Fagbladet 2013 10 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 10 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

Ny på landsmøtet:

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Velger veien videre

•Satser på unge Nav-brukere SIDE 30 •Tema: Anbudskarusellen SIDE 8

Det er kvaliteten som betyr noe

Innhold

8 14 18 20

Tidlig start og lange barnehagedager betyr lite for barnas senere skoleresultater. Derimot betyr kvaliteten på innholdet mye, ifølge nyere barnehageforskning.

Vennesla gir unge Navbrukere ekstrahjelp

50 Fagforening hentet badene tilbake 62 Veteran Hammervold

FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 54 58 60 61 66 68

Endelig bra nok – Jeg har savnet Norge, familien min, naturen og friskt vann, sier Emmy-vinner Deeyah Khan, som planlegger flere prosjekter i Norge – hjemlandet hun måtte flykte fra som 17-åring.

Foto: Eivind Senneset

Foto: Sidsel Valum

Konkurransekarusellen

173 grunnskoler i 105 kommuner i alle landets fylker har deltatt i «Program for skolebibliotekutvikling» med fylkesbiblioteksjef Siri Ingvaldsen som faglig leder.

2 < Fagbladet 10/2013

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Å bygge barnets selvfølelse Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Festival-Johnny EN AV OSS: I sansehagen

TEMA

Tett samarbeid mellom bibliotek og skoler

ISSN 0809-926X

Foto: Ole Morten Melgård

Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen er fornøyd med at Os kommune har vunnet tilbake driften av en sykehjemsavdeling. I Oslo har ikke kommunen vunnet et anbud på fem år.

Atferdsvansker har ikke bare med barnet å gjøre. Barns atferd vil alltid variere ut fra hvor godt vi samhandler med dem, skriver fokusforfatteren – psykolog Ove Heradstveit.

Tatjana gleder seg til sitt første landsmøte Kvinner viser vei i Angola PORTRETTET: Deeyah Khan

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Barnearbeid

Vennesla kommune gjorde det dårlig på den nasjonale levekårsundersøkelsen i fjor. Dermed besluttet fylkesmannen at Nav skulle få tre ekstra stillinger til unge Nav-brukere.

Barn med atferdsvansker

TEMA: Tvinges til konkurranse

Foto: Erik M. Sundt

Kirke, kultur og oppvekst

I full jobb som hjelpepleier

Bjørg Hammervold (71) har jobbet i Kristiansund kommune siden hun var 20. – Seniorordningen med en fridag i uka, har vært avgjørende for at jeg har stått så lenge i jobb, sier hjelpepleieren.

De neste fire årene politiske ledelse som er på valg denne høsten. I midten av november samles nesten 450 delegater på Fagforbundets landsmøte i Oslo. Forbundsleder Jan Davidsen har varslet at han ikke tar gjenvalg. Valgkomiteens leder holder kortene tett til

«Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag.» brystet, men uansett vil den nye lederen ha store sko å fylle etter forbundets første og eneste leder gjennom ti år. Landsmøtet skal også stikke ut kursen for de neste fire årene. En rekke forslag er sendt inn, om pensjoner og retten til heltid, om privatisering og asylpolitikk. Det er også ventet at klima og miljø blir blant de store debattemaene. Et annet viktig forslag er for-

lengelsen av samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp om støtte til palestinerne. Spørsmålet skaper alltid stor debatt – ikke minst i Fagbladet. Mange går inn for at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig palestinsk stat med grenser fra 1967. Andre mener at forbundet bør bli mer israelvennlig. I forbundet skal det være plass til mange meninger. Den aller viktigste kampen tror jeg de fleste kan enes om – å slå tilbake det ventede blåblå angrepet på velferdsstaten og arbeidsmiljøloven. Forbundets medlemmer og tillitsvalgte får sannsynligvis mer å henge fingrene i enn noen gang.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Nylig overtok Erna Solberg stafettpinnen fra Jens Stoltenberg, og hun skal lede den blåeste regjeringen Norge har hatt noensinne. Gjennom en 75 siders lang politisk erklæring har vi allerede fått et innblikk i hva vi kan vente oss. Her er det mange fagre ord om valgfrihet og velferdsstat, kvalitet og kunnskap. Gjennom mindre byråkrati, regulering og lavere skatter vil regjeringen desentralisere makta. Men den har samtidig varslet at vi kan vente oss en kommunesammenslåing som ikke bestemmes av de kommunene det gjelder. Regjeringen vil beholde faste ansettelser som hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men samtidig legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide normalarbeidstida og adgangen til å bruke midlertidige ansettelser. Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag. Det er imidlertid ikke bare landets

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 10/2013 < 3

AKTUELT

– Vi oppfatter den rødgrønne regjeringens forslag til ny uføretrygd som et klart løftebrudd, sier Klemet Rønning-Aaby, leder i LO Kommune. Kravet fra arbeidstakerorganisasjonene var at uførepensjonistene ikke skulle tape kjøpekraft på nye regler, og han mener regjeringen lovte dette overfor Stortinget. – Derfor var det svært skuffende da de la fram et forslag der uførepensjonistene taper om lag fem prosent i gjennomsnitt, sier han. PF

Over ti milliarder til kultur For første gang er kulturbudsjettet på én prosent av det totale statsbudsjettet. – Det er flott at den rødgrønne regjeringen oppfylte kulturløftet sitt, sa leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas da hun kommenterte statsbudsjettet. Hun mener det er viktig at kultursatsingen når ut til folk, og at ressursene blir brukt der hvor folk bor, det vil si i kommunene. – Trykket må legges lokalt, slik at innbyggerne i hver kommune kan ta del i kulturtilbudet. Da snakker vi

bibliotek, kulturskoler og kinoer, sier hun. I forslaget til statsbudsjett for 2014 har regjeringen satt nesten 10,7 milliarder kroner til kultur, det er en økning på 840 millioner kroner fra 2013-budsjettet. I perioden fra 2006 til 2014 har bevilgningene til kultur økt med ytterligere 5,7 milliarder kroner, det vil si en dobling av statlige midler. Tidligere kulturminister Hadia Tajik ser ikke for seg store endringer i stortingsbehandlingen, men mener Høyre og Frps regjeringsplattform ikke har noen overordnet plan for kultur, slik den rødgrønne regjeringen har hatt med sitt PF kulturløfte.

colourbox.com

– Løftebrudd om ny uføretrygd

OPPFYLLER KULTURLØFTET: For første gang bevilger regjeringen én prosent av statsbudsjettet.

Politisk makt gir resultater forbundene etablerte Fagforbundet. På landsmøtet i november er tiden Hensikten var å styrke den poliinne for å slippe til nye krefter i tiske kraften gjennom å være mer Fagforbundets ledelse. Det er ikke representative for dem med fagbrev bare jeg som trer tilbake, jeg får og dem uten formell kompetanse. følge av to–tre gode kolleger som Effekten kom. Vi har hatt en fantashar stått på for Fagforbundet i tisk lønnsutvikling. Selv om lønnen mange år. Etter nesten tjue år fortsatt er for lav for mange, så har som forbundsleder er det mange målet vårt hele tiden vært å løfte fra begivenheter jeg minnes med glede. Blant annet da det ble flertall mot bunnen. Særlig fornøyd er jeg med lavlønnsgarantien fra 2010 som norsk EU-medlemskap ved folkesikrer de med 20 års ansiennitet en avstemningen i 1994. Før avstemgrunnlønn som hvert år reguleres ningen hadde en ekstraordinær på samme måte som grunnbeløpet LO-kongress også anbefalt at vi i folketrygden. ikke skulle søke om medlemskap. Kampen for gode pensjoner er Daværende NKF var en viktig ikke ny. Den største seieren fikk vi årsak til at det gikk som det gikk. i den såkalte KLP-saken i 2002. Målet mitt har alltid vært å skape Efta-domstolen var enige ro og grunnlag for at med oss, og dommen slår forbundet skulle vokse. fast at tariffavtalens innDette var bakgrunnen Fagforbundets hold går foran konkurfor samarbeidet mellom betydning for ransereglene. Vi fikk også Norsk Kommunefordet organiserte avverget AS-ifiseringen av bund og Norsk Helsearbeidslivet er KLP. I dag skjønner vi og Sosialforbund som stor, og det må enda bedre hva vi fikk til. i 2003 førte til at de to den fortsette å være.

4 < Fagbladet 10/2013

De to lederkandidatene Fagforbundet har fremmet som LO-leder, Gerd Liv Valla og Gerd Kristiansen, ble begge valgt. Fagforbundet spilte en viktig rolle i etableringen av de rødgrønne som vant valget i 2005. Den regjeringen gjorde mye for å sikre høy sysselsetting og et anstendig arbeidsliv. Det er lettere å ha en regjering som lytter til oss. Noen av våre viktigste krav har vært kampen for hele, faste stillinger og en regulering av arbeidstiden som ivaretar alle ansatte. Fagforbundets betydning for det organiserte arbeidslivet er stor, og det må den fortsette å være. Fagforbundet går spennende tider i møte og vi får ønske hverandre lykke til.

Jan Davidsen, forbundsleder

Frykter de blåblå LO-leder Gerd Kristiansen frykter en allianse mellom de blåblå og Venstre i arbeidslivspolitikken. Hun peker på arbeidstidsbestemmelser og midlertidige ansettelser som stridstemaer. LO-lederen hadde håp om at KrF skulle bruke mer krefter på arbeidslivet under sonderingene, men de har bare satt sitt preg på er å sette tilbake likestillingsutviklingen ved å ville redusere pappakvoten i foreldrepermisjonsordningen, sier Kristiansen.

Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen

Foto: Per Flakstad

Statsbudsjettet

RETTFERDIGE FORDELING: Forbundsleder Jan Davidsen mener det er viktig å styrke kommuneøkonomien for å opprettholde velferdsgodene.

– Et ansvarlig budsjett Fagforbundets leder Jan Davidsen mener at den rødgrønne regjeringen har lagt fram et budsjett som vil sikre lav arbeidsløshet og en rettferdig fordeling. – Det er et ansvarlig budsjett som vil sikre fortsatt høy sysselsetting og rettferdig fordeling. Det bygger videre på den politikken som har gjort Norge til kanskje den mest stabile økonomien i verden, sier Jan Davidsen. Den rødgrønne regjeringen har i sitt siste statsbudsjett lagt opp til å bruke 2,9 prosent av oljefondet, den laveste prosentandelen siden 2005. Likevel er det en økning i kroner fordi fondet vokser fort. Totalt er budsjettet på 1114 milliarder kroner. Finansminister Sigbjørn Johnsen kaller sitt siste statsbudsjett for et budsjett for arbeid og velferd. Han sier regjeringen har prioritert kommunene, samferdsel og helse- og omsorgssektoren.

Mer til kommunene Kommunene får i forslaget til statsbudsjett en reell vekst i inntektene på 7,7 milliarder kroner. Regjeringen foreslår at helseforetakene får to milliarder kroner til å øke pasientbehandlingen. Samtidig forslår de å bevilge 101 millioner

kroner, som Husbanken kan gi i investeringstilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser. – Dersom vi skal ha et helsevesen med høy kvalitet som sikrer hver enkelt rask og god behandling, må rammene økes, sier Davidsen.

Satser på både vei og bane Samferdsel er et av områdene som blir prioritert i neste års budsjett. Bevilgningene til Nasjonal transportplan øker med 7,5 milliarder kroner, hvor 1,8 milliarder går til riksvei og 4,2 milliarder går til jernbane.

Styrker barnevernet – Det ser ut som om barnevernet får et fortjent løft, sier en fornøyd Raymond Turøy i Fagforbundet. Her er noen av forslagene: 85 millioner øremerket kommunalt barnevern, bl.a. til 150 nye stillinger. 275 millioner øremerket statlig barnevern. 5,5 millioner kroner til opplæringsprogram for ulike faggrupper. 12,5 millioner til å styrke barnevernspedagogutdanningen. 15 millioner for å erstatte tilsynsførerordningen med et mer profesjonalisert og tydeligere tilsynsansvar.

Tiltak mot barnefattigdom Kampen mot barnefattigdom skal også styrkes. Den rødgrønne regjeringen vil bevilge 136 millioner kroner til tiltak mot dette. – Det er positivt at budsjettet tiltak mot barnefattigdom, for å styrke barnevernet og for å øke behandlingskapasiteten for pasienter med rus og psykiske lidelser, sier Jan Davidsen. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

334.042

et gforbund mmer i Fa le d e m re r va 3415 fle er. Det er 16. oktob i fjor. Følg mme tid enn på sa lke på n i ditt fy utviklinge EY. yD V y/U http://bit.l

Fagbladet 10/2013 < 5

AKTUELT

– Oppfyller kriteriene for amnesti

I slutten av september ble Fagforbundets nettside utsatt for dataangrep. Angrepet var målrettet mot organisasjonen og ble oppfattet som alvorlig. – Det er skremmende at det er mulig å slå ut organisasjoners og bedrifters nettsider på denne måten, sier Elin Veimo i forbundsledelsen.

Regjeringen vil gi engangsamnesti til lengeværende asylbarn, men med forbehold. Yalda Bahadori (11) og familien i Tromsø oppfyller kravene, ifølge familiens advokat. Da Høyre og Frp inngikk samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, lå det en lovnad til de lengeværende asylbarna om engangsamnesti. Men det er mange som ikke vil få amnesti. I samarbeidsavtalen er det listet opp tre kriterier for å få bli. For det første må familien ha medvirket til å avklare sin identitet, for det andre må de komme fra et land som har returavtale med Norge, og dessuten må søknaden om asyl være registrert før returavtalen trådte i kraft.

Mer heltid i Finnmark Kommunene i Finnmark har flere heltidsstillinger i pleie og omsorg enn i landet ellers. En ny Faforapport peker på at de ansatte ønsker hele stillinger, og da må kommunene tilby dette for å rekruttere ansatte. I tillegg har kommunene prøvd ut ulike typer turnusordninger.

Håper regjeringen stanser utsendelse – Yalda og familien oppfyller disse kriteriene, fastslår familiens advokat Arild Humlen. Han håper regjeringen vil stanse utsendingen av familier som kan bli omfattet av engangsamnestiet. – Vi håper å få en midlertidig effektueringsstans. I mellomtida må vi planlegge en ny rettssak på vanlig måte. Dette er kun nedfelt i en samarbeidsavtale, og partiene har bare forpliktet seg overfor hverandre. Det må en lovprosess til, men den kan gå raskt, sier Humlen.

Avtale om pensjonsjobbing

Foto: Jan-Erik Østlie

Alderspensjonister som har jobbet i kommunene kan fortsette å jobbe samtidig som de tar ut pensjon. I henhold til avtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene kan alderspensjonister jobbe så mye de vil for 175 kroner i timen, pluss eventuelle tillegg for ubekvem arbeidstid.

Ny rettssak i november Tidligere i høst stevnet familien i Tromsø staten på nytt, etter at Høyesterett bestemte at de måtte ta saken tilbake til start. Rettssaken skal

Foto: Ola Tømmerås

Dataangrep mot Fagforbundet

FORVENTNINGSFULLE: Yalda og pappa Abdul Djabar Bahadori håper at familien endelig kan slå seg til ro i Norge.

etter planen gå 12. og 13. november i Oslo tingrett. Humlen sier til Fagbladet at det er en stor belastning for familien å planlegge sin tredje rettssak, og at de vil vurdere å utsette rettssaken hvis regjeringen stanser utsendingen av familiene som kan få engangsamnesti. Britt Ås, leder av Fagforbundet i Troms og en av ildsjelene i familiens støttegruppe, er glad for at det ser ut til å løse seg for Yalda, men hun tør ikke juble for tidlig. – Det er skuffende at engangsamnestiet ikke vil gjelde for alle, men det blir en politisk kamp for at flest mulig skal få bli. Jeg er veldig glad på Yalda og familiens vegne, som oppfyller kriteriene. De har hatt en tøff tid. Likevel er vi nødt til å planlegge for en ny runde i rettssystemet, sier Ås. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

SITATER FRA NETT

Vant Åges musikkpris Marja Siu, vokalist i gruppa Cultura Folk, er tildelt Åge Aleksandersens musikkstipend for unge musikere i Nicaragua. Prispengene skal brukes til å finansiere gruppas første album og til nye instrumenter. 6 < Fagbladet 10/2013

Mangelen på god kulturpolitikk var en av grunnene til at vi ikke ble med videre.

Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at umiddelbar tilgang gjør at flere skudd avfyres.

Trine Skei Grande om hvorfor Venstre ikke er i regjering.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøgskolen, om politibevæpning.

– Dette synes jeg er leit for DistriktsNorge. Knut Arild Hareide om det tydelige Frp-merket på distrikts- og landbrukspolitikken.

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Statsbudsjettet

HVA MENER DU

Hva tror du blir den største endringen i arbeidsmiljøloven fra regjeringen?

Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Flora – Jeg frykter mest at de åpner for flere midlertidige ansettelser. Det vil få store konsekvenser og skape usikkerhet for våre medlemmer.

KOMMUNEØKONOMI: Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi, og dermed viktige velferdsoppgaver som utdanning og oppvekst, er prioritert i statsbudsjettet 2014.

7,7 milliarder kroner til kommunal velferd Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn den øvre grensa som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2014. Fagforbundet er fornøyd med at kommuneøkonomi er prioritert i budsjettet. – Gjennom å satse på god vekst i kommuneøkonomien, styrkes kommunenes mulighet for å tilby gode velferdstjenester og faste og hele stillinger for de ansatte, sier forbundsleder Jan Davidsen. Av de samlede inntektene er 5,2 milliardene satt

av som frie midler. Dette er i tråd med anslaget i kommuneproposisjonen, og betyr ifølge KSdirektør Helge Eide «business as usual» for kommuneøkonomien generelt. – De frie midlene tilsvarer omtrent kostnadene som følge av befolkningsvekst, økte pensjonskostnader og andre økte utgifter. Inntektsveksten gir mange kommuner mulighet til å fortsette slik de gjør i dag, sier Eide. KS-direktøren tviler på at den nye regjeringen vil redusere rammen for frie inntekter fordi det er svært krevende å kutte i et beløp som er gitt med utgangspunkt i kommuneproposisjonen.

Heder og beklagelse – I dag beklager vi at mange i Osvald-gruppen ble mistenkeliggjort og underkjent, sa forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen da hun nylig hedret krigsveteranene (bildet). Også de to gjenlevende i Pelle-gruppa ble i høst hedret av forsvarsministeren. Fagforbundet har gitt støtte til både filmen om Pelle-gruppa og monumentet over Osvald-gruppa. Fra venstre: Lars Bottolfs, Norman Gullaksen, Karsten Hansen, Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, AnneGrete Strøm-Erichsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen.

Einar Andersen, tillitsvalgt, Fagforbundet Aust-Agder: – Jeg er bekymret for arbeidsmiljøloven i det store og det hele. Men de har allerede lovet at de skal gjøre det mye lettere å ansette folk i midlertidige stillinger.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Foto: Ylva Seiff Berge

Kommunene og fylkeskommunene kan få en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i 2014

Anette Wildenvey Michelet, togfører og tillitsvalgt i Oslo Sporveier: – At de åpner for lengre arbeidsdager og større fleksibilitet innenfor skiftog turnusordninger, det vil si mindre hviletid og lengre arbeidstid. Det er en stor trussel. Fagbladet 10/2013 < 7

Tema: Anbudskarusellen Den nye regjeringa har varslet at flere offentlige tjenester skal konkurranseutsettes. Det blir en utfordring for fagbevegelsen.

Samtidig som de slåss mot privatisering, må tillitsvalgte delta i konkurransen for å sikre medlemmene best mulig. Det kan være en vanskelig balansegang. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: EIVIND SENNESET

Tvinges til konkurranse I

Os, Fremskrittspartiets utstillingsvindu, er det tidligere delvis privatdrevne Luranetunet sykehjem igjen tilbake i helkommunal drift etter at kommunen vant anbudsrunden tidligere i år. Jonny Christensen, hovedtillitsvalgt i Os, har fått over hundre telefoner fra kommuner og tillitsvalgte som lurer på hvordan Os kommune kunne vinne anbudsrunden om driften av en sykehjemsavdeling – i hard konkurranse med private selskaper. – Vi har klart å vinne tilbake tjenestene uten å kutte i de ansattes lønns- og pensjonsvilkår, sier Christensen fornøyd. Aud Winsents, enhetsleder ved Luranetunet, ledet gruppa som utformet kommunens tilbud

i anbudskonkurransen. Hun mener kommunen vant fordi de satset på kvalitet og ledelse, og la vekt på mer faglært helsepersonell. – Vi gjorde en veldig grundig jobb med tilbudet, fastslår hun. – Driften skåret til beinet – For sju år siden ble kommunen slått fordi vi sov i timen. Den gang lå kommunens tilbud 500.000 kroner over Aleris omsorg som vant anbudskonkurransen, sier Christensen. Sykehjemmet har i tolv år hatt privat drift i andre etasje og kommunal drift i første. At kommunen allerede driftet den ene etasjen, har kommunen hatt fordel av i anbudskonkurransen denne gangen. Ifølge Christensen kan avdel-

TILBAKE I KOMMUNAL REGI: Kommunen vant anbudsrunden for drift av sykehjemmet p책 Luranetunet i Os. Fra venstre assistent Renate Haugland, beboer Else Sundvor og sykepleierstudent Michelle Olsen.

