Fagbladet 2013 08 kir by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 8 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Valg 2013:

Den som stemmer, bestemmer Forsidefoto: colourbox.com

Side 8 –12

•Lærlinger får hel stilling SIDE 14 •Portrett: Jens Stoltenberg SIDE 20

Bibliotekene en viktig kulturmøteplass

Innhold

8 14 16 20

Bibliotekene er det offentlige tilbudet som er best likt blant folk. De er en viktig kulturmøteplass som folk ser på som et naturlig tilbud i en velferdsstat.

Scenekompetanse

TEMA: Veivalget

Hel stilling og høyere lønn Senskader kom etter tiår PORTRETTET: Jens Stoltenberg

Foto: Titti Brun

Kirke, kultur og oppvekst

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Gøy på gården

50 Konkurranse på blå resept 54 Fem på ti FASTE SPALTER

4 4 24 28 36 38 58 60 61 62 66 68

Fagforbundet og Norsk teaterog orkesterforening står bak kompetanseprosjektet Scomp, som bøter på manglende offentlig fagutdanning for yrkene i teatrene.

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Seksjonsaktuelt FOKUS: Skattekutt gir dårligere velferd Seksjonslederen Oss Kryssord Tilbakeblikk Debatt ETTER JOBB: Røde gener i Rana EN AV OSS: Rødgrønn politikk virker

Veien tilbake Veileder Mette Sterner ved Senter mot seksuelle overgrep hjelper kvinner som sliter med senskader etter seksuelle overgrep. «Helene» er en av mange som har fått hjelp.

Foto: Grethe Nygaard

TEMA

DET BORGERLIGE ALTERNATIVET

Jordnær kunnskap

I Sverige har store skattelettelser ført til mindre skatteinntekter som igjen betyr nedbygging av offentlig velferd, skriver fokusforfatteren.

2 < Fagbladet 8/2013

ISSN 0809-926X

Dårligere velferd

Foto: Werner Juvik

Norge vil øke den formelle kompetansen hos ansatte i barnehager. Les hvordan gulrøtter og poteter er blitt en del av Marianns fagbrev.

Det perfekte partiet fins ikke

Statsminister Jens Stoltenberg trekker paralleller mellom kjærlighet og politikk: Leter du etter den perfekte makker, blir du sittende singel og venneløs i sofaen, for den perfekte partneren fins ikke. Det gjør heller ikke det perfekte partiet, sier han.

Foto: Pål Andreassen

Høyre går til valg på mange av de tradisjonelle sosialdemokratiske verdiene. Men politikken er den samme gamle. Mange mener arbeidslivet vil bli tøffere og rettighetene dårligere.

Samme hvem som vinner? politikken, kutt i offentlige tjenester og svekking av arbeidsmiljøloven? Tror folk at dette vil styrke velferdssamfunnet? Eller er de bare lei av å ha den samme stats-ministeren hele tida? Norge er fremdeles verdens beste land å bo i, ifølge FNs levekårsindeks for 2013.

«Forandringer bør helst være til det bedre.» Mens andre land sliter med finanskrise, viste arbeidskraftundersøkelsen fra mai at arbeidsløsheten i Norge er på 3,4 prosent. Vi har et overveiende godt arbeidsliv. Vi har en fellesskole der alle har like muligheter, og et helsevesen de fleste har råd til. I høstens valg vil slaget stå om fellesskapets midler. Høyres forslag til skattekutt innebærer

blant annet at ti av Norges rikeste årlig får 300 millioner mer i lomma. Skal dette finansieres ved at vi alle må betale høyere egenandeler når vi går til legen? Erfaringer fra Sverige viser at politikken til Høyres søsterparti Moderaterna har vært ødeleggende for det svenske folkhemmet. Det er den samme politikken Høyre vil gjennomføre i Norge. Er det dette vi vil ha? For forandringens skyld? Forandringer bør helst være til det bedre. Det hender jeg syns de rødgrønne kunne ha gjort enda mer, men jeg vet at det i alle fall ikke hjelper å stemme på partier som har programfestet det jeg er misfornøyd med.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Da jeg i min pure ungdom kom hjem og fortalte mamma at jeg vurderte å melde meg inn i Unge Høyre for å komme inn på dansefestene på byens hotell, svarte hun i fullt alvor: – Da kommer faren din til å snu seg i grava. Rene ord for penga. Men trusselen min var ikke så alvorlig ment. Jeg hadde for lengst lært forskjell på høyre og venstre. Det var ikke mange høyrefolk i strøket vårt, og de skilte seg ikke merkbart ut fra resten av oss. Utenom at de ikke gikk i 1. maitog. De fleste i gata holdt med partiene på venstresida, og var ikke i tvil om hvem arbeidsfolk var best tjent med. Sånn er det ikke lenger. Ifølge meningsmålingene mener store deler av den norske befolkningen at de borgerlige partiene er best egnet til å styre landet. Samtidig viser flere undersøkelser at nordmenn flest setter velferd foran skattekutt. Hvordan harmonerer dette med høyrepartienes mål for privatisering, skatte-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 8/2013 < 3

AKTUELT

Kvinner på tvers i 20 år

Hederlig omtale Fagbladets journalist Titti Brun fikk hederlig omtale da Fagpressen delte ut årets gravepris. Prisen fikk hun for sakene om Parat omsorg som begjærte seg selv konkurs og kastet ut pasienter på dagen. – Dette er en viktig pris, og det er gledelig både for journalisten og for Fagbladet, sier ansvarlig redaktør Kirsti Knudsen. Prisen for gravejournalistikk ble utdelt for første gang i år, og den gikk til bladet Utdanning.

Initiativet Kvinner på tvers feirer 20 år. På jubileumskonferansen i september markeres også hundre år med stemmerett for kvinner. – Stemmerettsjubileet og vårt eget 20-årsjubileum er fine anledninger til å tenke gjennom hvor langt kvinnekampen har kommet og hvilke saker vi fortsatt må kjempe for, sier Trine Halvorsen, mobiliseringsansvarlig for Kvinner på tvers-konferansen og leder i Fagforbundet Akershus fylkeskommune.

Nye utfordringer Muligheten til å treffe kvinner med ulik bakgrunn og diskutere med mennesker som har andre synspunkter, er noe av det beste med Kvinner på tvers-konferansene, mener Halvorsen.

Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Hovedaktiviteten er en årlig landsomfattende konferanse som belyser ulike temaer fra lønn, arbeidstid og pensjon, forholdene for eneforsørgere, kvinners helse, situasjonen til kvinner med minoritetsbakgrunn, vold og internasjonal kvinnesolidaritet.

Variert program Årets konferanse går av stabelen 21. og 22. september i Oslo, og temaene spenner fra bekjempelse

KVINNEFORUM: Trine Halvorsen inviterer til jubileumskonferanse og festmiddag 21.–22. september i Oslo.

av vold mot kvinner i India til arbeidstid og mammablogging her hjemme. Påmelding kan gjøres på www.kvinnerpatvers.no eller ved å skrive en e-post til kvinner.pa.tvers@gmail.com. Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN

Politikken som ødelegger regnskapet til regjeringen, bekrefter I sommer mottok du heftet Når de at det er iverksatt flere tiltak og blå styrer. Historiene i heftet lover som er bra for medlemmene. handler om medlemmers frykt for Først og fremst reverseringen av å miste jobben på grunn av Bondevik-regjeringens angrep på privatisering, om privatisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser parkvedlikeholdet i Oslo og om om midlertidige ansettelser, arbeidstakere som står i fare for å arbeidstid og oppsigelsesvern. Og miste pensjonsrettighetene sine. den nylig vedtatte loven om rett til Heftet vakte sterke reaksjoner, og utvidet stilling for deltidsansatte Høyre og Frp karakteriserte hisi samsvar med det de faktisk har toriene som skremselspropaganda. jobbet de siste 12 månedene. Historiene er sanne, men ubeNorge er en grønn øy i et Europa, hagelige for de blå partiene. De hvor arbeidsledighet, sosial dumpviser noen konsekvenser av blå ing og redusert offentlig velferd arbeidsgiverpolitikk. dominerer. Vi har en En ny medlemsunderarbeidsledighet på ca. søkelse viser at et stort 3,4 prosent, mens den flertall mener at de rødDet er forskjell på gjennomsnittlige grønne partiene er best blå og rødgrønn ledigheten i EU for ungegnet til å ivareta deres politikk. Bruk dom er 23,4 prosent. interesser som arbeidsstemmeretten Høyrepolitikken som takere. En gjennomgang 9. september. har blitt ført i EU, har av det faglig-politiske Godt valg!

4 < Fagbladet 8/2013

ofret en hel generasjon ungdommer, men reddet bankene. De siste årenes sentralisering av viktige oppgaver i arbeids- og samfunnsliv er en fare for demokratiet. Avgjørelser blir fjerne. Vi er avhengige av balansen mellom oppgaver som skal løses sentralt og lokalt. Fordi dette er et viktig styringsprinsipp, har vi klart å bygge opp velferdsstaten og opprettholde en god fordelingspolitikk, bosettingsmønstre og et lokalt næringsliv. I dag er balansen i ferd med å forrykkes. Enda en grunn til å benytte seg av stemmeretten den 9. september. Det er forskjell på blå og rødgrønn politikk.

Jan Davidsen, forbundsleder

Vant reise til 5000 kroner

Helt vanlige og helt spesielle 25 barn med hver sine sterke opplevelser fra ulykker med ild eller varme, inntok Oslo hovedbrannstasjon i sommer. For 12. gang ble Burn Camp arrangert av brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus, frivillige ledere fra brann- og redningsetater og Fagforbundet. – Her lærer de å mestre sine brannskader, og de får møte andre barn med traumatiske opplevelser, Tekst og foto: OLA TØMMERÅS forteller en av de mange frivillige, Glenn Lauvik fra Bergen brannvesen.

– Jeg pleier sjelden å svare på slike undersøkelser, men denne gangen gjorde jeg et unntak – og det lønte seg, smiler Juan Carlos Florez fornøyd. Han har akkurat fått et reisegavekort på 5000 kroner i hånda. Han jobber som hjemmehjelp i bydel Frogner i Oslo, og er en av 2000 tilfeldig utvalgte medlemmer som før sommerferien ble plukket ut til å delta i Fagbladets leserundersøkelse. – Det tok meg maks fire minutter å svare, sier Juan Carlos. Leserundersøkelsen: • Sendes til 2000 tilfeldig utvalgte medlemmer som har registrert e-post i Fagforbundets medlemsregister. • Det trekkes hver måned en vinner som får et reisegavekort verd 5000 kroner. • Vil du være med? Gå inn på www.fagforbundet.no og registrer e-posten i medlemsregisteret. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Seier mot deltidsfattigdom Heretter skal også de som jobber mindre enn 40 prosent meldes inn i pensjonsordningen. Fagforbundets seier i Arbeidsretten er enormt viktig for titusenvis av kommunalt ansatte. Deltidsansatte i det offentlige som jobber mindre enn 14 timers uke, det vil si 37,5 prosent stilling, er hittil holdt utenfor pensjonsordningen. Det rammer også dem som jobber hos forskjellige arbeidsgivere i det offentlige. Dette gjelder særlig kvinner.

Diskriminering Fagforbundet og LO har ment at dette er diskriminerende, og nå har de vunnet i Arbeidsretten. – Dette er en viktig seier for Fagforbundet. Dommer sikrer pensjonsrettigheter for en stor gruppe lavlønte i lave stillingsbrøker, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som sammen med to LO-advokater har kjørt saken. Det å være med i pensjonsordning sikrer ikke bare framtidig inntekt, men er også viktig for etterlattepensjon, særaldersgrenser og uførepensjon.

Angår titusenvis I virksomheter organisert i KS er det godt over 30.000 personer som har stillingsprosent under 40 prosent eller kombinerer to eller flere stillinger. Mange har fast deltid under 14 timer i uka på en arbeidsplass og er vikar på flere andre institusjoner. Det gjelder mange helsefagarbeidere, renholdere og brannmenn. Det gjelder også ansatte som jobber deltid i flere barnehager, eller sykepleiere som har under 40 prosent fast stilling, og fyller opp med vakter på andre institusjoner. Disse er hittil ikke meldt inn i pensjonsordningen. – Dette er et viktig skritt. Dommen gjelder i første omgang kommunal sektor, men vi er allerede i gang med å vurdere hvordan saken skal følges opp videre, sier Rønning-Aaby.

LYKKELIG VINNER: Juan Carlos Florez.

332.561

t forbunde mer i Fag m le d e m var 104 flere . Det er 4 1. august fjor. Følg i mme tid enn på sa lke på fy n i ditt utviklinge yD y/UV EY. http://bit.l

Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 8/2013 < 5

AKTUELT

45 svar om arbeidsliv skal overbevise LO-medlemmer

Send inn bilder Fagbladet er i gang med valgdekningen. Foruten daglige nyheter, ønsker vi å lage en fotoserie på fagbladet.no, med medlemmenes egne bilder. Send bilder og en kort tekst til tips@fagforbundet.no eller som mms til 932 56 832.

Velkommen på landsmøtet

– Vi vil ikke sitte og se på at Erna og Siv spaserer inn i regjeringskontorene, sier LOleder Gerd Kristiansen. Som i 2005 og 2009 har LO bedt alle partiene svare på spørsmål om alt fra pensjon og sykelønn til konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping. De 45 spørsmålene er utformet med utgangspunkt i medlemsdebatten. Alle partiene har svart. – Dette er ikke skremselspropaganda, vi legger kun fram det partiene har svart på våre spørsmål. Det som skremmer meg aller mest, er at Høyre og Fremskrittspartiet begge er imot mye av den politikken LO fører, sier Kristiansen.

Medlemmer i Fagforbundet ønskes velkommen til landsmøtet 11. – 15. november så langt plassen tillater det. Vil du overvære hele eller deler av møtet, må du sende en e-post til besokende-landsmote@fagforbundet.no innen 2. oktober. Der må du oppgi medlemsnummer, fullt navn, adresse og når du ønsker tilgang til landsmøtesalen. Les mer på fagforbundet.no

Ingen borgerlig støtte for heltid På spørsmål om partiene er enig med LO i at dagens regler for adgang til midlertidige ansettelser skal beholdes, er regjeringspartiene, Rødt og Miljøpartiet De Grønne enige. De borgerlige partiene støtter ikke LOs krav. Det samme gjelder rett til heltid, hvor LO er fornøyd med vedtaket regjeringspartiene har gjort i Stortinget.

Politisk verksted – Omtrent hele regjeringen og halve Stortinget besøkte Arendalsuka, og partilederdebattene startet her. Dette er slett ikke noe som bare angår Aust-Agder fylke, sier Venke Anny Nes (bildet), nestleder i Fagforbundet Aust-Agder. Sammen med en stor gjeng tillitsvalgte og medlemmer sto hun på stand hele uka. Foto: Nina Berggren Monsen

Privatisering skiller partiene

Fagbladet beklager Artikkelen «Hus med håp» i forrige nummer av Fagbladet sto første gang på trykk i magasinet Velferd 2/2013. Dette kom ikke fram av artikkelen, noe Fagbladet beklager. 6 < Fagbladet 8/2013

Når det gjelder konkurranseutsetting, privatisering og bruk av offentlig-privat samarbeid, viser svarene at det er et klart skille mellom venstresiden og de borgerlige.

Foto: Per Fklakstad

Rundt to tredeler av LOs medlemmer må stemme rødgrønt for at regjeringen skal få fire nye år.

KJEMPER FOR JENS: LO-leder Gerd Kristiansen mener LO har fått gjennomslag for mye de siste åtte årene, og vil ha fire nye år med rødgrønn regjering.

– Skattelette og privatisering svekker fellesskapsløsningene. Vi ønsker ikke større ulikhet og utbytte til private aktører. Her er avstanden betydelig mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene, som vil ha mer markedsstyring, sier Kristiansen. LO-lederen mener arbeidstakere har tjent mye på en rødgrønn regjering de siste åtte årene. Meningsmålinger viser imidlertid at det skal mye til for at det ikke blir regjeringsskifte i september. Men LO har ikke gitt opp. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

SITATER FRA NETT Stemmer du Høyre, kan du risikere å våkne opp 10. september med et mørkeblått flertall. KrF-leder Knut Arild Hareide

Høyre fronter et skjemavelde. Partiet prøvde å gjøre noe med det under Bondevik, men det ble bare snakk. Frp-nestleder Per Sandberg

Det er ærligere å si at de skal få hjelpen, men at de må betale noe mer selv. Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, forteller at de vil øke egenandelene på helsehjelp.

Foto: Øystein Dahl Johansen, Ditt Oslo/ANB

I SORG: Kvinnen som ble drept på Navkontoret på Ammerud i Oslo, var tillitsvalgt i Fagforbundet.

MENER DU

Hva er din viktigste valgsak?

Dyp sorg over drept tillitsvalgt – Det er med dyp sorg vi har mottatt meldingen om at en av våre hovedtillitsvalgte er gått bort. Vår medfølelse går først og fremst til hennes nærmeste, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. Kvinnen som døde etter å ha blitt knivstukket på sitt Nav-kontor, var medlem av Fagforbundet og hadde nylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo. – I tillegg til kvinnens nærmeste, sender vi også varme tanker til alle ansatte på Nav-kontorene i Norge, men spesielt til den dreptes kolleger ved Nav Grorud, sier Jan Davidsen. Ledelsen ved Nav-kontorene må i samarbeid med de ansatte finne løsninger som øker sikkerheten, og nødvendige ressurser må settes inn, krever han.

Foto: Arnfinn Sjøenden

HVA

– Vi trenger en holdningsendring i befolkningen. Mitt inntrykk er at det nærmest er allment akseptert å bli sint på Nav-ansatte og skjelle dem ut, sier Steinar Hansgaard, styremedlem i Fagforbundet Helse og velferd i Oslo. Han er selv blitt overfalt: – Da jeg senere møtte i retten som vitne, opplevde jeg at en av lekdommerne ville frikjenne gjerningspersonen med begrunnelsen om at det var lett å bli frustrert og sint på et Nav-kontor, forteller han. – Veien fra sinne til vold kan være farlig kort, spesielt for psykisk ustabile personer, fortsetter han. – I psykiatrien har de klare regler i arbeidet med ustabile personer. Alltid to og to, og kroppsvisitering først. Vi på Nav, derimot, har enesamtaler og hjemmebesøk. Her bør vi få et bedre og tryggere regelverk på plass, mener Hansgaard.

Helge Hole, tillitsvalgt i Tromsø kommune: – Asylbarna. Jeg håper inderlig saken løser seg før valget slik at barna som har bodd lenge i Norge ikke blir gisler i valgkampen for partier som bare sier de vil rydde opp.

Roger Larsen, hovedtillitsvalgt i Netbuss Øst: – Tannbehandling må legges under trygdesystemet på lik linje med andre helsetjenester. Det er for dyrt for vanlige lønnsmottakere å få skikkelig tannbehandling.

Tekst: PER FLAKSTAD

Ungdom, politikk og solidaritet Fagforbundets ungdommer startet valgkampen på årets sommerkonferanse 14.–16. juni i Stavern. Det politiske høydepunktet var en paneldebatt mellom alle de politiske ungdomspartiene. Lørdagen var viet til solidaritet og myteknusing. Lege Mads Gilbert fortalte sterke og personlige historier fra Gaza-krigen i 2008–2009, og Norsk Folkehjelp stilte med et levende menneskebibliotek som utfordret fordommene til årets leirdeltakere.

