Q
Q-magasinet #01 22. April 2016
F
Feature Reportasje Helt Hekta
Helt Hekta
For disse to ble Trondheimsfjorden et Fristed. Sammen deler de lidenskapen.
F Reportasje
Hekta Preben Kristiansen bruker s책 mye tid han kan med fiskestangen. Da er Trondheimsfjorden fin 책 ha.
Tekst og Foto Jonas Skjervold
2 Q-Magasinet 22 April 2016
Jeg Tror det var mormor som førte fiskegledenvidere til meg. Helt tilbake til barnehagen brukte hun å ta meg med å fiske. Preben Kristiansen
H
vorfor fisker vi? Mange av oss har på ett eller annet tidspunkt hatt en fiskestang i handa. Ofte blir det med få annledninger, men for noen blir det ikke bare en hobby, det blir en lidenskap.
Med kaffekoppen i handa og morgendugget i øynene, er Preben Kristiansen (23) og Kristoffer Erland (24) på vei vekk fra byens støy, mas og det vi kaller tjas. Begge to jobber som helsefagarbeidere i byen. Preben har hund, leilighet og en gravid samboer. Kristoffer, har ikke hund, samboer eller barn på vei. Så vidt han vet. Men begge to har fiskestangen i handa så ofte de kan. -Jeg tror det var mormor som førte fiskegleden videre til meg. Helt tilbake til da jeg gikk i barnehagen tok hun meg med for å fiske, sier Preben i det sola titter frem fra det lette skydekket. Han fortsetter med at da skulle all fisk drepes og vises frem, nå nøyer jeg meg oftest med å slippe den tilbake.
Nesten samme historie kommer fra Kristoffer. Hvor bestefaren tok han med hver gang han var på besøk. Siden den gang har fisk vært noe han er veldig opptatt av. Nesten så opptatt av det at det er usunt i følge han selv. Denne vårdagen tidlig i april er en behagelig èn. Det er ti runde gode varmegrader i lufta, og det lenge før slaget har slått tolv på uret. Sjøen ligger som et flak, og du kan skimte Fosen i vannet. En perfekt dag å tilbringe på sjøen i følge de to iverige fiskerne. Fremme ved naustet parkeres bilen. Før preben går ut av bilen, drar han frem en stor gammel nøkkel. Dørene åpnes å festes i kroker. Inne henger det krabbeteiner, garn, silleruser og alt man kan tenkte seg som ble mye brukt for å utnytte seg av havets goder i dager mye eldre enn denne.
Humør og forventnigene stiger i det de går inn. Det er ikke snakk om noen elektrisk form for lyskilde, så sola er god å ha. På den venstre siden når man går inn, står det en båt. En båt som tydelig er godt brukt. De tar i vær sin side og skyver den mot rampa. Floa er med dem i dag, så det er ikke langt ned til vannet.Med en gang båten bryter vannskorpen fosser det vann inn. Preben og Kristoffer ser på hverandre og konstanterer at det ikke er noe stort problem. Ikke mye blir sagt mellom de to i det de pakker utstyr, og rigger stenger. Fult fokus. Noen øvningskast med flua, og Kristoffer er klar. Preben roper til Kristoffer at han må skyve ut båten, noe utålmodig før fisket begynner. -Vi har årlige fisketurer, til fjellet. Hvor vi har tillgang til hytte, båt og mye fisk. Det er en tradisjon som vi verdsetter høyt. det er bare oss der, og man kommer seg unna apsolutt alt, borstett fra myggen, smiler Preben.
Med vann som nesten går over kanten på de store fjellskoene deres, nærmer den første stoppen seg. Motoren stoppes, og det er vanskelig å tro at man er så nærme Norges tredje største by. Det eneste man hører er måker som letter fra hekkeplassen sin. Ingen sier noe. Om det er konsentrasjon, eller om stillheten bare nytes kan ikke sies for sikkert. Stillheten brytes av en annen som utnytter seg av naturens goder. En flokk med niser viser seg ikke langt unna båten. -Jeg kan fiske like mye alene som med andre. Jeg koser meg uansett. Det er ingenting som får blodet til å pumpe fortere når man kjører en stor fisk på enden av snøret, sier Kristoffer. Uten napp, bestemmes det at det er tid for lunsj. Motoren dras i gang, og en flokk med ærfugler blir ikke særlig fornøyd med det økte støynivået. Det vrimler av liv rundt båten, men ikke under.
