Vi i verden 5 LV

VI I VERDEN 5 LÆRERENS BOK Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad

5 55 5

VIV5-LererensBok1-29.indd 1

5

10.07.2009 12:12:35

Innhold Generell innledning 6 Innledning og introduksjon 10 Utdrag fra læreplanen i religion, livssyn og etikk 14 Fordelingen av lærestoffet på ulike trinn 17 «Filosofisk samtale i klasserommet» – et kort innføringskurs

Kristendommens eldste historie – Fra Jesus til Augustin 24 Kompetansemål i hovedområdet 25 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter 26 Bakgrunnsstoff og kommentarer 39 Innledning til metodestoffet 39

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

40

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

45

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Islam, jødedom, buddhisme, hinduisme og livssyn 58 Kompetansemål i hovedområdet 60 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter 61 Bakgrunnsstoff og kommentarer 90 Innledning til metodestoffet 91

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

93

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

96

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Fedrehistorien og Det nye testamente 106 Kompetansemål i hovedområdet Fedrehistorien 107 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter 108 Bakgrunnsstoff og kommentarer 116 Innledning til metodestoffet 116 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka 118 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan 123 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

VIV5-LererensBok1-29.indd 2

16.12.2008 11:20:20

Det nye testamente 126 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter 127 Bakgrunnsstoff og kommentarer 137 Innledning til metodestoffet 137

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

138

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

141

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg Bønn

145 Innledning til metodestoffet 145

Metodetips1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

Filosofi og etikk 148 Kompetansemål i hovedområdet 149 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter Hva er etikk? og FN og menneskerettigheter 150 Bakgrunnsstoff og kommentarer 157 Innledning til metodestoffet 157

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

158

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

161

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg Fattige og rike

164 Bakgrunnsstoff og kommentarer 167 Innledning til metodestoffet 167

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

167

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg Natur og miljø

169 Bakgrunnsstoff og kommentarer 172 Innledning til metodestoffet 172

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

172

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Tilleggsstoff 177 Kopieringsoriginaler 185 Høytidsliste 186 Ordliste til islam, jødedom, buddhisme og hinduisme 189 Supplerende litteraturliste 191 Lysark

VIV5-LererensBok1-29.indd 3

16.12.2008 11:20:21

Filosofi og etikk 148 Kompetansemål i hovedområdet 149 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter Hva er etikk? og FN og menneskerettigheter 150 Komponenter i læreverket 150 Bakgrunnsstoff og kommentarer 157 Innledning til metodestoffet 157 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka 158 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan 161 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg Fattige og rike 164 Komponenter i læreverket 164 Bakgrunnsstoff og kommentarer 167 Innledning til metodestoffet 167 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka 167 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg Natur og miljø 169 Komponenter i læreverket 169 Bakgrunnsstoff og kommentarer 172 Innledning til metodestoffet 172 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

FILOSOFI OG ETIKK

172 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

147 VIV5-LererensBok104-145.indd 147

16.12.2008 10:49:55

Filosofi og etikk Kompetansemål etter 7. årstrinn i læreplanen Målene som berøres i læreboka for 5. trinn er uthevet. Tilhørende lærebokkapitler er i kursiv.

Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare hva filosofi og etikk er – Etikk handler om rett og galt • fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer • samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn – Hva er fattigdom?

– Hva er rikdom?

– Bare én jord • samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene – Hva er fattigdom?

– Menneskerettigheter • drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid • samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det flerkulturelle samfunnet – Menneskerettigheter • samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid – Menneskerettigheter (Rosa Parks) – Hva er et livssyn?(Tove Pihl – Humanismen) • diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme • forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem

FILOSOFI OG ETIKK

– Menneskerettigheter

148 VIV5-LererensBok146-180.indd 148

16.12.2008 10:59:57

149

VIV5-LererensBok146-180.indd 149

16.12.2008 10:59:58

FILOSOFI OG ETIKK

Natur og Miljø • Bare en jord • Jorda er sårbar • Noe må forandres

Fattige og rike Hva er fattigdom?

• Uten penger og skolegang Hva er rikdom?

• Mange penger, men likevel problemer • Bør alle bli rike?

FN og Menneskerettigheter • Menneskerettigheter • Alle mennesker har like rettigheter • Urbefolkningers rettigheter • Samer i Norge • Rasisme

Hva er etikk?

• Etikk handler om rett og galt • Etikk hjelper oss til å gjøre det rette • Sokrates

Fakta og kunnskap

Arbeidsplan • En-ukes plan

Dramatisering Samarbeid Samtale Filosofisk samtale Leker knyttet til filosofisk samtale

Arbeid med tekst • Leseteknikker og tankekart • Spørsmål til tekst • Definisjoner • Fortelling som sjanger • Intervju • Tegneserie • Enkel prosesskriving og responsarbeid • Enkel diktanalyse • Finne det sentrale i en tekst • Ord og begreper

Eksemplarisk opplegg: Samtale Filosofisk samtale Prosjekt «Samene, urbefolkning i Norge» Prosesskriving

Aktivering av forkunnskaper

Arbeid med lærestoffet

Øve skriving • Skriving som støtte for samtale • Spørsmål til tekst • Tankekart • Veggavis • Enkel prosesskriving • Intervju

Øve lesing • Skumlese og dybdelese • Spørsmål til elevtekst • Spørsmål til hverandres tekst

Øve muntlig • Lytte til tekst • Samtale om tekst • Øve på å definere • Samtaleteknikker • Påstander • Begrunnelser • Idémyldring

Muntlige ferdigheter, lesing og skriving

Filosofi og etikk

Dagliglivets matematikk • Økonomi • Gjenvinning • Valutaregning

Regneferdigheter

Interaktive oppgaver på http://viiverden.cappelen.no http://viiverda.cappelen.no

Prosesskriving

Informasjonssøk på nettet

Digitale ferdigheter

Hva er etikk?

FN og menneskerettighetene Komponenter i læreverket Vi i verden 5 Elevbok side 137–153 Lysark 12 CD spor 33–37 Nettsted:

http://viiverden.cappelen.no http://viiverda.cappelen.no

Bakgrunnsstoff og kommentarer Generelt om målområdet

FILOSOFI OG ETIKK

Etikk handler om våre handlinger og våre tanker før, rundt og etter dem. Det kalles også moral. Disse begrepene brukes som oftest om hverandre, men kan også brukes som betegnelse på to forskjellige ting. Etikk står da for det teoretiske, mens moral betegner konkrete handlinger. Å drive med etikk, det vil si å reflektere bevisst over moralske spørsmål, kan føre til en bedre moral. Det er en viktig oppgave for skolen å hjelpe elevene til større bevissthet på dette området.

I Elevboka er det lagt spesiell vekt på det mellommenneskelige aspektet ved etikken, samt ved nødvendigheten av å selv måtte velge og ta ansvar. Oppgavene både i Elevboka og her i Lærerens bok er ment å skape større bevissthet om etiske spørsmål og gi elevene trening i å velge og begrunne standpunkter og handlinger.

Menneskerettigheter er internasjonale lover som handler om hva den enkelte trenger for å leve et godt og rettferdig liv. Rettighetene har blitt tenkt ut over en lang periode og har vært skrevet ned flere ganger. De menneskerettighetsdokumentene vi forholder oss til i dag, er Menneskerettighetserklæringen fra 1948 og Barnekonvensjonen fra 1989. Begge disse har blitt skrevet ned og vedtatt av landene som er med i FN. Det er myndighetene i de enkelte land som skal påse at alle innbyggerne får sine rettigheter oppfylt. FN skal passe på at de gjør det.

150 VIV5-LererensBok146-180.indd 150

16.12.2008 10:59:58

Etikk handler om rett og galt Kortversjon Vi har spontane og felles oppfatninger av hva som er rett og galt. Det ser vi blant annet ved at vi finner de samme etiske reglene i de fleste religioner og etikker. Mennesker vil også ofte reagere spontant likt på de samme handlinger. Men spontanitet og intuisjon er ikke nok. For å utvikle en god moral er det nødvendig med bevissthet og refleksjon rundt hva moral er og hvilke grunner man kan ha for å hevde at en handling er god, mens en annen er ond.