Anita Hennøen, hovedtillitsvalgt i Eidskog: Alle må få mulighet til å velge hele stillinger, både for å sikre økonomien her og nå, men også for å få gode pensjonsforhold når de blir eldre. Fagbladet 8/2013 < 7

Det borgerlige alternativet Hva vil skje med velferdsstaten under en borgerlig regjering? Hvilke endringer vil vi se i skolen, eldreomsorgen, barnehagene, barnevernet og kollektivtransporten? Og hva kan norske arbeidstakere vente seg? Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD Foto: PÅL ANDREASSEN Illustrasjoner: VIDAR ERIKSEN

Veivalget Høyre framstår med myk profil, og sier de bare vil justere kursen litt. Er det slik, eller risikerer vi endringer som virkelig vil merkes? Da det svenske partiet Moderaterna vant riksdagsvalget for nesten åtte år siden, var det med et program og et politisk budskap til forveksling lik det Høyre nå går til valg på her hjemme. – En stor del av den svenske befolkningen har virkelig fått merke endringer som svir, sier Daniel Suhonen, leder for Katalys – institutt for faglig idéutvikling i Sverige. Betaler prisen for lavere skatt Siden Moderaterna kom til makta, har de delt ut 130 milliarder kroner i skattekutt hvert år. Det har bidratt til å gi partiet høy oppslutning, men har samtidig endret det svenske samfunnet. – De som er i jobb med brukbar inntekt og egen eiendom, har fått moderate skattekutt. Selskaper og samfunnets rikeste har fått solide skattekutt. Prisen er betalt av lavlønte, ungdom uten jobb og folk med dårlig helse. Mange har fått livet sitt ødelagt. De har mistet rett til sykepenger, ledighetskassa er rasert, og hver tredje arbeider er uten rettigheter hvis de mister jobben. Tilliten til samfunnet rakner, sier Suhonen. Sørge for seg selv Suhonen bruker den svenske skolen som eksempel. Den var blant de beste i OECD-landene. Nå er den under middels, viser PISAs årlige undersøkelser. Samtidig har privatskolene hatt eventyrlig vekst. – Når den offentlige skolen raseres, er det helt rasjonelt

8 < Fagbladet 8/2013

for foreldre å sørge for sine egne barn. Dette gjør ikke foreldrene til store egoister, men nyliberalismens sluttmål blir dermed oppfylt. Vi har skapt et samfunn der det ikke diskuteres hvilken skole vi skal ha i fellesskap, men hvilken skole jeg kan skaffe til mitt barn, sier han. En helt ny retning Forfatteren av boka Blåkopi, Wegard Harsvik, er ikke i tvil om at Høyre har kopiert svært mye av sitt svenske søsterpartis strategier og politikk. – En regjering med statsråder fra Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å drive Norge i feil retning – ikke minst når det gjelder velferdsordninger, skole og sosial dumping, sier han. Som svar på finanskrisa valgte Moderaterna det Harsvik kaller «høyresidas universalmedisin» – massive skattekutt. – Det ga ikke ønsket resultat. Sverige sliter med skyhøy arbeidsledighet og ikke minst massiv ungdomsledighet, sier Harsvik. Risikerer rasering – Norge er et annerledesland i et kriserammet Europa. Dette er ikke tilfeldig eller bare fordi vi har oljepenger, men resultatet av politiske beslutninger, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. – Hvis vi slipper til krefter som ønsker en helt annen samfunnsutvikling, risikerer vi at fellesverdier og rettigheter som er bygd opp gjennom generasjoner, blir rasert, sier forbundslederen.

ADVARER: Daniel Suhonen mener Norge har mye å tape på å kopiere den svenske politikken.

Tema: Valg 2013

IKKE REALISTISK: Hjelpepleierne Anne Lene Bergman og Monica Jarl har begge jobbet turnus i flere år mens de har hatt familie og barn.

– Arbeidslivet er tøft nok som det er Fagre ord fra Høyre om å endre begrensningene på arbeidstida blir kontant avvist av hjelpepleiere på Peer Gynt sykehjem i Moss. – Arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid er allerede fleksibel. Vi trenger ikke såkalt oppmykning, mener plasstillitsvalgt Anne Lene Bergman ved Peer Gynt sykehjem i Moss. På personalrommet rister kollegene på hodet over det Høyre kaller oppmykning av bestemmelsene og frihet for arbeidstakere til å jobbe lengre dager enn

det loven åpner for i dag, samt «mykere» bestemmelser for arbeid på natt, helg og helligdag. Jobbe mer for mindre – Det betyr jo i klartekst at vi får frihet til å jobbe lenger for lavere lønn, får lengre dager før det blir overtid og at sjefen skal få bestemme mer over når vi jobber, sier Bergman og kollega Monica Jarl. De har begge jobbet i turnus i mange år. – Jeg tror ikke politikerne skjønner hvor tøft det er, hvor mye det går utover Fagbladet 8/2013 < 9

familie og fritid. De burde forsøke å gå i turnus selv, sier Bergman. Innførte 60-timers uke Høyre vil ikke konkretisere hvor langt partiet ønsker å gå, men i 2005 foreslo Bondevik-regjeringen endringer som under gitte forutsetninger ville åpnet for opptil 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke ved gjennomsnittsberegning. Stortinget vedtok endringene, men de ble reversert etter at de rødgrønne overtok makta samme år. Avhengig av partner Bergman og kollegene forteller om hverdager som er en jobb i seg selv å få til å gå i hop. Selv har hun to jenter på åtte og fem år, men kan jobbe fulltid i turnus takket være mann med hjemmekontor. – Så lenge jeg har en fleksibel partner, går kabalen opp, men vi mister mye av privatlivet, sier hun. Bergman og Jarl understreker at ansatte i helsevesenet er innstilt på å jobbe turnus, på å jobbe natt, helger og helligdager. Men når det gjelder å åpne for tøffere turnuser enn det allerede er adgang til, har de en tindrende klar kommentar: – Det er uaktuelt.

Hva innebærer Høyres valgløfter? Her er noen av punktene i Høyres partiprogram. Slik kan de slå ut for deg om Norge får en borgerlig regjering etter valget i september.

Høyre om privatskoler Bestemmelsene om arbeidstid Dagens fleksibilitet: Det kan avtales lengre arbeidstid enn normalt ved gjennomsnittsberegninger over gitte perioder. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale inntil ni timer i døgnet og inntil 48 timers arbeidsuke. Under gitte forutsetninger kan dette økes til ti timer per døgn og inntil 54 timer over sju dager på arbeidsplasser bundet av tariffavtale. I tillegg kan Arbeidstilsynet gi samtykke til opptil 13 timer per dag etter søknad, men da får ingen enkeltuke i turnusen overstige 48 timer. (Fra arbeidsmiljøloven, paragraf 10-4.) Høyres forslag: Høyre vil ha mer fleksible arbeidstidsordninger. I partiprogrammet loves en oppmykning av bestemmelsene for arbeidstid. Det samme for søndags-, helligdags- og nattarbeid samt oppmykning av reglene for midlertidige ansettelser. 10 < Fagbladet 8/2013

쮿 Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen. Erfaringer fra Sverige: Samtidig som kommersielle privatskoler har fått etablere seg i Sverige, viser den årlige PISA-undersøkelsen at svenske elever år for år gjør det litt dårligere. Fra å ligge på en 3. plass blant OECDlandene i 2000, er Sverige nå nede på en 19. plass. – Utviklingen for elevene i den norske fellesskolen er stikk motsatt i samme periode. Høyres såkalte friskoler er ikke noe annet enn de svenske privatskolene, sier Wegard Harsvik. Erfaringer med Høyre: Da Høyres Kristin Clemet var utdanningsminister fram til 2005, fikk hun søknader om opprettelse av 22.000 private elevplasser. Hun hastegodkjente 5000, resten ble stoppet av den nyvalgte rødgrønne regjeringen.

Tema: Valg 2013

Høyre om skattefradrag 쮿 Gjøre det lønnsomt å gå fra trygd til arbeid, for eksempel ved å innføre tidsbegrenset jobbskattefradrag. Erfaringer fra Sverige: Jobbskattefradrag er innført i Sverige. Det innebærer at alle som er i jobb betaler mindre i skatt, noe som igjen betyr at de som for eksempel tar ut fødselspermisjon, må betale mer i skatt. Det samme gjelder dem som mister jobben; de får både lavere inntekt og høyere skatt. I tidsskriftet Ekonomisk Debatt skrev sosialøkonomene Karin Edmark, Che-Yuan Liang, Eva Mörk og Håkan Selin i fjor at mange som hadde det trangt fra før, nå har fått det enda verre. Det er ikke mulig å finne andre virkninger av jobbskattefradraget.

Høyre om omsorg på anbud 쮿 Gjøre det enklere for private å bygge sykehjem og andre boløsninger for eldre. 쮿 Tilrettelegge for etablering av private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester. Erfaringer fra Oslo: Ofte er det ideelle aktører som trekkes fram når omsorg skal utføres av andre enn det offentlige. Slagordet «Slipp alle gode krefter til» blir gjerne brukt. Da «For Velferdsstaten» undersøkte hvem som hadde fått anbud på omsorg i borgerlig styrte Oslo, viste det seg at det var kun i ett av 47 tilfeller at en ideell aktør hadde vunnet anbudet. Alle de andre ble vunnet av store, kommersielle og multinasjonale selskaper,

Erfaringer fra Norge: Grunnen til at de kommersielle selskapene vinner anbud, er blant annet fordi de opererer med dårligere pensjonsvilkår for de ansatte og ofte lavere lønn, kombinert med lav grunnbemanning. Dette ble dokumentert under streiken ved de private sykehjemmene høsten 2012.

Erfaringer fra Sverige: De siste årene har svenske Carema vært involvert i flere sykehjemsskandaler med uverdig behandling av eldre. Samtidig har eierne tatt ut store overskudd, ifølge boka Blåkopi. Også i Norge har private omsorgsfirmaer vært involvert i skandaler etter massive brudd på arbeidsmiljøloven.

< Fagbladet 8/2013 < 11

Tema: Valg 2013

Høyre om OPS 쮿 Ta initiativ til nye omstillings- og effektiviseringsprosesser (…), herunder bruk av offentlig-privat samarbeid. Offentlig-privat samarbeid (OPS) kalles det når private selskaper finansierer, bygger og drifter offentlig utbygginger som sykehus, veier og skoler. Myndighetene enten leier tilbake eller betaler årlige avgifter. Differansen mellom de faktiske utgiftene og det som det offentlige betaler i avgifter, er fortjenesten for de private selskapene.

OPS-rapporten «Dyrt og dumt»: Private selskaper får aldri låne like billig som det offentlige. Derfor vil en privat finansiering alltid være dyrere, ifølge rapporten til siviløkonom og tidligere statsråd Hallvard Bakke.

Erfaringer fra England: – Gjennom OPS-kontrakter har britisk helsevesen pådratt seg stor og langsiktig gjeld som må dekkes over sykehusenes driftsbudsjetter. Resultatet er at annen drift kuttes, sier legen og professoren Allison Pollock, som har laget en omfattende rapport om situasjonen. – Dere har god offentlig økonomi i Norge, og da kan dere finansiere den offentlige utbyggingen selv, i stedet for å slippe til utenlandsk spekulasjonskapital og bli sittende fast i renteklisteret i årevis, mener hun.

Høyre om arbeidsplikt og sykelønn 쮿 Innføre en ordning med normerte sykmeldinger. Hovedregelen skal være at ingen kan sykmeldes mer enn seks måneder av fastlegen sin. 쮿 Innføre rett og plikt til aktivitet for mottakere av sosialhjelp. Unge bør prioriteres i første omgang. Erfaringer fra Sverige: Høyre sier de har fredet sykelønnsordningen. Men samtidig skal de spare 523 millioner kroner, ifølge deres alternative statsbudsjett fra i fjor. I tillegg vil de kutte 575 millioner kroner i overgangsstønad til enslige foreldre. (Kilde: Manifest Analyse) En av måtene å gjøre dette på, er å innføre såkalt normerte sykmeldinger. Det betyr at den diagnosen du får samtidig angir en veiledende periode for hvor lenge du kan være sykmeldt. Da normerte sykmeldinger ble innført i Sverige i 2007, var resultatet at sykmeldingsperioden ble halvert for mange sykdommer. Betraktninger fra lege: – Normerte sykmeldinger vil være det samme som å overprøve legenes faglige kompetanse. Alle med litt bakkekontakt vet at spørsmålet om sykmelding avhenger av mye mer enn diagnosen, ikke minst hva slag jobb du har, sier professor i sosialmedisin og fastlege, Steinar Westin. – Dessuten er folk forskjellige, og den enkeltes arbeidsevne er noe som må kartlegges i et samarbeid mellom pasient og lege, sier han

Erfaringer fra Sverige II: Wegard Harsvik er sterkt kritisk til aktivitetsplikten som Høyre foreslår. – Endestasjonen for svenske langtidsledige kalles «Fase 3». De som befinner seg her får ikke studere, ikke jobbe på timebasis og ikke være fulltids jobbsøkende. De blir i stedet plassert hos praksistilbydere som betaler dem ned mot 4900 kroner i måneden, eventuelt tilsvarende deres sosialstøtte. Det er ikke rart at mange av dem ser på seg selv som moderne slaver, sier Harsvik.

t.no e d la b ag

Fø lg

12 < Fagbladet 8/2013

n på kampe g l a vv ga n i kn de r vå

Reis med med hjerte, hjerte, hjerne hjerne og ogholdning holdning

INKLUDERT JULESHOPPING

Kina fr a nord til sĂ¸r Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise â&#x20AC;&#x201C; med Albatros-reiseleder, 9 dager BesĂ¸k Kinas to stĂ¸rste og mest spennende byer. I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drĂ¸mmen om ĂĽ gĂĽ pĂĽ Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stĂĽ pĂĽ Den himmelske freds plass. Hils pĂĽ Mao i Maos mausoleum. StĂĽ ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjĂ¸r et kupp pĂĽ de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina pĂĽ en spennende togreise. Ta pulsen pĂĽ hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil pĂĽ Huangpu-elva og besĂ¸k byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

EEVVEEN NTTYYR RPPRRIIS S!!

Dagsprogram Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempel Dag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den D forbudte by og KullhĂ¸yden Dag 4 Beijing. CloisonnĂŠ-fabrikk, Ming-gravene og Den D kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besĂ¸k, Sommerpalasset og hurtigtog til Shanghai Dag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas pĂĽ Huangpu-elva H Dag 7 4SĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;SQ@CHRINMDKKĂ&#x201E;J@M@KAXĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@JQNA@SHJRGNV Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Dag 8 Tid pĂĽ egen hĂĽnd og avskjedsmiddag Dag 9 Shanghai â&#x20AC;&#x201C; Norge

Avreise 15. november 2013

+DRĂ&#x201E;LDQĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;

KUN kr.

info@albatros-travel.no

13.998,-

Tillegg for enkeltrom kr. 1.698,-

PRISEN INKLUDERER â&#x20AC;˘ Norsk/svensk reiseleder â&#x20AC;˘ Fly Oslo â&#x20AC;&#x201C; Beijing og Shanghai â&#x20AC;&#x201C; Oslo med SAS â&#x20AC;˘ Utflukter og entreer ifĂ¸lge program â&#x20AC;˘ Innkvartering pĂĽ gode hoteller i delt dobbeltrom â&#x20AC;˘ Hurtigtog Beijing â&#x20AC;&#x201C; Shanghai â&#x20AC;˘ Helpensjon unnttatt lunsj dag 8 â&#x20AC;˘ Skatter og avgifter

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Reis med oss â&#x20AC;&#x201C; Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 ĂĽrs erfaring! BesĂ¸k oss pĂĽ www.albatros-travel.no Ă&#x2026;PNINGSTIDER: Mandagâ&#x20AC;&#x201C;fredag 8:30-17:00. Ring pĂĽ 800 58 106 Medl. DK RGF

Kristin fikk et tilbud hun ikke kunne si nei til: læreplass og hel, fast stilling etterpå. Og ikke nok med det – som nyutdannet får hun også et ekstra påslag på lønna. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Hel stilling og høyere lønn ristin Jordalen tviler på at noen vil ta denne utdanningen hvis de ikke har noe å gå til når de er ferdige. Helsefaglærlingen var sjokkert da hun tidligere i år leste at ikke engang norgesmestrene fikk jobb da de var ferdige med læretida. – Hva? Er det ikke lovfesta at vi får jobb etter læretida? tenkte jeg. Jeg skjønner at jeg er heldig her i Vik. Mange forsvinner Kristin er ikke overrasket over at mange velger seg vekk fra helsefagutdanningen. I hennes egen klasse på Luster videregående skole er det bare tre som fortsatt er i faget. Hun kunne lett ha valgt annerledes selv også: 14 < Fagbladet 8/2013

– Hvis jeg ikke visste at jeg fikk full, fast stilling etterpå, hadde jeg kanskje valgt å studere i stedet. Husmødre på deltid Kristin er snart ferdig med første læreår i Vik kommune, og jobber akkurat nå i et treningskompleks der beboerne får hjelp til å mestre daglige oppgaver. Tidligere har hun jobbet på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Nå står praksis på sykehuset i Lærdal for tur. – Mange sier at de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi de bare jobber med gamle, og at alle som jobber der, er gamle husmødre på deltid. Men slik er det ikke. – Dette yrket er så givende. Når jeg kommer hjem fra jobb og tenker på det jeg har gjort i løpet av dagen, kan jeg mange dager si til meg selv at i dag har jeg hjulpet en pasient til å overleve.

BLIR I BYGDA: Tilbud om hel stilling og ekstra lønnspåslag hjemme i Vik fristet mer enn studier andre steder, forteller Kristin Jordalen.

Vik: Tar opp kampen om framtidas arbeidskraft Hvordan vinner en liten utkantkommune fram i kampen om framtidas arbeidskraft? I Vik i Sogn satser de på hele stillinger og høyere lønn til de nyutdannede. – Noe måtte gjøres, sier omsorgssjef Marit Andersen i Vik kommune. Gjennomsnittsalderen blant de ansatte er høy, og omsorgssjefen vet at kampen om framtidas arbeidskraft blir hard. – Vi satte oss ned og spurte hverandre: Hva er det som skal til? Hva kan lokke unge til å gå ut i lære i stedet for å ta påbygging og forsvinne til videre studier og andre jobber? En ting var alle enige om: Vi må ha faste, hele stillinger å tilby dem, sier Marit Andersen.

Slutt på småprosenter

SLIK FÅR LÆRLINGENE I VIK HEL STILLING • Kommunen utlyser hvert år to læreplasser i helsearbeiderfag. • De som fullfører utdanningen, får hel, fast stilling i omsorgssektoren i Vik. • Den som ansettes får 15.000 kroner i tillegg til grunnlønna inntil de har full ansiennitet. • Nåværende ordning gjelder kun unge som kommer rett fra skolen, men Vik vurderer å utvide ordningen til også å gjelde voksne som tar fagbrev, og til sykepleierstudenter. • Den første lærlingen etter ordningen var ferdig utdannet og fikk tilbud i 2011, året etter var det to, og nå er det to lærlinger inne. I år var det bare én søker, hun begynte som lærling nå i august.

– Det er liten risiko forbundet med dette – vi jobber jo innenfor en tidshorisont på to–tre år, sier Andersen.

Uformelle og raske prosesser – Men noen må ta sjansen, og det er du? – Den tar jeg! Og om jeg ikke har en hjemmel klar, finner han på kommunekassa en når jeg sier at jeg trenger det. Vi bruker uansett ikke flere årsverk enn det vi har. – I Vik er det kort vei fra idé til handling, og en kultur der det er enkelt å få det formelle på plass.