Fakta: -Trondheimsfjorden er Norges tredje største fjor, 130 Km. -Dypeste punkt 578 meter. -Tretten områder er under bestemmelser for naturvern og dyrevern. -Trondheimsfjorden er en av de mest artsrike fjordene i verden. -I tillegg til mange arter finner vi Tautrarevet her, Norges grunneste korallrev på 39 meters dyp. -På grunn av sine mange arter er det en populær fjord blant fiskere. -Det har ført til en vekst av ulike fikseklubber -Den best kjente klubben er NKML -Nidaros Kystmeitelag -Vi er ikke fiskere om man ikke tåler en hard treplate å sitte på, sa Kristoffer i det båten legges ved et nytt skjær. Ryggen og kroppen værker etter de første timene på vannet, men det skal det nok gjøre. Med null fangst å sikte til, bærer det ut på fjorden igjen. Sola går fra øst, og posisjonerer seg i vest. Litersvis med vann har blitt øset ut fra båten, og middagen er ikke fanget. Motivasjonen holdes oppe med oppdiktede fiskeviser, og grove vitser. For grove å nevne her. -Selv om det gjør litt vondt i kroppen føles det bare ekstra godt når man lykkes, sier Preben. Det lukter gammel tørket tang, og i det et par toppskarver letter fra det gamle fyrtårnet som ligger der kommer en frisk bris fra sjøen. Lukta tilsier at det er litt fler en to fugler som lever der ute, men det er ingen av dem som rynker på nesa av den grunn.
Q-Magasinet 22 April 2016
3
Med en torsk hver ble fisketuren en suksess, Middagen ble sikret, og to fornøyde fiskere vender hjem.
Et siste forsøk. Et siste kast. Et driv over kanten til. Berømte ord blant fiskere. Verken Preben, eller Kristoffer har lyst til å gi seg. Begge blir enige å legge båten over en grunne i håp om fisk. Det står ikke på tålmodigheten. En annen båt kjører forbi i det fjerne. Kanskje han har gitt opp. Det er ikke lenge før ankeret blir dratt opp, og årene lagt til siden. -Der satt den! Endelig, ropte begge. I det begge dro opp en torsk vær. Begge to strålende fornøyd med to torsk. Med middagen sikret skulle de få fler. Det var den berømte ketchup-effekten.
4 Q-Magasinet 22 April 2016
Begge to sitter med et lettet uttrykk i fjeset. Dette var deilig, å endelig kjenne fisk i andre enden. En følelse Preben ikke har kjent på månedsvis. -Nå skal jeg lage fiskekaker når jeg kommer hjem, smiler Kristoffer bredt i det han slenger ut kroken igjen i håp om mer. For det blir aldrig nok. En arbeidsdag har gått bort på sjøen. Slitene og stive i kroppene, men fortsatt ikke helt ferdige. Båten skal opp, fisken skal sløyes og tilberedes. Våte sokker, og fiskeslo under neglene. To slitene blikk, men med to smil om munnen. Vender fiskerne baugen hjemover.
-Du kan spørre om meningen med livet, og få vidt forskjellige svar. Det samme gjelder for oss som fisker. Oppveksten kan ha hatt mye å si, sier begge i det de tenker over hvorfor de gjør som de gjør.
For disse to fiskere er arven blitt ført videre av besteforeldre. Kanskje skal Preben føre det videre til sitt kommende barn i nær fremtid? Det er nesten et fenomen. For noen blir det en livstil, for andre en hobby. Du kan ikke vite det med sikkerhet før du har slengt ut snøret, hvem vet. Kanskje det er alt som skal til før du blir hekta?
Q-Magasinet 22 April 2016 5