Etikk handler om forholdet til, og avhengigheten av, andre mennesker. Den gylne regel uttrykker dette gjennom å understreke at en kan vite hva den andre trenger gjennom å kjenne seg selv. Det er særlig to kriterier for om en handling er god eller ikke. Det ene er om den følger en regel, og det andre er om konsekvensene er gode. Men uansett hvilke kriterier det fins, så fritas den enkelte ikke fra å selv tenke og velge.

Etikken forholder seg til normer. Norm betyr regel eller rettesnor for handling eller tenkning. En norm sier noe om hva man bør gjøre rent allment.

Normene uttaler seg ikke om enkelttilfeller. De sier noe om hva som er viktig og relevant, men legger altså opp til refleksjon og valg. Regler og lover sier hva man skal / ikke skal gjøre.

Etikk og moral Begrepene etikk og moral kan brukes om hverandre, slik det er gjort i elevteksten, eller de kan brukes som betegnelse på to forskjellige ting. Begge deler er vanlig. I dagligtale er det vanlig å bruke betegnelsene om hverandre. Begrepene brukt på den måten handler om både våre handlinger og om vår refleksjon før og rundt dem. De handler om regler og bud vi forholder oss til, samvittigheten, ansvaret vi føler for andre, og liknende.

I en mer systematisk tilnærming er det til stor hjelp å skille begrepene fra hverandre. Etikk står da for studiet av moral, for det teoretiske. Etikk er læren om og tenkning over moral. Når vi for eksempel snakker om Kants etikk, så mener vi ikke hans personlige moral, men på hans tenkning om moral.

Etikken omfatter etiske ideers historie, undersøkelse av etiske argumenter og standpunkter. Etikk omfatter også analyser av hva som er godt, hvordan man kan vite det, sammenhengen mellom det å vite det rette og det å gjøre det og liknende. I denne sammenheng er etikk noe spesialister arbeider med.

Moral er betegnelsen for menneskelige handlinger, det folk gjør og deres tanker rundt det. Moral er noe alle mennesker forholder seg til og er «spesialister» på eller har kompetanse i.

Et sentralt spørsmål i etikken er i hvilken grad den er til hjelp for moralen, for det praktiske liv. I hvilken grad kan dyd læres? I skolesammenheng kan vi spørre i hvilken grad elever kan ha glede og nytte av å arbeide mer systematisk med etiske spørsmål. Umiddelbart vil svaret være at det er mulig å lære å bli en bedre person moralsk sett.

Vi erfarer at det å tenke systematisk over etiske spørsmål og egne handlinger, kan hjelpe oss til å forstå andre mennesker, konsekvenser av egne handlinger og sammenhenger mellom mennesker og egne handlinger og det som skjer i samfunnet. Slik kunnskap og slik refleksjon kan igjen tenkes å ha innflytelse på egen oppførsel. Det er et slikt syn og slike erfaringer som ligger bak etikkundervisningen i skolen.

Hva gjør en handling etisk rett eller gal?

Vi har spontane og felles oppfatninger av hva som er rett og galt, godt og ondt. Det fins allment aksepterte oppfatninger om dette. Det ser vi blant annet i det faktum at det i alle etikker og religioner fins regler mot drap, vold, løgn, tyveri og seksuell umoral. Man mener det samme, men har forskjellige formuleringer og begrunnelser for hvorfor det er slik og slik.

Men verken mer spontane, intuitive følelser eller

FILOSOFI OG ETIKK

Etikken hjelper oss til å gjøre det rette

151 VIV5-LererensBok146-180.indd 151

16.12.2008 10:59:58

faste regler er nok for å kunne handle godt og riktig.

Man må kunne reflektere og velge i forhold til den konkrete handlingen. Den enkelte må selv avgjøre om en konkret handling er rett eller ikke. Da kan etikken være til hjelp. Den setter opp retningslinjer for hva man bør gjøre og ikke gjøre, samt hva man bør tenke på når man skal finne ut om en handling er god eller ond, rett eller gal.

FILOSOFI OG ETIKK

Hvis det fins en eller flere gode grunner til at man ikke bør gjøre noe, så er det en grunn til å la være, selv om man også har grunner for å gjøre det. Man bør lete etter mulige argumenter for og imot den handling det er snakk om. Man kan ha mange grunner til å ønske å slå et annet menneske. Det kan være snakk om en plagsom og bråkete elev som ikke tar hensyn til oppfordringer om å holde opp, eller at andre åpenbart lider under det som skjer. Men det fins viktige argumenter mot å slå elever. Elever er barn. Barn er sårbare og avhengige av voksne. De er ikke på skolen frivillig. Generelt skal man ikke slå et annet menneske, da det kan skade den andre og er en nedvurderende og respektløs handling.

Tilsvarende kan du trenge en ting og ha veldig lyst på den. Det å eie den tingen kan gjøre deg glad og samtidig være nyttig. Er det gode nok grunner til å stjele? Fins det gode grunner som går imot og som veier tyngre? Dette er eksempler det er lett å ta stilling til. Men hva med å utelukke bråkete elever fra undervisningen? Hva med å «stjele» fra framtidas barn gjennom å forbruke og forurense?

Etikk handler om forholdet til og avhengigheten av andre mennesker, om at vi skal ta hensyn til og vise omsorg for hverandre. Den gylne regel uttrykker dette forholdet. «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne regelen kan være en test på om en handling er god eller ikke. Det er viktig å få med presiseringen «hvis du er i samme situasjon / hvis du var i deres sted». Det er ikke slik at hvis du selv liker å bli slått, så skal du slå andre.

Du skal vurdere handlingen ut fra en som ikke liker å bli slått. Det blir tydelig i Kants formulering av dette prinsippet: «Du skal handle slik at regelen for handlingen skal kunne bli en allmenn lov.» Altså: Jeg vil slå den mannen som plager meg. Da må jeg spørre: Kan vi ha en allmenn lov som sier at enhver kan slå hver gang hun føler seg plaget?

En handling kan også testes mot om det fins etiske regler knyttet til den. Det kan være et signal om at man er inne på et viktig og vanskelig område.

Med bakgrunn i menneskenes erfaringer, følelser, tanker og samtale har det utviklet seg rådende etiske prinsipper og regler. Noen av dem er skrevet ned som i religionenes budrekker, andre er skrevet ned i internasjonale erklæringer og konvensjoner, som for eksempel Barnekonvensjonen.

Når man skal vurdere en handling må man spørre: Hvilke regler gjelder for dette tilfellet? Hvilke konsekvenser har denne reglen for den situasjonen jeg er oppe i nå? Regelen kan altså ikke frita deg fra å tenke og velge. Det er sjelden en regel kan følges automatisk. Det er alltid et overordnet prinsipp, som

for eksempel nestekjærlighet, som legger et ansvar for å tolke og velge på den enkelte. Det kan belyses med et eksempel fra trafikken. Regelen er at man skal kjøre på høyre side av veibanen og ikke krysse en sammenhengende, gul stripe. Men så ligger det et menneske foran deg i veibanen. Da trår noe annet inn: en generell trafikkregel som sier at man skal vise hensyn og ikke skade andre, samt en etisk regel som sier det samme. Ut fra denne regelen må du velge hva du skal gjøre i den konkrete situasjon. Å se på mulige konsekvenser av handlingen er også en testemulighet. Hva skjer hvis jeg gjør slik og slik?

Hvem blir berørt? Blir noe eller noen skadet? Hva er forholdet mellom meningen med handlingen og konsekvensene av den?

