Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 5
Forord
Denne boken bygger på min doktorgradsavhandling. Den ble skrevet mens jeg var ansatt som stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, i perioden januar 2006 til november 2009. Det er mange som fortjener en takk nå når arbeidet er ferdigstilt. Jeg vil først takke ledelsen ved fakultetet for at de ga meg det privilegiet det er å få lov til å fordype seg i et emne på denne måten. En takk går også til mine kollegaer ved fakultetet, som sammen skaper et godt faglig og sosialt miljø. Uten dere ville ikke opplevelsen blitt den samme. I løpet av stipendiatperioden hadde jeg også gleden av å være gjesteforsker ved Max Planck Institute for Comparative Public Law and International Law i Heidelberg, Tyskland. Jeg vil derfor takke Prof. Dr. Armin von Bogdandy for å ha blitt invitert dit. En stor takk går også til Cappelen Akademisk Forlag som så velvillig har påtatt seg å gi ut denne boken. Unn Kløve har gjort en stor jobb med redigeringen og alt det praktiske. Høyesterettsdommer dr. juris Jens Edvin A. Skoghøy fortjener en særlig takk for å ha stilt opp som min veileder. Jeg setter meget stor pris på alle innspill og råd du har kommet med. Det er alltid godt å kunne støtte seg til din faglige tyngde og allsidige erfaring. Jeg vil også få takke bedømmelseskomiteen, høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen, docent jur.dr. Karin Åhman og førsteamanuensis dr. juris Gunnar K. Eriksen for meget gode synspunkter og kommentarer, som har kommet boken til gode. En varm takk går også til alle andre som har bidratt på forskjellig vis. Det gjelder spesielt Kristoffer Dons Brøndbo, Thorbjørn Riise Haagensen og Markus Lie som har tatt seg tid til å lese gjennom hele manuskriptet. Min kjære Ida Giæver Tveter fortjener også en spesiell hilsen. Jeg er veldig takknemlig for den forståelse og omsorg du har vist i innspurten på dette arbeidet. Til slutt vil jeg takke min familie, og særlig mine foreldre Jan og 5
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 6
Pauline Solheim. Dere har alltid støttet meg og trodd på meg. Den fine oppveksten dere har gitt meg har forberedt meg på dette arbeidet. Boken er til dere. Tromsø, 3. oktober 2010 Stig H. Solheim
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 7
Brief summary in English
The theme of this book is protection of property according to the European Convention on Human Rights. Property is protected in Article 1 of Protocol 1 (P1-1). In general protection of property raises two central questions. The first is: What constitutes property? The second conserns the strength of the protection. In this book the primary objective is to look closer at the first question, at property as the protected object of P1-1. However, what constitutes property cannot be analysed without any regard to the second question. Therefore this book also looks at how these two main questions are interrelated. In the convention text and the case law the notion «possessions» is the key word describing property rights. The case law of the European Court of Human Rights indicates that this term has been interpreded broadly. As stated in the case law the notion «possessions» has an autonomous meaning which is certainly not limited to ownership of physical goods. In later judgments the Court has also introduced the term «legitimate expectations» as a qualifying criterion as to whether a certain right or interest constitutes «possessions». A casuistic approach to the case law indicates that there are a great number of examples of different rights and interests that have been accepted as property rights. Both real and personal property are clearly possessions in the meaning of the convention. But the concept of property in the convention reaches far beyond that. Security rights, patents, goodwill, certain licenses, fishing rights, pensions, social security rights and planning permissions are some examples of what has been accepted as property rights. Even though there are many cases concerning the property question, it is not entirely clear how the Court approaches this problem. It is still difficult 7
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 8
to see a strict line in the Court’s reasoning, and some authors have pointed out that the development of the rights protected by Article 1 of Protocol 1 is almost certainly not yet complete. That is especially true when it comes to the use of the term «legitimate expectations». In this book I describe how the Court approaches these questions. I will also analyse the case law with the purpose of identifying general principles concerning property questions. As already stated, the main objective with this thesis is not to describe the strength of the protection in detail, but to look closer at property as the protected object. These two questions can be analysed separately, but they are not entirely independent of each other. Therefore I also give an overview of the strength of the protection this article offers. Another perspective I found fruitful was to look at the arguments behind the institution of property protection. It is not obvious for everyone that property should be a protected right, at least not in a human rights perspective. At the end of the book some theoretical models of property are discussed. Based on my earlier conclusions I examine whether some of these models can be seen in the reasoning of the Court. The strongest influence seems to be a legal model of property, but there are traces of other models too. The legal model seems to be combined with an economic model, a relations (or social) model and a comparative model. Even if some of these other models should perhaps be more dominating, it is my view that they are only supplements to the legal model.
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 9
Innhold
Kapittel 1: Tema og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Begrepsbruk og definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.1 Arbeidet er rettsdogmatisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.2 Nærmere om rettskildematerialets internasjonale karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3 Noen bemerkninger om betydningen av EMD-avgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3.2 Avvisningsavgjørelser avsagt av syv eller flere dommere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3.3 Pilotdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Avgrensninger og den videre fremstilling . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 15 17 20 22 22
Kapittel 2: Det rettspolitiske grunnlaget for å beskytte eiendom . . 2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Kort om den historiske utviklingen av synet på eiendomsrett og eiendomsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Nærmere om hvorfor eiendom er et beskyttet gode . . . . . . . . . 2.3.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.2 Styringsbehov, likhet og rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . 2.3.3 Økonomisk utvikling, stabilitet og forutberegnelighet . 2.3.4 Eiendomsvern som menneskerett . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.4.1 Den menneskerettslige tradisjon . . . . . . . . . 2.3.4.2 Menneskerettsdefinisjonen . . . . . . . . . . . . .
34 34
9
24 27 27 28 31 33
34 36 36 37 38 40 40 41
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 10
2.3.4.3 Eiendom og menneskeverd . . . . . . . . . . . . . 2.3.4.4 Sentrale motargumenter . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.5 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karakteren av rettigheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydning for tolkningen av eiendomsbegrepet . . . . . . . . . . . .
44 48 52 54 56
Kapittel 3: Oversikt over eiendomsbeskyttelsen i EMK P1-1 . . . . . 3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Bestemmelsens systematikk og anvendelsesområde . . . . . . . . . . 3.2.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.2 Det må foreligge en eiendomsinteresse . . . . . . . . . . . . . 3.2.3 Det må foreligge et inngrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Klassifisering av inngrepet og regelvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.2 Hvordan regelvalget foretas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.3 Betydningen av klassifiseringen og regelvalget . . . . . . . 3.3.4 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Rettferdiggjørelse av inngrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.2 Lovkravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.3 Legitimt formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.4 Proporsjonalitetstesten - generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.4.2 Statens skjønnsmargin . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.4.3 Formålet med inngrepet . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.4.4 Hvor hardt rammes klageren . . . . . . . . . . . . 3.4.4.5 Andre relevante momenter . . . . . . . . . . . . . 3.4.4.6 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . 3.4.5 Proporsjonalitetstesten – betydning av tilbudt erstatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.5.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.5.2 Forholdet til artikkel 41 . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.5.3 Erstatning ved avståelse av eiendom . . . . . . . 3.4.5.4 Erstatning ved prinsipp- og kontrolltiltak . . 3.5 Forholdet mellom eiendomsvernet og eiendomsbegrepet . . . . .