Tema: Anbudskarusellen

Sterkt ideologisk skille Et stort flertall av kommunepolitikere fra SV og Ap er grunnleggende negative til konkurranseutsetting, mens omtrent like mange i Høyre og Frp er positive. Det kom fram i Faforapporten «Norske kommunepolitikeres holdninger til konkurranseutsetting», som Fafo laget på oppdrag fra Fagforbundet i vår. Venstrepartiene er dessuten markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens høyrepartiene legger størst vekt på økonomi og hvem som kan levere det billigste anbudet.

kommunale foretaket Omsorg Oslo fordi de ikke har vunnet anbud på fem år. Direktøren i Omsorg Oslo KF, Jane Bredby, er ikke overrasket. – Det er meningsløst å opprettholde et foretak som har en helt umulig oppgave. Hensikten med internbud forsvinner når vi ikke klarer å være konkurransedyktige innenfor de rammevilkårene som er lagt til grunn, sier hun. Hun mener at det kommunale foretakets deltakelse i anbudsprosessen ikke tjener hensikten. – Det føles feil å la de ansatte i kommunen – Må følge to spor tro at de kan være med Leder i Fagforbundet LEDER I FAGFORBUNDET OSLO, på å påvirke for å beOslo, Mari Sanden, MARI SANDEN holde eller vinne tilhar vært med på å bake jobb og pensjon. vurdere tilbudene i De høye pensjonsutgiftene gjør det umulig, kommunens anbudsprosesser siden 1990sier Bredby. tallet. Kirkens Bymisjon har av samme årsak – Vi må følge to spor. Parallelt med å sørge sluttet å legge inn tilbud i Oslo kommune. for at tillitsvalgte har tilstrekkelig kunnskap for å ivareta medlemmenes interesser under konkurranseutsetting, må vi fortsette den po– Kan bli forført litiske kampen mot privatisering, sier De tillitsvalgte i Os får ros av omstillingsenSanden og legger til: heten i Fagforbundet. – Jeg har ikke møtt én innbygger som har – De har gjort en formidabel jobb, og det bedt om mer konkurranseutsetting. er helt klart en fordel for helsefagarbeiderne For Sanden handler deltakelsen i anbudsved Luranetunet at de blir ansatt i komprosessen først og fremst om å forsøke å munen de neste årene, mener Anne-Grethe påvirke. Å vinne anbud har hun mista trua Krogh, leder av omstillingsenheten. Samtidig på. advarer hun tillitsvalgte mot å bli forført av Det har antakelig byrådet også, som i budkonkurransen: sjettforslaget for 2014 foreslår å legge ned det ingene ved behov låne personell av hverandre. Os kommune hadde 2,5 færre årsverk i sitt tilbud enn det Aleris omsorg har hatt de siste fire årene. Til gjengjeld vil kommunen bruke flere fagarbeidere. – Driften er skåret ned til beinet, men jeg føler ikke at vi driver uforsvarlig, sier Christensen. Han forteller at kommunen har effektivisert og blitt flinkere til å få mer ut av pengene siden sykehjemmet ble privatisert. Han skulle gjerne sett at det kunne skjedd uten konkurranseutsetting.

Jeg har ikke møtt én innbygger som har bedt om mer konkurranseutsetting.

10 < Fagbladet 10/2013

– Det er livsfarlig å komme i en situasjon hvor de samfunnsmessige konsekvensene av konkurranseutsetting blir glemt, mener Krogh. Hun er redd det kan føre til at tillitsvalgte vil konsentrere seg mest om å bli flinke til å konkurrere og glemme å gi opplæring i konkurransens konsekvenser. – Jeg har selv opplevd at ansatte ber om å få redusert egne rettigheter for å kunne vinne anbud. På den måten kan konkurranseutsetting føre til lovlig sosial dumping, sier lederen av omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne-Grethe Krogh.

JUBLER I OS: Hovedtillitsvalgt Jonny Christensen i Fagforbundet i Os mener kommunen har gjort en grundig jobb for å vinne tilbake driften og sikre de ansatte gode pensjonsvilkår de neste fem åra.

– Konkurranse utvikler tjenestene I Os er Frp-ordfører Terje Søviknes klar på at konkurranse virker. Han mener kommunens seier er et bevis på det. – For meg er det ikke noe poeng i seg selv at private aktører skal drive tjenestene. Det som er sentralt, er at det er flere aktører på området, noe som gir utvikling og innovasjon i tjenestene, sier Søviknes. Selv om kommunen vant anbudet på pris og kvalitet, er det uaktuelt for Søviknes å ta Luranetunet permanent tilbake i kommunal regi. – Da mister du den motivasjonsfaktoren

det er å være i kontinuerlig konkurranse. Er du i en monopolsituasjon, kan du fort havne bakpå, mener han. – Har konkurranse en bakside? – Det er selvfølgelig ikke ideelt å skifte arbeidsgiver hvert fjerde eller sjette år, men i avveiningen mellom å sikre at de ansatte har samme arbeidsgiver i tiår etter tiår og å skape best mulig tjenester, mener jeg det siste veier tyngst, sier Os-ordføreren. Kommunal nytenkning Mari Sanden har slåss mot konkurranseutsetting i Oslo kommune i årevis

og er lut lei argumentet om at konkurranse øker kvaliteten. Hun har ikke erfart at konkurranseutsetting fører til mangfold eller økt kvalitet. – Konkurranse gjør ikke de ansatte bedre i jobben sin. Det er underlig at ikke ledelsen i kommunene ser det som sin oppgave som arbeidsgiver å utvikle egne ansatte og bedre kvaliteten på tjenestene. Det går jo ikke av seg selv, mener Sanden. Den oppgaven har de tatt alvorlig i Steinkjer kommune. De har satset på nytenkning i renovasjonsarbeidet i kommunal regi. Tjenesteenhetsleder Ester Stølan mener enFagbladet 10/2013 < 11

gasjerte og trygge ansatte er nøkkelen til å få satt nye ideer ut i livet. – Mine ansatte har fagbrev alle sammen. De er stolt av jobben sin og er kommunens beste kanal for omdømmebygging og informasjon om renovasjon. De engasjerer seg og vil være med og påvirke tjenesten, sier Stølan. Hun ramser opp en topp moderne bilpark, oppgradert gjenbruksstasjon, tegnekonkurranse for barnehagebarn og en guide til kildesortering som også brukes i norskundervisningen for innvandrere som eksempler på at de tør å tenke annerledes om renovasjon i hennes distrikt. En tjeneste som er skåret ned til beinet for å være konkurransedyktig på pris, hadde ikke hatt råd eller tatt seg tid til barnehagebesøk eller andre kreative påfunn, mener Stølan. – Hvis jeg hadde satt renovasjonstjenesten ut på anbud og kun ansatt sjåfører på fireårskontrakter, tror jeg ikke de ville engasjert seg i disse tingene på den samme måten. Enhetslederen mener dette er like aktuelt for omsorgssektoren. – Ansvarsfølelsen for egne oppgaver er den samme enten du jobber innenfor omsorg eller renovasjon, mener Stølan. Konkurransens dilemma Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelse ser også dilemmaet ved å juble over å vinne

Foto: Rune Enlien

Tema: Anbudskarusellen

VARIERT ARBEID: Renovatør Atle Hovd løfter opp Hedda (6) slik at hun kan døpe avfallsbilen som prydes av hennes egen tegning. Bilen fikk navnet «Blåklokkebilen».

en anbudskonkurranse Fagforbundet er imot, men mener det er nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig i den store krigen mot privatisering. – Fagforbundet må være så pragmatiske at når vedtaket om å konkurranseutsette er gjort, så jobber vi for å sikre arbeidstakerne best mulig, uavhengig av arbeidsgiver, sier han. Larsen innrømmer at ved å delta i konkurransen er kommunene med på effektivitetsjaget mot offentlige tjenester. – Det er klart konkurransepresset påvirker

offentlig sektor på lengre sikt, og det skal vi være bevisst på, sier Larsen. – Men vi har ikke noe alternativ. Han mener oppgaven framover blir å tydeliggjøre enda bedre hva Fagforbundet mener velferdsstaten skal være. – Vi må slutte å bruke begreper som New Public Management og heller snakke om hva dette handler om, nemlig styringsfilosofier som er utarbeidet for masseproduksjon i næringslivet. Offentlig sektor er til for å levere tjenester til befolkningen og skal styres deretter, sier Odd Haldgeir Larsen.

Sjekkliste Fagforbundet har følgende tips til tillitsvalgte som står overfor trusselen om konkurranseutsetting:

I kampen mot konkurranseutsetting:

Hvis kampen mot konkurranseutsetting er tapt:

쏔 Sikre god kvalitet på de kommunale tjenestene.

쏔 Krev å få delta i arbeidsgrupper som utreder konkurranseutsettinga og i anskaffelsesgruppa som fatter beslutninger i anskaffelsesprosessen.

쏔 Diskuter og argumenter godt for videre kommunal drift, gjerne med bistand fra omstillingsenheten og kompetansesentrene. Driv lobbyvirksomhet mot kommunestyrerepresentantene i kommunen.

쏔 Krev at den kommunale tjenesten får delta i konkurransen. 쏔 Krev at det i anbudspapirene står at anbudet skal gjennomføres som en virksomhetsovertakelse for å sikre arbeidsplasser.

쏔 Mobiliser blant medlemmene. Få fram konsekvensene av at private selskaper tar over kommunale tjenester, som dårligere pensjonsvilkår og sosial dumping.

쏔 Krev en pensjonsavtale som ligger så nær kommunal pensjon som mulig i anbudspapirene. Å vise til en allerede eksisterende pensjonsavtale er ikke mulig på grunn av diskrimineringstolkninger.

쏔 Vis til eksempler på private overtakelser som har ført til svekket kvalitet. 쏔 Arranger folkemøter med politikere og fylkesorganisasjoner.

쏔 Krev valgrett for de ansatte, det vil si retten til å kunne velge å bli i kommunen hvis et privat firma vinner anbudet. Valgrett utløses ved vesentlig forringelse av arbeidsvilkårene hos ny arbeidsgiver.

쏔 Vurder politisk streik som virkemiddel.

쏔 Krev at tilbydere må ha et hensiktsmessig antall med lærlinger i sitt tilbud.

12 < Fagbladet 10/2013

Veil.: 2.299,Lagrer plater som MP3-filer pĂĽ USB-minnepinne eller SD-kort s (ALVAUTOMATISK PLATESPILLER MED LYDARMLÂ&#x2019;FTER FOR PLATER OMDR MIN s +ONVERTERER MUSIKK FRA PLATER TIL DIGITALE -0 l LER PĂ? 53" MINNEPINNE ELLER 3$ KORT s )NNEBYGD !- &- RADIO MED DIGITAL KANALVISNING EGEN BASSFORSTERKER s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE MED GOD LYD X 7ATT 0 - 0 / s %KSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE KAN KOBLES TIL FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR HODETELEFONER s &JERNKONTROLL FOR 53" 3$ FUNKSJONER s -Ă?L CA X X CM B D H

Kun:

1.799,-

Lagrer musikk pĂĽ USB/SD Spiller plater (-ikke inkludert)

Spiller radio

Markedets mest komplette musikkanlegg!

Veil.: 3.499,-

Kun:

2.999,Lagrer musikk pĂĽ USB (-ikke inkludert)

Spiller CD

Spiller radio

Spiller kassetter

Spiller plater

s (ALVAUTOMATISK PLATESPILLER MED LYDARMLÂ&#x2019;FTER s 0LATEHASTIGHETER OMDR MIN s )NNEBYGD !- &- RADIO MED GOD STEREOKLANG s ,AGRER MUSIKK PĂ? 53" MINNEPINNE s )NTEGRERTE STEREOHÂ&#x2019;YTTALERE X 7ATT 0 - 0 / s 3PILLER MUSIKK FRA #$ OG FRA 53" MINNEPINNE s 4ILKOBLINGSMULIGHET FOR EKSTERNE HÂ&#x2019;YTTALERE FORSTERKER NÂ&#x2019;DVENDIG s %KSTERNE AVSPILLINGSENHETER KAN TILKOBLES s &JERNKONTROLL FOR #$ OG 53" MEDFÂ&#x2019;LGER s -Ă?L B D H X X CM M Ă?PENT LOKK s $!" $!" &- MOTTAKER KAN TILKOBLES 3E VĂ?R WEBSIDE WWW POWERMAXX NO

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

BESTSELGER!

BLE KVOTERT INN: For fire år siden ble hjelpepleier Tatjana Bozinovski kvotert inn i seksjonsstyret for helse og sosial i Sandefjord fordi hun var minoritetsspråklig. Dermed skjøt karrieren som tillitsvalgt fart. Nå er hun klar for landsmøtet i Fagforbundet.

Når landsmøtet åpner 11. november, er Tatjana Bozinovski en av ferskingene. – Jeg er veldig spent, sier hjelpepleieren fra Sandefjord og Sarajevo. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Fagforbundets landsmøte

Tatjanas atjana kom rett fra krigens redsler i Sarajevo da hun landet i Sandefjord i 1990. Tre år seinere fikk hun jobb i Sandefjord kommune og har vært der siden. At hun skulle organisere seg var en selvfølge: – Jeg kommer fra et land der fagbevegelsen står sterkt. Derfor var det naturlig for meg å være fagorganisert også når jeg kom til et nytt land, sier Tatjana som i mange år var menig medlem. Først da hun ble kvotert inn i styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial i Sandefjord for fire år siden, skjøt karrieren som tillitsvalgt fart. Nå er hun klar for sitt største oppdrag så langt: 11. november stiller hun på Fagforbundets landsmøte med kofferten full av forventninger og svirrende sommerfugler i magen.

Visste du at… • Fagforbundets landsmøte arrangeres fra 11. til 15. november, og består av 360 delegater, pluss landsstyrets 74 medlemmer. I henhold til vedtektene skal 280 velges fra fylkene og 80 fra seksjonene. • 59 prosent av delegatene er kvinner, mens 41 prosent er menn. • yngste delegat er Malin Frøyna på 23 år, mens eldste er Rolv Skirbekk på 77 år. • det er sendt inn 1166 forslag som skal behandles på landsmøtet. Dette gjelder både vedtekter, prinsipprogram, handlingsprogram og forslag om egen organisasjon.

debut

Kvotert inn For seks år siden vedtok Fagforbundet Sandefjord at seksjonsstyrene skulle utvides til seks personer, og at minst en av representantene skulle ha minoritetsbakgrunn. Det var med dette vedtaket i ryggen Tatjana kom inn i styret for Seksjon helse og sosial. – Hvordan var det å bli kvotert inn i styret fordi du var minoritetsspråklig –Det var ikke noe problem. Jeg vet at jeg er en ressurs for Fagforbundet, og ikke en belastning. Og jeg er opptatt av at styrene skal reflektere arbeidslivet. – Jeg har noe å bidra med både for organisasjonen som helhet, og for de som har minoritetsbakgrunn spesielt. Med min egen erfaring som ballast, kan jeg lettere sette meg inn i andre minoritetsspråkliges situasjon. Inkluderende Etter to år i styret, ble Tatjana valgt til nestleder for SHS Sandefjord, og siden mars i år har hun vært seksjonsleder i fylkesstyret. En viktig grunn til at hun er engasjert og

bruker mye tid og energi på Fagforbundet, er nettopp at hun opplever organisasjonen som inkluderende: – Inkludering i arbeidslivet blir minst like viktig framover. Vi vil få flere og flere kolleger med en annen bakgrunn enn norsk. Selv om erfaringene fra Sandefjord viser at kvotering fungerer i praksis, er det foreløpig ingen andre foreninger i Fagforbundet som har valgt å gjøre det samme. Ny arena Som seksjonsleder er Tatjana i dag delvis frikjøpt fra jobben som hjelpepleier. I stedet er møter, kurs og seminarer blitt en viktig del av hverdagen. Men Fagforbundets landsmøte er en stor og ukjent arena. – Jeg gleder meg veldig, men samtidig så gruer jeg meg også litt. Jeg vet ikke helt hva jeg går til. Det er mye å lære, men jeg håper at jeg også kan bidra, sier hun. En dokumentbunke på opp mot 500 sider ligger og venter, og mye er nytt stoff. – Det som handler om min seksjon, er jeg god på, men det er omfattende dokumenter som skal behandles på landsmøtet. Frykter ikke talerstolen På landsmøtet representerer Tatjana Seksjon helse og sosial, og ikke Vestfold fylke. En distinksjon som kan være utfordrende når det kommer til stykket, mener hun: – Jeg syns prosesser der man starter med ulike utgangspunkt og jobber seg fram til enighet, er spennende. Men det vi er enige om i Vestfold, er ikke nødvendigvis det samme som seksjonen vil gå inn for. – Tror du at du kommer til å gå på talerstolen på landsmøtet? – Jeg tror ikke det, men hvis det spisser seg til, og det er saker som er viktige for min gruppe, er jeg ikke redd for å gå på talerstolen. Må jeg, så gjør jeg det. Fagbladet 10/2013 < 15

VIL VISE VEI: Det nye ungdomsutvalget med vararepresentanter peker ut retningen for ungdomsarbeidet. Fra v: Rune Breisnes, Kari Anne Stokdal Fagerland, Are Ødbehr, Liz Yvonne Aslaksen, Christina Beck Jørgensen, Lene Solberg, Bent Frantzen Simonsen, Lisbeth Fremstad Morewood og Saman Al-Dehesi. Foto: Martine Grymyr

Bjørg Hageløkken fra Oppland ble gjenvalgt under landskonferansen for pensjonister i Fagforbundet. Noe som engasjerer medlemmene er at pensjonister i de årlige trygdeoppgjørene blir regulert likt som gjennomsnittet av lønnsoppgjørene. Men deretter blir 0,75 prosent trukket fra, og det opprører mange pensjonister. «Pensjonister og uføre godtar ikke at vi får mindre tillegg enn befolkningen for øvrig. Pensjonister har de samme utgiftene i sin hverdag som yrkesaktive og skal være med på den samme velstandsutviklingen som samfunnet for øvrig,» heter det i en uttalelse fra konferansen. Men Fagforbundets pensjonister er ikke bare opptatt av sin egen gruppe. De vil blant annet jobbe for at tannhelsetjenesten blir en del av det ordinære offentlige helsetilbudet. I dag er ikke tannhelse dekket av det offentlige, slik andre viktige helsetjenester er. 16 < Fagbladet 10/2013

Foto: Per Flakstad

Kjemper for flere enn seg selv

ERFARNE TILLITSVALGTE: Fagforbundets nyvalgte pensjonistutvalg og vararepresentanter. Fra v: Kari Kaasen, Gunnar Johansen, Atle Lerøy, Rolv Skirbekk, Tom Kåre Hansen, Randi Munch Aanonsen, Wenche Hansgaard, Arne Thomassen, Freddy Lindquist, Kari Solberg, Bjørg Hageløkken og Berit Lynnebakken.

Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nødvendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner. Samtidig bør det innføres priskontroll på tannhelsetjenester, mener Fagforbundets pensjonister.

Dette er et viktig punkt i pensjonistenes handlingsplan. Det er kommet inn flere forslag om offentlig tannhelse til landsmøtet, men arbeidsutvalget mener dette allerede er en del av forbundets PF prinsipp- og handlingsprogram.

Fagforbundets landsmøte

– Ungdommen er Spennende ledervalg

framtida bundets organer både i foreningen og på fylkesnivå, sier Bech Jørgensen. Hun mener ungdommen spiller en viktig rolle i forbundets rekrutteringsarbeid. – For å opprettholde og øke medlemstallet, må vi fylle på nedenfra, sier hun. Derfor ønsker hun at fylkene tar ungdommen på alvor og slipper dem til i organisasjonen. Hun mener det er en viktig skolering av de unge å sende dem på konferanser og kurs, og syns det er synd at bare en og to ungdomsrepresentanter får plass i fylkenes landsmøtedelegaPF sjoner.

Foto: Kjell Olufsen

Christina Beck Jørgensen fra Elverum ble valgt til ny leder av Fagforbundet Ungdom på ungdommenes landskonferanse. Engasjementet er stort når ungdommen i Fagforbundet samles til landskonferanse. Temaer som boligpolitikk, lovfestet rett til læreplass og utdanningspolitikk ble ivrig debattert, i tillegg til Norges tilpasning til EU gjennom EØSavtalen. – Vi er også opptatt av egen organisasjon, og da spesielt ungdomsarbeidet. En viktig oppgave blir å skolere ungdomstillitsvalgte slik at de kan ta på seg oppgaver i det sentrale utvalget og i for-

Fagforbundets første og foreløpig eneste leder, Jan Davidsen, tar ikke gjenvalg. Landsmøtet skal velge hans etterfølger, og leder i valgkomiteen, Mari Sanden, holder kortene tett inntil brystet. – Vent til tirsdag 12. november. Da skal jeg avsløre alt, smiler hun lurt. Fagforbundet har en bredt sammensatt valgkomité som består av representanter for alle fylkene pluss to fra landsstyret. Komiteen startet arbeidet før sommeren, og nå har de begynt å diskutere konkrete personer. – Blir det hard dragkamp i en så stor komité?

SEKSJONSLEDERE: Stein Guldbrandsen (t.v.), Raymond Turøy, Mette Henriksen Aas og Britt Silseth.

