske tap, noe kunden ofte ikke har. Det kan da være fornuftig med en bestemmelse om dagmulkt. Håndverkeren vil sannsynligvis prioritere å gjøre seg ferdig hos den kunden som kan kreve dagmulkt ved forsinkelse.

KONTRAKTSFORHANDLINGENE I SEG SELV KAN VÆRE LIKE VIKTIGE SOM SELVE KONTRAKTEN

Hva skjer i kontraktsforhandlinger? 1. Kunden klargjør egne forventninger og forutsetninger. Dermed reduseres sannsynligheten for misforståelser. 2. Leverandøren klargjør egne forventninger og forutsetninger og kan gi kunden tilbakemeldinger. 3. Kunden danner seg et bilde av hva kunden kan forvente av leverandøren og sannsynligheten for om leverandøren faktisk kommer til å levere iht. forventningene, f.eks. om det virker som om leverandøren forstår kundens behov.

KONTRAKTER OG PRIS

Pris er nesten alltid viktig, men ikke se deg blind på prisen: • For noen avtaler er kvalitet det mest sentrale, f.eks. hvis det gjelder kvaliteten på et byggverk eller juridiske råd. Et uriktig juridisk råd, f.eks. om at du har en «dårlig sak» hvis den i realiteten er god, kan være direkte tapsbringende. Da hjelper det om du betalte lite.

• For noen avtaler er det sentralt at leverandøren har gjennomføringsevne og solid økonomi, slik at du vet at arbeidene vil bli sluttført og at du kan fremme krav mot leverandøren langt frem i tid. Dette er sentralt ved større leveranser med lang levetid, f.eks. kontrakter om husbygging og etablering av baderom.

Å betale noen «svart» er ulovlig og kan i tillegg være ufornuftig av hensyn til kvalitet, gjennomføringsevne og muligheten til å kunne reklamere.

Fastprisavtaler: • Fastprisavtaler kan gi trygghet for hva kostnaden blir, men husk at kostnaden vil kunne bli høyere ettersom leverandøren da må prise inn risiko på en annen måte. • Husk å beskrive nøye hva som faller innenfor og utenfor fastprisen og hva som skal betales for det som faller utenfor.

Avtaler om timepris: • Ikke se deg blind på selve timeprisen: Ofte kan det være en grunn til at noen tar høyere timepris enn andre, f.eks. at kvaliteten eller effektiviteten er bedre. • Be gjerne om et forventet timeantall og totalkostnad), og be om rapporter underveis.

FORSKUDDSBETALING OG TILBAKEHOLDSRETT

I mange tilfeller er den beste sikkerheten for at arbeider blir gjennomført på riktig måte at leverandøren ønsker betaling. Større forskuddsbetalinger kan være en dårlig ide; vær forsiktig med å betale for arbeid som ikke er utført. Det vil normalt også være fornuftig å holde igjen betaling ved tegn på mislighold.

Olav Marius Øyehaug Advokat

NY ARVELOV TRER I KRAFT: 01.01.21: HVA TRENGER DU Å VITE?

I denne spalten får LIVEIN’s lesere høre om juridiske forhold som kan være aktuelle i tiden fremover. Send meg gjerne en e-post (omo@aomo.no) om du har spørsmål eller trenger advokat.

DEN NYE ARVELOVEN

Stortinget vedtok i 2019 ny arvelov som skal erstatte arveloven fra 1972. Den trer i kraft 01.01.21. Nedenfor skal jeg gå gjennom de viktigste arverettslige reglene du bør kjenne til for å planlegge for fremtiden. Jeg minner om at du, samtidig som du planlegger overgang av verdier til neste generasjon, også bør vurdere om du bør opprette fremtidsfullmakt. Slike har jeg omtalt i tidligere versjoner av LIVEIN.

KOMMER ARVEAVGIFTEN TILBAKE FRA 2021? TA HENSYN TIL SKATTER OG AVGIFTER VED GENERASJONSSKIFTE

For tiden er det ingen arveavgift. Dette gjør det enkelt å planlegge generasjonsskifte ved å gi forskudd på arv uten at dette utløser arveavgift. Mange frykter at arveavgiften vil bli gjeninnført etter neste valg i 2021, og i så fall all får dette sannsynligvis virkning allerede fra 1. januar. For å være sikker kan det være fornuftig å gi eventuelle gaver i år. Selv om det for tiden ikke er arveavgift er det andre viktige skatter og avgifter som må hensyntas. Viktigst: 1) Det blir ofte dokumentavgift ved tinglysning av overdragelse av fast eiendom. Slik kan unngås, men dette må gjøres riktig. 2) Det kan bli gevinstskatt ved overdragelse. Dette må hensyntas ved vurdering av generasjonsskifte. Den kan være viktigere enn eventuell fremtidig arveavgift.