58 58 58 58 60 60 65 65 66 71 74 75 75 76 79 81 81 82 84 87 91 98
2.4 2.5
10
99 99 100 103 110 113
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 11
Kapittel 4: Eiendomsrettens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Noen utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Ingen rett til å erverve eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Rett til besittelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Rett til bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Rett til avhendelse og andre rettslige disposisjoner . . . . . . . . . . 4.6 Rett til økonomisk profitt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7 Rett til beskyttelse av moralske eller etiske overbevisninger? . . . 4.8 Eiendom har en sosial funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
116 116 117 118 120 122 123 127 129
Kapittel 5: Eiendomsbegrepets systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Bestemmelsens ordlyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Forarbeidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Kasuistikk og rettslitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Tidlig praksis – snever begrensning til eksisterende eiendom . . 5.6 Innholdet i eiendomsbegrepet utvides . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.7 Utviklingen av kriteriet berettigede forventninger . . . . . . . . . . 5.8 Det oppstår en spenning i konvensjonspraksis . . . . . . . . . . . . . 5.9 Dagens systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
131 131 131 133 135 138 140 142 144 146
Kapittel 6: Grunnleggende fellestrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Eiendomsbegrepet skal tolkes autonomt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Godet må være av økonomisk art . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Godet må være gjenstand for privat eierskap . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Godet må være gjenstand for individuelt eierskap . . . . . . . . . . . 6.6 Godet må ha tilhørighet i en av konvensjonsstatene . . . . . . . . . 6.7 Godet må være krenket etter at P1-1 er ratifisert . . . . . . . . . . . 6.8 Godet må ha grunnlag i nasjonal rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8.2 Det må foreligge et eller annet rettsstiftende element . . 6.8.3 Begrunnelsen for at eiendom må være tilstrekkelig etablert i nasjonal rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8.4 Fjerdeinstans-doktrinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
148 148 149 152 155 159 164 166 169 169 172
11
176 177
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 12
6.8.5
6.9
Bevisbyrden for at det foreligger tilstrekkelig grunnlag i nasjonal rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Forholdet mellom autonom tolkning og kravet om grunnlag i nasjonal rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
Kapittel 7: Eksisterende eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Krav til eiendomsgodets karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.1 Tradisjon og allmenn anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.2 Formelt eierskap - hjemmel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.3 Effektiv eiendomsutnyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.4 Besittelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.5 Andre former for effektiv eiendomsutnyttelse . . . . . . . 7.2.6 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Krav til eiendomsgodets grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.1 Eksisterende eiendom har normalt et solid grunnlag i nasjonal rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.2 Tilfeller hvor helhetsvurdering og autonomi blir fremhevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.3 Tilfeller som grenser opp mot berettigede forventninger 7.3.4 Spesielle problemer som kan oppstå ved overdragelse av eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.5 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Nærmere om skillet mellom de to hovedkategoriene . . . . . . . . 7.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4.2 Det kan være vanskelig å skille de to hovedkategoriene 7.4.3 Betydningen av skillet mellom de to hovedkategoriene 7.4.4 Konklusjon - årsaken til at EMD har oppstilt skillet . .
205 209 210 210 211 213 216
Kapittel 8: Andre aktiva og kriteriet berettigede forventninger . . . 8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Krav til eiendomsgodets karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.1 Det må foreligge aktiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.2 Aktiva kan bestå av mange ulike typer krav . . . . . . . . . 8.2.2.1 Privatrettslige krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.2.2 Offentligrettslige krav . . . . . . . . . . . . . . . . .
218 218 219 219 219 219 223
12
182 182 182 182 186 194 195 198 200 200 200 201 204
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 13
8.2.3
8.3
Aktiva kan også bestå av annet enn krav . . . . . . . . . . . . 229 8.2.3.1 Andre aktiva – privatrettslige goder . . . . . . . 229 8.2.3.2 Andre aktiva – offentligrettslige goder . . . . . 231 8.2.4 Godet eller interessen må fremstå som et eiendomsgode 234 8.2.4.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 8.2.4.2 Betydningen av vederlag eller økonomisk bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 8.2.4.3 Betydningen av omsettelighet og andre former for kapitalisering . . . . . . . . . . . . . . . 242 8.2.4.4 Betydningen av økonomisk verdi og at denne er berørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 8.2.5 Oppsummering og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Krav til eiendomsgodets grunnlag og kriteriet berettigede forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 8.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 8.3.2 Nærmere om hva som er et tilstrekkelig grunnlag . . . . 251 8.3.2.1 Begrunnet håp er ikke tilstrekkelig . . . . . . . 251 8.3.2.2 Ved betingede krav må betingelsen oppfylles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 8.3.2.3 Det er ikke tilstrekkelig å ha en prosedabel sak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 8.3.2.4 Kravet må fremstå som noenlunde sikkert . . 263 8.3.2.5 Kravet må normalt være aktuelt og gyldig . . 267 8.3.2.6 Kravet må normalt være håndhevbart . . . . . 272 8.3.2.7 Kravet må samlet sett fremstå som veldefinert 282 8.3.3 Nærmere om berettigede forventninger . . . . . . . . . . . . 283 8.3.3.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 8.3.3.2 Skilles det mellom ulike typer berettigede forventninger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 8.3.3.3 Tilfeller hvor klageren stoler på et etablert rettsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 8.3.3.4 Tilfeller hvor det ikke foreligger noen etablert eiendomsinteresse . . . . . . . . . . . . . . 291 8.3.3.5 Betydningen av skillet . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 8.3.3.6 Kort om konvensjonspraksis etter Kopecky-saken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 13
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 14
8.3.3.7
8.4
Berettigede forventninger og sensur av urimelige vilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.3.8 Betydningen av andre forhold . . . . . . . . . . . 8.3.3.9 Forholdet til berettigede forventninger ved proporsjonalitetstesten . . . . . . . . . . . . . 8.3.3.10 Forholdet til andre regler som beskytter berettigede forventninger . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning og konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
297 301 303 305 307
Kapittel 9: Helhetsvurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Eiendomskategoriens betydning for helhetsvurderingen . . . . . . 9.3 Helhetsvurderingens sammenheng med den autonome tolkningsdoktrine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Styrken og klarheten i det nasjonale rettsgrunnlag . . . . . . . . . . 9.5 Klageren fremstår formelt som eier av godet . . . . . . . . . . . . . . . 9.6 Klageren er behandlet som rette eier av myndighetene . . . . . . . 9.7 Spesielt om skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.8 Besittelse og annen rådighetsutøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.9 Tilbakevirkning og forutberegnelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.10 Andre staters syn på eiendomsspørsmålet - fellesstandarder . . . 9.11 Proporsjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.12 Andre relevante forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.13 Konklusjon og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
311 313 314 318 321 322 325 327 330 333 336
Kapittel 10: Konvensjonens eiendomsmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Eiendomsbegrepet bygger i hovedsak på en legal modell . . . . . . 10.3 Innslag av en økonomisk modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4 Innslag av en relasjonell modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5 Innslag av en komparativ modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.6 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
337 337 338 341 343 348 349
309 309 310
KILDEREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 15
1 Tema og metode
1.1 Tema Temaet for boken er eiendomsbegrepet i Den europeiske menneskerettskonvensjon («EMK»). Den private eiendomsretten nyter beskyttelse etter konvensjonens protokoll 1 artikkel 1 («P1-1»).1 Bestemmelsen lyder: «Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law. The preceding provisions shall not, however, in any way impair the right of a State to enforce such laws as it deems necessary to control the use of property in accordance with the general interest or to secure the payment of taxes or other contributions or penalties.»2
Eiendomsvernet etter denne bestemmelsen er ikke absolutt. Det følger allerede av ordlyden at eiendomsvernet er en avveining mellom hensynet til statens styringsbehov og individets beskyttelsesbehov.3 For at avveiningsspørsmålet skal aktualiseres, må det imidlertid først tas stilling til om det foreligger beskyttet eiendom; «property» eller «possessions». Eiendomsvernsproblematikken etter denne bestemmelsen, eller for den saks skyld enhver bestemmelse om eiendomsvern, kan altså spaltes opp i to hovedspørsmål. Hva utgjør eiendom, og hvordan er denne beskyttet? Denne boken skal fokusere på det første spørsmålet. Hovedformålet 1 Protokoll 1 ble signert av 14 medlemsstater 20. mars 1952. Den trådte i kraft 18. mai 1954 ved at ti av landene ratifiserte den. Per 30. juni 2009 har 45 av 47 medlemsstater signert og ratifisert protokoll 1. De gjenstående land er Monaco og Sveits. Begge har signert, men ikke ratifisert protokollen. 2 Engelsk versjon. For betydningen av språklige versjoner, herunder spesielt den engelske og franske, se punkt 1.4. 3 Se nærmere om denne avveiningen i kapittel 3.