Kampvotering i seksjonene Det måtte kampvotering til for å velge ledere i to av seksjonene under landskonferansene på Gardermoen. I Seksjon kontor og administrasjon, vant Blitt Silseth med bare én stemmes overvekt. I Seksjon helse og sosial ble Raymond Turøy valgt til leder, mens valgkomiteens lederkandidat, Sissel M. Skoghaug, ble nestleder. I Seksjon samferdsel og teknisk og i Seksjon kirke, kultur og oppvekst ble Stein Guldbrandsen og Mette Henriksen Aas gjenvalgt uten motkandidater.

– Litt blir det jo, men egentlig ikke så mye. Det er en omfattende kabal som skal legges, der både geografi og yrkesbakgrunn spiller inn. Vi skal jo ha 74 kandidater til hele landsstyret, pluss kontrollkomiteen, sier Sanden. – Er det ekstra utfordrende når ny leder skal velges? – Jan Davidsen har vært en markant og tydelig personlighet. Vi har ingen ambisjoner om å finne en ny Jan. Vår utfordring ligger i å finne – ikke bare lederen – men en ny ledelse som skal ta Fagforbundet framover, sier Mari Sanden. Valget finner sted tirsdag 12. november klokka 16.

Dette blir viktige diskusjoner Organisasjonen Et av forslagene som landsmøtet skal ta stilling til, er om seksjonslederne og lederne av ungdomsutvalget og pensjonistutvalget heretter skal velges av landsmøtet, og ikke som nå på landskonferansene i forkant av landsmøtet. Miljø Blant de 20 forslagene som er sendt inn til handlingsprogrammets kapittel om miljø, finner vi meninger om alt fra unødvendig plastemballasje til Kyoto-avtalens grenser for CO2-utslipp. Det er ventet at klima kan bli et av de store temaene på landsmøtet. Tariff Det er sendt inn over hundre forslag til handlingsprogrammets kapittel om tariffpolitikk.

Temaene er blant annet retten til heltid, tariffestede seniortiltak, og ikke minst mange forslag om at medlemmenes lønnsvekst må skje gjennom sentrale tillegg, og ikke ved lokale forhandlinger.

Pensjon Det er sendt inn en rekke forslag om både pensjon, uførepensjon og AFP som skal behandles på landsmøte. Midtøsten Flere foreninger har sendt inn forslag om både økonomisk boikott av Israel og at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig palestinsk stat med grenser fra 1967. Samtidig er det sendt inn forslag om at forbundet skal ha en mer balansert tilnærming til konflikten i Midtøsten.

Fagbladet 10/2013 < 17

Gir barna skolegang Takket være Fagforbundet, ble livet snudd til det bedre for Dominga (37) og hennes tre barn. Tekst og foto: JAN TORE SKJELBEK

Utdanning for barn og vokse De tre barna ville neppe gått på skole og i barnehage uten hjelp – og det skyldes ikke bare kostnadene. Mange barn i Angola mangler fødselsbevis. Det må de ha for å begynne på skole og komme seg ut i arbeidslivet. – Mine barn drømmer om å bli lærere. De spør om det lar seg gjøre – og jeg sier ja, selvsagt er det mulig. Det er godt å kunne gi barna mine ei god og trygg framtid, sier hun. Hun har selv sørget for å etterutdanne seg for å kunne hjelpe barna med leksene. Borgerkrigen tvang henne ut av skolen etter fjerde klasse, men Dominga har vært på voksenopplæring for å lære bedre å skrive og regne. 18 < Fagbladet 10/2013

Hjelp til selvhjelp Og det er flere grunner til å smile for familien på fire. Takket være et mikrokredittlån fra familieprogrammet, selger hun dagligvarer fra hjemmet sitt. – Tidligere hadde jeg ikke penger til å kjøpe nok mat til oss. Nå står jeg på egne bein og mangler ikke stort. Jeg håper at også andre familier kan få hjelp. Afonso Castro, nasjonal direktør for SOS-barnebyer i Angola, kan fortelle at Domingas eksempel ikke er enestående. – Dette er en annerledes hjelp til barna. Mens vi i barnebyen bygger opp en ny familie med barn og mor, handler dette om å støtte opp om naturlig etablerte familier der ofte enker eller bestemødre er husstandens overhode, forteller Castro. Han understreker at ekstrem fattigdom altfor ofte tvinger ungene til å måtte klare seg uten voksne. – Vi må styrke familien så barna ikke faller utenfor sikkerhetsnettet, sier Castro.

KVINNE I FRONT: Framtida ser lys ut for Dominga og familien.

Illustrasjonsfoto.

ominga bor utenfor byen Huambo i Angola – der det ikke er gitt at en fattig aleneforsørger klarer å skaffe nok mat til familien. Hun er enke, og to av barna går på barneskole, den yngste er i barnehage. Hun mottar støtte gjennom Fagforbundets SOSfamilieprogram – som er hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet. Nærmere 300 barn og deres familier er med i programmet, som kommer i tillegg til Fagforbundets SOS-barneby og skolen. – Tusen, tusen takk. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få takket nok, sier Dominga.

FAGFORBUNDETS SOS-BARNEBY • Åpnet i Huambo i Angola i 2012. • Tolv familehus med plass til 120 barn. • Hvert hus har en egen SOS-mor. • Egen barnehage for 100 barn. • Finansieres av medlemmer og foreninger.

Kanonpriser - på populære modeller til arbeid og fritid! ½ \_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\

Softshell Dette er en forholdsvis mye brukt kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt meget populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. To meget smarte fritidsjakker med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en fornuftig pris.

2 stk. er sh soft ell jakk,0 Kun kr. 80

Modell 21224

Modell 21225

Unisex softshell jakke Farge: Sort - rød - blå Str. XS - 4XL

Dame softshell jakke Farge: Sort - rød - blå Str. XS - 4XL

kr. 499,-

96306

inkl. mva

Fagbladet/2013

inkl. mva

96302

Super passform Azur

Lilla

Lime

Sort

Rød

- Når du er med på moten Fritt valg

kr. 399,-/349,-

Vattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll. Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt.

2 par kun

kr. 700,-

Modell 98891 Formsydd damejakke. Str. S - 3XL

Praxis Stretch Sport 2-veis stretchkvalitet

- Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Str. XXS/34 - 4XL/50

Fritt valg

kr. 399,2 stk. kun

kr. 700,-

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 stk./par. Tilbudet gjelder til 15.10.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ERIK M. SUNDT

Sytten år gammel måtte hun flykte fra Norge fordi hun ble truet og trakassert. – Jeg var ikke norsk nok for nordmennene, og ikke pakistansk nok for pakistanerne.

En flyktning vender tilbake Deeyah Khan Alder: 36 år. Sivil status: Singel. Bor: I London, oppvokst i Oslo. Yrke: Artist og daglig leder for kulturformidlingsselskapet Fuuse. Aktuell: Gjestet nylig Norge med forestillingen Iranian Woman og vant for kort tid siden Emmy for dokumentarfilmen Banaz – a love story.

Hun har goretex-sko og allværsjakke og yr i det svarte håret. Hun beveger seg lett gjennom de høstvåte Oslo-gatene. Det er nitten år siden hun flyktet herfra. – Jeg har ikke vært her mye siden jeg reiste. I begynnelsen unngikk jeg Norge med vilje, men etter hvert har det bare blitt sånn. Livet mitt er et annet sted. Deepika Thathaal het hun da hun vokste opp på Tåsen, Grønland og Lambertseter som barnebarn av en av Norges aller første pakistanske arbeidsinnvandrere. Faren var pakistaner, moren var afghaner. Deepika trodde hun var norsk, helt til hun begynte å høre kommentarer rundt seg da hun var åtte– ni år. «Pakkis,» sa folk. «Dra tilbake dit du kom fra.» Til og med lærerne på skolen min snakket om «utenlandske barn» og «fremmedkulturelle». Deepika forsto ikke hvorfor hun var fremmed, hun som var født her. Etter hvert lærte hun at hun måtte være forberedt på rasisme fra hvite nordmenn. Men hun var ikke forberedt på alt hatet som skulle komme fra pakistanerne i Norge. – Da jeg var sju år, hørte pappa meg synge en Grand Prix-sang. Han tok meg i hånden, leide meg rundt i huset og samlet sammen alle lekene mine. «Si ha det til disse,» sa han, og kjøpte et keyboard til meg i stedet, forteller Deeyah. Fornavnet hun bruker i dag er en omskrivning av Deepika. Etternavnet Khan er morens pikenavn, som både hun og broren Adil tok som voksne for å hedre morens familie.

20 < Fagbladet 10/2013

Faren hadde en lidenskapelig interesse for musikk, og forsto med en gang at datteren hadde talent. Selv hadde han avbrutt filosofistudiene sine da han skulle bli far, og jobbet som kelner. Deepika ble barnestjerne. Hun sang tradisjonelle, pakistanske sanger på tv og ble intervjuet i avisa. – Alltid når det sto om pakistanere i avisa, handlet det om gjenger og kriminalitet. Jeg var så stolt over at jeg fikk dem til å skrive noe pent om pakistanere. Jeg trodde folk skulle bli glade, men så fikk vi bare et ras av negative reaksjoner. Jeg ble så lei meg, forteller Deeyah. I begynnelsen kom de til faren og bestefaren. Dette må ta slutt, sa de. Datteren din kan ikke holde på slik. Det bringer skam over oss alle. – I den pakistanske kulturen er det mange som setter musikk høyt, men som yrke er det ikke ansett for å være respektabelt. I alle fall ikke for kvinner, forklarer Deeyah. – Men pappa hørte ikke på dem. Han mente at en karriere innenfor musikk var det beste for meg. Da Deepika ble tenåring, gikk hun over fra tradisjonell, pakistansk musikk og klesdrakt til musikk og klær som var mer i tråd med det hennes jevnaldrende likte. Nå gikk ikke reaksjonene lenger via faren og bestefaren. De kom direkte til henne, gjerne på åpen gate. – Jeg ble spyttet på. Jeg ble kalt hore fordi jeg drev med musikk. En dag var det en som

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrett Deeyah Khan

«Det er helt urealistisk at en pakistansk familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot.» familie som kommer hit, kan bygge opp det samme livet her som det de forlot. På samme måte er det helt urealistisk at Norge skal forbli slik det var før immigrasjonen. Norge er nødt til å tilpasse seg en ny flerkulturell framtid.

trakk en kniv og sa «jeg advarer deg». «Jeg er lei av advarsler,» sa jeg. «Kan du ikke bare gjøre det?» Familien byttet telefonnummer fire–fem ganger. Datteren flyttet til og med hjemmefra en periode for å skåne dem. En dag satte moren seg ned med henne ved kjøkkenbordet. «Du vet at vi ikke kan beskytte deg lenger, gjør du ikke?» sa hun. «Ja, jeg vet det,» svarte 17-åringen og bestilte en enveisbillett til London. Onsdag 11. september 2013 er Riksscenen i Oslo fylt til randen. På scenen står Deeyah, artisten tidligere kjent som Deepika, sammen med menneskerettighetsaktivisten Bianca Jagger og fire sangerinner fra Iran. I Iran får ikke kvinner opptre offentlig hvis det er menn blant publikum. De får heller ikke synge på radio eller i fjernsyn. – Det var viktig for meg å bringe disse 22 < Fagbladet 10/2013

kvinnene til Norge, sier Deeyah. – Jeg vil gjøre for dem det jeg følte at ingen gjorde for meg da jeg var i samme situasjon. Norge har forandret seg siden hun dro, så nå føler hun seg hjemme. – Norge har hatt sin første norsk-pakistanske minister, og kvinner med innvandrerbakgrunn erobrer stadig nye områder. Rasismen er heller ikke så åpenlys lenger. Men i kommentarfeltene i nettdebatten er det fortsatt mye fordommer og diskriminering, sier Deeyah. Hun mener Norge må tørre å ta de vanskelige diskusjonene, og at landet har alle muligheter til å skape et velfungerende flertkulturelt samfunn. – Norge har ikke den samme vanskelige historiske bagasjen som for eksempel Storbritannia har. Norge har gode intensjoner, mange ressurser og hjertet på rett sted. Men integreringen må gå begge veier. – Det er helt urealistisk at en pakistansk

Likevel er det et stykke igjen. Fortsatt er det ingen som henne her – ingen muslimsk, kvinnelig popartist. Det er en påminnelse om at rammene for hva som er tillatt, fortsatt er snevrere for kvinner fra hennes kulturbakgrunn, mener Deeyah, som planlegger å komme tilbake med nye kunstneriske prosjekter. Det er lenge siden hun selv har sunget på en scene. Hennes artistkarriere nå handler om å legge til rette for andre kvinnelige artister, om å sørge for at kvinnestemmer som ellers ville vært stumme, blir hørt. Derfor lagde hun sin første dokumentarfilm i fjor. Den Emmy-vinnende Banaz – a love story handler om en 20 år gammel kurdisk kvinne som bodde i London og som i 2006 ble offer for et av Storbritannias mest omtalte æresdrap. Banaz’ forbrytelse var at hun hadde forlatt den voldelige mannen hun var blitt tvunget til å gifte seg med, og blitt forelsket i en annen. Hennes egen far, onkel og fettere ble dømt for drapet. – Det som skjedde med henne, skjedde i et lukket miljø. Hvis vi lar være å reagere når mishandling og urettferdighet skjer i slike lukkede miljøer, sier vi indirekte: Du hører ikke nok til her. Vi bryr oss ikke nok om deg. Du har ikke de samme rettighetene som oss. Deeyah hørte heller ikke nok til. Hun fikk heller ikke den beskyttelsen andre jenter i hennes situasjon ville ha fått. Hun er overbevist over at reaksjonene ville vært annerledes hvis det var en hvit norsk jente som ble mobbet. – Jeg tror Norge ville ha sagt: Hei, ikke rør henne, hun er vår jente. Men Norge gjorde ingenting, fordi jeg ikke var helt norsk nok.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.

Nå kun

1295,s Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. s Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. s Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. s Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.

s 30 dagers full returrett.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001 Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

GRATIS!

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør:

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Wenche Skorbakk Helseutdanning Utdanningsspørsmål, krav og rettigheter

Anne-Gry Rønning-Aaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Tunge og unødvendige løft SPØRSMÅL: Jeg jobber et sted der vi ofte må hente tunge ting i kjelleren, og det er bare en smal trapp opp. Vi har ingen hjelpemidler. Kan vi bruke arbeidsmiljølovens bestemmelser og kreve at arbeidsgiver tilrettelegger bedre? A.L.

totalvekten per dag ikke overstige 3000 kilo. Enkeltløft på mer enn 25 kilo anbefales heller ikke.

SVAR: Ja, arbeidsmiljøloven omhandler tungt og ensformig arbeid, ergonomisk tilrettelegging, og at det skal unngås unødvendige fysiske belastninger. Dette finner du i lovens kapittel fire, særlig paragrafene 4-1 og 4-4. Arbeidsgiver har ansvaret for å stille nødvendige hjelpemidler til rådighet slik at jobben kan utføres uten at de ansatte pådrar seg vond rygg eller andre fysiske plager på grunn av arbeidet. Arbeidstilsynet har i tillegg utarbeidet noen anbefalinger om løfting; det anbefales ikke løft som til sammen overstiger 600 kilo per dag for en arbeidstaker i stående og gående arbeid. I sittende stilling bør

Vektgrensene er gitt under forutsetning av at det er optimale forhold. Å bære gjenstander opp smale trapper avkorter vektgrensene. Loven angir også hvordan arbeidsgiver i samarbeid med de ansatte skal komme fram til tiltak som virker. Som tillitsvalgt og verneombud er du selvskreven til å delta i vurderingen. Hvilke hjelpemidler eller tiltak som kan lette arbeidet, vil i stor grad være opp til dere. Det virker urealistisk, slik du beskriver forholdene, at truck og løftebord vil være til hjelp. Men vareheis er en relativt gammel teknologi. En diskusjon rundt dette kan være vel anvendt tid. Gjennom erfaringsutveksling kan mange operasjoner gjøres enklere, mindre ensformige og mindre belastende. Det er det som er innholdet i bestemmelsen om medvirkning. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Får ikke beholde lederjobb i redusert stilling Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 10/2013

SPØRSMÅL: Jeg har i mange år vært ansatt i en lederstilling i kommunen. Jobben betyr mye for meg, men som følge av en yrkesskade måtte jeg redusere stillingen min. Jeg jobber fortsatt hver dag, bare kortere dager. Rådmannen meddeler at de ikke tillater at ledere går i redusert stilling, og derfor får jeg ikke lenger beholde min lederstilling, men har fått ny stilling som rådgiver. Dette har store konsekvenser for meg lønnsmessig, og jeg lurer på hvordan reglene er for dette? L.H.

SVAR: Det kan være grunner for at en arbeidsgiver mener at visse stillinger bare skal være heltidsstillinger. Hensynet til arbeidsgivers behov må her veies nøye opp mot hensynet til arbeidstaker, og dette må derfor begrunnes særskilt. Ledere – på lik linje med øvrige tilsatte – kan ha vektige grunner for midlertidig eller varig å måtte redusere sin stilling. Dette kan være hensynet til omsorg for små barn, omsorgspermisjon eller som følge av sykdom eller en skade. Arbeidsmiljøloven regulerer

arbeidsgivers plikt til tilrettelegging og arbeidstakers rettigheter til redusert stilling, men har ikke bestemmelser om lønn. Folketrygdloven har i tillegg regler som gir rettigheter til sykepenger, omsorgspenger og andre ytelser ved midlertidig eller varig redusert inntektsevne. I tillegg er det i hovedtariffavtalen gitt tilsvarende bestemmelser som gir rett til full lønn ved sykdom. Jeg går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene her. I din sak vil reglene om til-

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Oppgradering til helsesekretær SPØRSMÅL: Jeg er kontorfagarbeider og lurer på hvordan jeg kan oppgradere meg til helsesekretær på en kjapp, enkel og grei måte. Jeg kan ikke se for meg at tre år på videregående skole skal være nødvendig. Ikke vil jeg være autorisert heller. Jeg vil jobbe på skrivestue eller i resepsjonen på en poliklinikk. Nå har jeg fast 50 prosent stilling ved sentralbord på et sykehus, men jeg ønsker å jobbe 100 prosent. I.R.

SVAR: Du bør ta kontakt med opplærings-/fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen der du bor. Her kan du be om en vurdering av din realkompetanse og hva du eventuelt trenger av tilleggsutdanning for å ta eksamen i helsesekretærfaget. Du må legge ved dokumentasjon som for eksempel Europass cv (veiledning og nedlasting for utfylling på http://siu.no/nor/Globalmeny/Europass/Europass-cv), samt vitnemål og attester fra

rettelegging etter arbeidsmiljøloven og arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for at du fortsatt kan fungere i arbeid, være viktige. Når du har måttet endre stilling på grunn av en skade, er det reglene i hovedtariffavtalen om rettigheter ved omplassering på grunn av sykdom, skade osv. som gir bestemmelser om dette. I pkt. 3.4 Omplassering er ordlyden som følger: «Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet pga. omorganisering, sykdom,

tidligere utdanning og arbeidsforhold. Du har rett til realkompetansevurdering fra det året du fyller 25 år dersom du ikke har fullført videregående opplæring tidligere. Utdanningsdirektoratet holder på å utarbeide retningslinjer for realkompetansevurdering. Disse vil bli sendt fylkeskommunene så snart de er godkjent av departementet. Det er også mulig å melde seg opp i fag som privatist. Det fins private aktører som har kurs på videregående nivå som kan tas av voksne via nettundervisning eller på deltid ved siden av jobb. Godkjente kursarrangører må bruke de godkjente læreplanene. Kontaktinformasjon til fylkene finner du på følgende nettadresse: http://www.udir.no/ Stottemeny/Om-direktoratet/ Kontaktinformasjon/. Wenche Skorbakk, rådgiver i Seksjon helse og sosial og leder for faglig råd helse- og oppvekstfag

skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning.» Med utgangspunkt i din redegjørelse betyr det at du har krav på tidligere stillings lønn ved omplassering til annen stilling. Jeg anbefaler deg å ta dette opp enten direkte med arbeidsgiver eller ved hjelp av tillitsvalgt på arbeidsplassen din. Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Kan rådmannen bare overse vernetjenesten? SPØRSMÅL: Rådmannen i kommunen vår har bestilt en ekstern kartlegging av arbeidsmiljøet ved enheten vår uten å konferere med vernetjenesten. Vi mener både behovene for en kartlegging og kriteriene for den er spørsmål som skal behandles av hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalget (AMU), men rådmannen mener dette ligger under arbeidsgivers styringsrett. Er det riktig? T.B. SVAR: Dere har absolutt alt på det tørre. Arbeidsgiver skal til enhver tid ha kontroll på arbeidsmiljøet og helseutviklingen til de ansatte. Dette skal skje ved en systematisk tilnærming der kartlegging kan være én av metodene. Som det står i arbeidsmiljølovens paragraf 6-2: «Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.» Styringsretten til arbeidsgiver er en restkompetanse, det vil si at den er sterkt begrenset av lover og avtaler, og er underlagt krav om saklighet ved beslutninger. Vi ønsker at arbeidsgiver gjennomfører konkrete og gode tiltak, men det må være

basert på at partene skal tas med på råd og drøftinger før beslutningen er tatt. Selv positivt ladete tiltak kan bli oppfattet negativt hvis spilleregler og prosedyrer for slike saker ikke følges. I en liknende sak framholdt hovedverneombudet overfor arbeidsgiveren at forarbeidene til arbeidsmiljøloven viser til følgende: «Informasjon skal gis slik at det er mulig for de tillitsvalgte å sette seg inn i saken, foreta en passende undersøkelse, vurdere saken og forberede eventuell drøfting. Drøfting skal bygge på informasjon fra arbeidsgiver, finne sted på det nivå for ledelse og representasjon som saken tilsier, og skje på en måte som og med et innhold som er passende.» Det er verdt å merke seg at tillitsvalgtbegrepet her skal forstås som verneombud. Dette ble oppfattet som et godt innspill som førte til at arbeidsgiver la seg flat for kritikken. Hvis ikke grunnlaget for kartleggingen oppfattes som saklig, kan vi risikere at de som blir kartlagt, ikke føler tilstrekkelig trygghet. At heller ikke distribusjonen av rapporten og bruken av funnene er avklart, øker risikoen for at kartleggingen ikke fører til endringer som har betydning for virksomheten og de som jobber der. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 10/2013 < 25

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Advokaten renset opp i nabokrangelen I fjor høst fikk Kjell Arne Elverum fra Biri en ubehagelig overraskelse. Drikkevannet i huset hans ble forgiftet av husdyrgjødsel og det tok flere uker å rense brønnen.