Sinnelaget må også vurderes. Hvorfor gjør jeg dette? Er hensikten god? En handling som har gode konsekvenser, kan være gjort med dårlig eller ingen hensikt. I det første tilfelle er det en umoralsk handling, i det andre handler det ikke om moral i det hele tatt. Hvis jeg kjører bilen over i motsatt kjørebane i et forsøk på å drepe meg selv, men samtidig lar være å kjøre på en som ligger i høyre veibane, så er handlingen umoralsk hvis det fører til at jeg skader noen i bilen som kommer mot. Hvis jeg svingte over veien av en eller annen legitim grunn, og dermed unnlot å kjøre over en person uten selv å vite at det var noen der, så handler ikke dette om moral, men hell.

Samvittigheten Mange vil henvise til sin egen samvittighet når de skal avgjøre om en handling er god eller ikke.

Det er usikkert om såkalt god samvittighet er nok.

Samvittighet betyr «sammen vite» eller «å vite med».

Det henspiller antakelig på at vi vet noe med oss selv eller sammen med vår indre stemme. Samvittigheten er en følelse av behag eller ubehag, alt etter som hvordan man oppfatter sine egne handlinger. Det oppleves som om man forteller seg selv, eller blir fortalt av en slags indre stemme, at man har gjort noe som er riktig eller galt. Man har god eller dårlig samvittighet. Selv om de fleste vil ha slike erfaringer, så er det uenighet om hva samvittighet egentlig er. I kristendommen ser man på samvittigheten som noe Gud har lagt i menneskene for at de skal kunne gjøre det gode og la være å gjøre det onde.

Man kan også hevde at den er medfødt, uten å ha noen teori om at mennesket er skapt av Gud. Kant mente at samvittigheten var et uttrykk for at mennesket gjennom sin fornuft kunne vite hva som er rett. I dag mener de fleste at samvittigheten er et resultat av oppdragelse. Man overtar normer og regler man lærer av foreldrene og i samfunnet ellers.

Samvittigheten er ikke konstant. Den forandrer og utvikler seg, og vi kan selv være med å forme den. Samvittigheten kan være en indikator på om en handling er god eller ikke. Over tid blir disse en integrert del av den enkelte, slik at det knyttes følelser til hvorvidt man følger eller bryter dem. Men problemet er at samvittigheten er subjektiv. Det å ha god eller dårlig samvittighet behøver derfor ikke ha

152 VIV5-LererensBok146-180.indd 152

16.12.2008 10:59:58

Handler moral om å følge loven?

Man kan avvise det å slå en annen med å henvise til en juridisk lov som sier at man ikke skal slå.

Lover henger selvsagt sammen med moral, og i et demokrati kan man ofte regne med at lovene ikke er umoralske. Men det kan ikke tas for gitt. Dødsstraff, slaveri, tortur og å slå barn har vært lovlig. Abort, homofili og kvinners adgang til høyere utdanning har vært ulovlig. Og en handling er ikke god bare fordi den er i overensstemmelse med loven eller ikke bryter loven. Er skatteplanlegging rett? Er provosert abort galt?

Sokrates Sokrates levde hele sitt liv i Athen. Han levde fra år 470 til år 399 før vanlig tidsregning. Hans far var billedhugger, moren jordmor. I sin ungdom var Sokrates soldat og ble kjent for sin tapperhet. Da han var 50 år, giftet han seg med Xantippe, sammen fikk de tre barn. Siden han tilhørte middelklassen, kunne han tilbringe det meste av sitt liv i og rundt Athen uten å arbeide. Han vandret i gatene, på torvet og i de landlige områdene rundt byen. Hele tiden tenkte han og snakket med folk han møtte.

Han omtalte seg selv som en klegg, en som skulle vekke og irritere slik at man begynte å tenke. Han var en kjent og elsket skikkelse som folk, særlig ungdommen, flokket seg rundt. Myndighetene i Athen så med større og større misnøye på hans kritiske virksomhet. I år 399 før vanlig tidsregning ble han fengslet og dømt til døden for ateisme og for å forderve ungdommen. Han måtte selv tømme giftbegeret. Det gjorde han med mange av sine nærmeste venner til stede. Platon har beskrevet dette i Sokrates’ forsvarstale. I denne legger Sokrates fram grunnlaget for sin virksomhet.

Det er ikke helt enkelt å avgjøre hvem Sokrates var, og hva han sto for. Han skrev ingen ting selv.

Det vi vet om Sokrates, har vi fra to personer som levde samtidig med ham i Athen: Xenofon og Platon. Xenofon var en rik mann som møtte Sokrates mange ganger, og som skrev ned det han visste om ham. Platon oppfattet Sokrates som sin lærer, og etter hans død skrev han en rekke bøker hvor Sokrates er hovedperson. Både Xenofon og Platon sier at Sokrates yndlingsaktivitet var samtale.

Xenofon beskriver hvordan Sokrates hver dag sto tidlig opp og gikk dit hvor det var mange folk – på idrettsplassen, i søylegangene eller på torget. Hvor enn han oppholdt seg, snakket han med folk han møtte.

Platon beskriver disse samtalene i sine dialoger.

Dialog er det greske ordet for samtale. Fordi dialogene er skrevet mange år etter Sokrates’ død, er det usikkert om de gjengir det Sokrates virkelig sa.

Det er vanskelig å vite hva som er Sokrates’ tanker, og hvilke som er Platons. Men man regner med at i hvert fall selve samtaleformen og valget av temaer

for samtalene, er typiske for Sokrates. Det som preger dialogene, er at Sokrates stiller spørsmål. Han gir ingen svar. Spørsmålene får den andre parten til å tenke selv. De får ikke svarene av Sokrates de må finne dem selv.

I antikkens Hellas spilte utseende en stor rolle.

Særlig menn ble ofte vurdert og anerkjent ut fra sin skjønnhet. Mange som kjente Sokrates, forteller at han var usedvanlig stygg. Han hadde kulemage, utstående øyne og oppstoppernese, og ikke gikk han særlig pent kledd heller. På tross av sitt uheldige ytre, framsto han allikevel som fullkommen på grunn av sitt mot og sin klokskap. Han var «fullkomment herlig i sitt indre», sa vennene hans.

Sokrates er en sentral skikkelse i europeisk tenkning. Han framstår fortsatt som et ideal, og som en det er verdt å lytte nærmere til når det gjelder sentrale spørsmål som: «Hva er sant?» og «Hva er godt eller rett?».

Filosofene før Sokrates hadde konsentrert seg om naturen. De ville finne ut hva man kunne vite om den. Sokrates fokuserte på mennesket og menneskets plass i samfunnet. Han framsto som en opprører og bråkmaker fordi han stilte spørsmål ved vedtatte sannheter og autoriteter. Det gjør han gjennom å avvise at noe kan være sant eller godt bare fordi man alltid har ment det, mange mener det, eller viktige personer mener det. Sokrates er ute etter fornuftsgrunner. Gjennom å bruke vår fornuft kan vi komme fram til det som er sant og godt. Det er særlig viktig å merke seg at Sokrates understreker at ethvert menneske har fornuft og dermed en evne til å finne det sanne og gode. Han uttrykker dermed en stor tillit til det enkelte menneske. I Platons dialog «Menon» samtaler Sokrates med en slavegutt. I denne samtalen oppdager gutten en viktig matematisk læresetning. Ulærte slaver og barn har også fornuft.

Det å finne noe som er sant og godt, innebærer arbeid. Man må tenke, spørre, tvile, prøve å finne svar og lytte til andre. Man må bruke fornuften riktig. Sokrates spesielle metode er dialogen. Den enkelte, for eksempel slavegutten, drives framover gjennom spørsmål fra en annen. Man kommer til erkjennelse gjennom samtale. Denne arbeidsmåten kalles «den sokratiske dialog». Når Sokrates skal beskrive hva som skjer, sammenlikner han med sin mors yrke: jordmoryrket. Barnet er i moren, og det er ikke jordmoren som verken skaper eller føder barnet. Hun bare hjelper til. Noen ganger er hennes hjelp helt nødvendig for at det skal gå bra. Graviditet og fødsel er naturlige prosesser som er knyttet til egenskaper ved å være kvinne. På samme måte er fornuften en del av det å være menneske. Sannheten fins i den enkelte, men blir ofte ikke klar før i samtale med andre.