15
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 16
med arbeidet er å gi en nærmere analyse av objektet for eiendomsvernet. Den sentrale problemstillingen blir å redegjøre for hva som skal til for at et gode eller en interesse skal anses som eiendom i konvensjonens forstand. Spørsmålet om hva som utgjør eiendom, kan likevel ikke ses helt uavhengig av beskyttelsesgraden. Det skal derfor også gis en oversikt over hvordan eiendom er beskyttet etter EMK P1-1. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol («EMD») viser at eiendomsbegrepet omfatter en rekke ulike goder og interesser. Som noen eksempler på hva som er beskyttet, kan nevnes opphavsrettigheter, rettigheter etter konsesjoner og tillatelser, rett til pensjon og andre velferdsgoder, opsjoner og rettigheter i henhold til byggetillatelser.4 Til og med en søknad om varemerkebeskyttelse er ansett å være eiendom etter P1-1.5 På bakgrunn av slik kasuistikk er det i rettslitteraturen lagt til grunn at konvensjonens eiendomsbegrep tolkes meget vidt.6 Det er imidlertid angitt få andre generelle kriterier for å definere eiendomsbegrepet nærmere. Et viktig mål med boken er derfor å undersøke hvilken systematikk eiendomsspørsmålet i P1-1 er underkastet, og beskrive hvordan denne systematikken ble utviklet. En redegjørelse for hva eiendomssystematikken går ut på, blir likevel det mest sentrale. Det kan allerede her nevnes at det i konvensjonspraksis har utviklet seg en lære om beskyttelse av berettigede forventninger.7 Vurderingen av hva som er berettigede forventninger, fremstår som skjønnsmessig og med mange tvilsomme spørsmål. Det skal derfor gjøres en særlig dyptgående analyse av denne siden av eiendomsbegrepet. En annen side av eiendomsbegrepet som skal undersøkes, er hva som ligger i det å ha eiendomsrett. Altså spørsmålet om hvilke beføyelser retten til eiendom etter P1-1 gir. For eksempel om det å ha eiendomsrett er begrenset 4 For en mer fullstendig kasuistikk og domsreferanser, se kapittel 5, punkt 5.4. 5 Se Anheuser-Busch Inc. v. Portugal, Application no. 73049/01, GC-Judgment of 11 January 2007. (Notehenvisninger til EMD-avgjørelser gjøres på engelsk fordi det vil gjøre kildekontrollen enklere.) 6 Se f.eks. Jochen Abr. Frowein og Wolfgang Peukert, Europäische MenschenRechtsKonvention, 2. utgave, Kehl am Rhein 1996 s. 766, Jakobs and White, The European Convention on Human Rights, 4. utgave ved Clare Ovey og Robin C.A. White, Oxford 2006 s. 349, Pieter van Dijk mfl., Theory and Practice of the European Convention on Human Rights, 4. utgave, Oxford 2006 s. 865-866 og Matti Pellonpää, Europeiska människorättskonventionen, Helsinki 2007 s. 601. 7 Se nærmere om dette i kapitlene 5 og 8.
16
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 17
til bruk og besittelse, eller om det også innebærer en rett til andre beføyelser. Eiendomsvern i en menneskerettslig sammenheng er ikke ukontroversielt. I Norge er flere eiendomssaker fra EMD blitt kritisert.8 Det skal derfor også gis en presentasjon av den rettspolitiske begrunnelsen for konvensjonens eiendomsvern. I rettslitteraturen klassifiseres ofte eiendomsbegrepet i teoretiske modeller. Det dominerende synet er at vi i norsk rett har et funksjonelt eiendomsrettsbegrep, mens det i mange kontinentaleuropeiske land er vanlig å bygge på en substansiell lære.9 Etter hovedanalysen av eiendomsbegrepet i P1-1 skal det derfor ses nærmere på om konvensjonens eiendomsbegrep bygger på noen bestemt teoretisk modell.
1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse Det kan spørres hvorfor definisjonen av hva som utgjør eiendom, er så problematisk. I utgangspunktet er ikke eiendomskonseptet noe annet enn en idé.10 Det vil si en abstrakt oppfatning om at individer eller juridiske personer kan utøve en viss utnyttelse, kontroll og eksklusivitet over goder de kan påberope seg å være eiere av. Den umiddelbare tanken er gjerne at eiendom er fast eiendom, løsøre og kanskje noen andre, men konkrete ting. I mange tilfeller er det da også enkelt å ta stilling til om det foreligger eiendom eller ikke. Problemene oppstår først når en forsøker å definere innholdet av eiendomsbegrepet nærmere. Hva betyr det egentlig å ha eiendomsrett? Er eiendom begrenset til fysiske ting? Hvis ikke, hvilke andre goder og interesser kan defineres som eiendom? Er eiendom begrenset til privatrettslige aktiva? Hvilke offentligrettslige goder kan eventuelt anses som eiendom? Når oppstår egentlig en eiendomsrettighet? Siden eiendomsretten ikke er 8 Se f.eks. Inge Lorange Backer, «Varemerke – en menneskerett?», Lov og Rett, 2007 s. 129-130. 9 Se nærmere om begrepene i Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 6. utgave, Oslo 2007 s. 71-74. 10 Dette synes i alle fall å være en vanlig oppfatning. Se f.eks., J. W. Harris, Property and Justice, Oxford 1996 s. 1 og s. 63 flg., James E. Penner, The Idea of Property in Law, Oxford 1997 s. 1-2 og Laura S. Underkuffler, The Idea of Property: its meaning and power, Oxford 2003, s. 11 flg.
17
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 18
absolutt; hvordan kan denne lovlig begrenses? Bør eiendom beskyttes, og eventuelt på hvilken måte? Kan eiendomsbegrepet forklares i en teoretisk modell? Disse, og en lang rekke andre spørsmål, har mange forsøkt å svare på. Det er skrevet mye om eiendomsproblematikk, ikke bare innenfor rettsvitenskapen, men også innenfor andre fagområder.11 På tross av det omfangsrike arbeidet som er gjort på dette feltet, finnes det ingen allment akseptert definisjon av begrepet eiendom. De fleste konkluderer med at meningsinnholdet i eiendomsbegrepet kan variere mellom ulike kulturer, over tid og med den konteksten begrepet er brukt.12 Det viser seg at begrepet ikke har et ensartet innhold, selv innenfor et bestemt land, en bestemt tidsepoke, og heller ikke innenfor en bestemt fagdisiplin som jus. Det er derfor vanskelig å si noe allment om hva som ligger i konseptet eiendom. Noen har gått så langt som å si at det aldri vil være mulig å gi en eksakt og tidsubestemt definisjon av hva eiendom er.13 I lys av dette kan det spørres om det er hensiktsmessig å skrive en bok om eiendomsbegrepet i P1-1. Er det noe poeng å analysere et begrep det kanskje er umulig å definere? Hovedbegrunnelsen for å analysere konvensjonens eiendomsbegrep er at det er brukt som kriterium for å angi den vernede interessen i en av bestemmelsene. Spørsmålet om det foreligger eiendom, er også et spørsmål om P1-1 er anvendelig. Det er bare inngrep i eiendom som er beskyttet av denne artikkelen. Når begrepet anvendes på denne måten, blir en tvunget til å ta stilling til begrepets nærmere innhold. EMD, og andre som blir forelagt en sak hvor eiendomsspørsmålet blir satt på spissen, kan ikke bare skyve saken fra seg med den begrunnelsen at spørsmålet er for komplekst og vanskelig. En må derfor, i alle fall i enkeltsaker, ta stilling til hva som faller innenfor eller utenfor eiendomsbegrepet. I konvensjonspraksis har da også eiendoms11 Som noen eldre eksempler kan nevnes John Locke, Two Treatises of Government, (1689), Emmanuel Kant, The Science of Right, (1790) og Georg W. F. Hegel, Elements of The Philosophy of Right, (1821). Som noen nyere eksempler kan nevnes Joseph Raz, Morality of freedom, Oxford 1986 og Carol M. Rose, Property & Persuasion, Colorado 1994. Se forøvrig løpende henvisninger i boken. 12 Se ulike refleksjoner på dette i Stig H. Solheim, «Eiendomsrettsbegrepet», Tidsskrift for Eiendomsrett, 2006 s. 105-109. Se også Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 6. utgave, Oslo 2007 s. 38. 13 Uttalt av Meijers, redaktøren av den nye nederlandske sivillovbok, gjengitt i Theo R. G. van Banning, The Human Right to Property, Antwerpen 2002, s. 11 (og note 34).