– Brønnen vår ligger inntil et jorde, og bonden hadde spredd husdyrgjødsel uten å pløye det ned i jorden. Da det begynte å regne, rant det forgiftet vann ned i brønnen, forteller Kjell Arne. Han tok kontakt med naboen, men han nektet å ta ansvar. Heldigvis hadde Kjell Arne LOfavør Advokatforsikring. Advokaten i HELP Forsikring fant raskt frem til de riktige paragrafene og sendte naboen et brev om saken. – Vi måtte tømme brønnen hele ti ganger og rense den med klor. Det forurensete vannet hadde dessuten kommet inn i røropplegget i huset, så det måtte også renses grundig. To uker brukte vi på hele prosessen. Det var verken billig eller behagelig, forklarer Biri-mannen.

Hva er advokatforsikring? Med advokatforsikring får du tilgang til spesialiserte advokater som kan besvare både enkle og kompliserte juridiske spørsmål innen privatlivets viktigste rettsområder. Ved konflikt får du advokathjelp hele veien gjennom rettssystemet. Du betaler ingen timepris, kun forsikringspremien. Forsikringen leveres av HELP Forsikring. Du kan kjøpe LOfavør Advokatforsikring for 120,– i måneden på lofavør.no Dette bruker vi advokatforsikringen til:

Da naboen mottok brevet fra HELP Forsikring, ble det endelig fortgang i saken. Han innrømmet fortsatt ikke ansvar, men gikk med på å dekke kostnadene likevel. – Uten advokatforsikringen er det ikke sikkert jeg hadde fått løst saken i det hele tatt. Responsen jeg fikk fra advokaten i HELP var kjempebra. Forholdet til naboen er fremdeles litt kjølig, men det går seg nok til, sier Kjell Arne.

* Statistikk utarbeidet etter ca. 18.000 saker for LO-medlemmer med avtale om Advokatforsikring. Diagrammet viser advokatbistand som er benyttet innen hvert område.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

lofavør.no

LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

«Framtidas kulturpolitikk må ta utgangspunkt i det lokale kulturlivet.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Saara Ojanen

Kirke, kultur og oppvekst 쮿 Gode barnehager betyr mye Kvaliteten på barnehagen betyr mye for barnas senere skoleresultater, viser ny forskning. Samtidig viser det seg at tidlig barnehagestart og lange dager ikke har noen påviselig betydning.

Side 28

쮿 Bedre skolebibliotek Skolebibliotek og grunnskoler i 105 kommuner har deltatt i et prosjekt der ett av målene er å gjøre bibliotekene til en del av kulturen på skolene. Side 32

쮿 Hjelp til barn med atferdsvansker FOKUS: For å hjelpe barn med atferdsvansker, må vi finne måter som forbedrer deres tanker om seg selv, deres tro på å kunne lykkes og deres ønske om å samarbeide med andre, skriver psykolog Ove Heradstveit. Side 36

Prioriterer unge hjelpetrengende Vennesla kommune prioriterer å hjelpe unge som er arbeidsløse og uten skoleplass. Camilla Osmundsen, Eirin Sørensen og Cecilie Limm Pedersen er tre av de fem ungdomsveilederne på Nav-kontoret. Side 30 Fagbladet 10/2013 < 27

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Kirke, kultur og oppvekst

Kristiansand vil selge kinoen Et flertall i bystyret i Kristiansand går inn for å selge 49 prosent av kinoen til en privat aktør. Aps gruppeleder, Mette Gundersen, argumenterte sterkt imot salg. – Vi har en av Norges mest veldrevene kinoer, og vi får utbytte av driften hvert år, sa hun. – Kinoen er en viktig kulturinstitusjon, nettopp derfor vil vi følge styrets forslag om å avhende 49 prosent av selskapet, slik at vi blir sittende med aksjemajoritet og kontroll, sa Høyres Hans Otto Lund ifølge Fædrelandsvennen. I Bergen ble 49 prosent av aksjene i kinoselskapet solgt til svenske SF i vår, og Oslo har solgt hele sin kinodrift til danske PF Egmont.

Konferanse for ansatte i private barnehager I begynnelsen av desember arrangerer Fagforbundet en større konferanse for ansatte i private barnehager, og blant innlederne er Pellegrino Riccardi, foredragsholder med kultur og kommunikasjon som spesialfelt. Forhandlingsavdelingen i Fagforbundet vil informere om lover og avtaler i arbeidslivet. Førskolelærer Vigdis Eidsvåg skal snakke om hvordan de ansatte kan ta vare på seg selv og hverandre i en travel hverdag. Barnevernspedagog Bente Kåsa skal innlede om folkehelse i et barnehageperspektiv, mens Fagforbundets rådgiver Kristine Hansen vil gi deltakerne inforPF masjon om livslang læring. 28 < Fagbladet 10/2013

VIKTIG: Kvaliteten på tilbudet i barnehagen betyr mye for barnas senere utvikling og skoleresultater, viser nyere forskning.

God barnehage synes på skoleresultatene Jo bedre barnehagetilbud barna har hatt, desto bedre skoleresultater får de på både kort og lang sikt, ifølge nyere forskningsfunn i England og USA. Hvor tidlig barna begynner i barnehagen og hvor lange dager de har, ser ikke ut til å spille noen rolle for senere skoleresultater.

Solide funn Videre viser forskningen at barnehager med høy kvalitet gir varig positiv effekt på barnas læringsevne. Og ikke bare det; i tillegg har barnehagekvaliteten også betydning på barnas sosiale atferd, språkutvikling og senere ferdigheter i matematikk.

Dette er økonomisk lønnsomt. Bedre skoleprestasjoner, mindre spesialundervisning, høyere utdanning og bedre familieinntekt er noe av gevinsten som, ifølge forskerne, kan høstes av en barndom i en kvalitetsbarnehage. – Dette er svært solide funn basert på barnehageforskning som går utenpå det meste i både omfang og kvalitet, sier professor Arne Holte, assisterende direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt, til Dagsavisen. En norsk undersøkelse viser at barn som gikk i barnehagen på 1970-tallet jevnt over hadde mellom tre og fem prosent høyere lønn som 25-åringer enn jevnaldrende som ikke hadde gått i barnehage.

Tre tiltak Ifølge barnehageforsker Henrik Daae Zachrisson ved Atferdssenteret i Oslo er det i første rekke tre forhold som bør endres for å få bedre kvalitetsinnhold i barnehagene. – Treåringene må få være i de minste barnegruppene til de fyller fire år. Loven må sette en maksimumsgrense for størrelse på barnegruppene uavhengig av voksentettheten, og Norge må som et minimum følge Unicefs råd om at minst halvparten av de ansatte i barnehagen skal ha førskolepedagogisk utdanning. – Dette vil være et betydelig kvalitetsløft for norske barnehager, sier Zachrisson PF til Dagsavisen.

Foto: Kjell Olufsen

Nytt seksjonsstyre Fagforbundets nest stĂ¸rste seksjon gjenvalgte Mette Henriksen Aas som leder pĂĽ landskonferansen til Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Det var ingen motforslag til valgkomiteens innstilling under seksjonskonferansen i september. Mette Henriksen Aas er bibliotekar fra Vestfold. Hun har lang organisasjons- og politisk erfaring, og hun har vĂŚrt seksjonsleder helt siden Fagforbundet ble stiftet for drĂ¸yt ti ĂĽr siden. Ny nestleder er barneog ungdomsarbeider May-Britt Sundal fra Buskerud. Hun har tidligere sittet fire ĂĽr som styremedlem i seksjonen sentralt. Som styremedlemmer ble valgt:

kulturarbeider Ronny B. Larsen fra Hedmark, kirkegĂĽrdsleder Inger Strand fra SĂ¸r-TrĂ¸ndelag, barneog ungdomsarbeider Anne Grethe Reinertsen fra Vest- Agder og barneog ungdomsarbeider/

â&#x20AC;&#x201C; Budsjettkutt skader barna ByrĂĽdet i Oslo foreslĂĽr ĂĽ kutte bydelenes driftsmidler med 170 millioner kroner. â&#x20AC;&#x201C; Barna kommer til ĂĽ bli skadelidende, mener Arbeiderpartiet, SV og RĂ¸dt. Oslo er en av de raskest voksende storbyene i Europa. IfĂ¸lge finansbyrĂĽd Kristin Vinje gir dette store utfordringer fordi veksten i frie inntekter er mindre enn de voksende utgiftene som er knyttet til befolkningsveksten, skriver Dagsavisen. Selv om osloskolene blir trukket fram som budsjettvinnere, med en styrking pĂĽ 322 millioner kroner, bekymrer opposisjonspolitikerne seg for barnas oppvekstvilkĂĽr i hovedstaden. â&#x20AC;&#x201C; Flertallet foreslĂĽr ĂĽ kutte 170 millioner i bydelene, og det er jo her de viktige velferdstilbudene

kirkegĂĽrdsassistent Per-Arne Skjeldestad fra Sogn og Fjordane. SKKO nĂŚrmer seg 50.000 medlemmer og er den seksjonen som Ă¸ker mest i Fagforbundet.

NYTT STYRE: Bak fra v: Ronny Bekken Larsen, Per-Arne Skjeldestad og Anne-Grethe Reinertsen. Foran f.v.: Inger Strand, May-Britt Sundal og Mette Henriksen Aas.

Tekst: TITTI BRUN

Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

ligger, sier RĂ¸dts BjĂ¸rnar Moxnes til Dagsavisen. â&#x20AC;&#x201C; Ved ĂĽ kutte i bydelenes budsjetter vil vi fĂĽ fĂŚrre voksne i barnehagene. ByrĂĽdet innfrir heller ikke vedtaket om to barnehageopptak i ĂĽret, og det er ikke satt av penger til ĂĽ innfĂ¸re bemanningsnormen i barnehagene, sier Aps Libe Rieber-Mohn til samme avis. â&#x20AC;&#x201C; Oslo er den kommunen i landet som har flest fattige barn. Likevel er dette et budsjett med lite fokus pĂĽ utjevning, sier SVs PF Marianne Borgen.

t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g! MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152; FortlĂ¸pende opptak.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 10/2013 < 29

Vennesla:

Satser på unge Nav-brukere I Vennesla skal ikke unge Nav-brukere sitte oppe om natta og sove bort dagen, droppe ut av skolen og slenge rundt på gatehjørnene. De får tilbud om tiltak eller praksisplass. Tekst: VEGARD VELLE Foto: SAARA OJANEN

lant tiltakene kommunen har satt i gang er «Teamet», som gir unge Nav-brukere en midlertidig jobb. Her får de arbeidstrening, slik at de kan få rutiner i livene sine og føle at kroppen fungerer. – I stedet for å sitte hjemme og snu døgnet, skrur de av dataen tidligere på kvelden og utnytter dagen, sier Axel Ståhl, som er leder for Teamet. Får lønn og bonus Ti ungdommer er det plass til i gruppa, og de møter opp klokka åtte på morgenen og spiser frokost. Tre dager i uka jobber de til klokka to, og to dager til tolv. Jobben består i forefallende arbeid for kommunens innbyggere som trenger hjelp til gressklipping, maling, flytting, kasting, rydding, vask, matvarehandling og montering av møbler. I tillegg får ungdommene samfunnsundervisning, for eksempel gjennom bedriftsbesøk, matlaging og personlig økonomi. Fredager søker ungdommene på ordinære jobber. For innsatsen får de 1100 kroner i uka, som tilsvarer sosialstønaden (4400 i måneden), og 250 kroner i bonus hver andre uke hvis de møter opp hver morgen.

Fikk kreft og ryggproblemer Stian Larsson var ferdig utdannet barneog ungdomsarbeider. Men så fikk han kreft og begynte å slite med alvorlige ryggproblemer, noe som gjorde det umulig for ham å fortsette i barnehagen. Nå har han jobbet i teamet i tre måneder. – Jeg gikk på sosialstønad i halvannen måned, så fikk jeg høre om Nav-teamet. Jeg trives godt, siden jeg liker å 30 < Fagbladet 10/2013

hjelpe andre som ikke klarer seg så godt selv, forteller en fornøyd 20-åring. Sjefen oppmuntrer Han kjenner flere som ikke klarte å stå opp om morgenen, som har prøvd seg ulike steder, men som nå møter opp på morgenen i Teamet. – De har klart seg på grunn av sjefen. Han er god til å gi ros og bygger oss opp, forteller Larsson. Sjefen Axel Ståhl er godt likt blant ungdommene. – Jeg ønsker å vise ungdommene hva som fins i dem og gi dem selvtillit, det trenger de i dagens samfunn, sier han. De unge får beskjed om å stille opp, selv om de ikke er i toppform. Om ikke for noe annet, så for det sosiale. Fikk øremerkete midler fra staten I forbindelse med levekårsundersøkelsen i fjor satte regjeringen inn ekstra øremerkete midler til kommuner som kom dårlig ut. Blant disse var Vennesla, som har relativt mange arbeidsløse, sosialklienter, lavt utdannete og folk på arbeidsavklaringspenger. Kommunen fikk derfor i fjor tildelt penger til tre nye stillinger for å få unge i aktivitet. I tillegg har kommunen satt av en ekstra stilling til ungdomsarbeid. Jobber tett med ungdommene Tre personer som blir finansiert av disse midlene, er ungdomsveilederne Camilla Osmundsen, Eirin Sørensen og Cecilie Limm Pedersen. De er tre av fem ansatte som har ansvaret for ungdommer mellom 16 og 25 år som henvender seg til Nav-kontoret i Vennesla.

TRENGER SELVTILLIT: – Jeg ønsker å vise ungdommene hva som fins i dem og gi dem selvtillit, sier Teamet-leder Axel Ståhl. Her med Stian Larsson (20), som jobber på tiltak i regi av Nav Vennesla.

Gir rusmisbrukere et

bedre liv

Nav i Vennesla gir praktisk bistand til unge rusmisbrukere. Hjelp til selvhjelp er tanken bak bistanden rusmisbrukerne får gjennom Rus- og boligoppfølging i Nav (Rubin). For noen er det et mål å klare å betale husleia og beholde boligen. Andre har aldri åpnet postkassa for å hente et brev. Atter andre trenger hjelp med gjeldssanering. For tida er det 18 ungdommer mellom 18 og 25 som får hjelp til å leve et mer verdig liv i Vennesla. Jorunn Eivindson er en av fem rettledere som bistår de unge med nettbanken eller til fastlegen, tannlegen, Nav-kontoret og banken. Både unge som er i eller ute av behandling og ELSKER JOBBEN: aktive rusmisbrukere, får hjelp. – Vi bidrar til å gjøre – Jeg elsker jobben min. Vi folk selvhjulpne, sier bidrar til å gjøre folk selvhjulpne, miljøterapeut Jorunn og ingen dager er like, sier Eivindson. Jorunn Eivindson. Noen får hjelp flere ganger i uka, for eksempel med å handle, gjøre rent hjemme eller lage en ukeplan for å få struktur på hverdagen. – Hvis noen uteblir fra avtale etter avtale over uke og måneder, skriver vi dem ut, så får de heller søke seg inn igjen når de er mer motiverte. Det samme gjelder dem vi har hjulpet i mål, i tråd med vedtaket vårt, forteller Eivindson.

De unge får tettere oppfølging enn dem som er over 25. Aller først kartlegger veilederne bistandsbehovet til ungdommen, så fatter de et vedtak om hva slags tiltak som skal settes inn, og etter omtrent en måned tar veilederne og ungdommen et møte og ser om planen bør endres. Får ikke penger på dagen – Ungdommer som går tiltaksløse i over tre måneder, krever mye ressurser å få inn i skole og jobb igjen, viser statistikken. Og siden Nav-systemet ikke er noe blivende sted, prøver vi å fange disse ungdommene raskest mulig, sier Limm Pedersen. En sentral del av jobben handler om å motivere de unge til ikke å droppe ut av skolen, å fullføre utdanningen eller å ta et fagbrev. – Vi forklarer at det ikke er greit å ta seg et friår og komme til Nav for å få penger og en betalt bolig. Vi forteller at for å få hjelp, må de enten ta en praksisplass eller møte i ungdomsteamet og skaffe seg arbeidstrening. Eller de må fortsette utdanningen, sier Eirin Sørensen.

Skuffet over resultatene Ungdomsteamet har fungert i litt over et år. Likevel har ikke antallet unge og hjelpetrengende gått ned. Tvert om, det har økt fra 150 i begynnelsen, til dagens 250 unge deltakere. – Da vi fikk se disse tallene, ble vi først litt skuffet. Selvsagt hadde vi ønsket at antallet hjelpetrengende unge ville synke. Men etter hvert har vi skjønt at dette følger normen, at nye tiltak fører til at uregistrerte personer dukker opp og ber om hjelp. Vi fanger rett og slett opp flere enn før, påpeker Limm Pedersen. Det skjer blant annet gjennom et tettere samarbeid med skolen og barnevernet. Fra i høst planlegger veilederne å gjennomføre ukentlige fellesmøter for ungdommene. Delvis handler disse om å vise at de blir stilt krav til, men først og fremst viser erfaringene fra andre steder at de unge har stort utbytte av å treffe andre, og de er gode til å utnytte hverandres kunnskaper.

Fagbladet 10/2013 < 31

Nasjonalt løft for skolebibliotek 173 grunnskoler i 105 kommuner i alle landets fylker har deltatt i «Program for skolebibliotekutvikling». Nå skal Utdanningsdirektoratet evaluere prosjektene som skolene har gjennomført. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: INGER E. BERG WILHELMSEN, UIA

rosjekt- og ressursskolene har lært av hverandre gjennom felles konferanser, og det har vært egne samlinger for skolebibliotekarer, rektorer og lærere. Skolene har jobbet for å innlemme bruk av skolebibliotekene i lokale læreplaner. Det har også vært lagt stor vekt på samarbeid mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene. – Det har vært en veldig lærerik prosess. Vi har lært mye av arbeidet på skolene. Den største delen av arbeidet har foregått ute i skolene, sier Siri Ingvaldsen, som har vært faglig leder for programmet, men har nå begynt i ny jobb som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane. – Vil satsingen sette varige spor? – Det håper vi. Etter å ha gått igjennom grundige rapporter fra alle skoler og prosjekter, er det veldig tydelig at programmet har hatt betydning for den enkelte skole, sier Siri Ingvaldsen. Skal evalueres Skolene som har deltatt i programmet i perioden 2009– 2013, har gjennomført til sammen 204 prosjekter over ett eller to år. Av dem har 38 skoler vært utpekt til såkalte ressursskoler, og fått midler til toårige prosjekter. Utdanningsdirektoratet er i ferd med å evaluere rapporter fra prosjektene, og skal legge fram en slutt-

32 < Fagbladet 10/2013

LESER INN: Elever ved Skjelnan skole har lest inn tekster på lydfiler.

rapport innen 1. mars 2014. Direktoratet vil da trolig også komme med anbefalinger om programmet skal videreføres. – Først da vet vi hva som er resultatet og hva som har vært mest vellykket i Skolebibliotekprogrammet. Jeg tror at det har bidratt til en annen tenkning om skolebibliotekene på skolene som har deltatt. Det har vært et mål å gjøre dem til en del av kulturen på skolene. Vi har hatt et krav om at rektor skal være med som prosjektleder og at hele prosjektgruppa skal delta i obligatorisk etterutdanning, sier Ingvaldsen. Nytt bachelorstudium Universitetet i Agder har i prosjektperioden videreutviklet sitt utdanningstilbud for skolebibliotekarer med å tilby et nytt bachelorprogram.

GUTTER LESER: Skjelnan skole i Tromsø satset på å hjelpe gutter til å bli flinkere til å lese.

Ved en av ressursskolene, Skjelnan skole i Tromsø, har elevene gjennom et prosjekt finansiert av Program for skolebibliotekutvikling lest inn tekster på lydfiler, som deretter ble gjort tilgjengelig i trykket form. Lærerne registrerte at skolen i stadig større grad bruker digitale og nettbaserte ressurser i den daglige undervisningen, og diskuterte hvordan de kunne få elevene – særlig guttene – til å lese mer. «Erfaringene fra et slikt prosjekt kan hjelpe andre til å utvikle gode lesestøttemodeller for bruk på egen skole, for å hjelpe de elevene som er gode lesere til å bli enda bedre, men også hjelpe de svake leserne, som får mulighet til å samlese med lydopptaket,» er en av

konklusjonene til skolebibliotekar Liv Inger Norum ved Skjelnan skole, ifølge rapporten fra ressursskolene. Eksempelet er bare ett av mange som har vært gjennomført ved de enkelte skolene.