AVKORTNING FOR TIDLIGERE GITTE GAVER/ARVEFORSKUDD MÅ BESTEMMES SENEST 31. DESEMBER 2020

Det er gjort en viktig endring i reglene for arveforskudd. Etter gjeldende arvelov, skal det gjøres fradrag for slike gaver som livsarvingen har mottatt mens arvelater levde, dersom dette er bestemt av arvelater eller hvis det kan godtgjøres at avkortning vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Avkortning kan også bestemmes i etterkant, og det er per i dag ikke et krav at mottager informeres om at gaven skal avkortes senere. Etter den nye arveloven vil det nå oppstilles som et vilkår for avkortning at dette ble satt som en betingelse for gaven/ forskuddet da den/ det ble gitt. Arvingen kan da velge mellom å motta gaven/ forskuddet på slik betingelse eller å takke nei. Dersom du tidligere har gitt gave/ forskudd på arv uten at det er satt en betingelse om avkortning, men du ønsker at gaven skal avkortes i arven etter deg, må slik avkortning bestemmes senest 31.12.2020.

Etter dette tidspunktet vil muligheten for avkortning være avskåret. Når tidligere gave/ forskudd da ikke blir hensyntatt, risikerer man at arven blir skjevt fordelt mellom arvingene. (Slike skjevheter vil i noen grad kunne rettes opp ved senere testament.)

FORMKRAVENE TIL TESTAMENT ER I HOVEDSAK UENDRET

Det gjelder fortsatt strenge formkrav for testamenter. Om de ikke følges er testamentet ugyldig.

ENDREDE REGLER OM HVOR MYE BARNA SKAL HA I PLIKTDELSARV?

I mange år har regelen vært at barnas pliktdelsarv er 2/3 av det hhv. far og mor etterlater seg ved sin død, men oppad begrenset til MNOK 1 pr. barn pr. forelder. Grensen på MNOK 1 er i den nye loven endret til MNOK 1,5 (15 x folketrygdens grunnbeløp som p.t. utgjør kr. 101.351). Det var foreslått mye større endringer i pliktdelsreglene, men de ble ikke vedtatt.

RETT TIL Å BESTEMME HVEM SOM SKAL HA HVA, UAVHENGIG AV PLIKTDELSREGLENE

En endring i den nye loven er at foreldre i testament kan bestemme hva barn skal motta selv om det strider mot pliktdelsreglene. Den verdimessige grensen, som gjennomgått over, ligger fast. Men en mor som f.eks. eier et hus til MNOK 10 og har to barn, A og B, kan bestemme i testament at huset skal tilfalle A alene, mot at A utbetaler til B det A har fått for mye i arv (f.eks. MNOK 5, hvis mor vil de skal ha like mye). Mor kan f.eks. også bestemme at A skal motta sin arv i kontanter. Den nye loven gir også arvelater større rett til i testament å fastsette begrensninger for arvingens rådighet over arven.

FORTSATT BEHOV FOR Å SIKRE SAMBOER ARVERETT GJENNOM TESTAMENT

Arveloven fra 2019 gjør ingen vesentlige endringer i samboeres arverett. De arver ikke, som gifte gjør, ¼ av ektefellens formue, og de har ikke samme retten til å sitte i uskifte. For å sikre din samboer arv bør du derfor fortsatt opprette testament.

HVILKE GAVER SKAL HENSYNTAS VED SKIFTE?

Mens du lever kan du fritt gi bort din formue som gave. Som nevnt over oppstiller den nye loven endrede regler for hvordan giver må fastsette at gaven skal regnes som arveforskudd.

USKIFTET BO, RÅDIGHET I USKIFTE MV.

For en ektefelle som sitter i uskifte er reglene i hovedsak uendret. Gjenlevende disponerer som en eier over boet. Unntaksreglene, bl.a. regelen som forbyr å gi gaver som «står i misforhold til formuen i uskifteboet», er i hovedsak uendret. Den lengstlevende ektefellen kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke. Nytt i loven er at den klargjør at en arving kan kreve bevissikring hvor den lengstlevende ektefellen har misbrukt sin rådighet i uskifteboet. Arvingene kan kreve at uskifteboet skiftes hvis lengstlevende gifter seg eller hatt samboer i minst to år (eller venter barn med samboeren).

Olav Marius Øyehaug Advokat