18
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 19
spørsmålet blitt problematisert i relativt stor utstrekning. Ideen om eiendom er videre av grunnleggende samfunnsmessig betydning. Det kan for eksempel nevnes at privat eiendomsrett er en forutsetning for alle samfunnsordninger som bygger på en markedsøkonomisk modell, ettersom slike systemer er avhengig av at det finnes overførbare eiendomsinteresser og privat autonomi.14 I rettsvitenskapen har eiendomsbegrepet en fundamental rolle fordi det danner en elementær premiss for en rekke rettsdisipliner som blant annet kontraktsrett, tingsrett og panterett. Selv om det ikke kan gis noen eksakt og allmenngyldig definisjon av eiendomsbegrepet, kan det ha en egenverdi å analysere ulike sider av det, og identifisere problemstillinger som kan oppstå i forskjellige situasjoner. Ettersom det ikke finnes noen grunnleggende analyse av eiendomsbegrepet i P1-1, synes det legitimt å skrive om begrepet i en konvensjonsrettslig sammenheng. Fra en norsk synsvinkel kan det også ha en særlig interesse å analysere eiendomsbegrepet i EMK, ettersom det strekker seg lenger enn det vi er vant til å betegne som eiendom. I Rt. 2008 s. 1747 («Hopendommen») ble det uttalt at: «Det er på det rene at « possessions » er tolket meget vidt, slik at også rettigheter som ligger fjernt fra den alminnelige bruk av eiendomsbegrepet omfattes.»15
Saken gjaldt spørsmålet om staten var erstatningspliktig fordi utmål for oljeleting ikke kunne utnyttes etter opprettelsen av Hopen naturreservat. Høyesterett kom til at det var «tvilsomt» om utmålene etter sin art var en rettighet som kunne anses som eiendom i konvensjonens forstand.16 I den konkrete saken ble det ikke ansett nødvendig å ta stilling til dette, siden inngrepet uansett klart ikke innebar noen krenkelse. Den viser imidlertid at eiendomsbegrepet i P1-1 utgjør et nytt element i forhold til den tradisjonelle eiendomsbeskyttelsen, og det er derfor forskningsmessig interessant. Selv om 14 Se Bruce A. Reznic, «Property Rights in a Market Economy», Economic Reform Today, 1996 s. 29-31 og The Economist’s internettsider (economist.com) http://www.economist.com/research/Economics/alphabetic.cfm?letter=P#propertyrights 15 Avsnitt 41. Se også Rt. 2006 s. 1382 hvor det ble uttalt at eiendomsbegrepet i P1-1 «omfattar meir enn det vi oppfattar som eigedom etter vanleg norsk rett», avsnitt 54. 16 Avsnitt 44.
19
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 20
bestemmelsen ennå er relativt ukjent i Norge, synes det som om den stadig oftere påberopes for norske domstoler.17 Boken vil forhåpentligvis også vise at andre forhold enn de nevnte gjør en slik analyse interessant. Beskyttelse av ulike eiendomsinteresser, under tilbørlig hensyn til statens styringsbehov, kan etter min mening for eksempel både sikre borgernes behov for trygghet og samtidig fremme økonomisk vekst.18 Uavhengig av hvilket standpunkt en selv har til dette, kan boken bidra til økt bevissthet om emnet.
1.3 Begrepsbruk og definisjoner Det er redegjort for at innholdet i eiendomsbegrepet kan variere. Det samme gjelder terminologien som brukes for å beskrive eiendom i ulike sammenhenger. I det daglige brukes gjerne ord som eiendeler, gods, innbo, ting, osv. I andre sammenhenger er det vanlig å gruppere eiendom i ulike kategorier ut fra eiendommens karakter, som for eksempel fast eiendom og løsøre, penger og verdipapirer, materielle og immaterielle rettigheter. Kategorisering kan videre skje ut fra arten av de ulike interesser, som for eksempel olje- og bergverksrettigheter, vann- og veirettigheter. Som sistnevnte gruppering viser, er det heller ikke uvanlig å bruke ord som rettigheter, interesser, goder eller lignende. Det har sammenheng med at begrepet eiendom gir en kobling til at innehaveren er gitt en viss posisjon i forhold til omverdenen. Mens ord som eiendom og eiendeler gjerne brukes for å beskrive objektet for retten, brukes ord som eiendomsrett og eiendomsinteresse når det henspeiles på tilknytningen til objektet. Dette innebærer at eiendomsbegrepet kan ses i minst to ulike perspektiver.19 Det kan for det første ses nærmere på hva som kan være objektet for eierskap. Altså hvilke goder og interesser som kan utgjøre eiendom. For det andre kan det ses nærmere på hvilke rettigheter det gir innehaveren å ha eiendom. I denne sammenhengen menes det med rettigheter ikke bare 17 Se nærmere om denne utviklingen i Stig H. Solheim, «Nytt fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD)» Tidsskrift for eiendomsrett, 2008 s. 110-125 (s. 110-111). 18 Se særlig kapittel 2. 19 Andre har beskrevet det som tre sentrale spørsmål, se Ali Riza Coban, Protection of Property Rights within the European Convention on Human Rights, Aldershot 2004 s. 3.
20
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 21
positive rettigheter, som for eksempel bruk, men også negative rettigheter, som for eksempel retten til å ekskludere andre. I boken skal det ses på begge perspektiver, men hovedfokuset vil ligge på hva som kan utgjøre eiendom. Hva det innebærer å ha eiendomsrett, kan imidlertid være et nyttig perspektiv også for å ta stilling til det første spørsmålet. Eiendomsrett brukes ofte som et koblingsord mellom hvordan eiendomsrett kan oppstå, og hvilke ulike rettsvirkninger som kan følge av å ha eiendomsrett.20 De mange ord, uttrykk og perspektiver som brukes for å beskrive eiendom, har sammenheng med begrepets sentrale samfunnsmessige betydning. Det er ikke særegent for Norge, og tilsvarende variasjoner finner vi i øvrige konvensjonsstater. På den ene side bidrar dette til at eiendomsproblematikken kan beskrives mer presist i ulike sammenhenger. På den annen side gjør den mangfoldige terminologien det enda vanskeligere å definere eiendom mer allment og helhetlig. I en konvensjonsrettslig sammenheng forsterkes dette ved at pluralismen ikke er begrenset til én stat, men til alle medlemsstatene. Det er også en viss risiko for at tilsynelatende like ord og uttrykk kan være brukt forskjellig i de ulike landene. De ovennevnte forholdene utgjør en ekstra utfordring fordi det i en slik kontekst er ønskelig at språkbruken er mer konsekvent. For å imøtekomme dette vil ordene eiendom og eiendomsrett i stor utstrekning bli foretrukket. En for konsekvent språkbruk kan imidlertid i noen sammenhenger gå på bekostning av presisjon og lesbarhet. Det vil derfor også i boken bli noe variasjon i valg av terminologi. Den varierte terminologien vedrørende eiendomsspørsmålet gjenspeiles i konvensjonspraksis. Til og med i bestemmelsens ordlyd er det brukt flere betegnelser for å beskrive den vernede interessen.21 I konvensjonspraksis er begreper som aktiva («assets»), krav («claims») og berettigede forventninger («legitimate expectations») blitt sentrale som en del av retorikken for å beskrive eiendom og eiendomsrett. Nasjonale klassifiseringer, ord og uttrykk av typen som er nevnt ovenfor, brukes også. I tillegg til at det brukes mange ord om eiendom, brukes det både nasjonalt og internasjonalt mange forskjellige ord i sfæren rundt dette be20 Se f.eks. Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 6. utgave, Oslo 2007 s. 40-42. 21 Ordlyden taler både om «property» og «possessions». Se nærmere om dette i kapittel 5, punkt 5.2.
21
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 22
grepet. Der en privatperson må overgi eiendom til staten, kan dette for eksempel betegnes som ekspropriasjon, konfiskasjon eller inndragning. EMD bruker ofte fellesbetegnelsen avståelse/berøvelse («deprivation») av eiendom om dette. Inngrep i eiendom som ikke er avståelse, omtales tradisjonelt som restriksjoner, begrensninger, rådighetsinnskrenkninger og lignende. I konvensjonspraksis brukes uttrykket kontroll («control») av eiendom eller kontrolltiltak («control measures»). I tillegg har EMD utviklet en egen kategori av såkalte prinsipptilfeller («the principle rule»).22 I boken vil EMDs terminologi bli foretrukket der denne avviker fra nasjonal språkbruk. Det vil ellers bli gitt løpende forklaringer av nye begreper etter hvert som de introduseres.