LEDER: Siri Ingvaldsen har vært faglig leder for Programmet for skolebibliotekutvikling.

Mange prosjekter Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder er en nasjonal satsing finansiert av Utdanningsdirektoratet som ble avsluttet med en konferanse i Kristiansand i juni der flere skoler presenterte sine prosjekter. Les mer på www.skolebibliotek.uia.no og www.informasjonskompetanse.no Fagbladet 10/2013 < 33

NYTT TEMAHEFTE LIVSLANG LÆRI NG Temahefte nr. 31

Livslang læring er et grunnleggende prinsipp som understreker betydningen av stadig ny kunnskap. Et samfunn i stadig utvikling krever at vi må utvikle oss. Det må være en grunnleggende rettighet for alle å få muligheten til å henge med.

For medlemmer av Fag forbundet

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Kommunenes opplæringstilbud:

De som trenger mest, får minst Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Nesten halvparten av alle ansatte i barnehager mangler formell utdanning. Likevel gir bare 18 prosent av kommunene tilbud om formell kvalifisering. Tekst: TITTI BRUN

rkesgruppene i kommunene som trenger mest opplæring, får minst. Det er konklusjonen i en ny Fafo-rapport, utarbeidet på oppdrag fra Fagforbundet. 45.000 uten formell utdanning Nesten halvparten av alle som arbeider i barnehager – ca. 45.000 – har ingen formell kompetanse, selv om mange har lang erfaring og mange kurs. Nylig gjenvalgt leder for Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas, slår fast at arbeidsgiverne ikke prioriterer opplæring av de ansatte som trenger det mest. – Dette har vi visst lenge; nå har vi også dokumentasjonen, sier hun. Hun mener det må satses mer på ansatte som har lite formell kompetanse, men som har lang fartstid. – Det er viktig at lederne motiverer de ansatte, blant annet ved å legge til rette for at de kan ta fagbrev og fagskoler. Og ikke minst: Når eksamen er bestått, er det viktig at den nyervervede kompetansen tas i bruk, påpeker Henriksen Aas. Fagarbeidere ønsker mer Mange barneog ungdomsarbeidere ønsker mer kompetanse, uten å bli førskolelærer. Nylig ble den første planen for en ny fagskole for barneog ungdomsarbeidere godkjent. Utdanningen bygger på fagbrevet, og tema for dette første ettårige faget er Barn med særskilte behov. – Det er viktig at kommune- og barnehage-

KOMPETANSE: Fagforbundet krever mer formell opplæring for dem som trenger det mest.

ledelsen legger til rette for at ansatte kan ta fagskolen. Fagforbundet krever at fagskole skal gi mer i lønn. Økt vekt på formell kompetanse Undersøkelsen peker også på at det oftere stilles krav til formell utdanning ved ansettelser. I tillegg vektlegger styrerne formell kompetanse som viktigste type læretiltak for ansatte. – Det som kreves, er at ledere eller tillitsvalgte tar tak i spørsmålet om kompetanse, slår prosjektleder Torgeir Nyen i Fafo fast.

Dette er saken: Det er store forskjeller i hvor mye opplæring kommunenes ulike yrkesgrupper får. Gruppene som har liten formell utdanning, får dårligst tilbud. Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt læringsog kompetanseutvikling på fire kommunale arbeidsfelt: barnehage, pleie og omsorg, kontor og vaktmester. Av de som arbeider i barnehager, er omkring 30.000 førskolelærere og 15.000 barneog ungdomsarbeidere. 45.000 har ingen formell kompetanse, selv om mange har stor realkompetanse.

Fagbladet 10/2013 < 35

Fokus

Barn med atferdsvansker skaper store utfordringer både hjemme, i barnehagen og på skolen. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe disse barna, er å bygge opp selvfølelsen deres.

Heller ros enn straff Ove Heradstveit Psykolog, Hjelptilhjelp.no

Hva er atferdsvansker? Alle barn har til en viss grad atferdsvansker. Det vil si, de er ikke ferdig oppdratt, og de utfordrer de voksnes grenser til stadighet. Toåringer er de mest atferdsvanskelige som fins: Her ligger det i naturen at de gjør mer eller mindre akkurat som de vil, og de er helt avhengig av tydelige voksne som både setter grenser for barna og som får barna til å føle seg sett, verdifulle og anerkjent som de er. Noen barn har en vanskeligere atferd enn barn flest. Mye ligger i barnets medfødte personlighet. Der noen barn er «enkle» å regulere, er andre barn så kompliserte at både foreldre, barnehageansatte og lærere mer enn én gang kan bli fullstendig oppgitt. Atferdsvansker har imidlertid ikke bare med barnet å gjøre. Barnets atferd vil alltid variere ut fra hvor godt andre mennesker (og i særlig grad voksne) samhandler med disse barna, og i hvor stor grad de voksne klarer å møte barnet på en måte som er bra akkurat for dette barnet. Hva er til hjelp ved atferdsvansker? Det aller viktigste foreldre og voksne kan gjøre, er å akseptere at barnet på en grunnleggende måte er som det er, og samtidig finne veier til å hjelpe barnet til å fungere best mulig. I møte med de atferdsvanskelige

36 < Fagbladet 10/2013

barna skal vi huske at de tøffeste blant oss gjerne er de mest ynkelige på innsiden. Når barn og unge har atferdsvansker, er det ingen tvil om at de selv lider under dette, hvor mye de enn måte prøve å skjule det. Som filosofen Søren Kierkegaard har poengtert, er det viktigste ved all hjelpekunst å finne den man skal hjelpe der han/hun er, og begynne der. Da må vi evne å se lenger enn til det ytre. Vi må se lenger enn til barnets eller ungdommens atferd. Vi må se på innsiden av den andre! Og da oppdager vi at det ofte er snakk om en selvfølelse som ikke er god. Å hjelpe atferdsvanskelige barn må derfor alltid være noe mer enn å sette opp tydeligere regler eller være mer autoritær. Det må innebære å

«Vi bør bli flinkere til å ta dem på fersken i å gjøre noe bra.» finne metoder som også forbedrer barnets eller ungdommens tanker om seg selv, deres tro på å kunne lykkes og deres motivasjon for og ønske om å samarbeide med andre. Et viktig grep for å bygge selvfølelse hos barn og unge, er å skape gylne øyeblikk. Ifølge spesialpedagog og forfatter Lisbeth Iglum

Rønhovde dreier det seg om å designe øyeblikk som etterpå kan roses. Rønhovde trekker fram eksempelet med en autistisk ungdom som alltid ble kjørt til skolen med taxi. Men i stedet for å gå inn på skolen, sprang han til en buss som kom til skolen like etter. Med denne bussen kom den gamle bibliotekaren, og hver dag fikk ungdommen hjelpe henne med å bære veska og følge henne inn på skolen. Med andre ord – ungdommen designet selv en situasjon hvor han ble verdifull. Hvor han fikk være noe for en annen, og som fikk ham til å føle seg viktig. Det er slike gylne øyeblikk vi som voksne må skape for de atferdsvanskelige barna og ungdommene – øyeblikk der de gleder seg over å være noe annet enn et problem. Vi må som voksne lære oss å velge våre kamper med omhu. Mange kamper bør vi la ligge. Evner vi ikke å velge bort noen kamper, er vi i realiteten i en «fighter-relasjon», og den er som skapt for å gjøre atferdsvanskene verre. Å nedkjempe barnet er ikke veien ut av atferdsvanskene. Riktignok er det noen kamper vi ikke kommer utenom. Når barnet oppfører seg på måter som går ut over liv og helse, må de voksne overta kontrollen, selv om det fører til massive raseriutbrudd. Når

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

barnet har hyppige raseriutbrudd, er det heller ikke sikkert at det er riktig tidspunkt for å kreve at det skal rydde på rommet. Mange av våre forventninger til barnet bør være åpne for forhandling, og i slike forhandlingssituasjoner må vi huske at vi er rollemodeller for barna og ungdommene. Går vi selv rett inn i en konflikt og viser aggressivitet, bør vi ikke bli forundret over at barnet også vil gjøre dette. Klarer vi som voksne derimot å beholde roen – selv når barnet ikke gjør det – blir dette viktig læring for barnet eller ungdommen. Det er velkjent kunnskap at vi skal snakke til barn og unge på en spesiell måte for å demme opp for atferdsvansker: Fem positive be-

skjeder for hver negative. Det er lett å være enig i dette – i teorien. Samtidig kan det være særdeles vanskelig å gjennomføre i praksis. Er holdningen vår at barnet sjelden gjør noe som er verdt ros, ser vi ikke godt nok etter. Vi bør bli flinkere til å ta dem på fersken i å gjøre noe bra. Løsningen ligger i at de voksne må ha mindre perfeksjonistiske krav til barnet, og å rose de små glimtene av ønsket atferd. Det kan for eksempel være når barnet bare protesterer muntlig, men likevel i praksis gjør det du har bedt det om. Som en mor sa det: – Det er jo egentlig veldig bra at sønnen min bærer ut søpla. Han trenger jo ikke å gjøre det med glede! Mange barn lærer dårlig av å få negative konsekvenser og straff. Å

ta aktivt i bruk belønningssystemer er derfor å anbefale overfor de atferdsvanskelige barna. Og så er de ikke alltid vanskelige. Det viser seg igjen og igjen at de har evner til god samhandling, men at det er i møte med voksne de har en særlig god relasjon med at de viser denne evnen. Slike erfaringer er uvurderlige for barna – og én slik voksen kan være den store forskjellen for et slikt barn. Kort sagt: Det er i samhandlingen med barna at endring er mulig, og det viktigste å huske er å bygge barnets selvfølelse.

BYGG SELVFØLELSE: Mange barn lærer dårlig av å få negative konsekvenser og straff, ikke minst barn som har atferdsvansker.

Denne artikkelen baserer seg på foredrag av spesialpedagog og forfatter Lisbeth Iglum Rønhovde på et kurs for PP-tjenesten i Hordaland i april 2013.

Fagbladet 10/2013 < 37

Seksjonsleder

Nordisk kirkegårdskongress

Nylig var rundt hundre tillitsvalgte samlet på Seksjon kirke, kultur og oppveksts landskonferanse for å se inn i glasskula og finne yrkesfaglige prioriteringer for den neste fireårsperioden. Nøkkelordene er folkehelse, kompetanse, tverrfaglig samarbeid og et godt arbeidsmiljø. Den største omveltningen vil komme innenfor kirka. Fjorårets skille mellom stat og kirke innebærer betydelige omstillinger for lokalt ansatte, samt statlig ansatte prester. Spørsmål om felles arbeidsgiver lokalt, arbeidsmiljø, ledelse og kompetansebehov skal finne sin løsning for nesten 8000 ansatte. Endringer i offentlig gravferdsforvaltning (en eventuell overføring av ansvaret til kommunene) vil påvirke dem som har kombinasjonsstillinger som kirketjenere/kirkegårdsarbeidere og legge press på lokale kirkelige enheter, særlig i små kommuner. Framtidas kulturpolitikk må ta utgangspunkt i det lokale kulturlivet. Vi er bekymret for den kulturelle grunnmuren. Framtidas kulturpolitikk må ta utgangspunkt i det lokale kulturlivet. De etablerte møte- og lærestedene, som bibliotek, kulturskole og fritidsklubber, må få ressurser til å videreutvikle seg slik at de kan spille den sentrale rollen de er tiltenkt, og som det er et stort behov for i samfunnet. Prosjektmidler kan aldri erstatte grunnbevilgninger. Dyktige ansatte er en forutsetning for god kvalitet i skole, SFO METTE HENRIKSEN AAS og barnehage. Tillitsvalgte får en enda viktigere rolle som tilretteleggere og motivatører for at medlemmene tilegner seg mer kompetanse. Slik kan vi møte det økende presset om mer formalkompetanse. Ett eksempel på en konkret og viktig oppgave, er å øke kunnskapen om barneog ungdomsarbeiderens kompetanse, og se til at den blir brukt. Med disse grunntankene og det hyggelige faktum at seksjonen har fått nesten 9000 flere medlemmer de siste fire årene, står vi sterkt rustet til å drive yrkesfaglig og politisk påvirkningsarbeid fram mot neste korsvei.

38 < Fagbladet 10/2013

skal utredes nærmere fram til neste årsmøte. Det ble enstemmig vedtatt etter forslag fra Fagforbundets Inger Strand. Foreningen er en ideell og uavhengig forening der formålet er å fremme god kirkegårdskultur og å utvikle framtidig kirkegårdspolitikk. PF

Foto: Privat

Lange linjer lagt

Fagforbundet var godt synlig på Nordisk kongress for kirkegårdskultur i Oslo, med stand, støtte til studentkonkurranse og deltakelse på selve årsmøtet. Kongressen samlet 402 deltakere fra alle de nordiske landene. Spørsmål om navneendring

Norsk representasjon i bibliotekkomité Jorun Systad (til venstre på bildet) fra Høyanger i Sogn og Fjordane er valgt inn i en verdensomspennende komité som arbeider med bibliotektilbud til barn og ungdom. Komiteen ligger under den internasjonale bibliotekarorganisasjonen Ifla (International Federation of Libary Assosiation and Institutions).

Systad er biblioteksjef i Høyanger, og ble valgt som representant fra Fagforbundet. Forbundets representanter brukte kongressen blant annet til å fortelle hvordan de arbeider for å styrke bibliotekenes posisjon ved å påvirke politiske beslutninger, og mange representanter fra andre nasjoner var nysgjerrige PF på dette.

Nasjonalt senter til Bergen Høgskolen i Bergen blir vertskap for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. – Skal vi gjøre noe for å forebygge helseproblemer og helseforskjeller, må vi starte med barna der barna er, det vil si i skolen og i barnehagene, sa avtroppende helseminister Jonas Gahr Støre da høgskolen ble tildelt vertskapet. Senteret skal ha en landsdekkende funksjon og synlig-

gjøre sammenhengen mellom helse og barn og unges læring. Det skal være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og den videregående skolen, og det skal drive formidling og rådgivning basert på forskning og utviklingsarbeid, blant annet ved å være en informasjonsbase med eksempler på god praksis. PF

nr. 6 - 2013

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

e d l g e e ! s e L ,EYWXIR IV IM ¿ R XMH

for gode lesestunder både i barnehage, småskule og i heimen. Pirion presenterer her eit lite utval bøker som er komne ut i år.

Treng de fleire boktips finn de alle bøkene me har meldt på http://www.pirion.info/les-for-meg.

e d l e! g e s Le

Foto: Samlaget

Bøllene Av: Bo Gaustad Cappelen Damm 2013

Ragnfrid Trohaug forlagsredaktør Samlaget Litteratur

- Kvifor er kulturformidling for barn viktig?

Det er viktig med kulturformidling til barn, fordi kultur gir oss alle høve til å sjå verda og livet på nye måtar og frå nye kantar. Om ein ikkje har kulturformidlarar, får ikkje alle barn høve til å sjå og oppdage verda med nye og uvande auge, og då har vi eit demokratisk problem.

Dette er ei surrealistisk historie der alt kan skje. Me kjenner igjen figuren Birger frå boka Dessert. Birger er ein farleg figur, med kraftig underbitt og skarpe tenner. Men no har det kome framande inn i hundehuset. Sju bøller har teke seg inn i huset og truar både freden og roen. Bo Gaustad er ein einar til å teikne det merkelege, skumle og uventa. Dei sju bøllene syng seg inn i hundehuset med strofer som: Vi er bøller, 7 i slengen. Slemme bøller hele gjengen. Alltid klare til å slåss. Hele verden frykter oss. Historia inneheld mange små drypp som dette, som gjerne kan minne om regler og rim – og kamprop. Birger lèt seg derimot ikkje så lett skremme og gjer seg klar til kamp; han gjev ikkje hundehuset frå seg slik utan vidare. Kanskje litt gammalost-lukt kan hjelpe? Bo Gaustad er utdanna ved Statens handverks- og kunstindustriskule og har forfattarutdanning frå Norsk barnebokinstitutt. Ho har illustrert ei rekkje biletbøker. I 2008 debuterte ho også som forfattar. Judith Sørhus Litlehamar

Kulturen er for alle, også dei som ikkje har opplagde vegvisarar inn i kulturen.

Kakerlakken med den stygge frakken … og hovudet fullt av triste tankar

Det er her formidlarane speler ei utruleg viktig rolle.

Av Martine Grande Samlaget 2013

Ragnfrid Trohaug

Kakerlakken med den stygge frakken er redd for å blø, redd for å dø og redd

forlagsredaktør Samlaget Litteratur

for å leve. Når hausten kjem og sola forsvinn, lurer kakerlakken på kor han skal finne glede igjen? Aller mest håpar han at nordlyset vil kome og ta han med seg, eller kanskje det kjem ein reddande engel? Kakerlakken møter på ord som haustredsle og vinterdepresjon hjå legen, og set dermed ord på noko mange vil kjenne seg att i. Men korleis halde på gleda når det blir mørkt og vinteren et seg innpå? Og korleis kan ein halde på gleda når alle mobbar deg for ein stygg frakk? Teksten er brukt som eit grafisk element i boka, noko som gjer lesinga meir spanande og full av overraskingar. Her buktar tekstlinjene seg i takt med nordlyset og stetoskopet til legen. Det gjev puls til lesaropplevinga. Det meste kjem seg når kakerlakken møter ein nattsvermar som likar seg på utelampa. Når kakerlakken forstår at også nattsvermaren er redd for det meste, skjønar han at han ikkje skil seg ut, og det meste av mørkeret blir lyst igjen. Judith Sørhus Litlehamar

Peri og Peti vender om Av: Helga Gunerius Eriksen Samlaget 2013

Helga Gunerius Eriksen har skrive over tjue bøker for alle aldrar og i alle sjangrar. No kjem ho med ei fantasirik og fargerik biletbok for barn. Me møter Peri og Peti, som vågar seg ut i den store verda for å oppleve, smake, føle og lukte på alt som er der ute. Peri og Peti går oppover bakkar, luktar på blomar, kjenner på vatn og hamnar ute

på det store havet. Det er spanande å vere ute i den store verda, men når farane dukkar opp, er det viktig å kome seg raskt vekk. Boka er nesten som eit stykke handarbeid. Ho har tydelege grafiske innslag av ulike materiale, knappar og syteknikkar. Gunerius Eriksen har i tillegg illustrert handlinga gjennom detaljrike teikningar. Borna følgjer visuelt med Peri og Peti når dei vandrar oppover og nedover, når dei høyrer, og når dei luktar. Forlaget skildrar boka som ei enkel bok om store ting. Det er mykje sant i det. Det er tydeleg at Gunerius Eriksen trekkjer parallellar til peripeti, eit uttrykk som Aristoteles i bokverket Poetikken nyttar til å skildre det store vendepunktet i antikke dramaverk. Tittelen Peri og Peti vender om speler òg på eit slikt plutseleg omslag i handlinga. Boka gjev ei var og vakker reise gjennom store spørsmål. Judith Sørhus Litlehamar

Unni og Gunni gjer HIX ¿ RX Av: Anna R. Folkestad Samlaget 2013

Me kjenner igjen Unni og Gunni frå bøkene Unni og Gunni reiser og Unni og Gunni malar. No kjem boka Unni og Gunni gjer det fint. Desse bøkene er også komne som bokappar. Anna R. Folkestad debuterte i 2011 med biletboka Henrik And. Pingvinane Unni og Gunni er gode venner som prøver å finne gode løysingar på kvardagsproblem. Historiene og problemstillingane er enkle og lette å fylgje, også for dei minste barna. I boka Unni og Gunni gjer det fint skal vennene pusse opp igloen sin, men kva må til for at dei skal få det fint? Dei finn både små ting, store ting, firkanta ting og runde ting. Og jo, dei får det ganske så fint, tykkjer dei sjølve. Som i dei

andre bøkene er Folkestad oppteken av kontrastar og av å forklare ulike omgrep om storleik og tyngde. Mange av dei unge lesarane har nok blitt godt kjende med Unni og Gunni og vil gle seg over at dei kjem i ei ny bok. Bøkene er dessutan lette å bere rundt på og bla i for dei minste. I tillegg inneheld teikningane få element, noko som gjer historia lett å fylgje. Judith Sørhus Litlehamar

Luisa og Ugla Av: Lisbeth Dreyer Skald 2013

Dette er ei fin historie om eit litt uvanleg vennskap. Jenta Luisa bur saman med Ugla i eit tre. Når Luisa spelar på fiolinen sin, flyg Ugla dansande glad rundt henne. Men så kjem alle kommentarane: Ei jente og ei ugle, dei kan no vel ikkje vere venner? Jenta blir lei seg og reiser frå Ugla. Så byrjar ei slitsam reise der jenta møter mange fantasifulle personar, blant anna ein stram offiser, ein rotekoppmann og ein liten prins. Men finn ho attende til Ugla og vennskapet? Og saknar Ugla fiolinmusikken? Biletboka passar godt for dei eldste borna i barnehagen og dei yngste i barneskulen. Ho inneheld flotte og gripande teikningar, teikningar som har noko eventyraktig over seg. Vennskap er ikkje alltid like enkle å halde på dersom alle andre meiner det er dumt. Mange av borna vil kjenne seg att i dette, og boka viser dei at det viktigaste er vennene ein har, og ikkje andre sine meiningar. Ei bok med mykje hjartevarme og noko til ettertanke – både for stor og liten. Judith Sørhus Litlehamar

Av Michael Rosen og Helen Oxenbury Omsett til norsk av Åse Enerstvedt Mangschou 2013

Det er ikkje enkelt å gå på bjørnejakt; det er mange hindringar ein må forbi før ein endeleg ser hiet og bjørnen, og på toppen av alt så er det jo ganske skummelt. Denne boka er basert på den tradisjonsrike regla om dei som skulle på bjørnejakt. For å kome til bjørnen må dei gjennom svaiande gras, ei djup og kald elv, gjørme, ein mørk skog og ein ekte snøstorm. Først etter alle desse strabasane kjem dei fram til den tronge, skumle hola. Lurer på kven som bur inni ho? Teksten er musikalsk og taktfast og lett å lese høgt. Orda er grafisk sett opp på ein måte som underbyggjer teikningane og bileta. Medan sjølve hindringane er skildra i svart-kvitt, er teikningane fargerike når dei kjem seg over den djupe elva eller gjennom den tette skogen. Teksten inneheld også fine lydskildringar, anten det er av borna som snublar og ramlar i skogen eller trør seg gjennom sørpe, eller det er av snøstormen som bles rundt dei. Dette er lydar som er enkle å illustrere med leik og handling. Biletboka gjev også dei minste lesarane ei god oppleving av ei spanande ferd gjennom eit variert landskap. Boka høver truleg best for dei mellom 3 og 6 år.

