Vi i verden 4 LV by Cappelen Damm

Beate Børresen Tove Larsen Peder Nustad

VI I VERDEN 4 LÆRERENS BOK

4 4 4

VIV-LererensBok4-Kap1-innled_MAS.indd 1

14.05.2009 09:35:28

Innhold INNLEDENDE OM RLE-FAGET, LÆREVERKET OG KURS I FILOSOFISK SAMTALE 6

Til læreren

Generelt om faget og Vi i verden 1–4

Om lærerplanen i RLE

Gjennomgang av kapitlene

Organisering

Samarbeid med hjemmet

Filosofisk samtale i klasserommet

2 VIV-LererensBok4-Kap1-innled_MAS.indd 2

14.05.2009 09:35:28

FILOSOFI OG ETIKK

KRISTENDOM

Rett og galt / Sokrates

Å leve som kristen

Å stjele

186

Når noen dør

En god regel

193

Kristen etikk

Sokrates

203

Helgener

214

Spor av kristendom

KRISTENDOM

224

Kirkeåret

Det gamle testamente /

230

Advent og jul

Det nye testamente og Jesus

242

Faste og påske

Den kristne bibelen

250

Kristi himmelfartsdag og pinse

Det gamle testamente

254

Kirkeårets søndager

Abraham og Moses

Det nye testamente

Læreren Jesus

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYN

Jødedom 260

Toraen

Hinduisme

267

Ester

102

Krishna

276

Når noen dør

115

Når noen dør

279

Jødisk etikk

118

Hinduistisk etikk

Islam

Buddhisme

283

Muhammed

122

Buddha

289

Hassan og Hussein

132

Når noen dør

294

Når noen dør

135

Buddhistisk etikk

297

Muslimsk etikk

Humanisme

FILOSOFI OG ETIKK

301

Et forbilde

Å leve sammen

309

Hvordan ble verden til?

142

Hverdag og høytid i familien

316

Når noen dør

153

Tap og sorg

319

Humanistisk etikk

164

Respekt og toleranse

170

Være sammen

TILLEGGSSTOFF 328

Fortellingsstoffet til temaene på nynorsk

347

Høytidsliste

348

Ordliste til islam, jødedom, buddhisme og hinduisme

353

Litteraturliste

355

Lysark

3 VIV-LererensBok4-Kap1-innled_MAS.indd 3

14.05.2009 09:35:28

Hverdag og høytid i familien Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 62–66 Lysark nummer 3, 4 og 5

Cd spor 7 Fagnettsted:

http://viiverden.cappelendamm.no http://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Skikker er praksis, vaner eller regler som mange følger eller mener er bra, men som ikke er skrevet ned. Skikker kan være svært gamle, nye, felles for mange, eller de kan bare gjelde noen få. De fleste mennesker lever i eller har levd i en familie. Hva en familie er, er vanskelig å bestemme helt eksakt. Det fins et mangfold av familieformer, men felles for dem er at de er et sted hvor barn vokser opp og lærer seg å leve i et større fellesskap. I familien lærer barn å forholde seg til andre både som likeverdige og som underordnete. De lærer å takle enighet og uenighet, å dele og å arbeide sammen med andre. De utvikler evnen til å elske, bli elsket og ta ansvar.

142

FILOSOFI OG ETIKK

I alle familier er det aktiviteter eller skikker som springer ut av samme behov, og som dermed er like, men som samtidig er knyttet til det spesielle med den enkelte familien, og som dermed er forskjellige. Mennesker trenger mat og søvn, de trenger å slappe av og hygge seg, og det er begivenheter som skal markeres. Skikkene er knyttet til slike behov. Alle mennesker spiser, men hva de spiser, og hvordan de organiserer måltidene, er knyttet til forhold i det samfunnet de lever i. Samtidig utvikler hver familie sine vaner eller regler. Selv om noen ikke har de samme skikkene selv, kan de lett kjenne dem igjen eller forstå dem fordi de har tilsvarende selv.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 142

Året er delt inn i årstider og i høytider. Knyttet til disse er det skikker som er felles for mange mennesker, og noen som er spesielle for enkeltgrupper eller individer. De fleste i Norge feirer en eller flere høytider. Hvilke det er, er avhengig blant annet av hvilken religion eller livssyn man tilhører. Feiringene har mange likhetstrekk: Man gleder seg, hjemmet ryddes og vaskes, man pynter seg, gir hverandre gaver, spiser god mat sammen, synger, leker og utfører forskjellige religiøse ritualer. De fleste i Norge feirer

14.05.2009 09:45:37

jul. De gjør det i stor grad på samme måte, men har også spesielle ting som bare den familien gjør. Noen skikker og feiringer markerer at de er spesielle, andre at de på tross av forskjeller tilhører samme fellesskap, for eksempel 17. mai-feiring, avslutninger på skole og arbeid og liknende. Livet er delt inn i begivenheter. Barn blir født, feirer fødselsdager, blir voksne, gifter seg og dør. De fleste markerer alle, eller noen, av disse milepælene. Noen av skikkene knyttet til disse begivenhetene kan de aller fleste delta i uavhengig av tro eller livssyn som for eksempel å gi gaver og sende blomster. Andre skikker er bare for dem som hører til en bestemt tro eller livssyn eller en spesiell familie. Skikker skaper tilhørighet, glede og fellesskap, men kan også være en måte å kontrollere folk på eller holde andre utenfor. Siden skikker i mange situasjoner ikke er ting man må følge, kan man skape en egen identitet gjennom å skape nye skikker, for eksempel når man stifter familie. Eller man kan velge å knytte seg til andre gjennom å følge bestemte skikker.

Fortellinger Pudsja

Shilpa er hindu. Hun forteller: Hver morgen gjør mamma pudsja foran alteret. Pudsja betyr å be. Vi har alteret vårt oppå ei hylle. Før hadde vi alteret på kjøkkenet, men for en stund siden pusset pappa opp der, og da laget han til alter nede i kjelleren. Vi synes det er fint å ha det der, så vi har fortsatt med det. Før mamma ber, må hun dusje. Hun må være helt ren før hun ber til gudene. Når mamma skal be, heller hun først ghee opp i ghee-lampa og tenner den. Mamma tenner også andre lys på alteret, og noen ganger tenner hun røkelse. Så ber mamma til gudene og gir dem mat. Vi har tre guder på alteret vårt. Når mamma ber til gudene, takker hun for den nye dagen, og så ber hun om at de må velsigne oss og passe på oss. Om kvelden gjør hele familien pudsja. Da dusjer vi først, og så samles vi foran alteret. Det er mamma som tenner ghee-lampa om kvelden også. Når vi ber, holder vi hendene samlet foran oss. Lillesøstera mi, Shivani, er ikke bestandig så rolig når vi ber, så hun pleier å sitte på armen til pappa. Når vi ber til gudene, takker vi for dagen vi har hatt. Hvis det har skjedd noe som ikke er så bra, ber vi om at det må bli bedre neste dag. Og så ber vi om at gudene må passe på oss om natta.

Rakel feirer sabbat

Rakel er jøde. Hun forteller: Gud skapte verden på seks dager. Han hvilte på den sjuende. Derfor skal menneskene hvile og be på sabbaten. Det er vår helligdag. Før sabbaten baker vi brød som heter halla. Vi deler deigen til hvert brød i tre deler som vi triller til pølser. Pølsene fletter vi sammen før vi

FILOSOFI OG ETIKK

Fra «Shilpa er hindu», Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard, På samme jord, Norsk Studieguide 2001

143 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 143

14.05.2009 09:45:37

steker brødet. Vi vasker, rydder og pynter i huset, for det skal være pent når vi feirer sabbat. Det lukter godt også. Sabbaten begynner etter solnedgang på fredag, varer i 25 timer og slutter lørdag kveld. På fredagskvelden er hele familien samlet hjemme eller hos venner. Vi har på oss pene klær. Når sabbaten begynner, tenner mor de to sabbatslysene. Vi ber og takker Gud som har gitt oss budene. Før vi spiser, hilser alle hverandre «shabbat shalom» som betyr «fredelig sabbat». Far leser velsignelsen, og vi synger en sang som heter Shalom alechem. Etterpå spiser vi halla og annen god mat. Lørdag formiddag pynter vi oss og går til synagogen for å feire sabbat.

Komel feirer id al-fitr, avslutningsfesten

Komel er muslim. Hun forteller: Den fineste festen vi har, er id al-fitr. Den feirer vi når ramadan er over. Vi kaller festen bare id. Vi sender id-kort til venner og familie der det står «id-mubarak». Det betyr «god id». Vi pleier å få fine id-kort fra familien vår i Pakistan også. Når det er id, drar folk til moskeen for å be. Vi har ikke prester, men det er en som leder bønnen. Ham kaller vi imam. Sist det var id, hadde vi en stor fest i det huset der vi har Koranskole. Vi barna pleier å få nye festklær til id. I år sendte tanten min klær til oss fra Pakistan. Jeg synes de klærne er veldig fine. Jentene i familien pleier å pynte hendene med noe som heter mehni, et rødt fargestoff. En dag før vi skal til festen, smører vi på mehni og lager fint mønster. Etterpå må vi vente en god stund, og når vi vasker hendene våre, kommer mønsteret fram. Lillesøsteren min synes det er veldig lenge å vente, men det blir fint. Når jeg pynter meg til festen, pleier jeg å ha på meg mange armringer. De ringler så fint når jeg rører på armene. På festen spiser vi masse god mat, og vi barna pleier å få gaver. Id er en fin fest som jeg gleder meg til hvert år.

Fra «Komel er muslim», Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard, På samme jord, Norsk Studieguide 2000

Jul

144

FILOSOFI OG ETIKK

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 144

David er kristen. Han forteller: Vi feirer jul til minne om at Jesus ble født. Først har vi en ventetid som vi kaller advent. Hver søndag i adventstiden tenner vi ett nytt lys. Når vi har tent fire lys, er det snart julaften. Jeg gleder meg til jul hvert år. Julaften er 24. desember. Når jeg våkner denne dagen, vet jeg at den store dagen endelig er her. Jeg lister meg ned trappen og titter inn i stua. Der ser jeg juletreet. Det står der så fint med pynt, lys og stjerne i toppen. Mamma og pappa har pyntet det kvelden dagen før, lille julaften. På formiddagen spiser vi julegrøt. Det er risgrøt med smørøye, sukker og kanel. Når det endelig har blitt ettermiddag, går vi i kirken. Jeg kjenner noen som synger i koret, og broren min spiller trompet i korpset som spiller julesangene.

14.05.2009 09:45:37

Når vi kommer fra kirken, spiser vi god julemiddag. Hos oss er det torsk. Til dessert har vi moltekrem. Pappa leser juleevangeliet før vi begynner å spise. Juleevangeliet er en fortelling fra Bibelen. Den handler om da Jesus ble født. Etter maten går vi rundt juletreet og synger julesanger. Så pakker vi opp julegavene.

