MAUD OG KRISTINE

foto: Jan Wangaard

Polarskuta Maud kom hjem igjen til Norge etter 100 år på tøff seilas for to år siden. Nå kan hun ses i Tofte havn.

MAUD OG KRISTINE – POLARHELTER AV GOD GAMMEL ÅRGANG

For drøyt to år siden kom polarskuta Maud hjem igjen til Asker etter 100 år ute i den store verden. Nå ligger skuta i Tofte, og der har hun fått storfint selskap.

Iaugust 2018 ble Roald Amundsens gamle polarskute, Maud, ønsket velkommen hjem til Asker med stor ståhei. Senere mottok Tandberg Eiendom og prosjektleder Jan Wanggaard Asker kommunes kulturpris, overrakt av statsminister Erna Solberg, for innsatsen de hadde lagt ned for å få den noble damen hjem. Det ikke så mange visste den gangen, var at Maud allerede da hadde selskap i vente.

GODT DOKUMENTERT HISTORIE

– Historien om Roald Amundsen og hans ekspedisjoner med Maud er viktig på så mange plan, forteller Jan Wanggaard, mannen som hadde oppdraget

TEKST: AINA SKOLAND

med å frakte den gamle skuta fra der hun lå under isen i Nordvestpassasjen, og over Atlanterhavet til Asker.

– De syv årene der Maud var med på ekspedisjon med Amundsen, er en periode der alt de gjorde hver eneste dag var ekstremt godt dokumentert gjennom dagbøker og vitenskapelige nedtegnelser. Det har gitt oss mye innsikt i hvordan livet var om bord, og ikke minst om forskningen de gjorde. For selv om Roald Amundsen allerede hadde gjennomført en spektakulær ekspedisjon til Sydpolen, og kanskje må kunne sies å ha vært en smule besatt med tanke på målet om å nå det nordlige polpunktet, så var det andre ting som sto øverst på prioriteringslisten til både kapteinen og mannskapet.

– Disse spektakulære målene med å nå polpunktene var nødvendig med tanke på å skaffe finansiering til toktene, men både Amundsen og resten av mannskapet jobbet dag inn og dag ut med å forske og dokumentere de polare omgivelsene.

FRA VANN TIL LUFT

Jan kan historien inn og ut, han har brukt årevis på å studere dette. Han har dermed også en formening om hvorfor Maud til slutt ble nedprioritert, og etter hvert forlatt.

foto: Vibeke Glosli

Flyet Kristine var også en viktig del av Roald Amundsens ekspedisjoner. Nå er de to noble polare damene, Maud og Kristine, gjenforent på Tofte.

– Etter hvert så Amundsen at målet hans ble vanskelig å nå med en skute. Han så seg om etter alternativer, og oppdaget luftveien. I 1923 fikk han anskaffet et fly av typen Curtiss Oriole, sammenleggbare dobbeltdekkere som de kunne ta med seg på Maud. Med dette flyet kunne han etterforske stadig større deler av polarisen, skjønt helt fritt kunne han ikke fly. – De måtte passe på at de aldri fløy lenger enn at de kunne se Maud, smiler Jan. – Navigasjonssystemer var det dårlig med om bord, så dersom de hadde mistet basen av syne, kunne de lett ha blitt fortapt.

KRISTINE HAR GJENOPPSTÅTT

Amundsen kalte flyet sitt for Kristine, etter sin norsk-engelske elskerinne Kristine ”Kiss” Bennet , og nå er Kristine å se på Tofte. Kanskje.

– Vi jobbet lenge for å finne et fly av samme type som det Roald Amundsen brukte på starten av 1920-tallet. Det ble ikke laget så mange av dem, og enda færre finnes igjen nå. Vi klarte til slutt og få tak i deler fra to fly, som vi nå har satt sammen til ett. Antall fly som finnes tatt i betraktning, er det gode muligheter for

Kristine på isen ved siden av Maud en sommerdag i 1923 nord for Sibir. foto: Jan Wangaard

at ett av de to faktiske var Kristine, men sikre kan vi ikke være.

LEVENDE HISTORIE

Flyet ankom Norge i en anonym container på omtrent samme tiden som Maud fikk en langt mer storslagen mottakelse. Her har det stått i påvente av arbeidet som har vært gjort de siste månedene.

– Nå har vi laget et hus til Kristine på Tofte, rett ved Maud, og nylig har vi satt flykropp og vinger sammen. Flyet kan altså nå vises fram til publikum, men Jan, resten av teamet og Tandberg Eiendom er ikke ferdig med prosjektet av den grunn. – Målet vårt med hele dette prosjektet, med både Maud og Kristine, er å kunne fortelle historien om Roald Amundsen og norsk polarforskning i fremtiden, forsikrer Jan.

– Man kan fortelle, presentere, lage plansjer og informasjon så mye man vil, men det er noe helt annet å få muligheten til å se historien komme til live på denne måten. Skuta har vært i tøffe farvann, og flyet seilte over den mektige polarisen. Det er viktig for oss å gjøre denne historien tilgjengelig på en best mulig måte, og det skal vi ikke ha det travelt med. Nå har vi de to mest essensielle elementene på plass, og så kan vi begynne å bygge resten av historien rundt dem. At lokalbefolkningen kan være med oss mens vi går veien, synes vi er veldig positivt.

I dag ligger Maud i Tofte havn, med tak over seg for beskyttelse, og hun kan beskues av alle til enhver tid. Kristine har som sagt fått et hus ved siden av, og selv om de ikke har noen offisiell åpningstid, er Jan Wanggaard og de andre som jobber på prosjektet stadig til stede, og da slipper de gjerne folk inn. Det er i hvert fall ingen tvil om at dette blir et prosjekt det blir spennende å følge med på videre.