GJENOPPLEV UNGDOMSSKOLEN … PÅ TRYGG AVSTAND!

Deter ikke ofte jeg våkner og tenker: «I dag vil jeg gjerne gjenoppleve ungdomsskolen!»

Det skjer faktisk bare noen få ganger i året, nærmere bestemt åtte ganger. Seks av dem når et nytt nummer av Storefri slides inn i den lille studentpostkassen min, én av dem når mamma krøller et Storefri-julehefte ned i julestrømpa, og så selvfølgelig når jeg har den årlige samleboka på nattbordet.

Serien Storefri er slående lik virkelighetens ungdomsskole, i den forstand at man lærer utrolig mye av å lese den, og at ingenting av det man lærer, har med fag å gjøre. Det er nå sju år siden jeg selv ble uteksaminert fra 10. klasse, og jeg husker vagt noe om fotosyntese og bokstaver inni mattestykkene – men det jeg husker best, er lærerne og hvor interessante mennesker de var. Mange av dem har jeg fortsatt kontakt med i dag, fordi de gjorde så sterkt inntrykk på meg som ungdom. Jeg tror de kunne skrevet under på at de føler seg som både Vidar, Sigbjørn, Tone og Ann–Beate gjennom en skoledag. Vi hadde også en gymlærer som jeg tror konstant følte seg som Jon-Anders, men han tror jeg fikk sparken etter foreldreklager.

Stripeseriene jeg liker best, har en blanding av absurditet, sårhet, relaterbarhet og humor. Storefri er en sånn serie. Grunnen til at Storefri ressonnerer så sterkt med meg, er fordi stripene fanger essensen av at de voksne bare er en eldre versjon av ungdomsskoleeleven de en gang var. Lærerne går gjennom det samme som elevene, men hiver på en halvveis profesjonell fasade. Selv om jeg er en voksen person nå (jeg har faktisk bod, og jeg vet hva en platting er), ser jeg ofte ungdomsskole-Linn i speilet og hører ungdomsskole-Linn sin usikre stemme i hodet.

Storefri glimter stadig til med striper som fanger dette på en ektefølt måte – før den neste stripa er en vulgær rumpevits. Jeg digger det!

Hittil har jeg skrevet om serien Storefri, men det ville vært en skam å bare skrive om den. Marius syntes ikke det var nok med én serie, og kjørte på med tre til. Pappa, Hurtigmat, og Lærere i andre yrker. Favoritten min av disse må definitivt være Pappa, en sjarmerende serie om alltid å være redd for at barnevernet skal ta ungen din fordi du ikke gjør en god nok jobb. Å lese Pappa er som å få et blikk 10–15 år inn i fremtiden, når jeg hypotetisk sett er en forelder selv.

Det er som sagt sjelden jeg våkner opp og vil gjenoppleve ungdomsskolen, og jeg går egentlig ut ifra at det samme gjelder deg. Kanskje litt av gleden vi får av Storefri, er ren skadefryd, en lettelse over at vi aldri skal ha en eneste mattetentamen igjen. Kanskje vi liker serien fordi den minner oss om ungdommen i oss selv, på både godt og vondt. Det kan også hende at vi liker Storefri rett og slett fordi det er en skikkelig god tegneserie. For meg stemmer i hvert fall hele lista!

Så her er det bare å lene seg tilbake, legge boka på pulten og lese *kremt* pugge *kremt* i vei!

Ann Beate

Den gode læreren som faktisk liker elevene, og trolig den eneste som får et snev av respekt tilbake.