Bokmeldingar

Vi skal på bjørnejakt

Judith Sørhus Litlehamar

Treng de fleire boktips finn de alle bøkene me har meldt på http://www. pirion.info/les-for-meg.

PIT PA R I O N www.pirion.no

EG FANN, EG FANN! Einar Økland er ein samlar. Heime i huset hans i Sveio i Sunnhordland står samlingane stilte ut for dei heldige som får koma innom. I tillegg til mellom anna gamle blekkboksar samlar han på ord og forteljingar. Dermed vart temaet for årets Falturiltu nettopp: Eg fann, eg fann! Og Økland er festivaldiktar dette året. Og kva finn du dersom du tek turen til Stord i festivalveka, veke 45? Då finn du litt av kvart, kan eg lova. Alt på opningsfesten sundag 3. november kan du møta Einar Økland. Der er også Frode Grytten og Mads Børven med Gabba Gabba Hey!, og det blir song, musikk og dans av og med ungar og ungdom frå lokale grupper. Ivar Aasen var også ein samlar. Han samla på ord frå heile landet og sette dei i system. I år er det 200 år sidan han vart fødd, og det blir feira med ein heidundrande bursdagsfest saman med Språkåret 2013. Dei siste åra har fotballbøkene hatt sin eigen falturiltufest: Ballturiltu. I år kjem Erik Mæland frå Fotballklubben Haugesund, og Kristi Skorpen og Sirilin Aaserud presenterer den flett nye lettlestboka si om fotball.

der dei kan få prøva å laga si eiga utstilling og får sjå alt det som museet har samla på gjennom mange år. Studentane på Høgskolen Stord/Haugesund har ein travel haust i vente. Dei skal komponera eigne melodiar til dikt av Einar Økland og produsera sin eigen musikal basert på ei av bøkene hans, og mange heldige skuleungar får lov til å koma og sjå på. Dei vaksne skal også få sitt, sjølvsagt. Det blir eit eige seminar om samanhengen mellom tekst og bilete og ikkje minst Raltura, avslutningsfesten med Finn-Erix, Are Kalvø, Einar Økland og Oddvar Torsheim. Snakk om å toppa laget! Heile veka reiser i tillegg inviterte barneog ungdomsbokforfattarar rundt på skulane og syter for at veka blir prega av gode litterære opplevingar for skuleungar i alle aldrar. Har du lyst til å vera med, sa du? Det er berre å koma! Han som leitar, han finn, og du veit aldri kva tid du får bruk for det du har samla HEGE MYKLEBUST på.

Har du nokon gong prøvd å laga ditt eige museum? Sunnhordland museum inviterer skuleungar til samledag,

ER MEDLEM AV PROGRAMKOMITÉEN TIL DEN NYNORSKE BARNEBOKFESTIVALEN FALTURILTU

for deg som jobbar med barn www.pirion.no

facebook/pirion

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 6 /2013, 14. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Det beste av Burma

FORLENG REISEN MED BADEFERIE I HUA HIN

Skinnende pagoder, eventyrlige landsk ap og eldgamle tr adisjoner i R angoon, Bagan, Mandalay og Inle-sjøen – med Albatros-reiseleder, 12 dager Vær med å åpne opp et av verdens vakreste og hittil mest lukkede land: Møt Burmas hjertevarme befolkning. Spaser inn i den guddommelig vakre, gullforgylte Shwedagonpagoden i Yangon(Rangoon), Burmas største by. Fly til Bagan og tre inn i et eventyrlandskap du aldri glemmer med mer enn 3000 templer og pagoder. Smil tilbake til de oransjekledde buddhistmunkene i legendariske Mandalay, Burmas religiøse sentrum med mere enn 700 buddhistklostre. Fly til den magiske Inle-sjøen – der husene står på påler, hagene ÇXSDQÄNFÄENKJÄQNQÄQTMCSÄRS¬DMCDÄLDCÄCDSÄDMDÄ benet viklet rundt åren. Bli med til De tusen pagoders land!

Avreise 13. mars 2014 KUN kr.

22.998,-

Tillegg for enkeltrom kr. 1.998,-

Dagsprogram Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Yangon. Byrundtur med The Strand og den gylne Shwedagon-pagoden Dag 3 Yangon. Kandawgyi-parken, Chaukthtatkyi-templet, Chinatown og videre til Heho Dag 4 Nyaungshwe. Båtsightseeing på Inle-sjøen Dag 5 Nyaungshwe. Morgenmarked og besøk på barnehjem Dag 6 Heho – Bagan. Tempelbesøk på Bagan-sletten Dag 7 Bagan. Morgenmarked, tempelbesøk, besøk i byen Nyaung Oo, Abeyadana-tempelet Dag 8 Bagan – Popa-fjellet og båttur i solnedgangen på Irrawaddy-elva Dag 9 Bagan – Mandalay – Amarapura – U Bein-broen – Pyin Oo Lwin Dag 10 Pyin Oo Lwin. Morgenmarked og botanisk hage Dag 11 Pyin Oo Lwin – Mandalay – Bangkok Dag 12 Ankomst til Norge

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER • Norsk/svensk reiseleder • Fly Oslo – Rangoon og Mandalay – Oslo t/r • Tre innenriksflyvninger • Utflukter og entreer ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) • Frokost daglig • Lunsj og middag dag 2 • Skatter og avgifter

Reis med oss – Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på www.albatros-travel.no ÅPNINGSTIDER: Hverdager 8:30-17:00 (lør–søn 10:00-15:00 Ring på 800 58 106 Medl. DK RGF

FOTOREPORTASJE Foto: STEVE MCCURRY/Magnum/All Over Press Tekst: PER FLAKSTAD

Barna som ikke får være barn

AFGHANISTAN

«I de tre tiårene jeg har reist rundt i verden på oppdrag, har jeg sett hvordan barn arbeider – på jordene, i fabrikkene, nede i grøfter, inne i tunneler og gruver, og på opphoggingsplasser for gamle båter.» Slik åpner den verdenskjente reportasjefotografen Steve McCurry sitt blogginnlegg om stjålet barndom.

44 < Fagbladet 10/2013

AFGHANISTAN

«Barnearbeid og fattigdom er uunngåelig knyttet til hverandre, og hvis vi fortsetter å la barna jobbe for å motvirke fattigdommens sosiale konsekvenser, så vil vi ha begge deler – både barnearbeid og fattigdom – til evig tid.» Grace Abbott (1878-1939), forfatter og forkjemper for barns rettigheter < Fagbladet 10/2013 < 45

FOTOREPORTASJE

MALI

«Barnet skal ikke utnyttes økonomisk gjennom arbeid. Det skal beskyttes mot arbeid som er skadelig, og går ut over dets utvikling og utdanning.» Fra FNs barnekonvensjon

INDIA

46 < Fagbladet 10/2013

AFGHANISTAN

Ifølge Unicef må hvert sjette barn i verden – over hundre millioner – mellom 5 og 14 år arbeide for å holde seg i live. Mye av arbeidet er fysisk tungt og helseskadelig.

< Fagbladet 10/2013 < 47

FOTOREPORTASJE

«Det fins ingen tillit mer grenseløs enn barns. Og det fins ingen plikt viktigere enn å sørge for at deres rettigheter blir respektert, at de blir beskyttet og kan leve et liv uten frykt og nød, og at de kan vokse opp i fred.» Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN

INDIA

Gjennom barnearbeid kan bedriftseiere og landeiere i fattige lavkostland skaffe seg større overskudd. Og slik kan forbrukere i velstandsland for en billig penge skaffe seg stadig flere varer de knapt trenger. Prisen betaler barna – som blir frarøvet hele barndommen sin.

FILIPPINENE 48 < Fagbladet 10/2013

AFGHANISTAN

NEPAL

Hentet badene tilbake

Tyskland: Fra privat til offentlig drift

NORWAY

SWEDEN

DANMARK LITAUEN

Schwerin Schwerin POLEN

ENGLAND NEDERLAND

TYSKLAND

BELGIA LUXENBURG

TSJEKIA

I 2010 vedtok bystyret i nordtyske Schwerin å rekommunalisere byens svømmehaller, etter at de var drevet i privat regi i flere år. Formelt var det en politisk avgjørelse, men i virkeligheten var det fagforeningenes kamp som sikret kommunal kontroll med badene. Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

CHWERIN/BERLIN: Rekommunalisering av badene i Schwerin er bare ett eksempel på at privatisering verken har gitt bedre eller billigere tjenester. I likhet med mange tyske kommuner har Schwerin i årevis slitt med dårlig økonomi og synkende innbyggertall. Da det konservative partiet CDU hadde makta fra 2002 til 2008, planla de å privatisere en rekke kommunale virksomheter og tjenester. Sykehuset og aldershjemmene ble solgt. De to kommunale badene ble overdratt til det private Fit GmbH, der kommunen er en av aksjonærene med en minoritetspost på 25 prosent. Et viktig poeng var at Fit ikke er bundet av tariffavtale. – Opplegget var enkelt. De reduserte antall ansatte på badene fra tretti til sju, og reduserte lønningene. Da de i tillegg sa opp de resterende sju ansatte og tilbød dem deltidsjobber, var begeret fullt, sier Verdi-sekretær Ute Evers i Schwerin. Fagforbundets søsterorganisasjon Verdi klaget oppsigelsene inn for Arbeidsretten, og lønnsreduksjonene ble en sak for kommunens personalråd.

SIKRET RETTIGHETER: Fagforbundet Verdi i Schwerin greide å presse igjennom en rekommunalisering av byens bad og sikre de ansattes rettigheter, forteller Verdi-sekretær Ute Evers.

Oppsigelsene kjent ugyldig Og Verdi vant. Ikke bare sikret de fortsatt sysselsetting på badene, men de fikk også gjennomslag for at de ansatte skulle lønnes etter såkalt vest-tariff, det vil si den tariffen som gjelder i tidligere Vest-Tyskland og som er høyere enn den i tidligere Øst-Tyskland. – Etter at vi fikk gjennomslag for vårt syn, ble det ikke mulig å spare lønns- og driftskostnader som planlagt. Dermed ble interessen for badene ganske laber i det private aksjeselskapet. Foran lokalvalget i 2009 startet vi en aksjon rettet mot partiene med krav om å rekommunalisere badene, sier Evers. Tilbake i kommunal drift Både sosialdemokratene og det venstresosialistiske Die Linke støttet rekommunalisering, og det endte med at

Die Linke overtok ordførerplassen i Schwerin og fikk badene tilbake i kommunal drift. – Var dette bare en kamp om kommunale arbeidsplasser og lønn? – Nei, dette dreide seg også om å sikre at kommunen fikk tilbake kontrollen med badene. Schwerin er en liten by, og nå skal antallet svømmehaller reduseres fra to til en. Den prosessen må kommunen styre. Dessuten er driftspolitikken viktig. Vi er opptatt av å sikre at skoler og pensjonistforeningene også får bruke badene. Det er jo ikke blant de mest lukrative målgruppene, og et privat selskap ville kanskje ha andre prioriteringer. Det er altså mange hensyn å ta, sier Ute Evers. Omfattende privatisering Det er ikke bare i Schwerin det har vært lokal strid om kommunal kontra privat drift. De siste 10–20 årene har det vært gjennomført en rekke privatiseringer ut ifra ulike modeller. Innenfor renovasjon, sykehus og energiforsyning er privatiseringskvoten opp imot 90 prosent. For teknisk etat, barnehager, parkvesen, idrettsanlegg og kulturinstitusjoner er den mye lavere, på rundt 20 prosent. I noen tilfeller har kommunen utlyst tjenestene på offentlig anbud, og private aktører har fått tilslaget. I andre tilfeller er det dannet private aksjeselskaper med kommunen som minoritetsdeltaker. På 1990-tallet var det populært å selge offentlige bygg, rådhus, svømmehaller, trikker og busser til amerikanske hedgefonds. Kommunene inngikk deretter avtaler om å leie tilbake for eksempel trikkene over en 20–30-årsperiode. Denne modellen har vist seg så ufordelaktig at ingen kommuner lenger våger seg inn på slike avtaler. I bunnen for alle privatiseringsframstøt ligger det en blanding av rene politisk-ideologiske betraktninger og troen på at private kan gjøre alt billigere og bedre enn det offentlige. Tilliten til offentlig sektor er lavere i Tyskland enn i de skandinaviske landene, både når det Fagbladet 10/2013 < 51

Tyskland: Fra privat til offentlig drift

TYSK SNUOPERASJON • På 1980- og 90-tallet pågikk en omfattende privatisering av offentlige virksomheter i Tyskland. • De siste ti årene er det grunnlagt mer enn 70 nye kommunale, tekniske driftsselskaper. • Mer enn 300 konsesjoner innenfor energi, renovasjon etc. er tatt tilbake i kommunal regi. • En undersøkelse av 297 kommuner i perioden 2004–2007 viste at 73 kommuner fattet vedtak om å endre driftsform. Av disse besluttet 49 å rekommunalisere, 23 ville outsource, mens ni opprettet såkalte OPS-selskaper (offentlig–privat samarbeid).

gjelder evnen til å utføre offentlige oppgaver billig og effektivt, og – dessverre – også deres rolle som god arbeidsgiver. Troen på offentlig drift øker Fagforbundet Verdi har siden 2007 engasjert meningsmålingsinstituttet Forsa til å gjennomføre årlige undersøkelser av tyskernes forhold til offentlig sektor. Bankog finanskrisa har ført til at tyskernes klokkertro på privat drift er blitt svekket. I alle målingene etter 2007 har tiltroen til offentlig drift fått stadig flere tilhengere. – Vi ser praktisk på spørsmålet om rekommunalisering av kommunale tjenester, og vurderer konkret hvert enkelt tilfelle, sier avdelingsleder Renate Sternatz i Verdis forbundsledelse i Berlin. Hun sier at forbundet legger stor vekt på hva som tjener medlemmene best i hvert enkelt tilfelle. Men det går ikke alltid smertefritt for seg. Ett eksempel er rekommunalisering av vannverket Hansewasser i Bremen. Her

FOR REKOMMUNALISERING: – Fagforbundet Verdi er prinsipielt for rekommunalisering, men vurderer hver enkelt sak konkret, sier forbundssekretærene Harald Giesecke og Renate Sternatz. 52 < Fagbladet 10/2013

har de ansatte forhandlet seg til lønnstillegg som de ikke uten videre kan ta med seg over i et rekommunalisert vannverk. De ansatte er derfor imot rekommunalisering, og det gjør saken selvsagt vanskelig for Verdi. Tilsvarende eksempler er det flere av innenfor energiforsyningen. 2000 el-konsesjoner utløper i 2013/2014 Energi står høyt på dagsorden i mange tyske kommuner. Over 2000 el-konsesjoner utløper i år eller neste år, og mange steder jobbes det for å hente elforsyningen tilbake til det offentlige. I Berlin blir det folkeavstemning om saken i november. Svenske Vattenfall har hatt elforsyningen i Berlin i snart 20 år, og konsesjonen utløper høsten 2014. Grasrotinitiativene Energitisch og BürgerEnergi Berlin (BEB) har hatt en vellykket underskriftskampanje for en folkeavstemning om rekommunalisering av elverket i Berlin. Nonprofittorganisasjonen BEBs plan er å starte et eget selskap som skal forsyne Berlin med økostrøm. Kampanjen er organisert som et privat andelslag, der medlemmene hittil har betalt inn nær 60 millioner kroner i startkapital. Men det er behov for rundt 800 millioner. – Ingen skal fortelle meg at ikke Vattenfall tjener gode penger i Berlin, og de pengene vil vi at byens innbyggere skal nyte godt av. Dessuten er de store energiselskapene lite interessert i alternativ energi, og det må vi rette på, sier Luise Neumann-Cosel, leder for BürgerEnergi Berlin. I Tyskland er det til nå dannet over 600 slike grasrotinitiativer som arbeider for rekommunalisering av elforsyningen eller som vil danne nye selskaper for å overta elforsyningen. Målet er billigere energi, og energi i hovedsak basert på sol, vind og andre fornybare ressurser.

KONSESJONEN UTLØPER: Svenske Vattenfall har stått for strømforsyningen i Berlin i snart 20 år. Neste år utløper konsesjonen, og flere står klar til å overta.

Bank- og finanskrisa har ført til at tyskernes klokkertro på privat drift er blitt svekket.

UNIKT MEDLEMSTILBUD! NYHET!

SPAR 1077,-

ice.net Mini – en router som passer i lomma.

v et edlem a som m nd! u rb o -f LO

ice.net R90 router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten. Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning enten du er på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller ute på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pin- og puk-koder. Bare slå den på, så er du på. Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net! Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

www.lofavor.no

barneforsikring 100% familie - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik barneog ungdomsforsikring med SpareBank 1 For mer informasjon send «BEST» til 2242 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Sikr Sikre e deg og bar barnet net øk økonomisk onomisk tr trygghet ygghet • Kjøpes Kjøpes ffra ra 2 mån måneder eder til 116 6 år •

• V Veiledningstelefon eiledningstelefon ve ved d barns barns sykdom sykdom eller eller ulykke ulykke • La Lavere vere ttegningsomkostninger egningsomkostninger

Fagbladet 10/2013 < 53

Debatt Illustrasjonsfoto: colourbox.com

RUSOMSORG

Et hjertesukk fra en medarbeider Jeg så på nettnyhetene at kommunene i Sogn og Fjordane skal fjerne til sammen 16 stillinger som har vært øremerket til rusomsorg fordi alle midlene som tidligere var øremerket nå er en del av rammetilskuddet til kommunene. Samme dag kommer også Samdatas tall 2012 for spesialisthelsetjenesten. De sier at 72 plasser er forsvunnet i rusbehandlingen. Dette er tall fra 2012, og hvem vet hvor mange det vil ende på i 2013. Flere kjente, private, ideelle institusjoner måtte nylig stenge fordi de ikke fikk nye avtaler med helseforetakene. Flere brukerorganisasjoner har også mistet mye statstøtte, og det fører til sterkt redusert kapasitet. Dette er svært synd – de gjør mye godt arbeid, og de er flinke til å sette utfordringer på dagsorden. De er også gode støttespillere til den enkelte. Jeg savner de store overskriftene i nyhetsbildet. De overskriftene som kan utbasunere at vi er på full fart baklengs inn i framtida. Vi har en samhandlingsreform som har fått stor oppmerksomhet rundt samhandling mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene. Snart skal kommunene ha større ansvar for å tilrettelegge behandlingsløp. Et behandlingsløp for rusavhengige kan ta mange år. Vi trenger gode medarbeidere som kan følge den enkelte fra start til slutt. Ofte må ruskonsulenten bruke mye tid for å motivere misbrukere til behandling. Når de kommer så langt at motivasjonen er der, møter de et nytt problem hvis misbruket er av en slik art at 54 < Fagbladet 10/2013

BEHANDLINGSKØ: Rusavhengige har fått et dårligere tilbud i kommunene de siste årene, mener debattanten.

det er nødvendig med en tverrfaglig spesialisert behandling. Det er lange køer, og enkelte steder har opptil 50 ukers ventetid. Ruskonsulenten kan være en god støttespiller for å vedlikeholde motivasjonen med slike ventetider. Når den rusavhengige er kommet i behandling, spiller kommunen en viktig rolle. Den skal samarbeide om behandling og har et spesielt ansvar når behandlingen i institusjonen går mot slutten. Den rusavhengige må ha et sted å bo og et tilbud om meningsfull aktivitet. Mange har stort behov for økonomisk veiledning og hjelp i lang tid framover. Da er det fint at kommunene har en ruskonsulent som kan være med og koordinere alle hjelpetiltak. Mange kommuner har gjennom prosjektmidler opprettet denne stillingen. Men nå velger kommuner å legge disse ned på grunn av manglende øremerking. Det er en katastrofe for de rusavhengige, de mister den viktige personen i kommunen. Kommunene risikerer å miste gode fagpersoner. De som til sjuende og sist vil tape mest på dette, er den gruppa som sitter nederst ved bordet; de rusavhengige.