– Hvordan vet du at dere har en stillingshjemmel ledig den dagen Full støtte fra de eldre lærlingene har bestått fagprøven? – Hvordan reagerer ansatte som – Det er ikke noe problem. Vi kanskje har måttet kjempe i har jo hele tida vakanser. Det er mange år for å få økt stillingssykefravær og fødselspermisjoner, SATSER PÅ LÆRLINGER: prosenten sin på at lærlingene går risikoen for at vi skal ha for Alle faglærte som ønsker til dekket bord? mange inne er så lav at det ordner det, får hel stilling i Vik. – De øvrige ansatte støtter ordvi om det blir et problem, sier om- Nå vil omsorgssjef Marit Andersen legge til rette ningen både gjennom organisasorgssjefen. for de nyutdannede. sjonene og på den enkelte – De vi ansetter er jo ikke ansatt arbeidsplass. At det er full lojalitet og støtte fra på en bestemt avdeling – de er ansatt i Vik komdem som har jobbet lenge, er nok det jeg er mune, og da har vi frihet til å plassere dem på mest stolt over at vi har fått til. flere steder om det er nødvendig. Før utlyste vi – I Vik har vi for øvrig ikke lenger uønsket 20 prosent for Petra og 13 prosent for Berit. Det deltid blant faglærte. Her har folk så høy stilgjør vi ikke lenger. Vi legger sammen prosentene lingsprosent som de ønsker. Nylig utlyste vi en og sørger for å få ting på plass. Det kan være et hel helsefagarbeiderstilling, og det var ingen puslespill å administrere, men den ansatte går søkere. Vil noen opp, så blir de prioritert så snart inn i en turnus med forutsigbare vakter. Og vi vi har noe ledig, sier Marit Andersen. følger selvsagt lover og avtaler. Fagbladet 8/2013 < 15

Seksuelle overgrep:

Senskadene kom etter tiår Hun slo det bort med «barns lek» og trodde overgrepene i barndommen ikke hadde skadet henne. Det tok 30 år og en sykmelding før hun ba om hjelp til å se hva overgrepene har gjort med henne. Tekst og foto: TITTI BRUN

«Helene» er 48 år og har jobbet som hjelpepleier i over 13 av dem. «Vi er mange som jobber i helse- og omsorgsyrker som tidligere er utsatt for seksuelle overgrep, fordi det er et lett valg for oss å gi omsorg og ta ansvar for andres liv, men ikke vårt eget,» skrev hun til Fagbladet. E-posten brakte oss til Senter mot seksuelle overgrep i Telemark, der vi møtte Helene og hennes veileder Mette Sterner. Fosterbror Helenes historie føyer seg inn i statistikken som viser at over 90 prosent av seksuelle

Senskader • Virkningene etter et overgrep kalles senskader. De kan virke både fysisk, psykisk og sosialt, og de medfører ofte begrensninger i livsutfoldelsen hvis traumene forblir ubehandlet. • Vanlige reaksjoner er: skyld og skam, dårlig selvbilde, selvskading, neglisjering/overopptatt av kroppen, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, konstant alarmberedskap, behov for kontroll, vansker med grensesetting, mistenksomhet, seksuelle problemer og tannlegeskrekk.

16 < Fagbladet 8/2013

overgrep skjer mellom parter som kjenner hverandre, som har et slags tillitsforhold. Hun beskriver barndom og ekteskap som godt. Likevel har hun alltid vært annerledes. I flere tiår har hun skjøvet fra seg minnene om overgrepene som fosterbroren utsatte henne for. Fosterbroren var fem–seks år eldre. Minnene er vage, for hun var bare ti år gammel. Men hun vet det skjedde flere ganger. Hun husker hvor, og lukter og lyder. Hun husker den gangen faren ropte inn henne og fosterbroren. – Da skjønte jeg at noe var galt, og at noe måtte holdes hemmelig. Først mange år senere forsto hun hva som var galt, og skylden og skammen vokste. Alt veltet opp Det fins 22 sentre mot seksuelle overgrep i Norge. Mange av dem som tar kontakt gjør det etter medieoppslag, tips fra kolleger og venner, eller fordi de kommer i kontakt med andre som har opplevd overgrep. Helenes traume eksploderte fordi hun kjente til en annen som opplevde et overgrep. Det er seks år siden. – Alt jeg hadde prøvd å fortrenge veltet fram. Jeg ringte senteret her og ble tatt i mot uka etter. Det var uvirkelig godt å få høre at

mine reaksjoner er helt normale. Det har vært utrolig nyttig å snakke med noen som har opplevd liknende. Senskader Virkningene av overgrep kalles senskader, nettopp fordi mange opplever å få plager

SENSKADER: – I dag er jeg ikke så opptatt av akkurat hva som skjedde, men hva det har gjort med meg videre i livet, sier Helene til veileder Mette Sterner på Senter mot seksuelle overgrep i Telemark.

lenge etter at overgrepene skjedde. De kan være både fysiske, psykiske og sosiale. De fører til begrensninger i livsutfoldelsen om traumene forblir ubearbeidet. Som så mange holdt Helene i begynnelsen det hemmelig at hun gikk regelmessig til samtale hos en veileder.

– Etter en del sterke samtaler, syns jeg det fikk være nok og sluttet å møte opp ved Senter mot seksuelle overgrep. Jeg konsentrerte meg om hverdagen igjen. Jeg har alltid vært veldig aktiv i familie, jobb og foreningsarbeid. Jeg er god på det, sier Helene med et skjevt smil.

Veien tilbake Etter en tid maktet hun ikke mer, all energi var borte. Hun ble sykmeldt. Enkelte dager nesten sengeliggende. – Det var helt forferdelig, jeg følte at alt håp var ute. Hun tok på nytt kontakt med veileder. Fagbladet 8/2013 < 17

FINS HÅP: – Mange er helt eller delvis sykmeldt når de kommer hit, og mange kommer tilbake i jobb. Noen legger fra seg sin tunge bør her i steinhaugen, sier veileder Mette Sterner.

– I ett år gikk jeg ukentlig til samtaler, så sammenhenger og bearbeidet. Takket være senteret kom jeg på beina og tilbake i jobben jeg er så glad i. Jeg har fortsatt med samtaler innimellom, og kjenner livslysten stiger ettersom jeg jobber meg gjennom lagene, forteller Helene.

ikke klarer å sette grenser verken for seg selv eller andre. Det er svært mange som kommer hit som jobber i helse- og omsorgsyrker. De lever i taushet, og løper og løper – til det plutselig ikke går lenger. Mange kommer hit i 30–50-årsalderen, utmattet av indre slitenhet, sier Sterner.

Mange i omsorgsyrker Veileder Mette Sterner kjenner igjen mønsteret. Det tar i snitt 17 år fra siste overgrep til man våger å fortelle om det til noen. – Mange har mer eller mindre bevisst brukt enorme krefter i årevis på å overleve. Det er ofte dyktige omsorgsfulle mennesker som

Skammelig lystfølelse Svært mange føler skyld og skam for det de ble utsatt for. Enten det skjedde da de var barn eller voksne. Overgrepene mot barn har ofte skjedd på en måte som gjør at barnet føler seg delaktig. Derfor tier også de fleste. Mange har kjent på seksuelle følelser i over-

Sentre mot seksuelle overgrep • Det er 22 sentre mot incest og seksuelle overgrep, minst ett i hvert fylke. Noen er kombinert krise- og overgrepssenter. Sentrene driftes av offentlige midler. • Sentrene får over 30.000 telefoner i året. • Det er et gratis lavterskeltilbud med kort ventetid. Det er bare å ringe. • Over 2500 personer besøker sentrene årlig, og 20 prosent er menn. • Det tar i snitt over 17 år fra siste overgrep til den utsatte våger å fortelle om det.

18 < Fagbladet 8/2013

• 80 prosent av overgrepene begås av menn, 20 av kvinner. • 40 prosent av overgrepene skjer mellom jevnaldrende i ungdomstida. • 24 prosent av barn har opplevd uønskede seksuelle henvendelser på nett, de aller fleste er gutter. • Vestfold har en landsdekkende telefontjeneste. Sentrene driver også forebyggende arbeid i skoler. Kilde: Fellesskap mot seksuelle overgrep – www.fmso.no

grepssituasjonen og er derfor sikre på at de har skyld eller at det er noe galt med dem. – Det er helt normalt. Det er viktig å forklare og forsikre om at kroppene våre reagerer som kropper skal, selv om settingen er helt feil, påpeker Sterner. Også Helene kjenner på den skamfølelsen. Selv om hun rasjonelt vet at hun bare var et barn, har det fått prege livet og selvfølelsen. – Skyldfølelsen sitter så dypt. Vil gi håp Helenes sjef vet hva hun sliter med, og hun har fått god støtte. – Jeg har alltid likt meg på jobb, men har tilpasset meg, kanskje for mye. Nå føler jeg at jeg stoler mer på mine egne meninger. Jeg har mer tro på meg selv og mye større glede av prosjektene jeg kaster meg ut i. Helene har også snakket med noen kolleger og venner om sine opplevelser. – Det har vært fint. Men det er sjokkerende at blant de få jeg har vært åpen overfor, har søsteren til en, en kollega og en nabo opplevd overgrep. Alle tre jobber i helsevesenet. Det er mange. Derfor sendte jeg eposten til Fagbladet. – Jeg vil fortelle at det er håndterbart. At det er håp.

Oppgradert bestselger!

Sirkulasjonsstimulator

ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER!

Medisinsk godkjent

Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen - på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10 - 30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

Nå kun

1095,s Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. s Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. s Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen. s Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. s Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. s Passer til alle aldre. Drives på strøm 220 - 240 V / 50 HZ. s 30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001 Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer

Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør:

Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Erna er en tøff match, men det er ikke henne statsministeren frykter mest foran valget. – Hovedmotstanderen vår er sofaen, sier Jens Stoltenberg.

På velgerjakt Jens Stoltenberg Alder: 54 år Familie: Gift med Ingrid Schulerud, to voksne barn Jobb: Statsminister Aktuell: Heltent på å vinne valget og fortsette som statsminister.

En energisk Jens Stoltenberg har satt seg midt på det han kaller sin hovedmotstander – sofaen. Snart kan det være Erna Solberg som troner der i den svarte skinnsofaen på statsministerens kontor. Ifølge meningsmålingene har hver fjerde Ap-velger mistet troen på at de rødgrønne klarer å beholde regjeringsmakta. Men Stoltenbergs pågangsmot og tro på valgseier er urokkelig. – Det blir ikke enkelt. Men det er mulig. Det han frykter mest er ikke at Erna & co skal vinne valget. Skrekken er at velgerne blir sittende hjemme på valgdagen: – Vi har mange venner, men noen av dem er usikre på om de skal stemme. Mange har et sosialdemokratisk hjerte, tror på de samme verdiene som oss, men er misfornøyd med noe Arbeiderpartiet har gjort. – Så sitter de hjemme fordi Arbeiderpartiet ikke er det perfekte partiet. Men det perfekte partiet fins ikke, insisterer Stoltenberg, som selv har vært trofast mot partiet siden han ble kjønnsmoden. Folk kan gjerne trekke på sine erfaringer fra kjærlighetslivet nå foran valget, mener Jens Stoltenberg: – Tenk på kjærligheten – hvis du skal lete til du finner en perfekt makker, så ender du til slutt singel og venneløs i sofaen. Den perfekte makkeren fins ikke! – På samme måte er det dumt hvis folk sitter hjemme på valgdagen i protest mot noe

20 < Fagbladet 8/2013

de ikke liker med Arbeiderpartiet – og så ender opp med Siv eller Erna. Da vil de savne meg. Hver dag! Statsministeren selv har vært mer heldig med makkervalget enn de fleste. Til tross for merkelappen «Pikenes Jens» har han holdt fast ved sin Ingrid siden de møttes på videregående. Den gang var hun visstnok en av få jenter på Oslo Katedralskole som ikke var vill etter Jens. Og hun er fortsatt den eneste som noen gang har slått ham i et direkte personvalg, kampen om ledervervet i Norges Gymnasiastsamband. Siden den gang har de stått på samme flanke. Sammen har de to barn som for lengst har flyttet ut av statsministerboligen. Dit flyttet familien uten større entusiasme, men som en dyd av nødvendighet i 2008. Først og fremst av sikkerhetsgrunner. Sikkerhet er alltid en faktor i møte med statsministeren. Jens Stoltenberg har ikke vært alene utenfor huset sitt siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i oktober 2005. Mørkkledde menn og kvinner med propp i øret er alltid i nærheten. Selv i et møte på tomannshånd er det alltid minst to par ekstra øyne som følger med. «Det er blitt vanskeligere å komme inn til statsministeren enn å komme inn i Det hvite hus,» sa en veteran i det politiske miljøet på vei inn til statsministerens halvårlige pressekonferanse mens vesker, belter og sko ble skannet i sikkerhetskontrollen på flyplassvis.

Fagbladet 9/2011 < 21

Portrettet Jens Stoltenberg

«Hvis folk sitter hjemme på valgdagen i protest mot noe de ikke liker med Arbeiderpartiet, kan de ende opp med Siv eller Erna. Da vil de savne meg. Hver dag!» – Hva gjør alle sikkerhetstiltakene med deg? – Jeg har vent meg til det – og det er nesten skummelt hvordan jeg har fortrengt at jeg har folk rundt meg hele tida. En ting er mens jeg er på jobb, men også privat. – Når jeg går på fest, tenker jeg at det er Jens som kommer, men de andre ser Jens Stoltenberg og bak ham flere personer med propp i øret. Heldigvis venner også de fleste andre seg raskt til det. – Hva er forskjellen på Jens og statsministeren? – Den Jens jeg har kjent hele livet er også på statsministerens kontor. Han har bare fått på seg dress og slips. Rollene glir sømløst over i hverandre. – Å være statsminister fyller hele livet mitt på godt og vondt. Det er meningsfullt og spennende. Men jeg får også for lite tid til andre ting. Til å være sammen med venner, til ikke å tenke ansvar og politikk. Det var enklere å slappe av som ung student. Som medlem i spareklubben Positiv fritid planla Jens Stoltenberg å kjøpe vingård i Italia sammen med en stor vennegjeng. – Vi var alle fattige studenter, og satte inn et beløp hver måned. Vi hadde middager og fester, og la store planer. Det var veldig hyggelig. Men så begynte folk å gifte seg og få barn, noen fikk sine egne hytter, og etter hvert fikk vi andre drømmer. – Trenger du ikke drømmer nå også? 22 < Fagbladet 8/2013

– Drømmene er blitt enklere, og dermed også lettere å realisere. – Selv om jeg reiser masse, opplever fine steder, som for eksempel i påska da jeg var på en fantastisk tur i Afrika, så er det grunnleggende sett Nordmarka og norske fjell jeg drømmer om. – En grunn til at jeg går i fjellet og på toppturer, er at når jeg blir sliten, så tenker jeg bare på det. At jeg må nå toppen. Da forsvinner alt annet. Som barn var det ingen ting ved lille Jens som pekte mot at han hadde en framtid som statsminister. Tvert imot, mener han selv og ramser opp alle odds som talte imot ham: – Jeg var stille og beskjeden, tykk og rund. Jeg stammet og var ikke spesielt god til å snakke for meg. Jeg var opptatt av kunstneriske fag, tegning og maling, overhodet ikke av politikk og økonomi. – Så skjedde det noe på et tidspunkt, og det kan jeg ikke forklare. Livet er fullt av mange tilfeldigheter og uforklarligheter. At han er oppvokst i et sosialdemokratisk og politisk engasjert hjem bidro uten tvil til den politiske oppvåkningen som skjedde etter hvert. Men gnisten ble for alvor tent av internasjonale saker, av nyheter om USAs bombing i Vietnam og fra apartheid-regimet i Sør-Afrika. Nå har han vært statsminister i nesten ti år til sammen, og er altså på ingen måte trøtt av jobben.

– Jeg kan ikke se noe mer meningsfullt enn å være statsminister i et så flott land med så mange muligheter. – Hva har du igjen å utrette i norsk politikk? – Det er mye som står på spill, ikke minst for norske lønnstakere og fagorganiserte. En Høyre og Frp-regjering vil ta Norge i en helt annen retning enn det vi vil. Vi er en regjering for fellesskap og rettferdighet. De vil ha en regjering for privatisering og større forskjeller. Fagforbundet har vært en viktig støttespiller for ham i alle år, ikke minst etter at de rødgrønne fikk regjeringsmakta for åtte år siden. – Fagbevegelsen er avgjørende for oss. Først og fremst fordi vi har sammenfallende mål for samfunnsutviklingen. – For Fagforbundets medlemmer, for alle ansatte i offentlig sektor, har det stor betydning hvem som styrer landet. Arbeiderpartiet står på lønnstakernes side, for arbeidstakernes rettigheter og en sterk kommunal sektor. – Det er ingen selvfølge at det går bra i Norge, det går ikke på autopilot. Det er politiske beslutninger som ligger bak. – Har du tenkt på at du kan ha et liv etter politikken? – Det er så fjernt, jeg tenker ikke på det. Det er for langt ute i min horisont sier statsministeren ettertenksomt.

e t i v å r Frihet e e t s e n r a h u d r å n vakt

Du gjør en forskjell Kompetanse gir høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og skaper økt trygghet i jobben. Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for deg som jobber med kommunale eller andre offentlige tjenester. For eksempel

Derfor vil Rødt øke grunnbemanningen, lovfeste rett til heltid og forby private vikarbyråer

– Aktiv omsorg - kultur, aktivitet og trivsel – Rakkerunger eller gullunger – Autisme – Saksbehandling (studie) Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

rødt.no

– Ikke til salgs ÜÜÜ°v>}> >`i iÌ° ÊUÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌJv>}> >`i iÌ° ÊUÊ/i iv \Ê{£ÇÊn{ÊÓää

NORGES BESTE STUDENTOG LÆRLINGFORSIKRING 100% fri som fuglen - Null bekymring Som medlem av et LO-forbund har du landets beste innboforsikring inkludert i medlemskapet. I tillegg får du også tilgang til en helt unik reise- og ulykkesforsikring for kun kr 936,- i året. For mer informasjon send «FUGL» til 2242 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

Ulykkesforsikring gjelder hele ele døg døgnet net • Ulykkesforsikring – g gjel jelder h Dekk Dekker er b behandlingsutgifter ehandlingsutgifter ett etter er ul ulykkesskade ykkesskade •

• F Forsikringen orsikringen g gjelder jelder for rreiser eiser h hele ele år året et og i h hele ele ver verden den • A Avbestillingsforsikring vbestillingsforsikring er inklu inkludert dert

Fagbladet 8/2013 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Anne-Gry RønningAaby Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Yrkesskade og erstatning SPØRSMÅL: Jeg skadet meg på jobben da jeg ramlet i ei trapp og slo halebeinet og ryggen. Jeg er nå blitt 50 prosent ufør etter skaden og har derfor sendt krav til forsikringsselskapet om yrkesskadeerstatning. Jeg ble sykmeldt i to uker etter ulykken, men har etter dette vært på jobb fordi det var umulig for meg å være borte fra jobben. Dessuten trodde jeg at plagene i halebeinet og ryggen ville gå over. Etter ca. ett år gikk det ikke lenger. Jeg ble sykmeldt, og har senere bare klart å jobbe i halv stilling. Nå er jeg blitt varig ufør. Jeg har fått godkjent yrkesskaden, men får likevel ikke erstatning fordi forsikringsselskapet mener det ikke er fallet som har gjort at jeg er ufør i dag, men jeg vet at jeg ikke hadde vondt i halebeinet eller ryggen før fallet. Jeg trodde jeg hadde krav på erstatning når yrkesskaden er godkjent. D.L. SVAR: En godkjenning av

Magne Gundersen Bank og forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2013

yrkesskade betyr at selve ulykken/hendelsen er godkjent som en arbeidsulykke. Arbeidsulykke er definert som enten en «plutselig og uventet ytre hending» eller som en «konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt for vedkommende arbeid». Et fall i en trapp er typisk en plutselig og uventet hendelse, og vil derfor som oftest bli godkjent som yrkesskade. Ved godkjenning vil du normalt få dekket utgifter til lege, behand-

ling og liknende, og inntektstap. Før erstatning utbetales, blir det imidlertid foretatt en konkret vurdering der forsikringsselskapet tar stilling til om dine plager er forårsaket av den godkjente yrkesskaden eller om det er andre årsaker. Det betyr at dersom det framgår av legejournalen at du har hatt ryggplager eller samme typer plager før hendelsen, vil forsikringsselskapet kunne hevde at det er de tidligere plagene,

og ikke yrkesskaden, som er årsaken til plagene i dag. Alt avhenger av den medisinske dokumentasjonen i saken. Det er derfor viktig at du tar dette opp med din fastlege som må vurdere saken din. Fastlegen er viktig fordi vedkommende ofte vet mye om sykehistorikken din, og kan uttale seg om det er skaden eller andre forhold som er årsaken til uførheten. Generelt vil jeg råde alle som skader seg på jobb til å ta kontakt med lege umiddelbart etter hendelsen, enten fastlege eller bedriftslege, selv om du tenker at det ikke er så vondt, eller at det går over av seg selv. Dette er

viktig for å dokumentere selve hendelsen, og at du har hatt akuttsymptomer. Det andre er at dersom du etter hendelsen fortsatt er plaget – ha fortsatt kontakt med behandlere for å dokumentere plagene. Selv om du på grunn av sterk vilje, høy smerteterskel eller smertestillende uten resept, klarer å holde deg i jobb til tross for at du burde vært hjemme, ta likevel regelmessig kontakt med lege. Dokumentasjon i legejournalen på sammenhengende plager fram til eventuell uførhet er viktig. Dette kalles «brosymptomer», det vil si at det er skaden som fortsatt gir plager og ikke nye forhold. Og er du hos legen med andre plager så pass på at dine plager etter hendelsen også blir meddelt legen og notert i legejournalen. Vi ser ofte i forsikringssaker at det blir brukt mot skadede at de ikke oppsøkte lege umiddelbart etter skaden, eller fortsatt kontakt med legen. Hvis de har vært sterke og ikke ønsket fravær – og villet klare seg uten legebesøk – blir det i tillegg brukt mot dem. Også det at de ikke har nevnt et ord om plagene ved vanlige legebesøk. Til tross for at du selv er overbevist om at det er ulykken og ikke annet som er årsaken til plagene, så vil forsikringsselskapene legge mest vekt på dokumentasjonen fra lege. Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Deltidsansatte og ferie SPØRSMÅL: I henhold til ferieloven har deltidsansatte krav på like mange virkedager som fulltidsansatte, men virkedagene innebefatter også det som ville være deres fridager. Er det noen forskjell på om ferien splittes opp eller ikke? Hvis en deltidsansatt tar ut fire uker sammenhengende, skal det da også gjennomsnittsberegnes i forhold til stillingsbrøk? Og er det noen former for gjennomsnittsberegning som ikke er lovlig (det kan regnes på timer, eller dager/vakter). Blir regnestykket for eksempel: Antall vakter ganger ferieuker delt på turnusuker er lik antall feriedager? K.