Viten og kunnskap, som man får ved å tenke og samtale med andre, er nødvendig for å leve et godt liv. Og et godt liv betyr at man lever moralsk. Det å vite hva som er rett, vil føre til at man gjør det som er rett.

Sokrates var religiøs. Han trodde på gudene og ofret til dem. I forsvarstalen sier han at hans

FILOSOFI OG ETIKK

sammenheng med at man faktisk har gjort noe godt eller ondt.

153 VIV5-LererensBok146-180.indd 153

16.12.2008 10:59:58

liv er en tjeneste for gud. Han mente at guden Appollon snakket til ham gjennom en indre stemme, «daimon». «Daimon» er det greske ordet for en upersonlig guddommelig makt som kan gripe inn i naturen og menneskelivet. Det virker derfor som om

Sokrates mener at det ikke bare er gjennom fornuften vi kan komme fram til det som er sant og godt, men at det i tillegg også er en mer intuitiv vei i form av en samvittighet eller liknende.

Menneskerettigheter Kortversjon

FILOSOFI OG ETIKK

Først med Barnekonvensjonen i 1989 fikk menneskerettighetene virkelig gjennomslag i internasjonal politikk. Tanken bak menneskerettighetene er at hvert enkelt menneske har grunnleggende rettigheter i form av rett til livsopphold, utdannelse, frihet og mulighet til å påvirke livet sitt. Disse tankene går helt tilbake til antikken. Menneskerettighetene sier hvordan ting bør være, og brukes i kampen for rettferdighet og frihet.

Det brukes bestemte begreper i forhold til de forskjellige menneskerettighetsdokumentene. Begrepene sier noe om dokumentenes juridiske status. En erklæring er ikke juridisk bindende for de landene som slutter seg til den. Det er en konvensjon. Menneskerettighetserklæringen er derfor mer et uttrykk for idealer enn Barnekonvensjonen. Den er lovfestet i de land som har ratifisert den. Å ratifisere en konvensjon, betyr å slutte seg til den.

Myndighetene i de landene som har ratifisert Barnekonvensjonen, må hvert år sende en rapport til FN om hvordan barn har det i deres land. FN kontrollerer at de enkelte land oppfyller det de har sagt de skal gjøre.

To artikler i Barnekonvensjonen slår fast at det er forbudt å diskriminere barn på grunn av deres bakgrunn, og at minoritetsbarn har rett til å ha sin egen kultur, religion og språk. I Norge har vi ett urfolk, samene, og fem nasjonale minoriteter. Disse gruppene har særskilte rettigheter. For å bli kalt en nasjonal minoritet må gruppa minst ha vært i landet i 100 år. Det betyr at grupper vi vanligvis omtaler som minoriteter, innvandrere fra Asia for eksempel, ikke har spesielle rettigheter.

Alle mennesker har like rettigheter Menneskerettighetene slik vi kjenner dem i dag, ble skrevet ned av FN. Den 10. desember 1948 ble Erklæringen om menneskerettighetene underskrevet av FNs medlemsland. I 1989 vedtok FN Barnekonvensjonen.

Erklæringen om menneskerettighetene fikk ikke uten videre gjennomslagskraft. En del av forklaringen er nok den kalde krigen, og at

erklæringen ble oppfattet som uttrykk for vestlig imperialisme av mange land i den 3. verden og av østblokk-land. Først med Barnekonvensjonen fra 1989 kan man si at tanken om universelle menneskerettigheter har fått praktisk gjennomslag i internasjonal politikk.

Tanken bak disse FN-dokumentene er en påstand om at det fins noen grunnleggende rettigheter som alle mennesker har bare fordi de er mennesker.

154 VIV5-LererensBok146-180.indd 154

16.12.2008 10:59:58

Det er vanlig å gruppere rettighetene i tre hovedgrupper som alle er like viktige: • Førstegenerasjonsrettighetene. De kalles også de liberale rettighetene og har fokus på frihet som frihet fra. Disse rettighetene angår individets sivile og politiske integritet, og handler om tanke-, religions- og organisasjonsfrihet, om rett til inn- og utreise fra eget land, frihet fra vilkårlig arrestasjon og fengsling, eiendomsrett, stemmerett, rett til å stille til valg og til å inneha et embete, og liknende. Denne type rettigheter ble særlig formulert på 1600- og 1700-tallet. Mest kjent er den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1772 og menneskerettighetserklæringen fra den franske revolusjon i 1789. Denne tenkemåten er også sentral i grunnloven fra 17. mai 1814.

• Andregenerasjonsrettighetene. De kalles også de sosiale rettighetene og har fokus på frihet som frihet til. Disse rettighetene handler om rett til livsopphold, helsevesen, utdanning, arbeid, likelønn og sosial sikkerhet ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet og alderdom. Denne type rettigheter ble særlig formulert på 1800- og 1900tallet av radikale borgerlige bevegelser og av sosialister og kommunister av forskjellig slag.

Mange tilhengere av førstegenerasjonsrettighetene følte at denne form for rettigheter ville innskrenke for eksempel eiendomsretten.

• Tredjegenerasjonsrettighetene. De kalles også de kollektive rettighetene og har fokus på det menneskelige fellesskap. Disse rettighetene handler om rett til fred og utvikling, og er særlig knyttet til freds-, miljø- og kvinnebevegelsene i siste halvdel av 1900-tallet.

Erklæring, konvensjon og ratifikasjon Det heter Menneskerettighetserklæringen og Barnekonvensjonen. De to forskjellige betegnelsene går på dokumentenes juridiske status. En erklæring er ikke juridisk bindende for statene som har sluttet seg til den. Det som står i en erklæring er et ideal eller mål for dem som skriver under. En konvensjon er juridisk bindende. Enkeltland slutter seg til en konvensjon gjennom å ratifisere den. En ratifikasjon er en juridisk bindende erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene konvensjonen inneholder. Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i 1991, og konvensjonens artikler ble en del av norsk lov i 2003. Det er bare USA og Somalia som ikke har ratifisert Barnekonvensjonen. Det sier mye om konvensjonens status, men mindre om de levekår barna lever under i landene som har ratifisert den.

Landene som har ratifisert Barnekonvensjonen, må sende jevnlige rapporter til FNs komité for barns rettigheter i Genève. Her må de fortelle om hvordan barns situasjon i landet er. Redd Barna og andre organisasjoner sender også sine rapporter til komiteen. Etter å ha gjennomgått alle rapportene, gir komiteen sine anbefalinger om hva landet skal gjøre for at barn skal få det bedre. Dette må landet gjøre regnskap for neste gang det leverer en rapport.

Ufravikelige rettigheter Ufravikelige rettigheter er rettigheter som ikke kan fravikes, selv ikke under krig eller unntakstilstand.

Ifølge FN-konvensjonen om borgerlige og politiske rettigheter (Art. 4) gjelder dette for følgende rettigheter: Retten til liv (unntatt lovlig dødsstraff og drap på fiender i krig), anerkjennelse som rettsperson, tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, så vel som forbud mot tortur, slaveri, tvangsarbeid, fengsel for kontraktsbrudd og straff for handlinger som ikke var straffbare da de ble begått.

Menneskerettighetsdagen 10. desember 10. desember er dagen Nobels fredspris deles ut i Norge. Det har opprinnelig ingen sammenheng med Menneskerettighetsdagen. Alfred Nobel døde 10. desember i 1896. Derfor har man valgt å dele ut prisen den dagen.

Det er forbudt å diskriminere Det å ikke bli diskriminert på grunn av opprinnelse, kjønn, religion eller utseende er en menneskerett, ifølge FN. Lover eller praksis som favoriserer en gruppe på bekostning av en annen, er ulovlig i de land som har ratifisert menneskerettighetene.

De mest kjente kampene mot diskriminering i moderne tid er kampen mot raseskillelovene i sørstatene i USA, mot apartheid i Sør-Afrika og mot diskriminering av kvinner i utdanning og arbeidsliv.