1.4 Metodisk tilnærming 1.4.1 Arbeidet er rettsdogmatisk Den sentrale problemstillingen for boken er å analysere hva som skal til for at et gode eller en interesse skal anses som eiendom i konvensjonens forstand. Jeg har valgt å nærme meg dette spørsmålet hovedsakelig som et rettsdogmatisk arbeid.23 Den metoden som benyttes for å komme frem til gjeldende rett, betegnes ofte som «rettsdogmatisk metode»24 eller «vanlig juridisk metode».25 Siden boken ikke har medført særlige metodiske utfordringer, anser jeg det ikke nødvendig å gå i dybden på dette.26 En generell fremstilling av metodespørsmål vil heller ikke bidra med noe særlig nytt. Det er imidlertid ikke helt ukontroversielt å bare konstatere at et arbeid hovedsakelig bygger på rettsdogmatisk metode, og jeg skal derfor her kort si hva jeg legger i dette.27 22 De tre kategoriene er nærmere beskrevet i kapittel 3, punkt 3.3. 23 Se f.eks. Jan Fridtjof Bernt og David R. Doublet, Juss, samfunn og rettsanvendelse, Oslo 1996 s. 28. 24 Se f.eks. Asbjørn Strandbakken, Uskyldspresumpsjonen, Bergen 2003 s. 39 og Rune Sæbø, Innsidehandel med verdipapir, Bergen 1995 s. 5. 25 Se f.eks. Erling Johannes Husabø, Rett til sjølvvalt livsavslutning?, Oslo 1994 s. 28 og Jens Edvin Andreassen [Skoghøy], Factoringpant, Oslo 1990 s. 56. 26 På samme måte bl.a. Jon Petter Rui Johansen, Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, Oslo 2009 s. 40, Asbjørn Strandbakken, Uskyldspresumpsjonen, Bergen 2003 s. 39, Rune Sæbø, Innsidehandel med verdipapir, Bergen 1995 s. 5, Erling Johannes Husabø, Rett til sjølvvalt livsavslutning?, Oslo 1994 s. 28. 27 Se nærmere om problematikken i f.eks. Jan Fridtjof Bernt og David R. Doublet, Vitenskapsfilosofi for jurister, Bergen 1998 s. 11-20.
22
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 23
Med «rettsdogmatisk metode» forstår jeg den prosessen den øverste domstolen i et rettssystem gjennomgår for å komme frem til et øyeblikksbilde av sin egen oppfatning av hva gjeldende rett er.28 Prinsippene som styrer prosessen (rettskildeprinsippene), og det materialet prinsippene skal anvendes på (rettskildematerialet), er ikke konstant. Oppfatningen av hva som er gjeldende rett, kan følgelig forandre seg over tid. Andre kan også ha oppfatninger av hva gjeldende rett er, og hvordan denne skal fastlegges.29 Innenfor rettsdogmatikken er det imidlertid ikke vanlig å ta hensyn til dette. «Gjeldende rett» blir da navnet på det resultatet – rettsreglene – man kommer frem til ved anvendelsen av denne metoden. Gjeldende rett er imidlertid heller ikke med disse presiseringene noe entydig begrep.30 Ulike vinklinger på den rettsdogmatiske metoden kan medføre at hva som anses som gjeldende rett varierer.31 Det kan for eksempel være uklart hva dommerne vil mene. Skal det da forsøkes å lage en prognose, eller skal gjeldende rett fremmes ut fra hva rettsanvenderen selv mener er en god løsning? For bokens del finner jeg det ikke nødvendig å gå grundig inn på dette. For det første mener jeg at mye av debatten, selv om den er prinsipiell, handler om nyanser. I rettsdogmatiske arbeider vil det selv med ulike oppfatninger om hvor strengt rettsanvenderen skal forholde seg til hva domstolen vil komme til, kunne argumenteres på en måte som er akseptabel for de fleste. For det andre mener jeg at ingen rettsanvender vil kunne utelukke at fremstillingen av gjeldende rett er fri for egne oppfatninger av hva som er en god løsning. I en rettsvitenskapelig fremstilling finner jeg det heller ikke formålstjenlig å være helt bundet av en vurderingsfri fremgangsmåte.32 Forskning skal frembringe ny viten, og dette tilsier at mange tvilsomme spørsmål må drøftes. Dersom disse drøftelsene ikke i noen grad bærer preg av hva jeg mener er fornuftige løsninger, vil dette verken gi dommere eller andre som 28 Dersom rettssystemet ikke har en øverste domstol, kompliseres spørsmålet noe, men dette er ikke problematisk for denne boken. 29 Se f.eks. Thomas Mathiesen, Retten i samfunnet, 5. utgave, Oslo 2005, s. 229-241. 30 I den rettsteoretiske debatt er begrepet «gjeldende rett» et stadig tilbakevendende tema, og vil neppe la seg endelig avklare med det første. Se Jan Fridtjof Bernt og David R. Doublet, Vitenskapsfilosofi for jurister, Bergen 1998 s. 13. 31 Se nærmere om dette i f.eks. Morten Kinander, The view from within, Bergen 2004 og Knut Bergo, Tekst og virkelighet i rettskildelæren, Oslo 2002. 32 Se tilsvarende Aage Thor Falkanger, God tro, Oslo 1999 s. 89.
23
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 24
kan ha nytte av å lese den, noen fornuftig inspirasjon. Det er også en viss forventning om at forfatterens egne synspunkter fremmes.33 På den annen side har jeg på ingen måte tenkt å bevege meg så langt fra utgangspunktet at mine argumenter ikke kan finne gjenklang hos andre rettsanvendere, og da spesielt hos den øverste autoriteten i dette rettssystemet, EMD. Med de presiseringene som her er gjort, vil jeg i boken altså fremstille retten slik jeg ville lagt den til grunn hvis jeg var dommer i EMD.34 Som forsker vil jeg likevel foksere mer på å systematisere og generalisere rettsstoffet. Det er en del av den vanlige rettsdogmatiske tradisjon. Det presiseres videre at der jeg føler et behov for å komme med standpunkter som ikke er forsvarlige de lege lata, skal det klart fremgå at dette er betraktninger de lege ferenda. Jeg er klar over at denne grensen noen ganger kan være vanskelig å trekke, men innenfor rettsdogmatikken, som bygger på at det finnes en gjeldende rett, er det like fullt en nødvendighet som jeg skal søke å vareta etter beste evne.
1.4.2 Nærmere om rettskildematerialets internasjonale karakter Rettskildematerialet som det skal bygges på i denne boken, er internasjonalt. Det har sitt utspring fra Den europeiske menneskerettskonvensjon og det klagesystemet som konvensjonen har fastsatt. Norge har gjennom sin ratifikasjon av konvensjonen, og dens tilleggsprotokoller, akseptert dette systemet for varetakelse av felleseuropeiske menneskerettigheter. Ettersom den rettsdogmatiske metode bygger på hvordan den ledende autoriteten innenfor et bestemt system forholder seg til rettskildematerialet, vil jeg i denne boken anvende den metoden som kan utledes av EMDs praksis. De rettskildeprinsippene som kan utledes fra EMDs praksis, avviker i noen grad fra de rettskildeprinsippene som anvendes i tradisjonell norsk rett. Det kan for eksempel nevnes at mens forarbeider er meget viktige for tolkningen av norske lovbestemmelser, tillegges de langt mindre betydning ved tolkningen av konvensjonens artikler. Selv om det finnes en del slike 33 Se Kai Krüger, «Komparativ rettsmetode», Jussens Venner, 1996 s. 281-313 (s. 282). Her uttales det at rettspolitikk og påvirkningsbestemte reelle hensyn er en klart definert forventning til norsk juridisk teori. 34 Tilsvarende Aage Thor Falkanger, God tro, Oslo 1999 s. 91, Jens Edvin Andreassen [Skoghøy], Factoringpant, Oslo 1990 s. 57.