Katrine er humanist. Hun forteller: Vi feirer jul slik som de fleste andre her i Norge, men vi feirer ikke at Jesus ble født. Julen er en gammel midtvintersfest som ble feiret lenge før folk ble kristne. Da var det fest med lys og god mat for at folk ikke skulle glemme at våren og sola kom tilbake selv om det var mørkt og kaldt. Mange humanister liker å tenke på at julefeiring er en veldig gammel skikk, og de mener at det er en god tradisjon å lyse opp den mørkeste tiden med en fest. Pappa sier at vi humanister feirer at det er vintersolverv og at vi er glade i hverandre! Julaften går vi på graven til farfar og tenner lys der. Vi snakker om hvor hyggelig det var da han levde sammen med oss. Hjemme spiser vi gammeldags julemat slik som mamma og pappa spiste da de var barn. Vi har juletre og gir hverandre gaver. Når vi går rundt treet, synger vi sanger om bjeller, nisser og reinsdyr.

Hai feirer tet, vietnamesisk nyttår

Hai er buddhist. Han forteller: For oss som kommer fra Vietnam, er nyttårsfeiringen en stor fest. Da feirer vi vietnamesisk nyttår. Vårt nyttår er som regel i februar og heter tet nguyen. Det betyr «festen på årets første morgen». Vi kaller den bare tet. Vi feirer tet i tempelet vårt. Tempelet er pyntet med blomster, og ned fra takene henger det røde remser. Vi synger og ber, og mange opptrer. En munk eller en nonne holder tale. Vi tenker også på dem som er døde i familien vår og ber og ofrer til dem. Vi spiser masse god mat og godterier, og om kvelden er det fyrverkeri. Alt dette er morsomt, synes jeg, men det beste er likevel å få penger. De voksne legger penger i konvolutter og gir til oss barna.

Fra «Hai er buddhist», Bodil Hov Holhjem og Anne-Ruth Jangaard, På samme jord, Norsk Studieguide 2000

Kim forteller: Når noen i familien min har fødselsdag, får vi besøk av bestemor, bestefar, tante Samira, onkel Simon og fetter Filip. Bestevennen til pappa, Holger, kommer også med familien sin. Alle har pyntet seg og har gaver. Først synger vi bursdagssangen så det ljomer. Deretter blir gavene pakket opp. Så spiser vi noe godt, kanskje pizza eller taco. Vi sitter lenge ved bordet og snakker sammen. Etterpå får den som har fødselsdag, velge en lek alle skal være med på. Ofte leker vi «Mitt skip er lastet med» eller «Tampen brenner». Så er det kaketid med brus til barna og kaffe til de voksne. Da leker vi noen ganger «Hviskeleken» og ler sammen av alt det rare som blir sagt.

FILOSOFI OG ETIKK

Bursdagsfeiring i familien til Kim

145 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 145

14.05.2009 09:45:37

Ettermiddager i familien til Miriam

Miriam forteller: Når skoledagen er over, går jeg hjem. Som regel har jeg følge med Pia og Daniel fra gruppa mi. Jeg pleier å ta meg en brødskive før jeg begynner på leksene. Det er litt rart å være helt alene hjemme. Selv om jeg er vant til det, er det liksom altfor stille. Pappa henter tvillingbrødrene mine på SFO. På hjemveien pleier de å handle. Ved femtiden kommer de hjem. Da setter pappa i gang med middagen. De som har lyst, får lov til å hjelpe til. Så samles vi rundt middagsbordet. Pappa vil gjerne vite hva vi barna har opplevd i løpet av dagen. Noen ganger har jeg så mye å fortelle at jeg nesten glemmer å spise. Da peker pappa på tallerkenen min slik at jeg kommer i gang igjen. Pappa forteller ofte om sin dag også. Etter middag tar pappa en pause med avisen. Noen ganger sovner han. Men så spretter han opp igjen. For det er alltid mye som må ordnes. Oppvasken venter, og klær skal vaskes. «So ro, Lillemann, nå er dagen over.» Det er pappa som synger godnattsangen for guttene. Snart kommer han inn på rommet mitt for å lese for meg. Jeg ligger under dyna mi og gleder meg. Jeg er litt trøtt, men det gjør ikke noe. For boka om brødrene Løvehjerte er så spennende og trist. Det liker jeg veldig godt. Det er fint å ha litt tid sammen med pappa helt alene også.

Samtale – hva en familie gjør sammen i hverdagen – hvilke oppgaver som må gjøres i en familie, og hvordan oppgavene fordeles mellom medlemmene – måltider familien spiser sammen, og måltidsskikker – hva en skikk er, eksempler på ulike skikker og hvorfor skikker kan være viktige – skikker ved dagens begynnelse og ved leggetid – hva en familie kan feire – hva en familie gjør når det er høytid – mat til høytider – spiseregler – hvorfor mange feirer fødselsdager, og ulike måter å feire fødselsdager på – spesielle dager som fødsler, overgangen fra barn til ungdom og giftermål – innholdet i fortellingene under «Fortellinger» – hva alle mennesker har felles, og hva som kan være ulikt, for eksempel følelsen av glede og sorg og måtene å vise slike følelser på – trygghet

146

FILOSOFI OG ETIKK

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 146

Dagbok Elevene skriver dagbok eller logg over en periode. De skriver hva de gjør i familien sin hver dag. Denne aktiviteten kan virke som en bevisstgjøring slik at elevene blir mer oppmerksomme på hva de selv gjør. En slik dagbok har privat karakter. Elevene må være trygge på at de ikke trenger vise den fram eller lese fra den hvis de selv ikke ønsker det.

14.05.2009 09:45:37

Tegneserie, 1 Elevene lager en tegneserie om hva en familie gjør i løpet av et døgn. De velger selv om det skal være sin egen familie, en familie de kjenner, eller en tenkt familie.

Lister, 1 Elevene leser om arbeidsoppgaver i en familie på side 62 i Vi i verden 4, «Hverdag», og skriver lister over arbeidsoppgaver i en familie.

Lister, 2 Elevene lager lister over fritidsaktiviteter en familie kan gjøre sammen, skikker eller andre ting eleven selv eller gruppa velger å legge vekt på.

Bildeoppgave, 1 Elevene ser på fotoene på side 62 og 63 i Vi i verden 4 og finner ut om de viser hverdag eller høytid. Elevene begrunner svarene sine. Hva er likt, og hva er forskjellig på disse bildene?

Bildeoppgave, 2 Elevene ser på fotoet og leser bildeteksten på side 63 i Vi i verden 4. De finner sammen ut hvilken religion familien tilhører. Hvordan vet elevene dette? Hva er det på bildet, og hva er det i teksten som viser det?

Tankekart Elevene leser om fest på side 63 i Vi i verden 4 og lager et tankekart om temaet først alene og deretter i fellesskap. Elevene kan illustrere tankekartet de har laget felles. De tegner, klipper ut og limer på bilder. Slik blir dette et tankekart som viser mangfoldet.

Dikt Elevene ser på det øverste fotoet på side 64 i Vi i verden 4 og leser bildeteksten. De skriver et dikt til bildet.

Fortelling Elevene ser på bildet av fødselsdagsbarnet på side 64 i Vi i verden 4 og skriver en fortelling som handler om en som feirer fødselsdagen sin.

Elevene leser «Spesielle dager» på side 65 i Vi i verden 4. Det egner seg som stafettlesing. Deretter finner de fram til de spesielle dagene det handler om i teksten, og skriver disse som stikkord. Elevene forteller så med stikkordene som støtte hvordan deres familie eller andre de vet om, markerer slike begivenheter.

FILOSOFI OG ETIKK

Fakta i tekst

147 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 147

14.05.2009 09:45:38

Tegneserie, 2 Elevene lager en tegneserie som viser en familiefest eller markering av en spesiell begivenhet i familien. Se Vi i verden 4 side 63 og 65.

Bildeoppgave, 3 Elevene ser på fotoet av konfirmantene på side 65 i Vi i verden 4. De forteller om hva de ser på bildet.

Ordforklaring Elevene leser om trygghet på side 66 i Vi i verden 4. De forklarer med egne ord muntlig eller skriftlig hva trygghet betyr, og de gir eksempler på hva trygghet innebærer for dem selv og andre.

Dikt Elevene skriver dikt om trygghet. Dette begrepet kan gjentas flere ganger, for eksempel på annenhver linje. Det kan formuleres på andre måter også.

Eksempel: Jeg er trygg når …, De er trygge når …, eller bare Trygg.

Å regne Statistikk Elevene samler, sorterer og noterer data for eksempel i et søylediagram, kanskje i et regneark. De kan for eksempel ta utgangspunkt i måltider, skikker, høytider eller mat til høytider.

Eksempel: Hvor mange feirer jul, vesak, divali, id og pesach?

Klokkeslett Elevene forteller når de gjør de ulike aktivitetene i familien, for eksempel når de spiser frokost, middag og kveldsmat. De skriver klokkeslettene både med bokstaver og tall, analogt og digitalt.

148

FILOSOFI OG ETIKK

Tid

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 148

Elevene finner ut hvor lang tid de bruker på ulike aktiviteter i familien, for eksempel hvor mye tid de bruker på å rydde, handle eller se på tv.

Multiplikasjon Elevene øver på gangetabellen for eksempel med antall fellesmåltider i en familie som utgangspunkt.

14.05.2009 09:45:38

Eksempel: Familien Borg spiser to måltider sammen på hverdager og tre i helgene. Hvor mange måltider spiser de sammen i løpet av hverdagene? Hvor mange måltider spiser de sammen i løpet av en hel uke?

Regnefortellinger, 1 Elevene lager regnefortellinger om tid knyttet til aktiviteter i en familie og løser hverandres oppgaver. La elevene forklare hvordan de tenker.

Eksempel: Familien Borg spiser frokost sammen klokka 7.00. De spiser middag klokka 17.30. Hvor lang tid er det mellom disse to måltidene?

Regnefortellinger, 2 Elevene lager regnefortellinger om alder knyttet til fødselsdagsfeiring i familien og løser hverandres oppgaver. Snakk sammen om ulike framgangsmåter.

Eksempel: Per er ti år. Faren til Per er tre ganger så gammel som Per. Moren til Per er fem år eldre enn faren hans. Hvor gamle er foreldrene til Per?

Regnefortellinger, 3 Elevene lager regnefortellinger om dager og datoer knyttet til fødselsdager og høytider.

Kunst og håndverk Tegning

Collage, 1 Elevene finner bilder av mennesker i aviser og ukeblader. De velger noen barn, noen ungdommer og noen voksne. Noen av de voksne er unge, og noen er gamle. Bildene limer de på et tegneark som et familiebilde eller et familietre. Elevene kan skrive oppdiktede navn på familiemedlemmene, for eksempel oldemor Kari Li og farfar Kåre Li.

FILOSOFI OG ETIKK

Elevene tegner et bilde de syns passer til tittelen «Hverdag i familien». De tegner også et bilde de syns passer til tittelen «Fest i familien». Monter de to bildene sammen, og heng alle bildeparene på veggen. Snakk sammen om hva som er hverdagsbilder, og hva som er festbilder. La elevene forklare hva som gjør at det er mulig å skille dem fra hverandre.