I Elevboka presenterer vi en av de mest kjente øyeblikk i kampen mot raseskillet i USA. Det var da Rosa Parks nektet å reise seg for en hvit mann på bussen 1. desember 1955.

FILOSOFI OG ETIKK

Ofte omtales disse rettighetene som «evige og allmenngyldige». Det er en tanke som går tilbake til antikken, selv om den ble særlig uttrykt på 1600- og 1700-tallet. Den bygger på en forestilling om at det enkelte menneske har en verdi i seg selv og rettigheter i samfunnet uavhengig av etnisk og nasjonal opprinnelse, klasse eller kjønn.

Menneskerettighetene er altså «funnet opp» i en bestemt historisk kontekst og i et bestemt geografisk område. På den annen side er det ikke vanskelig å finne liknende forestillinger i de fleste kulturer og religioner.

Menneskerettighetene er dermed ikke evige og allmenngyldige i betydningen ’har alltid eksistert’, men i betydningen ’bør gjelde alltid og alle’.

Erklæringen beskriver ikke noe som eksisterer, men sier noe om hvordan det bør være. De settes opp som en standard alle samfunn skal måles opp mot, og brukes som en rambukk i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse.

155 VIV5-LererensBok146-180.indd 155

16.12.2008 10:59:58

Rosa Parks (1913–2005) Rosa Parks vokste opp i Alabama og arbeidet som sydame i hovedstaden Montgomery. Hun var aktiv i borgerrettsbevegelsen, dvs. i kampen mot raseskillelovene og for de svartes rettigheter i USA. På vei hjem fra arbeid 1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg setet i den «fargede» delen av en buss til fordel for en hvit mann, slik loven påla henne å gjøre. Parks ble arrestert og senere dømt.

Dette ble starten på raseopptøyene og den moderne borgerrettsbevegelsen i USA. I 1964 ble offentlig rasediskriminering forbudt ved lov.

Parks var med i en baptistmenighet i Montgomery.

Den menigheten hadde en ny, ukjent prest, Martin Luther King jr. Han samlet sammen 50 ledere i det svarte miljøet i byen for å diskutere hva de skulle gjøre. King var pasifist, og aksjonsformen de valgte var boikott av bussene. Boikotten, kjent som Montgomery Bus Boycott, varte i 382 dager og endte med at raseskille på busser ble forbudt. 21. desember 1956 kom USAs høyesterett fram til at raseskille på busser var grunnlovsstridig.

Aksjonen førte Martin Luther King jr. fram som lederen av kampen for svartes rettigheter, og Parks ble et forbilde og ikon i denne kampen. Hun ble tildelt flere priser for sitt arbeid mot rasisme, blant annet Presidentens Frihetsmedalje i 1996 og Kongressens gullmedalje i 1999. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I Montgomery er det en park og et museum til minne om henne.

Urfolk og minoriteter

FILOSOFI OG ETIKK

Menneskerettighetene gjelder alle mennesker. I tillegg fins det rettigheter som bare gjelder urfolk og minoriteter. Det er derfor viktig å bli definert som urfolk eller minoritet i et land.

Samene, både nord- og sørsamer, er anerkjent som urfolk i Norge. Det fins ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av urfolk, men det er vanlig å si at urfolk er det folk som stammer fra de folk som opprinnelig bebodde landet da erobring eller kolonisering fant sted, eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt. I tillegg må et urfolk ha beholdt alle, eller noen, av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Typisk for urfolk er at de tradisjonelt har lite makt, og at deres kultur har vært undertrykt eller forsøkt utryddet av majoriteten. De har vært utsatt for rasisme, fordommer og forfølgelse. Det er derfor nødvendig med spesielle tiltak for å sikre medbestemmelse og innflytelse. Ofte er det snakk om å bygge opp igjen ting som har vært ødelagt (rekonstruere språk, musikk, litteratur, klesdrakt osv.), samt skape nye institusjoner som skal gi synlighet og økt selvfølelse.

Urfolk har bestemte rettigheter som er internasjonalt bestemt, og som staten plikter å realisere. Det dreier seg om å legge til rette for at folkegruppa skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg skal det sikres at urbefolkningen oppnår likeverdighet med majoritetsbefolkningen når det gjelder tilbud om samfunnstjenester og levekår.

Samer Akkurat som nordmenn flest ikke er bønder og går i bunad til hverdags, så arbeider bare et mindretall av samene i Norge med rein, og de fleste bruker kofta bare til fest. Det er en utfordring å gjøre minoritetene synlige samtidig som de ikke marginaliseres gjennom å blir framstilt som bare eksotiske og annerledes. De fleste samer lever vanlige, moderne liv. Oslo er byen hvor det lever flest samer. Men samtidig har de en historie og et språk som trenger støtte for ikke å forsvinne i majoritetskulturen.

Samisk nasjonaldag, flagg og nasjonalsang Samisk nasjonaldag feires 6. februar til minne om det første samiske fellesmøte i Trondheim i 1917. På den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992 vedtok man at nasjonaldagen skulle være på denne dagen.

Den ble feiret første gang i 1993. I de senere år har feiringen tatt seg opp flere steder i Norge. Dagen ble offisiell flaggdag i 2003.

På samekonferansen i Åre 15. august 1986 vedtok man det samiske flagget og den samiske nasjonalsangen. Flagget er tegnet av Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. Hovedmotivet er hentet fra runebommen, den samiske sjamantrommen, og fra diktet «Päiven pärneh» (Solens sønner) av sørsamen Anders Fjellner (1795–1876). Flaggets sirkel skal minne om runebommens form og forestille sola (rød) og månen (blå). Det grønne symboliserer jorda og det gule ilden. Flagget har de fargene som brukes i samekofta – rødt, grønt, gult og blått.

Nasjonalsangen er «Sámi soga lávlla» (Samefolkets sang) av Isak Saba. Saba (1875–1921) var lærer fra Nesseby i Øst-Finnmark. Han samlet samiske eventyr og folkemelodier, og skrev om samiske stedsnavn. I 1906 ble han som første same valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Datoen 15. august, da flagget og sangen ble godkjent, er Isak Sabas fødselsdag og offisiell samisk flaggdag.

156 VIV5-LererensBok146-180.indd 156

16.12.2008 10:59:58

Innledning til metodestoffet

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka Filosofisk hjørne side 149 Gjennom oppgavene i Filosofisk hjørne presenteres elevene for fire måter å gå inn i den filosofiske samtalen på. Elevene må i den første oppgaven ta utgangspunkt i en av de andres påstander og vurdere den. I den andre oppgaven må elevene velge et av svarene og bygge den filosofiske samtalen ut fra det. Elevene får i begge oppgaver trening i å forholde seg til det andre sier. I det eksemplariske opplegget på side 162 finner du en grundig gjennomgang av disse to oppgavene.

I oppgavene på side 149 i Elevboka skal elevene skrive en historie med utgangspunkt i egne erfaringer og fortelle hva som gjorde at de visste hva som var rett. Det er flere måter å organisere denne oppgaven på. Du kan gjennomføre den i én avsluttet filosofisk samtale, eller la den gå over to økter. Da lar du elevene skrive i den første økta. Deretter

samler du inn loggbøkene og kopierer noen av elevenes historier. I andre økt leser dere historiene høyt. Spør eleven om hva som skiller og hva som forener historiene? Ofte er det slik at det som er likt i slike historier, også er det sentrale. Dere arbeider med historiene ved at elevene stiller spørsmål til tekstene og forfatterne svarer. Eventuelt kan elevene formulere hva historiene handler om i én setning, og lese setningene høyt for hverandre. I oppgave c kan påstandene avslutte oppgaven eller bygges ut til en ny filosofisk samtale.

Den andre oppgaven på side 149 tar utgangspunkt i historien om Wilhelm Tell på cd. Her må elevene komme med eksempler som forteller hva det vil si å være fri, og la eksemplene være utgangspunktet for samtalen. I den andre oppgaven ser vi på premissene for å være fri, på spørsmålet om vi kan slåss for å bli fri. Vi problematiserer begrepet «et fritt land».