24
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 25
ulikheter, er imidlertid ikke den metodiske tilnærmingen fundamentalt forskjellig. Når EMK problematiseres for norske domstoler, er det mitt inntrykk at dommerne i all hovedsak greit klarer å forholde seg til den tolkningstradisjonen EMD står for. Siden EMDs metode etter hvert er blitt relativt godt kjent, gis det ikke her noen generell fremstilling av særtrekkene som gjelder for tolkningen av EMK. Det vises til andre fremstillinger om emnet.35 Det vil imidlertid bli gjort noen presiseringer vedrørende enkelte problemstillinger som kan oppfattes som uklare og som kan knyttes spesielt til denne boken, se punkt 1.4.3. For de delene av boken hvor tradisjonell norsk rett blir fremstilt eller trukket inn, presiseres det at tradisjonell norsk metode er lagt til grunn. Denne er godt kjent, og det vises her til alminnelige fremstillinger om dette.36 EMK er ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 inkorporert i norsk rett. Dens stilling i norsk rett skaper ingen spesielle problemer for denne boken.37 Tolkningen og betydningen av P1-1 skiller seg ikke prinsipielt fra konvensjonens øvrige artikler.38 35 Se f.eks. Harris, O’Boyle og Warbrick, Law of the European Convention on Human Rights, 2. utgave, Oxford 2009 s. 5-18, Matti Pellonpää, Europeiska människorättskonventionen, Helsinki 2007 s. 235-264, Jørgen Aall, Rettsstat og menneskerettigheter, 2. utgave, Bergen 2007, s. 37-43, Jon Fridrik Kjølbro, Den Europæiske Menneskerettighedskonvention, 2. utgave, København 2007 s. 17-35, Jakobs and White, The European Convention on Human Rights, 4. utgave ved Clare Ovey og Robin C.A. White, Oxford 2006 s. 38-56, Peer Lorentzen mfl., Den Europæiske Menneskerettighedskonvention (EMRK-kommentar artikkel 1-10), 2. utgave, København 2003 s. 25-56 og Kyrre Eggen, Ytringsfrihet, Oslo 2002 s. 138-159. 36 Se f.eks. Nils Nygaard, Rettsgrunnlag og standpunkt, 2. utgave, Bergen 2004, Thorstein Eckhoff og Jan E. Helgesen, Rettskildelære, 5. utgave, Oslo 2001, Carl August Fleischer, Rettskilder og juridisk metode, Oslo 1998 og Jens Edvin A. Skoghøy, «Rett, politikk og moral», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1994 s. 837-881. 37 Nærmere om dette, se f.eks. Jørgen Aall, «EMK- og EØS-plenumsdommens bidrag til avklaring av folkerettens stilling i norsk rett», Jussens Venner, 2001 s. 73-88, Jens Edvin A. Skoghøy, «Norske domstolers lovkontroll i forhold til inkorporerte menneskerettskonvensjoner», Lov og Rett, 2002 s. 337-354, Kyrre Eggen, Ytringsfrihet, Oslo 2002 s. 248-265, Jon Petter Rui Johansen, Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, Oslo 2009 s. 52-54. 38 Det har vært argumentert for at den kanskje burde det, se Hans-Fredrik Martinussen, «Om europeiseringen av tingsretten», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2008 s. 31-60. Jeg kan ikke se at det finnes holdepunkter for en slik løsning, heller ikke de lege ferenda. Se for øvrig kommentarer til artikkelen i bokens kapittel 9.
25
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 26
Vitenskapelige idealer stiller ikke bare krav til åpenhet og bevissthet om hvilken metode som anvendes. De stiller også krav om åpenhet og etterprøvbarhet av andre forhold. I lys av dette har jeg innledningsvis valgt å gjøre noen tilleggspresiseringer. Det påpekes først at P1-1 per i dag er en av de mest påberopte artiklene for konvensjonsorganene i Strasbourg. Det foreligger derfor svært mange dommer og avvisningsavgjørelser vedrørende denne artikkelen. Dette innebærer at det finnes et meget stort materiale å bygge denne analysen på. Omfanget er så stort at det ikke er mulig å gjennomgå alle avgjørelser, og det må derfor gjøres et skjønnsmessig utvalg. I det følgende vil jeg kort angi de mest sentrale kriteriene jeg bygger dette utvalget på. I utgangspunktet har jeg søkt å identifisere de avgjørelsene hvor eiendomsproblematikken har vært et hovedspørsmål.39 Det vil si avgjørelser hvor eiendomsspørsmålet var omtvistet eller tvilsomt. I mange tilfeller er det lett å fastslå at det foreligger et relevant eiendomsgode. Utover å tjene som noen opplagte eksempler er ikke disse så interessante for denne analysen. I hoveddelen av boken er nyere avgjørelser prioritert foran eldre avgjørelser. Som fremstillingen videre vil vise, er dette naturlig fordi eiendomsbegrepet slik det fremstår i dag, er av en noe annen karakter enn det var i tidlig praksis. I EMDs søkebase («HUDOC») foretas det også en viss rangering av avgjørelsene.40 Hver enkelt avgjørelse blir klassifisert på en skala fra 1-3, hvor 1 er viktigst og 3 er lavest. Dette viktighetsnivået («importance level») skal søke å reflektere avgjørelsens presumptive prinsipielle betydning og aktualitet.41 Det kan for eksempel nevnes at alle avgjørelser truffet i storkammer, blir klassifisert på nivå 1. Denne klassifiseringen kan imidlertid ikke garantere den reelle viktigheten av avgjørelsen, i alle fall ikke med tanke på den enkelte problemstillingen, slik som eiendomsspørsmålet. Jeg har derfor gjort en selvstendig vurdering av dette, selv om klassifiseringen var et greit hjelpemiddel i utvelgelsesprosessen. Når det gjelder avgjørelser av noe mindre prinsipiell betydning, er de som har størst gjenkjennelseseffekt for norske forhold prioritert. Det har nok resultert i at avgjørelser mot de nordiske og 39 Se nærmere om bestemmelsens seks hovedspørsmål i kapittel 3. 40 Se EMDs internettsider (echr.coe.int/echr/) http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/ search.asp?skin=hudoc-en 41 Ibid.
26
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 27
vesteuropeiske land er overrepresentert i fremstillingen sammenlignet med hvor mange saker de totalt sett har i Strasbourg. Det presiseres videre at EMK opererer med to offisielle og likestilte konvensjonsspråk, engelsk og fransk. I tillegg er konvensjonstekstene oversatt til språkene i alle medlemslandene. Det er imidlertid bare den engelske og franske versjonen som tillegges betydning ved tolkningen av konvensjonen.42 Alle sentrale avgjørelser, herunder samtlige storkammeravgjørelser, publiseres på begge de offisielle språkene. Enkelte mindre prinsipielle avgjørelser publiseres bare på enten engelsk eller fransk, men fordi engelsk er det vanligste prosedyrespråket er det en overvekt av engelske versjoner. I denne boken tar jeg utgangspunkt i den engelske konvensjonsteksten og de engelske versjonene av avgjørelsene. Franske tekster blir bare i beskjeden grad trukket inn, og primært der de har en selvstendig verdi for den aktuelle drøftelsen.43 Hvor skandinaviske oversettelser er nevnt, er det bare ment som en illustrasjon.
1.4.3 Noen bemerkninger om betydningen av EMD-avgjørelser 1.4.3.1 Generelt Konvensjonspraksis er en sentral rettskilde for tolkningen av EMK P1-1. Det skal her ses nærmere på to problemstillinger som er av interesse for denne boken. Den første problemstillingen er hvilken rettskildemessig betydning det har at visse avvisningsavgjørelser er avsagt av syv eller flere dommere. Årsaken til at det skal ses nærmere på dette, er at Norges Høyesterett har uttalt seg på en måte som ikke fullt ut samsvarer med EMDs syn. Den andre problemstillingen er hvilken rettskildemessig betydning det har at en dom er avsagt i den mening at den skal ha bindende virkning for andre enn partene i saken. I nyere konvensjonspraksis har EMD begynt å avsi såkalte pilotdommer, og det er noe uklart hvilken rettskildemessig betydning disse kan tillegges. 42 Se f.eks. Jon Fridrik Kjølbro, Den Europæiske Menneskerettighedskonvention, 2. utgave, København 2007 s. 21. 43 Det er her hensyntatt at det ved forskjell på konvensjonstekstene, skal den teksten som oppfyller konvensjonens formål på best mulig måte gå foran, jf. Wien-konvensjon artikkel 33.