«svarte dager» på kalenderen. Virkedager i ferien, som ellers ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Altså er lørdag også å regne som feriedag for de som arbeider full stilling med fem dagers uke og fri hver lørdag. Dersom en deltidsansatt tar ut fire ukers sammenhengende ferie, så avikles fire ukers ferie – 24 dager. Dette gjelder uansett hvor mange dager med arbeidsplikt vedkommende ville hatt disse fire ukene. Hvis det er enighet om å dele opp ferien, så har arbeidstaker krav på så mange dager fri som det ellers ville vært dager med arbeidsplikt den uken. Arbeidsgiver og arbeidstaker må da bli enige om hvilken kalenderuke som skal være utgangspunkt for ferieuken som skal deles opp. Avvikling av ferie hvor det telles timer eller tas hensyn til lange eller korte vakter, er i strid med ferieloven.

Avvikling av ferie hvor det telles timer eller tas hensyn til lange eller korte vakter, er i strid med ferieloven.

SVAR: I henhold til ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtalefestede ferien på fem virkedager, til sammen 30. Ekstra ferie for de over 60 år kommer i tillegg til disse 30 dagene. Med virkedager menes

Unni Rasmussen, rådgiver ved Fagforbundets forhandlingsenhet

Samme hus – ulik husstand SPØRSMÅL: Vi bor i en generasjonsbolig med mine svigerforeldre, men i hver våre leiligheter. Svigermor og jeg er LO-medlemmer. Slipper vi egenandel ved skade da? Gry

SVAR: Nei, dere gjør nok ikke det. Ettersom det er to forskjel-

lige familier, vil det ikke være fri egenandel selv om dere bor i samme hus. For å få fri egenandel, må det være minst to LO medlemmer i samme husstand, for eksempel ektefeller, samboere eller foreldre og hjemmeboende barn.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Endringsoppsigelse Arbeidslivet er i konstant utvikling. Derfor må du godta at det skjer utvikling i konkrete arbeidsoppgaver. Mange endringer kan arbeidsgiver ensidig pålegge arbeidstakeren i kraft av styringsretten. Men dersom endringene blir store, må enten arbeidstakeren samtykke, eller så vil ofte arbeidsgiver prøve å løse situasjonen ved en såkalt endringsoppsigelse. Grensen for hva arbeidsgiver kan bestemme i kraft av sin styringsrett og hva som krever endringsoppsigelse, er en problemstilling det ofte er uenighet om. Endringsoppsigelse brukes når du blir sagt opp fra den stillingen du har, for samtidig å få tilbud om en ny stilling. Noen tror at dette er noe de bare må finne seg i, men det er ikke riktig. En slik oppsigelse har samme saklighetskrav som alminnelig oppsigelse og må følge samme prosedyrer. En problemstilling er hvor langt arbeidsgiver kan gå i å omplassere en arbeidstaker som følge av interne konflikter. Høyesterett behandlet en slik sak i 2011. Saken gjaldt om en kommune kunne omplassere en undervisningsinspektør til en tilsvarende stilling i kommunen. Arbeidstakeren motsatte seg endringen og hevdet at hun ikke var ansvarlig for problemene på skolen. Høyesterett kom til at kommunen ikke trengte å peke ut dem som var ansvarlig for samarbeidsproblemene og at omplasseringen var forenlig med det allmenne saklighetskravet. Endringsoppsigelse kan være aktuelt der det er nødvendig med store endringer i arbeidsoppgaver. Et eksempel på noe som kan oppleves som en stor endring, men som vanligvis ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett, er endring av oppmøtested innen en times reisevei. En dom i Høyesterett hvor arbeidsgiver måtte gjennomføre endringsoppsigelser knyttet til nytt oppmøtested, men her var det spesielle forhold som slo inn. Det viktige er å sørge for saklighet i vurderingene og at arbeidstakerens rettigheter er i behold. Du bør derfor ta kontakt med tillitsvalgt dersom det gjennomføres endringer som du lurer på om er saklige.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 8/2013 < 25

Bruk stemmeretten Høyresiden angriper dine jobbrettigheter Si nei til privatisering, anbud og konkurranseutsetting Styrke kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett må beholdes slik at arbeidstakerne får den lønna de har krav på Ja til faste ansettelser. Det må ikke bli enklere å ansette folk i midlertidige stillinger

STEM RØDGRØNT

DJa DJa DJa

U Nei U Nei U Nei

LO har fått svar fra partiene! I sommer spurte vi partiene om hvordan de stiller seg til de viktigste sakene fra LOs medlemsdebatt. Resultatet finner du på www.lo.no. Vi vil fortsatt ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss – ikke mot oss!

VALG 2013

«I Norge kan vi velge å la være å selge ut velferdsordningene våre. Den som stemmer, bestemmer.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Werner Juvik

Kirke, kultur og oppvekst 쮿 Folk liker bibliotekene Blant offentlige tilbud er bibliotekene best likt når innbyggerne skal rangere dem. – Derfor er det viktig at våre folkebibliotek fortsatt er gratis, sier SKKO-leder Mette Henriksen Aas. Side 28

쮿 Pilotprosjekt Karmøy Et mer bevisst forhold til eget arbeid er ett resultat av vurderingen av realkompetansen til ansatte i barnehager på Karmøy. Målet er fagbrev som barneog ungdomsarbeider. Side 32

쮿 Høstens valg FOKUS: Når Høyre og Frp mener at vi ikke trenger å velge mellom skattekutt og velferd, glemmer de hensikten med skatt – nemlig å fordele ressurser mellom offentlige og private formål. Side 36

Teknikere utvider repertoaret Kompetanseprosjektet Scomp utvider teaterteknikernes repertoar. Marianne Forsberg og Adriana Garcia Peña ved Oslo Nye Teater får videreopplæring innenfor eget fag, og grunnleggende innføring i de andre fagene på teaterhuset. Side 30 Fagbladet 8/2013 < 27

Foto: Per Flakstad

Kirke, kultur og oppvekst

Trondheim ble årets kulturkommune Trondheim kommune ble rett før sommeren kåret til årets kulturkommune 2013. Kulturråd Geirmund Lykke mener prisen er en anerkjennelse av hverdagskulturen. I juryens begrunnelse er blant annet satsingen på den kommunale kulturskolen, kunst i offentlige rom, og satsingen på bredde og mangfold i byens kulturliv trukket fram. Det er Norsk kulturPF forum som deler ut prisen.

Tre av fire barnehager har for få på jobb En omfattende undersøkelse som foreldreutvalget for barnehager (FUB) har utført, viser store bemanningsproblemer i norske barnehager. Tre av fire styrere sier at de har manglet personale den siste måneden. Fire av ti styrere har måttet avlyse aktiviteter på grunn av lav bemanning. – Resultatet er illevarslende, sier Lena Jensen, leder i FUB, til VG. Stortinget vedtok før sommeren en bemanningsnorm i barnehagene, men den skal først gjøres PF gjeldende fra 2020.

BIBLIOTEKET: Mette Henriksen Aas, leder Seksjon kirke, kultur og oppvekst, er fornøyd med Folkebibliotekets toppskår på innbyggerundersøkelsen, som viser at folk flest støtter opp om biblioteket.

colourbox.com

Bibliotek er best

Bedre med leksehjelp Skoler som innførte leksehjelp for de yngste elevene fra 2010, har i gjennomsnitt en mer positiv utvikling på nasjonale prøver enn andre skoler. Det viser en evalueringsrapport om leksehjelptilbudet for elevene fra 1. til 4. klassetrinn. Det er Nova, Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, som har laget rapporten. PF

28 < Fagbladet 8/2013

Om bøker er best på biblioteket, kan fremdeles diskuteres, men biblioteket er soleklar vinner blant offentlige tilbud. Både bokormer og befolkningen generelt er svært fornøyd med folkebiblioteket. Folkebiblioteket kommer aller best ut i innbyggerundersøkelsen over offentlige tilbud i 2013.

Viktig tilbud Undersøkelsen skiller mellom brukere og innbyggere, og biblioteket har en snittskår på 85 prosent hos begge gruppene. – Det første jeg tenker når

jeg ser dette resultatet, er hvor viktig det er at folkebibliotekene fremdeles er gratis, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Undersøkelsen viser også at folk flest bruker biblioteket, mener hun. – Folk bruker biblioteket på andre måter i dag enn de gjorde for 20 år siden, men folk bruker det og ser på det som et naturlig tilbud i en velferdsstat.

Ny lov – nye oppgaver Bibliotekloven ble nylig endret til å gi bibliotekene større oppgaver, blant annet som kulturmøteplass. Men på tross av en tverrpolitisk enighet om at folkebiblioteket er bra, og fortsatt skal være gratis, viser Kulturutredningen at folkebibliotekene ikke har fått det samme økonomiske løftet som andre

områder gjennom Kulturløftet I og II. – Fagforbundet vil at rammene og ressursene for driften av bibliotekene skal gjøres noe med, sier Aas, og legger til at hun nylig var i møte med kulturminister Hadia Tajik for å diskutere dette. – Ressursene må følge utviklingen for å oppfylle loven, fortsetter Aas. Bibliotekloven krever at alle kommuner skal ha et folkebibliotektilbud med en fagutdannet biblioteksjef. Ifølge Aas er det vanskelig å få dekket en slik stilling i små kommuner. – I mange tilfeller er disse stillingene små deltidsstillinger, og det er vanskelig å få kvalifiserte søkere. Når stillingen som skal betjene biblioteket i kommunen ikke er hel engang, har vi et problem, avslutter Aas. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

Ny fagskole i oppvekstfag FĂ¸rste ettĂĽrige fagskole for barneog ungdomsarbeidere er godkjent. Endrede oppvekstvilkĂĽr i Norge krever Ă¸kt kompetanse i temaet ÂŤBarn med sĂŚrskilte behovÂť. Utdanningen bygger pĂĽ barneog ungdomsarbeiderfaget, og skal styrke kompetansen for ĂĽ mĂ¸te nye utfordringer i barnehager, skole, SFO og annet barneog ungdomsarbeid. â&#x20AC;&#x201C; Fagforbundet har lenge jobbet med ĂĽ fĂĽ til en videreutdanning tilsvarende den i helsefag. NĂĽ er fagplanen endelig pĂĽ plass, sier en stolt Mette Henriksen Aas i Fagforbundets ledelse.

Ett ĂĽr heltid â&#x20AC;&#x201C; to ĂĽr deltid En kartlegging pĂĽ oppdrag fra Kunnskapsdepartementet viser at det er behov for Ă¸kt kompetanse i mĂ¸te med barn med spesielle behov. Den viser ogsĂĽ at mange ansatte kan tenke seg ĂĽ ta denne spesialiseringen. Fagskolen kan tas som ett ĂĽrs heltidsstudium, eller som to ĂĽr pĂĽ deltid.

Fire hovedtemaer

VIDEREUTDANNING: NĂĽ kan barneog ungdomsarbeidere fĂĽ mer kompetanse gjennom en ettĂĽrig fagskole for ĂĽ mĂ¸te barn med spesielle behov.

skoleutdanningene i helse- og oppvekstfag. Den fordyper seg i etikk, samhandling, psykologi, sosiologi og lover og regler. Andre del tar for seg pedagogikk og undervisningslĂŚre. Tredje del tar for seg helsefremmende og forebyggende arbeid. Fjerde del fordyper seg i atferdsvansker, fysisk og psykisk funksjonshemning, lĂŚrevansker, psykiske og sosiale vansker, innvandringsrelaterte utfordringer og barn i risikosituasjoner.

Fagplanen har fire hovedemner. FĂ¸rste del er felles for alle fag-

Tekst: TITTI BRUN

Fagforbundsmedlem ble ÂŤĂ&#x2026;rets ildsjelÂť Ronny Bekken Larsen fra Folldal i Hedmark ble like fĂ¸r sommerferien kĂĽret til ĂĽrets UKM-ildsjel i 2013. Han ble hedret for sin innsats for Ungdommens kulturmĂ¸nstring (UKM) gjennom arbeidet som klubbleder i en liten kommune der over 40 prosent av ungdommene i kommunen deltok i UKM.

Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t "MESJOH IFMTF BLUJW PNTPSH Gra t 3FIBCJMJUFSJOH tis t #BSTFM PH CBSOFQMFJF utd an t ,SFGUPNTPSH PH nin g! MJOESFOEF QMFJF t 1TZLJTL IFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSU VOEFSWJTOJOH QĂ&#x152; EFMUJE LPNCJOFSU NFE KPCC TÂ&#x201C;L OĂ&#x152; FortlĂ¸pende opptak.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 8/2013 < 29

bak scenen

Uten teknikere bak scenen vil selv den festligste komedie fort framstå som en mørk tragedie. Likevel eksisterer ikke et fagbrev. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

et er lenge siden en scenetekniker kun løftet kulisser. For at de store teaterhusene skal fungere, trengs det blant annet sceneteknikere, lysteknikere, lydteknikere, rekvisitører og kostymemedarbeidere. Kravene til teaterteknikere blir mer utfordrende og kompliserte parallelt med den galopperende teknologiske utviklingen. Teknikerne i hovedrollen For å bøte på manglende fagbrev, har Fagforbundet og Norsk teaterog orkesterforening startet kompetanseprosjektet Scomp – scenekompetanse – og teknikerne har hovedrollen i prosjektet. Gjennom Scomp får teknikere dokumentert sin kompetanse i et digitalt kompetansekartleggingssystem og tilgang til videre opplæring innenfor eget fag og grunnleggende innføring i alt som foregår bak scenen i et stort teaterhus. Skaper superhelter Det må to superhelter til for å vise hva et kompetansekartleggingsprosjekt betyr. Under premieren på stykket Zuperhelt 1 på Oslo Nye Teater i fjor faller lydanlegget på venstre side ut. Det viftes med armer og bein. Det er krisestemning bak scenen. Lydteknikeren forsøker febrilsk å rette opp feilen. Rekvisitør Adriana Garcia Peña og kostymemedarbeider Marianne Forsberg redder situasjonen. Lydløst suser de fram fra bak scenen og setter seg ned ved ledningene på venstre side. Ett feilsøk og noen koblinger senere, er lyden på plass. 30 < Fagbladet 8/2013

– Jeg har jobbet på teateret i 32 år som kostymemedarbeider, men jeg hadde ikke nærmet meg en stikkontakt før jeg gikk kurs i grunnleggende lydteknikk i regi av Scomp, sier Forsberg. Introduksjonskurs – At en kostymemedarbeider og rekvisitør på strak arm fikser lyden under et teaterstykke, ville ikke skjedd for bare få år siden. Lydavdelingen har alltid vært veldig spesialisert, sier Finn Lewin, teknisk sjef på Oslo Nye Teater. Han mener introduksjonskursene innenfor de ulike fagområdene i scenehuset er det mest vellykkede prosjektet til Scomp. Før introduksjonskursene har alle ansatte fått generelle kurs om alt fra sikkerhet i scenehuset til førstehjelp og planprosesser. Lewin smiler når han forteller om sikkerhetskurset hvor de ansatte ble vist teaterets viktigste knapp, stoppknappen. Den skal benyttes hvis det skjer noe med sceneheisen. – Da en av påklederne fikk se sikkerhetsknappen, sa hun at hun alltid hadde trodd den var ypperlig til å henge kostymejakker på. Den henger jo så beleilig til ved siden av scenen, knegger Lewin.

DYKTIGERE: Både lystekniker Anders Audum (øverst) og kostymemedarbeider Marianne Forsberg har fått utvidet kunnskapsrepertoaret gjennom Scomp-prosjektet.

SCOMP

Prosjektet scenekompetanse (Scomp) ble etablert i 2008 av Norsk teaterog orkesterforening og Fagforbundet for å utarbeide et kompetanseprosjekt for yrkene i teatrene som ikke har tilbud om offentlig fagutdanning. • Beskrive kompetansen til de ulike fagene. • Oppnå enighet blant teatrene om hvilken kompetanse som er obligatorisk for en tekniker. • Øke samarbeidet mellom fagene og mellom teatrene. • Dokumentere kompetansen til hver tekniker ved å etablere nasjonal database. • Etablere et bransjeinternt fagbrev, «Scomp-kortet».

Fra stige til datamaskin Bjørn Moe, fellestillitsvalgt i Teatertekniske fagforeninger, har stått på i årevis for å få på plass et fagbrev for de scenetekniske yrkene. Det har ennå ikke lyktes. Men med Scomp har teknikere fått en organisert form for livslang kompetanseheving. Scomp bryter ned barrierene mellom fag, og sørger for at de ansatte kan følge med på teknologiutviklingen. Ifølge Moe er en av fordelene med Scomp at teknikerne slipper å gå rundt med «hundre bevis i lomma og tre attester» for å bevise kompetansen sin. – Med Scomp får sceneteknikerne dokumentert hva de kan. Sånn sett fungerer deler av Scomp som en slags erstatning for manglende fagbrev, sier Moe.