Studieoppgavene side 152 I den første studieoppgaven trener elevene på leseeller studieteknikk. Oppgaven kan tilpasses flere behov. For noen elever er det nok å lese ingress og margtekst, og å øve på å lage definisjoner. De fleste kan skrive nøkkelord og bruke disse til å repetere fagstoffet. Vi foreslår å skrive nøkkelordene inn i et tankekart, men noen elever lærer best ved å organisere notatene sine som faktasetninger eller sammendrag.

I Studieoppgave 2 og 3 får elevene arbeide med sjangrene intervju og tegneserie. Ved å la elevene bytte bok ser de kanskje hvordan de kan utnytte andres ideer i egen tekstskaping.

Tegneserieoppgaven lar elevene tenke over og ta stilling til valg.

Samtaleoppgavene side 152 Oppgavene om Sokrates og diktet «Angår det dej» blir behandlet i det eksemplariske opplegget. Du kan bruke elementer fra filosofisk samtalemetode i Samtaleoppgave 3. Mange opplever det lettere å gi uttrykk for egne meninger når de har skrevet litt først. Derfor er det lurt å bruke skriving som støtte for samtale. Når standpunktene er blitt rangert, kan du stille spørsmål til elevene om hvorfor noen standpunkt oppfattes som like viktige eller viktigere enn andre.

Samarbeidsoppgavene side 153 I den første samarbeidsoppgaven arbeider elevene med ord og begreper som blir brukt i faktateksten. Det er mange vanskelige ord for elleve- og tolvåringer, derfor er det viktig med felles gjennomgang til slutt. Du kan utvide oppgavene ved å la elevene lage små femradere, vers eller rapper som forklarer ordene.

FILOSOFI OG ETIKK

Til hovedområdet Filosofi og etikk presenterer vi eksemplariske opplegg hvor arbeidsmåtene varierer fra filosofisk samtale til arbeid med dikt, filosofisk historie, tema- og prosjektarbeid og prosesskriving.

Vi har i stor grad brukt oppgavene i filosofisk hjørne og studie-, samtale- og samarbeidsoppgavene. En av dem er et prosjektarbeid med utgangspunkt i Barnekonvensjonen og urfolks rettigheter. Oppleggene passer bra for mindre og avgrensede opplegg.

Kommentarstoffet vektlegger i særlig grad den filosofiske samtalen, og det er vårt håp at du tør kaste deg uti! I studieoppgavene vektlegger vi oppgaver som fremmer lesehastighet og leseforståelse. Elevene får brukt sine kreative sider når de skal presentere et valg utformet som en tegneseriestripe. De får i tillegg trent på å lage definisjoner og arbeidet med spørsmål til tekst. I matematikk får elevene trening i å regne i andre lands valuta og i å bruke brøk. Om du i tillegg tar i bruk øvelses- og testoppgavene på nettstedet vårt, får elevene trent på alle de grunnleggende ferdighetene.

Vi presenterer en arbeidsplan. Arbeidsplanen tar utgangspunkt i kapitlet Hva er etikk? og går over en uke. Den første siden inneholder spalter for mål, arbeidsplansoppgaver og informasjon til elevene.

Den andre siden er en plan over hva elevene skal arbeide med i de forskjellige øktene. Arbeidsplanen gir elevene oversikt over innhold og aktiviteter. Den er en informasjon til foreldrene og dokumentasjon av eget arbeid. Temaet er valg, og vi prøver å få fram at å ta valg er en kontinuerlig prosess. Du finner malen til arbeidsplanen på nettstedet til Vi i verden.

157 VIV5-LererensBok146-180.indd 157

16.12.2008 10:59:58

Artikkel 30 i Barnekonvensjonen står i sentrum i Samarbeidsoppgave 2. Vi tar utgangspunkt i samenes rettigheter som urbefolkning og minoritet. Du finner forslag til gjennomføring i det eksemplariske opplegget.

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

FILOSOFI OG ETIKK

Arbeidsplanen går over én uke. Temaet for arbeidsplanen er valg. Det handler om valgene vi gjør i situasjoner hvor det kan være vanskelig å vite hva som er rett, og i situasjoner hvor vi visste hva som var rett. Du finner forslag til oppgaver og vinklinger som skal bevisstgjøre elevene på dette.

Det kan være så enkelt som å måtte velge noen matematikkoppgaver framfor andre og begrunne valget.

Arbeidsplanen er enkel med oversiktlige arbeidsøkter satt inn i en timeplan. I tillegg er det satt av plass til mål og vurdering, informasjon til hjemmet og noen arbeidsoppgaver.

Hjemmeoppgavene er også definerte. Modellen egner seg som utgangspunkt for elevmedvirkning.

Dette er en arbeidsplan som gir en myk innføring i arbeidsplanjobbing. Du kan differensiere i oppgavevalget, og du kan utarbeide differensierte arbeidsplaner basert på hovedmalen for uka.

«Fellesmål» kan både være læringsmål og holdningsmål. Elevenes egne mål defineres av elevene selv. Mål bør formuleres kort og være konkrete og målbare både for elevene, foreldrene og deg. Da blir det lettere å se om elevene har nådd målene ved avslutningen av arbeidsplanen.

Elevene har rett til medvirkning på egen arbeidsdag. Derfor bør elevene ha mulighet til å ta opp saker på en formell måte. Du kan legge inn elevenes time en gang i uka eller hver fjortende dag. Her får elevene trening i rutinene for et formelt møte. En saksliste skaper oversikt. Sakslista kan settes opp av elevene, elevrådsrepresentanten og deg i fellesskap.

Elevene kan undersøke valg knyttet til kommunale prioriteringer. Målet for en slik oppgave vil være å gi elevene en forståelse av at valg tas på alle nivåer.

Det er for eksempel ikke penger til alt som er bra.

Elevene kan tenke over og snakke om hva som kan styre politiske valg.

Denne oppgaven kan vare en vanlig arbeidsøkt, en dag, eller gå over flere dager. Gruppa kan finne fram til saker de vil arbeide med og se på hva som bør være styrende for valg. Gruppene kan også selv ta stilling og skrive hva de mener. Produktet kan være et innlegg i lokalavisa eller en ytring på skolens nettside: «Dette mener vi i 5c:». Det kan selvsagt være flere innlegg, og elevene behøver slettes ikke være enige.

Noen lærere lar elevene bruke en egen arbeidsplan- og vurderingsbok. Denne fungerer som et kommunikasjonsledd mellom lærer og elev, og mellom hjem og skole. I denne boka kan elevene lime inn arbeidsplanen. Andre har arbeidsplanen i en mappe og en loggbok ved siden av. Elevene kan skrive ukesvurdering eller ukeslogg, og du kan skrive din vurdering.

Fokuset på at elevene foretar valg bør framheves, spesielt når de arbeider med etiske emner og dilemmaer. I ukesvurderingen eller ukesloggen kan de se på valgene de alt har tatt, og valgene de må ta i den kommende uke. De små valgene vi gjør, kan ha stor betydning for fellesskapet. Det er ikke likegyldig hva individet velger. Eksempler på slike valg kan være å komme presis inn etter pause, å delta aktivt i gruppearbeid, og å lytte til hverandre.

Gode vurderings- og loggspørsmål kan bidra til å bevisstgjøre elevene på nettopp dette.

Du kan be om tilbakemelding på egen undervisning ved å la elevene skrive om en ting som var bra, og en ting som var dårlig i uka som gikk.

Det kan fungere både som en positiv feedback og en korrigering.

Utgangspunktet for samtalen kan være aktuelle tema i lokalmiljøet, som for eksempel: • Å bygge nytt kulturhus • Å anlegge en ny kunstgressbane • Å kutte i hjemmehjelpsordningen til eldre • Å bygge flere eller færre barnehager • Å legge ned fritidsklubben

158 VIV5-LererensBok146-180.indd 158

16.12.2008 10:59:59

159

VIV5-LererensBok146-180.indd 159

16.12.2008 10:59:59

FILOSOFI OG ETIKK

Vurdering: (Her er noen forslag til vurderingsspørsmål som kan besvares i elevenes loggbok:) • Forklar hva etikk er.