27
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 28
1.4.3.2 Avvisningsavgjørelser avsagt av syv eller flere dommere Konvensjonspraksis består både av dommer og av avvisningsavgjørelser.44 Med avvisningsavgjørelser menes avgjørelser om at saken ikke blir tatt opp til realitetsbehandling. Det er ikke tvilsomt at EMD legger vekt på både dommer og avvisningsavgjørelser ved vurderingen av hvordan P1-1 er å forstå.45 Avvisningsavgjørelser kan imidlertid være av svært forskjellig karakter.46 I EMK artikkel 34 og 35 oppstilles det flere vilkår for at en sak skal kunne realitetsbehandles. For å kunne ta stilling til hvilken rettskildemessig betydning en avvisningsavgjørelse har, må det først ses på årsaken til at saken er blitt avvist. Hvis avvisningen skyldes rent prosessuelle forhold som anonymitet, manglende uttømming av nasjonale rettsmidler eller for sen fremsettelse av klage, vil avgjørelsen være uten interesse for forståelsen av P1-1. Avgjørelser om avvisning på grunn av manglende partskompetanse (ratione personae), områdekompetanse (ratione loci) eller virkeområde i tid (ratione temporis), havner ofte i samme kategori. I en del tilfeller er imidlertid disse spørsmålene så nært knyttet til problemstillingen om det foreligger beskyttet eiendom, at de kan få betydning for fremstillingen.47 Saker som avvises ratione materiae, på grunn av at klagen ikke gjelder en rettighet som omfattes av konvensjonen, kan også i enkelte tilfeller si noe om forståelsen av eiendomsbegrepet.48 Det er likevel først og fremst de sakene som avvises som følge av at de er åpenbart ugrunnet («manifestly illfounded»), som har betydning for forståelsen av P1-1, se artikkel 35 nr. 3. Dette skyldes at slike avgjørelser har vært gjenstand for en realitetsvurdering. Det følger av EMK artikkel 35 nr. 4 at EMD kan avvise saken på ethvert 44 Se mer utførlig, Arnfinn Bårdsen, Krenkelser og klager, Oslo 1999. 45 Se f.eks. Kopecky v. Slovakia, Application no. 44912/98, GC-Judgment of 28 September 2004, avsnitt 35 og Budayeva and Others v. Russia, Applications nos. 15339/02, 21166/02, 20058/02, 11673/02 and 15343/02, Judgment of 20 March 2008, avsnitt 172. 46 Se nærmere om dette i Jon Petter Rui Johansen, Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, Oslo 2009 s. 45-52. 47 Se kapittel 6, særlig punktene 6.4 til 6.7. 48 Se f.eks. Quintana Zapata v. Spain, Application no. 34615/97, Decision of 4 March 1998 (konvensjonen gir ikke rett til pensjon) og X. v. Denmark, Application no. 6907/75, Plenary Decision of 10 December 1975 (konvensjonen gir ikke rett på spesifikke økonomiske og sosiale rettigheter, heller ikke rett til arbeid).
28
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 29
stadium av prosessen. Hvor grundig en avgjørelse om avvisning er, varierer med hvor langt saksbehandlingen er kommet. En komité på tre dommere kan enstemmig treffe avgjørelse om at en sak skal avvises i saker hvor en konvensjonsstat er bedt om å inngi tilsvar til klagen, jf. artikkel 28 jf. artikkel 27. Dette er som regel korte, standardiserte avgjørelser som sier lite eller ingenting om realiteten i saken. De kan derfor etter min mening ikke tillegges noen vekt, og jeg har heller ikke sett at EMD noen gang har vist til slike avgjørelser i sine dommer. Hvis saken ikke blir avvist av en slik komité, skal spørsmålet om realitetsprøvelse vurderes av et kammer bestående av 7 dommere, jf. artikkel 29 jf. artikkel 27. Blir saken fremmet, er det de samme dommerne som tar stilling til realiteten i saken. I nyere konvensjonspraksis behandles avgjørelsen om avvisning ofte samtidig som dommerne eventuelt tar stilling til sakens realitet. Slike avvisningsavgjørelser er ofte vel begrunnet, og de publiseres som regel i domstolens egen søkebase for rettskilder (HUDOC). Det vises også i ganske stor utstrekning til disse i både dommer og andre avvisningsavgjørelser fra EMD.49 Siden EMD tillegger slike avgjørelser rettskildeverdi, er de relevante for denne boken. En tredje kategori avvisningsavgjørelser er de som blir avsagt i storkammer. I utgangspunktet kan ikke en avvisningsavgjørelse bringes inn for storkammerbehandling, jf. artikkel 43. Men dersom en tidligere avsagt dom slipper inn for slik behandling, vil storkammeret istedenfor å avsi ny dom kunne velge å avvise saken fullstendig, jf. artikkel 35 nr. 4 i.f. Slike avvisningsavgjørelser fremstår som regel som særlig grundige. De er avsagt av 17 dommere, inkludert domstolens president, visepresident og presidentene for kammerne. Avvisningsavgjørelser avsagt i storkammer er derfor av stor betydning. Et spørsmål som har vært reist, er hvor stor rettskildemessig vekt avvisningsavgjørelser har i forhold til dommer. I Rt. 2006 s. 1409, en plenumssak om tilleggsskatt, ble det uttalt at det ikke er noen grunn «til å tillegge avgjørelser om avvisning mindre vekt enn dommer når de er avsagt av sju dommere.»50 Dette mener jeg er for sterkt uttrykt. På et prinsipielt grunnlag må dommer vanligvis veie tyngre enn avvisningsavgjørelser. 49 For avvisningsavgjørelser, se f.eks. Stec and Others v. The United Kingdom, Application nos. 65731/01; 65900/01, GC-Decision of 6 July 2005, avsnitt 35. For dommer, se de nevnte sakene Kopecky og Budayeva mfl. (note 44). 50 Avsnitt 53.
29
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 30
EMD uttaler seg sjelden spesifikt om slike tolkningsspørsmål. Et unntak er Jussila mot Finland, storkammerdom av 23. november 2006.51 Ett av spørsmålene i saken var om ti prosent tilleggsskatt var å anse som en «criminal charge» etter EMK artikkel 6. Det var tidligere avsagt flere dommer som tilsa at en ikke kunne utelukke at rettssikkerhetsgarantiene i artikkel 6 kom til anvendelse på en slik sanksjon. I Morel mot Frankrike, avvisningsavgjørelse av 3. juni 2003, kom imidlertid de syv dommerne til at ti prosent tilleggsskatt ikke var tilstrekkelig alvorlig til å utgjøre en «criminal charge».52 Storkammeret i Jussila-saken la imidlertid mer vekt på resonnementene i de tidligere dommene, selv om disse ikke eksplisitt hadde tatt stilling til ti prosent tilleggsskatt, og kom til det motsatte resultatet av dommerne i Morel-saken. I domspremissene ble det uttalt at: «The Grand Chamber agrees with the approach adopted in the Janosevic case, which gives a detailed analysis of the issues in a judgment on the merits after the benefit of hearing argument from the parties (cf. Morel which was a decision on inadmissibility). No established or authoritative basis has therefore emerged in the case-law for holding that the minor nature of the penalty, in taxation proceedings or otherwise, may be decisive in removing an offence, otherwise criminal by nature, from the scope of Article 6 (min kursivering).»53
Det viktigste argumentet for å tillegge dommer større vekt enn avvisningsavgjørelser er at realitetsvurderingen i en dom vanligvis vil være grundigere enn i avvisningsavgjørelser. Dommen i Jussila-saken kan imidlertid etter min mening ikke tas til inntekt for at avvisningsavgjørelser generelt har liten rettskildemessig betydning. Uttalelsen om at det ikke fantes noe etablert eller autoritativt grunnlag i konvensjonspraksis mot domstolens konklusjon, må ses i lys av at det i Morel-saken var anvendt vurderingskriterier for «criminal charge»-begrepet som ikke var konsistent med andre EMD-dommer. Jeg forstår derfor denne uttalelsen som en vurdering av det samlede rettskildebildet vedrørende hvilke vurderingskriterier som var riktig å anvende, og ikke alene som en referanse til betydningen av Morel-saken. Det må derfor legges til grunn at avvisningsavgjørelser avsagt i kammer eller storkammer kan ha betydelig vekt. Dersom det er motstrid mellom en dom og en avvisningsavgjørelse, under ellers like vilkår, vil imidlertid dommen gå foran. 51 Jussila v. Finland, Application no. 73053/01, GC-Judgment of 23 November 2006. 52 Morel v. France, Application no. 54559/00, Decision of 3 June 2003. 53 Avsnitt 35.