Oppnår fleksibilitet – Scomp er forut for sin tid. Vi ligger en langside foran virkeligheten, legger Lewin til. Men selv om entusiasmen rundt Scomp nå er stor, har det ikke alltid vært sånn, innrømmer han. – Fagforeningens tilstedeværelse har vært garantisten for at personalet ble med på dette pilotprosjektet og alle kursene, ofte utover egen arbeidstid, sier Lewin og sender et anerkjennende blikk til Moe. Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk forening, håper Scomp også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning. – Scomp medvirker til fleksibilitet. De tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser, og bemanningen kan utnyttes mer effektivt, avslutter hun.

SCENETEKNIKER: – Nå kommer vi inn i de rikes hus, sier Øystein Jevanord, scenetekniker på Oslo Nye Teater, idet han senker kulissene for Oliver-forestillingen.

Fagbladet 8/2013 < 31

litt b r e , d y ø l p r a g barna h o n n a i r a M m nehager r a b i e t t a s Åkerlappen so n a nes. 15 n e h t e v e r b g a nse. a t e p en del av f m o k l a e r der t sin r u v r å f y ø m r på Ka

m a r f r e Dyrk

P A K S N N KU UN Tekst: TITTI BR

32 < Fagbladet 8/2013

NYGAARD Foto: GRETHE

KUNNSKAPSRIK: Mirakuløse sekunder og leken er i gang. Mariann Røed har endelig fått dokumentert all kunnskapen sin.

Digital dokumentering. Kompetansemål. Rammeplaner. Det er ikke rart det virket skremmende å sette seg på skolebenken i moden alder. Tross tiår med arbeidserfaring. Men 52-åringene Mariann Røed og Sissel Tvedt fra Sevland barnehage på Karmøy våget. De sa ja til å være deltakere i et nasjonalt pilotprosjekt for å øke den formelle kompetansen i barnehagene. Teoriundervisningen skjer på kveldstid og oppgaveinnleveringen skjer digitalt. Opplæring, veiledning og dokumentasjon av Mariann og Sissels kompetanse skjer hovedsaklig på arbeidsplassen. I juli besto de fagprøven med glans. – Jippi. Vi klarte det. Og det var ikke så vanskelig, bare veldig lærerikt og inspirerende. Lang, lang rekke Døra åpner seg, og ut stormer barna til lek. På et mirakuløst sekund er 20 unger plutselig i gang med en dragkamp. Stadig flere små kropper henger seg på. I den ene enden står Mariann og haler. Det kan virke som om skriftlig dokumentasjon av det som skjedde er umulig. – Første gang jeg leste oppgavene tenkte jeg at alt går i hverandre, sier Mariann Røed. Hun sov dårlig før første møte med fagkonsulentene som skulle samle og vurdere hennes opparbeidede kompetanse. – Hvordan skulle jeg sette ord på mine arbeidsoppgaver? Men det handlet om å snakke sammen, og faktisk viste det seg at jeg punkt for punkt oppfylte mange av kravene. Resten dokumenterte jeg via kveldsundervisning og veiledning på arbeidsplassen. Det var ikke mye som gjensto for å få fagbrev, forteller Mariann.

ROGALANDS REALKOMPETANSEMODELL 15 deltakere i barneog ungdomsarbeiderfaget og 16 deltakere i helsearbeiderfaget i Stavanger, Hå eller Karmøy kommuner. Deltakerne: • har minst fem års allsidig yrkespraksis innen faget • får fritak for fellesfagene på videregående (vg) • får uttelling for all arbeidskompetanse • beholder lønn under opplæring • får opplæringen på vg1 og vg2 på kveldskole (minst fire timer i uka) • opplæring på vg3 gjennomføres på arbeidsplassen • fører en digital opplæringsbok som er dokumentasjon på at kompetansemålene er nådd • skal ikke avlegge fem-timers eksamen • realkompetansen vurderes av to fagkonsulenter (normalt en) for å sikre kvaliteten • Kommunen/arbeidsgiver er ansvarlig for å skaffe eventuell praksis som mangler.

kriterier for vurderingen å støtte oss til. Metoden er dialogbasert, kombinert med praktiske demonstrasjoner der det er nødvendig. Og vi er to fagkonsulenter som skal sikre kvaliteten. Det viste seg at Mariann og Sissel hadde mye dokumentasjon av sine arbeidsoppgaver fra før, sier Vaage.

Sette poteter En av oppgavene er å «planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon». – Det høres jo vanskelig ut. Men Like redde Hanne stilte bare masse spørsmål. Det Mariann ikke visste, var at fagkonFagkonsulent Hanne Tilfeldigvis begynte jeg å fortelle og vise sulent og barneog ungdomsarbeider Vaage. foto fra åkeren, så var vi i gang. Hanne Vaage var like nervøs før første Mariann jobber i friluftsgruppa. Sammen med møte. For henne var denne metoden for å barna har hun pløyd og sådd og høstet en åkerlapp. dokumentere fagbrev like ny, selv om hun flere En nydelig plass ikke langt fra barnehagen, men ganger har vært veileder og sensor på fagprøven. jorda hadde ligget brakk i 100 år og var nokså skral. < – Vi tar utgangspunkt i læreplanene, og vi har Fagbladet 8/2013 < 33

ENDELIG FAGARBEIDERE: – Vi skulle tatt fagbrevet før, mener Sissel Tvedt og Mariann Røed.

– Det tok sin tid, men nå har vi satt poteter og sådd gulrøtter. Ungene gikk med hver sin pinne og målte opp avstand mellom settepotetene. Det er et fantastisk prosjekt der ungene lærer å dyrke og høste fra jorda, sier Mariann begeistret. Fagkonsulent Vaage nikker. – Det fine var jo at alt var dokumentert med foto og kommentarer. Oppgavebesvarelsen var allerede gjort, sier hun fornøyd. Kunnskap avler kunnskap Både Mariann og Sissel har over 20 års fartstid i barnehage. Opp gjennom årene har de deltatt på utallige foredrag og kurs, blant annet DUÅ (De utrolige årene) – et program for å styrke ansattes kompetanse i å forebygge og håndtere atferdsproblemer. I tillegg har de allsidig erfaring fra både lønnet og frivillig arbeid i musikkorps, ungdomsarbeid i menighet, vært avlastningshjem, leder for fotballklubben og støttekontakt. – Det er jo blitt mye med årene, det er bare ingen som har lagt det sammen før, sier Mariann.

Det å bli mer bevisst på sin egen kunnskap avler også kunnskap. – Forleden ble jeg sittende igjen i bilen for å høre ferdig et radioprogram om oppvekstpolitikk. Jeg merker at jeg er blitt mer engasjert både i politikk og pedagogikk. Fått ord og begreper Inne på småbarnsavdelingen finner vi Sissel. Hun bekrefter at perioden med kveldsundervisning var travel, men spennende. – Vi fikk mange gode foredrag. Ofte ble det satt ord på ting vi visste, men kanskje på en

ny måte eller annen vinkling. er blitt mer bevisst på hva vi gjør på jobb og hvorfor. Det har også vært spennende å lære å formidle både teori og praksis skriftlig. Styrer Ruth Pedersen Langåker er stolt av å ha fått enda flere fagarbeidere, tross noen ekstra vikartimer. – Det er det verdt. Det er viktig for barnehagens omdømme. Dessuten har den formelle bekreftelsen kanskje litt å si for selvfølelsen. – Egentlig burde vi tatt fagbrev for lenge siden, mener de to fagarbeiderne.

Nasjonalt prosjekt for flere fagbrev Fem fylkeskommuner deltar i pilotprosjekter for å prøve ut nye opplæringsmodeller for å ta fagbrev på arbeidsplassen. Formålet er å øke den formelle kompetansen hos voksne ansatte i barnehage- og helsesektoren. Mange voksne har lang arbeidserfaring, opplæring og mange kurs, men ingen formell utdanning. De klarer seg ikke på lærlinglønn. Fra før fins det to veier til fagbrev: • Lærlingordning der eleven går helse- og oppvekstfag på videregående skole.

34 < Fagbladet 8/2013

• Praksiskandisatordningen som krever tilsvarende fem år i 100 prosent stilling, pluss en fem timers skriftlig eksamen. Nå testes det ut en tredje vei: realkompetansemodeller der fylkene tester ut ulike løsninger på at all kompetanse som de voksne har opparbeidet, gir uttelling. Og at de får opplæring i de deler av læreplanene som de ikke får godkjent gjennom realkompetansevurderingen. Modellene er ulike i de fem fylkene Roga-

land, Hordaland, Hedmark, Vestfold og NordTrøndelag, men felles er et tettere samarbeid mellom fylke, videregående skole, LO, NHO, Nav og de kommunale og private virksomhetene. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har det nasjonale ansvaret for prosjektet. Prosjektperioden er 2012–14.

NYTT TEMAHEFTE Velferdsteknologi gir mange muligheter, men også noen utfordringer. Den er uvurderlig for å gi blant annet eldre mulighet til å bo lenger hjemme i stedet for på institusjon. Teknologien kan likevel aldri erstatte den menneskelige omsorgen.

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

Fokus

Valget til høsten vil stå om velferd. Høyresida går til valg på skattekutt. Samtidig skal velferden bevares. Lar det seg forene?

Skattekutt gir dårligere velferd Linda Oksnes Skjold Rådgiver i samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

Skatt ser ut til å bli en av hovedsakene i valgkampen. Høyrepartiene går til valg på å senke skattene, men forsøker samtidig å skape en forestilling om at dette ikke vil gå ut over velferden. Høyre har kommet med løfter om 25 milliarder kroner i lavere skatt over neste fireårsperiode. Fremskrittspartiet har gitt signaler om skattelette opp mot 100 milliarder. Det er imidlertid usikkert hvor pengene skal tas fra. Begge partier tilbakeviser at skattelette vil medføre velferdskutt. «Vi har råd til både skattekutt og velferdsøkning,» mener Høyres nestleder Jan Tore Sanner (Dagsavisen 14. juni, 2013), og viser til at statsbudsjettet har økt med 300 milliarder kroner siden 2005. Kuttene skal dekkes inn blant annet gjennom effektivisering – les: privatisering og konkurranseutsetting – og mindre byråkrati. Men dette stemmer nok ikke. Skattekutt innebærer en omfordeling fra fellesskapet til privatøkonomien. Og det er som alltid de som har høyest inntekt fra før som vil tjene mest på høyresidas foreslåtte skattekutt. Når Høyre og Frp mener at vi ikke trenger å velge mellom skattekutt og velferd, ser de bort fra hva

36 < Fagbladet 8/2013

som er den grunnleggende hensikten med skatt – nemlig å fordele ressurser mellom offentlige og private formål. Selv om statsbudsjettet har økt med flere hundre milliarder kroner fra 2005, har norsk økonomi økt med over 1000 milliarder i samme periode. Det som brukes på velferdstjenester, må ses i sammenheng med inntektsnivået i økonomien og befolkningens behov for disse tjenestene. For det første – når økonomien vokser, vil også lønningene og prisene på varer og tjenester øke,

Siden begynnelsen av nittitallet har vi hatt en formidabel økning i privat forbruk sammenliknet med veksten i offentlig sektor. Bare de ti siste årene har privat konsum vokst med 40 prosent. Til sammenlikning har veksten i det offentlige konsumet, det vil si det vi kan bruke til utdanning, helse, kultur og eldreomsorg, vært på 22 prosent eller omtrent halvparten. Skal nivået på offentlige tjenester som helse, omsorg og utdanning følge den generelle velstandsutviklingen, må vi derfor bruke mer penger på offentlige tjenester.

«Skal nivået på offentlige tjenester følge den generelle velstandsutviklingen, må vi bruke mer penger.» også i offentlig sektor. Mange av de 300 milliardene går med til å dekke dette. For det andre – når vi blir rikere, ønsker vi en høyere standard, ikke bare i privatøkonomien, men også på offentlige tjenester som helse, pleie og omsorg og utdanning. Så selv om det er mer penger i norsk kommuneøkonomi enn noen gang, er forventningene til de offentlige tjenestene også mye høyere enn før.

Selvsagt er det viktig å arbeide for å forbedre måten offentlig sektor drives på for å sikre befolkningen best mulig tjenester. Det gjøres også allerede en betydelig innsats for å finne nye løsninger og ta i bruk ny teknologi for å effektivisere driften på områder hvor det er mulig. Hoveddelen av velferdstjenestene i offentlig sektor lar seg ikke automatisere på samme måte som vareproduksjon i industrien, hvor flere

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

maskiner og ny teknologi har gjort det mulig å produsere langt flere varer per årsverk. For å øke tilbudet innenfor tjenester som utdanning og helse, kreves det for eksempel flere lærere og helsefagarbeidere. Dette gjelder også for private tjenester, som for eksempel hårklipp, advokathjelp og konserter. Her avhenger kvaliteten av den som yter tjenesten. Høyre vil veie opp for skattekuttene gjennom privatisering og konkurranseutsetting. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette gir de forventede gevinstene. Det er snarere omvendt. En gjennomgang av ti års erfaring

med konkurranseutsetting i de nordiske landene, viser at det ikke er noe å hente. Konkurranseutsetting og privatisering innenfor blant annet skole, helse og jernbane, som Høyre og FrP ønsker seg, kan fort føre til økte kostnader, og mer – ikke mindre byråkrati. I Sverige gikk Nya Moderaterna til valg i 2006 på tilsvarende løfter som høyrepartiene i Norge nå kommer med. Etter sju års erfaring er resultatet av denne politikken tydelig: Betydelige skattelettelser har ført til en dramatisk nedgang i skatteinntektene og en gradvis nedbygging av offentlig velferd. Det er ikke overraskende.

Kvaliteten på offentlige velferdsordninger – og ikke minst tilgangen – dreier seg først og fremst om politiske prioriteringer. Spørsmålet vi må stille oss er hva som er viktigst for vårt velferdsnivå: flere feriereier, hårklipp og restaurantbesøk eller utdanning, bedre helsetjenester og pleie og omsorg til eldre? En politikk som ikke har som mål å øke ressursene til velferd, men som derimot prioriterer skattekutt, vil etter hvert føre til en nedbygging av offentlige velferdstjenester. Derfor er valget i september viktig.

MINDRE TIL VELFERD: De borgerliges løfter om skattekutt vil gi mindre skatteinntekter, som igjen vil gi dårligere velferdsordninger.

Fagbladet 8/2013 < 37

Seksjonsleder

Tverrfaglig samarbeid og sosial ulikhet

Elever eller kunder? Det nærmer seg stortingsvalg, og alternativet til den sittende regjeringa er denne gangen blå-blått. Vi står overfor et avgjørende verdi- og retningsvalg. En av grunnpilarene i det norske samfunnet er fellesskolen. I evalueringen av Kunnskapsløftet nevnes en internasjonal undersøkelse som viser at norske elever har god demokratiforståelse og at de tror på retten til å ytre seg. Studien viser også at norske elever er godt skikket til å bli aktive og reflekterte samfunnsborgere. Det bør vi være stolte av. Høyre vil la kommersielle selskaper drive skole i Norge. I Sverige åpnet den blå regjeringen for privatskoler i 1992, og i dag går en firedel av videregåendeelever på privatskole og elleve prosent i privat grunnskole. De fem største skolene omsatte for 3,5 milliarder kroner i 2009, og fire av dem er eid av internasjonale investeringsselskaper, eller I Norge kan vi velge å la være å selge ut velferdsordningene våre. Den som stemmer, bestemmer.

riskkapitalbolag, som det så treffende heter på svensk. Nå er Sverige blant de landene i OECD som har størst nedgang i alle fag, viser PISAundersøkelsen. I mai slo privatskolekjeden John Bauer seg selv konkurs, og over 7000 elever ble berørt. Eieren, det danske investeringsselskapet Axcel, trekker seg ut på grunn av mindre kundegrunnlag, det vil si færre elever. De siste PISA-tallene for METTE HENRIKSEN AAS Sverige viser også en sterk økning i forskjellen mellom skolene, og det er tegn til økende lagdeling av elever etter sosioøkonomisk status og etnisitet, samt en betydelig karakterinflasjon som følge av konkurransen om elevene. Tilbake til høstens stortingsvalg: «La nå de andre få prøve seg», er det noen som sier, «vi kommer ikke til å merke det uansett.» Sånn tenkte mange i Sverige også, men etter hvert ble forandringene mer og mer merkbare. I Norge kan vi velge å la være å selge ut velferdsordningene våre. Den som stemmer, bestemmer.

38 < Fagbladet 8/2013

LO arrangerer en konferanse om forebyggende barneog ungdomsarbeid i Oslo 28. oktober. Der vil blant andre psykolog og seksjonsleder i R-BUP øst og sør, Inger Hodne, snakke om hvordan sikre at hjelpen ikke blir enda et av barnets problemer når det må ha hjelp fra flere tjenester. Kriminolog Arnt Even Hustad skal snakke om ungdom i

svevet mellom foresatte, politi og kommunalt sektoransvar, mens sosiolog og forskningsleder ved NOVA, Anders Bakken, skal snakke om frafall i skolen som reproduksjon av sosiale klasseforskjeller. Dagen etter har seksjonen planer om et oppfølgingsseminar for Fagforbundets medlemmer som jobber med PF barn og unge.

Arne Egestad medlem nummer 7000 I Fagforbundets jubileumsår kan også Aust-Agder markere ny medlemsrekord. Førskolelærer Arne Egestad i Amandus barnehage i Risør ble medlem nummer 7000, og det ble feiret med krystall og kake. Her står han sammen med fylkesleder Doris Standal (t.v.) og lokalleder i Seksjon PF kirke, kultur og oppvekst, Lillian Røed.

Enighet i oppgjøret i Trygge barnehager Fagforbundet og FUS AS (Trygge barnehager) er blitt enige om resultatet i årets mellomoppgjør. Det økonomiske resultatet er det samme som for ansatte i PBL-A (Private Barnehagers Landsforbund), og identisk

med kravene fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Det er gitt generelle tillegg, og minstelønnssatsene er hevet på alle trinn i tariffavtalen. Alle PF tillegg blir gitt fra 1. mai.