149 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 149

14.05.2009 09:45:39

Collage, 2 Elevene tegner eller maler et festbord, gjerne slik det ser ut i deres familie. De kan klippe ut og lime på bilder fra ukeblader eller reklame, for eksempel av servise, glass, blomstervaser med blomster og lysestaker med lys.

Trykk Dere trenger ensfargede, lyse servietter, flytende vannfarger, blader eller stempler beregnet til trykking. Elevene trykker dekor på servietter til å pynte bordet med til hverdag eller fest.

Dekke bord, 1 Elevene dekker et festbord sammen og pynter med for eksempel selvlaget pynt, blomster, servietter med selvlaget trykk og naturmaterialer som kongler og blader.

Dekke bord, 2 Elevene pynter bordet hjemme til en hverdagsmiddag eller til fest i løpet av en lengre periode. Samarbeid med foreldrene om dette. Elevene kan tegne eller fotografere bordet og lime inn bildet i arbeidsboka si.

Symboler Elevene arbeider i grupper eller individuelt og lager plakater med religionenes symboler. De velger om de vil tegne, male, klippe som papirklipp eller lage dem som mosaikk.

Samfunnsfag Aktuelt i dette temaet:

Samfunnskunnskap, 1 (K-06) Eleven skal kunne gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som krever telling og regning, og de skal presentere resultatene av undersøkelsene. Her: Temaer som passer for undersøkelser, er for eksempel hverdager kontra helligdager, høytider, skikker, måltider, praktiske oppgaver i hjemmet og fritidsaktiviteter familien er sammen om.

150

FILOSOFI OG ETIKK

Samfunnskunnskap, 2 (K-06)

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 150

Eleven skal kunne samtale om oppgavene til familien og om variasjoner i familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier der de foresatte har samme kjønn og familier med flere sett foresatte. Her: Disse målene lar seg godt kombinere med de nevnte målene i RLE. Det anbefales å arbeide med begge fagene parallelt. Slik kan dere

14.05.2009 09:45:39

oppnå sammenheng og en naturlig helhet. Det er en gyllen anledning til å fokusere på ulike familietyper når elevene arbeider med hva nettopp dette mangfoldet av familier gjør på hverdager og i høytider. I Regnbuen 3, Cappelens Forlag, og i Lærerens bok 3 til dette verket finner dere temaet «Familie og venner» som kan være nyttig i denne sammenhengen.

Engelsk Aktuelt i dette temaet:

Kommunikasjon, 1 (K-06) Eleven skal kunne forstå og bruke engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, muntlig og skriftlig. Her: Elevene lærer ord og uttrykk som gjør dem i stand til å fortelle om seg selv og familien sin. De forteller om familiemedlemmer, rom i huset, måltider, gjøremål og fritidsaktiviteter og lytter til det andre forteller. De skriver setninger om disse temaene og enkle fortellinger eller dikt.

Kommunikasjon, 2 (K-06) Eleven skal kunne bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger. Eleven skal kunne bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig. Her: Elevene lærer for eksempel å hilse, takke, gratulere noen, spørre om å låne, takke for lånet, be noen sende noe ved bordet, takke for maten osv. De kan spille rollespill som handler om slike situasjoner.

Mat og helse Aktuelt i dette temaet:

Mat og kultur (K-06) Eleven skal kunne gjøre sitt til trivsel i samband med måltider. Eleven skal kunne dekke bord og beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i ulike kulturer.

Her: Som det framgår av oversikten over kompetansemål over, har fagene Mat og helse og RLE innhold som lett lar seg kombinere, og fagene kan slik berike hverandre. Mat til høytider og spiseregler er sentralt. I Norge spiser folk god mat i jula, og de spiser forskjellig mat. Elevene kan finne ut hva som er de vanligste rettene ulike steder i landet. De kan spørre folk de kjenner, og lage statistikker.

FILOSOFI OG ETIKK

Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre en fest sammen med andre i forbindelse med en høytid eller en annen markering.

151 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 151

14.05.2009 09:45:40

Forslag til litteratur for læreren: «Når Gud bestemmer menyen», Gunnar Neegaard, Regler om mat og drikke i verdensreligionene, Yrkeslitteratur 2005

Musikk Sanger Hvilke sanger synger elevene hjemme når noen har fødselsdag? Noen synger kanskje «Happy Birthday» på andre språk. De som har lyst, kan synge «sin» fødselsdagssang for gruppa. Kanskje noen kan ta opp en slik sang hjemme og spille den på skolen. Julesanger fra forskjellige land kan også være aktuelt. (På cd spor 27 er det en humanistisk julesang.) Sanger knyttet til andre høytider i alle religionene er også aktuelle her. Det er ulike måter å velsigne maten på, også ved sang. Elevene kan bidra med sanger de kjenner.

# «So ro lille mann», cd spor 7

So ro, Lillemann

152

FILOSOFI OG ETIKK

Tekst: Thorbjørn Egner Melodi: Christian Hartmann

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 152

So ro, Lillemann, nå er dagen over. Alle mus i alle land ligger nå og sover. So og ro og tipp på tå, sov, min vesle pode. Reven sover også nå med halen under hodet.

14.05.2009 09:45:41

Tap og sorg Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 67–71 Cd spor 8 Fagnettsted: http://viiverden.cappelendamm.no http://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Temaet tap og sorg skal gi en mulighet for elevene til å snakke om død og sorg uten å være i sorg eller sørge. Dette skal være undervisning og ikke terapi eller bekjennelser. Vi skal snakke saklig om døden og la elevene få utforske hva død og sorg er for noe. At noen elever har spesielle opplevelser på dette området, er selvsagt uunngåelig. Det blir en mulighet for dem å dele sine erfaringer eller å bearbeide dem uten å dele dem.

Død

Menneskene er del av samme rytme, men det er noe spesielt med menneskets død. Mennesket har evne til å reflektere over seg selv og oppfatter som oftest sin egen død som et tap. Det betyr ikke at mennesket ønsker å leve evig, men at de opplever at døden kommer for tidlig. Den kommer ofte før de har mistet interessen for verden og menneskene rundt seg. Selve det å være død er ikke skremmende, det er det å dø som skremmer. Mennesket kan ikke erfare sin egen død i betydningen være død, men de kan erfare andres. Andres død betyr eget tap og egen sorg. Noen dyr føler åpenbart sorg når dyr de er knyttet til, dør, men det er ingen indikasjon på at dyr tenker på døden før den inntreﬀer, slik mennesker har gjort til alle tider. Religion og kunst viser oss at døden har vært et tema for mennesker på forskjellige steder, til forskjellige tider og i alle aldre. De fleste religioner hevder at det fins et liv etter døden. Noen sier at dette livet er avhengig av en dom hvor den enkelte blir straﬀet eller belønnet. Mange finner trøst i en slik tanke. Andre syns at slike muligheter gjør døden enda verre. En slik forestilling kan også være en måte å kontrollere mennesker på.

FILOSOFI OG ETIKK

Alt i naturen dør. Døden er basis for livet gjennom at det døde blir utgangspunkt for nytt liv. Blader faller på bakken og blir til jord, som igjen gir næring til nye frø. På denne måten er døden om høsten en forutsetning for livet om våren. Mange levende vesener må drepe andre vesener for å få mat. For at det skal bli plass til dem som vokser opp, må de gamle dø. Døden utgjør en sentral del av livets rytme.

153 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 153

14.05.2009 09:45:44

Sorg Som oftest forbinder vi sorg med andre menneskers død, men som det kommer fram i elevboka, så er sorg også knyttet til andre former for tap. Det meste av det som er skrevet om sorg, handler om sorg etter nære personers død. Det gjelder også det som står nedenfor. For elevene er det viktig å kunne snakke om alle former for sorg, for eksempel den som er knyttet til å flytte eller at noen flytter. Sorgen i forbindelse med et dyrs død slik vi legger opp til med fortellingene i elevboka, kan være et viktig tema for elevene. Det er ikke én spesiell måte å sørge på, verken for barn eller voksne. Tidligere har man snakket om at man gjennomgår visse faser i sorgen, men nyere forskning/undersøkelser viser at det ikke nødvendigvis er riktig. Generelt uttrykker folk sorg gjennom gråt, nedstemthet, søvnvansker, manglende konsentrasjon, følelse av å aldri kunne bli glad igjen og liknende. Som oftest blir sorgen og savnet mildere over tid. Sorg er noe alle mennesker opplever. Det er en grunnleggende menneskelig følelse og et resultat av menneskets sosiale natur. Alle er omgitt av og knyttet til andre mennesker, noen svært nært og andre fjernere. Noen er familie, noen er venner og bekjente. Noen er man avhengige av, noen er avhengige av oss. Midt i sorgen oppleves det for mange som om de aldri skal bli glade igjen eller leve vanlig igjen. Men de fleste mennesker har livsvilje og mot til å leve videre. Mennesker er slik at de kommer over sorgen på en eller annen måte og kan leve videre. Det betyr ikke at de glemmer eller ikke er preget av det som har skjedd, men at de lever videre med spesielle erfaringer. De kommer ikke over det som har skjedd, men klarer å leve videre med det. Sorgen kan gjøre livet rikere ved at de får erfaring med egen styrke og med andres omsorg. De kan se de andre på en annen og ofte bedre måte. De kan få vite hva de kan stole på i seg selv og andre.

154

FILOSOFI OG ETIKK

En ting som kan hjelpe mennesket med å leve videre, er innsikten om at den døde ville ønsket at de gjorde det. De kan ta utgangspunkt i seg selv. Hvis de dør, ønsker de ikke at de som de er glade i, skal leve ulykkelige resten av livet. De ønsker at de skal komme seg videre og bli lykkelige igjen. Denne følelsen kan hjelpe dem videre. Noe annet er at mennesket sjelden er alene med sorg. Det er noen som sørger med dem, og det er andre som ikke er like hardt rammet, som kan støtte og hjelpe. De fleste forteller at andres omsorg og medfølelse hjelper.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 154

Noen kan finne trøst i religion. De fleste religioner hevder at det er en plan med livet selv om menneskene ikke skjønner alt nå. De skal forstå en gang. Gud passer på menneskene og gir dem den styrken de trenger for å klare seg. Andre støtter seg på en indre styrke. De legger vekt på at selv om sorgen rammer utenfra, så kan den enkelte til en viss grad selv bestemme hvordan man skal forholde seg. Man er ikke et hjelpeløst bytte for tilfeldighetene. Man er sterk nok til å bære og håndtere det som skjer. Det er en utbredt myte at det fins en bestemt måte å sørge på, og at sorgen opptrer i faser, og at det fins et bestemt sorgarbeid som den sørgende må igjennom. Som det er påpekt ovenfor, viser kunnskaper

14.05.2009 09:45:44

og erfaringer fra de senere år at dette ikke er riktig. Psykologen Atle Dyregrov presenterer i artikkelen «Komplisert sorg: teori og behandling» i Tidsskrift for Norsk Psykologforening fra 2006 forskning som viser at det man tidligere har hevdet om sorg på dette området, ikke er riktig. En konsekvens av den nyere forskningen er at det nå presenteres et mye mer diﬀerensiert og fleksibelt syn på sorg. Det er ikke lenger en forventning om at det fins en riktig måte å gå igjennom eller bearbeide tapsopplevelser på. Dermed kan man unngå en sykeliggjøring av varierte og normale måter å forholde seg til sorg på. En måte å hjelpe den som sørger på, er blant annet å ikke kreve en bestemt type «naturlig» eller riktig oppførsel.