• Fortell om Sokrates.

• Gi eksempler på hva har du gjort, hva har du lært, hva var bra og hva var dårlig.

Egne mål: (Her kan elevene skrive inn eget mål for uka og hvordan hun eller han vil arbeide for å nå det.

Et slikt mål kan være:) • Jeg vil lese i 15 minutter på sengen hver kveld.

• Det skal jeg gjøre ved å legge meg litt tidligere.

Felles mål: (Her kan du skrive inn felles mål for uka.

Slike mål kan være at elevene skal:) • Kunne forklare hva etikk er • Kunne samtale om hva som bør styre valgene våre • Kunne fortelle om Sokrates

Mål og vurdering:

Arbeidsplanoppgaver:

Navn: .....................................................................

Om å ta valg –

Samfunnsfag/RLE: (Eksemplene tilpasses slik at de passer for lokalmiljøet der din elevgruppe bor.)

• «Les aviser, tidsskrifter, tekst-tv, digital nyhetssending. Hva slags valg er det fokusert på i nyhetspressen? Hva styrer valgene våre?»

• «Hva er vanskelige saker å velge mellom i din kommune? Ny kunstgressbane eller midler til kulturskolen? Ny idrettshall eller nytt sykehjem? Skriv en e-post til gruppelederne for de politiske partiene om hva du mener.»

Norsk/ RLE: Skriveoppgave om valg: «Du står sammen med to venner etter skoletid. Begge vil at du skal bli med dem hjem.

Ingen får ha med mer enn en hjem om gangen. Du vet at begge vil bli lei seg om du sier nei.

Hva gjør du? Hva styrer valget ditt? Finnes det andre løsninger? Kan dere snakke med de voksne? Hvordan gikk det? Skriv minst en side.»

RLE: 1. Studieoppgave 2 (Om å ta valg) 2. Samtaleoppgave 1 (Sokrates) 3. Samtaleoppgave 2 («Angår det dej»)

(Oppgavene i RLE handler om å velge og om å gjøre det som er rett. Nedenfor får du forslag til arbeidsoppgaver i norsk og samfunnsfag som tar opp daglige valg og valg som lokalsamfunnet står overfor.)

Arbeidsplan for 5. trinn uke: ............

–

Hva er etikk?

Tema Arbeidsmåter Forventninger til elevene Forventninger til foreldre/ foresatte • Annen info om turer, utflukter osv.

• • • •

(Her kan du fortelle om:)

Informasjon til hjemmet:

Elevenes time: (Saksliste kan se slik ut:) • Aktuelle saker • Arbeidsplan med mål og vurdering • Gjennomgang av oppgavetyper knyttet til fag RLE

Tirsdag

«Angår det dej kanske» Samtaleoppgave 1 (Se eksemplarisk opplegg) Andre fag /Arbeidsplan

RLE

Onsdag Filosofisk hjørne Side 143 (Elevene kan velge mellom filosofioppgave 1 eller 2 ) RLE (Elevene kan arbeide med:) Samarbeidsoppgave 1: Arbeid med ord Andre fag /Arbeidsplan

Andre fag/Arbeidsplan

Fredag

Samfunnsfag (Elevene kan arbeide med valg knyttet til lokaldemokratiet:) • Kommunale valg • Valg politikere må ta

Torsdag

RLE (Elevene kan arbeide med:)

FILOSOFI OG ETIKK

1. økt

Andre fag/Arbeidsplan

Mandag

2. økt

3. økt

(Eksempel på hjemmearbeid:)

Samtaleoppgave 1 (og andre oppgaver i Vi i verden 5 side 152)

(Eksempel på hjemmearbeid:)

RLE/Norsk (Eksempler på oppgaver:) Hva er en definisjon?

• Myldring • Felles Studieoppgave 1 • Repetere tankekart og nøkkelord

Norsk/RLE (Eksempel på vurderingspørsmål:) • Har dere nådd fellesmålene for uka?

• Har du nådd egne mål?

Gjorde du de riktige valgene • Hva bør du arbeide med mer neste uke?

• Gi læreren et godt råd!

(Eksempel på hjemmearbeid:)

«Fortell om hva du har lært om å ta valg.

Få en voksen hjemme til å fortelle deg om et vanskelig valg.»

16.12.2008 10:59:59

VIV5-LererensBok146-180.indd 160

4.økt

Hjemme

«Les igjennom tankekartet og nøkkelordene. Fortell en voksen om hva du leste.»

«Les dagens avis, teksttv eller nyheter på nettet.

Handlet noe av det du leste om å ta valg.»

160

I opplegget nedenfor finner du forslag til gjennomføring av oppgavene i Elevboka, delt inn etter hvilket kapittel de kommer i. Du får smakebiter på flere arbeidsmåter, blant annet prosesskriving, filosofisk samtale og gruppearbeid.

Hva er etikk?

Dette eksemplariske opplegget begynner med en oppgave om å gjøre valg. Du kan bruke den som en oppvarmingsøvelse. For å konkretisere etiske valg har vi valgt å ta utgangspunkt i Sokrates og i diktet «Angår det dej?» av Ingrid Sjøstrand.

1. Om å ta valg Denne oppgaven er en kort refleksjonsøvelse beregnet til å vare i 25–30 minutter. Metoden er enkel prosesskriving. Elevene får se at det kan være nyttig for egen skriving både å dele ideer og å sette seg inn i andres tekst. Om du vil utvide oppgaven, kan du la elevene rette hverandres tekster og renskrive tekstene etterpå. Her er oppgaveteksten:

er lite vant med å uttrykke en kompleks mening i bare én setning. Derfor kan det være lurt å øve litt før dere begynner på selve oppgaven.

Samtaleoppgave 1 (Elevboka side 152) Sokrates var en gresk filosof. Han sa at den som vet hva som er rett, også gjør det som er rett. a Lytt til teksten om Sokrates på cd. b Skriv fem nøkkelsetninger om det du har hørt. c Hva kan Sokrates ha ment med det han sa?

Stemmer det med erfaringene dine? Begrunn svaret ditt. Samtale.

Les oppgaveteksten sammen, og lytt til teksten.

Elevene noterer nøkkelord mens de lytter. Noen trenger å høre teksten minst to ganger. Deretter leser du oppgave b og lar elevene skrive fem nøkkelsetningene. Sett en tidsbegrensning. Ikke alle behøver å skrive alle fem nøkkelsetninger. Det er mulig å differensiere.

Les oppgave c høyt. Be elevene svare i én setning.

Be dem så om å begrunne svaret i én setning.

Elevene leser setningene sine. Her kan du bruke arbeidsmåten fra filosofisk samtale. Du noterer elevenes setninger og eksempler på erfaringer. Kan det Sokrates sier stemme noen ganger og andre ganger ikke? Dere kan fundere sammen på hvorfor det er sånn.

3. «Angår det dej» Elevboka side 140

• Tenk på en gang du måtte gjøre et valg. Hva dreide valget seg om? Hva tenkte du på? Hvem tenkte du på?

Samtaleoppgave 2 side 152

• Skriv i fem minutter.

a Les diktet høyt i gruppa.

• Snakk med sidemannen om det du har skrevet, eller bytt tekst. Les teksten.

b Tenkepause. Skriv en setning om hva diktet handler om.

• Hva lærte dere av å lese hverandres tekst? Snakk om det. Skriv ferdig din egen tekst.

c Samtale.

Forslag til gjennomføring: Alt ligger klart på pulten: blyant, viskelær og skrivebok. Skriv oppgaven på tavla. Les oppgaven høyt, og spør om det er noen spørsmål. Elevene skriver av oppgaven. I skriveboka kan det være lurt å sette opp spørsmålene under hverandre med to til tre linjer mellom hvert spørsmål. Elevene gjennomfører punktene a til c ovenfor.