Kultur – ikke bare et lokalt ansvar Fagforbundet er fornøyd med at kulturutredningen legger stor vekt på behovet for et lokalt kulturløft, men mener at det lokale kulturlivet ikke alene kan overlates til det lokale selvstyret. Det bør være et nasjonalt ansvar å sørge for noen grunnleggende elementer i en kulturell grunnmur i hver kom-

mune, skriver forbundet i sitt høringssvar. Forbundet skriver videre at kommuneøkonomi har stor betydning for utviklingen av en lokal grunnmur. På flere felt er prosjektfinansiering blitt bærebjelken i kulturarbeidet, mens muligheten for å tenke langsiktig er blitt gradvis redusert. PF

nr. 4 - 2013

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular Han har fått

mOnsterpest! SKAPAR

PÅ TVERS AV GRENSER

– Kanskje du blir betre når du får noko fint å sjå på, Storemonster? – Tre forfatterar frå tre land lagar – Eg vil heller sjå barnebøker om monstre. Korleis let brumlardet Storemonster. seg gjere? T : T T

fjernsy n, EKST

OYNI

OBEKK

Så kikar han på blomstrane i smug. Bla i boka Monsterpest http://skald.no/utgjevingar/monsterpest.html

foto: privat

for kommunikasjon med forlag og redaktørar også. Men vi har også oppdaga at ingenting overgår workshopar der vi møtest personleg på Island, Sverige eller Færøyane. Det er der vi verkeleg får snakka saman, godt og grundig. Dette er ikkje nokon billig arbeidsmetode, og prosessen med ei bok tek tre gonger så lang tid som når ein arbeider aleine. Der er mange avgjerder ein skal ta, og kvart spørsmål får tre svar som skal koordinerast. Dessutan er vi tre ikkje alltid på nettet samtidig. Men vi får igjen i form av fleire interessante synsvinklar, tankar og argument som vi ikkje ville ha fått fram viss éin var aleine om det. Når det gjeld språket i samarbeidet, så er denne delen Áslaug Jonsdottir er Kunstnar, illustratør,barnebokforfattar og grafisk designar frå Island. både morosam og uhyre lærerik. Vi lærer at det er – Vi kjenner deg frå bøkene om nyanser i desse nærskylde språka som vi ikkje Veslemonster og Storemonster, som ante var der. Det handlar sjølvsagt òg mykje om du lagar saman med Rakel Helmsdal vår heilt personlege måte å bruke språket på. Vi og Kalle Güettler. Kva rolle har kvar er tre ulike forfattarar som arbeider med tekstar og ein av dykk i produksjonen? for store og små barn, med illustrasjon og teater. Vi er alle forfattarar av tekstar og konsept. Alle Andre forfattarar ville gjerne ha gjort det på ein tre skriv kvart sitt forslag til eit bokmanus som vi annan måte. så arbeider saman på. Eg er også illustratør og Vi omset ikkje. Bøkene bokdesignar og lagar bildeforteljinga og layoutkan godt vere litt ulike i en. Sjølv om vi startar opp med tre ulike idear, så språket, det kjem an på skjer det aller mest når vi sit saman og arbeider. kven som er forfattar. Vi Då kjem samansmeltinga; vi vender og dreier på er samde om kva som skal det heile, konseptet blir klårare, tekstane meir stå i teksten, men vi held konsentrerte. Vi arbeider med idear, skisser og på våre personlege måtar tekst på alle tre språka på ein gong. å framstille det på. Når Vi held intensive workshopar og har då minst vi arbeider med manusa tre nye manus å jobbe med. Unntaket er den våre, har vi fire spalførste boka, Nei, sa Veslemonster, der det første ter, med forteljinga på utkastet blei laga på eit kurs for nordiske forfatislandsk, færøysk, svensk tarar og illustratørar på Biskops Arnö i Sverige i og dansk. Dansk vart 2001. med som referansespråk, – Helmsdal er frå Færøyane, Güettler ettersom Kalle ikkje er frå Sverige og du frå Island. Korleis hadde lært islandsk eller færøysk. Men no kan han er det å jobbe slik på tvers av språk etter kvart ein heil del! og geografi? Det skjer rett som det Geografien gjer at vi må stole på e-post, Skype er, at ein gjennom arog alle dei elektroniske verktøya. Slik er jo all beidet på sitt eige språk kommunikasjon blitt etter kvart, det same gjeld samtidig påverkar dei

andre språka og dermed synsvinkelen i historia. Slik magisk makt kan ord ha: Ein liten nyanse, ein tone, kan forandre så mykje.

– Er det like stor skilnad i bildespråket som i skriftspråket dei tre landa imellom? No er det berre eg som illustrerer i dette samarbeidet, og eg har vore svært glad for å kunne arbeide så tett saman med medforfattarane mine. Vi har endra tekst på grunn av bilde, og omvendt. Vi har ofte sletta tekst og latt bilde fortelje det som trengst. Vi har i det heile prøvd å la tekst og bilde arbeide så godt saman som mogeleg. I monsterbøkene held vi både tekst og bilde i enkel stil, men vi vil gjerne gje god plass til tankar og refleksjonar. I illustrasjonane ønskjer eg at lesaren merker kjenslene som monsteret har, på ein slik måte at vi ikkje treng å skildre dei i teksten. Ein kan òg godt leggje litt humor inn i illustrasjonane. Bildestilen til monsterverda vår kom til allereie på det første skrivekurset vi hadde saman. Då hadde vi berre kort tid på oss til å lage eit utkast. Det var enkle, svarte silhuettar, laga med saks og kritfargar. Illustrasjonane mine er vanlegvis litt meir kompliserte, men eg malar til dømes gjerne på mørk eller svart botn, hentar lyset fram, lagar trykk, klypper og bruker blanda teknikk. Og til bokillustrasjonane mine har eg framleis ikkje brukt digital grafikk eller teikning. Eg bruker elles digital teknikk til ulike kommersielle oppdrag. Det er noko heilt fundamentalt konkret med å

Bla i boka Store monster græt ikkje http://www.blaiboka.no/index.hp?isbn13=9788279591603#/0

ha papir, fargar og saks i handa. Men viss ein elskar å kunne gjere om eller legge glatte flatar, så må ein velje datamaskinen. Eg trur saktens ein kan sjå skilnad på bildebokillustrasjonar i dei nordiske landa. Eg er svært begeistra for den flotte variasjonen av illustrasjonar og det høge kunstnariske nivået de har i Noreg. Norske illustrasjonar er meir gjennomarbeidde enn til dømes danske illustrasjonar, som har denne litt uhøgtidlege, skisseaktige teikninga – og kor dei også har ein del gutteaktig karrikaturteikining. Sverige held framleis mest på den lyse og lette tonen, kanskje noko blidare og enklare enn dei andre, men med fin humor og fargesans. Finland har også ein god del underfundig humor – og absolutt ein mørkare fargepalett. Kanskje er det fargane som skil landa? Men både på Færøyane og Island har ein måtta reise ut for å få seg utdanning, og derfor er det kanskje vanskelegare å finne den islandske illustratørstilen.

– Har barnelitteraturen høg status på Island? Eg skulle ønske eg kunne seie ja, men eg må dessverre svare nei. Ein kan også spørje seg om barn har høg status på Island. Eg høyrer stadig at vi skal skrive bøker som barn gidd å lese, slik at vi kan trene opp det ein kallar framtidslesarane. Altså er det vaksenlitteraturen som er målet, ikkje dei heilt fantastiske bøkene ein kan lese heile livet: bøker som også er for barn, for ikkje å snakke om bøker med bildekunst. Illustrasjonar skal ein ikkje bruke når barna kan lese sjølve. Det blir sagt at det kan frårøve dei fantasien. Eg, som sjølv blir svært inspirert av det visuelle, har vanskeleg for å forstå eit slikt synspunkt. Men eg forstår at ein dårleg illustrasjon kan ha like så negativ påverknad som ein dårleg tekst. Derfor må ein til dømes støtte illustratørar og forfattarar som skriv for barn i eit lite

språksamfunn som Island, kor royalties sjeldan er nok til å dekkje ei riktig løn. Og i denne samanhengen er illustratørar på botnen. Eg har vore heldig som multikunstnar, men vi er altfor få. Det manglar også heilt klart meir grunngjeven kritikk. Ein treng fleire utdanna kritikarar, meir diskusjon og dekning for dei vaksne som formidlar bøkene. I eit program om litteratur i islandsk fjernsyn er barnelitteraturen ikkje med. Forklaringa er at det er så lite tid i fjernsynet. Og som alltid er det tida til barnekulturen som blir spart vekk. Vi har derfor ikkje ein stor eller sterk stall med barnebokforfattarar. Det er nokre få som overlever og held stand, men bøkene deira druknar ofte i ein flod av dårleg omsette og billigfabrikkerte bøker, ofte maltrakterte, skrikande kulørte eventyr av brørne Grimm eller H.C. Andersen. Publikum som aldri høyrer snakk om god og dårleg barnelitteratur, kan jo ikkje sjå skilnaden. Innafor omgrepet kvalitet er det rom for mykje, også gamle eventyr. Om bøker av dårleg kvalitet forsvinn, gjer det ikkje noko for den totale floraen av bøker. Alle moglege bøker skal vere der, men dei må vere av god kvalitet. – Kva jobbar du med no? Eg sjonglerer med litt for mange idear for tida og har litt vanskeleg for å velje eit bestemt prosjekt. Eg har stoff til bildebøker, teater, bildekunst og bokkunst. Dessutan har vi i monsterbanden tre nye monstermanus i kverna.

randen av krig på grunn av nokre menn si såra stoltheit: Burde ein ikkje snakke litt om kjensler i staden for å kome med alle dei langstrekte forklaringane? Eg trur heile verda ville bli meir fredsam viss folk las ei god barnebok før dei gjekk og la seg …

– Kva likar du best, å illustrere eller å skrive? Eg likar verkeleg begge deler. Eg synes det er ein helt vedunderleg kunst å leggje tankar i ord slik at det lyder godt og smakar godt på tunga. Men viss eg skulle velje mellom å aldri kunne skrive eit ord eller aldri m eg nok velje å behalde illustrasjonen. kunne skrive it ord eller aldri mle for meir fredsam viss fiolk las ei god barnebok før åle og teikne eit bilde, så ville eg nok velje å behalde illustrasjonen. Eit bilde kan jo seie meir enn mange ord! Eg ville framleis kunne fortelje, skildre og lage poesi i bilda. I tillegg har det noko med den lukkelege samankoplinga av hand og hjerne å gjere. Det er veldig tilfredsstillande å skape noko med hendene. Du treng ikkje dyre hjelpemiddel, du kan teikne med kaffi, risse i brødsmular eller doggen på spegelen. Du treng berre hendene dine og litt fantasi.

– Kva inspirerer deg? Alt! Dyret i mennesket, mennesket i dyret; naturen, havet og himmelen. Eg ser ei stemning eller eit bilde eg vil lage, eg høyrer klangen av ord eg vil skrive. Eg prøver gjerne å skildre og fange kjenslene, sinnet sine opplevingar – som i høg grad er undervurderte samanlikna med fornufta. Slik kan kjenslemessige reaksjonar berre bortforklarast som noko gjennomtenkt og rasjonelt. Men eg undrar, når ein enno ser nasjonar på

BOKMELDING

Bla i boka Monster i mørket http://skald.no/utgjevingar/monster_i_morket.html

DETTE ER IKKE MIN HATT Jon Klassen Manschou 2013

Dette er ei humoristisk biletbok frå forfattaren som også gav ut boka Jeg vil ha tilbake hatten min I Dette er ikke min hatt møter me ein liten fisk som stel hatten frå ein stor fisk som hadde sovna. Hatten passa jo mykje betre til den vesle fisken, og han blir jo sjølvsagt ikkje tatt. Innan den store fisken har vakna har så klart den vesle gøymt seg godt. Denne planenen må jo gå godt, eller? Boka er noko dyster i fargevalet og

og kanskje litt monotom – med heile fire, nesten heilt like, store illustrasjonar av den store fisken på rad. Rett nok endrar fisken ansiktsuttrykk undervegs, men det er likevel lenge til det skjer noko fysisk, og ein får ny aktivitiet i historia. Likevel kan dette vere med på å gjere historia lett å fylgje med i, også for dei minste. Lesaren vil uansett fylgje den vesle fisken med eit humorfylt blikk. Vil den nå inn i dei høge plantene for å

gøyme seg? Rekk han det? Og høyrer ikkje eigentleg hatten til den store fisken? Og han veit jo at det ikkje er rett å stele, kvifor gjer han det likevel? Her er mange universielle spørsmål som borna kjenner frå eigen kvardag. Historia er god og markert, sjølv dei minste lesarane vil kunne fylgje i den. Og alle vil vel vere spente på kven som til slutt har hatten på hovudet? 2013 Judith Sørhus Litlehamar

PIT PA R I O N www.pirion.no

TROLL MED ORD – LEIK MED SPRÅK I BARNEHAGEN Arbeid med språk er ei av kjerneoppgåvene til barnehagar, og det er mange gode måtar i dette arbeidet. Bergetippen barnehage i Aukra kommune har utvikla metode og materiell for å auke barna sitt ordtilfang.

vidare. Orda må brukast ofte for at det skal bli levande språk. Orda er oftast skrivne på nynorsk, men Stein og Symre samlar ord både på nynorsk, bokmål, fransk og somalisk! To av historiene er trykte som bøker, og Ordtrolla Stein og Symre samlar på ord ordtrolla er produserte som tøydokker overalt. Ei natt kvar veke kjem dei til til å leike med. For dei yngste er det barnehagen og gøymer eit brev med laga solide peikebøker med illustranye ord, og dagen etter er alle barn sjonar ein kan samtale mykje om. Det frå 1 til 5 år på jakt etter trollbreva hender også at ordtrolla kjem med ei med ord i. Jakta på orda er spanande, bok frå biblioteket sitt eller ein song og nye ord vert møtt med forventing. med fine ord i. Metoden i Troll med ord Orda vert så brukte i samtale med kan brukast med bøker, vers, songar barna. Det er viktig at orda blir tekne og anna materiell. Vi har erfart at når med vidare i kvardagssamtalar i barpersonalet er kreative, er det utruleg nehagen og blir ein del av barna sitt mange variantar av godt arbeid med vidare ordtilfang. språk og ordtilfang. Orda kan vere konkrete, og då har Barnehagen har arbeidd med denne BERIT DREJER ER ordet eit bilete ved sida av. For dei metodikken i to år og gjort mange STYRAR I BERGETIPPEN minste er det konkrete ord som vert brukte. spanande erfaringar. Ut frå dette vert det no BARNEHAGE I AUKRA Dei eldste kan få abstrakte omgrep i trollbreKOMMUNE. arbeidd med ein rettleiar til metodikken, med vet. Den dagen dei fekk orda framom, bakerst innhald knytt til forsking, fagområda i ramog ved sida av, laga dei straks ein leik; rekkemeplanen og konkrete erfaringar og eksempel følgjeleiken. Gjennom leiken vart omgrepa repeterte, og frå arbeidet i barnehagen. Det er mange måtar å arbeide forståinga av orda vart konkret og fysisk leika inn. med språk på, og for Bergetippen barnehage er Troll med I språkprosjektet Troll med ord er det mange histoord blitt ein inspirerande metode, der leik og læring går rier om Stein og Symre. Historiene er knytte til dei ulike hand i hand med det mystiske og spanande. Vi har erfart fagområda i rammeplanen og illustrerte med fargerike at barn, foreldre og personale har fått auka språkmedvit teikningar. Gjennom spanande historier vert ulike ord og språkglede, slik målet vårt var. presenterte for barna, og i samtale og refleksjonar kjem barna sjølv med ord og omgrep som blir tekne med

for deg som jobbar med barn www.pirion.no

facebook/pirion

@avisapirion

Kultur, språk og litteratur Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

PiRion

På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 4/2013, 14. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

Rabatt på alle Quality hotellene i Norge, Sverige og Danmark

20 % Kampanjeperiode der barna spiser gratis: Alle helger frem til 22.12.2013. For å booke gå inn på www.choice.no/LOHost

SOM LOfavør MEDLEM SPISER BARNA GRATIS I HOTELLETS RESTAURANT* (fra barnemenyen/barn opp til 12 år) * Når foreldre bestiller hovedrett

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Langtidsferie ved Lisboakysten 5DMCÄQXFFDMÄSHKÄCDSÄMNQRJDÄG¾RSL¾QJDSÄNFÄTMMÄCDFÄRDKUÄÆQDÄ herlige uker under Portugals sol – med Albatros reiseleder, 29 dager

AVREISE 12. NOVEMBER 2013 OG 3. FEBRUAR 2014 KUN KR.

16.998,-

(Enkeltromstillegg 5.998,-)

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Fagbladet 8/2013 < 43

Fotoreportasjen

Gøy på gården Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

Klyve SFO i Porsgrunn følger årstidene både i fjøs og i åker. Nå skal sauer og lam på beite, men først må de få markmiddel og pyntes med øredobber.

NYKLEKKEDE KYLLINGER: – Pass på at de bitte små vingene ligger inntil, minner barneog ungdomsarbeider Laila Borhaug om. – Hjertet banker kjempefort, sier ungene. 44 < Fagbladet 8/2013

LĂ&#x2020;RERIKT: Sauer, kaniner og hĂ¸ner gir masse lukt, smak og spennende opplevelser. Barna selger smĂĽ egg til to kroner og store til fire kroner stykket.

> Fagbladet 8/2013 < 45

Fotoreportasjen

KANINKUNNSKAP 1: – Hvis dama er gravid, må du ikke holde under magen. Da kan ungene bli skadet. KANINKUNNSKAP 2: – Hvis de skvetter, kommer ørene rett opp. Når ørene ligger ned, koser de seg.

STORE OG SMÅ FORKLARINGER: Ungsauen er litt hissig, men veldig kjælen, sier de voksne. – Den kan stange deg midt i hodet, mener førsteklassingen. 46 < Fagbladet 8/2013

– Hva spikker du? – Pinne. – Skal du spikke noe spesielt? – Ja, ei hytte. > Fagbladet 8/2013 < 47

Fotoreportasjen

SPENNENDE OGSÅ FOR VOKSNE: – Det er første gang jeg merker og gir medisin til sauene, sier barneog ungdomsarbeider Irene Pettersen og Kjetil Kleven Raundalen. Kjetil er opprinnelig elektriker. Han skulle bare ha et pauseår fra strømmen. Nå har han jobbet med barn og unge i 13 år.

MEDISIN OG MERKING: Skrekkblandet forventning preger både to- og firbeinte når tre søyer, en vær og lammene gjøres klare for sommerbeite. Sauene får sprøytet markmedisin i munnen. Lammene blir øremerket med SFO/Klyve.

48 < Fagbladet 8/2013

– Hva får vi av sauen? – Ull, kjøtt og melk. – Vet dere også hva lanolin er? – Det er olje i ulla som gjør at de ikke blir våte i regnet.

SMÅ BØNDER: Fjøsgleder innebærer å ta ansvar for stell. Fagbladet 8/2013 < 49

e s n a r r u t k p n Ko lå rese b å p Markedet overtar mer og mer av det offentlige helsevesenet i England. Private oppkjøpere av spesialisthelsetjenester forvalter to tredeler av helsebudsjettet på 100 milliarder pund. Tekst: KJETIL GYBERG

England har den liberalkonservative regjeringen lagt ned lokale varianter av de regionale helseforetakene. I den politiske retorikken dreier det seg om kutt i helsebyråkratiet. For kritikerne er det et skjult forsøk på å privatisere verdens største offentlige helseinstitusjon. Det har blitt kalt den største reformen i den 65 år lange historien til The National Health Service (NHS), Storbritannias statsfinansierte helsevesen. Ifølge øverste leder for NHS i England – (reformen gjelder ikke Skottland, Wales eller Nord-Irland) – er den institusjonelle omleggingen av så store proporsjoner at den kan ses fra verdensrommet.

Norsk parallell Den største endringen har en norsk parallell. I Norge er det de regionale helseforetakene som både eier de offentlige sykehusene og er ansvarlig for å vurdere hva som skal legges ut på anbud til private. Denne dobbeltrollen er en torn i øyet for Høyre og Frp som ønsker å legge ned de regionale helseforetakene, ikke minst for å åpne for en større grad av samarbeid med privat sektor. De liberalkonservative i England har samme mål, og de har derfor lagt ned lokale helseforetak, som til tross for at de ikke har hatt formelt eieransvar for sykehusene, lenge har blitt betegnet som «syk mann» av markedstilhengerne. Professor Colin Leys, forfatter av boka The Plot 50 < Fagbladet 8/2013

Against the NHS, er ikke i tvil om hvorfor det gamle helsebyråkratiet har blitt vraket. – Staben der skjønte risikoen forbundet med å destabilisere dem. Helsebyråkratiet var et hinder for å plukke fra hverandre sykehustjenester og legge dem ut på anbud, sier han. Desentralisering Men i motsetning til Høyre og Frp som ønsker å sentralisere den norske sykehuspolitikken, går de liberalkonservative i England motsatt vei. Budsjettansvaret for spesialisthelsetjenesten har blitt ytterligere desentralisert til 211 lokale sammenslutninger av privatpraktiserende legekontorer, såkalte Clinical Commissioning Groups (CCG). Spørsmålet er nå hvilken resept allmennlegen vil skrive ut til et helsevesen som stadig jakter på bedre kvalitet og samtidig store effektivitetsbesparelser de neste tre årene.