Barn og sorg Det er ingenting som tyder på at barn sørger mindre enn voksne. Eventuelt sørger de på en annen måte. Men voksne har en tendens til ikke å anerkjenne barns sorg. Det fins mange eksempler på at folk hevder at barn er for små til å forstå tap og til å sørge, eller at de ikke klarer å sørge på «en riktig måte». Da er det viktig å huske på at sorg ikke er knyttet til intellektuelle evner, men til følelser. Sorgen er avhengig av den betydning tapet har for den som mister noen. Barnet som mister noen som er viktig for dem, sørger. Forskning viser at også spedbarn sørger når den personen som har stelt dem, snakket til dem og gitt dem kjærlighet, blir borte. Også det at barn ofte sørger på en annerledes måte enn voksne, for eksempel ved å bli stille eller avvisende, eller at de kan fortsette å leke og glede seg over ting i perioder, har gjort at voksne mener at barn ikke sørger. Også voksne har perioder hvor de ikke føler sorgen like sterkt, men siden de vet hvordan en sørgende «bør» oppføre seg, kan de i større grad tilpasse sin oppførsel til ytre krav.

Noen av disse spørsmålene, som for eksempel hva som skjer rent fysiologisk når et menneske dør, og hva som skjer i en begravelse, kan vi voksne svare på. Andre spørsmål, som for eksempel hvorfor det er noen som dør og andre som lever videre, og hva som skjer etter døden, kan vi legge til rette for at barn får snakke om, og vi kan eventuelt bidra med våre egne tanker og erfaringer. Vi kan også hjelpe barn gjennom å presentere dem for kunst i form av musikk, bilder og fortellinger, som tar opp slike temaer.

FILOSOFI OG ETIKK

Mange voksne som forteller om sorg de har hatt som barn, forteller om mangelen på mulighet til å snakke om sine følelser. De fleste mennesker, også barn, får hjelp gjennom muligheten til å snakke, men samtidig må vi ikke forveksle mulighet med tvang. Det hjelper også å være forberedt på det som kan skje, der det er mulig, og ved å få støtte fra mennesker rundt seg. Skolens undervisning om tap og sorg kan være en slik mulighet til forberedelse og til samtale rent generelt. Vi kan skape muligheter for elevene til å stille spørsmål, finne svar og dele erfaringer.

155 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 155

14.05.2009 09:45:44

Fortellinger Farmoren til Rakel til Rakel er død. Rakel har grått mange ganger, og far gråter « Farmoren også. Rakel syns det er vanskelig å forstå at hun ikke skal se farmor igjen, aldri, aldri. «Hvorfor måtte farmor dø?» Rakel og far går en lang tur. Far forteller om hva han og farmor gjorde sammen da han var liten. Det var farmor som lærte ham å svømme, og de syklet ofte på tur. Rakel husker godt at farmor og hun gikk på kino og spiste på kafé. Noen ganger lekte de gjemsel. Det var morsomt. Rakel gråter igjen: «Jeg vil være mer sammen med farmor» hulker hun. «Det er urettferdig at dem vi er glad i, dør!» Om kvelden er det vanskelig for Rakel å sovne. Det er så mye å tenke på. «Hvordan er det å være død?» Rakel lurer også på hvordan begravelsen til farmor i morgen blir. Hun planlegger at hun skal plukke en rose i hagen. Det var farmors yndlingsblomst. Rosen skal hun legge på kisten til farmor. Pappa skal holde en tale, og han har lovt å lese et dikt som Rakel har skrevet. Diktet handler om farmor. «Hvorfor må de døde begraves, egentlig?» tenker Rakel. Hun roper på far.

Litt hos mor og litt hos far

vil du være med meg og hente Klaus i barnehagen?» roper « «Unni, mor. Nei, Unni har ikke lyst. Hun har ikke lyst til noe. Alt er like kjedelig. Hun gidder ikke tegne, gidder ikke lese, gidder ikke gå ut. Unni sitter i sofaen. Tv-en står på, men hun følger ikke med. Hun tenker på far. Hun savner ham. Unni var jo der i helgen, i leiligheten i den røde blokka på toppen av åsen. De spilte spill og lagde pizza sammen. Det var koselig, men litt kjedelig også, må hun innrømme. Hun sa visst «gidder ikke, gidder ikke» da også. Da hun skulle legge seg, savnet hun mor. Hun hadde grått litt til og med. Far hadde trøstet og sagt at hun jo skulle se mor igjen i morgen. Det var sant. Men hun savnet henne likevel. Alt var blitt så dumt da mor og far ble skilt og mor flyttet til den gule blokka helt her nede i sentrum. Men det hadde jo vært litt leit før også, da mor og far kranglet, ropte og smelte med dørene. Da pleide hun å legge seg under dyna og holde seg for ørene til det verste var over. Nå var det alltid stille, men det var nesten for stille. Og det var alltid én å savne.

FILOSOFI OG ETIKK

156

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 156

Aresh savner vennen sin

ringer på døra. Lasse står utenfor. «Blir du med ut og spiller « Det slåball?» spør han. «De andre venter nede i parken.» Aresh har ikke så lyst. Hadde det bare vært Filip som hadde ringt på! Filip med de brune krøllene og det lure smilet, bestevennen hans. Da ville han løpt ut med en gang. Men Filip ringer ikke på lenger. Han har flyttet til Sverige. Nå vil Aresh heller lese videre i grøsserboka han holder på

14.05.2009 09:45:44

med. «Bli med da!» ber Lasse med tynn stemme. «Det er ikke noe gøy når vi er så få. Vær så snill!» Lasse setter seg ned på kne og ser nesten ut som om han frir. Aresh må le. «Ja vel, da», sier han. «Jeg kommer!» Han kan jo ikke sitte her inne og savne Filip hele livet heller.

Andre tekster Litteratur – Hvorfor dør vi?, Erik Newt, Gyldendal 2005 Forlaget skriver om denne boken: Hva skjer egentlig når vi dør, og hvorfor må vi dø? For noen er døden en naturlig følge av fysiske og biologiske lover. Andre oppfatter døden som starten på en åndelig reise – til en ny tilværelse her på jorda eller i det hinsidige. Uansett hva vi tror, er døden livets største mysterium. Den fascinerer og skremmer på samme tid. Hvorfor dør vi? viser hvordan mennesker har forsøkt å forstå døden ved hjelp av religion og filosofi. Den handler også om hva forskere vet om hvorfor og hvordan vi dør, og om det som gjøres for å utsette – og kanskje til og med avskaﬀe – døden. Vurder om boka er best som bakgrunnsstoﬀ for læreren. – Døden-boka, Pernilla Stalfelt, Landbruksforlaget 2004 Boken inneholder bilder, tanker og forklaringer rundt det som skjer når noen dør. Forfatteren forsøker å svare på spørsmål som barn har om døden. – Rut og Knut ser på liv og død, Mattias Danielsson, Gyldendals Juniorfakta, Gyldendal 2005 Forlaget skriver om denne boka: Hvorfor må vi dø, og fins det et liv etter døden? Denne boken gir ikke svar på disse spørsmålene som alle mennesker har stilt til alle tider. Men du får vite om hvordan et barn blir til, om kjærlighet, om livet, om hva som skjer når noen dør. – Alle døde små dyr, Ulf Nilsson og Eva Eriksson, Damm 2006 (bildebok) Tre barn finner døde dyr i naturen og begraver dem. De leker begravelsesbyrå. Gjennom denne leken bearbeider de tanker og spørsmål om døden.

– And, døden og tulipanen, Wolf Erbruch, Heinesen 2007 And møter døden, og de to følges ad i boken. Dette er en bok som egner seg for høytlesing og filosofisk samtale.

FILOSOFI OG ETIKK

– Tror du pappa gråter, Hilde Ringen Kommedal, Damm 2008 Olav på fem år opplever at pappaen hans er alvorlig syk og dør. Hverdagen etterpå blir en helt annen enn den han er vant til. Det er mye å undre seg over og mye å tenke på. Boken er basert på en sann historie. Den er skrevet av moren til gutten. I etterordet blir det gitt råd om hvordan voksne kan hjelpe barn i sorg. Her beskrives også hvordan barn kan reagere ulikt. Dette er skrevet av Eline Grelland, som er spesialrådgiver ved seksjon for sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus.

157 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 157

14.05.2009 09:45:44

– Kom farmor, Linda Lillevik og Dagfinn Bakke, Orkana 2005 Boken handler om en jente som har mistet farmoren sin, og som savner henne veldig. I tankene er hun fremdeles sammen med farmor. – Hvorfor skal det være sånn?, Peter Schössov, Mangschou 2005 En liten jente er sint. Hun oppfører seg slett ikke slik hun pleier eller bør. Ingen forstår henne. De forteller bare at hun ikke kan oppføre seg slik. Ingen bryr seg egentlig om hvordan hun har det. Men endelig er det en som lurer på hvorfor hun er så sint. Det er fordi fuglen Elvis er død. Det blir begravelse for fuglen, og jenta får hjelp med å takle de vanskelige følelsene. – Brødrene Løvehjerte, Astrid Lindgren, Damm 2001 – Farvel Rune, Marit Kaldhol, Samlaget 1986

Film, DVD Brødrene Løvehjerte, basert på boken av Astrid Lindgren, Oslo SF, Norge 2002. Filmen er laget i 1977.

Dikt

158

FILOSOFI OG ETIKK

# «Forlatt», ukjent forfatter, fra I denna vida värld, En bok för alla AB 1993 # «Tårer av sorg», Hans og Monique Hagen, Du är det finaste, Rabén & Sjögren 2000 # «Flyttedikt», Ingvar Moe, Den store dikt og regleboka, Aschehoug 1989

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 158

14.05.2009 09:45:44

ForlaƩ

Tårar av sorg

Mitt hjerte gjør vondt Mitt hjerte går i stykker Jeg har verken far eller mor De forlot meg da jeg var liten Nå er jeg aldri glad Å, min lille mamma Hun klemte meg inntil seg når noe var vanskelig Å, min store pappa Han løftet meg på armen når han så meg Hvorfor er jeg alene Hvorfor har jeg ingen som passer på meg Hvem som helst kan skade meg Tårene renner Ingen passer på meg For meg finnes det ingen

Ibland faller jag hårt Då gråter mitt knä tårar av blod och mina ögon gråter också tårar av sorg Men ibland faller jag mjukt och då gråter jag inte

Oversatt fra svensk av Beate Børresen

FlyƩedikt Kva seier du mor, skal vi flytte igjen? Og no som eg nett har fått Anne til venn. Kva tid skal vi flytte, og kvar skal vi hen, og hytta mi, mor, kan eg ta med meg den? Og skal vi dra med oss den sekken med ved? Og læraren, mor, kan eg pakke han ned? Nei, han er for stor, han får vere i fred, men bamsen og frimerka, dei tek eg med.