I punkt c kan du også bruke skriving som støtte for samtalen. I den muntlige oppsummeringen noterer du elevinnspillene på tavla. Blir det tid til det, kan du spørre noen av elevene om å lese det de har skrevet.

2. Sokrates I oppgaven om Sokrates starter elevene først med å gjenfortelle ved bruk av flere setninger. Deretter øver de seg på å uttrykke en mening i én setning. Mange

«Angår det dej kanskje» på side 140.

Det kan være nyttig for elevene å ha diktet foran seg når det blir lest høyt. Les det gjerne to ganger, eller la elevene lese det høyt for hverandre. Da er det lettere å følge med. Les oppgave b høyt. Elevene får noen få minutter til å skrive en setning om hva diktet handler om. Så følger samtalen. Du kan utfordre elevene både i starten av og underveis i samtalen ved å stille spørsmål. Slike spørsmål kan være: • Hva betyr det å angå hverandre?

• Angår jeg deg selv om du ikke liker meg?

• Angår jeg deg selv om du syns jeg er dum?

• Angår jeg deg selv om du syns jeg går rart kledd?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke har samme kjønn som deg?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke liker den samme maten som deg?

FILOSOFI OG ETIKK

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg – prosesskriving, filosofisk samtale og gruppearbeid/prosjekt

161 VIV5-LererensBok146-180.indd 161

16.12.2008 10:59:59

• Angår jeg deg selv om du syns jeg er kjedelig å være sammen med?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke klarer å hoppe strikk så godt som deg?

• Angår jeg deg selv om jeg er dårlig i fotball?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke har pc eller PlayStation hjemme?

• Angår jeg deg selv om vi ikke har så fine ting hjemme som dere?

• Angår jeg deg selv om jeg har dårlig råd?

sammen i noen minutter først, og etterpå kan de presentere det de har kommet fram til. Du er sekretær og noterer nøkkelord fra det elevene sier. Vi har lagt ved et lysark av Linda Holmers illustrasjon på side 139. Dette lysarket kan brukes som en igangsetter eller et innspill til samtalen om hva som er rett og hvem som vet hva som er rett.

Siden kan dere leke med påstandene og begrunnelsene. Du kan leke «ta-stilling-leken», eller stol-leken. Den står beskrevet på side 21. Dere kan også stemme over påstandene/begrunnelsene. Det er lov å stemme mange ganger.

• Hvordan kan du vise at du bryr deg om noen?

Les diktet en siste gang. Be elevene skrive i fem minutter om hva de tenker på når de hører diktet nå.

Har de lært noe nytt? Har de fått noen nye tanker om hva det vil si å angå hverandre?

4. Samtale om å velge rett • Etikk handler om å leve rett. Hvordan vet du hva som er rett?

• Tenkepause. Skriv en påstand som begynner slik «Jeg vet hva som rett fordi …» Presenter påstanden for en annen.

• Velg noe av det de andre sa, og si hva du syns var bra eller dårlig med det. Var begrunnelsen god nok?

• Sett opp en liste sammen i gruppa over hva som må til for at dere skal vite at noe er rett.

• For å leve gode liv må vi lære å velge. Skal du alltid gjøre det du har lyst til?

• Tenkepause. Svar på spørsmålet i en setning med begrunnelse.

• Skriv forskjellige svar opp på tavla. Læreren er sekretær.

FILOSOFI OG ETIKK

• Velg ett av svarene. Samtale.

Som innledning til den filosofiske samtalen kan du bruke lysarket med illustrasjonen av Linda Holmer.

Du kan ta utgangspunkt i bildet og bildeteksten og siden vri samtalen over på at vi kan velge.

Les begge oppgavene på side 143 i Elevboka for elevene, ta en avstemning, og la simpelt flertall avgjøre hvilken oppgave dere skal arbeide med. Slik får elevene øvelse i å ta stilling, og de ser at valget de tar, får en direkte betydning for hva som skjer videre.

De to oppgavene viser to forskjellige måter å organisere en samtale på. I den første oppgaven arbeider elevene først individuelt og siden to og to.

Du kan velge om de skal fortsette å arbeide sammen to og to også i oppgave 1b, eller om elevene skal presentere påstandene i hel gruppe. Det samme gjelder oppgave 1c. Elevene kan sette opp lister parvis, eller dere kan sette opp en liste i fellesskap.

Det er også mulig å kombinere. Elevene kan arbeide

Menneskerettigheter Prosjektorientert metode Utgangspunktet for oppgaven om menneskerettighetene er Barnekonvensjonens artikkel 30 og Urbefolkningers rettigheter. Her bygger vi på elementer fra prosjektorientert metode.

Samarbeidsoppgave 2, side 153 i Elevboka Gruppearbeid: a Hva vet dere om samer? Felles idémyldring. Les artikkel 30 i Barnekonvensjonen på nettstedet til Vi i verden. b Hver gruppe velger et tema å arbeide med. Temaene kan være samisk historie, dagligliv i Norge, Sametinget, samiske flagg, samisk kunsthåndverk, fortellinger og eventyr, nasjonalsang, musikk og joik. Bli enige om presentasjonsform før dere starter. c Presentasjon.

Fra biblioteket kan du bestille bildebøker, oppslagsbøker, cd med samisk musikk og cd/ bøker med samisk litteratur/eventyr for å ha i klasserommet. Det letter arbeidet og gjør at elevene ikke stuper inn på internett. Fins det bakgrunnsstoff om samer i samfunnsfagsbøkene elevene bruker, passer det fint å bruke her.

I Elevboka har vi brukt samer fra Røros-distriktet som eksempel. Om noen av elevene har samisk bakgrunn med røtter fra et annet samisktalende område, er det kanskje mest interessant for elevene i gruppa å ta utgangspunkt i dette. Bor dere i en kommune med stor samisk befolkning, kan dere undersøke hvordan samisk språk og kultur blir ivaretatt der. Ikke glem at Oslo har en stor samisk befolkning.

Motivering I motiveringsøkta kan du ta utgangspunkt i bildebøker, lytte til joik eller en samisk nyhetsopplesning, lese et eventyr eller snakke om samisk kultur. I Elevboka kan fortellingen om Laara brukes. En PowerPoint-presentasjon med bilder

162 VIV5-LererensBok146-180.indd 162

16.12.2008 11:00:00

og enkel tekst er et annet alternativ. Du kan enten lese teksten høyt, eller la elevene lese teksten selv mens de lytter til samisk musikk. På cd-en vil du finne spor med samisk musikk og den samiske nasjonalsangen, som du kan bruke.

Les Barnekonvensjonen høyt. Utgaver lagd for barn kan du få tak i på nettet via Unesco, FN-sambandet eller Redd Barna. Hva handler Barnekonvensjonen om? Hva mener elevene er de viktigste rettighetene? Har alle barn i verden disse rettighetene? Samtalen behøver ikke vare så lenge, men reis noen problemstillinger slik at elevene lettere kommer på sporet.

Idémyldring Idémyldringen kan organiseres med tenkepauser og runder hvor alle får svare, eller du kan stille spørsmålene til hele gruppa uten å bruke tenkepauser.

Kom raskt i gang etter myldringen! Bli enige om produkt og presentasjonsform før du deler elevene i grupper. Tiden er begrenset, så produktet må være overkommelig og presentasjonen kort.

Produkt Produktene kan være: • Plakater eller veggavis • En kort PowerPoint-presentasjon • Innøvelse av en samisk sang – eventuelt bruke en tekst av Mari Boine • Et rollespill Du må være tydelig på hvor lang tid elevene har på seg.

Presentasjon Rekkefølgen av presentasjonen kan bestemmes ved at: • Du bestemmer • Dere trekker • Dere slår en terning

FILOSOFI OG ETIKK

Gi elevene ordentlig honnør når de lytter til hverandre og gir god respons etter «forestillingene».

I stedet for å sitte ved pultene, kan stolene settes i en halvsirkel.

163 VIV5-LererensBok146-180.indd 163

16.12.2008 11:00:00