DØENDE: Det offentlige helsevesenet er under harde angrep fra konservative politikere.

Helsevesen under angrep

Før modellen ble innført, var administrasjonskostnadene i NHS på rundt fem prosent av det totale budsjettet. Nå er det snakk om over fjorten prosent. Clive Peedell, Sykehuslege

pris – som i motsetning til i Norge fastsettes gjennom nasjonale tariffer. Men siden den nydefinerte markedsregulatoren Monitor nå har bestemt at CCGene ikke skal betale tariff til private selskaper hvis det betyr at bedriftene vil få overdrevne inntekter, mener mange at det indirekte vil bety nettopp konkurranse også på pris. Doktor Spicer er mer uklar på om dette vil bety en utstrakt privatisering av tjenestene. – Poenget er at vi må levere endringer og tjenester som stemmer overens med folks behov, ikke hva som passer for tilbyderne, sier han, men legger til at det er få bevis på at alt som er privat nødvendigvis er bedre.

Økt konkurranse På et morgenstille legekontor vest i London gir doktor Tim Spicer et klart svar: – Sykehus tilbyr i dag en lang rekke tjenester som vi bestiller for våre pasienter uten å spørre hva som er bra og hva som er dårlig, sier London-legen, som er leder for Hammersmith and Fulham CCG. Han mener dagens finansieringssystem i hovedsak er rettet mot å holde sykehusene i drift og at man nå må gjøre ting annerledes. – Vi ønsker å se mot andre tilbydere og finne forskjellige måter å måle verdien av hva de tilbyr på, sier han. Det betyr større konkurranse på kvalitet, og ikke på

IDEOLOGISK FRONTKJEMPER: Professor Colin Leys mener den liberalkonservative regjeringen vil avvikle en av de siste sosialdemokratiske institusjonene i England.

Siste skanse I manges øyne passer regjeringens helsereform perfekt inn i de liberalkonservatives bredt anlagte forsøk på å krympe staten, ikke minst siden NHS er en av sosialdemokratiets siste utposter i det britiske statsapparatet. Institusjonen som kom til verden 5. juli 1948, utvidet retten til gratis legehjelp fra kun å dekke mennesker med helseforsikring til å gjelde hele Storbritannias befolkning. Grunntanken om et gratis offentlig helsevesen for alle har siden sittet så dypt i britene at selv introduksjonen av små egenandeler nærmest er et ikke-tema. Det betyr ikke at systemet ikke har endret seg. Store markedsorienterte reformer har skyllet inn over helsevesenet omtrent hvert tiår. Margaret Thatcher introduserte den nå velkjente foretaksmodellen i helsevesenet på slutten av sin regjeringstid, før New Labour tidlig på 2000-tallet åpnet opp systemet for langt flere tilbydere fra privat sektor, samtidig som de introduserte ideen om fritt sykehusvalg og penger som følger pasienten. Før den siste store liberalkonservative reformen trådte i kraft i april i år, gikk 6,5 prosent av helsebudsjettet i regi av de gamle helseforetakene til private tilbydere. Nå Fagbladet 8/2013 < 51

Helsevesen under angrep POLITISKE AMBISJONER: Sykehuslegen Clive Peedell har vært med på å starte et rent helsepolitisk protestparti basert på motstanden mot foretaksmodellen.

frykter mange at den andelen gradvis vil bli langt større og at det statlige helsesystemet står i fare for å bli brutt opp i tusen salgbare biter. Nytt parti De nye konkurransereglene som i april ble godkjent av det britiske Overhuset, har vakt debatt. Lovteksten tilsier at bare der det beviselig kun er én mulig tilbyder av en tjeneste, kan CCGene la være å legge kontrakten ut på anbud. – Det betyr tvungen konkurranse i det statsfinansierte helsevesenet, sier doktor Clive Peedell, leder for det nystiftede partiet National Health Action Group. Peedell og hans partifeller frykter at det nye regelverket vil bety fritt fram for private helseforetak og dermed utstrakt «kirsebærplukking»: – Private tilbydere vil bare være interessert i de mest lønnsomme tjenestene. Penger vil bli sugd ut av de lokale sykehusene, som ikke lenger vil være i stand til å tilby essensielle tjenester til lokalsamfunnet. – Skyldes markedstilpasning Resepten til det ferske partiet som så langt har rundt 1000 medlemmer, er å avvikle hele bestiller/utførermodellen i helsevesenet. – Forskning fra universitetet i York tilsier at det har vært en 20 år lang tabbe, sier Peedell. 52 < Fagbladet 8/2013

– Før modellen ble innført, var administrasjonskostnadene i NHS på rundt fem prosent av det totale budsjettet. Nå er det snakk om over fjorten prosent, fortsetter han. Mens NHS knapt var et tema under valget i 2010, siden alle partiene lovet å avstå fra store reorganiseringer og kutt i budsjettet, vil helsepolitikken om to år garantert bli et hett valgkamptema, og Peedell regner med at hans parti vil kunne stille med rundt 50 parlamentskandidater. – Folk vil begynne å se at tjenestene svikter, spår han. – Da blir det vår oppgave å vise dem at det skyldes 20 år med markedstilpasning.

Engelsk helseve

• Lokale helseforetak med ansvar for kjøp av spesialisthelsetjene ster fra offentlige og private sykehus ha r blitt lagt ned til fordel for sammenslutn inger av allmennpraktiserende legekonto rer. • De nye oppkjøperne i det engelske helsemarkedet går un der navnet Clinical Commissioning Group s (CCG), og fra april i år for valter de ov er to tredeler av

sen

helsebudsjettet på næ rmere 100 milliarder pund. • De 211 sammenslutn ingene vil samlet stå for innkjøp av rundt 90 prosent av alle spesialisthelsetjene stene i England, og vil hver for seg væ re ansvarlig for sykehustilbudet i områd er med alt fra 68.000 til 900.000 inn byggere.

SKATTEKUTT TIL DEM SOM

SKOLE VS. OG HELSE HAR MEST FRA FØR FØRST

Noen vil gi inntrykk av at det er det samme hvem som styrer Norge. Slik er det ikke. Valget handler om retningen for landet vårt: Fellesskap og rettferdighet for de mange. Eller privatisering, og skattekutt for de få. Vi vil investere fellesskapets penger i skole, sykehus og omsorg, framfor å gi milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før.

ende Det er nå du avgjør norges fremtid sept. vi tar norge videre. alle skal med Fagbladet 8/2013 < 53

n dsek og n a r o b Gul sĂ¸ker b RK

Liv er i Leser

iN der n mle a d r one e t g l er pro askt r e ĂĽ r t p e n g e tidli . Hun fa singen , as toria er Sup femtekl vik, Vik r med kole i La , Oscar et s Lidia o J rd arielle, . oah M og N

Fagforbundet er ti år. Alltid på hugget, mektig og med sterke meninger. Men hva er andre tiåringer – kanskje framtidas medlemmer – opptatt av? Vi spurte fem av dem. Intervjuer: LIV GULBRANDSEN Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

på

510 Viktoria Karoline Anundsen Moren min jobber på gamlehjem. Når jeg er med henne på jobben, pleier jeg å snakke med de gamle og synge for dem. Hvis noen er lei seg, blir de alltid glade når de ser meg. Om ti år er jeg kanskje en skikkelig shoppejente. Hvis jeg fikk en million kroner, ville jeg gitt penger til kreftforeningen, for det er så trist når folk dør. Hvis jeg fikk bestemme over hele landet, så skulle alle rike gitt noen av pengene sine til Røde Kors, og så kunne de gitt dem videre. Hvis noen har leker de ikke bruker, kan de gi dem til de fattige barna.

Marielle E. Waaden Mamma er sykepleier. Hun hjelper sånne folk som bruker narkotika, gir dem mat og masse sånt. Før jobbet hun på sykehjem, og den jobben var slitsom fordi hun jobba hele natta, og så skulle hun sove, og da ble det så mye styr. Det jeg er redd for, er å miste familien min. At de blir syke eller dør eller noe. Det er umulig å klare seg uten familien. Hvis vi av en eller annen grunn er litt sur på mammaen eller pappaen eller søsknene våre, så er vi fortsatt glad i dem. Vi hater dem liksom ikke. Etter en stund så blir vi kjempegode venner igjen. Hvis jeg fikk bestemme over hele Norge, ville jeg si at alle som er rike, skal gi penger til de fattige. Hvis de ble sure for det, ville jeg bare si at det skal du gjøre, hvis ikke får du ikke bo i dette landet.

Oscar Kruge Jeg vet ikke helt hva faren min driver på med, men jeg har hørt at han er sjefen på jobben. Før hadde han en annen jobb der var han nødt til å være litt slem mot de andre. Da tok han rett og slett og slutta, for han ville ikke være slem. Når jeg blir voksen, vil jeg bli doktor, men hvis den stillingen ikke er ledig, så vil jeg jobbe på oljeplattform. Jeg har hørt at de tjener ganske mye der. Og om nøyaktig ti år kommer jeg kanskje til å sitte og kose litt med katten min. Foreldrene mine er skilt, og det er jo greit. Da har jeg på en måte to familier, og da får jeg dobbelt så mange gaver både på jul og bursdag. Og jeg har bursdag 22. juli. Hvis jeg var sjef over Norge, ville jeg bestemt at det ikke skal være noen rusmidler her. Rusmidler er helt unødvendig.

56 < Fagbladet 8/2013

Noah Moe Haugen Mamma jobber i en barnehage, og jeg har vært med henne på jobb veldig mange ganger. Hun liker ikke alltid jobben sin, for det er så mange skrikerunger der. Sjefen hennes er nok kommunen, og det er en dame. Når foreldrene er slitne, blir de sure veldig fort. Pappa han legger seg på sofaen hele tida, og det syns jeg er kjedelig. Mamma setter seg på en stol og jobber uansett. Hun har så masse å styre med. Hvis jeg hadde fått en million kroner, hadde jeg gitt halvparten til dem som har glutenallergi og halvparten til barna i Afrika. Jeg hadde driti i om jeg hadde mista alle pengene så lenge jeg hadde familien min og jeg kunne hjelpe de fattige. Jeg syns statsministeren gjør en god jobb, og han bør bare fortsette med det gode arbeidet.

Lidia Marie Oppedal Mamma jobber på sykehus. Hun jobber med sånne som har spist altfor mye sukker og saft. Jeg husker aldri hva det heter. Noen av dem er blitt redde for sunn mat, og hun skal liksom hjelpe dem da. Den viktigste jobben i landet er å lære fattige barn å lese. Hvis jeg fikk en million kroner, ville jeg gitt halvparten til de fattige og resten til sykehus. Og hvis det var noe igjen, da ville jeg brukt en del til meg og en del til vennene mine. Jeg ville ikke akkurat trengt så mye penger, for da ville jeg kjøpt masse, masse ting som jeg ikke trenger. Og hvis jeg var så egoistisk, så ville det ikke vært noe gøy for dem rundt meg. Jeg trenger ikke så mye. Jeg trenger mat og så trenger jeg et hus, og jeg trenger en måte å kommunisere på. Så da trenger jeg en pc. Jeg syns statsministeren burde fortsette som han gjør og ikke forandre så mye. Hvis jeg fikk Se Liv bestemme over Norge, så ville jeg si at det ndsens Gulbra ikke skal være noe vold, at det som u med skjedde på Utøya, ikke skal skje igjen. intervj

på barna

nett!

http:///a21f1w tiny.cc

Oss

Et flott knippe jubilanter Mange jubilanter møtte fram på årsmøtet til Fagforbundet Nord-Østerdal avd. 317. Der fikk medlemmer som har vært 25 år i forbundet og 40 år i LO utdelt blomster, nåler og diplomer. Tekst: Aud Irene Strandvik

007

t feijruebilanter

Fagforbundet Narvik avd. 007 hadde sammen med LO i Ofoten jubilanter som ble hedret med gull og sølv nål for 25 års og 40 års medlemskap. Begivenheten

fant sted i april. Tekst: Børre Liebeck

Merkeutdeling i

Ski

Fagforbundet Ski har arrangert jubileumsfest for medlemmer som har vært i forbundet i 25 og i LO i 40 år. Vi serverte både middag og kaker til Tekst: Mona Bergersen de ni jubilantene som deltok. 58 < Fagbladet 8/2013

det år i forbun

Fagforbundet Flatanger avd. 606 har avholdt årsmøte. Her møtte to av fire medlemmer som fikk Fagforbundets 25-årsnål. Fra venstre: Hermod Haagensen, Liza A. Dahle, Inger Eikeseth, leder Sissel Skorstad og SST-leder i Fagforbundet Nord-Trøndelag Tekst: Sissel Skorstad Morten Aakvik.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære

i Oppegård

AFPU-utvalget i Fagforbundet Oppegård avd. 344 inviterte til fest for våre 25- og 40-årsjubilanter i mai. Vi feiret med koldtbord, kaker og kaffe, samt en høytidelig overrekkelse av roser, merker og innrammede diplomer. Foran 40-årsjubilantene Turid Irene Aas-Hanssen og Tekst: Ambjørg Myrvang Asbjørn Kristoffersen.

Bak f.v. 25-årsjubilantene Ambjørg Myrvang, Astrid Orkelbog, Anne Varnås, Bente Østli Kirstihagen, Gerd Salthaug og Aud Jorunn Winsnes

Utmerkelser i Harstad

40 år i

Fagforbundet Molde avd. 269 har gjort stas på medlemmer som har vært medlem av LO i 40 år. Fra venstre: Steinar Lid, Aslaug Grindvik, Jan T Bratteberg, Øyvind Mauseth og Arnfinn Olsen, mangeårig tillitsvalgt i Norsk Kommuneforbund. Tekst: Linda Klausen

På årsmøtet til Fagforbundet UNN Harstad ble tre jubilanter behørig feiret og markert. Foreningsleder Randi Steinli Pedersen og opplæringsansvarlig Berit Rustad i Fagforbundet Troms stod for utdelingen av nåler, diplom og røde roser, og de takket jubilantene for langt og trofast medlemskap. Tekst: Randi Steinli Pedersen

Fra venstre foreningsleder Randi Steinli Pedersen, 40-årsjubilant Kirsten Myklevold, 25-årsjubilantene Tore Ovesen og Inger Solberg og opplæringsansvarlig Berit Rustad.

Festivitas i Gausdal

Det var rundt 80 personer til stede da Fagforbundet Gausdal inviterte til middag og festlig samvær for å hedre 25- og 40-årsjubilantene i mai. Vi hadde besøk av nestleder i Fagforbundet Oppland som delte ut merkene sammen med leder i Fagforbundet Gausdal. TilbakeTekst: Anne Dina Bjerke meldingen var kjempepositiv.

Fagbladet 8/2013 < 59

Foto: Scanpix

Kryssord Affektert

Hermod Beholder

12-2012 Kott

Holdbar

Grunngi

Rett

Polit. parti

Tone

List

Naiv

Ensom

Avta

Beite

Østerrike

Tråkle

Utstå

Dervær-

ende

Vrikke

Fastsl å

Lever Brenne-

Hang

Gutte navn

vin

Fylke Engelsk Iskald

Enda

Bedrift

Anfall

Bevege

Ital. elv Gutte navn

Fartøy

Tøys

Fartøy Borte

Klasse

Laste

Anlegg

Røre

Når

Person.

Likevekt

pron.

Nøye

Idet

Belegg

Donerte

Månefase

Slingre

Likeså

Klar

Slektning

Lysne Plage

Landskap

Konflikt Gjøre klar

Land Taue

Istykker Doven Avsond - Spania

Busk

ret

Liketi Skitten

Åre

Tren

Sjøfugl

Spørre

Tekke

Tall fork. Innven-

dig Pine

Stilling

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 10. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Band

Vinnere av kryssord nr. 4

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 8/2013

B E T A G E U N N E S T E D R I S E S V T E N R Ø A M A Y T M E T R A M E L E S U T L E R B Å D E

B E T T E A R M Æ G L E

L T E O I R E N I S I S S E

I I D A S E S N E T V I G A T A E L L T E O I J H A L L K U R E B O I E R

A R V O N G V E R V E E N K S I E R S S E T D N E D I N E D L K V L A

A R I E N E N A E L K R Y E R S T Y R E P E R H E T E A T U R O G A S E V V E R A I T A L S T D

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Agnes Larsen 2385 Brumunddal Irene Nygaard 9350 Sjøvegan Frank Nilsen 5009 Bergen

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Atle Grimsrud simen.atle.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Den siste formannen Trass i at han med minimal skolegang startet sitt yrkesliv som transport- og havnearbeider, ble Arne Born den første «hvitsnipp» som ble valgt til formann i Norsk Kommuneforbund.

rne Borns voksenliv falt bokstavelig sammen med Kommuneforbundets, både i alder og utvikling. I fagbevegelsen vil han huskes som en betydelig leder, selv om han med sin personlig tilbaketrukne lederstil ikke var blant de mest eksponerte i offentligheten. Han ble født i Kristiania i NKFs stiftelsesår i 1920, og ble LO-medlem da han som 16-åring ble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen & Co i Torggata. Under okkupasjonen kom han med i motstandsarbeidet, der han deltok i den organiserte spredningen av illegal presse. Med sin kjennskap til byens matvarehandel, var han med på å «tømme» varelagre for hermetikk og annen proviant, i en ring som fraktet forsyninger ut til «gutta på skauen». Skolering og engasjement Etter krigen begynte han som funksjonær ved Oslo ligningskontor, den gang dette ennå var en kommunal etat. I rådhuset ble han snart leder av avd. 195, og senere også valgt til forbundets opplysningssekretær. På dette feltet var Arne Born en pionér i arbeidet med å modernisere tillitsmannsopplæringen. NKF-skolen ble et mønster for andre forbund, ikke minst som forberedelse for opptak på LOs

i utgangspunktet var et arbeiderforbund. Arne kunne da berolige landsfaderen og sitt store ideal med sin bakgrunn som transportarbeider i ungdommen.