Og sjølv om eg likte meg kjempegodt her, så er eg litt spent på kvar vegen vår ber, og sporvar og venner, det finn eg vel der? Og lærarar …? Det er eg viss på der er! Ingvar Moe

FILOSOFI OG ETIKK

Og sporven på brettet, han dreg eg ifrå … Å, mor, trur du nokon vil mate han då? Eg gruar meg veldig, det må du forstå, men når vi er saman, så må det vel gå …

159 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 159

14.05.2009 09:45:44

Samtale – ulike former for tap, for eksempel å miste en ting, et kjæledyr, en venn eller en slektning – ulike årsaker til å føle sorg – forskjellige sorgreaksjoner – ulike måter å vise sorg på – ulike måter å bearbeide sorgen på – sorgerfaringer elevene ønsker å snakke om – hva tiden kan bidra med i en sorgbearbeidelse – innholdet i fortellingene på side 70 og 71 i Vi i verden 4 – innholdet i fortellingene i Lærerens bok, se under «Fortellinger» – innholdet i de foreslåtte bøkene og diktene, se under «Andre tekster»

Filosofisk samtale Det jeg vil vite om døden Skriv «Det jeg vil vite om døden» på tavla. Tenkepause: Alle skriver ned ett eller flere spørsmål de har om døden, alle typer spørsmål. Innsamling: La elevene lese opp spørsmålene ett og ett i en runde. De som har flere spørsmål, skal bare presentere ett av gangen, mens du skriver på tavla etter diktat. Skriv elevens navn i parentes etter hvert spørsmål. Ingen skal gjenta et spørsmål som allerede står på tavla, men de kan be om at navnet deres blir satt inn i parentesen etter spørsmålet for å markere at det også er deres spørsmål. Sortering: Sorter spørsmålene sammen i to grupper. I den ene gruppa (gruppe 1) skal det være spørsmål som man kan få svar på gjennom å spørre en spesialist, for eksempel en lege, et begravelsesbyrå, en prest, en imam osv. I den andre gruppa (gruppe 2) skal det være spørsmål som man kan få svar på eller forstå mer av gjennom å tenke og snakke sammen. Finne svar: Fordel spørsmålene i gruppe 1 mellom elevene, og be dem finne svar gjennom å spørre eller slå opp i oppslagsverk, på internett eller liknende. Noen av spørsmålene må kanskje læreren finne svar på. Spørsmålet og svaret skrives på en plakat og henges opp i klasserommet. Det kan leses høyt, eller alle kan lese hver for seg. Spør den som opprinnelig stilte spørsmålet, om han/hun er fornøyd med svaret, eller om det trengs en utdypning eller videre forklaring. Spørsmålene i gruppe 2 behandles på vanlig måte i en filosofisk samtale.

160

FILOSOFI OG ETIKK

Sorg

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 160

1 Hvordan kan vi hjelpe noen som sørger? Gi ett til tre eksempler. 2 Hvordan kan vi hjelpe oss selv hvis vi sørger? Gi ett til tre eksempler. 3 Hvis en som sørger, vil være alene, skal vi gå vår vei da? Ja/Nei, fordi … 4 Kan vi bli sinte av sorg? Ja/Nei, fordi … 5 Kan vi bli ferdig med å sørge? Ja/nei, fordi …

14.05.2009 09:45:44

Gjennomføring Ha spørsmålene på lapper, en lapp til hver elev, det vil si at flere elever får samme spørsmål. La elevene trekke en lapp hver og svare på spørsmålet i en tenkepause. Begynn med spørsmål 1, og lytt til ett svar på hvert spørsmål.

Grader av sorg Tegn en strek på tavla, eller legg et tau eller liknende på gulvet. Skriv «Sterk sorg» på den ene siden «Litt sorg» på den andre. Elevene skal bestemme hvilken grad av sorg følgende scenarioer vil skape hos dem, gjennom å legge dem på tauet på gulvet eller feste dem på streken på tavla. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Hunden din rømmer. Du mister skriveboka di. Bestevennen din flytter til et annet sted. Storesøsteren din flytter hjemmefra. Lillebroren din ødelegger yndlingsleken din. Favorittlaget ditt taper en kamp. Hamsteren din dør. Naboen dør. Du har trent mye for å vinne et skirenn, men blir nr. 7. Kongen dør. Du får vite om noe veldig trist som har skjedd for lenge siden. Noen stjeler 100 kroner du har spart lenge. Yndlingsjakka di får maling over seg. Du mister alt håret.

Gjennomføring Elevene får en lapp hver med ett scenario på. Du kan eventuelt legge til flere eksempler. I en tenkepause skal de ta stilling til hvor på linjen de vil plassere eksempelet de har fått utdelt. La én og én lese høyt og legge/henge opp sin lapp og begrunne hvorfor den skal være der. Når alle har lest og plassert sin lapp, kan du spørre om noen vil flytte på en av lappene. De må begrunne hvorfor. Metasamtale: Hva var vanskelig?

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Ordforklaring Elevene leser på side 67 og 68 i Vi i verden 4. Dette egner seg som stafettlesing. De forklarer ordene tap og sorg med sine egne ord muntlig eller skriftlig.

Elevene finner ord som betyr omtrent det samme som sorg, å sørge og sørgelig.

Beskrivelse Elevene studerer bildene på side 67, 70 og 71 i Vi i verden 4 og beskriver menneskene de ser på bildene. Flere av ordene fra forrige oppgave kan være aktuelle her.

FILOSOFI OG ETIKK

Synonymer

161 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 161

14.05.2009 09:45:46

Bildeoppgave Elevene ser på fotoet på side 67 i Vi i verden 4 og forteller muntlig hva de tror har skjedd.

Å lytte Elevene lytter til at læreren leser «Flyttedikt», se under «Andre tekster, Dikt». Les det gjerne to eller tre ganger. Elevene snakker om, eller skriver, alene eller sammen, lister over hva dette barnet gruer seg til, hva han eller hun kan ta med seg på flyttelasset, hva det er umulig å ta med, hva barnet er bekymret for, og hva det gleder seg til. Lag en kolonne for hver kategori.

Slutt på fortelling Elevene skriver om hvordan de tror det kommer til å gå med barnet som skal flytte, i diktet «Flyttedikt», se under «Andre tekster, Dikt». Dette kan bli som slutten på en fortelling med diktet som begynnelse.

Tenke- eller snakkebobler Elevene leser om Sara som har mistet vennen sin, Rune, på side 71 i Vi i verden 4 og studerer illustrasjonen av henne. Hva tror elevene at Sara tenker eller sier? De lager tenke- eller snakkebobler til Sara.

Fortelling Elevene skriver en fortelling med sorg som tema. Fortellingene på side 70 og 71 i Vi i verden 4 og under «Fortellinger» kan være inspirasjon. Snakk med elevene om hvordan en fortelling begynner og slutter, og hva midtdelen inneholder: selve handlingen.

Gjenfortelling Elevene leser om Yasmin på side 70 i Vi i verden 4. De ser på illustrasjonen til fortellingen, og de gjenforteller med denne som støtte.

Sammenlikne tekst og bilde Elevene leser fortellingen om Yasmin på side 67 i Vi i verden 4, og de studerer illustrasjonen til fortellingen. Hva forteller teksten som tegningen ikke viser? Forteller tegningen noe mer eller noe annet enn teksten?

162

FILOSOFI OG ETIKK

Dikt

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 162

Gi elever som ønsker det, mulighet til å skrive dikt om sorg. Ordet sorg kan gjerne gjentas flere ganger i diktet.

Bildetittel Elevene skriver en tittel til det selvmalte bildet som viser sorg, se under «Kunst og håndverk, Maling 2».

14.05.2009 09:45:46

Kunst og håndverk Bildeoppgave Elevene ser på Det syke barn av Edvard Munch på side 69 i Vi i verden 4 og forteller om hva de ser på bildet. Læreren spør hva som gjør dette til et bilde om sorg. Elevene kan for eksempel få i oppgave å finne tre ting som viser at bildet handler om sorg. Deretter snakker elevene sammen om det de kom fram til.

Maling, 1 Elevene maler et bilde som uttrykker sorg. Snakk sammen om farger og motiver elevene syns passer til dette. La elevene fortelle om bildene sine. Hva er det som gjør at dette bildet viser sorg?

Maling, 2 Elevene studerer bildet av Sara på side 71 i Vi i verden 4 og maler sitt eget bilde av et menneske som opplever sorg. De velger selv om de vil male bare ansiktet eller hele kroppen.

Musikk Lyttestoff – «Sørgemarsj», Frederic Chopin, cd spor 8

FILOSOFI OG ETIKK

Elevene lytter til musikken. Læreren spør hva som gjør musikken trist. Elevene kan for eksempel få i oppgave å finne tre ting som viser at musikken er trist. Deretter snakker elevene sammen om det de kom fram til.

163 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 163

14.05.2009 09:45:46

Respekt og toleranse Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 72–75 Fagnettsted: http://viiverden.cappelendamm.no http://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Respekt kommer fra et latinsk ord som betyr å se. Når vi viser respekt, viser vi at den andre er en som er verdig å bli behandlet bra fordi han/hun er vår likemann eller en vi setter høyere enn oss selv. I mange samfunn har mennesker vært gradert etter klasse, kjønn og etnisitet. I moderne demokratier og i menneskerettighetene er utgangspunktet at alle mennesker har krav på respekt fordi de er mennesker. I tillegg har personer med autoritet krav på respekt, for eksempel foreldre, eldre, lærere og myndigheter generelt. Noen kan også fortjene respekt ut fra at de har gjort eller oppnådd spesielle ting. Mange vil hevde at også myndighetspersoner må fortjene respekt ut fra sin egen oppførsel og ikke bare kunne kreve det på grunn av sin posisjon.

