• kultur •
Chaplin nøyde seg ikke med å være skuespiller, regissør og produsent for sine filmer. Han komponerte også mye av den vakre musikken. Hvem kjenner ikke de eviggrønne melodiene Smile og Limelight? Ikke så mange vet at det var Charlie Chaplin som skrev dem. Uten å kunne en note.
Film og musikk Film og musikk hører sammen. Tenk deg Star Wars, Jaws, Dr Zhivago, Once upon a time in America, Cinema Paradiso, Løvekongen, James Bond, Psycho og Harry Potter uten musikk. Det går ikke. Komponister som John Williams, Ennio Morricone, Jerry Goldsmith, John Barry, Bernard Herrmann og Nino Rota har gitt en ekstra dimensjon til filmene vi elsker.
Musikken skal uttrykke følelser Musikken var kanskje særlig viktig for stumfilmene. Før lydfilmen kom, bestemte Chaplin selv hvilken musikk som skulle spilles til hans filmer i kinosalene. I følge den britiske dirigenten Carl Davis var det introduksjonen av lydfilm som fikk Chaplin til å begynne å komponere. Han valgte å lage «City Lights» som stumfilm, dvs. uten dialog, men han dro samtidig nytte av den nye teknologien for å skrive og spille inn lydspor og lydeffekter. På denne måten fikk Chaplin enda bedre kontroll over filmene sine. Han likte dette så godt at han gikk tilbake til sine tidligere filmer, som for eksempel «the Gold Rush» og ga dem ut på nytt med lydspor. «The Gold Rush» fikk sitt lydspor i 1942. Som nevnt kunne ikke Chaplin lese noter. Når musikken skulle skrives måtte han nynne og improvisere mens andre prøvde å feste notene på papir. «Ingenting er mer spennende enn å høre melodiene man har komponert framføres for første gang av et stort orkester», skrev Charlie Chaplin i sin selvbiografi.
Selv sa Chaplin at han likte å bruke musikk som en kontrast og som et middel til å uttrykke følelser. Når filmen viste landstrykere i triste og slumlignende omgivelser, kunne musikken gjerne være vakker og grandios. Teknikken ser man klart i «the Gold Rush», særlig i den berømte og desperate scenen der landstrykeren og gullgraveren sitter fast i en bortgjemt innesnødd hytte uten mat. Landstrykeren får en idé om at de kan koke støvelen hans til middag. Dette gjøres og Chaplin behandler skoen som om han var kelner på Savoy. Den anrettes som den mest utsøkte gourmetrett – skospikrene behandles som om de var små elegante bein og skoreimene som flortynn spaghetti. Musikken som velges til scenen kunne ikke vært fjernere fra den desperate situasjonen – lett, dannet og elegant, nettopp slik du kan høre den i Savoys palmehage . Chaplins musikk er av den sorten som du ikke får ut av hodet etter at du har hørt den. Melodier som du hører deg selv plystre. Hans musikalitet har sin bakgrunn fra sangene og melodiene han hørte i de engelske «music halls» da han var liten gutt. Som barn arbeidet han nemlig der, både som danser og komiker. Nå kan du oppleve Charlie Chaplins geniale talenter som skuespiller, regissør og komponist sammen med Bergen Filharmoniske Orkester i Grieghallen i januar.
The Gold Rush Torsdag 14. januar kl. 19.30 Lørdag 16. januar kl. 16.00 (familiekonsert) I komedien «The Gold Rush» fra 1925 møter vi landstrykeren som drar til kalde Alaska for å lete etter gull. Dårlig vær gjør at han må søke tilflukt i en fjerntliggende hytte sammen med en rømling og en gullgraver. I Alaska blir han selvsagt ulykkelig forelsket. Filmen inneholder flere uforglemmelige scener, som for eksempel når landstrykeren
bruker to kuvertbrød på gaffel for å demonstrere en dans for sine imaginære gjester, eller når han er så utmagret at han tvinges til å spise sine egne støvler. Godt da at de var laget av lakris.
City Lights Fredag 15. januar kl. 19.30 «City Lights» er romantisk komedie fra 1931 og regnes som en av Chaplins beste filmer. Chaplin selv var nervøs for hvordan filmen ville bli mottatt, siden Hollywood allerede hadde gått over til lydfilm (fra 1929). Han uroet seg imidlertid uten grunn. Filmen fikk en strålende mottakelse hos publikum. I filmen forelsker landstrykeren seg i en fattig og blind jente. Hun tror at han er rik, og landstrykeren gjør alt som er i hans makt for at hun fortsatt skal tro nettopp det. Den blinde jenta har ikke penger til å betale husleien og trues med utkastelse. Landstrykeren gjør alt han kan for å skaffe penger, og når han får 1000 dollar fra en millionær han tidligere har hjulpet, er det tilstrekkelig til både husleie og øyeoperasjon. Men mye skal fortsatt skje før vi kan oppleve filmens rørende sluttscene. Billetter: Grieghallens billettkontor: tlf. 55 21 61 50 Billettservice: tlf. 815 33 133 www.filharmonien.no
Nº3 2009
33