Jeg syns det er på høy tid at vi får en opptrapping i det kommunale rusfeltet. Styrk kommunene slik at de har mulighet til å gi et godt tilbud til de rusavhengige. Rita Benjaminsen

POLITIKK

Usolidarisk fra Frp Da jeg leste innvandringsrapporten som Fremskrittspartiets bærekraftutvalg har utarbeidet, kunne jeg ikke la være å ta til motmæle. Utvalget har gått altfor langt med uttalelser og forslag til tiltak, og det er på tide at noen setter ned foten. En del av uttalelsene og tiltakene er umenneskelige, og tiltakene hører ikke hjemme i norsk innvandringspolitikk i det hele tatt. Mange av forslagene er i strid med internasjonale avtaler. Norge har alltid vært et forbilde når det gjelder solidaritet og har alltid bistått mange land rundt om i verden. Frp mener at innvandringen i Norge ikke er bærekraftig og altfor dyr. De viser til at land som Danmark og Finland allerede har innført flere av partiets forslag til tiltak. Men hvorfor skal vi følge etter?

Hvorfor kan ikke Norge fortsette å være et forbilde på solidaritet og godt samhold, så kan andre land fortsette å være dårlige eksempler? Hvis vi ser rundt oss, opplever innbyggerne i mange land kriser, krig og elendighet, mange mennesker er i nød og trenger vår hjelp for å overleve. Hver dag flykter enormt mange mennesker for å søke fred og ro. Hver eneste dag kjemper for å kunne stå opp til brød og vann, og de vet at mat og drikke ikke er en selvfølge. Hver eneste dag dør svært mange barn fordi de ikke får den medisinen og hjelpen de skulle hatt. Vi i Norge har gode og trygge rammer rundt oss, vi lever i et land med god økonomi, og vi trenger ikke å flykte fra krig eller kjempe for livet for at barna våre skal få mat og drikke. Er vi syke, får vi medisinsk hjelp i tide og sykmelding som sikrer oss lønn. Er vi sultne, har vi et kjøleskap med mange påleggssorter. Er vi tørste, kan vi drikke et av verdens reneste vann rett fra springen. Alt dette – og mye mer – er slett ingen selvfølge i mange land, og mange mennesker drømmer om frihet og rettferdighet. Frps bærekraftutvalg mener innvandrere truer den norske kulturen. Jeg vil presisere at det ikke er noen innvandrere som har mål og ambisjoner om å «ta over» eller påvirke etnisk norske slik at den norske kulturen forsvinner for godt, eller blir påvirket. Tvert imot tror jeg mange kommer hit med mål om å lære den norske kulturen, språket og væremåten. Land rundt oss har også innvandring og kulturelt mangfold. Det har aldri skadet noen, men er tvert imot positivt på mange

Illustrasjonsfoto: Vegard Velle

måter. Vi lærer av hverandre – om mat, kultur, tradisjoner, språk osv. Vi er skapt til å lære av hverandre, ikke til å låse oss inne. Da hadde vi aldri kommet så langt som vi er nå. Norge har kommet langt med integrering og inkludering, og vi er et av de landene som er mest imot rasisme. La oss stå sammen og fortsette den gode jobben med å spre vårt gode budskap om integrering, solidaritet og kamp mot rasisme, og vi skal fortsette å gi til dem som virkelig trenger oss fordi de er i nød! Saman Al-Dehesi

ETIKK

Hva slags helsepersonell er vi? Slik jeg ser det, er helsepersonell alle vi som tar oss av mennesker i samfunnet som på en eller annen måte trenger hjelp i en akutt situasjon, ved langsiktig støtte til å mestre hverdagen, eller som er helt overlatt til andre for å overleve. Helsepersonell skal også være talspersoner for svake grupper som ikke selv kan hevde sine krav og rettigheter i samfunnet. Derfor mener jeg at alle som skal ha sin arbeidsplass med syke eller trengende personer, må få god utdannelse og opplæring. For en del år tilbake var jeg selv lærling som omsorgsarbeider. Jeg hadde en dyktig veileder som gjorde inntrykk på meg med hvordan hun møtte dem som mottok hjelp. I ettertid har jeg blitt klar over positive holdninger hos denne veilederen. Hun la vekt på å være til stede i kommunikasjonen med den hun arbeidet med – både bruker og kolleger. I praktisk stell viste hun respekt for pasientene. Etter mange år i helsevesenet

RESPEKT: Det er viktig å være til stede og vise respekt i forhold til brukere og pasienter.

er det min erfaring at mye av det positive jeg fikk med meg i lærlingtida, dessverre savnes i min arbeidshverdag. Vi kan spørre oss selv: Hvilke holdninger har vi til dem vi er satt til å være helsearbeider for? Behandler vi dem med respekt og ydmykhet? Er det for eksempel respektfullt når en helsearbeider går inn i et hjem og forsyner seg med et glass vann, uten å henvende seg til brukeren som eier leiligheten først? Hva ville du ønsket hvis det var du som var i deres situasjon? Et annet eksempel som jeg har erfart, er at det er viktig under personlig stell at helsepersonell ikke snakker over hodet på dem som mottar hjelpen. Kommunikasjon mellom ansatte og brukere bør være så tydelig som mulig for å oppnå best mulig kvalitet på det vi gjør og unngå misforståelser. Dette skaper også trygghet hos brukeren. I dette arbeidet bør vi legge vekt på å se muligheter for videreutvikling hos den enkelte helsearbeider. For å beskytte brukeren, er det viktig at vi alle tar ansvar for personvernet deres. Vet vi

hva f.eks. taushetsplikten innebærer? Hvordan ville vi selv likt det hvis noen utleverte oss i en sårbar situasjon? Hvis jeg skal svare på hva slags helsepersonell vi skal være, så må vi hele tida ha det klart for oss at det er brukeren som skal være i fokus, og ha en ydmyk og respektfull holdning til alle som mottar hjelp. Omsorgsarbeider

MIDTØSTEN

Midtøsten, igjen… Fagbladet ofrer stadig like mye spalteplass på konflikten i Midtøsten. Mange fagorganiserte forstår ikke hva denne konflikten har med arbeidsfolks kår i Norge å gjøre. Verden er full av konfliktområder, og det er selvsagt vanskelig å forstå hvorfor akkurat dette konfliktområdet skal omtales så mye mer enn andre. Noe av årsaken er vel at i andre konflikter kan ikke jødene belastes. Gjesteskribent Mohammed Omer er stadig frampå om Israels «okkupasjon», i Fagbladet nr. 9 tar han for seg situasjonen

i Gaza: «Palestinske barn ber om at verdenssamfunnet bidrar til å få en slutt på Israels okkupasjon i Gaza,» skriver han. Nå er situasjonen den at Gaza ikke er okkupert. Israel har trukket seg ut, det er frie valg der, og folket har valgt Hamas… Dessverre så ønsker ikke Hamas fred med Israel, og sender raketter mot sivile mål i Israel fra områder ved skoler og sykehus – slik at disse barna, som skribenten sier ber om en slutt på «okkupasjonen», blir offer dersom Israel bruker sin rett til å forsvare seg. Det er ikke bare Israel som grenser til Gaza, Egypt gjør det også, så begge har ansvar for grensene. Blant palestinerne ser det ut til å være vanlig at Egypt ikke blir holdt ansvarlig for blokade. Det hersker i praksis krigstilstand mellom Gaza og Israel, men ikke mellom Gaza og Egypt. Da er det naturlig at Egypt holder åpen grense. Hvis det er så at Egypt ikke tør holde åpen grense og vi skal akseptere det, er det vel enda større grunn til å akseptere at Israel som er i krig med Hamas, ikke tør åpne grensa. I krig er det lovlig å undersøke skip og annen transport til fiendeland. Det er Gaza med Hamas som ber om krigstilstand, Israel har ingen interesse av å krige. Inngår Hamas fredsavtale med Israel, er konflikten løst. Hvis Fagbladet skal engasjere seg så kraftig i konfliktene i Midtøsten, så er det mer enn nok av andre konflikter å ta av. Det er faktisk land som virkelig okkuperer, og som undertrykker. Så her kan det bli mye å lese. Men jeg tror nå arbeidsfolk i Norge er mer opptatt av å lese om sine egne arbeidsforhold. Utenrikspolitikk fins det nok av i andre fora. Harald Andresen

< Fagbladet 10/2013 < 55

Debatt POLITIKK

De fattiges opprør? Ved årsskiftet meldte den internasjonale Røde Kors-komiteen at de fryktet et fattigopprør i Europa. Europa er betraktet som et kriseområde, og dermed måtte Røde Kors fokusere på fattige i egne land i stedet for å gi hjelp til enda verre stilte utenfor Europa, der fattigdommen og sulten er ekstrem. Spania og Hellas er ille ute, ved utgangen av 2012 levde nesten 120 millioner EU-borgere under den europeiske fattigdomsgrensen. Det er ikke uten grunn at Røde Kors frykter et fattigopprør i Europa. I flere land er det protestmarsjer og til dels voldelige demonstrasjoner. Likevel er det eksperter som mener at den økonomiske situasjonen i Europa kan bli bedre, men det skjer ytterst langsomt. EU-kommisjonens leder, José Manuel Barasso, tror EU er på vei ut av krisen. Dette er til liten trøst for de 120 millioner som ikke ser noen vei ut av elendigheten. Dessuten slår EU og Tysklands krav til budsjettdisiplin føttene under dem som har det vanskeligst. Den internasjonale organisasjonen Oxfam advarer om at ytterligere 25 millioner europeere kan havne i fattigdom det neste tiåret som en direkte følge av dramatiske budsjettkutt i landene der de bor. Oxfam er en godt informert organisasjon som arbeider i mer enn 100 land for å redusere fattigdom, undertrykkelse og urettferdighet. Når nå Oxfam hevder at hver fjerde europeer kan ende i fattigdom, er dette noe som Europas regjeringssjefer må ta på det dypeste alvor. Sannheten er at gapet mellom 56 < Fagbladet 10/2013

fattige og rike øker. Kutt i sosialhjelp og andre støtteordninger som har gjort det mulig for folk flest å skaffe seg utdanning og helsestell, rammer dem som har minst fra før. Mens de rikeste ti prosentene øker sin levestandard som en direkte følge av budsjettkuttene, blir det store flertallet rammet, og det til dels hardt. Foreldre går uten arbeid, og dette fører til en pengemangel som igjen fører til at tusenvis av mennesker blir kastet på gata og verken har råd til mat eller medisinsk bistand. Barnefamilier rammes særlig hardt. Europa var en gang et kontinent med høy sosial standard. Nå øker forskjellen mellom fattige og rike hver eneste dag. En dag vil ikke de som rammes av nedskjæringene finne seg i dette lenger. Klarer noen av disse millionene å organisere seg, kan det bli revolusjonære tilstander i Europa. Og det store spørsmålet blir da: Vil regjeringssjefene slå ned opprør med hard hånd i stedet for å ta fra de rike og gi til de fattige? Og verken Erna Solberg eller andre kommer til å forstå hva som er i ferd med å skje. I

FATTIGDOM: Forskjellen mellom fattige og rike øker, og den økonomiske krisa i Europa er langt fra over for de mange millioner fattige.

MIDTØSTEN

Bortkastet spalteplass Denne diskusjonen har foregått i Fagbladet i årevis. Spalteplassen bør nå brukes til mange andre aktuelle og mer presserende saker. Argumentene fra israelvennene er – unnskyld uttrykket – fullstendig hinsides når de mener at det er gud (ikke sett, ikke hørt) som har bestemt at Palestina er israelernes land. At Israel har utviklet seg til en apartheidstat med fascistiske trekk som truer hele området, ser ut til å være uvesentlig. Kort og godt: Israels okkupasjon av palestinsk land er ulovlig. Israels terrorisering av et helt folk er en kriminell handling. Dette er brudd på FN-konvensjoner og på folkeretten. Saken er avgjort i internasjonale organer. Brit Lien

Norge er «Harryene», «Stutumene» og «Dorisene» opptatt av lengre skjenketider og mindre bompenger. De ofrer ikke fattigdomsproblematikken en tanke der de er på vei til «fleskehandelen». Det er disse vi har valgt inn på Stortinget mens Europa blør. Arnstein Vada

MIDTØSTEN

Israel må bære ansvaret Oslo-avtalen i 1993 var en katastrofe for palestinerne. Det mente alle innlederne på et halvdagsseminar flere solidaritetsgrupper hadde invitert til på Litteraturhuset i Oslo 13. september. Oslo-avtalen har blitt framstilt som gjennombruddet som måtte til for å sikre fred i Midtøsten og garantere et selvstendig Palestina. 20 år senere er Palestina fortsatt okkupert, Gaza er blitt verdens største fengsel, og israelske bosettere koloniserer stadig større palestinske landområder på Vestbredden. Palestinerne lever under okkupasjon i en apartheidstat, og en fredelig

løsning er lenger unna enn noen gang. Historiker og Midtøsten-ekspert Hilde H. Waage er nokså kritisk til Norges verdenskjente rolle i forhandlingene. Hun fortalte at Midtøsten-diplomatiet gjorde Norge berømt – men et rettferdig resultat uteble. Nordmennene klarte ikke å oppnå mer enn det den sterkeste parten Israel til enhver tid var

MIDTØSTEN

«Faen» Med min bakgrunn som prest, er det ikke ofte jeg banner, men det er få ting som gjør meg så sinna (og fortvilet) som å lese innlegg fra norske såkalte israelvenner. De tror ikke bare at de har Gud på sin side og derfor alle rettigheter, men de har også en utrolig frekkhet når det gjelder å beskrive situasjonen for det palestinske folket. Jeg har reist i området i snart 25 år og har sett mye, både på Vestbredden og i Gaza: i flyktningleirer, i kvinnekollektiv på landsbygda, hos bestemor som bor

SI DET I FAGBLADET villig til å tillate – og det viste seg ikke å være stort. Ingen fred var sikret, og ingen fred er i sikte 20 år senere. Den palestinske advokaten og folkerettseksperten dr. Anis Fawzi Kassim som deltok på seminaret via Skype, var enda tydeligere: – Osloavtalen er den mest ødeleggende fredsavtalen som noen gang er inngått i Midtøsten. Historisk sett har palestinernes rettigheter vært beskyttet i internasjonale avtaler. I Oslo-avtalen fikk vi ingenting. I stedet ble PLO en underkontraktør for okkupasjonsmakten. Vi er tilbake der vi begynte. Eller enda verre, situasjonen er dårligere for palestinerne nå enn før Osloavtalen, mener Kassim. Kjernen i den pågående konflikten er utvilsomt Israels fortsatte okkupasjon av Palestina. De israelske bosettingene i de palestinske områdene er ulovlige, ifølge folkeretten. En stadig ytterligere utvidelse av bosettingene undergraver det internasjonale samfunnets

i telt fordi huset hennes er okkupert, eller bor i hus som er ødelagt av Israel. Jeg har møtt soldater med maskingevær på bussen og stått i kø ved checkpoints. For meg er det tydelig at israelvenner på tur ser og blir presentert for en helt annen virkelighet enn det jeg har opplevd. De færreste er klar over hvor manipulert og styrt turismen er av Israel. Turisme er en kamparena. De få palestinske aktørene har et svært begrenset handlingsrom til å fortelle sin historie. Det er bakgrunnen for mine kommentarer: 1) Det er en myte at det ikke fins et palestinsk folk.

arbeid for å få gjenopptatt fredsforhandlingene. Dr. Anis oppfordret folk til å bruke internasjonalt lovverk til å bekjempe okkupasjonen. Han mener det er nødvendig med internasjonalt press mot Israel på alle områder – kulturelt, akademisk og økonomisk. Her kan fagbevegelsens og Fagforbundets ambassadørkorps spille en viktig rolle. Vi bør gjenreise LO-kongressens vedtak om en internasjonal boikott av varer fra de ulovlige israelske bosetningene. Og vi må satse enda mer på å videreutvikle samarbeidet med BDS-bevegelsen – en internasjonal organisasjon som blant annet mener boikott og sanksjoner mot Israel er nødvendige virkemidler – og at vi på den måten kan jobbe for å innføre økonomiske sanksjoner for å presse staten Israel til å respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov. Norske myndigheter spiller selvfølgelig en viktig rolle i denne kampanjen. «Farlige for-

Det hevdes at landområdet var «tomt», at «et folk uten land» kom til «et land uten folk» i 1948. Det er ikke sant. Det har bodd palestinere der i hundrevis av år. Jordandalen var et frodig sted. Nå er den bare frodig for de israelske koloniene som tar alt vannet. Antallet palestinere går drastisk ned. Det påstås at de «bare» er arabere og kan dra til et annet land. Israels okkupasjonspolitikk fører til at nye palestinere gir opp. Det er ikke de israelske jødene som trues med å bli presset ut av området – det er palestinere som blir det. 2) Det er en myte at Israel ikke «okkuperer».

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

bindelser» – en rapport fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet – viser at norsk næringsliv og norske myndigheter støtter den israelske okkupasjonen økonomisk – både bevisst og ubevisst. Rapporten viser også hvordan norske selskaper importerer bosettingsvarer eller har handelsforbindelser med selskaper i de okkuperte områdene. Norge importerer israelske våpen, driver forskningssamarbeid med israelsk sikkerhetsindustri, og norske våpen blir brukt i de okkuperte palestinske områdene. 20 år etter Osloavtalen er ingen av de grunnleggende rettighetene til det palestinske folket innfridd, og en rettferdig og fredelig løsning er lenger unna enn noen gang. Fagbevegelsen må øke presset på Israel

Okkupasjonen er blitt så vanlig at mange ikke tenker over at mange palestinere har vært okkupert i mer enn 60 år, andre i mer enn 40 år, fra 1948 eller 1967. Og det er fortsatt Israel som har full kontroll både med Gaza og Vestbredden. Et område på størrelse med Hedmark fylke har hundrevis av israelske kontrollposter. Tegn på en hverdags-okkupasjon som styrer livet for palestinere, men som samtidig bidrar til at tusenvis av israelske kolonister (bosettere) kan bevege seg raskt og uten problemer. Det samme gjelder for alle slags varer og tjenester. Gaza er strengt bevoktet på alle kanter, og det er vanskelig

og styrke tidligere krav om at regjeringen må rydde opp og ta et oppgjør med Israels undertrykkelse og okkupasjon som undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse. Israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet, og vi må minne verden om at det er okkupasjonsmakten Israel som må bære ansvaret for at denne dagen virker så langt unna. Eddie Whyte

DEBATT

Pause fra Midtøsten Vi følger oppfordringen om å ta en pause fra leserbrev om Midtøsten. Det betyr at debattinnlegg om dette temaet ikke kommer på trykk på ei stund. Redaksjonen

å komme både ut og inn. Jeg tror «israelvenner» ville ha godt av et besøk på grenseovergangene ved Erez eller Rafah. 3) Det er en myte at palestinere ikke vil ha fred. Etter den såkalte Oslo-avtalen har Israel målbevisst ødelagt alle muligheter for at to stater kan leve side om side. Landområdet er ødelagt, ikke bare ved bygging av en mur som skiller bønder fra jorda si og barn fra skolen sin, men ved veier, kolonier og infrastruktur som bare kan leses på én måte: Israel vil ha alt for seg selv, men ikke fred! Trygve Natvig

Fagbladet 10/2013 < 57

Gjesteskribent

Jeg var søtten år. Jeg flyttet til Vest-Afrika, ble bekymret for framtida og for verdens fattigste, kom hjem til Norge, ble engasjert i Natur og Ungdom. Jeg ville jobbe for noen som trengte det – stå på for noe som var større enn meg selv.

Ungen min i verden Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

«Solidaritet med sør, ingen olje i nord», malte vi på bannere. Det dreide seg om å slåss mot urettferdighet, om å redde verden og om solidaritet. Slik er det ikke lenger. I vinter ble jeg mamma til verdens herligste lille fyr. Og for meg handler ikke miljøproblemene lenger om land langt unna eller om fjern framtid. Spørsmålet om hvor store klimaendringene vil bli eller hvor mye natur som skal bygges ned, handler om livet til lille E. Han er født i verdens heldigste land, men skal han leve i en verden der enda flere enn i dag må sulte? Der enda flere trues av flom eller tørke? Der han må ta kostnaden ved at min generasjon var så uendelig treig med å komme seg bort fra olje, kull og gass? Hva slags natur skal han møte i høyfjellet? Vil det være snø og familiehopprenn i påska? Vil store deler av det fantastiske naturmangfoldet bare være bilder i ei bok? Vil han kunne spise lofottorsk? Der jeg tidligere snakket engasjert om «framtidige generasjoner», handler det nå om ungen min. Og tro meg, engasjementet når nye høyder. På samme måte som du helst ikke vil møte på ei elgku med kalv eller ei binne med bjørnunger, vil du heller ikke møte på meg når jeg (en sjelden gang) får lest avisen eller sett nyhetene.