30
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 31
For dommer skilles det normalt mellom avgjørelser avsagt i kammer, og avgjørelser avsagt i storkammer. At sistnevnte, som er av en mer prinsipiell art, må tillegges større vekt, er ikke omstridt. Det samme må gjelde for forholdet mellom avvisningsavgjørelser avsagt i kammer og storkammer. 1.4.3.3 Pilotdommer I nyere konvensjonspraksis har EMD begynt med såkalte «pilotdommer». Dommer avsagt etter pilotdomprosedyren («PJP»), er dommer som ikke bare fokuserer på forholdene i den konkrete saken.54 Slike dommer søker også å identifisere eventuelle systemsvakheter som kan være årsaken til at en større gruppe av individer er krenket. Det finnes lite rettslitteratur om PJP, og det skal derfor her ses nærmere på hva pilotdommer er, og hvilken rettskildemessig betydning det har at en avgjørelse er avsagt på en slik måte.55 I utgangspunktet finnes det ikke noe klart kompetansegrunnlag for at EMD skal kunne avsi dommer med bindende virkning for andre enn partene i saken. Bakgrunnen for PJP var problemet med den stadig økende saksmengden for EMD. I forbindelse med utarbeidelsen av protokoll 14, som tar for seg dette problemet, tok domstolen selv initiativ til å foreslå regler som gjorde det mulig å avsi dommer etter et pilotdomkonsept.56 Styringskomiteen for menneskerettigheter mente imidlertid at det forelå grunnlag for å avsi slike dommer allerede i det eksisterende konvensjonsmaterialet.57 Dette synet fikk støtte av Ministerkomiteen som oppfordret EMD til å identifisere underliggende systematiske problemer og årsaken til disse, særlig i tilfeller hvor det er sannsynlig at dette kan medføre en rekke nye klager for domstolen.58 Domstolen avsa kort tid etter dette sin første pilotdom, Broniowski mot Polen, storkammerdom av 22. juni 2004.59 Kompetansen for å avsi en dom 54 PJP står for «Pilot Judge Prosedure». 55 Se også Dragoljub Popovic, Protecting Property in European Human Rights Law, Utrecht 2009 kapittel 5, Mari Nordmo, «Hodet over vannet? EMDs nye prosedyre med pilotdommer», Lov og Rett, 2009 s. 549-560. 56 Først beskrevet i et dokument utformet i 2003 til Styringskomiteen for menneskerettigheter i forbindelse med utarbeidelsen av protokoll 14. 57 Styringskomiteen for menneskerettigheter, Interim Activity Report of 26 November 2003. Det ble blant annet vist til at protokoll 11 kunne gi et slikt grunnlag. 58 Ministerkomiteens resolusjon, DH Res. (2004) 3 on judgments revealing an underlying systemic problem. 59 Broniowski v. Polen, Application no. 31443/96, GC-Judgment of 22 June 2004.
31
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 32
etter pilotdomprosedyren ble utledet fra artikkel 46. Bestemmelsen gir i hovedsak uttrykk for at statene må forholde seg til de dommene de er part i, og at Ministerkomiteen skal kontrollere etterlevelsen av disse. At denne også hjemler en adgang til å avsi dommer som får virkning for andre enn de som er parter i saken, finner jeg i beste fall tvilsomt. Selv om Styringskomiteen og Ministerrådet ga sin støtte til at det var et grunnlag for å avsi slike dommer i det eksisterende konvensjonsmaterialet, virker det ikke særlig overbevisende, når EMD i utgangspunktet ba om regelendringer for å få slik kompetanse. På den annen side må domstolens kompetanse også søkes klarlagt gjennom dens egen praksis. Når det nå er avsagt flere pilotdommer, hvor EMD legger til grunn samme tolkning av artikkel 46, kan det ikke lenger sies å være tvilsomt at EMD har en slik kompetanse.60 Dette reiser spørsmål om pilotdommer har en annen rettskildemessig vekt enn ordinære dommer. Siden pilotdommer skal søke å identifisere underliggende systematiske problemer, må problemstillingen nødvendigvis ses i et noe mer generelt perspektiv. En konsekvens av dette kan bli at pilotdommer mister noen av de nyansene en ordinær sak tar høyde for. Det tilsier at det bør utvises forsiktighet med å tillegge dem for vidtrekkende rettskildemessig betydning. Hva som kan legges i et utsagn av generell karakter, er imidlertid mer et spørsmål om tolkning enn om vekt. Videre følger det av EMDs prosedyre for pilotdommer at disse bare skal avsies i storkammer.61 Den grundige behandlingen i storkammeret tilsier at de bør tillegges stor vekt. I samme retning trekker det at uttalelser i pilotdommer har karakter av å være svært prinsipielle. Samlet sett fremstår derfor ikke kvaliteten på pilotdommer som dårligere enn ordinære dommer. Det må etter dette konkluderes med at det ikke er noen grunn til å tillegge pilotdommer mindre vekt enn ordinære dommer.
60 Se f.eks. Olaru and Others v. Moldova, Application nos. 476/07; 22539/05; 17911/08; 13136/07, Judgment of 28 July 2009, avsnitt 50-51. 61 Enkelte kammerdommer har et visst pilotaktig preg. Med pilotaktig preg menes at de også søker å identifisere underliggende systematiske problemer. Kammerdommer med pilotaktig preg har imidlertid ikke bindende effekt for andre enn partene i saken, og er derfor ikke ekte pilotdommer.
32
Eiendomsbegrepet_Layout 1 16.11.10 11.49 Side 33
1.5 Avgrensninger og den videre fremstilling Selv om bokens hovedformål er å gi en analyse av hva som skal til for at et gode eller en interesse skal anses som eiendom i konvensjonens forstand, kan redegjørelsen fremstå som mangelfull dersom den ikke også tar opp spørsmål som styrken og omfanget av eiendomsvernet, den rettspolitiske begrunnelsen for eiendomsbeskyttelsen, og ulike modeller for eiendom. Det er imidlertid ikke mulig å gå i dybden på alle disse problemstillingene. Disse temaene, som kunne vært gjenstand for egne bøker, vil det derfor bare gis en generell oversikt over. Det finnes videre en del andre rettigheter i EMK som er beslektet med, eller i alle fall ofte påberopes og problematiseres sammen med P1-1. Dette gjelder blant annet diskrimineringsforbudet i artikkel 14, retten til en rettferdig rettergang etter artikkel 6, retten til respekt for privat- og familieliv etter artikkel 8 og retten til bevegelsesfrihet etter tilleggsprotokoll 4 artikkel 2. Det vil bli redegjort for disse bestemmelsene i det omfang det er av interesse for å belyse problemstillingene i boken, men gjennomgangen begrenses til dette. I andre menneskerettslige konvensjoner, for eksempel FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), finnes det en rekke bestemmelser som søker å sikre borgerne økonomiske goder. Disse bestemmelsene kan bidra til at eiendom fordeles mer likt og rettferdig. Hvordan eiendom kan og bør fordeles, er imidlertid ikke et tema for denne boken. I det følgende skal det først ses nærmere på den rettspolitiske begrunnelsen for eiendomsvernet i EMK. Deretter skal det gis en oversikt over hvordan eiendom er beskyttet i P1-1. Foruten å plassere temaet i en større rettslig sammenheng er formålet med dette å vise at disse forholdene er samvirkende med hvordan EMD har tolket og forstått selve eiendomsbegrepet. I hoveddelen av analysen skal det innledningsvis sies noe om hva det innebærer å ha eiendomsrett. Deretter skal eiendomsbegrepets overordnede systematikk, og utviklingen av denne, presenteres nærmere. I de påfølgende kapitlene kommer dybdeanalysen av eiendomsbegrepets ulike elementer. Til slutt presenteres bokens overordnede konklusjon.
33