164

FILOSOFI OG ETIKK

Den mest grunnleggende og hverdagslige måten å vise respekt på er å hilse på hverandre og oppføre seg på en måte som ikke virker støtende eller ubehagelig på andre, for eksempel ved å la andre komme fram på gata, hjelpe hverandre, ikke lage for mye støy og liknende. På denne måten viser vi hverandre at vi ser hverandre og anerkjenner den andres rett til å være til stede.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 164

Hva det er å vise respekt, kommer kanskje tydeligst fram hvis man lister opp hva som får oss til å føle mangel på respekt. Vi føler at vi ikke blir respektert når vi blir tvunget til å være på en bestemt måte eller gjøre bestemte ting, som å bli oversett, truet, fordømt, avvist eller ikke blir hørt. Vi kan føle at vi ikke blir respektert når noen er for nærgående, når noen lyver for oss, når noen lyver om oss, eller når vi ikke blir forklart hva som skjer, ikke blir spurt om hva vi mener, blir avbrutt eller ledd av. Mangel på respekt kan en føle når ingen bryr seg, når en blir ertet, blir dømt ut fra fordommer om den gruppa en tilhører, blir undervurdert, ikke blir tatt på alvor, eller når en blir fortalt at dette kan ikke du forstå (fordi du er for liten, jente, vestlending osv.). Andre eksempler er å ikke blir spurt om hva vi mener, at ting blir bestemt over hodene våre, å ikke blir spurt hva vi trenger eller hvordan vi har det, at andre tror de vet hva som er best for oss, at vår måte å gjøre ting på ikke blir godtatt, eller at vi blir kontrollert eller sviktet.

14.05.2009 09:45:48

Å vise respekt handler dermed om å se den andre, la vedkommende komme til orde og være med i fellesskapet på tross av uenighet og forskjeller. Respekt handler også om å si fra hva vi mener og hvor grensene går, og å tåle at andre kritiserer oss så lenge kritikken er saklig og begrunnet.

Toleranse Toleranse kommer fra ordet tåle. Toleranse handler om å tillate eller tåle at andre mennesker har andre oppfatninger enn en selv. Det betyr ikke at man liker oppfatningene deres eller mener at de er sanne eller riktige. Man tolererer ikke noe man liker eller er enig i, men nettopp det man ikke liker og ikke er enig i. En tolerant kristen for eksempel, tror at Jesus er Guds sønn uten å forfølge eller angripe dem som ikke tror det. Det er ikke slik at for å være en tolerant kristen så må man hevde at det er like sant at Jesus ikke er Guds sønn som at han er det. Når vi er tolerante, tåler vi at andre mener og lever annerledes enn oss selv. Det kan være vanskelig. Vi tåler også at andre kritiserer oss og ikke behandler det vi anser som viktig, med den respekt vi mener det bør behandles. Det er vanskeligere. Men vi må heller ikke bruke toleranse som unnskyldning for å godta urettferdighet og undertrykkelse. Det er enda vanskeligere. Krav om å være tolerante kan hjelpe oss med disse vanskelighetene fordi toleranse forutsetter åpenhet, samtale, argumenter og kritikk.

Selv om toleranse betyr at man godtar at andre tror og mener noe man selv tror og mener er feil, så betyr det ikke at man ikke kan kritisere eller si imot andre. Tvert om. Å være tolerant innebærer å kunne gi kritikk og å motta eller tåle kritikk. Når vi har forskjellige meninger, må vi klare å leve sammen uten å skade eller plage hverandre, men vi skal også prøve å komme fram til det som er sant og godt. Det gjør vi gjennom å snakke om og vurdere hverandres standpunkter. Den britiske filosofen John Stuart Mill, som var en av de fremste forkjemperne for toleranse på 1800-tallet, begrunnet kravet om toleranse med at den var viktig for å komme fram til det sanne og gode. Hvis vi ikke tillater en åpen og fri diskusjon hvor også uvante og ubehagelige synspunkter kommer fram, så er det fare for at vi ikke finner fram til det sanne og gode. Historien viser oss at gode og rette standpunkter i begynnelsen bare has av et mindretall (for eksempel i kamp mot slaveri, kvinneundertrykkelse, raseskiller osv.). Hadde ikke de personene som tok opp disse spørsmålene i begynnelsen, hatt mulighet til å snakke og skrive om dem, så hadde vi ikke hatt mulighet til å ta stilling til dem. Det er også viktig at gale forestillinger kan framføres, mente Mill, fordi det rette og gode styrkes i kampen mot det gale og onde. Vi må tenke gjennom praksis og meninger, lete etter grunner for at de er bra og ikke bare gjøre og mene ting av gammel vane eller fordi «alle andre» gjør det.

FILOSOFI OG ETIKK

Det er to måter å tolerere på. Vi kan tolerere et annet standpunkt enn vårt eget og samtidig respektere det fordi vi mener at det andre standpunktet bygger på gode argumenter. For eksempel kan en som mener at et militært forsvar og forsvarskrig er nødvendig, innse at det fins gode argumenter for pasifisme. Men det fins også standpunkter og praksis som vi tolererer, men ikke respekterer fordi vi mener at de er dårlig fundamentert. Vi kan altså enten tolerere og respektere, eller tolerere og ikke respektere, andre synspunkter.

165 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 165

14.05.2009 09:45:48

Overfører vi det til klasserommet, vil det bety at vi ikke skal hindre «gale» eller uønskede standpunkter om for eksempel rasisme eller undertrykkelse, men åpent la elevene finne argumentene selv. Fordi vi viser toleranse gjennom å la forskjellige synspunkter komme til orde, og det ikke er intolerant å kritisere andres synspunkter så lenge vi godtar at andre kan kritisere våre, er det viktig å gi elevene erfaring med å lytte til hverandre samt formulere og begrunne standpunkter. Men fordi elever ikke skal bli unødvendig såret eller krenket på skolen, så kan ikke læreren overlate dette fullstendig til elevene. Poenget er at læreren ikke automatisk og umiddelbart skal avvise «gale» standpunkter, men gi elevene muligheter til selv å avvise dem med rasjonelle argumenter. Hvis det ikke kommer motargumenter fra elevene spontant, kan læreren legge opp til at elevene utvikler slike gjennom å gi i oppgave å finne ett til tre argumenter mot det som har blitt sagt, i en tenkepause. En annen mulighet er å presentere motargumenter for elevene og be dem ta stilling til dem.

Andre tekster Dikt # «Toleranse», Kjell Heggelund, Blå dikt, Gyldendal 2003

Toleranse Dine guder er ikke mine guder Din sannhet er ikke min sannhet Din ensomhet er ikke min ensomhet Men også din ensomhet har sin verdi Også dine guder er bokført Også din sannhet vil bli regnet med Så du skal ikke fortvile. Kjell Heggelund

Samtale hva respekt er, og hvordan vi viser respekt hva toleranse er, og hva vi kan tolerere at folk er forskjellige uenighet når man bør og hvordan man kan si fra om noe man mener er galt å lytte til hverandre temaet i fortellingen om Sunniva på side 74 i Vi i verden 4 og spørsmålene som følger – temaet i fortellingen om Torbjørn på side 75 i Vi i verden 4 og spørsmålene som følger

166

FILOSOFI OG ETIKK

– – – – – – –

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 166

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Ord i ord Elevene finner småord som ordet toleranse inneholder. Dette arbeidet kan gjøre det lettere å huske ordet. De finner for eksempel to, le, ran, se og anse.

14.05.2009 09:45:48

Ordrutenett For bedre å huske ordene respekt og toleranse skriver elevene dem inn i et rutenett. De kan gjerne ta med andre ord og uttrykk de selv mener er sentrale i temaet.

Eksempel:

R L

S F T

P L

E T

R E

Ordforklaring Elevene leser om toleranse på side 72 og 73 i Vi i verden 4. Dette egner seg som stafettlesing. De forklarer muntlig med sine egne ord hva toleranse er. Diskuter forklaringene, og bli enige om én treﬀende eller noen gode forklaringer. Elevene skriver en forklaring i arbeidsboka si.

Liste Elevene leser om toleranse på side 72 og 73 i Vi i verden 4 og skriver en liste over ulikheter vi bør tolerere, for eksempel hårfarge, språk, dialekt, mat, klær og væremåte.

Eksempler Elevene skriver fortellende setninger som handler om å tolerere eller respektere.

På side 72 i Vi i verden 4 under «Toleranse» leser elevene at det kan være vanskelig å vite hvor grensen for toleranse går. Elevene finner eksempler på slike situasjoner og skriver dem på lapper. Dere trekker ut ett eksempel om gangen og snakker om det: Er det riktig å si ifra i denne situasjonen, eller er det galt? Elevene begrunner svarene sine.

FILOSOFI OG ETIKK

Å si ifra

167 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 167

14.05.2009 09:45:49

Likheter og forskjeller Elevene skriver om hva mennesker har felles, og hva som innen det samme området kan være ulikt. Elevene leser setningene sine for hverandre. Organiser dette gjerne slik at når en har lest opp noe om språk, fortsetter dere med flere eksempler innen denne kategorien. Når alle som ønsker det, har lest opp det de har skrevet om språk, begynner dere på en ny kategori, for eksempel mat, bosted eller følelser.

Eksempel: Mennesker har språk. Vi har forskjellige språk i verden. Noen snakker norsk, noen engelsk og noen urdu. Vi har forskjellige språk i Norge. Noen snakker bokmål, noen nynorsk og noen samisk. Vi har forskjellige dialekter i Norge. Noen snakker nordnorsk, noen trøndersk, noen vestlandsk og noen østlandsk.

Begrepsforståelse Elevene forklarer hva uenighet er, og hva uvennskap er. Skriv gjerne stikkord i to kolonner på tavla. Elevene forklarer hva som er likt, og hva som er ulikt i situasjoner hvor noen er uenige kontra situasjoner hvor de er uvenner.

Å lytte Sett av god tid til å la elevene sette ord på vanskelige situasjoner de opplever. Alle involverte får komme til orde. De forklarer hva som skjedde, hele hendelsesforløpet, hva de var uenige om, hvilke konflikter som oppsto, hvordan de eventuelt forsøkte å løse konflikten, og hvordan det hele endte.

Bevisstgjøring Ta utgangspunkt i forrige oppgave. Snakk om eventuelle nye opplysninger som kom fram. Var det noe elevene fikk vite nå som de ikke var klar over fra før? Hvilke konsekvenser kan dette få? Trekk fram og belys eventuelle ulike oppfatninger.

168

FILOSOFI OG ETIKK

Ordklasser, substantiv og verb

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 168

I siste avsnitt på side 72 i Vi i verden 4 finner elevene både substantivet toleranse og verbet å tolerere. Slik er det også med respekt og å respektere på samme side. Skriv ordene i par på tavla, og la elevene finne fram til rett ordklasse for hvert av ordene og forklare hvordan de fant det ut. Elevene finner deretter nye eksempler selv på side 72 og 73. De finner verb i teksten og skriver det tilhørende substantivet, og de finner substantiv og skriver det tilhørende verbet.

14.05.2009 09:45:49

Eksempler: å tenke – en tanke å forstå – forståelse meninger – å mene fortellinger – å fortelle

Slik bevisstgjøring kan gjøre elevene bedre i stand til å variere språkbruken når de snakker eller skriver.

Bildeoppgave Elevene studerer illustrasjonen på side 72 i Vi i verden 4. De leser spørsmålet under bildet og svarer på det. Snakk sammen om ulike svar og begrunnelser.

Kunst og håndverk Likheter og forskjeller Elevene ser på menneskene på illustrasjonen på side 72 i Vi i verden 4. Hva har de felles? Hvilke ulikheter ser elevene? Elevene tegner eller maler deretter bilder som passer til tittelen «De tre og den ene». Tre skal ha tydelige likhetstrekk. Den fjerde skal også likne de andre, men skille seg ut på ett punkt. Likevel skal de være sammen, gjøre noe i lag eller tilhøre et fellesskap.