58 < Fagbladet 10/2013

Jeg freser mot oljeselskaper som vil bore etter olje og mot politikerne som ikke vil rense utslippene fra de skitne gasskraftverkene de selv har gitt lov til å bygge. Jeg dundrer neven i bordet og spør hvordan de kan sove om natta og hvordan de kan se ungene sine i øynene – og en masse andre usaklige, klisjéfylte utsagn ispedd uanstendig mye banning og skjellsord (og jeg innser at jeg må skjerpe språkbruken min før lille E skal lære å snakke.) Hva skal jeg og vi svare når ungene våre spør oss hvorfor vi ikke gjorde mer? Hvordan skal vi forklare at vi visste hvor alvorlige miljøproblemene var, men gjorde forsvinnende lite med det? Jeg vet ikke. Men jeg har tatt meg selv i nakkeskinnet! Du trodde kanskje at det var

for skulle jeg kjøpe økologisk mat og brukte klær når Helge Lund og Statoil kunne gjøre hva de ville? Nå ser jeg på min lille sønn og tenker at jeg skal i alle fall vite at jeg gjorde alt jeg kunne. Det går ikke like bra hele tida, men jeg prøver: Babytøy kan arves og kjøpes brukt (og med en sønn som helst vil spise om natta, kan nattevåken brukes til å surfe rundt på finn.no etter noen skikkelige kupp). Nå handler vi på butikken med best utvalg av økologisk mat, og vi følger med på loppemarkedene på jakt etter pulk, sykkelsete og vippestol. Og noen ganger glipper det fullstendig – som når det er salg på babytøy, når en mammablogger skriver om noen utrolig nyttige matbokser, eller når det er buss for tog på Dovrebanen og flybillettene

«Og i sene nattetimer slår tanken meg: Hva om han ikke blir miljøengasjert?» en selvfølge for en miljøverner å kjøpe økologisk mat, brukte klær og tøybleier? Think again. Som ung og miljøengasjert lo jeg av såkalte forbrukermiljøvernere som trodde verden kunne reddes med sparepærer og handlenett. Hallo liksom?! Skjønte de ikke at det var storforurenserne som oljeindustrien og veilobbyen som måtte tas? Hvor-

til mormor i Oslo er veldig, veldig billige… Men altså! Vi forsøker – og det utrolige er at det er veldig artig! Når vi legger isbitbrett på isbitbrett med kokt og most økologisk kålrabi i frysen eller jeg henger tøybleier til tørk i stua, så redder jeg kanskje ikke verden, men for å si det som det er: Jeg blir skikkelig fornøyd

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

med meg selv. Så får det heller være at Ingeborg på 18 år ville himlet med øynene og spurt sarkastisk om jeg ikke snart skal surre et lilla tørkle til håret, klippe asymmetrisk sveis og kjøpe meg en kort og en lang øredobb. For to år siden hadde jeg ikke trodd dem om noen hadde fortalt meg at jeg skulle skrive et innlegg til Fagbladet om det å bli mamma – og om hvordan det endrer perspektivene også når det gjelder miljøengasjementet. Kleine greier, ass. Men sånn er det altså blitt. Det mest slitsomme ved å være mamma, er ikke å være våken halve natta med lille-E-aldri-mett, at det aldri er ryddig hjemme lenger, eller at Trondheims mange bratte bakker er dobbelt så tunge når du skal skyve ei barnevogn foran deg. Det

mest slitsomme er bekymringene – for at han er for kald, for at norsk natur forsvinner, for at han skal falle ned fra stellebordet, for de skyhøye klimagassutslippene. Og i sene nattetimer slår tanken meg: Hva om han ikke blir miljøengasjert? Med foreldre som møttes i Natur og Ungdom og som fortsatt jobber i miljøbevegelsen, er naturligvis skrekken at en kvisete gutt på fjorten skal gjøre opprør. Hva gjør vi den dagen han vil ha arbeidsuke hos Statoil, ikke vil bli med i Natur og Ungdom eller at han – Gud forby – vifter et medlemskort fra FpU opp i trynet på oss? Jeg tør nesten ikke tenke tanken, og prøver meg heller på en mer konstruktiv variant: Hva gjør vi for at den dagen aldri skal komme?

SMÅ VALG: Mammarollen har gjort at Ingeborg Gjærum er svært opptatt av økologisk mat. Tidligere var det bare storforurenserne som var viktige.

Første tiltak var selvfølgelig å melde ungen inn i Miljøagentene. For selv om jeg er blitt overbevist om at hver og en av oss kan bidra med mye gjennom å ta grønne valg i hverdagen, trengs det fortsatt at noen tar et oppgjør med oljeindustrien, med dem som vil bygge ned naturen og som vil bruke pengene på mer asfalt og nye veier framfor miljøvennlig jernbane. Vi oppnår aller mest i kampen mot storforurenserne når vi står sammen. Å være med i Naturvernforbundet føles enda mer meningsfylt enn før. Selv om det kanskje ikke er for å redde verden lenger, men for en liten tjukkas med fire små tenner, forbanner jeg meg på at det går kanskje til helvete, men de skal jammen ikke få det lett! Og de som skulle ha lyst til å plassere en oljeplattform midt i fødestua for lofottorsken, må bare komme. Mamma Gjærum er klar for kamp. Fagbladet 10/2013 < 59

Kryssord Hermod Seer

Helling

Hendelse

Oppdage

12-2012 Rekke

Jordlapp

Kreditt

Tall

Lovlig

Hunndyr

Utmattet Kjører

Hast

Kryping

Retning

Lei

Artikkel

Gutte navn

Fotdelen Publisitet

Best Svar

Drønne

Løsøre

Dåd

Oppe Frykt

Egle

Matt

Skjell

-ord

s Innta

Tall

Møbel Krypende

Kjør

Århundre

Bal

Pynt Bestan-

Lever

dig

Legge Preg

Tall

Stue

Artikkel

Løvtre

Tall

Sjøbegrep

Gutte navn

Pike navn

Organ

Bure

Kjeltring

Oppbrakt

Engelsk

Møbel Mann

Fugl

Inndra

Hunndyr

Pakning

Hardnakket

Stats bedrift

Geledd

Uruguay Bekreft

Tokt

-else

Retning

Henstille

Ytret

Skred

Ork

Befolke

Idet

Likedan

Løsning på kryssord nr.10 må være hos oss innen 15. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 10/2013

F O K K V U P V E R Y T

R F R V E I M G G E A L R D I G R E V I N

E T E K D E G

B V A B L E S M M E R R T I E F A U R L T L E

V E L H O L D E N N E S E T

F V A R G K A K S E L U T R O A G N K G I N R T E E H Ø P G N E

D E M O K R A T I G Å A D

S N P E N R D Ø D U R N G R A I N I D E A G V N E A R N G I E N

M A I S E T R A N A K L E L E L R I E K D E E

V E M

E R S T A T N I N H U G

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Bjørg H. Fossmo 7335 Jerpstad Helge M. Saglien 2840 Reinsvoll Sylvi Nilsen 9020 Tromsdalen

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Ingen pusekatt Det vakte oppsikt da Liv Nilsson midt på åttitallet ble som Kommuneforbundets første kvinnelige leder. Men de som spådde at myke verdier tok plass i førersetet, visste lite om norsk fagbevegelse. Liv Solbjørg Nilsson (1943– 1994) ble omtalt som et ubeskrevet blad da hun ble valgt til å etterfølge Torger Oxholm (1920– 1995) som forbundets leder. Da hun tiltrådte høsten 1985, overrasket hun alle ved å være svært godt forberedt og den suverene leder fra første dag. Landskjent ble hun året etter, da Kommuneforbundet kom inn i det konfliktfylte tariffoppgjøret med et brak. Folk var uvant med en NKF-leder som gikk knalltøft ut med sterke krav og varslet brudd nesten på direkten. Til gjengjeld overbeviste hun ved sin tydelighet i argumentasjonen for kravene. Lynkarriere Nilssons løpebane i fagbevegelsen ble ofte karakterisert som en lynkarriere. Men hun kom selvsagt ikke ut av intet da hun ble valgt til toppledelsen. Ikke ulikt mange andre kvinner i yrkeslivet, hadde hun i flere år vært hjemmeværende med barn før hun ble ansatt som sekretær ved Nordland Psykiatriske sykehus i 1971. Der fikk hun raskt verv i fagforeningen, og ble etter hvert også leder av NKFs distriktsstyre i fylket. Dessuten hadde hun erfaring både fra bystyre og formannskap i hjembyen Bodø. Det var neppe myke verdier fagbevegelsen hadde mest bruk for i egne rekker under den

Foto: Svein-Erik Dahl/Samfoto

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

SUVEREN: Liv Nilsson var en betydelig leder som styrte Norsk Kommuneforbund med fast hånd fra 1985 til sin død.

kalde høyrevinden som feide over arbeidslivet på åttitallet. Thatcher-epoken og reaganismen i Storbritannia og USA, med storstilt privatisering og fagforeningsknusing, slo også til i Norge. Arbeidsledigheten som skjøt fart under Willoch, krevde også en tøffere fagbevegelse her hjemme. Liv Nilsson unnså seg heller ikke for å gå i strupen på Gro Harlem Brundtland – som overtok som statsminister etter Willoch-regjeringens fall – da hun med tvungen voldgift satte en stopper for kommunestreiken konfliktsommeren 1986.

Medieyndling Avisoverskrifter som Knuter på den røde tråd forhindret ikke at Gro og Liv hver især mottok unison hyllest under forbundets landsmøte samme høst. Det gikk seg snart til mellom de to lederne, som begge var medlem av samme fagforbund. Liv skulle snart bli medienes yndling for sin evne til klar tale med kjappe replikker til journalistenes spørsmål. Medlemmene ble stolte over hennes uredde holdninger, der hun frontet kampen mot økende privatisering av offentlig sektor. Nye mediers krav til tempo og spissformuleringer, med lite rom for omstendelige nyanser, taklet hun suverent. Som da hun slagferdig kommenterte sin nye kjendisrolle: «Man føler seg på mange måter som biskopen som måtte svare ja eller nei på et spørsmål om han hadde sluttet å denge kona!» Liv Nilsson hadde betydelige lederevner. Hun krevde mye av sine medarbeidere og enda mer av seg selv for å fremme medlemmenes interesser. Hennes harde og nådeløse stil innad i ledelsen kunne tære på enheten, særlig da hun var merket av en alvorlig kreftsykdom som altfor tidlig tok livet av henne. Men ingen kan ta fra henne at det var hun som for alvor satte de kommuneansattes forbund på kartet. Fagbladet 10/2013 < 61

– Jeg vet ikke engang hvordan jeg skriver en oppsigelse, ler Bjørg Hammervold (71). Hun har jobbet i Kristiansund kommune siden hun var 20. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Veteranen D

elte vakter, tunge løft og 40 timers arbeidsuke. Nei, det er ikke oppskriften på hvordan man skal slite ut og blir kvitt arbeidstakere så raskt som mulig. Det er derimot glimt fra Bjørg Hammervolds usedvanlig lange karriere i kommunens tjeneste. Og fortsatt går hun i full stilling som hjelpepleier. Full fart – Spør Bjørg, er melodien blant kollegene i fjerde etasje på Rokilde sykehjem. Ingen har jobbet der så lenge som Bjørg. Hun kjenner faget, hun kjenner rutinene, pasientene, historien. Bjørg selv er i full fart. Sorte sko og raske skritt over rød linoleum. Frokost på nummer tretten, skift på nummer fire, oksygen på nummer åtte. Arbeidsmoral – Hjemmefra har jeg med meg at du skulle gjøre jobben skikkelig, ikke slarke. Begynner du sju, så er du klar til å jobbe klokka sju. Ikke fem over. Jeg tror mange unge tar lettere på det enn vi eldre gjør, sier Bjørg. Arbeidsdagen er annerledes nå enn i november 1962 da Bjørg gikk inn dørene på Clausengata gamlehjem for første gang. Hun var 20 år, datteren Synnøve var ett. Svigermor dyttet på: Ta jobben du, så passer jeg ungen. Og slik ble det. Det var full stilling på kjøkkenet fra dag én, tunge fiskekasser, hele slakt, krumbøyd over lave benker. – Vi laget mat fra bunnen av, fiskekaker og kjøttkaker, og vi bakte til jul. Det er en stor omstilling å få mat i plastposer til å varme opp slik vi gjør i dag. Passer på helsa og hverandre – Før var det bare rå makt, sier Bjørg, som etter mange år på kjøkken og med servering begynte i pleien i 1986.

62 < Fagbladet 10/2013

ET FRISKT PUST: Karl Jensen er kols-pasient, og pusten går atskillig lettere etter at Bjørg har hjulpet ham med oksygenmasken.

TUSEN LØFT: Alt var ikke bedre før, er Bjørg og kollega Bodil Hjellnes (t.v.) enige om. Hjelpemidler og teknikker har gjort hverdagen lettere.

Heisbare senger og løfteheis har gjort arbeidsdagen enklere. – Og vi er flinke til å bruke hjelpemidlene – og til å passe på hverandre, sier Bjørg. Hun gjør seg klar til enda ett av flere tusen løft. Denne gangen sammen med kollega Bodil Hjellnes. Før de tar tak, spør de hverandre raskt: – Står du riktig?

Det må ikke skje igjen! – Vi har hatt det utrolig artig, er de to kollegene skjønt enige om. Og alt var definitivt ikke bedre før: I perioder var de sammen på jobb annenhver helg, ikke hver tredje time som er det normale nå. De gikk også delte vakter der de jobbet fra sju om morgenen til halv to. Så var det tre og en halv time fri før de skulle på jobb igjen fra fem til åtte. – Jeg har hørt at det snakkes om å innføre delt arbeids-

tid igjen. Det må ikke skje. Da får de i alle fall ikke folk til å velge dette yrket, sier Bjørg. Hjelpepleierveteranen på Nord-Møre er bekymret for det store frafallet blant dem som begynner på helsefagutdanning. – Hvis vi fikk et kraftig lønnshopp, tror jeg flere ville satse. Her i Kristiansund er det mange som sammenlikner med hva de får i oljebransjen – og da faller vi igjennom.

PLEIER JEVNALDRENDE: – Vi har hatt pasienter her som jeg har gått sammen med på skolen. Det er grusomt. Da må jeg distansere meg.

< Fagbladet 10/2013 < 63

ANSVAR OG KJÆRLIGHET: – At de gamle er overlatt til oss når de kommer på sykehjem, føler jeg som et veldig stort ansvar.

Har ekstrajobb I tillegg til full jobb som hjelpepleier, har Bjørg også engasjert seg i Røde Kors besøkstjeneste. – Annenhver onsdag er jeg på eldresenteret og snakker med dem som bor der. Det er nesten det samme som å jobbe her. – Det er ni år siden du kunne pensjonert deg med AFP. Har du vurdert det? – Nei, det har jeg ikke. Men kommunen Jeg har hørt at det har seniordager, så når du er 62, får du en fridag hver 14. dag. Og når du fyller 65, får snakkes om å innføre du en fridag i uka. Dette har vært avgjørende delt arbeidstid igjen. Det må for at jeg kan stå så lenge i jobb. For det er ikke skje. Da får de i alle fall en tøff jobb.

Tid til å prate – Har du tid nok til å snakke med pasientene? – Jeg tar meg tid. Men jeg skulle gjerne sitte ned oftere for å lytte til de gamle. Det er helt utrolig å høre hva de forteller, hva de gjorde for å overleve. For eksempel fortalte en meg om da hun ble enke og satt alene igjen med fire små barn – den yngste bare seks måneder gammel – og om hvor redd hun var for at barna skulle bli tatt fra henne hvis hun ikke klarte å forsørge dem. Slik var det. Tenk på hvor godt vi har det.

Jevnaldrende pasienter – Som 71-åring opplever du at pasienter som kommer inn, er på din egen alder, eller ikke folk til å velge dette yrket. Nedtelling yngre. Hvordan er det? Men nå er det snart slutt. Bjørg forbereder – Det er grusomt. Da tenker jeg på hvor seg på å skrive sitt livs første oppsigelse. Fra 1. januar vil heldig jeg er som får gå i full stilling, som kan gå på jobb hun bli pensjonist. Eller i hvert fall nesten. hver dag. Vi har hatt pasienter her som jeg har gått – Jeg har ikke lyst å slippe taket helt. Jeg vil gjerne sammen med på skolen. Da må jeg distansere meg. Det jobbe hver tredje helg hvis jeg får anledning til det. er sørgelig å se hvor redusert de kan bli, når jeg har kjent Så lenge jeg er frisk, håper jeg å stå til disposisjon. dem og vet at de har vært noe helt annet. – Hva har vært høydepunktet i alle de årene du har – Er du bekymret for at du selv skal bli sittende som jobbet? pasient på sykehjem? – Det var å ta hjelpepleierutdanning da jeg var nesten 50. – Mor ble 102 år og var helt klar i hodet. Hun gikk – I det hele tatt så syns jeg at jeg har vært privilegert lange turer, og laget middag helt til det siste. Jeg kan jo som har hatt en slik jobb i så mange år. håpe at jeg har arvet hennes gode gener. 64 < Fagbladet 10/2013

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Du gjør en forskjell

USAs swingende sørstater En rundreise i USAs sagnomsuste sørstater, fra jazzfylte New Orleans til countrybyen Nashville og Elvis’ Memphis – med Albatros-reiseleder, 13 dager

høyeree kvalitet på tjenestene, mer Kompetanse gir høyer fornøyde for nøyde bruker brukere e og skaper økt trygghet i jobben. Fagakademiet tilbyr en rrekke ekke kurs, studier ie og konferanser eranser andree offentlige for deg som jobber med ed kommunale m eller andr offfentlige fentlig tjenester. For eksempel tjenester. – – – –

AVREISE 5. MARS 2014 KR. (Enkeltromstillegg 4.998,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Arbeidslivskvalitet – Forba Forbanna, anna, utb utbrent utbrrent eller elleer tilfreds? tilfreds? kjære hjem! HMS MS i hjemmetjenesten hjemmetjjenesteen hje Hjem kjære enesteloven n – 2 år et tter Helse- og omsorgstjenesteloven etter Skolesekretær Skolesekretær

Les mer på vår hjemmeside hjemme mes fagakademiet.no faga akad adem miet.no no

vv>}> >ì iÌ° ÊUÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌJv>}> >ì iÌ° ÊUÊ/ v°\Ê{£ÇÊn{ÊÓää >}> >ì iÌ° ÊUÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌJv>}> >ì iÌ° ÊUÊ/ v°\Ê{£ÇÊn{ÊÓää

18.998,-

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Velkommen til konferansen

«Vold og overgrep i nære relasjoner» på Glåmdalsmuseet i Elverum 25. november kl. 10– 15 Tema er bl.a. hvordan oppdage og håndtere vold og overgrep i nære relasjoner, informasjon om støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, krisesenteret og Barnehuset. Enkel bevertning. LO dekker kursavgift og servering. For å melde deg på, send e-post med navn, arbeidsgiver og stilling til mimmi@lo.no innen 16. november.

Arrangør: LO Hedmarks familieog likestillingspolitiske utvalg

Fagbladet 10/2013 < 65

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGÅRD

Det begynte med AC/DC da han var ni år gammel, og siden er det bare blitt mer og mer heavy.

Festival-Johnny Johnny Angelund Alder: 42 år Sivilstand: Gift, to døtre Utdanning: Barne- og ungdomsarbeider Jobb: Barnehage (med ett års permisjon for å jobbe i bolig) Hobby: Karmøygeddon, heavy metal-festival

66 < Fagbladet 10/2013

Johnny Angelunds (42) musikkinteresse begynte så tidlig og var så sær at de utenlandske musikkbladene som han abonnerte på, var stensilerte. Han kontaktet bandene per brev, og bestilte kassettene (også kalt tape) direkte fra dem. Det personlige nettverket tenåringen bygde opp innen heavy metalmiljøet har vært til stor glede og nytte. Nå har han 7000 CD-er og 2500 LP-er. Og er sjef for Karmøygeddon-festivalen på fritida. For tiende året på rad. Karmøygeddon begynte med noen hundre fans på kaia i Kopervik på Karmøy. Ungene i bygda stirret storøyd på kule MC-er og menn med skjegg og skinn, mens de begeistret ropte: «Hjelp, det er Johnny-musikk på kaia.» Raskt vokste Karmøygeddon utover kaikanten og måtte flytte til Haugesund. Men navnet er beholdt, for Johnny og dugnadsgjengen er bufaste lokalpatrioter. Dette er dugnad som er blitt næring. Ikke for Johnny og gutta; de jobber gratis. Men sakte har Haugesund oppdaget at metalfolket er en grei gjeng som gir penger i kassa. – Vaktene sier de kan halvere vaktholdet i forhold til andre festivaler. Vi får ut all gørra mens vi lytter til musikken. Nesten

som meditasjon, påpeker Johnny med et glimt i øyet. Han er en sindig mann, både backstage og i barnehagen han vanligvis jobber i. Egentlig skulle han bli snekker. Men etter å ha fått diabetes-føling mens han balanserte på et tak, klatret han ned og ble barneog ungdomsarbeider. Det har han aldri angret på. – Få rutiner og mye fint å finne på sammen. Unger er flotte; de er ærlige og direkte. Ikke minst setter han pris på at når et

godt dagsverk er over, kan han konsentrere seg om black-, white og trashmetal, piggtrådband og glamrock. Bortsett fra at han prøver å sette av tid til aktiviteter med døtrene. Som å følge dem på fjortis-idolet Justin Biebers konsert. – Kona tagget et foto av meg på konserten på facebook. På få minutter kom 150 meldinger om «skapfan» og andre lattermilde innspill, sier han og smiler rolig.

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

I SANSEHAGEN – Når pasienten er fornøyd med hjelpen de har fått, føler jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Resmire Berisha (27). Hun jobber på Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord, og er en av 52.443 omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere som er medlem i Fagforbundet.