GENTLEMANN: Arne Born (1920– 2007) huskes som en fagbevegelsens gentlemann av både av kamerater og motparter.

høyskole på Sørmarka. På hans initiativ fikk NKF som første LO-forbund et eget handlingsprogram, med bred samfunnsorientering og innføring av en felles personalpolitikk for alle ansatte i Kommune-Norge. Arne Born var i den landsmøtevalgte ledelsen i 24 år, i 16 av dem som formann og medlem av LOs sekretariat. I 1966 vakte det oppsikt at han som den første med funksjonærbakgrunn, ble valgt til formann. En historisk kuriositet er at veteranen Einar Gerhardsen, som gjennom hele sitt liv var en aktiv gjest på landsmøtene, den gang formante ham om aldri å glemme at NKF

Formidabel økning I hans periode hadde Kommuneforbundet den sterkeste vekstperiode et LO-forbund noen gang har hatt, fra under 60.000 medlemmer til vel 150.000 da han gikk av på 1980-tallet. Likevel var det hans store sorg at NKF ikke maktet å framstå som et attraktivt alternativ for den store gruppen hjelpepleiere som ble utdannet i denne perioden. Lenge etter at han pensjonerte seg, ble Arne stadig omtalt som «den siste formannen». Det fikk jeg personlig erfare da jeg i årevis hadde gleden av hans reisefølge land og strand rundt under intervjureiser og møter med forbundets veteraner. Overalt hvor vi kom ble det hjertelige gjensyn og uttrykk for gjensidig respekt. Både som kollega og leder var det Arnes stil å skape nærhet og trygghet rundt seg. «Jeg snakker med folk om deres liv, ikke bare om lønn. Det får de likevel,» sa han en gang. Hans rause og inkluderende væremåte, også overfor folk som ikke delte hans synspunkter, gjør at han ennå huskes som en fagbevegelsens gentleman av alle som fikk lære ham å kjenne. Fagbladet 8/2013 < 61

Debatt

Kristen kulturarv eller ukultur? Presten Knut S. Bakken beklager seg i Fagbladet nr. 5 over at kirken nærmest er usynlig i nyhetsbildet og ikke lenger er premissleverandør i samfunnsdebatten. Det beklager ikke jeg. Han ønsker, sammen med det han kaller «kirkens tause majoritet», å beholde Grunnlovens henvisning til vår kristne kulturarv. Han er redd for at vi lett kan kutte røttene til en tusenårig tradisjon og kultur som fortsatt preger vårt samfunn. Enkelte av oss andre vil kalle det ukultur. Ikke alle tradisjoner er verdt å ta vare på. Vi får inntrykk av at vi har hatt de samme verdiene i tusen år, og at disse har vært kristne og positive. (De 500 første årene var for øvrig katolsk. Og hva med vår norrøne kulturarv? Finnes det ingenting der verdt å ta vare på?) Bakken setter likhetstegn mellom kristne verdier og det norske verdigrunnlaget – som om det er en selvfølge. Hvilke verdier snakker vi om? Har de virkelig ikke endret seg? Har de entydig vært positive? Er de alle kristne? Hvorfor skal vi ta vare på dem? «Kristne grunnverdier» er en nøkkel til kristen makt i samfunnslivet. Med dette begrepet vil kirken ta monopol på alt som er godt. Men har kirken enerett på menneskeverd? Og er alle kristne «grunnverdier» like gode? Selv kristenfolket mener to helt forskjellige ting med kristne grunnverdier. Overfor folk flest betyr det alt som er godt, og som vi alle er enig i. Nestekjærlighet. Omsorg. Sannhet. Respekt. Kanskje til og med toleranse. Men har kristenfolket først vunnet fram, så 62 < Fagbladet 8/2013

Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen

NORMER OG VERDIER REKRUTTERING

Verving av medlemmer med utenlandsk bakgrunn Verving er viktig for at LO, Fagforbundet og fagforeningene skal styrkes og bli enda sterkere. Det er viktig å være mange, og fordelene er store, uansett hvilken bakgrunn du har. Derfor mener jeg at verving og rekruttering av medlemmer med utenlandsk bakgrunn til fagforeninger er viktig, og kommer til å bli enda viktigere i tida framover. Antallet innvandrere utgjør over 13 prosent av landets befolkning, og tallet stiger, spesielt etter at mange land i Europa og Asia har blitt rammet av finanskriser der vanlige folks økonomiske og sosiale rettigheter er svekket. Vi ser at det blir mer arbeidsinnvandring til Norge, og mange av disse menneskene blir utnyttet i form av svart arbeid og sosial dumping. Arbeidsledigheten i Europa blir bare verre og verre, vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se at dette er et utbredt problem, spesielt blant ungdom. I Hellas er ungdomsledigheten på over 50 prosent. Mange kommer til Norge for å søke seg jobb, og dessverre er det mange av dem

legger de langt mer i det. Da betyr det forkynnelse av den levende Gud – Jesus Kristus. Da betyr det den kristne tro. Og da er det kanskje ikke så udiskutabelt lenger? På tvers av religion og

FLERKULTURELT: Doris Standal vervet nyansatte renholdere fra Somalia og Filippinene ved Sørlandet sykehus i Arendal under Fagforbundsuka for noen år siden.

som kommer til å jobbe uten arbeidskontrakt. Det vil si at de kan bli sagt opp på dagen, de har ingen forsikringsmuligheter om en arbeidsulykke skulle oppstå, og mange vil få mye lavere lønn enn det de egentlig skal ha. Jeg tror dessverre at mange innvandrere er skeptiske til fagforeninger og politikk. Mange kommer fra land der den politiske ledelsen og fagforeningene har en lang historie med null samarbeid og forfølgelse av fagforeningsaktivister. Det er viktig å gi informasjon og forklaring til dem som ikke vet hvordan systemet i Norge fungerer. Klarer vi dette, vil det neste steget være verving, rekruttering og tillitsverv til folk med inn-

samfunnssystem har verdens Forente Nasjoner (FN) kommet fram til et felles sett grunnverdier, som en rekke land har sluttet seg til. Inntil nylig hadde Norge nedlagt den evangelisklutherske lære som grunnstein i

vandrerbakgrunn. Jeg både tror og vet at dette er noe vi absolutt må bli flinkere til. Dette vil bidra til at fagbevegelsen vil stå enda sterkere i tida som kommer. Hvert år arrangeres LOs sommerpatrulje, der en rekke unge tillitsvalgte gjør en formidabel jobb med å dra rundt på forskjellige arbeidsplasser og forsikre seg om at alt står bra til med de unge arbeidstakerne: Om de har arbeidskontrakt, riktig lønn, pause i løpet av arbeidsdagen osv. Dette er veien å gå. Det er på arbeidsplassene vi også må møte innvandrerne. Gi dem informasjon, tillit og den hjelpen de trenger. Da vil vi også kunne rekruttere flere til fagforeningene. Saman Al-Dehesi

Grunnloven. «De indvaanere, der bekjende seg til denne, ere forpliktede til at opdrage sine Børn i samme,» het det i § 2. FNs menneskerettigheter skal danne grunnlag for frihet, rettferdighet og fred. Alle skal ha

den samme rett på tvers av rase, farge, kjønn eller religion. Likhet for loven, åndsfrihet og religionsfrihet, og en undervisning som fremmer forståelse, toleranse og vennskap mellom nasjonene. Den som kjenner kirkehistorien, vet at dette ikke alltid har vært kirkens anliggende. I dag lyder § 2: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.» Siste setning burde holde. Religiøse begrunnelser kan ikke være utslagsgivende for noen andre enn den religiøse selv. Vi kan ikke bruke religiøse begrunnelser i politikken. De må kunne oversettes til sekulære begrunnelser for å ha allmenngyldighet. Vi trenger noen felles sekulære verdier for at samfunnet skal fungere. Disse er nedfelt i FNs Menneskerettighetsserklæring og i de ulike menneskerettskonvensjonene. Det holder i det offentlige rom. Så får det enkelte mennesket ha sine religiøse begrunnelser som sine private begrunnelser for disse fellesverdiene. Harald Fagerhus, tidligere leder i Hedningsamfunnet

PRIVATISERING

Privatisering skaper uhelse! Økt privatisering fører til dårligere kollektive avtaler slik som sykelønnsordninger, pensjons- og tariffavtaler. Dette kan bidra til dårligere sosioøkonomisk status (SØS) og utrygge arbeidsplasser. Konsekvensen er dårligere helse i befolkningen. Privatisering innebærer at det offentlige vil selge seg ut av

ORGANISASJON

Forskjellsbehandling Jeg har vært medlem i Fagforbundet lenge. Jeg har undret meg mange, mange ganger hvorfor det er så ulikt fra forening til forening. I noen kommuner får medlemmer en oppmerksomhet på runde dager fra de fyller 40 år og oppover, i andre kommuner blir ingenting gitt. Jeg har ikke mange år igjen å jobbe, men har aldri fått noen form for

flere virksomheter. Dette kan medføre at utenlandske og/eller private aktører får kontroll eller tilgang til offentlige virksomheter. Utenlandske virksomheter har ikke nødvendigvis det samme verdigrunnlaget som de norske aktørene, og utenlandsk arbeidskraft vil inkluderes i større grad. Mindre offentlig ansvar kan føre til endrede strukturer og oppsplittelse av virksomheter, internasjonalisering, vedtak om anbud og konkurranseutsetting. Våre velferdsordninger som sykelønn, pensjons- og tariffavtaler er truet. Ved endret politisk sammensetning og privatisering kan vi miste streikeretten. Kun fast ansatte vil få opplæring og kurs samt nødvendig arbeidsutstyr. Dette kan deltids- og midlertidig ansatte risikere å måtte dekke

oppmerksomhet fra forbundet. Jeg har alltid ønsket meg en ryggsekk fra forbundet, men

selv. Det er fare for at minstelønn blir innført i Norge, noe som vil føre til betydelig lavere lønn. Dette er allerede innført i USA og i noen europeiske land, eksempelvis i Tyskland der minstelønnen ligger på 55 kroner i timen. Innføring av minstelønn vil bidra til større sosial ulikhet, fattigdom og dårligere helse. Helse- og omsorgstjenester vil i større grad bli satt ut på anbud og privatiseres. Private aktører vil øke leveranse av helsetjenester og drive for eksempel eldreomsorg og skole. For tjenesteutøver fører dette til dårligere SØS, og brukeren får ikke tilstrekkelig hjelp. Sosial ulikhet er forskjeller som er unødvendige og urettferdige som for eksempel etnisitet, kjønn, eller ulik SØS. Sosial ulikhet i helse og sosiale

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

det ser ut som om jeg bare kan glemme det. Jeg har også spurt min hovedtillitsvalg, men har ikke fått noe klart svar. Noen foreninger gir nye sekker når de gamle er utslitt, mens her i kommunen blir det delt ut målband, matbokser, refleks og div. småting. Tenk om dette kunne spares inn og at det heller ble delt ut noe vi virkelig hadde bruk for. Vi som er medlemmer, betaler såpass mye i kontingent at jeg syns noe skulle dryppe på oss også. Hilsen skuffet medlem

forskjeller kan medføre dårligere helsetilstand. Forskjeller i sosioøkonomisk status kan direkte føre til dårligere helse på grunn av dårlige erfaringer og atferd. Eks. 1: Mann født i Oslo øst blir taxisjåfør på grunnlag av SØS. Som taxisjåfør er han mye i farta og velger ofte enkle matløsninger på bensinstasjoner. I tillegg til et usunt kosthold har han vanligvis en inaktiv livsstil. Disse erfaringene kan føre til en negativ eller manglende responsforventning i hjernen og ingen endring av atferden. Hans manglende motivasjon til endring gir vedvarende stress og er dirkete årsak til dårligere helse, for eksempel hjerte- og karsykdom. Eks. 2: En kvinne født på Oslo vest som er velutdannet, rik, tynn og spiser sunt, har en mer aktiv livsstil. Hennes motivasjon og erfaringer fører til positiv responsforventning i hjernen og en enda sunnere livsstil og vaner. Paradoksalt bidrar dette til økte forskjeller og sosial ulikhet i helse. Høyre mener at privat eierskap har mange fordeler som å < Fagbladet 8/2013 < 63

Debatt gi mer markedsorientering og større fleksibilitet for befolkningen. Privatisering vil utvikle og endre de offentlige forvaltningsselskapene. Arbeiderpartiet mener at offentlig eierskap gir nasjonal forankring og sikrer høy kvalitet på tjenestene. Samtidig sikrer det arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Ap ønsker å beholde det statlige eierskapet på dagens nivå. Når det gjelder velferdstjenester, mener de at det er viktig med et likeverdig tilbud for alle, og et fortsatt offentlig eierskap er nødvendig for å sikre dette i framtida. Vi som LO-medlemmer er bekymret for konsekvensene av ytterligere privatisering av offentlige virksomheter, og vi ber velgerne tenke igjennom dette før høstens stortingsvalg. Godt valg! Trond Pettersen, Arne Augestad, Dirlen Hermes, Zaigham Saleem og Hanna Viktoria Remman

HELTID/DELTID

Heltidskulturen Jeg sitter og leser i Fagbladet om jobben for å få til flest mulig stillinger i 100 prosent. Dette er viktig! I Trondheim går de rundturnus hvor alle går noen netter i løpet av turnusperioden. Årsaken var visst at det var umulig å opprette hele stillinger kun for natt. Ja vel? I Ringsaker brukte de rene nattvaktstillinger, men av en eller annen grunn er ikke disse på mer enn 59,15 prosent for at det ikke skal være for belastende. Og jeg spør: Hvem avgjør om 100 prosent natt er for belastende? Er det noen som ikke har prøvd det selv, eller er det «de som vet hvor skoen trykker»? Min påstand er at vi er forskjellige. Jeg har selv gått 64 < Fagbladet 8/2013

Fagbladet nr.

MIDTØSTEN

6-7/2013

Internasjonal solidaritet Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har inngått avtale om å støtte palestinernes kamp mot Israel. Man tar derved ensidig parti i denne betente konflikten. Det følger et stort ansvar ved et slikt valg. Sannheten blir som kjent første offeret i konflikter og kriger. Derfor ønsker jeg å løfte opp « Vær varsomplakaten» for journalisten som påvirker ukritiske lesere med ensidig rapportering. Journalist Vegard Velle i Fagbladet nr. 6-7/2013 velger et stort bilde i sin nyhetsformidling fra Israel, teksten omhandler Jerusalem, men jeg antar bildet er tatt i Gaza. Stemmer det? Jeg har bodd mange steder, også i Jerusalem og i Oslo. Når der gjelder skatter, avgifter og regninger måtte de betales både der og her. Jeg savner en journalistikk i Fagforbundet hvor også motparten kommer til orde. Det er ren propaganda å underslå at Jerusalem har vært jødenes hovedstad gjennom 3000 år helt siden kong Davids tid. Om mange er uenig i israelsk styring av hele byen, så bør man i alle fall respektere historiske fakta. Jerusalem heter Al Quds,

nattvakt i full stilling, og for meg var ikke dette belastende. Jeg gikk ti timers vakter – sju netter på og sju netter fri. På denne arbeidsplassen var det også rene nattvaktstillinger, og de klarte å lage en turnus som passet alle. Hver natt var

Den Hellige, på arabisk. Byen var delt fra 1948 til 1967, staten Jordan okkuperte den østre delen i 19 år. I dag er byen en perle, og et besøk anbefales. Wolfgang Müller

Fagforbundets solidaritetsprosjekt med palestinerne er ikke noen avtale om å støtte en kamp mot Israel. Det er en støtte til fiskere, småbønder, arbeidstakere, kvinner, ungdommer og flyktninger som lever i en fortrengt og/eller okkupert situasjon, med mål om at de i størst mulig grad skal stå på egne ben og få en bedre hverdag. Det er dette prosjektet Fagbladet har skrevet om. Israel bryter FN-resolusjoner, og bygger murer og ulovlige bosettinger på palestinsk jord. Vi kan ikke se at det

det en sykepleier og to hjelpepleiere på vakt. Jeg, som jobbet 100 prosent, jobbet annenhver helg. Sykepleierne i halv stilling gikk hver fjerde helg, og resten av hjelpepleierne hver tredje helg. Dette fikk vi til å gå opp, alle var fornøyd, og vi hadde

strider mot Vær varsomplakaten at vi ikke har latt okkupasjonsmakten komme til orde i vår reportasje. Israel har sterke støttespillere, blant andre USA, og jeg er ikke bekymret for dets muligheter til å nå ut med sine synspunkter. Jeg bestrider ikke at Jerusalem har vært og er en viktig og hellig by for jødedommen, men det samme gjelder for kristne og muslimer. Israel har ikke rett til å okkupere Øst-Jerusalem, noe så å si alle verdens stater er enig om. Angående bildebruk, er teksten fra Gaza illustrert ved to bilder tatt i Gaza. Saken fra Øst-Jerusalem er illustrert ved et bilde fra Øst-Jerusalem. For øvrig er jeg enig med Müller i at et besøk i Jerusalem anbefales. Kirsti Knudsen, ansvarlig redaktør i Fagbladet

nattstilling fordi det var det vi ønsket. Jeg hørte ingen si det var belastende, så det går an å få det til hvis man vil. Og det er ikke alle som syns at 100 prosent natt er belastende. For meg var det det som fungerte. Grete Fristad Brendhagen

Utstilling av medlemmers kunst og kunsthåndverk omtanke solidaritet samhold

Til Fagforbundets landsmøte 11.– 15. november 2013 inviterer vi våre medlemmer til å stille ut kunst og kunsthåndverk. Fristen for å sende inn forslag er 1. oktober.

Innsenderen må være medlem av Fagforbundet og må selv lage det som stilles ut. • Send oss et bilde på e-post eller per post av utstillingsobjektet. • Alle innsendte forslag vil bli vurdert av et utvalg. • Alle gjenstander som brukes under utstillingen, blir registrert i en egen katalog. • De som får sine arbeider utstilt, vil få en liten gave fra landsmøtet.

Vi ønsker forslagene så tidlig som mulig for å lette arbeidet for oss som skal jobbe og forberede utstillingen. Vi håper på god oppslutning og ber om at alle bidrar til å gjøre dette kjent for alle aktuelle medlemmer. Vi vil ta inn objekter så langt plassen tillater.

• Fagforbundet betaler alle utgifter vedrørende utstillingen, inkl. forsikring under transport og under utstillingen.

Når landsmøtet er over, vil objektene bli sendt tilbake til utstiller.

Har du spørsmål, kan du kontakte Signe Solhaug på tlf. 916 14 830 eller signe.solhaug@fagforbundet.no Fagforbundets adr.: Boks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 8/2013 < 65

Etter jobb Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: RAMI SKONSENG

Plutselig sa livet hopp. Og Siw Østerdal hoppet. Hun ble tillitsvalgt og måtte droppe utdanningen før hun hadde begynt. Hobby var blitt jobb.

Røde gener i Rana Siw Østerdal Alder: 53 år Jobb: Hovedtillitsvalgt i Rana kommune, Nordland Sivilstand: Gift med Olav, to sønner Hobby: Strikker, tover og syr lugger – nordnorsk fottøy for kaldt og tørt føre

66 < Fagbladet 8/2013

Tidlig på 1990-tallet var planen klar: Hun skulle nyte livet som småbarnsmor. Og hun ville bli barneog ungdomsarbeider. Men Siw svarte ja da hun ble spurt om å overta som hovedtillitsvalgt i Rana. Da hun åpnet hovedavtalen, ble hun grepet av panikk. Hun ringte til forbundet og skrek: – Jeg trenger et kurs! Deretter sa hun fra seg plassen på skolen og tok farvel med drømmen om en rolig mammatilværelse. 17 år senere ser rollen som tillitsvalgt ut til å være medfødt. Hadde bestefaren sett henne i dag, ville han ha heist flagget. Ett av Siws første minner fra barndommen i Lenvik er nemlig kjelleren til bestefaren. Med fanene til alle fagforeningene i Troms-kommunen fra 2. mai til 30. april. – For bestefar var 1. mai større enn julaften, minnes hun.

Men de røde genene glapp da hun flyttet 60 mil sørover til Olav og Rana. Hun så et dødt hav. Selv tangen hadde bukket under for all forurensningen. Overveldet meldte hun seg inn i Venstre. Men hun var kjapp til å bla over til neste kapitel – og neste hopp. – Fagforeningsarbeidet gjorde det klart for meg at Venstre i mange saker står langt til høyre for Høyre, forteller hun. Siw skrev et langt utmeldingsbrev, og ble medlem av Arbeiderpartiet. Nå tror hun på Soria Moria 3. – Folk skjønner etter hvert at valget til høsten dreier seg om noe annet enn bilavgifter, bensinpriser og vin i butikk. Det står om viktige velferdsgoder og faglige rettigheter som ferie, heltid og enhetsskole. – Men skal de rødgrønne vinne, må de jobbe med fagbevegelsen. Der har de et stykke igjen. Mener dama som ikke får tid til å snu hodet i løpet av uka. Men helgene er hellige. Da reiser familien på hytta. Mens gutta padler, sitter hun på berget, vender blikket mot havet og tenker over uka som gikk, og framover mot kommende valg. Hvis hun ikke da får gjester. For uansett om besøket er avtalt eller ei, disker hun opp med fersk fisk og klare meninger.

B-Postabonnement

Foto: Erik M. Sundt

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

RØDGRØNN POLITIKK VIRKER Helga Pedersen (40) har sittet på Stortinget siden 2009, og er en av elleve representanter som er medlem i Fagforbundet. Som førstekandidat for Finnmark Ap satser hun på gjenvalg og et fortsatt rødgrønt flertall etter valget.