Eksempler: Fire barn spiller fotball sammen, tre jenter og en gutt eller tre store og en liten. Fire som spiller et spill sammen, tre med briller og en uten eller tre barn og en voksen.

Elevene ser på hverandres bilder og snakker om likhetene og forskjellene de oppdager.

Samfunnsfag Aktuelt i dette temaet:

Samfunnskunnskap (K-06)

Her: Temaet «Fargerikt fellesskap» i Regnbuen 4, Cappelen 2008 ivaretar dette punktet i læreplanen, og det kan være en fordel å arbeide med dette parallelt med temaet om respekt og toleranse i RLE.

FILOSOFI OG ETIKK

Eleven skal kunne samtale om toleranse og om hvordan møter mellom ulike kulturer kan være både givende og konfliktfylte.

169 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 169

14.05.2009 09:45:49

Være sammen Kompetansemål Utdrag fra planen for hovedområdet Filosofi og etikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis

Komponenter i læreverket Vi i verden 4, side 76–78 Cd spor 9, 10, 11 og 12 Fagnettsted: http://viiverden.cappelendamm.no http://viiverda.cappelendamm.no

Bakgrunnsstoff Temaet «Være sammen» henger sammen med det foregående temaet, «Respekt og toleranse», derfor er det viktig å ikke legge for mye vekt på vennskap i klassisk forstand når dere arbeider med teksten i elevboka. Vi har brukt ordet «kamerater» for å få fram dette. Grunnen til at vi skal være kamerater på skolen og ikke bare venner eller bestevenner, er blant annet at livet på skolen skal være preget av respekt og toleranse. Det er vanskelig å hevde at man respekterer sine venner, det er vel tvert om at en del av grunnlaget for et vennskap er respekt. Og å si at man tolererer, dvs. tåler, sine venner, lyder umiddelbart merkelig.

170

FILOSOFI OG ETIKK

Elevene er på skolen og i klassen fordi de må være der. Det er ikke et fellesskap de selv har valgt å være en del av. Det betyr allikevel ikke at de ikke har ansvar for det som skjer på skolen. Det betyr heller ikke at slike fellesskap er mindre hyggelige eller givende enn dem de har valgt å være en del av selv. De er bare annerledes og har andre utfordringer enn vennskap mellom enkeltpersoner.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 170

Alle menneskelige fellesskap, også familiære, har utfordringer knyttet til hvordan vi skal være sammen. Det å forholde seg til, og samarbeide med, personer som man i utgangspunktet ikke kjenner, ikke umiddelbart trives sammen med eller ikke er enig med, er noe man må kunne. Det kan læres, og det er noe man kan bestemme seg for å bli bedre til. Mennesker har glede av hverandre også når de ikke har spesielle følelsesmessige bånd, derfor behøver vi ikke kreve av oss selv eller andre at vi skal ha bestemte følelser for andre for at vi skal kunne ha det bra sammen. Elevene er på skolen fordi de er barn som bor på samme sted. Det er ikke mange andre sammenhenger man er i så store og mangfoldige grupper. Det gir gode muligheter for å lære av hverandre og løse oppgaver sammen. Fellesskapet på skolen gir også muligheter til å leke på andre måter enn man kan i en mindre venneflokk. Selv om idealene om å respektere og tolerere er knyttet til (mulige) vanskeligheter i forholdet mellom mennesker, så handler de først og fremst om glede og fellesskap. På skolen har elever og lærere en spesiell mulighet til å praktisere slike verdier. Å være sammen på

14.05.2009 09:45:50

en god måte handler ikke først og fremst om å like hverandre eller å være enige, men å behandle hverandre på en måte hvor vi trives sammen også når vi ikke liker hverandre eller ikke er enige. Men det handler også om å være åpne for at man kan bli venner med folk som ikke er helt lik en selv, og for at det kan være morsomt og lærerikt å forholde seg til helt andre erfaringer enn sine egne. I arbeidet med dette temaet kan gjensidighetsregelen (side 50) trekkes inn. Hvordan vil jeg at andre skal behandle meg? Hvilke konsekvenser får det for hvordan jeg behandler andre?

Andre tekster Dikt # «Hvor mange, hvor mye», Shel Silverstein, Lys på loftet, Ernst G. Mortensens forlag 1988 # «Langt inne i skogen», Arild Nyquist, Den store dikt- og regleboka, Aschehoug 2005, cd spor 9 # «Du er min beste venn», Einar Økland, Den store dikt- og regleboka, Aschehoug 2005 # «Løydom», Karin Sveen, Den store dikt- og regleboka, Aschehoug 2005 # «Vennskap», Shel Silverstein, Lys på loftet, Ernst G. Mortensens forlag 1988

Hvor mange, hvor mye Hvor mange slurker i en brus? Det spørs hvor fort du drikker. Hvor mange slikker i en is? Det spørs hvor fort du slikker. Hvor mye lykke i et liv? Det spørs hva du kan nyte. Hvor mye vennskap i en venn? Det spørs hva du kan yte …

FILOSOFI OG ETIKK

Shel Silverstein

171 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 171

14.05.2009 09:45:50

Langt inne i skogen Hallo, langt der inne i skogen? Er du der, langt der inne i skogen? Er du der, langt der inne i skogen? Gjemmer du deg langt, langt der inne i skogen og ikke vil komme ut? Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt, langt inne i skogen og ikke vil komme ut. Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli kjent med deg, og snakke med deg – og så kan du hilse på meg, og snakke med meg, og bli kjent med meg du også. Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg – for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre – du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv, og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg, og du tenker at jeg spytter på deg, og jeg tenker at du spytter på meg – og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker dumme stygge ting om hverandre. Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan: Kom ut av skogen da! Kom ut og hils på meg da! Arild Nyquist

Du er min beste venn Du er min beste venn og du veit ikkje om det. Det er nok å tenke på deg så blir eg innvendig glad. Det er nok å bli glad for deg så blir eg mykje forandra.

172

FILOSOFI OG ETIKK

Du er min beste venn og du veit ikkje om det.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 172

Du kan vere langt borte frå meg og eg veit ikkje om det. Einar Økland

14.05.2009 09:45:50

Løyndom Ikkje sei dette til noen. Ein løyndom må du gøyme i munnen. Snakkar du, fell løyndomen ut. Karin Sveen

Vennskap Å være bestevenn med meg er lett nå skal du høre: Alt hva du gjør bestemmer jeg og du – du bare gjør det. Shel Silverstein

– hvilke mennesker vi lever sammen med, både de vi kjenner godt, de vi kjenner litt, og de vi ikke kjenner – ulike måter å være sammen på – hva som kjennetegner en venn – hva som kjennetegner en klassekamerat eller en skolekamerat – hva elevene kan gjøre sammen på skolen – å behandle alle på en god måte – å ta hensyn til hverandre – at det er mulig å være uenige, men samtidig være venner eller behandle hverandre ordentlig – hvorfor det er viktig å snakke sammen om hvordan det skal være på skolen – diktet «Venn» på side 77 i Vi i verden 4 – Innholdet i diktet «Du er min beste venn», se under «Andre tekster, Dikt», for eksempel hva det vil si å bli innvendig glad, og hvordan slik glede kan føre til hvilke forandringer – hva diktet «Langt inne i skogen» handler om, se under «Andre tekster, Dikt» – å holde på hemmeligheter, se diktet «Løyndom», under «Andre tekster, Dikt» – fortrolighet og tillit – å gi og ta i et vennskap, se diktet «Hvor mange og hvor mye», se under «Andre tekster, Dikt» – om et vennskap slik det beskrives i diktet «Vennskap», se under «Andre tekster, Dikt», kan fungere. Hva blir feil? – rollespillene elevene lager, spiller og eventuelt viser fram, se under «Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive, Rollespill»

FILOSOFI OG ETIKK

Samtale

173 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 173

14.05.2009 09:45:50

Filosofisk samtale Venn og kamerat, 1 Skriv spørsmålet på tavla: Hvordan kan vi være sammen på skolen på en god måte? Les diktet på side 77 i Vi i verden 4 høyt sammen i klassen. Tenkepause: La elevene skrive minst én ting som venner gjør for hverandre ifølge diktet. Lag en liste sammen over ting som venner gjør for hverandre. Læreren skriver på tavla etter diktat fra elevene. Finn ut hvilke av disse tingene vi kan gjøre for alle på skolen. Kom også med eksempler på hvordan. Metasamtale: Tenkte vi på noe vi ikke har tenkt på før? Hvis ja, hva da?

Venn og kamerat, 2 Skriv spørsmålet på tavla: Hvordan kan vi være sammen på skolen på en god måte? Tenkepause: La elevene få tre lapper hver. La dem skrive ned tre ting på hver lapp som de vil at de andre i klassen skal gjøre mot dem. Elevene skal ikke skrive navnene sine på lappene. Samtale: Samle sammen lappene i en eske eller liknende. Trekk dem opp etter tur, og skriv forslagene på tavla. Arbeid med forslagene blant annet gjennom å kople dem sammen i grupper etter tema. Tenkepause: Alle finner tre ting fra lista som det er mulig å gjøre på skolen. Metasamtale: Hva var vanskelig?

Negative tanker

174

FILOSOFI OG ETIKK

Læreren leser diktet «Langt inne i skogen», se under «Andre tekster, Dikt», for elevene. (Eller elevene lytter til diktet på cd spor 9.) Diktet forteller om to som ikke kjenner hverandre og av den grunn tenker negative ting om hverandre. Tenker vi negative tanker om dem vi ikke kjenner? Elevene svarer og begrunner svarene sine.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 174

Hemmeligheter, 1 Læreren leser diktet «Løyndom», se under «Andre tekster, Dikt», for elevene. Diktet handler om å holde på hemmeligheter. Hvorfor kan det være vanskelig å holde på hemmeligheter? Eller: Er det vanskelig å holde på hemmeligheter? Elevene svarer og begrunner svarene sine.

14.05.2009 09:45:51

Hemmeligheter, 2 Er det rett å ha hemmeligheter? Elevene svarer og begrunner svarene sine.

Skolekamerater Skolekamerater skal behandle hverandre på en bra måte. Hva er bra? Elevene lager en felles liste over det de kommer fram til.

Å uttrykke seg muntlig, lese og skrive Liste Elevene skriver en liste over alle menneskene de omgås, for eksempel foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, bestevenner, klassekamerater, fotballvenner, fotballtreneren, speidervenner, lagledere, naboer, bussjåfører, ekspeditører, tannlegen, helsesøster, vaktmesteren, rektor osv.

Oversikt Elevene tegner seg selv og skriver navnet sitt i en sirkel midt på et ark. Utenfor denne sirkelen tegner de flere sirkler, større og større jo lenger ut fra den midterste sirkelen de kommer. I sirklene skriver elevene navn på eller tegner personer de kjenner. De aller nærmeste plasseres i den første sirkelen etter sirkelen med barnets navn. Det kan være noen familiemedlemmer som mor, far, søster eller bror eller kanskje en bestevenn. Elevene fortsetter med å skrive og tegne i sirklene. Besteforeldre og søskenbarn kommer for eksempel i sirkel tre og fire. Skolevenner kommer kanskje i sirkel nummer fem og fotballvenner i nummer seks. Personer de bare kjenner litt, som for eksempel en ekspeditør eller tannlegen, kommer kanskje i sjuende eller åttende sirkel. Læreren passer på at ikke noen plasserer medelever på en stigmatiserende måte i skjemaet sitt. Dette kan unngås ved at elevene ikke skriver navn på enkeltpersoner slik som eksemplene viser.

Synonymer Elevene finner ord som betyr omtrent det samme som venn. De kan også ta med sammensatte ord som bestevenn.

Antonymer

Eksempler: snill – slem, høflig – uhøflig, omtenksom – selvsentrert, hyggelig – ekkel, gavmild – egoistisk

Ønskeliste Elevene skriver en liste over hvordan de ønsker at en skolekamerat skal være, og hvordan de ønsker at de selv kan være en god skolekamerat.

FILOSOFI OG ETIKK

Elevene skriver positive og negative egenskaper i par.

175 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 175

14.05.2009 09:45:52

Rollespill Elevene lager rollespill som handler om samværssituasjoner i skolehverdagen. Det kan for eksempel handle om noen som hilser, noen som spør om å få låne, og noen som låner bort. Det kan handle om noen som spør om å være med i leken, og noen som lar andre bli med eller stenger noen ute. La elevene bytte roller slik at de får opplevelsen av de ulike rollene. De som ønsker det, viser rollespillet til resten av gruppa.

Formulere mål Hva er det viktig å huske på i det daglige samværet i hverdagen? Elevene snakker sammen om ting det kan være nyttig å øve på, som for eksempel å hilse første gang man ser hverandre hver dag, å takke for hjelpen eller lånet, eller å be om hjelp eller at noen skal sende en noe. Skriv målene elevene blir enige om, på en plakat. Gruppa kan fokusere på ett mål hver uke. Snakk sammen underveis om hvordan det går. Elevene forteller hva de har lagt merke til at andre har gjort, og hva de selv har gjort. Fokuser på det positive, ikke at noen har gjort det motsatt av det som var målet, eller tydelig har glemt målet.

Lesing, 1 To elever leser diktet «Hvor mange, hvor mye», se under «Andre tekster, Dikt». En spør, og den andre svarer. Neste gang bytter de to oppgaver.

Lesing, 2 Elevene leser diktet «Venn» på side 77 i Vi i verden 4. De leser det flere ganger til de kan lese det med flyt. Elevene framfører diktet alene, i par eller i smågrupper.

Dikt, 1 Elevene skriver dikt om det å være skolevenner. Les gjerne eksempelet som inspirasjon for elevene:

Eksempel:

Skolevenner

176

FILOSOFI OG ETIKK

Hver gang klokka ringer ut Løper Kim og Gro og Knut.

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 176

Ute leker hundre barn. Vi slår ball og leker har’n. Skolevenner passer på. Ingen skal alene gå. Ingen erter, ingen plager. Det blir glade skoledager.

14.05.2009 09:45:52

Dikt, 2 Elevene skriver dikt om det å være venner med barn med felles fritidsinteresser. Les gjerne eksempelet som inspirasjon for elevene:

Fotball spiller små og store. Mandag synger jeg i koret. Speidervenner drar på turer. Tenner bål og ingen sturer.

Dikt, 3 Elevene skriver dikt om det å være bestevenner. Les gjerne eksempelet som inspirasjon for elevene:

Gro og jeg er bestevenner. Glade smil vi ofte sender. Krangler gjør vi ikke ofte. Kler oss ut på roteloftet.

Fra dikt til fortelling Elevene lytter til diktet «Langt inne i skogen», se under «Andre tekster, Dikt». Læreren leser, eller elevene lytter på cd spor 9. Elevene bør høre diktet flere ganger. Deretter lager de en fortelling av innholdet i diktet muntlig eller skriftlig.

Fra sang til fortelling Elevene lytter til teksten i sangen «Friminutt», se under «Musikk, Sanger», og de synger sangen. Deretter lager de en fortelling av den muntlig eller skriftlig. Elevene kan bygge videre på fortellingen og lage sin egen fortsettelse og slutt. Kanskje det skjer noe spennende eller spesielt hyggelig i friminuttet?

Samtaletur

De to skal snakke sammen mens de går. Slik blir elevene bedre kjent med hverandre. De velger selv hva de vil snakke om. Hvis det kjennes vanskelig å finne et samtaletema, kan de ha et par forslag de kan gripe til. Det kan for eksempel være å snakke om ting de ser mens de går, fortelle hverandre om hva de gjør i fritiden, eller fortelle om noe som har hendt i det siste. Læreren kan også gi elevene en oppgave som å fortelle hverandre vitser eller snakke om noe de lukter eller hører på turen.

FILOSOFI OG ETIKK

Del gruppa inn i par. Bruk den alfabetiske lista over elevene, og sett slik sammen par, eller velg en måte å trekke navnene tilfeldig på. Et par skal gå en tur sammen på skolens område. Bli enige om «løypa» elevene skal følge.

177 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 177

14.05.2009 09:45:52

Send bare ut ett par om gangen. Dette kan gjerne være en oppgave på elevenes arbeidsplan, en oppgave de utfører én gang i uka. En gruppe må alltid melde fra når den går, og når den kommer tilbake. Gjør dette i flere omganger, for eksempel annenhver uke, til alle elevene har gått tur med hverandre. Slik blir alle på gruppa bedre kjent, også de som som regel ikke er så mye sammen.

Logg Se forrige oppgave. Når elevene kommer tilbake fra turen, skriver de en logg. De forteller når de gikk samtaleturen, hvem de gikk sammen med, litt om hva de snakket om, og eventuelt andre ting de la merke til, eller som skjedde på turen.

Beskrivelse Se oppgaven «Samtaletur» foran. Når elevene går samtaletur i par, får de to i oppgave å legge spesielt merke til en ting de ser. Når de kommer tilbake til gruppa, beskriver begge denne tingen skriftlig uten å røpe hva det er. De to bytter beskrivelse og leser hverandres. Så gjetter de hva den andre har beskrevet.

Forklaring Elevene lærer hverandre leker de kan leke i friminutt eller i timer i Kropp og helse. En elev alene eller to sammen forklarer de andre gangen i leken. Deretter leker de den sammen.

Å regne Yatzy Elevene spiller yatzy. To eller tre spiller sammen. Spillet gir trening i regneartene multiplikasjon og addisjon samt å sammenlikne tall. Samtidig gir det elevene sosial trening som for eksempel å vente på tur, sende terningene til hverandre, snakke hyggelig til hverandre, tåle å tape eller å vinne på en måte som ikke irriterer medelevene.

Monopol Tre eller fire spiller sammen. Elevene regner med penger mens de spiller. I tillegg er det et spill hvor noen lett føler medgang og andre motgang. Det gir trening i ikke å hovere når en leder, og i å tåle at det går dårlig mens andre lykkes.

Kunst og håndverk

178

FILOSOFI OG ETIKK

Vennskapsbånd

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 178

Dere trenger ekstra tykt garn i flere farger. Elevene knytter vennskapsbånd. De legger to tråder i midten og knytter med to tråder rundt disse. De to innerste trådene skal være cirka 30 cm og de ytterste cirka 50 cm. Se illustrasjonen. Begynn cirka 12 cm fra enden. Knytt til det knyttede feltet rekker rundt håndleddet. De ferdige båndene brukes som armbånd og

14.05.2009 09:45:52

knyttes rundt håndleddet med en sløyfe slik at det er lett å ta det opp igjen. Elevene kan gi bort slike bånd til vennene sine. Hvis elevene skal gi dem bort i skoletiden, finner læreren en måte å fordele vennskapsbåndene på slik at alle får ett, eller like mange hver.

Collage Elevene lager et humoristisk gruppebilde sammen. Dere trenger et foto av hver elev. Dere skal bare bruke hodet. Klipp det ut. Hver elev limer sitt hode på et hvitt ark, tegner kroppen sin og fargelegger den. Deretter klipper de ut hele seg. Alle personene plasseres på et felles bilde, kanskje i en skolegård, oppi et tre eller om bord i en båt.

Samfunnsfag Aktuelt i dette temaet:

Samfunnskunnskap, 1 (K-06) Eleven skal kunne utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med på å ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet. Eleven skal kunne lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og samtale om konsekvenser ved å bryte normene. Eleven skal kunne drøfte oppfatninger om rettferdighet. Her: Elevene lager regler for gruppa sammen, følger disse og samtaler om hvordan det går.

Samfunnskunnskap, 2 (K-06) Eleven skal kunne følge enkle regler for personvern når en bruker internett. Her: Hvordan være en god nettvenn? Se temaet «Medier» i Regnbuen 4, Cappelens Forlag 2008, og i Lærerens bok til det samme verket.

Kroppsøving Aktuelt i dette temaet:

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø, 1 (K-06) Her: Elevene spiller kanonball, hjørnefotball eller slåball. Legg vekt på samspill og akseptabel språkbruk.

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø, 2 (K-06) Eleven skal kunne vise evne til samarbeid i ulike aktiviteter.

FILOSOFI OG ETIKK

Eleven skal kunne bruke ball i leker og i noen ballspill.

179 VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 179

14.05.2009 09:45:53

Her: Elevene deles i lag som konkurrerer mot hverandre i ulike typer stafetter. Det er lagets innsats som gjelder. Legg vekt på hyggelig språkbruk og oppmuntring på lagene.

Basill Legg matter utover gulvet. Disse er sykehus. Elevene løper rundt i rommet. En elev er basill. Denne skal ta på de andre. De som blir berørt av basillen, blir syke. Derfor må de legge seg rett ned på gulvet med en gang. De blir friske igjen hvis de kommer til sykehuset. Men de må ha hjelp av medelever for å komme seg dit. Fire elever skal til for å frakte en pasient til sykehuset. De bærer vedkommende forsiktig i armer og bein og legger ham eller henne varsomt på en matte, det vil si sykehuset. Basillen kan ikke ta noen som er opptatt med syketransport. Den syke blir på sykehuset til han eller hun har telt til tjue. Leken krever samarbeid, og alle må ta hensyn til hverandre.

Musikk Sanger

180

FILOSOFI OG ETIKK

# «Friminutt», Hogne Moe, cd spor 10 # «Tenkj om vi var venner», Trond Brænne, cd spor 11 # «Singing all together», Thord Gummeson / Chappell Music Scandinavia AB, cd spor 12 # «Stopp! Ikkje mobb!» Se «Musikk, Sanger» under «En god regel» side 58, cd spor 1

VIV-LererensBok4-Kap5_MAS.indd 180

14.05.2009 09:45:54